NYTTEKJØRETØY - Norges Bilbransjeforbund

NORGES BILBRANSJEFORBUND
BILBRANSJENS EGET FAGBLAD - 86. ÅRGANG
NR 03-2015
TEMA:
NYTTEKJØRETØY
Lysteknologi:
Styr
lyktene
med blikket
Tariffoppgjøret
2015
Bli en ekspert
– med Spies Hecker “MyTraining”.
MyTraining er et moderne opplæringsprogram som du får tilgang til på internett. MyTraining består av
totalt åtte moduler som dekker alle aspekter av lakkjobber på en interaktiv måte. Etter å ha gjennomført
programmet vellykket, vil hver enkelt deltaker motta en sertifisering og en invitasjon til å få ytterligere
praktisk sertifisering. Meld deg på nå – bli en ekspert.
Spies Hecker – helt enkelt nærmere.
An Axalta Coating Systems Brand
Axalta Coating Systems Norway AS • P.b. 6154 • Etterstad • N-0602 Oslo · www.spieshecker.com
INNHOLD
03/15
6Nyheter
12 NBF mener:
Bilavgiftene – Store steg i riktig retning
14 NBFs årskonferanse 2015
16 NBF mener: Følgene av at FM-båndet
slukkes i 2017
18 UV-tørking i billakkering
22 NBF mener: Høyere kostnader ved ­
gjennomføring av PKK
26 Moderne lysteknologi
TEMA: NYTTEKJØRETØY, FORHANDLER
OG VERKSTEDDRIFT
28 Scania runder 70 år i Norge
32Transportkompetanse:
– Vekst basert på tillit i markedet
34 Ford Transit fyller 50 år
36 Gumpen Autos suksessoppskrift:
Hardt arbeid og dyktige medarbeidere
40 Lønn som avtalt – eller som fortjent?
42 – Mye å spare på NHO Forsikring
OPPLÆRING OG UTDANNING:
44 Axalta lanserer e-læring
46 «Nordisk» konkurranse i skade og lakk
48 Bransjen må ta inn flere lærlinger!
JUS:
50
52
54
Dom om selgers opplysningsplikt
og «ny bil»-begrepet
Tariffoppgjøret 2015
Reklamasjonsfrister ved bilkjøp
16
FM-NETTET SLUKKES I 2017:
ER DU DAB-KLAR?
18
UV-TØRKING
I BILLAKKERING
NBF MENER:
BILAVGIFTENE
I RIKTIG RETNING
12
Bilbransjen
UTGITT AV NORGES
BILBRANSJEFORBUND
Postboks 5486 Majorstuen, 0303 Oslo
Besøksadresse:
Middelthunsgate 27, Oslo
Tlf: 22 54 21 00
E-post: [email protected]
REDAKTØR
Frank Williksen
E-post: [email protected]
KOMMUNIKASJONSSJEF
Egil Steinsland
E-post: [email protected]
ADMINISTRERENDE DIREKTØR
Stig Morten Nilsen
E-post: [email protected]
LAY-OUT OG PRODUKSJON
Jan Almås
E-post: [email protected]
ANNONSER
Salgsansvarlig
Asbjørg Harstad Antonsen
Tlf: 982 23 813
TRYKK: BK Grafisk AS, Sandefjord
Bilbransjen
best (igjen)
Bransjen beviser år etter år at servicenivået og profesjonaliteten er svært høyt. I hvert fall
ser man dette på resultatene i Norsk kundebarometer. I år, som i fjor, troner bilbransjen
på toppen.
Myten om bruktbilselgeren bør i hvert fall være
FORSIDEFOTO
Shutterstock
begravet. Konkurransen om kundene er knallhard,
ABONNEMENT
Innenlands: kr. 495,Utenlands: kr. 580,-
også i mange andre bransjen. Det er nok på sin plass å
LEDER
og dette driver nok bransjen fremover. Men slik er det
0315
slå seg på brystet og si at bilbransjen er unik. Profesjo­
nalitet i alle ledd, fra mekaniker og kundemottaker til
servicemarkedssjef og daglig leder – fra bruktbilselger
til salgssjef osv osv. Bransjen har gjort en svært solid
jobb for å levere hver dag.
Dette skal vi være stolte av. Kundetilfredsheten er et tegn på seriøsitet og profesjonali­
tet. Det er gledelig at andre også får dette med seg (ref. artikkel i DN 12.05.2015).
Regjeringen og støttepartiene er også kommet til enighet om de «nye»
bilavgiftene. Dette er ekstremt gledelig lesning. NBF sammen
med NAF og BIL har nå gjennomslag på nesten alle
­punkter.
Omregistreringsavgiften ble kuttet og gjort om ved
NBF PÅ NETT
På NBFs nettsider – www.nbf.no –
­finner du mye informasjon om NBF og
­organisasjonens aktiviteter på de forskjellige fag­områder. Her legges også
ut nyheter og informasjon om f.eks.
kurs som NBF ­arrangerer. Du finner
linker til eksterne informasjons­kilder,
bl.a. til relevante myndigheter. Deler
av nettstedet er kun tilgjengelig for
­medlemmer av NBF.
årets Statsbudsjett. Engangsavgiften skal ned over tid.
Effektkomponenten skal bort, CO2 økes og vekt ned.
Alle disse er elementer vi har jobbet med lenge. Det gjen­
står å se ­akkurat hvordan dette vil se ut i praksis, så det
gjenstår ennå mye arbeid. Statsbudsjettet for 2016 blir
­spennende.
Mai har så langt vært en god måned
med gjennomslag på bilavgiftene og bil­
bransjen til topps i Norsk kundebarometer.
Vi håper medvinden fortsetter ut hele
­sommeren.
Ha en riktig god sommer!
Stig Morten
He’s displacing water
like he’s on Bridgestone tyres
UNNGÅ VANNPLANING!
Bridgestone dekk er spesielt utviklet
Bridgestone
Touring
tyres haveDette
been er
specifi
cally developed and designed to collect surface wate
for å unngå
vannplaning.
viktig
fordi dekkene
er den
eneste
delen
circumferential
grooves
then
disperse
it toav
help you stay in control in wet conditions. It’s importan
sikkerhetssystemet som er i kontakt med
our tyres
are the only part of your car’s safety system that actually touches the road.
veibanen.
Bridgestone
Europe
gjerde
& byhring
as
For your nearest Bridgestone authorized dealer,
dekkimportør
visit our website
www.bridgestone.eu
Verdens Største Dekkprodusent
www.bridgestone.no
NYHETER
Dieselforbud
Pålitelige
Leaf-batterier
Nissan melder om 99,99 % på­
litelighetsgrad på batteriene i Europa,
basert på undersøkelser i løpet av de
fem årene Nissan Leaf har vært på
markedet.
Nissan LEAF er verdens mestselgen­
de helelektriske bil, med over 165 000
solgte enheter globalt.
Fem år etter lansering av bilen,
og med mer enn 35.000 solgte biler i
­Europa, viser data fra Nissan at 99,99%
av batteripakkene fortsatt fungerer til­
fredsstillende.
For å vise den langvarige pålitelig­
heten til batteriteknologien har Nissan
sporet opp en av de første LEAF-model­
lene der eieren, etter tre års regelmessig
bruk, ennå ikke har opplevd problemer
med batteriet.
Nissan LEAF slo tidligere salgsre­
korder og oppnådde 33% salgsøkning i
2014, mer enn 1/4 av det voksende euro­
peiske elbilmarkedet, med 15 098 solgte
enheter.
Nissan LEAF ble lansert for over fire
år siden i 2010, som den første masse­
produserte, helelektriske bilen.
Bystyret i Oslo har vedtatt å forby dieselbiler uten
Euro-6 teknologi på dager med svært høy luftforurensning. Det er viktig å merke seg at Oslo kommune fremdeles ikke kan innføre et kjøreforbud – det har de ikke
lov til. Per nå er altså vedtaket uten praktisk betydning.
AV EGIL STEINSLAND
Men et flertall i Stortinget har bedt
regjeringen komme med et forslag som gir
kommunene mulighet til å innføre kjørefor­
bud. Trolig vil det ta en stund før regjeringen
kommer opp med et slikt forslag.
Med svært rask saksbehandling kan vi
kanskje se et forslag ute på høring i løpet av
høsten. Forslaget vil da trolig ikke være på
plass før tidlig 2016. Det er uansett vanskelig
å se for seg at FrP ønsker å bli partiet som
«innfører» dieselforbudet, og det er dermed
ikke usannsynlig at forslaget i regjeringen
ikke blir behandlet i rekordfart.
Situasjonen er dermed at kommunene,
med stor sannsynlighet, ikke vil ha mulig­
het til å innføre et kjøreforbud kommende
vinter. Samtidig er det viktig å huske på at
et kjøreforbud har store praktiske konse­
kvenser.
Verken Oslo eller andre byer har et
­kollektivsystem som er dimensjonert for å
frakte alle de som kjører dieselbiler. I tillegg
kommer alt det praktiske rundt hvordan
man skal informere folk om at det akkurat
den dagen er et forbud, og hvem skal
kontrollere? I tillegg kommer det fak­
tum at et dieselforbud uansett ikke vil
ha effekt nok til å komme under grense­
verdien.
Summa summarum blir dieselforbudet
symbolpolitikk, som vi tror politikerne vil
tenke seg godt om før de innfører. I tillegg vil
andelen dieselbiler som har Euro-6 tekno­
logi bli stadig større, og dermed gi forbudet
enda mindre effekt.
Vi tror, sammen med NAF og BIL, at luft­
forurensingen må tas tak i med langsiktige
og effektive tiltak. Ikke kortsiktige og lite
effektfulle tiltak.
For bilforhandlere er det viktig å kjenne
fakta i saken:
n Oslo Kommune kan fremdeles ikke innfø­
re dieselforbud, og det er høyst uklart når de
kan gjøre det (trolig heller ikke neste vinter)
n Alle diesel-biler med Euro-6 standard er
unntatt forbudet
n Et eventuelt dieselforbud er praktisk
­vanskelig å gjennomføre
n Luftkvaliteten har blitt stadig bedre de
siste 20 år.
Sjefsskifte hos Ford-importøren
Som ny administrerende direktør i
Ford Motor Norge har Ford Europa utnevnt
selskapets salgsdirektør Per Gunnar Berg
(bildet). Han overtar etter Steve Kimber,
som er ­utnevnt til en posisjon i ledelsen i
en ­annen Ford-region og forlater Norge om
kort tid.
Berg er 42 år, og har tilbragt mesteparten
av sine yrkesaktive år i Ford-systemet i og
utenfor Norge.
Blant annet var han i flere år distriktssjef
og leder for forretningsutvikling for Ford i
Sverige, Danmark og Norge, før han kom
tilbake til den norske Ford-organisasjonen i
2004 - først som direktør for servicemarke­
det, og deretter som salgsdirektør.
Han overtar ansvaret for et bilmerke i
6
BILBRANSJEN 03/15
medvind. Ford har aldri hatt et nyere og
bedre produktprogram. Det satses stort
både på personbiler og nytte­
kjøretøy, og det vil også kom­
me en rekke høyytelses­biler
som blant annet Focus RS,
Ford GT og Focus ST i tiden
fremover. Dessuten satser Ford
på å flytte deler av merket opp
mot ­Premium-segmentet med
modellene i ­Vignale-serien.
– Det er med stor entusi­
asme jeg tar fatt på oppgaven
med å videreføre vår plan, sier
Berg i en kommentar.
– Vi har lagt en offensiv og langsiktig
vekstplan både i Norge, Europa og globalt
som stiller store krav til oss som arbeider
med Ford, men jeg vet at våre forhandlere,
deres ansatte og staben her i Ford
Motor Norge har vinnerviljen,
evnen og lysten som skal til for å
få jobben gjort og nå målene vi
har satt oss.
Optimisme merkes også ute
i organisasjonen som et resultat
av det som nå skjer med oppgra­
dering av mange butikker – dette
er en naturlig del av vekstplanen,
­understreker Berg. Og det kom­
mer mer i form av etablering av
Ford Stores, butikker hvis innhold
og profil vil ha stor betydning for videreut­
viklingen av Ford som merke­vare.
Alle trenger en lagerautomat!
Spar plass tid og penger!
• Over 60% høyere
lagringskapasitet
• Plug & Play
Inkl. WMS
(warehouse management system)
10.000 art.nr., forberedt for printer,
strekkodeleser, vekt etc.
Ethernetklar med web-server
grensesnitt
• Integrering mot
alle eksisterende
system via
Hänels unike
importsoftware
• ECO drive spar
opptil 40% av
tilført effekt
• Ekstremt
driftsikker
konstruksjon
med 4-punkts
støysvak
kjededrift gir
vesentlig lengre
levetid enn
reimdriftløsninger
• Automatisk
høydemåling av
alle hyller gjør
lageret ekstremt
kompakt
Bedriftsvn. 64, SKIEN
Tlf: 35 50 35 00
[email protected]
www.hanel.no
NYHETER
Citroën
Norge-kjøpet
godkjent
Pål Rosland i Statens vegvesen (Foto Håkon Aurlien).
Flere pigger av
Enda flere bilister har vært flinke til
å pigge av i vinter. Å holde antallet piggdekk­
brukere lavt er et viktig tiltak for å begrense
mengden helseskadelig svevestøv i byene.
Lenge har Oslo og Bergen hatt landes
høyeste piggfriandel, men nå kan også
­bilistene i Asker og Bærum smykke seg med
det samme. I vinter brukte rundt 85 pro­
sent piggfrie vinterdekk i disse byene, viser
­tel­linger fra Statens vegvesen.
I Drammen, Nedre Glomma og på
Nord-Jæren er piggfriandelen økt til om lag
nesten 80 prosent.
Gebyr gir mindre pigg
– Sammenhengen mellom piggdekkgebyr og
høy andel av piggfrie vinterdekk er tydelig.
Oslo og Bergen er de to eneste byene som
har gebyr. Gebyret påvirker dem i Asker og
Bærum, men også i Drammen.
Stavanger kommune har kjørt kampanje
«Snart piggfri» i to år med et bakteppe om
å innføre gebyr. Det har åpenbart gitt fruk­
ter, siden piggfriveksten her har vært den
kraftigste i hele landet, sier Pål Rosland i
Statens vegvesen. Fredrikstad og Sarpsborg
kommuner har også vært aktive med gode
informasjonskampanjer.
Rosland registrerer at Trondheims pigg­
friandelen har stabilisert seg på 64 prosent.
Kommunen avviklet piggdekkgebyret i 2010.
Den gang var piggfriandelen den samme
som den var i Stavanger-området nå sist
vinter. Nedgangen har vært på nesten 15
prosentpoeng.
Fakta: Piggfriandelen
i 2015 i norske byer
By/byområde
Pigfriandel
Bergen
86 %
Oslo
85 %
Asker og Bærum
84 %
Drammen
80 %
Fredrikstad og Sarpsborg
79 %
Stavanger og Sandnes
78 %
Skien og Porsgrunn
65 %
Trondheim
64 %
Kristiansand
62 %
Hamar
53 %
Lillehammer
47 %
Ålesund
46 %
Tromsø
13 %
Det er en svært fornøyd kon­
sernsjef Bjørn Maarud i Bertel O. Steen
som sammen med lederen for det nye
selskapet, Jan Pettersen, konstaterer at
Konkurransetilsynet har godkjent fore­
takssammenslutningen.
– Oppkjøpet er en naturlig utvidel­
se av et langt og fruktbart samarbeid
mellom PSA Peugeot Citroën og Bertel
O. Steen. Oppkjøpet er et viktig skritt
mot Bertel O. Steens ambisjon om å
bli N
­ orges beste bilhus innen 2018. Vi
har felles mål og ambisjoner med PSA
­Peugeot C
­ itroën, og har store ambi­
sjoner på ­vegne av alle tre merkene;
­Peugeot, Citroën og DS, sier Maarud.
Nytt
karosserilim
Det nye Relekta Smartfix 2K
Karosserilim er et kraftig 2-komponent
epoksybasert me­
tall-lim. Typiske
bruksområder er
tak, dører, skjermer
og sidevegger på
bil, lastebil og buss.
De mikroskop­
iske glasskulene i
limet forhindrer at
limet presses helt
sammen, og gjør at
tykkelsen aldri blir
mindre enn 0,25
mm. Dermed er det
alltid lim mellom
kontaktflatene og
man får, ifølge importøren, en solid og
stabil limfuge som tåler belastninger.
Thorbjørn Myrhaug ny Peugeot-direktør
Thorbjørn Myrhaug overtar som direktør for
Peugeot Norge. Han etterfølger Arne Lyslo Kristiansen
som har takket ja til en stilling som direktør for service­
markedet i Harald A. Møller.
Thorbjørn Myrhaug tiltrådte 4. mai. Han startet
som regionsjef hos importøren i 2008, en stilling han
hadde frem til han tok over ansvaret for varebilavde­
lingen i 2010. Innsatsen for varebiler kastet godt av seg,
8
BILBRANSJEN 03/15
og Thorbjørn fikk større ansvarsområder fra januar
2014 da han gikk inn i stillingen som salgsdirektør.
– Thorbjørn har vært en sentral og viktig bidrags­
yter i Peugeot gjennom flere år og har blant annet
bidratt til å snu merkets negative trend i 2014. Han
kjenner forhandlerne godt, har et betydelig personlig
engasjement, er dedikert og har god gjennomførings­
evne, sier konsernsjef Bjørn Maarud i Bertel O. Steen.
DU KILDESORTERER
IKKE FOR
GRØNT PUNKT.
circus.no
foto: Kimm Saatvedt/Palookaville
Du kildesorterer for ham som kommer etter deg. For Arve. Eller kanskje Asle. Eller Karianne. For når du kildesorterer, blir emballasjen gjenvunnet til nye produkter. Slik tar du miljøansvar. Og skaper en bedrift som bryr seg
– om både Arve, Asle og Karianne.
Finn ditt returpunkt på grøntpunkt.no eller avtal henting med innsamleren din.
NYHETER
Bertel O. Steen og Snap Drive:
Øker satsingen
i ettermarkedet
Snap Drive AS blir overført til Bertel
O. Steen AS. Bakgrunnen er bilkonsernets
ønske om å styrke satsingen i ettermarkedet,
samtidig som at Bertel O. Steen AS har bedre
forutsetninger for å drive og realisere vekst­
strategien til Snap Drive AS.
Bertel O. Steen har investert tungt i nye
systemer og rutiner i 2014 og nå tar konser­
net flere grep for å hevde seg ytterligere i
ettermarkedet.
– En utstrakt satsing på ettermarkedet
startet i 2014. Bertel O. Steen har et behov
for å styrke lønnsomheten innenfor dette
området, sier Bjørn Maarud, konsernsjef i
Bertel O. Steen.
Snap Drive vil være en viktig brikke i
Bertel O. Steens strategi om å lede an i det
norske ettermarkedet.
– Ettermarkedet er den viktigste delen
av verdikjeden vår, der en relativt stabil
og sikker kontantstrøm genereres. Per i
dag opp­lever vi en nedgang i lojaliteten til
­merkeverkstedene i takt med bilens alder.
Derfor vil en overtakelse av Snap Drive gi
økte muligheter til å følge bilen gjennom
hele dens levetid, sier Maarud. Han ser på
Snap Drive som en god investering alene,
men enda bedre som supplement til merke­
verkstedene.
Snap Drive skal i utgangspunktet drives
som selvstendig juridisk enhet.
Snap Drive skal fortsette som et eget
­konsept, men utnytte stordriftsfordelene
ved et samarbeid med Bertel O. Steen Detalj
og konsernets frittstående forhandlere.
Glasurit-godkjenning
fra Porsche
Glasurit, BASFs premium-merke, har oppnådd
global godkjenning fra Porsche for alle Porsche kollisjons­
reparasjoner, inkludert garantireparasjoner.
Som forventet fra en bilprodusent som er kjent for ny­
skapende design og teknologi og suveren konstruksjons­
kvalitet, henger godkjenningskravene høyt.
– Vi er veldig fornøyde med at Porsche, gjennom sin
sertifisering, anerkjenner våre produkters tekniske kva­
litet, sier Peter Topic, BASFs Business Manager, Tekniske
godkjenninger.
10
BILBRANSJEN 03/15
Elastisk
monteringshanske
Relekta lanserer nå Relekta
Comfort - en elastisk monteringshanske
til mekanikere, håndverkere og andre.
Hansken er av nylon og halvdyppet i ni­
trilfoam. Passformen er meget god, og det
er ingen sømmer eller kanter. Den er slite­
sterk, har godt grep og er en monterings­
hanske til mange forskjellige oppgaver på
bl.a. bilverksteder.
Kjøretøy
holdes tilbake
med hjullås
Nå er det mulig for Statens
­vegvesen, tollvesenet og politiet å hol­
de kjøretøy tilbake inntil en ilagt bot
blir ­betalt, om nødvendig ved hjelp av
hjullås.
Lovendringen trådte i kraft 1. mai.
– Vi har sett at særlig utenlandske
sjåfører unndrar seg bøtene de får, og
dette er uheldig. Derfor er det nødven­
dig å ­utvide adgangen til å holde tilbake
kjøretøy, sier samferdselsminister Ketil
Solvik-Olsen.
Dette gjelder også i tilfeller der boten
ikke vedtas. Det skal ikke lenger være et
krav om at boten skal være vedtatt, eller
fastsatt ved dom, før man kan holde til­
bake kjøretøyer, slik det er i dag.
Nytt er også at man skal kunne hol­
de tilbake kjøretøy uavhengig av hvor
­føreren er bosatt. I tillegg åpnes det for å
holde tilbake kjøretøy for å sikre at gebyr
og omkostninger blir betalt.
ØK PRODUKTIVITETEN
I HELE VERKSTEDET
Sett fart på produktiviteten!
Fra kundemottak, med
styring av lakkverkstedet og
planlegging av arbeidsflyt
for raskere prosesser.
Markedsførings program som
hjelper deg med å tiltrekke
nye kunder. I lakkboksen med
lokal fargesupport på plass.
Dra fordeler fra vår kunnskap
om økonomiske løsninger.
Med våre forretningsløsninger,
kan Cromax® hjelpe deg
å utvikle potensialet i ditt
lakkeringsverksted. Vi gir deg
mer enn bare en boks med
lakk. Vi øker produktiviteten, slik
at du kan drive forretningen din
fremover.
www.cromax.no
The Axalta logo, Axalta™, Axalta Coating Systems™, Cromax®, the Cromax® logo and Five Star logo and all other
marks denoted with ™ or ® are trademarks or registered trademarks of Axalta Coating Systems, LLC and its affiliates.
Copyright © 2015 Axalta Coating Systems. All rights reserved.
Standard-kabin
mistral
Rimeligere, og samme kvalitet!
Norsk kvalitet, testet gjennom 60 år!
Dimensjonert for nordiske klimaforhold,
med overlegen driftssikkerhet og levetid.
•3 års garanti
•3 års rutinemessig service inkludert*
•Service og reservedeler garanteres i 10 år
•Delelager i Andebu
•Norsk styring og dokumentasjon
*Inkluderer arbeid, ikke deler/forbruksmateriell.
Dimensjoner
Innvendige mål, LxBxH
Utvendige mål, LxBxH
Kjøreport, lysmål, LxB
AHEEEHAPHMOCHPEIKJEENJOILOOLAPAHEEEHA
BNFFFNBPBKMCBLNLJPJKNGMHFPJLAPBNFFFNB
KDHFAGFANKPGCKPEHANBCKHDGFENBPMCGJNOF
ACBJNAFCLADCPPKCGBFHBIKCFHCICJHDGJDMF
IPDJOCFMJNLJCEKPGKMAKGIGCHCFMHENFPHFE
HFMFJKFJEMDFFJEOHNBGOMFDIBANMKECHNBIM
HIHLCFFEFLBAOMCIDBEELKFDFFANJHHLHMHIM
MFNNNNEPIAMHPMGGJKGIHPNKDFDPAHFHAFHFE
APBBBPAPALMDMBFOPDDHFCGKEHBGAGDFDJFDM
HHHHHHHPPPPHPPHPHPPPPPHPHHHPPPPPPPHHH
Enhet
mm 8160 x 4050 x 2700
mm 8275 x 4167 x 3400
mm 3750 x 2600
+47 33 43 02 00
[email protected]
www.holgers.no
Finn spesifikasjoner og priser på vår
nettside holgers.no eller kontakt oss
på tlf. 33 43 02 00/[email protected]!
Holgers AS
Andebu Næringspark
Skjelland NO-3158 Andebu
BILBRANSJEN 03/15
11
Enighet om bilavgiftene:
Store steg i riktig retning
Regjeringspartiene og støttepartiene (Kristelig Folkeparti og V­ enstre)
er enige i prinsippene for avgiftssystemet og omleggingen av
­engangsavgiftene. Vi er enige med våre samarbeidspartnere (NAF og
BIL) om at dette er helt i tråd med det vi har jobbet for.
Fra avtalen:
4. CO2-komponenten skal økes, være
progressiv og vurderes i sammenheng
med en utfasing av
effekt­komponenten og
reduksjon av vektkompo­
nenten.
Engangsavgift
Engangsavgiften legges
om slik at
1. Den stimulerer sterkere
til mer klima- og miljø­
vennlige valg og til at
målet om 85 gram CO2 pr
km oppnås innen 2020, jf.
Klimaforliket.
5. NOx-komponenten
beholdes og økes.
6. Det legges vekt på
­enkelhet og forutsigbar­
het i systemet
EGIL STEINSLAND
AVDELINGSLEDER I
7. Forbrukernes valgfrihet
økes.
