Nasjonal Miljøprøvebank Vannforeningen 15. april 2015 Tidskapsler for fremtidens miljøgiftproblemer Tenk om…     Vi finner en ny miljøgift - mulighet til en tidstrend! Vi oppdager noe via overvåking – men prøvene brukt opp! Vi har brukt feil matriks – skulle egentlig målt i hjernen! Vi oppdager nye sammensatte miljøproblemer som krever retrospektive analyser  Vi får bedre analysemetoder og må revurdere tidligere målinger Tiltak takket være tilfeldig fisk i frysern • Bedre analysemetoder • Nye miljøgifter • Nye komplekse miljøproblemer • Umiddelbare tidstrender Resultater fra andre ESB  Hg i hvithval målt i tenner –  Økning av POP i isbjørn –  historiske og nye prøver, viser økning av Hg i tennene data fra 1967 vs. 1993 viser økning av spesielt PCB PFOS i lomvi fra Østersjøen – økning fra 1968 fram til 1998-2000 KLD Miljødirektoratet CIENS Ekspertgruppa Miljøprøvebanken NINA NILU UiO NIVA NP Renseanlegg Forskningsleder Elisabeth Lie (leder) Norsk institutt for vannforskning Seniorforsker Geir Wing Gabrielsen Norsk polarinstitutt Professor Bjørn Munro Jensen NTNU Seniorforsker Martin Schlabach Norsk institutt for luftforskning Professor Anders Bignert Naturhistoriska Riksmuseet, Stockholm Professor Katrine Borgå Universitetet i Oslo Forsker Bente Nilsen Norsk institutt for ernæring og sjømatforskning • Personlig oppnevnt av Miljødirektoratet • Gi råd om hva som samles inn hvordan • Evaluere søknader om uttak av prøver • Være bankens ambassadører • Møtes 2 ganger i året Kriterier valg av arter Geografisk utbredelse • Mest mulig landsomfattende • Stedbundne i de fleste stadiene av livssyklus • Unngå sjeldne/rødlista arter • Stabile populasjoner • Vise mulige forskjeller mellom urbane og grisgrendte strøk Plassering i næringskjeden • Trofiske nivåer som inneholder tilstrekkelig høye konsentrasjoner av miljøgifter til å kunne analysere • Lave og høye trofiske nivåer for å kunne vurdere om miljøgifter opphopes i næringsnettet Systematikk og kontinuitet • Mulighet for tidstrender • Allerede tilknyttet overvåkingsprogram • Enkelt å artsbestemme • Enkelt å samle inn • Unngå fylogeni-bias Marin fisk Frekvens Prøvetaker Lokalitet Art Indre Oslofjord Torsk Årlig NIVA Ytre Oslofjord, Færder Torsk Årlig Fisker/NIVA Indre Sørfjorden, Hardanger Torsk Årlig Fisker/NIVA Bømlo/Stord Torsk Årlig Fisker/NIVA Lofoten Torsk Årlig Fisker/NIVA Tromsø Torsk Årlig Fisker/NIVA Varangerfjorden Torsk Årlig Fisker/NIVA Barentshavet Torsk Hvert 3. år HI Norskehavet Torsk Hvert 3. år HI Nordsjøen-Skagerrak Torsk Hvert 3. år HI Koordinert med: MILKYS HI-tokt Prøver: Ørestein, skjell, muskel, lever, hjerne Ferskvannsfisk Koordinert med: Store Innsjøer Økosystemovervåking i ferskvann (ØKOFERSK) Prøver: Ørestein, skjell, muskel, lever, hjerne Frekvens (årlig intervall) Lokalitet Art Vansjø Abbor 1 Breidtjern Abbor 3 Fjellgardsvatnet Ørret 3 Mjøsa Ørret; Lågåsild 1 Dargesjåen Ørret 1 Ellasjøen Røye 3 Diesetvatna Røye 3 Store Høysjøen Ørret 3 Valnesvatn Ørret 3 Atnsjøen Ørret 3 Vegår Ørret; Abbor 3 Gærdusjavrit Abbor 3 Dalvatn Ørret 4 N 25 25 25 25 25 20 20 25 25 25 25 25 25 Prøvetaker NIVA NIVA NIVA NIVA NIVA Polarinstituttet Polarinstituttet NIVA NIVA NINA NIVA NIVA NIVA Sjøfugl Lokalitet Hornøya Koordinert med: SEAPOP TOV Prøver: Egg (arktis: egg, blod og fjær) Grindøya Røst Sklinna Sør-Gjæslingan Art Frekvens N Prøvetaker Krykkje Årlig 20 NINA Gråmåke Årlig 20 NINA