Ofotens Postekspedisjon. Del 2.
Av. Odd Arve Kvinnesland
I 1936 var som skrevet i nr 1/2014 Ofoten D/S blitt det dominerende selskapet i rutene på
Ofotfjorden. Med diverse følger for postekspedisjonen, som overflytting av personale fra
Salten til Ofoten, og nye stempler.
Det ble også styrmannspost på noen av skipene som fikk tildelt stempel av typen ”Kronet
Posthorn”. M/S Fykan fikk tildelt stempel fra 1936, og et kronet posthornstempel med tekst
”Indre Ofotfjord” ble tildelt fra 1935. Hvilke skip dette har vært i bruk på er ikke kjent av meg,
men trolig har det vært brukt dagrutene på Indre Ofotfjord på ulike skip.
Da krigen kom til Norge i april 1940 fikk det svært store konsekvenser for Ofoten D/S. D/S
Narvik, som gikk i hurtigruten 8. april rekvirert av okkupantene, og gikk med tysk mannskap
og med tyske tropper om bord fra Trondheim 8. mai. Troppene skulle gå i land i Hemnesberg
og ta opp kampen mot norske og allierte styrker i Vefsenområdet. Men etter landgangen ble
D/S Narvik oppdaget av engelske krigsskip og senket.
Flere av lokalbåtene til Ofotens D/S lå i Narvik 9. april, dette var D/S Skogøy, M/S Fykan og
M/K Haldis. Disse ble brukt til å evakuere folk fra Narvik, og kom ikke tilbake til byen igjen før
i juni.
Fra sommeren 1940 kom lokalrutene gradvis i gang igjen. M/S Fykan og M/K Haldis gikk i
sine faste ruter på Ofotfjorden, D/S Skogøy ble satt inn i ruten på Svolvær med noen anløp i
Tysfjord.
SA- stempelet med litra A hadde fått så store skader på grunn av krigshandlingene, at det
var behov for et nytt stempel. Dette ble meldt inn i brev den 9. august 1940. Et nytt stempel
kom fort på plass, det var av typen TA og med litra A. Det ble sendt fra Oslo 31. august og
tatt bruk litt ut i september.
Brevkort til Sverige avstemplet med litra A, 23-3-57 på ruten Svolvær-Narvik.
Den 26. februar 1941 ble det siste stempelet til Ofoten Postekspedisjon sendt fra Oslo. Dette
var også av typen TA, men med litra D. Dette var naturlig siden det ved postekspedisjonen
nå var i bruk fire stempler med litra fra A til C. Stempelet med litra D også i bruk fram til
nedleggingen i 1963. Trass i en brukstid på over 20 år, er dette stemplet ikke det vanligste å
finne. Trolig på grunn av at postmengden generelt og den som ble avstemplet av
postekspeditøren ombord gikk nedover fra 1945 og utover.
5
Litra D på ”H7 kort” avstemplet 16-10-46.
Ofoten D/S måtte skaffe et skip som erstatning for D/S Narvik i hurtigruten, og selskapet
leide det gamle hurtigrute skipet D/S Erling Jarl. Det fikk navnet D/S Bodø, og ble satt inn i
en rute fra Trondheim til Tromsø via Narvik. Men allerede på våren i 1943 forliste skipet ved
Brønnøysund. D/S Barøy mistet selskapet i 1941 etter å ha blitt truffet av en torpedo
sluppet fra fly i Vestfjorden. Dette forliset kostet 77 mennesker livet, 18 av mannskapet og 59
passasjerer. Som erstatning for D/S Barøy ble et skip kjøpt inn fra Finland. Det fikk navnet
Nordnorge, og etter en omfattende opprusting gikk det nordover med last i mars 1944. Men
ved Stadt ble skipet torpedert og sank. 11 av mannskapet omkom.
For lokalruten på ytre Ofoten kjøpte selskapet i 1942 inn et mindre skip som fikk navnet M/S
Skjomtind. Skipet hadde plass til 100 passasjerer. Om M/S Skjomtind hadde postekspedisjon
om bord er usikkert, men lite trolig. M/K Fykan var blitt kraftig nedslitt, og på slutten av krigen
gikk skipet til Svolvær for reparasjon. Mangel på materiell gjorde at dette tok lang tid, og
skipet kom ikke i fart igjen før etter krigen var slutt i 1945.