NORGES BILBRANSJE2. Personbiltransporten
FORBUND
gir sitt ­forholdsmessige
8. Prinsippene 1-8 bør
bidrag til å nå EU og
også fungere som rette­
­Norges mål om 40 pro­
snor for øvrige kjøre­
sent reduksjon av klimagassutslipp
tøygrupper og unntak så langt det er
innen 2030.
hensiktsmessig og mulig.
3. Endringene i engangsavgiften fases
inn gradvis fra og med 2016, og det søkes
Vi har arbeidet for en engangsavgift som
kun består av CO2 komponent og vekt.
Vi ser her at det går i den retningen, med
utfasing av effekt.
Illustrasjonsfoto: Shutterstock
NBF MENER
M
ålsettingen med endringene er
«Nyere, sikrere, og mer miljø­
vennlig bilpark». I fellesdoku­
mentet («Norske bilavgifter mot
2020» av NBF, NAF og BIL) fra 2013 defi­
nerer vi nettopp at bilavgiftene er viktige
for å nå målene innen miljø, ­klima,
trafikksikkerhet og økonomi – samt at
et hovedtiltak er en økt utskiftning av
bilparken. Målsettingen er kanskje enda
mer spisset i den retningen vi ønsker.
Vi er svært fornøyde med de prin­
sippene som legges til grunn. Tekno­
loginøytralitet, et avgiftssystem
som driver den teknologiske
utviklingen, fornying av bilparken,
avgifter som bidrar til å nå klimaog miljømålsettinger var alle viktig
momenter for oss å få gjennom­
slag for. Det ser også ut til at om­
leggingene i engangsavgiftene er i
henhold til våre prioriteringer.
å unngå urimelige utslag for enkelt­
modeller.
12
BILBRANSJEN 03/15
Det som er underlig, er at NOx-kom­
ponenten skal beholdes og økes. På
dette punktet er det nødvendig å bygge
kunnskap hos politikerne om NOx-ut­
slippene. I moderne biler er det svært
liten forskjell mellom bensin og diesel­
biler hva gjelder denne type utslipp.
Vi har ment at for å forenkle avgifts­
systemet ytterligere så kunne denne
­komponenten fjernes.
At de poengterer forutsigbarhet er
åpenbart meget viktig for oss. Angående
nullutslippsbiler beholdes avgiftsgodene
ut 2017. Det er i henhold til våre målset­
ninger. Andre goder som gratis gjennom
bommer, kollektivfelt osv skal overlates
til fylkene for avgjørelse.
Konklusjon
Avtalen er svært positiv for norsk bil­
bransje. Alt tyder på at vi over tid vil få en
nedgang i bilavgiftene. Særlig bra er det
at man med dette dokumentet anerkjen­
ner betydningen av en nyere bilpark,
samtidig som forutsigbarhet vektlegges.
Samtidig er ikke avtalen mer konkret
enn at det gjenstår mye arbeid:
4. Max støttebeløp for nullutslippsbiler
må tilsvare mva. på en «vanlig» el-bil
(200’-300’ listepris).
1. Få anerkjent plug-in som en del av
løsningen (ikke om – men hvordan de
skal premieres).
6. Fortsette å arbeide for å fjerne NOx
komponenten.
2. Alle biler inn i samme system, skala­
ene/innslagspunktene kan tilpasses for
å gi plug-in nødvendige fordeler. Null­
utslippsbilene får jo null avgift.
3. Få øket vrakpanten, ikke bare vurdert.
a. Få bort gamle biler med høye utslipp
og som er trafikkfarlige
b. Unngå unødvendig økning av den
totale bilparken.
5. Arbeide for at engangsavgiften over tid
kun består av vekt og CO2, vektet 50/50.
7. Sikre forutsigbarhet og at man tar
«små nok steg».
8. Følge opp at omleggingene gir de
­ønskede konsekvenser.
NAF og BIL har konkludert med at av­
talen er full pott for det arbeidet vi har
lagt ned. Vi får si oss enige, selv om det
fremdeles gjenstår å se hvordan dette
blir rent praktisk. n
Høye Garantikostnader?
Produkter som snur
garantikostnader
til solid inntjening.
Annonse 185 x130 mm.indd
1
28.04.2015, 17:25
BILBRANSJEN 03/15
13
16. APRIL 2015, OSLO
NBFS ÅRSkONFeRANSe 2015
STYRKER
BILBRANSJEN
FORMER FREMTIDEN
historien om norsk bilbransjen er en historie om endring – og en bransje som har tilpasset seg.
tilpasset seg nye rammebetingelser lagt av både importør, myndigheter og forbrukere.
nå står norsk bilbransje også ovenfor store endringsutfordringer.
NBFs årskonferanse 2015:
nBF ønsker å styrke bilbransjen, og bidra til å forme fremtiden.
Milliarder
i nye
PROGRAM
radioer
nBFs årskonferanse 2015 handler om fremtid. hvordan skal vi lære, hvordan tjene penger, hva
skjer i ettermarkedet, hvordan møter vi fremtiden? store spørsmål som skal drøftes.
målet er at konferansen skal bidra til å styrke bilbransjen, og forhåpentligvis forme fremtiden.
12.00 RegistReRing og enkel seRveRing
13.00 «nBF styRkeR BilBRansjen og
FoRmeR FRemtiden»
Stig Morten Nilsen, administrerende direktør i
Norges Bilbransjeforbund
– Det ligger en
milliardomsetning
oglang
v
­ enter,
Nilsen
har ledet NBF siden 2010. Har
erfaring
fra
bilbransjen
blant
annet
fra
sa adm. direktør Stig Morten Nilsen da
Bertel O. Steen
han åpnet Norges Bilbransjeforbunds års­
13.25 16.
«læReBok
eR Blitt
en app:
konferanse
april. Bare
timer
i ­forveien
læRingsveRktøy tilpasset tiden
hadde kulturministeren
kunngjort
at
vi leveR»
FM-nettene slukkes
i 2017.
Caspar Hille,
prosjektleder elektronisk lærebok
og leder Møller Bil Skolen
Hille
er leder forfor
Møller
Bil Skolen,en
men
har vært
– Dette skaper store
muligheter
bilbransjen;
milliard­
utleid til NBF for å lede utviklingen av Bilfagomsetning i digitale radioer venter, sa Nilsen.
appen. Et revolusjonerende læringsverktøy.
Han tok den tallrike forsamlingen med på en gjennomgang
av nøkkeltall
for NBFs
medlemmer
2013 og 2014.
13.55
«dRiving
dealeRfor
pRoFitaBility»
Trevor
Jones,
avat
ASE
Kort oppsummert
viste
dettegrunnlegger
blant annet
bruttofortje­
er grunnlegger
og fremdeles
særdeles
nesten ved salg avJones
nye biler
viser stabile
resultater,
mens den
aktiv i ASE. ASE bistår bilbransjen med sine 150
for salg av brukte biler
har hatt fremgang. Også delesalg viste
eksperter i 34 land.
økt brutto fortjeneste.
Kampen om ettermarkedet
Arne Berg, rådgiver og styrearbeider, pekte på at innføring av
5-års garanti var en fordel for forbrukeren.
– Men hva betyr det for ettermarkedet som har vært en god
melkeku for bilbransjen?
Berg mente at flere merkeforhandlere vil søke medlemskap
i frittstående verkstedkjeder, og viste til at 90 prosent av Auto­
gruppen, der han er styreleder, er medlem av en frittstående
verkstedkjede.
– Verkstedene må satse på alternativ kapasitetsutnyttelse.
I dag har 45 prosent av verkstedene under 80 prosent kapa­
14
BILBRANSJEN 03/15
14.30 pause, enkel seRveRing
15.00 «FinansieRing og FRemtid:
FinansieRingens Rolle FoR BRansjens
utvikling og lønnsomhet»
Michael Hvidsten, CEO Santander Nordic
Hvidsten har en lang karriere innenfor
finansiering og er i dag CEO i Santander Nordic.
15.20 «tankeR om etteRmaRkedet
og veien FRemoveR….»
Arne Berg, rådgiver og styrearbeider
Berg er en kjent bransjemann. Har tidligere
arbeidet både på importør og detaljsiden.
Er i dag blant annet styreleder i Autogruppen.
15.40 «konkuRRansen i veRkstedmaRkedet
– et FRittstående skRåBlikk?»
Ole Helge Ratvik, daglig leder SjekkPunkt
Norge AS
Ratvik leder SjekkPunkt kjeden. Kjeden ble i
Caspar Hille (t.v.) er leder for Møller Bil Skolen. Han demonMotorbransjen kåret til den verkstedkjeden med
strerte utviklingen
fra medlemmene.
lærebøker nesten uten illustrasjoner til
de mest fornøyde
den revolusjonerende bilfag-appen. Imponerende, mente en
annen
Arne Berg.
16.00 foredragsholder,
pause, enkel seRveRing
PROGRAMMET FORTSETTER PÅ NESTE SIDE
sitetsutnyttelse. Det betyr at halvparten driver firedagersuke.
Her er det klart mulig å gjøre solid butikk, men da hjelper det
ikke utelukkende å jobbe raskere. Da ender man bare opp med
tredagersuke...
Mangler kunnskap
Berg roste bilbransjen for å ha solide kunnskaper om salg og
markedsandeler.
– Men når vi spør om hvor stor bilbestanden i Norge er,
spriker svarene enormt. Men hva med bestanden i ditt distrikt?
Av ditt merke i ditt distrikt? Ingen treff.
– Her mangler bransjen kunnskap. Dere kan alt om bil, men
vet altfor lite om ettermarkedet. Vi vet at nybilsalget går opp
Gumpens oppskrift:
Hardt
arbeid og
dedikerte
med­
arbeidere
Med bilbutikker fra Grenland og kysten rundt
til Lyngdal er Gumpen Auto solid p
­ lassert på
kartet og med imponerende markedsandeler.
– Oppskriften er enkel, sa Per Helge Gumpen: – Hardt arbeid
og dedikerte medarbeidere, samt et langvarig og godt sam­
arbeid med Møller-gruppen, som leverer 95 prosent av pro­
duktene vi selger.
Gumpen selv titulerer seg bilforhandler, som driver i et
evighetens perspektiv.
– Jeg bruker å si at fjorårsomsetningen teller lite; nå er det
årets omsetning som gjelder. Og så er det om å gjøre å huske at
ikke alt kan drives etter lommeboka, du må følge hjertet også.
La oss likevel dvele et øyeblikk ved fjoråret: En omsetning
på nær 1,7 milliarder kroner, et salg på 7 368 nye og brukte
biler, samt 163 400 verkstedtimer. Deleomsetningen sto for
215 millioner kroner. Gumpen har 385 medarbeidere, derav 25
lærlinger.
Tenk enkelt
– Det er ikke hjerneforsking vi driver med, men bil. Og bilene
vi får er stort sett helt OK, og er de ikke det, så reparerer vi.
og ned, olje og valutakurser påvirker salgstall og fortjeneste. Ta
vare på ettermarkedet, ellers tømmes kassa, sa Arne Berg.
Elbiler: Mulighet og trussel
Han trakk også opp et bilde som viser utfordringene den sterkt
voksende elbilbestanden gir.
– Elbil-service er fort gjort, det tar bare en halvtime. Dette
skaper problemer. Mens mekanikerne før behandlet tre-fire
biler på skiftet, kan de med elbiler greie 10-12. Hvor skal kun­
den parkere? Eneste vei for å løse dette er tidsavtaler, gjerne
slik at kundene selv bestiller og betaler via nett hjemmefra.
Berg oppfordret bransjen til å ta bedre vare på glass og dekk
og annet som bilbransjen har gitt fra seg.
– Vært forberedt på hyppigere endringer. Bestem dere for
hvordan dere vil angripe ettermarkedet, kartlegg terrenget
rundt dere, finn ut hvem som befinner seg der, og dere vil se at
det er mye jomfruelig mark.
- Vi skal tjene penger
på fornøyde kunder,
spennende bilmodeller
og med dyktige med­
arbeidere, sa Per
Helge Gumpen.
Alt er kjent. Det vanskelige er å gjøre det du vet du skal og må
gjøre: Det krever hardt arbeid, og at vi alle er konsentrert om
møter med kunden. Det er der verdiskapningen skjer.
Per Helge Gumpen forteller at bedriften har noen kjøre­
regler, blant annet omtanke: – Vi skal bry oss om hverandre,
være inkluderende. Omtanke betyr også å ta vare på kunden,
følge opp avtaler, leve som vi lærer og holde hva vi lover.
Et annet viktig stikkord for driften i Gumpen er redelighet:
– Troverdig og sannferdig kommunikasjon; ikke akseptere
slurv og snarveier. Å være nytenkende er også svært viktig – og
at vi møter kunden med en uformell tone og godt humør, sa
Per Helge Gumpen. n
Konkurranse i verkstedmarkedet
Daglig leder Ole Helge Ratvik i kjeden SjekkPunkt Norge med
183 medlemsverksteder, ga også deltakerne noe å tenke på.
Konkurransen i verkstedmarkedet blir stadig mer omfattende:
Merkeverksteder konkurrerer med kjedeverksteder. Kjede­
verksteder kjemper mot andre kjeder. Frittstående merkeverk­
steder vil ha sin del av kaka, og alle slåss mot «ulovlige verkste­
der». Konkurransen preges ofte av budskap som har som mål å
svekke tilliten til konkurrentenes kompetanse og kvalitet.
– Nøkkelen til suksessrik verkstedrift ligger hos verkstedene
selv. Rendyrk kjernevirksomheten og sørg for å utvikle egen
kompetanse. Gi ikke fra dere kundekommunikasjonen og skru
ikke medbrakt, advarte Ratvik.
Frem mot 2020 ventet han at flere frittstående merkeverk­
steder blir medlemmer av kjedene – og at den tøffeste kon­
kurransen vil være knyttet til deleomsetning og distribusjon. n
BILBRANSJEN 03/15
15
NBF MENER
Følgene av
at FM-båndet
slukkes i 2017
Illustrasjonsfoto: Shutterstock
Regjeringen har konkludert med digitalisering av radio i 2017, og følger med dette
opp Stortingets vedtak om å digitalisere radiosektoren, kriteriene for teknologi­
skiftet er oppfylt. I klartekst betyr dette at alle FM-radioer blir døde i 2017, og at
det da er kun DAB+ som gjelder. Dette innebærer noen endringer som bilbransjen
bør være særlig oppmerksom på.
D
et har vært, og det er, mye upresis informasjon
rundt digitaliseringen av radiosendingene, og særlig
gjelder dette bruken av begrepene DAB og DAB+.
DAB og DAB+ er begge digitale formater og man
sier ofte at de to formatene er ny og gammel utgave av samme
­teknologi, men det betyr ikke at de er like.
Når radiokanalene sender lyden ut fra studio kan de velge
16
BILBRANSJEN 03/15
om de vil sende den i DAB eller DAB+. Når FM-båndet slukkes
i 2017 vil samtidig alle radiokanaler sende i DAB+-format.
Dette betyr at bilradioen må være mottakelig for DAB+ for å
kunne lyttes til. Dersom bilradioen kun er mottakelig for DAB
vil den være død på lik linje med FM-radioen.
Det er likevel mulig å oppgradere radioen til å motta DAB+,
men dette betinger at det ettermonteres en løsning for dette,
noe som i dag finnes i flere ulike varianter og prisklasser.
Det bilbransjen likevel bør merke seg, er at disse løsningene
normalt ikke er produsert av bilprodusentene. Man bør derfor
avklare hvilke løsninger som er egnet til bruk i de ulike bil­
modellene.
Man bør også være klar over at bruken av de ulike løsning­
ene er forskjellig, og at enkelte løsninger eksempelvis har
­displayet plassert slik at blikket må flyttes bort fra veien der­
som man ønsker å bytte kanal under kjøring. De ulike løsning­
ene kan derfor sies å være mer eller mindre trafikkfarlige.
Digitaliseringen gjør det også nødvendig å ha fokus på
noen juridiske sider.
Selv om svært mange bilmodeller i dag er utstyrt med
­DAB+-radio, selges det likevel både nye og brukte biler uten
denne teknologien. Hva da når FM-bilradioen «dø» i 2017?
Dersom en kunde i dag kjøper bil med FM-radio eller
DAB-radio, altså ikke DAB+-radio, og ikke blir opplyst om at
denne radioen vil dø i 2017, vil dette antakelig vurderes som
en kjøpsrettslig mangel når kunden i 2017 erfarer at radioen er
ubrukbar.
Bilbransjen bør derfor allerede nå ta rede på hvorvidt bilene
man selger er utstyrt med DAB+-radio eller ikke. I tillegg må
man ta rede på hvilke tilleggssystem som er egnet å montere
dersom bilen kun har FM-radio eller DAB-radio. Dersom man
ikke allerede har rutiner som ivaretar informasjonsplikten på
en skriftlig måte, må også dette innføres.
Kunder som kjøper bil uten DAB+-radio må altså få infor­
masjon om dette, og om følgene det vil få i 2017. Samtidig vil
det være naturlig å gi kunden informasjon og tilbud på løsnin­
ger som kan ettermonteres for å løse problemet. All informa­
sjon må være skriftlig, slik at den kan dokumenteres i ettertid.
I skrivende stund har ikke
NBF full oversikt over hvorvidt
det i 2017 vil selges ­personbiler,
nyttekjøretøy og lastebiler
uten DAB+-radio. I januar 2015
gjennomførte Medietilsynet
en undersøkelse som viste at
37 % av solgte nye personbiler
og varebiler i 2014, ikke hadde
­original DAB+-radio.
Det som allerede er nevnt
om informasjon, og tilbud om
løsninger, vil selvsagt være like
TOR SIMONSEN
aktuelt dersom det i 2017 frem­
AVDELINGSLEDER I
deles selges biler uten DAB+,
NORGES BILBRANSJEmen siden dette vil være relativt
FORBUND
diskvalifiserende i konkurran­
sen om å selge bil, antar vi at
produsenter og importører har funnet løsninger som gjør at
dette ikke vil bli et reelt problem.
Bilforhandlere som er usikre på om bilene de selger i dag
og i fremtiden er utstyrt med DAB+, oppfordres til å ta rede på
dette nå. n
SLIPE- OG POLERINGSPRODUKTER
FOR BILLAKKERINGS- OG
KAROSSERIVERKSTEDER
SAINT-GOBAIN ABRASIVES AS
T: 63 87 06 00 F: 63 87 06 01
E: [email protected]
W: www.saint-gobain-abrasives.com
BILTEK
Komplette biltekniske data:
✓✓ Arbeidstimer
✓✓ Justeringsdata
✓✓ Motorstyringsdata
✓✓ Avgasskontroll
✓✓ Karosseri
✓✓ OBD diagnosedata
✓✓ Bremsedata
✓✓ Grafisk delesøk
✓✓ Serviceskjema
✓✓ Girkassedata
✓✓ Klimaanlegg
✓✓ Hjulstillingsdata
✓✓ Koblingsskjema
✓✓ Tekniske tegninger,
ny forbedret utgave!
✓✓ Inspeksjonsdata
✓✓ Monteringsanvisninger
✓✓ Tilbud
K
oss ontakt
prøvfor grat
eper is
iode
BILTEK
i samarbeid med
HaynesPro
www.norskbildelkatalog.no
Norsk Bildelkatalog
Tlf.: 22 64 49 70
e-post: [email protected]
BILBRANSJEN 03/15
17
UVtørking
i billakkering
Billakkeringsbransjen har på ny fattet
interesse for UV-tørking. Ved tørking av
mindre flater kan denne teknologien ha
sine fordeler. Bruk av UV-lakkprodukter
og UV-tørkeapparater er imidlertid langt
fra risikofritt.
AV BJØRN G. LARSEN
UV
-tørking er ingen ny teknologi. UV-stråling har vært i bruk i mange år til tørking av lakk
og andre overflatebelegg. For eksempel bru­
kes UV-tørking i mange tilfeller ved lakkering av parkett, ved
­tørking av trykkfarger og ved produksjon av elektroniske
­komponenter.
Et annet viktig område for bruk av UV-stråling er rensing av
vann. Strålingen dreper effektivt bakterier og andre uhumsk­
heter som måtte være i vannet.
Sveiseglimt er UV-stråling. De fleste i bilbransjen vet hvor­
dan sveiseglimt virker på øynene dersom man ikke bruker
sveisemaske.
18
BILBRANSJEN 03/15
Det nærmeste de fleste av oss kommer UV-stråling, er ved
soling og ved besøk hos tannlegen. Plastfyllingen i tennene
herdes med UV-stråling.
Hva er UV-stråling?
Forenklet kan vi si at UV-stråling er en del av sollyset som vi
ikke kan se. Sollys er elektromagnetisk stråling. Sender vi sollys
gjennom et prisme splittes lyset opp i forskjellige farger. Det
er det samme som skjer når du ser en regnbue. De forskjellige
fargene skyldes at sollys inneholder stråling med forskjellig
bølgelengde.
Stråling med større bølgelengde enn synlig lys kalles infra­
rød stråling (IR-stråling). IR-stråling brukes mye ved tørking av
lakkprodukter. I motsatt ende av spekteret finner vi fiolett lys.
Stråling med mindre bølgelengde enn fiolett lys kalles
UV-stråling. Generelt kan vi si at jo kortere bølgelengde
­strålingen har jo mer energirik er den.
UV-stråling deles for enkelhets skyld opp i UV-A, UV-B og
UV-C stråling. UV-C stråling har kortest bølgelengde, og inne­
holder mest energi.
Helseeffekter av UV-stråling
UV-stråling kan ha en rekke negative helseeffekter. Vi vet at
UV-stråling har effekt på huden. Sollys inne­
holder som nevnt UV-stråling, og vi vet at noen
tåler soling bedre enn andre. Slik er det også
med UV-stråling fra andre kilder. Noen kan få
solforbrenning, andre kan få eksem etter kort
tids eksponering. Strålingen kan også ha effekt
på immunsystemet. Den kan aktivere virus som
herpes, munnsår og HIV.
Hudkreft er den alvorligste langtidseffekten av
UV-stråling. Føflekk kreft er en aktuell krefttype i
denne sammenheng. Tidligere trodde man at den
var UV-B og UV-C stråling som ­kunne forårsake
kreft. I dag vet man at UV-A stråling også kan spil­
le en rolle.
Øyet er det organ som raskt kan skades av
UV-stråling. For eksempel absorberes UV-A strå­
ling delvis i linsen, og kan føre til langtids­effekter
som fordunkling av linsen og utvikling av grå
stær.
Noen leverandører hevder at deres lamper
er helt ufarlige fordi de kun avgir UV-A stråling.
­Dette er ikke riktig.
Du må aldri se rett på UV-lyset. Når du arbei­
«Du må
­aldri se
rett på
UV-lyset.
Når du
­arbeider
med UV,
må du
bruke
­spesielle
verne­
briller,
og du må
dekke all
bar hud.»
der med UV, må du bruke spesielle vernebriller,
og du må dekke all bar hud. Arbeidet må skjer­
mes slik at andre som befinner seg i verksted­
lokalet ikke kan bli eksponert.
UV-tørking av billakkprodukter
Billakkprodukter beregnet for UV-tørking tørker
kun ved bestråling med UV-lys. De kan ikke tør­
kes på annen måte. Tørking i vanlig tørkekabin
eller med IR-tørker vil ikke virke. Det finnes flere
typer UV-produkter. Noen er en-komponent
produkter. Andre må tilsettes herder/katalysator/
tynner før de påføres.
UV-lakkprodukter inneholder på en måte en
innebygget herdekomponent. Herdekomponen­
ten aktiveres når lakkfilmen utsettes for UV-strå­
ling. Produktene tørker meget raskt, og etter kort
tid er lakkfilmen fullstendig gjennomtørr.
Det er imidlertid en del ting man må være
oppmerksom på. Kun flater som er bestrålt vil
tørke. Kanter og falser som strålene ikke treffer
vil ikke tørke i det hele tatt. (I motsetning til ved
IR-tørking).
BILBRANSJEN 03/15
19
Er lakkfilmen for tykk, eller
bestrålingen utilstrekkelig, vil
den ­underste delen av lakksjiktet
fortsatt være våt etter bestråling.
Her er det viktig å følge produsen­
tens ­anvisninger med hensyn til
sjikt-tykkelse og bestrålingstid.
Husk også at UV-stråling
kan skade plastdetaljer, glass og
tettings­lister. Vær også oppmerk­
som på at UV-stråling kan antenne
løsemiddel- og bensindamper.
UV-tørkeapparater
Det benyttes forskjellige typer
apparater ved UV- tørking av lakk­
produkter. De fleste er relativt små,
og er kun egnet for mindre flater.
Det er også lansert større tørkere
som har kapasitet til å tørke større
arealer.
Andre løsninger som har vært
lanser er håndholdte UV-tørkere.
Disse føres over den lakkerte flaten
på samme måte som en sprøyte­
pistol.
UV-tørkeapparater påmontert
sprøytepistolen har også vært lan­
sert. Ideen her var at man kunne
tørke samtidig som man sprøytet.
Ingen av disse løsningene har slått gjennom i markedet. I bil­
lakkeringsverksteder er det i dag kun små UV-tørkeapparater
som er i bruk.
Vær oppmerksom på at UV-tørkeapparater kan arbeide
med spenninger opp til 1 000 volt. Husk også at overflate­
temperaturen på et UV-tørkeapparat kan bli meget høy. Det
er derfor viktig at du setter deg nøye inn i apparatets bruks­
anvisning før du tar det i bruk.
det være en eller annen form for prosessavsug der sprøytingen
foregår, for eksempel i form av en type lukket forarbeidsone
med separat avsug.
