1. No category

Oppdrag:
STATENS
MALMUNDEF.SOK
ELSER,
GM Rapport
Blokkleting
nr. . 176/A.
og rnalmgeologisk
GRONNSKIFEROMRÅ
DET
RIKSGRENSEN
OG KAUT
1. jull
Leder
- 31. august
: Finnj.
rekognosering
MiLLOM
OKEINOELVEN
19,50.
Skjerlie,
/KAUTOKEINO.
geolog.
INNHOLD:
5.
2
INNLEDNING
3
RESULTATER.
3
AV 13LOKKLETING
EN
a . Gæsscrnaras-type
n
3
b. Devkis-typen
3
c. lEppergielas-typen
4
d. DaEavarre
-typen
4
e
-typen
4
f. Magnetitt
pi sprekker
4
g. Hernatitt
p
4
h. Svovelkis
Gatkebakte
stein
eller
sprekker
- magnetkis
på sprekker
5
KONKLUSjON
6
OPPFOLG1NG
6
1. Sieberoavve
6
2. Nakketjavrre
7
3. Suolojavrre
7
4. Guolehis-vuovddeja
vrr
7
5. Nakketjavrre
B
6 . 6uonja.C-okka.
tyinwszscre
i serpentin
i breksierte
som ampregnasjonsm
alrn
i breksierte
AV FLYBÅRNE
e
bsrgarter
i grsban-
bergarter.
GEOFYSISKE
ANOMALIE.s.
-.:7=1,tutriCaZta=~
11ZZXr
1NNLEDNING.
Som et ledd i ma
lmu.ndersdkelsent
i Finnmark
ble det utfdrt org
blokkleting
ogsti sommersesong
anisert
en
196C. I 1959 inc
grønnskifersonen
Stuorajavrressdraget
langs
mellom Hynlithuf
utinen og Kautokeino
elven
dekket ved
og sommeren
1960 .)le a...colJet
for
tsatt
helt syd til riksgren
INorge-Finnland.
sen
Området
som ble dekket Ire
mg
år
a-r
21.
1. I areal utgj¢r
det ca. 750 km
.
Fra
GM deltok
geolog
Finn
". Skjerlie
(leder),
geolog Tek Tek
Hong
Staw og assistent
Ragnar Opdah1.
4 mana som delto
Vi
de
re
ble det hyret
k i blokkletingen.
Arbeidet
ble
ad
mi
nis
tre
rt
mnbil loir, og ett
og ledet fra en
ersom
malmpr¢vene
kom inn til hovedb
asen
lokaliteter
ble de interessante
geologisk
befart.
Alle de funne blo
kk
er og blotninger
på. flyfoto.
er avmerket
ran,
preparant
Jomar
Blokkleterne
opererte
parvis
sammen
i bestemte
tildelte
teiger.
Teigene
vann og karakteristisk
e
top
og
raf
iske
blokkleterne
trekk,
slik at
alltid var klar ov
er det felt sorn
sk
ull
e dekkes.
spkte område
Inn
enfor det underer isens transporte
ring
og bergartenes
str
¢kretning
tilnærmet
nemlig N S. Som
året fdr ble undersd
ke
lse
ne
derfor lagt slik
blokkleterne
så langt det lot seg
opp at
gjdre gikk profiler
ØV,
altså på tvers av
isbevegelse
og strdkretning.
var begrenset
av vassdrag,
-
Ved siden
av den regiunale
isk rekognosering
anomaitcr
og vurdering
som fremkom
arbeidene
innedfor
utarbeidet
lotogeologiske
har vist
at slike
blir
ved flymåling(ae
kart
av uvurderlig
utarbeidet
ble det også foreta
tt
elektro-magnetiske
av en rekke
den regionale
seg å være
kart
blokkIeting
sommeren
malmprospektering
over
hele
området.
betydning,
før hver
feltsesong.
1959.
malrngeologog magnetiake
Som et ledd
i
ble det før feltseso
ngen
De fotogeologiske
kart
og det bør gjøres
til en regel
RESULTATER
AV BLOKKLETINGE
N.
Resultatene
Som kartet
dels
viser
større
delvis
er det også
blokkornråder,
"in situ"
delvis
av dentsegionale
typer
skutt
Kautokeinoelven
i 1959.
av malmblokkene
deling
jokka
på Gaetkeskaidde
(funnet
kornet
bare
3prekker,
av kartet
malrnførende
blokker,
blotninger.
opp fra undergrunne
n
(Pl.
til-
Blokkene
er
av frostvirkning,
som felge
Det er blit funnet en
rekke forskjellige
øom ventet de sam
me typene som
ble funnet nord for
Av praktiske
hensyn har vi valgt
& nytte samme
innsom i 1959 (GM Ra
pport
254/A).
