1. No category

Lektorbladet
Verdien av å
skrive fagessay
Sensur
til besvær
Spørreundersøkelse blant norsklektorer
www.norsklektorlag.no Nr. 1 - 2015, 14. årgang
Tidsskrift for fag, kultur og utdanning
Leder
Typisk norsk
Det er typisk norsk å være god, sa Gro Harlem Brundtland. Hun
nevnte ingenting om hvorvidt det er typisk å være god i norsk. I
januar kom språkprofessor Sylfest Lomheim med en krass kritikk av
norske studenters skriveferdigheter. Lomheim har rettet bacheloroppgaver i norsk «og kan nesten ikke tro det han har lest». Han gir
dårlig opplæring og bruken av retteprogrammer noe av skylden, og
mener skolen må legge mer vekt på rettskriving.
Jeg vil tro mange som underviser i norsk, gjerne vil bruke mer tid
på å lære elevene å skrive bedre, ja, lære dem mer av alt, egentlig.
Ordskyen på forsiden av dette Lektorbladet er laget på basis av
læreplanen i norsk fra grunnskole til og med videregående skole,
og den gir et visuelt (om ikke helt dekkende) bilde av hva faget
skal inneholde. I tillegg er norsk også tillagt store ambisjoner som
dannelsesfag. «Norsk er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse og identitetsutvikling» slås det fast i første
linje i læreplanen. Det er mye å gape over for alle som underviser i
norsk. Og det vet vi, at gaper vi veldig høyt veldig lenge, kan kjeven
gå ut av ledd.
«De siste 4-5 årene har vi hatt svært få søkere med mastergrad i
norsk - de som har det, søker seg antakelig til skoler i de store byene,»
Det er vanskelig å få fatt på nasjonalt tallmateriale som kan bekrefte
oppfatningen av at det er stadig færre kvalifiserte søkere til undervisningsstillinger i norsk, særlig til skoler utenfor storbyene, men
tilbakemeldinger fra medlemmer ulike steder i landet tyder på at så
er tilfelle. Mange kvier seg for norsk, og årsaker som trekkes fram,
er at faget er for omfattende og har for mange og arbeidskrevende
vurderingssituasjoner. Spørreundersøkelsen Norsk Lektorlag har
gjennomført, og som presenteres i dette nummeret av Lektorbladet,
bekrefter dette. Den viser heldigvis også at de som underviser i norsk,
trives med faget og med elevene og har et godt samarbeid med andre
norskkolleger. «Fortsatt er de fleste entusiastiske, men vi kan få en
stor mangel på norsklektorer i framtida om ikke arbeidsvilkårene
blir bedre,» kommenterer leder i Norsk Lektorlag, Gro Elisabeth
Paulsen, til Lektorbladet.
Det har lenge vært snakk om en «realfagskrise» i norsk skole, og det
er satt i gang tiltak for å få flere ungdommer til å satse på realfag,
og få flere realister til å velge skolen som arbeidsplass. Nå spørs det
om vi ikke kan stå overfor en «liten katastrofe» i norskfaget også…
hvis det da er lov å slenge om seg med slike språklige selvmotsigelser
(les Jon Niklas Rønnings tekst på s. 22).
Sykkel til Ola og både fotballspillerne
Har du tenkt på at norsk er et nærmest håpløst språk å lære seg ordentlig hvis en ikke har vokst opp med det?
Ikke er det enkelt for en innfødt å forklare hvorfor det heter det det heter, heller. Et par eksempler: Hvis
Ola har en sykkel, kan vi snakke om «sykkelen til Ola» - men vi kan ikke si «sykkel til Ola», med
mindre vi planlegger å gi ham en ny sykkel, altså en sykkel han ennå ikke eier («vi kjøpte
sykkel til Ola»). Hvorfor kan vi ikke si «dette er sykkel til Ola», hvis vi snakker om den
sykkelen han eier? Vi kan jo si «dette er Olas sykkel»? Et annet eksempel: Fotballklubben
har noen gode juniorer som kanskje blir seniorspillere i år, skriver journalisten. «Både
juniorspillerne Håvard og Magnus har trent med A-laget de siste ukene.» Galt,
galt, galt. Men hvorfor?
