1. No category

Bjørg Langset
Kjetil Sørlie
Flytting gjennom aldersfasen 15-40 år i Nordland.
Motiver. Yngrebølge.
NOTAT 2015:107
Tittel:
Flytting gjennom fasen 15-40 år i Nordland. Motiver.
Yngrebølge
Forfatter:
Bjørg Langset og Kjetil Sørlie
NIBR-notat:
2015:107
ISSN:
ISBN:
Prosjektnummer:
Prosjektnavn:
0801-1702
978-82-8309-083-3 (elektronisk)
O - 2015
Flytting i Nordland
Oppdragsgiver:
Nordland fylkeskommune
Prosjektleder:
Kjetil Sørlie
Referat:
Gjennom
fasen
15-40
år
flytter
flertallet
fra
distriktskommunene i Nordland ut. Bodø beholder 60 prosent
av sin ungdomsbefolkning, de andre regionsentrene beholder
halvparten av sine. Det er høy gjennomtrekksflytting i
Nordland, kun et mindretall av tilflytterne blir boende innen
de er 40 år. Arbeid er et viktig tilflyttingsmotiv i Nordland,
mens det er færre boligbegrunnelser enn på landsplan. Norge
får en yngrebølge på 25 prosent i alder 27-37 år kommende
tiår. For Nordland er yngrebølgen mindre, med uendrete
flyttetap i denne fasen er vekstutsikten 14 prosent. Bodø får
samme yngrebølge som landet hvis flyttetilveksten i liten grad
endres.
Sammendrag:
Norsk
Dato:
November
Antall sider:
22
Utgiver:
Norsk institutt for by- og regionforskning
Gaustadalléen 21
0349 OSLO
Vår hjemmeside:
Telefon: 22 95 88 00
Telefaks: 22 60 77 74
E-post: [email protected]
http://www.nibr.no
Org. nr. NO 970205284 MVA
© NIBR 2015
1
Forord
Dette notatet er utarbeidet for Nordland fylkeskommune. Innholdet ble første gang
presentert i et innlegg for fylkeskommunen i Bodø 16. juni 2015. Notatet utdyper
resultatene og gir noen flere kommentarer, samtidig som det presiserer og forklarer
begrepene knyttet til hvordan analysene av flytting over livsløpet kan legges opp.
Kapitlene behandler flytting, flyttemotiver og demografiske bølger. Bakerst har vi lagt
et kort oppsummeringskapittel.
Det har tidligere vært publisert tall for årskullene født på 1950- og 1960-tallet. I dette
notatet er det presentert resultater for flytting gjennom aldersfasen 15-40 år for
årskullene født 1970-74 for Nordland. Dette er de siste kullene som hadde nådd 40årstrinnet før 2015. Oppdateringene er gjort som en del av et større prosjekt ved
Norsk institutt for by og regionforskning. I dette prosjektet utgjør analyse av
bostedsvalg og flytting kun en av flere deler.
Det som her er presentert av bo- og flyttemotiver for Nordland, er hentet fra den
landsdekkende «Bo- og flyttemotivundersøkelsen 2008». Denne er presentert i
rapporten «Hvorfor flytte? Hvorfor bli boende? (NIBR-rapport 2012:22).
Presentasjonen av den kommende yngrebølgen og den kommende eldrebølgen hører
ikke direkte med til analysene av flytting, men er tatt med for aktualitetens skyld.
NIBR, november 2015
Guri Mette Vestby
Forskningssjef
NIBR-notat 2015:107
2
Innhold
Forord ....................................................................................................................................... 1
Tabelloversikt .......................................................................................................................... 3
1
Flytting gjennom livsløpet ............................................................................................. 4
1.1
Innledning........................................................................................................... 4
1.2
Flytting gjennom livsfasen 15-40 år. Nordland............................................. 4
2
Noen resultater fra Bo- og flyttemotivundersøkelsen 2008 ................................... 11
2.1
Om undersøkelsen .......................................................................................... 11
2.2
Hovedresultater generelt ................................................................................ 11
2.3
Resultatene for Nordland fylke ..................................................................... 12
3
Demografiske bølger .................................................................................................... 14
3.1
Yngrebølgen på landsbasis ............................................................................. 14
3.2
Yngrebølgen i Nordland................................................................................. 15
3.3
Eldrebølgen i Nordland.................................................................................. 16
4
Flyttebalanser i etableringsfasene sett i sammenheng med
demografiske bølger ..................................................................................................... 18
4.1
Sammenheng mellom flyttebalanser og bølger ........................................... 18
4.2
Forrige tiårsperiode sto landet foran en bølgedal ....................................... 18
4.3
Flyttebalansene i Nordland gjennom de utvalgte aldersfasene i to
perioder ............................................................................................................. 19
4.4
Noen regneeksempler til illustrasjon ............................................................ 19
4.5
Avslutningskommentar................................................................................... 20
5
Avslutning og oppsummering ..................................................................................... 21
NIBR-notat 2015:107
3
Tabelloversikt
Tabell 1.1 Flytting gjennom aldersfasen 15-40 år. Tre kommunekategorier i Nordland.
Årskull 1970-74. Pr. 100 15-åringer. .................................................................. 5
Tabell 1.2 Flytting gjennom aldersfasen 15-40 år. By- og regionsentrene i Nordland.
Årskull født 1970-74. Pr. 100 15-åringer. Menn ................................................. 6
Tabell 1.3 Flytting gjennom aldersfasen 15-40 år. By- og regionsentrene i Nordland.
Årskull født 1970-74. Pr. 100 15-åringer. Kvinner .............................................. 6
Tabell 1.4 Flytting gjennom aldersfasen 15-40 år. Alle kommuner i Nordland.
Årskull født 1970-74. Pr. 100 15-åringer. Begge kjønn. ....................................... 8
Tabell 1.5 Til- og videreflyttere etter om de er innenlandske eller innvandrere. By- og
regionsentrene i Nordland. Årskull født 1970-74. Pr. 100 15-åringer. Menn ........ 9
Tabell 1.6 Til- og videreflyttere etter om de er innenlandske eller innvandrere. By- og
regionsentrene i Nordland. Årskull født 1970-74. Pr. 100 15-åringer. Kvinner ..... 9
Tabell 1.7 Viktigste avsenderkommuner til bykommunene. Kohort 1970-74. Antall menn. .. 10
Tabell 1.8 Viktigste avsenderkommuner til bykommunene. Kohort 1970-74. Antall
kvinner. ............................................................................................................... 10
Tabell 2.1 Tilflyttingsmotiver til kommuner etter sentralitet .................................................... 12
Tabell 2.2 Bomotiver i kommunene etter sentralitet ................................................................ 12
Tabell 2.3 Flyttemotiver for tilflytting til kommuner i Nordland. Prosent. .............................. 12
Tabell 2.4 Bomotiver i kommunene i Nordland. Prosent. ....................................................... 13
Tabell 3.1 Yngrebølgen i Nordland. Tre kommunekategorier. Antall personer 18-27 år. ....... 15
Tabell 3.2 Eldrebølgen i Nordland. Tre kommunekategorier. Antall personer 61-71 år. ....... 17
Tabell 4.1 Flyttebalanse for kommunegrupper i Nordland ..................................................... 19
NIBR-notat 2015:107
4
1
Flytting gjennom livsløpet
1.1
Innledning
Flytting kan sies å være et livsfasefenomen, ettersom flyttebeslutningene oftest følger
av ulike gjøremål gjennom livet. Mange må flytte for å ta utdanning, etablere seg i
jobb, etablere familie, småbarnsfase etc.
