1. No category

Bergvesenet
Rapportarkivet
Postboks 3021. 7002 Trondheim
Bergvesenet rapport nr
Rapport lokalisering
Gradering
Fortrolig
Trondheim
2209/95
BV 4531
Kommer fra ..arkiv
Internt arkiv nr
Intern Journal nr
Fortroligpga
Muting
Oversendt fra
KENOR AS
Ekstern rapport nr
NGU 95.119
Fortrolig fra dato:
Tittel
Geofysiske bakkemålinger
Finnmark 1995.
ved Gjeddevann i Pasvik, Sør-Varanger
Lauritsen,
Bedrift
Dato
Forfatter
28.059 1995
Torleif
Kommune
Fylke
Sør Varanger
Finnmark
-
Bergdistrikt
Dokument type
Geofysikk
Rapport
Råstofftype
Emneord
Malm/metall
Au
NGU
KENORAS
1: 50 000 kartblad
23331
Finnmark
Fagområde
kommune,
1: 250 000 kartblad
Kirkenes
Forekomster
Oksfjell
Gjedde Lake Gjeddevann
Sammendrag
ved Gjeddevann
og VLF-målinger
i form av IP , magnetometriDet er utført geofysiske bakkemålinger
Hensikten med undersøkelsen var å påvise eventuelle gullførende
Pasvik, Sørvaranger kommune.
i kvartsitt.
sulfidmineraliseringer
-
i
ENIN
Ineffi
!1',3,
IjJJ
Rapport 95. I 19
Geol\siske bakkemaIinger ved Gjeddevann i
Sor-Varanger Kommune. l'innmark,
1995.
-31/4/
--;CCo- Lade
IFIN1
70(12 .1-RONI
Tlf. 72 LJP4P I I
Telefak. 71 ,F2 I 20
NGU
Rappor I nr.
ISSN ))80(
9 5.119
RAPPORT
3
S-
uEOrOGSqUNCERSØKELS
VORGES
Lukket
derinev
I!
Tittel:
ved Gjeddevann
hakkemalinger
Geofvsiske
Oppdrallsgiver:
riatter:
'Forleif
1995.
l'innmark,
Kommune.
i P svik. Sor - Varanaef
Kenor A/S
Lauritsen
Ktingnune
Ike-
Sor-Varanger
Finnmark
n NI= I :50.0000
og -na
' Kartbladnr.
Karthlad (NI=I:250.000)
2333 1 Vaagatetn
Kirkenes
Sidetall. 13
navn og koordinawr:
Forekoup,ten,
35W 59230 769780
Gjeddevann
Ans‘arlig:
i Pro.jektnr.:
1965
., -- 28.09.15 99
Det er utfort geofysiske
hakkemalinger
Au."st
6
IC:tribila:
. Rappurbialo:
Feltarheid uttort:
Pris:
67.6421.02
7
(- ,
„
1L
Sanunendrag:
med undersokelsene
ved Gjeddevting
og VLE-malinger
i form av IP-. magnetometri-
var a pavise eventuelle
aullforende
i Pasvik. Sor-Varanaer
kommune.
Ilensikten
sulfid-mineraliseringer
i kvartsin.
I tillegg ville en forsoke a utelukke oturader med forhovet
fa hlotninaer
er meget
sultider
fordi disse hadde vist seg a ikke inneholde gullforende
tuagnetittinnhold
1995). Da det
ed
som Help
ville en ogsa ben tte geofvsikken
ved lokaliteten.
Melezhik
detaljkartleggingen.
viser en tvdelig strokretning
Anomalihildet
har avdekket
\lalingene
En rekke av disseligaer
mulig gullforende
`; IP. Det er ne‘Ien
anomaliene.
