EN TJENESTE FOR TJENESTENE Rapport 2014 INNHOLD Forord 1 RBUP ØST OG SØR – «EN TJENESTE FOR TJENESTENE» - Kommunene - Spesialisthelsetjenesten - Barnevernet 2 4 6 9 Samhandling 12 Undervisning - Kurs, kursrekker og konferanser 16 20 Prosjekter26 Formidling - Stor aktivitet på nettsidene våre - Artikler i vitenskapelige tidsskrifter - Artikler i fagtidsskrifter - Fagbøker - Kapitler i fagbøker - Mediebidrag 42 42 43 50 50 51 51 Disputaser55 Organisasjonen - Styret - Personellressurser - Økonomi 2 56 58 59 59 FO RO R D Regionsenter for barn og unges psykiske helse, Helseregion Øst og Sør (RBUP Øst og Sør) sitt oppdrag har siden opprettelsen vært å bidra til bedre kvalitet i alle tjenester med relvans for barn og unges psykiske helse. Bedre kvalitet betyr bedre utfall for de barn, unge og familier tjenestene hjelper - det være seg i form av bedre helse, bedre livsutsikter, færre utilsiktede negative virkninger, tydeligere brukermedvirkning eller andre tegn på fornyelse og forbedring. Målet om bedre utfall er ingen kritikk av travle tjenester som i Norge leverer godt i forhold til mange familier, men et ønske om å bidra systematisk overfor de mange tjenester og tjeneste ledere som vil arbeide med kvalitetsutvikling. De fortjener støtte og oppfølging. I 2014 videreførte vi arbeidet med å fortolke dette mandatet inn i den kontekst vi er en del av. Vi har spurt ledere i tjenestene (og oss selv); Hva trenger tjenestene av støtte for å drive fornyelse og forbedring? Et av flere svar er det vi nå former som tjenestestøtte; Aktiviteter sammen med ansatte i tjenestene hvor det umiddelbare mål er kvalitetsforbedring. Men vi har også arbeidet med å styrke og fornye våre roller knyttet til anvendt forskning, utdanning og formidling. Vi har spurt de vi arbeider sammen med; de tre øvrige regionsentrene som har barn og unges psykiske helse i fokus – og de andre kompetansesentrene i øst og sør (RVTS og Korus) – hva betyr det å jobbe sammen for å nå dette målet? Hvordan kan vi styrke arbeidet for bedre utfall for barn og unge i helsetjenesten og i barnevernet? Hvordan kan vi jobbe tettere for å fremstå mer samlet overfor våre målgrupper som én kompetansetjeneste? Endelig har vi utfordret våre oppdragsgivere med de samme spørsmålene. Hvordan legge til rette for samordning og utnytte den store kompetanse som kompetansesentrene besitter til beste for tjenesteutviklingen? Overalt der vi spør, får vi svar. I egen organisasjon er viljen til å jobbe med vårt eget oppdrag stor. Kunnskaps- og kompetansemiljøene som vi jobber sammen med, vil utvikle en felles forståelse av oppdraget og en samordnet «tjeneste for tjenestene». Myndighetene vil utnytte oss og er opptatt av å gi oss muligheter. Vi er det største fagutviklingsmiljøet i Norge for barn og unges psykiske helse. Det forplikter. foto: iStock Arild Bjørndal Direktør 1 R BUP ØST OG SØ R – «EN TJ EN EST E FO R TJ EN EST EN E» En tettere dialog med tjenestene I 2014 har alle ansatte vært invitert med i RBUPs arbeid for å fornye vårt oppdrag ut mot tjenestene for barn, unge og familier. Dette har vi kalt «RBUPs programarbeid». Vi har oppsøkt tjenester, snakket med tjenesteledere og lært om deres utfordringer. Sammen med tjenestene har vi kartlagt hva de ønsker av støtte fra oss for å videreutvikle kunnskap, samhandling og brukerorienterte tjenester for barn, unge og familier. I denne arbeids prosessen har vi fått anledning til å se oss selv slik tjenestene ser oss og ønsker oss i fram tiden. På denne måten har vi arbeidet med å tydeliggjøre vårt oppdrag om å være en tjeneste for tjenestene. Brukerens stemme er viktig De direkte brukerne av RBUP er fagfolk og ledere i tjenestene. Vi er selvsagt også opptatt av barna, de unge og familiene sine stemmer. I alt vårt arbeid søker vi barns beste. Vi gir våre brukere innflytelse over RBUPs drift bl.a. gjennom Styret og i vårt regionale fagråd som begge har brukerrepresentanter. Vi samarbeider også bredt med brukerorganisasjoner, fagorganisasjoner og i nettverk med fagfolk. Vi har en aktiv holdning til evaluering av våre tjenester. I all opplæring har vi benyttet oss av deltakerevaluering. Dette har gitt oss verdifull informasjon både om hva fagfolkene mener å lære og hva nytt de trenger. Er hjelpen nyttig? Hva slags hjelp er nyttig for utsatte barn, unge og familier? Det er et sentralt tema på RBUP- enten drøftingen handler om kunnskapsgrunnlaget eller prioritering av egen aktivitet. Brukes ressursene riktig, både hos oss og i tjenestene? Hvordan avveie forebygging mot behandling? Hvordan legge til rette for måling av faktisk oppnådde resultater hos oss selv og i tjenestene? Hva innebærer det å støtte arbeidet for fornyelse og forbedring i travle tjenester? Dette var viktige spørsmål for oss i året som gikk. Vi har forsøkt å besvare flere av dem gjennom godt utformede forskningsprosjekter i tett samarbeid med tjenestene, og ved formidling av forskningsresultater gjennom oppsummert forskning, nye artikler, lærebøker, i sosiale media og ved en kontinuerlig dialog med de vi skal støtte. Var har også arbeidet med spørsmålene gjennom utforming av vår tjenestestøtte; Hvordan være 2 til konkret nytte for tjenesteledere som vil ha hjelp til utvikling av egen tjeneste? Sammen med dem vil vi også være med å undersøke om tjenestene blir bedre for de barn, unge og familier som de skal hjelpe. RVTS Øst og RBUP blir en organisasjon I 2014 startet en prosess mellom Regionalt senter om Vold, Traumatisk stress og Selvmordsforebygging (RVTS Øst) og RBUP Øst og Sør om tettere samarbeid og innflytting i samme hus. Gjennom styrebehandling og gode prosesser, også med de ansatte, ble det besluttet å gjennomføre en virksomhetsoverdragelse av RVTS Øst til RBUP fra årsskiftet 2014/2015. I desember flyttet RVTS Øst med 21 ansatte inn i nyrenoverte lokaler i 6. etasje, og de er nå etablert som egen avdeling hos RBUP. Vi ser fram til en spennende utvikling av disse to kompetansemiljø gjennom faglige synergieffekter, spesielt i forhold til tjenester til barn og unge. IN SUM – en database for oppsummert forskning I september 2014 kunne RBUP tilby en ny tjeneste: IN SUM som er en nettbasert database for oppsummert forskning. En slik database er den første i Norge. Den vil gi fagfolk og andre interesserte enkel tilgang til pålitelig, oppdatert og relevant oppsummert forskning. Databasen er under oppbygging, og målet er at den skal inneholde lenker til alle systematiske oversikter som handler om forebyggende tiltak og behandling for barn og unge med psykiske problemer. Systematiske oversikter om barnevernstiltak skal også inn i databasen. Denne type kunnskapsgrunnlag bør veie tungt i kunnskapsbasert praksis. Effektive og sikre løsninger for datainnsamling Videreutvikling av kompetanse og systemer for elektronisk datainnsamling i forskningsprosjekter og i tjenestene har stått sentralt i 2014. RBUPs egen forskningsstøtte har utviklet flere nye datainnsamlingsløsninger. Et eksempel er løsningen for multisenter studien Tidlig intervensjon - Mestrende barn. Gjennom elektroniske spørreskjema samles data fra omtrent 600 skoleelever, lærere og foresatte fordelt på 30 skoler. Logisk styring av utsendelser og automatisk sjekk av svar er ressursbesparende og sikrer høy data kvalitet. En dynamisk rapport gir også oversikt over innkomne besvarelser. Rapporten har vært et nyttig verktøy for prosjektets koordinator og har bidratt til svært god svarprosent for elever og lærere i 2014 (97-100% på første spørreundersøkelse og 87-98% på en oppfølgingsundersøkelse). En av flere videre utfordringer er å undersøke mulighetene for innsamling og rapportering av data som kan støtte tjenestene i deres kvalitetsarbeid. 3 KO M M U N EN E De kommunale tjenestene står overfor omfattende oppgaver. RBUP skal støtte de tjenestene som omfatter hele barne- og ungdomstiden, og vi skal bidra til tjenestene som skal hjelpe barn og familier med behov for utviklingsstøtte og/eller behandling. Vi skal engasjere oss på ulike måter overfor andre arenaer der barn og ungdom er i løpet av hverdagen, som skole og barnehage. Dette innebærer at aktivitetene på RBUP forventes å spenne over oppgaver fra helsefremming i lokalsamfunnet på barns hverdagsarenaer til behandling og tilrettelegging i kommunale tjenester for de med størst hjelpebehov. Våre aktiviteter i 2014 viser denne bredden. Ikke minst kommer det til syne i de mange faglige nettverk vi driver. Her kan tjenester med samme samfunnsoppdrag lære av hverandre og få tilført ny kunnskap. Å oppdage tidlig Opplæring og tjenestestøtte i forskningsbaserte metoder for observasjon og kartlegging i førstelinjetjenestene, blant annet i svangerskapsomsorgen og på helsestasjonene øker muligheten for at barn får hjelp tidligere. Ekstra oppmerksomme mener vi det er grunn til å være i situasjoner der familiene er sårbare. Det kan gjelde når foreldrene har egne belastninger eller når forhold ved barnet tilsier det, som prematuritet eller sykdom. Vi er opptatt av tidlig innsats. Gjennom videre- og etterutdanning for helsepersonell bidrar RBUP aktivt for å styrke kompetansen på perinatal psykisk helse, og knyttet til rus og vold i nære relasjoner. Mamma Mia – nettprogram for gravide og barselkvinner 6.000-9.000 kvinner opplever årlig symptomer på nedstemthet og depresjon, og studier har vist at internett-intervensjoner kan være effektive for depresjon. «Mamma Mia» er et nett-basert intervensjonsprogram med hensikt å gi viktig informasjon og strategier som kan støtte den gravide kvinnen på veien mot å bli mamma og i de første månedene etter fødsel. Mer enn 1.300 kvinner er rekruttert inn til de to ulike studiene vi gjennomfører; en studie som ser på selve effekten av intervensjonen og en studie som ser på bruk og selve implementeringen av programmet. Mamma Mia lanseres nasjonalt som et gratis tilbud til alle gravide i 2015. 4 Barnehagen for de yngste barna Ved å anvende tilknytningsbasert kunnskap kan man tilrettelegge for en oversiktlig og trygg hverdag for de minste barna i barnehagen. Spedbarnsnettverket samarbeider tett med RKBU Midt i satsingen på de yngste barna i barnehagen og har i 2014 arrangert kurs og seminarer basert på nyere utviklingspsykologi og tilknytningsteori for barnehageansatte. Flere barnehager har også fått opplæring i utviklingsstøttende samtaler gjennom bruk av ulike kartleggingsverkstøy, basert på at foreldrene selv gjennomfører enkle oppgaver for å kartlegge barnets utvikling og at dette danner grunnlaget for både foreldresamtalen og eventuelle utviklingsstøttende tiltak eller videre henvisninger. Kompetanseløft i barnehager RBUP har i 2014 etablert et samarbeid med ledere for barnehagene, barnevernet og spesialpedagogteamet i Bydel Grünerløkka. Sammen skal vi gi et kompetanseløft for å bedre kvaliteten i barnehagene. Hensikten er at alle barna får en god og utviklingsstøttende barnehagehverdag, og at de barna som trenger hjelp blir identifisert tidlig. Samtidig legges det til rette for bedre samarbeid mellom helsesøstre og barnehager i bydelen ved at toårskontrollen på helsestasjon vil finne sted i barnehagene. Alle barnehage ansatte (også assistenter) får opplæring og veiledning av spesialister fra RBUP. Evalueringen av dette prosjektet hos oss vil vise om det bør bli et tilbud for flere. Skolen er en viktig arena for barns psykisk helse RBUP hadde i 2013 ansvar for en nasjonal konferanse hvor forskere og ansatte i skolen møttes for å legge en strategi for arbeidet med å se på skolen som en arena for psykisk helse. Aktivitetene i 2014 har særlig handlet om forskning og det å utdanne personale til å møte ungdom der de er og bidra til mestring og utvikling. En studie knyttet til psykisk helse og frafall i videregående skole viser at å redusere psykiske plager i ungdomsskolen trolig vil føre til en tydelig lavere sannsynlighet for frafall i videregående skole. Undersøkelsen er basert på informasjon om ca 11.000 ungdommer fra de gikk på ungdomsskolen og til de er unge voksne. I denne observasjonsstudien har vi søkt å predikere effekten av å redusere plager og problemer med tanke på om flere fullfører videregående skole i løpet av fem år. I en annen studie undersøker vi om man kan forebygge angst og depresjon ved å rette innsatsen mot barn som viser engstelighet og/eller tristhet i barneskolen. Studien inkluderer 5 foto: Sverre Aurstad 30 grunnskoler og over 600 barn. Barna meldes inn via foreldrene. De deltar i mestrings fremmede grupper (basert på kognitiv atferdsterapi) i skoletiden. Foreldrene deltar i foreldregrupper. Før og etter gruppene testes barna. Barna som får tilbudet sammenliknes med barn som ikke har fått tilbudet for å se om det er forskjeller i de to barnegruppene. Ennå vet vi ikke om denne «treningen» på skolen gjør noen forskjell, men det er viktig å finne dette ut før vi bruker mer av barnas hverdag til strukturerte opplegg istedenfor for eksempel lek. Det kan være en potensielt stor gevinst både for det enkelte barnet og for samfunnet om forekomsten av angst og depresjon ble redusert. Oslo prioriterte utviklingsfremmende samtaler for ungdom Et tidligere forskningsarbeid på RBUP ledet til at flere kommuner nå satser på «utviklingsfremmende samtaler» som et lavterskeltilbud for ungdom som strever. Dette er en samtalemodell som tar tak i ungdommens mestring og stimulerer til vekst. RBUP har holdt dagskurs for opplæring av ansatte i kommunale lavterskeltjenester for å kunne gjennomføre samtalene. Dagskursene ble i 2014 fulgt opp med to fordypningsdager som fokuserte på å omsette et utviklingsfremmende perspektiv til praktiske handlinger, hvor tema var «hvordan få det til», og «hva kan bli vanskelig». Første kursdag hadde samhandlingen mellom ungdom og behandler som hovedtema, mens andre kursdag dreide seg om å koble inn familie og nettverk, og å skape godt tverrfaglig samarbeid. Kurslederne viste frem videoklipp fra sitt eget arbeid, og deltakere trente på samtaleferdigheter. Prosjektet ble gjennomført i samarbeid med Helseetaten, Oslo kommune og er et godt eksempel fra vår omfattende videre- og etterutdanningsaktivitet. SPESI A L IST H ELSE TJ EN EST EN Vår innsats i 2014 har vært rettet mot tre hovedområder: Å opprettholde høy og bred tverrfaglig klinisk kompetanse i spesialisthelsetjenesten for barn og unge, å sikre at spisskompetanse fra ny forskning gjøres tilgjengelig og implementeres i klinikkene på en faglig forsvarlig måte og å fullføre og inspirere til viktig forskning i feltet. I 2014 har vi gjennomført både nasjonal og internasjonal konferanse med utgangspunkt i forskningsfunn av vesentlig betydning for klinisk arbeid. Sammen med praksisfeltet har vi laget planer for hvordan ny kunnskap kan anvendes. En måte å sikre at kunnskap gjøres kjent og omsettes til kompetanse er gjennom våre bidrag til gode håndbøker, veiledere og systematisk evaluering av praksis. 