De fleste flyttinger skjer i fasene fra man er 15 til man er 40 år. Av de som flytter er
det noen som flytter bare en gang, mens andre flytter en hel rekke ganger. Det betyr
at mange innflyttere til en kommune bare blir en kort tid og så flytter videre. Kvinner
begynner tidligere å flytte enn menn, men gjør seg også fortere ferdig med
flyttingene. Dette er en forskjell som over tid har begynt å utligne seg. De siste års
utvikling har også vært at både kvinner og menn har brukt mer tid på å etablere seg
på arbeids- og boligmarkedet. Flere tar utdanning, og stadig flere kvinner prioriterer
oppstart av yrkeskarriere før de får barn. Forskyvninger i fødselsmønsteret etter mors
alder reflekterer dette. Det har medført at hoveddelen av flytteprosessene i løpet av
de siste 20 årene strekker seg omtrent fem år lenger ut i livsløpet (fra cirka 35 til cirka
40 år). I tillegg har mye av den flyttingen som tidligere fant sted i tenårene nå blitt
flyttet opp i 20-årene. Dette skyldes at stadig flere har tatt videregående skole i
oppvekstkommunen.
Når vi tar utgangspunkt i alle som var 15 år i en kommune, vil vi på senere stadier i
livet kunne gruppere dem etter om de har vært
•
Bofaste; aldri meldt flytting ut av kommunen de bodde i som 15 åring
•
Tilbakeflytter; meldt flytting ut av, og tilbake til, oppvekstkommunen
•
Fraflytter; flyttet ut av kommunen og ikke kommet tilbake
Vi ser bort fra de få som dør i alder mellom 15-40 år, og grupperer alle i
ungdomskullet i en kommune i en disse gruppene ved 40 årsalder. Ved 40-årsalder
har vi i tillegg opplysninger om hvem som har flyttet til kommunen. Samt vi kan se
på hvem som har vært innom kommunene i løpet av perioden, og flyttet ut igjen. De
som flytter inn utenfra, vil altså på senere tidspunkter enten fortsatt være boende
(kalt tilflyttere), eller ha flyttet videre (videreflyttere).
1.2
Flytting gjennom livsfasen 15-40 år. Nordland
Under har vi satt fire tabeller som viser flytting gjennom aldersfasen fra 15-40 år for
fem årskull, født 1970-74, etter ulike kommunegrupper i Nordland. Disse ble i
registeranalysen fulgt gjennom aldersfasen 15-40 år. Tabell 1.1 viser oversikt over
NIBR-notat 2015:107
5
bofaste, tilbakeflyttere, fraflyttere, tilflyttere og videreflyttere i en tredeling, for hhv
Bodø, 9 andre bykommuner, og øvrige kommuner. De 9 bykommunene utenom
Bodø er Narvik, Brønnøy, Alstahaug, Vefsn, Rana, Fauske, Vestvågøy, Vågan og
Sortland. I tillegg vises flyttebalansen for de ulike kommunekategoriene. Tilsvarende
vises i Tabell 1.2 og Tabell 1.3 oversikt etter kjønn for de ti by- og senterkommunene
i Nordland, mens Tabell 1.4 viser oversikt over alle kommunene i Nordland. I den
sistnevnte tabellen er det ikke splittet etter kjønn på grunn av at de minste
kommunene er for små til at dette er hensiktsmessig
Tabell 1.1 Flytting gjennom aldersfasen 15-40 år. Tre kommunekategorier i Nordland. Årskull
1970-74. Pr. 100 15-åringer.
Vokste opp i kommunene
Alle
Ny-innflyttere
Bofaste
Menn
Bodø
100
Senter 9
100
Øvrige 34 100
Tilbakeflyttere
Fraflyttere
Tilflyttere
Videreflyttere
Flyttebalanse
42
35
26
17
17
14
41
48
60
63
33
25
92
59
46
22
- 15
-35
Kvinner
Bodø
100
Senter 9
100
Øvrige 34 100
39
31
19
20
19
15
41
50
66
68
40
33
91
56
60
27
-10
-33
Totalt
Bodø
100
Senter 9
100
Øvrige 34 100
41
33
23
18
18
15
41
49
62
65
36
29
92
58
53
24
-13
-33
Summen av bofaste, tilbakeflyttere og fraflyttere for de som vokste opp i
kommunene summerer seg til 100. Differansen mellom tilflytterne som har blitt
boende og de fraflyttende, gir flyttebalansen. Dette gir uttrykk for hvordan kullene
bygger seg opp, eller tappes ned, over livsløpet. Dette er et presist mål på i hvilken
grad folketallet opprettholdes eller ikke i en region. Summen av tilflytterne og
videreflytterne gir et anslag på hvor mange som har meldt flytting inn, i forhold til
hvor mange som vokste opp i kommunene.
Av byene i Nordland er det bare Bodø som har en betydelig langsiktig flyttegevinst i
den unge voksenbefolkningen. For de andre bykommunene samlet sett er det en
flyttelekkasje på 10-15 prosent, mens distriktskommunene i Nordland samlet sett har
mistet en av tre sett i forhold til antall barn som vokste opp i disse kommunene.
Når vi ser mer detaljert på de enkelte bykommunene separat går det fram av de
etterfølgende tabellene at bykommunene Brønnøy og Sortland omtrent holder
balanse gjennom aldersfasen 15-40 år – begge kjønn sett under ett.
NIBR-notat 2015:107
6
Tabell 1.2 Flytting gjennom aldersfasen 15-40 år. By- og regionsentrene i Nordland. Årskull
født 1970-74. Pr. 100 15-åringer. Menn
Alle
Bodø
Narvik
Brønnøy
Alstahaug
Vefsn
Rana
Fauske
Vestvågøy
Vågan
Sortland
Øvrige 34
100
100
100
100
100
100
100
100
100
100
100
Vokste opp i kommunen
Ny-innflyttere
Bofaste
TilbakeFraTilVidereFlytteflyttere
flyttere
flyttere
flyttere
balanse
42
17
41
63
92
22
29
17
54
31
83
-23
36
15
49
42
61
-7
27
19
54
34
98
-20
40
15
45
26
53
-19
45
17
38
25
40
-12
33
17
50
31
46
-19
38
15
47
29
48
-18
31
14
55
36
65
-19
24
21
55
59
63
4
26
14
60
25
46
-35
Tabell 1.3 Flytting gjennom aldersfasen 15-40 år. By- og regionsentrene i Nordland. Årskull
født 1970-74. Pr. 100 15-åringer. Kvinner
Alle
Bodø
Narvik
Brønnøy
Alstahaug
Vefsn
Rana
Fauske
Vestvågøy
Vågan
Sortland
Øvrige 34
100
100
100
100
100
100
100
100
100
100
100
Vokste opp i kommunen
Bofaste
TilbakeFraflyttere
flyttere
39
20
41
28
19
53
27
21
52
23
21
56
35
15
50
42
19
39
24
16
60
32
20
48
24
17
59
22
23
55
19
15
66
Ny-innflyttere
TilVidereflyttere
flyttere
68
91
53
81
56
56
41
66
35
51
30
34
36
52
40
65
37
54
48
71
33
60
Flyttebalanse
27
-0
4
-15
-15
-9
-24
-8
-22
-7
-33
Når vi går inn på kommunevise tall for alle kommunene i Nordland, jf. tabell 1.4, så
ser vi at det bare to kommuner i tillegg til Bodø som ikke har flyttetap, det er Nesna
og Værøy. Fra tabell 1.4 ser vi også at bofastheten er høyest (over 40 prosent) i så
ulike kommuner som Røst, Værøy, Rana og Bodø. Kommunene med lavest
bofasthet (under 15 prosent) er Hamarøy, Vevelstad, Sørfold, Lødingen og Træna.
