1. No category

MARS 2015
STAVANGER KOMMUNE VED BYMILJØ OG UTBYGGING, MILJØSEKSJONEN
SEDIMENTUNDERSØKELSER I
SJØBUNN I STAVANGER 2014.
RISIKOVURDERING TRINN 3
Foto: COWI AS
MARS 2015
STAVANGER KOMMUNE VED BYMILJØ OG UTBYGGING, MILJØSEKSJONEN
ADRESSE
COWI A/S
Haugåsstubben 3
4016 Stavanger
Norway
TLF
+47 02694
WWW
SEDIMENTUNDERSØKELSER I
SJØBUNN I STAVANGER 2014.
RISIKOVURDERINGER TRINN 3
OPPDRAGSNR.
A056400
DOKUMENTNR.
RAP001
VERSJON
Rev. 2
UTGIVELSESDATO
UTARBEIDET
25. mars 2015
Silje Nag Ulla, Agnes S. Haker, Halvor Saunes
KONTROLLERT
Arve Misund, Oddmund Soldal
GODKJENT
Arve Misund
cowi.no
SAMMENDRAG
Bakgrunn
På oppdrag fra Stavanger kommune har COWI AS utført en supplerende kartlegging
av forurensningstilstanden i sjøbunnen i fire delområder på sørsiden av Hundvåg og
rundt Buøy i Stavanger. På bakgrunn av denne kartleggingen og tidligere
undersøkelser er det utført en trinn 3 risikovurdering i henhold til Miljødirektoratets
veileder TA2802/2011. Følgende delområder inngikk i kartleggingen:
Område 1
Område 2
Område 3
Område 4
Indre Bangarvågen
Indre Galeivågen
Ytre Galeivågen
Jadarholm.
I tillegg er det gjennomført helsediment-tester på sediment fra område 1-4 på
nyinnsamlet sediment på samt på sediment fra område 5 Bassenget Steinsøy, Ormøy
og videre nordover mot Kalvhagsundet og område 6 Bassenget Buøy, Engøy, Steinsøy
fra undersøkelsene i 2013.
Supplerende undersøkelser
Supplerende undersøkelser utført i 2014 omfatter tester for å undersøke om sedimentet
er giftig for vannlevende organismer (helsediment-tester), tester for å undersøke
tilstanden i nytt sedimenterende materiale (sedimentfeller) og tester for å undersøke
forurensningens mobilitet og forurensningens potensiale for å spre seg til levende
organismer (porevannstester, prøvetaking av sjøvann, bioakkumuleringstester og
analyse av blåskjell). Stavanger kommune har også samlet inn et utvalg fisk og sjømat
fra områdene for å vurdere om inntak av lokal fisk og sjømat kan utgjøre en
helserisiko.
Før en eventuell opprydding i sedimentene er det viktig å sørge for at aktive
forurensningskilder er stanset eller redusert til et akseptabelt nivå. Forurensning i
overvann som slippes til sjø i indre Bangarvågen og indre Galeivågen kan utgjøre en
aktiv kilde. Det er gjort en innledende kartlegging for å undersøke forurensning i
overvann.
Resultater undersøkelser
Resultater fra undersøkelser med sedimentfeller viser at sedimenterende materiale som
danner ny sjøbunn er forurenset. Det er godt samsvar mellom forurensningstype og –
grad i sedimenterende sediment og eksisterende sjøbunn, noe som indikerer at det
skjer oppvirvling av sediment fra sjøbunnen. Samtidig indikerer undersøkelser at
forurensning i overvann gir ny tilførsel av miljøgifter. Forurensningskilder er ikke
godt nok kartlagt til å si noe om det fortsatt kan være andre aktive forurensningskilder
til sedimentene i de undersøkte områdene. Det er ikke tegn til at det skjer en naturlig
forbedring av forurensningsgraden i sedimentene.
Resultater fra analyser av sjøvann, blåskjell og bunndyr eksponert for sediment fra de
ulike områdene viser at spesielt bly, PAH, PCB, TBT og til dels kobber og kvikksølv
er i omløp og tas opp i organismer. Risiko for opptak av kvikksølv, bly, PAH og PCB
er størst i ytre Galeivågen og ved Jadarholm. Risiko for opptak av kobber og TBT er
størst i indre Galeivågen og spesielt i et område hvor det tidligere har vært en båtslipp.
Det er påvist moderat til sterk forurensning av kvikksølv og PCB i filet av fisk fanget i
de undersøkte områdene, meget sterk forurensning av PCB i lever fra fisk og sterk
forurensning av benso(a)pyren, PCB og TBT i blåskjell som har vært eksponert for
sjøvann i områdene i en begrenset periode. Det er også påvist høye konsentrasjoner av
kvikksølv i klo- og halekjøtt i hummer fanget i områdene. Per i dag foreligger det
kostholdsråd på inntak av lever fra fisk fanget i de undersøkte områdene og inntak av
skjell fra Galeivågen. Mattilsynet bør informeres om resultatene og vurdere om det
bør gjøres en revurdering av kostholdsråd for inntak av fiskefilet og en revurdering av
området belagt med kostholdsråd for inntak av skjell.
Resultater fra risikovurdering
Risikovurderingen viser at det er behov for kildekartlegging og tiltak i alle de
undersøkte områdene. På bakgrunn av påviste konsentrasjoner og fare for human helse
og økosystem anses risiko knyttet til bly, kobber, kvikksølv, sink, PAH, PCB og TBT
å være størst.
Forutsatt at kildesanering gjennomføres i de fire delområdene anbefales følgende
tiltaksprioritering:
1
2
3
4
Indre Galeivågen
Ytre Galeivågen
Jadarholm
Indre Bangarvågen
Forslag til videre arbeid før tiltaksgjennomføring
Det anbefales å gjøre en grundig gjennomgang av foreliggende miljømål og på
bakgrunn av dette etablere konkrete og realistiske tiltaksmål som skal oppfylles ved
gjennomføring av tiltak innenfor avgrensede områder. Tiltaksmålene må være tilpasset
brukerinteresser og påvirkninger og vise miljøgevinst på kort og lang sikt. Fastsetting
av tiltaksmål bør samordnes med forvaltningsarbeidet for vannområdet.
Før en starter opprydding i sedimentene må følgende gjøres:
Kildekartlegging og gjennomføring av tiltak for å redusere/stoppe aktive
forurensningskilder.
› Avgrensende undersøkelser av tiltaksområdene på bakgrunn av tiltaksmål.
› Det bør fremskaffes datagrunnlag for vannkvalitet og forurensningstilstand i
tilgrensende sedimentområder, slik at man har et referansegrunnlag ved
gjennomføring av tiltak og dokumentasjon av ev. spredning fra tiltaksområdet.
› Forurensning i overvann vil utgjøre en risiko for tilførsel av ny forurensning til
sedimentene etter et ev. tiltak. Det er behov for en mer omfattende kartlegging av
overvannets forurensningsbidrag og ev. andre aktive kilder på land.
›
Tiltaksmetode må utredes og velges på bakgrunn av en kost-nytte vurdering.
Utarbeidelse av et miljøgiftbudsjett iht. TA 2804 vil kunne være egnet som et
forvaltningsverktøy ved planlegging, gjennomføring og etter avslutning av et
tiltaksprosjekt i forurensede sedimenter. Miljøgiftbudsjett utarbeidet for flere
tiltaksalternativer kan også brukes sammen med estimerte kostnader for alternativene
til å gjøre en kost-nytte analyse for å prioritere mellom ulike tiltaksmetoder eller
tiltaksområder.
SEDIMENTUNDERSØKELSER I SJØBUNN STAVANGER 2014. RISIKOVURDERING TRINN 3.
5
INNHOLD
1
Innledning
7
2
2.1
2.2
2.3
2.4
2.5
2.6
Beskrivelse av undersøkte områder
Geografisk beliggenhet
Bunnareal og topografi
Strømforhold, vannutskifting, erosjon og sedimentasjon
Økologisk betydning og vernestatus
Nåværende arealbruk
Skipstrafikkmønster
8
8
10
12
14
16
17
3
3.1
3.2
Forurensningssituasjon
Mulige kilder til forurensning
Nåværende forurensningssituasjon
19
19
23
4
4.1
4.2
Ønsket miljøtilstand i undersøkte områder
Formål
Miljømål
32
32
32
5
5.1
5.2
5.3
5.4
5.5
Utvidet sedimentundersøkelse
34
Prøvetakingsprogram
34
Prøvetaking av sediment
37
Utsetting av rigger med sedimentfeller, blåskjell og passive
prøvetakere
39
Innsamling av fisk og sjødyr
45
Prøvetaking av overvann
46
6
6.1
6.2
6.3
6.4
6.5
6.6
6.7
6.8
6.9
Analyseresultater
Overordnet fysisk-kjemisk vurdering av sedimentet
Miljøgifter i sediment
Toksisitet (Helsedimenttester)
Bioakkumulasjon av miljøgifter
Porevann
Miljøgifter løst i vann (passive prøvetakere og blåskjell)
Miljøgifter i fisk, hummer og nettsnegl
Forurensning fra overvann
Sedimentfeller
53
53
54
58
59
65
72
79
90
92
http://projects.cowiportal.com/ps/A056400/Documents/03 Prosjektdokumenter/Rapport/RAP001_rev2/RAP001 Sedimentundersøkelser i sjøbunn i
Stavanger. Trinn 3 Risikovurdering_ferdig_rev1_2015-03-06.docx
SEDIMENTUNDERSØKELSER I SJØBUNN STAVANGER 2014. RISIKOVURDERING TRINN 3.
6
7
Oppbygging av risikovurderingssystemet
101
8
8.1
8.2
8.3
Risikovurdering Trinn 1
Generelt
Beskrivelse av datasettet
Konklusjon Trinn 1
103
103
103
104
9
9.1
9.2
9.3
9.4
9.5
Risikovurdering Trinn 3
Generelt
Resultater og hypoteser fra risikovurdering trinn 2
Inngangsdata og lokale parametere
Metodens følsomhet
Resultater
105
105
105
106
111
112
10
10.1
10.2
10.3
10.4
Samlet vurdering per område
Område 1 Indre Bangarvågen
Område 2 Indre Galeivågen
Område 3 Ytre Galeivågen
Område 4 Jadarholm
113
116
120
124
128
11
Konklusjoner og anbefalinger
133
12
Referanser
138
Vedlegg:
Vedlegg A
Kart
Vedlegg B
Koordinater, prøvebeskrivelse og feltmålinger
Vedlegg C
Salinitets- og temperaturmålinger
Vedlegg D
Feltlogg fisk, hummer, nettsnegl (Stavanger kommune)
Vedlegg E
Prøvetakingsbeskrivelse overvann (COWI Aquateam)
Vedlegg F
Analyseresultater passive prøvetakere
Vedlegg G
Analyseresultater fiskefilet og hvitt kjøtt hummer
Vedlegg H
Notat fra bioakkumuleringstester (COWI Aquateam)
Vedlegg I
Risikovurdering Trinn 3, resultater
Vedlegg J
Originale analyserapporter
Vedlegg K
Risikovurdering Trinn 3 - inputdata
http://projects.cowiportal.com/ps/A056400/Documents/03 Prosjektdokumenter/Rapport/RAP001_rev2/RAP001 Sedimentundersøkelser i sjøbunn i
Stavanger. Trinn 3 Risikovurdering_ferdig_rev1_2015-03-06.docx
SEDIMENTUNDERSØKELSER I SJØBUNN STAVANGER 2014. RISIKOVURDERING TRINN 3.
1
7
Innledning
På oppdrag fra Stavanger kommune har COWI AS utført supplerende undersøkelser og en trinn 3
risikovurdering for fire delområder ved Hundvåg og Buøy i Stavanger. I tillegg til supplerende
undersøkelser i 2014 bygger risikovurderingen på resultater fra undersøkelsen COWI AS og NGI utførte i
samme delområder i 2013 (1), samt undersøkelser av sediment utført av IRIS (2) og Stavanger kommune
i 2011 (3).
Arbeidene er utført på bakgrunn av følgende målsetning formulert av Stavanger kommune:
"Målet med utlyst arbeid er å skaffe tilstrekkelig kunnskap om miljøgifter i sjøbunnen utgjør en så stor
miljørisiko at det offentlige kan avgjøre om det er behov for å gå videre med tiltak for å redusere
miljørisikoen "
Prøvetakingsprogram var detaljert beskrevet av Stavanger kommune i konkurransegrunnlaget. Stavanger
kommune har innhentet prøver av fisk og sjødyr fra de undersøkte områdene. Ellers har COWI stått for
utførelse av prøvetakingsprogrammet og vurdering av resultater.
Følgende delområder er vurdert i undersøkelsen:
Område 1
Indre Bangarvågen
Område 2
Indre Galeivågen
Område 3
Ytre Galeivågen
Område 4
Jadarholm
Et oversiktskart med plassering av områdene er vist i figur 1 og 2.
Stavanger kommune har valgt å bruke generelle miljømål foreslått av COWI og NGI i 2013 for
områdene. COWI har vurdert foreliggende data og risikovurderinger mot miljømålene for området og
gjort en vurdering av om forurensningssituasjonen i sedimentet er i strid med miljømålene for området
slik at det bør gjøres tiltak.
Revisjoner
Risikovurderingen og rapporten er revidert på bakgrunn av kommentarer fra Miljødirektoratet på at det i
henhold til veilederen TA 2960 (4) skal benyttes tiltaksmål med tilstandsklasse 3 i sedimentene i
sentrumsnære områder og områder med industri.
Revisjonen omfatter også mindre kommentarer fra Stavanger kommune og Miljødirektoratet og
innarbeiding av resultater fra porevannsforsøk med passive prøvetakere.
/projects.cowiportal.com/ps/A056400/Documents/03 Prosjektdokumenter/Rapport/RAP001_rev2/RAP001 Sedimentundersøkelser i sjøbunn i Stavanger. Trinn 3 Risikovurdering_ferdig_rev1_2015-0306.docx
SEDIMENTUNDERSØKELSER I SJØBUNN STAVANGER 2014. RISIKOVURDERING TRINN 3.
2
8
Beskrivelse av undersøkte områder
2.1
Geografisk beliggenhet
Undersøkte områder ligger på sørsiden av øya Hundvåg og nord og nordøst for Buøy i Stavanger i
Rogaland. Områdene tilhører byfjorden i Stavanger (Byfjorden) som grenser til munningen av
Gandsfjorden i sør. Bangarvågen tilhører vannforekomsten Stavanger havn, mens Galeivågen og
Jadarholm tilhører vannforekomsten Indre Stavangerfjord.
N
Figur 1
Oversikt over sjøområdene nær Stavanger, inkludert undersøkt område ved Hundvåg og Buøy (rødt
rektangel)(www.norgeskart.no)
/projects.cowiportal.com/ps/A056400/Documents/03 Prosjektdokumenter/Rapport/RAP001_rev2/RAP001 Sedimentundersøkelser i sjøbunn i Stavanger. Trinn 3 Risikovurdering_ferdig_rev1_2015-0306.docx
SEDIMENTUNDERSØKELSER I SJØBUNN STAVANGER 2014. RISIKOVURDERING TRINN 3.
9
Indre Bangarvågen (område 1) regnes som området øst for Kuholmen på Hundvåg og Tømmerodden på
Buøy i Bangarvågen (figur 2). Indre og ytre Galeivågen (område 2 og 3) danner en trang våg mellom
øyene Hundvåg, Buøy og Jadarholm. Tidligere gikk Galeivågen over i Galeisundet mellom Buøy og
Hundvåg, men dette området ble fylt igjen tidlig på 1900-tallet (pers. komm. Arnfinn Skadsheim).
Jadarholm (område 4) er en halvøy som stikker ut fra Hundvåg og ligger ellers mellom Myraneset på
Buøy, Engøy og Steinsøyholmen (figur 2).
N
Figur 2
Oversikt over undersøkte delområder (www.norgeskart.no)
/projects.cowiportal.com/ps/A056400/Documents/03 Prosjektdokumenter/Rapport/RAP001_rev2/RAP001 Sedimentundersøkelser i sjøbunn i Stavanger. Trinn 3 Risikovurdering_ferdig_rev1_2015-0306.docx
SEDIMENTUNDERSØKELSER I SJØBUNN STAVANGER 2014. RISIKOVURDERING TRINN 3.
2.2
10
Bunnareal og topografi
Indre Bangaråvgen
Indre Bangarvågen er relativt grunn med dypeste punkt på 12 m ved munningen til ytre del av
Bangarvågen. Ytre del av Bangarvågen har en dybde på opptil 33 m, men avgrenses av et grunnere
område i sør. Mot nord og vest er det svakt skrånende sjøbunn ut til Byfjorden. Dybdekoter for Indre
Bangarvågen er vist i figur 3.
Figur 3
Bunntopografi område 1 indre Bangarvågen (www.norgeskart.no)
Galeivågen
Galeivågen er en relativt grunn våg. Det er registrert en maksimal dybde på 5,7 m i indre Galeivågen og
en grop med dybde på opptil 13 m i ytre Galeivågen. Indre Galeivågen er ca. 500 m lang og ca. 150 m
bred. Det er en innsnevring med en terskel med dybde 3,3 m mellom indre og ytre Galeivågen, her er
bredden ca. 40 m. Ytre Galeivågen er ca. 450 m lang og 150 – 200 m bred. Ytre Galeivågen avgrenses av
en terskel med et lite skjær (Vågaskjer). Grunneste nivå på terskelen er 6,7 m. Ved munningen til ytre
Galeivågen, mellom Buøy og Jadarholm, er Galeivågen ca. 75 bred. Dybdekoter for Galeivågen er vist i
figur 4.
/projects.cowiportal.com/ps/A056400/Documents/03 Prosjektdokumenter/Rapport/RAP001_rev2/RAP001 Sedimentundersøkelser i sjøbunn i Stavanger. Trinn 3 Risikovurdering_ferdig_rev1_2015-0306.docx
SEDIMENTUNDERSØKELSER I SJØBUNN STAVANGER 2014. RISIKOVURDERING TRINN 3.
Figur 4
11
Bunntopografi i indre og ytre Galeivågen (www.norgeskart.no)
Jadarholm og tilgrensende områder
Sjøbunnen er relativt grunn og flat i buktene like nordøst og nordvest for Jadarholm. Ellers faller
sjøbunnen mot Engøy, Steinsøyholmen og videre østover. Like øst for Jadarholm mellom Hundvåg,
Steinsøyholmen og Dynamittskjæret er det en avlang fordypning som er ca. 20 m dyp som tilhører
delområdet Jadarholm.
Like sørøst for Jadarholm mellom Steinsøy og Ormøy er et ca. 500 m langt sund. Videre øst og nordøst
for Jadarholm er det noen grunner med sandbunn kalt "dynene". Det er et basseng mellom Jadarholm,
Buøy, Engøy og Steinsøy. I bassenget er det en liten forsenkning like utenfor Steinsøy med dybde på
opptil 52 m. I tillegg til øyene avgrenses bassenget av grunnere områder ved Pyntesundet mellom Buøy
og Engøy (< 5 m), sør i sundet mellom Engøy og Steinsøy (31 m) og sundet mellom Jadarholm og
Steinsøyholmen (11 m).
Dybdekoter for områdene rundt Jadarholm er vist i figur 5.
/projects.cowiportal.com/ps/A056400/Documents/03 Prosjektdokumenter/Rapport/RAP001_rev2/RAP001 Sedimentundersøkelser i sjøbunn i Stavanger. Trinn 3 Risikovurdering_ferdig_rev1_2015-0306.docx
SEDIMENTUNDERSØKELSER I SJØBUNN STAVANGER 2014. RISIKOVURDERING TRINN 3.
12
N
Figur 5
Bunntopografi i områdene rundt Jadarholm (www.norgeskart.no)
Tabell 1 viser estimater av totalt sjøbunnsareal og areal grunnere enn hhv. 10 og 20 m i hvert delområde.
Det er også oppgitt beregnet vannvolum over sedimentene. Estimatene av areal er gjort ut i fra dybdekart
på norgeskart.no. Gjennomsnittsdybde og areal innenfor hvert dybdeintervall er benyttet for å beregne
vannvolum.
Tabell 1
Bunnareal og topografi målt fra norgeskart.no
Område
1 Indre Bangarvågen
2 Indre Galeivågen
3 Ytre Galeivågen
4 Jadarholm
2.3
Areal < 10 m (m²)
95 000
73 000
65 000
28 000
Areal < 20 m (m²)
126 000
73 000
76 000
46 000
Totalt areal (m²)
126 000
73 000
76 000
48 000
Vannvolum (m3)
860 000
310 000
430 000
460 000
Strømforhold, vannutskifting, erosjon og sedimentasjon
2.3.1 Strøm og vannutskifting
Tidevannsforskjellen mellom middel lavvann og middel høyvann i Stavanger er ca. 32 cm (se
havnivå.no).
Med utgangspunkt i vannskillet til vågene, Bangarvågen og Galeivågen, har COWI i 2013 gjort et grovt
overslag av overvannsavrenning til vågene på hhv. ca. 1300 m³/år og ca. 2500 m³/år
(avrenningskoeffisient på 0,7) (1). Overflatelag i vågene skiftes raskt ut av tidevann og overvann (dager).
Turbulente vannbevegelser som skyldes påvirkning fra tidevannet og vind fører til en gradvis innblanding
av vann med lav saltholdighet i overflaten til dypere vann. Dette medfører tetthetsreduksjoner i
/projects.cowiportal.com/ps/A056400/Documents/03 Prosjektdokumenter/Rapport/RAP001_rev2/RAP001 Sedimentundersøkelser i sjøbunn i Stavanger. Trinn 3 Risikovurdering_ferdig_rev1_2015-0306.docx
SEDIMENTUNDERSØKELSER I SJØBUNN STAVANGER 2014. RISIKOVURDERING TRINN 3.
13
bunnvannet. Denne tetthetsreduksjonen fører til økt sannsynlighet for innblanding av nytt saltere vann fra
området utenfor vågene. På denne måte skjer det en vannutskiftning av dypvannet også innenfor terskler i
vågene, selv om denne utskiftningen vil være mer langsom enn utskiftningen av overflatevannet.
Bangarvågen er forholdsvis åpen ytterst, men blir innsnevret mellom Tømmerodden og Kuholmen før den
vider seg ut igjen lenger inne. På grunn av den vide åpningen kan en regne med temmelig god utskiftning
i den ytterste delen av Bangarvågen, mens det kan antas å være lavere utskifting innerst. I
risikovurderingen er det benyttet en vannutskifting i indre del av Bangarvågen på 1 gang per måned.
Galeivågen har et smalt utløp og en grunn terskel og derfor en lav utskiftningshastighet. Det er beregnet
en vannutskiftning på litt over 1 gang per måned for indre Galeivågen og 3,5 ganger i året for ytre
Galeivågen i beregningsverktøyet FjordEnv 4.0 (utgitt av Ancylus). Modellen er beregnet på
fjordsystemer med terskler og kan derfor ikke brukes på de andre områdene. Modellen tar ikke hensyn til
at indre Galeivågen ligger innenfor to terskler, vannutskiftingen i indre Galeivågen antas derfor også å
være maksimalt 3,5 ganger i året. I samme modellen er det beregnet at oksygenet i vannet brukes opp i
løpet av 1 måned og 1,5 måneder i hhv. indre og ytre Galeivågen. Dette indikerer at det kan oppstå
anoksiske1 forhold i sedimentene.
Delområdene beskrevet i denne rapporten er en del av Byfjorden i Stavanger. I 1977 utførte SINTEF en
resipientvurdering i forbindelse med planlagte utslipp i Byfjorden og Gandsfjorden (5). I denne
forbindelse ble det utført målinger av strøm, sjiktning og spredningsforhold.
Undersøkelsen viste at det i perioder er svært rask utskifting av vannet i fjorden. Det er beregnet en
nettotransport inn i fjorden på opptil 2000 m3/s. Mesteparten av volumtransporten foregår i overflatelaget,
med omtrent halvparten av volumtransporten over 10 meters dyp.
SINTEF undersøkte om forurenset vann fra Byfjorden kunne bli transportert inn i Gandsfjorden. SINTEF
konkluderte med at forurenset vann ville bli transportert fra Byfjorden og til Gandsfjordens munning i
omtrent en fjerdedel av tiden i måleperioden. Målingene antydet at bare en mindre del av det forurensede
vannet ville bevege seg innover i Gandsfjorden.
Multiconsult AS har utført en nyere strømningsanalyse av Byfjorden (6). Strømningsanalysen er brukt til
en kartlegging av betingelser for erosjon av sedimenter i fire utvalgte delområder, der det er en antatt
risiko for resuspensjon av forurensede sedimenter. Ingen av de områdene det ble utført
strømningsanalyser for er innenfor områdene som er risikovurdert i denne rapporten. Strømningsmodellen
er imidlertid også benyttet til å evaluere konsekvensene av den planlagte utfyllingen i Bangarvågen i fbm.
Ryfast-tunnelen. Ser man bort i fra spredning i anleggsperioden vil utfyllingen i Bangarvågen iht.
Multiconsult medføre lite endringer i strømningsforhold og sedimenttransport.
2.3.2 Erosjon- og sedimentasjons-forhold
Det er ikke utført undersøkelser på hvor i delområdene det foregår erosjon og hvor det foregår suspensjon
av sedimenter på sjøbunnen.
Undersøkelser av kjerneprøver med XRF i regi av Stavanger kommune og Universitet i Bergen i 2014 (7)
viser at det ikke er mulig å se en avtakende forurensningsgradient i de øverste 30 cm av sedimentet, slik
man skulle forventet ettersom virksomhetene som sannsynligvis har medført størst tilførsel av
1
Anoksiske forhold er forhold der oksygen ikke er til stede
/projects.cowiportal.com/ps/A056400/Documents/03 Prosjektdokumenter/Rapport/RAP001_rev2/RAP001 Sedimentundersøkelser i sjøbunn i Stavanger. Trinn 3 Risikovurdering_ferdig_rev1_2015-0306.docx
SEDIMENTUNDERSØKELSER I SJØBUNN STAVANGER 2014. RISIKOVURDERING TRINN 3.
14
forurensning til områdene er nedlagt figur 6. Dette kan tyde på at sedimentene i stor grad er preget av
oppvirvling og resedimentering innenfor tersklene, slik at sedimentet blir godt omrørt.
Figur 6
Eksempel på XRF-avlesning fra kjerneprøver med lengde ca. 30 cm i Stavanger. X-aksen viser counts per
second på XRF-måleren og indikerer graden av forurensning. Forurensning i sedimentprøve fra samme
punkt er vist nederst i figuren (5).
Kornfordeling i prøvetatt sediment viser at det i deler av indre Bangarvågen og indre Galeivågen og
spesielt i store deler av ytre Galeivågen er en stor andel finstoff i sedimentet (1). Også ved Jadarholm er
det funnet en stor andel finstoff i stasjon 34 og 43. Dette tyder på at sedimentasjon er dominerende i disse
områdene. Punkter med lavt finstoffinnhold tyder på at det foregår erosjon eller at det ikke foreligger
gode sedimenteringsforhold. Et plott av andel finstoff i silt og leire fraksjonen (<63μm) i de undersøkte
områdene er vist i vedlegg A (figur A3).
2.4
Økologisk betydning og vernestatus
I henhold til Miljødirektoratets database, Naturbase, er det ikke vernede arter, eller kulturminner i sjøen i
de undersøkte områdene. Det er registrert observasjoner av truede sjøfuglarter i og i nærheten av de
undersøkte områdene. Det er også registrert to viktige naturtyper, henholdsvis et ålegrassamfunn i store
deler av indre Bangarvågen og et bløtbunnsområde i strandsonen like øst for Jadarholm.
Ålegrassamfunnet er verdsatt som "Svært viktig", mens bløtbunnsområdet er verdsatt som "Lokalt
viktig". Registreringene er vist på kart hentet fra Miljødirektoratets nettverktøy Naturbase i figur 7.
/projects.cowiportal.com/ps/A056400/Documents/03 Prosjektdokumenter/Rapport/RAP001_rev2/RAP001 Sedimentundersøkelser i sjøbunn i Stavanger. Trinn 3 Risikovurdering_ferdig_rev1_2015-0306.docx
SEDIMENTUNDERSØKELSER I SJØBUNN STAVANGER 2014. RISIKOVURDERING TRINN 3.
Figur 7
15
Utklipp av kart fra Naturbase.no (2014-01-30)
http://projects.cowiportal.com/ps/A056400/Documents/03 Prosjektdokumenter/Rapport/RAP001_rev2/RAP001 Sedimentundersøkelser i sjøbunn i Stavanger. Trinn 3 Risikovurdering_ferdig_rev1_2015-03-06.docx
SEDIMENTUNDERSØKELSER I SJØBUNN STAVANGER 2014. RISIKOVURDERING TRINN 3.
2.5
16
Nåværende arealbruk
Flyfotoet i figur 8 gir et overblikk over store deler av de undersøkte områdene i denne undersøkelsen og
også et inntrykk av områdenes arealbruk i dag. Arealbruken for hvert område er beskrevet i påfølgende
kapitler.
BANGARVÅGEN
INDREGALEIVÅGEN
FRILUFTSOMRÅDE
MED STUPETÅRN
YTRE GALEIVÅGEN
Figur 8
Flyfoto over deler av området (Kilde: Brosjyre av INEO og Eiendomsmegler 1)
2.5.1 Område 1 Indre Bangarvågen
Dagens arealbruk i indre Bangarvågen er knyttet til småbåtvirksomhet. Det er ca. 100 småbåtplasser som
leies ut gjennom private foreninger i tillegg til en del privateide naust og småbåtplasser og
servicebedrifter knyttet til småbåter. I tillegg har skoleskipet Gann tilholdssted i indre Bangarvågen.
Området er derfor i dag preget av rekreasjon og friluftsbruk. Bangarvågen grenser til Byfjorden som også
er mye benyttet til fiske. Forurensede sedimenter i indre Bangarvågen kan også utgjøre en risiko i
forbindelse med konsum av sjømat som blir fanget andre steder, dersom artene har oppholdt seg i dette
området.
2.5.2 Område 2 Indre Galeivågen
Dagens arealbruk i indre Galeivågen er knyttet til småbåtvirksomhet. Det er ca. 165 småbåtplasser som
leies ut gjennom private foreninger i tillegg til en del privateide naust og småbåtplasser og
servicebedrifter knyttet til småbåter. Det er også boliger rundt indre Galeivågen og en restaurant med
brygge innerst. Området er derfor i dag preget av bolig, rekreasjon og friluftsbruk. Området grenser til
ytre Galeivågen som har lignende arealbruk.
2.5.3 Område 3 Ytre Galeivågen
Dagens arealbruk i ytre Galeivågen er hovedsakelig knyttet til småbåtvirksomhet. Det er over 300
småbåtplasser som leies ut gjennom private foreninger i tillegg til en del privateide naust og
småbåtplasser og servicebedrifter knyttet til småbåter. Det er også et nytt boligområde med leiligheter,
friområde og private båtplasser på Jadarholm (figur 9). På andre siden av vågen i forhold til lokalene til
/projects.cowiportal.com/ps/A056400/Documents/03 Prosjektdokumenter/Rapport/RAP001_rev2/RAP001 Sedimentundersøkelser i sjøbunn i Stavanger. Trinn 3 Risikovurdering_ferdig_rev1_2015-0306.docx
SEDIMENTUNDERSØKELSER I SJØBUNN STAVANGER 2014. RISIKOVURDERING TRINN 3.
17
Hundvåg båtforening er det et friluftsområde (Grønnevika) med lekeplass og badeplass. Området er
derfor i dag preget av bolig, rekreasjon og friluftsbruk. Forurensede sedimenter i ytre Galeivågen kan
også utgjøre en risiko i forbindelse med konsum av sjømat som blir fanget andre steder, dersom artene har
oppholdt seg i dette området.
2.5.4 Område 4 Jadarholm
Jadarholm er nylig utviklet til bolig og friluftsområde (figur 9). Området er derfor i dag preget av bolig,
rekreasjon og friluftsbruk. Forurensede sedimenter ved Jadarholm kan også utgjøre en risiko i forbindelse
med konsum av sjømat som blir fanget andre steder, dersom artene har oppholdt seg i område 4 (jfr.
kapittel 2.5.1).
Figur 9
T.v: Skisse av bolig og friluftsområdet på Jadarholm (Kilde: Brosjyre fra INEO og Eiendomsmegler 1).
T.h: Bilde av Sjøhuset ytterst på Jadarholm (Foto: COWI, 2014).
2.6 Skipstrafikkmønster
Iht. Kystverkets nettsider er det ingen farleder som går gjennom de undersøkte områdene (figur 10).
Stavanger havnevesen viser heller ikke til noen skipsanløp til de undersøkte områdene, med unntak av
skoleskipet Gann i indre Bangarvågen og at det har vært noen anløp til Jadarholm i forbindelse med
boligprosjektet som har pågått der. Det er også kjent at det har vært noe transport av utfyllingsmasser på
lekter til Bangarvågen i forbindelse med Ryfast-prosjektet.
Skipstrafikk i risikovurderingen er derfor i stor grad basert på småbåttrafikk. Ettersom det stort sett kun er
småbåter som påvirker områdene er påvirkningsdypet redusert fra 20 m til 10 m i forhold til
risikovurderingsveilederen (8).
/projects.cowiportal.com/ps/A056400/Documents/03 Prosjektdokumenter/Rapport/RAP001_rev2/RAP001 Sedimentundersøkelser i sjøbunn i Stavanger. Trinn 3 Risikovurdering_ferdig_rev1_2015-0306.docx
SEDIMENTUNDERSØKELSER I SJØBUNN STAVANGER 2014. RISIKOVURDERING TRINN 3.
Figur 10
18
Farledkart fra Kystverket.no. Stiplede linjer viser skipstraseer.
/projects.cowiportal.com/ps/A056400/Documents/03 Prosjektdokumenter/Rapport/RAP001_rev2/RAP001 Sedimentundersøkelser i sjøbunn i Stavanger. Trinn 3 Risikovurdering_ferdig_rev1_2015-0306.docx
SEDIMENTUNDERSØKELSER I SJØBUNN STAVANGER 2014. RISIKOVURDERING TRINN 3.
3
19
Forurensningssituasjon
3.1 Mulige kilder til forurensning
Det er avdekket følgende kilder til forurensning i de undersøkte områdene:
›
›
›
Industri, avfallshåndtering og forurenset grunn
Småbåtaktivitet
Avløp, renovasjon og overvann
Kildene er beskrevet i påfølgende kapitler.
3.1.1 Industri, avfallshåndtering og forurenset grunn
Det er flere ulike bransjevirksomheter som kan ha medført forurensning til grunnen og sedimentene i de
undersøkte områdene. I det påfølgende er det gitt en oversikt over slike bransjevirksomheter som har vært
i områdene. Sammenstillingen baserer seg på en masteroppgave av Ann Mari Pettersen i 2012 (9) og
informasjon fra Stavanger kommune. Forurensningsparametere som er typisk for de ulike virksomhetene
er stort sett funnet i Miljødirektoratets faktaark TA2876/2012 Grunnforurensning – bransjer og stoffer
(10).
Ved alle virksomheter som kan medføre utslipp til sjø, kan det også være grunnforurensning, som også
etter at virksomheten har opphørt kan tilføre sedimentområdene forurensning på grunn av erosjon av
partikler og utlekking via grunnvann. I Miljødirektoratets grunnforurensningsdatabase er det registrert én
lokalitet nær indre Bangarvågen (tidligere kommunalt deponi) med grunnforurensning. I Galeivågen er
det registrert tre lokaliteter (Brødrene Bjørnevik (Hundvåg Slipp og Mekaniske AS), Nedre Vågen 35 og
Trålergata) med grunnforurensning, samt Jadarholm (Brødrene Anda/Norsk metallretur).
På Jadarholm lå frem til 2005 skipsopphuggingsfirmaet Norsk Metallretur. Firmaet het tidligere Brødrene
Anda AS og har drevet virksomhet knyttet til metallskrap på Jadarholm i ca. 100 år. Virksomheten var
mest omfattende på østsiden (den siden som vender vekk fra Galeivågen). Etter at firmaet ble flyttet i
2005 har området blitt utviklet til boliger. I forbindelse med arealbruksendringen ble det gjort omfattende
sanering av forurenset jord på land. Saneringen ble imidlertid avsluttet i en avstand på ca.1 meter fra
sjøkanten for å hindre risiko for spredning til sedimentene (pers. komm. Arnfinn Skadsheim). Det ligger
/projects.cowiportal.com/ps/A056400/Documents/03 Prosjektdokumenter/Rapport/RAP001_rev2/RAP001 Sedimentundersøkelser i sjøbunn i Stavanger. Trinn 3 Risikovurdering_ferdig_rev1_2015-0306.docx
SEDIMENTUNDERSØKELSER I SJØBUNN STAVANGER 2014. RISIKOVURDERING TRINN 3.
20
derfor igjen noe forurensede masser på Jadarholm, selv om området er sanert. Tidligere virksomhet ved
Jadarholm framstår som den største kilden til forurensning i sedimentene i ytre Galeivågen og området
rundt Jadarholm. Tidligere undersøkelser har vist at området rundt Jadarholm er sterkt til meget sterkt
forurenset av tungmetaller, PAH og PCB. Andre forurensningsparametere som er typisk for slik type
virksomhet er olje, glykoler og klorerte løsemidler (10).
Nils Bjørnevik drev en motorfabrikk i indre Galeivågen i ca. 15 år fra 1919. Denne virksomheten kan ha
medført forurensning av tungmetallene bly, kadmium, kobber, krom, kvikksølv, nikkel og sink, PAH,
løsemidler (BTEX) og olje.
Hundvåg Slipp og Mekaniske AS har hatt en slipp i drift i indre Galeivågen inntil noen få år tilbake.
Denne type virksomhet kan medføre forurensning av tungmetaller (kadmium, kobber, krom, nikkel, bly,
sink) løsemidler, klororganiske stoffer, PCB, tjære, olje samt tinnorganiske (blant annet TBT) og
blyorganiske stoffer (10).
Dysvik båtbyggeri lå lenger nord i indre Galeivågen. Denne virksomheten kan ha medført samme
forurensing som slippen.
Vassøy Canning (hermetikkfabrikk) hadde også tilholdssted nord for Hundvåg Slipp og Mekaniske AS.
Denne virksomheten kan sannsynligvis medføre forurensning av blant annet tungmetaller og olje.
Det er småbåtservice både i indre Bangarvågen og i Galeivågen. Denne type virksomhet kan medføre
forurensning av tungmetaller (spesielt bly, kobber og sink), PCB, PAH, olje og tinnorganiske stoffer
(blant annet TBT).
Rosenberg Verft ligger midt mellom Bangarvågen og Galeivågen. Området skal imidlertid i følge
Stavanger kommune ikke ha avrenning til noen av vågene.
I perioden 1956 til 1970 ble en del av indre Bangarvågen benyttet som kommunal fyllplass. Tidligere
undersøkelser har vist at området er sterkt til meget sterkt forurenset av PCB og PAH (11).
Det er ikke kjent hva slags masser som ble benyttet for å fylle igjen kanalen mellom Hundvåg og Buøy
tidlig på 1900-tallet. Forurensede fyllmasser som f.eks. rester av PCB- og tungmetallholdige
bygningsmaterialer kan ha blitt benyttet og dermed utgjøre en forurensningskilde.
3.1.2 Småbåtaktivitet
Både indre Bangarvågen og indre og ytre Galeivågen er i dag preget av småbåthavner og private
småbåtplasser. En undersøkelse som Norges Geotekniske Institutt har utført på vegne av Miljødirektoratet
i 13 småbåthavner viser at aktivitetene i småbåthavnene kan medføre forurensning av spesielt bly, kobber,
kvikksølv, sink, PCB og TBT (12). Spesielt i områder hvor det er aktiviteter knyttet til spyling og
vedlikehold av skrog er det påvist sterk forurensning.
3.1.3 Avløp, renovasjon og overvann
Avløp og renovasjon vil i de fleste byer ha bidratt til forurensning i ulik grad etter hvert som befolkningen
vokser og dermed behov for å bli kvitt avfall og spillvann øker. Etter hvert som strengere regulering av
disse tjenestene er innført, slik som rensing av spillvann og bedre design av avfallsdeponier, har dette
bidratt til å redusere spredningen fra slike områder. Det kan likevel forventes at både spillvann og
/projects.cowiportal.com/ps/A056400/Documents/03 Prosjektdokumenter/Rapport/RAP001_rev2/RAP001 Sedimentundersøkelser i sjøbunn i Stavanger. Trinn 3 Risikovurdering_ferdig_rev1_2015-0306.docx
SEDIMENTUNDERSØKELSER I SJØBUNN STAVANGER 2014. RISIKOVURDERING TRINN 3.
21
søppeldeponier som ikke er tilstrekkelig sikret, har vært og kan være en aktiv kilde til forurensning av
sedimentet (pers. komm. Arnfinn Skadsheim). COWI kjenner ikke til hvilke tiltak som er utført og
kvaliteten av forurensningsparametere i avrenningen fra deponiet i Bangarvågen.
Fram til det interkommunale renseanlegget (IVAR IKS) ble bygget i Mekjarvik i 1992, gikk mye
spillvann urenset ut i Byfjorden og vågene i Stavanger. Etter at renseanlegget ble etablert har det vært en
gradvis eliminering av spillvannsledninger med utløp til sjø (pers. komm. Arnfinn Skadsheim).
I tillegg vil overvann fra industriområder og byområder samle opp ulike stoffer fra materialer på bygg,
tette flater og fra grunnen i disse områdene og kan derfor også være en kilde til forurensning av
sjøområdene utenfor.
Eldre murpuss og maling fra perioden 1945 – 1980 kan for eksempel være en kilde til PCB. Høye
konsentrasjoner av bly, sink og krom er funnet i husmaling fra perioden 1940 – 1970, men også før og
etter denne perioden i lavere konsentrasjoner. Som en del av en masteroppgave ble det i 2012 utført en
undersøkelse av tungmetaller i bygningsmasse i Stavanger (13). Analyser av bygningsmassen viste at
eldre bygninger i Stavanger bærer preg av høye konsentrasjoner av arsen, bly, nikkel, kobber, krom og
sink.
Som en del av samme arbeid ble det utført en undersøkelse av tungmetaller, PAH og PCB i totalt 94
sandfangskummer ved hovedsakelig 7 områder i Stavanger. 21 prøver ble tatt av sediment i kummer nær
Bangarvågen, mens 4 prøver ble tatt i kummer eller på tette flater nær Galeivågen. I sandfangene ble det
påvist høye konsentrasjoner av bly, kobber, sink og PAH. I Bangarvågen ble det i tillegg påvist høye
konsentrasjoner av PCB, mens det i Galeivågen ble påvist høye konsentrasjoner av kvikksølv. Dette tyder
på at overflateavrenning kan være en aktiv kilde til forurensing i sedimentene.
Figur 11 viser historiske og eksisterende potensielle punktkilder som kan ha bidratt/bidrar med
forurensning av sedimentene i Stavanger havn. I tillegg vil forurensning fra overvann og
småbåtvirksomhet være aktive kilder. Disse er ikke vist på figuren.
/projects.cowiportal.com/ps/A056400/Documents/03 Prosjektdokumenter/Rapport/RAP001_rev2/RAP001 Sedimentundersøkelser i sjøbunn i Stavanger. Trinn 3 Risikovurdering_ferdig_rev1_2015-0306.docx
SEDIMENTUNDERSØKELSER I SJØBUNN STAVANGER 2014. RISIKOVURDERING TRINN 3.
22
Figur 11 Potensielle historiske kilder til forurensing av sedimentene i Stavanger havn. Mange av kildene er fra sammenstillingen av Pettersen 2012, andre kilder fra resten av
bakgrunnsmaterialet er også inkludert (1).
http://projects.cowiportal.com/ps/A056400/Documents/03 Prosjektdokumenter/Rapport/RAP001_rev2/RAP001 Sedimentundersøkelser i sjøbunn i Stavanger. Trinn 3 Risikovurdering_ferdig_rev1_2015-03-06.docx
SEDIMENTUNDERSØKELSER I SJØBUNN STAVANGER 2014. RISIKOVURDERING TRINN 3.
23
3.2 Nåværende forurensningssituasjon
3.2.1 Vannkvalitet og bunndyrforhold
Det foreligger et langsiktig overvåkingsprogram for å følge utviklingen i hovedresipientene for utslipp fra
renseanleggene som drives i regi av IVAR, samt utslipp fra kommunale avløpsanlegg og andre utslipp fra
kommunene på Stavangerhalvøya. Siste resipientundersøkelse ble utført i 2011-2012. Neste undersøkelse
skal utføres i 2017-2018. I undersøkelsen inngår bestemmelse av økologisk tilstand basert på biologiske
og fysisk/kjemiske kvalitetselementer, og kjemisk tilstand, basert på målinger av miljøgifter (2).
I undersøkelsen inngikk prøvetakingsstasjoner fra område 1 indre Bangarvågen (stasjon 216) i
vannforekomsten "Stavanger havn" og område 2 indre Galeivågen (stasjon 217) i vannforekomsten
"Stavangerfjorden-Indre". Prøvetakingsstasjonene er vist på kart A1 i vedlegg A.
En samlet vurdering av vannforekomsten "Stavanger havn" gir god økologisk tilstand med hensyn på
planteplankton, bunnfauna og makroalger. En samlet vurdering av den kjemiske tilstanden i
vannforekomsten klassifiseres derimot som dårlig, basert på sedimentprøver. Miljøgiftene som er
registrert i forhøyede verdier er i hovedsak kvikksølv, PAH og diuron. Det er også målt forhøyede verdier
av pentaklorfenol i stasjon 216 i indre Bangarvågen (2).
Samlet vurdering av vannforekomsten "Stavangerfjorden-Indre" gir moderat økologisk tilstand. Dette
avgjøres av høye fosfat og fosforverdier i Galeivågen (stasjon 217), mens øvrige parametere har tilstand
god eller bedre. Den kjemiske tilstanden klassifiseres som dårlig. Miljøgiftene som er registrert i
forhøyede verdier er kvikksølv, PAH og diuron (2).
3.2.2 Kostholdsråd og undersøkelser av biota
Det er kostholdsråd på inntak av fiskelever og skjell i Stavanger. Kostholdsrådene er sist vurdert i 2001.
Det er ikke innført omsetningsrestriksjoner for området (14).
Det frarådes konsum av lever fra torsk innenfor markert område i figur 12 i havneområder i Stavanger.
Området med kostholdsråd for lever fra torsk dekker alle undersøkte delområder i denne rapporten.
Kostholdsrådet er gitt med bakgrunn i forurensning av PCB (14).
Det frarådes konsum av skjell fanget i Vågen i Stavanger og i Galeivågen på Hundvåg innenfor
Myraberget. Området med kostholdsråd for skjell dekker delområde 2 (Indre Galeivågen) og 3 (Ytre
Galeivågen) i delområdene undersøkt i denne rapporten. Kostholdsrådet er gitt med bakgrunn i
forurensning av PAH (14).
/projects.cowiportal.com/ps/A056400/Documents/03 Prosjektdokumenter/Rapport/RAP001_rev2/RAP001 Sedimentundersøkelser i sjøbunn i Stavanger. Trinn 3 Risikovurdering_ferdig_rev1_2015-0306.docx
SEDIMENTUNDERSØKELSER I SJØBUNN STAVANGER 2014. RISIKOVURDERING TRINN 3.
Figur 12
24
Oversikt over kostholdsråd i Stavanger (Fra kapittel 4.12 i rapporten Kostholdsråd i norske havner og
fjorder (14)
Tidligere undersøkelser i fisk og sjømat
Det har vært publisert fem undersøkelser med prøvetaking av fisk og annen sjømat med kjemiske analyser
i Stavanger siden 1993. Siste undersøkelse ble utført i 2011. COWI har kun hatt tilgang på de tre siste av
disse undersøkelsene. Prøvetakingsstasjonene har stort sett vært de samme i denne perioden. Én av
prøvetakingsstasjonene sammenfaller med delområde 2 (indre Galeivågen) og 3 (ytre Galeivågen).
Undersøkelsene har stort sett vært konsentrert om kvikksølv i torskefilet, PCB og dioksiner i torskelever
og metaller og PAH i blåskjell. Det ble i 2011 også undersøkt miljøgifter i hvitt kjøtt og brunmat fra
krabbe.
I det påfølgende er det gitt en oppsummering/vurdering av tidligere resultater.
/projects.cowiportal.com/ps/A056400/Documents/03 Prosjektdokumenter/Rapport/RAP001_rev2/RAP001 Sedimentundersøkelser i sjøbunn i Stavanger. Trinn 3 Risikovurdering_ferdig_rev1_2015-0306.docx
SEDIMENTUNDERSØKELSER I SJØBUNN STAVANGER 2014. RISIKOVURDERING TRINN 3.
25
Kvikksølv i torskefilet
Undersøkelser av kvikksølv i torskefilet i Stavanger er utført i 1999/2000 og våren 2009 (15). I
1999/2000 ble det gjennomgående påvist lavere konsentrasjoner av kvikksølv i torskefilet enn i 2009.