D/S Skogøy var også blitt kraftig nedslitt og måtte på verksted i Harstad i 1943. For å kunne
opprettholde rutene leide selskapet inn D/S Hadsel, og senere D/S Torgtind.Slik at da krigen
sluttet hadde Ofoten D/S tre skip igjen, D/S Skogøy, M/S Fykan og M/S Skjomtind. Alle var
eldre skip, og trass i verkstedbesøk var de umoderne og nedslitte.
I årene etter krigen var det på grunn av stor mangel på det meste, nesten umulig å få bygget
nye skip. Ofoten D/S leide D/S Bogøy. D/S Bogøy ble satt inn i ruten Narvik-Mosjøen. Denne
ruten korresponderte med dagtoget på Nordlandsbanen. Senere i 1945 kjøpte selskapet
både D/S Bogøy og D/S Bolga. Disse to var også gamle og delvis umoderne skip, og var kun
en mellomløsning til tidene for nybygg ble bedre.
Et forsøk på å få statsbidrag til fart med D/S Bolga førte heller ikke fram. D/S Bolga ble satt
inn i ruten til Svolvær, sammen med D/S Skogøy. På denne ruten ble det nå fire turer pr uke,
som korresponderte med hurtigruten.
I 1946 ble det inngått kontrakt med Trondhjems Mek Verksted om bygging av et nytt skip til
lokalrutene. Men bygging kom sent i gang slik at det skulle gå nesten 5 år før dette skipet ble
levert. Mer om dette skipet senere.
I mellomtiden gikk rutene med det materiellet som selskapet hadde, og det gikk god. Det var
mange passasjerer og mye last, slik at det økonomiske resultatet ble svært så godt.
6
”Kronet Posthorn” stempelet til D/S Skogøy sidestemplet ”Ofoten A” i 1956. Filatelistisk
”bestillingsbrev” og skipet har trolig hatt postekspeditør ombord som har avstemplet med
både sitt stempel og D/S Skogøy sitt stempel.
Om bord på D/S Skogøy ble det opprette styrmannspost på noen av rutene hvor det ikke
fulgte med postekspeditør. Og et stempel av typen ”kronet posthorn” ble tildelt skipet fra
1945. Dette var i bruk fram til 1956.
Men krigssporende kunne fortsatt merkes. D/S Bolga ble utlånt til Finnmark og ruter der fra
slutten av 1947 til mars 1948. Skipet ble da tatt ut av ruten Narvik-Svolvær. Dette førte også
til endringer for personalet på postekspedisjonen. I et notat fra Postmesteren i Narvik fra
november 1947 går det fram at tre ekspeditører ble overført til ruten Narvik-Mosjøen. Slik at
det da var postekspedisjon med en manns betjening på ruten Narvik-Svolvær (D/S Skogøy)
og to mann på postekspedisjonen på ruten Narvik-Mosjøen-Narvik. (D/S Bogøy) (En person
som bakvakt/Forsterkning)
I 1948 ble det en diskusjon omkring postekspedisjonene på rutene til Ofoten. Det var også
knapphet på midler til reisetjenesten i posten også, og framføringen av Nordlandsbanen
gjorde at grunnlaget for postekspedisjon på ruten Narvik- Mosjøen ble diskutert.
Postmestrene i både Bodø og Narvik gikk begge inn for at postekspedisjonen om bord på
D/S Bogøy sin rute til Mosjøen burde opprettholdes.
Det ble ingen forandringer i 1948 men på slutten av året ble saken tatt opp på nytt. Det ble
da stilt spørsmål fra Poststyret ved om ruten Narvik-Mosjøen var postalt viktig for Narvik og
Ofotfjorden, og om ikke rutene på Nord-Helgeland og Salten med sammenfallende
anløpssteder var viktigere.
Det ble bedt om en uttalelse i oktober 1948 fra Postmestrene i Narvik og Bodø om det var
nødvendig med postekspedisjon på ruten til Mosjøen, eller om denne kunne erstattes med
styrmannspost. Totalt var det nå ved postekspedisjonen ansatt fire mann (Inkl en som
bakvakt/forsterkning) Hvilket svar de to postmestrene har gitt kjenner jeg ikke til, men trolig
har de begrunnet hvorfor det var nødvendig med fortsatt postekspedisjon på ruten til
Mosjøen, som de også gjorde i 1947.