Vi er mange her i landet som forsøker å lære tusenvis av nye landsmenn – velkomne
skal de være – det norske språk. Grunnopplæringen bør gå greit. Men de som vil
svinge seg opp over dette nivået, har virkelig en jobb å gjøre. Det er tusen sånne
feilfeller å gå i, og vi makter ofte ikke å påvise hvor i språklandskapet de ligger.
2 01/2015
rø
k
å
Spr
r
e
Redaktør
Marit Kleppe Egge
forteller et medlem, som er fagleder i norsk ved en videregående
skole i Østfold. «Ved siste runde på vår skole, og på naboskolen,
var det ingen søkere som ble ansett som kvalifiserte, og ingen av
skolene har ansatt noen, selv om behovet er stort. Vi har vært nødt
til å fordele ledige norskklasser på de som allerede jobber i full
stilling, i tillegg har begge skolene engasjert pensjonerte lektorer
for å få kabalen til å gå opp.»
Nr. 1 - 2015
Innhold
2
Leder
10-12
4
Politisk leder har ordet
6
Norsklektorane trivst,
men har for mykje å gjere
8
Dette mener Fagutvalget
Gjesteskribent: Iver Neumann
17 Cand. Smile.
10 Fagessay - fornuft og følelser
14 Norsklektor - i over 45 år
Fagessays
18 Kva skal vi med norsk litteratur?
20 En eller to eller tre...?
22 Finnes det en ”liten” katastrofe?
14-16
24 Juridisk talt
Norsklektor i over 45 år
30 Ytelsesbasert, innskuddsbasert eller
«hybrid». Hva betyr det egentlig?
26 Om mellombelse stillingar og arbeidsgivar sin styringsrett
28 Pensjonsdebatt i kultursektoren
31 En av to misforstår
«ytelsesbasert pensjon»
32 Flere elever avlegger privatisteksamen
34 Studietur til Toronto
36 Fra generalsekretæren
Pensjonsdebatt
i kultursektoren
38 Organisasjonsnytt
39 Kontaktinformasjon
28-29
Lektorbladet
Tidsskrift for fag, kultur og utdanning
Adresse: Akersgata 41, 0158 Oslo
Telefon: 24 15 50 00
Fax: 24 15 50 01
ISSN: 1503 – 027X
Trykk og layout: Flisa Trykkeri AS
E-post: [email protected]
Nettside: www.norsklektorlag.no
Ansvarlig utgiver: Norsk Lektorlag ved generalsekretær
Otto Kristiansen
Redaksjonsråd: Otto Kristiansen, Gro Elisabeth Paulsen,
Wenche Bakkebråten Rasen
Redaktør: Marit Kleppe Egge, [email protected]
Årsabonnement: kr 350,Annonser: [email protected]
Korrektur: Hans Olaf Nøklestad
Materiellfrist for Lektorbladet 2/2015 er 10. mars 2015.
Redaksjonen avsluttet arbeidet med dette nummeret
29. januar 2015.
01/2015 3
Foto: Johnny Syversen
Politisk leder har ordet
Politisk leder
Gro Elisabeth Paulsen
SNARERE TVERT IMOT
Øvelser i skriving er øvelser i tenkning. Den tradisjonelle stiloppgaven med
utgreiing og drøfting av et gitt politisk eller filosofisk spørsmål, og med krav om
en velbegrunnet konklusjon til slutt, står likevel ikke særlig sterkt i dagens skole.
