1. No category

1/7
Foreningen Fredet
v/ styreleder Christian Oppegaard
Børterveien 56, 1912 Enebakk
30. oktober 2015
Advokat Brynjar Mørkved
Akersgt. 45
0158 Oslo
Klage til Sivilombudsmannen - fredningsgjennomgangen
Vi ber med dette om at du sender klage til Sivilombudsmannen, jf avtale.
Her er vår redegjørelse for saken. Redegjørelsen bes vedlagt klagen til Sivilombudsmannen.
Fredet er en landsdekkende interesseforening for eiere av privat eiendom som er fredet etter
kulturminneloven, fornminneloven og bygningsfredningsloven. Foreningen ble etablert i mai 2006.
Vår medlemsmasse består av ca 300 eiendommer med mer enn 700 fredete hus.
Antikvariske myndigheter har siden sommeren 2006 gjennomført et stort prosjekt de kaller
"Fredningsgjennomgangen". Prosjektet ble gjennomført fylkesvis og omfatter alle hus som ble fredet
før 1979 med hjemmel i bygningsfredningsloven. Totalt er ca 925 eiendommer med omtrent 1800
hus fredet etter denne loven. Senere fredninger er foretatt etter kulturminneloven av 1978. Disse er
ikke berørt av fredningsgjennomgangen.
For hver enkelt eiendom har myndighetene utarbeidet og tinglyst dokumenter som beskriver
fredningens omfang. I tillegg er det opprettet en bildedatabase med fullstendig fotodokumentasjon
av samtlige bygg utvendig og innvendig.
Prosjektet har vært meget kontroversielt og pådratt seg minst 2 klager til Sivilombudsmannen 2010/375 og 2014/1751. I begge tilfeller ble klagene avvist da prosjektet ikke var avsluttet.
I januar i år sendte Riksantikvaren ut en pressemelding om at prosjektet var avsluttet1. Vi håper
derfor at Sivilombudsmannen nå kan vurdere denne klagen.
Det er flere forhold ved sluttresultatet som vi ikke kan akseptere. De fleste sakene fordeler seg på 2
forskjellige hovedtema:
a) Uhjemlet utvidelse av fredningen.
b) Manglende samtykke til bilder fra det private rom.
I tillegg er det flere tilfeller av usaklig forskjellsbehandling, samt enkelte sider ved prosessen, som vi
heller ikke kan akseptere.
I det følgende vil hver av disse problemstillingene bli nærmere omtalt og underbygget med bakgrunn
i korrespondanse fra enkelte av våre medlemmer. Fredningsgjennomgangen har vært styrt fra
sentralt hold. Prosessene er skjematisk gjennomført i hele landet, og presiseringsdokumentene er
basert på maler. De feil og problemer som fremkommer hos én eier, gjelder derfor for flere/mange
eller alle eiere som er berørt av fredningsgjennomgangen.
Vi ber om at vår klage ses i sammenheng med Klagen fra vårt medlem Jo Sellæg.
FREDET
Børterveien 56
1912 Enebakk
Organisasjonsnummer: 990 208 409
Bankkontonummer: 5081.08.85243
www.fredet.no
tlf 64 92 63 37
mob 452 83 962
[email protected]
2/7
Uhjemlet utvidelse av fredningen
I utgangspunktet skulle dette prosjektet bare presisere fredningens omfang der dette var uklart2.
Antikvariske myndigheter har imidlertid valgt å presisere fredningens omfang på samtlige
eiendommer, uavhengig om der var/er uklarhet om fredningens omfang eller ikke. Oppdraget var å
presisere hva som opprinnelig ble fredet. Ingen av de berørte eiene fikk klagerett, siden
Riksantikvaren hevder at dette ikke er enkeltvedtak3. Derfor kan en hverken utvide eller redusere
omfanget av fredningen i slike prosesser4. Videre er det slik at om Riksantikvaren og eier skulle være
uenige om hva som er omfattet av fredningen, så er det faktisk kun domstolene som har myndighet
til å avgjøre det. Vi mener at antikvariske myndigheter har feiltolket sin rolle og myndighet i denne
sammenheng, og opererer som om dette ikke var lovregulert.