Alle verdiene fra 1999/2000 lå utenfor konfidensintervallet for gjennomsnittsverdiene for de tilsvarende
stasjonene i 2009, og det er derfor sannsynlig at ulikhetene er signifikante. Ved stasjonen ytterst i
Galeivågen ble det i 2009 påvist en gjennomsnittskonsentrasjon på 0,25 mg/kg våtvekt med en variasjon
på 0,094 -0,45 mg/kg i et utvalg på 10 fisk. Disse verdiene tilsvarer tilstandsklasse (TK) II moderat
forurenset til TK III markert forurenset iht. Miljødirektoratets veileder TA1467. Ingen av de påviste
konsentrasjonene overskrider EUs grenseverdier for distribusjon på 0,5 mg/kg våtvekt. Gjennomsnittsverdien overskrides imidlertid med hensyn på Mattilsynets råd til gravide og ammende på 0,2 mg/kg
våtvekt i torskefilet. Vannforskriftens grenseverdi på 0,020 mg/kg våtvekt overskrides i samtlige 10 fisk
som ble prøvetatt. Gjennomsnittsverdien av kvikksølv i fisk i Galeivågen var den høyeste som ble påvist i
de 7 prøvetakingsområdene i undersøkelsen i 2009. Den høyeste enkeltkonsentrasjonen av kvikksølv ble
påvist i Lundsvågen som også ligger ved Hundvåg nord for Galeivågen. Statistisk sett var det imidlertid
ikke signifikante forskjeller mellom de ulike prøvetakingsstasjonene i Stavanger. Snittet for samtlige
stasjoner i Stavanger utgjorde 0,17 mg/kg med en variasjon på 0,037-0,76 mg/kg for totalt 80 fiskeprøver.
Dioksiner, dioksinlignende PCB og PCB i torskelever
Undersøkelser av dioksiner, dioksinlignende PCB og PCB i torskelever i Stavanger er utført i 1999/2000
og våren 2009 (16). Resultatene fra 1999/2000 viste at torskelever fra stasjonen i Galeivågen hadde et
svært høyt innhold av sum mono-orto PCB på 260 ng TE/kg våtvekt. På de 10 andre stasjonene var nivået
lavere (28 -107 ng TE/kg våtvekt), men fremdeles over grenseverdien på 25 ng TE/kg. Ved prøvetakingen
i 2009 ble også den høyeste konsentrasjonen av sum dioksiner og dioksinlignende PCB funnet i
Galeivågen. Verdiene av dioksiner og PCB fra undersøkelsen i 2009 var ikke signifikant forskjellig fra
undersøkelsen i 1999/2000.
Metaller, PAH og TBT i blåskjell
Undersøkelser av miljøgifter i blåskjell er utført i 1999/2000 og i perioden 13. desember 2010 til 10.
januar 2011 (17). I 1999/2000 ble det påvist konsentrasjoner av sum PAH og benso(a)pyren over
daværende målinger ved Vågen og i Galeivågen som medførte at det ble innført kostholdsråd for skjell
disse stedene. I 2011 ble det imidlertid ikke påvist sum PAH eller benso(a)pyren over TK 1 i noen av
prøvetakingslokalitetene inkludert i Galeivågen.
I 2011 ble det påvist de høyeste konsentrasjonene av kobber (TK III markert forurenset), bly, sink og
TBT (TK II moderat forurenset) i Galeivågen sammenlignet med de andre prøvetakingslokalitetene.
Ingen av konsentrasjonene oversteg imidlertid EUs grenseverdi for distribusjon. Konsentrasjonen av
kvikksølv tangerer grenseverdien i vannforskriften på 0,020 mg/kg våtvekt i prøven fra Galeivågen.
Miljøgifter i brunmat og hvitt kjøtt av krabbe
Undersøkelser av miljøgifter i brunmat og hvitt kjøtt av krabbe er utført i 1999/2000 og i 2011 (17). Det
ble ikke påvist overskridelser av EUs grenseverdier for distribusjon i noen av prøvene av brunmat og hvitt
kjøtt fra krabbe. Konsentrasjonene av bly og kvikksølv i brunmat i krabbe ble imidlertid regnet å være
over bakgrunnsnivå. Det ble påvist overskridelser av grenseverdi for kvikksølv iht. vannforskriften i både
brunmat og hvitt kjøtt fra alle prøvetakingslokalitetene. Det ble ikke påvist PAH-forbindelser i verken
brunmat eller kjøtt fra krabbe. Innhold av dioksiner var lavt (ubetydelig – lite forurenset). Det ble påvist
PCB i skjell fra Galeivågen, men ikke i nivåer som var spesielt høye sammenlignet med de andre
prøvetakingslokalitetene.
/projects.cowiportal.com/ps/A056400/Documents/03 Prosjektdokumenter/Rapport/RAP001_rev2/RAP001 Sedimentundersøkelser i sjøbunn i Stavanger. Trinn 3 Risikovurdering_ferdig_rev1_2015-0306.docx
SEDIMENTUNDERSØKELSER I SJØBUNN STAVANGER 2014. RISIKOVURDERING TRINN 3.
26
3.2.3 Forurensing i sediment
Det er tidligere gjort en rekke undersøkelser av forurenset sediment i sjøområdene i Stavanger kommune.
Noen av disse er undersøkelser av mindre områder i forbindelse med planer om utfylling i sjø eller ulike
former for utbygging, andre undersøkelser tar for seg et større område. En sammenstilling av tidligere
undersøkelser og nyere undersøkelser er gjort av COWI/NGI i 2013 (1). Resultatene fra tidligere
undersøkelser er kort gjengitt i det påfølgende.
Det er påvist høye konsentrasjoner av tungmetallene bly, kobber, kvikksølv, sink, PAH, PCB og TBT
(dårlig til svært dårlig tilstand) i alle de fire delområdene. Dette er en situasjon som er typisk for
havneområder og områder der det kan ha vært påvirkning fra skipsverft og annen industri. Områdene er
generelt lite påvirket av tungmetallene arsen, kadmium, krom og til dels nikkel (med unntak av
Jadarholm).
Et sammendrag av forurensningsparameterne ved de ulike områdene er gitt i tabell 2. Sammendraget
omfatter kun de stasjonene som er ansett som relevante å bruke i risikovurderingen på grunn av
geografisk beliggenhet, prøvedybde og alder.
/projects.cowiportal.com/ps/A056400/Documents/03 Prosjektdokumenter/Rapport/RAP001_rev2/RAP001 Sedimentundersøkelser i sjøbunn i Stavanger. Trinn 3 Risikovurdering_ferdig_rev1_2015-0306.docx
SEDIMENTUNDERSØKELSER I SJØBUNN STAVANGER 2014. RISIKOVURDERING TRINN 3.
Tabell 2
27
Sammendrag av forurensningsparametere i sediment fra de ulike delområdene. Basert på COWI-NGI, 2013 (1). Resultatene er klassifisert iht. TA2229/2007 (18).
Område 1 Indre Bangarvågen
Sjøbunn
(COWI, 2013: 1-10, Skadsheim 2012: BAN-3,
IRIS, 2012: 217)
Prøvegrunnlag
Parameter
Område 2 Indre Galeivågen
Område 3 Ytre Galeivågen
Område 4 Jadarholm
Sjøbunn
(COWI, 2013: 11-20, IRIS, 2012: 216)
Sjøbunn
(COWI, 2013: 21-30+61)
Sjøbunn
(COWI, 2013: 21-30+61)
Enhet
Gjennomsnitt
Minimum
Maksimum
Gjennomsnitt
Minimum
Maksimum
Gjennomsnitt
Minimum
Maksimum
Gjennomsnitt
Minimum
Maksimum
%
4,0
2,4
5,2
6,5
4,1
8,6
6,8
3,7
11,6
3,9
2,0
7,1
Arsen, As
mg/kg TS
Bly, Pb
mg/kg TS
Kadmium, Cd
mg/kg TS
Kobber, Cu
mg/kg TS
Krom, Cr
mg/kg TS
Kvikksølv, Hg
mg/kg TS
Metylkvikksølv (me-Hg)
mg/kg TS
Nikkel, Ni
mg/kg TS
Sink, Zn
mg/kg TS
Polysyklisk aromatiske hydrokarboner (PAH)
6,5
76
0,46
58
15
0,84
6,8
11
105
2,5
22
0,31
20
7
0,43
3,7
6
38
9,6
290
0,64
82
22
1,90
8,6
14
175
18,8
230
0,77
497
30
4,3
3,3
17
460
6,4
75
0,11
166
14
0,84
1,1
9
182
33,8
477
2,07
1030
61
10,7
7,1
33
1087
28,0
595
2,41
428
41
4,4
5,1
24
1247
5,7
62
0,78
66
12
1,35
2,0
7
93
45,3
1290
6,19
731
57
7,6
8,3
40
5040
18,7
511
0,76
274
33
2,3
2,4
48
536
7,9
82
0,13
83
9
0,66
0,1
7
89
43,3
2080
2,00
925
98
6,3
4,3
246
2150
Naftalen
Acenaftylen
Acenaften
Fluoren
Fenantren
Antracen
Fluoranten
Pyren
Benzo(a)antracen
Krysen
Benso(b)fluoranten
Benzo(k)fluoranten
Benzo(a)pyren
Indeno(1,2,3,cd)pyren
Dibenzo(a,h)antracen
Benzo(g,h,i)perylen
Sum PAH(16)
Polyklorerte bifenyler (PCB)
mg/kg TS
mg/kg TS
mg/kg TS
mg/kg TS
mg/kg TS
mg/kg TS
mg/kg TS
mg/kg TS
mg/kg TS
mg/kg TS
mg/kg TS
mg/kg TS
mg/kg TS
mg/kg TS
mg/kg TS
mg/kg TS
mg/kg TS
0,01
0,008
0,017
0,019
0,28
0,07
0,62
0,6
0,29
0,38
0,41
0,32
0,41
0,32
0,06
0,33
4,1
0,01
0,005
0,005
0,01
0,07
0,02
0,13
0,1
0,09
0,12
0,11
0,11
0,13
0,09
0,02
0,11
1,1
0,02
0,014
0,044
0,04
0,79
0,21
2,30
1,9
1,10
1,10
1,10
1,10
1,20
0,98
0,23
0,96
13,0
0,06
0,021
0,071
0,087
1,01
0,25
1,26
1,2
0,89
0,93
1,25
0,88
1,11
0,71
0,15
0,81
10,7
<0,01
<0,01
<0,01
<0,01
0,03
<0,01
0,06
0,1
0,05
0,06
0,08
0,05
0,07
0,06
<0,01
0,07
0,6
0,14
0,101
0,181
0,23
2,44
0,54
2,84
2,8
2,02
2,08
3,25
2,28
2,64
1,54
0,39
1,77
24,4
0,07
0,024
0,073
0,086
1,25
0,39
1,85
1,8
1,31
1,43
1,84
1,20
1,69
1,08
0,17
1,31
15,6
0,02
<0,010
0,025
0,03
0,31
0,09
0,32
0,3
0,23
0,22
0,25
0,18
0,21
0,11
0,02
0,12
2,5
0,12
0,086
0,169
0,18
2,25
0,67
3,09
3,1
2,07
2,75
3,65
2,44
3,68
2,18
0,34
3,12
28,4
0,11
0,022
0,137
0,109
1,21
0,37
1,45
1,4
1,23
1,13
1,46
0,94
1,46
0,84
0,16
1,03
13,0
0,01
0,005
0,005
0,02
0,20
0,06
0,31
0,3
0,22
0,23
0,25
0,19
0,28
0,20
0,04
0,21
2,8
0,62
0,083
0,722
0,41
3,08
1,08
4,08
3,8
4,02
3,00
4,24
2,46
4,60
2,18
0,49
2,82
36,6
PCB28
PCB52
PCB101
PCB118
PCB138
PCB153
PCB180
Sum PCB_7
Tinnorganiske forbindelser
mg/kg TS
mg/kg TS
mg/kg TS
mg/kg TS
mg/kg TS
mg/kg TS
mg/kg TS
mg/kg TS
0,0007
0,0032
0,0052
0,0054
0,0107
0,0095
0,0045
0,033
0,0004
0,0015
0,0023
0,0030
0,0038
0,0027
0,0013
0,0099
0,0015
0,0058
0,0098
0,0085
0,0268
0,0234
0,0142
0,083
0,0041
0,0195
0,0206
0,0223
0,0193
0,0146
0,0075
0,108
<0,0007
0,0015
0,0012
0,0015
0,0015
0,0013
<0,0007
0,0069
0,0112
0,0457
0,0553
0,0566
0,0442
0,0335
0,0170
0,258
0,0054
0,0156
0,0170
0,0177
0,0219
0,0175
0,0096
0,104
<0,0007
<0,0007
0,0009
0,0008
0,0009
0,0008
<0,0007
0,0033
0,0149
0,0450
0,0457
0,0422
0,0549
0,0427
0,0251
0,267
0,0115
0,0374
0,0541
0,0378
0,0862
0,0712
0,0607
0,359
0,0004
0,0015
0,0018
0,0019
0,0021
0,0017
0,0010
0,0100
0,0508
0,1790
0,2560
0,1580
0,3910
0,3130
0,2350
1,580
Tributyltinn
µg/kg TS
111
34
347
6042
766
32200
1161
185
2940
578
66
2590
Totalt organisk karbon (TOC)
Tungmetaller
http://projects.cowiportal.com/ps/A056400/Documents/03 Prosjektdokumenter/Rapport/RAP001_rev2/RAP001 Sedimentundersøkelser i sjøbunn i Stavanger. Trinn 3 Risikovurdering_ferdig_rev1_2015-03-06.docx
SEDIMENTUNDERSØKELSER I SJØBUNN STAVANGER 2014. RISIKOVURDERING TRINN 3.
28
3.2.4 Undersøkelser av forurensningens mobilitet/toksisitet
Ulike undersøkelser for å se på tungmetallenes og miljøgiftenes mobilitet ble gjort av COWI-NGI i 2013
(1). De viktigste resultatene fra undersøkelsene er gjengitt i det påfølgende.
Metylkvikksølv i sedimenter
Kvikksølv er i tillegg til å være toksisk som metallion også særlig farlig dersom det omdannes til
metylkvikksølv slik at det kan gå inn i den marine næringskjeden. I 2013 ble det derfor gjennomført
spesifikke analyser av metylkvikksølv i to nivåer i sedimentet. Resultatene viste at påviste
konsentrasjoner av metylkvikksølv var i samme størrelsesorden som i andre områder med kjent høy
kvikksølvforurensning. Høyeste konsentrasjoner av metylkvikksølv ble påvist i overflaten av sedimentet.
Dette betyr at de høyeste konsentrasjonene også er tilgjengelige og eksponert til vannmasser og
sedimentlevende organismer. For å kunne vurdere effekten av metylkvikksølv i miljøet i sedimentene i de
undersøkte områdene ble det anbefalt å undersøke fordelingen av metylkvikksølv nærmere; i
sedimentprofiler, i porevannet, i vannsøylen og i biota.
Toksisitetstester
På en blandprøve fra hvert delområde som inngikk i risikovurderingen ble det utført toksisitetstester på
porevann med tre arter og en DR Calux in vitro biotest iht. TA2802/2012. Resultatene viste overskridelser
av grenseverdier for toksisitetstestene på porevann for alle tre organismer i samtlige områder, inkludert et
område som var mindre forurenset (område 5). Resultatene kan være påvirket av naturlige forhold i
sedimentene som gjør porevannet toksisk for vannlevende organismer. Forhold i sedimentene utgjør
imidlertid en risiko for bunnlevende organismer i samtlige områder. Det ble ikke påvist utslag på DR
Calux-testen som er designet for å reagere på dioksiner og dioksinlignende stoffer.
Tabell 3
Resultater fra toksisitetstester på porevann i 2013
Anoksiske sedimenter
Det ble utført måling av redokspotensial for hver tredje cm ned til 12 cm dyp i sedimentprøvene i tre
punkt i indre Bangarvågen (område 1), i fire punkt i indre Galeivågen (område 2), i seks punkt i ytre
Galeivågen (område 3) og fire punkt ved Jadarholm (område 4). Det ble påvist reduserende forhold i alle
delområdene (se figur 13). Mest anoksiske forhold ble påvist i indre og ytre Galeivågen. Ved anoksiske
forhold vil det være mye sulfid i sedimentet. Flere metaller har sterke bindinger med sulfid og metaller vil
derfor ved anoksiske forhold være sterkere bundet til sedimentet enn til vann.
/projects.cowiportal.com/ps/A056400/Documents/03 Prosjektdokumenter/Rapport/RAP001_rev2/RAP001 Sedimentundersøkelser i sjøbunn i Stavanger. Trinn 3 Risikovurdering_ferdig_rev1_2015-0306.docx
SEDIMENTUNDERSØKELSER I SJØBUNN STAVANGER 2014. RISIKOVURDERING TRINN 3.
Figur 13
29
Målt redokspotensial i overflaten av sedimentene. Boksen angir øvre og nedre standardavvik, mens
strekene over og under boksen angir maksimum- og minimum-verdi. Område 1: Indre Bangarvågen,
Område 2: Indre Galeivågen, Område 3: Ytre Galeivågen, Område 4: Jadarholm, Område 5: OrmøySteinsøy, Område 6: Steinsøy, Engøy, Buøy.
Sulfidinnhold i sedimenter
Forholdet mellom sulfid og metaller bundet til sufid ble undersøkt ved metoden AVS/SEM.
Undersøkelsene av sulfidbinding av metaller i sedimentet indikerte at det var nok sulfid i sedimentet til å
binde analyserte tungmetaller (Cu, Cd, Ni, Zn, Hg, Pb) i alle prøvestasjonene så lenge sedimentene var
anoksiske (figur 14). Dette indikerer at risikoen for frigjøring til vannfasen og opptak i sedimentlevende
organismer for disse metallene er lav selv om det er påvist høye konsentrasjoner i sedimentet.
Sulfidinnholdet avhenger av lokale forhold, slik at sterke sulfidbindinger ikke nødvendigvis vil binde
metallene dersom forholdene endres (for eksempel partiklene virvles opp) eller ved tilførsel av mer
oksygen til sedimentene.
/projects.cowiportal.com/ps/A056400/Documents/03 Prosjektdokumenter/Rapport/RAP001_rev2/RAP001 Sedimentundersøkelser i sjøbunn i Stavanger. Trinn 3 Risikovurdering_ferdig_rev1_2015-0306.docx
SEDIMENTUNDERSØKELSER I SJØBUNN STAVANGER 2014. RISIKOVURDERING TRINN 3.
Figur 14
30
Illustrasjon av forholdet mellom metaller bundet til sulfid og sulfidinnhold i sedimentet. Verdier der
forholdet metaller (SEM) – sulfid (AVS) er lavere enn 100 % indikerer at metallene vil være sterkt bundet
til sulfid (1).
PAH-forbindelser og mobilitet
Det ble utført utvidet undersøkelse av alkylerte PAH-forbindelser i to sedimentprøver fra indre
Bangarvågen (område 1), en sedimentprøve fra indre Galeivågen (område 2), fem sedimentprøver fra ytre
Galeivågen (område 3) og fem sedimentprøver fra Jadarholm (område 4). Resultatene indikerte at det var
høy sannsynlighet for at mesteparten av PAH-forurensningen stammet fra pyrogene kilder. Metoden
"Equilibrium Sediment Benchmark" (ESB), utviklet av USEPA ble benyttet for å gjøre en vurdering av
miljørisiko knyttet til PAH ved bruk av konservative KTOC-verdier (bindingskapasitet til organisk
materiale i sedimentet). Ved bruk av denne metoden ble det funnet størst miljørisiko knyttet til PAH i
Galeivågen (område 2 og 3) og rundt Jadarholm (område 4). PAH er kjent for å bindes godt til
sedimentpartikler, oftest sterkere enn det som standard modeller beregner (slik som
risikovurderingsverktøyet). Det ble derfor også gjort estimater av økologisk risiko med en modell som
benytter realistiske KTOC-verdier for pyrogen PAH. Ved bruk av denne metoden ble det selv i områdene
med høyeste PAH-forurensing ikke funnet at PAHene medfører negative effekter på bentisk miljø. Dette
kunne tyde på at PAH-forbindelsene var lite tilgjengelige og utgjorde lavere miljørisiko i sedimentene i
undersøkelsesområdet enn det som fremkommer av risikovurderingen. For å bekrefte om risiko knyttet til
PAH var lav ble det anbefalt å gjøre direkte målinger av PAH-konsentrasjon i porevann og biota i de mest
forurensede områdene.
/projects.cowiportal.com/ps/A056400/Documents/03 Prosjektdokumenter/Rapport/RAP001_rev2/RAP001 Sedimentundersøkelser i sjøbunn i Stavanger. Trinn 3 Risikovurdering_ferdig_rev1_2015-0306.docx
SEDIMENTUNDERSØKELSER I SJØBUNN STAVANGER 2014. RISIKOVURDERING TRINN 3.
Figur 15
31
Beregning av økologisk risiko med hensyn på PAH i sediment ved bruk konservative KTOC-verdier og mer
realistiske KTOC-verdier for pyrogen PAH publisert av Arp et al. i 2011 (19) (1).
Målinger av redoks-forhold, sulfidbinding av metaller i sedimentet (AVS/SEM) og alkylerte PAHforbindelser indikerte at miljørisikoen knyttet til tungmetaller og PAH var vesentlig lavere enn det som
fremkom av trinn 2 risikovurderingen ved bruk av beregningsverktøyet.
3.2.5 Risikovurdering Trinn 1 og 2 2013
COWI og NGI utførte i samarbeid en trinn 1 og trinn 2 risikovurdering iht. TA 2802/2011 med tilhørende
beregningsverktøy, revisjon 6 i 2013 (1). Resultatene fra risikovurderingen viste at flere parametere
overskred grenseverdier for økologisk risiko, human risiko og spredningsrisiko. Bly, kobber, kvikksølv,
sink, PAH, PCB og TBT ga de høyeste overskridelsene. I tillegg ble det i alle de seks områdene påvist
overskridelser av grenseverdier for toksisitet i porevann i toksisitetstester utført på blandprøver fra hvert
enkelte område. Konklusjonen fra risikovurderingen var at ingen av delområdene kunne friskmeldes. Det
ble anbefalt å gjøre ytterligere avklarende undersøkelser (trinn 3 risikovurdering).
/projects.cowiportal.com/ps/A056400/Documents/03 Prosjektdokumenter/Rapport/RAP001_rev2/RAP001 Sedimentundersøkelser i sjøbunn i Stavanger. Trinn 3 Risikovurdering_ferdig_rev1_2015-0306.docx
SEDIMENTUNDERSØKELSER I SJØBUNN STAVANGER 2014. RISIKOVURDERING TRINN 3.
4
32
Ønsket miljøtilstand i undersøkte områder
4.1 Formål
Fastsettelse av miljømål og tilhørende akseptkriterier er nødvendig for å kunne vurdere om forurensning
fra sedimentene medfører risiko for at ønsket miljøtilstand ikke kan nås og om det derfor er nødvendig å
gjennomføre tiltak for å redusere forurensning fra sedimentene til et akseptabelt nivå.
4.2 Miljømål
I forbindelse med undersøkelsen i 2013 kom COWI og Norges Geotekniske Institutt (NGI) med følgende
forslag til miljømål, basert på COWI og NGIs den gang tolkning av miljømål satt av Fylkesmannen i
Rogaland i 2004, Vannforskriften og Naturmangfoldloven:
›
›
›
›
›
›
Det skal ikke pågå spredning til andre områder som medfører kostholdsråd eller hindrer oppheving
av kostholdsråd2.
Sedimentenes tilstand skal ikke være så dårlig at det medfører kostholdsråd.
Forurensningstilstanden i sedimentet skal på sikt kunne bedres.
Forurensningstilstanden i sedimentene skal ikke utgjøre en risiko for helse ved områdets arealbruk.
Forurensningskonsentrasjonen i sedimentet skal ikke medføre konsentrasjoner i overflatevann over
TK II for sjøvann.
Forurensningskonsentrasjonen i sedimentet skal ikke være så høy at arter som naturlig skal finnes i
området ikke kan leve der.
Det generelle miljømålet definert i vannforskriften for naturlige vannforekomster, inkludert kystvann, er
at alle vannforekomster skal ha minst god økologisk og kjemisk tilstand vurdert ut fra et nasjonalt
klassifiseringssystem. God kjemisk tilstand er definert med grenseverdier for miljøgifter i vann, sediment
og biota. For sediment og biota gjelder TK II i henhold til Miljødirektoratets veiledere TA2229/2007.
Iht. Miljødirektoratets veileder TA2960 (4), vedlegg II kan grenseverdi for TK III/IV i sedimentene
benyttes som tiltaksmål dersom ikke tilførsler fra landbaserte kilder er stoppet.
2
Med dette menes at det ikke skal skje spredning av forurensningsparametere fra sedimentet i de undersøkte
områdene som medfører at det innføres kostholdsråd eller hindrer oppheving av kostholdsråd i områder utenfor
undersøkt område.
/projects.cowiportal.com/ps/A056400/Documents/03 Prosjektdokumenter/Rapport/RAP001_rev2/RAP001 Sedimentundersøkelser i sjøbunn i Stavanger. Trinn 3 Risikovurdering_ferdig_rev1_2015-0306.docx
SEDIMENTUNDERSØKELSER I SJØBUNN STAVANGER 2014. RISIKOVURDERING TRINN 3.
33
Fordi de undersøkte områdene grenser til tettbebygde strøk med småbåtaktivitet og noe industri, anses det
å være vanskelig å stanse alle kilder til spredning fra land til sjø. Det er derfor hensiktsmessig å benytte
tilstandsklasse III/IV som miljømål. Tiltaksmål må utarbeides for det enkelte tiltaksområdet i en
tiltaksplan. Tiltaksmålet vil kunne medføre behov for utsettelse av miljømåloppnåelse innen 2021 jfr.
vannforskriften.
I denne risikovurderingen har COWI forholdt seg til miljømål godkjent av Stavanger kommune i
startfasen av arbeidene høsten 2014, samt miljømål om grenseverdi TK III/IV i sedimentene.
/projects.cowiportal.com/ps/A056400/Documents/03 Prosjektdokumenter/Rapport/RAP001_rev2/RAP001 Sedimentundersøkelser i sjøbunn i Stavanger. Trinn 3 Risikovurdering_ferdig_rev1_2015-0306.docx
SEDIMENTUNDERSØKELSER I SJØBUNN STAVANGER 2014. RISIKOVURDERING TRINN 3.
5
34
Utvidet sedimentundersøkelse
For å supplere tidligere datagrunnlag og se nærmere på forurensningens tilgjengelighet for utlekking til
vann og opptak i organismer, spredning, samt forurensningsbidrag fra overvann, ble det i 2014
gjennomført en utvidet sedimentundersøkelse i de fire delområdene Indre Bangarvågen, Indre
Galeivågen, Ytre Galeivågen og Jadarholm sør for Hundvåg.
5.1
Prøvetakingsprogram
Det ble samlet inn prøvemateriale til følgende undersøkelser og tester:
›
›
›
›
›
›
›
›
›
Helsedimenttest (4 områdeblandprøver)
Bioakkumuleringstest (4 områdeblandprøver og én referanse)
Kjemiske analyser (4 områdeblandprøver)
Porevannsanalyser og kjemiske analyser (12 prøvepunkt)
Sedimentfeller (8 stasjoner)
Opptak av miljøgifter i blåskjell (8 lokasjoner og én referanse)
Passive prøvetakere (14 lokasjoner og én referanse)
Miljøgifter i fisk, hummer og nettsnegl (totalt 27 prøver av ulike vev og organismer)
Partikkelbunden forurensningstransport i overvann (2 lokasjoner)
Plassering av prøvepunkter og rigger med sedimentfeller, blåskjell og passive prøvetakere er vist i tabell 5
og i vedlegg A (figur A1). En oversikt over analyseprogram er gitt i tabell 4.
/projects.cowiportal.com/ps/A056400/Documents/03 Prosjektdokumenter/Rapport/RAP001_rev2/RAP001 Sedimentundersøkelser i sjøbunn i Stavanger. Trinn 3 Risikovurdering_ferdig_rev1_2015-0306.docx
SEDIMENTUNDERSØKELSER I SJØBUNN STAVANGER 2014. RISIKOVURDERING TRINN 3.
Figur 16
35
Oversikt over prøvetakingspunkt 2014.
http://projects.cowiportal.com/ps/A056400/Documents/03 Prosjektdokumenter/Rapport/RAP001_rev2/RAP001 Sedimentundersøkelser i sjøbunn i Stavanger. Trinn 3 Risikovurdering_ferdig_rev1_2015-03-06.docx
SEDIMENTUNDERSØKELSER I SJØBUNN STAVANGER 2014. RISIKOVURDERING TRINN 3.
Tabell 4
36
Oversikt over analyseprogram
Undersøkelse
Antall
Analyseparametere
Ansvarlig
laboratorium
Helsedimenttest omr. 1-4
4
Antall levende/døde individer
ALS Laboratory Group
Helsedimenttest omr. 5,6
2
Antall levende/døde individer
ALS Laboratory Group
Bioakkumuleringstest
4+11)
Arsen, kadmium, kobber, krom,
Aquateam COWI AS /
kvikksølv, bly, nikkel, sink, PAH,
ALS Laboratory Group
PCB, TBT, fett
Norway AS
Arsen, kadmium, kobber, krom,
Exposmeter AB
Norway AS
Norway AS
Kjemiske analyser
4
områdeblandprøver (0-5 cm)
kvikksølv, bly, nikkel, sink, PAH,
PCB, TBT, metylkvikksølv,
kornfordeling, vanninnhold, TOC
Kjemiske analyser
4
Metylkvikksølv, kvikksølv, TOC
Exposmeter AB
12
Arsen, kadmium, kobber, krom,
Exposmeter AB
områdeblandprøver (0-1 cm)
Porevannsanalyser (vann og
sediment)
kvikksølv, bly, nikkel, sink, PAH,
PCB, TBT, metylkvikksølv
Sedimentfeller
8
Arsen, kadmium, kobber, krom,
Exposmeter AB
kvikksølv, bly, nikkel, sink, PAH,
PCB, TBT, metylkvikksølv, total
tørrstoff
Blåskjell
8+11)
Arsen, kadmium, kobber, krom,
ALS Laboratory Group
kvikksølv, bly, nikkel, sink, PAH,
Norway AS
PCB, TBT, metylkvikksølv
Passive prøvetakere
14+11)
Kadmium, kobber, krom, kvikksølv,
Exposmeter AB
bly, nikkel, sink, PAH, PCB, TBT
Miljøgifter i fiskefilet
11
Miljøgifter i fiskelever
3
Miljøgifter i helmoset fisk
1
Miljøgifter i strandsnegl
1
Miljøgifter i hummerkjøtt
10
Miljøgifter i hummer brunmat
2
Prøver av partikler i overvann
8
ALS Laboratory Group
Norway AS
Arsen, kadmium, kobber, krom,
kvikksølv, bly, nikkel, sink, PAH,
PCB, TBT, metylkvikksølv
Arsen, kadmium, kobber, krom,
ALS Laboratory Group
kvikksølv, bly, nikkel, sink, PAH,
Norway AS
PCB, TOC
1)
Referanseprøve
Resultatene fra undersøkelsene er gitt i tabeller i teksten og i vedlegg og diskutert i påfølgende kapitler.
Alle originale analyserapporter er samlet på minnepinne og overlevert Stavanger kommune.
/projects.cowiportal.com/ps/A056400/Documents/03 Prosjektdokumenter/Rapport/RAP001_rev2/RAP001 Sedimentundersøkelser i sjøbunn i Stavanger. Trinn 3 Risikovurdering_ferdig_rev1_2015-0306.docx
SEDIMENTUNDERSØKELSER I SJØBUNN STAVANGER 2014. RISIKOVURDERING TRINN 3.
37
5.2 Prøvetaking av sediment
Prøvetaking av sediment ble utført i perioden 28. – 29. august 2014. Prøvetakingen ble utført av Agnes
Haker og Silje Nag Ulla fra COWI AS med bistand fra Bjarte Espevik fra Kvitsøy Sjøtjenester AS.
Prøvetaking ble gjort fra båten Scallop som tilhører Kvitsøy Sjøtjenester AS. Scallop er 10,6 m lang og
utstyrt med kran med vinsj, GPS og navigasjonsutstyr for nøyaktig angivelse av dybde og posisjon. Bjarte
Espevik var båtfører og er i tillegg sertifisert dykker.
Sediment til områdeblandprøver ble tatt ut i de 4 delområdene ved til sammen 36 eksisterende stasjoner
fra undersøkelsen i 2013. Områder og stasjoner som inngikk i undersøkelsen er gitt i tabell 5.
Tabell 5
Område
1
2
3
4
Inndeling av prøveområder og fordeling av prøvestasjoner
Sted
Indre Bangarvågen
Indre Galeivågen
Ytre Galeivågen
Sør- og øst for Jadarholm
Prøvetakingsstasjoner
1-4, 7,8,10
11-20
21-30, 61
31-38,43
Antall
7
10
11
9
Porevannsanalyser
3, 4, 10
14, 16, 19
25, 29, 61
34, 38, 43
Koordinater og prøvebeskrivelse er gitt i vedlegg B.
Prøvetakingen ble utført fra båt med kran og Van Veen sedimentgrabb på standardisert måte iht. NS-EN
ISO 5667-19:2004. Van Veen grabben var av typen KC 12.210 som dekker et areal på 1000 cm2.
Formålet med prøvetakingen var å lage en representativ blandprøve fra hvert område og ikke en
representativ blandprøve fra hver stasjon. Det ble derfor ansett som tilstrekkelig å ta det antall grabbskudd
som var nødvendig for å få opp nok prøvemateriale fra hver stasjon for hvert delområde, i stedet for de
standard 4 grabbskuddene som gjelder ved prøvetaking for å lage blandprøver fra enkeltstasjoner. I
områder hvor det skulle prøvetas nær sjøbunnskabler ble sjøbunnen inspisert med undervannskamera før
prøvetaking.
Ettersom blandprøvene skulle benyttes til toksisitetstester og bioakkumuleringstester med levende
organismer, ble det valgt å kun ta ut de øverste 5 cm av sedimentet til blandprøver. Delprøvene fra hver
stasjon ble samlet opp i egne bøtter for hvert område. Blandprøvene ble homogenisert med en
sementblander før sediment fra bøttene ble fordelt på mindre bøtter og prøveglass til de ulike testene. Det
ble også tatt ut ca. 3 – 5 liter ekstra sediment fra områdeblandprøvene. Disse blandprøvene oppbevares i
fryseboks hos COWI til august 2015 i tilfelle det skulle være behov for ekstra prøvemateriale.
Ved samtlige stasjoner ble det tatt ut en materiale til en områdeblandprøve av øverste cm for analyse av
metyl-kvikksølv (meHg). Reduksjons-oksidasjons (Redoks) potensial ble i tillegg målt i øverste cm. Til
måling av redoks ble det benyttet et måleinstrument av typen Hanna HI 98121. Måleinstrumentet ble
renset før bruk. Redokspotensial og temperatur ble avlest ved stabile verdier og notert. Delprøvene ble
samlet på et glass for hvert område. Sedimentet i glasset ble blandet godt med en skje før det ble overført
til plastbeger tilsendt fra laboratorium.
/projects.cowiportal.com/ps/A056400/Documents/03 Prosjektdokumenter/Rapport/RAP001_rev2/RAP001 Sedimentundersøkelser i sjøbunn i Stavanger. Trinn 3 Risikovurdering_ferdig_rev1_2015-0306.docx
SEDIMENTUNDERSØKELSER I SJØBUNN STAVANGER 2014. RISIKOVURDERING TRINN 3.
Figur 17
38
Van-veen grabb (t.v.), blanding av sediment (øverst t.h.), måling av redokspotensial (nederst t.h.).
Resultater fra måling av redokspotensial er gitt i tabell 12 og vedlegg B.
Det ble tatt ut sediment til porevannsanalyser i tre punkt innenfor hvert område. Ved uttak av sediment til
porevannsanalyse ble det tatt ut sediment fra de øverste 10 cm. Sedimentet ble skjært forsiktig ut i hele
stykker og løftet over i en plastbøtte med en murerspade. Dette for å unngå at ev. porevann skulle
dreneres ut under prøvetakingen. Homogenisering og uttak av prøver til porevannsanalyse og kjemiske
analyser ble gjort på laboratoriet som skulle analysere prøvene.
/projects.cowiportal.com/ps/A056400/Documents/03 Prosjektdokumenter/Rapport/RAP001_rev2/RAP001 Sedimentundersøkelser i sjøbunn i Stavanger. Trinn 3 Risikovurdering_ferdig_rev1_2015-0306.docx
SEDIMENTUNDERSØKELSER I SJØBUNN STAVANGER 2014. RISIKOVURDERING TRINN 3.
Figur 18
39
Uttak av sediment til porevannsprøver. Inndeling i seksjoner (t.v). Overføring av hele stykker (t.h.)
Sedimentet ble beskrevet før uttak og prøvehåndteringen ble nøye loggført. I tillegg til vanndybde ved
stasjonen ble også andre observasjoner som lukt og marint liv beskrevet. Sedimentbeskrivelse og
feltobservasjoner er gitt i vedlegg B.
Prøvematerialet ble umiddelbart etter emballering merket/kontrollert mhp.
stasjonsnummer/områdenummer. Det ble kun benyttet engangsemballasje tilsendt fra laboratoriene som
skulle utføre analysene, med unntak av at det ble kjøpt inn noen ekstra plastikkspann til prøvematerialet
som skulle oppbevares i fryseboks hos COWI. Etter endt arbeidsdag ble sedimentprøvene oppbevart i
fryseboks inntil forsendelse til laboratoriet. Alle sedimentprøvene ble sendt slik at de ankom laboratoriet
1-2 dager etter uttak av fryseboks.
5.3 Utsetting av rigger med sedimentfeller, blåskjell og passive
prøvetakere
Utsetting av rigger med sedimentfeller, blåskjell og passive prøvetakere ble utført i perioden 27. – 28.
august 2014. Utsettingen ble utført av Agnes Haker og Silje Nag Ulla fra COWI AS med bistand fra
Bjarte Espevik som fører for båten Scallop fra Kvitsøy Sjøtjenester AS.
Det ble plassert ut 8 stk. rigger med sedimentfeller, blåskjell og passive prøvetakere og 6 stk. rigger med
kun passive prøvetakere. En oversikt over utplasserte rigger er gitt i figur 16
Riggene ble festet i 100 kg tung kjetting i bunnen med tau opp til en nedsenket blåse. Sedimentfellene ble
plassert med toppen ca. 0,8-1 m over sjøbunnen, blåskjell ble utplassert ca. 1 – 1,5 m over bunnen og de
passive prøvetakerne ble plassert ca. 1,1 – 2 m over bunnen. Riggene ble festet med synketau inn til land.
Alle riggene med sedimentfeller og blåskjell ble kontrollert med undervannskamera etter installering.
Ved alle riggene hvor det ble plassert ut sedimentfeller og blåskjell ble det forsøkt å bestemme plassering
av tetthetssjiktet ved å måle salinitet og temperatur fra overflaten og et stykke ned. I Galeivågen og ved
Jadarholm var det en økning i saltholdighet fra ca. 4 til 5 m. I indre Bangarvågen var det ikke mulig å se
et tydelig sprang i saltholdiget. Måledata på salinitet og temperatur er gitt i vedlegg C.
/projects.cowiportal.com/ps/A056400/Documents/03 Prosjektdokumenter/Rapport/RAP001_rev2/RAP001 Sedimentundersøkelser i sjøbunn i Stavanger. Trinn 3 Risikovurdering_ferdig_rev1_2015-0306.docx
SEDIMENTUNDERSØKELSER I SJØBUNN STAVANGER 2014. RISIKOVURDERING TRINN 3.
Figur 19
40
Utsetting av rigger med blåskjell, sedimentfeller og passive prøvetakere (t.v.). Kontroll med undervannskamera
(øverst t.h). Måling av sprangsjikt vha. salinitet og temperatur (nederst t.h.)
/projects.cowiportal.com/ps/A056400/Documents/03 Prosjektdokumenter/Rapport/RAP001_rev2/RAP001 Sedimentundersøkelser i sjøbunn i Stavanger. Trinn 3 Risikovurdering_ferdig_rev1_2015-0306.docx
SEDIMENTUNDERSØKELSER I SJØBUNN STAVANGER 2014. RISIKOVURDERING TRINN 3.
Tabell 6
41
Oversikt over utplasserte rigger
Område
Indre Bangarvågen
Indre Galeivågen
Ytre Galeivågen
Jadarholm
Stasjon
PP1
PP2
PP3
PP4
PP5
PP6
PP7
PP8
PP9
PP10
PP11
PP12
PP13
PP14
PP
Passive prøvetakere
B
Blåskjell
S
Sedimentfeller
Koordinater WGS 84, sone 32
UTM_E
UTM_N
0311662
6543707
0311700
6543842
0311818
6543746
0311798
6543667
0312330
6543688
0312483
6543533
0312685
6543418
0312722
6543303
0312850
6543237
0312917
6543272
0312923
6543078
0313079
6543141
0313110
6543324
0313237
6543303
Dybde
m
15
9
10
10,4
8
7,4
10
5
13,2
8
14
26
5
21,4
Elementer
PP, B, S
PP
PP
PP
PP, B, S
PP, B, S
PP, B, S
PP
PP, B, S
PP
PP, B, S
PP, B, S
PP
PP, B, S
5.3.1 Sedimentfeller
Sedimentfellene var spesiallaget av Kvitsøy sjøtjenester AS. Sedimentfellene bestod av fire parallelle
gjennomsiktige plastrør med lengde 600 mm og diameter 110 mm. Fellene ble balansert til å stå loddrett i
vannsøylen ved hjelp av en plate med oppdriftsbøyer over og under. Fellene skulle etter opprinnelig plan
plasseres på nivå med utenforliggende terskel. Ettersom fellene skulle stå ute i svært kort tid ble det
imidlertid valgt å heller sette fellene i et nivå på ca. 1 m over bunnen for å sikre nok sedimentert
materiale.
Sedimentfellene ble satt ut 27. august 2014 og hentet inn igjen 20. oktober 2014. Ved innhenting av
sedimentfellene ble mengde sediment i hvert rør målt og notert, før overflatevann ble dekantert og
sediment med noe vann ble overført til 5 liters bøtter. Etter ca. 1 time var sedimentet igjen sedimentert i
bøttene. Overskuddsvann ble da forsiktig dekantert med en peristaltisk pumpe før sedimentet ble overført
til prøveglass. Registrering av sedimentlagets tykkelse ved hver rigg er gitt i tabell 7. Totalt
tørrstoffmengde som ble samlet opp ved hvert sted ble bestemt av laboratoriet Exposmeter AS før
analyse.
/projects.cowiportal.com/ps/A056400/Documents/03 Prosjektdokumenter/Rapport/RAP001_rev2/RAP001 Sedimentundersøkelser i sjøbunn i Stavanger. Trinn 3 Risikovurdering_ferdig_rev1_2015-0306.docx
SEDIMENTUNDERSØKELSER I SJØBUNN STAVANGER 2014. RISIKOVURDERING TRINN 3.
Tabell 7
42
Registrert sedimentert materiale i rørene.
Område
1 Indre Bangarvågen
2 Indre Galeivågen
3 Ytre Galeivågen
4 Jadarholm
Rigg
PP1
PP5
PP6
PP7
Gjennomsnittlig
materiale
mm
10
3-4
6
5
PP9
5
PP11
4
PP12
PP14
5
10
Beskrivelse
Svart mudder
Svart mudder, småfisk, sjøstjerne
Svart mudder
Brunt mudder
Svart mudder. H₂S-lukt. Svart belegg på
rigg ved kontroll 19. september. Borte ved
innhenting 20. oktober. Oljeskimmer på
vann.
Svart mudder. Litt fastere sediment enn
PP9.
Svart mudder. Dødt dyr i et av rørene.
Svart mudder
5.3.2 Blåskjell
Ved utplassering av blåskjell ble det benyttet plastikkbur spesiallaget for skjelloppdrett. Det ble utplassert
ca. 1,2 kg blåskjell ved hver stasjon. Blåskjellene ble kjøpt fra Kvitsøy sjøtjenester og er plukket utenfor
Kvitsøy. Skjellene var ca. 3-5 cm (3-5 år) og ikke gyteklare i løpet av måleperioden. Etter ønske fra
Stavanger kommune ble blåskjellene plassert nær sjøbunnen (ca. 1-1,5 m fra sjøbunnen) ved alle punkt.
Det ble tatt ut en egen prøve av blåskjellene som ble oppbevart i frysen uten å plasseres ut inntil resten av
prøvene skulle sendes til analyse. Denne prøven skulle brukes som referanseprøve.
Blåskjellene ble hentet inn igjen 20. oktober 2014. De hadde da stått ute i 7 uker og 5 dager. Ved
innhenting ble alle levende blåskjell med skall lagt direkte i doble rilsanposer og frosset ned innen 6 timer
etter opphenting. Skjellene var i god tilstand ved samtlige stasjoner unntatt stasjon PP9 i ytre Galeivågen.
Ved denne stasjonen var samtlige skjell døde. Dette antas å ha sammenheng med et svart illeluktende
belegg som ble observert på riggen 19. september ved innhenting av de passive prøvetakerne. Ved dette
tidspunktet var også alle blåskjellene døde. Det var et tydelig vannrett skille på riggen ved ca. 1,5 m over
bunnen. Det antas derfor at belegget har sammenheng med en sjiktning i bunnvannet. Når riggen ble tatt
opp luktet det en blanding av H₂S (som tyder på dårlige oksygenforhold) og brukt hydraulikkolje. Ved
innhenting 20. oktober var belegget borte (figur 20), noe som kan tyde på en utskifting av bunnvannet.
Det luktet imidlertid fortsatt sterkt H₂S av mudderet i sedimentfellene og det ble observert oljeskimmer
på vannet ved omrøring av sedimentert materiale.
/projects.cowiportal.com/ps/A056400/Documents/03 Prosjektdokumenter/Rapport/RAP001_rev2/RAP001 Sedimentundersøkelser i sjøbunn i Stavanger. Trinn 3 Risikovurdering_ferdig_rev1_2015-0306.docx
SEDIMENTUNDERSØKELSER I SJØBUNN STAVANGER 2014. RISIKOVURDERING TRINN 3.
43
Figur 20 T.v. riggen ved PP9 med svart belegg 19. september. T.h. riggen ved PP9 uten svart belegg 20. oktober
Ettersom blåskjellene var plassert fritt i vannsøylen og ikke var i direkte kontakt med sediment ble det
ikke ansett å være nødvendig å la blåskjellene gå seg rene for partikler før analyse. Prøvene ble sendt til
kjemisk analyser ved laboratoriet ALS Laboratory Group Norway AS påfølgende dag. Det ble også sendt
inn en referanseprøve av blåskjell fra samme leverandør som ikke hadde vært utplassert i det forurensede
området. Bløtdelene ble sortert ut fra skallet ved laboratoriet.
/projects.cowiportal.com/ps/A056400/Documents/03 Prosjektdokumenter/Rapport/RAP001_rev2/RAP001 Sedimentundersøkelser i sjøbunn i Stavanger. Trinn 3 Risikovurdering_ferdig_rev1_2015-0306.docx
SEDIMENTUNDERSØKELSER I SJØBUNN STAVANGER 2014. RISIKOVURDERING TRINN 3.
44
Figur 21 Blåskjell plassert i oppdrettsbur før utsetting.
5.3.3 Passive prøvetakere
De passive prøvetakere ble festet til samme prøverigg som blåskjellburene på de åtte stasjonene hvor både
blåskjell og passive prøvetakere ble utplassert. I stasjoner hvor det kun ble utplassert passive prøvetakere
ble samme oppsett som for de andre riggene benyttet ved at et tau ble festet til et betongelement i ene
enden og til en nedsenket blåse i andre enden. Også for disse oppsettene ble riggene festet til land med
synketau.
Det ble utplassert SPMD-membraner for å måle organiske miljøgifter og to typer DGT-membraner for å
måle hhv. seks tungmetaller (kadmium, kobber, krom, bly, sink og nikkel) og kvikksølv. SPMDene ble
festet i spesiallagede bur og DGTene ble festet i tauet over buret med fiskesen som vist i figur 22. De
passive prøvetakerne ble installert 1,1 – 2 m over sjøbunnen for å gi et konservativt estimat over
utlekking fra sediment til sjøvann.
Etter ca. tre uker (19. september) ble de passive prøvetakerne hentet inn igjen. DGTene og SPMDene ble
tørket forsiktig med rent papir for å fjerne belegg utenpå membranene før de ble lagt tilbake i
originalemballasjen. SPMDene ble frosset og DGTene ble oppbevart i kjøleskap inntil forsendelse til
laboratorium i hhv. Sverige og Tsjekkia (Exposmeter AB).
SPMDene er tilsatt merkede forbindelser (PRC) som benyttes til å anslå opptakshastigheten av miljøgifter
i membranene. For å fastsette bakgrunnsnivået for de merkede forbindelsene ble det utført en
håndteringskontroll av en SMPD ved at en ekstra SPMD-membran ble tatt ut av emballasjen, montert i
buret og tatt ut av buret igjen. Deretter ble SPMDen pakket ned igjen i den originale emballasjen og
oppbevart frosset inntil forsendelse til laboratoriet sammen med resten av SMPDene, hvor SPMDen ble
analysert som en blindprøve.
/projects.cowiportal.com/ps/A056400/Documents/03 Prosjektdokumenter/Rapport/RAP001_rev2/RAP001 Sedimentundersøkelser i sjøbunn i Stavanger. Trinn 3 Risikovurdering_ferdig_rev1_2015-0306.docx
SEDIMENTUNDERSØKELSER I SJØBUNN STAVANGER 2014. RISIKOVURDERING TRINN 3.
Figur 22
45
Rigg med DGT-membraner øverst og bur for SPMD-membraner nederst (t.v), installering av SPMDmembran (øverst t.h.), innhenting av DGT-membraner og SPMD-membran (nederst t.h.)