UV-tørking i Smart Repair/Spot Paint
UV-produkter kan være godt egnet for Smart Repair/Spot
Paint. De har meget kort tørketid. Hele jobben kan gjennom­
føres meget raskt.
Enkelte bilprodusenter fore­
skriver bruk av spesielle lakk­
Kjemisk helsefare
systemer ved garantiarbeider.
ved bruk av UV-produkter
Da er det ofte vanskelig å kom­
UV-produkter inneholder, på
me utenom isocyanatholdige
samme måte som de fleste vanlige
lakkprodukter. Ved bruk av slike
lakkprodukter, helseskadelige
produkter stilles strengere krav til
kjemikalier. Det betyr at du må ta
ventilasjon og sikker avgrensning
de samme forholdsregler ved bruk
UV-strålingens plass i det elektro­magnetiske spektrum
mot resten av verkstedlokalet.
av UV-produkter som ved bruk av
Det er imidlertid ikke fritt frem
vanlige lakkprodukter. Det betyr
ved bruk av UV-produkter. Stråle­
heldekkende kjeledress, hansker
faren skal hensyntas. Dessuten
og åndedrettsvern. Dessuten er
bør det, som nevnt ovenfor, være
bruk av vernebriller meget viktig.
en eller annen form for prosess­
Gjennomgang av sikkerhetsdata­
Bølgelengden for de forskjellige typer UV-stråling
avsug som sikrer mot spredning
blader for en rekke UV-produkter
til omgivelsene (Veiledning om
viser at mange av disse er spesielt
Smart Repair kap.3.3).
farlige for øynene. Flere av dem kan forårsake alvorlig øye­
På samme måte som ved andre lakkeringsarbeider krever
skade.
myndighetene at det utarbeides en risikovurdering som doku­
Selv om det sprøytes små mengder, kan sprøytetåke spre
menterer at alle krav til sikkerhet er ivaretatt. n
seg til nærliggende arbeidsplasser.
Lokalene skal derfor ha allmennventilasjon. Dessuten bør
20
BILBRANSJEN 03/15
Illustrasjonsfoto: Shutterstock
Høyere kostnader
ved gjennomføring
av periodisk
kjøretøykontroll
Vegdirektoratet har valgt å innføre EUs direktiv 2010/48/EU i flere omganger, og med det
har vi stadig fått nye krav i forskrift om periodisk kontroll av kjøretøy.
De første endringene ble innført 01.01.2014, og i løpet av sommeren 2015 vil det tre i
kraft ytterligere nye krav. De sistnevnte kravene vil medføre at kontrollorganene får
høyere kostnader knyttet til periodisk kjøretøykontroll (PKK).
NBF MENER
8.
22
juni 2015 tas den nye kontrollinstruksen
i bruk. Totalt inneholder denne 162 kon­
trollpunkter, mot 85 punkter i den gamle
kontrollveiledningen. En del kontroll­
punkter er nye, men det økte antallet skyldes i hoved­
sak at tidligere kontrollpunkter er splittet opp i flere
selvstendige punkter.
Ny kontrollinstruks innebærer også en rekke
endringer knyttet til den praktiske overføringen av
kontrollresultatene. Vegdirektoratet har utviklet nytt
PKK-register som stiller andre krav til kontrolldataene
og måten de overføres på, samt at kontrolldataene blir
fremvist annerledes enn tidligere.
I det nye systemet vil alle kontrollresultater bli
­sanntidsregistrerte med nøyaktig tidsangivelse og
umiddelbar oppdatering i Autosys, og tilhørende tilbake­
BILBRANSJEN 03/15
melding på mottatt kontroll.
Dette stiller større krav til kontrollorganenes rutiner og
kvalitetskontroll av resultatene som sendes inn. Dette er
bakgrunnen for de endringer som nå vil bli innført i forbind­
else med den praktiske overføringen av kontrollresultatene.
Det er grunn til å anta at en mer omfattende kontroll­
instruks, og tilhørende rutineendringer, vil påføre kontroll­
organene økte kostnader i form av mer tid.
Fra 8. juni 2015 stilles det også nye krav til bremseprøver
og til personalets kompetanse, og i tillegg skal det etter
­Vegdirektoratets plan innføres ytterligere kompetansekrav
og kalibreringskrav fra 1. juli 2015. Det kan i denne for­
bindelse også nevnes at det fra 1. januar 2019 vil komme
ytterligere utstyrskrav for påvisning av gasslekkasje, og for
slitasjetest av hjuloppheng.
Kontrollorganene må derfor påregne å måtte investere i
lg
a
lg
s
a
s
s
ort
Tilstandsrapp
s
g
g
n
p
i
n
dli erkjFøormidl gskjøp
i
in
/ oil rm ruk
r
æ
n
n
b
lå Fb
ut g av for
MERKE:
ANTALL NØKLER:
MODELL:
ANTIRUSTGARANTI:
VARIANT:
MOTOR, SYL VOLUM:
DRIVHJUL:
MOTOR, EFFEKT:
GIRTYPE:
DRIVSTOFF:
KJENNEMERKE:
TRIMMET/CHIPTUNET:
KJØ
Nye PEKON
og b TRA
Adre
sse SERVICE:
rukt KT SISTE
e bil
F
PKK UTFØRT:
Post
er ORBRU
nr.
SERVICEHEFTE/SERVICER FULGT:
K
KJØ
UNDERST. NR.:
L:
EL
OD
M
S
REVE
R:
/ADRØ
VE
VN ./P
NA .NR
GI
G
GS
E
R
RA
:
D
P
:
ER
M
OP
SSE
RE
UM
/AD
TN
N
S
V
PO
NA
KOLL. PUTER UTKOBLET:
REG. FØRSTE GANG:
HEFTELSER:
R.:
G.N
RE
SSE:
DRE
N/A
NAV
e
F)
Fabri
RAPPORT DATO:
MERKNADER - SVAKERE ENN SAMLET VURDERING
Kom
Fødse
lsda
mun
e
JØP
Ved
in
kon ngåels
trak
t er e av den
bile
ne
n
Ikke
anko
mm
Anko
et la
mm
nd
et la
ndet
Anta
ll st
artn
økle
r
Post
n
r./-st
ed
Farg
e
Utsty
r som
to
R.:
trak
ten
gjeld
Ny b
er
il
Bru
kt b
Kon
il
trak
ten
er in
ngå
Selg
tt på
ers
forre
Ann
tnin
et st
gsste
ed
d
Fødse
E-po
st
lsda
flg. bi
len u
ten pr
istille
gg. U
tstyr
mot
to
Type
Post
n
r./-st
ed
Priva
t
Tele
14 (f
or m
R.:
edle
rste
n
.N
gang
ikk dd.
:
REGOG UTVENDIG LYS
reg.
pristi
UTVENDIG VURDERING
o)
des -leEKSTERIØR
llegg
Y:
sk
i
: SAMLET VURDERING
ETØ g såle erdeMERKNADER - BEDRE ENN SAMLET VURDERING
MERKNADER - SVAKERE ENN
ILE:R: (ka
VURDERING
SAMLETØ
R
Ne
Å
B
Te
rs
J
fj
lefon
o
mod
K
KJTØP de
ell
K
et, s § 1,
UKeTn.
RU nska L: ESSE:
Cha
alg
V BRiver
ssis
Ja AV B
d s loven
g EL DR
nr.
Reg
Stan
LG A sg
:
LvLe:
. nr.
dard
VNoMAOVDN/A
SSA drag
ps
enDnE
LEV
G
LG
/ sæ
ER
ø
MadO
j
N
a
P
I
E
p
A
rlige
RIN
L
S :
rk
:
m
k
G
spesi
op
MID
Ste n.
ke
KJØ
SSE
r s . ruk, e
GS ed
.
fikasj
som
R:
av,
RE
llollem
t
FOR
es ik
oner
Km.
etL: IN del v
ivered
ren
Særl
der
ne
stan
/AD
GE sikIrD
meen e føorrbyrer
DER
såled
agsg
ige vi
ive
d
VN
veg
SUM
lkår
IN
else
rM enan
t, og
GJEL
ppdr
omå bil gl,irjfp.å gsgeb ragsg
å
e
o
d
NA
s
o
vedrø
R
R
,
lg
p
f
v
K
n
a
r
r.
PRIS
e
rend
ea
d(sse fo
IK RsFkoO s eg
er
re adevperreinn b erin ppd
v
n
e
l
t
g
e
v
l
S
n
e
re
p
n
e
para
rbeh
n
R DEka
n
p skt le dle ark il o
åv
,
la
a
Hvis
p
i
KE:
v
old om
e
sjon
o
R
t
m
r
a
O
r
E
e
r
ja
t
e
er m
p
r
gar
de n
M
sk
prisen
F JELn e
om
ell
Bilp
T:
.v.
:ges
.dr
ris in
til kjantidokal tilsta
dle
bar res.iVnekforha g forregk. te
me
mell ingOG
s av,
. INSTRUMENTER
G ile
Lev.d
ET
øper umen ndsr
EeRl
kl. meren ing i pkt.
:
INTERIØR
an
INNVENDIG
teetn
ot l i i n
ato
Ms
SL
so- m
om et selgeVURDERING
3 på
t overappor
er
B
Bilp agsgiv va./ om
de
rh:
baks
olerr er mf å bi vartle døri
KE
leve t og/e
ri
ilUeMn
rs eksk
regis
ptrer ket lev- BEDRE ENN SAMLET
iden
ejør rketøyVURDERING
- SVAKERE ENN SAMLET VURDERING
res
MERKNADER
ller
lfoKE sska
)
treri
OK
arenrdk en eallrlig ke tap r nansreøtvekj
l. om
re op foMERKNADER
oppd VURDERING
sin
etgkl SAMLET
aOtRbTN
T:
Lev.m
r
a
h
ngsa
l
BEi R
r
r
b
r
ti
M
KL
a
.
re
E
v
d
ø
e
a
E
G
s
l
r
t
e
s
n
g
vgift
of i s i r
d
aran
åned
e
te ng
istre
e
er
N
sv
ti
ring
veen omhe handler tøyet ell
bilfn i d b for om ørpene terekpjenltom
direk angsavgift o
t m ERK
savg
LÅ
An
r
ift
s
g vr
r t
s
rette
jen ØR ed atiteteler ve på en økonåntkajkegkjo
re
JA
Sen
akpa
Omre
este
Tilsta
må ered o rrkjøp svirkmed at fo ved kjø
ED
t
eren
ntavg
rt k F
INN
lev.ti
gistr
NEI
Kr.
ndsr
M
ift
enang bilen r dileept neer. eLn
­ p
BYT
gtått
kejø
.gler
v uke
d
gjo rt stått midm
erin
appor
å
n
n
TEB
i
T
v
s
r
n
m
ff
g
b
.
e
d
r
o
r
a
sa
jø
t
t
t
e
n
IL
E
vgift
Fabri
o or
k
ye rø .
re .agvfK ka sto br
efo
JA
g
elrle
n
kte
eam
næ
Tille
kat
ÅL
ggsu
Kr.
jøretø s på p eddel ekontra
ere øreriknnef eknrteufte pbevøapsvea1rtli ingss draivt rfeonr edrdini eventuoenlltr
rin il
Leve
NEI
k
p
tstyr
v
M
ø
ri
a
j
ø
p
j
r
r
k
h
r
n
f
j
s jø
vo
g
R
inkl.
et
k
re vrek
e es
tepjøåpe m le g for øpe
er or evbe
p
sb
otpil nk an rsik osK
v
g
e
ø
6 m r leveristid usi
O: K
m
O
jø
j
g
R
a
a
n
g
v
n
va
g
li
ø
k
.
e
T
j
åned ng kker.
l
k r
i
gistr
Reg
l
F
.
ie
o var
f m
o t e fo 2o.km
1
ø
l
in
istre
er e vente Utfyl
erin
Kr.
ve gåes kj
sn se
DA
vk
eøm
opper arlign so
Pr
ttet ti
ktete er d kbse elerrasns
tter s å
ring
gsnr.
tn rmå
som
kontr skje les bare
ply som
rnuy tak ve eern
d
tjkø
år a r kny
/pr ing
pet fr
sta
kost
akts mer e
op
Type
ning
. taKt nsv sjo
n:
eralkb lån tap pmler pht.an
R
dato nn
Cha
Refu
t fo
mg jone
d kjø ut br
Er
gi iler
er in
ssis
.
Kr.
PE
sjon
ne
e2r er a tima asjoennsk el er oneurs orhpand eulitglø
frlaemas
ne
kl. m
nr.
år ve lånes , med
ør or b
JØ
/ an
k
n
t
k
t
n
il
K
i
b
e
e
r
va
k
k
i
v
e
d
b
R
r
f
e
A
l års
d
lte
3kj.øp
en gså n.
en rker
eg klamtake tnøk vleorgenBilfeodsena e
avgif
ta
l
l
res
r
g
SKADETEGNING:
F
v
i
ø
a
e
e
rste
t
b me
Km.s
e :
Kr.
v
d
ig Re Lån star sgndi e lenh. ovriod
dl g o isjo
ig
to
gang
r
l
e
r
e
ta
s
v
n
l
å
O
v
e
n
i
n
ø
ga i e
d/d
regis
.
e
a rin m
T
.
e
r
N GENERELL
ato
trert
nn
rh BESKRIVELSE/KOMMENTAR
DA
m
k
ak
rso 3 svar appavdergaen aivkbkeånep
mv
4. D
ilkå
Fo rsi ko
Årsa
kje
BETA
nk l
n tp
pe
Kjøp
fre
Kr.
tilb
vgift
ev
K: s fo r i
LING
sdato
t a rO ns reu år
beta
ist
ar
al
talt
ge 4r .fo ere pebr s n
lt fo
ER en lle DATO:
sk
r åre
mv
nh
å e elle andl ksjøved reve e av
M bil de e
e
n
e
t
p
Ve
R
r
r
g
e
E
Bru
d ko
l
S MP
n en h ra k ri
e
ktim
Gjeld
Rom un
ntra
rf
KUJØ
Bi
Selg
port
ak
kten
ere iod lfor påd kan e øv
VE or k
på b
Kr.
ha
ers
ert
s un
ilen
GI
nt
f
navn
tak er bi
n D
JA
ders
JA
GS
Innby
Rep
Lå
krift
ren
lån ånep fatte e som bile5.
RA
ar
ttebil
e
ert fo
N
NEI
D
v
EI
Kjø
P
r stør
ak
Ford
s a r i l om nd av
ut per in
OP
re sk
nt
ring
Ved
avgover denestår
ere lde ap gne ring
ad
JA
sh
Lå
Fø
fo
revid
e
rt 20
NBF har utarbeidet
no –
kontrakter og
– fir
map
ost@
skjemaer som kan
forb
und
brukes både digitalt
Nor
ges
Bilb
rans
je
og på papir.
Programvare for salg og kundeoppfølgning
spesiallaget for bilbransjen
K
RS
SÆ
:
STED
:
ED
ST
:
TO
DA
ER
DL
N
A
RH
FO
BIL
:
FT
RI
SK
ER
ND
U
NS
© RIFT:
RE
:
K
LE
ED
RS
ND
ST
DE
HA
N
R
SU
FO
N
L
E
BI
ER
AK
NT
LÅ
DATO:
DATO:
© NBF
t i
n
po rvo ikt g l eve
dis n fo et sl er o t utl
:
ift a
len ile il
ÅR
Bi m b alt v avg dtar
LK
VI
so orm bom n ve
LE
N ter, kere
TA
V
bø nta
EA
Lå
ILT
R
DLE
HAN
FOR
ww
o
bf.n
w.n
©
no
.nbf.
www
ittkjø
pskon mnd
trak .
t)
F
NB
Triolink består av:
ifter t so for
aver
på d m er at inn
en. B opp bytte
ilen lyst ov bile
FOR
er fo enfo n er
SIKR
røvr r og hans
ING
ig i h at d eie
Følg
ende
enh et ik ndom
old ti ke h , at
fors
l tak viler den
ikrin
stsk ansv ikke
ger
Trafi
Kr.
jem
er b
skal
kk
a. ar for sk
e
dekke
Full
atteheftet
SIGNATUR KUNDE:
s:
sten
r og
d
K
ig
r.
Eve
vogn
Delv
is vo
skad
fremntuelle
gnsk
e
gå av forb
Fors
ade
Bran
ikrin
kontrehold
Kjøpe
K
r.
gsse
akte fra kj
bekr t skje
SIDE 13AV 2n / tyveri
lska
n. Jf øper
efte r forø
. ma
p
r. pkt om
r kjøp vrig
SUM
nns
. 1, fø finan
eren på de
Overf
inte
rste sierin
å ha
Føre
Kr.
be
ress
ørin
ledd g av
mot tingels
ruly
e
g av
tatt
kke
på b kjøp
angr er som
fors
aksi et m
efrist er in
ikrin
den. å utt
form ntatt
Årlig
g fra
rykk
på ba
SAL
ular
se
k
el
jø
lska
ig
og av ksid
GSR
rele
p
ngd
EPR
best en av
e
illin
ESE
ifølg
Selg
gsse denne
NTA
e kjø
ddel kont
ende
NT
Fra
per
i utfy rakt.
firm
bil lt st Kjøpe
as u
reg.
and.
r be
nders
nr.
Kjøpe
kr
krift
ren efter ve
er
d si
bileER
GIV ns leverin
AVeGdSkred
g
DR(s
e eg itt ov
OPPSELGER:
en kr er
SIGNATUR
ed
©
E:
SS
RE
AD
Kon
TIDLIGERE ANNEN ENN NORMAL BRUK:
kat
ERK
RNN
ed
N
nbf.
r
N:
INTE
TIDLIGERE STØRRE SKADE:Postst
er 2
ht N
B
pyrig
NBF
) (co
SSE:
DRE
N/A
NAV
VOGNMAPPE M/INSTRUKSJONS BOK:
1
Kjøp
MERKNADER - BEDRE ENN SAMLET VURDERING
BILE
SAMLET VURDERING
:
IVER
GSG
DRA
OPP
Adre
REGISTERREIM SKIFTET, KM:
PER
sse
er a
v
:
ER
M
M
NU
:
ON
F
ED
LE
ST
TE
ÅRSMODELL:
TEKNISK VURDERING - TRAFIKK OG SIKKERHET
R:
DLE
HAN
FOR
: :
PEER
TYL
ND
.:
HA
R
NR
FO
ILT
SESK:
BIL
BEKREFTET KM:
mm
rin
Navn
KILOMETERSTAND:
SBRUKT
IMPORTERT:
ELG
ER
Fir
SKIFTET, DATO:
REGISTERREIM
man
avn
o Kundeoppfølging før og etter salg
o Automatisk oppdatering av priser på kjøretøy og
Kr.
NEI
e
Kr.
oppm
n
erks unders
kr
om
på at ift å ha
selg
gj
er på ort seg
viss kjen
e vilk t med
He
år ka
og
Sted
n en godtat
konntrvende
og d
dre
ak lse
avta t disse.
salg
ato
lt pr
srepten rettvedrøre
is, jfrFor kjøp
rese es ti nde
. pkt. som
ntan l vår
3 på omfa
t
baks ttes
iden av an
.
grer
ettlov
en
Kjøp
ers
und
ersk
rift
utstyr
o Salgsmodul for salg av både brukte og nye kjøretøy
o Lager kjøretøy. Oversikt av lager på ny og bruktbil
o Finansiering og forsikringsberegning
o Prøvekjøring. Full oversikt over alle typer utlån og
prøvekjøringer
o NBF kontrakt
NYHET!
o Webpublisering. Publiser kjøretøy direkte til en
rekke portaler.
• Unikt brukergrensesnitt
• Alltid oppdatert med riktig informasjon
•Støtter de fleste merker med priser og utstyr
• Lav investeringsterskel
Takst og tilstandsrapport
o Fri flyt av informasjon mellom
selger og takstmann
o Bilder for dokumentasjon av påkost
o Passer både PC og nettbrett
www.triolink.no - [email protected] - 970 04 801
triolink_helside.indd 1
27.11.14 21.30
Arbe
id
NBF MENER
både kompetanse og nytt utstyr.
­kalibrering, men istedenfor at kontrollorganene måtte
Det har blitt skrevet og sagt mye upresist rundt kravet
­dokumentere dette, ble det foreslått at det enkelte kontroll­
til kalibrering, og NBF mener det er viktig å presisere
organ kunne inngå avtale med godkjent kalibreringsorgan,
bakgrunnen for dette kravet.
og overlate dokumentasjonsplikten til dette.
Vegdirektoratets implementering av
NBF ga et omfattende høringssvar, og når
EU-direktivet og deres forslag til nye
det gjaldt vurderingen av kalibreringskravet
krav ble sendt på høring 21. mars 2012.
mente vi i utgangspunktet at dette kravet
­Høringen inneholdt en rekke endrings­
allerede var godt ivaretatt i eksisterende
forslag, og i tilknytning til kalibrering
forskrift.
mente Vegdirektoratet at det var behov for
Dersom Vegdirektoratet likevel ville inn­
en vesentlig innskjerping av kravene.
føre strengere krav, mente vi at det både
I høringen sa de blant annet, «…Det
var usannsynlig og urimelig å pålegge
er viktig at kalibrering gjøres korrekt
­kontrollorganene dokumentasjonsplikten,
etter fabrikantens anvisninger, og at de
da denne formen for dokumentasjon krever
som utfører kalibreringen gjør dette etter
kunnskap langt utenfor kontrollorganenes
klare prosedyrer og med god kompetanse på
kunnskapsområde.
­området…».
NBF mente at det kun var alternativ 2
TOR SIMONSEN
Videre la Vegdirektoratet stor vekt på at
som i praksis var mulig å etterleve, og svarte
AVDELINGSLEDER I
korrekt kalibrering måtte dokumenteres, og la
derfor at dersom Vegdirektoratet valgte å se
NORGES BILBRANSJEher frem to alternative kravforslag til hvordan
bort fra NBFs kommentar om å opprettholde
FORBUND
dette kunne dokumenteres.
eksisterende krav, og likevel innføre skjerp­
Det ene forslaget la opp til at kontroll­
ede krav, var det mest fornuftig å overføre
organet selv måtte dokumentere på en fullgod måte at nød­
dokumentasjonsplikten til et kalibreringsorgan.
vendig utstyr var kalibrert etter klare prosedyrer, inkludert
I det som har blitt skrevet og sagt om kalibreringskravet,
sporbarhetskjede og usikkerhetssannsynlighet i de foretatte
nevnes det ofte urealistiske kostnadsøkninger som følge av
målingene.
at kontrollorganene nå må ha avtale med kalibreringsorgan
Det andre forslaget la opp til de samme kravene til
sertifisert etter ISO-standard 17025.
Det er ingen tvil om at de påkrevde avtalene med kalibre­
Egen anno 90x120:Layout 1 05.05.15 10:32 Page 1
ringsorgan vil øke kontrollorganenes kostnader, men ikke i
den størrelsesordenen som mange hevder.
Det anslås at ISO-sertifiseringen totalt koster de norske
kalibreringsorganene 10-15 millioner kroner.
Dette er akkrediteringskostnader som kontrollorganene
(‘6
må regne med å måtte betale i forbindelse med den årlige
utstyrskalibreringen. Fordelt på de ca. 3.770 kontrollorgan­
ene i Norge tilsier det en årlig kostnad på mellom 2.700 og
4.000 kroner per kontrollorgan.
Fordeles de totale kostnadene på de 1,3 millionene
­periodiske kjøretøykontroller som årlig blir utført, utgjør
dette en prisøkning på mellom 8 og 12 kroner per kontroll.
PKK er en myndighetsoppgave som bilbransjen utfører,
og der kravene i PKK-forskriften bestemmes av Vegdirekto­
ratet. Det at det nå innføres krav som øker tidsforbruket per
Forlaget utgir Last og Buss boken
kontroll, og som nødvendiggjør investeringer i kunnskap og
som inneholder biltekniske data
utstyr, ligger utenfor bilbransjens kontroll.
for nyttekjøretøy.
Kravene vil medføre økte kostnader for kontrollorganene
og sannsynligvis påvirke PKK-prisen som bileier må betale.
Vi utgir også bøker og hefter med
NBF håper derfor at Vegdirektoratet følger vår oppfordring
forskrifter for alle typer kjøretøy.
om å informere alle bileiere om at økte PKK-priser ikke skyl­
des kontrollorganenes ønske om en høyere avanse, men at
dette i sin helhet skyldes nye og skjerpende krav fra myndig­
hetenes side.
