Langvarig økonomisk krise kan gi ettervirkninger
10 NYHETER Onsdag 15. juli 2015 KLASSEKAMPEN ØKONOMIEN I KRISE Langvarig økonomisk krise kan gi ettervirkning Krisa kan gi dårlig ULIKHET: Økonomiske kriser som den i Hellas, og den som kan være under oppseiling i Norge, kan slå hardt ut helsemessig. Professor Espen Dahl mener krisedebatten må handle mer om helse og velferd. KRISE FAKTA Krise og helse: n I Tidsskrift for velferdsfors- kning har artikkelen «Er økonomisk krise ensbetydende med helsekrise – hva forteller forskningen?» nylig blitt publisert. n Artikkelen er en forskningsgjennomgang av i alt 46 ulike studier som ser på effektene på folkehelsa av økonomisk krise, og er forfattet av Espen Dahl, Anne Grete Tøge, Kristian Heggebø, Jon Ivar Elstad, John Erik Berg og Knut Halvorsen. n Artikkelen er del av et forskningsprosjekt knyttet til Høgskolen i Oslo og Akershus, som ser på sammenhengen mellom sosial ulikhet og helse. n 30 av 46 studier viser en sammenheng mellom krise og dårligere helse. leger har skrevet, baserer seg på en gjennomgang av i alt 46 forskjellige studier av hel– Sosiale og helsemessige sekonsekvensene av den økokonsekvenser fortjener en nomiske krisa som har ridd rettmessig plass i diskusjonen Europa siden 2008. Blant stuom hvordan kriser påvirker diene er det mange som har folks liv, sier Espen Dahl, pro- sett på følgene i hardt ramfessor ved Høgskolen i Oslo mede land som Spania og og Akershus (HiOA) til Klas- Hellas. 30 av studiene underbygger sekampen. Sammen med en rekke an- hypotesen om at krisa gir dårdre forskere står han bak en ligere helse og mer usunn atfersk artikkel i Tidsskrift for ferd. Selv om den økonomiske Velferdsforskning, der de går gjennom internasjonal fors- nedgangen har til dels alvorlige negative følger kning på hvordan den for folks velvære, har økonomiske krisa påden også enkelte povirker helsetilstanden sitive helsemessige til folk. følger: To viktige trender n Folk røyker mindre peker seg ut: og drikker mindre aln Krisene skaper kohol. utrygghet og psykisn Folk er mer i fysisk ke belastninger, som aktivitet. fører til flere selv- Espen Dahl n Siden det blir minmord og flere psykiske lidelser, som angst og de- dre bilkjøring, går tallet på trafikkulykker ned. presjon. n Utslagene rammer ikke alle n Færre i jobb og lavere arlikt – tvert om rammes de fat- beidstempo betyr færre artigste mye hardere enn andre beidsulykker. Disse faktorene kan fori samfunnet. Dermed øker krisene klasseskillene i folks klare et paradoks: Det er ikke gitt at krisa fører til at helse. – De lavere sosiale lagene forventet levealder går ned. – Selv under den store defår dårligere helse enn de bedrestilte. De ugunstige helse- presjonen på 1930-tallet økte messige konsekvensene er ikke dødeligheten, sier Dahl. større for lavere sosiale lag, dermed øker ulikheten. Politikken avgjør Dessverre, og det er litt på- Han betoner at krisa påvirker fallende, har man i veldig li- den totale helsetilstanden i to ten grad forsket på hvordan ulike retninger, og at begge kriser påvirker sosial ulikhet blir bekreftet i forskningsmaterialet de har gått gjennom. i helse, sier Dahl. – Begge effektene er virkNoe blir bedre somme. Og da blir spørsmålet Artikkelen Dahl og hans kol- hvilken effekt som er sterAv Pål Hellesnes PÅ HELSA LØS: Økonomisk krise fører til mer depresjon og andre psykiske lidelser. Her venter bekymrede grekere kest. Det vi er opptatt av, er i hvilken grad velferdsstaten er en buffer mot de helsemessige konsekvensene når krisa rammer. – Ja, er den det? – Det finner vi i økende