Marianne Olsen

Kvikksølv i Gunneklevfjorden - en
industriforurenset
brakkvannslokalitet
Marianne Olsen, NIVA og Høgskolen i Telemark
Espen Lydersen; Høgskolen i Telemark
Frithjof Moy; Havforskningsinstituttet
Morten Thorne Schaanning, Ian Allan, Jonny Beyer, Marit Mjelde; NIVA
Espen Eek, Gunvor Baardvik; NGI
Marianne Olsen
Miljøringen 03.06.2015
•
•
•
Ca 730 000 m2
Max dyp 10 m
Saltholdighet 3-5 ‰
Foto: hydro.com
Totalt utslipp 80 tonn Hg (1947-1988)
Dagens kilder:
Skienselva, kjølevann, atmosfærisk, sedimentet, nedbørsfelt
Kvikksølv i vannsøylen (kl II)
Figur: Espen Eek, NGI
Tot-Hg i bunnvannet påvirket av sedimentet, ikke Met-Hg
3
Ca 70 000 m2 undervannsvegetasjon
Kart: Trine Bekkby, NIVA
Kartlegging av brakkvannseng
•
•
•
Svært viktig lokalitet
13 arter registrert
Mulig rødlistet Vasskrans
Foto: Frithjof Moy, IMR
5
Tot-Hg i
sediment,
0-10 cm
16,4 mg/kg tørrvekt
(kl V)
6,9 mg/kg tørrvekt
25,5 mg/kg tørrvekt
98,1 mg/kg tørrvekt
Foto: Bjørnar Beylich, NIVA
Tot-Hg
i sedimentkjerner
1
10
100
0
mg/kg
0
10
20
GuNoSe
GuVeSe
30
GuMiSe
Sedimentdyp
cm
GuSoSe
40
50
60
70
Kl II/III
0,63
Kl IV/V
1,6
7
% Met-Hg i sedimentkjerner
%
0,00001
0,00
0,00010
0,00100
0,01000
0,10000
1,00000
10,00
20,00
GuNoSe
30,00
cm
GuMiSe
GuSøSe
40,00
50,00
60,00
70,00
GuVeSe
Elektrode-målinger
Eh (mV)
pS
0
0
cm
3
6
9
12
15
18
21
-400
0
10
10
20
20
30
30
40
40
50
50
60
60
70
70
-200
0
200
400
600
800
GuNoSe
GuMiSe
GuSoSe
Utenfor vegetasjonsområdet: preget av forurensningssituasjonen
GuVeSe
Detaljer fra vegetasjonsområdet, 0-10 cm
pH
6,2
cm
6,6
Eh (mV)
7,0
7,4
7,8
0,0
100,0
pS
0
-100,0
0
200,0
3,0
2
2
2
4
4
4
6
6
6
8
8
8
10
10
10
6,0
0
Gode betingelser for sulfatreduserende bakterier
9,0
12,0
15,0
% Met-Hg i sediment og porevann, 0-10 cm
NB!
Konsentrasjonen av
Met-Hg i porevann
er høyere innenfor
enga enn utenfor
Nedre vekstgrense
ca 2,5 m
11
• Lavere Tot- og Met-Hg i sediment i enga enn utenfor
• Høyere Met-Hg i porevann i enga enn utenfor
• Høyere % Met-Hg i sediment og i porevann i enga
– hva betyr det for dyrelivet?
Foto: Frithjof Moy, IMR
Tilstedeværelse av bunndyr innenfor og utenfor vegetasjonen
Grupper av bunndyr
Leeches
Molluscs
Chironomus
Trombidiformes
Amfipods
Sea grass
Border
No sea grass
Betydelig høyere antall bunndyr i enga enn utenfor, dominert av tanglopper og fjærmygglarver
Foto: Marianne Olsen, NIVA/HiT
All fisk fanget i tilknytning til enga
Næringsopptak og Hg i organismer
Tot-Hg vs stabil isotop d13C
16000
14000
12000
Eel
10000
Flounder
TotHg ng/g tv
Rudd
8000
Pike
Perch
6000
Zooplankton
Benthos
4000
Konsumgrense 0,5 μg/g våtvekt
= ca 2 500 ng/g tørrvekt
2000
0
-40
-35
-30
planktonic algea(pelagic zone)
-25
-20
periphyton (littoral zone)
-15
-10
d13C
Bioakkumulering av Met-Hg
Met-Hg i organismer
% Met-Hg i organismer
90
7000,0
80
6000,0
70
5000,0
MeHg
(µg/kg)
60
4000,0
% MeHg
3000,0
Snegl
50
Sørv
40
Abbor
30
2000,0
Ål
20
1000,0
Gjedde
10
0,0
0
2
4
Trofisk nivå
6
8
0
0
2
4
6
8
Trofisk nivå
(NB! Ikke normalisert til fettprosent)
16
Enga er trolig det
viktigste beiteområdet
17
Sedimentet påvirker konsentrasjonen av Hg i bunnvannet
Konsentrasjonene av Tot-Hg og Met-Hg i sedimentet er lavest i enga
Konsentrasjonene av Met-Hg i porevann er høyest i enga
% Met-Hg i sediment og porevann er høyest i enga
Sediment trolig hovedkilde til opptak av Met-Hg i organismer
Met-Hg bioakkumulerer i næringskjeden
Størst mangfold og tetthet av organismer i enga
Fisken beiter i hovedsak i enga
Enga er en svært viktig lokalitet
18
Takk for oppmerksomheten!
Telemark University College,
Norway
[email protected]
[email protected]