NBF mener at det også er viktig å fastslå hvor lang tid det
tar å gjennomføre en riktig periodisk kjøretøykontroll, og
innen de nye kravene trer i kraft planlegger vi derfor å gjen­
nomføre en tidsstudie av PKK. Vi håper i den forbindelse at
Forlaget Last og Buss AS
Tlf. 23 23 47 50
Vegdirektoratet vil takke ja til invitasjonen om å delta, men
www.lastogbuss.no
så langt har svaret fra Vegdirektoratet uteblitt. n
r til bil
ning av bil og tilhenge
Forskrift om godkjen
en
Kjøretøyforskrift
FORLAGET LAST
OG BUSS AS
KJØRETØY
V KJØRETØ
AV
ONTROLLLL A
KONTRO
SK K
IODISK
PERIODI
IFT OM PERI
ER
RSKRIFT
FOR
FORSKR
TEDER
YVERKSTEDE
RETØYVERKS
KJØRETØ
IFT OM KJØR
RSKRIFT
FOR
FORSKR
R FRA
IKASJONER
ALIFIKASJONE
VA
YRKESKV
YRKESKVALIF
VY
AV
A
GODKJENNING
KRIFT OM GODKJENNING
FORSK
FORSKRIFT
OVENS OMRÅDE
VEGTRAFIKKLLOVENS
PÅ VEGTRAFIKKL
EØS-STAT PÅ
N EØS-STAT
ANNEN
1-2015
13
V 13
GAVE
UTGAVE
UT
AS
LAST OG BUSS
G LAST
AGET
FORLAGET
FORL
O
YS- OG
AV LLYSOG ERING
LYS- MONTER
ING AV
AV
GA
MONTERIN
AVV TIL MONTE
AV TILAV
K
KR
KRAV
RE
LENS KRA
ER
AV TALENS
TALENS KRAV
E R OG TILHENGERE
VTTALENS
EØS-AVTA
EØSEØS-AV
E
EØS-A
TILH
TILHENGER
Å BILER OG
PÅ BILER
PÅ
RP
INGER
NINGER PÅ
RETNINGE
TN
SIGNALINNRETN
SIGNALINN
INNRET
SIGNALINNRE
SIGNAL
S
ST OG
AS
GET LLAST
AG
FORLAGET
FORL
AS
LASTT OG BUSS
G LAS
FORLAGET
FORLAGET
TØY
KJØRETØY
AS
VE
AV
UTGA
UTGAVE
BUSS AS
LAST OG BUSS
FORLAGET LAST
FORLAGET
FO
V
AV
M BRUK A
RIFTT OM
KRIFT
ORSK
FO
FORS
6. UTGAVE
6
2013
VE
AV
UTGAVE
UTGA
8
2
QVNUDYWLO
DYWDOH
QJHUH
OKHQJHU
U RJWLOKH
SnELOHHURJWL
EUHPVH
EUHPVHUUSnELO
XWJDYHPDL
Forlaget Last og Buss
Forlaget
F
orlaget La
Last
ast og Buss
Buss AS
24
BILBRANSJEN 03/15
A/S
91 200 200
Bilglass til tungtransport
Ruterknekt er totalleverandør
av bilglass, verktøy, lim og
kompetanse til tunge kjøretøy
Reparasjon og skifte av bilglass på tungtransport
SoftCare 2 Pro
-Touchless
2
SoftCare Pro
-Touchless
- Unikt forvaskesystem
- Nytt børsteløst høyttrykksystem
- SoftTecs patenterte børster
- Unikt forvaskesystem
NYH
- Nytt børsteløst høyttrykksystem
ET
- SoftTecs patenterte børster
Helt ny opplevelse av bilvask!
SoftCare2 Touchless med NY skandinavisk modell.
Nytt super høytrykkssystem, ”Dirt blasters”
Med SoftCare2 Touchless har du alt det din vaskehall trenger for å
generere gode inntekter og fornøyde kunder.
Helt
nyeropplevelse
av
bilvask!
Våre maskiner
de mest effektive maskinene
på markedet
når det
gjelder driftssikkerhet og inntjening.
SoftCare2 Touchless med NY skandinavisk modell.
Nytt super høytrykkssystem, ”Dirt blasters”
Med
SoftCare2
harvaskeprat
du alt det din
Ta
kontakt
medTouchless
oss for en
! vaskehall trenger for å
generere gode inntekter og fornøyde kunder.
WashTec Bilvask - Bedriftsveien 6 - 0590 OSLO - Telefon 22 91 81 80 - Faks 22 16 17 17 - www.washtec.no - e-post: [email protected]
Våre maskiner er de mest effektive maskinene på markedet når det
gjelder driftssikkerhet og inntjening.
MultiFlex børsten
som kommer til
der andre ikke
strekker til.
Fremvises på
Automessen
4-7 februar
MultiFlex børsten
som kommer til
der andre ikke
strekker til.
NYH
ET
www.washtec.no
www.washtec
t no
tec.no
Fremvises
på
Automessen
4-7 februar
Opel Eye-Tracking:
Styr lyktene med
blikket
NY LYSTEKNOLOGI
Hovedlys som styres
direkte av f­ ørerens
øyne? Det høres
ut som s­ cience
­fiction, men
det er langt
nærmere
virkeligheten
enn du skulle tro.
­Ingeniørene hos Opel
jobber allerede med morgen­
dagens lys­teknologi, der øynenes
bevegelse registreres og utnyttes til å
styre bilens lys.
26
Opel har lenge hatt en ledende posisjon innenfor
lysteknologi, og har fått god omtale, mange priser og svært
­fornøyde kunder gjennom sin AFL+ bi-xenon-teknologi med 10
ulike lysfunksjoner – lys som er tilgjengelig på de fleste av Opels
modeller.
Neste steg er LED matrix-lys som snart settes i produksjon.
– Vi har jobbet i to år med dette prosjektet, der retning og in­
tensitet på lyset blir styrt etter hvor føreren retter blikket. Jo mer
vi forstår av denne teknologien, jo mer intensivt har vi j­ obbet
videre, sier Ingolf Schneider, sjef for lysteknologi hos Opel.
Utviklingsprosjektet pågår i nært samarbeid med Opels teknis­
ke utviklingssenter og det tekniske universitetet i Darmstadt.
Målet har vært å utvikle et enkelt system som kan brukes
i en masseprodusert bil. I motsetning til avanserte systemer
for registrering av øyebevegelser, som krever mellom fem og ti
­kameraer, startet man ved å bruke et enkelt webkamera.
Med dette rettet mot førerens hode, kunne det skanne
­viktige områder som nese og øyne, for å registrere bevegelse, og
dermed også førerens synslinje.
Systemet oversatte deretter denne informasjonen og akti­
verte små elektromotorer, som raskt endret retning på front­
lyktene. Problemet var at kalkulering av data tok for lang tid,
og at kameraet ikke var raskt nok til å registrere alt som skjedde
ute i trafikken.
Det var i forbindelse med optimalisering av kameraet at
gjennombruddet kom. Det nye kameraet er nå utstyrt med
­infrarøde sensorer og fotodioder som sammen sørger for å
skanne førerens øyne mer enn 50 ganger per sekund under
kjøring i mørke eller regn.
Kombinert med langt raskere styring av hovedlysene, rea­
gerer de nå både vertikalt og horisontalt.
Et praktisk problem gjensto likevel: I praksis vil førerens
øyne naturlig bevege seg fra ett fokuspunkt til et annet. Så om
BILBRANSJEN 03/15
lysene skulle følge øyebevegelsene helt presist, ville det få lykt­
ene til å virre rundt, noe som ville være svært forstyrrende både
for føreren og andre på veien.
– For å unngå dette problemet har vi utviklet en sofistikert
forsinkelsesalgoritme, som sørger for en langt mykere bevegel­
se for lyskjeglen. En annen fordel med den nye registrerings­
metoden, er at den ikke må kalibreres for hver enkelt fører.
­Dette systemet fungerer perfekt uansett hvem som sitter bak
rattet. Selv om føreren skulle bli forstyrret og se i en annen
­retning, vil alltid lyskjeglen peke i bilens retning.
Selv om Opel jobber med fremtidens lyssystemer, er Opel
allerede i dag klasseledende på avansert teknologi for optimalt
syn under mørkekjøring. Opel har brakt et gjennombrudd til
billys gjennom dagens generasjon AFL+ som er tilgjengelig på
Mokka, Zafira Tourer, Astra og hele Insignia-familien.
I kombinasjon med Opel-Eye frontkamera, har AFL+ opp til
10 ulike lysfunksjoner der xenonlyset tilpasser seg ulike situa­
sjoner.
AFL+ tilpasser lyskjeglen etter værforhold eller hva slags vei­
er du kjører på. Intensiteten og retningen på lyskjeglen styres
av bilens hastighet og rattets bevegelser. I tillegg styrer Opel Eye
også dimming av lyset når du møter eller tar igjen andre biler.
I tillegg til den utprøvde teknologien i AFL+ og arbeidet
med å utvikle lys som styres av øynene, jobber ingeniørene hos
Opels internasjonale utviklingssenter også med den siste test­
ingen av neste generasjon lyssystem; LED matrix-lys.
På samme måte som AFL+ er LED matrix et lyssystem som
hindrer blending av andre bilister, og som automatisk tilpasser
seg forskjellige trafikksituasjoner. Tilpasningsevnen og nøy­
aktigheten er imidlertid tatt ett skritt lenger.
Når systemet oppdager lys fra møtende trafikk, vil enkelte
soner med LED-dioder slås av eller dimmes individuelt av­
hengig av situasjonen, mens resten av veien fortsatt er opplyst.
Det hele skjer automatisk og føreren kan konsentrere seg om
kjøringen. Opel vil introdusere LED matrix-lys i løpet av de
­neste 18 månedene.
Ny Matrix
laserlysteknologi
på vei
Audi kaster nok en gang nytt lys over den teknologiske
utviklingen av fremtidens lysteknologi. Sammen med partnere
fra ulike industri- og forskningsmiljøer jobber man nå med
utviklingen av Matrix laserlysteknologi.
Dette vil gjøre fremtidens billys enda mer fleksibelt og all­
sidige – i alle situasjoner.
Matrix laserlysteknologi er basert på den samme laserlystek­
nologien som Audi introduserte i Audi R8 LMX – verdens første
serieproduserte bil med laserlys som standard. Med laserlyset
i bruk mer enn fordobles rekkevidden av LED-fjernlyset til
­supersportsbilen.
Med den nye Matrix laserlysteknologien blir det for første
gang mulig å integrere både laserlys og projektorteknologi i en
kompakt og kraftig frontlykt. Dermed vil laserlyset også bli adap­
tivt, og kan benyttes i større utstrekning enn et forsterket fjernlys.
Den nye laserlysteknologien opererer med et raskt bevegelig
mikrospeil (3 mm diameter) som omdirigerer og styrer laserstrå­
len. Speilet sender det blå laserlyset til et fosforfilter som konver­
terer det til hvitt lys, og projiserer det på veien.
Ved lave hastigheter distribueres lyset til et større område, og
veien lyses opp med stor lysspredning. Ved høyere hastig­heter
samles lysspredningen, og intensiteten og rekkevidden til lyset
øker vesentlig. Dette er spesielt fordelaktig ved landeveiskjøring.
Sammen med det bevegelige mikrospeilet og dets posisjon,
er det lynrask aktivering og deaktivering av laserdiodene som
gjør det mulig å spre og forme lyset ut fra frontlykten. Som med
dagens Matrix LED-hovedlys fra Audi vil veien alltid være mak­
simalt opplyst, samtidig som det automatisk blendes for andre
trafikanter. Den avgjørende forskjellen er at Matrix laserlystekno­
logi gir enda finere dynamisk oppløsning og dermed en høyere
utnyttelsesgrad, noe som fører til større sikkerhet i trafikken.
Toyota med ny lysteknologi
Fra i år vil en del av Toyotas nye modeller bli levert med
en nyutviklet, adaptiv fjernlysteknologi som gir mulighet for
mer presis styring av lysfordelingen, takket være uavhengig
kontroll av lysdiodene. Det nye lyktedesignet med LED-tekno­
logi og adaptivt fjernlyssystem (LED AHS) har lysdioder som
er plassert i én rekke, og hver diode styres individuelt. Dette gir
mulighet til å belyse veien foran bilen på en rekke forskjellige
måter som ikke var mulig med tidligere systemer uten å blende
møtende trafikk eller forankjørende.
LED AHS kan for eksempel lyse opp veien frem til en foran­
kjørende bil og møtende kjøretøy slik at det blir lettere å opp­
dage fotgjengere som går langs, eller forsøker å krysse veien.
Det tilpasser også fordelingen av lys til en rekke forskjellige
omstendigheter: Ved bykjøring blir et bredt område belyst,
mens godt lys langt foran bilen blir prioritert under kjøring i
høye hastigheter.
Systemet justerer dessuten fordelingen av lyset også basert
på rattbevegelsene for å gi føreren bedre oversikt ved kurvekjø­
ring og i veikryss. LED AHS kombinerer alle disse funksjonene
for å skape tryggere forhold under mørkekjøring.
BILBRANSJEN 03/15
27
Med Tromsøbrua og Hurtigruten
som kledelig bakgrunn.
TEMA: NYTTEKJØRETØY
Passerer 48.000 biler i løpet av jubileumsåret
Scania runder
I år er det 70 år siden Scania etablerte seg i Norge. Norsk Scania Vabis AS
så dagens lyst 21. november 1945, i et land som igjen var fritt etter fem
tunge krigsår. Scania-Vabis, senere Scania, har alltid hatt et godt grep om
norske lastebilsjåfører, og passerer i løpet av jubileumsåret 48.000 leverte
biler her i landet.
70 år
AV FRANK WILLIKSEN
S
om seg hør og bør kom en spesiell
jubileumsmodell til kunder i trekkvogn
og anleggssektoren – Scania Su­
per70. Spesialmodellen hadde
både spesifikasjoner, utførelse og utstyr som
Noen milepæler fra Scania-historien
Opprinnelsen – og litt til:
1891: Vagnsfabriks-Aktiebolaget i
­Södertälje (VABIS) blir dannet.
1900: Scania (latinsk navn på Skåne)
­starter bilproduksjon i Malmø.
1909: Scania med verdens første bil
med kulelagrede hjul.
1911: Scania og Vabis slår seg sammen
med fabrikk i Södertälje.
1936: Fabrikken starter serieproduksjon
av dieselmotorer.
1945: Norsk Scania-Vabis AS blir etablert.
Scania-Vabis LB76S 1966 med ASJ-tralle.
28
BILBRANSJEN 03/15
1950: Dieselmotor med direkte innsprøytning.
1958: Motor med turbolading i produksjon.
1968: Scania-Vabis blir SCANIA.
1969: AB Scania-Vabis går sammen med Saab
i AB Saab-Scania. LB, LBS og LBT 140 pre­
senteres med DS 14 V8-motor med 350 hk.
1977: Effekten på DS 14 motoren økes til
375 hk. Betegnelsen på bilene endres fra 140
til 141.
1979: Luftfjæring leveres på LB/LBS 111141 modellene.
1983: Scania Plus Program introduseres.
bilmarkedet i Norge, slik at det har vært i en
årrekke.
Men hvor viktig er det å være aller størst?
– Internt i egen organisasjon betyr det
selvsagt mye å være markedsleder. Markeds­
messig har det etter vår mening ingen spe­
siell betydning. Langt viktigere er elementer
som tilgang på biler, sier adm. direktør
­Frode Neteland i Norsk Scania.
Inn i et større fellesskap
I fjor avsluttet VAG sitt oppkjøp av Scania
AB, som nå er et heleid datterselskap i
­Volkswagen-gruppen. Det er også MAN, en
av konkurrentene om tungbilkundene.
– Hvordan påvirker dette Scania – også i
Norge?
– MAN er fortsatt en konkurrent, så for
oss er det fortsatt «business as usual». I VAGsystemet er det slik at hvert merke selv er
ansvarlig for egen topp- og bunnlinje.
Eventuelle synergier på produksjonsnivå
påvirker selvsagt ikke oss i Norge.
Vi merket langt større forandringer i
1999, da Norsk Scania gikk over fra å være
privateid til å bli et datterselskap av Scania i
Södertälje, sier Neteland.
47 anlegg over hele landet
i Norge
utvilsomt faller i Scania-tilhengeres smak,
og interessen for de 140 bilene som ble til­
budt har da også vært veldig stor, bekrefter
­kommunikasjonsdirektør John Lauvstad.
Det gjør selvsagt ikke interessen mindre
at den utvendige dekoren er tegnet av
­Svempas, den svenske Scania-guruen som
Scania LBS 141S-42 1978-modell tankbil.
skinner øverst på juletreet for alle som har
sans for styling og dekor utover gjennom­
snittet!
«Størst» er viktigst internt
I jubileumsåret står Scania sammen med
Volvo fortsatt for 70 – 75 prosent av tung­
1984: ABS-bremser og CAG datastyrt
girkasse introduseres.
1985: Norsk Scania-Vabis A/S reduserer
­nybilprisene med gjennomsnittlig 10 %
og forsøker «opprydding» i den uverdige
«heste­handelen» som etter hvert preget
bransjen.
1986: «Scania Ståtidsgaranti» introduseres.
Scania nr. 20.000 i Norge overleveres kunde.
Scania får «århundrets lastebilordre» til
Forsvaret. Vel 1.600 lastebiler skal leveres i
årene 1986-1994.
1987: Scania Program 3: Topline hytte m/luftfjæring og høyere tak, sterkere motor og ny
girkasse. Navneendring til Norsk Scania AS.
1989: TIA-Magasinet kårer Scanias Topline
Scania sysselsetter i dag nærmere 1.000
ansatte i Norge, fordelt på 47 lastebil- og
bussanlegg spredt over hele landet. 42 av
disse anleggene er heleide, og to er deleiede
50/50 med Volvo – på Tynset med Volmax
som partner og på Fagernes i deleierskap
med Volvo Norge.
I 2014 omsatte Scania for 3,8 milliarder
her i landet, og man venter å havne på om­
trent samme nivå i år. Det er enkelte tegn på
avmatning i markedet, men mye vil avhenge
av hva de enkelte merkene gjør på pris, sier
Neteland, som legger til man ikke har mer­
ket noen konkrete virkninger av negative
signaler foreløpig.
Scania har en lang historie på bygg- og
anleggssektoren.
hytte til den beste på markedet. «Truck
of the year 89» blir tildelt hele Scanias
­modellprogram P3.
BILBRANSJEN 03/15
29
TEMA: NYTTEKJØRETØY
Marked som svinger
Tungbilmarkedet i Norge svinger over tid
relativt sterkt. Det eneste som er stabilt,
er transportbehovet. Norge er et land som
krever mye transport, og det er krevende å
drive med denne transporten med lange
avstander og grisgrendt bosetting. De største
sektorene for lastebiltransport er løsmasse
og bygg og anlegg.
Endringer
Stadig skjerpede miljøkrav er en av de viktig­
ste årsakene til at vi bl.a. får betydelig økte
kjørelengder for dumperbiler.
– Dette stiller også mange nye krav til oss.
Før var dette biler som gikk korte ­distanser
og som ikke hadde veldig høye krav til
­komfort.
I dag er det blitt slik at sjåføren også s­ over
i biler av denne typen, og da er det klart
at kravene også blir helt annerledes, sier
­Neteland.
Døgnhvileplasser mangler
Yrkessjåfører er underlagt strenge krav til
kjøre- og hviletid. Men døgnhvileplasser
som kan hjelpe dem til å overholde lovgiv­
ningen er det verre med:
– Ja, situasjonen på dette området er
­ganske enkelt for dårlig. For denne store
og viktige yrkesgruppen er rett og slett for­
holdene uverdige på dette området. Det er
også vanskelig å se noen radikal forbedring
– det skjer for lite; og for sent. Vi har rett
nok sett noen tendenser til bedring de siste
årene, men det er langt frem til et nett av
døgnhvileplasser som er fornuftig lokalisert
i forhold til hviuletyids-kravene, sier Frode
Neteland.
Vintersuksess
Scania har truffet innertier med sitt test­
arrangement i Trysil midtvinters. I år ble
dette arrangert for femte år på rad, og det
1991: Scania er 100 år.
1993: Introduksjon av Scania Integrert
­Bremsesystem med forsterket motorbrems og innebygget retarder.
1995: Saab-Scania AB splittes opp og
Scania AB blir et eget selvstendig selskap.
Norsk Scania AS fyller 50 år.
1996: «Truck of the year 1996» tildeles
­Scania L-chassis. Scania introduserer som
første lastebilprodusent elektroniske
bremser kombinert med skivebremser.
1999: Scania AB overtar Norsk Scania AS.
Norsk Scania AS’ 7 forhandlerselskaper
­innfusjoneres i Norsk Scania AS.
30
BILBRANSJEN 03/15
Kommunikasjonsdirektør John Lauvstad
(t.v.) og adm. direktør Frode Neteland
med den aller første styreprotokollen for
Norsk Scania-Vabis AS.
som startet med 130 deltakere hadde i vinter
1.300 deltakere. Blant disse var også nærme­
re 300 utenlandske Scania-kunder og 70-80
utenlandske journalister, som her fikk møte
skikkelige norske vinterforhold bak rattet i
16 Scania lastebiler.
Også i UK har Scania-bilene vært et ­velkjent
innslag i trafikken lenge.
Det er heller ikke bare omfanget som har
økt – også tidsforbruket må nødvendigvis bli
større. Denne gang strakk vinterøvelsen seg
over fem uker, i forhold til det som opprin­
nelig var tre uker. n
2000: Scania lanserer ny V8-motor på 16
liter. Norsk Scania AS lanserer Trygghets­
avtalen. Scania nr. 30.000 i Norge.
2003: Scania Royal gjenoppstår – spesial­
modell med V8 580 hk motor. Sjåførkonkurransen, Young European Truck Driver, arrangeres for første gang med kåring av beste
unge lastebilsjåfør i Europa under 30 år.
2005: Scania kåret til «Truck of the Year».
Effekten på 16-liter motoren øker til 620 hk.
2008: Test and Drive ble arrangert for
4. gang, og over 1.250 kunder deltar.
2009: Scania-V8 motor fyller 40 år.
Den nye R-serien introduseres.
VI FÅR DIN
FORRETNING
TIL Å RULLE
Skandinavias største
dekkleverandør
Levering du kan stole på
Best på fagkunnskap
EN LEVERANDØR
KOMPLETT UTVALG!
- V8 grunnla
kultstatus
En liten runde med sjåfører som har levd med Scania-biler over mange
år forteller om et tungbilmerke som nyter noe nær kultstatus – og som
­omfattes med en nesten kritikkløs lojalitet.
– Kultstatusen kom med den fantastiske
V8-motoren med 350 hk i 1969. Dette var
noe nytt og helt uhørt – 14 liter slagvolum
og en voldsom effekt for sin tid, sier en kilde,
som mener at det var der og da den spesielle
Scania-følelsen for alvor ble skapt.
– Vi fikk en bil som hadde mer muskler
og var mer macho enn noen annen, og som
samtidig var svært godt egnet for å kjøre på
krevende norske veier; godt sammenskrudd,
stabil og pålitelig. Samtidig gir Scania et mer
direkte forhold til vei og motor, og kanskje
litt ekstra kjøreglede.
Samtidig har merket vært utrolig flinke til
å skape et godt servicetilbud over hele la det,
der man er sikre hjelp når man trenger den –
og ikke et par dager etterpå, sier en annen.
Og så må vi selvsagt ikke g
­ lemme
­legendariske Svempas fantastiske
­customizing – hans stylingløsninger av
­tunge Scania lastebiler går det frasagn om!
2010: Scania R-serie ble Truck of the year 2010.
Ny Scania V8 motor basert på fremtidens motorplattform, og effektgrensene sprenges med 730 hester
og 3500 Nm.
2011: Euro 6 motoren lansert.
2012: Scania leverer den første R440 med Euro 6 motor.
2013: Scania Winter arrangeres for tredje gang med
over 650 kunder, og Test and Drive arrangeres for
9. gang med over 1.250 kunder. Scania relanserer
­Streamline.
2014: VAG overtar resten av aksjene i Scania AB,
som dermed er et heleid ­datterselskap i Volkswagen-­
gruppen.
2015: 70-års jubileum for Scania i Norge.
Dekk til alt som ruller på hjul
Alt i felger til person- og varebil
og tung sektor
Batteri til alle formål
Eni og OSS smøremidler
Rekvisita til dekk- og bilbransjen
9 AVDELINGER I NORGE
Våre varelager er strategisk plassert
rundt i Norge, noe som sikrer våre
kunder rask og effektiv distribusjon
SHOP ONLINE
DØGNET RUNDT
Ring vårt ordrekontor i dag!
Telefon: 69 83 34 10
www.ndias.no
BILBRANSJEN 03/15
31
– Vekst basert
på tillit i markedet
TEMA: NYTTEKJØRETØY
– Vårt mål er å være en komplett leverandør av kompetanse til transport­
næringen. Siden starten i 2007 med to ansatte, er vi i dag 135 hoder, og
vi er til stede over hele landet, forteller daglig leder Svein Ove Vetrhus i
­Transportkompetanse til Lastebileieren.
AV FRANK WILLIKSEN
Eventyrlig utvikling
E
Historien om Transportkompetanse er his­
torien om en nesten eventyrlig utvikling.
Grunnsteinen ble egentlig lagt da Svein Ove
Vetrhus sammen med andre kjøpte Hauga­
land Transportskole av
HSD i 2005. Skolen er
fortsatt i virksomhet.
Transportkompe­
tanse så dagens lys et
par år senere; i 2007:
– Vi så at transportører,
entreprenører og logi­
stikkvirksomheter sto
overfor stadig streng­
ere offentlige krav med tilhørende opp­
læringsbehov. Dette gjaldt fra økonomisk
rådgivning til kurser på nær sagt et hvilket
som helst emne innenfor ­næringen, forteller
Vetrhus.
Starten kom med en lokal avtale med
tter å ha vokst mer og mer ut av
­eksisterende lokaler, flyttet virksom­
heten nylig inn i nytt, rommelig bygg
i Haugesund med godt armslag for
fortsatt vekst og utvikling.
– Vi har hele veien investert i videre vekst,
og satser primært på å vokse organisk, med
tillit i markedet som viktigste grunnmur.