De første utkast til presiseringsdokumenter ble sendt ut senhøsten 2010, og tinglyst kort tid senere.
Dette var flere måneder etter Høyesteretts domsavsigelse i Koppangsaken. Dommen slo fast at kun
det faste inventaret som påfører bygningen nevneverdig skade om det blir flyttet, er fredet etter
bygningsfredningsloven5. På tross av dette fremstiller samtlige presiseringsdokument alt fast
inventar som fredet. Den samme feilen gjentas også i alle fredningsdiplomene6 og følgeskrivene.
10. oktober 2012 leverte Foreningen Fredet et juridisk notat til Riksantikvaren hvor vi påpeker dette,
samt at vi hevdet at det ikke er hjemmel til å tinglyse denne type dokumenter. På tross av dette
velger Riksantikvaren å sende mer enn 100 slike presiseringsdokumenter til tinglysing i desember s.å.
Vi skrev til Kartverket også, men de tinglyste alle presiseringsdokumentene likevel.
Det ble da så stor uro blant eierne at juridisk avdeling fra Riksantikvaren måtte komme til Otta 16.
januar 2013 for å orientere om jussen omkring inventar. I dette møtet hevdet direktoratet at også
løst inventar kan inngå i de gamle fredningene. Vedlagt følger manuset til det foredraget som
Langvasslien fra Riksantikvaren holdt7. Manuskriptet viser at direktoratet ikke forholder seg til
Høyesterett sin tolking av bygningsfredningsloven, men legger kulturminnelovens forståelse til grunn
i forbindelse med fredningsgjennomgangen. Noen presiseringsdokument lister opp enkelte løse
møbler som fredet. Eks. framskap hos Lindvig8.
18. januar 2013 var Fredet i møte med Riksantikvar Holme. Vi stilte med styreleder, nestleder og
advokat. Da vi påpekte at direktoratet måtte forholde seg til Høyesterett sin dom i Koppangsaken,
uttalte Holme at han ikke likte Høyesterett sin dom.
I februar 2013 hadde vår tidligere styreleder Knut Aall en telefonsamtale med Eirik Trygve Bøe i
Miljøverndepartementet. Bøe uttalte da at de gamle fredningsvedtakene var alt for enkle og
upresise. Han sa at departementet hadde konkludert med at disse bygningene måtte fredes på nytt,
men at det ville bli alt for omfattende med en fullstendig fredningsprosedyre med klagerett for så
mange anlegg. I følge Bøe hadde de antikvariske myndigheter derfor valgt denne forenklede
metoden som fredningsgjennomgangen innebar.
Dette stemmer godt overens med Fredet sin oppfatning av saken.
Det er sannsynlig at noen presiseringsdokumenter har tatt med fler bygninger enn det som
opprinnelig ble fredet. Mange fredete bygg står i gårdstun sammen med andre eldre bygninger.
Hverken eiere eller fylkeskommunens representanter synes å ha vært oppmerksomme på 100 årsgrensen i bygningsfredningsloven. I § 1 står det " .., må det berre takast med bygningar eller lutar av
bygningar, som er yver 100 år og hev serleg kunstverd eller historisk verd."
FREDET
Børterveien 56
1912 Enebakk
Organisasjonsnummer: 990 208 409
Bankkontonummer: 5081.08.85243
www.fredet.no
tlf 64 92 63 37
mob 452 83 962
[email protected]
3/7
Bygningsfredningsloven åpnet for at "Bygningar under 100 år kann takast med i serlege tilfelle; likeins
bygningar, som hev mykje å segja for lokalsoga."
Hovedbygningen på Ulefoss jernverk ble reist i 1856. Bygget har meget store kulturhistoriske verdier
og en helt sentral posisjon i lokalhistorien. Likevel ble ikke bygget fredet før 1963. Dette viser hvor
høyt terskelen lå for å inkludere bygg under 100 år.