I oktober 1948 endret også Ofoten D/S ruteplanen for ruten Narvik-Svolvær-Narvik med fire
turer pr uke. En av disse var en søndagsrute. Postmesteren i Narvik ønsket nå tre
ekspeditører på denne ruten. Og to ekspeditører på enkelte av rutene. Dette ble det fra
Poststyret stilt store spørsmål ved om var nødvendig pga postmengden, og at også andre
skip med postekspedisjon ombord hadde anløp av enkelte av stedene i ruten. I et PM blir det
listet opp både Salten og Troms Fylkes D/S sine ruter og hurtigruten som i tillegg til Ofotens
D/S sine skip også hadde postekspedisjon om bord. Konklusjonen i PM er at det ”pga dette
var for mange postekspedisjoner til Svolvær (!?)” Det blir også anført at ruten Narvik-Svolvær
ikke var mer travel enn at det skulle være nok med en postekspeditør, og det blir vist til andre
7
ruter med postekspedisjon, som Sør-Helgeland på ruten til Bindal , og Salten sin rute BodøNarvik. Poststyret kunne ikke samtykke til to ekspeditører på ruten Narvik-Svolvær før alle
forhold vedrørende arbeidsmengde på rutene til Ofotens Postekspedisjon var undersøkt
nærmere. Hva denne undersøkelsen ført til, kjenner jeg ikke til men det er grunn til å tro at
bemanningen ble som Postmesteren i Narvik hadde foreslått. Men på ruten Mosjøen-Narvik
ombord i D/S Bogøy var det fra oktober 1949 2 postekspeditører på ruten. Men dette varte
ikke lenge for fra april 1950 ble postekspedisjonen på denne ruten nedlagt, og bemanningen
på Ofoten Postekspedisjon ble 2 postekspeditører og en pakkmester. (Meldt 29-4-1950)
Nå var også Salten Dampskibsselskab igjen kommet inn i ruteområdet til Ofoten D/S. Ofoten
D/S hadde mangel på skip, slik at ruten til Svolvær fortsatt bare hadde fire turer pr uke.
Denne ble betjent av to postekspeditører. En femte tur ble utført av Salten
Dampskibsselskab som også hadde samme rute (”Vestbygdruten”) og denne hadde
postekspedisjon ombord (Saltens Postekspedisjon som var underlagt Bodø Postkontor)
Men i 1952 fikk endelig Ofoten D/S et nytt skip, M/S Barøy som var bestilt i 1946 ble levert.
Skipet gikk først i rutene på Mosjøen og Svolvær, før det gikk et par turer i hurtigruten som
erstatning for et av Det Bergenske Dampskibsselskab sine skip. Så ble det satt inn i ruten
Mosjøen-Hammerfest via Narvik. Men fra 1953 og til 1964 gikk M/S Barøy mer eller mindre
fast i hurtigruten.
Ellers ble det nå ble utført 6 til 7 turer pr uke med hhv D/S Bogøy og gamle D/S Skogøy på
ruten Narvik-Svolvær. Her var det tre mann som betjente postekspedisjonen.
M/S Skogøy. (etter ”Ofotens Dampskibsselskap 1912-1962” av Carl Øiseth)
I 1953 fikk selskapet en ny ”sjøbuss” levert. Den fikk navnet M/S Skogøy, og var bygd med
tanke på fart i ruten Narvik-Svolvær. Som da skipet ble levert også gikk via Vesterålen, noe
som var økonomiske svært vellykket for Ofoten D/S. Den ”gamle” D/S Skogøy” fikk nytt navn
D/S Tjeldøy og ble solgt i 1954.
Det var fortsatt strid mellom Saltens D/S og Ofotens D/S om lokalrutefarten på Ofotfjorden.
Da Saltens D/S sine vinterruter for 1953-54 kom viste det seg at selskapet hadde hele 4
ruterturer på Ofoten og Narvik og 5 for Ofotens D/S Dette førte til mye parallellkjøring
mellom de to selskapene sine skip, spesielt øst for Lødingen. Ofotens D/S gjorde en
henvendelse til Departementet om dette, og henstilte om at Saltens D/S sine ruter på OfotenNarvik burde være maks 2 pr uke, en rute til Mosjøen og en rute Bodø-Narvik-Bodø.
Selskapet anførte videre at Saltens D/S sitt ruteområde ikke burde strekke seg øst for
Lødingen. Var det nødvendig med flere ruter mellom Bodø, Narvik og på Ofotfjorden, kunne
Ofotens D/S ta seg av dette. Men dette førte ikke fram, tvert i mot.
Da M/S Barøy gikk inn i hurtigruten fra 1953 gjorde dette at ruten til Mosjøen ble nedlagt.
Denne ruten hadde hatt en kraftig nedgang av både passasjerer og last, og det var derfor
ikke grunnlagt for å opprettholden denne lengre.