Denne filosofien har også betydd stabilitet,
noe som i høy grad gjelder internt – folk
­trives og blir hos oss, sier Vetrhus, som
­understreker at Transportkompetanses
­viktigste aktivum er de ansatte:
– Vi satser på folkene våre, og vi gir dem
stor frihet i hverdagen. Siden vi selger kom­
petanse, må naturligvis dette være sentralt
også i eget hus, og vi har derfor ikke minst
sterkt fokus på intern kompetanseutvikling,
sier han.
32
BILBRANSJEN 03/15
­ olvo-forhandleren om opplæring av alle
V
som kjøpte ny Volvo. Senere har dette ut­
viklet seg videre til en landsomfattende
­Volvo-avtale og et stort og viktig kunde­
forhold.
Volvo-avtalen ble også viktig for
­Transportkompetanses videre vekst på
landsbasis, der selskapet nå har avdelinger
over hele landet med tilbud om de samme
typer tjenester over alt.
HMS og kvalitetssikring
– Det er likevel klart at hovedgeskjeften
vår primært handler om HMS og kvalitets­
sikringssystemer, fastslår Svein Ove Vetrhus,
som fortsatt er største eier i selskapet med
50,5 prosent andel. Resten er fordelt på
Torleif Vestre (25 prosent), Norges Lastebil­
eierforbund (12,5 pro­
sent) og en leder­gruppe
med seks personer (12
prosent).
I konsernet inngår
det heleide datter­
selskapet Haugaland
Transportskole, et eien­
domsselskap, og deleier­
skap i Tungbilskolen i
Drammen, Forus Storbilskole i Stavanger og
Halaas Trafikkskole i K
­ ristiansund.
«Hovedgeskjeften
vår primært handler
om HMS og kvalitetssikringssystemer.»
Nybygg på 3.500 kvm
For kort tid siden tok Transportkompetanse
i bruk et skreddersydd nybygg på 3.500 kvm,
hvorav 500 kvm verkstedhall. Nybygget re­
presenterer en investering på 70 millioner
kroner, og gir selskapet ganske andre forut­
setninger for effektiv og lønnsom drift enn
hittil.
– Vi ser at vi har truffet markedet godt,
men vi ser også at det er leveringsdyktighet
og tillit over tid som har vært den viktigste
nøkkelen.
Vi planlegger for videre god vekst, og å
levere stadig nye og innovative produkter
slik at vi kan være en god partner for å skape
en bedre og tryggere hverdag for kundene
våre.
Vi må gjøre kundene gode – da kommer
også resultatene, sier Svein Ove Vetrhus,
som legger til at Transportkompetanse
­gjerne samlokaliserer med lokalavdelinger
av NLF, MEF og andre relevante partnere der
dette er mulig:
– Å skape gode fagmiljøer vil vi alle ha
fordeler av, understreker han.
22 avdelinger – bredt tilbud
Svein Ove Vetrhus, daglig leder
av Transportkompetanse.
I dag finnes det 22 avdelinger av Transport­
kompetanse over hele Norge, fra Alta i nord
til Kristiansand i sør.
Opplæring og utdanning tilbys i stor
bredde og på mange nivåer. Førerkort­
opplæring på tungbil er selvsagt et viktig
element, sammen med yrkessjåførutdan­
ning, som vil spille en stadig viktigere rolle i
fremtiden.
Transportkompetanse gjennomfører
etter- og videreutdanning av mer enn 4.000
yrkessjåfører i året.
På kursplanen står selvsagt også kunn­
skaper om transport av farlig gods med til­
hørende lover og regler.
Viktig er utvikling og vedlikehold av HMS
og kvalitetssystemer for enkeltbedrifter. Her
tilbyr Transportkompetanse oppdaterte
digitale løsninger som til enhver tid er a jour
med bl.a. myndighetskrav.
Mange virksomheter har inngått flerårige
oppdragsavtaler med Transportkompetanse.
Slike avtaler kan bl.a. omfatte HMSK, kjøre/
hviletid, arbeidsmiljøkrav, gjennomføring
av godkjent internkontroll, oppfølging av
­sjåfører og ledelse mm.
Tekniske kurs tilbys også, samt sertifisert
sikkerhetsopplæring for bruk av visse typer
arbeidsutstyr – for å ha nevnt noen hoved­
punkter. n
BRA HVIS EN NY KLARLAKK
ER RASKERE, MER BRILLIANT
OG EFFEKTIV.
BEDRE HVIS VERKSTEDET
I TILLEGG KAN SPARE PENGER.
Den nye klarlakkgenerasjonen tilbyr Glasurit-verkstedene ikke bare
optimale løsninger for alle behov, men også de korteste prosessene
på markedet, noe som med sikkerhet gir et førsteklasses resultat.
Denne kombinasjonen av kvalitet og effektivitet har i over hundre år
vært varemerket til Glasurit, og sørger for at verkstedet maksimerer
lønnsomheten. Med sikkerhet!
ProFit with Glasurit.
Glasurit Billakk, BASF Coatings Services AB, Tlf.: 66 76 60 00, Faks: 66 76 60 01, www.glasurit.com
TEMA: NYTTEKJØRETØY
Transit
fyller
50 år
Fords populære Transit fyller i år et halvt hundre år. Siden det første kjøretøyet forlot samlebåndet i England 9. august 1965, er nærmere 8 millioner
eksemplarer av de forskjellige Transit-modellene bygget, i en periode da
Transit har vokst fra én enkelt modell til en hel familie av nyttekjøretøy.
P
arkert etter hverandre vil 50 års
Transit-­produksjon danne en ubrutt
rekke rundt jorda, og gjennomsnittlig
er det solgt en ny Transit hvert 180.
sekund gjennom modellens levetid.
Den nyeste utvidelsen av Transit-familien
består av fire helt nye modeller – 2-tonns
Transit, Transit Custom, Transit Connect
og Transit Courier – som har sikret Ford
posisjonen som den mest populære produ­
senten av nyttekjøretøy i Europa i 1. kvartal
2015, og med en salgsvekst på hele 42 %
sammenlignet med foregående år.
– Ford Transit spiller en betydelig rolle for
millioner av kunder, sier Barb Samardzich,
Chief Operating Officer, Ford of Europe.
– Fra å få arbeidere frem til et anleggsom­
34
BILBRANSJEN 03/15
råde til å levere viktige pakker eller frakte en
pasient til sykehus stoler folk over hele ver­
den på at Ford Transit kan få jobben gjort.
Transit ble lansert samme år som det
første mennesket gikk ute i verdensrommet,
og har satt spor etter seg som et praktisk
hjelpemiddel i den voksende europeiske
økonomien.
Transit utviklet seg til et enormt spekter
av nyttekjøretøy, fra varebiler til busser,
ambulanser og campingbiler og til oppsikts­
vekkende enkeltmodeller som Cosworth
V8-motoriserte Supervan.
Voksende popularitet førte til at Transitproduksjonen akselererte, fra den første
millionen i 1976 til en ny million ble lagt
til i 1985, 1994, 2000, 2005, 2010 og 2013.
2. generasjon Transit.
­ tterspørselen etter den mindre Transit
E
Connect – med over en million enheter
solgt – og den nye kompaktmodellen Transit
­Courier, vil bidra til at Transit nr. 9 millioner
blir bygget i løpet av inneværende år.
Transit har også tilbudt kundene sine en
lang liste av teknologiske innovasjoner for
nyttekjøretøy som har økt ytelsene, kom­
forten og sikkerheten - fra lasteromsdører
på sidene, radialdekk og halogenlykter til
direkteinnsprøytede dieselmotorer, sikker­
hetslåser og blokkeringsfrie bremser som
standard.
Per Gunnar Berg, påtroppende adm. dir.
hos den norske Ford-importøren.
Ford mest solgte
nyttekjøretøymerke
Ford var Europas mest solgte nyttekjøretøymerke i Europa i 1. kvartal
i år, og den utvidede Transit-serien
hadde sin høyeste markedsandel
på 20 år.
I
De nyeste Transit-modellene tilbyr
­nyheter som Adaptiv Cruisekontroll, Active
City Stop og filskiftvarsling.
– Fords Transit-familie fortsetter å kom­
me med ny teknologi som hjelper kundene
til å frakte mer last, redusere driftskostnade­
ne og nå trygt frem til bestemmelsesstedet,
sier Samardzich.
Suksessen med Transit har ført til at
produksjonen er utvidet til Kina, og i 2014
ble den første Transit-modellen produsert i
Nord-Amerika. Resultatet er at Transit i dag
selges på 118 markeder i seks verdensdeler.
– Ford Transit har en stolt arv og en enda
lysere fremtid, sier Samardzich. n
årets tre første måneder solgte Ford
70.646 nyttekjøretøy i sine 20 europeiske
markeder – en økning på 42,4% sammen­
lignet med 1. kvartal 2014. Markedsandelen
steg med 2,8 prosentpoeng til 13,3% hittil i
år, og mars separat oppnådde en markeds­
andel på hele 14,3%.
– Den sterke veksten i vårt nyttekjøre­
tøysalg er drevet av etterspørselen etter de
fire nye modellene i Transit-serie n og Ford
­Ranger, sier Per Gunnar Berg, påtroppende
adm. dir. hos den norske Ford-importøren.
– Fords fullstendige fornyelse av sitt
nyttekjøretøyprogram, og veksten i mar­
kedsposisjon i Europa fra nr. 7 i 2012 til nr. 1
i 2015, viser at vi tilbyr kundene våre det de
etterspør og trenger, sier han.
Fords Transit-familie – som i år fyller 50
år – har ledet an salgsveksten. Samlet etter­
spørsel for Transit og Transit Custom økte
med 27%, med over 45.000 enheter solgt i 1.
kvartal, mens salget av Transit Connect steg
med 69%.
Transit Courier, den første småbilen i
Transit-serien, solgte 4.400 enheter.
Også Ford Ranger pickup avsluttet et
sterkt 1. kvartal som mest solgte kjøretøy
i sin klasse med 6.578 solgte pickuper, en
vekst på 46% i forhold til samme periode
året før.
– Også i Norge opplever Ford en betydelig
økning når det gjelder salg av nyttekjøretøy.
I 1. kvartal oppnådde merket en markeds­
andel på 16,2% mot 11% i 1. kvartal 2014.
Dette tilsvarte en volumvekst på hele 62,4%.
I Norge har alle modellene hatt vekst, med
imponerende 62,4% på Transit Connect,
9,3% på Transit Custom, 525% på 2-tonns
Transit og 11,7% på Ford Ranger.
Ford Courier har ikke vært i salg et helt
år ennå, men vi opplever større etterspørsel
etter hvert som kundene blir kjent med at
denne bilen finnes på markedet. Ford må
helt tilbake til 1979 for å finne tilsvarende
markedsandel på det norske nyttekjøretøy­
markedet avslutter Berg. n
BILBRANSJEN 03/15
35
TEMA: FORHANDLER- OG VERKSTEDDRIFT
Gumpens Autos suksessoppskrift:
Hardt arbeid
og dyktige medarbeidere
– Vi vil være den ledende bilforhandler på Sørlandet. Der er vi i dag, og der
vil vi være i fremtiden. Derfor er det viktig at vi gjennom verdier, strategi
og mål klarer å bygge en god og tydelig bedriftskultur. Vi har fire kjerneverdier som mal for dette – humør, omtanke, redelighet og nytenkende, sier
bilforhandler Per Helge Gumpen i Gumpens Auto AS til Bilbransjen.
AV FRANK WILLIKSEN
U
ten pauker, basuner og store fakter
har Gumpen-familien i Kristiansand
over tid bygget opp det som er Sør­
landets største bilaktør, og en av
landets største bilforhandlergrupperinger.
Siste år betød dette i tall en omsetning på
nærmere 1,7 milliarder kroner og 7 368 nye
og brukte biler solgt. I tillegg ble det gjen­
nom året produsert 163 400 verkstedtimer,
36
BILBRANSJEN 03/15
delesalget utgjorde 215 millioner kroner
og antall ansatte var totalt 385 – hvorav
25 ­lærlinger. Det siste er et kraftig hint om
hvordan Gumpens Auto helst rekrutterer
sine medarbeidere.
Siden 1936
Neste år er det 80 år siden Thorvald G
­ umpen
fra Greipstad startet forløperen til dagens
Gumpen Gruppen på hjørnet av Dronnin­
gens gate og Markens gate i K
­ ristiansand
med to medarbeidere.
Harald A. Møller har i alle år vært en
sentral leverandør og samarbeidspartner
for virksomheten, noe som startet med at
­Thorvald Gumpen ble kjent med Harald A.
Møller under en bilmesse på Gimle­moen.
De to bilkarene fant tonen, og allerede
­høsten 1936 var Gumpen i gang med salg av
Dodge.
– Senere har vi fulgt Harald A. Møller som
importør hele veien; med Audi, Volkswagen
og Skoda, Seat den perioden dette var aktu­
elt, likeså Chrysler-produktene. Volkswagen
har vi om to år vært forhandler for i 70 år;
helt siden Møller begynte med merket i
1947.
Vinnerlag
Med Harald A. Møller føler vi at vi er på lag
med et vinner-team, så selvsagt betyr deres
suksess mye også for oss, sier siviløkonomen
Per Helge Gumpen, som er tredje genera­
sjon i førersetet for virksomheten. Han har
etterfulgt faren Helge Gumpen, og overtok
som sjef for eierselskapet i 2001.
– Jeg er ikke så opptatt av når jeg formelt
overtok rattet. Det som er viktig for meg,
er at dette er et familieselskap og et sam­
arbeidsprosjekt hele veien. Å bidra til at
­dette er et homogent hele er det vesentlige,
sier han videre.
Sterk ekspansjon
Gjennom tiårene har virksomheten vokst
jevnt og trutt, men det er spesielt siden
re­organiseringen til eierselskap og kjede­
sentral i 2001 at utviklingen virkelig har skutt
fart frem til dagens status. Gumpens Auto AS
består nå av følgende forretninger:
n Gumpens Auto Vest – hovedanlegg.
­Volkswagen personbiler og nyttekjøretøy.
n Gumpens Auto Øst – Audi, Volkswagen
personbil og nyttekjøretøy-service.
n G-Bil – Skoda.
n Sørlandets Bilsenter – Nissan.
n Motor Sør – Kia, Land Rover.
n Skien Bil – Volkswagen personbiler og
nyttekjøretøy, Audi service.
n Grenland Auto – Volkswagen personbiler
og Audi, Volkswagen nyttekjøretøy service.
n Gumpens Auto Mandal – Volkswagen
personbiler og nyttekjøretøy, Audi og Skoda
service.
n Gumpens Auto Lyngdal – Volkswagen
personbiler og nyttekjøretøy, Skoda og Audi
service.
n Ove’s Yamaha Senter – Yamaha motor­
sykler.
Summen er en av landets største bilfor­
handlervirksomheter utenom importør­
kjeder som Harald A. Møller og Bertel O.
Steen.
Ingen direktører
Gumpens Auto AS omfatter mer enn 37.000
kvm salgs- og produksjonslokaler, tilsvaren­
de rundt regnet seks fotballbaner! I ledelsen
av selskapet har Per Helge Gumpen med seg
Terje Jochumsen og Torleiv Sævig.
– Hos oss finner du ingen direktører. Vi
tror at verdiskapingen skjer i møtet med
kunden, og ikke inne på mitt kontor. Det er
ute i felten det viktigste foregår. Derfor får
ingen kalle seg direktør her, en tittelbruk vi
mener gir feil signaler og skaper avstand i
stedet for nærhet.
Ledere skal være der det skjer, enten i
salg eller på kundemottak, understreker Per
Helge Gumpen overfor Bilbransjen.
Hva er god ledelse?
– Gode resultater over lang tid kommer ikke
av seg selv. Hva er god ledelse i Gumpens
Auto?
– Vi er opptatt av å ha en verdibasert led­
else og bedriftskultur. Derfor har vi brukt
mye tid og krefter på å fronte våre verdier,
som vi til enhver tid prøver å etterleve. Av og
til er dette krevende, men årene har gjort oss
mer og mer bevisste på hvor viktig verdier er.
Derfor er hver eneste ansatte nøye informert
om disse, og derfor henger de godt synlig på
spiserommet, forteller Per Helge Gumpen.
– Jeg mener vi har lov til å si at vi har vært
dyktige til å skape vinnerkultur i bedriften;
sette oss mål og nå dem! En del av dette er
også de tankene vi har om intern rekrutte­
ring, og jeg synes det er både riktig og viktig
at alle våre ledere er fostret internt.
At vi har en veldig stabil arbeidsstokk
med mange gullklokkemottakere – og to
som passerte 50 års ansettelse i fjor – signa­
liserer også en god bedriftskultur med et
BILBRANSJEN 03/15
37
TEMA: FORHANDLER- OG VERKSTEDDRIFT
– Vi er opptatt av å ha verdibasert ledelse og bedriftskultur, sier bilforhandler Per Helge Gumpen i Gumpens Auto AS.
godt klima på arbeidsplassen.
Her i Kristiansand har vi blant annet
tilfeller av at både bestefar, far og sønn
­arbeider i samme bedrift, og far/sønn er
det flere tilfeller av, sier han
­videre.
opptatt av redelighet, med troverdi og sann­
ferdig kommunikasjon der vi ikke aksepterer
slurv og snarveier.
Vi har vært så heldige å ha masse flinke
folk i bedriften, og med et
slikt utgangspunkt er det lett
å levere ut biler med et smil
Drivkraften
og godt humør.
– Bak enhver fremgang ligger
Det er egentlig rart at
en eller annen form for drivdette kan være så vanskelig
kraft. Hva er din?
for enkelte – det handler jo
– Det å få til noe gir meg
ikke om annet enn almin­
energi til å stå på. Noen
nelig folkeskikk: Å o
­ ppføre
ganger lykkes vi, noen gan­
seg mot andre slik man selv
ger ­mislykkes vi, men det
ønsker å bli møtt.
å ha mange folk rundt seg
Det er et stort aktivum
Per Helge Gumpen
som gir energi tilbake er en
for oss at denne grunnhold­
drivkraft i seg selv. Å arbeide
ningen er på plass. Likevel
med folk som genuint ønsker å få noe til
kan det selvfølgelig skje at også vi mislykkes.
gjør det morsomt å jobbe, sier Per Helge
Da kommer det godt med at vi har en
­Gumpen.
kultur for å være litt i forkant og proaktive i
– Det er folkene i bedriften som betyr alt
forhold til å finne løsninger, sier han videre.
i forhold til kundene – hvordan de trives,
I eget hus
leverer det lille ekstra utover hva kunden
I en tid da mange velger outsourcing av for­
venter, og viser ansvarsfølelse for at kunden
skjellige tilbud, går Gumpens Auto motsatt
skal bli fornøyd.
vei:
Omtanke betyr for eksempel å ta vare på
– Vi er tydelige på at vi er bilfolk, og derfor
kunden, følge opp avtaler, leve som vi lærer
er det aldri noe tema hos oss å outsource
og holde hva vi lover. På samme måte er vi
«Vi er tydelige
på at vi er bilfolk, og derfor
er det aldri noe
tema hos oss å
outsource noe.»
38
BILBRANSJEN 03/15
noe, eksempelvis skade og lakk. I stedet
holder vi ting i eget hus, og også dette er en
filosofi vi har bygd kultur på.
Noen kan kanskje oppleve oss som litt
overmodige, men det er uansett dette som
er riktig for oss – man må risikere noe for å
vinne noe, fastslår Per Helge Gumpen, som
bruker så mye tid på jobb at fritiden er viet
familien – fullt og helt.
Heder og ære
Det siste året har utmerkelsene nærmest
haglet over Gumpens Auto, så det er tydelig
at også andre legger merke til den jobben
som blir gjort.
Hør bare på denne lista for 2014:
n Årets forhandler for Nissan
n Årets varebilforhandler for Nissan
n Årets forhandler for Volkswagen
(Gumpens Auto Vest)
n Årets forhandler for Skoda (GB Bil)
n Årets karosseriverksted i Møller-nettet
(Gumpens Auto Øst)
– Igjen viser dette hvor kjempeflinke folk
vi har i bedriften. Vi er stolte, selvsagt,
men dette blir nesten i meste laget for en
­beskjeden sørlending, slutter bilforhandler
Per Helge Gumpen. n
Våre samarbeidspartnere og kunder har valgt oss fordi vi
leverer kvalitet!
Vi har gjennom seksten år spesialisert oss på å levere
kvalitetssikrete konsulenter med faglig tyngde til våre
samarbeidspartnere og kunder i bilbransjen i hele Norge.
Vår unike rekrutteringsprosess gjør at vi formidler i en rask
og skreddersydd prosess. Vi formidler alt fra dekkarbeidere
og mekanikere til toppledelse.
Ta kontakt for en uforpliktende prat!
454 14 600
TEMA: FORHANDLER- OG VERKSTEDDRIFT
Sveinung Bø, daglig
leder service i Bavaria
Stavanger, har vært
med gjennom det meste
av kjedens sterke vekst og
utvikling. – Det har vært et
eventyr å være med på, sier
han til Bilbransjen.
Lønn som
avtalt – eller
som fortjent?
– En av utfordringene man kan møte når et godt bonussystem «tenner»
medarbeiderne, er hva som skjer med kvaliteten. Derfor er det avgjørende
viktig å velge riktige tiltak for å bevare kvalitet, samarbeid og god kunde­
tilfredshet. Det som er udiskutabelt, er at produktiviteten økes når det
foreligger et riktig lønnssystem, fastslår Sveinung Bø, daglig leder service i
Bavaria Stavanger.
AV FRANK WILLIKSEN
B
avarias unike vekst og utvikling
­siden eventyret startet med en liten
lokal BMW-forhandler i Stavanger i
1996 med 8 ansatte er smått utrolig.
Markeds­andelen for BMW der forhandler­
40
BILBRANSJEN 03/15
kjeden er etablert gir en solid bekreftelse
på suksessen, og den en gang så beskjedne
Stavanger-avdelingen har i dag totalt nær­
mere 80 ansatte!
Foreløpig er disse å finne på to forskjel­
lige adresser, men fra høsten av vil også
salgsavdelingen flytte inn i nye flotte lokaler
sammen med det ruvende serviceanlegget
på Forus, der Sveinung Bø er daglig leder for
et ettermarkeds-team på 57 ansatte.
I dag omfatter Bavaria-kjeden i alt 14
­lokasjoner, hvorav fire i Stockholm. Av de
norske er det ni komplette forhandlerbedrif­
ter og ett rent serviceverksted (Farsund).
Medregnet GS Bildeler og Sandven, der
Bavaria er 51 prosent aksjonær hos begge,
omsatte Bavaria i 2014 for over 5 milliarder
kroner, og solgte totalt 14.000 biler.
«Local heroes»
Hos Bavaria handler mye om «lokalt selv­
styre», selv om det naturligvis gjennomføres
felles kampanjer, og man har en del felles
tjenester som gir synergier.
– Desentralisert ledelse og satsing på
­«local heroes» er en del av strategien, be­
krefter Sveinung Bø. Selv har han vært med
nesten siden starten – han kom til Bavaria
allerede i 1998. Av utdannelse har han fag­
brev som tungbilmekaniker, men en olje­
allergi satte en stopper for verksted-karrie­
ren, og han måtte tenke nytt yrkesmessig.
– Først tenkte jeg på ingeniørstudiet,
men slo det snart fra meg og begynte som
servicerådgiver hos Volkswagen-forhand­
leren. Her ble det seks måneder, før jeg fikk
tilsvarende jobb i Bavaria, og senere har det i
alt vesentlig handlet om livets skole, sier han
videre til Bilbransjen, og legger til at John
Schau har spilt en viktig rolle for hans videre
faglige utvikling.
– Ja, det er et bekjentskap jeg har hatt vel­
dig stor glede av gjennom forskjellige k
­ urser
i BMW-sammenheng. Dette gjelder både
på det personlige plan og med hensyn til
kompetanseutvikling, ikke minst på økono­
misiden, sier Sveinung Bø videre. I Bavaria
har han både vært ansatt på forhandlerplan,
som nå, og i Bavaria Norge, der han også fikk
en overordnet innsikt i de lønnssystemene
som praktiseres hos de enkelte avdelingene.
Ingen fasit
Selv har Sveinung Bø spilt en viktig rolle ved
utviklingen av et vellykket bonussystem som
i dag benyttes ved fem av kjedens avdelinger
– Oslo, Gardermoen, Stavanger, Kristiansand
og Arendal. Felles for kjeden når det gjelder
slike systemer er at svært lite faktisk er felles:
– Det finnes ingen enhetlig fasit for et
godt bonussystem, fastslår han.
– Til det er de lokale forskjellene for store.
Se bare på Oslo, Stavanger og delvis også
Kristiansand, som også er ganske sterkt
olje-påvirket. På grunn av lokale forskjeller,
kan det som er helt riktig ett sted, være like
fullstendig galt et annet sted, legger han til.
Mer ytelse = mer penger
– Bonusavtaler er et viktig verktøy for å
oppnå gode resultater. Gode bonussystemer
som oppleves som bra av begge parter viser
veldig tydelig at mer ytelse også gir mer
­penger for alle, fastslår Sveinung Bø.
– Hva må til for at den enkelte skal være
villig til å skru litt ekstra?
– Det finnes egentlig ingen fasit på dette
spørsmålet heller. De individuelle forskjel­
lene er jo store – noen trives godt med ren
fastlønn, og ser på bonus som bare et hygge­
lig ekstra tilskudd. På den andre siden finnes
20- og 30-åringene som er i etablerings­
fasen, og som gjennom gode bonussystemer
ser store muligheter for å øke inntekten
merkbart.