På landsplan er hver femte-sjette person tilbakeflytter i oppvekstkommunene sine.
Svært mange av kommunene i Nordland har tilbakeflytting på dette nivået. Fem
kommuner har tilbakeflytting under 10 prosent. Det er Leirfjord, Moskenes,
Flakstad, Rødøy og Bindal. Fire kommuner har mer enn 20 prosent tilbakeflyttere,
det gjelder Vega, Træna, Leirfjord og Sortland. Årsakene er antakelig forskjellige.
NIBR-notat 2015:107
7
Størst fraflytting finner vi for Vevelstad, Hamarøy og Flakstad, minst tre av fire har
flyttet fra disse kommunene. Lavest fraflytting har Rana, Bodø, Røst og Værøy.
Omtrent 40 prosent har flyttet fra disse kommunene.
Høyest tilflytting målt i forhold til kullstørrelsene på ungdomstrinnet har Nesna og
Bodø. De skiller seg skarpt ut. Desidert lavest tilflytting har Beiarn. Dette gir denne
kommunen fylkets høyeste flyttelekkasje, med Bindal som den neste. Disse to
kommunene har tapt mer enn halvparten av befolkningsgrunnlaget i disse kullene.
Nesna har fylkets desidert høyeste videreflytting. Det synes å skylde høyskolens
relativt store betydning i en liten kommune. Når vi går inn i underliggende tall, viser
de at det særlig er kvinnene som driver opp videreflyttingstallene for Nesna. Træna
har også mye videreflytting. I disse to kommunene er det flere innom i løpet av fasen
enn det vokser opp barn der. Vega har fylkets lavest videreflytting og er den eneste i
kommunen i Nordland som beholder flere innflyttere enn de sender videre.
NIBR-notat 2015:107
8
Tabell 1.4
Flytting gjennom aldersfasen 15-40 år. Alle kommuner i Nordland. Årskull født
1970-74. Pr. 100 15-åringer. Begge kjønn.
Alle
Bodø
Narvik
Bindal
Sømna
Brønnøy
Vega
Vevelstad
Herøy
Alstahaug
Leirfjord
Vefsn
Grane
Hattfjelldal
Dønna
Nesna
Hemnes
Rana
Lurøy
Træna
Rødøy
Meløy
Gildeskål
Beiarn
Saltdal
Fauske
Sørfold
Steigen
Hamarøy
Tysfjord
Lødingen
Tjeldsund
Evenes
Ballangen
Røst
Værøy
Flakstad
Vestvågøy
Vågan
Hadsel
Bø
Øksnes
Sortland
Andøy
Moskenes
NIBR-notat 2015:107
100
100
100
100
100
100
100
100
100
100
100
100
100
100
100
100
100
100
100
100
100
100
100
100
100
100
100
100
100
100
100
100
100
100
100
100
100
100
100
100
100
100
100
100
Vokste opp i kommunen
Bofaste
TilbakeFraflyttere
flyttere
41
18
41
28
18
54
17
9
74
26
14
60
32
18
50
20
25
55
10
12
78
15
11
74
25
20
55
26
5
69
37
15
48
24
14
62
35
12
53
27
12
61
16
18
66
31
18
51
44
18
38
22
13
65
14
22
64
32
9
59
28
17
55
16
17
67
22
13
65
26
17
57
29
16
55
12
18
70
15
14
71
8
15
77
20
18
62
13
16
71
17
11
72
18
11
71
18
15
67
47
15
38
41
18
41
18
8
74
35
17
48
27
16
57
22
16
62
23
14
63
31
14
55
23
22
55
20
13
67
27
6
67
Ny-innflyttere
Tilflyttere Videreflyttere
65
92
42
82
23
37
31
40
49
59
23
19
34
42
30
46
38
81
44
61
30
52
34
46
26
40
28
49
72
219
33
40
28
37
28
53
47
108
29
65
23
40
38
61
9
26
27
51
33
49
27
37
30
41
30
59
21
42
30
73
31
53
38
72
25
37
34
62
42
86
26
38
34
57
37
60
34
63
21
45
26
42
53
67
23
72
42
55
Flyttebalanse
24
-12
-51
-29
-1
-32
-44
-44
-17
-25
-18
-28
-27
-33
6
-18
-10
-37
-17
-30
-32
-29
-56
-30
-22
-43
-41
-47
-41
-41
-41
-33
-42
-4
1
-48
-14
-20
-28
-42
-29
-2
-44
-25
9
Tabell 1.5 og 1.6 viser fordelingene mellom innenlandsk tilflytting og innvandring.
Tallene er målt i forhold til 100 15-åringer i bykommunene før flytting. Dette er
analogt med hvordan tall for til- og videreflytting er vist i tabellene foran (jf.
kolonnen med alle er hentet derfra).
Tabell 1.5 Til- og videreflyttere etter om de er innenlandske eller innvandrere. By- og
regionsentrene i Nordland. Årskull født 1970-74. Pr. 100 15-åringer. Menn
Tilflyttere
Alle
Bodø
Narvik
Brønnøy
Alstahaug
Vefsn
Rana
Fauske
Vestvågøy
Vågan
Sortland
63
31
42
34
26
25
31
29
36
59
InnenInnlandske
vandrere
49
19
34
20
18
16
25
21
23
46
Videreflyttere
Alle
14
12
8
14
8
9
6
8
13
13
92
83
61
98
53
40
46
48
65
63
Innenlandske
72
53
48
44
35
27
35
31
38
54
Innvandrere
20
30
13
54
18
13
11
17
27
9
Tabell 1.6 Til- og videreflyttere etter om de er innenlandske eller innvandrere. By- og
regionsentrene i Nordland. Årskull født 1970-74. Pr. 100 15-åringer. Kvinner
Tilflyttere
Alle
Bodø
Narvik
Brønnøy
Alstahaug
Vefsn
Rana
Fauske
Vestvågøy
Vågan
Sortland
68
53
56
41
35
30
36
40
37
48
InnenInnlandske
vandrere
55
13
41
12
46
10
28
13
26
9
21
9
27
9
29
11
25
12
38
10
Videreflyttere
Alle
91
81
6
66
51
34
52
65
54
71
Innenlandske
76
60
49
44
40
26
42
49
40
63
Innvandrere
15
21
7
22
11
8
10
16
14
8
Ut fra disse tabellene kan man studere ulike tema. Det første man kan se på er i
hvilken grad de ulike byene beholder innenlandske innflyttere til forskjell fra de
utenlandske. Er det forskjeller i dette mellom kjønn i ulike byer?