6 7 Spesialisering og tverrfaglig samarbeid Sommeren i 2014 avsluttet første kull (52 deltakere) som har gått det reviderte spesialist programmet som går over 5 år. Siste samling var en tredagers kongress der alle bidro med faginnlegg. Ledere, veiledere og ansatte ved RBUP var gjester. Workshops og forelesninger spente over et vidt spekter av erfaringer og problemstillinger som gjør seg gjeldende i den kliniske hverdagen. I løpet av utdanningen har vi endret opplegget for samhandlingsdelen. De tverrfaglige og tverretatlige elementene inngår nå i profesjons gruppen og i fordypningsgruppene i behandlingsarbeid. Høsten 2014 var det større søkning enn på flere år til nytt opptak til denne utdanningen. Dialogkonferanse – hvordan bruke kunnskapen? RBUP har de siste årene gjennomført flere store behandlingsstudier knyttet til angst hos barn og ungdom. På en to-dagers dialogkonferanse i mars 2014 som samlet 180 deltakere ble resultatene presentert. Deretter ble veien videre drøftet med tjenesteledere med særlig fokus på hva som er viktige forskningstemaer for spesialisthelsetjenesten framover, og hvordan RBUP kan få til slik forskning i samarbeid med barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker. En konsekvens av dette er at vi har økt innsatsen i et prosjekt som gir støtte til BUP-klinikker som ønsker å implementere prosedyrer for utredning og behandling av angstlidelser. Disse prosedyrene er forskningsstøttede og i tråd med internasjonale retningslinjer. «Fra kunnskap til praksis» - nordisk konferanse Psykoterapi med barn og unge påvirkes av forskning på mange felt. Innspill fra tilknytningsforskning, traumeforskning og forskning på nevrologisk utvikling hos barn er av stor betydning for videre utvikling av terapeutisk praksis. I mai 2014 samlet vi 190 deltakere, der i blant noen av verdens fremste forskere og klinikere, for å drøfte hvordan slik forskning kan påvirke psykoterapeuter og bidra til utforming av nye behandlingstilbud. Forskernes hovedbudskap var å se,- og se om igjen -, for å fange opp at nyanser i samspill og formidling av tilstander gjennom kroppsspråk og ord, sammen danner relasjonelle erfaringsuttrykk som kan gis mening og endres. UNC1 og RBUP har besluttet å samarbeide videre om slike konferanser hvert annet år. Neste konferanse holdes i Danmark i 2016. Ny kunnskap om tvangslidelser I snart 7 år har RBUP deltatt i NordLOTS, en stor nordisk behandlingsstudie om tvangslidelser. Studien testet ut ulike behandlingstilbud, som medisin og kognitiv atferdsterapi 8 1 UNC (University College of Northern Denmark) på en systematisk måte. Hovedfunnene var at eksponeringsbasert kognitiv adferdsterapi viste seg å være effektivt som første behandling, og at de som ikke responderte tilstrekkelig i første runde fikk like god effekt av utvidet kognitiv atferdsterapi som medikamentell behandling med antidepressiva i runde to. Lidelsen er sjelden forekommende og dette innebærer utfordringer i forhold til å erverve tilstrekkelig kompetanse i klinikkene. Kvalitet i møtet mellom nyfødte og deres foreldre (NBO) Spedbarnsnettverket har arbeidet med utprøving og implementering av en ny metodikk for å støtte nybakte foreldre med utgangspunkt i en observasjonsundersøkelse av nyfødte (Newborn behavioral observation). Dette er en ressursorientert og relasjonsbyggende metode der foreldre støttes i å oppdage barnets individualitet. Målsettingen er å bistå foreldre med egne belastninger eller som har syke eller premature barn slik at de lærer seg å lese spedbarnets kroppsspråk og uttrykk for dermed å kunne svare enda bedre på spedbarnets behov for kontakt, pauser og hvile. Metoden har til hensikt å styrke nybakte foreldres opplevelse av trygghet, mestring og glede i samspillet med barnet. Dette gir foreldre en opplevelse av å være betydningsfull for spedbarnet ved at de får trygghet i å lese og tolke sitt barns signaler. Opplæringen er et eksempel på tjenestestøtte og på samarbeid mellom flere nivåer i tjenestene. BA R N E V ER N E T Det har vært en overordnet målsetting for RBUP å utvikle og klargjøre hva som skal være vår særegne innfallsport til barnevernsfeltet. Dette har medført et arbeid i spennet mellom departement og direktorat og den enkelte kommune. I 2014 har vi arbeidet bredt med Nordisk samarbeid om fosterhjemsarbeid, med en landsomfattende kartlegging av «undersøkelsen» i barnevernet, foruten utvikling av nye forskningsprosjekter i samarbeid med enkelte barnevernskontor. Barnevernsarbeidet har vært både felles innsatser med de øvrige regionsentrene og fylkesmennene, og samtidig oppbygging av en tydeligere profil på våre egne tiltak. Det har rettet seg mot så vel det statlige institusjonsbarnevernet som det kommunale barnevernet. Vi har i løpet av 2014 startet et arbeid med å involvere brukere på ulike nivå i alle pågående og planlagte prosjekter - i planlegging, tilpasning, tilrettelegging og gjennomføring. 9 foto: iStock Utvikling og tilknytning hos fosterbarn Forskningsprosjektet «Utvikling og tilknytning hos fosterbarn ved 2-3 års alder» gir et godt innblikk i fosterbarns og fosterforeldres tilknytning og utvikling, og bidrar med kunnskap om hvilke fokus veiledning av fosterforeldre bør ha. Dette er viktige bidrag til en mer kunnskapsbasert veiledning av barnevernsansatte og barnas primære omsorgspersoner som igjen vil kunne bidra til å sikre et så godt utviklingsutfall hos fosterbarn. Erfaringer fra dette prosjektet og andre prosjekter knyttet til utsatte barn og ungdom har lagt grunnlag for opplæringsaktivitet, både som kurs på RBUP og lokalt i regionen. For å bringe feltet videre og knytte oss til brukergruppene driver RBUP et forum for fosterhjemsforskning, og vi har et etablert samarbeid med Norsk fosterhjemsforening. Undersøkelsesarbeidet i det kommunale barnevernet RBUP fikk sammen med de øvrige regionsentrene et omfattende oppdrag fra Barne- og likestillingsdepartementet og Barne- ungdoms- og familiedirektoratet om å bistå i et nasjonalt initiativ for videreutvikling av undersøkelsesarbeidet i kommunalt barnevern. Oppdraget ble gitt til RKBU Midt-Norge som gjennomførte en spørreundersøkelse til alle landets barnevernsledere. Alle sentrene ble bedt om å holde erfaringskonferanser i sine regioner i samarbeid med Fylkesmannen. Konferansene ble avviklet høsten 2014, og materiale fra disse blir bearbeidet til en rapport som skal bidra til direktoratets videre kvalitetsarbeid på området. RBUP avviklet fem konferanser i Region øst og sør i et godt samarbeid med fylkesmannsembetene. Inntrykket fra dette arbeidet er, selv om det var variasjon, at det pågår en stor bevegelse i kommunalt barnevern i retning av økt systematisering av arbeidet, samt at motivasjonen for videre kvalitetsutvikling er høy. 10 11 SA M H A N DL I NG Regionalt råd Regionalt råd er et rådgivende organ for styret og ledelsen ved RBUP. Rådet har representanter fra spesialisthelsetjenesten, kommunene, brukerorganisasjonene, statlig barnevern og Fylkesmannen. Det er i 2014 avholdt to møter hvor arbeid og prosjekter ved RBUP er presentert, og faglige problemstillinger og utfordringer innenfor fagfeltet barn og unges psykiske helse er drøftet. Regionalt råd er en viktig møteplass der våre ledere møter sentrale fagpersoner i vår region. De fire regionsentrene (RKBU/RBUP) Det er etablert et tett og forpliktende samarbeid mellom de fire regionsentrene (RBUP/ RKBU), både på lederplan og for koordineringen av store prosjektet. Også undervisningog forsknings-lederne møtes jevnlig. Senterlederne er opptatt av å fremstå som ett felles miljø, og viktige initiativ i 2014 har vært å arbeide sammen med direktoratene om vårt oppdrag, og arbeide fram felles måter å løse oppdraget på. Vi er opptatt av å samarbeide om mye, arbeidsdele på annet og samtidig åpne for at sentrene har noen særskilte oppgaver. Sammen er de fire sentrene det største fagutviklingsmiljøet i Norge for barn og unges psykiske helse. Det forplikter. Samarbeid med øvrige kompetansesentre i regionen Det er etablert et fast samarbeid også med de andre kompetansesentrene i regionen som Korus ØSt, Korus Oslo, Korus Sør, RVTS Øst og RVTS Sør. Vi har også noe kontakt med Statped Øst. Lederne møtes jevnlig, med og uten sentrale medarbeidere. Her drøftes bl.a. konkrete skritt for å fremstå med et koordinert tilbud til kommunene. På denne måten er det innledet et nytt og betydningsfullt samarbeid mellom kompetansesentrene i regionen i forhold til rusarbeid, vold og traumer, samt barn og unges psykiske helse. RBUP Øst og Sør i nettverk og referansegrupper • Forum for kvalitativ forskning som samler forskere fra regionsentrene (RBUP/ RKBU), universiteter, høyskoler og instituttsektoren. • Nettverk for ledere av familiesentre (ett i Sør og ett i Øst), for kontoransatte i familiesentre, for terapeuter med minoritetsbakgrunn og for fagpersonell i ulike tjenester som arbeider med ungdom. 12 • Nettverk for Kat terapeuter, terapeuter som jobber med intersubjektivt orientert psykoterapi, terapeuter som jobber miljøterapeutisk. • Forum for sosial- og helsetjenester ved migrasjon (SOHEMI), Helsedirektoratets • • • • • • • • • • fagråd for likeverdige helse- og omsorgstjenester for innvandrerbefolkningen. Ekspertgruppe i Barne- ungdoms- og familiedirektoratet knyttet til minoritetsetniske barn og unge med tiltak fra barnevernet. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratets ressursgruppe for utvikling av barnevernet Styringsgruppe for Master i Familiebehandling samarbeid med Høgskolen i Oslo og Akershus Samarbeid om konferanse (2015) knyttet til brukerevaluering Modum Bad, HBV, Sørlandet sykehus, Forskningsrådet Samarbeid med University Colledge of Northern Denmark (UNC) om nevropedagogisk psykoterapeutisk arbeid Referansegruppe for terapeuter som bruker KOR Fast samarbeid med profesjonsforeningene Referansegruppe for kontorutdanningen NVCs1 referansegruppe om utvikling av fosterhjems-tjenestene i Norden. Dette arbeidet skal resultere i anbefalinger til myndighetene i de nordiske landene om tiltak på sentrale utviklingsområder for tjenestene. Referansegruppen for Regionssenter for habiliteringstjenesten for barn og unge (RHABU). Spedbarnsnettverket arbeider gjennom faglige nettverk både regionalt, nasjonalt, nordisk og internasjonalt for å bygge bro mellom mellom praksis og forskning Nasjonale nettverk • Forskernettverket for barn og unge i fosterhjem samler forskere og erfarne fosterhjemskonsulenter i statlig og kommunalt barnevern. • Forsker- og praktikernettverk for forebygging av depresjon i tiden rundt svangerskap- og fødsel. • Forskernettverk for forebygging av rusrelaterte skader hos barn • Forskernettverk for styrkning av kvaliteten på tilbudet til de minste barna i barnehagene • Nettverk for ledere av Familiens hus • Nettverk for spedbarnsteam i BUP 1 Nordens välfärdscenters uppgift är att genom utbildning, information, främjande av forskning, utvecklingsarbete, nätverksbyggande och internationellt samarbete förbättra kvaliteten på det socialpolitiska området i Norden. NVC ligger under Nordisk Ministerråd. 