5.4 Innsamling av fisk og sjødyr
Stavanger kommune v/Arnfinn Skadsheim har stått for innhenting av fiske- og biotaprøver fra de ulike
områdene. COWI har videreformidlet prøvene til analyselaboratoriet ALS Laboratory Group Norway AS
for kjemiske analyser. Iht. Arnfinn Skadsheim ved Stavanger kommune var målet med undersøkelsene å
undersøke innhold av tungmetaller og miljøgifter i sjølevende organismer som kan bli benyttet til mat av
lokalbefolkningen.
Prøvene ble samlet inn i tidsrommet 25. april til 12. november. En oversikt over innsamlet prøvemateriale
er gitt i tabell 8. Alle prøvene ble analysert for innhold av tungmetallene arsen, bly, kadmium, kobber,
krom, kvikksølv, metylkvikksølv, nikkel og sink, PAH, PCB og TBT. Samtlige prøver med unntak av
nettsnegl ble også analysert for fettprosent. En beskrivelse av individenes størrelse, vekt og
innsamlingsdato er gitt i vedlegg D.
/projects.cowiportal.com/ps/A056400/Documents/03 Prosjektdokumenter/Rapport/RAP001_rev2/RAP001 Sedimentundersøkelser i sjøbunn i Stavanger. Trinn 3 Risikovurdering_ferdig_rev1_2015-0306.docx
SEDIMENTUNDERSØKELSER I SJØBUNN STAVANGER 2014. RISIKOVURDERING TRINN 3.
Tabell 8
Oversikt over prøver av fisk og annen biota
PrøveID
IB_cod_filet
IB_cod_liver
YG_cod_filet
YG_cod_liver
J_cod_filet
J_cod_liver
IB_wrasse_filet
YG_wrasse_filet
J_wrasse_filet
IB_eelpout_filet
YG_eelpout_filet
Område
1 Bangarvågen
1 Bangarvågen
3 Ytre Galeivågen
3 Ytre Galeivågen
4
Jadarholm
4
Jadarholm
Indre
2
Galeivågen
3 Ytre Galeivågen
4
Jadarholm
Indre
2
Galeivågen
1 Bangarvågen
3 Ytre Galeivågen
4
Jadarholm
1 Bangarvågen
3 Ytre Galeivågen
J_Nassarius_whole
4
IB_lobster_brown
J_lobster_brown
IB_16.09.14_Lobster_meat
IB_18.09.14-1_Lobster_meat
IB_18.09.14-2_Lobster_meat
IB_19.09.14_Lobster_meat
YG_19.09.14_Lobster_meat
J_12.09.14_Lobster_meat
J_15.09.14-1_Lobster_meat
J_15.09.14-3_Lobster_meat
J_17.09.14_Lobster_meat
J_31.10.14_Lobster_meat
1 Bangarvågen
4
Jadarholm
1 Bangarvågen
1 Bangarvågen
1 Bangarvågen
1 Bangarvågen
3 Ytre Galeivågen
4
Jadarholm
4
Jadarholm
4
Jadarholm
4
Jadarholm
4
Jadarholm
IG_pollock_filet
YG_pollock_filet
J_pollock_filet
IG_smallmix_whole
1Blanding
5.5
46
Antall individer
4
3
1
1
4
4
Art
Torsk
Torsk
Torsk
Torsk
Torsk
Torsk
Medium
Filet
Lever
Filet
Lever
Filet
Lever
1
Lyr
Filet
4
2
Lyr
Lyr
8
Blanding1
14
15
30
16
3
Grønngylt
Grønngylt
Grønngylt
Ålekvabbe
Ålekvabbe
67
Nettsnegl
4
5
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
Hummer
Hummer
Hummer
Hummer
Hummer
Hummer
Hummer
Hummer
Hummer
Hummer
Hummer
Hummer
Filet
Filet
Samleprøve, fisk
moset hele
Filet
Filet
Filet
Filet
Filet
Samleprøve, skallfrie
moset hele
Brunmat
Brunmat
Hvitt kjøtt
Hvitt kjøtt
Hvitt kjøtt
Hvitt kjøtt
Hvitt kjøtt
Hvitt kjøtt
Hvitt kjøtt
Hvitt kjøtt
Hvitt kjøtt
Hvitt kjøtt
Jadarholm
av 9 grønngylt, 10 bergnebb, 16 svartkutlinger, 1 ålekvabbe, 1 sypike
Prøvetaking av overvann
5.5.1 Bakgrunn
Stavanger kommune ønsket å kvantifisere partikulært forurensningsbidrag fra overvann til sedimenter i
Indre Bangarvågen og Galeivågen. Ettersom konsentrasjonen av PAH og PCB i vann er vanskelig å
detektere og kvantifisere med tradisjonell vannprøvetaking, er det benyttet en alternativ metode for å
oppkonsentrere partikkelinnholdet i vannet.
Indre Bangarvågen tilføres overvann fra hovedsakelig to overvannsutløp som vist på figur 23. Utløpet
lengst vest i indre Bangarvågen fanger overvann fra boligområder. Utløpet lengst øst fanger også
overvann fra boligområder, men også fra deler av Hundvåg sentrum og Hundvåg ring, som er
hovedfartsåren til og fra Hundvåg, og fra området øst for indre Bangarvågen.
Indre Galeivågen tilføres også overvann fra hovedsakelig to overvannsutløp (figur 23). Utløpet lengst vest
fanger overvann fra et meget begrenset område. Utløpet lengst øst fanger overvann fra deler av Hundvåg
sentrum, boligområder, en skole, gravplass og deler av et mindre landbruksområde.
/projects.cowiportal.com/ps/A056400/Documents/03 Prosjektdokumenter/Rapport/RAP001_rev2/RAP001 Sedimentundersøkelser i sjøbunn i Stavanger. Trinn 3 Risikovurdering_ferdig_rev1_2015-0306.docx
SEDIMENTUNDERSØKELSER I SJØBUNN STAVANGER 2014. RISIKOVURDERING TRINN 3.
47
Prøvetakingskummer ble valgt av Stavanger kommune v/Arnfinn Skadsheim. For å unngå
sjøvannsinntrengning i kummene måtte prøvetakingskummene trekkes et stykke fra sjøen. Dette medførte
at avrenningsområdet til kummene ble redusert.
Valgte kummer er angitt på figur 23 som K1 og K2. Avrenningsområdet til hver av kummene er gitt med
blå stiplet linje. Avrenningsareal for kum 1 utgjør 212 000 m², mens avrenningsareal for kum 2 utgjør 123
000 m².
Prøvetakingsprosedyre er beskrevet av Aquateam COWI AS og gitt i vedlegg E. Prøvetakingsmetodikken
var å registrere konsentrasjoner i overvann ved to ulike tidspunkt i nedbørsepisoden i løpet av
prosjektperioden. Det var ønskelig med kraftig nedbør etter lengre tids opphold for å få høyest mulig
partikkelkonsentrasjon i prøven. Det var ønskelig at første prøve skulle tas ved "first flush", i begynnelsen
av nedbørsperioden. Tidligere undersøkelser har vist at 75 % av forurensningstransport skjer ved "first
flush". Neste prøve skulle tas i slutten av nedbørsperioden. Når og ev. om "first flush" opptrer avhenger
av flere faktorer som utforming og størrelse av overvannsnettet og nedbørsintensitet. Det er derfor svært
vanskelig å vite om man har prøvetatt en "first flush" situasjon ved kun ett prøvetakingstidspunkt.
/projects.cowiportal.com/ps/A056400/Documents/03 Prosjektdokumenter/Rapport/RAP001_rev2/RAP001 Sedimentundersøkelser i sjøbunn i Stavanger. Trinn 3 Risikovurdering_ferdig_rev1_2015-0306.docx
SEDIMENTUNDERSØKELSER I SJØBUNN STAVANGER 2014. RISIKOVURDERING TRINN 3.
Figur 23
48
Oversikt over overvannsnettet ved Hundvåg og prøvetakingspunkter.
http://projects.cowiportal.com/ps/A056400/Documents/03 Prosjektdokumenter/Rapport/RAP001_rev2/RAP001 Sedimentundersøkelser i sjøbunn i Stavanger. Trinn 3 Risikovurdering_ferdig_rev1_2015-03-06.docx
SEDIMENTUNDERSØKELSER I SJØBUNN STAVANGER 2014. RISIKOVURDERING TRINN 3.
49
5.5.2 Prøvetaking
Det ble utført en befaring av prøvetakingsstedene og måling av konduktivitet i vann fra bunnen av
kummene den 17. oktober 2014. Målt konduktivitet i kum 1 og kum 2 var hhv. 277 µS/cm og 311 µS/cm.
På bakgrunn av disse resultatene ble det ansett som at kummene var lite sjøvannspåvirket.
Kum 1 ligger på en gang- og sykkelvei like øst for bydelshuset på Hundvåg (figur 24). Kummen ligger
oppstrøms bensinstasjonen Esso Tiger Hundvåg. Kum 2 ligger i Austbøveien, like utenfor et varemottak
mellom husnr. 4 og 41 (figur 24).
Figur 24
Lokalisering av kum 1 og kum 2. Foto er skråfoto fra www.gulesider.no
Prøvetaking ble gjennomført den 18. oktober 2014. Det var meldt kraftig nedbør etter en lengre periode
med tørt vær. Informasjon om prøvetakingstidspunkt og observasjoner i felt er gitt i tabell 9.
Prøvetakingstidspunktene er også vist på figur 25 som viser nedbørsdata i de aktuelle periodene.
/projects.cowiportal.com/ps/A056400/Documents/03 Prosjektdokumenter/Rapport/RAP001_rev2/RAP001 Sedimentundersøkelser i sjøbunn i Stavanger. Trinn 3 Risikovurdering_ferdig_rev1_2015-0306.docx
SEDIMENTUNDERSØKELSER I SJØBUNN STAVANGER 2014. RISIKOVURDERING TRINN 3.
50
Nedbørsdataene er lastet ned fra eklima.no, fra en stasjon i Stavanger som ligger på Våland.
Registreringen avviker noe fra det som ble observert på Hundvåg. Dette kan skyldes lokale ulikheter.
Tabell 9
Feltdata fra prøvetaking 18. oktober 2014
PrøveID
Resipient
Tidspunkt
K1-1
Bangarvågen
11:58-12:25
Prøve-
Nedbørsforhold
Kommentar
Kraftig regn fra
Ligger vann på tette flater. Sterk
11:15. Overgang yr
strøm. Ca 5 cm vannhøyde.
fra 11:50. Opphold
Lysbrun farge på vannet. Ingen
fra 12:35. Lett regn
synlige partikler. Mulig noe
fra 13:10. Opphold
mindre vann ved 2. prøvetaking.
fra 13:15.
1,07 m stående vann i kum.
volum (l)
25
13:04-13:24
K2-1
Galeivågen
12:35-12:55
25
13:35-13:51
Umulig å se innløp/utløp eller
strømningsretning.
K1-2
Bangarvågen
18:30-18:57
25
19:44-20:05
K2-2
Galeivågen
19:08-13:34
20:16-20:31
Figur 25
Kraftig regn fra
15:00 – 16:30.
25
Opphold ved start
1,29 m stående vann i kum. 1,25
18:30. Regn fra
m stående vann ved slutt
20:27.
prøvetaking.
Akkumulert nedbør (data fra eklima) 18. oktober 2014, sammenlignet med prøvetakingstidspunkt
Ved begge prøvetakingstidspunktene ble det observert rennende vann i bunnen av kum 1, mens det i kum
2 var stående vann og ikke mulig å se innløp og utløp i bunnen av kummen.
Prøvetakingene ble utført med peristaltisk pumpe og engangsslanger. Enden av slangen ble festet ca. 2-5
cm over enden på en lang stav som ble plassert i bunnen av kummene. Vannet ble pumpet over til 25
liters vanndunker av plast. Pumpehastighet var ca. 0,5 l/min og det ble vekselsvis pumpet 12,5 liter vann
fra hver kum inntil 25 l var samlet opp.
/projects.cowiportal.com/ps/A056400/Documents/03 Prosjektdokumenter/Rapport/RAP001_rev2/RAP001 Sedimentundersøkelser i sjøbunn i Stavanger. Trinn 3 Risikovurdering_ferdig_rev1_2015-0306.docx
SEDIMENTUNDERSØKELSER I SJØBUNN STAVANGER 2014. RISIKOVURDERING TRINN 3.
51
5.5.3 Oppkonsentrering
Etter prøvetaking ble prøvedunkene ristet godt og deretter ble det overført 1 l vann til en mindre
plastflaske for analyse av suspendert stoff i vannet. Opprinnelig plan var deretter å umiddelbart
oppkonsentrere partikler i vannet ved å filtrere resterende 24 l vann over cellulosefilter med
maskestørrelse 0,45 µm ved hjelp av vakuumpumpe, for deretter å vaske filtrene i destillert vann og
overføre partiklene til 1 l glassflaske for kjemiske analyser ved oppslutning av partikler.
På grunn av kvaliteter (humus, organisk materiale, bakterier og/eller stor andel små partikler) ved vannet
var det ikke gjennomførbart å filtrere vannet på valgt maske- og filterstørrelse. Prøvedunkene ble derfor
oppbevart kjølig i to netter inntil forsendelse til laboratoriet til Aquateam COWI i Oslo. Prøvedunkene
ankom laboratoriet kl. 9, 21. oktober 2014. Også her medførte kvaliteter ved vannet at prøvene var svært
vanskelig å filtrere. Det ble derfor valgt en løsning som kalles cross-flow filtration. Ved cross-flow
filtration sendes vannet inn på filteret på en slik måte at vannstrømmen tangerer filteroverflaten i stedet
for ved tradisjonell filtrering der vannstrømmen strømmer vinkelrett på filteret. Fordelen med denne
metoden er at oppsamlet materiale på filteret (filterkaken) hele tiden vaskes vekk i løpet av
filtreringsprosessen slik at filteret ikke blokkeres like lett og dermed får lenger operasjonstid. Denne
typen filtrering velges typisk for prøver som inneholder en høy andel små partikler.
Cross-flow filtreringen ble kjørt i 5-7 timer per prøve. Det ble også forsøkt å kjøre filtreringsenheten over
natt, men dette var ikke mulig da membranen tettet seg, selv med høy cross-flow. Det ble også forsøkt å
bruke filtre med litt større poreåpninger, men dette medførte at alt vannet gikk gjennom uten oppsamling
av partikler. På grunn av problemene med filtreringen og arbeidsmengden som krevdes for å filtrere hver
prøve ble det valgt å avslutte filtreringen etter at ca. 6-7 l vann var filtrert etter første prøverunde.
Gjenværende volum vann i glassbeholderen over filteret var da ca. 2 – 3 l, noe som medførte en
oppkonsentrering av prøven på kun 2 – 4 ganger. En oversikt over mengde filtrert vann og målt
suspendert stoff i opprinnelige prøver er gitt i tabell 10.
Tabell 10 Oversikt over mengde filtrert vann ved cross-flow og mengde suspendert stoff i opprinnelig prøve
PrøveID
K1-1
Mengde filtrert
Mengde vann
Oppkonsentrasjons-
Suspendert stoff i opprinnelig prøve
vann (l)
over filter (l)
faktor
(mg/l)
6,7
2,6
2,6
12
K1-2
6,2
1,8
3,4
2,6
K2-1
6,3
1,7
3,7
21
K2-2
7,0
3,3
2,1
6,3
Aquateam COWI utførte en analyse av partikkelstørrelsen i vannet fra første prøvetaking ved kum 1 (K11) og andre prøvetaking ved kum 2 (K2-2). Partikkelanalysen viser at 70 % av partiklene i suspendert
stoff er mindre enn 10 µm i diameter i K1-1 og at 50 % av partiklene i suspendert stoff er mindre enn 10
µm i diameter i K2-2 (figur 26).
/projects.cowiportal.com/ps/A056400/Documents/03 Prosjektdokumenter/Rapport/RAP001_rev2/RAP001 Sedimentundersøkelser i sjøbunn i Stavanger. Trinn 3 Risikovurdering_ferdig_rev1_2015-0306.docx
SEDIMENTUNDERSØKELSER I SJØBUNN STAVANGER 2014. RISIKOVURDERING TRINN 3.
52
Figur 26 Partikkelstørrelser i vann fra K1-1 og K2-2
http://projects.cowiportal.com/ps/A056400/Documents/03 Prosjektdokumenter/Rapport/RAP001_rev2/RAP001 Sedimentundersøkelser i sjøbunn i Stavanger. Trinn 3 Risikovurdering_ferdig_rev1_2015-03-06.docx
SEDIMENTUNDERSØKELSER I SJØBUNN STAVANGER 2014. RISIKOVURDERING TRINN 3.
6
53
Analyseresultater
I dette kapittelet er observasjoner fra feltarbeidet, samt analyseresultater fra undersøkelsene presentert og
diskutert.
6.1 Overordnet fysisk-kjemisk vurdering av sedimentet
Ved prøvetaking ble det utført en visuell beskrivelse av sedimentet og beskrivelse av lukt ved alle
stasjonene. En oppsummering av sedimentbeskrivelsen er gitt i tabell 11. Tabell med alle observasjoner er
gitt i vedlegg B. Det ble også utført feltmålinger av temperatur og redokspotensial i sedimentet ved
samtlige stasjoner. Disse målingene er oppsummert i tabell 12. Figur 27 viser typiske sedimenttyper i de
fire delområdene som er prøvetatt i 2014.
Figur 27 Eksempel på sedimenttyper i de fire delområdene
/projects.cowiportal.com/ps/A056400/Documents/03 Prosjektdokumenter/Rapport/RAP001_rev2/RAP001 Sedimentundersøkelser i sjøbunn i Stavanger. Trinn 3 Risikovurdering_ferdig_rev1_2015-0306.docx
SEDIMENTUNDERSØKELSER I SJØBUNN STAVANGER 2014. RISIKOVURDERING TRINN 3.
54
Tabell 11 Oppsummering av sedimentbeskrivelser i de seks delområdene
Område
1 Indre
Bangarvågen
2 Indre
Galeivågen
3 Ytre
Galeivågen
4 Jadarholm
Beskrivelse
Mørkebrunt og svart mudder. H₂S-lukt. Noe mer sand og silt ved stasjon 7 og 10.
Svart mudder. Oljeskimmer ved stasjon 16, 17 og 18. Observert noe avfall. H₂Slukt. Svart sand ved stasjon 18.
Svart mudder. Noe avfall. Mye H₂S-lukt. Oljelukt ved stasjon 27, 29 og 30. Svart
sandig grus i punkt 30.
Svart sandig mudder. Stasjon 35, 36 og 37 utenfor Galeivågen og på sydspissen av
Jadarholm mer sandig. Observert malingsrester, flis og avfall. Oljelukt ved de
fleste stasjoner. Litt H₂S-lukt i noen stasjoner.
Målinger av redokspotensial viser at det er anoksiske forhold på sedimentoverflaten i alle fire delområder.
Gjennomsnittlig redokspotensial varierer fra -184 til -295 mV. Det er påvist høyest redokspotensial ved
Jadarholm og lavest redokspotensial i indre Galeivågen. Lavt redokspotensial samsvarer med antatt lavt
oksygeninnhold og liten vannutskifting i delområdene.
Tabell 12
Gjennomsnittlig redokspotensial og temperatur i sediment 0-1 cm. Minimums-/maksimumsverdier er gitt i
parentes.
n
Redoks
mV
Temperatur
˚C
7
10
11
9
-207 (-273 til -58)
-295 (-375 til -114)
-278 (-361 til -96)
-184 (-369 til -74)
15,1 (14,1 - 15,8)
17,3 (15,9-20,9)
14,5 (11,5-18,1)
15,4 (12,1-18,6)
Antall
Område Stedsnavn
1
2
3
4
Indre Bangarvåg
Indre Galeivågen
Ytre Galeivågen
Jadarholm
6.2 Miljøgifter i sediment
Analyseresultater fra kjemiske analyser av sediment fra områdeblandprøver og fra punkter hvor det ble
tatt ut prøver til porevannsanalyse er presentert i tabell 14 til tabell 16. Analyseresultatene er farget etter
tilstandsklasse for sedimenter slik det er definert i veilederen (18) (tabell 13). Fullstendige
analyserapporter er gitt i vedlegg J. Oversiktskart som viser lokaliteter er gitt i vedlegg A.
Tabell 13 Tilstandsklasser for sediment (18)
Tilstandsklasse
Beskrivelse av tilstand
Øvre grense styres av
I
Bakgrunn
Bakgrunnsnivå
II
God
QSsaltwater, PNEC
Effekt på vann/sedimentlevende
organismer
Ingen toksiske
effekter
Ingen toksiske
effekter
III
Moderat
MAC-QS,
PNECintermittent
Kroniske effekter
ved
langtidseksponering
IV
Dårlig
PNECintermittent x (210)
Akutt toksiske
effekter ved
korttidseksponering
V
Svært dårlig
Ingen øvre
grense
Omfattende
akutt-toksiske
effekter
/projects.cowiportal.com/ps/A056400/Documents/03 Prosjektdokumenter/Rapport/RAP001_rev2/RAP001 Sedimentundersøkelser i sjøbunn i Stavanger. Trinn 3 Risikovurdering_ferdig_rev1_2015-0306.docx
SEDIMENTUNDERSØKELSER I SJØBUNN STAVANGER 2014. RISIKOVURDERING TRINN 3.
55
Tabell 14 Resultater fra områdeblandprøver 0-5 cm, klassifisert i henhold til veileder TA2229/2007 (18)
Parameter
Enhet
Område 1
Indre
Bangarvågen
0-5
44
4,1
Stedsnavn
Dyp
cm
Tørrstoff (TS)
%
Totalt organisk karbon (TOC)
%
Tungmetaller
Arsen, As
mg/kg TS
8
Bly, Pb
mg/kg TS
101
Kadmium, Cd
mg/kg TS
0,40
Kobber, Cu
mg/kg TS
77
Krom, Cr
mg/kg TS
28
Kvikksølv, Hg
mg/kg TS
1,1
Metylkvikksølv (me-Hg)
mg/kg TS
0,015
Nikkel, Ni
mg/kg TS
16
Sink, Zn
mg/kg TS
188
Polysyklisk aromatiske hydrokarboner (PAH)
Naftalen
mg/kg TS
0,14
Acenaftylen
mg/kg TS
0,097
Acenaften
mg/kg TS
0,073
Fluoren
mg/kg TS
0,13
Fenantren
mg/kg TS
0,74
Antracen
mg/kg TS
0,21
Fluoranten
mg/kg TS
0,77
Pyren
mg/kg TS
1,0
Benzo(a)antracen
mg/kg TS
0,54
Krysen
mg/kg TS
0,62
Benso(b)fluoranten
mg/kg TS
0,63
Benzo(k)fluoranten
mg/kg TS
0,60
Benzo(a)pyren
mg/kg TS
0,50
Indeno(1,2,3,cd)pyren
mg/kg TS
0,35
Dibenzo(a,h)antracen
mg/kg TS
Benzo(g,h,i)perylen
mg/kg TS
0,33
Sum PAH(16)
mg/kg TS
7,0
Polyklorerte bifenyler (PCB)
PCB28
mg/kg TS
<0,001
PCB52
mg/kg TS
0,001
PCB101
mg/kg TS
0,004
PCB118
mg/kg TS
0,002
PCB138
mg/kg TS
0,006
PCB153
mg/kg TS
0,006
PCB180
mg/kg TS
0,003
Sum PCB_7
mg/kg TS
0,022
Tinnorganiske forbindelser
Monobutyltinn
µg/kg TS
24
Dibutyltinn
µg/kg TS
64
Tributyltinn
µg/kg TS
210
Område 2
Indre
Galeivågen
0-5
39
5,2
Område 3
Ytre
Galeivågen
0-5
32
6,9
Område 4
18
283
0,4
544
47
3,5
0,032
25
608
22
564
0,9
377
55
3,8
0,062
30
801
14
650
0,8
390
51
3,4
0,13
40
904
0,17
0,25
0,28
0,41
2,8
0,54
4,8
4,8
3,5
4,1
3,5
2,3
4,2
1,7
0,91
1,5
36
0,10
0,10
0,12
0,22
1,5
0,36
2,5
2,7
1,4
1,9
1,9
1,1
2,2
1,1
0,49
0,95
19
0,47
0,11
0,15
0,24
2,3
0,72
4,2
4,3
2,6
3,0
3,1
1,8
3,0
1,7
0,82
1,5
30
0,004
0,011
0,013
0,012
0,014
0,013
0,007
0,074
0,003
0,007
0,009
0,008
0,012
0,012
0,008
0,059
0,041
0,094
0,076
0,056
0,081
0,085
0,064
0,50
1700
3000
7600
350
690
1400
310
550
680
Jadarholm
0-5
57
3,3
/projects.cowiportal.com/ps/A056400/Documents/03 Prosjektdokumenter/Rapport/RAP001_rev2/RAP001 Sedimentundersøkelser i sjøbunn i Stavanger. Trinn 3 Risikovurdering_ferdig_rev1_2015-0306.docx
SEDIMENTUNDERSØKELSER I SJØBUNN STAVANGER 2014. RISIKOVURDERING TRINN 3.
56
Tabell 15 Resultater fra områdeblandprøver 0-1 cm og 0-5 cm klassifisert i henhold til veileder TA2229/2007 (18)
Parameter
Stedsnavn
Dyp
Tørrstoff (TS)
Totalt organisk karbon (TOC)
Kvikksølv, Hg
Metylkvikksølv (me-Hg)
Dyp
Tørrstoff (TS)
Totalt organisk karbon (TOC)
Kvikksølv, Hg
Metylkvikksølv (me-Hg)
Enhet
cm
%
%
mg/kg TS
mg/kg TS
cm
%
%
mg/kg TS
mg/kg TS
Område 1
Indre
Bangarvågen
0-1
40
4,3
0,95
0,022
0-5
44
4,1
1,1
0,015
Område 2
Indre
Galeivågen
0-1
37
5,2
4,3
0,087
0-5
39
5,2
3,5
0,032
Område 3
Ytre
Galeivågen
0-1
30
8,0
4,5
0,088
0-5
32
6,9
3,8
0,062
Område 4
Jadarholm
0-1
47
4,4
3,0
0,11
0-5
5
3,3
3,4
0,13
/projects.cowiportal.com/ps/A056400/Documents/03 Prosjektdokumenter/Rapport/RAP001_rev2/RAP001 Sedimentundersøkelser i sjøbunn i Stavanger. Trinn 3 Risikovurdering_ferdig_rev1_2015-0306.docx
SEDIMENTUNDERSØKELSER I SJØBUNN STAVANGER 2014. RISIKOVURDERING TRINN 3.
Tabell 16
57
Resultater fra punktprøver 0-10 cm for beregning av Kd-verdi, klassifisert i henhold til veileder TA2229/2007 (18)
Parameter
Enhet
P3
P4
P10
Område
Indre Bangarvågen
Dyp
cm
0-10
0-10 0-10
Tørrstoff (TS)
59
38
46
%
Totalt organisk karbon
(TOC)
2,7
5,0
4,6
%
Tungmetaller
Arsen, As
mg/kg TS
5
13
8
Bly, Pb
mg/kg TS
73
147
113
Kadmium, Cd
mg/kg TS
0,30
0,50
0,50
Kobber, Cu
mg/kg TS
43
106
67
Krom, Cr
mg/kg TS
25
39
22
Kvikksølv, Hg
mg/kg TS
0,71
1,1
1,5
Metylkvikksølv (me-Hg) mg/kg TS
0,023
0,014 0,007
Nikkel, Ni
mg/kg TS
19
23
12
Sink, Zn
mg/kg TS
100
254
167
Polysyklisk aromatiske hydrokarboner (PAH)
Naftalen
mg/kg TS
0,051
0,063 0,10
Acenaftylen
mg/kg TS
0,014
0,024 0,046
Acenaften
mg/kg TS
0,019
0,044 0,057
Fluoren
mg/kg TS
0,062
0,10 0,089
Fenantren
mg/kg TS
0,43
1,1
0,61
Antracen
mg/kg TS
0,12
0,21
0,17
Fluoranten
mg/kg TS
0,52
1,8
0,88
Pyren
mg/kg TS
0,51
1,6
1,0
Benzo(a)antracen
mg/kg TS
0,31
1,0
0,59
Krysen
mg/kg TS
0,38
1,0
0,70
Benso(b)fluoranten
mg/kg TS
0,38
1,1
0,84
Benzo(k)fluoranten
mg/kg TS
0,24
0,58
0,54
Benzo(a)pyren
mg/kg TS
0,39
1,0
0,78
Indeno(1,2,3,cd)pyren
mg/kg TS
0,23
0,57
0,51
Dibenzo(a,h)antracen
mg/kg TS
0,093
0,24
0,21
Benzo(g,h,i)perylen
mg/kg TS
0,21
0,46
0,54
Sum PAH(16)
mg/kg TS
4
11
8
Polyklorerte bifenyler (PCB)
PCB28
mg/kg TS <0,001 <0,001 0,001
PCB52
mg/kg TS <0,001 0,002 0,002
PCB101
mg/kg TS
0,002
0,005 0,005
PCB118
mg/kg TS
0,001
0,004 0,003
PCB138
mg/kg TS
0,003
0,008 0,008
PCB153
mg/kg TS
0,004
0,008 0,009
PCB180
mg/kg TS
0,002
0,004 0,005
Sum PCB_7
mg/kg TS
0,012
0,031 0,033
Tinnorganiske forbindelser
Monobutyltinn
µg/kg TS
27
84
<4
Dibutyltinn
µg/kg TS
36
130
25
Tributyltinn
µg/kg TS
110
240
77
P14 P16
P19
Indre Galeivågen
0-10 0-10 0-10
25
38
22
P25 P29 P61
Ytre Galeivågen
0-10 0-10 0-10
22
29
26
P38 P43
Jadarholm
0-10 0-10 0-10
49
57
52
11,7
5,1
13,9
12,8
5,5
24
576
0,90
118
70
11
0,031
35
1140
19
334
0,30
436
55
5,4
0,15
27
541
16
235
1,8
1050
53
2,5
0,017
40
787
30
685
0,80
791
81
8,7
0,10
38
937
0,15 0,19 0,038
0,080 0,10 0,020
0,38 0,095 0,14
0,41 0,14 0,052
3,0
0,96 0,58
0,69 0,30 0,10
4,3
1,9
1,3
4,9
1,8
1,4
2,5
1,1
0,57
3,4
1,4
0,73
3,9
1,3
0,92
2,3
1,0
0,56
3,5
1,2
0,77
2,2
0,78 0,51
0,92 0,41 0,20
2,2
0,59 0,48
35
13
8
0,012
0,032
0,036
0,033
0,032
0,032
0,017
0,19
0,003
0,008
0,01
0,01
0,013
0,013
0,007
0,064
2800
4600
6700
1300 2800 1300
1600 3700 2300
2600 10000 6900
0,011
0,03
0,016
0,017
0,01
0,009
0,005
0,10
8,1
10,9
P34
2,4
3,5
29
28
21
1980 803 3790
2,5
1,9
0,50
517
767 1064
84
93
196
5,0
6,4
10
0,037 0,076 0,34
77
52
142
2990 1250 2800
9
576
0,10
202
34
3,9
0,11
35
484
11
271
0,10
121
35
1,8
0,040
25
298
0,13
0,10
0,22
0,26
2,4
0,52
3,9
3,9
2,1
2,7
3,1
1,7
2,9
1,8
0,71
1,7
28
0,23
0,19
0,066
0,20
1,8
0,50
4,7
5,7
3,2
3,8
3,9
2,1
3,7
2,3
1,0
2,4
36
0,43
0,09
0,22
0,29
2,1
0,61
3,8
3,7
2,1
2,6
2,7
1,4
2,5
1,5
0,69
1,5
26
1,3
0,21
0,72
1,1
8,9
2,8
15
13
9,2
10
9,1
5,6
11
5,3
2,3
5,7
101
0,090 0,20
0,19 0,11
0,14 0,044
0,24 0,075
2,2
0,75
0,59 0,21
2,9
1,4
2,9
1,5
1,9
1,0
2,1
1,1
2,4
1,2
1,3
0,67
2,3
1,2
1,4
0,67
0,60 0,31
1,4
0,62
23
11
0,011
0,022
0,025
0,024
0,029
0,029
0,017
0,16
0,007
0,011
0,017
0,011
0,029
0,029
0,023
0,13
0,006
0,012
0,018
0,018
0,024
0,024
0,015
0,12
0,15
0,35
0,32
0,24
0,26
0,27
0,17
1,8
0,055
0,056
0,04
0,034
0,044
0,045
0,029
0,30
0,006
0,007
0,008
0,006
0,009
0,01
0,006
0,052
220
200
340
900
1200
2400
420
250
360
170
190
180
300
440
2600
Som fra tidligere undersøkelser er det spesielt tungmetallene bly, kobber, kvikksølv og sink, PAH og
TBT som er påvist i høyeste tilstandsklasser (TK 4 og 5) i alle områdene. Gjennomsnittskonsentrasjon av
PCB ligger i TK 3 i område 1-3 og er påvist i TK 4 i område 4.
Innholdet av metylkvikksølv varierer fra 7 til 341 µg/kg TS i prøvene fra 2014 (tabell 15 og tabell 16).
Høyeste nivåer er funnet ved Jadarholm i 2014. Både resultater av blandprøven fra 0-1 cm, 0-5 cm og 010 cm viser betydelig høyerer konsentrasjoner enn i 2013 hvor det ble målt i to ulike dyp fra 0 til ca. 10
cm og verdiene varierte fra 0,14 til 8,6 µg/kg TS.
/projects.cowiportal.com/ps/A056400/Documents/03 Prosjektdokumenter/Rapport/RAP001_rev2/RAP001 Sedimentundersøkelser i sjøbunn i Stavanger. Trinn 3 Risikovurdering_ferdig_rev1_2015-0306.docx
SEDIMENTUNDERSØKELSER I SJØBUNN STAVANGER 2014. RISIKOVURDERING TRINN 3.
58
Ulikheten kan forklares ved at det ble benyttet to ulike laboratorier i de to undersøkelsene. Metodene som
ble benyttet er oppgitt å være ulike og dette er mest sannsynlig hovedårsaken til forskjellene. En annen
årsak er at metylkvikksølvdannelse i sedimentet kan variere mye på bakgrunn av temperatur, uv-stråling
og oksygeninnhold.
6.3 Toksisitet (Helsedimenttester)
En test på toksisitet på sedimentet overfor sedimentlevende dyr (helsediment-test) inngår som en del av
den økologiske risikovurderingen i trinn 2. Testen kan utføres på enten krepsdyret Corophium volutator
eller fjæremarken Arenicola marina. Det ble valgt å bruke krepsdyret Corophium volutator for å teste
sedimentene i Stavanger ettersom det var dette dyret som var lettest tilgjengelig for laboratoriet på
prøvetakingstidspunktet. Testen registrerer både atferd og overlevelse hos forsøksdyrene etter
eksponeringen for sedimentet. En dødelighet på over 20 % regnes som signifikant og er satt som grense
for uakseptabel risiko i Trinn 2. Resultatene fra helsediment-testen er vist i tabell 17. I samme tabell er
det vist resultater fra toksisitetstester med porevann og organisk ekstrakt utført i samme områder i 2013.
For område 5 og 6 er analysene utført på samme prøvemateriale.
Resultatene fra helsediment-testen viser at sedimentet i område 1 indre Bangarvågen og område 3 ytre
Galeivågen er mest toksisk overfor sedimentlevende organismer. Minst toksisk er sedimentet i område 5
som er bassenget mellom Ormøy Steinsøy og videre oppover mot Kalvhagsundet. Alle områdene
tilfredsstiller imidlertid grenseverdien på 20 % dødelighet med god margin.
Sammenlignet med toksisitetstester på porevann fra samme områder i 2013 kan det se ut som at
sedimentet er mer toksisk for organismer som i større grad eksponeres for porevann. Her ble det påvist
overskridelser av grenseverdi på 1 TU i alle delområdene. Resultatene fra toksisitetstestene på
Skeletonema og Arcartia marina viste i tillegg høyest toksisitet i område 5 hvor det var forventet minst
utslag både med hensyn til konsentrasjon av forurensning og H₂S i sedimentet. På testen med Crassostrea
viste imidlertid testen høyest toksisitet i område 1, 2 og 3 hvor det både var høy forurensningsgrad og
mye H₂S i sedimentet.
DR. Calux som indikerer effekter av dioksiner eller dioksinlignende forbindelser i sedimentet hadde
høyest utslag i område 3 ytre Galeivågen og lavest utslag i område 5. For denne testen lå imidlertid alle
konsentrasjonene under grenseverdien for trinn 1.
/projects.cowiportal.com/ps/A056400/Documents/03 Prosjektdokumenter/Rapport/RAP001_rev2/RAP001 Sedimentundersøkelser i sjøbunn i Stavanger. Trinn 3 Risikovurdering_ferdig_rev1_2015-0306.docx
SEDIMENTUNDERSØKELSER I SJØBUNN STAVANGER 2014. RISIKOVURDERING TRINN 3.
Tabell 17
Resultater fra toksisitetstester (helsediment-test, porevanntester og DR Calux)
Område 1
Parameter
59
Enhet
Område 2
Område 3
Indre
Ytre
Galeivågen
Galeivågen
Område 4
Område 5
Område 6
Ormøy,
GrenseIndre
verdi
Bangarvågen
Jadarholm
Steinsøy,
Steinsøy,
Kalvhagsund
Engøy, Buøy
et
Corophium
volutator i
sediment
%
dødelighet
Skeletonema i
porevann
TU
Acartia marina
i porevann
TU
Crassostrea i
porevann
TU
Dr Calux
ng
TEQ/kg
TS
20
8
2
7
5
0
5
< 1.0
4
4
5
8
9
6
< 1.0
6
7
7
7
10
10
< 1.0
>16
>16
>16
4,8
5,9
>16
< 50
8,2
11
25
12
6,5
13
6.4 Bioakkumulasjon av miljøgifter
Bioakkumulasjonstester er utført på områdeblandprøver fra område 1-4, samt på et referansesediment fra
et lite påvirket område i fjorden utenfor NIVAs forskningssenter på Solbergstrand, Drøbak.
Bioakkumuleringstestene er utført av Aquateam COWI AS. Metode og resultater er rapportert i sin helhet
i vedlegg H. I dette kapittelet er utdrag fra resultater og konklusjon gjengitt.
6.4.1 Miljøgifter i børstemark (Hediste diversicolor)
Konsentrasjoner av metaller, PAH-16 og PCB-7 i børstemark eksponert for sedimenter fra Stavanger
havn er vist i tabell 18. I dette forsøket er miljøgiftkonsentrasjoner som er 3 ganger høyere enn
konsentrasjonen i kontrollprøvene brukt som verdi for å forklare signifikant bioakkumulasjon i
organismene. Signifiant bioakkumulering er markert med rød skrift i tabellen.
/projects.cowiportal.com/ps/A056400/Documents/03 Prosjektdokumenter/Rapport/RAP001_rev2/RAP001 Sedimentundersøkelser i sjøbunn i Stavanger. Trinn 3 Risikovurdering_ferdig_rev1_2015-0306.docx
SEDIMENTUNDERSØKELSER I SJØBUNN STAVANGER 2014. RISIKOVURDERING TRINN 3.
Tabell 18
60
Konsentrasjon av fett (g/100g), 10 metaller/metalloider (mg/kg), PAH-16 (mg/kg), PCB-7 (mg/kg) i
prøver av børstemark eksponert for sedimenter fra Stavanger havn. Rød tekst indikerer signifikant
bioakkumulering (3 ganger referanse)
Prøve
Benevning
Parameter
Fett
g/ 100 g
Område 1
Område 2
Område 3
Indre
Indre
Ytre
Område 4
Referanse.
Bangarvågen
Galeivågen
Galeivågen
Jadarholm
Børstemark
Børstemark
Børstemark
Børstemark
Børstemark
1,3
1,3
0,88
0,89
0,81
As
mg/kg
2,05
1,76
1,83
1,5
1,4
Cd
mg/kg
0,0136
0,0205
0,016
0,00848
0,0101
Co
mg/kg
0,148
0,129
0,12
0,19
0,275
Cr
mg/kg
<0,02
0,0466
0,184
0,0214
0,0865
Cu
mg/kg
1,21
1,54
2,39
1,2
1,94
Hg
mg/kg
0,00535
0,00702
0,0105
0,00631
0,0126
Mn
mg/kg
1,14
0,597
3,12
0,836
1,2
Ni
mg/kg
0,124
0,101
0,201
0,123
0,267
Pb
mg/kg
0,0712
0,244
0,482
0,357
1,45
Zn
mg/kg
39,9
13,2
33
14,4
17,9
Naftalen
mg/kg
<0,0050
<0,0050
<0,0050
<0,0050
<0,0050
Acenaftylen
mg/kg
<0,0010
<0,0010
<0,0010
0,0017
0,0033
Acenaften
mg/kg
0,0017
0,0015
0,0024
0,0019
0,0042
Fluoren
mg/kg
0,0011
<0,0010
0,0017
0,0025
0,0039
Fenantren
mg/kg
0,0073
0,007
0,012
0,016
0,039
Antracen
mg/kg
<0,0010
<0,0010
0,0019
0,0042
0,0089
Fluoranten
mg/kg
0,0027
0,0066
0,018
0,035
0,097
Pyren
mg/kg
0,0017
0,019
0,05
0,14
0,21
Benso(a)antracen
mg/kg
<0,0010
0,0013
0,0073
0,012
0,042
Krysen
mg/kg
<0,0010
<0,0010
0,0054
0,0082
0,033
Benso(b)fluoranten
mg/kg
<0,0010
0,0051
0,017
0,035
0,067
Benso(k)fluoranten
mg/kg
<0,0010
0,0021
0,007
0,011
0,027
Benso(a)pyren
mg/kg
<0,0010
0,0022
0,012
0,021
0,054
Dibenso(ah)antracen
mg/kg
<0,0010
<0,0010
<0,0015
0,004
0,012
Benso(ghi)perylen
mg/kg
<0,0010
0,002
0,0095
0,017
0,049
Indeno(123cd)pyren
mg/kg
<0,0010
0,0018
0,009
0,016
0,041
Sum PAH-16
mg/kg
0,0145
0,0486
0,153
0,326
0,691
Sum PAH carcinogene
mg/kg
n.d.
0,0125
0,0577
0,107
0,276
PCB 28
mg/kg
<0,0010
<0,0010
0,0018
0,0018
0,011
PCB 52
mg/kg
<0,0010
<0,0010
0,0014
0,0014
0,02
PCB 101
mg/kg
<0,0010
<0,0010
0,0016
0,0017
0,014
PCB 118
mg/kg
<0,0010
0,0013
0,0048
0,0055
0,022
PCB 138
mg/kg
<0,0010
0,0025
0,005
0,007
0,025
PCB 153
mg/kg
<0,0010
0,0033
0,0059
0,0086
0,031
PCB 180
mg/kg
<0,0010
0,0012
0,0022
0,0031
0,012
Sum PCB-7
mg/kg
n.d,
0,0083
0,0227
0,0291
0,135
n.d. = not detected
Resultatene viser en tydelig oppkonsentrering av PCB-7 i børstemark fra alle de 4 delområdene
sammenliknet med kontrollsedimentet, vist i figur 28. I kontrollsedimentet ble det ikke påvist PCB-7,
mens det i den mest forurensede biotaprøven (område 4) ble påvist 0,135 mg PCB-7/kg t.v. Sedimentene
/projects.cowiportal.com/ps/A056400/Documents/03 Prosjektdokumenter/Rapport/RAP001_rev2/RAP001 Sedimentundersøkelser i sjøbunn i Stavanger. Trinn 3 Risikovurdering_ferdig_rev1_2015-0306.docx
SEDIMENTUNDERSØKELSER I SJØBUNN STAVANGER 2014. RISIKOVURDERING TRINN 3.
61
fra område 4 hadde over 4 ganger høyere konsentrasjon av PCB-7 enn sedimenter fra område 3 (nest mest
forurenset område). Forsøkene viser at det er en sterk sammenheng mellom påviste konsentrasjoner av
PCB i sediment og i biota.
For PAH-16 viser resultatene bioakkumulasjon i alle de 4 delområdene (Figur 29). For delområde 4 er
konsentrasjonen av PAH-16 mer enn 47 ganger høyere enn i kontrollprøven. Område 2 har de høyeste
konsentrasjonene av PAH-16 i sedimentene i undersøkelsen. Likevel, viser resultatene at sedimentene fra
område 4 har større potensial for bioakkumulasjon i biota ved eksponering.
0,14
Børstemark (mg/kg t.v.)
0,12
Sum PCB-7 - Hediste diversicolor
0,6
Sum PCB-7 børstemark
(mg/kg)
0,5
Sum PCB-7 sediment
(mg/kg)
0,4
0,1
0,3
0,08
0,06
0,2
0,04
Sediment (mg/kg t.v.)
0,16
0,1
0,02
0
0
Ref.
Omr. 1
Omr. 2
Omr. 3
Omr. 4
Figur 28 Konsentrasjon av PCB-7 (mg/kg t.v.) i børstemark (Hediste diversicolor) eksponert for sedimenter
fra 4 delområder i Stavanger havn, samt kontrollsediment. Rød markør viser korresponderende
konsentrasjonen av PCB-7 i sedimentet.
/projects.cowiportal.com/ps/A056400/Documents/03 Prosjektdokumenter/Rapport/RAP001_rev2/RAP001 Sedimentundersøkelser i sjøbunn i Stavanger. Trinn 3 Risikovurdering_ferdig_rev1_2015-0306.docx
SEDIMENTUNDERSØKELSER I SJØBUNN STAVANGER 2014. RISIKOVURDERING TRINN 3.
0,7
Børstemark (mg/kg t.v.)
0,6
Sum PAH-16 - Hediste diversicolor
40
Sum PAH-16
børstemark (mg/kg)
Sum PAH-16
sediment (mg/kg)
35
30
0,5
25
0,4
20
0,3
15
0,2
10
0,1
5
0
0
Ref.
Omr. 1
Omr. 2
Omr. 3
Sediment (mg/kg t.v.)
0,8
62
Omr. 4
Figur 29 Konsentrasjon av PAH-16 (mg/kg t.v.) i børstemark (Hediste diversicolor) eksponert for sedimenter
fra 4 delområder i Stavanger havn, samt kontrollsediment. Rød markør viser korresponderende
konsentrasjonen av PAH-16 i sedimentet.
For metallene viser resultatene at bly bioakkumulerer i børstemark eksponert for sediment i enkelte av
områdene. For kvikksølv viser resultatene en svak trend, men forskjellene er ikke signifiakant. For de
øvrige undersøkte metallene i undersøkelsen er det ingen klar trend som viser økt bioakkumulering i biota
eksponert for sedimentene fra de 4 delområdene.
Som vist i figur 30, har børstemark fra område 2 og område 4 høyere konsentrasjoner av kvikksølv
sammenlignet med testdyr fra kontrollsedimentet. Selv om område 3 har den høyeste konsentrasjon av
kvikksølv sedimentet i undersøkelsen er likevel bioakumuleringen i testdyrene lavere her sammenlignet
med nivåene i testdyrene fra område 2 og område 3. Dette kan skyldes at en større andel av kvikksølv
opptrer som uorganisk kvikksølv, som i mindre grad tas opp i biota sammenlignet med metylkvikksølv
(MgHg).
For bly synes det å foregå en bioakkumulering i børstemark fra alle delområdene, vist i figur 31. Samtlige
av biotaprøvene har over 3 ganger konsentrasjonen av bly sammenlignet med kontrollprøven.
/projects.cowiportal.com/ps/A056400/Documents/03 Prosjektdokumenter/Rapport/RAP001_rev2/RAP001 Sedimentundersøkelser i sjøbunn i Stavanger. Trinn 3 Risikovurdering_ferdig_rev1_2015-0306.docx
SEDIMENTUNDERSØKELSER I SJØBUNN STAVANGER 2014. RISIKOVURDERING TRINN 3.
63
Hg (mg/kg)- Hediste diversicolor
0,012
Børstemark (mg/kg t.v.)
0,01
4
Hg, børstemark
(mg/kg)
3,5
Hg, sediment
(mg/kg)
3
2,5
0,008
2
0,006
1,5
0,004
1
0,002
0,5
0
0
Ref.
Figur 30
Omr. 1
Omr. 2
Omr. 3
Omr. 4
Konsentrasjon av Hg (mg/kg t.v.) i børstemark (Hediste diversicolor) eksponert for sedimenter fra 4
delområder i Stavanger havn, samt kontrollsediment. Rød markering viser korresponderende
konsentrasjonen av Hg i sedimentet benyttet i forsøket.
1,6
1,4
1,2
Pb (mg/kg) - Hediste diversicolor
Pb, børstemark
(mg/kg)
700
600
Pb, sediment
(mg/kg)
500
1
Sediment (mg/kg t.v.)
Børstemark (mg/kg t.v.)
Sediment (mg/kg t.v.)
0,014
400
0,8
300
0,6
200
0,4
100
0,2
0
0
Ref.
Omr. 1
Omr. 2
Omr. 3
Omr. 4
Figur 31 Konsentrasjon av Pb (mg/kg t.v.) i børstemark (Hediste diversicolor) eksponert for sedimenter fra 4
delområder i Stavanger havn, samt kontrollsediment. Rød markør viser konsentrasjonen av Pb i
sedimentet fra hvert av delområdene.
/projects.cowiportal.com/ps/A056400/Documents/03 Prosjektdokumenter/Rapport/RAP001_rev2/RAP001 Sedimentundersøkelser i sjøbunn i Stavanger. Trinn 3 Risikovurdering_ferdig_rev1_2015-0306.docx
SEDIMENTUNDERSØKELSER I SJØBUNN STAVANGER 2014. RISIKOVURDERING TRINN 3.