Eksempel på spørsmål knyttet til videreflyttingene spesielt: I hvilken grad skyldes
spesielt høy videreflytting at det har vært mange innvandrere innom (jf. for menn i
Alstahaug)? Hvilke av byene beholder flest innenlandske innflyttere og hvilke
beholder flest innvandrere? Hvordan varierer forholdet mellom innenlandsk
tilflytting og innvandring byene i mellom? Svaret på det høye gjennomtrekket av
NIBR-notat 2015:107
10
utlendinger blant menn i Alstahaug må søkes lokalt. Vi tror det har noe med
oljenæringen å gjøre.
I de to tabellene under gir vi opplysninger om hvilke kommuner byene i Nordland
har fått flest innflyttere fra i de alderskullene vi har fulgt. Kolonnen «i alt» viser antall
personer som har flyttet til kommunen fra andre kommuner i Norge, og tallene bak
kommunenavnene under «antall tilflyttere fra» viser antall personer som kommer fra
akkurat denne kommunen. Tabellene illustrerer at mange av tilflytterne til byene som
rekrutteres fra omlandskommunene.
Tabell 1.7 Viktigste avsenderkommuner til bykommunene. Kohort 1970-74. Antall menn.
Til
Bodø
Narvik
Brønnøy
Alstahaug
Vefsn
Rana
Fauske
Vestvågøy
Vågan
Sortland
I alt
720
136
95
60
94
152
108
86
91
151
Antall tilflyttere fra
Fauske 40
Meløy
Evenes 24
Harstad
Sømna 11
Vevelstad
Herøy 11
Dønna
Hemnes 9 Hattfjelldal
Lurøy 14
Hemnes
Sørfold 27
Bodø
Flakstad 15
Vågan
Bodø 11
Vestvågøy
Øksnes 23
Hadsel
34
13
8
6
8
11
15
9
10
22
Saltdal 32
Tromsø 7
Bindal 7
Leirfjord 5
Grane 8
Nesna 10
Saltdal, Oslo 5
Oslo, Moskenes 6
Hadsel 7
Andøy 18
Tabell 1.8 Viktigste avsenderkommuner til bykommunene. Kohort 1970-74. Antall kvinner.
Til
Bodø
Narvik
Brønnøy
Alstahaug
Vefsn
Rana
Fauske
Vestvågøy
Vågan
Sortland
I alt
756
159
127
89
130
215
107
110
96
139
NIBR-notat 2015:107
Antall tilflyttere fra
Fauske 58
Steigen
Evenes 18
Tromsø
Sømna 18
Vega
Herøy 13
Leirfjord
Grane 12
Leirfjord
Hemnes 33
Lurøy
Sørfold 25
Bodø
Vågan 17
Rana
Vestvågøy 11
Hadsel
Øksnes 26
Hadsel
41
8
9
13
10
23
16
10
11
22
Meløy
Harstad, Vestvågøy
Alstahaug
Dønna
Hattfjelldal, Brønnøy
Nesna
Saltdal
Flakstad
Narvik
Bø
37
7
8
7
9
13
8
8
7
11
11
2
Noen resultater fra Bo- og
flyttemotivundersøkelsen 2008
2.1
Om undersøkelsen
Bo- og flyttemotivundersøkelsen 2008 er en landsdekkende intervjuundersøkelse,
med resultater publisert i rapporten «Hvorfor flytte? Hvorfor bli boende?» (NIBRrapport 2012:22). I undersøkelsen ble det stilt spørsmål om hvorfor man i løpet av en
sjuårsfase hadde flyttet, eller hvorfor man ikke hadde gjort det. Vi opererer med sju
faser som dekker aldersspennet 21-70 år. På denne måten fikk vi laget et skille
mellom flyttemotiver og bomotiver knyttet til samme livsfase. NIBR og SSB laget
undersøkelsesopplegget i fellesskap.
Det var seks hovedmotiver å velge mellom, med mulighet til å kombinere maksimum
tre. Innenfor en valgt kombinasjon kunne motivene rangeres eller likestilles. De seks
hovedmotivene er arbeid, bolig, sted/miljø, familie, helse og utdanning. De fire
første motivene utgjorde over 90 prosent av alle flyttebegrunnelsene. Det samme
gjelder også for bomotivene, når vi ser bort fra at 11 prosent ikke kunne gi en eksakt
begrunnelse for hvorfor de ikke hadde flyttet. For noen hadde spørsmål om flytting
aldri vært aktuelt. Innenfor hvert av de seks motivene fikk respondentene
oppfølgingsspørsmål. Det var fem sett med underspørsmål knyttet til sted og miljø:
tilgjengelighet til varer, tjenester og goder; avstander og kommunikasjoner; fysisk
nærmiljø; sosialt nærmiljø og stedstilhørighet. Til de andre hovedmotivene sier det
deg mer selv hva underspørsmålene besto i. Vi viser for øvrig til rapporten.
2.2
Hovedresultater generelt
Vedlagt ligger det to tabeller, en for flyttemotiv og en for bomotiv. Begge viser
fordelinger av motivkombinasjoner for landet og for fire typer av kommuner etter
sentralitet. Vi ser følgende mønster for de fire hovedmotivene ved flytting etter
sentralitet. Arbeid gjør seg sterkest gjeldende som flyttemotiv til storbyene, og
dernest i distriktene, altså i de mest sentraliserende og desentraliserende strømmene.
Boligmotivene gjør seg svært sterkt gjeldende i storbyomlandene, hvor
pendlingsmulighetene er størst. Ved flytting innenfor et arbeidsmarked er får
boligvalget stor betydning. Familiemotivene er klart sterkere utenfor enn i
storbyregionene, og sterkere utenfor enn på Østlandet. Steds- og miljømotivene er
jevnere geografisk fordelt, bortsett fra at de som flyttemotiv til storbyene og bomotiv
i distriktene er svakere betont. I begge tilfelle kan det skyldes at sterk urban eller rural
stedstilhørighet tas for gitt.
NIBR-notat 2015:107
12
Arbeid er et viktigere motiv for å bli boende i distriktene enn i de andre
regiontypene. Som for flytting er bolig viktigst i storbyomlandet. Sted og miljø slår alt
i alt mindre ut i distriktene enn i byområder. Det skyldes at situasjon med hensyn til
kommunikasjoner og tilgjengelighet i stor grad tas for gitt for de som bor utenfor
sentrale strøk.