Sultidinnholdet
Gullanomalien
linneord:
ikke pa\ist
innenfor
ledningse
Meleihik
11995).
har avdekket grafittens
omrader oa kan saledes
ligger hakgrunnsnivaet
som sams arer med IP-
ne- eller SP-anomalier
meaet lavt.
ga inaen re.,port,
N
utgaende. Med stotte i VLE-kurvene
har en tolket
til a falle slakt mot sor.
Elektrisk
korysikk
Ilektromagnetisk
maling
maling
nn
et omrade med generelt
lavniaanetiske
Innenfor det undersokte omradet
i disse er derfor sannsvnligvis
som er heskre et a
Ledningsevnemålingene
graInten
sullider.
med den sondre kant av Gjeddev
(3-4(1 ) innenfor
flere soner med svake IP-anomalier
hovere IP-niva enn omaivelsene.
representere
mer eller mindre parallelt
Magnetometri
Sultid
.agrapport
pa Ca.
INNHOLD
1
INNLEDNING
UTFøRELSE
4
OG MALEMETODER
2.1
IP, RP, SP
2.2
Magnetometri
7 .3
VLF
RESULTATER
3.1
3.2
IP, RP. SP
Magnetornetri
3.3
VLF
4
KONKLUSJON
5
REFERANSER
FIGURER
Figur 1:
Figur 2:
VLF mâlekurver, Proffiene 800 0, 900 Ø og 1000 Ø.
VLF malekurver, Profilene 1100 ø, 1200 ø og 1300 Ø.
Figur 3:
VLF malekurver, Proffiene 1400 ø og 1500 ø.
KARTBILAG
95.119-01
Oversiktskart 1:50 000
95.119-02
Oversiktskart 1: 5 000
95.119-03
IP - fargestripekart
95.119-04
Ledningsevne - fargestripekart
95.119-05
Magnetometri - fargestripekart
95.119-06
Geofysisk tolkningskart, IP/RP/SP
95.119-07
Geofysisk tolkingskart, VLF/MAG.
4
4
5
6
6
6
7
8
9
10
1
INNLEDNING
Pa oppdrag fra Kenor A/S har N(If
Sor-Varanger
kommune.
navnkan p kartel
(Resistivity
undersokelsen
Vannet ligger 3 km sor for Okshellet
De geofysikke metodene som ble benyttet
Potentiab,
Low Frequenevi.
utfort geofysiske bakkemalinger
SP (SeIr Potential), magnetometri
Maleomradets
lokalkering
framnr
ed Djeddevann
(kartbilag -0 I og er ikke
ar IP (Indusen
(totalfeltsmalingen
Polarisasjon).
RP
og VLF (Very
av kartbilag -01. I forkant av
var det pavist eull i blokker ved sondre bredd av Djeddevann
Gullmineraliseringen
i Pasvik,
(Melezhik
1995 t.
er knyttet til sulfidrike panier i kvartsitt, men. en annen type magnetitt-
forende
ansitt uten kulfider. ikke inneholder gull. Hensikten med rualingene var â pavise
eventuelle
nve kulfid-mineralikeringer
samt a kartlegge magnetittforende
partier. En grafitt-
forende fyllitt-kone er. pa bakgrunn av tidligere geofvsiske flymalinger, tolket til å £71a
midt i
Djeddevann,
i vannets lengderetning
I.ieungh 1988). Da det er meget ta blotninizer i omradet,
ville geofykikken ogsa være til ktor Inelp ved detaljkanleggingen,
novaktige beliggenheten
Navnet Dieddevann
av denne grahtt-kontakten.
ble forkt brukt av V. NIelethik etter konfrontamonined
Lorbindelke ined det forste funnet a
VITORELSE
Som utgangspunkt
nineraliserte
OG NIALIC 1ETODER
for de geofvkikke undersokelsene
270 ). Profilene kom gar
trestikker.
storgjedda i
blokker.
ble det satt ut et stikningsnett
basiklnhe (1000 Ni lanes den kondre del av Djeddevann.
og protilene
som f.eks. a fastsette den
pa ba,klinten.