Toppskarv Årlig 20 NINA Ærfugl Årlig 10 NINA Krykkje Årlig 20 NINA Gråmåke Årlig 20 NINA Toppskarv Årlig 20 NINA Ærfugl Årlig 10 NINA Gråmåke Årlig 20 NINA Toppskarv Årlig 20 NINA Ærfugl Årlig 10 NINA Årlig 20 NINA Krykkje Årlig 20 NINA Ærfugl Årlig 10 NINA Gråmåke Årlig 20 NINA Ærfugl Årlig 10 NINA Toppskarv Årlig 20 NINA Ærfugl Årlig 10 NINA Gråmåke Årlig 20 NINA Kongsfjorden Ærfugl Årlig 20 NP Kongsfjorden Krykkje Årlig 20 NP Hele landet Havørn Årlig Uvisst NINA Hvaler Tjørholmane/Rott Terrestrisk fugl Lokalitet Tromsø Art Frekvens N Prøvetaker Fiskemåke Årlig 20 NINA Kråke Årlig 20 NINA 20 NINA 20 NINA Fiskemåke Trondheim Kråke Ålesund Koordinert med: TOV Fredrikstad Stavanger Prøver: Egg, fjær, dun Hele landet Årlig Årlig Fiskemåke Årlig 20 NINA Kråke Årlig 20 NINA Kråke Årlig 20 NINA Fiskemåke Årlig 20 NINA Fiskemåke Årlig 20 NINA Kråke Årlig 20 NINA Kongeørn Årlig Uvisst NINA Dvergfalk Årlig Uvisst NINA Sjøpattedyr Lokalitet Art Matriks Frekvens N Prøvetaker Svalbard Isbjørn Blod/ Årlig plasma 20 NP Lever, spekk, blod 20 NP Kongsfjorden Ringsel Koordinert med: NP sitt feltarbeid Årlig Pattedyr Lokalitet Art Hordaland Oter Resten av Norskekysten Oter Rondane Villrein Frekvens N Prøvetaker Innsamling fra jegere 10 og fallvilt til NINA Innsamling fra jegere 10 og fallvilt til NINA SNO og fjellstyrer til 20 NINA SNO og fjellstyrer til 20 NINA SNO og fjellstyrer til 20 NINA SNO og fjellstyrer til 20 NINA Årlig Årlig Årlig Årlig Knutshø/Forolhogna Villrein Årlig Årlig Nordenskiold land Fjellrev Årlig 30 Polarinstituttet Hele landet Jerv 10 Innsamling fra jegere og fallvilt til NINA Årlig Koordinert med: SNO NP sitt feltarbeid Jakt og fallvilt Prøver: Lever, nyre, muskel Fra felt til lab til bank Lagring av data fritt tilgjengelig for alle  MPB database for metadata – søkbar database på hjemmesiden  Rapport og publisert artikkel sendes MPB – artikkel legges ut på hjemmesiden  Analysedata lagres i Vannmiljø og NILUs luftdatabaser Hvem kan ta ut prøver? Kriterier som søknader om uttak av prøver skal vurderes opp mot:       Prosjektene må være relevante for miljøvernforvaltningen Prøver det samles inn lite av, enten av matriks eller på lokalitet, kan gis større restriksjoner på uttak enn prøver som er lettere tilgjengelige og større mengder av Prøvene skal i første rekke brukes for retrospektive analyser og effekter av nye miljøgifter Prosjekter med tidstrender for nye miljøgifter skal prioriteres Prosjekter som skal belyse nye problemstillinger eller nye kunnskapsbehov ved etablerte miljøgifter kan vurderes, så som ny innsikt i mekanismer og sammenhenger i økosystemer Søkere må kunne dokumentere høy kompetanse om miljøgifter og spesielt innenfor det tema prøver ønskes brukt Innen forvaltning skal resultatene kunne være relevant for en eller flere av punktene under:      Internasjonale avtaler og konvensjoner Vurdere geografisk utbredelse av nye miljøgifter Belyse en tidstrend Være en referanseverdi Brukes nasjonalt og internasjonalt for sammenligning og samarbeid Habiliteten er viktig Alle Ekspertgruppemedlemmer må signere habilitets- og taushetserklæring - Norge er lite Status og veien videre 2013 •Årsprogram •Gamle prøver opparbeidet 2014 •Prosedyrer •Luftmålinger •Habilitetseklæring 2015 •Kriterier for uttak •Kriterier for innskudd •Økte midler •Åpning for søknader •Kommunikasjon utad www.miljoprovebanken.no www.miljødirektoratet.no