13 foto: Sverre Aurstad Interkommunale og regionale ressursnettverk I tillegg til de nasjonale nettverkene er det et aktivt arbeid for å bygge opp og styrke interkommunale og regionale ressursnettverk Et eksempel er prosjektet «De viktige små» i region Vest hvor nettverket har bidratt med undervisning og tjenestestøtte. Prosjektet er etablert ved Helse Fonna og BUP Haugesund i samarbeid med de fire kommunene Suldal, Sauda, Vindafjord og Haugesund. I region Midt har Spedbarnsnettverket sammen med RKBU Midt bidratt i prosjektet «Synlige små – felles innsats» som er en tverrfaglig satsing mellom Bufetat og BUP-klinikkene i Midt- Norge. Gjennom regionalt samarbeidsutvalg for barn og unge (RSBU) er det i perioden 2012- 2014 etablert åtte konsultasjonsteam som dekker alle kommunene og er et lavterskeltilbud for å få drøftet hva kan gjøre videre i en bekymringssak. Nordiske nettverk • Nordisk forening for spedbarnsutvikling (NFSU) - et viktig nettverk for forskere og klinikere i Norden. • Nordisk gren av Marcé Society for å styrke psykisk helse i svangerskapsomsorgen som ble stiftet i 2014 • Nordisk forskningsnettverk for styrking av tilknytningsforskning • Internasjonale nettverk • World Association for Infant Mental Health (WAIMH), både på verdenskonferansene og i redaksjonen for tidsskriftet Infant Mental Health.Marce Society for å styrke p sykisk helse i svangerskapsomsogen • Internasjonalt tilknytningsnettverk (International Attachment Conference) • Europeisk ekspertgruppe| for å utvikle en felles standard i Europa for nyfødtomsorgen: Patient- centred developmentally supporting care of the EFCNI Standards of Care for Newborn Health Project. • Samarbeider med Brazelton instituttet i Boston og spedbarnsnettverket har status som et nasjonalt opplæringssenter for the Newborn Behavioral Observartion (NBO) 14 15 U N DERV ISN I NG Som en del av RBUPs oppdrag tilbys et omfattende kurs- og videreutdanningsprogram. Vi arrangerer og bidrar til flere faglige nettverk og vi svarer på forespørsler fra fagfeltet om undervisning på arbeidsstedet. Det drives kontinuerlig utviklingsarbeid knyttet til alle kurs og programmer. Utviklingsarbeidet baseres på ny og etablert (forsknings-)kunnskap, klinisk erfaringskompetanse, tilbakemeldinger fra ledere i fagfeltet og fra kursdeltakere, samt på føringer fra myndighetene. Prioriterte oppgaver er å bidra til at ny kunnskap blir kjent og omsettes til handlingskompetanse i fagfeltene, at brukere av t jenestene sikres medvirkning og innflytelse, og at bidrag fra ulike profesjoner og tjenester organiseres og tas i bruk til beste for barn, unge og familier (samhandling). Spesialistprogrammet Program over 5 semestre, samlingsbasert med 3 undervisningsdager pr måned. Ca 160 deltakere fordelt på 3 kull. Programmet inneholder forelesninger i barn og unges psykiske helse og helseproblemer, med tilknyttede profesjonsgrupper for 6 profesjoner; 2-årig fordypningskurs i valgt behandlingsmetode (familieterapi, kognitiv atferdsterapi, psyko terapi med hhv barn og ungdommer eller Sped- og småbarns psykiske helse), samt kurs i tverrfaglighet og samhandling som løper over alle 5 semestre (i alt 12 undervisningsdager). Familieterapi for kommunehelsetjenestene og for spesialisthelsetjenesten (60stp HIOA1 og IFT2) 2-årig program, samlingsbasert med 2 undervisningsdager pr måned. Det er årlige opptak av 18-20 deltakere pr klasse, to klasser hvert år. Utdanningen gir en bred innføring i de sentrale familieterapeutiske teoriene, anvendt i arbeid med barn, ungdom, deres familier og nettverk. Undervisningen tar i stor grad utgangspunkt i deltakernes egne kliniske erfaringer, og knytter forskning og teori til det praktisk-terapeutiske arbeidet. Miljøterapi og ambulant arbeid med barn og unge (60 stp HIOA3) Utdanningen er et klinisk deltidsstudium over 2 år, og arrangeres i samarbeid med Høgskolen i Oslo og Akershus. 20 deltakere fra kommunetjenester, spesialisthelsetjenester og barnevern. Studiet gir 60 studiepoeng. Studiet kvalifiserer for arbeid som klinisk miljøterapeut med utvidet fagansvar i og utenfor institusjoner innen psykisk helsevern for barn og ungdom og barnevern. 16 1 Høgskolen i Oslo og Akershus 2 Institute of Family Therapy London 3 Høgskolen i Oslo og Akershus Kognitiv Atferdsterapi (60 stp HIOA)) 2-årig program i samarbeid med Høgskolen i Oslo og Akershus, samlingsbasert med 1-2 undervisningsdager pr måned. Til KAT-programmet er det knyttet to løp for fagpersonell som allerede er spesialister: 1) Videreutdanning i kognitiv atferdsterapi med barn og ungdom (VKAT) gir 50 eller 60 studiepoeng avhengig av avlagte eksamener og 2) Etterutdanning i kognitiv atferdsterapi med barn og ungdom (EKAT) gir 20 studiepoeng (en eksamen). Studentene kan etter første eksamen velge enten EKAT eller VKAT. Sped- og småbarns psykiske helse (60 stp HBV4) 2-årig undervisningsprogram, samlingsbasert med 1-2 undervisningsdager pr mnd, for deltakere fra kommunetjenester, spesialisthelsetjenester og barnevern. 12 deltakere. (Kurset inngår i spesialistprogrammet, men har også direkte innsøking). Programmet har kunnskapsmål (de første leveårenes betydning for den videre utviklingen og hvordan risikofaktorer i miljøet påvirker barnets utvikling indirekte eller direkte) og ferdighetsmål knyttet til utredning og behandling med vekt på samspill- og relasjonsorienterte tilnærminger og metoder. Psykososialt arbeid med små barn 0-4 år (HBV 30 stp) 2-årig program, en dag pr mnd. Inkludert veiledning. Utdanningen er for alle med bachelor innen barn og unge feltet som arbeider med deres vekst og utvikling, barnevern, helsestasjon, ppt, barneavdeling osv. Kontorfag (15 stp HIST5) 1-årig program, samlingsbasert med 4 samlinger à 3 dager. 19 deltakere ansatt i psykisk helsevern for barn og unge. Programmet inneholder kunnskapselementer (psykisk helse vern, profesjonenes roller, organisasjonsteori, lover, forskrifter og pasientrettigheter), ferdighetselementer (kommunikasjon, møter med barn og familier i resepsjon og sentralbord, kvalitetssikring og rutiner) og tar for seg spørsmål om etikk og etiske dilemma i yrkesutøvelsen. Klient- og resultatstyrt praksis (KOR) 1 semester-program med 2 kursdager og påfølgende veiledning, nettbaserte forelesninger og diskusjonsforum. 20 deltakere fra kommune- og barnevernstjenester samt spesialist helsetjenesten. Klient- og resultatstyrt praksis (KOR-praksis) er en arbeidsform som bidrar til økt brukermedvirkning i direkte arbeid med klienter/pasienter. Ved hjelp av to 4 Høgskolen i Buskerud og Vestfold 5 Høgskolen i Sør Trøndelag 17 foto: iStock enkle skalaer, Outcome Rating Scale (ORS) og Session Rating Scale (SRS), får behandleren løpende tilbakemelding på klientens opplevelse av samarbeidet og av om behandlingen bidrar til ønskede endringer. Klientens forståelse får på denne måten avgjørende vekt i utforming og gjennomføring av behandlingstilbudet. KOR-opplæring gis også desentralisert, direkte til kommuner som ber om det. Hypnoterapi 1- årig samlingsbasert program med 4 samlinger over 2 dager + gruppeveiledning. 20 deltakere (leger og psykologer). Mål om å kunne integrere hypnoterapi med øvrige kliniske ferdigheter i arbeid med barn, unge og familier. Mindfulness 1-årig undervisningsprogram primært for lærere. Kurset er samlingsbasert, i alt 8 undervisningsdager i løpet av 6-8 mnd. Læringsmål er økt selvivaretakelse og gjennom det økt kapasitet til nærvær og relasjonsbygging hos lærere. Senk stresset i familien 1 ½ - årig undervisningsprogram, samlingsbasert (4 to-dagers, 2 dagsamlinger) over halvannet år. 16 deltakere (8 deltakerpar). Utdannelsen retter seg primært mot helsesøstre og kommunepsykologer som deltar i par. Den gir opplæring i å lede stressmestringskurset «Senk stresset i familien», som et forebyggende tiltak rettet mot foreldre. Psykoterapi med gravide 2- årig program, samlingsbasert (9 samlinger) som gir spesialisert kunnskap om samspillet mellom foreldre og barn. I tråd med moderne spedbarnsforskning har tema som nevroaffektiv regulering, tilknytningsteori og mentalisering en sentral plass i undervisningen. Kurset omfatter også utvikling av hjelperens egenskaper og gir øvelser i oppmerksomt nærvær, avspenning og kommunikasjon. Trygghetssirkelen Familiemodell og Gruppemodell 2-årig program, samlingsbasert for terapeuter i intervensjonene Trygghetssirkelen (Circle of Security). Trygghetssirkelen er basert på omfattende forskning innen tilknytningsfeltet. Modellen er brukt over hele verden for å hjelpe barn å bli tryggere, til å utvikle god 18 19 selvregulering og sosial kompetanse og derigjennom forebygge skjevutvikling. Familiemodellen gir grunnlag for å jobbe med familieterapi med enkeltfamilier, mens gruppemodellen retter seg mot å jobbe med gruppeterapi med flere familier i samlinger. Marte Meo Dette er et grunnkurs som gir godkjenning som Marte Meo-praktiker, og som har seks kursdager fordelt over et halvt år. Marte Meo-metoden er ressursorientert og forankret i nyere utviklingspsykologi som viser at barn utvikler sin sosiale, følelsesmessige og kognitive kompetanse i samspill. Marte Meo er videobasert og bygger på særegne prinsipper for utviklingsstøttende kommunikasjon. Kurs, kursrekker og konferanser Gjennom kurs og kursrekker tilføres ny kunnskap, ser etablert kunnskap i nye sammenhenger og får validert kunnskap og kompetanse i tjenesten. Noen av kursrekkene har tilknyttet fordypning med ferdighetstrening (Samtaler med ungdom i et utviklingsfremmende perspektiv; Video Intervention Therapy.) Da er økte samtale- og behandlingsferdigheter også et kompetansemål. Noen av kursene har som eksplisitt mål at deltakere fra forskjellige tjenester deltar og utveksler erfaringer. Det gjelder for eksempel kursene som omhandler taushetsplikt og arbeid med barn og det som heter Foreldrekonflikter – barnets stemme. Ages & Stages (ASQ) og Ages & Stages SocialEmotional (ASQ:SE) ASQ er et foreldrebasert kartleggingsverktøy for en nærmere samtale eller vurdering av barns utvikling. ASQ finnes 19 alderspesifikke skjemaer (fra 4 måneder til 60 måneder), med 30 spørsmål til foreldrene om barnets utvikling innen områdene kommunikasjon, grov- og finmotorikk, problemløsning og en personlig/ sosial del. ASQ:SE består av åtte separate skjemaer som er beregnet for barn fra 6 måneder til 5 år. Hvert skjema inneholder 22-36 spørsmål om foreldrenes vurdering av barnets selvregulering, medgjørlighet, kommunikasjon, tilpasningsdyktighet, autonomi, affekt og samhandling med andre. Både Kurset gir opplæring i bruk av selve kartleggingsverktøyene og Spedbarnsnettverket anbefaler at både ASQ og ASQ:SE brukes som et utgangspunkt for en samtale om barnets utvikling og behov for utviklingsstøtte. 20 Crowell - prosedyren Crowell-prosedyren er utviklet av Crowell & Feldman og er en klinisk nyttig samspillsobservasjon som brukes med barn i alderen 1- 5 år. Prosedyren omfatter fri lek, opprydning, såpebobler, 4 oppgaver og en kort atskillelse og gjenforening. Styrken ved metoden er at foreldre og barn både observeres i relativt lite utfordrende situasjoner og situasjoner som stiller et større krav til forelderens kompetanse til å hjelpe barnet og tilrettelegge for utviklingsfremmende samspill. Kurset gir ikke grunnlag for formell sertifisering, men er først og fremst ment som en opplæring av klinisk bruk av metoden som et grunnlag for videre oppfølging og veiledning av foreldre. Working Model of the Child Interview Dette er et intervju som er utviklet av Zeanah og Bnoit brukes for å kartlegge foreldres indre arbeidsmodeller av sine barn. Å ha kjennskap til foreldres tanker og følelser om sine barn er et godt grunnlag for videre intervensjon. Intensjonen med kurset er å lære hvordan intervjuet kan brukes til videre oppfølging og veiledning av foreldre. Bayley Scale of Infant and Toddler Development Bayley III er en test for utviklingsvurdering av sped- og småbarn med normer fra 0-42 måneder. Testens primære formål er å identifisere utviklingsforsinkelser som grunnlag for å planlegge relevante tiltak. Kurset gir en innføring i teoretisk forankring, oppbygging, administrering og tolkning av Bayley testen. Tidlig inn Et program i regi av Helsedirektoratet og i samarbeid med Barne- ungdoms- og familie direktoratet og de øvrige regionsentrene. Hittil har 24 kommuner deltatt i programmet. Innen barnevern, er det særlig foreldre/ barn-institusjoner som har vært prioritert gjennom opplæring. Her blir klinisk kunnskap om empatisk kommunikasjon formidlet sammen med kartleggings-verktøy om rus, fødselsdepresjon og vold i familien. Depresjoner i forbindelse med svangerskap og fødsel Edinburgh-metoden har som mål å oppdage og forebygge og depresjon i svangerskap og barselperioden. Metoden består av et selvutfyllingsskjema om depresjonssymptomer som brukes sammen med samtalen om kvinnens psykiske helse, og det tilbys støttesamtaler til kvinner med moderate depresjonssymptomer på helsestasjonen. Kvinner med alvorlige symptomer