64
6.4.2 TBT i nettsnegl (Hinia reticulata)
Resultatene for opptak av organotinnforbindelser er vist i tabell 19. I figur 32 er konsentrasjonene av
organotinn i nettsnegl og konsentrasjoner i sediment fra tilsvarende område sammenlignet.
Eksponeringsforsøket viser at sedimentene fra Stavanger havn bidrar til økt bioakkumulering av
organotinn sammenlignet med kontrollsedimentet. Spesielt område 2, inneholder betydelige
konsentrasjoner av tinnorganiske forbindelser, over 80 ganger høyere sammenlignet med kontrollprøven.
TBT utgjør hoveddelen av organotinn i biota eksponert for de 4 delområdene fra Stavanger havn, mens i
nettsnegl eksponert for kontrollsediment er forholdet mellom de ulike tinnorganiske forbindelsene (DBT,
MBT, TBT) mer likt fordelt.
Tabell 19
Konsentrasjon av 3 typer tinnorganiske forbindelser (MBT, DBT og TBT) (µg/kg t.v.) i
nettsnegl (Hinia reticulata) eksponert for sedimenter fra 4 delområder i Stavanger havn.
Tabellen inneholder også resultat for nettsnegl eksponert for kontrollsediment.
Prøve
Benevning
Parameter
Område 1
Område 2
Område 3
Område 4
Nettsnegl
Nettsnegl
Nettsnegl
Nettsnegl
Nettsnegl
g/100g
1,3
1,2
1,2
1,3
1,4
Monobutyltinnkation
µg/kg t.v
3,1
2,8
7,3
4,8
2,7
Dibutyltinnkation
µg/kg t.v
2,3
3,3
20
9,2
7,2
Tributyltinnkation
µg/kg t.v
2,4
9,5
120
43
32
Sediment (µg/kg t.v.)
Nettsnegl (µg/kg t.v.)
Fett
Referanse
Figur 32 Konsentrasjon av TBT, DBT og MBT (µg/kg t.v) i nettsnegl (Hinia reticulata) eksponert for sedimenter fra 4
delområder i Stavanger havn, samt kontrollsediment. Rød markør viser konsentrasjonen av TBT i sedimentet fra hvert
av delområdene.
/projects.cowiportal.com/ps/A056400/Documents/03 Prosjektdokumenter/Rapport/RAP001_rev2/RAP001 Sedimentundersøkelser i sjøbunn i Stavanger. Trinn 3 Risikovurdering_ferdig_rev1_2015-0306.docx
SEDIMENTUNDERSØKELSER I SJØBUNN STAVANGER 2014. RISIKOVURDERING TRINN 3.
65
6.5 Porevann
Porevannsanalysene er utført ved laboratoriet Povodi Labe i Tsjekkia på vegne av Exposmeter AB.
Konsentrasjoner av metaller og TBT er målt direkte i utpresset/sentrifugert porevann. Porevannet som
skulle analyseres for metaller ble filtrert før analyse for å unngå forurensning av partikler. Porevann som
skulle analyseres for TBT ble sugd ut av den frie vannfasen over sedimentet med en pipette uten filtrering
og sentrifugering. Det var kun sediment fra P4 som måtte sentrifugeres før vann kunne suges ut til TBTanalyse.
Konsentrasjoner av PAH, PCB og TBT i porevannet skulle bestemmes indirekte ved at sediment og vann
ble ristet sammen med en passiv prøvetaker inntil likevekt mellom de ulike mediene ble oppnådd. Ca. 0,5
l sediment tilsatt 0,2 l rent sjøvann og en passiv prøvetaker av typen SPMD ble ristet sammen i 7 dager
ved 40 rpm. Sedimentet i oppsettet ble i tillegg omrørt daglig. Den passive prøvetakeren som laboratoriet
valgte å benytte til forsøkene (SPMD) hadde imidlertid så sterke absorbsjonsegenskaper at likevekten
mellom vann og sediment i forsøket sannsynligvis ble forskjøvet. Det var derfor ikke mulig å bestemme
porevannskonsentrasjonen for PAH og PCB kvantitativt. SPMD-membranen fungerer imidlertid godt til å
simulere opptak i levende organismer. Resultatene er derfor benyttet til å beskrive hvor det er størst
potensiale for bioakkumulering innenfor de ulike delområdene.
6.5.1 Bestemmelse av Kd-verdier
Miljøgifter finnes oftest i lave konsentrasjoner i vann. Ved likevektsforhold vil det være tilnærmet
proporsjonalitet mellom konsentrasjonen av stoff sorbert til sedimentene (Csed) og konsentrasjonen av
stoffet i vannfasen (Cpw). Dette kan uttrykkes ved en fordelingskoeffisient (Kd) slik som i ligningen under
(8):
For organiske forbindelser kan Kd-verdier også beregnes teoretisk ut i fra kjente fordelingskoeffisienter
mellom karbon vann (Koc) og fraksjonen organisk materiale i sedimentet (foc) som vist i formelen under.
For tungmetaller justeres ikke teoretiske Kd-verdier for innhold av organisk karbon. Koc for organiske
parametere og Kd for tungmetaller er gitt i TA2802 (8). Dette er en konservativ måte å beregne binding til
sedimentet og brukes i beregningsverktøyet til Miljødirektoratet.
=
Ved å måle konsentrasjonen av miljøgifter i porevann og tilhørende sediment vil man få et mer realistisk
og stedsspesifikt anslag på fordelingen av ulike forurensningsparametere mellom sediment og vann.
Stedsspesifikke Kd-verdier som er beregnet på bakgrunn av målte konsentrasjoner i sediment og porevann
for tungmetaller og TBT er gitt i tabell 20 og tabell 21. Til sammenligning er også teoretisk beregnede
Kd-verdier vist.
/projects.cowiportal.com/ps/A056400/Documents/03 Prosjektdokumenter/Rapport/RAP001_rev2/RAP001 Sedimentundersøkelser i sjøbunn i Stavanger. Trinn 3 Risikovurdering_ferdig_rev1_2015-0306.docx
SEDIMENTUNDERSØKELSER I SJØBUNN STAVANGER 2014. RISIKOVURDERING TRINN 3.
Tabell 20
Resultater fra analyser av utpresset porevann og beregning av stedsspesifikk Kd-verdier (Indre Bangarvåg og Indre Galeivågen)
Sediment
Indre Bangarvågen
Porevann
Teoretisk Kd (TBT: Kd = Koc*foc)
Beregnet Kd
Parameter
P3
P4
P10
P3
P4
P10
P3
P4
P10
Gj.snitt
P3
P4
P10
TOC (%)
2,7
5,0
4,6
i . a.
i . a.
i . a.
-
-
-
-
2,7
5,0
4,6
0,042
0,030
119
107
267
164
Tungmetaller
Arsen, As
mg/kg ts
l/kg
mg/l
0,12
l/kg
5
13
8
Bly, Pb
73
147
113
0,0018
0,0015
0,0024
40556
98000
47083
61880
154882
Kadmium, Cd
0,3
0,5
0,5
<0,00005
<0,00005
<0,00005
-
-
-
-
130000
Kobber, Cu
43
106
67
0,0046
0,0051
0,0048
9348
20784
13958
14697
24409
Krom, Cr
25
39
22
0,002
0,003
0,002
12500
13000
11000
12167
120000
100000
Kvikksølv, Hg
6607
0,71
1,12
1,46
0,0003
0,0003
0,0002
2367
3733
7300
4467
Nikkel, Ni
19
23
12
0,002
0,003
0,003
9500
7667
4000
7056
7079
Sink, Zn
100
254
167
0,049
0,030
0,040
2041
8467
4175
4894
73000
µ g/kg ts
Tinnorganisk
n g/l
l/kg
l/kg
Monobutyltinn
27
84
<4
<50
-
<50
-
-
-
-
-
-
-
Dibutyltinn
36
130
25
<1,5
-
<1,5
-
-
-
-
-
-
-
Tributyltinn
110
240
77
2,1
-
<0,5
52381
-
-
52381
30
55
51
Sediment
Indre Galeivågen
Parameter
TOC (%)
Beregnet Kd
Porevann
Teoretisk Kd (TBT: Kd = Koc*foc)
P14
P16
P19
P14
P16
P19
P14
P16
P19
Gj.snitt
P14
P16
P19
12
5,1
14
i . a.
i . a.
i . a.
-
-
-
-
12
5,1
14
0,17
0,034
0,025
145
559
640
448
6607
Tungmetaller
mg/kg ts
l/kg
mg/l
l/kg
Arsen, As
24
19
16
Bly, Pb
576
334
235
0,0011
0,0012
0,0006
523636
278333
391667
397879
154882
Kadmium, Cd
0,9
0,3
1,8
<0,00005
0,00005
<0,00005
-
6000
-
6000
130000
Kobber, Cu
118
436
1050
0,0054
0,0085
0,0036
21852
51294
291667
121604
24409
Krom, Cr
70
55
53
0,004
0,002
0,001
17500
27500
53000
32667
120000
11,4
5,39
2,47
0,0002
0,0002
<0,0002
57000
26950
-
41975
100000
35
27
40
0,001
0,005
0,002
35000
5400
20000
20133
7079
1140
541
787
0,02
0,02
0,02
54286
27050
34217
38518
73000
Kvikksølv, Hg
Nikkel, Ni
Sink, Zn
66
µ g/kg ts
Tinnorganisk
n g/l
l/kg
l/kg
Monobutyltinn
2800
1300
2800
92
67
310
30435
19403
9032
19623
-
-
Dibutyltinn
4600
1600
3700
34
20
96
135294
80000
38542
84612
-
-
-
Tributyltinn
6700
2600
10000
140
22
530
47857
118182
18868
61636
129
56
153
http://projects.cowiportal.com/ps/A056400/Documents/03 Prosjektdokumenter/Rapport/RAP001_rev2/RAP001 Sedimentundersøkelser i sjøbunn i Stavanger. Trinn 3 Risikovurdering_ferdig_rev1_2015-03-06.docx
SEDIMENTUNDERSØKELSER I SJØBUNN STAVANGER 2014. RISIKOVURDERING TRINN 3.
Tabell 21
Resultater fra analyser av utpresset porevann og beregning av stedsspesifikk Kd-verdier (Ytre Galeivågen og Jadarholm)
Ytre Galeivågen
Parameter
TOC (%)
Sediment
Porevann
Beregnet Kd
Teoretisk Kd (TBT: Kd = Koc*foc)
P25
P29
P61
P25
P29
P61
P25
P29
P61
Gj.snitt
P25
P29
P61
13
8,1
11
i . a.
i . a.
i . a.
-
-
-
-
13
8,1
11
0,060
0,059
0,065
500
492
431
474
Tungmetaller
mg/kg ts
l/kg
mg/l
l/kg
Arsen, As
30
29
28
Bly, Pb
685
1980
803
0,0015
<0,0005
0,0010
456667
-
803000
629833
154882
Kadmium, Cd
0,8
2,5
1,9
<0,00005
<0,00005
0,00005
-
-
38000
38000
130000
Kobber, Cu
791
517
767
0,0038
0,0028
0,0055
208158
184643
139455
177418
24409
Krom, Cr
81
84
93
0,002
0,001
0,003
40500
84000
31000
51833
120000
100000
Kvikksølv, Hg
6607
8,69
4,99
6,4
<0,0002
<0,0002
0,0005
-
-
12800
12800
Nikkel, Ni
38
77
52
0,001
0,003
0,004
38000
25667
13000
25556
7079
Sink, Zn
937
2990
1250
0,01
0,02
0,02
66929
175882
83333
108715
73000
Tinnorganisk
n g/l
µg/kg ts
l/kg
l/kg
Monobutyltinn
1300
220
900
92
<50
<50
14130
-
-
14130
-
-
-
Dibutyltinn
2300
200
1200
20
<1,5
22
115000
-
54545
84773
-
-
-
Tributyltinn
6900
340
2400
70
<0,5
68
98571
-
35294
66933
141
89
120
Sediment
Jadarholm
Porevann
Teoretisk Kd (TBT: Kd = Koc*foc)
Beregnet Kd
Parameter
P34
P38
P43
P34
P38
P43
P34
P38
P43
Gj.snitt
P34
P38
P43
TOC (%)
5,5
2,4
3,5
i . a.
i . a.
i . a.
-
-
-
-
5,5
2,4
3,5
0,021
0,016
0,15
1000
563
76
546
6607
Tungmetaller
mg/kg ts
mg/l
l/kg
l/kg
21
9
11
3790
576
271
0,0015
0,0007
0,0027
2526667
822857
100370
1149965
154882
0,5
0,1
0,1
0,00058
0,00007
0,00005
862
1429
2000
1430
130000
Kobber, Cu
1064
202
121
0,0036
0,0032
0,0071
295556
63125
17042
125241
24409
Krom, Cr
196
34
35
0,001
0,0005
0,001
196000
68000
35000
99667
120000
Kvikksølv, Hg
10,4
3,93
1,76
0,0002
0,0002
<0,0002
52000
19650
-
35825
100000
Nikkel, Ni
142
35
25
0,005
0,004
0,002
28400
8750
12500
16550
7079
Sink, Zn
2800
484
298
0,02
0,03
0,02
116667
19360
14190
50072
73000
Arsen, As
Bly, Pb
Kadmium, Cd
67
Tinnorganisk
n g/l
µg/kg ts
l/kg
l/kg
Monobutyltinn
420
170
300
<50
64
<50
-
2656
-
2656
-
-
Dibutyltinn
250
190
440
5
40
3,7
50000
4750
118919
57890
-
-
-
Tributyltinn
360
180
2600
7,6
41
48
47368
4390
54167
35308
60
27
39
-
http://projects.cowiportal.com/ps/A056400/Documents/03 Prosjektdokumenter/Rapport/RAP001_rev2/RAP001 Sedimentundersøkelser i sjøbunn i Stavanger. Trinn 3 Risikovurdering_ferdig_rev1_2015-03-06.docx
SEDIMENTUNDERSØKELSER I SJØBUNN STAVANGER 2014. RISIKOVURDERING TRINN 3.
68
Generelt avviker Kd- verdier beregnet på bakgrunn av konsentrasjoner i vann nær rapporteringsgrensen
mye fra teoretisk Kd-verdi. Dette antas å skyldes usikkerhet i analysen og større følsomhet fra andre
feilkilder/faktorer i sedimentet/porevannet ved lave konsentrasjoner. Av denne grunn er det valgt å se bort
i fra Kd-verdier beregnet på bakgrunn av konsentrasjoner i sediment og porevann for tungmetallene
kadmium og kvikksølv i samtlige delområder.
Beregnede Kd-verdier for arsen og krom er generelt lavere enn teoretiske Kd-verdier. Disse parameterne
er kun påvist i lave konsentrasjoner i sedimentet (TK I og II) og antas å ikke utgjøre en stedsegen risiko.
For å unngå at disse parameterne påvirker risikovurderingen er det valgt å også se bort i fra Kd-verdier for
disse parameterne.
En oppsummering av Kd-verdiene som anses å være riktig estimert, sammenlignet med teoretisk Kdverdi er gitt i tabell 22.
Tabell 22
Beregnede gjennomsnittlige Kd-verdier basert på konsentrasjoner i porevann og sediment dividert med
teoretisk Kd-verdi. Tabellen er klassifisert ut i fra en intern fargekoding fra lave verdier (hvit) til høye
verdier (mørk grønt)
Indre Bangarvågen
Indre Galeivågen
Ytre Galeivågen
Jadarholm
Teoretisk Kd
TOC (%)
4,1
10
11
3,8
-
Redoks (mV)
-198
-304
-304
-183
-
Parameter
Tungmetaller (antall ganger teoretisk Kd-verdi)
Bly, Pb
0,40
2,6
4,1
7,4
154882
Kobber, Cu
0,60
5,0
7,3
5,1
24409
Nikkel, Ni
1
2,8
3,6
2,3
7079
0,067
0,53
1,5
0,69
73000
IB: 45
IG: 113
YG: 116
J: 42
Sink, Zn
Tinnorganisk (antall ganger teoretisk Kd-verdi for TBT)
Monobutyltinn
-
174
121
63
Dibutyltinn
-
752
729
1380
Tributyltinn
1157
548
575
842
Med unntak av sink i indre Bangarvågen utgjør målte Kd-verdier ca. 0,5 – 7 ganger av teoretisk Kd-verdi.
For TBT utgjør målte Kd-verdier ca. 500 – 1400 ganger teoretiske Kd-verdier justert for innhold av
organisk karbon. I mangel på Kd-verdier for MBT og DBT er det benyttet samme verdier som for TBT.
Til sammenligning ble det i forbindelse med Opticap-prosjektet målt Kd-verdi på 3300 l/kg ved et verft
på Sunnmøre i 2010. TOC i sedimentet utgjorde i dette tilfelle 5,0 %. Det vil si at målt verdi utgjorde 61
ganger teoretisk Kd-verdi (20).
6.5.2 Biotilgjengelighet av PAH, PCB og TBT i porevann
Resultater fra opptak av PAH, PCB og TBT i SPMD-membranene er vist i tabell 23. Resultater fra opptak
av PAH, PCB og TBT er også vist i figur 33-figur 35 som konsentrasjon i SPMDer dividert med
opprinnlige porevannsmengde i tilsatt sediment.
/projects.cowiportal.com/ps/A056400/Documents/03 Prosjektdokumenter/Rapport/RAP001_rev2/RAP001 Sedimentundersøkelser i sjøbunn i Stavanger. Trinn 3 Risikovurdering_ferdig_rev1_2015-0306.docx
SEDIMENTUNDERSØKELSER I SJØBUNN STAVANGER 2014. RISIKOVURDERING TRINN 3.
Tabell 23
69
Opptak av PAH, PCB og TBT fra porevann til passive prøvetakere (simulering av opptak av biotilgjengelig konsentrasjon)
Parameter
Enhet
Naftalen
Acenaftylen
Acenaften
Fluoren
Fenantren
Antracen
Fluoranten
Pyren
Benzo(a)antracen
Krysen
Benso(b)fluoranten
Benzo(k)fluoranten
Benzo(a)pyren
Indeno(1,2,3,cd)pyren
Dibenzo(a,h)antracen
Benzo(g,h,i)perylen
Sum PAH(16)
PCB28
PCB52
PCB101
PCB118
PCB138
PCB153
PCB180
Sum PCB_7
Monobutyltinn
Dibutyltinn
Tributyltinn
ng/SPMD
ng/SPMD
ng/SPMD
ng/SPMD
ng/SPMD
ng/SPMD
ng/SPMD
ng/SPMD
ng/SPMD
ng/SPMD
ng/SPMD
ng/SPMD
ng/SPMD
ng/SPMD
ng/SPMD
ng/SPMD
ng/SPMD
ng/SPMD
ng/SPMD
ng/SPMD
ng/SPMD
ng/SPMD
ng/SPMD
ng/SPMD
ng/SPMD
ng/SPMD
ng/SPMD
ng/SPMD
Indre Bangarvågen Indre Galeivågen Ytre Galeivågen Jadarholm P3
P4
P10
P14
P16
P19
P25
P29
P61
P34
P38
P43
95
18
130
110
420
280
920
1700
200
280
350
160
170
130
33
150
5146
3,6
6,5
10
6
9
10
2
47,1
<4,0
8,2
150
93
16
110
73
350
100
810
2300
210
600
700
280
270
200
38
240
6390
14
27
32
18
22
24
5
142
<4,0
12
230
63
26
110
93
530
210
670
8100
250
490
1600
710
730
410
82
460
14534
32
46
43
15
33
36
11
216
<4,0
<8,0
16
220
27
240
200
1000
360
1100
14000
510
1900
3000
1300
860
770
160
800
26447
190
360
150
18
58
51
14
841
<4,0
93
3000
180
29
260
200
1300
1100
3100
5800
470
1200
1300
520
550
320
68
350
16747
43
78
46
32
31
28
8
266
<4,0
220
2800
220
19
250
150
570
220
610
6400
160
860
950
440
450
190
48
200
11737
79
120
47
21
17
16
4
304
<4,0
120
4900
140
24
150
110
660
240
920
5700
210
700
1700
650
750
450
87
470
12961
86
130
73
47
43
37
20
436
<4,0
84
1900
640
66
200
330
1600
820
5300
25000
1700
2200
2100
1100
1100
540
130
650
43476
47
110
67
30
45
43
14
356
<4,0
9,5
190
160
27
190
140
910
370
1500
6200
320
1400
1700
720
680
470
110
530
15427
78
110
81
51
51
48
13
432
<4,0
83
1900
470
88
630
500
2900
1100
3500
18000
660
3000
3300
1400
1300
940
250
1200
39238
1200
1600
480
260
180
170
57
3947
<4,0
16
380
210
48
350
300
1800
540
1900
6400
420
1500
1900
750
800
650
130
800
18498
400
470
220
110
100
100
30
1430
<4,0
27
480
110
21
140
120
740
250
1000
4600
280
1000
1000
480
400
340
62
400
10943
92
110
60
24
28
28
8
350
<4,0
27
1500
http://projects.cowiportal.com/ps/A056400/Documents/03 Prosjektdokumenter/Rapport/RAP001_rev2/RAP001 Sedimentundersøkelser i sjøbunn i Stavanger. Trinn 3 Risikovurdering_ferdig_rev1_2015-03-06.docx
SEDIMENTUNDERSØKELSER I SJØBUNN STAVANGER 2014. RISIKOVURDERING TRINN 3.
Figur 33
Opptak av PAH-16 fra porevann i SPMD membraner
Figur 34
Opptak av PCB-7 fra porevann i SPMD membraner
70
/projects.cowiportal.com/ps/A056400/Documents/03 Prosjektdokumenter/Rapport/RAP001_rev2/RAP001 Sedimentundersøkelser i sjøbunn i Stavanger. Trinn 3 Risikovurdering_ferdig_rev1_2015-0306.docx
SEDIMENTUNDERSØKELSER I SJØBUNN STAVANGER 2014. RISIKOVURDERING TRINN 3.
Figur 35
71
Opptak av TBT fra porevann i SPMD membraner
PAH
Det er høyest opptak av PAH i stasjonene nærmest Jadarholm (P29, P34, P38) og i stasjon P14 innerst i
indre Galeivågen. Opptak av PAH i SPMD-membranene samsvarer stort sett godt med konsentrasjoner i
sediment. Unntaket er for P29 og P34, der opptaket i SPMDen er lavere enn forventet for P29 og høyere
enn forventet ved P34 sammenlignet med de andre resultatene. Tilsvarende er også vist i
bioakkumuleringstestene, der det er et lavere opptak av PAH enn forventet i indre Galeivågen. Ulikheter i
biotilgjengelighet kan være opprinnelsen til PAH-forurensningen (forbrennings- vs. produktrelatert) og
mengde organisk karbon i sedimentet.
PCB
Det er høyest opptak av PAH i stasjon P34 og P38 nærmest Jadarholm. Opptak av PCB i SPMDmembranene samsvarer godt med konsentrasjoner i sediment.
TBT
Det er høyest opptak av TBT i stasjonene i indre Galeivågen. Høyeste konsentrasjon både i sediment og
SPMD er funnet ved slippen til tidl. Hundvåg Slipp og Mekaniske AS. Opptak av TBT i SPMDmembranene samsvarer stort sett godt med konsentrasjoner i sediment. Resultatene viser at denne
metoden kan være nyttig til å differensiere mellom biotilgjengelighet innenfor delområder.
/projects.cowiportal.com/ps/A056400/Documents/03 Prosjektdokumenter/Rapport/RAP001_rev2/RAP001 Sedimentundersøkelser i sjøbunn i Stavanger. Trinn 3 Risikovurdering_ferdig_rev1_2015-0306.docx
SEDIMENTUNDERSØKELSER I SJØBUNN STAVANGER 2014. RISIKOVURDERING TRINN 3.
6.6
72
Miljøgifter løst i vann (passive prøvetakere og blåskjell)
6.6.1 Sjøvannsanalyser
Det er målt sjøvannskonsentrasjoner med passive prøvetakere i 14 punkt. I et av punktene, PP14, forsvant
prøvetakeren som skulle måle tungmetaller i løpet av måleperioden. Det foreligger derfor ikke resultater
for tungmetaller, med unntak av for kvikksølv som ble målt med egen prøvetaker, for denne stasjonen.
Det ble plassert fire stasjoner med passive prøvetakere i indre Bangarvågen (PP1-PP4). Det ble plassert to
stasjoner med passive prøvetakere i indre Galeivågen (PP5 og PP6), hvorav PP6 ble plassert like ved den
tidligere slippen hvor det er påvist høye konsentrasjoner av TBT i sedimentene. Det ble plassert fire
stasjoner med passive prøvetakere i ytre Galeivågen (PP7-PP10), hvorav PP8 ble plassert like ved
småbåthavna på Buøy og PP9 og PP10 vest for Jadarholm. Ellers ble det plassert fire stasjoner med
passive prøvetakere sør og øst for Jadarholm.
Resultater for måling av metaller, PAH, PCB og TBT med passive prøvetakere er gitt i tabell i vedlegg F.
Utvalgte parametere er også vist på kart i vedlegg A (A5) og på graf i figur 36-figur 37. Resultatene er
sammenlignet med Miljødirektoratets klassifiseringssystem for sjøvann iht. TA2229/2007 (18) og med
miljøkvalitetsstandarder (EQS-verdier) (øvre grense TK II) gitt i støttedokumenter til vannforskriften
(21). Tilstandsklassene i disse dokumentene gjelder imidlertid for vannprøver med partikler, og kan
derfor ikke direkte sammenlignes med konsentrasjoner målt med passive prøvetakere. Konsentrasjoner
målt med passive prøvetakere vil være lavere enn i vannprøver analysert med partikler. En forklaring på
tilstandsklasser for sjøvann er gitt i tabell 24. Det eksisterer ikke tilstandsklasser for PCB, men EQSverdien for PCB er i vannforskriften er satt til 0,002 µg/l. Opptak av TBT i prøvetakerene er kun oppgitt i
total mengde, og ikke konsentrasjon i vann, og er heller ikke mulig å sammenligne med
klassifiseringssystemet.
Tabell 24
Tilstandsklasser for sjøvann iht. TA2229/2007 (18).
Tilstandsklasse
Beskrivelse av tilstand
Øvre grense styres av
I
Bakgrunn
Bakgrunnsnivå
II
God
QSsaltwater, PNEC
Effekt på vann/sedimentlevende
organismer
Ingen toksiske
effekter
Ingen toksiske
effekter
III
Moderat
MAC-QS,
PNECintermittent
Kroniske effekter
ved
langtidseksponering
IV
Dårlig
PNECintermittent x (210)
Akutt toksiske
effekter ved
korttidseksponering
V
Svært dårlig
Ingen øvre
grense
Omfattende
akutt-toksiske
effekter
Sammenlignet med Miljødirektoratets klassifiseringssystem for sjøvann og EQS-verdier i vannforskriften
er det stort sett påvist lave konsentrasjoner av tungmetaller og miljøgifter i sjøvann. Dette var forventet
ettersom klassifiseringssystemet er beregnet for vannprøver med partikler. Resultatene kan imidlertid
brukes for å identifisere de områdene hvor det er størst spredning av tungmetaller og miljøgifter til
vannfasen.
Ved to steder er det likevel påvist overskridelser av TK II iht. TA2802 og EQS-verdier i vannforskriften.
Det er påvist konsentrasjoner av kobber i TK IV og sink i TK III ved PP6 og PP8 i hhv. indre og ytre
Galeivågen (se figur A1 i vedlegg A). PP6 ligger like ved slippen til tidligere Hundvåg Slipp og
Mekaniske AS, mens PP8 ligger mellom flytebryggene ved småbåthavna på Buøy. Det er påvist høye
konsentrasjoner av sink (TK IV) og kobber (TK V) også i sedimentet ved PP6 (stasjon 19), mens det ved
PP8 er påvist høye konsentrasjoner av kobber (TK V) og moderate konsentrasjoner av sink (TK III).
Konsentrasjonene av kobber i sjøvann er vist i figur 36 sammen med mengde TBT som er tatt opp i den
passive prøvetakeren. Disse to stoffene har vært mye brukt i forbindelse med bunnstoff på båter, og
/projects.cowiportal.com/ps/A056400/Documents/03 Prosjektdokumenter/Rapport/RAP001_rev2/RAP001 Sedimentundersøkelser i sjøbunn i Stavanger. Trinn 3 Risikovurdering_ferdig_rev1_2015-0306.docx
SEDIMENTUNDERSØKELSER I SJØBUNN STAVANGER 2014. RISIKOVURDERING TRINN 3.
73
opptrer derfor ofte i høye konsentrasjoner nær båthavner, verft og båtslipper. Av figuren ser man at de
høyeste konsentrasjonene av TBT og kobber er funnet i stasjon PP5 og PP6 i indre Galeivågen og ved
PP8 i ytre Galeivågen.
Figur 36
Fremstilling av konsentrasjoner av kobber og TBT i sjøvann målt med passive prøvetakere.
Der er ellers påvist en "hot-spot" med bly i sjøvann ved PP10 i ytre Galeivågen. PP10 ligger ved enden av
en av flytebryggene i den relativt nye småbåthavna på vestsiden av Jadarholm. Påvist blykonsentrasjon er
ca. fire ganger høyere enn nest høyeste konsentrasjon av bly ved PP12 på sørsiden av Jadarholm.
Konsentrasjonene av kvikksølv, PAH og PCB er høyest i stasjon PP5 i indre Galeivågen, PP9 i ytre
Galeivågen og ved PP14 øst for Jadarholm (figur 37). Det er også påvist en relativt høy konsentrasjon av
kvikksølv ved PP3 i indre Bangarvågen. PP3 i indre Bangarvågen ligger like ved stasjon 3 hvor det er
påvist den høyeste PCB-konsentrasjonen i sedimentet i Bangarvågen. PP3 er også den av prøvetakerne
som er plassert nærmest den nedlagte søppelfyllinga. PP9 i ytre Galeivågen ligger over det dypeste partiet
i ytre Galeivågen, med nivå lavere enn den ytre terskelen. Som beskrevet i kapittel 5.3 ble det observert et
svart illeluktende belegg på riggen ved opptak av prøvetakerne. Det er også påvist et meget høyt innhold
av jern i denne prøvetakeren sammenlignet med de andre stedene. PP14 ligger også i en forsenkning like
øst for området hvor den tyngste virksomheten på Jadarholm har foregått.
/projects.cowiportal.com/ps/A056400/Documents/03 Prosjektdokumenter/Rapport/RAP001_rev2/RAP001 Sedimentundersøkelser i sjøbunn i Stavanger. Trinn 3 Risikovurdering_ferdig_rev1_2015-0306.docx
SEDIMENTUNDERSØKELSER I SJØBUNN STAVANGER 2014. RISIKOVURDERING TRINN 3.
Figur 37
74
Konsentrasjoner av PCB7, PAH-16, kvikksølv og bly i sjøvann målt med passive prøvetakere
http://projects.cowiportal.com/ps/A056400/Documents/03 Prosjektdokumenter/Rapport/RAP001_rev2/RAP001 Sedimentundersøkelser i sjøbunn i Stavanger. Trinn 3 Risikovurdering_ferdig_rev1_2015-03-06.docx
SEDIMENTUNDERSØKELSER I SJØBUNN STAVANGER 2014. RISIKOVURDERING TRINN 3.
75
6.6.2 Opptak av tungmetaller og miljøgifter i blåskjell
Det er målt opptak av tungmetaller og miljøgifter i blåskjell i åtte punkt. I én av stasjonene PP9 i ytre
Galeivågen var det ingen overlevende blåskjell ved innhenting, og disse skjellene ble derfor ikke sendt
inn til kjemiske analyser. Det er også inkludert analyse av en referanseprøve (blindprøve) i resultatene.
Resultater fra analyser av blåskjell er gitt i tabell 26. Analyseresultatene er farget i henhold til
tilstandsklasser som oppgitt i veileder TA 1467/1997 Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og
kystfarvann (22). En forklaring av tilstandsklassene er gitt i tabell 25. Klassifiseringssystemet er beregnet
for stedbundne organismer. Blåskjellene som er analysert i dette prosjektet har vært utplassert i de
aktuelle områdene i underkant av to måneder. Klassifiseringssystemet er derfor kun brukt for å
identifisere stoffer som kan være spesielt bioakkumulerbare.
Tabell 25
Forklaring av tilstandsklasser iht. TA1467/1997
I
II
III
IV
V
Meget
Markert
Sterkt
sterkt
forurenset forurenset forurenset
Parameter
Enhet
Ubetydelig Lite forurenset
Moderat
forurenset
Arsen
mg/kg ts
<10
10-30
30-100
100-200
>200
Bly
mg/kg ts
<3
3-15
15-40
40-100
>100
Kadmium
mg/kg ts
<2
2-5
5-20
20-40
>40
Kobber
mg/kg ts
<10
10-30
30-100
100-200
>200
Krom
mg/kg ts
<3
3-10
10-30
30-60
>60
Kvikksølv
mg/kg ts
<0,2
0,2-0,5
0,5-1,5
1,5-4
>4
Nikkel
mg/kg ts
>5
5-20
20-50
50-100
>100
Sink
mg/kg ts
<200
200-400
400-1000
1000-2500
>2500
TBT
mg/kg ts
<0,1
0,1-0,5
0,5-2
2-5
>5
Benso(a)pyren
µg/kg vv
<1
1-3
3-10
10-30
>30
PAH-16
µg/kg vv
<50
50-200
200-2000
2000-5000
>5000
PCB-7
µg/kg vv
<4
4-15
15-40
40-100
>100
http://projects.cowiportal.com/ps/A056400/Documents/03 Prosjektdokumenter/Rapport/RAP001_rev2/RAP001 Sedimentundersøkelser i sjøbunn i Stavanger. Trinn 3
Risikovurdering_ferdig_rev1_2015-03-06.docx
SEDIMENTUNDERSØKELSER I SJØBUNN STAVANGER 2014. RISIKOVURDERING TRINN 3.
76
Tabell 26 Innhold av tungmetaller og miljøgifter i blåskjell. Legg merke til at tungmetaller og TBT er oppgitt i vekt per
tørrstoff (ts) og PAH og PCB er oppgitt i vekt per våt vekt (vv). Resultatene er klassifisert iht. TA1467/1997
Parameter
Enhet
PP1
PP5
PP6
PP7
PP11
PP12
PP14
Blindprøve
Blåskjell
Blåskjell
Blåskjell
Blåskjell
Blåskjell
Blåskjell
Blåskjell
Blåskjell
%
13
16
14
15
13
12
11
12
As (Arsen)
mg/kg ts
9,3
8,5
9,4
7,6
9,6
10,1
10,6
7,3
Cd (Kadmium)
mg/kg ts
0,7
0,5
0,4
0,5
0,7
0,7
0,6
0,7
Co (Kobolt)
mg/kg ts
0,8
0,6
0,6
0,4
0,5
0,5
0,3
0,4
Cr (Krom)
mg/kg ts
0,9
0,3
0,3
0,5
0,7
0,6
0,8
0,4
Cu (Kopper)
mg/kg ts
5,8
18,2
23,1
8,0
6,1
6,0
7,4
5,0
Hg (Kvikksølv)
mg/kg ts
0,10
0,18
0,20
0,17
0,11
0,09
0,15
0,10
Metylkvikksølv
µg/kg ts
49
122
132
137
39
38
53
38
Metylkvikksølv
mg/kg ts
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
Medium
Tørrstoff
Tungmetaller
Ni (Nikkel)
mg/kg ts
2,1
1,1
1,2
0,8
1,1
0,9
1,1
1,1
Pb (Bly)
mg/kg ts
1,8
1,8
1,4
2,1
2,8
3,2
6,1
0,8
Zn (Sink)
mg/kg ts
82
89
101
67
83
89
72
82
<0.0040
Polysykliske hydrokarboner (PAH)
Naftalen
mg/kg vv
<0.0020
<0.0020
<0.0020
<0.0020
<0.0020
<0.0020
<0.0020
Acenaftylen
mg/kg vv
<0.0010
<0.0010
<0.0010
<0.0010
<0.0010
<0.0010
0,0013
<0.0010
Acenaften
mg/kg vv
<0.0010
<0.0010
<0.0010
<0.0010
<0.0010
<0.0010
<0.0010
<0.0027
Fluoren
mg/kg vv
<0.0010
<0.0010
<0.0010
<0.0010
<0.0010
<0.0010
<0.0010
<0.0010
Fenantren
mg/kg vv
0,0018
0,0025
0,0021
0,0015
0,0012
0,0021
0,0015
<0.0010
Antracen
mg/kg vv
<0.0010
0,0014
0,0015
<0.0010
<0.0010
<0.0010
0,0030
<0.0010
Fluoranten
mg/kg vv
0,0025
0,018
0,012
0,0057
0,0030
0,0047
0,014
<0.0010
Pyren
mg/kg vv
0,0025
0,020
<0.013
<0.0060
<0.0025
<0.0040
0,045
<0.0010
Benso(a)antracen^
mg/kg vv
<0.0010
0,0025
0,0015
<0.0010
<0.0010
0,0015
0,0065
<0.0010
Krysen^
mg/kg vv
<0.0010
0,0027
0,0016
<0.0010
<0.0010
0,0015
0,0034
<0.0010
Benso(b)fluoranten^
mg/kg vv
0,0015
0,0047
0,0038
0,0029
0,0019
0,0030
0,023
<0.0010
Benso(k)fluoranten^
mg/kg vv
<0.0010
0,0020
0,0018
0,0012
<0.0010
0,0014
0,0098
<0.0010
Benso(a)pyren^
mg/kg vv
<0.0010
0,0015
0,0014
0,0011
0,0010
0,0020
0,0092
<0.0010
Dibenso(ah)antracen^
mg/kg vv
<0.0010
<0.0010
<0.0010
<0.0010
<0.0010
<0.0010
0,0025
<0.0010
Benso(ghi)perylen
mg/kg vv
0,0015
0,0023
0,0022
0,0020
0,0015
0,0026
0,011
<0.0010
Indeno(123cd)pyren^
mg/kg vv
0,0010
0,0015
0,0014
0,0013
0,0010
0,0020
0,0082
<0.0010
Sum PAH-16
mg/kg vv
0,011
0,059
0,029
0,016
0,0096
0,021
0,14
i. p.
Sum PAH carcinogene^
mg/kg vv
0,0025
0,015
0,012
0,0065
0,0039
0,011
0,063
i. p.
Polyklorerte bifenyler (PCB)
PCB 28
mg/kg vv
<0.0002
0,0007
0,0010
0,0003
<0.0002
0,0003
0,0016
<0.0002
PCB 52
mg/kg vv
0,0004
0,0038
0,0036
0,0015
0,0004
0,0010
0,0037
<0.0002
PCB 101
mg/kg vv
0,0013
0,0053
0,0055
0,0030
0,0010
0,0020
0,0062
<0.0002
PCB 118
mg/kg vv
0,0012
0,0050
0,0055
0,0033
0,0011
0,0019
0,0055
<0.0002
PCB 138
mg/kg vv
0,0020
0,0038
0,0048
0,0033
0,0015
0,0028
0,0066
0,0002
PCB 153
mg/kg vv
0,0029
0,0054
0,0068
0,0046
0,0020
0,0036
0,0088
0,00026
PCB 180
mg/kg vv
0,0004
0,0007
0,0010
0,0008
0,0004
0,0008
0,0019
<0.0002
Sum PCB-7
mg/kg vv
0,0082
0,025
0,028
0,017
0,0064
0,012
0,034
0,00049
24
Tinnorganiske forbindelser
Monobutyltinnkation
µg/kg ts
20
103
153
57
17
12
27
Dibutyltinnkation
µg/kg ts
28
603
833
255
42
28
86
<8
Tributyltinnkation
µg/kg ts
72
1667
2569
828
120
63
313
<8
Tetrabutyltinnkation
µg/kg ts
<8
<6
<7
<7
<8
<8
<9
<8
Monooktyltinnkation
µg/kg ts
<8
<6
<7
<7
<8
<8
<9
<8
Dioktyltinnkation
µg/kg ts
<8
<6
<7
<7
<8
<8
<9
<8
Trisykloheksyltinnkation
µg/kg ts
<8
<6
<7
<7
<8
<8
<9
<8
Monofenyltinnkation
µg/kg ts
<8
8
<7
<7
<8
<8
<9
<8
Difenyltinnkation
µg/kg ts
<8
13
10
<7
<8
<8
<9
<8
Trifenyltinnkation
µg/kg ts
<8
205
208
69
10
<8
21
<8
Sammenlignet med tilstandsklasser ser man at det spesielt er TBT, kobber, PAH og PCB som har hatt et
raskt opptak i blåskjell sammenlignet med naturlige konsentrasjoner av tungmetaller og miljøgifter.
http://projects.cowiportal.com/ps/A056400/Documents/03 Prosjektdokumenter/Rapport/RAP001_rev2/RAP001 Sedimentundersøkelser i sjøbunn i Stavanger. Trinn 3
Risikovurdering_ferdig_rev1_2015-03-06.docx
SEDIMENTUNDERSØKELSER I SJØBUNN STAVANGER 2014. RISIKOVURDERING TRINN 3.
77
I tabell 27 er konsentrasjonene av tungmetaller og miljøgifter i blåskjell fra de ulike stasjonene
sammenlignet med referanseprøven. Forholdstallet mellom påvist konsentrasjon i de ulike stasjonene mot
referanseprøven er fargekodet etter hvor høyt tallet er. Forklaring på fargekodingen er gitt under tabellen.
Parametere som overskrider referanseprøven med over 50 % er markert med gul bakgrunn.
Sammenligningen viser at det er forhøyede konsentrasjoner av de fleste målte forurensningsparametere i
blåskjell sammenlignet med referanseprøven. Kobber viser størst bioakkumulering i indre Galeivågen,
metylkvikksølv viser størst bioakkumulering i både indre og ytre Galeivågen og bly viser størst
bioakkumulering ved Jadarholm og spesielt i stasjon PP14. PAH og PCB viser størst bioakkumulering i
stasjon PP14 ved Jadarholm, mens det er størst bioakkumulering av TBT i indre og ytre Galeivågen.
http://projects.cowiportal.com/ps/A056400/Documents/03 Prosjektdokumenter/Rapport/RAP001_rev2/RAP001 Sedimentundersøkelser i sjøbunn i Stavanger. Trinn 3
Risikovurdering_ferdig_rev1_2015-03-06.docx
SEDIMENTUNDERSØKELSER I SJØBUNN STAVANGER 2014. RISIKOVURDERING TRINN 3.
Tabell 27
78
Sammenligning av utplasserte blåskjell med referanseprøven fra Kvitsøy.
Parameter
PP1
Område
1 IB
Tungmetaller
As (Arsen)
1
Cd (Kadmium)
1
Co (Kobolt)
2
Cr (Krom)
2
Cu (Kopper)
1
Hg (Kvikksølv)
1
Metylkvikksølv
1
Mn (Mangan)
3
Ni (Nikkel)
2
Pb (Bly)
2
Zn (Sink)
1
Polysykliske hydrokarboner (PAH)
Naftalen
1
Acenaftylen
1
Acenaften
0
Fluoren
1
Fenantren
4
Antracen
1
Fluoranten
5
Pyren
5
Benso(a)antracen^
1
Krysen^
1
Benso(b)fluoranten^
3
Benso(k)fluoranten^
1
Benso(a)pyren^
1
Dibenso(ah)antracen^
1
Benso(ghi)perylen
3
Indeno(123cd)pyren^
2
Sum PAH-16
11
Sum PAH carcinogene^
3
Polyklorerte bifenyler (PCB)
PCB 28
1
PCB 52
4
PCB 101
13
PCB 118
12
PCB 138
9
PCB 153
11
PCB 180
4
Sum PCB-7
17
Tinnorganiske forbindelser
Monobutyltinnkation
1
Dibutyltinnkation
7
Tributyltinnkation
19
Tetrabutyltinnkation
1
Monooktyltinnkation
1
Dioktyltinnkation
1
Trisykloheksyltinnkation
1
Monofenyltinnkation
1
Difenyltinnkation
1
Trifenyltinnkation
1
PP5
Forhold mellom stasjon og blindprøve
PP6
PP7
PP11
PP12
2 IG
3 YG
4J
PP14
Blindprøve
Kvitsøy
2
1
2
1
5
2
4
1
1
3
1
2
1
2
1
5
2
4
1
1
2
1
1
1
1
2
2
2
4
1
1
3
1
1
1
1
2
1
1
1
2
1
4
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
4
1
1
1
1
2
1
2
1
2
1
7
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
0
1
5
3
36
40
5
5
9
4
3
1
5
3
59
15
1
1
0
1
4
3
24
13
3
3
8
4
3
1
4
3
29
12
1
1
0
1
3
1
11
6
1
1
6
2
2
1
4
3
16
7
1
1
0
1
2
1
6
3
1
1
4
1
2
1
3
2
10
4
1
1
0
1
4
1
9
4
3
3
6
3
4
1
5
4
21
11
1
3
0
1
3
6
28
90
13
7
46
20
18
5
22
16
138
63
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
7
38
53
50
17
21
7
50
10
36
55
55
21
26
10
58
3
15
30
33
14
18
8
34
1
4
10
11
7
8
4
13
3
10
20
19
12
14
8
25
16
37
62
55
29
34
19
70
1
1
1
1
1
1
1
1
6
8
3
1
1
188
240
74
10
7
520
740
240
30
15
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
2
1
1
1
1
4
3
1
1
1
64
60
20
2
1
Konsentrasjonen tilsvarer 2-10 ganger referanseverdien
Konsentrasjonen tilsvarer 10-100 ganger referanseverdien
Konsentrasjonen tilsvarer > 100 ganger referanseverdien
1
19
70
1
1
1
1
1
1
5
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
http://projects.cowiportal.com/ps/A056400/Documents/03 Prosjektdokumenter/Rapport/RAP001_rev2/RAP001 Sedimentundersøkelser i sjøbunn i Stavanger. Trinn 3
Risikovurdering_ferdig_rev1_2015-03-06.docx
SEDIMENTUNDERSØKELSER I SJØBUNN STAVANGER 2014. RISIKOVURDERING TRINN 3.
6.7
79
Miljøgifter i fisk, hummer og nettsnegl
6.7.1 Grenseverdier og sammenligningsgrunnlag
Resultatene fra analyser av fiske- og biotaprøver er klassifisert iht. Miljødirektoratets veileder
TA1467/1997 Klassifisering av miljøkvalitet i norske fjorder og kystfarvann (23) for de parameterne det
finnes tilstandsklasser for. Et utdrag av relevante parametere som det finnes tilstandsklasser for i
veilederen er gitt i tabell 28.
Resultatene er også sammenlignet med EUs grenseverdier med hensyn på distribusjon av næringsmidler
(24) (25) . Grenseverdier for forurensningsparametere det er analysert for i denne undersøkelsen er vist i
tabell 29. Legg merke til at grenseverdi for PCB gjelder for PCB-6 og ikke PCB-7. PCB-6 består iht. EUforordning 1259/2011 av de samme PCB-kongene som i PCB-7 med unntak av PCB118.
I tillegg er resultatene sammenlignet med miljøkvalitetsstandarder for kvikksølv, TBT, PCB, naftalen,
antracen, fluoranten, benso(a)pyren og benso(a)antracen i biota iht. Miljødirektoratets veileder
M241/2014 (21). Dette er verdier som skal implementeres i vannforskriften.
Resultatene er også vurdert med hensyn på Mattilsynets kostholdsråd for gravide og ammende (< 0,2 mg
Hg/kg vv torskefilet) (26).
I forbindelse med en nasjonal kartlegging av kvikksølv i villfisk i kystfarvann ble det analysert
kvikksølvinnhold i torskefilet ved Galeivågen i 2009 (15). Resultatet av undersøkelsen i 2009 er
sammenlignet med resultatene i denne undersøkelsen.
Tabell 28
Tilstandsklasser for klassifisering av forurensningsparametere i fisk og strandsnegl (23)
TA1467
Parameter
Enhet
I
II
III
IV
V
Ubetydelig Meget
Lite
Moderat
Markert
Sterkt
sterkt
forurenset forurenset forurenset forurenset forurenset
Torskefilet
Kvikksølv
mg/kg vv
<0,1
0,1-0,3
0,3-0,5
0,5-1
>1
PCB-7
µg/kg vv
<5
5-20
20-50
50-150
>150
<500
500-1500
1500-4000
4000-10000
>10000
<5
5-20
20-50
50-150
>150
<50
50-150
150-500
500-1000
>1000
Torskelever
PCB-7
µg/kg vv
Skrubbefilet
PCB-7
µg/kg vv
Sildefilet
PCB-7
µg/kg vv
Vanlig strandsnegl
Arsen
mg/kg ts
<30
30-75
75-300
300-600
>600
Bly
mg/kg ts
<10
10-25
25-75
75-150
>150
Kadmium
mg/kg ts
<2
2-8
8-25
25-50
>50
Kobber
mg/kg ts
<150
150-300
300-750
750-1500
>1500
Krom
mg/kg ts
<3
3-10
10-30
30-60
>60
Kvikksølv
mg/kg ts
<0,5
0,5-2
2-5
5-10
>10
Nikkel
mg/kg ts
<10
10-30
30-100
100-200
>200
Sink
mg/kg ts
<100
100-300
300-1000
1000-2000
>2000
http://projects.cowiportal.com/ps/A056400/Documents/03 Prosjektdokumenter/Rapport/RAP001_rev2/RAP001 Sedimentundersøkelser i sjøbunn i Stavanger. Trinn 3
Risikovurdering_ferdig_rev1_2015-03-06.docx
SEDIMENTUNDERSØKELSER I SJØBUNN STAVANGER 2014. RISIKOVURDERING TRINN 3.