ble stukket med siktekompa.s
pakkrevet koordinater
En del a proffiene hle forlenget ut IDjedde
Bakislinjens retning er ost-vekt (90 -
har en innhyrdes a\stand pa
meter. Basiklimen
og malehand, og er merket for ber
i et egendefinert
med
25. meterined
koordinat.v.tem.
ann. I klike tilfeller ble det bero ttet gummihater,
og et taug lile spent over vannet for lettere a holde avstand og retnIng pa profilene. Prolilenes
irtnhyrdes plaksering er vist i kartbilag -02. Da det ikke finnes okonomikke kart i onsket
male.tokk
(oer omradet, er alle detalikart
2333 I i malektokk
I: 50 000 (N171 I
denne rapporten basert pa forstorrelser
Noen unovaktigheter
fra kartblad
kan (lerfor forekomme.
Det ble malt ca. 3.7 profilkm.. hifdelt pa 10 profiler.
2.1
IP, RP, SP
Ved 1P-Inalingene
RP oe
ble Mtl1.
eeenproduserte
IP-utrustning
benyttet. Nletoden komhinerer
I)ette er den best egnede metoden for a pause eventuelle svake sullid-
impregnamoner.
IP-malinger gir infornia.jon
om herggrunnens
4
irmhold av elektron-ledende
IP,
eller ikke. Nletoden egner seg
uansett om disse gir oket elektrisk ledningsevne
mineraler.
derfor godt til a pavise impregnasjons-malm,
men kompakte sulfid-mineraliseringer
gir ogsa
IP-effekt.
men dette avhenger
kan i mange tilfeller være av riktig storrelsesorden,
omrade. Maleverdien
ledernes geometri ou esentuelle
sterkt as malegeometri.
i et
om de relatise elektriske ledningsevne-/motstandsForhold
gir informasjon
RP-malinger
blir derfor presenten
forstyrrelser
ut fra
i stromforlopet
som heregnet tilss nelatende ledningsevne.
elektrodene.
RP-malingene
SP-malinger
gir som regel imomalier over gode dagnære ledere, men kan ogsa gi anomalier
Vanntromning
over impregnasjonsmahner.
er soln regel svake.
men disse
ble utfort med gradient elektrodekonfigurasjon.
IP-malingene
to faste stromelektroder
plasseres
og biologisk aktivitet kan ogsa gi SP-anomalier.
med liten innbyrdes avstand
12.5 in) ble flyttet langs maleprofilene.
(potensialelektroder)
I anomale omrader ble
plottes nndt mellom
redusert til 6.25 m. Maleverdiene
mellom potensialelektrodene
Den beskjedne avstanden mellom potensialelektrodene
potensialelektrodene.
betydrung
langt utenfor malefeltet, èn pa hver side av
plassering er angitt i kartbilag -02. To maleelektroder
Stromelektrodenes
avstanden
Ved denne konfigurasjonen
har liten
bderekkes Mden. Denne er bestemt av as standen mellom stromelektrodene
tor
og
graden av mineralisering.
2.2
Magnetometri
Ved magnetiske
I praksis er det
malinger kartlegges hergartens magnetiske egenskaper.
tuagnetitt og p>irliotitt imagnetkis}. som gir anomillier. og magnetiske
minerillene
derfor et bilde av bergartens innhold as dh,se. Detuagnetiske
totalfeltsmalinger,
magnethæJrbine
malinger gir
malingene hle utfort som
ds s. milling av jordas totale magnetfelt. Nletoden fungerer ved at
objekter som er plassert
jordasinagnetielt
seb vil indusere et magnetfelt.
Styrken av dette feltet vil være avhengig av objektets volum, dets evne til a la seg magnetisere
og geometri. Vanligvis er dette feltet rettet med.jordteltet.
tsuseeptibilitet)
blir hovere en s;edets normale vehher tpositive anomalierl.
feltstyrken
og tbentuell
megatise
magnetkis
remanent magnetisering
anomalien.