på depresjon henvises til sin fastlege for utredning. Metoden 21 er implementert i 168 kommuner, og det er gjennomført brukerundersøkelse blant 300 kvinner i fem østlandskommuner. Det er også gjennomført undersøkelser blant helsesøstre og jordmødre som har erfaring med Edinburgh-metoden, for å få frem erfaringer og behov for ytterligere opplæring og oppfølging. Psykisk helse og fattigdom Som et første ledd i en ny satsing har Spedbarnsnettverket i 2014 avholdt en dialog konferanse om psykisk helse og fattigdom, med spesielt fokus på hvordan tjenestene på ulike måter kan forbedre dagens systematikk i oppfølgingen av disse barna. Newborn behavioral observation (NBO) Spedbarnsnettverket har arbeidet med utprøving og implementering av en ny metodikk for å støtte nybakte foreldre med utgangspunkt i nyfødt observasjonsundersøkelse, Newborn behavioral observation. Dette er en ressursorientert og relasjonsbyggende metode der foreldre støttes i å oppdage barnets individualitet. Målsettingen er å bistå foreldre med egne belastninger eller som har syke eller premature barn, slik at de lærer seg å lese spedbarnets kroppsspråk og uttrykk, for dermed å kunne svare på spedbarnets behov for kontakt, pauser og hvile. Metoden har til hensikt å styrke nybakte foreldres opplevelse av trygghet, mestring og glede i samspillet med barnet. Hvordan støtte barnet I 2014 arrangerte Spedbarnsnettverket dagsseminarer i Oslo, Bergen og Trondheim om hvordan barnet kan støttes i samvær med foreldre når de flytter i fosterhjem eller ved konfliktfylte forhold mellom foreldre etter skilsmisse, samt egne kurs i bruk av metoden foreldres tilknytningsdagbok. De minste barna i barnehagen Spedbarnsnettverket har, i samarbeid med RKBU Midt, en egen satsing på de yngste barna i barnehagen. Dette omhandler forskning om stress hos de yngste barna, intervjuer med foreldre og ansatte om hvordan barna har det i barnehagen, samt opplæring. Opplæringen har særlig fokusert på småbarnsavdelinger og temaer som utviklingspsykologi og tilknytning i barnehagehverdagen. Det er også gjennomført tre piloter med et systematisk opplæringstilbud til erfarne styrere og ansatte i PPT. Trygghetssirkelen (COS) Spedbarnsnettverket tilbyr 2-dagers kurs for å øke kompetansen om tilknytningsteori basert på Trygghetssirkelen (COS). Målet med dette kurset er å bidra til at tilknytnings teoretisk forståelse er godt integrert og anvendes i arbeid med familier i alle tjenester som jobber med forebygging og behandling av psykiske helseproblemer inklusiv barnevern. I tillegg tilbyr Spedbarnsnettverket opplæring, inklusiv veiledning og sertifisering, i Trygghetssirkelen (Circle of Security Virginia)-intervensjoner, både som forebyggende intervensjon i grupper for foreldre med barn i moderat risiko, og som behandlingsintervensjon for enkeltfamilier med fagpersoner med klinisk kompetanse. 22 Fra kunnskap til praksis – psykoterapi konferanse Våren 2014 arrangerte vi en stor konferanse sammen med UNC6 på Gardermoen. Konferansen var fulltegnet med 190 deltakere. Tilknytningsforskningen, traumefeltet, utviklingspsykologien ble satt i spill med sikte på å se hvordan kunnskapsbasert terapeutisk arbeid kan utformes. Øvrige kurs i 2014 • Bedre samarbeid med og rundt ungdom i videregående skole, 45 deltakere • Mellom kulepunkter og narrativer; 17 deltakere (hvorav 7 fra NAV) • Video Intervention Therapy; 10 deltakere • Barn og unges behov når familien rammes av kreft; 34 deltakere • Working with complexity; 7 deltakere • Foreldrekonflikter (2 dager); 94 deltakere • Tverrfaglig samarbeid i lys eller ly av taushetsplikten; 98 deltakere • Video Intervention Therapy. Arbeid med foreldre som stritter imot; 11 deltakere • Foreldrekonflikter – Barnets stemme (kursrekke, 4 2-dagers samlinger); 40 deltakere • Samtaler med ungdom i et utviklingsfremmende perspektiv; 88 deltakere • Resiliens. Å snakke med barn; 80 deltakere • Ledelse av tverrfaglige team; 24 deltakere • Samtaler med ungdom, fordypning; 31 deltakere, hvorav 20 fullført • Å snakke med familier i krise: Åpent kurs og del av kursrekken Foreldrekonflikter – barnets stemme; 91 deltakere • Treneropplæring for psykologer og helsesøstre i kommunene i foreldrestøtteprogrammet «Senk stresset» 16 deltakere 6 University Colledge of Northern Denmark 23 foto: iStock • To-dagers innføringskurs i familieterapi 40 deltakere • Seminar i Narrativ terapi trinn 1 og 2 10 deltakere pr kurs • 2 dagers kurs; Om å oppdage og hjelpe barn med sosioemosjonelle vansker. • • • • • eltakere fra skolen, PPT og BUP 60 deltakere D Vi har bidratt inn i NAPHAs arbeid (sammen med spedbarnsnettverket) med forumet for kommunepsykologer Fagdag og en veiledningsdag som ledd i implementering av foreldrestøtte-programmet ICDP på barneavdeling ved Drammen Sykehus 2 dagers kurs; Om å oppdage og hjelpe barn med sosioemosjonelle vansker. Deltakere fra skolen, PPT og BUP-60 Erfaringskonferanse for ansatte i Nevroteam-40 Samtaler med umotivert ungdom – 150 deltakere Fordeling på kurstype Tilsammen 5376 deltakelser på utdanninger, konferanser og kurs i 2014 Etterutdanning 11 % Helseforetak 22 % Kommune 40 % Annen kommunal aktivitet 24 % 24 Forskningsseminarer 3% Behandlingsmetode 12 % Kommunesatsing 40 % Spesialistutdanning 9% Statlig 7% Privat 7% Sped og småbarnsnettverket 25 % 25 PROSJ EK T ER Hvordan best hjelpe de tause barna Barn med selektiv mutisme (SM) kan være konsekvent tause i barnehagen og på skolen under hele sin oppvekst, noe som kan ha store følger både for læring og for sosial funksjon. SM regnes for vanskelig å behandle. Vi har utarbeidet en utrednings- og behandlings protokoll for barn med SM og gjennomført en pilotstudie og en av de første RCT studiene. RCT studien har vært finansiert fra NFR. Resultatene fra begge studier er publisert i 2013/2014. I 2014 ble studiene presentert på et symposium på EABCT kongressen i Haag i september og på personlighets-psykiatrikonferansen i Oslo i desember. Datainnsamling i en oppfølgingsstudie av alle barna 4 – 6 år etter gjennomført behandling ble gjennomført i 2014. Prosjektleder: Hanne Kristensen, RBUP; prosjektmedarbeidere Beate Ørbeck og Kristin Romvig Øvergaard, post doktor, OUS. Relasjon mellom utviklingsvansker og angstlidelser hos barn Prosjektet har undersøkt forekomst av utviklingsvansker (motorikk, språk, oppmerksomhet, søvn) hos barn med angstlidelser i et klinisk utvalg. Prosjektet har vært finansiert fra NFR med to doktorgradsstipendiater. Et delprosjekt undersøkte autonom funksjon hos barn med angst i samarbeid med dr. med Vegard Bruun Wyller, UIO. Det er publisert to artikler fra prosjektet i 2014. Prosjektleder: Hanne Kristensen. Utprøvning av evidensbaserte utrednings- og behandlingsprosedyrer av barn med angstlidelser i BUP Prosjektet er et implementeringsprosjekt i BUP med den hensikt å tilby kunnskapsbasert utredning og behandling til alle henviste barn med angstlidelser. I 2014 har vi iverksatt implementering av skreddersydde prosedyrer for bruk av utredning- og behandlings metoder ved to BUPer, veiledet «superbrukere» og grupper av klinikere i metodene, initiert forskningssamarbeid med forskere ved Oslo Universitetssykehus. Prosjektleder: Hanne Kristensen (fra 01.09.14 Marianne Villabø) og prosjektmedarbeider: Ketil Hanssen-Bauer. PsykTestBarn PsykTestBarn er et elektronisk tidsskrift som utgir artikler om måleegenskaper ved norske versjoner av tester og kartleggingsverktøy for å undersøke psykisk helse, psykososiale problemer, evner og ferdigheter hos barn og ungdom. Vi bruker systematiske metoder for 26 å finne forskningsbasert dokumentasjon og for å evaluere måleegenskapene. Prosjektet er et samarbeid mellom RBUP og de regionale kunnskapssenterne for barn og unge (RKBU Nord, RKBU Midt og RKBU Vest). I 2014 publiserte vi åtte artikler på psyktestbarn.no. Prosjektleder: Hege Kornør. IN SUM Hensikten med IN SUM er å bidra til kunnskapsbasert praksis i tjenestene ved å gjøre pålitelig, oppdatert og relevant oppsummert forskning tilgjengelig for tjenesteyterne, myndighetene og brukerne. IN SUM inneholder en database over internasjonale systematiske oversikter strukturerte sammendrag av slike oversikter, med lenker til original rapportene. I tillegg legger RBUP egne sammendrag av systematiske oversikter, på norsk, ut på IN SUM. Vi bruker eksplisitte, standardiserte og systematiske metoder for å finne og velge ut innholdet i databasen. Prosjektleder: Hege Kornør. Systematiske oversikter En vanlig definisjon av systematisk oversikt er at forfatterne har brukt en systematisk og åpen framgangsmåte for å finne, vurdere og oppsummere forskningsresultater fra flere studier om samme problemstilling. Det er et viktig prosjekt for RBUP å bidra i den inter nasjonale dugnaden det er å lage det store bildet av forskningsbasert kunnskap. Temaer for våre systematiske oversikter under arbeid er: systematiske tilbakemeldinger fra klient til behandler, foreldreveiledning og forebyggingstiltak for psykisk helse. Barn og unge med Velo-Cardio-Facial syndrom og deres familier Prosjektet tar sikte på å bidra til kunnskap om barn med Velo-Cardio-Facial Syndrome (VCFS) / Di George syndrom/ 22q11.2.delesjon syndrom og deres familier. VCFS er et av de vanligste syndromer. Barn som lider av dette syndromet kan ha et vidt spekter av vansker som spenner over flere medisinske, psykologiske, pedagogiske og sosiale områder. Syndromet rammer 1: 2000-4000 levende fødte. Hos 90- 95% er dette en sykdom som er ny i familien, i 5- 10 % av tilfellene er tilstanden arvet. Fordi denne tilstanden ennå er lite kjent, kan det by på store utfordringer for foreldre når de ikke får noen forklaring på hvorfor barnet har så mange vansker og barnet ikke får adekvat medisinsk, pedagogisk og psykologisk hjelp. Prosjektet har i 2014 vært i fasen med å spre kunnskap om tilstanden. Prosjektleder: Inger-Lise Sæther. 27 Spesialisering og samhandling innen barn og unges psykiske helse Prosjektet har fulgt sju faggrupper gjennom et treårig utdanningsløp i en tverrfaglig utdannings-arena ved individuelle- og gruppeintervjuer. Siktemål er å bidra til kunnskap om hvordan profesjonsutvikling og samhandlingskompetanse samspiller med samfunnsmål vedrørende koordinering av tjenester og brukerinvolvering innen tjenesteyting på psykisk helse-feltet. Datainnsamling ble ferdig i 2013, analysene påbegynt og prosjektet er beregnet ferdig i løpet av 2015. Prosjektleder Ruth Toverud og prosjektmedarbeidere Inger Hodne og Anne Andersen. Grenser for makt og ansvar. Institusjonelle rammebetingelser og profesjonell yrkesutøvelse i samarbeidet mellom den kommunale barneverntjenesten og psykisk helsevern for barn og unge (BUP). Prosjektet, finansiert av Extrastiftelsen, studerer vilkår for og utøvelse av samarbeid mellom barnevernet og psykisk helsevern, og konsekvenser for barn og familier hvor det både er spørsmål om omsorg og psykisk helse. Studien baserer seg på et 10 måneder langt feltarbeid på to ulike steder i Norge, hvor forskeren har fulgt begge typer tjenester og samarbeid dem i mellom. I 2013 har det vært utført analysearbeid og artikkelskriving, som ble beregnet ferdig høsten 2014. Veileder Ruth Toverud og stipendiat Ingerid Aamodt. Resilient Ungdom Prosjektet er en longitudinell tvillingstudie som følger opp nær 3000 tvillinger fra alderen 12 til 18 år. Hensikten er å se på årsaker til og konsekvenser av resiliens for evnen til å takle påkjenninger. Spørreskjemaer fylles ut i tre puljer med to års mellomrom av tvillingene selv og mor og far. Ved 18 år intervjues de om påkjenninger og mentale forstyrrelser. Prosjektet har mottatt ekstern finansiering fra Forskningsrådet. Prosjektledere Svenn Torgersen, stipendiater Helga Ask og Karoline Brobakke Seglem. Prosjektet og de ansatte knyttet til dette, ble overført til Psykologisk Institutt ved Universitetet i Oslo 1. oktober 2014. Barn som pårørende Barn som pårørende er et samarbeidsprosjekt mellom fem helseforetak, Barns beste og RBUP Øst og Sør. Formålet med studien er å undersøke hvordan familier som er rammet av alvorlig sykdom hos foreldrene (somatikk, psykiatri, rusmiddelavhengighet) mestrer sin situasjon, og i hvilken grad de opplever at tjenesteapparatet bidrar til å dekke deres behov for informasjon og nødvendig oppfølging. Vi intervjuer ca. 500 familier, inkluderer 28 barn og unge, foreldre, lærere og helsepersonell og vil følge opp familiene etter halvannet år. Første datainnsamling ble avsluttet 31.12.14. Prosjektansvarlig på RBUP Øst og Sør: Kristine Amlund Hagen og post doktor Marit Hilsen. Bruk av tvangsmidler i ungdomspsykiatriske akuttavdelinger Psykiatriske sengeposter kan bruke tvangsmidler hvis det er helt nødvendig for å hindre en pasient å utføre skade. Dette er et alvorlig inngrep overfor en pasient og det er mangelfull kunnskap om bruk av tvangsmidler i ungdomspsykiatriske akuttavdelinger i Norge. Vi har samlet data om alle tvangsmiddelepisoder og pasienter (inkl kontrollgruppe) i alle slike