Chrystiegaarden i Moss ble fredet i 1923. I utkast til presiseringsdokumenter var også to
sidebygninger medtatt. Eieren Cathrine Mollat protesterte på dette i brev av 13. oktober 20139 og
viste at disse var bygget etter 1823. Riksantikvaren aksepterte da at disse yngre bygg ikke var fredet.
Det vedlagte bildet10 fra Sulheim i Lom er fra en bygning som ble reist i 1869. Fredningen for Sulheim
ble vedtatt i 1923. Da var "Aurbua" kun 54 år gammel. Bygget var ikke særskilt nevnt i
fredningsvedtaket, så dette kan innebære en mulig utvidelse av fredningen.
På Agatunet ble medtatt mange flere bygninger enn det eiere og myndigheter tidligere mente at var
blitt fredet. Noen av disse "nye" bygningene var klart yngre enn 100 år på det tidspunktet da noen
bygg der ble fredet.
Fredet ser ingen mulighet til å undersøke denne problemstilling nærmere, men ovenforstående
eksempler kombinert med omfanget av fredningsgjennomgangen – mer enn 1800 bygg fordelt på ca
925 eiendommer – samt ulike feil og mangler ellers i prosjektet, sannsynliggjør vår antagelse om at
noen presiseringsdokumenter har tatt med fler bygninger enn det som opprinnelig ble fredet.
Presiseringsdokumentene følger en mal med utforming og oppbygging tilsvarende moderne
fredningsvedtak. I løpet av prosjektet har direktoratet justert malene for presiseringsdokumentene
noen ganger. Frem til september 2012 ble det tinglyst presiseringsdokumenter som generelt slo fast
at lagrede bygningsdeler inngår i fredningen. Dette er en åpenbar utvidelse av fredningen og en
fullstendig ubrukelig evigvarende heftelse på eiendommen. En må vite at mange av disse
eiendommene er store og inkluderer flere bygninger som ikke er fredet. Senere
presiseringsdokumenter har derimot konkretisert eventuelle viktige lagrede bygningsdeler som
muligens var en del av huset på fredningstidspunktet, hvilket gir eier en mulighet til å vurdere.
Våren 2013 kom en tredje versjon av presiseringsdokumentene. Denne er vesentlig kortere, og
mindre rigid i forhold til bevaring av bygningens overflater osv. En annen stor forskjell var at nå
kunne eierne selv velge om de ønsket tinglysing av presiseringsdokumentene eller ikke.
Som følge av endrede maler har vi nå forskjellige fredningsbestemmelser mellom mange fylker.
Rekkefølgen på ferdigstillelsen av fylkene avgjorde hvilke bestemmelser som skulle gjelde hvor.
Selv eiendommer som ble fredet i samme vedtak i 1923, står nå med forskjellige fredningsbestemmelser som følge av at de ligger i forskjellige fylker.
Vi i Fredet hadde forstått at direktoratet ville rette opp disse forskjellene i forbindelse med en
avsluttende kvalitetssikring, slik at alle eiendommene ville få like fredningsbestemmelser. Det ble
ikke gjort.
En fjerde variant er de eiendommer med bygg som er fredet før 1979 hvor det ikke er utarbeidet
presiseringsdokumenter. Videre er det slik at mange eiere har trukket seg fra fredningsgjennomgangen da de ble kjent med den muligheten. Prosjektet har derfor medført at disse gamle
fredningene nå har 10 tilfeldige forskjellige kombinasjoner av fredningsbestemmelser og status.