Vi har derfor mange forskjellige bonus­
avtaler, forteller han, og legger til at det aller
viktigste med enhver bonusavtale, er at
lønnsmottakeren forstår avtalen.
– Når man ser at så og så mye produksjon
utover det som er målsatt, gir så og så mye
penger – da skjer det noe!
Individuelle avtaler
Hos Bavaria har man hatt stor suksess med å
gå ned på individnivå med bonusavtaler.
– Vi blir enige med den enkelte om et
produksjonsmål for året, og prøver å moti­
vere hver i sær til å «se» hvordan man ved
å jobbe mer og riktigere kan oppnå hygge­
lige resultater. Et viktig ledd i dette er at
den ­enkelte mekaniker fortløpende kan se
­hvordan han ligger an med sin produksjon
i forhold til målet som er satt. Dermed vet
man også hva som ligger på toppen som
bonus.
Dette skaper fokus hos den enkelte ved
at det vekkes interesse, og dermed også går
litt sport i å være best med prestasjon utover
fastlagt mål, sier Sveinung Bø, som legger til
at det også brukes en del tid på avstemming
av forventningene til bonus, spesielt i for­
bindelse med lønnsoppgjør.
– Dette er nødvendig, fordi det også vil
være noen som har urealistiske forvent­
ninger til samlet lønn. Både når det gjelder
utdannelse og jobbtype, er det veldig viktig å
ha god forståelse av hva som er en fornuftig
bonus for en god jobb gjort gjennom ett år.
Her har vi erfart at regelmessig endring
eller justeringer av avtalene kan være smart
– det er alltid noen som vil spekulere i egen
vinning.
Rettferdig
– Rettferdighetsopplevelsen av et lønnssystem
er vel også sentral?
– Ja, det er riktig. Det er jo slik i vår
virksomhet at noen vil stå mye på enklere
vedlikeholdsoppgaver, mens andre nesten
utelukkende jobber med meget krevende
oppdrag, ikke minst på diagnosesiden.
Slike forskjeller må nødvendigvis synlig­
gjøres gjennom forskjellig innslagspunkt for
bonus­avregning. Vi ser at når alle forstår at
det er korrigert for slike ulikheter, så skaper
dette ro.
Selvsagt er kommunikasjonen toveis
– mekanikeren kan naturligvis når som
helst selv ta opp diskusjon om endringer av
bonusavtale ved endring av jobbinnhold,
forteller Sveinung Bø.
Startet i 2009
systemer.
Det individuelle systemet i Stavanger
er konsentrert om mekanisk verksted.
For k
­ arosseriavdelingen benyttes et felles
­bonussystem med kvartals­vis avregning.
Gode resultater
– Hos oss har det gitt resultater med indi­
viduelle bonussystemer for mekanikerne.
De gode produserer for eksempel enda mer,
når de ser at dette betaler seg.
Vi er likevel ikke blinde for at et indivi­
duelt system alltid medfører en viss risiko
for at enkelte kan være seg selv nok, slik at
godt samarbeidsklima ofres for personlig
vinning.
Derfor har vi sett det som fordelaktig at
vi av og til har noen større saker som går på
felles bonus.
Dette kan komme til uttrykk som felles
reiser, og alle ettermarkedsansatte her i
Stavanger har for eksempel vært i München
et par ganger allerede, på bedriftens regning
og uten noen egenandel.
Dette har vist seg å være veldig populært,
også i forhold til at dette er yrkesgrupper
som sjelden blir invitert på tur i forhold til
eksempelvis selgere, sier Sveinung Bø.
Kvalitets-fokus
– Hva med kvalitet og kundetilfredshet når et
godt bonussystem «tenner til»?
– Det er en utfordring å beholde den
gode kvaliteten og kundetilfredsheten ved
et bonussystem som betaler seg godt. Vi må
unngå «harelabbjobbing», og derfor straf­
fer vi omarbeid så kraftig at hastverk aldri
­lønner seg.
Her finnes det ingen kompromisser –
kvaliteten skal aldri forringes. For oss er for­
nøyde kunder et overordnet fokus, og da må
ting gjøres ordentlig. Alltid! slutter Sveinung
Bø i Bavaria. n
Grunnsystemet for bonussystemet som i
dag praktiseres bl.a. av Bavaria Stavanger
ble innført i Stavanger i 2009, etter å ha
blitt testet ut i Oslo og på Gardermoen i
forkant. Kristian­
sand og Arendal
hadde oppstart
KJØP EN TAVLE - DET BETALER SEG
etter at det var
Glem alle kalendere, løse lapper,
godt inn­arbeidet
bestillingsbøker og dårlig husk.
i Stavanger. E
­ tter
Bruk tavlen til planlegging av
kontinuerlig
kapasitet på verkstedet, som
arbeidsordre til mekanikerne,
videre­utvikling og
ved bestilling av deler og for
tilpasning benyt­
utrustning av nye og brukte biler.
tes altså nå dette
Et unikt hjelpemiddel for effektisystemet ved fem
vitet og kvalitetssikring. Finnes i
av Bavarias loka­
ulike modeller for små og store
service- og karosseriverksteder.
sjoner. Av de øvrige
er det to som har
fast lønn, mens
TRE FUNKTIONER • Box 909, 612 25 Finspång, Sverige
de resterende har
www.frobergs.se • Tlf: 0046 122 861 10 • Fax: 0046 122 294 74 • [email protected]
andre typer bonus­
BILBRANSJEN 03/15
41
Bjørn-Arne Branden i Lillehammer Bilskadesenter anbefaler gjerne NHO Forsikring også til andre medlemsbedrifter:
- Viktig å støtte gode tiltak i fellesskapet, sier han til Bilbransjen.
TEMA: FORHANDLER- OG VERKSTEDDRIFT
Lillehammer Bilskadesenter:
– Mye å spare med
NHO Forsikring
– Vi anbefaler gjerne NHO Forsikring
også til andre medlemsbedrifter.
Det er viktig å støtte opp om felles­
skapet når det iverksettes gode
tiltak som dette, sier Bjørn-Arne
Branden i Lillehammer Bilskadesenter, som flyttet alle sine forsikringer
til NHO Forsikring fra siste årsskifte.
42
42
BILBRANSJEN03/15
03/15
BILBRANSJEN
AV FRANK WILLIKSEN
L
illehammer-bedriften har nå flyttet all
sin forsikringsdekning for nærings­
virksomheten – skade, avbrudd og ansvar – til NHO Forsikring. Dette
­omfatter også 3-4 biler, og personalforsik­
ringer med utvidet fritid/ulykkesdekning,
forteller ­Branden.
Lillehammer Bilskadesenter eies i felles­
skap av toneangivende merkeforhandlere i
Lillehammer, og rundt 1.050 biler passerer
gjennom anlegget på næringsområdet nord
for sentrum hvert år.
Bedriften har 14 ansatte, hvorav tre lær­
linger, og får i år en omsetning på ca. 21 mill.
kroner. Bygningsmassen har en gulvflate på
1.550 kvm.
– Vi hadde også tidligere alle forsikringer
samlet i ett selskap, men opplever at vi med
likelydende dekning i NHO Forsikring opp­
når en premiereduksjon på ca. 15 % i året.
Denne fordelen vil dessuten øke med årene,
sier Bjørn-Arne Branden, som opplever
at forsikringsavtalen gir trygghet for både
medarbeidere, bygninger og utstyr.
– Hvor viktig var medlemskapet i NBF og
NHO for beslutningen å flytte forsikringene?
– Denne tilknytningen betydde mye. At
NHO tilbyr en forsikringsordning til sine
medlemmer inngir trygghet, noe som be­
kreftes ved at den løsningen som er valgt
både er god og konkurransedyktig på vilkår
og priser.
Det er positivt at NHO tar initiativ som
dette. Mange mindre bedrifter har selv liten
«Mange mindre bedrifter
har selv liten anledning
til å følge opp slike saker
godt nok, og da er dette
tiltaket til god hjelp.»
anledning til å følge opp slike saker godt
nok, og da er dette tiltaket til god hjelp. Det
er imidlertid dårlig forretningsskikk når
enkelte legger detaljene i NHO Forsikrings
tilbud åpent på bordet for andre aktører i
dette markedet.
Slik jeg ser det, må vi støtte opp om
fellesskapet når det kommer gode initiativ
som dette. Vi skal selvsagt ikke være ukri­
tiske, men også følge opp at for eksempel
forsikringstilbud fortsetter å være gode og
konkurransedyktige, understreker Branden,
som mer enn gjerne anbefaler NHO For­
sikring også til andre medlemsbedrifter.
Z06751
KONFORT 760R
for R1234yf, m. printer og støvtrekk.
33.850
Dette er NHO Forsikring
NHO Forsikring tilbyr forsikringsprodukter i tre kategorier:
n Personforsikring, med forsikring av yrkesskade, helse, gruppeliv og reise. Dette
omfatter også bl.a. fritidsulykke, sykelønn og sykeavbrudd.
n Skadeforsikring for næringsbygg, styreansvar, driftsavbrudd og en rekke andre
relevante virksomhetsforhold, som bl.a. ansvar, transport, prosjekt og kriminalitets­
forsikring.
n Motorforsikring av firmabiler, lastebiler og arbeids- og anleggsmaskiner.
Størrelse gir styrke: NHO Forsikring ved Norwegian Broker har forhandlet på vegne
av rundt 420.000 ­årsverk i medlemsbedriftene. Det store innkjøpsvolumet gir gode
betingelser.
Enkelt og oversiktlig: Alle forsikringer samlet på ett sted gir god oversikt, og man
­styrer selv enkelt fra «Min side».
Profesjonell rådgivning: Det er forsikringsmegleren Norwegian Broker som drifter
innkjøpsordningen. E
­ ksperter betjener NHOs medlemsbedrifter ved kjøp av forsikring,
spørsmål og ved skadeoppgjør. Omfattende bransjekompetanse sikrer den enkelte
medlemsbedrift forsikringsvilkår som er spesielt tilpasset bedriften.
Jo større oppslutning og jo sterkere
­lojalitet, jo dyktigere vil også meglerne som
sammenstiller forsikringsløsningene være
til å lete frem de beste tilbudene på hvert
enkelt dekningsområde, sier Bjørn-Arne
Branden til slutt. n
R1234yf gass
Helautomatisk maskin, 20 kg intern tank, to trinns
vakuumpumpe på 100 l/min. Luft tette oljebeholdere med gjenkjennelse av PAG eller POE olje. Intern rensing av maskin ved skifte av olje mellom
PAG og POE for elektrisk kompressor.
eks. mva
Godkjenning fra:
Chevrolet EU
Kia
Mazda
Nissan
Renault
Suzuki
Hyundai
Land Rover
Mitsubishi
Opel
Subaru
Toyota
Service pakke
Kontakt
- PAG olje for R1234yf. 250 ml
- UV sporstoff for R1234yf 350 ml
- 5 kg R1234yf gass påfyllt maskin
Ole Fredrik
tlf. 918 45 941
[email protected]
pris kr. 9.900,Elektro Partner AS • Gilhusveien 7A • Tlf 334 67 370 • www.elektropartner.dk • [email protected]
BILBRANSJEN 03/15
43
Anders Lindquist, produktsjef og leder for
opplæring i Sverige
og Norge i Spies
Hecker.
Billakkeringsfaget har endret seg
Moderne lakkteknologi er mye mer
avan­sert enn for et par tiår siden. Sam­
tidig er produktene blitt mer følsomme
for feil ved påføring. Jobben må gjøres
riktig – første gang.
For å gjøre ting riktig trengs teore­
tisk kunnskap. Læring kun ved prøving
og feiling blir for dyrt i dagens billak­
keringsbransje. Tidligere har kurs og
videre­utdanning i billakkeringsfaget
vært en kombinasjon av klasserom­
undervisning og praktisk arbeid.
Bruk av moderne hjelpemidler som
systemer for å finne frem til riktig farge
krever kunnskap. Moderne lakkpro­
dukter er vesentlig mer følsomme enn
tid­ligere tiders produkter. De må brukes
slik lakkprodusentene foreskriver. Ellers
kan det fort oppstå problemer.
Gjennom e-læring får lakkereren den
nødvendige kunnskapen.
Det er på disse områdene E-læring
har sin store fordel.
Ny læremetode
AXALTA LANSERER
OPPLÆRING OG UTDANNING
E-LÆRING
44
Moderne billakkering er et fag som krever mye kunnskap. Det har
Axalta Coating Systems med sine tre lakkmerker Cromax, Standox
og Spies Hecker tatt konsekvensen av. De har utviklet et avansert
e-lærings program som er tilgjengelig over hele verden og på en
rekke språk. Det eneste man trenger er internettilgang.
AV BJØRN G. LARSEN
M
ange har kalt det moderne
samfunn «kunnskapssamfun­
net». Behovet for kunnskap
øker i alle bransjer og på alle
områder. Nettopp derfor har e-læring
hatt en rivende utvikling gjennom de
siste årene.
E-læring krever ikke nødvendigvis
fravær fra arbeidsplassen. Den kan
­gjennomføres når og hvor det er tid
og anledning. I de fleste e-læringskurs
BILBRANSJEN 03/15
kommuniseres det på alle kanaler.
­Kursene kan inneholde tekst, tale,
illustrasjoner, videoer og interaktivitet
av forskjellige typer.
At eleven virkelig har lært noe kan
testes med programmet. Etter at du har
gjennomført testen, får du umiddelbart
svar på hvor du har svart riktig og hvor
du har svart galt. I mange e-læringspro­
grammer kan du kommunisere elektro­
nisk med dine medelever og din lærer.
Datamaskinen har blitt et elektronisk
klasserom.
– Axalta kan nå tilby et komplett
­e-­læringsprogram for billakkerere.
E-læringsprogrammet er utviklet for alle
Axaltas lakkmerker – Cromax, Standox
og Spies Hecker, forteller A
­ nders
­Lindquist, produktsjef og leder for
opplæring i Sverige og Norge for Spies
Hecker.
I Spies Hecker versjon heter e-pro­
grammet MyTraining. Det består av
8 kursmoduler, der 7 av modulene er
­generelle. Her får kursdeltagerne gene­
rell kunnskap om billakkering.
I den siste modulen, modul 8, går
man nærmere inn på produktspesifikke
detaljer vedrørende de enkelte lakkmer­
ker. Kurset finnes på en rekke forskjellige
språk. Når du har logget deg inn kan du
velge språk. Foreløpig finnes det ikke på
norsk, men en norsk versjon vil komme
etter sommeren. En rekke polakker ar­
beider i norske billakkeringsverksteder.
Kurset finnes også i en polsk versjon.
Starter med sikkerheten
De forskjellige kursmodulene tar for
seg alle sider av moderne billakkering.
Kurset starter med sikkerhet på arbeids­
plassen, og hva slags verneutstyr som er
nødvendig ved de forskjellige arbeids­
prosessene i verkstedet.
Dette er stoff som burde være kjent
for de fleste, men som det dessverre
syndes mye mot i mange verksteder. De
neste modulene tar for seg forbehand­
ling av underlaget, nødvendige verktøy
og teknikker.
Modul 3 omhandler forbehandling
og lakkering av plastdetaljer. For å
oppnå størst mulig kollisjonssikkerhet
er moderne biler bygget av en rekke
forskjellige materialer, som f.eks. alumi­
nium og et stort antall metallegeringer.
Dette er underlag lakkereren daglig må
forholde seg til.
Fargeutvalget på moderne biler er
enormt. Kurset tar for seg denne pro­
blematikken. Hvordan finne den riktige
nyansen og blande og korrigere denne
før påføring? For å få til dette tas det i
bruk en rekke tekniske hjelpemidler.
Disse må man kunne bruke.
Lakkeringsprosessen
Modul 6 omhandler selve lakkeringspro­
sessen. Det er mulig man ikke kan lære å
lakkere med et nettkurs, men kurset gir
uten tvil grundig veiledning i påførings­
teknikk; hva som er riktig og hva som
er galt. Etter å ha gått gjennom denne
kursmodulen skulle selv undertegnede
ha klart å gjennomføre en mindre lak­
kering, forutsatt – naturligvis – at det var
mulig å få prøve det hele i praksis noen
ganger.
Denne modulen fokuserer også på
utflekking, mindre reparasjoner, og
hvordan man skal reparere de forskjel­
lige typer effektfarger.
Skulle det gå helt galt, kan modul 7
være til hjelp. Her ser man på forskjellige
typer lakkfeil som f.eks. støv, sig, struk­
turfeil etc. – hvordan man unngår dem,
og hvordan feil kan rettes opp.
Test etter hver modul
Etter at hver modul er avsluttet, må
deltagerne gjen­
nomføre en test for
å komme videre til
neste modul. Du
må svare riktig på
mer enn 80 % av
spørsmålene før
du kan gå videre til
neste modul.
I gjennomsnitt
tar det ca. 1 time å
arbeide seg gjen­
nom hver modul.
Totalt vil det altså
ta ca. 8 timer å
gjennomgå hele
kurset.
Når alle mo­
dulene er gjen­
nomgått, og alle
testene er bestått,
Elev i arbeid med kurset.
får deltagerne et
kursdiplom. Den
et verksted med 10 ansatte betyr dette at
som ønsker det, kan da gå videre og
opplæring av hver ansatt kun koster ca.
gjennomføre en praktisk prøve, enten
250 kroner!
på et av Axaltas kurssentre eller i eget
E-lærings-programmet følger opp
verksted. Etter å ha gjennomført denne
elevene. Dersom kurset ikke er gjort
praktiske delen får man et diplom som
ferdig i løpet av 6 måneder sendes endes
viser at man er en Axalta mesterlakkerer.
det ut en purring.
Kurset kan forøvrig kjøres på PC,
Forbedring av effektivitet og kvalitet
mobil eller nettbrett. Internettilgang er
– Erfaring viser at kunnskap forbedrer
naturligvis en forutsetning.
effektivitet og kvalitet i verkstedet, fort­
setter Lindquist.
Stor interesse
– Jeg tror det er viktig at alle som
– Det har vært stor interesse for kurset
arbeider i verkstedet har den samme
over hele verden, avslutter Lindquist.
teoretiske bakgrunn. Det vil gjøre sam­
– Kurset ble lansert i 2014 på engelsk,
arbeid og løsning av problemer som kan
tysk, fransk, spansk, hollandsk, italiensk,
oppstå mye enklere.
portugisisk, polsk, svensk og russisk. I
Mange har klaget over at det koster
løpet 2014 vil det også komme på enkel
mye å sende ansatte på eksterne kurs.
kinesisk!
Kursavgift, kost og losji kan utgjøre be­
Nye språkpakker vil komme til etter
tydelige kostnader. Dessuten tas den
hvert, og i løpet av 2015 vil kurset også
ansatte ut av pro­
foreligge på norsk.
duksjon den tiden
Kurset vil også løpende bli oppdatert
han/hun er på
med nytt, aktuelt, innhold. Et eksempel
kurs. Dette betyr
kan være lakkdefekter forårsaket av det
tapte inntekter.
ytre miljø, og også antikorrosjons- og
Med Axaltas
rustbeskyttelse.
e-læringskurs
I alle land har man skjønt at denne
kan alle ansatte i
type kurs kan heve kvalitet og effektivitet
verkstedet tilegne
i verkstedet på en meget kostnadseffek­
seg den samme
tiv måte.
kunnskapen på
Også her i Norge har interessen for
en billig måte.
kurset vært stor. Syv ansatte hos Møller
Hele kurset kos­
Bil Haugesund er allerede i gang, og vi
ter 300 euro pr.
har også fått henvendelse fra flere bil­
lisens, og hver
importører og en rekke enkeltstående
lisens kan ha opp
verksteder, sier Lindquist. n
til 10 brukere. For
Skjermbilde fra modulen om sikkerhet på arbeidsplassen.
BILBRANSJEN 03/15
45
OPPLÆRING OG UTDANNING
Åse Brekke Roe, Anders
Lint Moland og Marlene
Hafsund.
«NORDISK» KONKURRANSE I
BILSKADE OG BILLAKKERING
Som et ledd i oppkjøringen til
WorldSkills (VM) 2015 i Sao
Paulo, Brasil, inviterte våre
­danske venner deltakerne som
skal konkurrere der.
har også bistått under Yrkes-NM som ble
avholdt i Trondheim i oktober 2014.
Det var totalt med tre deltakere fra
Norge: Anders Lint Moland som konkur­
rerte i bilskadefaget, og Åse Brekke Roe
og Marlene Hafsund som konkurrerte i
billakkeringsfaget. Åse og Anders skal til
Brasil, mens Marlene fikk være med for
å lære hva en konkurranse innebærer.
Hun har veldig lyst til å delta i Yrkes-NM
2016.
– Vi er igjennom fem forskjellige opp­
AV GUNNAR BJØRNTVEDT
D
en siste uken i april samlet derfor
deltakere fra Norge, Danmark,
Sverige, Tyskland og England seg
for å konkurrere i bilskadefaget
og billakkeringsfaget ved Teknisk Skole
Silkeborg i Danmark. Det er viktig å
avstemme om man er på riktig vei rent
treningsmessig før den siste innspurten
til verdens største yrkesfaglige konkur­
ranse!
– Dette er fin trening før vi reiser til
Brasil, og så gir det en fin pekepinn på
hva som må trenes mer på før selve
WorldSkills starter, forteller Jesper Vang
Falkenberg ved Teknisk Skole Silkeborg.
Han er initiativtaker til konkurransen, og
46
46
BILBRANSJEN
BILBRANSJEN 03/15
03/15
BILSKADEFAGET:
Anders Lint Moland.
BILLAKKERINGSFAGET:
Marlene Hafsund og
Åse Brekke Roe.
Jesper Vang Falkenberg.
gaver på tid i bilskadefaget. Blant annet
bytte av airbag, sammensetning av
b-stolpe, bytte av del, car-o-liner setup
og utmåling. Nivået her er ganske bra, og
jeg ser klart hva jeg må jobbe med frem
mot Brasil.
Det må trenes mer på å disponere
tiden riktig, og å bli flinkere til å lese
oppgavene jeg får. Det er viktig å finne
ut av de oppgavene som gir mest poeng
når man jobber under tidspress. I tillegg
må jeg jobbe mer med sveisingen, sier
Anders.
Nivået i lakkonkurransen er høyt, og
blant konkurransedeltakerne kommer
det ganske sikkert til å være de som når
opp blant topp 10 i Brasil. Konkurransen
i Danmark avdekker de små tingene
som det er viktig å fokusere på fremover.
I tillegg gir det verdifull konkurransetre­
ning. Både tidspress, og det å jobbe med
tilskuere til stede, er ikke hverdagskost i
bilbransjen.
– Jeg er ganske fornøyd, jeg tror ikke
at jeg har gjort noen kjempestore feil.
Men det er noen småting som trekker
ned poengsummen min. Likevel er dette
viktig for å bli tryggere i konkurranse­
situasjonen.
Jeg må venne meg til at det er folk
som ser på at jeg jobber og tar bilder av
meg. Sånn er det jo ikke til vanlig, for­
teller Åse. I løpet av konkurransen har
deltakerne gjennomført blant annet en
spot repair, en dekoreringsoppgave og
en fargetilpasning.
Marlene Hafsund er med for å lære.
Hun har store planer om å gjøre det bra
i neste NM, og har hatt riktig så lærerike
dager i Danmark.
– Jeg synes det har vært vanskelige
oppgaver, men det har gått ganske greit.
Det mest utfordrende har kanskje vært
at jeg ikke tidligere har jobbet med de
produktene som er her. Jeg har lært
masse her som jeg også kan ta med meg
tilbake på jobb, blant annet når det gjel­
der å planlegge arbeidet, sier Marlene,
og legger til at dette har vært svært moti­
verende. Til daglig er hun lærling hos
Bilskadespesialisten i Skien.
To og en halv dag varte konkur­
ransene i Danmaark, og innsatsen ble
belønnet med gode plasseringer. Både
Anders og Åse kom på andreplass, så nå
skal det bare trenes et par måneder til før
avreise til Brasil og WorldSkills 2015. n
Kompresjonsmålere for bensin- og dieselmotorer.
Vi kan også tilby byttesystem for gamle og slitte
målere. Motometer kommer også i komplett koffert.
Spør oss om tilbud på deler, tilbehør eller nye målere.
Industriveien 9, 1473 Lørenskog
Tel.: 67912800 - Faks.: 67912801
e-post: [email protected]
www.universal-diesel.no
BILBRANSJEN 03/15
47
Illustrasjonsfoto: Shutterstock
Bransjen må ta inn
flere lærlinger!
Dagens utfordring: Vi oppfordrer ungdom til å velge bilfagene, men får alle unge som velger bilfagene
fullført? Søkertallene til videregående opplæring var klare i mars, og det er hyggelig å se at det har
vært en oppgang i antall ungdommer som velger bilbransjen. Til VG2 kjøretøy er det 99 flere søkere i år
sammen­lignet med i fjor, og det er 60 flere søkere til læreplass innen bilfagene.
OPPLÆRING OG UTDANNING
V
48
i har siden 2014 hatt et om- fattende rekrutteringsprosjekt
gående, et stort samarbeidspro­
sjekt mellom NBF, BIL og ABL.
Det har vært jobbet med markedsføring
av fagene, informasjon i sosiale medier
til ungdom, og synliggjøring av fagene til
skolens rådgivere.
Vi håper at oppgangen i søkertall­
ene også er et resultat av det arbeidet
som har vært gjort i samarbeid med
lokal bilbransje, opplæringskontorer,
og fylkenes fagopplæringsavdelinger.
