16 NYHET TORSDAG 24. JULI 2014 Så mye TJENER du på å stå i jobb FIKK FORTSETTE: Johan Jørgensen er fornøyd med at han får fortsette i jobben som lagerarbeider fram til 70. I framtida må vi jobbe lenger for å oppnå full pensjon. Da Johan Jørgensen (66) ble bedt om å slutte som 67-åring, tok han opp kampen for å få beholde jobben. PENSJON Tekst: Merete Landsend [email protected] HARSTAD/OSLO (DAGBLADET): – Jeg er frisk og glad i jobben min, så jeg er ikke klar for å pensjonere meg ennå, sier Harstad-mannen. Han jobber i byggfirmaet Neumann Bygg i Harstad og var i flere år formann på lageret, inntil han trappet ned til 60 prosent stilling for et par år siden. I mars ble Jørgensen innkalt til samtale med sjefen for å snakke om framtida. – Jeg var klar på at jeg ønsket å jobbe til jeg var 70. Jeg sitter med en kompetanse få andre på arbeidsplassen matcher, blant annet ved lasting og lossing av biler. Jeg kan både ekspedere og være sjåfør, sier 66-åringen. Kort tid etter fikk han brev om opphør av arbeidsforholdet. Årsak: arbeidsgiveren opererte med en øvre aldersgrense på 67 år. Tvinges til å slutte I arbeidsmiljøloven er den generelle aldersgrensen satt til 70 år. Men i privat næringsliv 67-års grensa utbredt. Regjeringen har sendt på høring forslag til endring av arbeids- miljøloven. Ett av endringsforslagene er å heve lovfestet pensjonsalder fra 70 år. – Vi kan ikke ha det slik at ansatte tvinges til å slutte når de er 67 år – slik praksis er i store deler av arbeidslivet. Hensynet til pensjonsopptjening er én ting, men det er heller ikke noe faglig belegg for å hevde at en 67-åring presterer dårligere enn dem som er 64 eller 65 år. Mange presterer like godt på jobb også etter fylte 70, sier Kari Østerud, direktør i Senter for seniorpolitikk. En fersk undersøkelse Ipsos MMI har utført for Dagbladet, viser at 15 prosent av norske arbeidstakere – én av sju – ser for seg å stå i jobb etter at de fyller 67 år. Men mange har ikke bestemt seg ennå, og det gjelder også dem som nærmer seg pensjonsalder. Hele 43 prosent av dem som har passert 60 år sier de ennå ikke har Hvor lenge planlegger du å stå i jobb? Tall i prosent Til 62 år Til mellom 62 og 67 år Til etter 67 år Har ikke planlagt dette KJØNN ALDER MENN KVINNER 18-29 30-39 40-59 60+ 11 6 2 6 15 7 33 36 28 29 44 30 16 13 13 13 12 19 40 45 57 52 29 43 planlagt når de skal slutte i jobb. – I dag er mange ute av arbeidslivet før 67, men det er store variasjoner mellom de ulike yrkesgruppene. Avgangsalderen er på vei opp, men om det er for å kompensere for effektene økt levealder har på framtidige pensjonsutbetalinger, er uvisst, sier Anders Kvam, pensjonsekspert i fagforeninga Tekna. Verst for de unge Levealdersjusteringen av alderspensjonen i folketrygden får kon- Antall svar: 1103 Kilde: Ipsos MMI sekvenser for alle som er født etter 1943. I framtida må vi derfor jobbe lenger for å få like høy årlig pensjon som vi ville fått dersom pensjonen ikke var blitt levealdersjustert. Enkelt forklart må hvert enkelt årskull jobbe litt over én måned lenger enn det foregående for å kompensere for effekten av levealdersjusteringen, ifølge beregninger fra Nav. – Det er liten tvil om hvem som rammes hardest av pensjonsreformen, fastslår Alexandra Plahte, NYHET 17 TORSDAG 24. JULI 2014 Slik blir pensjonen etter levealdersjustering ARNE (FØDT 1953) Arne får redusert årlig livsvarig pensjon fra 270 000 til 255 924 kroner = 14 076 i årlig livsvarig lavere pensjon. For å kompensere må han jobbe til ca 68 år. HANNE (FØDT 1961) Hanne får redusert årlig livsvarig pensjon fra 270 000 til 243 902 kroner = 26 098 kroner i årlig livsvarig lavere pensjon. For å kompensere må hun jobbe til ca 69 år. LARS (FØDT 1988) Lars får redusert årlig livsvarig pensjon fra 270 000 til 212 264 kroner = 57 736 kroner i årlig livsvarig lavere pensjon. For å kompensere må han jobbe til nesten 72 år. Forutsetninger: Lønn: 550 000 kroner. Alle har samme årlige alderspensjon før levealdersjustering på 270 000 kroner ved uttak 67 år. (Arne omfattes fullt ut av gammel opptjeningsmodell, Hanne har 20 pst fra gammel og 80 pst fra ny opptjeningsmodell mens Lars har alt fra ny opptjeningsmodell). NB: Opptjeningsreglene er ulike for de tre årskullene, men for å vise betydningen av levealdersjusteringen isolert sett har vi forutsatt sammen beregnede årlige alderspensjon før levealdersjusteringen. Endelige tall på antatt levealder fastsettes først når man er 61 år, så dette er prognoser. Kilde: Alexandra Plahte – Var ikke informert I Gjensidige-dommen fra 2011 slo Høyesterett fast at en bedrift lovlig kunne si opp arbeidstakere ved 67 års alder. Dommen medfører at en bedriftsbestemt aldersgrense på 67 år kan være lovlig dersom den