Senhøstes 1954 fikk Ofoten D/S pålegg fra Departementet om å ta D/S Bogøy ut av ruten og
legge den i opplag for vinteren. Til å utføre ruten Narvik-Svolvær hadde selskapet bare M/S
Skogøy igjen. M/S Skogøy skulle gå fire turer pr uke, mens den femte turen skulle Salten
Dampskibsselskab sitt skip, som eller hadde hatt liggetid i Narvik, i ruten til Mosjøen. Også
8
denne ruten skulle ha postekspeditør med, slik at det måtte legges en ny turnus for
postekspeditørene ved Ofotens Postekspedisjon. I brev til distriktsjefen i Bodø den 9. oktober
1954 kommer postmesteren i Narvik med et forslag til hvordan dette kunne løses, gjennom
at to av ekspeditørene som var ansatt ved Ofotens Postekspedisjon tok på seg å følge med
Saltens D/S sitt skip på ruten til Svolvær. Blant de skipene som Saltens D/S brukt på
”Ofotrutene” var D/S Hammerø og M/S Osa.
I sitt tilsvar den 26. oktober skriver distriktssjefen at han har merket seg at det er foretatt en
betydelig reduksjon i rutefarten på Ofotfjorden siden forrige vinter. Men ellers gav han sin
tilslutning til at de to ekspeditørene fra Ofotens Postekspedisjon kunne følge med Saltens
D/S sine skip. Det var i denne tiden to postekspeditører ansatt ved Ofotens Postekspedisjon
og avlastningsstilling. Til sammen tre mann. På rutene med postekspedisjon var det bare en
postekspeditør med som regel.
For vinteren 1955-56 måtte også D/S Bogøy legges i opplag og for postekspedisjonen ble
det som forrige vinter. Ofotens D/S hadde kun M/S Skogøy ruten til Svolvær. Saltens D/S
utførte 2 turer pr uke i ruten Narvik-Svolvær-Narvik. Den ene av disse turene (mandagsruten)
var postekspedisjonen bemannet med personale fra Saltens Postekspedisjon, mens den
andre turen med personale fra Ofotens Postekspedisjon.
På grunn av korrespondansen med nordgående hurtigruten i Svolvær fredagene, var det
også nødvendig med postekspedisjon på ruten rundt Hinnøya og til Svolvær. Her ble
personell fra Ofotens Postekspedisjon brukt, og dette gjorde at fra ca midten av november
ble ruten Narvik-Svolvær på tirsdager også dekket av Saltens Postekspedisjon.
Slik at rutene på Ofotfjorden er en god miks av bruken av stemplene til hhv Ofoten og
Saltens Postekspedisjoner. Tar vi også med stempelet ”Lødingen-Svolvær” så er området
enda mer interessant for en samler av skipspost fra dette området!
Men fra 1956 ble dette forandret og Departementet fordelt ruteområdet mellom de to
selskapene, slik at konkurransen mellom de to selskapene opphørte.
Ofotens D/S fikk i 1956 et nytt skip, En fjordbuss med plass til 150 passasjerer ble levert i juli
og satt i fart i dagruten på Ofotfjorden. Skipet fikk navnet M/S Tjeldøy. Dette gjorde at M/S
Skjomtind ble solgt samme høst.
D/S Bogøy var som kullfyrt svært dyr i drift, og i 1957 kjøpte selskapet M/S Kvinnherad fra
Hardanger-Sunnhordlands Dampskipsselskap. Skipet var nesten nytt, kun 7 år gammelt, og
det fikk navntet M/S Tranøy, og ble satt inn i ruten til Svolvær sammen med M/S Skogøy.
D/S Bogøy ble solgt, slik at nå hadde selskapet en moderne flåte, med kun et skip som var
bygd før krigen, M/S Fykan.
I 1958 fikk Ofoten D/S en liten utvidelse av sitt ruteområde, da to anløpssteder i Tysfjord fikk
anløp to ganger pr uke. Som da ble betjent av Ofotens Postekspedisjon.
Men utover på femtitallet ble det fart i veibyggingen, posten tok veien fatt framfor skip. Det er
grunn til å tro, om en ser på brukstiden på stemplene som til nå er registrert at bemanning
ved postekspedisjonen har blitt redusert. Da litra C har siste registrering på slutten av 1960.
Det var da to postpakkemestre ansatt, i tillegg til en avløser for disse.
I tillegg til veibygging var også Nordlandsbanen kommet til Bodø. Ofotens D/S så nå at det
var nødvendig med en lokalrute mellom Narvik og Bodø, i samseiling med Salten D/S sine
rute, og søkte Departementet om dette, men fikk avslag.