Tabell 2.1
Tilflyttingsmotiver til kommuner etter sentralitet
REGIONTYPE
etter sentralitet
Landet
Storbyene
Storbyomland
Små/mellom-by
Distrikt
Tabell 2.2
Arbeid
100
100
100
100
100
Bolig
20
29
12
20
25
Sted/
miljø
21
15
23
22
21
25
17
39
19
17
Familie
Helse
27
26
23
32
30
3
2
2
3
5
Utdanning
4
11
1
4
2
Bomotiver i kommunene etter sentralitet
REGIONTYPE
etter sentralitet
Landet
Storbyene
Storbyomland
Små/mellom-by
Distrikt
2.3
I alt
I alt
Arbeid
100
100
100
100
100
19
20
13
19
25
Bolig
17
16
20
18
17
Sted/
Miljø
31
31
35
30
27
Familie
19
18
21
19
20
Helse
2
1
1
2
2
Utdan- Annet
ning
1
11
2
12
0
10
1
11
0
9
Resultatene for Nordland fylke
Nordland har ingen av sine kommuner i en storbyregion. Alle kommunene i fylket er
enten i en liten eller mellomstor byregion, eller en distriktskommune. Følgende
tabell viser fordelingene for flytte- og bomotivene for Nordland og hvordan disse
avviker fra landsfordelingene.
Tabell 2.3
Flyttemotiver for tilflytting til kommuner i Nordland. Prosent.
Flyttemotiver.
Tilflytting
Landet
Nordland
Avvik
NIBR-notat 2015:107
I alt
Arbeid
100
100
0
20
34
14
Bolig
25
15
-10
Sted/
miljø
Familie
21
16
-5
27
28
1
Helse
3
4
1
Utdanning
4
3
-1
13
Tabell 2.4
Bomotiver i kommunene i Nordland. Prosent.
Landet
Nordland
Avvik
I alt
Arbeid
100
100
0
19
23
4
Bolig
Sted/
FaHelse
Utdan- Annet
Miljø
milie
ning
17
31
19
2
1
11
15
27
21
2
1
11
-2
-4
2
0
0
0
Motiver knyttet til arbeid og familie har tradisjonelt vært de mest utbredte. I
Nordland er begrunnelsene både for å flytte og for å bli boende dermed noe mer
tradisjonelle enn begrunnelsene på landsbasis. Utslagene er større for flyttemotiv enn
for bomotivene. Dette gjelder imidlertid for alle typer variasjoner mellom regioner,
aldersfaser og flyttetyper. Tar vi hensyn til det er avvikene for både bo- og
flyttemotivene mer av samme størrelsesorden. Arbeid er alene om å være sterkest
overrepresentert og bolig sterkest underrepresentert som flyttemotiv. Arbeid er også
klart overrepresentert som bomotiv, mens det er faktorer knyttet til sted/miljø som
er mest underrepresentert. Generelt kan dette henge sammen med at det er mye
næringseiendom i Nordland. Motivet for å bli boende når man har næringseiendom
blir i langt større grad knyttet til næringen og arbeidet enn til stedet og
stedsbundetheten. Stedsattraktiviteter blir i stor grad tatt for gitt eller betraktet som
ramme for næringsvirksomheten. Ved flytting til områder utenfor storbyene kan den
tilsvarende forskjellen i vektlegging mellom betydning av arbeid og sted ofte gå
motsatt vei.
NIBR-notat 2015:107
14
3
Demografiske bølger
3.1
Yngrebølgen på landsbasis
Det har lenge vært kjent at vi står foran en kraftig eldrebølge i Norge. Denne gjør seg
sterkest gjeldende fra 2020 og utover. Mindre kjent er at vi på landsbasis også står
foran en ganske kraftig yngrebølge. Ved inngangen til 2015 var det i Norge 25
prosent flere unge i alder 18-27 år enn det var ti år før.
Bølger i befolkningen initieres i utgangspunktet av svingninger i fødselstallet. Denne
type bølger blir gjerne kalt Sundtske bølger, etter Eilert Sundt som på 1800-tallet
observerte at tallet på ekteskapsinngåelser gikk i bølger skapt av størrelsene på
fødselskullene en generasjon tidligere (Sundt 1863). Dagens yngrebølge skriver seg
fra at det ble født 17-18 prosent flere barn i Norge i de ti årene 1987-1996 enn i de ti
årene før. Senere har denne bølgen bygget seg opp til 25 prosent på grunn av at flere
barn og unge i disse årskullene har innvandret til landet enn fra årskullene født ti år
før.
Figur 3.1
Yngrebølgen. Norge.
NIBR-notat 2015:107
15
Dagens yngrebølge er altså en kombinasjon av økte fødselstall og økt innvandring av
barn og ungdom. På figuren viser den blå kurven størrelsen på bølgene på landsnivå
på nedre del av aldersskalaen (den vannrette aksen) ved utgangen av 2014, den røde
hvordan bølgene sto i 2004, da årskullene var ti år yngre.
Figuren illustrerer også hvordan økt arbeidsinnvandring har forandret bølgene i løpet
av siste tiår. Vi ser yngrebølgen har løftet seg noe fra de for ti år siden var barn (rød
bølge) til de nå er blitt unge voksne (blå kurve). For ti år siden var landet inne i en
bølgedal for den aldersgruppen som nå har kraftig bølge (rød kurve). Den økte
arbeidsinnvandringen siste tiår har nesten eliminert («fylt igjen») denne bølgedalen,
innen de er blitt ti år eldre (blå kurve). Det er bevegelsene for dagens yngrebølge over
denne delen av aldersskalaen framover det nå knytter seg mye interesse til.
3.2
Yngrebølgen i Nordland
Yngrebølgen er svært skjevt regionalt fordelt. Mens de fleste av de store byene har 40
prosent flere i denne aldersgruppen, er det mer enn 100 kommuner som ikke har
noen yngrebølge i det hele tatt. Slike skjevheter representerer et potensial for
endringer i flyttemønsteret innenlands. Det er vekst å fordele gjennom flytting i
etableringsfasen. Når denne veksten er skjevt fordelt i utgangspunktet (før flytting)
kan det lett oppstå vridninger i flyttemønsteret underveis. Dette kan også føre til
endringer i det regionale nedslaget av arbeidsinnvandringen til landet i årene som
kommer.
Folketallet i alder 18-27 år i ved inngangen til 2005 og 2015. Yngrebølge: størrelsen
på ungdomsgruppen i 2015 i forhold til i 2005 i prosent. Landet, Nordland fylke,
Bodø, Nordlands ni senterkommuner i gjennomsnitt, Nordlands 34 landkommuner i
gjennomsnitt.
Tabell 3.1
Yngrebølgen i Nordland. Tre kommunekategorier. Antall personer 18-27 år.
Landet
Bodø
Ni senterkommuner
34 landkommuner
Nordland fylke
Antall personer
Antall personer
Yngrebølge (%)
2005
2015
553 848
690 937
25
5 788
7 283
26
13 084
15 150
16
8 881
9 312
5
27 753
31 745
14
Denne aldersgruppen vil om ti år være i alder 28-37 år, og dermed utgjøre den
sentrale delen av gruppen i befolkningen som nylig er ferdigetablert. Med en
yngrebølge på 14 prosent ligger Nordland dårligere an til vekst i utgangspunktet (før
flytting) enn landsbefolkningen. Det er fire andre fylker med lavere yngrebølge.