akuttavdelinger i Norge gjennom tre år (2008–2010). I 2014 har vi publisert en artikkel i internasjonalt tidsskrift om hva som kjennetegner innlagte ungdommer som utsettes for tvangsmidler sammenlignet med innlagte som ikke utsettes for tvangsmidler. Videre har vi arbeidet med en artikkel om selve tvangsmiddelbruken. Prosjektet finansieres og gjennomføres av Kompetansesenter for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri for Helseregion Sør-Øst i samarbeid med RBUP Øst og Sør. Prosjektleder: Ketil Hanssen-Bauer og stipendiat Astrid Furre. Implementering av evidens-baserte tiltak ved barnevernsinstitusjoner i Bufetat Region Nord med vekt på å styrke overføring fra institusjon til familie og nærmiljø Prosjektet har til hensikt å styrke mental helse og generell livstilfredshet for barn og unge som midlertidig bor i barneverns-institusjoner. Dette gjøres ved å innføre familieintegrert tiltak i overførselen fra institusjon til nærmiljøet i kommunene der ungdommene bor. Prosjektet er utviklet i nært samarbeid med University of Washington (UW) og bygger på en eksisterende implementering av standardisert kartlegging og modul basert kognitiv adferdsterapi (HSS: Helhetlig Støtte System) ved de statlige barnevernsinstitusjonene i Bufetat region nord, i samarbeid med Senter for Kognitiv Praksis. Prosjektet ble tildelt finansiell støtte fra Norges forskningsråd i 2013. Prosjektleder Kitty Dahl (RBUP), Professor Eric Trupin (University of Washington) og stipendiat Per Jostein Matre. Hvem virker evidensbasert behandling for? Formålet med studien er å få økt kunnskap om dem som ikke responderer på kognitiv atferdsterapi for angst og hvilke barn det er som dropper ut av behandlingen. I tillegg undersøker vi hvordan barn med angst som har fått behandling klarer seg i det virkelige liv. Vi vil undersøke effekt av behandlingen med hensyn til selvfølelse, sosial og akademisk 29 foto: iStock fungering. Studien baserer seg på allerede innsamlede data og finansieres med midler fra Extra-stiftelsen via Rådet for Psykisk Helse. I 2014 ble foreløpige resultater presentert på relevante konferanser i inn- og utland. Prosjektleder og post doktor Marianne Villabø. Mental helse og helseatferd i 10. klasse som prediktorer for skolefrafall i videregående og arbeidsmarginalisering i ung voksen alder Prosjektet er del av et samarbeid mellom UiO, RBUP Øst og Sør og NKVTS, finansiert av NFR’s program for Velferd Arbeidsliv og Migrasjon (VAM). Formålet er å studere risiko og beskyttende faktorer og mekanismer knyttet til fullføring av videregående skole og senere arbeidstilknytning. Spesielt mekanismer knytte til symptomer på psykiske plager, sosial støtte og helseatferd i 10. klasse blir studert. I tillegg til å avdekke sammenhenger og identifisere spesielt sårbare grupper, studeres mekanismer som kan være av betydning for å forstå hvorfor noen «faller utenfor» og andre «klarer seg mot alle odds». Det er en stor epidemiologisk studie fra seks fylker koblet til ulike nasjonale register. En stor andel av utvalget er fra Oslo, og minoritetsungdom blir studert spesielt. Prosjektleder er post doktor Åse Sagatun. Tidlig intervensjon – Mestrende barn (TIM) Mestrende barn er et indikert, gruppebasert tiltak som gjennomføres i skolen, og som har som formål å hjelpe barn (8 til 12 år) som er mer engstelige eller lei seg enn andre barn. I 2013 gjennomførte vi en pilotundersøkelse der rekrutteringsstrategier, brukerfornøydhet og opplevd stigma ved deltakelse i Mestrende barn tiltaket ble undersøkt. Denne pilotundersøkelsen dannet grunnlag for etablering av TIM prosjektet, som er et samarbeidsprosjekt mellom RKBU Midt, RKBU Nord og RBUP Sør Øst. Etter en felles prosjektsøknad, fikk vi i 2013 midler fra Norges Forskningsråd til en effektevaluering av tiltaket. Evalueringen har et randomisert, kontrollert design. Studien startet i 2014, og totalt ca. 28 skoler med vel 560 barn har deltatt så langt. Prosjektet vil vare i 4 år. Nasjonal prosjektleder er Simon-Peter Neumer, prosjektleder for region øst/sør er Solveig Holen og PhD stipendiat er Kristin Martinsen. Nordic Long-Term OCD Treatment Study (NordLOTS) NordLOTS er et nordisk multisenterprosjekt som undersøker behandling av tvangslidelser hos barn og unge. Pasienter (n=269) får kognitiv atferdsterapi (KAT) med 14 terapitimer i trinn 1 hvoretter de som ikke responderer på dette randomiseres i trinn 2 til enten fortsatt KAT eller til legemiddelbehandling med sertralin og videre KAT. I NordLOTS ble 30 31 behandlingene avsluttet våren 2013 og det vil pågå 12, 24 og 36 måneders oppfølgings undersøkelser fram t.o.m. 2015. To stipenditater har jobbet med prosjektet og deres artikler om behandlingsutfall for trinn 1 og 2 sammen med artikkel om prediktorer av trinn 1 og assosiasjon mellom søvnproblemer og OCD ble publisert i 2014. Artikkel om prediktorer i trinn 1 og 2 ble sendt inn av 2 stipendiater vid RBUP. Artikler om livskvalitet og behandlingsrespons (stipendiat i Trondheim) har blitt publisert i 2014. Det arbeides med artikler om nevropsykologi, OCD-symptommønster, og 1-års utfall (3 stipendiater i Århus). Vår behandlingsmanual før CBT og sertralin har blitt publisert i bokform av Gyldendal forlag. Prosjektledere: Tord Ivarsson og Kitty Dahl. Stipendiater Gudmundur Skarphedinsson og Nor Christian Torp. spedbarn samt utredningsarbeid relatert til barnevern og barns psykiske helse. Prosjektet vil gi bedre forståelse av hvordan barn tidlig kan komme inn på forskjellige utviklingsveier, hvilke forhold som påvirker tidlig skjevutvikling og hvordan enkelte barn er mer plastiske enn andre, slik at de både er mer sårbare for uheldige miljøpåvirkninger og samtidig kan profittere mer på tilretteleggelse av utviklingsfremmende forhold. Datainnsamlingen opp til og med 18-månedersundersøkelsen ble fullført november 2014. Forskningsartikler er under arbeid. Datainnsamling ved 3 års alder startet i november 2014 og vil gå over et år. Prosjektleder: Vibeke Moe. Assisterende prosjektleder er Lars Smith og stipendiater er Nina Sanner, Thomas Skjøthaug, Eivor Fredriksen, Ellen Wikenius og post doktor Torill Siqveland. Nytt grensesnitt i Lindesnesregionen Samhandlingsprosjektet Nytt grensesnitt i Lindesnesregionen ble satt i gang høsten 2011 med mål om å gi brukere av BUP et sammenhengende helsetjenestetilbud med kort ventetid fra henvisning til oppfølging. Mange henvisninger til Avdeling for barn og unges psykiske helse ved Sørlandet Sykehus Helseforetak (ABUP-SSHF)ble tidligere sendt tilbake til henviser fordi saken ikke hadde rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelse tjenesten. Henviser vurderte så tiltak i kommunehelsetjenesten. I disse sakene tok det ofte lang tid før brukeren fikk hjelp. I Nytt grensesnitt blir henvisninger til ABUP først vurdert i et inntaksteam, som sender saken videre til ABUP eller til oppfølging i kommunen med støtte fra ABUP. RBUP Øst og Sør og Enhet for forskning ved ABUP-SSHF har samarbeidet om en evaluering av prosjektet. Vi har samlet inn registreringer fra ABUP og kommunene, samt foretatt en brukerundersøkelse og fokusgruppeintervjuer av fagfolk på begge tjenestenivå. Prosjektet er avsluttet, og resultatene ble publisert i en rapport vinter 2014. Prosjektleder Marit Reinertsen (SSHF/RBUP) og veiledere Annette Jeneson og Arild Bjørndal. Utvikling og tilknytning hos fosterbarn ved 2 og 3 års alder I Norge er fosterhjem det mest brukte tiltaket når barn må skifte omsorgspersoner og i 2012 bodde rundt 10 000 barn i fosterhjem. Prosjektet «Utvikling og tilknytning hos fosterbarn» har undersøkt fosterbarns tilknytning til sine fosterforeldre, kognitiv utvikling og sosio-emosjonell fungering når barna var 2 og 3 år gamle. Fosterbarna ble sammenlignet med barn i familier som aldri har vært i kontakt med barnevernet. Seksti fosterbarn og 42 sammenligningsbarn har ved to tidspunkt blitt undersøkt med ulike observasjonsmetoder. Omsorgspersonene ble blant annet intervjuet med et tilknytningsintervju og bedt om å fylle ut ulike spørreskjemaer. Prosjektet er avsluttet og stipendiaten som var tilknyttet prosjektet disputerte våren 2014. Prosjektleder: Vibeke Moe og stipendiat Heidi Jacobsen Liten i Norge (LiN) Studien analyserer interaksjonen mellom miljøpåvirkninger og genetisk konstitusjon på et bredt spektrum av utfallsmål. Studien har følgende delmål: (1) Beskrive barns forskjellige utviklingsveier i spedbarnsalderen. (2) Kartlegge forekomst av atypiske utviklingsmønstre og tidlig psykopatologi. (3) Analysere betydningen av risikofaktorer relatert til foreldrestress, mødrenes ernæring i svangerskapet og samspillsproblemer for barns utvikling frem til 18-månedersalderen. (4) Undersøke betydning av differensiell sårbarhet i barns tidlige utvikling. Prosjektet vil gi kunnskap som er relevant for helsestasjonens undersøkelse av 32 Mamma Mia – Bruk og implementering av en internett intervensjon mot fødselsdepresjon Hvert år føder ca. 60.000 kvinner barn i Norge, hvorav 10-15 % av disse opplever symptomer på fødselsdepresjon. Studier viser at internett intervensjoner kan være effektive for depresjon, men deres bruk og implementering er avgjørende for effekt. Vi vil derfor rekruttere om lag 1.550 kvinner som vi følger fra svangerskapsuke 20-25 og frem til 12 måneder etter fødsel. I prosjektet vil vi se på (1) forholdet mellom bruk av Mamma Mia og programmets effekt, og identifisere hvilke komponenter som er virksomme i programmet. (2) Kartlegge hvilke styrker og muligheter programmet har, og hvilke svakheter og utfordringer som er forbundet med bruk og implementering av Mamma Mia gjennom intervjuer med deltakerne. (3) Til sist vil vi kartlegge «best practices» og utvikle retningslinjer for implementering av Mamma Mia på helsestasjonene dersom programmet viser seg å være effektivt. Prosjektansvarlig: Kari Slinning og post doktor Silje Marie Haga og Filip Drozd. 33 Mamma Mia - webprogram for gravide og barselkvinner Vi vil gjennomføre en randomisert kontrollert studie med to grupper (intervensjon og kontroll) for å undersøke effekten av det web- baserte intervensjonsprogrammet «Mamma Mia». Mamma Mia har til hensikt å gi viktig informasjon og strategier som kan støtte den gravide kvinnen på veien mot å bli mamma, og i de første viktige månedene etter fødsel. Programmet retter seg mot sentrale risiko- og beskyttelsesfaktorer forbundet med depresjon for å fremme god psykisk helse og velvære hos kvinnen. Studien vil undersøke temaer knyttet til trivsel, depresjonssymptomer, forventninger, sosial støtte, forholdet til babyen og partner. Prosjektleder Kari Slinning og post doktor Silje Marie Haga og Filip Drodz Barn av psykisk syke og barn av rusmisbrukende foreldre Barn eksponert for opiater og andre rusmidler i fosterlivet er i stor risiko for å få abstinenser etter fødsel, reguleringsforstyrrelser i spedbarnsalderen og utviklingsvansker over tid. Hensikten med denne studien er å følge nevrokognitiv og sosial utvikling kryss-seksjonelt og longitudinelt hos barn utsatt for prenatal rusmiddeleksponering, samt en gruppe barn med mødre som har psykiske problemer, sammenlignet med barn uten slike risiko faktorer. Prosjektet følger spedbarn opp til fire års alder. En stipendiat (Torill Siqveland) har tatt en doktorgrad på data om samspill ved ett års alder og en stipendiat ferdigstiller sin avhandling om data opp til fire og et halvt år våren 2015. Dette er et samarbeidsprosjekt med Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo. Prosjektledere Vibeke Moe (RBUP) og Kristine B Walhovd (UiO) og stipendiater Torill Siqveland og Kristin Haabrekke. med rusmiddelavhengighet utvikler seg i ungdomsår og ung voksen alder sammenlignet med unge født av mødre uten spesielle risikofaktorer. Dette er et samarbeidsprosjekt med Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo. Datainnsamling avsluttet november 2014. Forskningsartikler under arbeid. Prosjektgruppe: Vibeke Moe, Kari Slinning, Egil Nygaard og Kristine B. Walhovd. Prosjektleder Kristine B. Walhovd (UiO) og stipendiat Egil Nygaard. En effektstudie av Marte Meo metoden Studien er et samarbeid med RKBU Midt og omhandler 120 familier med små barn. Familiene har enten fått videobasert oppfølging etter Marte Meo metoden eller fulgt det vanlige helsetilbudet i kommunene Det er utarbeidet en egen manual for Marte Meo som er brukt i studien. Studien er ferdig. Prosjektleder: Turid Suzanne Berg-Nielsen. Det er planlagt at stipendiat Magnhild Høyvik disputerer i 2015. Alvorlig tilbaketrekning hos sped- og småbarn Dette er en valideringsstudie av Alarm distress baby Scale (ADBB) og omfatter både spedbarn født til termin og en gruppe premature spedbarn. Barna er fulgt gjennom første leveår. Prosjektet vil bidra med kunnskap om ADBB har prediktiv validitet, om det er forskjeller i tilbaketrekkingsatferd hos fullterminbarn sammenlignet med moderat premature barn og om depresjon hos mødrene er relatert til tilbaketrekkingsatferd hos