På slutten av 1962 fikk selskapet pålegg fra Departementet om en rutereduksjon fra høsten
1963 mellom Svolvær og Narvik. Det nye opplegget ville føre til at Ofotens D/S fikk et skip for
mye, slik at enten M/S Skogøy eller M/S Tranøy måtte selgest. I tillegg ville også
Departementet at rutene på Indre Ofoten og Skjomen måtte reduseres. Dette førte til mange
protester hvor også Nordland Fylke protesterte på disse forslagen. Dette gjorde at
Departementet utsatte innskrenkingene til 1. januar 1964.
Men for postekspedisjonen var tiden omme. Det var ikke lengre grunnlag for å ha
postekspedisjon på ruten Narvik-Svolvær. I sirkulære nr 16/1963 står det at Ofoten Posteksp
nedlagt 1. mai 1963. Og med dette var 50 år med postekspedisjon på Ofotfjorden slutt.
9
Stempeloversikt. Postekspedisjonen
N.B: Stemplene er IKKE i naturlig størrelse!
OFOTFJORDENS POSTEKSP.
Utlevert: 25.7.1913
*
SL
Innlevert: 17.12.1935
Første: 19 VIII 13
Siste: 6 X 25
OFOTFJORD B.
Utlevert: 22.08.1922
SL
Innlevert: 08.06.1935
Første: 17 XII 22
Siste: 8 IX 27
OFOTFJORD *
Bestilt: 12.10.1935
SL
Innlevert: 08.06.1935
Første: 20 XII 26
Siste: 28 VII 34
OFOTEN *
Utlevert: 30.04.1935
SA
Innlevert: 03.05.1935
Ikke brukt. Innlevert og omgravert til SA litra C
OFOTEN A
SA
Utlevert: 21.05.1935
Innlevert: *
*Meldt skadet p.g.a. krigen 9. august 1940
Første: 15- 12- 35
OFOTEN B
Utlevert: 21.05.1935
Innlevert: 1963
Første: 16-7-35
Siste: 4-7-62
OFOTEN C
Utlevert: 21.05.1935
SA
Innlevert: 1963
Første: 15-9-35
Siste: 4-11-60
OFOTEN A
10
Siste: 4 -4 -40
SA
TA
Utlevert: 31.08.1940
Innlevert: 1963
Første: 16-10-42
Siste: 6-2-63
OFOTEN D
Utlevert: 26.02.1941
Første: 23-4-41
TA
Innlevert: 1963
Siste: 14-3-63
Postekspeditører
NB: Lister ikke på langt nær komplett!
Navn
Fra
Hartmark Arthur
Heyerdahl Carl Fredrik
Johansen Einar
Moe Martin B
Rørosgard Frithjof
Steen Henrik Johs
Stople Sverre Gustav
Alme Johs
Bjercke Gustav A
Danielsen Daniel
Eri Jakob J
Ansteensen Oluf
Nilsen Kåre
Tenggren Rudolf
Daglid Karsten J
Eggen Leif
Eide Nicolay
Pleym Leif
01.02.1909
01.03.1918
01.11.1916
00.00.1929
01.08.1909
01.01.1912
01.11.1919
01.02.1937
01.04.1947
16.04.1906
01.01.1912
01.05.1911
1947
01.05.1935
01.05.1935
01.04.39
1937
1935
Til
Merknader
01.04.1911
01.10.1929
14.03.1923
01.04.1936
01.10.1911
01.01.1919
01.01.1947
01.01.1909 Første ekspeditør
01.10.1914
01.10.1912
1947? Reservepostekspeditør
30.06.1935 Overflyttet fra Saltens Posteksp
1943? Postassistent fra Saltens Posteksp
?
?
?
Kilde
Danielsen Per E: ”Norske Skipspoststempler”
Langangen Anders: Norske Datostempler diverse bind. Oslo 1997.
Øisethe Carl A: Ofotens Dampskibsselskab 1912-1962. Trondheim 1962
Harnang Harald: “Ofotens Dampskibsselskap 75 år, 1912-1987. Narvik 1987
Melbøe Gunnar: Diverse kopier med opplysninger fra Narvik Postkontor m.v.
Wikan Bjørn: Diverse kopier av brev i forbindelse med ruter og skip
Eriksen Finn H: Diverse kopier fra Storingsbudsjetter m.v.
Alle filatelistiske illustrasjoner fra egen samling
Første etappe til Japan med Ofotfjordens Posteksp i 1924.
11