Som sagt, situasjonen kan endres gjennom endringer i flyttemønsteret gjennom de
tilhørende tiårige aldersfasene fram til 2025. Andre deler av landet kan avgi deler av
sin yngrebølge til Nordland. Internt i fylket kan det også skje vridninger. Bodø har
yngrebølge på samme nivå som landsbefolkningen og de ni regionsentrene på et nivå
litt høyere enn fylket. De 34 andre kommunene har i gjennomsnitt kun en liten
yngrebølge. Disse skjevhetene kan representere en kime til et litt mer desentralisert
NIBR-notat 2015:107
16
flyttemønster enn fylket har hatt. Hvordan flyttebalansene for de tre nivåene var i
foregående tiår kommer vi tilbake til.
De ni senterkommunene, fordelt på åtte regioner, er etter aldersgruppens
størrelsesorden i 2015 Rana, Narvik, Vågan/Vestvågøy, Vefsn, Sortland, Fauske,
Brønnøy og Alstahaug. Sentrene i to av de åtte regionene, Rana og Sortland, har
yngrebølger på litt over 20 prosent. Tre av dem, Narvik, Alstahaug og Brønnøy,
ligger så vidt over gjennomsnittet på 16 prosent. Vefsn og de to kommunene i
Lofoten har yngrebølger nær 12 prosent, mens Fauske er nede på nivå litt under
gjennomsnittet for landkommunene. Disse regionforskjellene representerer
spenninger som kan bidra til å endre flyttemønsteret internt i fylket. Innenfor hver
region, spesielt i Vesterålen, vil de tilsvarende forskjellene mellom senter og omland
kunne bidra til å utløse desentraliserende vridninger i flyttemønsteret i
etableringsfasen.
Eksistensen av slike potensielle endringer, gjennom at det er mulig å fordele eller
omfordele vekst gjennom flytting, er ikke i seg selv nok til at endringene kommer.
Yngrebølgen representerer for noen kommuner eller regioner en mulighet for
tilvekst, spesielt hvis bølgen i andre kommuner er større enn de selv har behov for
eller klarer å utnytte. Hvis for eksempel Oslo, Bergen, Trondheim eller Tromsø, som
alle har yngrebølge på omkring 40 prosent har noen å avse, vil det kunne være noe å
hente for kommuner eller regioner som har behov som de klarer å markedsføre. For
første gang på lenge vil ikke «Flytt-hit»-kampanjer måtte utkonkurrere andre for å
lykkes, i og med at det nå er vekst til fordeling.
3.3
Eldrebølgen i Nordland
Det er 11 årskull som i hovedsak utgjør eldrebølgen i landet. Disse er født i perioden
1943-1953. Ved inngangen til 2015 var disse kullene i alder 61-71 år, og 49 prosent
større enn samme aldersgruppe ti år før. Denne gruppen vil i 2025 være i alder 71-81
år, og bølgen vil antakelig ha hevet seg og passert 50 prosent, fordi dødeligheten for
disse årskullene forventes å bli noe mindre fra de er i 60-årene til de er i 70-årene enn
det dødeligheten for de foregående kullene har vært.
I likhet med yngrebølgen er også eldrebølgen regionalt skjevt fordelt. Kommuner
med en gammel befolkning i dag får gjennomgående mindre eldrebølger enn
kommuner med ung befolkning i dag. Årsaken er enkel, og følger av det som ligger i
sakens natur, nemlig at den eldste befolkningen i dag på landsbasis er mindre enn den
etterfølgende. Kommuner med høyere innslag av de eldre enn av de som er yngre
over 60 år, får dermed lavere vekst i tallet på eldre framover enn kommuner som har
høyere innslag av de yngre enn av de eldre i denne aldersgruppen.
Dette gir seg utslag i at Nordland, som har en nokså gammel befolkning i mange
kommuner, og også i fylket totalt, får lavere eldrebølge enn på landsbasis (tabell 3.2).
Nordland fylke ligger med uendret dødelighet an til å få 40 prosent flere i alder 71-81
år i 2025, mot 49 prosent på landsbasis. Bodø har i motsetning til de fleste andre
kommuner færre eldre enn i landsbefolkningen i dag, og ligger med sine 51 prosent
flere i gruppen an til en å få en litt høyere eldrebølge enn landet.
NIBR-notat 2015:107
17
De ni regionale sentrene har i gjennomsnitt eldrebølger på høyde med
fylkesgjennomsnittet, mens de 34 landkommunene alt i alt får klart lavere
eldrebølger. Gjennomsnittet er 33 prosent, altså betydelig lavere enn eldrebølgen
både på lands- og fylkesnivå.
Tabell 3.2
Eldrebølgen i Nordland. Tre kommunekategorier. Antall personer 61-71 år.
Landet
Bodø
Ni senterkommuner
34 landkommuner
Nordland fylke
Antall personer
Antall personer
Eldrebølge (%)
2005
2015
400 510
596 645
3 585
5 424
10 319
14 588
8 791
11 663
22 695
31 675
49
51
41
33
40
Det er imidlertid store variasjoner kommunene i mellom. Blant de ni
senterkommunene har tre – Brønnøy, Fauske og Vågan/Vestvågøy - like store
eldrebølger som Bodø, mens en kommune, Sortland, ligger an til å få hele 67 prosent
flere eldre i denne aldersgruppen kommende tiår. Dette er på nivå med
omlandskommunene til Oslo, som får landets aller høyeste eldrebølger. Tre andre
senterkommuner - Vefsn, Rana og Narvik – har mindre eldrebølger, på nivå med
gjennomsnittet for landkommunene omtrent. Dette er gamle industrikommuner med
ganske mange eldre i befolkningen i dag.
NIBR-notat 2015:107
18
4
Flyttebalanser i etableringsfasene sett i
sammenheng med demografiske bølger
En svært stor del av all flytting skjer i den unge voksenbefolkningen. Viktigst for
bosettingen er de flyttingene som gjøres i etableringsfasene. Målet for disse
flyttingene er gjerne steder hvor man blir boende lenger eller mer permanent enn de
flyttingene man gjør når man er helt ung.
Flyttebalanse er et begrep som er beslektet med nettoflytting. Men mens nettoflytting
gjerne brukes som årlige differanser mellom inn- og utflytting summert over alder,
måler flyttebalansene vekst og fall i kullstørrelser som følge av flytting gjennom
utvalgte aldersfaser. Flyttebalanse er altså et begrep knyttet til flytting over livsløpet
for utvalgte årskull.
4.1
Sammenheng mellom flyttebalanser og bølger
Når vi konsentrerer oss om flytting over en tiårsperiode, fanger vi opp det aller meste
av betydningen for bosettingsmønsteret hvis vi ser på de årskullene som ved starten
av perioden er i alder 18-27 år, altså nettopp den gruppen som i 2015 utgjør
yngrebølgen. I løpet av det kommende tiåret vil denne tiårsgruppen gjennomleve
aldersfasene 18-28 år, 19-29 år, 20-30 år, også videre opp til og med fasen 27-37 år.
Når gruppen i 2025 er blitt 28-37 år, er det alt vesentligste av etableringsflyttingene i
denne perioden gjennomført.