«Skolske» skriveøvelser omtales gjerne som
avleggs og som sjangre som stenger for
kreativitet og autentisitet. Mer avgjørende
er det kanskje at denne typen oppgaver av
praktiske grunner ikke lenger egner seg
som eksamensoppgave. Med digitalisering
av eksamen og alle hjelpemidler tillatt vil
mange aktuelle drøftingstemaer eller emner
kunne lastes ned «ferdigdrøftet» og klare
for plagiering. Dagens eksamensoppgaver
må konstrueres for å hindre slik fusk, og
det gjøres helst ved å knytte dem til ulike
kombinasjoner av gitte tekster. Bortvalget av
tradisjonelle, rene utgreings- og drøftingsoppgaver kan imidlertid ha implikasjoner
som går langt ut over det norskfaglige og
det eksamenstekniske. «Skolske» øvelser i
drøfting er først og fremst øvelser i å motsi
seg selv, mobilisere motforestillinger mot
egen og andres dømmekraft og formulere
og strukturere resonnementene. Evne til
å formulere kraftfull motsigelse etterspørres som aldri før, det viser dagens debatt
om hvordan vi skal kunne stagge nettroll
og mobbere.
4 01/2015
Og jo mindre vant du er med å bli motsagt,
desto dårligere vil du takle det om det likevel
skulle skje. Denne setningen er hentet fra
filosof Arne Johan Vetlesens bok Studier i
ondskap. 1 Vetlesen utforsker hva som driver
«Skolske» øvelser i drøfting
er først og fremst øvelser i
å motsi seg selv, mobilisere
motforestillinger mot egen
og andres dømmekraft og
formulere og strukturere
resonnementene.
fram onde handlinger, og tar utgangspunkt
i tankegods og drivkrefter hos ugjerningsmannen den 22. juli 2011. Her trekker han
inn ulike studier av historiske massakrer og
folkemord. De skremmende terrorhandlingene i Paris 7. og 8. januar har gitt oss en ny
og alvorlig påminnelse om hvor viktig det
er å øves opp i å tåle uenighet, argumentere
verbalt og ikke gripe til vold. Vetlesens
analyser har også høy relevans som belysning
av ondskap av mindre alvorlighetsgrad. Vi
minnes også om at brutalitet ofte eskalerer
etter å ha startet med «bare» verbal krenkelse
av ofrene, altså med mobbing og hatefulle
ytringer. 26. november i fjor inviterte statsminister Erna Solberg til et møte med ulike
aktører for å diskutere mulige tiltak mot
hatytringer. Også barne-, likestillings- og
inkluderingsminister Solveig Horne og
kommunal- og moderniseringsminister
Jan Tore Sanner deltok. Datoen markerte
årsdagen for deportasjonen av 532 norske
jøder til tyske utryddelsesleire i 1942. Den
historiske markeringen understreket alvoret
og minnet om hvordan hatytringer kan føre
til likegyldighet overfor ofrene, og i siste
instans til ufattelig brutalitet.
De fleste er enige i at hets og hatefulle ytringer best kan motvirkes ved at de motsies. Ny
kommunikasjonsteknologi, sosiale medier,
kommentarfelt og blogger på internett gjør
dette til en formidabel oppgave. Den digitale
verden byr på store muligheter til å delta i
gode, saklige og interessante diskusjoner,
men har også en mørkere side. Nettroll
sitter gjemt bak sine dataskjermer og kan
hemningsløst lire av seg dumheter, løgner
og skjellsord uten å møte motbør. De kan
dessuten søke likesinnede i de såkalte digitale
ekko-kamrene og der hente bekreftelse og
anerkjennelse. På møtet hos statsministeren
ble skolen omtalt som den viktigste institusjonen for å forebygge og motvirke hatefulle
ytringer, mens andre advarte mot å skyve
ansvaret for et felles samfunnsproblem
over på skolen. Mobbing er ikke lenger et
«skoleproblem» knyttet til skolebygning,
skoletid og skolevei slik som før. Digital
mobbing gir ingen fristeder, kan invadere
offerets hele tilværelse og være så subtil at
den skaper sterk usikkerhet og hjelpeløshet
hos ofrene. Høsten 2014 avholdt Djupedalutvalget et eget seminar om digital mobbing,
og flere deltakere pekte på mobbing som
opphav til alvorlige psykiske skader, og som
et samfunnsproblem. Også kong Harald
gikk i sin nyttårstale i rette med mobberne
og minnet om at vi trenger ytringsfrihet,
men også «snille ord». Hvordan kan vi i et
liberalt og fritt samfunn stoppe mobbing,
hatefulle ytringer og tendenser til voldelig
radikalisering?