FREDET
Børterveien 56
1912 Enebakk
Organisasjonsnummer: 990 208 409
Bankkontonummer: 5081.08.85243
www.fredet.no
tlf 64 92 63 37
mob 452 83 962
[email protected]
4/7
I februar 2014 beslutter statsråden at eiere skal kunne trekke seg fra fredningsgjennomgangen, men
den informasjonen ble ikke gitt/sendt videre til de berørte eierne. Foreningen Fredet forsøkte da å
spre denne informasjonen til flest mulig berørte eiere, men vi har ikke adresse til alle, og
myndighetene ville heller ikke hjelpe til med dette. Derfor har ikke eierne fått like muligheter til å
kunne ivareta sine interesser.
Problemene er heller ikke løst for de som har trukket seg. De hadde forventet å bli likestilt med de få
som ikke hadde deltatt i fredningsgjennomgangen. Dessverre oppnådde de knapt noen bedring av
situasjonen ved å trekke seg fra fredningsgjennomgangen. I standardsvarbrev fra Riksantikvaren 24.
november 2014 slås det fast at alt fast inventar, der dette finnes, er fredet11. Det er åpenbart feil, og
som eksempel ble bare halvparten av det fjernede faste inventaret i Koppangsaken definert som
fredet. Videre informerer de om at presiseringsdokumentene ikke vil bli slettet. Disse lovstridige
dokumentene vil altså bli lagret i respektive mapper hos både fylke og Riksantikvar og være grunnlag
for konflikter for kommende generasjoner. Deres interesser er også utfordret av at veldig mange
tilsvarende eiendommer har fått tinglyst presiseringsdokumenter som påstår at alt fast inventar (og
ofte mye løst) er fredet i henhold til bygningsfredningsloven. Vi er redd at dette på sikt vil medføre at
fremtidige eiere og saksbehandlere tror at alt fast inventar er fredet, samt at bygningsfredningsloven
også kunne frede løst inventar.
Vi aksepterer ikke utfallet av denne saken og ønsker at Sivilombudsmannen kan slå fast at de
antikvariske myndigheter tolker bygningsfredningsloven feil. Det er stor fare for at
fredningsgjennomgangen vil undergrave Høyesterett sin avgjørelse om bygningsfredningslovens
rekkevidde overfor fast inventar, om ikke Sivilombudsmannen griper inn. Deretter må en få ryddet
opp i alt rotet som fredningsgjennomgangen har skapt.
Konsekvensene av denne uhjemlede utvidelsen av fredningen er betydelige for eierne.
 Den generelle bestemmelsen om at lagrede bygningsdeler er fredet,
er fullstendig ubrukelig som en evigvarende heftelse på en eiendom.
 Ved å utvide fredningen til å omfatte alt fast inventar, blir eier vesentlig mer umyndiggjort
innvendig i sin egen bolig12. I tillegg er det annektering av privat innbo for store verdier.
 At presiseringsdokumentene i enkelte tilfeller også inkluderer løst inventar, viser med all
tydelighet hvilke lovløse tilstander som har preget dette prosjektet.
Mulige tiltak for å rette opp den uhjemlede utvidelsen av fredningen:
 Tinglysingen må slettes for alle presiseringsdokumenter, blant annet som følge av lovstridige
formuleringer, utvidet fredning og usaklige forskjeller i fredningsbestemmelsene.
 Eiere må informeres om årsaken til at tinglysningen oppheves, samt at fredningsdiplomene
også har tilsvarende feil formuleringer.
 Samme brev bør også informere om fredningens omfang og konsekvenser, som er like for
hele landet, og i tråd med Høyesterett sin dom i Koppangsaken.
 Om de arkiverte dokumentene ikke kan slettes, bør de merkes med informasjon om at de har
feil lovforståelse.
Etter vår vurdering bør det ikke utarbeides nye presiseringsdokumenter for disse eiendommene,
da det trolig bare vil rote til situasjonen igjen.