barna. Det er publisert to vitenskapelige artikler fra studien og flere er under planlegging. Prosjektgruppe: Vibeke Moe, Hanne Cecilie Braarud, Lars Smith, Unni Tranaas Vannebo og Kari Slinning. Prosjektleder: Kari Slinning. Kartleggingsverktøy i kommunene (KVIK) Kvalitetsutviklingsprogram og forskningsprosjekt i fem østlandskommuner. Hovedmålsettingen er en systematisk utprøving av kartleggingsverktøy som en del helsestasjoner i Norge allerede benytter ved helsestasjonskonsultasjonene, og å identifisere barn i risiko for utviklingsvansker slik at disse sikres effektiv intervensjon på et tidlig stadium. Et nøye selektert utvalg kartleggingsverktøy ble prøvd systematisk ut på de ordinære kontrollene gjennom barnets to første leveår. Datainnsamling ble avsluttet november 2014. Forskningsartikler er under arbeid Prosjektleder Kari Slinning og stipendiat Lisbeth Valla. Validering av Ages and stages III (ASQ III) Ages and stages er et foreldrebasert kartleggingsverktøy for å vurdere barns generelle utvikling, og bidrar til å identifisere barn i risiko for utviklingsforsinkelser. Asq kan benyttes på barn fra 1 mnd. til 60 mnd. Dette prosjektet validerer ASQ III på barn 6 og 12 mnd, rekruttert fra to helsestasjoner i Oslo. Alle screen/positive barn undersøkes videre med Bayley Scales of Infant Development. Også et tilfeldig utvalg screen/negative blir undersøkt med Bayley. Prosjektleder: Kari Slinning. Ungdom og hjernen Hensikten med prosjektet er å få mer kunnskap om hvordan forhold rundt barn og unge påvirker utviklingen av hjerne, kognisjon og psykisk helse i ungdomsår og ung voksen alder. Spesielt er formålet å undersøke hvordan barn født av mødre som hadde problemer Små barn med autisme i barnehage – en RCT intervensjonsstudie Små barn med autisme har store vansker med å etablere felles oppmerksomhet, og går derfor glipp av en rekke utviklingsfremmende relasjoner og situasjoner. Utvikling av felles oppmerksomhet er derfor særdeles viktig for barn med autisme. Stipendiat Anett Kaale 34 35 ved RBUP og Oslo Universitetssykehus har gjort en randomisert studie der hun har undersøkt effekten av en slik intervensjon. 61 barn i 3-års alderen med autisme ble tilfeldig fordelt til en intervensjonsgruppe og en kontrollgruppe. Endringer hos barna ble målt etter intervensjonen, og 6- og 12 måneder senere. Etter endt intervensjon hadde barna i intervensjonsgruppen, sammenlignet med barna i kontrollgruppen, flere initiativ til felles oppmerksomhet. De hadde også mer samlek med mødrene sine, noe som tyder på at intervensjonseffekten overføres til viktige nærpersoner. Resultatene viste også at effekten vedvarte. Ett år etter avsluttet intervensjon hadde fortsatt barna i intervensjonsgruppen bedre felles oppmerksomhet og mer samlek med mødrene. Utvikling av hjemmebaserte tiltak i det kommunale barnevernet overfor barn i førskolealder hvor det er relasjonsvansker med omsorgsgivere Det primære fokus er hvordan barneverntjenesten på en systematisk måte kan fremme utviklingstøttende samspill mellom foreldre og barn. Prosjektet har til hensikt å undersøke betydningen av korttidsbasert videoassistert foreldreveiledning i hjemmebaserte tiltak, og hvordan slik veiledning kan bygges ut med tilleggskomponenter i familier med alvorlige risikofaktorer, inkludert omsorgssvikt og mishandling. Forprosjekt/pilotstudier i praksiskontekst og forskningsprotokoll er påbegynt. Målgruppe er kommunale barneverns arbeidere. Prosjektleder: Kåre Sten Olafsen Mestring i skolen med hjemmebaserte intervensjoner. Prosjektets mål er å utvikle intervensjoner for å styrke mestring i skolen for barn i barnevernet. Forskning viser at manglende mestring i skolen predikerer negative utfall i voksen alder, og at barn i barnevernet mestrer skolen dårligere enn de har potensiale for. Målgruppe er barn fra 6 til 12 år med tiltak i hjemmet fra kommunale barneverntjenester, og sekundær målgruppe er ansatte i barneverntjenestene, foreldre, lærere og andre som er involvert i barnas skolesituasjon. Avtaler er inngått med barnevernskontorer, referanse gruppe og intern forskergruppe. Prosjektleder: Kristine Amlund Hagen og medarbeider Thomas Engell Systematisk oversikt tilknyttet prosjektet Mestring i skolen med hjemmebaserte intervensjoner Det planlegges gjennomføring av en systematisk oversikt som undersøker effekten av hjemmebaserte intervensjoner for å øke skoleprestasjoner for barn fra første til syvende klasse. I tillegg skal Kernels (praksiselementer eller -komponenter som ofte forekommer 36 i effektive intervensjoner) identifiseres på tvers av effektive intervensjoner. Søknad om midler og tittelregistrering er sendt Jacobs Foundation/Campbell Collaboration. Førsteforfatter Thomas Engell, andre forfattere Hege Kornør og Karianne Thune Hammerstrøm Temperamentsskala for 6 og 12 måneder gamle spedbarn Utgangspunktet for prosjektet er mangelen på temperamentsskalaer på norsk som kan brukes i arbeidet med spedbarn og deres familier, for eksempel på helsestasjoner. En kartlegging av barnets temperament vil kunne bidra til en forståelse av optimal håndtering av det enkelte barn, f.eks. med hensyn til spise- og soverutiner, samt tilpasning til barnehage. I dette prosjektet undersøker vi egenskaper ved Cameron-Rice Temperament Scale, som er en skala med 46 spørsmål, fordelt på dimensjonene Sensitivitet, Aktivitetsnivå, Reaktivitet, Frustrasjonstoleranse, Tilpasning, Tilnærming-Tilbaketrekning, Regelmessighet og Trøstbarhet. Temperamentsskalaen er administrert som en del av Liten i Norge-studien (prosjektleder Vibeke Moe). Data fra 6 og 12 måneder benyttes, med utfyllinger av mødre og fedre. Prosjektgruppe: Kåre S. Olafsen (leder), Anne Mari Torgersen, Stein Erik Ulvund, Tore Wentzel-Larsen, Lars Smith og Vibeke Moe. Video feedback til foreldre – en RCT av effekt av foreldreveiledning etter Marte meo prinsipper Til tross for at video feedback til foreldre etter Marte meo prinsipper er svært utbredt I hele Nord-Europa, har det aldri tidligere vært foretatt en effektevaluering av metoden. I denne studien ser vi på korttids og langtids effekter på foreldres samspill med barna og barnas utvikling etter at foreldrene har fått videobasert foreldreveiledning etter Marte meo prinsipper. Vi sammenligner disse familiene med de som har fått vanlige kommunale tiltak. 132 familier fra 9 østlandskommuner og 4 bydeler i Trondheim er rekruttert til studien. Studien har et parallell gruppe-, konsekutivt randomisert single-blinded design. Prosjektet er initiert av Nasjonalt kompenettverk for sped- og små barns psykiske helse i samarbeide med RBUP øst/sør og RKBU Midt. Finansiering har vært gjennom sped- og småbarns nettverket og Samarbeidsorganet for Helseforetaket i Midt Norge og Det Medisinske Fakultet ved NTNU. Prosjektleder: Turid S. Berg-Nielsen, PhD stipendiat er Magnhild S. Høivik. Artikler er under publisering og prosjektet avsluttes 1.08.15. 37 foto: iStock For mye, for tidlig? En multi-informant prospektiv studie av prediktorer og moderatorer av effekt av ett-åringers barnehagestress Studier fra USA, Østerrike og Tyskland viser at 1-2 åringer har høyere stressnivå i barne hagen enn 1-2 åringer som er hjemme. Videre er det godt dokumenterte langtidseffekter av for mye stress tidlig i livet er skadelig for både psykisk og fysisk helse. Med utgangspunkt i familiene som er med i «Liten i Norge» studien følger vi et utvalg av disse barna på 250 når de begynner i barnehagen som ettåringer og ved hjelp av spyttprøver måler stresshormoner når de er barnehagen og hjemme i helgen. Ved et observasjonsmål får vi også vite kvalitet på arbeidet i den enkelte barnehageavdeling. I studien vil vi se på hvilke barn det er som ligger høyt i stressnivå i barnehagen og hvilke forhold ved barnet, hjemmet eller barnehagen er det som predikerer eller modererer stressnivået. Prosjektleder i Midt Norge er May Britt Drugli ved RKBU Midt og prosjektleder i sør/øst: Turid S. Berg-Nielsen. Prosjektet er finansiert av Samarbeidsorganet Helse Midt Norge og Det medisinske fakultet NTNU. Utvikling av et nytt måleinstrument for primære psykiske helsetjenester for barn i alderen 12-18 år Målet med dette prosjektet er å utvikle et nytt målesystem for kommunale psykiske helsetjenester for barn og unge. Instrumentet vil bli utviklet i samarbeid med tjenestetilbydere og brukere av tjenestene. Det vil dekke følgende domener: problemområde, funksjonsnivå, psykiske vansker og brukerfornøydhet. Instrumentet vil baseres både på selvutfylling og på svar fra tjenesteyter. Når målesystemet er ferdigstilt, vil det kunne brukes til å vise endringer i tilstand hos enkeltpasienter, samt gi verdifull rutinedata fra primærhelse tjenesten. Prosjektet ble finansiert av RBUP i 2014. Prosjektleder er Arild Bjørndal, PhD stipendiat er Thomas Kristian Tollefsen og biveileder er Turid Suzanne Berg-Nielsen. Endringer i henvisninger til barne- og ungdomspsykiatriske tjenester i Norge 2001-2012 Bakgrunnen for prosjektet er at RBUP har fått henvendelser fra flere barne- og ungdomspsykiatriske enheter i vår helseregion, der det rapporteres om betydelig økt henvisningsfrekvens og avvisning av henvisninger grunnet kapasitetsproblemer. I prosjektet foretas en analyse av henvisningsstatistikk med bakgrunn i hvordan tjenesteytelser til de barn som trenger det, kan forbedres. Prosjektet ble finansiert av RBUP i 2014. Prosjektleder er Arild Bjørndal og PhD stipendiat er Thomas Kristian Tollefsen. Grünerløkka prosjektet – kompetanseheving og samarbeid barnehage og barnevern Hovedfokus for prosjektet er tjenesteutvikling og tjenestestøtte. Prosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom bydelsledere for barnevern, barnehage og pedagogene og alle 3 38 39 avdelinger på RBUP. Bydel Grünerløkka er en bydel med stor variasjon i kvalitet på det barnehagetilbudet og mange minoritetsbarn og assistenter med minoritetsbakgrunn. Prosjektet har som målsetting å øke barnehageansattes kompetanse på små barns utvikling, utviklingsstøttende samspill og å oppdage barn i risiko for utvikling av psykososiale vansker, med spesiell vekt på de minste barna (0-3) og barn som opplever for dårlig omsorg. Prosjektet har også som formål å fremme det tverrfaglige samarbeidet i bydelen. En kompetansepakke gis til barnehageansatte og tjenestene forplikter seg til å bidra til forskning slik at effekten av opplæringen kan evalueres. Prosjektet kan anses som en pilot som kan videreføres til andre bydeler og kommuner. Prosjektledere: Turid Suzanne Berg Nielsen og Elisabet Solheim. Prosjektgruppen består for øvrig av Elisabeth Hellzén og Ellen Solstad Olavesen. Tidlig læring – et grunnlag for livet Barnehager av høy kvalitet har potensiale til å utjevne sosiale forskjeller, skoleprestasjoner ved skolestart, forebygge senere psykiske vansker og skole drop-out. Kvaliteten mellom ulike barnehager varierer spesielt til de minste barna. Vi vil gjennomføre en randomisert kontrollert studie med tre grupper (web-basert intervensjon, ikke web-basert intervensjon og kontroll) for å undersøke effekten av et universalforebyggende web- basert intervensjonsprogram basert med konkrete retningslinjer (developmental guidelines) for å stimulere barnets sosiale-, emosjonelle- og kognitive utvikling samt fremme selvregulering og eksekutivfunksjoner og tidlig læring hos de minste barna i alderen 1-3 år. Retningslinjene er implementert blant annet i hele Washington State. Studien vil også måle effekt av intervensjonen på barnas fungering og om undergrupper av barn profitterer på intervensjonen i større eller mindre grad f.eks. basert på etnisitet, kjønn eller sosioøkonomisk status. Prosjektleder: Turid Suzanne Berg-Nielsen. Prosjektgruppen består for øvrig av Elisabet Solheim, May Britt Drugli (RKBU-Midt), Ratib Lekahl (Høyskolen i Hedmark) og Jay Belsky (UCL Davis og RKBU Midt). International Child Development (ICDP) Planlegging av en cluster randomisert studie av kort- og langtids effekt av International Child Development Program (ICDP) for minoritetsfamilier er igangsatt. Søknad om ekstern finansiering fra NFR sendes i 2015. En prosjektgruppe er etablert med Silje Bjørnstad, Solveig Holen, Kristine Amlund Hagen og Turid S. Berg-Nielsen. 