(hovedsakelig
DerSOIllanomaliarsakene
herggrunnens
innhold av
magnetitt} og avta med dvpet ned til mineraliseringen.
ligger tett sammen. sil de kunne intluere pa hverandre slik at en ikke
as typen Seintre
ble uttort med to protonmagnetometre
malenovaktighet
variasioner
stvrke vil okeined
kurs Morm
far en
Malingene
Pa grunn av geotnetri
kan imidlertid det induserte feltet ogsa svekke totalfeltet
De magnetiske anomalienes
og jernoksvd
og den totale
± 0.1 nT. Det ene ble brukt som hasemagnetometer
i magnetteltet.
NIP-3. med
for korrigering
av daglige
De magnetiske forholdene var meget stabile i maleperioden.
5
Ved
profil malingene ble sonden plassert ca. 1.6 m over bakken, og ved maling over vannet, ca. 0.5
m over vannflata. Malepunktaystanden hle satt til 6.25 m.
-
2.3
VLF
VLE er en elektromagnetisk metode som benytter det elektromaunetiske feltet fra
Iljerntliggende radiosendere som energiseringskilde. En eventuell malm i bakken, vil virke som
en antenne, og den induserte vekselstrommen i malmen vil sette opp et sekundært
elektromagnetisk felt rundt lederen. Det er dette sekundære feltets avvik fra det normale feltet
vi maler med VLF-metoden. Pa grunn av de relativt hove frekvensene som benyttes ( 15-30
vil en ved VLF-malinger, i tillegg til a pavise gode ledere, ouså normalt fa indikasjoner pa
slepper, forkastninger og sprekkesoner.
VLE-malingene ble utfort med NGUs egenproduserte instrument, ou en har benyttet den
engelske senderen GYD med en frekvens pa 19.0 kl li. Maleforholdene var meget varierende
under undersokelsen, noe som gjorde det vanskelig blant annet å fullfore profilene 900
1400 0.
og
RESULTATER
3.1
IP, RP og SP
Resultatene fra IP- og RP-malingene er presentert som rargestripekart henholdsvis
kartbilagene -03 og -04). samt i tolkingskart tkartbilag -06). Resultatet av SP-malingene er
ikke vist i eget karthilag, men presenteres sammen med de ovriue malemetoder i tolkingskartet
tkartbilag -06). P.g.a. den meget sterke ledningsevnen i grafitt, vil en ikke fa hvgd opp særlig
malbare spenninger over den grafittrorende fyllitten nar strommen slas pa. Signal/stoy-forholdet
blir dermed meget lavt, og IP-verdiene Mer grafiu-sonen vil siledes ikke være reelle. En har
derfor valgt a se bort fra disse verdiene i tolkingsarbeidet.
Anomalibildet viser en tydelig strokretning mer eller mindre parallelt med den sondre kant av
Gjeddevann. Malingene har avdekket flere soner ined svake IP-anomalier (3-4 6/ ). Flere av
disse ligger innenfor laymagnetiske omrader tkarthilag -05), og kan saledes representere
mulige gullforende sulfider tMeleihik 1995). Mineralet magnetitt kan til en viss grad gi IPeffekt. og kan muligens forklare sammenfall mellom magnetiske- og IP-anomalier. Som det
framgar av fargestripekartet (-03 i. ligger de aller fleste IP-anomalier innenfor et omrade med
et generelt, litt hovere 1P-niva enn bakgrunnsnivaet pa ea. 2.5-2.6 %. Hovest niva har en pa
profilene 80110, $50 Ø og 900 Ø. De storste IP-verdiene her danner en sammenhengende sone
som gar fra koordinat 800 0/1000 N til vannkanten ved profil 950 Ø. Øst for profil 1050 0
sees to mer eller mindre para Ilelle IP-soner nord for basisliMa. 1000 N. Disse gar tilnærmet
6
parallelt med sondre vannkant, og kan folges ut av maleomradet i øst. I tillegg til disse sees
flere korte IP-soner (50-100 ma kllers legger en merke til at malingene langs profil 1030 Ø,
som gar over gull-anomalien Melezhik 19)5). ikke gir respons pa IP. Dette skyldes at sulfidHrekomstene her er funnet i losblokker og at disse er for små til a gi malhar respons.