FREDET
Børterveien 56
1912 Enebakk
Organisasjonsnummer: 990 208 409
Bankkontonummer: 5081.08.85243
www.fredet.no
tlf 64 92 63 37
mob 452 83 962
[email protected]
5/7
Manglende samtykke til fotografering/bilder
En annen hovedutfordring i fredningsgjennomgangen har vært omfattende fotografering i det private
rom uten samtykke. Alle rom er blitt systematisk og ukritisk gjennomfotografert, selv om en stor
andel av disse husene er private boliger. Det er ofte mer enn hundre interiørbilder pr bygg. Bildene
inkluderer også mye løst innbo, enda Koppang-dommen slår fast at det ikke kan fredes. Når disse
bildene lagres med nettilgang blir helt private ting synliggjort for mange. Personvernet blir truet og
risikoen for tyverier øker vesentlig.
I juni 2006 ble fredningsgjennomgangen presentert for en del eiere i Lillesand. Prosjektleder sa da at
de også ville gjennom-fotografere samtlige hus som var fredet før 1979, og gjøre bildene tilgjengelig
på Askeladden (en nettportal som på det tidspunktet hadde 3.600 brukere). Foreningen Fredet
protesterte umiddelbart, og tok dette opp i møter med daværende riksantikvar Marstein uten gehør.
Deretter henvendte vi oss til Datatilsynet, som skrev til Riksantikvaren høsten 2007 og påpekte at
personvernloven måtte følges ved eventuell fotografering i det private rom13. Det innebærer blant
annet at det må innhentes samtykke fra eier. Et samtykke skal være informert, frivillig og uttrykkelig.
På tross av dette ble fotograferingen gjennomført uten først å innhente slikt samtykke fra eierne14.
Av brevene til eier fremgikk det knapt at det skulle fotograferes, langt mindre at det var frivillig.
Eierne fikk svært lite eller ingen informasjon om bildenes formål, omfang, bruk, lagring eller risiko.
Om eier var skeptisk til fotografering, ble det påpekt at bildene var nødvendig for siden å kunne søke
om støtte til restaurering. Det kravet har neppe hjemmel, men ble oppfattet som høyst reelt likevel.
Vi er forundret over Riksantikvarens påstander om at alle eiere har gitt sitt muntlige samtykke til
fotografering15. Det er spesielt viktig at nettopp antikvariske myndigheter sikrer et informert, frivillig
og uttrykkelig samtykke innen slik fotografering. Det er nemlig meget vanskelig for eier å nekte
adgang for den saksbehandler og etat som siden skal avgjøre eventuell tilskudd til restaurering eller
godkjenne ombygging av kjøkken og bad.
Enkelte eiere har vært meget bekymret, og fått avtale med garantier fra Riksantikvaren mot andres
innsyn i bildene. Siden har alle bildene blitt lagret på servere hos Kartverket på Hønefoss med
nettilgang. Høsten 2012 avdekket foreningen Fredet at alle bildene var fritt tilgjengelig på internett,
også de bildene som var garantert ekstra beskyttelse. Tilgangen til bildene via Askeladden ble stanset
kort etter at vi varslet Riksantikvaren om dette. Nå benyttes andre nettportaler for å få tilgang til
bildene via telenettet. Fredet kjenner ikke sikkerhetsnivå ved denne løsningen.
I mars 2013 sender Riksantikvaren brev til mange eiere. Her erkjennes det at slike bilder fordrer
samtykke fra eier, og at eier har rett til å kreve bilder slettet16. Når eier bad om sletting av bilder, fikk
de derimot brev om at det måtte avgjøres av departementet17. På høsten 2013 henviser
Riksantikvaren til arkivloven som begrunnelse for at bildene ikke kan slettes selv om eier ber om det.
Datatilsynet skriver 12. desember 2013 at arkivloven gjelder for bilder som anvendes i
saksbehandlingen18. På tross av dette fortsetter Riksantikvaren i 2014 å påstå at arkivloven generelt
hinder dem å slette bilder tatt i fredningsgjennomgangen19.