40 Evaluering av Familiesentre Det er igangsatt samarbeide med RKBU Nord i prosjektet «Samhandling og kvalitet i kommunale tjenester for barn, unge og deres familier (SKO-studien). RBUP øst/sør vil særlig ha fokus på evaluering av familiens hus/familiesentre som er organisert med åpen barnehage og deres betydning med spesielt fokus på minoritetsfamilier. Nasjonal prosjektleder for SKO-studien er Monica Martinussen RKBU Nord og prosjektleder ved RBUP for åpen barnehage/minoritetsfamilier er Turid S. Berg-Nielsen. En longitudinell studie av barns emosjonelle forståelse Barns emosjonelle forståelse har vist seg å predikere senere psykisk helse og positive utviklingstrekk. Likevel vet man lite om hvordan foreldre og andre voksne kan stimulere til økt emosjonell forståelse hos barn for å styrke deres positive utvikling. I denne studien måles barns emosjonelle forståelse over tid og foreldres oppfatning av denne. Videre undersøkes hvilke forhold i barnet og dets omgivelser som predikerer hvordan emosjonell forståelse øker over tid. Resultater av studien vil kunne gi foreldre og lærere kunnskap om hvordan stimulere barns forståelse og regulering av emosjonalitet. Prosjektet er finansiert av Dobbelkompetanseprosjektet med stipendiat Silja Berg Kårstad og hovedveileder er Turid S. Berg-Nielsen. Utvalget er representativt for normalbefolkningen av barn og består av 882 barn fra hovedstudien «Tidlig trygg i Trondheim». Forventet avslutning av delprosjektet er ultimo 2015. Tidlig trygg i Trondheim: barns psykiske og sosiale utvikling «Tidlig trygg i Trondheim» er en longitudinell befolkningsundersøkelse av risiko- og beskyttelsesfaktorer hos førskolebarn som kan predikere senere forekomst av psykososiale vanskeligheter. Kartlegging av forekomst og tidlige indikatorer på en uheldig psykologisk utvikling gjøres for å gi muligheter til forebygging av mer alvorlige problemer siden. Prosjektet er fullfinansiert av NFR og er forankret ved Samfunnsforskning AS, NTNU. Det gjøres intervju av et representativt utvalg av 1000 barn fra 2 års kull i Trondheim og deres foreldre (hver for seg), observasjon av barn og foreldre-barn interaksjon og spørreskjema fra foreldre, barn, barnehage og skole. Barna (og foreldrene) undersøkes hvert annet år siden de var 4, i dag er de 12-13 år. Lars Wichstrøm ved NTNU er prosjektleder. Det har vært og er flere stipendiater og post doc’er i prosjektet. Turid S Berg-Nielsen er samarbeidspartner siden oppstart i 2006 og for tiden hovedveileder for en av stipendiatene Kristine Viddal og biveileder for en annen Trude Hamre Sveen. Det er foreløpig publisert 14 artikler fra studien. 41 FO R M I DL I NG Stor aktivitet på nettsidene våre Våre nettsider har fått et løft i 2014. Nettredaktør var på plass i august og sidene våre er siden dette blitt universelt utformet, responsive og innholdsmessig oppdatert med bl.a. flere nyhetssaker, hyppigere blogginnlegg og opprydding av sidene. Sidene våre har hatt 502 151 besøkende i 2014 og sammenlignet med 2013 har vi hatt en økning med nesten 24%. Det mest besøkte blogginnlegget har blitt lest av 48 779 mens andre blogginnlegg ligger på et lavere gjennomsnttstall - ca 7 000. På sidene ellers har «Kurskalenderen» vært godt besøkt — ca 26 236 og oversiktssider som «Ansattoversikten» (8 406) og «Om RBUP» (7 546) er godt brukt. Det vil være fokus på å holde disse oppdaterte og brukervennlige. Tallene er antall unike besøkende (ip-adresser) og må ses ift. at hver enhet (f.eks. pc og mobil), som har en egen ip-adresse, gir utslag. Sosiale medier Vi har i 2014 fått i underkant av 200 flere følgere på facebook (fra 850 >1040) - noe som betyr at vi når fler enn før. Saker, og deling av saker, skjer oftere og øker oppmerksomheten om våre aktiviteter. I september ble saken «Dagskurs for de minste i barnehagen» lagt ut på vårt eget nettsted og deretter på Facebook-siden til RBUP, hvor den nådde frem til ca 1200 personer. Derfra ble den delt via barnehage.no som førte til digital deling til en rekke andre nettsider som når foreldre og barnehageansatte. Den ble twitret om, bl.a via #Oslobarnehagen, og ble derfor også spredd videre i ulike twitterfeeds. Artikler i vitenskapelige (peer review) tidsskrifter Jacobsen, H., Ivarsson, T., Wentzel-Larsen, T., Smith, L., & Moe, V. (2014). Attachment security in young foster children: Continuity from 2 to 3 years of age. Attachment & Human Development, 16(1), 42-57. doi: http://dx.doi.org10.1080/14616734.2013.850102 Kaale, A., Fagerland, M., Martinsen, E. W., & Smith, L. (2014). Preschool-based social communication treatment for children with autism: 12-month follow-up of a randomized trial. Journal of the American Academy of Child and Adolescent Psychiatry, 53(2), 188198. doi: http://dx.doi.org10.1016/j.jaac.2013.09.019 Ulriksen, R., Sagatun, Å., Zachrisson, H. D., Waaktaar, T., & Lervåg, A. (2014). Social Support and Socioeconomic Status Predict Secondary Students› Grades and Educational Plans Indifferently Across Immigrant Group and Gender. Scandinavian Journal of Educational Research, 22. doi: http://dx.doi.org10.1080/00313831.2014.965792 Aakvaag, H. F., Thoresen, S., Wentzel-Larsen, T., Røysamb, E., & Dyb, G. (2014). Shame and guilt in the aftermath of terror: the Utøya Island study. Journal of Traumatic Stress, 27, 618-621. doi: http://dx.doi.org10.1002/jts.21957 Aamodt, I. (2014). Profesjonalitet og prioritering Makt som styringens resultat. Fokus på familien: tidsskrift for familiebehandling, 42(2), 158-179. Aamodt, I. (2014). «Vi vegrer oss mot å sette psykiatrilappen på ungen» – rettighetsfesting og barnevernsbarnas tilgang til BUP. Tidsskrift for psykisk helsearbeid, 11(3), 221-230. Alexandersen, I., Nakrem, S., & Kvello, Ø. (2014). Konflikter i studiegrupper - forekomst og konsekvenser for læring og trivsel. Uniped, 37(1), 57-70. doi: http://dx.doi.org10.3402/uniped.v37.20581 Ask, H., Torgersen, S., Seglem, K. B., & Waaktaar, T. (2014). Genetic and environmental causes of variation in adolescent anxiety symptoms: A multiple-rater twin study. Journal of Anxiety Disorders, 28(4), 363-371. doi: http://dx.doi.org10.1016/j.janxdis.2014.04.003 42 43 Beisland, C., Gudbrandsdottir, G., Reisæter, L. A. R., Bostad, L., Wentzel-Larsen, T., & Hjelle, K. M. (2014). Contemporary external validation of the Leibovich model for prediction of progression after radical surgery for clear cell renal cell carcinoma. Scandinavian Journal of Urology, 6. doi: http://dx.doi.org10.3109/21681805.2014.980844 Hansen, B. M. H., Skirbekk, A. B., Ørbeck, B., Wentzel-Larsen, T., & Kristensen, H. (2014). Associations Between Sleep Problems and Attentional and Behavioral Functioning in Children With Anxiety Disorders and ADHD. Behavioural Sleep Medicine, 12(1), 53-68. doi: http://dx.doi.org10.1080/15402002.2013.764525 Bjørnebekk, A., Siqveland, T., Haabrekke, K. J., Moe, V., Slinning, K., Fjell, A. M., & Walhovd, K. B. (2014). Development of children born to mothers with mental health problems: subcortical volumes and cognitive performance at 4½ years. European Child and Adolescent Psychiatry, 24(1), 115-118. doi: http://dx.doi.org10.1007/s00787-014-0625-9 Hanssen-Bauer, K., & Kornør, H. (2014). Måleegenskaper ved den norske versjonen av Child Session Rating Scale (CSRS). PsykTestBARN(2), 4. Blaauw, B. A., Dyb, G., Hagen, K., Holmen, T. L., Linde, M., Wentzel-Larsen, T., & Zwart, J.-A. (2014). Anxiety, depression and behavioral problems among adolescents with recurrent headache: the Young-HUNT study. Journal of Headache and Pain, 15(38), 7. doi: http://dx.doi.org10.1186/1129-2377-15-38 Braarud, H. C., & Richter, J. (2014). Måleegenskaper ved den norske versjonen av Alarm Distress Baby Scale (ADBB). PsykTestBARN, 2, 6. Eberhard-Gran, M., Slinning, K., & Rognerud, M. A. (2014). Screening for barseldepresjon - en kunnskapsoppsummering. Tidsskrift for Den norske legeforening, 134(3), 297-301. doi: http://dx.doi.org10.4045/tidsskr.13.0068 Furre, A., Sandvik, L., Heyerdahl, S., Friis, S., Knutzen, M., & Hanssen-Bauer, K. (2014). Characteristics of adolescents subjected to restraint in acute psychiatric units in Norway: A case-control study. Psychiatric Services, 65(11), 1367-1372. doi: http://dx.doi.org10.1176/appi.ps.201300429 Haabrekke, K. J., Siqveland, T., Smith, L., Wentzel-Larsen, T., Walhovd, K. B., & Moe, V. (2014). Mother–Child Interaction and Early Language Skills in Children Born to Mothers with Substance Abuse and Psychiatric Problems. Child Psychiatry and Human Development. doi: http://dx.doi.org10.1007/s10578-014-0512-0 Haabrekke, K. J., Slinning, K., Walhovd, K. B., Wentzel-Larsen, T., & Moe, V. (2014). The perinatal outcome of children born to women with substance dependence detoxified in residential treatment during pregnancy. Journal of Addictive Diseases, 33(2), 114-123. doi: http://dx.doi.org10.1080/10550887.2014.909698 44 Haraldstad, K., & Richter, J. (2014). Måleegenskaper ved den norske versjonen av KIDSCREEN. PsykTestBARN(2), 1-9. Heyerdahl, S., & Eikeseth, S. (2014). Måleegenskaper ved den norske versjonen av Vineland Adaptive Behavior Scales - Second Edition (Vineland-II). PsykTestBARN(1), 9. Holt, T., Jensen, T. K., & Wentzel-Larsen, T. (2014). The change and the mediating role of parental emotional reactions and depression in the treatment of traumatized youth: results from a randomized controlled study. Child and Adolescent Psychiatry and Mental Health, 8(1). doi: http://dx.doi.org10.1186/1753-2000-8-11 Hukkelberg, S. S., Ormhaug, S. M., Holt, T., Wentzel-Larsen, T., & Jensen, T. K. (2014). Diagnostic utility of CPSS vs. CAPS-CA for assessing posttraumatic stress symptoms in children and adolescents. Journal of Anxiety Disorders, 28(1), 51-56. doi: http://dx.doi.org10.1016/j.janxdis.2013.11.001 Ivarsson, T., & Skarphedinsson, G. Á. (2014). Sleep problems and cognitive-behavior therapy in pediatric obsessive-compulsive disorder have bidirectional effects. Journal of Anxiety Disorders, 30. doi: http://dx.doi.orgdoi:10.1016/j.janxdis.2014.12.009 Ivarsson, T., Skarphedinsson, G. Á., Kornør, H., Axelsdottir, B., Biedilæ, S., Heyman, I., March, J. S. (2014). The place of and evidence for Serotonin reuptake inhibitors (SRIs) in obsessive compulsive disorder (OCD) in children and adolescents: views based on a systematic review and meta-analysis. Psychiatry Research. 45 foto: iStock Jacobsen, H., Ivarsson, T., Wentzel-Larsen, T., Smith, L., & Moe, V. (2014). Foster parentsʹ state of mind with respect to attachment: Concordance with their foster childrenʹs attachment patterns at 2 and 3 years of age. Infant Mental Health Journal, 35(4), 297308. doi: http://dx.doi.org10.1002/imhj.21447 Kloppen, K., Mæhle, M. O., Kvello, Ø., Haugland, S., & Breivik, K. (2014). Prevalence of intrafamilial child maltreatment in the Nordic countries: a review. Child Abuse Review, 16. doi: http://dx.doi.org10.1002/car.2324 Kornør, H., & Hanssen-Bauer, K. (2014). Måleegenskaper ved den norske versjonen av Child Outcome Rating Scale (CORS). PsykTestBARN, 1, 4. Kornør, H., & Heyerdahl, S. (2014). Måleegenskaper ved den norske versjonen av Strengths and Difficulties Questionnaire, lærerrapport (SDQ-T). PsykTestBARN(2), 14. Kristensen, H., Ørbeck, B., Torgersen, H., Hansen, B. M. H., & Wyller, V. B. (2014). Somatic symptoms in children with anxiety disorders: an exploratory cross-sectional study of the relationship between subjective and objective measures. European Child and Adolescent Psychiatry, 23(9), 795-803. doi: http://dx.doi.org10.1007/s00787-013-0512-9 Langaard, K., Toverud, R., & Olaisen, K. (2014). Developing practice in school health services: aiming towards equality in a multidisciplinary team. Nordisk sygeplejeforskning, 4(1), 28-42. Nordanger, D. Ø., & Braarud, H. C. (2014). Regulering som nøkkelbegrep og toleransevinduet som modell i en ny traumepsykologi. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 51(7), 530-536. Sagatun, Å., Heyerdahl, S., Wentzel-Larsen, T., & Lien, L. (2014). Mental health problems in the 10th grade and non-completion of upper secondary school: the mediating role of grades in a population-based longitudinal study. BMC Public Health, 14, 13. doi: http://dx.doi.org10.1186/1471-2458-14-16 Siqveland, T., Haabrekke, K. J., Wentzel-Larsen, T., & Moe, V. (2014). Patterns of motherinfant interaction from 3 to 12 months among dyads with substance abuse and psychiatric problems. Infant Behavior and Development, 37(4), 772-786. doi: http://dx.doi.org10.1016/j.infbeh.2014.09.003 46 47 Skarphedinsson, G. Á., Hanssen-Bauer, K., Kornør, H., Heiervang, E., Landrø, N. I., Axelsdottir, B., Ivarsson, T. (2014). Standard individual cognitive behaviour therapy for paediatric obsessive compulsive disorder: A systematic review of effect estimates across comparisons. Nordic Journal of Psychiatry, 68, 12. doi: http://dx.doi.org10.3109/08039488.2014.941395 Skarphedinsson, G. Á., & Valderhaug, R. (2014). Måleegenskaper ved den norske versjonen av The Leyton Obsessional Inventory Child Version (LOI-CV). PsykTestBARN, 2(4). Skarphedinsson, G. Á., Weidle, B., Thomsen, P. H., Dahl, K., Torp, N. C., Nissen, J. B., Ivarsson, T. (2014). Continued cognitive behavior therapy versus sertraline for children and adolescents with obsessive-compulsive disorder that were non-responders to cognitive behavior therapy - A randomized controlled trial. European Child and Adolescent Psychiatry. doi: http://dx.doi.org10.1007/s00787-014-0613-0 Stensland, S., Thoresen, S., Wentzel-Larsen, T., & Dyb, G. (2014). Interpersonal violence and overweight in adolescents: the HUNT Study. Scandinavian Journal of Public Health, 43(1), 18-26. doi: http://dx.doi.org10.1177/1403494814556176 Stensland, S., Thoresen, S., Wentzel-Larsen, T., Zwart, J.