Geessemarastypen
Anders
N. Juuso
albitt-karbonatbergart
nat utgjqr
en rekke
rnalmførende
ved elvekrysset
av samen
fremgår
blokker.
a. Gæssernaras-typen.
nemlig
i år funnet
og endel
blokker
er det istnnsporterte
av mineransering,
blokkleting
som
noen få prosent.
står
er
en lokalitet,
mellom
Kautokeinoelven
i 1959).
Bergarten
blottet
i en lengde
gjennomsettes
Bergarten
og disse
og Suopat-
er en middelsav ca.
10 m.
Karbo-
ofte av grove
er fylt med karbona
t,
av og til turmalin
og en ajelden
Undersøke1ser
gang
av forekomsten
tyd
er
på at det dreier
en meget sparsomt
seg om
og ujevnt mineralise
rt
sone, 5-10 111 me
Lang. Etter vår op
ktig
og ca. 150 m
pfatning
har denne forekom
ste
n
ingen økonomisk
bokaliteten
unteresse.
er mer inngående
beskrevet
i GM Rapport nr.
276/13.
litt kobberkis.
Devkis
Favresjokka.
kis,
på kobber,
bør en se
herfra
kan
Devkistypen
er det funnet
og noen blokker
grønnstein
Æppergielas-typen.
med kobberkis.
struktur,
opptrer
i første
noen få løsblokker
området
rekke
ved og vest
i området
nord
ved Oskal-Siebe.
for
for
Med Devkistypen
er fylt med karbona
t,
kobberog magnetitt.
Enkelte av sprekke
fylningene
ka
n vtere meget
men forckomsttypen
rike
har ingen øknnomisk
int
ere
sse
.
ImIdlertid
nærmere
på forekomstene
ved ravresjokka,
da
noen av prøvene
ha en utvisket
agglorneratstru.ktu.r.
oppsprukket
pyritt
typen.
Dessuten
Avzzejavrre,
menec
-
hvor
Ikke
så sjelden
mandelsteinene
hvor
Dette
opptrer
sprekkene
er gronnstein
den
som
som
er impregnert
basalter
er fylt med karbona
t
med mandelstein
og kobberkis.
Syd for
-
Kautokeinoelven
nemlig
har vi bare
impregnerte
grønnsteiner.
impregnert
kanskje
bergarter,
funnet
javrre.
Forekomsttypen
Magnetitten
isering
få tilleller
istransport.
Svovelkis
snrek::er
9staiden
javrre
tilfelle
bare
aom
er
området,
om svakt
pkonomisk
på sprekker
interesee.
i kalkstein.
Det
og en syd for Vuora
sh-
interease.
Det
er funnet
og en mellom
dannet
to blokker
Suopatjavrre
som et resultat
har ingen
Økonomisk
i breksierte
- magnetkis
som impreijnasionsmalm
i bre'ssiert
':nrganer.
området.
av Anzejavrre.
opptrer
en markert
isering.
enente
over hele
ingen
nå sprekker
det undersokte
Denne
har
i serpentin.
Forekomattypen
svakt
interesse.
spredt
for Avzzejavrre
av Riednjejavrre
om meget
er grønnstein
seg i alle
teoretisk
type opptrer,
av denne
og Gætke-
av serpentin-
interesse.
bergat ter . Denne
typen opptrer
på den nordlige
del av Gætkeskaidde
og i området
syd for Galanito.
seg helt overveiende
om breksierte
albitt-karbonatbergarter
,
breksierte
granitter.
De sist nevnte har
vært utsatt for en
lang
Malmtypen
har ingen 9konomisk
interesse.
rekke
De• dreier
innenfor
aett
er rnagnetitt
er sansynligvis
av olivin.
Eernstitt
f9rste
pL sprekker
en på 9stsiden
javrre.
har bare
bare
forekomattypea
en nord
denne
pkonomisk
Det dreier
Dette
to blokker,
I. Magnetitt
ingen
, og forekomatty-pen
Gåtkebakte-typert.
hvor
seg her
Den er stort
i pat og syd9st,
irnpregnerte
er bare
Det dreier
Denne
med rnagnetitt.
mest
et område
De har
Daa'avarre-typen.
typen,
funnet
nord for Suopatjavrre.
typen
området
for Avzzejavrre.