Bakgrunnen for rekrutteringsprosjektet
var nettopp bransjens uttalte behov for
flere gode fagarbeidere. Dette kom frem
både i NBFs egen medlemsundersøkelse
som ble gjennomført i 2012, og bekreftet
i påfølgende undersøkelser gjennomført
av NHO i 2014 og 2015 (NHOs Kompe­
tansebarometer).
Men hvor stor andel av de som søker
læreplass ender faktisk som lærling ute
i bedrift? Bilbransjen ligger langt under
gjennomsnittlig formidling til læreplass.
I 2014 fikk 69% av søkerne læreplass, når
vi ser på yrkesfag totalt. Samme tall for
bilfagene var 58%, og det var faktisk en
liten nedgang sammenlignet med 2013.
Når vi ser på de enkelte fylkene, så vari­
erer andelen som får læreplass mellom
37% og 79%. Ingen fylker nevnt, ingen
glemt, men snittet er altså 58%. Er dette
bra nok?
BILBRANSJEN 03/15
Konsekvensen av at så mange ikke får
Vi trenger flere bedrifter som tenker
læreplass er ikke bra. Blant mange elever
slik. Å ta inn lærlinger er å bidra til norsk
ender det opp med at de IKKE anbefaler
fagopplæring, dette er et samfunns­
sine venner å velge seg til bilfagene: «Da
ansvar. Det er en del av det trepartssam­
får man jo ikke læreplass».
arbeidet vi har i Norge.
Og hva med de som
Samtidig sier de som
ikke får fullført den utdan­
prioriterer å utvikle egne
ningen de har startet på?
fagarbeidere at det er bra
Fullført får jo mange gjen­
for kulturen i bedriften.
nom et skolebasert VG3
Og selv om vi nå står
løp i et år, men dette er en
foran krevende tider i
opplæring bransjen tyde­
servicemarkedet, er det
lig sier de ikke ønsker. Så
trolig fornuftig å priorite­
mange unge opplever at
re lærlingene – for å sikre
de dermed har kastet bort
en god kultur og kompe­
to år i videregående skole
tanse som bidrar positivt
når de ikke får fullført ute i
også når markedet er på
GUNNAR
bedrift.
hell.
BJØRNTVEDT
Riktig nok kan det være
Så vær med og bidra
FAGSJEF OPPLÆRING/
REKRUTTERING I
mange årsaker til at elever
til at vi får økt antall læ­
NORGES BILBRANSJEikke får læreplass. Blant
replasser i bransjen. Det
FORBUND
annet kan skoletilbudet
er mange flinke ungdom­
være overdimensjonert,
mer der ute som i disse
elevene kan være for dårlig faglig forbe­
dager er i ferd med å avslutte VG2, og de
redt, eller elevene kan ha gjort et feilvalg.
ønsker seg en læreplass.
Men en viktig årsak er også at mange
Ta kontakt med ditt lokale opplæ­
bedrifter ikke tar inn ­lærlinger.
ringskontor, eller med fagopplærings­
Noen bedrifter er flinke med lærlin­
avdeling. De har full oversikt over alle
ger, og vi er kjent med forhandlere hvor
søkerne, og kan hjelpe deg med å finne
lærlinger utgjør hele 30% av de verksted­
en bra lærling. Alternativt er det mulig å
ansatte. Dette er noe de gjør fordi de er
annonsere etter en lærling. Skal vi være
opptatt av å utvikle egne fagarbeidere.
en attraktiv bransje må vi ta vårt ansvar
Ikke bare investerer de i egne ansatte,
og bidra til at flest mulig fullfører et fag­
de utdanner også ungdom til bransjen.
brev. n
Bilbransjens
MARKEDSTORG
Ingen grunn til å fortvile om du
ikke har kommet i gang med
SMART Repair ennå
Send SMS med kodeord SMART
til 1930 og motta et gratis info-kit
Norges største og mest komplette
leverandør av SMART Repair
verktøy, utstyr og kurs
www.smartrepairnorge.no - Telefon: 40 00 77 33
Førsteklasses smøremidler
fra en av verdens største
oljeprodusenter
• Mest penger på bunnlinjen!
• Blant markedets beste på originalgodkjenninger
• Skiltnummer søk finner riktig produkt
• Garantert kvalitetsprodukt
BRUKTE
B
Les mer på www.eni-olje.no
Importør: NDI AS
www.ndias.no
BRUKTE BILDELER
Ein av vestlandets største leverandører av brukte bildeler
Bilbransjens førstevalg
når fagfolk skal velges
Stadig nye biler inne til demontering.
Sjå vår hjemmeside:
Med 40 års bransjeerfaring er vi ditt naturlige valg
som samarbeidspartner når du trenger vikar
eller ny medarbeider i din bedrift.
www.kaldheimsbildeler.no
Kaldheims Bildeler A/S
5585 Sandeid Tlf. 52 76 66 50
Prøv oss! Vi gjør hverdagen lettere.
Industriveien 5-7, 1337 Sandvika – Tlf: +47 67 52 28 70 – Fax: +47 67 52 28 71
www.fagmannformidling.no
DELEVASKERE/INDUSTRIVASKEMASKINER
kemaskiner produsert siden 1967, er
begrep i bransjen. Markedslederen
vår finske fabrikk. Et ® bredt utvalg
vaskemaskiner
produsert siden 1967, er
maskiner
produsert siden 1967,
er
r, pluss spesialmaskiner.
Den vaskeekte nordiske originalen!
DELEVASKERE/INDUSTRIVASKEMASKINER
DELEVASKERE/INDUSTRIVASKEMASKINER
et begrep i bransjen. Markedslederen
grep i bransjen. Markedslederen
på vår finske fabrikk. Et bredt utvalg
r finske fabrikk.produseres
Et bredt utvalg
standardmaskiner, pluss spesialmaskiner.
pluss spesialmaskiner.
vaskeekte
nordiske originalen!
Den vaskeekte Den
nordiske
originalen!
Toppmatede maskiner.
Toppmatede maskiner.
Entrinns kabinmaskin.
Toppmatede øk. modeller.
Toppmatede maskiner.
Entrinns kabinmaskin.
Hjulvaskemaskiner.
Postboks
561 561
•
Postboks
Hjulvaskemaskiner.
Entrinns
kabinmaskin.
Teijo Combiclean.
Smådelevasker.
Teijo Combiclean.
GBP Micro-, Maxi- og Master Clean smådelevaskere.
Teijo Chemicals
Finn Sonic UltralydTeijo
Combiclean.
Hjulvaskemaskiner.
GBP Finn
Micro-,
Maxiog Master CleanTeijo
smådelevaskere.
Teijo Chemicals
GBP Micro-,
Maxi- og Master Clean
smådelevaskere.
Chemicalsvaskere. ILB Finn
Sand/glasskuleblåseTeijo
SPW-500
Sonic Ultralyd- avfettingsmidler.
Sonic
UltralydSmådelevasker.
Smådelevasker.
vaskere.
avfettingsmidler.
kabinetter.
vaskere.
avfettingsmidler.
ILB Sand/glasskuleblåseILB Sand/glasskuleblåsekabinetter.
kabinetter.
våre hjemmesider
finner
du også
vårt
brede
program
av eksos-,
støvog sveiserøykavsug
hjemmesider
finner
du
også
vårt
brede
av eksos-,
støvog sveiserøykavsug m.m.
m.m.
På våre På
hjemmesider
finnerPå
duvåre
også
vårt brede
program
av
eksos-,
støvogprogram
sveiserøykavsug
m.m.
Postboks
• • 3414
• 65Telefon:
3265
22
65 65
•
Telefax:
32 22
75
•• [email protected]
e-post:
[email protected]
3414
•561Telefon:
32 Telefon:
22Lierstranda
65 65 32
• 22
Telefax:
22
75
• 32
e-post:
[email protected]
www.teijo.no
• Lierstranda
3414
Lierstranda
6532 •
Telefax:
22
65
75
• 65 e-post:
•
•www.teijo.no
www.teijo.no
JUS
DOM OM SELGERS
OPPLYSNINGSPLIKT OG «NY
BIL»-BEGREPET
Høyesterett avsa 16. mars 2015 en dom hvor kjøper av en el-bil fikk
heve kjøpet. Et enstemmig Høyesterett kom til at bilen, som var solgt
som «ny» med en oppgitt kilometerstand på 160, hadde mangler
fordi den sannsynligvis hadde vært benyttet som demobil i Tyskland.
Selgeren hadde ikke opplyst om disse forholdene før kjøpet.
Bilforhandleren ble dømt til å betale forbrukeren kjøpesummen tilbake i tillegg til forsinkelsesrenter og saksomkostninger for begge
parter på nærmere en million til sammen.
AV ADVOKAT LINE MARIE DOLLES
H
øyesterett mente at misligholdet
ikke var uvesentlig, og kjøper hadde
derfor rett til å heve kjøpet, jf. for­
brukerkjøpsloven § 32. I vurderingen ble
det lagt vekt på at kjøpers forventninger
50
BILBRANSJEN 03/15
til trygghet og komfort ved kjøp av ny bil
ikke ble innfridd, og på at bilen hadde
gått hele 897 kilometer. Fabrikkgarantien
var dessuten betydelig kortere enn den
ville vært hvis bilen hadde vært første­
gangsregistrert i Norge.
Saken er konkret, og utfallet av
dommen i seg selv er verken opp­
siktsvekkende eller prinsipielt, men
ettersom bil­saker sjelden kommer opp
for Høyeste­rett, vil vi gi en kort oppsum­
mering av dommen og hva dere bør
være ekstra oppmerksomme på i deres
­hverdag.
Saken gjaldt en forbrukerkunde som
hadde kjøpt en ny el-bil Citroën C-Zero
av en uavhengig bilforhandler. I kon­
trakten sto det at bilen var ny, og at den
hadde gått 160 kilometer.
Da bilen ble levert til kunden hadde
den kjørt 897 km, og kunden oppdaget i
vognkortet at den hadde vært registrert
på en merkeforhandler i Tyskland i ca.
fem måneder. Kunden reklamerte til
forhandleren og krevde heving, da han
mente at både kilometerstanden og
­tidligere registrering i Tyskland innebar
at bilen ikke kunne anses som «ny», men
var en bruktimportert bil.
Forhandleren på sin side mente at
bilen måtte anses som ny, og at registre­
ringen i Tyskland kun ble foretatt for å
oppnå økonomiske fordeler ved import,
og at avviket på kjørelengden var helt
ubetydelig. Forhandler mente derfor at
det ikke var grunnlag for heving – men
aksepterte å gi en mindre kompensasjon
for avviket i kilometerstand.
Hovedspørsmålet for Høyesterett var
hvorvidt det var kjøpsrettslige mangler
ved den leverte bilen som ga grunnlag
for heving.
Høyesterett la avgjørende vekt på
forhold ved avtaleinngåelsen, hvor både
annonsen og kontrakten poengterte
at bilen var «ny» samt at bilen ble solgt
med 5 års nybilgaranti/50 000 km. At
bilen hadde vært førstegangsregistrert
i Tyskland medførte at det var 2 års fa­
brikkgaranti mot 5 år i Norge, og selv om
forhandleren hadde påtatt seg å dekke
garantien utover dette, så ga ikke denne
samme trygghet som en fabrikkgaranti.
Dessuten innebar avviket i kilometer­
stand på 737 km i forhold til kontrakten,
samt at bilen tidligere hadde vært regis­
trert og sannsynligvis brukt som demo­
bil, at bilen var mangelfull. Høyesterett
anså disse forhold som mangler av en så
stor betydning ved kjøp av ny bil og ga
derfor kunden rett til å heve kjøpet.
Så hva kan forhandlere lære av dommen?
Som nevnt innledningsvis, så er ikke vi
overrasket over utfallet av saken og er
således enige med Høyesterett. De beret­
tigete forventningene en kunde har til en
bil som er markedsført som ny, er at den
tidligere ikke har vært registrert og brukt
mer enn ved nødvendig, kortere frakt.
Dommen viser hvor viktig det er å
være bevisst på forhandlers opplysnings­
plikt overfor kunden.
Etter forbrukerkjøpsloven § 16 b skal
forhandler opplyse om forhold ved bilen
og dens bruk som forbrukeren hadde
grunn til å regne med å få.
Hvilke opplysninger kan en kunde
forvente å få? Relatert til denne saken, så
skulle kunden blitt opplyst om at bilen
var bruktimportert og ikke ny, at den
tidligere hadde vært registrert i Tyskland,
korrekt fabrikkgaranti og korrekt kilo­
meterstand. Og disse opplysningene
skulle vært gitt til kunden FØR kontrakts­
inngåelse.
Det er mye bedre å gi kunden til­
strekkelige opplysninger forut for kjøpet,
og eventuelt få mindre betalt for bilen
eller miste et salg, enn å bli møtt med et
hevingskrav av en misfornøyd kunde i
ettertid.
Man tenker kanskje at et avvik på kun
737 kjørte km ikke er mye, og at det er
strengt å bli pålagt å heve kjøpet. Nå var
som sagt ikke dette eneste argument for
heving, men når det er sagt så må avviket
anses betydelig fordi det her er snakk om
en «ny bil», ikke en demobil eller brukt­
bil.
Dersom forhandler hadde solgt en 6
år gammel bruktbil med tilsvarende av­
vik i kilometerstand mellom kontrakt og
ved overlevering, så ville avviket like fullt
representert en mangel ved bilen, men
mangelen ville sannsynligvis ikke gitt
rett til heving, kanskje høyst et mindre
prisavslag. Betydningen av slike avvik må
vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle.
NBF vil likevel understreke at man
skal være nøye med opplysningsplikten;
kunden skal vite hva han kjøper. Dersom
forhandler er i tvil om et forhold er om­
fattet av opplysningsplikten, så anbefaler
vi å gi kunden opplysningene. Det er
bedre å gi for mye enn for lite informa­
sjon til kunder om bilen.
Forhandler ivaretar da kundens be­
hov for informasjon og opptrer redelig,
og ikke minst får de fornøyde kunder og
færre konflikter i ettertid. n
TITANIUM STRONG
MAXIMUM PERFORMANCE
THE WORLDS FIRST
CERTIFIED CO2 NEUTRAL ENGINE OIL
BILBRANSJEN 03/15
51
Tariffoppgjøret 2015:
BILOVERENSKOMSTEN
– LOKALE FORHANDLINGER
NHO, LO og YS har formelt godkjent forhandlingsresultatet i årets mellomoppgjør
(som bare omhandlet lønn og ikke tekstendringer i tariffavtalene). Det betyr at
de lokale forhandlingene nå formelt kan begynne.
F
orhandlingene skal ta hensyn til
den enkelte bedrifts økonomiske
situasjon, produktivitet, konkur­
ranseevne, fremtidsutsikter og
­arbeidskraftsituasjon. Moderasjon vil
også være viktig i forbindelse med årets
lokale lønnsforhandlinger.
Resultatet av forhandlingene
Økonomi: I år ble det ikke avtalt noe
generelt tillegg til de ansatte innenfor
Biloverenskomstens tariffområde. Det
betyr at det ikke blir gitt noe sentralt
tillegg før de lokale forhandlingene.
Lavlønnstillegget på kr. 1,75 berører
ikke bilbransjens tariffområder eller
eventuelle individuelle lønninger i
bransjen.
JUS
Fremdeles moderasjon
52
Lønnsnivået i Norge er svært mye
høyere enn hos våre nærmeste handels­
partnere. Dette reduserer vår konkur­
ranseevne, og derfor er det igjen behov
for et moderat oppgjør.
I det sentrale oppgjøret mellom NHO
og LO er det anslått en total ramme på
2,7 %. Tallet er også retningsgivende
for Biloverenskomsten. Og tallet i den
anslåtte rammen inkluderer overhenget
for Biloverenskomsten på 1,1 % (effekten
av fjorårets lønnsoppgjør i dette kalen­
deråret), og lavtlønnstillegget – som
ikke berører de ansatte i bilbedriftene. I
rammen vil også være de mulige lokale
lønnstilleggene, samt alle andre former
for lønnsvekst i bedriftene (f.eks økning
av kompetanse- og ansiennitetstillegg).
Basert på ovennevnte, vil et sannsyn­
lig resultat i de lokale forhandlingen for
bilbransjen (Biloverenskomstens tariff­
område) i 2015 kunne bli en timelønns­
vekst på mellom 1,2 % og 1,6 %.
De lokale forhandlingene kan nå
BILBRANSJEN 03/15
starte. Det slås fast i Biloverenskomsten
§ 7 pkt. 4, at det én gang hvert avtaleår
skal føres forhandlinger om en eventuell
regulering av fortjenestenivået.
NB: Bestemmelsen omhandler
ikke endringer av selve lønnssystemet.
Forhandlinger om endringer av bedrif­
tens lønnssystem kan også diskuteres
når de lokale forhandlingene er i gang. Vi
anbefaler likevel at partene forhandler
om eventuelle endringer i lønnssystemet
som sådan utenom tidspunktet for de
lokale forhandlingene.
Grunnlaget for lokale forhandlinger
De lokale forhandlingene skal baseres på
en samlet vurdering av de fire kriteriene:
n Bedriftens økonomi
n Produktivitet
n Fremtidsutsikter
n Konkurranseevne.
I tillegg kommer den aktuelle arbeids­
kraftsituasjonen som også er et relevant
moment å bruke i henhold til Bilover­
enskomsten.
Innholdet i de «fire kriteriene» er
velkjente i bransjen, og de tillitsvalgte
skal kjenne til kriteriene. Men ledelsen
må beskrive kriteriene på en forståelig
måte. Momenter: Hva er de vesent­
lige faktorene i bedriftens økonomi?
Hvordan er produktiviteten? Hva
avhenger bedriftens konkurranseevne
av? Hvilke forhold påvirker bedriftens
fremtidsutsikter?
Kriteriene danner utgangspunktet
for eventuelle lønnskrav og tilbud. Husk
også i denne sammenheng at virkningen
av fjorårets tariffoppgjør – det såkalte
overhenget – i seg selv allerede har
gitt en lønnseffekt for de ansatte med
virkning for inneværende år.
Effekten av «overhenget»
Et eksempel på effekten av overhenget
i en bilbedrift: Partene i bedriften ble
enige om kr. 4 i et lokalt lønnstillegg
med virkning fra 1. juli 2014. Selv om
det var delvis «snøen som falt i fjor», vil
2 av de kronene ha en direkte virkning
på den enkeltes årslønnsvekst for 2015.
De a
­ nsatte har dermed allerede fått en
effekt av oppgjøret i fjor, definert som
et overheng på kr. 2 før årets sentrale og
lokale forhandlinger.
Overhenget i vårt eksempel beregnes
på følgende måte:
Kr. 4 x 6 mnd : 12 = Kr. 2.
For mer utfyllende info:
Se www.nho.no/loenn-og-tariff/
overheng-article4399-69.html.
Det er «lov» å argumentere for at det­
te overhenget må kunne hensyntas i for­
bindelse med de lokale forhandlingene i
år sammen med den øvrige argumenta­
sjonen knyttet til de fire kriteriene. Man
må imidlertid være litt «forsiktig» med
argumentasjon om overheng når det
gjelder rammen for 2015, fordi det kan
være krevende å fortelle de ansatte at de
allerede før lønnsoppgjøret begynner
nyter godt av lønnseffekten fra i fjor.
Dessuten er de ansatte mest opptatt av
hva de kan få av «nye penger i kassa», og
ikke det som skjedde i fjor.
Husk at en mulig ramme på Bilover­
enskomstens tariffområde på 2,7 % for
2015 inkl overheng, sentrale og lokale
forhandlinger ikke betyr at de ansatte
kan forvente å få et lønnstillegg i den
størrelsesorden på toppen av den
lønnen de har i dag.
Rammen på 2,7 % er bare en indika­
sjon på hva lønnstilleggene vil kunne bli
samlet i 2015, og har ikke noe med nivå­
et på hva et eventuelt lønnstillegg skal
være i den enkelte bedrift. Lønnstillegget
i den enkelte bedrift vil derfor måtte
­beregnes på følgende måte:
n Bedriftens overheng fra 2014 i kr/
prosent
n Et eventuelt lokalt tillegg iht de fire
kriteriene.
Forhandlingsprosessen
Det er viktig at du som arbeidsgiver
kontinuerlig sørger for informasjon om
hvordan bedriftens økonomiske status
er. Forståelse for bedriftens situasjon vil
skape en felles oppfatning av den øko­
nomiske virkeligheten. Forhåpentligvis
gir det et bedre grunnlag for å bli enige i
de lokale lønnsoppgjørene.
Sørg også for at de tillitsvalgte og øv­
rige ansatte får nødvendig informasjon
om de lokale forhandlingene før disse
formelt begynner. Avklar tidlig hvem
som skal forhandle på vegne av klubben,
og hvilke fullmakter de tillitsvalgte har
fått fra sine medlemmer.
Tips: Viktig at de tillitsvalgte har klare
fullmakter fra medlemmene i klubben,
slik at forhandlingsløsning kan oppnås
så tidlig som mulig, og uten at alle med­
lemmene må høres i et hvert spørsmål
som oppstår i forbindelse med forhand­
lingene.
Det er ikke noe i veien for at bedriften
tar hensyn til mulige negative virkninger
faste lønnstillegg kan ha på lengre sikt.
Det kan derfor gis engangsbeløp i stedet
for regulære lønnstillegg for å redusere
denne negative virkningen.
Et råd til slutt
Vær oppmerksom på bestemmelsene
om dagsing i Biloverenskomsten!
Dersom partene ikke blir enige i de
lokale lønnsforhandlingene, må det
nedfelles skriftlig i en protokoll hva
uenigheten går ut på, og eventuelle
­konsekvenser av en slik uenighet.
I bedrifter som er bundet av tariff­
avtale – Biloverenskomsten – kan de
organiserte varsle såkalt dagsing. Dette
innebærer at de som jobber innenfor
verkstedet og delelageret én måned etter
at uenighetsprotokoll er laget, og etter
at en av partene har krevet avholdt et
organisasjonsmessig møte, kan gå ned
til 45 % arbeidsytelse og med tilsvarende
lønn. Dette kan kalles en tariffavtale­
regulert «gå-sakte-aksjon». Men de
ansatte må være på jobb hele dagen.
Reglene finner vi i Biloverenskomsten
§ 7.
Det må understrekes at de organi­
serte altså ikke kan gå til oppsigelse av
lønnsavtalen/varsle dagsing før det er
avholdt et organisasjonsmessig møte
mellom NBF og Fellesforbundet hvis en
av partene skulle ønske det. Men bedrif­
ten/de tillitsvalgte må kreve dette møtet
snarest etter at det konstateres uenig­
het mellom partene – «uten ugrunnet
opphold» (det betyr at forhandlingene
bør gjennomføres i løpet av maks en 10
dagers periode etter at uenigheten har
oppstått).
Bedriften vil i kraft av sin styringsrett
kunne utbetale det tilbudte beløpet i
de lokale forhandlingene dersom ingen
av partene innen rimelig tid «forfølger
videre» uenigheten som er nedfelt i pro­
tokollen.
Det er sjelden at slike dagsings­
aksjoner oppstår, men vær «føre var»!
­Kostnadene for både bedrift og ansatt
kan bli store dersom slike aksjoner
­skulle oppstå. n
Lønnsstatistikk
Lønnsstatistikken utarbeidet av NHO for NBFs medlemsbedrifter viser en gjennom­
snittslønn for fagarbeidere dvs en total timefortjeneste (inklusive bonus, smuss- og
skifttillegg) på kr. 223,94. Statistikken omhandler fagarbeidergruppene bilmekanike­
re, bilskadereparatører, overflatebehandlere, lagermedarbeidere og bilklargjørere.
Les mer om statistikken på www.nbf.no hvor du kan sjekke hva de ansatte tjener i
din region.
Bilverksteder per 1. oktober 2014
Distrikt
Stilling
Antall Total lønn Grunnlønn Bonus
Ureg
Hele landet
Lagermedarbeidere
455
232,32
216,57
12,52
3,23
Overflatebehandlere
166
225,48
206,81
14,57
4,10
Bilskadereparatører
638
231,10
207,32
18,47
5,31
Bilmekanikere
4122
224,56
208,22
10,02
6,32
Bilklargjørere
371
193,94
178,01
12,55
3,38
Totalt
5752
223,94
206,77
11,46
5,71
BILBRANSJEN 03/15
53
REKLAMASJONSFRISTER VED BILKJØP
Reklamasjonsfristene forteller både selger og kjøper innenfor hvilken tidsperiode feil ved bilen kan
­påklages. Det gjelder forskjellige reklamasjonsfrister avhengig av om bilforhandler selger en bil til en
­næringsdrivende kunde, eller en forbrukerkunde. Men kunden har også en reaksjonsplikt når mangel
­avdekkes. Så hvilke reklamasjonsfrister gjelder for en bilkjøper?
AV ADVOKAT LINE MARIE DOLLES
JUS
N
54
54
år vi snakker om absolutte rekla­
masjonsfrister, så vil det si den
maksimale frist som en kunde
har til å reklamere på bilsalget.
Reklamerer kunden en dag etter fristens
utløp, så kan dere med loven i hånd
­av­vise reklamasjonen som for sent frem­
satt.
Ved salg fra bilforhandler til forbru­
kerkunde gjelder forbrukerkjøpslovens
reklamasjonsfrister. I forbrukerkjøps­
loven § 27 er kravet at reklamasjonen
senest må fremsettes innen to år etter at
forbrukeren overtok tingen.
Dette er imidlertid ikke hovedregelen
ved salg av biler til forbrukere. Hoved­
regelen og den absolutte fristen ved
bilsalg følger videre av bestemmelsen:
«Dersom tingen eller deler av den ved
vanlig bruk er ment å vare vesentlig
­lengre (altså lenger enn to år – vår
­anmerkning), er fristen for å reklamere
fem år.»