-A., & Dyb, G. (2014). Recurrent headache and interpersonal violence in adolescence: the roles of psychological distress, loneliness and family cohesion: the HUNT study. The Journal of Headache and Pain. doi: http://dx.doi.org10.1186/1129-2377-15-35 Thoresen, S., Jensen, T. K., Wentzel-Larsen, T., & Dyb, G. (2014). Social support barriers and mental health in terrorist attack survivors. Journal of Affective Disorders, 156, 187193. doi: http://dx.doi.org10.1016/j.jad.2013.12.014 Tollefsen, T. K., & Martinsen, A. (2014). God skolestart for urolige barn. Spesialpedagogikk, 79(7), 20-25. Walhovd, K. B., Bjørnebekk, A., Haabrekke, K. J., Siqveland, T., Slinning, K., Nygaard, E., Moe, V. (2014). Child Neuroanatomical, Neurocognitive, and Visual Acuity Outcomes With Maternal Opioid and Polysubstance Detoxification. Pediatric Neurology. doi: http://dx.doi.org10.1016/j.pediatrneurol.2014.11.008 Wei, C., Cummings, C. M., Villabø, M. A., & Kendall, P. C. (2014). Parenting behaviors and anxious self-talk in youth and parents. Journal of family psychology, 28(3), 299-307. doi: http://dx.doi.org10.1037/a0036703 Weidle, B., Ivarsson, T., Thomsen, P. H., Lydersen, S., & Jozefiak, T. (2014). Quality of life in children with OCD before and after treatment. European Child and Adolescent Psychiatry, 14. doi: http://dx.doi.org10.1007/s00787-014-0659-z Ørbeck, B., Stein, M. B., Pripp, A. H., & Kristensen, H. (2014). Selective mutism: follow-up study 1 year after end of treatment. European Child and Adolescent Psychiatry, 1-10. doi: http://dx.doi.org10.1007/s00787-014-0620-1 Strandberg, R. B., Graue, M., Wentzel-Larsen, T., Peyrot, M., & Rokne, B. (2014). Relationships of diabetes-specific emotional distress, depression, anxiety, and overall well-being with HbA1c in adult persons with type 1 diabetes. Journal of Psychosomatic Research, 77(3), 174-179. doi: http://dx.doi.org10.1016/j.jpsychores.2014.06.015 Ørbeck, B., Stein, M. B., Wentzel-Larsen, T., Langsrud, Ø., & Kristensen, H. (2014). A randomized controlled trial of a home and school-based intervention for selective mutism -defocused communication and behavioural techniques. Child and Adolescent Mental Health, 19(3), 192-198. doi: http://dx.doi.org10.1111/camh.12045 Strøm, I. F., Thoresen, S., Wentzel-Larsen, T., Sagatun, Å., & Dyb, G. (2014). A Prospective Study of the Potential Moderating Role of Social Support in Preventing Marginalization Among Individuals Exposed to Bullying and Abuse in Junior High School. Journal of Youth and Adolescence, 43(10), 1642-1657. doi: http://dx.doi.org10.1007/s10964-014-0145-4 Øvergaard, K. R., Aase, H., Torgersen, S., Reichborn-Kjennerud, T., Ørbeck, B., Myhre, A. M., & Zeiner, P. (2014). Continuity in features of anxiety and attention deficit/hyperactivity disorder in young preschool children. European Child and Adolescent Psychiatry, 23(9), 743-752. doi: http://dx.doi.org10.1007/s00787-014-0538-7 48 49 Artikler i fagtidsskrifter Jacobsen, H. (2014). Kognitiv utvikling og sosio-emosjonell fungering hos fosterbarn. Fosterhjemskontakt: tidsskrift om fosterhjemsarbeid, 33(5), 2-9. Jacobsen, H. (2014). Små barn i fosterhjem: Utviklingsmuligheter i løpet av de tre første leveårene. Fosterhjemskontakt: tidsskrift om fosterhjemsarbeid, 33(3), 2-10. Fagbøker Kvello, Ø., Moe, T. (Red.) Barnevernledelse. (2014). Oslo: Gyldendal Akademisk. Martinsen, K., Rodriguez, K., Kendall, P.C., Stark, K. (2014). Mestrende barn - Arbeidsbok barn. Oslo: Gyldendal Akademisk. Martinsen, K., Rodriguez, K., Kendall, P.C., Stark, K. (2014). Mestrende barn - Arbeidsbok foreldre. Oslo: Gyldendal Akademisk. Martinsen, K., Stark, K.; Rodriguez, K., Kendall, P.C., Arora, P. (2014). Mestrende barn – Gruppeledermanual foreldre. Oslo: Gyldendal Akademisk. Martinsen, K., Stark, K.; Rodriguez, K., Kendall, P.C., Arora, P. (2014). Mestrende barn – Gruppeledermanual barn. Oslo: Gyldendal Akademisk. Kapittel i fagbøker Holte, A., Barry, M. M., Bekkhus, M., Borge, A. I. H., Bowes, L., Casas, F., Banneyer, K. (2014). Psychology of Child Well-Being Cognitive-behavioral therapy with children and adolescents. I: Asher, B-A., Ferran, C., Frønes, I., Korbin, J.E. (Red.). Handbook of child well-being: theories, methods and policies in global perspective (pp. 555-631). Dordrecht: Springer. Kendall, P. C., Rodriguez, K. A. O. N., Villabø, M. A., Martinsen, K., Stark, K. D., & Banneyer, K. (2014). Cognitive-behavioral therapy with children and adolescents. I: Ehrenreich-May, J., Chu, B.C. (Red.). Transdiagnostic treatments for children and adolescents: principles and practice (pp. 161-182). New York: Guilford Press. Neumer, S.-P., Villabø, M. A., & Martinsen, K. D. (2014). Kognitiv atferdsterapi for barn og ungdom. I: Kennair, L.E.O, Hagen, R. (Red.). Psykoterapi - Tilnærminger og metoder (pp. 317-335). Oslo: Gyldendal Akademisk. Valderhaug, R., Ivarsson, T., & Skarphedinsson, G. Á. (2014). Genetiske og nevrobiologiske perspektiver. I: Tvangstanker og tvangshandlinger hos barn og unge (pp. 79-104). Oslo: Gyldendal Akademisk. Ogden, T., & Hagen, K. A. (2014). Adolescent mental health: prevention and intervention: London: Routledge. Mediebidrag Berg-Nielsen, T. S., & Slinning, K. Dette bør du se etter når du skal velge barnehage for ettåringen. Aftenposten.no. http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Dette-bordu-se-etter-nar-du-skal-velge-barnehage-for-ettaringen-7592073.html Sveaass, N., Salvesen, K., With, A., Christie, H. J., Drews, D., Dahl, S., Langdal, E. N. (2014). Mental health and gender-based violence: helping survivors of sexual violence in conflict - a training manual. Oslo: Health and Human Rights Info. Drozd, F. Mamma Mia skal slå tilbake fødselsdepresjon. Norsk Psykologforening. http://www.psykologforeningen.no/Foreningen/Nyheter-og-aktuelt/Aktuelt/Mamma-Mia-skal-slaa-tilbake-foedselsdepresjon Valderhaug, R., & Ivarsson, T. (2014). Tvangstanker og tvangshandlinger hos barn og unge. Oslo: Gyldendal Akademisk. Drozd, F., & Haga, S. M. Mamma Mia. Alt for mamma. http://altformamma.no/artikler/614/article/item/null Weidle, B., Christensen, K., Dahl, K., Englyst, I., Hybel, K. A., Ivarsson, T., Vickhoff, I. B. (2014). OCD-behandling for barn og unge. En praksismanual. Oslo: Gyldendal Akademisk. Drozd, F., & Haga, S. M. Nytt program for å forebygge fødselsdepresjon. Norsk Rikskringkasting (NRK). http://tv.nrk.no/serie/dagsrevyen/nnfa03050414/04-05-2014#t=6m55s 50 51 foto: iStock Brean, G. V. Dette gjør det enklere å være gravid. Foreldre og barn. http://www.klikk.no/ foreldre/gravid/article880984.ece Brean, G. V. Kjønn på bestilling. Klikk.no. http://www.klikk.no/foreldre/barn/article910077.ece Brean, G. V. Siv (33) ville ikke mate babyen sin. Helena (28) drømte om å bli påkjørt for å få fred. Dagbladet. http://www.dagbladet.no/2014/09/27/magasinet/pluss/hovedsaken/ reportasjen/helse/35411361/ Haga, S. M. Nybakte mødre må få fred. Aftenposten. http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/--Nybakte-modre-ma-fa-fred-7788660.html Hagen, K. A. Hva er årsaken til at så mange unge går på lykkepiller? Radio P5 [Radio]. Hagen, K. A. Rekord mange unge går på lykkepiller. NRK Dagsrevyen [TV]. Hagen, K. A. Rekord mange unge går på lykkepiller». Nrk.no http://www.nrk.no/norge/ rekordmange-unge-gar-pa-lykkepiller-1.11831344 Hansen, M. B. Ti tips som gjør timene mellom jobb og leggetid til dagens beste. Vg.no. http://www.vg.no/nyheter/innenriks/oppvekst/ti-tips-som-gjoer-timene-mellom-jobb-ogleggetid-til-dagens-beste/a/23328667/ Hellzen, E. & Knatten, A.-L. For noen kan det være lurt å leve litt i skjul. Nrk.no. http:// www.nrk.no/fordypning/_-kan-vaere-lurt-a-leve-litt-i-skjul-1.11600179 Hvatum, I. Mødre må få si nei til amming uten å føle skyld. Aftenposten.no. http:// www.aftenposten.no/meninger/debatt/Modre-ma-fa-si-nei-til-amming-uten-a-foleskyld-7789764.html Kristensen, H. Barn med angst opplever sterke somatiske symptomer. Dagens Medisin. http://www.dagensmedisin.no/nyheter/barn-med-angst-opplever-sterke-somatiske-symptomer/ Kristensen, H. Barn med selektiv mutisme. Radio Nova. 52 53 Landsem, I.P. Det uforståelige spedbarnet. Aftenposten.no http://www.aftenposten.no/ viten/article7771372.ece DISPU TASER Sagatun, Å. Betydningen av psykisk helse i forhold til skolefrafall. NRK nyheter [TV]. Heidi Jacobsen, ph.d. i psykologi Disputerte i mars 2014 med avhandlingen Foster care - an opportunity for young children: A longitudinal and prospective study of foster children’s attachment and development. Skjøthaug, T. Vanskelig barndom kan gi far depresjon i svangerskapet. Dagens Medisin. http://www.dagensmedisin.no/nyheter/vanskelig-barndom-kan-gi-far-depresjon-i-svangerskapet/ Slinning, K., & Brean, G. V. Barselsdepresjon rammer mer enn hver tiende kvinne. Dagbladet Magasinet. http://www.dagbladet.no/2014/09/27/magasinet/pluss/hovedsaken/ reportasjen/helse/35411361/ Anett Kaale, ph.d. i spesialpedagogikk/psykologi/psykiatri Disputerte i juni 2014 med avhandlingen Preschool-based social-communication treatment for children with autism - a randomized controlled study. Slinning, K., Eberhard-Gran, M., & Rognerud, M. Vil sjekke alle mødre for barseldepresjon. Aftenposten.no. http://www.aftenposten.no/fakta/innsikt/Vil-sjekke-alle-modre-for-barseldepresjon-7464352.html Slinning, K., & Smith, L. Hjerneforsker: Kos på høyre eller venstre side - valget påvirker mor og barn. Aftenposten.no. http://www.aftenposten.no/fakta/innsikt/HjerneforskerKos-pa-hoyre-eller-venstre-side---valget-pavirker-mor-og-barn-7716402.html Smith, L. Kjærlighet i tilknytningens tid. Morgenbladet. http://morgenbladet.no/samfunn/2014/kjaerlighet_i_tilknytningens_tid#.VNyPuk05AdV Wikenius, E. Stress kan få følger for barnets utvikling. Nrk.no. http://www.nrk.no/livsstil/ vaer-oppmerksom-pa-stress-hos-barn-1.11582637 54 55 foto: iStock ORG A NISAS JON DIREKTØR Arild Bjørndal ASSISTERENDE DIREKTØR Eyvind Elgesem SERIORRÅDGIVER Christin Bauer ADMINISTRASJONEN Siri Kjelstad IT, regnskap/økonomi, personal/HR 56 FORSKNING Kristine Amlund Hagen UNDERVISNING Nancy Moss SPED- OG SMÅBARNSNETTVERKET Marit Bergum Hansen FORMIDLING Anne Mellbye KOMMUNALE TJENESTER OG FOREBYGGING Turid S. Berg-Nielsen KOMMUNETJENESTER Inger Hodne OPPLÆRING OG UTVIKLING Hanne Holme BIBLIOTEK Brynhildur Axelsdottir SPESIALISTHELSETJENESTEN Ketil Hanssen-Bauer SPESIALISTHELSETJENESTEN Elin Kreyberg LITEN I NORGE Vibeke Moe OPPSUMMERT FORSKNING Hege Kornør BARNEVERN Ruth Toverud FORDYPNING I BEHANDLINGSARBEID Anne Andersen TJENESTEUTVIKLING OG FORSKNING Kari Slinning KOMMUNIKASJON OG DESIGN FORSKNINGSSTØTTE Annette Jenesson RVTS ØST Toril Araldsen 57 Styret Personellressurser I tråd med gjeldende vedtekter har stiftelsen RBUP Øst og Sør et styre med ni medlemmer. Helse- og omsorgsdepartementet ved Helsedirektoratet og Universitetet i Oslo har oppnevnt ett styremedlem hver, mens fem medlemmer er valgt på bakgrunn av nominasjoner fra andre interessenter. To av styremedlemmene velges av og blant de ansatte. PR. DESEMBER 2014 NAVN Kjell Ivar Iversen, styreleder Randi Talseth, nestleder Bjørn Ottar Hol Frode Bie Arne Rønning Vigdis Pedersen Marit Steigre Inger-Line Wahl Hege Kornør VARA Inger Kristin Skarpholt Fjeld Tine Kristin Jensen Kirsten Djupesland Simon-Peter Neumer 58 ARBEIDSSTED Høgskolen i Lillehammer Organisasjonen Voksne for Barn Universitetet i Oslo Helse Sør-Øst RHF ADHD Norge Drammen kommune BUP Kongsberg Ansattrepresentant Ansattrepresentant Askim kommune Universitetet i Oslo Helse Sør-Øst RHF Ansattrepresentant ANTALL ÅRSVERK ANDEL SNITT AV ÅRSVERKSTILLINGSBRØK Fast ansatte Midl Ansatte - fast lønn Midl. ansatte - timelønn Sum ansatte Driftsavtaler NWI Driftsavtaler andre Sum tilknyttede Sum engasjerte 66 49 6 121 62,3 22,7 0,4 85,3 72 % 26 % 0 % 99 % 94 % 46 % 7% 71 % 4 0,9 4 0,9 1 % 0% 1 % 23 % 100 % 69 % 125 86,3 23 % Økonomi RBUP Øst og Sør fikk i 2014 tildelt 78,8 mill. kr i rammetilskudd fra Helsedirektoratet. Spedbarnsnettverket fikk tilskudd på 9,5 mill. kr fra Helsedirektoratet og 3,4 mill. kr fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. RBUP har også mottatt tildelinger til flerårige prosjekter fra bl.a. Helsedirektoratet, Norges Forskningsråd og Exstrastiftelsen, hvorav 10,9 mill. kr ble benyttet i 2014. Inntekter fra kurs og seminarer, studentinnbetalinger og salg av kartleggingsinstrumenter utgjorde til sammen ca. 11 mill. kr. 59 foto: iStock 60 Barn og unge er Norges viktigste ressurs, og god psykiske helse er avgjørende for barns trivsel, mestring og fremtidsutsikter. Gjennom anvendt forskning, undervisning, formidling og tjenestestøtte arbeider vi for fornyelse og forbedring i tjenester for barn, unge og familier. Regionsenter for barn og unges psykiske helse, Helseregion Øst og Sør Besøksadresse: Gullhaugveien 1-3 0484 Oslo [email protected] Sentralbord: 22 58 60 00 Postadresse: RBUP Øst og Sør Postboks 4623 Nydalen 0405 Oslo www.r-bup.no
© Copyright 2024