grad støtte for. Det er mye som tyder på at sjenerøse velferdsstater, og det å gå inn for å ta vare på dem som rammes, sørger for at uheldige helseeffekter ikke blir så alvorlige. Det er et viktig budskap å formidle. Man kan vurdere krisa ut fra hvordan nasjonalstatene klarer å beskytte svake grupper når de rammes av krisa. I forskningsgjennomgangen viser Dahl og hans kolle- ger til at enkelte studier konkluderer med at det ikke er krisa, så mye som hva slags politisk respons man har på krisa, som er det avgjørende. En studie konkluderer med at «den virkelige faren for folkehelsa er ikke den økonomiske nedturen i seg selv, men kuttpolitikken». Bekymret for Hellas – Etter langvarige forhandlinger har den greske regjeringen nå blitt enige om en ny avtale med de europeiske kreditorene, avtalen innebærer enda en runde omfattende kuttiltak. Er det grunn til bekymring for grekernes folkehelse? – Ja, det vil jeg si. Når BNP har falt med 25 prosent og de strammer inn ytterligere etter fem år med sparepolitikk, er det absolutt grunn til bekymring, Det kan det ikke være noen tvil om. Ikke norsk problem ennå Selv om det ikke er noen omfattende krise i den norske økonomien, har arbeidsløsheten vokst kraftig de siste månedene, og en økonomisk nedtur i petroleumssektoren er i ferd med å skylle inn over andre deler av samfunnet. Dahl er foreløpig ikke veldig bekymret for de helsemessige konsekvensene av den vanskelige økonomiske situasjonen i Norge. NYHETER KLASSEKAMPEN nger for folks velferd: gere helse Onsdag 15. juli 2015 11 Les Klassekampen i sommer! FOTO: TORBJØRN MORSET STØRSETH Få avisa levert til ditt feriested. utenfor en stengt bank. – Foreløpig er det ikke observerbare effekter på folkehelsa. Men det er klart at om det omfatter mange flere, og varer lenge, så folk går lenge ledige, da kan det være grunn til å tro at det vil slå ut, spesielt i dårligere mental helse, angst og depresjon, sier han. Virker på lang sikt I Norge er det oljesektoren som har blitt rammet hardest. – De som til nå har blitt rammet er høystatusgrupper med mye ressurser og evner til å takle problemer. Det kan være de får seg nye jobber. Det tilsier at effektene ikke vil melde seg så raskt. Men på FOTO: YANNIS BEHRAKIS, REUTERS/NTB SCANPIX sikt kan man tenke seg at det vil slå ut, sier han. Både internasjonal og norsk forskning har dokumentert at det er nær sammenheng mellom klasseskiller og helsetilstand. Enkelt sagt er det en tydelig trapp: Desto høyere opp du er i det samfunnsmessige hierarkiet, desto bedre helse har du sannsynligvis. Dahl har ledet et prosjekt ved HiOA som har sett nettopp på sammenhengen mellom sosial ulikhet og helse. En viktig oppsummering av funnene så langt er at ulikhet har stor innvirkning på helse over lengre tid. – Gir en reduksjon i sosial ulikhet bedre folkehelse? – Ja. Det er all grunn til å tro det. Men det er en totaleffekt av ulik fordeling av veldig mange sosiale determinanter. Mye skriver seg fra ulikhet i oppvekstvilkår. Derfor er det viktig å starte tidlig, med tiltak som barnehager, eller tiltak mot droupout fra skolen. – Om virkningene av ulikhet og fattigdom særlig slår ut gjennom barns oppvekst, betyr det at vi vil kunne se virkninger av denne krisa i mange år? – Når det gjelder helse, er det en viss fare for det. Men det er mulig å motvirke ugunstige utslag politisk. [email protected] Andre muligheter: • Bytt til e-avis i ferieperioden • Gi bort avisa til et sykehus eller en skole • Gi bort avisa til en du kjenner • Vi samler opp avisene for deg www.klassekampen.no/kundeservice
© Copyright 2024