Hvis flyttebalansene for denne tiårsgruppen for en kommune eller region i sum gir
det samme prosentvise resultat som for en like stor gruppe født ti år før, fulgt
gjennom de samme aldersfasene i foregående tiårsperiode, beholdes størrelsen på
yngrebølgen når ti året er omme, bare med den forskjell at gruppen er blitt ti år eldre.
Slik sett kan størrelsen på yngrebølgene tolkes som regionale utsikter. Uendrete
flyttebalanser er altså forutsetningen for at utsiktene realiseres. Bedrete flyttebalanser
løfter bølgen, dårlige balanser senker bølgen.
4.2
Forrige tiårsperiode sto landet foran en bølgedal
Den samme forutsetningen gjelder når årskullene er mindre enn de foregående og
utgjør en bølgedal. Dette var situasjonen for denne aldersgruppen ti år før (2005). Da
var det 14 prosent færre i alder 18-27 år enn det hadde vært i 1995. Den økte
arbeidsinnvandringen til landet i perioden 2005-2015 «fylte» imidlertid denne
bølgedalen helt igjen, og tiårsgruppen var i 2015, når den var kommet i alder 28-37
år, 2 prosent større enn det tiårsgruppen foran var i 2005.
NIBR-notat 2015:107
19
Utsiktstolkningen: Vi må altså ha en like stor nettoinnvandring i kommende tiår som
vi hadde i det foregående for at størrelsen på yngrebølgen, som på landsnivå er 25
prosent, skal bevares innen gruppen kommer i alder 28-37 år i 2025. Det kan holde
hardt. Kombinasjonen av økt konkurranse med de mange i yngrebølgen og svakere
konjunkturer som følge av svikt i oljenæringen kan gjøre dette vanskelig.
Forutsetningen er altså lite realistisk.
4.3
Flyttebalansene i Nordland gjennom de utvalgte
aldersfasene i to perioder
Følgende tabell viser flyttebalansene gjennom de ti aldersfasene fra og med 18-28 år
til og med 27-37 år i periodene 1995-2005 og 2005-2015. Tabellen inneholder tall for
landet, for Nordland fylke og for Bodø, de ni regionsentrene samlet og for 34
landkommunene i fylket samlet. Flyttegevinstene for landet og for Bodø, og
flyttetapene for de øvrige angis i prosent.
Tabell 4.1 Flyttebalanse for kommunegrupper i Nordland
Landet
Bodø
9 sentre
34 komm
Nordland
Folketall 18-27 år
1995
2005
644 602
553 848
6 409
5 788
16 825
13 084
12 931
8 881
36 165
27 753
Folketall 28-37 år
2005
2015
676 727
689 623
6 874
6 680
14 338
12 672
9 334
7 480
30 546
26 832
Flyttebalanser i fasene
1995-2005 2005-2015
5,0
24,5
7,3
15,4
-14,8
-3,1
-27,8
-15,8
- 15,5
-3,3
Tabellen viser at alle tre regionale nivåene i Nordland fikk langt bedre flyttebalanser i
siste periode enn i første. En stor del av årsaken skyldes den økte
arbeidsinnvandringen til landet. Denne økningen må som sagt sees i sammenheng
med at landets ungdomsgruppe da var nede i en bølgedal.
Blant de ni senterkommunene er det en viss variasjon. I siste periode fluktuerer
denne nesten helt på samme måte som variasjonene i størrelsen på yngrebølgen.
Rana og Sortland hadde i gjennomsnitt 2 prosent vekst. Sentrene som ligger nær
gjennomsnittet for alle ni hadde også yngrebølger nær gjennomsnittet. Det er kun to
regionsentre med litt avvikende mønstre. Vefsn har klart svakere flyttebalanse enn
yngrebølge, mens det for Lofoten-kommunene er omvendt, flyttebalanse ligger litt
høyere enn gjennomsnittet for sentrene. Fauske skiller seg mest negativt ut på begge
indikatorene.
4.4
Noen regneeksempler til illustrasjon
For å illustrere sammenhengen mellom flyttebalanser og bølger nærmere: En økning
fra 5 prosent vekst til 24,5 prosent vekst er svært mye, men den må altså sees i
sammenheng med bølgedalen den unge gruppen i 2005 var nede i, 553848 personer i
2005 mot 644602 ti år før. Det er en forskjell på 14 prosent. Da perioden var gått
hadde den økte innvandringen ført til at det var blitt 689623 personer i alder 28-37 år
i 2015, mot 676727 i 2005. Da var det altså blitt 2 prosent flere. Bølgedalen var blitt
borte. Den økte innvandringen siste tiår har på landsnivå faktisk eliminert effekten av
NIBR-notat 2015:107
20
synkende fødselstall på 1970- og 80-tallet. På regionalt nivå henger det imidlertid
igjen store bølgedaler. Det gjelder også i Nordland.
Nordland fikk omtrent to tredeler av den tilveksten som økt innvandring ga på
landsnivå (12,2 prosentpoeng i bedring, mot 19,5 for landet). Bodø fikk mer enn
doblet sin vekst, mens kommunene på de to andre nivåene fikk bedret sine
flyttelekkasjer omtrent like mye. Bedringen i flyttebalanser har «fylt igjen» deler av de
bølgedalene Nordland hadde i sin aldersstruktur i 2005. For fylket som helhet var
bølgedalen da på 23, nå er den for de samme kullene 12 prosent, altså halvert. Bodø
hadde i 2005 på 10 prosent, bedringen i flytteresultat har ført til at kun 3 prosent av
bølgedalen står igjen i 2015. De ni sentrene hadde samme bølgedal og samme
utvikling som fylket, fra 22 prosent i 2005 står 12 prosent igjen av bølgedalen i 2015.
De 34 landkommunene hadde i gjennomsnitt en bølgedal på hele 31 prosent i 2005.
Når kullene i 2015 er blitt 28-37 år, står 20 prosent av bølgedalen fortsatt der.
4.5
Avslutningskommentar
Dagens kraftige yngrebølge har som sagt avløst en ganske stor bølgedal. Dette
omslaget representerer en kraftig endring i rammebetingelsene for flytting, og for den
regionale befolkningsutviklingen i årene som kommer. Fylker, kommuner og
regioner har vært vant til å være i en konkurransesituasjon, hvor endringer i
flyttemønsteret førte til at noen måtte tape. Nå er det for første gang på lenge (35-40
år) blitt vekst å fordele gjennom flytting i den unge voksengenerasjonen. Mens den
økte arbeidsinnvandringen var svært kjærkommen for landet i forrige periode, vil en
fortsatt innvandring på samme nivå møte sterk konkurranse innenlands i neste
periode. De kommunene som mangler yngrebølge vil imidlertid fortsatt kunne
nyttiggjøre seg høy arbeidsinnvandring.
Både det regionale nedslaget av innvandring og det innenlandske flyttemønsteret kan
av disse grunner komme i endring. De endrete rammene peker mot mer
desentraliserende mønstre.
NIBR-notat 2015:107
21
5
Avslutning og oppsummering
Flytting i livsløpsperspektiv
Når man følger flyttingene for et eller flere årskull fra 15-årsalderen av, kan man på
senere stadier i livet identifisere dem i tre grupper. Noen har aldri meldt flytting ut av
kommunen, andre kan ha flyttet ut og kommet tilbake, eller man kan ha flyttet ut og
ikke kommet tilbake. Vi kaller de tre gruppene bofaste, tilbakeflyttere og fraflyttede.