I desember 2013 skriver Datatilsynet at Riksantikvaren skal innhente aktivt samtykke til bildene i
løpet av 2013. Først i juli 2014 sender Riksantikvaren skriv til alle berørte eiere. Der forsøker de å
skaffe samtykke ved å oppfordre eiere til å signere på at de ønsker sikrere lagring av bildene uten
nettilgang. Det kan se ut til at de bare fikk ca 115 samtykker tilbake20. Det indikerer at Riksantikvaren
fortsatt mangler aktivt samtykke til fotografering fra flertallet av eiendommene. Sivilombudsmannen
FREDET
Børterveien 56
1912 Enebakk
Organisasjonsnummer: 990 208 409
Bankkontonummer: 5081.08.85243
www.fredet.no
tlf 64 92 63 37
mob 452 83 962
[email protected]
6/7
bør derfor nå få fremlagt skriftlig samtykke til fotografering fra alle 925 eiendommer. Der dette
mangler, må nødvendigvis alle bildene fra det private rom slettes.
Riksantikvarens masseutsendelse juli 2014 informerte ikke om at fotograferingen er frivillig og at en
kan trekke seg i etterkant. Derfor informerte Fredet mange av de berørte eierne om dette.
Eiere som skriftlig ba om at samtlige bilder skulle slettes, fikk til svar at eksteriørbildene ikke blir
slettet. Vi i Fredet mener at antikvariske myndigheter ikke kan forlange å stå i privat hage og tun å
fotografere uten eiers samtykke, da det ikke er fri ferdsel der. Derfor må bilder tatt derfra slettes når
eier ber om det. Vi vet at vi i utgangspunktet ikke kan kreve sletting av bilder som er tatt fra offentlig
vei, utmark, sjø osv. Andre eiere har derimot allerede fått aksept fra Riksantikvaren om at alle
bildene slettes21. Kravet om likebehandling medfører derfor at Riksantikvaren må slette alle bildene
når eier ber om det.
Avslutningsvis vil vi gjøre oppmerksom på at det foreligger "Copyright" til bildene. Vedlagte eksempel
fra Riksantikvarens bildedatabase er tatt i forbindelse med fredningsgjennomgangen. Bildet er tatt
22. oktober 2007 og viser interiør i en privat bygning på Sulheim i Lom med mye løst innbo.
Sammen med bildet følger det en god del informasjon. Blant annet:
Fotograf:
Mathisen, Kjell Marius
Eier:
Riksantikvaren
Copyright:
Kjell Marius Mathisen ©
Fredet ser det som naturlig å nevne fotograf og eier, men stiller seg undrende til at det også
foreligger copyright til disse interiørbildene fra våre boliger og hus. Det bør også nevnes at fotografen
i dette tilfellet er saksbehandler innen kulturminnevern i Opland fylkeskommune. Vi oppfatter dette
som helt galt når vi vet at en stor andel av bildene er tatt uten skikkelig samtykke, og i det alt
vesentlige gjengir helt private ting. Eierne ble ikke informert om "Copyright" til bildene i forkant.
Uakseptable sider ved prosessen
Da husene er fredet for all fremtid, har Fredet hatt som mål å redusere konfliktnivået innen
kulturminnevernet. Vi ønsket å være en konstruktiv og seriøs samtalemotpart til sentrale antikvariske
myndigheter - informere direkte om hvor skoen trykker og fremme forslag til løsninger.
24. juni 2013 skrev vi til Miljøverndepartementet og spurte om de støtter formuleringene i
presiseringsdokumentene som strider med Høyesterett sin dom om fast inventar. Departementet
svarer 27. juni 201322 at eier kan kreve endringer i presiseringsdokumentet, men at Riksantikvaren
må starte ordinær fredningsprosess om de er uenige i eiers krav. Vi oppfatter det som grovt at de
truer med represalier når vi påpeker mulige lovbrudd. Det ble da helt tydelig for oss at vår strategi
om samarbeid med antikvariske myndigheter hadde vært til skade for våre medlemmer og de
interesser vi skulle ivareta.