Tabell 29
80
Et utvalg av EUs øvre grenseverdier for fisk og annen sjømat (24) (25)
EUs øvre grenseverdier for fisk og annen sjømat
(Commision regulation (EC) No. 1259/2011, 2. desember 2011
(Commision regulation (EC) No. 1881/2006, 19. desember 2006
Enhet
Kvikksølv
Fiskefilet Fiskelever
1
2
Skjell
Krepsdyr
0,5
0,5
mg/kg vv
0,5 (1 )
Kadmium
mg/kg vv
0,05 (0,1 )
-
1
0,5
Bly
Sum dioksiner og
furaner
Sum dioksiner,
furaner og
dioksinlignende
PCB
mg/kg vv
0,3
-
1,5
0,5
ng 2005-TE/kg vv
3,5
-
3,5
3,5
ng 2005-TE/kg vv
6,5 (10 )
20
6,5
6,5
Sum PCB 6 (PCB28,
52, 101, 138, 153,
180)
µg/kg vv
75 (300 )
200
75
75
Benso(a)pyren
µg/kg vv
2
-
10
5
Sum 4 PAH
µg/kg vv
-
-
30
-
1
1
1
1
-
Gjelder Ål og annen fet fisk som nevnt i EC no. 1259/2011 og EC no. 1881/2006
2
Gjelder krepsdyr, untatt brunt krabbekjøtt og kjøtt fra hode og thorax på hummer og lignende store krepsdyr (Nephropidae og Palinuridae)
6.7.2 Fiskefilet og helmoset fisk
Konsentrasjoner av tungmetaller og miljøgifter i fiskefilet og helmoset fisk sammenlignet med
tilstandsklasser og grenseverdier er gitt i tabell i vedlegg G. I det påfølgende er det gitt en vurdering av
resultatene.
Kadmium
Det er ikke påvist kadmium over rapporteringsgrensen på 0,001 – 0,002 mg/kg våtvekt i noen av prøvene
av fiskefilet og helmoset fisk.
Bly
Det er ikke påvist bly over rapporteringsgrensen på 0,010 – 0,020 mg/kg våtvekt i noen av prøvene av
fiskefilet og helmoset fisk.
Kvikksølv
Kvikksølv akkumuleres spesielt i filet av mager fisk slik som torsk og lyr. Innholdet av kvikksølv i
fiskeprøver av filet og helmoset fisk varierer fra 0,20 – 0,59 mg/kg våtvekt med et gjennomsnitt på 0,32
mg/kg våtvekt. Resultatene er fremstilt grafisk i figur 38, og i tabell i vedlegg G. Kvikksølvinnholdet i
torsk klassifiseres fra TK II (moderat forurenset) til TK IV (sterkt forurenset). Kvikksølvinnholdet i én
prøve av torskefilet fra Jadarholm overskrider EUs distribusjonsgrense for næringsmidler på 0,5 mg/kg.
Kvikksølvinnholdet i samtlige prøver av fiskefileter og helmoset fisk overskrider eller tangerer
Mattilsynets råd for ammende og gravide kvinner på 0,2 mg/kg våt vekt. Gjennomsnittet i 10 prøver av
torskefilet fanget i Galeivågen i 2009 var 0,25 mg/kg våt vekt med variasjon fra 0,094 til 0,45 mg/kg våt
vekt. Gjennomsnitt og variasjon fra fiskeanalyser ved Galeivågen i 2009 samsvarer godt med resultatene
http://projects.cowiportal.com/ps/A056400/Documents/03 Prosjektdokumenter/Rapport/RAP001_rev2/RAP001 Sedimentundersøkelser i sjøbunn i Stavanger. Trinn 3
Risikovurdering_ferdig_rev1_2015-03-06.docx
SEDIMENTUNDERSØKELSER I SJØBUNN STAVANGER 2014. RISIKOVURDERING TRINN 3.
81
fra undersøkelsen i 2014, med unntak av at det ble påvist en høyere maksimalverdi for kvikksølv i torsk
fra Jadarholm i 2014.
Figur 38
Kvikksølv/metylkvikksølv i fiskefilet og helmoset fisk (mg/kg vv). IB=Indre Bangarvågen, YG=Ytre Galeivågen,
J=Jadarholm, IG=Indre Galeivågen
Metylkvikksølvkonsentrasjonen som er målt i fiskefiletene og den helmosede fisken utgjør fra 70 - 100 %
av målt kvikksølvkonsentrasjon. Målinger av metylkvikksølv inngår i målinger av totalt
kvikksølvinnhold, men i tilfeller hvor alt kvikksølv foreligger som metylkvikksølv vil målt konsentrasjon
av metylkvikksølv på grunn av analyseusikkerhet også kunne overgå konsentrasjonen av totalt kvikksølv.
Resultatene viser at metylkvikksølv utgjør mesteparten eller alt kvikksølv i fisken.Dette stemmer godt
overens med tidligere erfaringer fra måling av metylkvikksølv fisk fanget i i Indrevika i Fedafjorden (27)
og i Grisefjorden i Flekkefjord (28).
WHO/FAO har anslått at tolerabelt ukentlig inntak (TWI) av metylkvikksølv er 1,3 µg per kilo
kroppsvekt for voksne (usikkerhetsfaktor på 6,4) (29). Dersom man antar at 100 % av kvikksølvinnholdet
i fisk er organisk (metylkvikksølv) vil et gjennomsnittlig inntak av fisk (560 g/uke) fra det undersøkte
området utgjøre en helserisiko.
Til sammenligning er tolerabelt ukentlig inntak (TWI) av uorganisk kvikksølv ca. 3 ganger høyere enn for
organisk kvikksølv. Vurderinger basert på at store deler av kvikksølv i fiskefilet er uorganisk vil
underestimere helserisiko på bakgrunn av inntak av fisk.
Det foreligger ikke kostholdsråd på inntak av fiskefilet fra Stavanger per i dag. Det er opp til Mattilsynet
å avgjøre om kostholdsrådene for Stavanger bør revurderes på bakgrunn av de nye resultatene.
http://projects.cowiportal.com/ps/A056400/Documents/03 Prosjektdokumenter/Rapport/RAP001_rev2/RAP001 Sedimentundersøkelser i sjøbunn i Stavanger. Trinn 3
Risikovurdering_ferdig_rev1_2015-03-06.docx
SEDIMENTUNDERSØKELSER I SJØBUNN STAVANGER 2014. RISIKOVURDERING TRINN 3.
82
Andre tungmetaller
Av andre tungmetaller er det påvist arsen, krom, kobber og sink i samtlige prøver av fiskefilet. Nikkel er
kun påvist over rapporteringsgrensen i én prøve av lyr fra ytre Galeivågen. Det eksisterer ikke
grenseverdier eller klassifiseringssystem for andre tungmetaller enn kadmium, bly og kvikksølv i filet av
fisk. Opptak av ulike forbindelser kan variere avhengig av fisketype og alder. Ettersom COWI ikke
besitter noe referansegrunnlag på konsentrasjoner av andre tungmetaller i representative fiskearter er det
valgt å ikke kommentere disse parameterne ytterligere.
PAH
Det er ikke påvist PAH i noen av prøvene av fiskefilet og helmoset fisk. Dette skyldes sannsynligvis at
PAH metaboliseres raskt i fisk, slik at det kun er mulig å finne igjen metabolitter av PAH.
PCB
Innholdet av PCB7 i fiskeprøver av filet og helmoset fisk varierer fra 0,0075 – 0,059 mg/kg våtvekt med
et gjennomsnitt på 0,018 mg/kg våtvekt. Innholdet av PCB6 i fiskeprøver av filet og helmoset fisk varierer
fra 0,0063 – 0,049 mg/kg våtvekt med et gjennomsnitt på 0,015 mg/kg våtvekt. Høyeste konsentrasjoner
av PCB er påvist i Ålekvabbe som også har høyest fettprosent av fiskene i denne undersøkelsen.
Grønngylt har også relativt høy fettprosent sammenlignet med torsk og lyr, men et lavere PCB-innhold.
Det er påvist PCB-konsentrasjoner i TK II (moderat forurenset) i to prøver og i TK III (markert
forurenset) i én prøve av torskefilet. Det er ikke påvist overskridelser av EUs distribusjonsgrenser med
hensyn på PCB. Konsentrasjonen av PCB7 overskrider imidlertid grenseverdi for PCB i vannforskriften
(0,0006 mg/kg våtvekt) i samtlige prøver.
TBT
TBT er påvist i samtlige prøver i konsentrasjoner fra 1,3 – 130 µg/kg våtvekt. Det eksisterer ikke
grenseverdier for distribusjon eller klassifiseringssystem for TBT i filet av fisk. Grenseverdien i
vannforskriften på 150 µg/kg våtvekt overholdes imidlertid for samtlige prøver.
6.7.3 Lever fra torsk
Det finnes grenseverdier for distribusjon av torskelever for konsentrasjoner av PCB-6 og
klassifiseringssystem for konsentrasjoner av PCB-7. I tillegg finnes det grenseverdier i veiledere til
vannforskriften (21) for kvikksølv, TBT, naftalen, antracen, fluoranten, benso(a)antrasen, benso(a)pyren
og PCB-7 i biota.
Tungmetaller
Det er påvist konsentrasjoner av samtlige åtte målte tungmetaller i torskelever. Sammenlignet med
fiskefilet er konsentrasjoner av kadmium, kobber, nikkel, bly og sink høyere i lever enn i filet.
Konsentrasjonen av arsen, krom og kvikksølv er på samme nivå som i filet. EUs grenseverdier for
tungmetaller i næringsmidler gjelder ikke for torskelever, men det kan bemerkes at konsentrasjoner av
kadmium, bly og kvikksølv i lever uansett er lavere enn grenseverdiene. Konsentrasjonen av kvikksølv
overskrider imidlertid grenseverdien gitt i vannforskriften.
PAH
Det er kun påvist lave konsentrasjoner av PAH. Konsentrasjonene av naftalen, antracen, fluoranten,
benso(a)pyren og benso(a)antracen er langt lavere enn forslag til EQS-verdier i M241/2014 (21).
http://projects.cowiportal.com/ps/A056400/Documents/03 Prosjektdokumenter/Rapport/RAP001_rev2/RAP001 Sedimentundersøkelser i sjøbunn i Stavanger. Trinn 3
Risikovurdering_ferdig_rev1_2015-03-06.docx
SEDIMENTUNDERSØKELSER I SJØBUNN STAVANGER 2014. RISIKOVURDERING TRINN 3.
83
PCB
Konsentrasjonen av PCB-7 i torskelever varierer fra 3,5 til 13 mg/kg våtvekt med et gjennomsnitt på 7,3
mg/kg våtvekt, mens konsentrasjonen av PCB-6 varierer fra 3 – 11 mg/kg våtvekt med et gjennomsnitt på
6,3 mg/kg våtvekt. Dette er meget høye nivåer sammenlignet med EUs grenseverdier for distribusjon som
ligger på 0,2 mg/kg våtvekt. Konsentrasjonene klassifiseres som TK III (markert forurenset) til TK V
(meget sterkt forurenset) iht. TA1467/1997. Det er ikke utført analyse av PCB-7 i den nasjonale
undersøkelsen fra 2009. Resultatene kan derfor ikke direkte sammenlignes med den. Det ble imidlertid
også da påvist et meget høyt innhold av dioksinlignende PCB sammenlignet med EUs grenseverdier for
distribusjon. Grenseverdi for PCB-7 i vannforskriften overskrides med over 10 000 ganger.
TBT
Konsentrasjonene av TBT i torskelever er på samme nivå som i torskefilet. Konsentrasjonene varierer fra
8,8 – 31 µg/kg med et gjennomsnitt på 22 μg/kg. Grenseverdien i vannforskriften på 150 µg/kg våtvekt
overholdes for samtlige prøver.
Tabell 30
Konsentrasjoner av miljøgifter i torskelever
Parameter
Enhet
Grenseverdier
IB_cod_liver
YG_cod_liver
J_cod_liver
Områdenr.
1
3
4
Områdenavn
IB
YG
J
Dato fisket
EUs distribusjonsgrenser
Vannforskriften
Art
Torsk
Torsk
Torsk
Lever
Lever
Lever
g/100g
33
42
50
%
50,7
56,4
57,7
mg/kg
7,2
5,6
4,5
Type vev
Fett
Tørrstoff (G)
Tungmetaller
As (Arsen)
Cd (Kadmium)
mg/kg
0,023
0,015
0,015
Cr (Krom)
mg/kg
0,021
0,015
0,016
Cu (Kopper)
mg/kg
13
25
9,9
Hg (Kvikksølv)
mg/kg
0,22
0,32
0,22
Metylkvikksølv
µg/kg
162
305
203
Ni (Nikkel)
mg/kg
0,026
0,022
0,019
Pb (Bly)
mg/kg
0,022
0,078
0,030
Zn (Sink)
mg/kg
39
40
26
0,02
Polysyklisk aromatiske hydrokarbonerPAH
Naftalen
mg/kg
2,4
<0.010
<0.010
0,017
Antracen
mg/kg
2,4
<0.0050
0,0059
<0.0050
Fluoranten
mg/kg
(0,030)
<0.0050
0,0072
<0.0050
Benso(a)antracen^
mg/kg
0,3
<0.0050
<0.0050
<0.0050
Benso(a)pyren^
mg/kg
(0,005)
<0.0050
<0.0050
<0.0050
Sum PAH-16
mg/kg
0,0111
0,0179
0,0244
mg/kg vv
0,0043
0,022
0,048
PCB 52
mg/kg vv
0,035
0,091
0,15
PCB 101
mg/kg vv
0,23
0,26
0,65
PCB 118
mg/kg vv
0,55
0,44
1,9
PCB 138
mg/kg vv
1,1
0,75
2,9
PCB 153
mg/kg vv
2,7
1,4
5,3
PCB 180
mg/kg vv
Polyklorerte bifenyler (PCB)
PCB 28
Sum PCB-6
mg/kg vv
0,2
Sum PCB-7
mg/kg vv
0,0006
0,91
0,51
2,1
5,0
3,0
11
5,5
3,5
13
http://projects.cowiportal.com/ps/A056400/Documents/03 Prosjektdokumenter/Rapport/RAP001_rev2/RAP001 Sedimentundersøkelser i sjøbunn i Stavanger. Trinn 3
Risikovurdering_ferdig_rev1_2015-03-06.docx
SEDIMENTUNDERSØKELSER I SJØBUNN STAVANGER 2014. RISIKOVURDERING TRINN 3.
84
6.7.4 Brunmat og hvitt kjøtt i hummer
EU har kun grenseverdier for distribusjon i hvitt kjøtt i hummer og ikke brunmat. Grenseverdier i
vannforskriften gjelder imidlertid både for hvitt kjøtt og brunmat. Resultater fra analyser av hvitt kjøtt i
hummer er gitt i tabell i vedlegg G. Resultater fra analyser av brunmat i hummer er gitt i tabell 31.
Kadmium
Det er påvist konsentrasjoner av kadmium i hvitt kjøtt i hummer fra 3,6 µg/kg til 23 µg/kg med et
gjennomsnitt på 10 µg/kg. Høyeste konsentrasjon er påvist i en prøve fra Jadarholm. Konsentrasjonene er
langt lavere enn EUs grenseverdier for distribusjon på 500 µg/kg. Konsentrasjonen av kadmium i
brunmat i hummer er høyere enn i hvitt kjøtt og målt til hhv. 2,3 og 1,3 mg/kg.
Bly
Det er påvist konsentrasjoner av bly i hvitt kjøtt i hummer fra < 20 µg/kg til 83 µg/kg med et
gjennomsnitt på 35 µg/kg. Konsentrasjonene i samtlige prøver er langt lavere enn EUs grenseverdier for
distribusjon på 500 µg/kg. Konsentrasjonen av bly i brunmat i hummer er målt til hhv. 47 og 55 µg/kg.
Kvikksølv
Det er påvist konsentrasjoner av kvikksølv i hvitt kjøtt i hummer fra 0,19 mg/kg til 0,86 mg/kg med et
gjennomsnitt på 0,45 µg/kg. Gjennomsnittskonsentrasjonen er lavere enn EUs grenseverdier for
distribusjon på 0,5 mg/kg. Tre prøver av hummer fordelt på Jadarholm, indre Bangarvågen og ytre
Galeivågen overskrider EUs grenseverdi. Innhold av metylkvikksølv varierer fra 74 til 100 % av
kvikksølvkonsentrasjonen. Målinger av metylkvikksølv inngår i målinger av totalt kvikksølvinnhold, men
i tilfeller hvor alt kvikksølv foreligger som metylkvikksølv vil målt konsentrasjon av metylkvikksølv på
grunn av analyseusikkerhet også kunne overgå konsentrasjonen av totalt kvikksølv. Resultatene
sammenlignet med grenseverdier er vist i vedlegg G. Resultatene er også fremstilt grafisk i figur 39.
Konsentrasjonen av kvikksølv i brunmat er noe lavere enn i hvitt kjøtt, hhv. 0,14 og 0,18 mg/kg.
Samtlige konsentrasjoner av kvikksølv i hummer, både i hvitt kjøtt og brunmat, overskrider grenseverdien
på 0,020 mg/kg i vannforskriften.
http://projects.cowiportal.com/ps/A056400/Documents/03 Prosjektdokumenter/Rapport/RAP001_rev2/RAP001 Sedimentundersøkelser i sjøbunn i Stavanger. Trinn 3
Risikovurdering_ferdig_rev1_2015-03-06.docx
SEDIMENTUNDERSØKELSER I SJØBUNN STAVANGER 2014. RISIKOVURDERING TRINN 3.
Figur 39
85
Sammenligning av innhold av kvikksølv/metylkvikksølv i hvitt kjøtt i hummer (mg/kg vv). J = Jadarholm, IB =
Indre Bangarvågen, YG = Ytre Galeivågen
PAH
Det er kun påvist PAH over rapporteringsgrensen i én av ti prøver av hvitt kjøtt i hummer og i én av to
prøver av brunmat i hummer. Påvist konsentrasjon av benso(a)pyren i én prøve av hvitt kjøtt av hummer
(Jadarholm, 17. september 2014) overskrider grenseverdier i vannrammedirektivet og EUs grenseverdier
for distribusjon. Ellers overholdes grenseverdier for PAH for de fem andre forbindelsene som det finnes
grenseverdier for.
PCB
Konsentrasjonene av PCB7 i hvitt kjøtt i hummer varierer fra ikke påvist over rapporteringsgren til 0,011
mg/kg, med et gjennomsnitt på 0,0053 mg/kg. Disse konsentrasjonene overholder EUs grenseverdi for
distribusjon for PCB6 på 0,075 mg/kg for samtlige prøver. Kvalitetsstander for PCB7 i vannforskriften
overskrides imidlertid for samtlige prøver hvor PCB er påvist (ni av ti prøver).
Konsentrasjon av PCB i brunmat på 1,1 og 1,3 mg/kg er betydelig høyere enn konsentrasjonen av PCB i
hvitt kjøtt. Følgelig overskrider derfor også konsentrasjoner av PCB7 i brunmat grenseverdier i
vannforskriften.
Det er laget PCB-profiler basert på prosentvis fordeling av de ulike PCB-kongene i lever fra torsk og
brunmat fra hummer i forhold til total sum av PCB7 som vist i figur 40. Det er omtrent samme forhold
mellom fordelingen av PCB-kongener i prøvene av torskelever og omtrent samme forhold mellom
fordelingen av PCB-kongerer i prøvene fra brunmat fra hummer. Det er enkelte forskjeller i fordeling av
PCB-kongener mellom artene. Dette tyder på at type art spiller en viktig rolle i hvilke PCB-kongener man
finner igjen i biota, og ikke kun fordelingen i sedimentet artene er i kontakt med.
http://projects.cowiportal.com/ps/A056400/Documents/03 Prosjektdokumenter/Rapport/RAP001_rev2/RAP001 Sedimentundersøkelser i sjøbunn i Stavanger. Trinn 3
Risikovurdering_ferdig_rev1_2015-03-06.docx
SEDIMENTUNDERSØKELSER I SJØBUNN STAVANGER 2014. RISIKOVURDERING TRINN 3.
86
Man kan likevel se at brunmat fra hummer og torskelever fra indre Bangarvåg skiller seg noe ut med en
høyere andel PCB153 enn i de andre delområdene. I sedimentet fra Indre Bangarvågen er det også påvist
en høyere andel PCB153 samt PCB138 og en lavere andel PCB28 og PCB52 sammenlignet med de andre
delområdene. Dette tyder på at det kan være en sammenheng mellom biota fanget i Bangarvågen og
sedimentforurensningen i dette området.
Ellers sammenfaller profilene fra indre og ytre Galeivågen mest, men profilen fra Jadarholm skiller seg
heller ikke mye ut. Dette virker logisk i forhold til geografisk beliggenhet av områdene.
Figur 40
PCB-profiler for torskelever og brunmat i hummer
TBT
Påviste konsentrasjoner av TBT i både brunmat og hvitt kjøtt fra hummer er lave og overholder
grenseverdien i vannforskriften med god margin.
http://projects.cowiportal.com/ps/A056400/Documents/03 Prosjektdokumenter/Rapport/RAP001_rev2/RAP001 Sedimentundersøkelser i sjøbunn i Stavanger. Trinn 3
Risikovurdering_ferdig_rev1_2015-03-06.docx
SEDIMENTUNDERSØKELSER I SJØBUNN STAVANGER 2014. RISIKOVURDERING TRINN 3.
87
Tabell 31 Innhold av miljøgifter i brunmat i hummer
IB_lobster_brown
J_lobster_brown
Områdenr.
1
4
Områdenavn
IB
J
Hummer
Hummer
Parameter
Enhet
Grenseverdier
Dato fisket
Vannforskriften
Art
Type vev
Fett
Brunmat
Brunmat
g/100g
26
34
%
45,6
50,3
Tørrstoff (G)
Tungmetaller
As (Arsen)
mg/kg
18
17
Cd (Kadmium)
mg/kg
2,3
1,3
Co (Kobolt)
mg/kg
0,31
0,19
Cr (Krom)
mg/kg
0,037
0,016
Cu (Kopper)
mg/kg
389
315
Hg (Kvikksølv)
mg/kg
0,14
0,18
Metylkvikksølv
µg/kg
109
185
Mn (Mangan)
mg/kg
3,2
2,60
Ni (Nikkel)
mg/kg
0,49
0,31
Pb (Bly)
mg/kg
0,047
0,055
Zn (Sink)
mg/kg
96
55
0,02
Polysyklisk aromatiske hydrokarbonerPAH
Naftalen
mg/kg
2,4
<0.020
<0.020
Antracen
mg/kg
2,4
<0.0050
<0.0050
Fluoranten
mg/kg
(0,030)
<0.0050
0,011
Benso(a)antracen^
mg/kg
0,3
<0.0050
<0.0050
Benso(a)pyren^
mg/kg
(0,005)
<0.021
<0.0050
Sum PAH-16
mg/kg
i. p.
0,0296
Sum PAH carcinogene^
mg/kg
i. p.
i. p.
Polyklorerte bifenyler (PCB)
PCB 28
mg/kg
0,0076
0,011
PCB 52
mg/kg
0,0047
0,0066
PCB 101
mg/kg
0,004
0,01
PCB 118
mg/kg
0,18
0,23
PCB 138
mg/kg
0,25
0,28
PCB 153
mg/kg
0,48
0,5
PCB 180
mg/kg
0,15
0,21
Sum PCB-6
mg/kg
0,90
1,0
Sum PCB-7
mg/kg
1,1
1,3
0,0006
Tinnorganiske forbindelser
Monobutyltinnkation
µg/kg
3,6
6,2
Dibutyltinnkation
µg/kg
4
4,4
Tributyltinnkation
µg/kg
2,7
<3.0
150
http://projects.cowiportal.com/ps/A056400/Documents/03 Prosjektdokumenter/Rapport/RAP001_rev2/RAP001 Sedimentundersøkelser i sjøbunn i Stavanger. Trinn 3
Risikovurdering_ferdig_rev1_2015-03-06.docx
SEDIMENTUNDERSØKELSER I SJØBUNN STAVANGER 2014. RISIKOVURDERING TRINN 3.
88
6.7.5 Nettsnegl
Det er kun analysert én prøve av nettsnegl fra de undersøkte områdene. Analyseresultatene er vist i tabell
32.
Prøven av nettsnegl er fra området ved Jadarholm. Nettsnegl er ikke en vanlig mattype i Norge, og målte
konsentrasjoner av miljøgifter er derfor ikke direkte sammenlignet med EUs grenseverdier for
distribusjon av næringsmidler. Konsentrasjonen er sammenlignet med kvalitetsstandarder for miljøgifter
gitt i vannforskriften, samt klassifisert iht. TA 1467/2007 med hensyn på tungmetaller i vanlig
strandsnegl. Konsentrasjonen er også sammenlignet med resultater fra analyse av børstemark og nettsnegl
som ble brukt i bioakkumuleringsforsøk, der sediment fra område 4 Jadarholm ble benyttet. Disse
resultatene er ikke direkte sammenlignbare da bioakkumuleringsforsøkene kun pågikk over en tidsperiode
på 1 måned. Børstemark er også en annen art enn nettsnegl og har et annet levesett som gjør at de ikke er
direkte sammenlignbare i forhold til opptak av miljøgifter.
Tungmetaller
Konsentrasjoner av arsen, kobber og sink i nettsnegl klassifiseres som TK III markert forurenset. Det er
ikke påvist forurensning av arsen over bakgrunnsnivå i sedimentene i området ved Jadarholm.
Stavangerområdet har generelt et naturlig høyt bakgrunnsnivå av arsen på grunn av store forekomster av
bergarten fyllitt. Sedimentet ved Jadarholm har imidertid også høye konsentrasjoner av kobber og sink
tilsvarende TK V (svært dårlig) og IV (dårlig).
Konsentrasjonen av kvikksølv klassifiseres som TK I (ubetydelig – lite forurenset), men overskrider
likevel kvalitetsstandarder i vannforskriften på 0,020 mg/kg.
Sammenlignet med konsentrasjoner i børstemark i bioakkumuleringsforsøk er påviste konsentrasjoner av
arsen, kadmium, krom, kobber og sink betydelig høyere i lokal nettsnegl, mens konsentrasjonene av
nikkel og bly er omtrent lik.
PAH
Det er kun påvist lave konsentrasjoner av PAH i nettsnegl fra Jadarholm. Ingen av konsentrasjonene
overskrider kvalitetsstandarder i vannforskriften. Sammenlignet med børstemark i
bioakkumuleringsforsøkene er konsentrasjonen av PAH i nettsnegl mye lavere. Dette skyldes mest
sannsynlig ulikt levesett.
PCB
Konsentrasjonen av PCB er høy sammenlignet med kvalitetsstandard i vannforskriften, både i nettsnegl
fra Jadarholm og i børstemark brukt i bioakkumuleringsforsøket. Konsentrasjonen av PCB i de to
organismetypene er omtrent identiske med unntak for PCB28 og PCB52 hvor det er noe høyere innhold i
børstemarken.
TBT
Konsentrasjonene av TBT i nettsnegl fra Jadarholm og i nettsnegl brukt i bioakkumuleringsforsøk med
sediment fra Jadarholm er lave sammenlignet med kvalitetsstandard i vannforskriften. Konsentrasjonene
av MBT, DBT og TBT i nettsnegl plukket ved Jadarholm og nettsnegl brukt i bioakkumuleringsforsøkene
er i samme størrelsesorden. Det er noe høyere andel MBT og DBT i nettsnegl fra Jadarholm. Dette kan
skyldes at den stedegne nettsneglen har hatt tid til å bryte ned TBT til MBT og DBT:
http://projects.cowiportal.com/ps/A056400/Documents/03 Prosjektdokumenter/Rapport/RAP001_rev2/RAP001 Sedimentundersøkelser i sjøbunn i Stavanger. Trinn 3
Risikovurdering_ferdig_rev1_2015-03-06.docx
SEDIMENTUNDERSØKELSER I SJØBUNN STAVANGER 2014. RISIKOVURDERING TRINN 3.
Tabell 32
89
Innhold av tungmetaller og miljøgifter i nettsnegl fra Jadarholm
Parameter
Enhet
Grenseverdier J_Nassarius_whole
Sammenligningsgrunnlag
Børstemark
Nettsnegl
(bioakk.test)
(bioakk.test)
Områdenr.
4
4
4
Områdenavn
J
J
J
Nettsnegl
Børstemark
Nettsnegl
Dato fisket
Vannforskriften
Art
Type vev
Fett
Helmoset
Helmoset
Helmoset
g/100g
i. a.
0,81
1,4
%
22,7
i. a.
i. a.
i.a.
Tørrstoff (G)
Tungmetaller
As (Arsen)
mg/kg
24
1,4
Cd (Kadmium)
mg/kg
0,44
0,010
i.a.
Co (Kobolt)
mg/kg
0,093
0,28
i.a.
Cr (Krom)
mg/kg
0,16
0,087
i.a.
Cu (Kopper)
mg/kg
108
1,9
i.a.
0,059
0,013
i.a.
23
i.a.
i.a.
0,02
Hg (Kvikksølv)
mg/kg
Metylkvikksølv
µg/kg
Mn (Mangan)
mg/kg
4,3
1,2
i.a.
Ni (Nikkel)
mg/kg
0,28
0,27
i.a.
Pb (Bly)
mg/kg
1,4
1,5
i.a.
Zn (Sink)
mg/kg
101
18
i.a.
Polysyklisk aromatiske hydrokarbonerPAH
Naftalen
mg/kg
2,4
<0.0050
<0.0050
i.a.
Antracen
mg/kg
2,4
<0.0010
0,0089
i.a.
Fluoranten
mg/kg
(0,030)
0,0064
0,097
i.a.
Benso(a)antracen^
mg/kg
0,3
0,0018
0,042
i.a.
Benso(a)pyren^
mg/kg
(0,005)
0,0024
0,054
i.a.
Sum PAH-16
mg/kg
0,0288
0,691
i.a.
Sum PAH carcinogene^
mg/kg
0,0126
0,276
i.a.
mg/kg
0,0023
0,011
i.a.
PCB 52
mg/kg
0,0056
0,02
i.a.
PCB 101
mg/kg
0,016
0,014
i.a.
PCB 118
mg/kg
0,016
0,022
i.a.
PCB 138
mg/kg
0,029
0,025
i.a.
PCB 153
mg/kg
0,049
0,031
i.a.
PCB 180
mg/kg
0,014
0,012
i.a.
Sum PCB-6
mg/kg
0,12
0,11
i.a.
0,13
0,14
i. a.
Polyklorerte bifenyler (PCB)
PCB 28
Sum PCB-7
mg/kg
0,0006
Tinnorganiske forbindelser
Monobutyltinnkation
µg/kg
4,3
i. a.
2,7
Dibutyltinnkation
µg/kg
13
i. a.
7,2
Tributyltinnkation
µg/kg
16
i. a.
32
150
http://projects.cowiportal.com/ps/A056400/Documents/03 Prosjektdokumenter/Rapport/RAP001_rev2/RAP001 Sedimentundersøkelser i sjøbunn i Stavanger. Trinn 3
Risikovurdering_ferdig_rev1_2015-03-06.docx
SEDIMENTUNDERSØKELSER I SJØBUNN STAVANGER 2014. RISIKOVURDERING TRINN 3.
6.8
90
Forurensning fra overvann
Tabell 33 viser resultater fra prøvetaking av overvannskummer 18. oktober 2014. Resultatene er omregnet
fra konsentrasjoner i oppkonsentrert vannprøve til konsentrasjoner i suspendert stoff på bakgrunn av
målte konsentrasjoner av suspendert stoff i opprinnelig prøve. Resultatene er sammenlignet med
konsentrasjoner funnet i sediment i sandfangskummer i områder som drenerer til indre Bangarvågen og
indre Galeivågen rapportert av Eidem i 2012 (13). Som beskrevet i kapittel 5.5.3 var det ikke mulig å
oppkonsentrere vannprøvene like mye som var ønsket. Dette medførte at konsentrasjoner av enkelte
parametere ikke var mulig å detektere over rapporteringsgrensen. Parameterne som ikke var mulig å
detektere var kadmium i K1-2 og K2, kvikksølv i samtlige prøver, PCB i samtlige prøver og PAH i
samtlige prøver med unntak for fenantren i K2. For parameterne som ikke ble detektert er det likevel
beregnet en konsentrasjon i suspendert sediment på bakgrunn av rapporteringsgrensen.
Resultatene er ikke representative for alt overvann som drenerer til indre Bangarvågen og indre
Galeivågen ettersom prøvepunktene måtte flyttes ganske langt fra utløpet for å unngå
sjøvannsinntrengning. Det forventes å være et betydelig bidrag av forurensning fra virksomhetene ved
sjøkanten (småbåthavner og servicebedrifter). Prøvepunktene kan imidlertid brukes til å vise forurensning
fra trafikk og bebyggelse, ettersom prøvepunktene fanger overvann fra en av de mest trafikkerte veiene
og sentrumsområder på Hundvåg.
Det ble stort sett påvist høye konsentrasjoner av tungmetaller i de suspenderte partiklene. Det ble påvist
kobber, nikkel og sink opp til TK V og arsen og bly i TK IV iht. klassifiseringssystemet for marine
sedimenter (TA2229/2007). Konsentrasjonen av kvikksølv var ikke mulig å påvise i noen av prøvene,
men på bakgrunn av rapporteringsgrensen er det beregnet at den er lavere enn TK V i vann som drenerer
til Bangarvågen og lavere enn TK IV i vann som drenerer til Galeivågen.
Det er stort sett påvist høyere konsentrasjoner av tungmetaller i det suspenderte sedimentet ved siste
prøvetakingstidspunkt enn ved første. Dette var motsatt av det som var forventet. En årsak kan være at
nedbøren før første prøvetaking ikke var kraftig nok til å skylle med seg mye partikler fra overflatene.
Mellom første og andre prøvetaking var det en kraftigere nedbørsepisode som kan ha medført at det ble
vasket ut mer partikler og som kan ha påvirket andre prøvetaking.
Det suspenderte sedimentet er sammenlignet med sediment funnet i sandfang rundt indre Bangarvågen og
indre Galeivågen. Resultatene viser at konsentrasjoner av bly, kadmium, kobber, sink og fluoranten (K2a2) i suspendert sediment er i samme størrelsesorden som i sediment funnet i sandfang. Ellers er
konsentrasjonen av arsen, krom og nikkel høyere i suspendert sediment enn det som er funnet i sandfang.
Resultatene er ikke direkte sammenlignbare siden de prøvetatte sandfangskummene ligger nærmere
vågene enn områdene som er dekket i denne undersøkelsen. Det suspenderte sedimentet har mindre
kornstørrelse og dermed større overflateareal enn sedimentet som er sedimentert i sandfangene. Det kan
derfor forventes å være en høyere totalkonsentrasjon av forurensningsparametere i suspendert sediment
sammenlignet med sediment i sandfangene.
Resultatene viser imidlertid at suspendert stoff i overvann kan utgjøre en aktiv forurensningskilde til
delområdene med hensyn på metaller. For at overvannet skal utgjøre en forurensningsrisiko må imidlertid
det suspenderte stoffet sedimentere innenfor delområdene. Ettersom andel fine partikler er stor kan det
være en mulighet for at partiklene ikke sedimenterer før de er transportert ut av Bangarvågen og
Galeivågen. Dette avhenger blant annet av dypet overvannet slippes ut på, partikkelstørrelse og
strømningsforhold ved utslippsstedet. Forventet sedimentasjonsforløp kan beregnes med mer data.
http://projects.cowiportal.com/ps/A056400/Documents/03 Prosjektdokumenter/Rapport/RAP001_rev2/RAP001 Sedimentundersøkelser i sjøbunn i Stavanger. Trinn 3
Risikovurdering_ferdig_rev1_2015-03-06.docx
SEDIMENTUNDERSØKELSER I SJØBUNN STAVANGER 2014. RISIKOVURDERING TRINN 3.
91
Tabell 33 Resultater fra prøvetaking av overvann. Beregnet konsentrasjon av tungmetaller og miljøgifter i frafiltrert materiale.
Suspendert stoff i overvann
Bangarvågen
Parameter
Sedimenter fra 11 sandfang
Galeivågen
Sedimenter fra 4 sandfang
Bangarvågen
Galeivågen
K1-1
K1-2
K2a-1
K2a-2
Gjennomsnitt
Minimum
Maksimum
Gjennomsnitt
Minimum
Maksimum
50
106
44
122
3,7
0,6
15,0
19
2,5
66
1900
Tungmetaller
Arsen, As
mg/kg TS
Bly, Pb
mg/kg TS
76
174
96
265
121
6
940
575
33
Kadmium, Cd
mg/kg TS
<2,2
2,8
<0,85
1,9
0,40
0,04
1,30
1,2
0,12
4,2
Kobber, Cu
mg/kg TS
1545
1324
444
1655
1590
11
18000
2399
86
7600
Krom, Cr
mg/kg TS
159
824
147
869
82
7
620
120
24
320
Kvikksølv, Hg
mg/kg TS
<0,32
<1,1
<0,13
<0,76
0,05
0,01
0,13
1,1
<0,025
4,3
Nikkel, Ni
mg/kg TS
327
1210
206
1232
49
3,0
360
69
15
180
Sink, Zn
mg/kg TS
1628
3982
1250
4482
891
35
5200
3453
190
12000
Polysyklisk aromatiske hydrokarboner (PAH)
Naftalen
mg/kg TS
<1,6
<5,7
<0,64
<3,8
0,26
0,05
2,50
0,23
<0.1
0,75
Acenaftylen
mg/kg TS
<0,160
<0,57
<0,064
<0,38
0,05
0,05
0,05
<0.1
<0.1
<0.1
Acenaften
mg/kg TS
<0,16
<0,57
<0,064
<0,38
0,47
0,05
5
0,5625
<0.1
2,1
Fluoren
mg/kg TS
<0,32
<1,1
<0,13
<0,76
0,33
0,05
3,40
0,28
<0.1
0,96
Fenantren
mg/kg TS
<0,48
<1,7
<0,19
2,3
0,52
0,05
4,90
1,00
<0.1
3,70
0,57
Antracen
mg/kg TS
<0,32
<1,1
<0,13
<0,76
0,17
0,05
1,10
0,18
<0.1
Fluoranten
mg/kg TS
<0,48
<1,7
<0,19
<1,1
0,79
0,05
7,60
1,42
<0.1
5,3
Pyren
mg/kg TS
<0,96
<3,4
<0,39
<2,3
0,60
0,05
5,4
1,3
0,1
4,6
Benzo(a)antracen
mg/kg TS
<0,16
<0,57
<0,064
<0,38
0,32
0,05
3,10
0,73
<0.1
2,7
Krysen
mg/kg TS
<0,16
<0,57
<0,064
<0,38
0,46
0,05
3,60
1,1
<0.1
4,0
Benso(b)fluoranten
mg/kg TS
<0,16
<0,57
<0,064
<0,38
0,30
0,05
2,55
1,1
<0.1
4,1
Benzo(k)fluoranten
mg/kg TS
<0,16
<0,57
<0,064
<0,38
0,30
0,05
2,55
1,1
<0.1
4,1
Benzo(a)pyren
mg/kg TS
<0,32
<1,1
<0,13
<0,76
0,28
0,05
2,60
1,0
<0.1
4,0
Indeno(1,2,3,cd)pyren
mg/kg TS
<0,16
<0,57
<0,064
<0,38
0,18
0,05
1,50
0,94
<0.1
3,6
Dibenzo(a,h)antracen
mg/kg TS
<0,16
<0,57
<0,064
<0,38
0,08
0,05
0,42
0,26
<0.1
0,89
Benzo(g,h,i)perylen
mg/kg TS
<0,16
<0,57
<0,064
<0,38
0,20
0,05
1,50
0,81
<0.1
3,10
Sum PAH(16)
mg/kg TS
<5,9
<21
<2,4
<15
5,3
0,8
47,8
12,0
0,8
44,4
<0,13
<0,46
<0,052
<0,31
0,035
<0,02
0,25
0,046
<0,02
0,15
Polyklorerte bifenyler (PCB)
Sum PCB_7
mg/kg TS
http://projects.cowiportal.com/ps/A056400/Documents/03 Prosjektdokumenter/Rapport/RAP001_rev2/RAP001 Sedimentundersøkelser i sjøbunn i Stavanger. Trinn 3 Risikovurdering_ferdig_rev1_2015-03-06.docx
SEDIMENTUNDERSØKELSER I SJØBUNN STAVANGER 2014. RISIKOVURDERING TRINN 3.
6.9
92
Sedimentfeller
Det har vært utplassert sedimentfeller ved åtte steder i det undersøkte området. Det har vært plassert én
felle ved munningen til indre Bangarvågen, to i indre Galeivågen, to i ytre Galeivågen og tre rundt
Jadarholm. Plassering av fellene er vist på kart i vedlegg A. Målet var å undersøke risiko for spredning av
forurensede sedimenter. Fellene vil også gi et inntrykk av gjennomsnittskonsentrasjon i suspendert stoff
tilført fra land og opp virvlet materiale fra sjøbunnen, og kan brukes til å se på om det er mulighet for
naturlig forbedring av sjøbunnen.
Resultatene fra analyser av sediment i fellene er gitt områdevis i tabell 34 til tabell 37. Resultatene er
klassifisert i henhold til Miljødirektoratets klassifiseringssystem for sediment. Til sammenligning er det
vist konsentrasjoner i sediment i samme område, samt konsentrasjoner funnet i sandfang på steder med
overvann som drenerer til samme område.
6.9.1 Område 1 Indre Bangarvågen
I PP1 ved indre Bangarvågen ble det sedimentert 55 gram tørrstoff i løpet av perioden fellene stod ute. Til
sammenligning ble det sedimentert mellom 3,1 – 6,3 gram i fellene i Galeivågen og ved Jadarholm. Dette
tyder på at det enten er mer oppvirvling av sedimentene i Bangarvågen eller større tilførsel av sediment
fra land. Bangarvågen er det eneste området som er påvirket av skip (Gann). I tillegg pågikk det i
utsettperioden mye anleggsarbeid og utfylling av sprengstein i forbindelse med tunnelprosjektet Ryfast.
Dette kan også ha medført ekstra oppvirvling av sediment og tilførsel av nytt materiale i form av finstoff i
sprengsteinen som fylles ut.
Konsentrasjonen av forurensningsparametere i sedimentert materiale i fellene tilsvarer
gjennomsnittskonsentrasjonen av forurensningsparametere i sjøbunnen i indre Bangarvågen for de fleste
parametere. Det er derfor sannsynlig at felleinnholdet består av oppvirvlet sediment. Med hensyn til arsen
og nikkel er imidlertid konsentrasjonen i sedimentert materiale i fellene høyere enn i sedimentet. Dette
kan tyde på at fellene også er påvirket av nytt sedimenterende materiale, for eksempel fra finstoff i
sprengstein.
PCB-profil fra sedimentfellen PP1 samsvarer både med konsentrasjoner i sjøbunnen og med sedimenter i
et sandfang like ved Kuholmen (S18). PCB-profilene samsvarer også med produktet Clophen A60. Et
utvalg av de profilene som korrelerer best er vist i figur 41.
http://projects.cowiportal.com/ps/A056400/Documents/03 Prosjektdokumenter/Rapport/RAP001_rev2/RAP001 Sedimentundersøkelser i sjøbunn i Stavanger. Trinn 3
Risikovurdering_ferdig_rev1_2015-03-06.docx
SEDIMENTUNDERSØKELSER I SJØBUNN STAVANGER 2014. RISIKOVURDERING TRINN 3.
Figur 41
93
PCB-profil for sediment fra sandfang (18), sjøbunn (BAN-3), sedimentfelle (PP1) og et kjent PCBprodukt (Clophen A60).
Konklusjon: Sedimentet i fellene antas å være mest påvirket av oppvirvling fra sjøbunnen. At det er
samme PCB-profil som i sandfangskum 18 kan tyde på at det også skjer tilførsel fra landsiden. Det er
også tegn til at sedimentet kan påvirkes fra andre kilder, spesielt med hensyn på arsen. Det er tydelig at
det pågår en større spredning av sediment i indre Bangarvågen enn ved de andre områdene. Det er
usikkert om dette skyldes strømningsforhold, aktivitet fra båten Gann eller fra aktiviteten rundt Ryfast.
http://projects.cowiportal.com/ps/A056400/Documents/03 Prosjektdokumenter/Rapport/RAP001_rev2/RAP001 Sedimentundersøkelser i sjøbunn i Stavanger. Trinn 3
Risikovurdering_ferdig_rev1_2015-03-06.docx
SEDIMENTUNDERSØKELSER I SJØBUNN STAVANGER 2014. RISIKOVURDERING TRINN 3.
Tabell 34
94
Konsentrasjoner av tungmetaller og miljøgifter i sandfangskummer, sjøbunn og sedimentfelle i indre Bangarvågen
Område 1 Indre Bangarvågen
Sjøbunn
Sandfangkummer (Eidem, 2012, 6, 12-21, 41) (COWI, 2013: 1-10, Skadsheim 2012: BAN-3,
IRIS, 2012: 217)
Prøvegrunnlag
Parameter
Total tørrvekt
Totalt organisk karbon (TOC)
Tungmetaller
Sedimentfelle
Enhet
Gjennomsnitt
Minimum
Maksimum
Gjennomsnitt
Minimum
Maksimum
PP1
g
%
i. a.
i. a.
i. a.
i. a.
i. a.
i. a.
i. a.
4,0
i. a.
2,4
i. a.
5,2
55
4,7
3,7
121
0,40
1590
82
0,05
i. a.
49,0
891
0,6
6
0,04
11
7
0,01
i. a.
3,0
35
15,0
940
1,30
18000
620
0,13
i. a.
360,0
5200
6,5
76
0,46
58
15
0,84
6,8
11
105
2,5
22
0,31
20
7
0,43
3,7
6
38
9,6
290
0,64
82
22
1,90
8,6
14
175
27
69
0,50
86
52
1,3
i. a.
57
182
Arsen, As
mg/kg TS
Bly, Pb
mg/kg TS
Kadmium, Cd
mg/kg TS
Kobber, Cu
mg/kg TS
Krom, Cr
mg/kg TS
Kvikksølv, Hg
mg/kg TS
µg/kg TS
Metylkvikksølv (me-Hg)
Nikkel, Ni
mg/kg TS
Sink, Zn
mg/kg TS
Polysyklisk aromatiske hydrokarboner (PAH)
Naftalen
Acenaftylen
Acenaften
Fluoren
Fenantren
Antracen
Fluoranten
Pyren
Benzo(a)antracen
Krysen
Benso(b)fluoranten
Benzo(k)fluoranten
Benzo(a)pyren
Indeno(1,2,3,cd)pyren
Dibenzo(a,h)antracen
Benzo(g,h,i)perylen
Sum PAH(16)
Polyklorerte bifenyler (PCB)
mg/kg TS
mg/kg TS
mg/kg TS
mg/kg TS
mg/kg TS
mg/kg TS
mg/kg TS
mg/kg TS
mg/kg TS
mg/kg TS
mg/kg TS
mg/kg TS
mg/kg TS
mg/kg TS
mg/kg TS
mg/kg TS
mg/kg TS
0,26
0,05
0,4675
0,33
0,52
0,17
0,79
0,6
0,32
0,46
0,30
0,30
0,28
0,18
0,08
0,20
5,3
0,05
0,05
0,05
0,05
0,05
0,05
0,05
0,1
0,05
0,05
0,05
0,05
0,05
0,05
0,05
0,05
0,8
2,50
0,05
5
3,40
4,90
1,10
7,60
5,4
3,10
3,60
2,55
2,55
2,60
1,50
0,42
1,50
47,8
0,01
0,008
0,017
0,019
0,28
0,07
0,62
0,6
0,29
0,38
0,41
0,32
0,41
0,32
0,06
0,33
4,1
0,01
0,005
0,005
0,01
0,07
0,02
0,13
0,1
0,09
0,12
0,11
0,11
0,13
0,09
0,02
0,11
1,1
0,02
0,014
0,044
0,04
0,79
0,21
2,30
1,9
1,10
1,10
1,10
1,10
1,20
0,98
0,23
0,96
13,0
0,03
0,02
0,01
0,073
0,34
0,08
0,7
0,7
0,4
0,5
0,6
0,31
0,5
0,38
0,10
0,27
5
PCB28
PCB52
PCB101
PCB118
PCB138
PCB153
PCB180
Sum PCB_7
Tinnorganiske forbindelser
mg/kg TS
mg/kg TS
mg/kg TS
mg/kg TS
mg/kg TS
mg/kg TS
mg/kg TS
mg/kg TS
0,0015
0,001683333
0,004
0,002
0,009
0,011
0,006
0,04
<0,003
<0,003
<0,003
<0,003
<0,003
<0,003
<0,003
<0,02
0,0015
0,0037
0,025
0,011
0,068
0,090
0,049
0,25
0,0007
0,0032
0,0052
0,0054
0,0107
0,0095
0,0045
0,033
0,0004
0,0015
0,0023
0,0030
0,0038
0,0027
0,0013
0,0099
0,0015
0,0058
0,0098
0,0085
0,0268
0,0234
0,0142
0,083
<0,001
<0,001
0,002
0,001
0,003
0,004
0,003
0,013
Tributyltinn
µg/kg TS
i. a.
i. a.
i. a.