De aller fleste biler må anses å ha en
forventet varighet på over to år, kanskje
med unntak av veldig gamle bruktbiler.
En absolutt reklamasjonsfrist på fem år
er derfor hovedregelen ved forbruker­
kjøp av bil.
Fristen starter å løpe fra kjøperen
overtok bilen, ikke fra kontraktsinn­
gåelse dersom levering av bilen skjer
frem i tid. Loven skiller ikke mellom nye
og brukte biler, og fristene gjelder også
for salg av bruktbiler.
Det vil si at dersom forbrukeren
kjøper en seks år gammel bruktbil, så
løper en reklamasjonsfrist på fem år fra
BILBRANSJEN
BILBRANSJEN 03/15
03/15
han overtar bilen av forhandler. Femårs­
fristen beregnes ikke fra bilen er ny, slik
enkelte feilaktig tror. Konsekvensen er
at forbrukeren kan reklamere på bilen til
den i det nevnte tilfellet er 11 år gammel.
Men, at det løper en reklamasjons­
frist, innebærer kun at kunden kan
fremme en klage til dere som selger, og
at dere må behandle klagen. Hvorvidt
det faktisk er en kjøpsrettslig mangel
dere er ansvarlig for, vil bero på en kon­
kret mangelsvurdering i hver enkelt sak,
og i denne vurderingen får blant annet
alder og kjørelengde betydning.
Ved salg fra bilforhandler til en
­næringskunde, salg mellom to privat­
personer, eller fra privatperson til
forhandler (innbyttebil), så gjelder
kjøpslovens reklamasjonsfrister. Etter
kjøpsloven § 32 (2) har kjøper en to års
absolutt reklamasjonsfrist fra han over­
tok bilen med mindre annet er avtalt.
Dette gjelder også for salg av bruktbiler.
Relativ reklamasjonsfrist
– reklamasjon «innen rimelig tid»
Vi har nå redegjort for de absolutte
­reklamasjonsfristene.
I tillegg oppstiller begge lovene krav
til kundens reaksjonsevne. Kjøper må
reklamere til selgeren «innen rimelig
tid» etter at han oppdaget eller burde
opp­daget mangelen ved bilen. Dersom
denne relative fristen oversittes, mister
kunden sitt krav.
For det første oppstiller bestem­
melsen krav til kjøpers aktsomhet. Den
­relative reklamasjonsfristen begynner
ikke uten videre å løpe fra det tidspunkt
kjøper rent faktisk oppdaget mangelen
ved bilen, dersom man kan anføre at
kjøper burde ha oppdaget mangelen
tidligere.
I mange tilfeller vil faktisk oppdagel­
se, og burde oppdaget, være sammen­
fallende tidspunkter, men man kan
­tenke seg at kjøper har forholdt seg
­passiv og hatt gode indikasjoner på at
det er en mangel ved bilen, og således
kan sies å burde ha oppdaget mangelen
før skaden faktisk inntrer.
Kjøper må da reklamere «innen rime­
lig tid» til selger fra han burde ha opp­
daget mangelen.
Hvor lang tid er «innen rimelig tid»?
Forbrukerkjøpslovens bestemmelse gir
en viss veiledning i saker som gjelder
forbrukere. Denne fristen kan aldri være
kortere enn 2 måneder fra forbrukeren
faktisk oppdaget mangelen. En tilsvar­
ende bestemmelse finnes ikke i kjøps­
loven, og man kan derfor tenke seg at en
kjøper i næringskjøp kan bli møtt med
at han burde reklamert raskere selv om
man er innenfor 2 måneder.
I praksis fra Forbrukertvistutvalget
har vi sett at det forventes at kunden i
forbrukerforhold reagerer overfor selger
i hvert fall innenfor 3-4 måneder fra han
oppdaget mangelen, men også dette kan
være situasjonsavhengig. I noen tilfeller
er det ikke gitt at kjøper burde forstått at
det dreier seg om en kjøpsrettslig man­
gel som selger er ansvarlig for.
Man kan tro at feilen som har opp­
stått er å betrakte som vanlig vedlike­
hold som kunden selv må dekke, men
underveis i feilsøkings- og reparasjons­
prosessen kan det avdekkes at det faktisk
dreier seg om en kjøpsrettslig mangel.
Hvis kjøper var i berettiget uvitenhet
med hensyn til hvorvidt man sto overfor
en mangel, er det fra dette tidspunkt
kjøper da må reklamere til selger innen
rimelig tid.
Foto: Shutterstock
Presisering om reklamasjonsfrister
etter mangelsutbedring
Høyesterett kom med en viktig presise­
ring om reklamasjonsfrister i Rt 2013865, den såkalte «Rustsaken». Denne
saken gjaldt en mangelsutbedring av
rust som første gang ble utført innenfor
den absolutte reklamasjonsfristen på 5
år. Deretter oppsto rust på samme sted
etter utløpet av femårsfristen. Forhand­
ler mente her at kunden hadde rekla­
mert for sent.
Høyesterett slo fast at for de tilfeller
hvor kunden første gang reklamerer
innenfor de absolutte reklamasjons­
fristene etter loven, og selger sørger for
utbedring, så gjelder det ingen absolutt
reklamasjonsfrist på denne konkrete ut­
bedringen. For å avbryte fristen, holder
det å ha reklamert første gang innenfor
den absolutte fristen.
Dersom utbedringen ikke er bra nok,
og det oppstår rust på samme sted som
første gang (slik tilfellet var i Høyeste­
rettssaken), så gjelder det ingen absolutt
reklamasjonsfrist.
I teorien kan man derfor tenke seg at
en kunde kan reklamere på den samme
utbedringen i evig tid uten fristbegrens­
ning. Likevel sier Høyesterett at slike ab­
solutte frister utover den lovpålagte fris­
ten kan avtales, og dessuten er det viktig
igjen å påpeke at selv om det l­ øper en
reklamasjonsfrist, så innebærer ikke det
automatisk at det foreligger en m
­ angel
som forhandler er ansvarlig for. Det be­
tyr bare at dere må behandle k
­ undens
klage. Resultatet av klagebehandlingen
kan også bli at kunden får avslag dersom
det ikke er noen mangel.
Vi har nå redegjort for de mest aktu­
elle reklamasjonsfrister man må forhol­
de seg til som næringsdrivende bilselger.
Vær likevel oppmerksom på at dere kan
motta direktekrav fra senere kjøpere, og
at dette kan reise særlig problemstillin­
ger i forhold til reklamasjonsfrister. Som
medlem i Norges Bilbransjeforbund kan
dere da ta kontakt med juridisk avdeling
for å få råd i konkrete saker. n
BILBRANSJEN
BILBRANSJEN 03/15
03/15
55
55
SAMARBEIDSPARTNERE
NBF har inngått en rekke gunstige avtaler til benyttelse for
­medlemsbedriftene. Les mer på www.nbf.no under «medlemsfordeler»
Trygg-partner gir NBFs medlemmer
rabatterte priser på bla. hjertestarter
og førstehjelpskurs.
BLOSTRUPMOEN MEDICAL EQUIPMENT
er ledende innen salg av hjertestarter og
første­hjelpskurs. I 2009 reddet Blostrupmoens hjertestarter fem m
­ enneskeliv.
For mer info: www.blostrupmoen.com
Ventelo gir rabatt til medlemsbedrifter
på telefonitjenester og mobiler.
Sentinel Software og Bilforlaget
(bilNorge.no) gir rabatt på bruk av CarWeb - Bruktbilannonsering på Internett.
Experian gir rabatt for on-line­
tjenester på området kredittkontroll og
­kredittovervåking.
KrediNor gir gratis medlemskap,
­gunstige vilkår for inkassobehandling,
kostnadsfri deltakelse på dagskurs og
advokatrådgivning.
Kreditorforeningen gir gratis medlemskap og gunstige vilkår for inkasso­
tjenester.
NetCom gir rabatt på mobiltelefoni for
både bedrifter og de ansatte i medlemsbedriftene.
Nordea Liv tilbyr gunstig kollektiv
pensjonsforsikring.
NBF har fremforhandlet en unik avtale
for bruk av Creno AS´inkassotjenester til
svært gode vilkår. «No cure - no pay!»
Telehuset gir rabatter på telefoner
og datautstyr.
Retura Norge tilbyr totalhåndtering
av farlig avfall (spesialavfall).
Haavind gir juridisk bistand med gruppe­
unntaket for bilbransjen, dessuten i forhold til kontrakter, skatt- og avgiftsrett,
generasjonsskifte, salg av bedrifter, fast
eiendom og entrepriserett og prosedyre
for alle domstoler.
Teknologisk Institutt gir rabatt på
kalibrering av verkstedinstrumenter
og kurs.
BUS gir rabatt på HMS-malene
­utarbeidet av NBF i BUSkvalitet.
Telenor gir rabatt på fasttelefoni, mobiltelefoni, og på bredbånd for både bedrifter og de ansatte i medlemsbedriftene.
Würth Norge gir rabatt på alle kurs og
kalibreringstjenester, samt reparasjon
og service på verkstedutstyr.
LOKALFORENINGENES SEKRETARIATER
FORBUNDSSTYRET
STYRELEDER:
BIRGER SKJELLVIK
Rosenkrantz vei 11B, 1397 Nesøya
Mobil: 901 12 790
Epost: [email protected]
NESTLEDER: ADM. DIR HARALD FRIGSTAD
Møller Bil Norge, Frysjaveien 31, 0884 Oslo
Tlf: 24 03 20 30, Mobil: 911 96 417
E-post: [email protected]
DAGLIG LEDER FRANK MARTINSEN
Sørum Bilservice, Sørumsand Park
1920 Sørumsand, Mobil: 908 38 892
E-post: [email protected]
ADM DIREKTØR BÅRD L. STENBERG
MAN Truck & Bus AS Norge
Kloppaveien 20, 1472 LØRENSKOG
Tlf. 67 58 19 55, Mobil: 918 33 371
E-post: [email protected]
DAGLIG LEDER TOM LINDEGAARD
Bilbutikk 1, Postboks 537, 1522 Moss
Tlf.: 69 23 56 00, Mobil: 928 00 100
E-post: [email protected]
ADM. DIR TORGEIR HALVORSEN
Jæger Automobil AS, Pb. 73 Kristianborg
5822 Bergen
Tlf: 55 33 55 00, Mob: 911 74 208
E-post: [email protected]
DAGLIG LEDER STEN MAGNE ANDREASSEN
Bil og Karosseri AS, Pb. 3309 Grønnåsen
9275 Tromsø
Tlf: 77 60 67 50, Mob: 991 59 155
E-post: [email protected]
AUST-AGDER BILBRANSJEFORENING:
Dag Rekdal
Sam Eyde VGS, Pb. 1604 Stoa,
4857 Arendal
Tlf: 38 61 80 95, Mobil: 91 31 17 25
E-post: [email protected]
OSLO OG AKERSHUS BILBRANSJEFORENING:
John Fiskvik
Postboks 305 Skøyen, 0213 Oslo
Mobil: 90 04 83 48, Faks: 22 06 21 06
E-post: [email protected]
Internett: www.nbf.no/oslo
BERGEN OG OMEGN
BILBRANSJEFORENING:
F. L. Gjesdahl
Postboks 153 Sentrum, 5804 Bergen
Tlf: 55 23 55 60, Faks: 55 23 55 61
E-post: [email protected]
ROGALAND BILBRANSJEFORENING:
Bjørn Helliesen
Postboks 153 Sentrum, 4001 Stavanger
Tlf: 51 84 12 20, Faks: 51 84 12 21
E-post: [email protected]
BUSKERUD BILBRANSJEFORENING:
Fredrik Andreas Svendsen
NHO Buskerud, Pb. 281, 3001 Drammen
Tlf: 90 61 51 91, Faks: 32 24 67 99
E-post: [email protected]
SOGN OG FJORDANE BILBRANSJEFORENING:
Odd Arild Dale,
Pb. 455, 6801 Førde
Tlf: 57 82 99 00, Mobil: 912 47 880
E-post: [email protected]
FINNMARK BILBRANSJEFORENING:
Marit Helene Pedersen,
NHO Finnmark, Pb. 164, 9811 Vadsø
Mobil: 913 10 232
E-post: [email protected]
SUNNMØRE BILBRANSJEFORENING:
NHO v/Magne Skudal
Postboks 678, 6001 Ålesund
Tlf: 70 10 14 00, Mobil: 952 17 680
Faks: 70 10 14 01,
E-post: [email protected]
GLÅMDAL BILBRANSJEFORENING:
Ulf Steinar Ebbell
Vellingroveien, 2264 Grinder
Mobil: 915 75 600
E-post: [email protected] SØR-TRØNDELAG BILBRANSJEFORENING:
John Wold
Bilsentrum AS, Pb. 1473, 7444 Trondheim
Mob: 926 41 094,
E-post: [email protected]
GUDBRANDSDAL BILBRANSJEFORENING:
Ole Widme
Postboks 68, 2639 Vinstra
Tlf: 61 29 25 80, Faks: 61 29 25 81
E-post: [email protected]
TELEMARK BILBRANSJEFORENING:
Rolf Torkildsen
Direktør Smidthsgate 3, 3732 Skien
Tlf: 977 10 100, E-post: [email protected]
HEDMARK BILBRANSJEFORENING:
Claes Rikard Petersen
Pb. 4076, 2306 Hamar
Tlf: 91 18 37 07, E-post: [email protected]
Internett: www.bilbransjen-hedmark.no
NORDMØRE OG ROMSDAL
BILBRANSJEFORENING:
Viktor Nilsen
Opplæringskontoret for bilfag i Nordmøre og Romsdal, Langmyrveien 83, 6415
Molde
Tlf: 71 25 60 20, Mobil: 909 22 458,
Faks: 71 24 22 98,
E-post: [email protected]
ADM. DIR SVEN T RYLANDSHOLM
Trucknor Sogn og Fjordane ASA
Postboks 283, 6821 Sandane
Tlf: 57 86 84 05, Mob: 991 59 155
E-post: [email protected]
NORD-ROGALAND BILBRANSJEFORENING:
Bjørn Simonsen
Postboks 23, 4296 Åkrehamn
Tlf: 52 81 47 50, Faks: 52 81 47 51
E-post: [email protected]
ADM. DIR. MARIUS HAYLER
Bertel O. Steen Detalj, Solheimsveien 7
1473 Lørenskog
Mobil: 905 51 411
NORD-TRØNDELAG BILBRANSJEFORENING:
Jon Arne Sand
Motor Trade, Russervegen 2, 7650 Verdal
Mobil: 90 70 71 88
E-post: [email protected]
ADM. DIR GEIR HOLUM
Witro Bil AS
Hornebergveien 2,
7038 Trondheim
Tlf: 73 83 20 00,
Mobil: 900 34 310
E-post: [email protected]
NORDRE NORDLAND
BILBRANSJEFORENING:
Kåre Dybfest, Toyota Nordvik AS
Stormyrveien 25, 8041 Bodø
Tlf: 75 52 91 36, Mob: 99 35 00 92
E-post: [email protected]
TROMS BILBRANSJEFORENING:
Ann Kristin Edvardsen
NHO Troms og Svalbard, Pb. 448,
9255 Tromsø
Mob: 900 95 345, Faks: 77 66 25 30
E-post: [email protected]
VEST-AGDER BILBRANSJEFORENING:
Reidar Wangensteen
Tangen 76, 4608 Kristiansand S
Tlf: 38 17 87 10, Mob: 922 64 963,
Faks: 38 02 04 58, E-post: [email protected]
VESTFOLD BILBRANSJEFORENING:
Tom Solum
Postboks 2227, 3255 Larvik
Tlf: 92 22 71 76
E-post: [email protected]
VESTOPPLAND BILBRANSJEFORENING:
Øyvind Elnæs
Sulland Bil AS, Postboks 75, 2801 Gjøvik
Tlf: 61 14 05 50, Faks: 61 14 05 30,
Mobil: 90 88 09 84
E-post: [email protected]
ØSTFOLD BILBRANSJEFORENING:
Bård Ingolf Ileby
Opplæringskontoret Bilfag Østfold AS
Trøskenvn. 36, 1708 Sarpsborg
Tlf: 69 10 44 88, Faks: 69 79 63 05,
Mob: 970 73 991
E-post: [email protected]
Vår ekspertise
– din ressurs
Ta kontakt når du trenger det!
LEDER
KOMMUNIKASJON, POLITIKK OG REKRUTTERING
STIG
MORTEN
NILSEN
EGIL
STEINSLAND
Avdelingsleder
) 994 85 268
Adm. direktør
) 911 77 890
* [email protected]
* [email protected]
Generelle spørsmål, bransjesaker,
næringspolitikk og samfunnskontakt
Media, myndighetskontakt,
bladet Bilbransjen og
medlemsinfo
GUNNAR
BJØRNTVEDT
Fagsjef opplæring/
rekruttering
) 917 65 452
* [email protected]
Opplæring, utdanning og
rekrutteringsspørsmål samt andre
forhold relatert til bilfagene
VIDAR
HALBY
STRANDE
Prosjektleder
) 908 39 383
* [email protected]
Prosjekt rekruttering
fagarbeidere
MARIT
HEIMDAL
Prosjektleder
) 982 95 202
* [email protected]
Prosjekt rekruttering
fagarbeidere
JURIDISKE SPØRSMÅL OG RÅDGIVNING
HENRIK O.
MELSOM
Advokat
Leder jur. avd.
) 982 23 812
* [email protected]
Næringsjus og forbrukerrett,
kundetvister salg og verksted,
kurs forbrukerrett, arbeidsrettog tariffspørsmål
HANS TORE
HAGLAND
Advokat
Forhandlingssjef
) 930 32 593
* [email protected]
Arbeidsrett- og tariffspørsmål, kurs
arbeidsrett, lønnsforhandlinger,
personalsaker, oppsigelser og
feriespørsmål
LINE
MARIE
DOLLES
MARICA
GILHUUSMOE
I permisjon
Advokat
Advokat
) 951 08 878
* [email protected]
Næringsjus og forbrukerrett,
kundetvister salg og verksted,
kurs forbrukerrett
Næringsjus og forbrukerrett,
kundetvister salg og verksted,
kurs forbrukerrett
INGRID
ENGESÆT
TORE
RYLANDER
GJERMUND
HJELL
Fagsjef bilsalg og
Fagsjef nyttekjøretøy
digitale flater
og servicemarked
) 918 68 830
) 941 35 995
* [email protected]
* [email protected]
* [email protected]
* [email protected]
Lover, forskrifter, rammevilkår, kurs, Alle oppgaver knyttet til bilsalg
Lover, forskrifter, rammevilkår, Lover forskrifter, rammevilkår,
kurs og prosjekter relatert til
kurs og prosjekter relatert til HMS, prosjekter og medlemsservice relatert og digitale flater
til nyttekjøretøy og servicemarkedet
verksteddrift, skade og lakk
IA og sykefravær og ytre miljø
Avdelingsleder
) 982 23 823
Fagsjef HMS
) 918 04 076
Advokat
) 906 31 980
* [email protected]
Næringsjus og forbrukerrett,
kundetvister salg og verksted,
kurs forbrukerrett
ANNONSESALG
BRANSJESPØRSMÅL OG RÅDGIVNING
TOR
SIMONSEN
ANNA
ELISABETH
NORDBØ
ASBJØRG
HARSTAD
ANTONSEN
Annonseansvarlig
) 982 23 813
* asbjorg.harstad.antonsen@
nbf.no
Annonsesalg bladet Bilbransjen
ØKONOMI, MARKED OG MEDLEMSHÅNDTERING
ERIK
RAMELOW
LILLEJORD
) 958 42 632
Direktør økonomi
og forretningsstøtte
* [email protected]
Økonomi og administrasjon
LIV
HATLEM
MARINA
MARCUSSEN
I permisjon
Leder
Medlemsmedlemsservice
konsulent
) 926 58 113
* [email protected]
Medlemskap, arrangementer,
servicemateriell
Medlemskap, kontingent,
arrangement, medlemsinformasjon
POSTADRESSE
Norges Bilbransjeforbund, Postboks 5486 Majorstuen, 0305 Oslo
E-post: [email protected] Telefon: 22 54 21 00
www.nbf.no
KITTY
STORSVEEN
Medlemskonsulent
) 982 23 817
* [email protected]
Medlemskap, arrangementer,
servicemateriell
KRISTIN
GUTTORMSEN
Salgs- og
markedsansvarlig
) 915 47 921
* [email protected]
Salg og markedsføring, verving,
servicemateriell, presentasjons- og
informasjonsmateriell
BESØKSADRESSE
Norges Bilbransjeforbund, Middelthunsgate 27, 0368 Oslo
FAKTURAADRESSE
Norges Bilbransjeforbund, NHO SP Scanning,
Pb. 5250 Majorstuen, 0303 Oslo
Bilbransjen
NORGES BILB
RANSJEFORBU
ND
BILBRAN
BILBRAN
SJENS E
GET FAG
BLAD
- 85. ÅR
GANG
SJENS E
GET FAG
BLAD
BILBRAN
SJENS E
GET FAG
BLAD 84. ÅRG
ANG
- 85. ÅR
GANG
NR 02-2
014
NR 03-2
013
NR 01-2
014
SMART REPAIR:
GÅ IKKE GLIPP AV
DETTE VOKSEN
DE
MARKEDET!
TEMA
: SKA
DE OG
Mer e
produkffektiv
styring sjonsSTOR MESSERAPPORT FRA
GØTEBORG
TOyOTA
50 åR
LAKK
NORGES BILB
RANSJEFORBU
ND
Norges Bilbransje
forbund
NORGES BILB
RANSJEFORBU
ND
BILBRAN
SJENS E
GET FAG
BLAD
- 85. ÅR
GANG
TEMA TRAFIKKSIKKE
RHET
Bilbransjen
NR 03-2
014
Norges Bilbransje
forbund
Selvkjørende
biler i Gøteborg
BILBRAN
SJENS E
GET FAG
BLAD 83. ÅRG
ANG
BILEN
PÅ NETT
Siste ord
om eCall
trolig ikke
sagt
Slik
skal veipengene
brukes
NBFS ÅRSKONFERANSE
2013:
– Fabrikk, import FRIE VERKSTEDER TAR
og forhandler i ørMARKEDSANDELER
tettere samspill I KNALLTØFT MARK
ED
JAN H. MØLLE
R:
TEMA: DRIFT OG LED
ELSE
FØRST MED
SKREDDERSyDD LEDERKuRS
BILBRANSJENS KURSOG KOMPETANSES
ENTER:
– Vi har
mye å tilby
MEDIEPLAN
2015
UTGIVELSER, TEMAER, ANNONSEPRISER,
MÅLGRUPPER, LESERTALL OG TEKNISKE DATA
NY NBF-RAPPORT
:
TEMA: MODERNE
SKADEOG LAKKLØSN
INGER
TREN
Vær bevisst
din risiko!
VÅRENDER
2014
LEASING,
BRUKTBIL,
PORTEFØLJE,
RESTVERDIER
,
MULIGHETER RISIKO OG
VANT
FØRSTE
Utgivelser, temaer Og KONFeraNser
1: Jan/februar
2: Mars/april
3: Mai/juni
4: Aug/sept
5: Okt/nov
tema:
Skade/lakk
Fremtidens bilbransje
Nyttekjøretøy, forhandler- og
verksteddrift
Servicemarked 2015
Bilsalg - bruktbil
STEINAR NYG
ÅRD:
– DAGENS ELEV
ER
UTDANNES FO
R
GÅ
NOR
GES
RS
BILBDA
RANSJEF
GEORBU
NSNDBILER
LEANPRIS
I
NORGE
BILBRAN
SJENS E
GET FAG
BLAD
- 85. ÅR
GANG
NR 04-2
014
Velkommen til
begivenhet for serv årets største
icemarkedet!
SERVICE
MARKED14
GARDERMOEN 22.
OG 23. OKTOBER
Kundekommunikasjon
BILBRAN
NORGES BILB
RANSJEFORBU
ND
Et lykkelig
generasjonsskift
e
SJENS E
GET FAG
BLAD
i en digital hverda
g
- 85. ÅR
GANG
NR 05-2
014
Hvordan påvirker
statsbudsjettet
din virksomhet?
Store strukturendringer
i skade og lakk
Nr:
NR 01-2
012
Sponsing
lønner
seg
NBFs HOveDKONFeraNser 2015:
Skade/lakkonferansen: 12.03
Årskonferansen: 16.04
materiellFrist
Utgivelse:
06.02
13.03
27.02
10.04
Servicemarked15: 15.10
05.05
01.09
16.10
29.05
25.09
06.11
I tillegg kommer regionkonferanser vår og høst.
Nyttekjøretøykonferansen: 02.06
Bruktbilkonferansen/
Bruktbil 2015: 10.11
Bladet vil bli delt ut på
samtlige konferanser.
Bilbransjen
WorkShop Solution
Profilerer og organiserer ditt verksted
Vi er stolte over å
presentere nytt tilbehør til
WorkShop Solution
Fordeler med WorkShop Solution
•Består av profesjonelle paneler av stabil konstruksjon og enhetlig design
•Skaper en god image for firmaet og verkstedet
•Utviklet for et bra og effektivt arbeidsmiljø
•Skaper «ordning och reda» «LEAN»
•Modulsystem med en mengde variasjonsmuligheter og ulike tilbehør
•Tidsbesparende, øker produktivitet og lønnsomhet