Vanligvis vil RP- og SP-malingene gi tilleggsopplysninger om variasjoner i de forskjellige
lederes ledningsevne. I de fleste tilfeller er sulfidinnholdet i de sonene som har gitt IPanomalier, tvdeligvis meget lavt, da (fet nesten ikke er pavist noen ledningsevne- eller SPanomalier som samsvarer med IP-anomaliene. RP-malingene ga ingen tvdelige, godt ledende
soner sor for vannet. Ledningse ne-verdiene er generelt meget lave i dette omradet. Derimot
ser det ut til at den tilsynelatende ledningsevnen stiger jevnt mot gratatt-kontakten, hvor den
oker dramatisk. Grafitt-kontaktentrer saledes tvdelig fram pa disse malingene. Pa
tolkingskartet er dette markert som partier hvor tilsynelatende ledningsevne overstiger 10
mS/m. Den gradvise økningen av ledningsevnen fram mot grafittens utgående antyder et slakt
sorlig fall.
3.'
Maonetornetri
Maleresultatene er vist i largestripekart og i tolking kart, som angitt i innholdstOrtegnelsen
(karthilagene -05 og -07). I rargestripekartet har en valgt d presentere verdiene som
residualteltverdier, dvs, at det naturlige hakgrunnsnivaet (53750 ni) er trukket fra. Magnetiske
anomalier er avvik fra dette normalfeltet. Magnetiske anomalier i tilknytning til VIT-anomalier
kan skyldes magnetkis, mens magnetiske anomalier uten VLF-soner i all hovedsak kan
tilskrives mineralet magnetitt (Telford el. al. 198.4).Krataige negative magnetiske anomalier
som ikke kan knyttes direkte til positive anomalier. skyldes trolig remanent magnetisering, men
kan ogsa betv at protalavstanden har vært for stor til al den tilhorende positive anomalien har
latt seg pavise. Ellers har en erfaring for at sprekkesoner i en ellers homogent magnetisk
herggrunn, kan framtre som negalke anomalier p.g.a. oksvdering av magnetitt i sprekkene
(Ilenkel og Guzmann 1977.)
Det tnagnetiske residualfeltet er karakterisert sed et positivt anomalt omrade nord for
hasislinjen ( 1000 N), fra profil 1150 0 til profil 14(X)0. De storste magnetiske verdiene her
danner to tilnærmet parallelle soner. Den nordligste sonen er sammeMallende med en kraftig
VLF-anomallen er tolket til a representere kontakten mot den grafittforende
fvflitten (se punkt 3.3).
detektert ost ror Gjeddevann (protal 1500 0, mellom
koordinatene 1237 N og I353 N). I vest sees et mindre område med positive magnetiske
anomalier (profilene 800 0 og 850 0). Et lavinagnetisk omrade (gront og hlatt pa
Et positivt anomalt omrade
Cr
residualfeltkartet -051. ser ut til a ga iner eller mindre sammenhengende fra profil 850 0 (925
- 1025 N) til profil 1350 0 (953 N - 1000 N ). Da den sulfidrike gullforende kvartsitten ikke
7
inneholder magnetitt, kan IP-soner i dette området være interessante. Også IP- anomal er i det
lavmagnetiske området på profilene 1400 ø til 1500 ø bor undersøkes.
Negativt magnetisk residualfelt langs profil 1450 Ø kan imidlertid indikere oppsprekking av
berggrunnen med påfølgende oksydering av magnetitten i dette omradet. En eventuell
oppsprelcking kan kanskje forklare Gjeddevannets innbuktning her.