111
34
347
120
6.9.1 Område 2 Indre Galeivågen
Sjøbunnen i indre Galeivågen har konsentrasjoner i samme størrelsesorden som i sedimenter i sandfang
på land for de fleste forurensningsparameterne. Unntakene er kobber, krom, nikkel og sink som er påvist i
høyrere konsentrasjoner på land, og kvikksølv som er påvist i høyere konsentrasjoner på sjøbunnen.
Konsentrasjonene i sedimentert materiale i fellene har høyere konsentrasjon av kobber, krom, nikkel og
sink enn gjennomsnittlig konsentrasjon i sedimentene på sjøbunnen, samtidig som innholdet er lavere enn
i sandfangene på land. Dette tyder på at materialet i sedimentfellene både er påvirket av landkilder og
oppvirvling av sediment. Sediment i nærliggende stasjoner til PP5 og PP6 har en høyere konsentrasjon av
kobber og sink enn gjennomsnittet for området. Konsentrasjonene av krom og sink er derimot lave i hele
delområdet.
http://projects.cowiportal.com/ps/A056400/Documents/03 Prosjektdokumenter/Rapport/RAP001_rev2/RAP001 Sedimentundersøkelser i sjøbunn i Stavanger. Trinn 3
Risikovurdering_ferdig_rev1_2015-03-06.docx
SEDIMENTUNDERSØKELSER I SJØBUNN STAVANGER 2014. RISIKOVURDERING TRINN 3.
95
Den høye konsentrasjonen av TBT i PP6 viser at denne fellen er påvirket av hot-spoten med TBT i
sedimentene ved stasjon 19.
Det er påvist høyere konsentrasjoner av arsen i fellene enn i sandfangkummer og sjøbunn.
Konklusjon: I indre Galeivågen er det tegn på at kilder fra land i større grad påvirker sedimenterende
materiale enn i indre Bangarvågen. Resultatene viser samtidig at det pågår oppvirvling av forurensede
sedimenter, og dette derfor kan utgjøre en spredningsrisiko.
Tabell 35
Konsentrasjoner av tungmetaller og miljøgifter i sandfangskummer, sjøbunn og sedimentfeller i indre Galeivågen
Område 2 Indre Galeivågen
Sandfangkummer
(Eidem, 2012, 37-40)
Prøvegrunnlag
Parameter
Total tørrvekt
Totalt organisk karbon (TOC)
Tungmetaller
Sjøbunn
(COWI, 2013: 11-20, IRIS, 2012: 216)
Sedimentfeller
Enhet
Gjennomsnitt
Minimum
Maksimum
Gjennomsnitt
Minimum
Maksimum
PP5
PP6
g
%
i. a.
i. a.
i. a.
i. a.
i. a.
i. a.
i. a.
6,5
i. a.
4,1
i. a.
8,6
55
16,7
55
17,9
19
575
1,2
2399
120
1,1
2,5
33
0,12
86
24
<0,025
66
1900
4,2
7600
320
4,3
180
12000
33,8
477
2,07
1030
61
10,7
7,1
33
1087
90
341
0,90
798
197
4,5
15
190
6,4
75
0,11
166
14
0,84
1,1
9
182
85
338
1,60
745
79
6,1
69
3453
18,8
230
0,77
497
30
4,3
3,3
17
460
30
808
37
915
Arsen, As
mg/kg TS
Bly, Pb
mg/kg TS
Kadmium, Cd
mg/kg TS
Kobber, Cu
mg/kg TS
Krom, Cr
mg/kg TS
Kvikksølv, Hg
mg/kg TS
µg/kg TS
Metylkvikksølv (me-Hg)
Nikkel, Ni
mg/kg TS
Sink, Zn
mg/kg TS
Polysyklisk aromatiske hydrokarboner (PAH)
Naftalen
Acenaftylen
Acenaften
Fluoren
Fenantren
Antracen
Fluoranten
Pyren
Benzo(a)antracen
Krysen
Benso(b)fluoranten
Benzo(k)fluoranten
Benzo(a)pyren
Indeno(1,2,3,cd)pyren
Dibenzo(a,h)antracen
Benzo(g,h,i)perylen
Sum PAH(16)
Polyklorerte bifenyler (PCB)
mg/kg TS
mg/kg TS
mg/kg TS
mg/kg TS
mg/kg TS
mg/kg TS
mg/kg TS
mg/kg TS
mg/kg TS
mg/kg TS
mg/kg TS
mg/kg TS
mg/kg TS
mg/kg TS
mg/kg TS
mg/kg TS
mg/kg TS
0,23
0,05
0,5625
0,28
1,00
0,18
1,42
1,3
0,73
1,09
1,07
1,07
1,04
0,94
0,26
0,81
12,0
0,05
0,05
0,05
0,05
0,05
0,05
0,05
0,1
0,05
0,05
0,05
0,05
0,05
0,05
0,05
0,05
0,8
0,75
0,05
2,1
0,96
3,70
0,57
5,30
4,6
2,70
4,00
4,05
4,05
4,00
3,60
0,89
3,10
44,4
0,06
0,021
0,071
0,087
1,01
0,25
1,26
1,2
0,89
0,93
1,25
0,88
1,11
0,71
0,15
0,81
10,7
<0,01
<0,01
<0,01
<0,01
0,03
<0,01
0,06
0,1
0,05
0,06
0,08
0,05
0,07
0,06
<0,01
0,07
0,6
0,14
0,101
0,181
0,23
2,44
0,54
2,84
2,8
2,02
2,08
3,25
2,28
2,64
1,54
0,39
1,77
24,4
0,16
0,05
0,132
0,276
1,89
0,70
2,8
2,5
1,6
2,0
1,9
1,01
1,7
1,10
0,43
0,93
19
0,06
0,05
0,1
0,116
0,71
0,20
1,1
1,1
0,6
0,8
1,4
0,57
0,7
0,68
0,19
0,53
9
PCB28
PCB52
PCB101
PCB118
PCB138
PCB153
PCB180
Sum PCB_7
Tinnorganiske forbindelser
mg/kg TS
mg/kg TS
mg/kg TS
mg/kg TS
mg/kg TS
mg/kg TS
mg/kg TS
mg/kg TS
0,0051
0,0078
0,0067
0,0048
0,0105
0,0079
0,0035
0,046
<0,003
<0,003
<0,003
<0,003
<0,003
<0,003
<0,003
<0,02
0,0159
0,0268
0,022
0,015
0,037
0,027
0,009
0,15
0,0041
0,0195
0,0206
0,0223
0,0193
0,0146
0,0075
0,108
<0,0007
0,0015
0,0012
0,0015
0,0015
0,0013
<0,0007
0,0069
0,0112
0,0457
0,0553
0,0566
0,0442
0,0335
0,0170
0,258
0,003
0,007
0,012
0,011
0,015
0,015
0,01
0,073
0,003
0,004
0,006
0,007
0,009
0,008
0,005
0,042
Tributyltinn
µg/kg TS
i. a.
i. a.
i. a.
6042
766
32200
4000
18000
http://projects.cowiportal.com/ps/A056400/Documents/03 Prosjektdokumenter/Rapport/RAP001_rev2/RAP001 Sedimentundersøkelser i sjøbunn i Stavanger. Trinn 3
Risikovurdering_ferdig_rev1_2015-03-06.docx
SEDIMENTUNDERSØKELSER I SJØBUNN STAVANGER 2014. RISIKOVURDERING TRINN 3.
96
6.9.2 Område 3 Ytre Galeivågen
I ytre Galeivågen er konsentrasjonene i sedimentert materiale i fellene mer like konsentrasjonen i
sjøbunnen enn i sandfangene.
Konsentrasjonene av de fleste forurensningsparameterne i de to fellene samsvarer også godt med
hverandre. Samtidig ser man også at fellene er påvirket av stasjonene nærmest. Den lavere
konsentrasjonen av sink i PP7 henger sannsynligvis sammen med lave konsentrasjoner av sink i stasjon
24 like ved. Et eksempel på korrelasjon mellom sedimentfeller og sjøbunn er vist med PAH-profiler i
figur 42. Av figuren ser man at de fleste PAH-profilene i sedimentet er sammenfallende med profilene i
sedimentfellene. Unntaket er stasjon 61 (ved småbåthavna) og stasjon 21 (like ved terskelen til indre
Galeivågen).
Figur 42
PAH-profiler som viser sammenhengen mellom PAH-forurensning i sedimentene (tynne linjer) og PAHforurensning i sedimentert materiale i fellene (tykke stiplede linjer).
Også i ytre Galeivågen er det påvist høyere konsentrasjoner av arsen i fellene enn i sandfangkummer og
sjøbunn.
Konklusjon: I ytre Galeivågen er sedimentert materiale i fellene sannsynligvis mest påvirket av
sjøbunnen. Det skjer oppvirvling av forurensede sedimenter og dette kan utgjøre en spredningsrisiko til
mindre forurensede områder.
http://projects.cowiportal.com/ps/A056400/Documents/03 Prosjektdokumenter/Rapport/RAP001_rev2/RAP001 Sedimentundersøkelser i sjøbunn i Stavanger. Trinn 3
Risikovurdering_ferdig_rev1_2015-03-06.docx
SEDIMENTUNDERSØKELSER I SJØBUNN STAVANGER 2014. RISIKOVURDERING TRINN 3.
Tabell 36
97
Konsentrasjoner av tungmetaller og miljøgifter i sandfangskummer, sjøbunn og sedimentfeller i ytre Galeivågen
Område 3 Ytre Galeivågen
Sandfangkummer
(Eidem, 2012, 37-40)
Prøvegrunnlag
Parameter
Total tørrvekt
Totalt organisk karbon (TOC)
Tungmetaller
Sjøbunn
(COWI, 2013: 21-30+61)
Sedimentfeller
Enhet
Gjennomsnitt
Minimum
Maksimum
Gjennomsnitt
Minimum
Maksimum
PP7
PP9
g
%
i. a.
i. a.
i. a.
i. a.
i. a.
i. a.
i. a.
6,8
i. a.
3,7
i. a.
11,6
55
17,6
55
13,4
19
575
1,2
2399
120
1,1
2,5
33
0,12
86
24
<0,025
66
1900
4,2
7600
320
4,3
180
12000
45,3
1290
6,19
731
57
7,6
8,3
40
5040
98
440
0,80
392
35
3,2
15
190
5,7
62
0,78
66
12
1,35
2,0
7
93
91
307
0,50
435
114
3,9
69
3453
28,0
595
2,41
428
41
4,4
5,1
24
1247
31
503
37
1230
Arsen, As
mg/kg TS
Bly, Pb
mg/kg TS
Kadmium, Cd
mg/kg TS
Kobber, Cu
mg/kg TS
Krom, Cr
mg/kg TS
Kvikksølv, Hg
mg/kg TS
µg/kg TS
Metylkvikksølv (me-Hg)
Nikkel, Ni
mg/kg TS
Sink, Zn
mg/kg TS
Polysyklisk aromatiske hydrokarboner (PAH)
Naftalen
Acenaftylen
Acenaften
Fluoren
Fenantren
Antracen
Fluoranten
Pyren
Benzo(a)antracen
Krysen
Benso(b)fluoranten
Benzo(k)fluoranten
Benzo(a)pyren
Indeno(1,2,3,cd)pyren
Dibenzo(a,h)antracen
Benzo(g,h,i)perylen
Sum PAH(16)
Polyklorerte bifenyler (PCB)
mg/kg TS
mg/kg TS
mg/kg TS
mg/kg TS
mg/kg TS
mg/kg TS
mg/kg TS
mg/kg TS
mg/kg TS
mg/kg TS
mg/kg TS
mg/kg TS
mg/kg TS
mg/kg TS
mg/kg TS
mg/kg TS
mg/kg TS
0,23
0,05
0,5625
0,28
1,00
0,18
1,42
1,3
0,73
1,09
1,07
1,07
1,04
0,94
0,26
0,81
12,0
0,05
0,05
0,05
0,05
0,05
0,05
0,05
0,1
0,05
0,05
0,05
0,05
0,05
0,05
0,05
0,05
0,8
0,75
0,05
2,1
0,96
3,70
0,57
5,30
4,6
2,70
4,00
4,05
4,05
4,00
3,60
0,89
3,10
44,4
0,07
0,024
0,073
0,086
1,25
0,39
1,85
1,8
1,31
1,43
1,84
1,20
1,69
1,08
0,17
1,31
15,6
0,02
<0,010
0,025
0,03
0,31
0,09
0,32
0,3
0,23
0,22
0,25
0,18
0,21
0,11
0,02
0,12
2,5
0,12
0,086
0,169
0,18
2,25
0,67
3,09
3,1
2,07
2,75
3,65
2,44
3,68
2,18
0,34
3,12
28,4
0,05
0,04
0,06
0,080
0,65
0,18
1,3
1,2
0,7
0,8
1,0
0,55
0,8
0,64
0,18
0,52
9
0,07
0,07
0,022
0,109
0,88
0,27
1,8
1,5
0,9
1,3
1,3
0,74
1,1
0,79
0,25
0,72
12
PCB28
PCB52
PCB101
PCB118
PCB138
PCB153
PCB180
Sum PCB_7
Tinnorganiske forbindelser
mg/kg TS
mg/kg TS
mg/kg TS
mg/kg TS
mg/kg TS
mg/kg TS
mg/kg TS
mg/kg TS
0,0051
0,0078
0,0067
0,0048
0,0105
0,0079
0,0035
0,046
<0,003
<0,003
<0,003
<0,003
<0,003
<0,003
<0,003
<0,02
0,0159
0,0268
0,022
0,015
0,037
0,027
0,009
0,15
0,0054
0,0156
0,0170
0,0177
0,0219
0,0175
0,0096
0,104
<0,0007
<0,0007
0,0009
0,0008
0,0009
0,0008
<0,0007
0,0033
0,0149
0,0450
0,0457
0,0422
0,0549
0,0427
0,0251
0,267
0,002
0,003
0,005
0,005
0,009
0,009
0,006
0,039
0,002
0,003
0,005
0,005
0,008
0,008
0,005
0,036
Tributyltinn
µg/kg TS
i. a.
i. a.
i. a.
1161
185
2940
1100
660
6.9.3 Område 4 Jadarholm
Området rundt Jadarholm er mer åpent enn indre Bangarvågen og Galeivågen. I tillegg er det mer
variasjon i konsentrasjon av de ulike forurensningsparameterne på sjøbunnen i området. Det anses derfor
som mer hensiktsmessig å sammenligne konsentrasjonen av sedimentert materiale i fellene med
nærliggende stasjoner enn gjennomsnittsverdier for hele området slik det er gjort for de andre områdene.
Det foreligger ikke resultater fra prøvetaking av sandfang i dette området. Området er imidlertid sanert
med hensyn på forurensning inntil en avstand på 1 m fra sjøen, og det er etablert boliger og
friluftsområder på hele området. Det forventes derfor ikke at overvannet skal inneholde mye
forurensning. Ev. gjenværende forurensede masser nær sjøen og forurenset grunnvann anses å utgjøre
større forurensningsrisiko.
http://projects.cowiportal.com/ps/A056400/Documents/03 Prosjektdokumenter/Rapport/RAP001_rev2/RAP001 Sedimentundersøkelser i sjøbunn i Stavanger. Trinn 3
Risikovurdering_ferdig_rev1_2015-03-06.docx
SEDIMENTUNDERSØKELSER I SJØBUNN STAVANGER 2014. RISIKOVURDERING TRINN 3.
98
PP11 ligger like ved stasjon 35 og like utenfor terskelen til ytre Galeivågen. Stasjon 35 er lite forurenset
sammenlignet med resten av området rundt Jadarholm. Dette skyldes antagelig sterkere strøm og
dårligere avsetningsforhold i dette området. Sedimentet i PP11 er også mer forurenset av samtlige
tungmetaller, PAH og PCB enn sedimentet ved stasjon 35. Det samme gjelder for stasjon 36 som er nest
nærmeste sedimentstasjon til PP11. Dette kan indikere at det skjer spredning av forurenset sediment fra
ytre Galeivågen og over terskelen mellom Myraneset på Buøy og Jadarholm (figur 5).
PP12 ligger mellom stasjon 34 og 38 sør for Jadarholm. Konsentrasjonene av forurensningsparametere i
sedimentert materiale i PP12 samsvarer godt med konsentrasjonen i sjøbunnen ved stasjon 38.
Konsentrasjonene samsvarer også med sedimentert materiale i PP11. Sedimentert materiale kan derfor
både komme fra oppvirvling på stedet og fra spredning fra Galeivågen.
PP14 ligger like ved stasjon 43, i en fordypning ca. 150 m øst for Jadarholm. Konsentrasjonen av
forurensningsparametere i sjøbunnen ved stasjon 43 og i sedimentert materiale i PP14 er tilnærmet
identisk, med unntak av at konsentrasjonen av arsen er høyere og at konsentrasjonen av PCB er lavere i
PP14. Ellers er konsentrasjonen av forurensningsparametere i sedimentert materiale i PP14 også veldig
lik konsentrasjonene av sedimentert materiale i PP11 og PP12, selv om tilsvarende konsentrasjoner i
sjøbunnen nærmest de tre utplasserte fellene er ulik.
Figur 43 viser PCB- og PAH-profiler for sedimentprøver nær sedimentfellene ved Jadarholm plottet
sammen med sedimentert materiale i sedimentfeller i ytre Galeivågen (PP9) og Jadarholm (PP11, PP12
og PP14). Man kan se at alle profilene er ganske samsvarende. PAH- og PCB-profilen for
sedimentprøven (43) like ved PP14 avviker noe mer enn de andre prøvene. Profilene for sedimentert
materiale i fellene er også mer samsvarende for PP9, PP11 og PP12 enn for PP14.
http://projects.cowiportal.com/ps/A056400/Documents/03 Prosjektdokumenter/Rapport/RAP001_rev2/RAP001 Sedimentundersøkelser i sjøbunn i Stavanger. Trinn 3
Risikovurdering_ferdig_rev1_2015-03-06.docx
SEDIMENTUNDERSØKELSER I SJØBUNN STAVANGER 2014. RISIKOVURDERING TRINN 3.
Figur 43
99
PCB-profiler (øverst) og PAH-profiler (nederst) for sedimentprøver nær sedimentfellene ved Jadarholm
plottet sammen med sedimentert materiale i sedimentfeller i ytre Galeivågen (PP9) og Jadarholm (PP11,
PP12 og PP14)
Også ved Jadarholm er det påvist høyere konsentrasjoner av arsen i fellene enn i sjøbunnen.
Konklusjon: Konsentrasjoner av forurensningsparametere i sedimentfellen, PP11, utenfor terskelen til
ytre Galeivågen tyder på at det pågår spredning over terskelen. Konsentrasjoner av forurensningsparametere i PP12 og PP14 samsvarer godt med konsentrasjoner av forurensningsparametere på
sjøbunnen. PCB- og PAH-profiler viser imidlertid at sediment like ved PP14 har en litt annen
sammensetning enn sedimentert materiale i PP14. Dette kan tyde på at PP14 både er påvirket av
oppvirvlet sediment fra stedet og sediment fra andre steder. Høye konsentrasjoner av miljøgifter i
samtlige feller indikerer at det er risiko for spredning fra de forurensede områdene ved Jadarholm og
Galeivågen.
http://projects.cowiportal.com/ps/A056400/Documents/03 Prosjektdokumenter/Rapport/RAP001_rev2/RAP001 Sedimentundersøkelser i sjøbunn i Stavanger. Trinn 3
Risikovurdering_ferdig_rev1_2015-03-06.docx
SEDIMENTUNDERSØKELSER I SJØBUNN STAVANGER 2014. RISIKOVURDERING TRINN 3.
Tabell 37
100
Konsentrasjoner av tungmetaller og miljøgifter i sandfangskummer, sjøbunn og sedimentfeller ved Jadarholm
Område 4 Jadarholm
Sedimentfeller
(PP11, PP12, PP14)
Prøvegrunnlag
Parameter
Sjøbunn
(COWI, 2013)
Enhet
PP11
PP12
PP14
35
34
38
43
g
%
5,3
10,7
5,9
9,6
6,3
12,0
i. a.
2,5
i. a.
4,1
i. a.
3,6
i. a.
7,1
Arsen, As
mg/kg TS
Bly, Pb
mg/kg TS
Kadmium, Cd
mg/kg TS
Kobber, Cu
mg/kg TS
Krom, Cr
mg/kg TS
Kvikksølv, Hg
mg/kg TS
Nikkel, Ni
mg/kg TS
Sink, Zn
mg/kg TS
Polysyklisk aromatiske hydrokarboner (PAH)
58
225
0,40
214
65
2,0
44
352
64
427
0,50
261
85
2,7
47
487
147
431
0,50
210
68
2,7
33
344
7,92
81,8
<0,1
82,6
9,22
0,7
6,8
89,1
43,3
2080
2,00
925
98
6,3
74,2
2150
21,7
634
0,40
314
38,1
2,4
29,2
552
25,1
351
0,98
210
41
2,4
26,1
345
Naftalen
Acenaftylen
Acenaften
Fluoren
Fenantren
Antracen
Fluoranten
Pyren
Benzo(a)antracen
Krysen
Benso(b)fluoranten
Benzo(k)fluoranten
Benzo(a)pyren
Indeno(1,2,3,cd)pyren
Dibenzo(a,h)antracen
Benzo(g,h,i)perylen
Sum PAH(16)
Polyklorerte bifenyler (PCB)
mg/kg TS
mg/kg TS
mg/kg TS
mg/kg TS
mg/kg TS
mg/kg TS
mg/kg TS
mg/kg TS
mg/kg TS
mg/kg TS
mg/kg TS
mg/kg TS
mg/kg TS
mg/kg TS
mg/kg TS
mg/kg TS
mg/kg TS
0,08
0,04
0,101
0,193
0,67
0,18
0,9
0,8
0,5
0,7
0,6
0,42
0,7
0,43
0,12
0,35
7
0,18
0,04
0,068
0,157
1,01
0,44
1,6
1,4
1,0
1,1
1,1
0,62
1,0
0,65
0,23
0,56
11
0,07
0,05
0,037
0,100
0,66
0,21
1,2
1,3
0,8
1,1
1,3
0,71
1,1
0,85
0,24
0,74
10
0,01
0,03
<0,010
0,029
0,38
0,07
0,4
0,3
0,2
0,2
0,3
0,19
0,3
0,20
0,04
0,21
3
0,16
0,08
0,211
0,247
3,08
1,08
4,1
3,8
4,0
3,0
4,2
2,46
4,6
2,18
0,49
2,82
37
0,05
0,02
0,054
0,060
0,87
0,25
1,1
0,9
0,9
0,9
0,9
0,69
0,9
0,61
0,14
0,74
9
0,06
0,02
0,037
0,046
0,63
0,21
1,0
1,2
1,1
1,2
1,0
0,76
1,2
1,01
0,17
1,46
11
PCB28
PCB52
PCB101
PCB118
PCB138
PCB153
PCB180
Sum PCB_7
Tinnorganiske forbindelser
mg/kg TS
mg/kg TS
mg/kg TS
mg/kg TS
mg/kg TS
mg/kg TS
mg/kg TS
mg/kg TS
0,002
0,002
0,003
0,003
0,005
0,005
0,003
0,023
0,005
0,007
0,01
0,009
0,015
0,015
0,011
0,072
0,013
0,006
0,007
0,007
0,012
0,013
0,009
0,067
0,00035
0,00153
0,00175
0,00194
0,00207
0,00174
0,00096
0,010
0,0508
0,179
0,256
0,158
0,391
0,313
0,235
1,580
0,0139
0,024
0,0253
0,021
0,0291
0,0254
0,0155
0,154
0,00765
0,0159
0,0208
0,0225
0,0272
0,0221
0,0134
0,130
Tributyltinn
µg/kg TS
290
210
210
332
435
184
268
Total tørrvekt
Totalt organisk karbon (TOC)
Tungmetaller
http://projects.cowiportal.com/ps/A056400/Documents/03 Prosjektdokumenter/Rapport/RAP001_rev2/RAP001 Sedimentundersøkelser i sjøbunn i Stavanger. Trinn 3
Risikovurdering_ferdig_rev1_2015-03-06.docx
SEDIMENTUNDERSØKELSER I SJØBUNN STAVANGER 2014. RISIKOVURDERING TRINN 3.
7
101
Oppbygging av risikovurderingssystemet
Metodikken i risikovurdering av forurenset sediment er beskrevet i veilederen Risikovurdering av
forurenset sediment TA 2802/2011 (8). Risikovurderingen gjennomføres i 3 trinn som vist i figur 44.
Spranget fra ett trinn til det neste er karakterisert av:
›
›
›
økning i kompleksitet av vurderingene,
sterkere gjenspeiling av lokale forhold,
redusert usikkerhet og mindre konservative beregninger og estimater.
Figur 44 Hovedstruktur for risikovurderingssystem forurensede sedimenter (8).
http://projects.cowiportal.com/ps/A056400/Documents/03 Prosjektdokumenter/Rapport/RAP001_rev2/RAP001 Sedimentundersøkelser i sjøbunn i Stavanger. Trinn 3
Risikovurdering_ferdig_rev1_2015-03-06.docx
SEDIMENTUNDERSØKELSER I SJØBUNN STAVANGER 2014. RISIKOVURDERING TRINN 3.
102
Risikovurderingen bør i utgangspunktet være konservativ for å unngå at man friskmelder områder som
det faktisk er behov for å gjøre tiltak i. Dette krever at det tas høyde for alle usikkerheter i
vurderingsgrunnlaget. Etter hvert som man gjennomfører de tre trinnene vil vurderingen få en sterkere
lokal forankring, usikkerheten i beregningene blir mindre og risikoestimatet blir mer realistisk, mer
presist og mindre konservativt. Dette skal sikre at man gjør tiltak bare der det er nødvendig.
Risikovurderingens Trinn 1 omhandler bare økologisk risiko. Hvis det også er ønskelig å foreta en
risikovurdering knyttet til human helse og spredning, må Trinn 2 gjennomføres.
Strukturen og målsetningen for Trinn 3 er i utgangspunktet det samme som i Trinn 2 og konklusjonene
brukes på samme måte. Vurderingen i Trinn 3 er imidlertid enda bedre forankret i lokale forhold og skal
derfor gi et sikrere beslutningsgrunnlag for ev. tiltak. Friheten til skreddersøm av Trinn 3 er stor og
veilederen gir bare enkelte retningslinjer for gjennomføringen.
Trinn 3 kan omfatte undersøkelser for å bestemme stedsspesifikke inputparametere og dermed bedre
presisjonen i selve beregningene i Trinn 2, eller undersøkelser som kan styrke muligheten til å tolke
resultatene fra Trinn 2 for å oppnå et riktigst mulig risikobilde.
Dersom beregnet risiko etter Trinn 3 fremdeles er uakseptabel må det planlegges og gjennomføres egnede
tiltak for å redusere risikoen til et akseptabelt nivå.
http://projects.cowiportal.com/ps/A056400/Documents/03 Prosjektdokumenter/Rapport/RAP001_rev2/RAP001 Sedimentundersøkelser i sjøbunn i Stavanger. Trinn 3
Risikovurdering_ferdig_rev1_2015-03-06.docx
SEDIMENTUNDERSØKELSER I SJØBUNN STAVANGER 2014. RISIKOVURDERING TRINN 3.
8
Risikovurdering Trinn 1
8.1
Generelt
103
Veilederen TA-2230 definerer Trinn 1 som: "en forenklet risikovurdering hvor miljøgiftkonsentrasjon og
toksisitet av sedimentet sammenlignes med grenseverdier for økologiske effekter ved kontakt med
sedimentet. Trinn 1 omhandler kun risiko for økologiske effekter, ikke risiko for human helse."
Sedimentene i et område anses å utgjøre en ubetydelig økologisk risiko og kan "friskmeldes" dersom:
›
›
Gjennomsnittskonsentrasjon for hver miljøgift i alle prøver (minimum 5) er lavere enn grenseverdien
for Trinn 1 (dette tilsvarer grensen mellom Klasse II og klasse III i veilederen3 (8)). Dessuten at
ingen enkeltkonsentrasjon er høyere enn den høyeste av:
›
2 x grenseverdien
›
grensen mellom klasse III og IV for stoffet
Toksisiteten av sedimentet tilfredsstiller grenseverdiene for alle testene.
Miljødirektoratets beregningsverktøy (ta-2802_rev6) har blitt brukt for å beregne overskridelser av Trinn
1 grenseverdier. Samlede resultater fra regnearket på bakgrunn av Trinn 1 vurderingen er gitt i vedlegg I.
8.2
Beskrivelse av datasettet
Datasettet for risikovurderingene består hovedsakelig av sedimentdata fra stasjoner som er prøvetatt av
COWI/NGI i 2013. Enkelte stasjoner fra undersøkelsen i 2013 som ligger utenfor selve områdedefinisjonen er utelatt, men benyttes til å vurdere spredning. For indre Bangarvågen er det i
beregningsverktøyet også inkludert sedimentdata fra to stasjoner prøvetatt i 2011 (BAN-3 (3) og 217 (2)).
For ytre Galeivågen er det inkludert sedimentdata fra en stasjon prøvetatt i 2011 (216 (2)). En oversikt
over hvilke stasjoner som inngår i hvert område er gitt i tabell 38 og i vedlegg A (A2).
3
Dette gjelder ikke for TBT, der grenseverdien i Trinn 1 er på 35 µg/kg , mens grensen mellom klasse II
og III er 5 µg/kg
http://projects.cowiportal.com/ps/A056400/Documents/03 Prosjektdokumenter/Rapport/RAP001_rev2/RAP001 Sedimentundersøkelser i sjøbunn i Stavanger. Trinn 3
Risikovurdering_ferdig_rev1_2015-03-06.docx
SEDIMENTUNDERSØKELSER I SJØBUNN STAVANGER 2014. RISIKOVURDERING TRINN 3.
Tabell 38
Område
1
2
3
4
104
Stasjoner som inngår i risikoanalysen
Stasjoner som inngår i risikoanalysen
1, 2, 3, 4, 7, 8, 10, BAN-3, 217
11-20
21-30, 61, 216
31-38, 43
Antall stasjoner
9
10
12
9
Analysene av miljøgifter og fysisk-kjemiske parametere er gjort på blandprøver av de øverste ca. 10 cm
av sedimentet fra hver stasjon, mens toksisitetstestene er utført på blandprøver laget ved å blande
delprøver fra hver enkelt av stasjonene innenfor hvert område. Kjemiske analyser fra områdeblandprøver
analysert i 2013 og 2014, som ble utført i forbindelse med toksisitetstestene, er ikke inkludert i datasettet.
8.3
Konklusjon Trinn 1
Det er påvist overskridelser av grenseverdien for Trinn 1 for én eller flere parametere i alle de fire
delområdene. Risiko for effekter på økosystemet er nærmere diskutert i vedlegg I.
http://projects.cowiportal.com/ps/A056400/Documents/03 Prosjektdokumenter/Rapport/RAP001_rev2/RAP001 Sedimentundersøkelser i sjøbunn i Stavanger. Trinn 3
Risikovurdering_ferdig_rev1_2015-03-06.docx
SEDIMENTUNDERSØKELSER I SJØBUNN STAVANGER 2014. RISIKOVURDERING TRINN 3.
9
Risikovurdering Trinn 3
9.1
Generelt
105
Trinn 3 risikovurderingen er utført i forhold til miljømål og tilhørende akseptkriterier for sedimentene i
Stavanger og er delt i tre uavhengige vurderinger i henhold til Miljødirektoratets risikoveileder (8):
› Risiko for spredning
"Vurderes ut fra beregnet miljøgifttransport fra sediment til vannmassene via diffusjon og
bioturbasjon, oppvirvling som følge av bølger og skipstrafikk og opptak i organismer og spredning
gjennom næringskjeden."
› Risiko for human helse
"Vurderes ut fra aktuelle transportveier til mennesker etter hvordan et sedimentområde brukes:
havnevirksomhet, rekreasjon, fangst av sjømat, osv. Den viktigste eksponeringsveien er via konsum av
fisk og skalldyr, men inntak av og kontakt med sediment og vann er også tatt med der det kan ha
betydning ved rekreasjon og bading."
› Risiko for effekter på økosystemet
"Vurderes ut fra beregnede konsentrasjoner av miljøgifter i porevann og vann over sedimentet som
organismer eksponeres for sammenlignet med relevante grenseverdier for effekter. Resultatene av
toksisitetstestene fra Trinn 1 og helsediment-testen i Trinn 2 legges også til grunn."
9.2
Resultater og hypoteser fra risikovurdering trinn 2
Det ble utført trinn 2 risikovurderinger med bakgrunn i stedsspesifikke parametere, målte konsentrasjoner
i sediment og toksisitetstester av porevann fra blandprøver i samtlige fire delområder i 2013 (1).
Det ble beregnet å være uakseptabel risiko med hensyn på økologi, spredning og human helse i samtlige
av de fire delområdene indre Bangarvågen, indre Galeivågen, ytre Galeivågen og Jadarholm.
Undersøkelser av andel metaller bundet til sulfider i sedimentet (AVS/SEM) og typen og
sammensetningen av PAH-forurensning (analyse av alkylerte PAH) tydet imidlertid på at disse
forurensningsparameterne var sterkt bundet til sedimentet. Samtidig tydet konsentrasjoner av
http://projects.cowiportal.com/ps/A056400/Documents/03 Prosjektdokumenter/Rapport/RAP001_rev2/RAP001 Sedimentundersøkelser i sjøbunn i Stavanger. Trinn 3
Risikovurdering_ferdig_rev1_2015-03-06.docx
SEDIMENTUNDERSØKELSER I SJØBUNN STAVANGER 2014. RISIKOVURDERING TRINN 3.
106
biotilgjengelig metylkvikksølv i sedimentet på at risiko for opptak av metylkvikksølv i biota kunne være
større enn estimert i beregningsverktøyet.
Hypotesen var derfor at risikoen for negative effekter av tungmetaller (med unntak av kvikksølv) og
PAH-forbindelser ble overestimert i beregningsverktøyet, mens risikoen for negative effekter av
kvikksølv ble underestimert.
I Trinn 3 i risikovurderingen er denne hypotesen testet ved å gjennomføre porevannsanalyser, analyse av
frittløste forurensningsparametere i vann, opptak i blåskjell fra vann, bioakkumuleringstester, analyse av
lokal fisk, hummer og nettsnegl. Beregnede stedsspesifikke Kd-verdier for bly, kobber, nikkel, sink og
TBT basert på porevannsanalyser er benyttet som input i beregningsverktøyet. Det er foreløpig ikke
benyttet stedsspesifikke Kd-verdier for PAH og PCB annet enn at Kd-verdien som benytttes i
beregningsverktøyet er justert for innhold av TOC, da resultater fra disse testene ikke foreligger i
skrivende stund. De resterende analysene er vurdert kvalitativt.
Spredning av forurensede sedimenter fra båttrafikk var også svært vanskelig å beregne med
risikoberegningsverktøyet. Dette skyldes at det for det meste kun skjer småbåttrafikk i de undersøkte
områdene, mens det tolkes som om beregningsverktøyet er laget for å beregne oppvirvling fra større
fartøyer ettersom påvirkningsdyp er satt til 20 m. Ettersom småbåttrafikken er høy, vågene er grunne og
det er et høyt innehold av fine sedimenter anses likevel småbåttrafikk å utgjøre en risiko for oppvirvling
og spredning av forurensede sedimenter. I trinn 3 risikovurderingen er spredningsrisiko belyst ved å se på
forurensningsinnhold i sedimentfeller. Dataene er ikke benyttet i beregningsverktøyet, men vurdert
kvalitativt.
Helsediment-tester skal inngå som en del av trinn 2 risikovurdering. Denne testen inngikk ikke i
beregningsarket i Trinn 2 risikovurderingen i 2013, men er tatt inn i beregningsverktøyet for Trinn 3
risikovurderingen.
Det er ikke mulig å beregne spredning av PCB i beregningsverktøyet. Spredning av PCB skjer
hovedsakelig via opptak i bunnlevende dyr. Bioakkumuleringstester og opptak i blåskjell kan også
benyttes for å vurdere spredning av PCB. Disse resultatene er vurdert kvalitativt i Trinn 3
risikovurderingen.
9.3
Inngangsdata og lokale parametere
Miljødirektoratets beregningsverktøy (TA-2802_regneark_rev6) er anvendt for å beregne overskridelser i
Trinn 3 vurderingen.
I beregningsverktøyet kan man føre inn stedsspesifikke data og tilpasse sjablongverdier som benyttes til å
beregne risiko for spredning og human helse til områdene man skal risikovurdere. En oversikt over
sjablongverdier som er endret for å gjenspeile lokale forhold er gitt i tabell 39. Det er stort sett beholdt
samme verdier som i 2013. Unntaket er at arealet påvirket av båttrafikk er endret fra 15 m til 10 m dyp og
at mengden oppvirvlet sediment per anløp er justert ned for indre Galeivågen, ytre Galeivågen og
Jadarholm. I kolonnen til høyre er det gitt en forklaring til hvordan de stedsspesifikke parameterne er
bestemt.
I trinn 3 risikovurderingen er det også etter ønske fra Miljødirektoratet og Stavanger kommune endret
grenseverdier for akseptabel spredning i tråd med at tiltaksmålet er satt til TK III i sedimentene.
Grenseverdien for spredning er derfor satt til å tilsvare spredning fra et sediment som akkurat tilfredstiller
http://projects.cowiportal.com/ps/A056400/Documents/03 Prosjektdokumenter/Rapport/RAP001_rev2/RAP001 Sedimentundersøkelser i sjøbunn i Stavanger. Trinn 3
Risikovurdering_ferdig_rev1_2015-03-06.docx
SEDIMENTUNDERSØKELSER I SJØBUNN STAVANGER 2014. RISIKOVURDERING TRINN 3.
107
TK III. Grenseverdi for TBT er beholdt lik som i trinn 1, da denne er høyere enn grensen mellom TK III
og TK IV.
http://projects.cowiportal.com/ps/A056400/Documents/03 Prosjektdokumenter/Rapport/RAP001_rev2/RAP001 Sedimentundersøkelser i sjøbunn i Stavanger. Trinn 3
Risikovurdering_ferdig_rev1_2015-03-06.docx
SEDIMENTUNDERSØKELSER I SJØBUNN STAVANGER 2014. RISIKOVURDERING TRINN 3.
Tabell 39
108
Stedsspesifikke parametere benyttet i beregningsarket for Trinn 3 risikovurdering
Område 1
GENERELLE PARAMETERE
Grunnleggende sedimentparametere
TOC
Generelle områdeparametere
2
Sedimentareal i bassenget, Ased [m ]
3
Vannvolumet over sedimentet, Vsed [m ]
Oppholdstid til vannet i bassenget, tr [år]
Sjablongverdi
1
Sjablongverdi
Bangarvågen
Område 2
Indre
Galeivågen
Område 3
Ytre
Galeivågen
Område 4
Anvendt verdi
4,6
Anvendt verdi
6,4
Anvendt verdi
6,8
Begrunnelse
Anvendt verdi
Gjennomsnitt av analysert TOC fra hvert område
3,9
Anvendt verdi
Anvendt verdi
Anvendt verdi
Anvendt verdi
Jadarholm
Begrunnelse
ingen standard
125771
73175
76115
48126
Målt areal fra norgeskart.no
ingen standard
862188
311793
425963
457840
Målt areal fra koter på norgeskart.no, multiplisert med gj.dybde
ingen standard
0,083
0,288
0,288
0,02
Sjablongverdi
Anvendt verdi
Anvendt verdi
Anvendt verdi
Anvendt verdi
8
6
3
6
Anvendt verdi
Anvendt verdi
Anvendt verdi
Anvendt verdi
Område 1BV: Vet at vannutskiftingen er lav, men har ikke data som kan brukes
til å beregne. Bruker derfor 1 gang per måned. Område 2 og 3 GV: Beregnet
vannutskifting i Indre galeivågen (1 mnd.) og ytre galeivågen (3,5 mnd) ved hjelp
av programmet FjordEnv 4.0. Ettersom indre galeivågen ligger innenfor ytre og
får forurenset vann herfra settes utskiftningen som i ytre galeivågen. Område 46: Bruker standarden på 1 gang per uke som gitt risikovurderingsveilederen
SPREDNING
Parametere for transport via biodiffusjon, Fdiff
Faktor for diffusjonshastighet pga bioturbasjon, a
Parametere for oppvirvling fra skip, Fskip
Antall skipsanløp per år, Nskip
Trasélengde for skipsanløp i sedimentareal påvirket av oppvirvling, T
[m]
Mengde oppvirvlet sediment per anløp, msed [kg]
10
Sjablongverdi
Begrunnelse
Vurdert ut i fra observert liv, redoksforhold i topp og redoksforhold snitt
447199
Beregnet på bakgrunn av kartlegging av antall småbåter. Ved service regnes 1
anløp, per småbåtplass regnes 17 anløp (halvparten av i båtlivsundersøkelsen
2012), ved salg regnes to anløp (prøvekjøring). For område 4 antas 25 % av
antall skipsanløp i ytre Galeivågen. Oppvirvling fra småbåter regnes kun å skje
på områder mindre enn 10 m dypt.
ingen standard
4080
2965
8507
2127
120
280
500
450
90
Lengste innseilingstrasé i sedimentareal påvirket av oppvirvling, dvs. i
sedimentareal < 10 m dypt siden det kun er småbåter i området.
7,5
Tatt utgangspunkt i tabell i faktaboks 6 i veilederen (småbåthavn). Område 3
regnes som sandig silt, resten som siltig sand. Ettersom det kun er småbåter i
område 2-4, er oppvirvlet kg per anløp halvert selv om dypet er reudsert til 10 m.
Det er ca. dobbelt så mye leirfraksjon i område 3 som i område 1,2, og 4,
verdien for oppvirvlet sediment er derfor heller satt til den doble av disse i stedet
for å bruke 150 kg per anløp slik som i faktaboks 6.
ingen standard
15
7,5
15
Sedimentareal påvirket av oppvirvling, Askip [m 2]
ingen standard
63000
49000
43000
2800
I småbåthavnene (Bangarvågen og Galeivågen) er det trafikk i tilnærmet hele
bukta, setter Askip til 2/3 av Ased. Ved område 4 (Jadarholm) settes Askip til
1/10 av Ased (<10 m)
Fraksjon suspendert fsusp = sedimentfraksjon < 2m
ingen standard
0,005
0,005
0,009
0,007
Tas fra siktekurve (dersom 5 % er mindre enn 2 m, er f = 0,05)
Sjablongverdi
0,35
Anvendt verdi
0,48
Anvendt verdi
0,49
Anvendt verdi
0,33
Parametere for å beregne tømming av stofflageret i det
bioaktive laget, ttom
Fraksjon tørrvekt av vått sediment
Begrunnelse
Anvendt verdi
Målt tørrstoffinnhold % (gjennomsnitt per område)
0,58
http://projects.cowiportal.com/ps/A056400/Documents/03 Prosjektdokumenter/Rapport/RAP001_rev2/RAP001 Sedimentundersøkelser i sjøbunn i Stavanger. Trinn 3 Risikovurdering_ferdig_rev1_2015-03-06.docx
SEDIMENTUNDERSØKELSER I SJØBUNN STAVANGER 2014. RISIKOVURDERING TRINN 3.
109
Datasettet risikovurderingene er basert på er gitt i tabell 41. Resultatene fra deler av undersøkelsene er
benyttet som inngangsdata i beregningsverktøyet, mens resten av resultatene er vurdert kvalitativt som
støtte til beregning av risiko. Der enkeltkonsentrasjoner faller under rapporteringsgrensen for analysen,
har halve rapporteringsverdien blitt anvendt i beregningsverktøyet.
Porevannsanalyser
På bakgrunn av porevannsanalyser av tungmetaller og TBT målt direkte i vann er det beregnet Kd-verdier
i tre stasjoner fra hvert område. Analysene viste at Kd-verdier for bly, kobber, nikkel, sink og TBT i
beregningsverktøyet stort sett var svært konservative sammenlignet med målte Kd-verdier. Det ble derfor
besluttet å endre Kd-verdier for disse parameterne i beregningsverktøyet. Det ble da benyttet
gjennomsnittlig beregnede Kd-verdi innenfor hvert delområde.
Bioakkumuleringstester og analyse av lokal fisk og sjømat
Den viktigste eksponeringsveien fra sediment er gjennom inntak av sjømat. Hovedvekten av risiko for
human helse vurderes derfor ut i fra beregnede eller målte konsentrasjoner i fisk og sjømat. Dersom man
kun bruker sedimentkonsentrasjoner som inngangsdata i beregningsverktøyet vil konsentrasjoner i
bunndyr og fisk beregnes på bakgrunn av disse. Benytter man i tillegg konsentrasjoner i bunndyr, vil
konsentrasjoner i fisk beregnes på bakgrunn av bunndyrsdata. Dersom man i tillegg benytter målte data
fra fisk og sjømat, vil helserisikoen ved konsum av sjømat hverken basere seg på data fra bunndyr eller
sediment.
Bioakkumuleringstester viser opptaket i organismer som er eksponert for det aktuelle sedimentet. Data fra
bioakkumuleringstestene regnes også å være konservative på den måten at utskifting av vannfasen over
sedimentet i testperioden fører til oksidasjon av sedimentet og mulighet for økt frigjøring og opptak av
metaller. Lokal fisk og sjømat kan være eksponert for forurenset sediment fra flere områder og andre
kilder til miljøgifter. Lokalt fanget fisk vil derfor ikke belyse risikobidraget fra sedimentet separat, men
belyse risikobidraget fra et større område. For at man skal kunne skille mellom risiko fra de ulike
delområdene er det derfor valgt å benyttet sediment og bunndyrsdata som inngangsparametere. Det er i
tillegg sett på hvilke effekter bruk av kun sedimentdata, kun bunndyrdata eller kun data fra fisk og sjømat
har på beregningen av risiko for human helse. En oversikt over data fra fisk og sjømat som har inngått i
beregningsverktøyet for de ulike delområdene er gitt i tabell 40.
http://projects.cowiportal.com/ps/A056400/Documents/03 Prosjektdokumenter/Rapport/RAP001_rev2/RAP001 Sedimentundersøkelser i sjøbunn i Stavanger. Trinn 3
Risikovurdering_ferdig_rev1_2015-03-06.docx
SEDIMENTUNDERSØKELSER I SJØBUNN STAVANGER 2014. RISIKOVURDERING TRINN 3.
Tabell 40
110
Oversikt over biotaprøver som inngår i beregningsverktøyet (Fane 1f. Vevskons i fisk).
Område
1
Sted
Indre Bangarvågen
2
Indre Galeivågen
3
Ytre Galeivågen
4
Jadarholm
Fisk og sjømat-data som inngår i risikoanalysen
IB_cod_filet, IB_wrasse_filet, IB_eelpout_filet,
IB_18.09.14_2_Lobster_meat,
IB_18.09.14_1_Lobster_meat,
IB_16.09.14_Lobster_meat, IB19.09.14_Lobster_meat
IG_smallmix_whole, YG_cod_filet, YG_Pollock_filet,
YG_wrasse_filet, YG_eelpout_filet, J_cod_filet,
J_Pollock_filet, J_wrasse_filet,
YG_19.09.14_Lobster_meat, NIFES 2009 (kun As, Cd,
Pb, Hg 10 prøver)
IG_smallmix_whole, YG_cod_filet, YG_Pollock_filet,
YG_wrasse_filet, YG_eelpout_filet, J_cod_filet,
J_Pollock_filet, J_wrasse_filet,
YG_19.09.14_Lobster_meat, NIFES 2009 (kun As, Cd,
Pb, Hg 10 prøver)
IG_smallmix_whole, YG_cod_filet, YG_Pollock_filet,
YG_wrasse_filet, YG_eelpout_filet, J_cod_filet,
J_Pollock_filet, J_wrasse_filet, J_31.10.14_lobster_meat,
J_15.09.14-1_Lobster_meat, J_15.09.143_Lobster_meat, J_12.09.14_Lobster_meat,
J_17.09.14_Lobster_meat, NIFES 2009 (kun As, Cd, Pb,
Hg 10 prøver)
Antall prøver
7
19
19
23
http://projects.cowiportal.com/ps/A056400/Documents/03 Prosjektdokumenter/Rapport/RAP001_rev2/RAP001 Sedimentundersøkelser i sjøbunn i Stavanger. Trinn 3
Risikovurdering_ferdig_rev1_2015-03-06.docx
SEDIMENTUNDERSØKELSER I SJØBUNN STAVANGER 2014. RISIKOVURDERING TRINN 3.
Tabell 41
Undersøkelser som risikovurderingen er basert på
Undersøkelsesmetode
Antall
Brukes til vurdering av
Benyttet i regneark
Kjemiske analyser av
sediment (standard)
41
Helse, økologi, spredning
JA
Metylkvikksølv i sediment
34 overflateprøver
22 dypere prøver
8 blandprøver
Helse, spredning
NEI
Målinger av metaller
bundet til sulfid i sediment
22
Tilgjengelighet (helse,
økologi)
NEI
Alkylerte PAH i sediment
16
Økologi, kilde
NEI
Toksisitetstester porevann
Tre organismer er testet på
sediment fra hvert område
Økologi
JA
Toksisitetstest DR Calux
Én test på sediment fra
hvert område
Økologi
JA
Helsedimenttest
Én test på sediment fra
hvert område
Økologi
JA
Sedimentfeller
8
Spredning
NEI
Miljøgifter løst i vann
(passive prøvetakere)
14
Helse, økologi, spredning
NEI
Miljøgifter løst i vann
(blåskjell)
8
Helse, spredning
NEI
Miljøgifter i fiskefilet,
fiskelever, hummer og
nettsnegl
27 i 2013. Samt 10
analyser av torskefilet fra
den landsdekkende
undersøkelsen i 2009.