Statsråden benytter tilsvarende trusler i brev til oss av 11. juni 201423. Her skriver hun at dersom det
mot formodning ikke oppnås enighet med eier, må Riksantikvaren eventuelt fatte et nytt
fredningsvedtak etter de ordinære saksbehandlingsreglene.
Sentrale antikvariske myndigheter truer med ny fredning fremfor at domstolene skal trekke grensen.
Eierne blir da langt på vei rettsløse. De har tross alt ikke forbrutt seg mot loven, og de erkjenner jo
fult ut at deres hus er fredet. Det er jo derfor de er medlemmer i Fredet.
FREDET
Børterveien 56
1912 Enebakk
Organisasjonsnummer: 990 208 409
Bankkontonummer: 5081.08.85243
www.fredet.no
tlf 64 92 63 37
mob 452 83 962
[email protected]
7/7
19. mai 2014 skriver Fredet til ansvarlig statsråd og ber på vegne av våre medlemmer om forlengelse
av svarfristen for fredningsgjennomgangen. I statsrådens svarbrev av 11. juni 2014 informeres det
om at hver eier må be om dette selv, og underforstått at eierne ikke kan la seg representere ved sin
egen interesseorganisasjon. Dette finner vi helt urimelig.
Vi er også skuffet over myndighetenes nedsettende omtale av foreningen Fredet i masseutsendelser
til alle eiere fra og med sommeren 2014 – både 2. juli24 og 24. november – hvor de fremmer
udokumenterte påstander som bidrar til å svekke tilliten til vår forening.
Dette er en meget omfattende sak. Vi ser det som naturlig at vi blir innkalt til samtaler eller blir bedt
om ytterligere redegjørelse for enkelte sider av saken, så bare ta kontakt.
Med hilsen
Christian Oppegaard
styreleder
Vedlagt følger en rekke dokumenter som er lagt i kronologisk rekkefølge.
Notene i teksten henviser til følgende dokumenter:
1
Pressemelding fra Riksantikvaren 13. januar 2015.
St.meld. nr. 16 (2004-2005) "Leve med kulturminner" side 21.
3
Brev fra Riksantikvarens juridiske avdeling til eier i Molde 17. juni 2009.
4
Leserinnlegg i Aftenposten juni 2014.
5
Høyesterett sin dom i Koppangsaken (punkt 20) av 29. juni 2010.
6
Fredningsdiplom av 15. desember 2010.
7
Langvassliens foredrag på Otta 16. januar 2013.
8
Brev fra Lindvig av 14. oktober 2015 med vedlegg.
9
Brev fra Mollatt til Riksantikvaren 13. oktober 2013.
10
Interiørbilde i bildedatabasen fra Sulheim i Lom tatt 22. oktober 2007.
11
Brev fra Riksantikvaren til alle som trakk seg fra fredningsgjennomgangen 24. november 2014.
12
Artikkel i Fortidsvern august 2013.
13
Brev fra Datatilsynet til Riksantikvaren 23. oktober 2007.
14
Brev fra eier til Fredet 18. august 2015.
15
RA brev til eiere i Oppland 8. november 2013.
16
Brev fra Riksantikvaren til eiere i Aust-Agder 22. mars 2013.
17
Brev fra Riksantikvar til Herlofson av 25. juni 2013.
18
Brev fra Datatilsynet til Riksantikvaren 12. desember 2013
19
E-post fra Riksantikvaren til Forsberg 21. januar 2014
20
Brev fra RA til Sellæg 13. november 2014.
21
Brev fra RA til Herlofson 4. juni 2015.
22
Brev fra Miljøverndepartementet til Fredet 27. juni 2013.
23
Brev fra Statsråd til Fredet 11. juni 2014.
24
Masseutsendelse fra RA til ca 800 eiere 2. juli 2014.
2
FREDET
Børterveien 56
1912 Enebakk
Organisasjonsnummer: 990 208 409
Bankkontonummer: 5081.08.85243
www.fredet.no
tlf 64 92 63 37
mob 452 83 962
[email protected]