Dette
Særlig
henger
forkastning
mtneralisering
en muligens
Denne
har
burde
Jeg har latt utf9re
typen
utbredt
delvis
er langt
finnes
aammen
som har vært
neppe
i 3r±rinst,tin.eller
en analyse
den dominerende
den i traktene
langs
med at det langs Av
szefulgt av en sulfidmi
neral-
noen 9konomisk
understke
på
noe nærmere
betydning.
er traktene
ved SR på en prøve
Det
pst
sammen-
satt av tre lpsblekk
er:
Cu
0,37
%,
En bør være
og at gehalten
danner
Ni
%,
oppmerksom
Au
drag
rustdannelse
0,2 g/tonn,
på at analysen
av Cu kan forandres
kilometerlange
voldsomme
0,01
i dette
som folger
rned ekende
området
er foretatt
dyp.
på overflateprøver,
Sulfidmineralise,?ingen
og er lett å følge
p.g.a.
den
forvitringen
av svovelkis-magnetki
e.
KONKLUSJON.
Blokkletingen
i området
mellom Kautokeinoelv
en
og riksgrensen
kan ikke sies å ha
fert til positive
funn av malmblokker.
Det eneste en kansk
je
burde undersøke
nærmere
er området
øst for
Avzzejavrre
hvor det opptrer
kobberholdig
svovelkis-magnetkis
lange drag. Enn vid
1 kllometerere bør en se næ
rmere
på området
ved Favresjokka,
enkelte prøver herfr
da
a muligens
har en ittvlsket
agglomeratetruktur.
Et ineget Interessant
trekk som er fremk
ommet
ved den reglonale
leting,
er at en syd for
blokken linje Sallanjavrre
- Suopatjavrre
- Avzzejavrre
ikke lenger finner
synlig
kobberkis
bortsett
fra et lite område
Oskal. I stedet for
ved Slebekobberkis
opptrer
det nå svovelkis
og/eller
Svevelkis-magnetkis-son
rnagnetkie.
ene
kan delvis være ko
bb
erh
old
ig,
slik som i
traktene
øst for Avizejavrre.
Men i store trekk
er det mye som tyd
at vi har et skille
er pti
(grense)
mellom en nordlig
ko
bb
erp
rov
ins
og en sydllg
svovelkis-rnagnetkisprov
ins.
Et slikt skille er
aldri akarpog
det må nØdvendigvis
opptre en relativt
bred overgangssone.
Norge-Finnland
OPPFOLGING
I forbIndelse
AV FLYEÅRNE
GEOFYS:SKE
ANOMALIER.
med den regionale
maimieting
befarte vi en del om
råder
med mer fremtredend
e
magnetiske
og elektromagnetiske
anomalier.
anomaiier itnner vi
Magnetiske.
i ferste rekke på Sie
beroavve
ti), Nakketjavrre
(Z),
Suolojavrre
(3) og Guolebts-vuovddej
avrre
Områder med totens
e elektromagnetiske
anomalier
opptrer t forste rek
ke vect Nakketjavrre
(5) og på
CuonjaZoika (6).
Nevnte
lokaliteter
fremgår
forevng
av overetktskartet
(Pl.
3).
1. Sieberoavve.
Det magnettake
fl
anamatiamrådet
har en N - S gående
lengdentstrekning
kntt og er omicting- 500
rn br. Icit. Det magneti
ske
makeinstrat ligger
den.ye stlige. elerArt#
ng av sieberdwin
Selve
det magnetiske
området
er heit dekket av los
avleiringer.
Syd
av grovkarnet
grønnstetn,
nord for området
blotatnger- av kvartad
iaritt.
Blokknedersekelser
ga ingen rimalig for
klarangp& den heye magdetisk
e
anomali.
Det ble riktig nok fan
net
noan svakt magnata
iske grønnsteinsnlokker
nord for det magnett
ske
maksimum,
men det erute—
l'.zkkstat denne bergar
t kan gi de høye ma
gnetiske
verdier.
for oraridet
finner-en
Det er meet
magnetittrike
stre'calng-er
aansynlig
tag eller
i anta at de magnettske
slirer
det utel&-ket
tydning,
etiske
blataanger
i grønnstein.
at en evt.
jernmalm
men det vii likevel
være av en vIss
profiler over fcrekoms
ten.
anomalier
Med onctrådets
skykee
begrensets
kan na noett økonomikk
interesse
& attgt
noan
utbetnagn.