Dette gjelder de som vokste opp i en kommune eller region. I løpet av den fasen vi
observerer dette kommer det også innflyttere utenfra. De vil på ulike stadier enten
fortsatt være boende eller ha flyttet videre. Ved siden av de tre gruppene nevnt over
har vi også to grupper til, nemlig tilflyttere og videreflyttere.
Forskjellen mellom tilflytting og fraflytting i løpet av en litt lang livsfase, her har vi
sett på fasen 15-40 år, sier noe om i hvilken grad kommunene har opprettholdt
folketallet for de årskullene vi ser på. Vi har her sett på kullene født 1970-74.
I Nordland er det kun Bodø som langsiktig bygger kullstørrelsene opp på grunn av
flytting. Gjennom fasen 15-40 år har Bodø fått 24 prosent tilvekst gjennom
prosessen fra barn til voksen. Ellers er det bare to andre kommuner som ikke har
flyttetap, det er Nesna og Værøy. Brønnøy og Sortland har nær balanse.
Bo- og flyttemotiver
Arbeid er svært viktig både som flyttemotiv og som bomotiv i fylket. Også hensyn til
familie blir brukt litt hyppigere enn på landsbasis som begrunnelse for bostedsvalg.
De som flytter til en kommune i Nordland, har i svært liten grad oppgitt bolig som
begrunnelse. Heller ikke sted og miljø blir vektlagt like mye som på landsplan. Disse
to hovedmotivene er også underrepresentert som motiv for å bli boende, men da
med størst avvik fra landsbefolkningen for sted og miljø.
Arbeid er en nødvendig men ikke tilstrekkelig faktor for å skape motivasjon.
Innenfor et arbeidsmarked betyr andre faktorer mer, og her er ofte spørsmålet om
bolig det mest grunnleggende. Flere arbeidsmotiver og færre boligmotiver enn på
landsbasis henger nok sammen med at fylket har mange avgrensede arbeidsmarkeder
og færre pendlingsområder enn i landet ellers.
Yngrebølgen
Mens det på landsbasis er 25 prosent flere i alder 18-27 år i 2015 enn det var i 2005,
har Nordland kun 14 prosent flere i aldersgruppen. Yngrebølgen er altså bare litt
over det halve i fylket enn i landet.
NIBR-notat 2015:107
22
De regionale forskjellene i Nordland er store. Bodø har yngrebølge like stor som på
landsplan, 26 prosent. Fylkets ni senterkommuner har bølger som i gjennomsnitt
ligger litt over fylkesgjennomsnittet, 16 prosent. Nordlands 34 landkommuner har
kun en vekst blant de yngre på 5 prosent i gjennomsnitt.
Disse regionale forskjellene representerer en spenning for endret omfordeling
gjennom flytting. Disse spenningene er store også på landsplan. Byer som Oslo,
Bergen, Trondheim og Tromsø har yngrebølger på nær 40 prosent. Drøyt hundre
kommuner har ingen yngrebølge i det hele tatt.
Flyttebalanser i yngrebølgens fase
Dagens yngre skal gjennom etableringsfasen sin i kommende tiår. Endrete
flyttebalanser gjennom disse fasene fra foregående tiår vil endre størrelsene på
yngrebølgene.
Fylket som helhet hadde et flyttetap på 3 prosent gjennom disse fasene fra 2005 til
2015. Bodø hadde imidlertid hele 15 prosent i flyttegevinst, mens de ni
senterkommunene samlet hadde et flyttetap på 3 prosent og de 34 landkommunene
samlet et flyttetap på 15 prosent. En gjentakelse av disse flyttebalansene kommende
tiår bevarer yngrebølgene regionalt, innen gruppen i 2025 er 28-37 år.
NIBR-notat 2015:107
Norsk institutt for by- og region-forskning
(NIBR) er et uavhengig, samfunnsvitenskapelig
forskningsinstitutt som utvikler og formidler
forskningsbasert kunnskap til nytte for
beslutningstakere og samfunnsborgere.
NIBR tilbyr handlingsorientert og
beslutningsrelevant forskning og utredning for
oppdragsgivere i offentlig og privat sektor og
konkurrerer om oppdrag nasjonalt og
internasjonalt. Instituttet legger vekt på å være en
konkurransedyktig bidragsyter til
programforskningen i Norges forskningsråd og til
internasjonale forskningsprogrammer, bl.a. i regi
av EU. NIBR er en frittstående stiftelse, og
realisering av instituttets forskningsmål
forutsetter at driften går med økonomisk
overskudd. Alt overskudd tilbakeføres til NIBR og
brukes i tråd med instituttets formål.
NIBRs kjernekompetanse er by- og
regionforskning. Dette er et bredt tverrfaglig og
flerfaglig samfunnsvitenskapelig forskningsfelt
som bl.a. omfatter: analyser av samfunnsforhold
og samfunnsendring i urbane og rurale samfunn
og på tvers av regioner, sektorer og nivåer,
analyser av regional utvikling og verdiskaping,
areal- og boligplanlegging, forvaltning, demokrati
og velferdsutvikling innenfor og på tvers av lokale
samfunn, territorielle samfunnsanalyser koplet til
studier av bærekraftig utvikling.
By- og regionforskning er et internasjonalt
forskningsfelt, og NIBR engasjerer seg aktivt i
internasjonal forskning på instituttets
satsingsområder.
NIBR har 65 forskere med samfunnsfaglig og
planfaglig bakgrunn. Staben omfatter sosiologer,
statsvitere, økonomer, demografer, antropologer,
geografer, arkitekter og sivilingeniører.
Norsk institutt for
by- og regionforskning (NIBR)
Gaustadalléen 21
0349 OSLO
Telefon: 22 95 88 00
Telefaks: 22 60 77 74
E-post: [email protected]
www.nibr.no
NIBR er en del av CIENS
CIENS er et strategisk forskningssamarbeid
mellom uavhengige forskningsinstitutter og
Universitetet i Oslo. CIENS er et nasjonalt og
internasjonalt senter for tverr- og flerfaglig
forskning om miljø og samfunn. Senteret er basert
på felles faglige strategier og forskningsprogram,
og samarbeider om forsknings- og
formidlingsoppgaver. Gjennom CIENS er rundt 500
forskere samlokalisert i Forskningsparken.
Gjennom fasen 15-40 år flytter flertallet fra distriktskommunene i Nordland ut. Bodø beholder 60 prosent av sin
ungdomsbefolkning, de andre regionsentrene beholder halvparten av sine. Det er høy gjennomtrekksflytting i
Nordland, kun et mindretall av tilflytterne blir boende innen de er 40 år. Arbeid er et viktig tilflyttingsmotiv i
Nordland, mens det er færre boligbegrunnelser enn på landsplan. Norge får en yngrebølge på 25 prosent i alder
27-37 år kommende tiår. For Nordland er yngrebølgen mindre, med uendrete flyttetap i denne fasen er
vekstutsikten 14 prosent. Bodø får samme yngrebølge som landet hvis flyttetilveksten i liten grad endres.