3.3
VLF
Resultatene fra VLF-malingene er vist i figurene 1-3 og i kartbilag -07. Alle profiler har dippretning mot nord. Til tross for tidvis meget vanskelige maleforhold ga VLF-målingene en klar
og entydig anomali. Denne er tolket til å representere grafitt-kontakten i sørkanten av
Gjeddevann. VLF-anomalien er lokalisert litt sør for grafittens utgående. Dette skyldes
sannsynligvis at den induserte strommen er samlet litt innenfor kanten av grafitten, og at
grafitten faller slakt mot sor. Anomali-kurvene viser tydelig sonens forlop fra ett profil til et
annet. Grafitt-kontaktens retning fra profil 900 ø til profil 800 Ø er derimot noe usikker, idet
målingene påviste 2 parallelle soner pa profil 800 Ø. Det forløpet som er antydet på
tolkingskartet. er valgt med stotte fra det magnetiske anomalibildet.
8
4
KONKLUSJON
Anomalihildet
Gleddevann.
viser en tvdelig strokretning iller eller mindre parallelt med den .ondre kam a
Malingene
har avdekket flere soner med s ake IP-anomalier
omrade med generelt hovere IP-niva enn omgivelsene.
lavinagnetiske
omrader. og kan salede
1995.) Innenfor det undersokte
nesten ikke pavist ledningsevne-
omradet
representere
mulige gullforende
sulfider (Melethik
pa ea. 2.5-2.6 <-; IP. Det er
som samsvarer med IP-anomaliene.
Sulfidinnholdet
i disse er derfor sannsvnligvis
(hdlanomalien
som er heskrevet av Meleilnk (191/5). ga ingen respons Nt IP.
Ledningsevnemalingene
innenfor et
En rekke av disse ligger innenfor
ligger hakgrunnsnivaet
eller SP-anomalier
k3-4(-/
meget lavt.
har a dekket grafittens utgaende. Med stotte i VIT-kurvene
tolket grafitten til a falle slakt inot sor.
()
har en
5
REFERANSER
og Guzmann 1977: Magnetie Features of Fracture Zones. Geoexploration 15 173181 ).
Lieungh, Bjarne 1988: VAGGATEM berggrunnskart 23331. 1 50 000, foreløpig utgave.
Norges geologiske widersokelse.
Melezhik, Vietor A. 1995: The Gjedde Lake gold occurrence in Pasvik. NGU Rapport 95.079.
Telford, W.M. Geldart, L.P., Sheriff, R.E. og Keys. D.A 1984: Applied Geophysies,
Cambritige Utiitersits. Press.
10
800 ø
Profil
30
•• -•
20
1h.
Im
xy-x
10
X
X
_
0
0
LL
•
x
0
X
y
y
•
Ire.
ø
X
.
;
5i -e--
X
X
5
_
-20
-30
Re
-40
-50
1200
1150
1100
1053
1000
950
900
1250
1300
1350
1400
1450
1500
posisjon (m)
900 ø
Profil
30
—
• •-• • —•
20
--,
%,s--9-10 -cn
u_ o
_i
3
_ j
•
••
•
•
x
z
x
• Re-
• x- trn
x-x x
•
•
-
1050
1000
950
900
1100
1200
1150
1250
1300
1350
1400
1450
1500
posisjon (m)
Profil
1000 0
30;
•
41--
•
Re
—•-•
LL
-J
lx
0
0
2
cn
X
x
X
x-."(wax
<
•
x
Im
-10 --20 —
-30
CC
-40
-
-
-50 —-----900
950
1000
1950
1100
1150
1200
1250
posisjon (m)
Figur I.
YLE-kun-er fra profilene
800 0. 900 0 og 1000 0.