Z. Nakketjavrre.
Dtt bie her målt to
magnetiske
profiler på bakken,
ett N - S og ett
- V (I31. 4). Det
gående profil viser
et annmalisk oride
mektighet med et ma
av ca. 300 mksimum
på. noe over 8000
.
Ka
rve
n
er steil. men
relativt rolig. Det N
- S gåencie proiil vis
er et iangt mer var
iert og urolig
x "ø-
-7 -
billede.
Hele det anomalisk
e området er dekk
et av Issavleiringer
av blokksine over og
. Et studium
nord for for anom
aliene gir ingen fo
magnetiske Indika
rklaring på de
sjoner. Den meet
naturlige forklaring
er sansynligvis at
på indikaajonene
det opptrer en rekk
e
m
Indre magnetittrik
i grenuskifrene. Fo
e lag og slirer
rekomsten har un
der ingen omstendi
nomisk botydning.
gheter noen Øko
Suoiojavrre.
Dette området er
dekket av myr og
morene, men btok
over og nord for du
kunderaokelser
t magnetiske maket
tn
um
fO
rt
e
til
fu
grønnetein. Magne
nn av magnetttimpr
tiek rekognosering
ognert
ov
er
om
ra
det gir anomalier
5000 (Y. over bakg
pa.4000 runnsverdien. Slik
e
re
la
tiv
t
la
ve
anomalier har det
messig vist seg at
erfaringsen fitr over magne
tittimpregnerte gr
Onnsteiner.
Guolehis-vuovddejav
rre.
Det ble her malt to
magnetiske profile
r på bakken, ett N
(Pl. 5). Som de
-S og ett Ø-V
t fremgar av kurv
ene går anomaliene
makelmalt opp til
3000 f . Omr.ad
et er helt dekket av
lOsavleirInger, og
blotntnger ligger ca
de nærmeste
. 2 km borte. Imid
le
rt
id
viser blokkunder
det over og nord fo
spkelser at
r anomaliområdet
op
pt
re
r
en
del blokker av en
aktig bergart so
gnetsm inneholder tynn
e lag av magaetitt.
sansynlig at det er
Det er overveiende
denne typen bergar
t
so
m
er
ar
atken til de forhol
lave magaetiske an
dsvis.
omalier.
5, Nakketjavrre.
Rundt Nakketjavrre
forekommer det en
rekke elektromagne
Området er sterkt
tiske anooverdekket. men ve
st for Nakketjavrre
det noen blotni
nger av sedirnentæ
opptrer
r grennakifer. Da
sktfre ofte fører
de sedimentære gr
onnlag av grafittsktfer
er det ikke utelukke
elektrornagnettske
t
at
en
del av de
anomalier kan skyl
des den sistnevnte
bergart. 13.1den
annen
side er det helt
klart
skyldes ledere i
ipsdekket,
Det ble ikke funne
t
at en stor
i fprste
spor
del av anomaliene
rekke
myr
i dette
området
og vann.
av mineralisering.
6. Cuonjacokka.
På platået
rundt
Cuonjacok.ka
forekommer
det en rekke elektr
omagner tynt og det op
ptrer
fie
re
kvartaitt
blo
tninger
og granittisk
av
gneis.
Del ble ikke funne
t
sp
or
av minerallsering
hverken i lpsblokk
er
eller blotninger.
Gralittakifer
ble det heller ikk
e funnet.
Diase anornallene
har vi altaå ikke
hittil Ikke kunnet
akseptabel
gi noen
forklaring
på . Det er imidl
ertid
mu
lig
at
de kan atå
med et Ny - S
forbindelse
gående sprekkeayate
m
som fremgår
av de fotoy,eologisk
underrpkelser.
e
etiske
anomalier.
Overdekket
Trondheim,
7/, 144,t
Finn
den 6.mars
1961.
)/,;/4•4
,71-2.44
Tek
•
i
Lit
OVE RSIKTSkART
tel • I
250
000
SLOK
3RaNSE
;t" LE
Orvi
FOR
RÅDE
GRI,NNSit"
IFEROMRÅDET
eico!ogisk2
R
,
Bergarkivet
i Rapr,ort nr....55192:_01
3
2
r
•-•
OVERSIKTSKART
Beforle
1,50000
I Sleoeroavve
2 Nckketjayrre
aSuolojayrre
4
Goiarnto
5
Nokkefjoyrre
6
Cuonjacokka
geofysiske
onornalier
PL.3
NorgesGeologiskeUndernkelse
Bergarkivet
Rapport nr.:32Ztry
III
0
II •LITO/CE1/10
LI
ITO
•
g
6
,ffie•••
Fi NNLAND