praktiseres konsekvent, er godt kjent blant de ansatte og bedriften har «en tilfredsstillende tjenestepensjonsordning» I Johan Jørgensens tilfelle var ikke de ansatte informert om at det eksisterte en slik bedriftsintern aldersgrense, påpeker advokat Ingrid Skarvøy i Negotia. – Aldersgrensa var heller ikke praktisert på en enhetlig måte, slik at noen fikk jobbe til de var over 70, mens andre måtte slutte tidligere, sier hun. Neumann Bygg har nå fastsatt en bedriftsintern aldersgrense på 67 år. – 67 er en alminnelig pensjonsaldersgrense i Norge, så vi valgte etter råd å legge oss på denne grensa i bedriften, sier adm.direktør Geir Thomas Fossum, som er fersk i jobben og dermed ikke kjenner til den konkrete saken. Fossum sier at noen ansatte ønsker å fortsette i jobb etter 67, men at de aller fleste gir seg før dette – ettersom bedriften har AFP. VIL VÆRE I JOBB: I Norsk seniorpolitisk barometer 2013 svarte bare 25 prosent ja på spørsmålet om det bør være en øvre aldersgrense for hvor lenge vi bør ha rett til å fortsette i jobb. Hele 49 prosent svarte nei på spørsmålet. Foto: Trym Ivar Bergsmo uavhengig pensjonsrådgiver i Steenberg & Plahte. Hun har laget et regnestykke som viser hvor kraftig levealdersjusteringen slår ut for framtidas pensjonister – især den yngre generasjonen. Dagens 26-åringer vil måtte jobbe til de er nesten 72 år for å oppnå samme årlige pensjon som før levealdersjusteringen. Det er fire år mer enn en som er født i 1953. Den yngre generasjonen får vesentlig lavere livsvarig årlig pensjon med mindre de kompenserer med å jobbe lenger, påpeker Plahte. – Tanken er at flere har bedre helse og kan jobbe lenger når levealderen øker. Samtidig er det ikke dermed sagt at alle kan jobbe langt utover fylte 67 år, ei heller at alle faktisk har en jobb å gå til når de har passert en viss alder. Konsekvensene blir i så fall vesentlig lavere livsvarig årlig pensjon, sier hun. Hindrer de unge 66-årige Johan Jørgensen ville ikke gi opp jobben sin uten kamp. Han kontaktet fagforeninga si, Negotia, som klarte å forhandle seg fram til at han likevel fikk fortsette. – Etter få dager fikk jeg telefon fra advokaten om at jeg har jobb til jeg er 70. På det tidspunktet var jeg på ferie i Syden, og ble selvsagt kjempefornøyd, forteller han. Jørgensen er opptatt av å brøyte veien for yngre generasjoner, som må jobbe lenger for å opparbeide seg fulle pensjonsrettigheter. – De som er unge i dag får ikke opptjent nok pensjon hvis de ikke får lov til å jobbe utover 67 år. Det er vanskelig nok å få unge inn i dette fysisk tunge yrket, og da må vi ikke skape hindre ved å nekte folk å jobbe. FAKTA Levealdersjustering h Levealdersjustering innebærer at alderspensjonen din blir justert etter forventet levealder for ditt årskull. h Det er årstallet du er født i som bestemmer den eksakte justeringen, som blir foretatt det året du fyller 61. h Levealdersjusteringen skjer i praksis gjennom såkalte forholdstall og delingstall. For hvert årskull fastsettes det månedlige forholdstall og delingstall. Disse blir fastsatt endelig 1. juli det året et årskull fyller 61 år, og blir ikke endret senere. h Fra 2012 til 2013 økte forventet levealder ved fødselen med 0,2 år for begge kjønn. Dermed kan en gutt født i 2013 regne med å bli 79,7 år og en jente 83,6 år. Kilder: Nav, SSB – Presset ut av arbeidslivet ut på en verdig måte. Poenget er at dette må være den enkelte arbeidstakers valg, sier han. Pensjonsekspert Anders Kvam i Tekna mener økte alHan synes 75 år vil være en dersgrenser er en nødvendig riktig aldergrense, og mener konsekvens av levealdersjusdet samtidig er naturlig å gjø- tering. – For mange føles det urire noe med de bedriftsintermelig å måtte gå av med penne aldersgrensene. – Vi har, sammen med sto- sjon som 67-åring. 67 år er re deler av fagbevegelsen, ganske tidlig, og mange er «fit jobbet lenge for dette. Ved å for fight» utover denne aldeheve aldersgrensen blir det ren, sier han. Direktør Kari Østerud i mulig for dem som kan og vil, å stå lenger i jobb og således Senter for Seniorpolitikk tror bygge seg opp den pensjonen 67-årsgrensa i arbeidslivet står for fall. de trenger, sier Korsmo. – Det finnes mange myter – Vi skal ikke kimse av egenverdien av å jobbe. Det om eldre arbeidstakere, blant handler om å verdsettes som annet at de ønsker å slutte når bidragsyter i verdiskapingen de nærmer seg 67 år. Men i samfunnet. Samtidig skal vi mange kunne tenke seg å ha respekt for dem som har jobbe lenger enn de kan i dag, slitt gjennom et langt ar- og da må de få muligheten til beidsliv og har behov for å tre det, sier hun. – Vi opplever at stadig flere eldre blir forsøkt presset ut av arbeidslivet, sier Arnfinn Korsmo 1. nestleder i Negotia.