Helse, spredning
Delvis – kun for helse
(fiskefilet og hvitt kjøtt
hummer)
Bioakkumuleringsforsøk
Én test fra hvert område
Helse, spredning
JA
12 (3 prøver fra hvert
område)
Helse, økologi, spredning
JA (Kd-verdier)
Porevannsanalyser
9.4
111
Metodens følsomhet
Det vil alltid være usikkerhet knyttet til vurdering av miljørisiko. I risikoveilederen er det tatt høyde for
antatt usikkerhet. Metoden er bevisst konservativ for å sikre at risiko ikke underestimeres. I vurderingene
for delområdene ved Hundvåg er flere av standardverdiene erstattet med mer realistiske verdier basert på
lokalkunnskap og nye målinger (kapittel 9.3). Stedsspesifikke verdier finnes blant annet for flere Kdverdier (tungmetaller og TBT) og opptak i biota (bioakkumuleringsforsøk). Numeriske analyser av hvor
følsomme resultatene fra risikovurderingen er for variasjon i sjablongverdiene har vist at det er disse
variablene som har størst innflytelse på resultatet av risikovurderingen (8).
Mengde oppvirvlet sediment per anløp er også en av variablene som har stor innvirkning på resultatet av
risikovurderingen. Det finnes sjablongverdier for hvor mye sediment som oppvirvles av skip ved ulike
sedimenttyper og ved havnekategoriene stor havn, industri havn og småbåthavn. De undersøkte områdene
ved Hundvåg faller inn under småbåthavn, men det er lite eller ingen skipstrafikk i delområdene. Det er
derfor satt en skjønnsmessig og konservativ verdi på oppvirvling av sediment fra båtanløp grunnere enn
10 m med utgangspunkt i sjablongverdiene i veilederen. Et sikrere estimat på spredning fra oppvirvlet
sediment kan gis ved modellering eller direkte målinger av turbiditet og mengde suspendert materiale
under båtanløp i de aktuelle områdene.
http://projects.cowiportal.com/ps/A056400/Documents/03 Prosjektdokumenter/Rapport/RAP001_rev2/RAP001 Sedimentundersøkelser i sjøbunn i Stavanger. Trinn 3
Risikovurdering_ferdig_rev1_2015-03-06.docx
SEDIMENTUNDERSØKELSER I SJØBUNN STAVANGER 2014. RISIKOVURDERING TRINN 3.
112
Beregnet spredning omfatter mengde miljøgifter oppløst i vann som spres fra sedimentet til det
omkringliggende miljøet, som opptak i organismer eller som oppvirvlede partikler. En betydelig andel av
oppvirvlet materiale vil resedimentere innenfor tiltaksområdet. Beregningsmetoden angir ikke hvor stor
andel av beregnet spredning som faktisk spres ut av tiltaksområdet.
Ved beregning av helserisiko beregnes livstidsdose. Det tas ikke hensyn til flyttemønstre og endring i
andel inntak av lokalt fanget fisk og sjømat gjennom livet. Modellen prioriterer målt innhold i fisk foran
målt innhold i bunndyr, som igjen prioriteres foran målt innhold i sediment. Målt innhold av miljøgifter i
fisk og sjømat vil kunne representere eksponering fra et større sjøområde og flere kilder. I tillegg har
ulike arter forskjellige evne til å akkumulere ulike miljøgifter. Blåskjell er for eksempel en mye bedre
indikator på PAH-forurensing enn fisk. Hvilket datagrunnlag som er tilgjengelig og som benyttes for
vurdering av human helse vil i stor grad påvirke resultatet. Slike data vil både kunne overestimere og
underestimere bidraget fra den aktuelle lokaliteten.
Beregningsverktøyet tar ikke hensyn til oppkonsentrering av miljøgifter fra laveste til høyeste nivå i
næringskjeden (biomagnifisering). Dette kan bety en undervurdering av risiko når risikovurderingen ikke
inneholder et representativt antall fisk fra nærområdene til sedimentene som skal vurderes.
Det er ikke utført porevannskarakterisering på toksisitetstestene. Det er derfor usikkert om resultatene fra
testene kan være påvirket av andre faktorer som kan være giftig på vannlevende organismer, som
hydrogensulfid og ammonium.
Resultatene av risikovurderingen må ikke anses som eksakt, men heller som en sannsynliggjøring av
hvilke risiko sedimentene utgjør for helse og miljø.
9.5
Resultater
Det er gjort en risikovurdering per område. Resultatene fra risikovurderingen er gitt i vedlegg I. En samlet
vurdering per område er gitt i kapittel 10.
http://projects.cowiportal.com/ps/A056400/Documents/03 Prosjektdokumenter/Rapport/RAP001_rev2/RAP001 Sedimentundersøkelser i sjøbunn i Stavanger. Trinn 3
Risikovurdering_ferdig_rev1_2015-03-06.docx
SEDIMENTUNDERSØKELSER I SJØBUNN STAVANGER 2014. RISIKOVURDERING TRINN 3.
10
113
Samlet vurdering per område
I påfølgende kapitler er det gjort en samlet vurdering av resultatene fra beregningsverktøyet sett i lys av
andre undersøkelser som ikke har inngått i som inngangsdata i beregningsverktøyet. Den samlede
vurderingen er gjort per område som inngår i risikovurderingen. Først i hvert kapittel er det gitt en tabell
som oppsummerer resultatene fra beregningsverktøyet og resultater fra analyser av blåskjell (antall
ganger over referanseverdi). Det er kun oppgitt resultater fra beregningsverktøyet basert på
middelkonsentrasjoner. Der det ikke er oppgitt noe annet baserer resultatene fra beregningsverktøyet seg
på sedimentdata, bunndyrdata fra bioakkumulasjonstester, endrede Kd-verdier for bly, kobber, nikkel,
sink og TBT
Spredning
I spredningsvurderingen inngår resultater fra beregningsverktøyet. I beregningsverktøyet beregner
overskridelser basert på om spredningen fra sedimentet i risikovurdert område overskrider spredningen
fra et sediment som akkurat ville overholdt øvre grense for TK III. I tillegg er det beregnet en total årlig
spredning av tungmetaller og miljøgifter fra sedimentet.
Til å vurdere realiteten av partikkelspredning er resultater fra sedimentfellene benyttet.
Til å vurdere realiteten av spredning av spesielt PCB til organismer er resultater fra
bioakkumuleringstesten og analyse av blåskjell benyttet.
Human helse
I vurderingen av risiko for human helse inngår resultater fra beregningsverktøyet på om eksponering fra
sedimentene overskrider 10 % av grenseverdien for tolerabelt daglig inntak (TDI) eller maksimal
tolerabel risiko (MTR), der laveste av de to grenseverdiene benyttes. Resultatet oppgis i antall ganger
beregnet/målt verdi overskrider grenseverdi. Beregningene er utført både med kun sedimentkonsentrasjoner som inngangsdata, med resultater fra bunndyrkonsentrasjoner (bioakkumuleringstesten)
som inngangsdata og med resultater fra analyser av lokal fisk og sjømat som inngangsdata. Ettersom
beregning av konsentrasjon i bunndyr baseres på konsentrasjonen i sediment og beregning av
konsentrasjonen i fisk og sjømat på konsentrasjonen i bunndyr, er det det høyeste målte ledd i
næringskjeden som blir styrende for utfallet av risikovurderingen.
Lokal fisk og sjømat kan være eksponert for forurenset sediment fra flere områder og andre kilder til
miljøgifter. Lokalt fanget fisk vil derfor ikke belyse risikobidraget fra sedimentet separat, men belyse
risikobidraget fra et større område. Bioakkumuleringstester viser opptaket i organismer som er eksponert
for det aktuelle sedimentet. Data fra bioakkumuleringstestene regnes også å være konservative på den
måten at vanngjennomstrømning av sedimentet i testperioden fører til oksidasjon av sedimentet og
mulighet for økt frigjøring og opptak av metaller. I beregningsverktøyet er det imidlertid ikke tatt hensyn
http://projects.cowiportal.com/ps/A056400/Documents/03 Prosjektdokumenter/Rapport/RAP001_rev2/RAP001 Sedimentundersøkelser i sjøbunn i Stavanger. Trinn 3
Risikovurdering_ferdig_rev1_2015-03-06.docx
SEDIMENTUNDERSØKELSER I SJØBUNN STAVANGER 2014. RISIKOVURDERING TRINN 3.
114
til at konsentrasjonen av en forurensningsparameter øker mot toppen av næringskjeden
(biomagnifisering). Ved vurdering av risiko for human helse er derfor data fra bunndyr og fisk vurdert
sammen.
Ettersom blåskjellene kun har vært utplassert i de forurensede områdene en kort periode (8 uker), har ikke
konsentrasjoner i blåskjell blitt benyttet som inngangsdata i beregningsverktøyet. Ettersom PAH i liten
grad akkumuleres i fisk og fordi det foreligger kostholdsråd på inntak av skjell fra områdene har
blåskjelldata blitt benyttet til å støtte opp om vurderingen av human helse. Verdiene er oppgitt i antall
ganger konsentrasjoner i utplasserte blåskjell overskrider referanseprøven.
Som vist i vedlegg I, resultater fra risikovurdering, slår arsen i sjømat ofte ut som en høy helsefare i
beregningsverktøyet. Basert på innhold av arsen i bunndyr og vevskonsentrasjoner i fisk og hummer er
det beregnet en gjennomsnittlig overskridelse av 10 % MTR/TDI for arsen med 14 til 93 ganger (se
vedlegg I), til tross for at arseninnholdet i sedimentet er lavt og tilsvarer TK I-II (gjennomsnitt 15 mg/kg
ts, høyeste 45 mg/kg ts). Arsen er et grunnstoff som finnes i relativt høye konsentrasjoner i sjømat, og
som foreligger både som organiske og uorganiske forbindelser. Organisk bundet arsen anses å være lite
giftig, mens uorganisk arsen er meget giftig. Tradisjonelle analyser av arsen i biota gir kun informasjon
om totalinnholdet av arsen, altså summen av organisk og uorganisk. Undersøkelser viser imidlertid at 9799 % av arseninnholdet i fisk og sjømat er organiske forbindelser som ikke er helseskadelige (30).
Resultater fra en doktoravhandling ved Universitetet i Bergen i 2005 viste at andelen giftige
arsenforbindelser i fisk var lavere enn 1 % av det totale arseninnholdet (31). I en ny stor undersøkelse av
innholdet av uorganisk arsen i fisk fra norskekysten ble det funnet svært lave konsentrasjoner av
uorganisk arsen i alle individer (<0.006 mg/kg) til tross for stor variasjon i innholdet av totalt arsen (0,3100 mg/kg våtvekt). Dette er langt lavere enn det European Food Safety Authority (EFSA), har lagt til
grunn for grenseverdier for arsen i mat (0,03 mg/kg våtvekt) (32). Arsen i sedimentet, bunndyr og vev fra
fisk og hummer fanget i de undersøkte delområdene i Stavanger anses derfor ikke å utgjøre en reell
helserisiko.
Økologisk risiko
Økologisk risiko deles inn risiko for organismer som lever i sedimentet og organismer som lever i
vannfasen over sedimentet.
I vurderingen av økologisk risiko sammenlignes inngangsdata for sediment i beregningsverktøyet,
beregnede/målte verdier i porevann og beregnede/målte verdier i sjøvann med grenseverdier for TK II
(PNEC) gitt i TA2229 (18). Resultatet oppgis i antall ganger beregnet/målt verdi overskrider grenseverdi.
Beregnede overskridelser av PNEC i porevann for bly, kobber, nikkel, sink og TBT baserer seg på målte
Kd-verdier og anses å vise reelle overskridelser. I tilfeller der beregnet risiko fra sediment avviker
betydelig fra beregnet risiko i porevann for bly, kobber, nikkel, sink og TBT anses risikoen oppgitt i
porevann å være mest realistisk.
Toksisitetstester på porevann (tre organismer + DR. Calux) benyttes for å vurdere risiko for
sedimentlevende organismer og toksisitetstester på sediment (helsediment-test) for å vurdere risiko for
organismer som lever i vannet over sedimentet.
Sjøvannskonsentrasjoner uten partikler er målt med passive prøvetakere. Resultatene fra målingene er
ikke inkludert i beregningsverktøyet ettersom beregningsverktøyet og klassifiseringssystmet TA2229,
forutsetter resultater fra vannprøver analysert med partikler. Bruk av resultater fra passive prøvetakere i
beregningsverktøyet ville underestimert risiko. For kobber og sink er det imidlertid påvist overskridelser
av TK II i sjøvann i noen stasjoner, selv om de passive prøvetakerne ikke inkluderer partikler. I tilfeller
http://projects.cowiportal.com/ps/A056400/Documents/03 Prosjektdokumenter/Rapport/RAP001_rev2/RAP001 Sedimentundersøkelser i sjøbunn i Stavanger. Trinn 3
Risikovurdering_ferdig_rev1_2015-03-06.docx
SEDIMENTUNDERSØKELSER I SJØBUNN STAVANGER 2014. RISIKOVURDERING TRINN 3.
115
hvor det ikke er beregnet overskridelser av forurensningsparametere i sjøvann, mens det er målt
overskridelser med passive prøvetakere, er målte verdier vektlagt.
Sedimentet i de undersøkte delområdene rundt Hundvåg har et høyt gjennomsnittlig innhold av organisk
karbon (TOC) på 3,9 til 6,8 %. Et høyt innhold av organisk karbon, og særlig karbon fra forbrenning
(sot), reduserer i stor grad frigjøringen av PAH fra sediment til porevann og gjør PAH-forbindelsene
mindre biotilgjengelige. Analyse av sammensetning av PAH-forbindelser i 2013, konkluderte med PAH i
de fleste sedimentprøvene fra Stavanger antydet en forbrenningsrelatert kilde. Denne betraktningen tyder
på at beregningsverktøyet overestimerer konsentrasjonen av fritt-løst PAH i porevannet. Iht. en artikkel
av Arp et al. (2011) (19) er målte Kd-verdier i sedimenter forurenset med forbrenningsrelatert PAH stort
sett 10-20 ganger høyere enn Kd-verdiene som benyttes i beregningsverktøyet.
På bakgrunn av utvidete PAH-analyser ble det i 2013 beregnet risiko fra PAH-forbindelser i porevann på
frittløste organismer med en metode utviklet av det amerikanse Environmental Protection Agency
(USEPA) som ikke inngår i beregningsverktøyet. Denne metoden anses å gi en mer realistisk vurdering
av toksisitet av PAH-forbindelser i vann. I tilfeller der det er påvist lave overskridelser av risiko for
økologi i porevann (< 10 ganger) basert på beregningsverktøyet og svært liten risiko for økologi ved
testen utviklet av USEPA, er det valgt å vektlegge sistnevnte metode.
http://projects.cowiportal.com/ps/A056400/Documents/03 Prosjektdokumenter/Rapport/RAP001_rev2/RAP001 Sedimentundersøkelser i sjøbunn i Stavanger. Trinn 3
Risikovurdering_ferdig_rev1_2015-03-06.docx
SEDIMENTUNDERSØKELSER I SJØBUNN STAVANGER 2014. RISIKOVURDERING TRINN 3.
116
10.1 Område 1 Indre Bangarvågen
10.1.1 Samlet vurdering
En oversikt over overskridelser av grenseverdier for risiko i Bangarvågen beregnet ut i fra
beregningsverktøyet til Miljødirektoratet sammenlignet med analyser av blåskjell (antall ganger
referanseverdi) er gitt i tabell 42.
Tabell 42 Indre Bangarvågen. Utdrag av resultater fra beregningsverktøyet. Tabellen viser beregnede overskridelser av
grenseverdier på bakgrunn av gjennomsnittskonsentrasjoner i sediment, målte Kd-verdier for bly, kobber, nikkel,
sink og TBT, målte konsentrasjoner i bunndyr i bioakkumuleringstester og målte konsentrasjoner av miljøgifter i
fiskefilet og hvitt kjøtt av hummer (kun for human helse). Alle resultater med unntak av første og siste kolonne er
angitt som antall ganger parameteren overskrider tilsvarende grenseverdi i beregningsverktøyet. Resultatene er
fargelagt etter intern sammenligning av høye (rød) og lave overskridelser (grønn).
Overskridelser av akseptkriterier i beregningsverktøy
Parameter
Spredning
Human helse
Spredning
Fisk /
Spredning Sediment Bunndyr
(kg/år)
hummer
Arsen
1,1
Bly
1,2
Kobber
2,8
Kvikksølv
Sink
17
Sediment Porevann Sjøvann
93
11
2
1,3
32
1,4
4
0,035
3
Fluoranten
0,055
4
0,13
Benzo(a)antracen
0,007
3
11
1,2
0,011
2
0,007
2
Benzo(k)fluoranten
0,005
5
Benzo(a)pyren
0,006
1357
Indeno(1,2,3-cd)pyren
0,002
2
Benzo(ghi)perylen
0,004
PCB-7
0,003
0,003
2
308
5
3
Benzo(b)fluoranten
Tributyltinn (TBT-ion)
1,3
1,2
6
Krysen
Mangler
PNEC
2
7
8
Antracen
Pyren
Blåskjell
Antall ganger
referanse
1,4
1,1
0,008
15
Økologisk risiko
5
3
2
1,1
5
1,2
8
8
2
2
19
4
3
2
1,4
17
4
12
19
Spredningsrisiko
Det er kun beregnet lave overskridelser av grenseverdier for spredning av TBT. Beregnet spredning av
TBT er 3 g per år. Spredningsestimatet er svært usikkert både på grunn av ukjent oppvirvling fra småbåter
og på grunn av at mengde resedimenterende partikler ikke er kjent. I indre Bangarvågen skjer spredning
av TBT hovedsakelig ved opptak i organismer.
PCB inngår ikke i spredningsberegningene. PCB spres hovedsakelig gjennom opptak i næringskjeden.
Det er påvist akkumulering av PCB i bunndyr og blåskjell sammenlignet med referanseprøver fra rene
områder. Det er også påvist høye konsentrasjoner av PCB i lever fra fisk og brunmat i hummer i området.
Spredning av PCB anses derfor å utgjøre en risiko.
Mengde sediment observert i sedimentfellene ved Bangarvågen er ca. 10 ganger så høy som ved de andre
lokalitetene. Dette kan tyde på at partikkelrelatert spredning er underestimert i beregningsverktøyet og at
spredning utgjør en større risiko. Den høye akkumuleringen av sediment i fellene kan være knyttet til
http://projects.cowiportal.com/ps/A056400/Documents/03 Prosjektdokumenter/Rapport/RAP001_rev2/RAP001 Sedimentundersøkelser i sjøbunn i Stavanger. Trinn 3
Risikovurdering_ferdig_rev1_2015-03-06.docx
SEDIMENTUNDERSØKELSER I SJØBUNN STAVANGER 2014. RISIKOVURDERING TRINN 3.
117
aktivitetene rundt Ryfast-prosjektet (undersjøisk tunnel fra Stavanger til Strand). Disse aktivitetene
foregår over et begrenset tidsrom og er ikke hensiktsmessig å ta inn i beregningsverktøyet.
PCB, og i mindre grad TBT, kan utgjøre en uakseptabel risiko med hensyn på spredning.
Økologisk risiko
Det er beregnet at kobber, sink, enkelte PAH-forbindelser, PCB og TBT kan utgjøre en økologisk risiko
for sedimentlevende organismer i området. Det er også påvist noe overskridelse av grenseverdi for
økologisk risiko for bly og kvikksølv, men overskridelsene er så lave at de er valgt å se bort i fra. Kobber,
sink og TBT er målt direkte i porevann i området og gir en reell overskridelse av grenseverdi. PAH er
ikke målt i porevann og er basert på konservative Kd-verdier for hvor sterkt forurensningen er bundet til
sedimentet. Beregning av økologisk risiko fra PAH basert på en omfattende analyse av både alkylerte og
ikke-alkylerte PAH i 2013 viste at det var svært lav risiko for økologiske effekter i indre Bangarvågen,
selv ved bruk av konservative Kd-verdier (figur 15). På bakgrunn av dette anses kun benso(ghi)perylen,
som overskrider grenseverdi med 19 ganger, å utgjøre en økologisk risiko.
Toksisitetstester viser at porevann i sedimentet utgjør en økologisk risiko for sedimentlevende
organismer. Det er imidlertid usikkert om resultatene fra testene kan være påvirket av andre faktorer som
kan være giftig på vannlevende organismer, som hydrogensulfid og ammonium. Det er ikke utført
porevannskarakterisering på testene.
Undersøkelser av planteplankton i stasjon 217 i indre Bangarvågen i 2011 (2) viste god økologisk
tilstand. Planteplankton lever i vannfasen over sedimentet.
Kobber, sink, benso(ghi)perylen, PCB og TBT anses å utgjøre en økologisk risiko med hensyn på
sedimentlevende organismer. Det er ikke beregnet økologiske risiko for organismer i vannfasen over
sedimentet og også undersøkelser av planteplankton viser god tilstand.
Helserisiko
På bakgrunn av kun sedimentkonsentrasjoner som inngangsdata beregnes det at spesielt benso(a)pyren og
PCB utgjør en høy risiko i forhold til human helse. Ved å bruke bunndyrdata fra bioakkumuleringsforsøk
som inngangsdata reduseres risikoen betraktelig. Fremdeles er det imidlertid beregnet risiko for human
helse med hensyn på arsen og PCB, samt at det er beregnet en marginal overskridelse av grenseverdi for
benso(a)pyren. I fisk og hummer fanget i området er det beregnet overskridelser av grenseverdier med
hensyn på arsen, kobber, kvikksølv og PCB. På bakgrunn av diskusjonen i innledningen til kapittel 10 er
det valgt å se bort ifra at arsen utgjør en helserisiko.
I lever fra torsk fanget i området og brunmat fra hummer fanget i området ble det påvist høye
konsentrasjoner av PCB (> 1 mg/kg våt vekt). I blåskjell som har vært utplassert i området i to måneder er
det påvist et forhøyet nivå av PCB på 17 ganger sammenlignet med referanseprøven. Dette tyder på at
PCB er i omløp og kan utgjøre en risiko med hensyn på akkumulering i fisk og sjømat og konsum av fisk
og sjømat fra området.
Noen av de høyeste konsentrasjonene av biotilgjengelig metylkvikksølv ble påvist i sedimentene ved
stasjon 3 og 10 i indre Bangarvågen i 2013 (1). Det er imidlertid ikke påvist en høy akkumulering av
kvikksølv i bunndyr i bioakkumuleringstestene og i blåskjell på tross av høye konsentrasjoner av
kvikksølv i sediment (TK IV). I fisk og hummer fanget i indre Bangarvågen er det imidlertid påvist
konsentrasjoner av kvikksølv som tangerer kostholdsråd for gravide på 0,2 mg/kg våt vekt, og det er i
beregningsverktøyet beregnet at risiko for human helse overskrides med 32 ganger. Kvikksølv-
http://projects.cowiportal.com/ps/A056400/Documents/03 Prosjektdokumenter/Rapport/RAP001_rev2/RAP001 Sedimentundersøkelser i sjøbunn i Stavanger. Trinn 3
Risikovurdering_ferdig_rev1_2015-03-06.docx
SEDIMENTUNDERSØKELSER I SJØBUNN STAVANGER 2014. RISIKOVURDERING TRINN 3.
118
forurensning i indre Bangarvågen kan ha bidratt til forhøyet kvikksølvkonsentrasjoner i fisk og hummer
fanget i området, men det antas at fisk og hummer også er påvirket av forurensning fra et større område.
Opptaket av PAH i bunndyr og blåskjell er lavt sammenlignet med de andre områdene og anses ikke å
utgjøre en risiko for human helse i dette området.
Opptaket av TBT i blåskjell er høyt sammenlignet med referanseprøven (19 ganger), men lavere enn
grenseverdi på 150 µg/kg gitt i vannforskriften, og antas ikke å utgjøre en risiko.
Opptak av PCB og til dels kvikksølv i fisk og sjømat som fanges i området kan utgjøre en uakseptabel
risiko i indre Bangarvågen.
10.1.2 Sammenligning med miljømål
Miljømål for delområdene ved Hundvåg er definert i kapittel 4.2. Som nevnt er formålet med miljømålene
å vurdere om forurensning fra sedimentene medfører risiko for at ønsket miljøtilstand ikke kan nås og om
det derfor er nødvendig å gjennomføre tiltak for å redusere forurensning fra sedimentene til et akseptabelt
nivå. En sammenligning av definerte miljømål med betraktninger fra risikovurderingen er gitt i tabell 43.
Tabell 43
Miljømål for indre Bangarvågen og grad av oppfyllelse. Grønt: miljømål kan oppfylles uten tiltak. Gult:
Det er usikkert om miljømål kan oppfylles uten tiltak. Oransje: Det er ikke sannsynlig at miljømålet kan
oppnås uten tiltak.
Nr.
Miljømål
Kan miljømålet oppnås uten tiltak?
1
Det skal ikke pågå spredning til andre områder
som medfører kostholdsråd eller hindrer
oppheving av kostholdsråd.
Usikkert mhp. PCB og TBT
2
Sedimentenes tilstand skal ikke være så dårlig at
det medfører kostholdsråd.
Usikkert mhp. PCB og kvikksølv
3
Forurensningstilstanden i sedimentet skal på sikt
kunne bedres.
Ikke sannsynlig på bakgrunn av at det ikke er observert
en avtakende forurensningsgradient i sedimentet (7).
Nytt sedimenterende materiale har tilnærmet lik
forurensningsgrad som i sedimentene i dag.
Forurensningstilstanden i sedimentene skal ikke
utgjøre en risiko for helse ved områdets
arealbruk.
Andel fiske som pågår i området og om PCB i
5
Forurensningskonsentrasjonen i sedimentet skal
ikke medføre konsentrasjoner i overflatevann
over TK II for sjøvann.
Sannsynlig
6
Forurensningskonsentrasjonen i sedimentet skal
ikke være så høy at arter som naturlig skal finnes
i området ikke kan leve der.
Ikke sannsynlig på bakgrunn av høye konsentrasjoner
Forurensningskonsentrasjonen i sedimentet skal
ikke overskride grensen mellom TK III/IV
Oppfylles ikke for bly, kobber, kvikksølv, PAH og TBT
4
7
›
sedimentene er en kilde til uakseptable konsentrasjoner
i sjømat er usikkert.
av kobber, sink og TBT i porevann.
Beregningsverktøyet viser uakseptabel risiko med hensyn på både human helse, økosystem og til
dels spredning.
http://projects.cowiportal.com/ps/A056400/Documents/03 Prosjektdokumenter/Rapport/RAP001_rev2/RAP001 Sedimentundersøkelser i sjøbunn i Stavanger. Trinn 3
Risikovurdering_ferdig_rev1_2015-03-06.docx
SEDIMENTUNDERSØKELSER I SJØBUNN STAVANGER 2014. RISIKOVURDERING TRINN 3.
›
›
›
119
Tre av sju miljømål for indre Bangarvågen anses ikke å kunne oppnås uten gjennomføring av tiltak,
og tre av sju miljømål er usikkert om kan oppnås uten tiltak.
Miljømål i vannforskriften om TK II oppfylles ikke for konsentrasjoner av kvikksølv og PCB i biota.
Målinger i biota viser at det skjer opptak av PCB fra sedimentene til næringskjeden.
Det anbefales å gjennomføre tiltak i sedimentene i indre Bangarvågen. Målinger av suspendert stoff
i vann og sediment i sandfangskummer tyder på at det kan skje tilførsel av forurensning fra
overvannet. Forurensning fra andre landkilder er ikke kartlagt. Tiltaksgjennomføring forutsetter
undersøkelser og sanering av aktive kilder.
http://projects.cowiportal.com/ps/A056400/Documents/03 Prosjektdokumenter/Rapport/RAP001_rev2/RAP001 Sedimentundersøkelser i sjøbunn i Stavanger. Trinn 3
Risikovurdering_ferdig_rev1_2015-03-06.docx
SEDIMENTUNDERSØKELSER I SJØBUNN STAVANGER 2014. RISIKOVURDERING TRINN 3.
120
10.2 Område 2 Indre Galeivågen
10.2.1 Samlet vurdering
En oversikt over overskridelser av grenseverdier for risiko i indre Galeivågen beregnet ut i fra
beregningsverktøyet til Miljødirektoratet sammenlignet med analyser av blåskjell (antall ganger
referanseverdi) er gitt i tabell 44.
Tabell 44 Indre Galeivågen. Utdrag av resultater fra beregningsverktøyet. Tabellen viser beregnede overskridelser av
grenseverdier på bakgrunn av gjennomsnittskonsentrasjoner i sediment, målte Kd-verdier for bly, kobber, nikkel,
sink og TBT, målte konsentrasjoner i bunndyr i bioakkumuleringstester og målte konsentrasjoner av miljøgifter i
fiskefilet og hvitt kjøtt av hummer (kun for human helse). Alle resultater med unntak av første kolonne er angitt
som antall ganger parameteren overskrider tilsvarende grenseverdi i beregningsverktøyet. Resultatene er
fargelagt etter intern sammenligning av høye (rød) og lave overskridelser (grønn)
Overskridelser av akseptkriterier i beregningsverktøy
Spredning
Parameter
Spredning (kg/år) Spredning Sediment Bunndyr
Arsen
0,99
Bly
0,41
Kobber
Kvikksølv
Sink
Human helse
18
2
1,5
7
0,016
3
4
2
2
1,4
Økologisk risiko
Fisk /
Sediment Porevann Sjøvann
hummer
37
3
9
31
6
2
6
1,1
Blåskjell
PP5
PP6
Antall ganger
referanse
1,5
2
3
2
5
5
2
2
4
1,4
1,5
5
4
1,2
3
3
36
24
40
13
5
3
6,5
2
Fenantren
0,15
1,2
Antracen
0,031
8
Fluoranten
0,029
7
Pyren
0,066
4
13
Benzo(a)antracen
0,007
14
2
Krysen
0,008
3
5
3
Benzo(b)fluoranten
0,007
5
9
8
Benzo(k)fluoranten
0,004
8
Benzo(a)pyren
0,006
2068
Indeno(1,2,3-cd)pyren
0,002
2
Benzo(ghi)perylen
0,004
PCB-7
0,004
Tributyltinn (TBT-ion)
0,033
2
5
Mangler
PNEC
35
929
6
11
7
2
4
4
4
2
3
3
14
2
36
6
6
4
159
430
1,3
97
3
3
5
4
59
29
520
740
Spredningsrisiko
Det er beregnet overskridelser av grenseverdier for spredning av hhv. bly, kobber, kvikksølv og TBT..
Årlig fluks av parameterne som overskrider grenseverdier for spredning er 0,41 kg bly, 1,5 kg kobber, 16
g kvikksølv, 6,5 kg sink og 33 g TBT per år. Spredningsestimatet er svært usikkert både på grunn av
ukjent oppvirvling fra småbåter og på grunn av at mengde resedimenterende partikler ikke er kjent. I
indre Galeivågen skjer spredning av tungmetaller hovedsakelig ved biodiffusjon og oppvirvling av
sediment, mens TBT spres både ved biodiffusjon, oppvirvling av sediment og opptak i organismer.
Resultater fra sedimentfellene viser at sedimenterende materiale domineres av lokalt oppvirvlet sediment.
Den homogene, vertikale forurensningsprofilen i sedimentene (7) og den lave vannutskiftingen tyder på at
den partikulære og løste spredningsrisikoen kan være mindre enn beregnet.
PCB inngår ikke i spredningsberegningene. Som vist i figur 1 i vedlegg I, spres PCB hovedsakelig
gjennom opptak i næringskjeden, men også med diffusjon. Det er påvist akkumulering av PCB i bunndyr
og blåskjell (opp til 59 ganger referanse) sammenlignet med referanseprøver fra rene områder. Mengden
http://projects.cowiportal.com/ps/A056400/Documents/03 Prosjektdokumenter/Rapport/RAP001_rev2/RAP001 Sedimentundersøkelser i sjøbunn i Stavanger. Trinn 3
Risikovurdering_ferdig_rev1_2015-03-06.docx
SEDIMENTUNDERSØKELSER I SJØBUNN STAVANGER 2014. RISIKOVURDERING TRINN 3.
121
PCB som er tatt opp i bunndyr og blåskjell fra indre Galeivågen er høyere enn i indre Bangarvågen, er i
samme størrelsesorden som i ytre Galeivågen og betydelig lavere enn ved Jadarholm. Det er også påvist
høye konsentrasjoner av PCB i lever fra fisk og brunmat i hummer i området. Spredning av PCB anses
derfor å utgjøre en risiko.
Bly, kobber, kvikksølv, PCB og TBT kan utgjøre en uakseptabel risiko med hensyn på spredning
Økologisk risiko
Det er beregnet at bly, kobber, kvikksølv og sink, enkelte PAH-forbindelser, PCB og TBT kan utgjøre en
økologisk risiko for sedimentlevende organismer i området. Bly, kobber, sink og TBT er målt direkte i
porevann i området og gir en reell overskridelse av grenseverdi for kobber, sink og TBT og en reell
overholdelse av grenseverdi for bly. PAH er ikke målt i porevann og er basert på konservative Kd-verdier
for hvor sterkt forurensningen er bundet til sedimentet. Beregning av økologisk risiko fra PAH basert på
en omfattende analyse av både alkylerte og ikke-alkylerte PAH i 2013 viste at det var svært lav risiko for
økologiske effekter i indre Galeivågen, selv ved bruk av konservative Kd-verdier (figur 15). På bakgrunn
av at det er beregnet svært høye overskridelser av grenseverdier for benso(a)antracen, indeno(1,2,3cd)pyren og benso(ghi)perylen anses PAH likevel å kunne utgjøre en økologisk risiko.
Det er påvist spesielt høye konsentrasjoner av TBT i indre Galeivågen og TBT er beregnet å utgjøre størst
risiko for sedimentlevende organismer i området.
Toksisitetstester viser også at porevann i sedimentet utgjør en økologisk risiko for sedimentlevende
organismer. Det er imidlertid usikkert om resultatene fra testene kan være påvirket av andre faktorer som
kan være giftig på vannlevende organismer, som hydrogensulfid og ammonium. Det er ikke utført
porevannskarakterisering på testene.
Det er beregnet overskridelser av akseptable konsentrasjoner i vann over sedimentet (TK II/EQS) for
kobber, pyren, benso(ghi)perylen og TBT. Overskridelsene av grenseverdier for kobber og TBT anses å
være realistiske siden beregningene er basert på målte Kd-verdier i sediment tre steder i indre Galeivågen.
I tillegg er det påvist kobber i TK IV og sink i TK III i passive prøvetakere ved stasjon PP6 fra samme
område. Beregnede overskridelser av PAH-forbindelser i vann er lave. Tatt i betraktning at Kd-verdien
som beregningsverktøyet bruker er svært konservativ antas ikke PAH å utgjøre en risiko for vannlevende
organismer i dette området. Helsediment-testen viser ikke økologisk risiko for organismer som lever over
sedimentet.
I en vurdering av vannforekomsten "Stavangerfjorden-Indre", inngår stasjon 217 i indre Galeivågen. På
denne stasjonen er det utført undersøkelser av planteplanktong samt oksygen, siktdyp og næringsstoffer.
Tilstanden av planteplankton, oksygen og siktdyp viser god økologisk tilstand eller bedre. Fosfor og
fosfatforbindelser i sedimentet gir dårlig økologisk tilstand selv om resterende næringsstoffer klassifiseres
som god eller bedre (2).
Bly, kobber, kvikksølv, sink, PAH og TBT anses å utgjøre en uakseptabel risiko for sedimentlevende
organismer i indre Galeivågen. Kobber, sink og TBT anses også å utgjøre en uakseptabel risiko for
vannlevende organismer. Planteplankton som lever i vannmassene over sedimentet viser god økologisk
tilstand. Høye konsentrasjoner av fosfor og fosfat forbindelser i sedimentet gir klassifisering dårlig
økologisk tilstand.
http://projects.cowiportal.com/ps/A056400/Documents/03 Prosjektdokumenter/Rapport/RAP001_rev2/RAP001 Sedimentundersøkelser i sjøbunn i Stavanger. Trinn 3
Risikovurdering_ferdig_rev1_2015-03-06.docx
SEDIMENTUNDERSØKELSER I SJØBUNN STAVANGER 2014. RISIKOVURDERING TRINN 3.
122
Helserisiko
På bakgrunn av kun sedimentkonsentrasjoner som inngangsdata beregnes det at spesielt benso(a)pyren og
PCB utgjør en høy risiko i forhold til human helse. Ved å bruke bunndyrdata fra bioakkumuleringsforsøk
som inngangsdata reduseres risikoen betraktelig. Fremdeles er det imidlertid beregnet risiko for human
helse med hensyn på arsen, bly, benso(a)pyren og PCB. Kvikksølv viser også en liten overskridelse av
grenseverdi. I fisk og hummer fanget i området er det beregnet overskridelser av grenseverdier med
hensyn på arsen, kvikksølv og PCB. På bakgrunn av diskusjonen i innledningen til kapittel 10 er det valgt
å se bort ifra at arsen utgjør en helserisiko.
Det ble ikke fanget torsk og hummer i indre Galeivågen. I lever fra torsk og brunmat fra hummer fanget i
ytre Galeivågen ble det imidlertid påvist høye konsentrasjoner av PCB (> 1 mg/kg våt vekt). Også i
blåskjell som har vært utplassert i området i ca. åtte uker ble det påvist en høy akkumulering av PCB
sammenlignet med referanseverdien (opptil 59 ganger referansen). Dette tyder på at PCB er i omløp og
kan utgjøre en risiko med hensyn på akkumulering i fisk og sjømat og konsum av fisk og sjømat fra
området.
I blåskjell ble det også påvist forhøyede nivå av benso(a)pyren (TK II) og PAH (TK I og II)
sammenlignet med referanseprøven. PAH har høy bioakkumulasjon i blåskjell og kan utgjøre en risiko
med hensyn på konsum av skjell fra området.
Det ble funnet en relativt (innenfor området) høy konsentrasjon av biotilgjengelig metylkvikksølv i
stasjon 11 i indre Galeivågen i 2013 (1). Det er imidlertid ikke påvist en høy akkumulering av kvikksølv i
bunndyr i bioakkumuleringstestene (< 2 ganger rent referansesediment) eller i blåskjell (<3 ganger). Det
er imidlertid påvist høye konsentrasjoner av kvikksølv i sedimentet (TK V) og beregnet risiko for human
helse på bakgrunn av konsentrasjoner i fisk og hummer fanget i området overskrides med 31 ganger.
Kvikksølvforurensning i indre Galeivågen kan ha bidratt til forhøyet kvikksølvkonsentrasjoner i fisk og
hummer fanget i området, men det antas at fisk og hummer også er påvirket av forurensning fra et større
område.
Opptak av bly, kvikksølv, PAH og PCB i fisk og sjømat som fanges i området kan utgjøre en uakseptabel
risiko i indre Galeivågen.
10.2.2 Sammenligning med miljømål
Miljømål for delområdene ved Hundvåg er definert i kapittel 4.2. Som nevnt er formålet med miljømålene
å vurdere om forurensning fra sedimentene medfører risiko for at ønsket miljøtilstand ikke kan nås og om
det derfor er nødvendig å gjennomføre tiltak for å redusere forurensning fra sedimentene til et akseptabelt
nivå. En sammenligning av definerte miljømål med betraktninger fra risikovurderingen er gitt i tabell 45.
http://projects.cowiportal.com/ps/A056400/Documents/03 Prosjektdokumenter/Rapport/RAP001_rev2/RAP001 Sedimentundersøkelser i sjøbunn i Stavanger. Trinn 3
Risikovurdering_ferdig_rev1_2015-03-06.docx
SEDIMENTUNDERSØKELSER I SJØBUNN STAVANGER 2014. RISIKOVURDERING TRINN 3.
Tabell 45
Miljømål for indre Galeivågen og grad av oppfyllelse. Grønt: miljømål kan oppfylles uten tiltak. Gult:
Det er usikkert om miljømål kan oppfylles uten tiltak. Oransje: Det er ikke sannsynlig at miljømålet kan
oppnås uten tiltak.
Nr.
Miljømål
Kan miljømålet oppnås uten tiltak?
1
Det skal ikke pågå spredning til andre områder
som medfører kostholdsråd eller hindrer
oppheving av kostholdsråd.
Ikke sannsynlig med hensyn på bly, kobber, kvikksølv,
Sedimentenes tilstand skal ikke være så dårlig at
det medfører kostholdsråd.
Ikke sannsynlig med hensyn på bly, kvikksølv, PAH, og
Forurensningstilstanden i sedimentet skal på sikt
kunne bedres.
Ikke sannsynlig på bakgrunn av at det ikke er observert
2
3
123
PCB og TBT.
PCB.
en avtakende forurensningsgradient i sedimentet (7).
Nytt sedimenterende materiale har tilnærmet lik
forurensningsgrad som i sedimentene i dag.
4
Forurensningstilstanden i sedimentene skal ikke
utgjøre en risiko for helse ved områdets
arealbruk.
Usikkert. Andel fiske, bading og eksponeringsveier i
området er ukjent. PAH, PCB og TBT i sedimentet
akkumuleres i uakseptable konsentrasjoner i skjell. Det
er usikkert om kvikksølv fra området er årsaken til
overskridelser i fisk og sjømat fra området.
5
6
7
›
›
›
›
›
Forurensningskonsentrasjonen i sedimentet skal
ikke medføre konsentrasjoner i overflatevann
over TK II for sjøvann.
Ikke sannsynlig, det er beregnet og påvist overskridelse
Forurensningskonsentrasjonen i sedimentet skal
ikke være så høy at arter som naturlig skal finnes
i området ikke kan leve der.
Ikke sannsynlig. Det er påvist svært høye overskridelser
Forurensningskonsentrasjonen i sedimentet skal
ikke overskride grensen mellom TK III/IV
Oppfylles ikke for bly, kobber, sink kvikksølv, PAH,
av TK II i sjøvann med hensyn på kobber, sink og TBT.
av grenseverdi for sedimentlevende organismer.
Spesielt med hensyn på TBT.
PCB og TBT.
Beregningsverktøyet viser uakseptabel risiko med hensyn på både spredning, human helse og
økosystem.
Seks av sju miljømål for indre Galeivågen anses ikke å kunne oppnås uten gjennomføring av tiltak,
og et av sju miljømål er usikkert om kan oppnås uten tiltak.
Miljømål i vannforskriften om TK II i biota oppfylles ikke for konsentrasjoner av kvikksølv og PCB.
Miljømål i vannforkriften om TK II i vann oppfylles ikke for konsentrasjoner av kobber og sink
(som minimum)
Målinger i biota viser at det skjer opptak av kvikksølv, PAH, PCB og TBT i næringskjeden.
Det anbefales å gjennomføre tiltak i sedimentene i indre Galeivågen. Målinger av suspendert stoff i
vann og sediment i sandfangskummer tyder på at det kan skje tilførsel av forurensning fra
overvannet. Forurensning fra andre landkilder er ikke forsøkt kartlagt. Tiltaksgjennomføring
forutsetter undersøkelser og sanering av aktive kilder.
http://projects.cowiportal.com/ps/A056400/Documents/03 Prosjektdokumenter/Rapport/RAP001_rev2/RAP001 Sedimentundersøkelser i sjøbunn i Stavanger. Trinn 3
Risikovurdering_ferdig_rev1_2015-03-06.docx
SEDIMENTUNDERSØKELSER I SJØBUNN STAVANGER 2014. RISIKOVURDERING TRINN 3.
124
10.3 Område 3 Ytre Galeivågen
10.3.1 Samlet vurdering
En oversikt over overskridelser av grenseverdier for risiko i indre Galeivågen beregnet ut i fra
beregningsverktøyet til Miljødirektoratet sammenlignet med analyser av blåskjell (antall ganger
referanseverdi) er gitt i tabell 46.
Tabell 46 Ytre Galeivågen. Utdrag av resultater fra beregningsverktøyet. Tabellen viser beregnede overskridelser av
grenseverdier på bakgrunn av gjennomsnittskonsentrasjoner i sediment, målte Kd-verdier for bly, kobber, nikkel,
sink og TBT, målte konsentrasjoner i bunndyr i bioakkumuleringstester og målte konsentrasjoner av miljøgifter i
fiskefilet og hvitt kjøtt av hummer (kun for human helse). Alle resultater med unntak av første kolonne er angitt
som antall ganger parameteren overskrider tilsvarende grenseverdi i beregningsverktøyet. Resultatene er
fargelagt etter intern sammenligning av høye (rød) og lave overskridelser (grønn)
Overskridelser av akseptkriterier i beregningsverktøy
Spredning
Parameter
Spredning
(kg/år)
Human helse
Spredning Sediment Bunndyr
Arsen
1,1
Bly
5,3
6
Kobber
4,1
7
Kvikksølv
Sink
15
37
8
2
1,4
4
2
2
2
0,11
Antracen
0,029
Fluoranten
0,042
Pyren
0,084
Benzo(a)antracen
0,017
1,3
7
8
14
Fenantren
Antall ganger
Fisk /
Sediment Porevann Sjøvann
referanse
hummer
1,3
0,042
31
3
3
4
7
2
4
5
6
3
1,5
2
2
13
1,3
2
PP7
Blåskjell
Økologisk risiko
7
2
3
2
11
2
7
20
2
11
22
3
1,4
6
Krysen
0,019
Benzo(b)fluoranten
0,023
5
Benzo(k)fluoranten
0,014
Benzo(a)pyren
0,020
Indeno(1,2,3-cd)pyren
0,012
4
3
23
3
6
3
Benzo(ghi)perylen
0,015
2
62
9
7
4
PCB-7
0,003
6
4
Tributyltinn (TBT-ion)
0,016
5
Mangler
PNEC
15
33
83
8
11
3186
860
1,1
6
6
10
14
2
4
7
2
34
62
240
Spredningsrisiko
Det er beregnet overskridelser av grenseverdier for spredning av hhv. bly, kobber, kvikksølv, sink, PAH
(benso(a)antracen, indeno(1,2,3-cd)pyren og benso(ghi)perylen) og TBT. Beregnet spredning av
parameterne som overskrider grenseverdier er 5,3 kg bly, 8 kg kobber, 42 g kvikksølv, 14 kg sink, 17 g
benso(a)antracen, 12 g indeno(123-cd)perylen, 15 g benso(ghi)perylen og 16 g TBT per år. I ytre
Galeivågen skjer spredning av tungmetaller og PAH hovedsakelig ved oppvirvling av sediment, mens
TBT spres både ved biodiffusjon og oppvirvling av sediment. Total beregnet spredning er betydelig
høyere i ytre Galeivågen enn i de andre områdene på grunn av en relativt høy andel partikler i leirfraksjon
og mye båttrafikk. Spredningsestimatet er imidlertid svært usikkert både på grunn av ukjent oppvirvling
fra småbåter og på grunn av at mengde resedimenterende materiale ikke er kjent.
Forskjellen mellom dypeste nivå i ytre Galeivågen (13 m) og terskelen utenfor (7 m) medfører gode
sedimenteringsforhold og lav vannutskifting. Den homogene vertikale forurensningsprofilen i
sedimentene (7) tyder også på at området er preget av oppvirvling og en stor grad av resedimentering.
http://projects.cowiportal.com/ps/A056400/Documents/03 Prosjektdokumenter/Rapport/RAP001_rev2/RAP001 Sedimentundersøkelser i sjøbunn i Stavanger. Trinn 3
Risikovurdering_ferdig_rev1_2015-03-06.docx
SEDIMENTUNDERSØKELSER I SJØBUNN STAVANGER 2014. RISIKOVURDERING TRINN 3.
125
Resultater fra sedimentfellene utenfor ytre Galeivågen indikerer imidlertid også at noe av det oppvirvlede
sedimentet spres over terskelen mellom Buøy og Jadarholm.
PCB inngår ikke i spredningsberegningene. PCB spres hovedsakelig gjennom opptak i næringskjeden.
Det er påvist akkumulering av PCB i bunndyr i bioakkmuleringstester og i blåskjell (34 ganger referanse)
som har vært utplassert i området. Mengden PCB som er tatt opp i organismer fra ytre Galeivågen er
høyere enn i indre Bangarvågen, i samme størrelsesorden som fra indre Galeivågen og betydelig lavere
enn ved Jadarholm. Det er også påvist høye konsentrasjoner av PCB i lever fra fisk og brunmat i hummer
i området. Spredning av PCB anses derfor å utgjøre en risiko.
Spredning av bly, kobber, kvikksølv, sink, PAH, PCB og TBT anses å utgjøre en risiko.
Økologisk risiko
Det er beregnet at bly, kobber, kvikksølv og sink, enkelte PAH-forbindelser, PCB og TBT kan utgjøre en
økologisk risiko for sedimentlevende organismer i området. Spesielt er overskridelsene av pyren (20
ganger) og TBT (83 ganger) høye. Bly, kobber, sink og TBT er målt direkte i porevann i området og viser
en reell overskridelse av grenseverdi.
PAH er ikke målt i porevann og er basert på konservative Kd-verdier for hvor sterkt forurensningen er
bundet til sedimentet. Beregning av økologisk risiko fra PAH basert på en omfattende analyse av både
alkylerte og ikke-alkylerte PAH i 2013 viste at det var svært lav risiko for økologiske effekter i tre av fem
sedimentstasjoner i ytre Galeivågen ved bruk av konservative Kd-verdier (figur 15). Ved bruk av mer
realistiske Kd-verdier ble det beregnet lav økologisk risiko i samtlige fem stasjoner undersøkt for alkylerte
PAH. På bakgrunn av at det er beregnet svært høye overskridelser av grenseverdier (> 10 ganger) for flere
PAH-forbindelser anses PAH likevel å utgjøre en økologisk risiko i ytre Galeivågen.