1300
1350
1400
1450
1500
Profil 1100 Ø
30
20
10
L
Im
‘x- x
o
Re
- 10
„
> c7
-
E
-2o
w
-30
-40
-50
900
950
1000
1050
1200
1150
1100
1250
1300
1350
1400
1450
1500
posisjon (m)
Profil 1200 Ø
,
30
20
10
cn
o
x
0 --10
x
>
E
-20
C»
-40
-50 —
900
950
1000
1050
1100
1200
1150
1250
1300
1350
1400
1450
1500
posisjon (m)
Profil 1300 Ø
30
20
10
:Im :
Re
cm
-1 0
1:3
E
-20
-30
-40
-50
900
950
1000
1050
1100
1150
1200
1250
1300
posisjon (m)
Figur 2.
VLF-kurverfra profilene 1100 ø, 1200 Ø og 1300 Ø.
1350
1400
1450
1500
Profil 1400
33
Re
•
20
10 - -
-•
-
E
cn
x
-1 0
cr>
a)
x
-23 —-30
-40
-50
900
950
1000
1050
1100
1150
1200
1250
1350
1300
1450
1400
1500
posisjon (m)
Profil 1500 0
30
• _•• • • - ***•-•-•• •• •
20
I
x x
LL
0
(17
X
'
X X
-1 0
•
• le•
x-x
m
-23
-30
CC
-•
_40
•
Re
-50
9•0
950
1030
'350
Y03
1":53
1200
1250
posisjon (m)
Eigur
3.
VLE-kurver
»u prolilene
1400 0 og 1500 0.
1300
1350
1400
1450
'500
;;sf
(j2,,
f'
,•• •
(:),Z Lcy
In
_ //,_••
„?,
`ric•C:
1-"
!rrrrl
!
(cr
r
f
•
•
cr•t•'
0
4
,
c''(1;',.-.4•%:"
»
1•,ozOwV`
C;1
kir‘ly“
...• , —, • .
r
/ 0
r
,
"
,
)
"0"
/-,,
"
-
[1
, '
,
• -> -/
_
,
/
,1
6"4,-,:
fi
'
,,i-_.
"
t
/
- r, •
'
-
>,:kho.\
Cro.(5.å.s.\
1,::‘,9,••••••;•‘-c•J
t'''
,r, ,S2,_
•
,»tvseVSC3 7“1 -
C
.,
/://i
1.1
2:
4,
14:42 •---Cç
c,
' o r,---..zsy•.,,,: 1,",
C"::»,,--
r °
/}
›i ; \ 121 \
2 .../
TEGNFORKLARING
• ,
,
130
UNDERSØKT
OMRÅDE
,
- Skogum,,ift
--(1)
KENOR AJS
MÅLESTOKK MÅLT Turs
TEGN
OVERSIKTSKART.
GJEDDEVANN, PASVIK
I: 50 000
AUG. 1995
SEPT. 1995
TRAC
KFR
SØR-VARANGER, FINNMARK
NORGES GEOLOGISKEUNDERSØKELSE
TRONDHEIM
NR
95.119-01
TEGNING
KARTBLADNR
2333 I
eds
.C2
Leser##$4.)
rh•
(4li
••
~~1,•••••••••
es.
.--
int
si
I
t13,;:
same
•
,11
••••••••welaso.
4
menn...111Lt~..
0.1.7
1200zi
n
10,0
affil
ire
SL
TEGNFORKLARING
s
KENOR
PTCPL
C1
X
El
MÅLESTOKK
AJS
OVERSIKTSKART.
GJEDDEVANN, PASVIK
SØR-VARANGER,
1: 5
000
STRrilLECRODE
NIALT T L.T.S
AUG
TEGN
SEVT. 1995
FL.
1995
TRAC
KFR
FE\iNMARK
NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE
TRONDHEIM
TEGNING NR
95.119-02
KARTBLAD NR
2333 I
)
NW
Le6 Enkssons vei 39
Posiboks 3006 Lade
7002 Trondheirr
Tlf 73 90 40 11
Telefax: 73 92 16 20
Tey6x: 554' 7 fdGU N