Toksisitetstester viser også at porevann i sedimentet utgjør en økologisk risiko for sedimentlevende
organismer. Det er imidlertid usikkert om resultatene fra testene kan være påvirket av andre faktorer som
kan være giftig for vannlevende organismer, som hydrogensulfid og ammonium. Det er ikke utført
porevannskarakterisering på testene.
Det er beregnet overskridelser av akseptable konsentrasjoner i vann over sedimentet (TK II/EQS) for bly,
kobber, sink, pyren, benso(a)antracen, indeno(1,2,3-cd)pyren, benso(ghi)perylen og TBT. Størst er
overskridelsen med hensyn på TBT (62 ganger). Overskridelsene av grenseverdier for kobber og TBT
anses å være realistiske siden beregningene er basert på målte Kd-verdier i sediment tre steder i indre
Galeivågen. I tillegg er det påvist kobber i TK IV og sink i TK III i passive prøvetakere fra stasjon PP8 i
samme område. Det er også påvist en hotspot i sjøvann med hensyn på bly i stasjon PP10 (i bukten inn
mot Jadarholm).
Helsediment-testen som er basert på en blandprøve fra hele ytre Galeivågen, viser imidlertid ikke
økologisk risiko for organismer som lever over sedimentet.
Bly, kobber, kvikksølv, sink, PAH, PCB og TBT anses å utgjøre en uakseptabel risiko for sedimentlevende
organismer i ytre Galeivågen. Bly, kobber, sink, PAH og TBT anses også å utgjøre en uakseptabel risiko
for vannlevende organismer.
http://projects.cowiportal.com/ps/A056400/Documents/03 Prosjektdokumenter/Rapport/RAP001_rev2/RAP001 Sedimentundersøkelser i sjøbunn i Stavanger. Trinn 3
Risikovurdering_ferdig_rev1_2015-03-06.docx
SEDIMENTUNDERSØKELSER I SJØBUNN STAVANGER 2014. RISIKOVURDERING TRINN 3.
126
Helserisiko
På bakgrunn av kun sedimentkonsentrasjoner som inngangsdata beregnes det at spesielt benso(a)pyren og
PCB utgjør en høy risiko i forhold til human helse. Ved å bruke bunndyrdata fra bioakkumuleringsforsøk
som inngangsdata reduseres den beregnede risikoen betraktelig. Fremdeles er det imidlertid beregnet høy
risiko for human helse med hensyn på arsen, bly, benso(a)pyren og PCB. I fisk og hummer fanget i
området er det målt overskridelser av grenseverdier med hensyn på arsen, kvikksølv og PCB. Det er også
målt en liten overskridelse av grenseverdi for bly. På bakgrunn av diskusjonen i innledningen til kapittel
10 er det valgt å se bort ifra at arsen utgjør en helserisiko.
I lever fra torsk og brunmat fra hummer fanget i området ble det påvist høye konsentrasjoner av PCB (> 1
mg/kg våt vekt). Også i blåskjell som har vært utplassert i området i ca. åtte uker ble det påvist en høy
akkumulering av PCB sammenlignet med referanseverdien (TK III, 34 ganger referansen). Ettersom det
er påvist overskridelser av grenseverdier for PCB både i beregninger basert på bunndyr og i lokal fisk og
akkumulering av PCB i blåskjell kan det være sannsynlig at spredning av PCB fra sedimentet i ytre
Galeivågen sammen med andre PCB-forurensede områder kan medføre uakseptable konsentrasjoner av
disse parameterne i fisk og sjømat.
I blåskjell ble det også påvist forhøyede nivåer av benso(a)pyren (TK II) sammenlignet med
referanseprøven. Benso(a)pyren kan derfor også utgjøre en risiko med hensyn på konsum av sjømat
(skjell) fra området.
Det ble i 2013 funnet relativt (innenfor området) høye konsentrasjoner av biotilgjengelig metylkvikksølv i
stasjon 61 (småbåthavna) og stasjon 28 (nær Jadarholm) i ytre Galeivågen (1). Det er imidlertid ikke
påvist en høy akkumulering av kvikksølv i bunndyr (< 20 % høyere enn fra rent referansesediment) eller i
blåskjell (70 % høyere enn i rent referansesediment). Det er imidlertid påvist høye konsentrasjoner av
kvikksølv i sedimentet (TK V) og beregnet risiko for human helse på bakgrunn av konsentrasjoner i fisk
og hummer fanget i området overskrides med 31 ganger. Kvikksølvforurensning i ytre Galeivågen kan ha
bidratt til forhøyet kvikksølvkonsentrasjoner i fisk og hummer fanget i området, men det antas at fisk og
hummer også er påvirket av forurensning fra et større område.
Opptak av bly, kvikksølv, benso(a)pyren og PCB i fisk og sjømat som fanges i området utgjør en
uakseptabel risiko for human helse i ytre Galeivågen.
10.3.2 Sammenligning med miljømål
Miljømål for delområdene ved Hundvåg er definert i kapittel 4.2. Som nevnt er formålet med miljømålene
å vurdere om forurensning fra sedimentene medfører risiko for at ønsket miljøtilstand ikke kan nås og om
det derfor er nødvendig å gjennomføre tiltak for å redusere forurensning fra sedimentene til et akseptabelt
nivå. En sammenligning av definerte miljømål med betraktninger fra risikovurderingen er gitt i tabell 47.
http://projects.cowiportal.com/ps/A056400/Documents/03 Prosjektdokumenter/Rapport/RAP001_rev2/RAP001 Sedimentundersøkelser i sjøbunn i Stavanger. Trinn 3
Risikovurdering_ferdig_rev1_2015-03-06.docx
SEDIMENTUNDERSØKELSER I SJØBUNN STAVANGER 2014. RISIKOVURDERING TRINN 3.
Tabell 47
Miljømål for ytre Galeivågen og grad av oppfyllelse. Grønt: miljømål kan oppfylles uten tiltak. Gult: Det
er usikkert om miljømål kan oppfylles uten tiltak. Oransje: Det er ikke sannsynlig at miljømålet kan
oppnås uten tiltak.
Nr.
Miljømål
Kan miljømålet oppnås uten tiltak?
1
Det skal ikke pågå spredning til andre områder
som medfører kostholdsråd eller hindrer
oppheving av kostholdsråd.
Ikke sannsynlig med hensyn på spredning av bly,
Sedimentenes tilstand skal ikke være så dårlig at
det medfører kostholdsråd.
Ikke sannsynlig med hensyn på bly, benso(a)pyren, og
Forurensningstilstanden i sedimentet skal på sikt
kunne bedres.
Ikke sannsynlig på bakgrunn av at det ikke er observert
2
3
127
kobber, kvikksølv, sink, PAH, PCB og TBT.
PCB.
en avtakende forurensningsgradient i sedimentet (7).
Nytt sedimenterende materiale har tilnærmet lik
forurensningsgrad som i sedimentene i dag.
4
5
6
7
›
›
›
›
›
Forurensningstilstanden i sedimentene skal ikke
utgjøre en risiko for helse ved områdets
arealbruk.
Ikke sannsynlig. Ytre Galeivågen grenser til områder
Forurensningskonsentrasjonen i sedimentet skal
ikke medføre konsentrasjoner i overflatevann
over TK II for sjøvann.
Ikke sannsynlig, det er beregnet og påvist overskridelse
Forurensningskonsentrasjonen i sedimentet skal
ikke være så høy at arter som naturlig skal finnes
i området ikke kan leve der.
Ikke sannsynlig. Det er påvist svært høye overskridelser
Forurensningskonsentrasjonen i sedimentet skal
ikke overskride grensen mellom TK III/IV
Oppfylles ikke for bly, kobber, sink, kvikksølv, PAH,
hvor det pågår fiske og fangst av krabber (dynene).
av TK II i sjøvann med hensyn på kobber, sink og TBT.
av grenseverdi for sedimentlevende organismer.
Spesielt med hensyn på TBT.
PCB og TBT.
Beregningsverktøyet viser uakseptabel risiko med hensyn på både spredning, human helse og
økosystem.
Samtlige sju miljømål for ytre Galeivågen anses ikke å kunne oppnås uten gjennomføring av tiltak.
Miljømål i vannforskriften om TK II i biota oppfylles ikke for konsentrasjoner av kvikksølv og PCB
Miljømål i vannforskriften om TK II i vann oppfylles ikke for konsentrasjoner av kobber og sink
(som minimum)
Målinger i biota viser at det skjer opptak av bly, benso(a)pyren, PCB, TBT og til dels kvikksølv i
næringskjeden.
Det anbefales å gjennomføre tiltak i sedimentene i ytre Galeivågen. Målinger av sediment i
sandfangskummer tyder på at det kan skje tilførsel av forurensning fra overvannet. Det gjenstår et
belte på 1 m med sterkt forurenset grunn langs sjøkanten ved Jadarholm som kan tilføre mer
forurensning til sedimentene. Forurensning fra andre landkilder er ikke kartlagt.
Tiltaksgjennomføring forutsetter undersøkelser og sanering av aktive kilder.
http://projects.cowiportal.com/ps/A056400/Documents/03 Prosjektdokumenter/Rapport/RAP001_rev2/RAP001 Sedimentundersøkelser i sjøbunn i Stavanger. Trinn 3
Risikovurdering_ferdig_rev1_2015-03-06.docx
SEDIMENTUNDERSØKELSER I SJØBUNN STAVANGER 2014. RISIKOVURDERING TRINN 3.
128
10.4 Område 4 Jadarholm
10.4.1 Samlet vurdering
En oversikt over overskridelser av grenseverdier for risiko ved Jadarholm beregnet ut i fra
beregningsverktøyet til Miljødirektoratet sammenlignet med analyser av blåskjell (antall ganger
referanseverdi) er gitt i tabell 48.
Tabell 48 Jadarholm. Utdrag av resultater fra beregningsverktøyet. Tabellen viser beregnede overskridelser av
grenseverdier på bakgrunn av gjennomsnittskonsentrasjoner i sediment, målte Kd-verdier for bly, kobber,
nikkel, sink og TBT, målte konsentrasjoner i bunndyr i bioakkumuleringstester og målte konsentrasjoner av
miljøgifter i fiskefilet og hvitt kjøtt av hummer (kun for human helse). Alle resultater med unntak av første
kolonne er angitt som antall ganger parameteren overskrider tilsvarende grenseverdi i beregningsverktøyet.
Resultatene er fargelagt etter intern sammenligning av høye (rød) og lave overskridelser (grønn)
Overskridelser av akseptkriterier i beregningsverktøy
Spredning
Spredning
(kg/år)
Human helse
Spredning Sediment Bunndyr
Økologisk risiko
PP11
Blåskjell
PP12 PP14
Fisk /
Sediment Porevann Sjøvann Antall ganger referanse
hummer
Parameter
Arsen
0,65
Bly
0,28
5
Kobber
0,52
5
Kvikksølv
0,006
2
Nikkel
0,44
4
1,3
14
54
5
1,3
6
2
5
32
4
1,4
3,0
2
1,5
Fenantren
0,20
2
2
Antracen
0,050
Fluoranten
0,041
0,093
Benzo(a)antracen
0,011
1,4
4
4
1,4
7
1,3
1,2
1,4
1,1
2
1,3
Sink
Pyren
3
1,4
2
4
1,1
2
4
3
9
28
12
3
2
9
2
6
5
26
3
11
21
5
Krysen
0,011
Benzo(b)fluoranten
0,010
2
Benzo(k)fluoranten
0,006
15
Benzo(a)pyren
0,009
4797
Indeno(1,2,3-cd)pyren
0,004
2
5
18
Benzo(ghi)perylen
0,006
2
49
PCB-7
0,014
21
Tributyltinn (TBT-ion)
0,004
3
Mangler
PNEC
7
17
4023
6
4
24
66
1,2
6
4
90
3
13
3
7
4
6
46
3
20
2
4
18
5
2
4
16
13
3
5
22
19
13
25
70
78
30
15
70
6
2
4
1,1
3
Spredningsrisiko
Det er beregnet overskridelser av grenseverdier for spredning av hhv. bly, kobber, kvikksølv, PAH
(benso(a)antracen, indeno(1,2,3-cd)pyren og benso(ghi)perylen) og TBT. Beregnet spredning av
parameterne som overskrider grenseverdier er 0,28 kg bly, 0,52 kg kobber, 6 g kvikksølv, 11 g
benso(a)antracen, 4 g indeno(123-cd)perylen, 6 g benso(ghi)perylen og 4 g TBT per år. Ved Jadarholm
skjer spredning av tungmetaller hovedsakelig ved oppvirvling av sediment og biodiffusjon, tyngre PAHforbindelser (benso(a)antracen, indeno(1,2,3-cd)pyren og benso(ghi)perylen) og TBT ved både
biodiffusjon, opptak i organismer og oppvirvling av sediment, mens PCB hovedsakelig spres gjennom
opptak i organismer.
Området som er utsatt for partikkeloppvirvling fra småbåter er lite sammenlignet med de andre områdene
slik at total spredning stort sett er lavere enn ved de andre områdene. Unntaket er spredning av PAH og
PCB, som på grunn av høye konsentrasjoner i dette området og andre spredningsmåter enn
http://projects.cowiportal.com/ps/A056400/Documents/03 Prosjektdokumenter/Rapport/RAP001_rev2/RAP001 Sedimentundersøkelser i sjøbunn i Stavanger. Trinn 3
Risikovurdering_ferdig_rev1_2015-03-06.docx
SEDIMENTUNDERSØKELSER I SJØBUNN STAVANGER 2014. RISIKOVURDERING TRINN 3.
129
partikkeloppvirvling (diffusjon og opptak i organismer) er beregnet å ha størst spredningspotensial ved
Jadarholm.
Målinger med sedimentfeller i området rundt Jadarholm indikerer både lokal oppvirvling og
sedimentering av suspendert materiale fra ytre Galeivågen.
PCB inngår ikke i spredningsberegningene. PCB spres hovedsakelig gjennom opptak i næringskjeden.
Bioakkumuleringen av bly, PAH og PCB er betydelig høyere i sediment fra Jadarholm enn ved de tre
andre undersøkte områdene. Akkumulering av PCB i bunndyr er nesten 5 ganger høyere enn i sediment
fra ytre Galeivågen som viser nest høyest akkumulering av PCB og akkumulering av PCB i blåskjell er
opptil 70 ganger referanseverdien. Akkumulering av PAH i bunndyr (opptil 48 ganger referansen) og
blåskjell (opptil 90 ganger referansen) er også betydelig høyere enn ved de andre områdene.
Akkumuleringen av PAH og PCB i blåskjell er størst i stasjon PP14/43 som ligger i en fordypning øst for
Jadarholm.
Spredning av bly, kobber, kvikksølv, PAH, PCB og TBT anses å utgjøre en risiko. I forhold til spredning
via opptak i organismer anses spredningen av bly, PAH og PCB å utgjøre størst risiko.
Økologisk risiko
Det er beregnet at bly, kobber, kvikksølv og sink, enkelte PAH-forbindelser, PCB og TBT kan utgjøre en
økologisk risiko for sedimentlevende organismer i området. Spesielt høye er overskridelsene av
grenseverdier for PAH (opp til 49 ganger) og PCB (opp til 21 ganger) på bakgrunn av konsentrasjoner i
sediment og TBT (78 ganger) på bakgrunn av konsentrasjoner i porevann. Bly, kobber, sink og TBT er
målt direkte i porevann i området og gir en reell overskridelse av grenseverdi for kobber, sink og TBT og
en reell overholdelse av grenseverdi for bly.
PAH og PCB er ikke målt i porevann og er basert på konservative Kd-verdier for hvor sterkt
forurensningen er bundet til sedimentet. Beregning av økologisk risiko fra PAH basert på en omfattende
analyse av både alkylerte og ikke-alkylerte PAH i 2013 viste at det var svært lav risiko for økologiske
effekter i fire av fem sedimentstasjoner ved Jadarholm ved bruk av konservative Kd-verdier (figur 15).
Ved stasjon 34 ble det påvist høy risiko for økologiske effekter. Ved bruk av mer realistiske Kd-verdier
ble det beregnet lav økologisk risiko i samtlige fem stasjoner. På bakgrunn av at det er beregnet svært
høye overskridelser av grenseverdier (> 10 ganger) for flere PAH-forbindelser anses PAH likevel å
utgjøre en økologisk risiko ved Jadarholm.
Toksisitetstester viser også at porevann i sedimentet utgjør en økologisk risiko for sedimentlevende
organismer. Det er imidlertid usikkert om resultatene fra testene kan være påvirket av andre faktorer som
kan være giftig på vannlevende organismer, som hydrogensulfid og ammonium. Det er ikke utført
porevannskarakterisering på testene.
Det er ikke beregnet overskridelser av akseptable konsentrasjoner i vann over sedimentet (TK II/EQS).
Dette skyldes at det er antatt at det skjer liten oppvirvling av sediment i dette området. Stort sett er det
heller ikke påvist høye konsentrasjoner av tungmetaller og miljøgifter i passive prøvetakere sammenlignet
med de andre delområdene. Unntaket er for PCB der den høyeste konsentrasjonen er påvist ved PP14 i
fordypningen øst for Jadarholm.
Helsediment-testen som er basert på en blandprøve fra flere stasjoner rundt Jadarholm, viser ikke
økologisk risiko for organismer som lever over sedimentet.
http://projects.cowiportal.com/ps/A056400/Documents/03 Prosjektdokumenter/Rapport/RAP001_rev2/RAP001 Sedimentundersøkelser i sjøbunn i Stavanger. Trinn 3
Risikovurdering_ferdig_rev1_2015-03-06.docx
SEDIMENTUNDERSØKELSER I SJØBUNN STAVANGER 2014. RISIKOVURDERING TRINN 3.
130
Bly, kobber, kvikksølv, nikkel, sink, PAH, PCB og TBT anses å utgjøre en uakseptabel risiko for
sedimentlevende organismer ved Jadarholm. Det er ikke beregnet eller målt konsentrasjoner over TK II i
sjøvann.
Helserisiko
På bakgrunn av kun sedimentkonsentrasjoner som inngangsdata beregnes det at spesielt benso(a)pyren og
PCB utgjør en høy risiko i forhold til human helse. Ved å bruke bunndyrdata fra bioakkumuleringsforsøk
som inngangsdata reduseres risikoen betraktelig. Fremdeles er det imidlertid beregnet risiko for human
helse med hensyn på arsen, bly, kvikksølv, benso(a)pyren og PCB. Spesielt er overskridelsene med
hensyn på benso(a)pyren (24 ganger) og PCB (66 ganger) høye. I fisk og hummer fanget i området er det
målt overskridelser av grenseverdier med hensyn på arsen, bly, kobber, kvikksølv, benso(a)pyren og
PCB. Her er spesielt overskridelse for kvikksølv (32 ganger) høy. På bakgrunn av diskusjonen i
innledningen til kapittel 10 er det valgt å se bort ifra at arsen utgjør en helserisiko.
I lever fra torsk og brunmat fra hummer fanget i området ble det påvist høye konsentrasjoner av PCB (> 1
mg/kg våt vekt). Også i blåskjell som har vært utplassert i området i ca. åtte uker ble det påvist en høy
akkumulering av PCB (TK III, opp til 70 ganger) og PAH (opp til TK III (BaP), opp til 90 ganger (Pyr))
sammenlignet med referanseverdien. Det er sannsynlig at bioakkumulering av benso(a)pyren og PCB fra
sedimentet ved Jadarholm kan medføre uakseptable konsentrasjoner av disse parameterne i fisk og
sjømat.
Sammenlignet med de andre områdene ble det i 2013 ikke funnet høye konsentrasjoner av biotilgjengelig
kvikksølv ved Jadarholm (1). Akkumulering av kvikksølv i bunndyr i bioakkumuleringstestene er
imidlertid likevel høyere ved Jadarholm enn i ytre Galeivågen hvor det er høyere gjennomsnittskonsentrasjon av kvikksølv i sedimentene. Dette kan ha sammenheng med andelen sulfid i sedimentet
som er større i ytre Galeivågen. Bioakkumulering av kvikksølv i sediment fra Jadarholm er ca. 2,4 ganger
høyere enn i et rent sediment. I blåskjell fra Jadarholm er akkumulering av kvikksølv noe forhøyet i
stasjon PP14 (ca. 50 %) sammenlignet med referanseprøven, og tilsvarende referanseprøven i de to andre
stasjonene (PP11 og PP12). Det er påvist høye konsentrasjoner av kvikksølv i sediment (opp til TKV) og
konsentrasjoner av kvikksølv i fisk og hummer fanget i området medfører overskridelser av grenseverdi
for human helse med 32 ganger. Kvikksølvforurensning ved Jadarholm kan derfor ha bidratt til forhøyet
kvikksølvkonsentrasjoner i fisk og hummer fanget i området, men det antas at fisk og hummer også er
påvirket av forurensning fra et større område.
I blåskjell som har vært utplassert i området er det også påvist forhøyede nivåer av bly (TK I –II).
Ettersom det også er funnet bioakkumulering av bly i bunndyr i bioakkumuleringsforsøk (20 ganger
referansen) og høye konsentrasjoner i sedimentet (TK V), anses det som sannsynlig at forurensning av bly
i sedimentet kan utgjøre en risiko for human helse. Høyest er bioakkumuleringen ved PP14 som ligger i
sedimentfordypningen øst for Jadarholm.
Opptak av bly, kvikksølv, benso(a)pyren og PCB i fisk og sjømat som fanges i området kan utgjøre en
uakseptabel risiko for human helse ved Jadarholm.
http://projects.cowiportal.com/ps/A056400/Documents/03 Prosjektdokumenter/Rapport/RAP001_rev2/RAP001 Sedimentundersøkelser i sjøbunn i Stavanger. Trinn 3
Risikovurdering_ferdig_rev1_2015-03-06.docx
SEDIMENTUNDERSØKELSER I SJØBUNN STAVANGER 2014. RISIKOVURDERING TRINN 3.
131
10.4.2 Sammenligning med miljømål
Miljømål for delområdene ved Hundvåg er definert i kapittel 4.2. Som nevnt er formålet med miljømålene
å vurdere om forurensning fra sedimentene medfører risiko for at ønsket miljøtilstand ikke kan nås og om
det derfor er nødvendig å gjennomføre tiltak for å redusere forurensning fra sedimentene til et akseptabelt
nivå. En sammenligning av definerte miljømål med betraktninger fra risikovurderingen er gitt i tabell 45.
Tabell 49
Miljømål for Jadarholm og grad av oppfyllelse.
Nr.
Miljømål
Kan miljømålet oppnås uten tiltak?
1
Det skal ikke pågå spredning til andre områder
som medfører kostholdsråd eller hindrer
oppheving av kostholdsråd.
Ikke sannsynlig med hensyn på spredning av bly, PAH
Sedimentenes tilstand skal ikke være så dårlig at
det medfører kostholdsråd.
Ikke sannsynlig med hensyn på bly, kvikksølv,
Forurensningstilstanden i sedimentet skal på sikt
kunne bedres.
Nytt sedimenterende materiale er forurenset. Det er
2
3
og PCB.
benso(a)pyren og PCB.
usikkert om det sedimenterende materialet kommer fra
ytre Galeivågen, erosjon fra gjenværende forurensning
på land (1 m mot sjø) eller oppvirvling av forurenset
sediment på stedet. Sanering av landkilder og kilder fra
ytre Galeivågen kan medføre en bedring i
forurensningsgrad i områder hvor materiale
sedimenterer. Deler av området har lavere
forurensningsgrad på grunn av erosjon/strøm.
4
5
6
7
Forurensningstilstanden i sedimentene skal ikke
utgjøre en risiko for helse ved områdets
arealbruk.
Ikke sannsynlig. Jadarholm grenser til områder hvor det
Forurensningskonsentrasjonen i sedimentet skal
ikke medføre konsentrasjoner i overflatevann
over TK II for sjøvann.
Sannsynlig. Ikke beregnet eller påvist overskridelser av
Forurensningskonsentrasjonen i sedimentet skal
ikke være så høy at arter som naturlig skal finnes
i området ikke kan leve der.
Ikke sannsynlig. Det er påvist svært høye overskridelser
Forurensningskonsentrasjonen i sedimentet skal
ikke overskride grensen mellom TK III/IV
Oppfylles ikke for bly, kobber, nikkel, sink, kvikksølv,
pågår fiske og fangst av krabber (dynene).
TK II i sjøvann.
av grenseverdi for sedimentlevende organismer.
Spesielt med hensyn på PAH og TBT.
PAH, PCB og TBT.
http://projects.cowiportal.com/ps/A056400/Documents/03 Prosjektdokumenter/Rapport/RAP001_rev2/RAP001 Sedimentundersøkelser i sjøbunn i Stavanger. Trinn 3
Risikovurdering_ferdig_rev1_2015-03-06.docx
SEDIMENTUNDERSØKELSER I SJØBUNN STAVANGER 2014. RISIKOVURDERING TRINN 3.
›
›
›
›
132
Beregningsverktøyet viser uakseptabel risiko med hensyn på både spredning, human helse og
økosystem.
Fire av seks miljømål for Jadarholm anses ikke å kunne oppnås uten gjennomføring av tiltak og ett
av seks miljømål er usikkert om kan oppnås uten tiltak.
Miljømål i vannforskriften om TK II i biota oppfylles ikke for konsentrasjoner av kvikksølv,
benso(a)pyren og PCB.
Målinger i biota viser at det skjer opptak av bly, kvikksølv, benso(a)pyren og PCB i næringskjeden.
Det anbefales å gjennomføre tiltak i deler av sedimentene ved Jadarholm. Det gjenstår et belte på 1
m med sterkt forurenset grunn langs sjøkanten ved Jadarholm som kan tilføre mer forurensning til
sedimentene. Det er også mistanke om tilførsel av partikkelbundet forurensning fra ytre
Galeivågen. Forurensning fra andre landkilder er ikke kartlagt. Tiltaksgjennomføring forutsetter
undersøkelser og sanering av aktive kilder.
http://projects.cowiportal.com/ps/A056400/Documents/03 Prosjektdokumenter/Rapport/RAP001_rev2/RAP001 Sedimentundersøkelser i sjøbunn i Stavanger. Trinn 3
Risikovurdering_ferdig_rev1_2015-03-06.docx
SEDIMENTUNDERSØKELSER I SJØBUNN STAVANGER 2014. RISIKOVURDERING TRINN 3.
11
133
Konklusjoner og anbefalinger
Resultater fra undersøkelser 2014
Analyse av metaller og TBT i porevann i sedimentet viser at forurensningen stort sett er sterkt bundet til
sedimentet. Spesielt gjelder dette TBT. Analyser av sjøvann med passive prøvetakere viser at det er mest
TBT i vannet i indre Galeivågen og ved småbåthavna i ytre Galeivågen. Ellers er det påvist høyest
konsentrasjoner av kvikksølv, PAH og PCB i fordypningen i ytre Galeivågen (PP9) og i fordypningen øst
for Jadarholm (PP14). Bly er funnet i høyest konsentrasjoner i vann like nordvest for Jadarholm.
Bunndyr som har vært eksponert for sediment fra de ulike områdene viser at det skjer opptak
(bioakkumulering) av bly, krom, PAH, PCB og TBT. Opptak av bly, PAH og PCB er størst i bunndyr
eksponert for sediment fra Jadarholm etterfulgt av ytre Galeivågen, opptak av krom og TBT er størst i
bunndyr eksponert for sediment fra indre Galeivågen. Opptak i bunndyr i indre Bangarvågen er lavere
enn i de andre områdene, men det er likvel påvist signifikant bioakkumulering av alle nevnte parametere.
Blåskjell som har vært utplassert i vannfasen like over sjøbunnen i de ulike områdene viser også at det
skjer bioakkumulering av spesielt bly, PAH, PCB og TBT. Bioakkumulering av bly, PAH og PCB er
størst ved Jadarholm, etterfulgt av ytre Galeivågen. Bioakkumulering av TBT er størst i indre Galeivågen,
her er det også bioakkumulering av kobber. I indre og ytre Galeivågen er det også funnet signifikant
bioakkumulering av metylkvikksølv. Konsentrasjoner av benso(a)pyren i blåskjell ved Jadarholm og PCB
i Galeivågen og ved Jadarholm klassifiseres som markert forurenset, selv om blåskjellene kun har stått ute
en kort periode. Konsentrasjonene av TBT i blåskjell fra Galeivågen klassifiseres som markert og sterkt
forurenset.
Konsentrasjonen av kvikksølv i filet av torsk fanget i indre Bangarvågen, Galeivågen og ved Jadarholm
klassifiseres som moderat til sterkt forurenset. Gjennomsnittskonsentrasjonen av kvikksølv som er funnet
i fiskefilet kan utgjøre en helserisiko ved et normalt inntak av fisk som kun er fanget i de undersøkte
områdene. Konsentrasjonen av PCB i torskefilet klassifiseres som moderat til sterkt forurenset.
Konsentrasjonen av kvikksølv i hummer er på samme nivå som i filet av fisk og regnes å være høyt.
COWI kjenner ikke til et normalinntak av hummer, men antar at dette vil være langt lavere enn fisk pga.
begrenset tilgang og fangstsesong. Det foreligger ikke kostholdsråd på inntak av fiskefilet og hummer fra
området i dag. Det er opp til Mattilsynet om de vil gjøre en revurdering kostholdsråd for fiskefilet og
hummer på bakgrunn av nye data.
Konsentrasjonen av PCB i torskelever klassifiseres som meget sterkt forurenset. Det foreligger
kostholdsråd på inntak av torskelever fra området per i dag.
Opptak av PAH, PCB og TBT i blåskjell fra Galeivågen og Jadarholm viser at også inntak av skjell fra
områdene kan utgjøre en risiko. Per i dag foreligger det kostholdsråd på inntak av blåskjell ved
http://projects.cowiportal.com/ps/A056400/Documents/03 Prosjektdokumenter/Rapport/RAP001_rev2/RAP001 Sedimentundersøkelser i sjøbunn i Stavanger. Trinn 3
Risikovurdering_ferdig_rev1_2015-03-06.docx
SEDIMENTUNDERSØKELSER I SJØBUNN STAVANGER 2014. RISIKOVURDERING TRINN 3.
134
Galeivågen. Det er opp til Mattilsynet om de vil utvide området belagt med kostholdsråd for inntak av
skjell.
Resultater fra undersøkelser med sedimentfeller viser at sedimenterende materiale som danner ny sjøbunn
sannsynligvis er dominert av oppvirvling fra sjøbunnen lokalt eller i tilgrensende områder. Det er ikke
tegn til at det skjer en naturlig forbedring av forurensningsgraden i sedimentene.
Det er påvist høye konsentrasjoner av arsen, bly, kobber, nikkel og sink i overvann. Mengde PAH og
PCB var ikke mulig å kvantifisere. Partikkelstørrelsen i vannet var svært lav og det er usikkert om
andelen av partikler som vil sedimentere innenfor de undersøkte områdene er stor nok til å utgjøre en
risiko for ny forurensning i sedimentet etter et ev. tiltak. Det er behov for en mer omfattende kartlegging
av overvannets forurensningsbidrag og ev. andre aktive kilder på land.
Riskovurdering
Risikovurderingen viser at det er behov for kildekartlegging og tiltak i alle de undersøkte områdene. På
bakgrunn av påviste konsentrasjoner og fare for human helse og økosystem anses risiko knyttet til bly,
kobber, kvikksølv, sink, PAH, PCB og TBT å være størst. En oppsummering av forurensningsparametere
som på bakgrunn av målinger i sediment, porevann, bunndyr eller fisk/hummer overskrider grenseverdier
for spredning, human helse eller økologi er gitt i tabell 50.
Tabell 50
En oversikt over de viktigste parameterne som anses å utgjøre en risiko med hensyn på spredning, human
helse og økologi.
Område
1 Indre Bangarvågen
Spredning
PCB, (TBT)
Human helse
PCB, kvikksølv
2 Indre Galeivågen
Bly, kobber,
kvikksølv, PCB og
TBT
Bly, kobber,
kvikksølv, sink,
PAH, PCB og TBT
Bly, kobber,
kvikksølv, PAH, PCB
og TBT
Bly, kvikksølv, PAH
og PCB
3 Ytre Galeivågen
4 Jadarholm
Bly, kvikksølv,
benso(a)pyren og
PCB
Bly, kvikksølv,
benso(a)pyren og
PCB
Økologi
Kobber, sink,
benso(ghi)perylen,
PCB og TBT
Bly, kobber,
kvikksølv, sink, PAH
og TBT
Bly, kobber,
kvikksølv, sink,
PAH, PCB og TBT
Bly, kobber,
kvikksølv, nikkel,
sink, PAH, PCB og
TBT
Som vist i tabell 51 er spredning av bly, kobber, kvikksølv og benso(a)pyren størst i ytre Galeivågen,
spredning av TBT størst i indre Galeivågen og spredning av PAH-16 og PCB størst ved Jadarholm.
Spredning av sink er størst i indre Bangarvågen og ytre Galeivågen.
http://projects.cowiportal.com/ps/A056400/Documents/03 Prosjektdokumenter/Rapport/RAP001_rev2/RAP001 Sedimentundersøkelser i sjøbunn i Stavanger. Trinn 3
Risikovurdering_ferdig_rev1_2015-03-06.docx
SEDIMENTUNDERSØKELSER I SJØBUNN STAVANGER 2014. RISIKOVURDERING TRINN 3.
Tabell 51
135
Spredning av bly, kobber, kvikksølv, sink, benso(a)pyren, PAH-16, PCB og TBT i kg/år fra de ulike
delområdene ved Hundvåg.
Indre Bangarvågen
Indre Galeivågen
Ytre Galeivågen
Jadarholm
Utot, middel [kg/år]
Utot, middel [kg/år]
Utot, middel [kg/år]
Utot, middel [kg/år]
Bly
1,2
0,41
5,3
0,28
Kobber
2,8
1,5
4,1
0,52
0,008
0,016
0,042
0,006
15
6,5
14
3,0
Benzo(a)pyren
0,006
0,006
0,020
0,009
Tributyltinn (TBT-ion)
0,0029
0,033
0,016
0,004
PAH-16
0,66
0,62
0,56
1,0
PCB-7
0,003
0,004
0,005
0,014
Parameter
Kvikksølv
Sink
Tiltaksprioritering
På bakgrunn av samlet konklusjon av risikovurderingene i kapittel 9, er det gjort en vurdering av hvilke
områder som innehar størst risiko med hensyn på spredning, human helse og økologi sett i sammenheng
med arealbruk. Området som anses å ha dårligst forutsetninger/tilstand med hensyn på disse parameterne
gis verdien 1, mens området som anses å ha best forutsetning/tilstand gis verdien 4. På bakgrunn av
totalsum er det gjort en prioritering av tiltaksbehov ved hvert delområde. Resultatene er gitt i tabell 52.
Det bemerkes at prioriteringen kun er gjort for å vurdere tiltaksbehov basert på parameterene nevnt over.
På grunnlag av geografisk beliggenhet og spredning på grunn av oppvirvling under tiltak, samt
undersøkelsesbehov kan en annen rekkefølge på tiltakene være mer aktuell. I hvilken grad tilførsler av
forurensing fra kilder på land fortsatt utgjør et problem i de ulike områdene er heller ikke kvantifisert på
nåværende tidspunkt. Dette kan imidlertid være en utslagsgrivende faktor for prioriteringen mellom
områdene.
I det påfølgende gis begrunnelsen for prioriteringen.
Følsom arealbruk
I alle områdene er det sjønære boliger og småbåtaktivitet. Tettheten av sjønære boliger er antatt å være
størst i ytre Galeivågen og ved Jadarholm på grunn av det nye boligprosjektet som er etablert her. Man
kan forvente noe bading fra bryggene tilknyttet boligene. I ytre Galeivågen er det også en badestrand.
COWI kjenner ikke til om det forekommer fiske i noen av delområdene. Det anses imidlertid som
sannsynlig at noe fritidsfiske kan forekomme. I tillegg grenser indre Bangarvågen, ytre Galeivågen og
Jadarholm til Byfjorden hvor det forventes å være mer fiske enn inne i vågene. Spredning fra disse
områdene kan derfor utgjøre en risiko også for utenforliggende områder. Indre Galeivågen ligger
imidlertid avskjermet innenfor to grunne terskler og anses å utgjøre en mindre risiko med hensyn på
spredning enn de tre andre delområdene.
Med hensyn på human eksponering på grunn av arealbruk fremstår derfor ytre Galeivågen som mest
utsatt, etterfulgt av Jadarholm, indre Bangarvågen og indre Galeivågen.
http://projects.cowiportal.com/ps/A056400/Documents/03 Prosjektdokumenter/Rapport/RAP001_rev2/RAP001 Sedimentundersøkelser i sjøbunn i Stavanger. Trinn 3
Risikovurdering_ferdig_rev1_2015-03-06.docx
SEDIMENTUNDERSØKELSER I SJØBUNN STAVANGER 2014. RISIKOVURDERING TRINN 3.
136
Human helse
Vektingen av hvor det anses å være størst risiko for human helse er vurdert på bakgrunn av resultater fra
risikovurderingen. Bly, kvikksølv, benso(a)pyren og PCB anses å utgjøre størst risiko for human helse i
de undersøkte delområdene. På bakgrunn konsentrasjoner av disse parameterne i sediment og resultater
fra bioakkumuleringstestene og konsentrasjoner i blåskjell anses risikoen for human helse å være størst
ved Jadarholm etterfulgt av ytre Galeivågen og indre Galevågen. Risikoen for human helse er minst i
Indre Bangarvågen.
Spredning
Vektingen av hvor det anses å være størst risiko for spredning er vurdert på bakgrunn av resultater fra
risikovurderingen. Her er det beregnet antall gangeroverskridelser sammenlignet med spredning fra et
sediment som tilfredsstiller TK III og total spredning fra området. De viktigste forurensningsparameterne
med hensyn på spredning er ansett å være bly, kobber, kvikksølv, PAH, PCB og TBT.
På bakgrunn av disse parameterne fremstår ytre Galeivågen som området med størst spredningspotensial,
etterfulgt av indre Galeivågen, Jadarholm og indre Bangarvågen.
Det er påvist en større mengde tørrstoff i sedimentfellen ved indre Bangarvågen enn i sedimentfeller ved
de andre delområdene. Dette indikerer at total partikkelbundet spredning er større her enn det som
fremkommer av beregningsverktøyet. Det er imidlertid sannsynlig at målingene har vært påvirket av
midlertidig anleggsvirksomhet i indre Bangarvågen.
Økologi
Vektingen av hvor det anses å være størst risiko med hensyn på økologi er gjort ut i fra overskridelser av
akseptkriterier for sediment, porevann, sjøvann og toksisitetstester. Viktigste forurensningsparametere
med hensyn på økologisk risiko er ansett å være bly, kobber, kvikksølv, PAH, PCB og TBT.
På bakgrunn av disse parameterne fremstår ytre Galeivågen som området med høyest risiko for økologi,
etterfulgt av indre Galeivågen, Jadarholm og indre Bangarvågen.
Tabell 52
Tiltaksprioritering
Område
Mest følsom
Helserisiko
Økologisk risiko
Spredningsrisiko
Sum
Prioritering
arealbruk
1 Indre Bangarvågen
3
4
4
4
15
4
2 Indre Galeivågen
4
3
2
2
11
3
3 Ytre Galeivågen
1
2
1
1
5
1
4 Jadarholm
2
1
3
3
9
2
På grunn av geografisk plassering vil tiltak i indre Galeivågen kunne påvirke sjøbunnen i ytre Galeivågen
og Jadarholm, mens tiltak i ytre Galeivågen vil kunne påvirke sjøbunnen ved Jadarholm.
Tiltaksgjennomføring ved disse tre områdene må derfor samkjøres ved at det først utføres tiltak i indre
Galeivågen, deretter i ytre Galeivågen og til sist ved Jadarholm.
Ved Jadarholm og i indre Bangarvågen må tiltak i forurenset sjøbunn vektes opp mot forekomster av hhv.
bløtbunnsområder og ålegrass.
http://projects.cowiportal.com/ps/A056400/Documents/03 Prosjektdokumenter/Rapport/RAP001_rev2/RAP001 Sedimentundersøkelser i sjøbunn i Stavanger. Trinn 3
Risikovurdering_ferdig_rev1_2015-03-06.docx
SEDIMENTUNDERSØKELSER I SJØBUNN STAVANGER 2014. RISIKOVURDERING TRINN 3.
137
Forutsatt at kildesanering gjennomføres i de fire delområdene anbefales følgende tiltaksprioritering:
1
2
3
4
Indre Galeivågen
Ytre Galeivågen
Jadarholm
Indre Bangarvågen
Videre anbefalinger
Før utarbeidelse av tiltaksplan og gjennomføring av tiltak bør det gjøres en grundig gjennomgang av
foreliggende miljømål for områdene.
I tillegg må det etableres konkrete og realistiske tiltaksmål som skal oppfylles ved gjennomføring av tiltak
innenfor avgrensede områder. Tiltaksmålene må være tilpasset brukerinteresser og påvirkninger og vise
miljøgevinst på kort og lang sikt. Fastsetting av tiltaksmål bør samordnes med forvaltningsarbeidet for
vannområdet. Det må avklares i hvilken grad god økologisk tilstand skal vektlegges. Kost/nyttevurderinger må legges til grunn.
Planlegging av tiltak bør hovedsakelig baseres på å redusere spredning av tungmetaller og miljøgifter til
andre mindre forurensede områder (byfjorden) og å redusere opptak av tungmetaller og miljøgifter i
organismer lokalt. Målsetting om å oppheve kostholdsrestriksjoner på fisk anses som et langsiktig
regionalt mål som er avhengig av tiltak i flere ulike områder. Målsetting om å oppheve
kostholdsrestriksjoner på skjell og andre mer stedbundne organismer i området anses som oppnåelig ut i
fra den differensieringen som er vist mellom områdene i bioakkumulringstestene (bunndyr) og utplasserte
blåskjell.
Tiltaksmetode må utredes og velges på bakgrunn av en kost-nytte vurdering. Det må påregnes å utføre
tiltaksrettede undersøkelser som for eksempel kildekartlegging og vurdering av tiltak på land og
avgrensende undersøkelser av forurensede sedimenter. Før tiltakene igangsettes bør det også fremskaffes
datagrunnlag for vannkvalitet og forurensningstilstand i tilgrensende sedimentområder, slik at man har et
referansegrunnlag ved gjennomføring av tiltak og dokumentasjon av spredning fra tiltaksområdet.
Det bør utarbeides et miljøgiftbudsjett for tiltakene (33). Miljøgiftbudsjett utarbeidet for flere
tiltaksalternativer kan også brukes sammen med estimerte kostnader for alternativene til å gjøre en kostnytte analyse for å prioritere mellom ulike tiltaksmetoder eller tiltaksområder.
http://projects.cowiportal.com/ps/A056400/Documents/03 Prosjektdokumenter/Rapport/RAP001_rev2/RAP001 Sedimentundersøkelser i sjøbunn i Stavanger. Trinn 3
Risikovurdering_ferdig_rev1_2015-03-06.docx
SEDIMENTUNDERSØKELSER I SJØBUNN STAVANGER 2014. RISIKOVURDERING TRINN 3.
12
138
Referanser
1. COWI-NGI. Kartlegging av forurenset sjøbunn i Stavanger. Risikovurdering trinn 1 og 2.
A042676_RAP001. 2013.
2. IRIS. Resipientundersøkelser Stavangerhalvøya, 2011-2012, Rapport 2012/204, versjon 2. 2012.
3. Skadsheim. A (Stavanger kommune). Undersøkelser av forurenset sjøbunn rundt Stavanger
havneområde i 2011. 2012.
4. Resipientundersøkelser ved Stavangerhalvøya. Marinfysiske vurderinger av utslipp i Byfjorden og
Gandsfjorden. Prosjektnr. 602241, datert 29. desember. SINTEF. 1997.
5. Multiconsult AS. Strømningsmodellering Byfjorden (217051-RIVass-RAP-01). 2014.
6. (UiB), Haflidi Haflidason. Kjerneprøvetaking og XRF element analysering av forurensete sedimenter i
Stavanger Havn, juni 2014. 2014.
7. Klima- og forurensningsdirektoratet. Risikovurdering av forurenset sediment. August 2012. Vol. TA
2802/2012.
8. M., Pettersen. A. Geokjemisk kartlegging av overflatejord i Sandnes og Stavanger. Identifisering av
mulige kilder til arsen, tungmetaller, PAH og PCB i jord og forslag til byjordsområder. Trondheim : s.n.,
2012.
9. Klima- og forurensningsdirektoratet. Grunnforurensning - bransjer og stoffer. 2876/2012. 2012.
10. Fylkesmannen i Rogaland. Stavanger Havn - Oppsummerende rapport. Forslag til videre arbeid. 2004.
11. Norges Geotekniske Institutt (NGI)/Miljødirektoratet. Kartlegging av forurensning i utvalgte
småbåthavner i Norge, TA2751/2010, rev 1. 2011.
12. Eidem, B. Spredning av forurensning fra land til havnebasseng i Stavanger havn. Masteroppgave ved
NTNU. 2012.
13. T.E., Økland. Kostholdsråd i Norske havner og fjorder. En gjennomgang av kostholdsråd i norske
havner og fjorder fra 1960 tallet til i dag. 2005.
14. NIFES. Overvåkning forurensede havner og fjorder 2009/2010 - en undersøkelse av kvikksølv i
torskefilet fra 15 fjorder og havner langs norskekysten. 2011.
15.NIFES. Fremmedstoffer i villfisk med vekt på kystnære farvann. En undersøkelse av innholdet av
dioksiner og dioksinlignende PCB i torskelever fra 15 fjroder og havner langs norskekysten. 2009. 2011.
16. Klima- og forurensningsdirektoratet (Norconsult). Miljøgifter i marine organismer. TA2852/2011.
2011.
http://projects.cowiportal.com/ps/A056400/Documents/03 Prosjektdokumenter/Rapport/RAP001_rev2/RAP001 Sedimentundersøkelser i sjøbunn i Stavanger. Trinn 3
Risikovurdering_ferdig_rev1_2015-03-06.docx
SEDIMENTUNDERSØKELSER I SJØBUNN STAVANGER 2014. RISIKOVURDERING TRINN 3.
139
17. Klima- og forurensningsdirektoratet. Veileder for klassifisering av miljøgifter i fjorder og
kystfarvann. REVIDERING AV KLASSIFISERING... 2008. Vol. TA 2229/2007.
18. Predicting pore water EPA-34 PAH concentrations an toxicity in pyrogenic-impacted sediments using
pyrene content. Arp. H.P, N. A. Azzolina, G. Cornelissen, S. B. Hawthorne. s.l. : Environmental Science
& Technology, 2011, Vol. 45, 5139-5146.
19. COWI. Høringsuttalelse til Regional plan for vassregion Hordaland. Ref.nr. 2014/16490. 17.
desember. 2014.
20. NGI/Opticap. Evalueringa v testtildekking på TBT forurenset sediment utenfor Fiskerstrand verft i
Sula kommune. NGI rapportnr. 20071139-00-123-R. 2012.
21. Miljødirektoratet-NGI-NIVA. M214-2014 Kvalitetssikring av miljøkvalitetsstandarder. 2015.
22. SFT. Veiledning 97:04 TA 1468/1997 Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann. 1997.
23. Statens forurensningstilsyn. TA1467/1997. Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann.
1997.
24. The European Commision (EU). Commision Regulation (EU) No 1259/2011 of 2. December 2011.
2011.
25.The European Commision (EU). Commision regulation (EU) No 1881/2006 of 19. December 2006.
2006.
26. Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM). Risikovurdering av kvikksølv i torskefilet. 6. januar
2006. 2006.
27. COWI. Tiltaksrettede undersøkelser i Fedafjorden, A045352-001, datert 5. mai 2014.
28.COWI. Tiltaksrettede undersøkelser Grisefjorden, A040389-002, datert 5. mai 2014.
29. Scientific opinion on the risk for public health related to the presence of mercury an methylmercury in
food. European Food Safety Authority (EFSA). 2985, Parma, Italy : EFSA, 2012, Vol. 10.
30. Mattilsynet. Arsen. [Internett] 4 Februar 2015.
http://www.matportalen.no/uonskedestoffer_i_mat/tema/miljogifter/arsen.
31. J.J., Sloth. Speciation analysis of arsenic - Development of selective methodologies for assessment of
seafood safety. 2005.
32. Julshamn, K., B.M. Nilsen, S. Frantzen, S. Valdersnes, A. Maage, K. Nedreaas, J. J. Sloth. Total and
inorganic arsenic in fish samples from Norwegian waters. Food Additives & Contaminants Part BSurveillance 5, 229-235. 2012.
33. Miljødirektoratet (NGI, DNV, NIVA). Bruk av miljøgiftbudsjett ved gjennomføring av tiltak i
forurenset sjøbunn. Utredning av muligheter. TA2804/2011. 2011.
34. Klima- og forurensningsdirektoratet. Håndtering av sedimenter. September 2012. Vol. TA2960/2012.
35. Miljødirektoratet. Utkast til bakgrunnsdokument for utarbeidelse av miljøkvalitetsstandarder og
klassifisering av miljøgifter i vann, sediment og biota. Miljødirektoratet, februar 2013. Vol. TA
3001/2012.
http://projects.cowiportal.com/ps/A056400/Documents/03 Prosjektdokumenter/Rapport/RAP001_rev2/RAP001 Sedimentundersøkelser i sjøbunn i Stavanger. Trinn 3
Risikovurdering_ferdig_rev1_2015-03-06.docx