Balansen mellom ytringsfrihet – og dermed
tankefrihet, og retten til å kalle en spade for
en spade på provoserende vis, på den ene
siden, og hensynet til medmenneskers behov
for snille og oppbyggelige ord på den andre
siden, kan være vanskelig. Ibsens advarsel
mot å ta livsløgnen fra gjennomsnittsmennesket, er evig aktuell, også når man
begir seg ut i sosiale medier blant nettnarrer
og nettroll. De sistnevnte næres uten tvil av
anonymitet og ansvarsfrihet. Det er derfor
vanskelig å forstå skoleledere som krever at
elever skal være anonyme når de vurderer
sine læreres undervisning. Anonymiteten
fungerer dårlig pedagogisk fordi den fratar
den aktuelle læreren mulighet for å diskutere konkret med, og eventuelt justere,
undervisningen rettet mot den aktuelle
eleven. Verre er det at skoleledere som vil
knesette anonymitet som prinsipp ved lærerevaluering, dermed bekrefter overfor elevene
at det er farlig å uttrykke sin ærlige mening
overfor en lærer. Kanskje bekrefter man også
egen usikkerhet stilt overfor kravene om
å drive pedagogisk ledelse basert på åpen
meningsutveksling?
Skolens dannelsesoppdrag innebærer opplæring i sivilcourage. Da trengs øvelse i å
bli motsagt, i å motsi og i å håndtere dilemmaer og interessekonflikter. Den «skolske»,
tradisjonelle «stilen», holdt i en saklig og
ryddig språktone, og som krever sammendrag, utgreiing og drøfting, er kanskje ikke
så utdatert som noen vil ha det til. Snarere
tvert imot.
1 Arne Johan Vetlesen: Studier i ondskap. Universitetsforlaget 2014, s.50
LÆRARKURS
16. – 18.
MARS
Det Norske Nobelinstitutt arrangerer kvart år kurs for lærarar om aktuelle internasjonale spørsmål.
I 2015 har kurset tittelen «Ny trussel i aust?». Nokre av emna som blir tekne opp, er krisa i Ukraina,
Russland og internasjonale normer, økonomiske straffetiltak i teori og praksis og krisa i Europa i lys
av totalitære og autoritære regime i mellomkrigstida.
Fleire framifrå ekspertar frå ulike fagområde skal halde foredrag på kurset: Bernt Hagtvet,
Kristian Berg Harpviken, Einar Lie, Geir Lundestad, Olav Njølstad, Ulf Sverdrup, Asle Toje,
Øyvind Østerud og Julie Wilhelmsen.
Norsk Lektorlag har to plassar til disposisjon på kurset.
Kurset er for lærarar i grunnskule og vidaregåande skule som underviser i samfunnsfag, historie
eller liknande fag. Det er ikkje ope for dei som har delteke på lærarkurset i løpet av dei siste fem
åra. Det er ein føresetnad at deltakarane er aktive på kurset, og at dei deler ny kunnskap med
kollegaer i etterkant. Norsk Lektorlag ønskjer òg ein artikkel frå kurset i Lektorbladet.
Det er ikkje kursavgift. Nobelinstituttet dekkjer utgifter til reise og gir tilskot til diett.
Norsk Lektorlag betalar overnatting i Oslo om det trengst.
©
The Nobel Foundation 2009. Nobel Prize® and the Nobel
Prize® media design mark are the registered trademarks of
the Nobel Foundation. Foto: Thomas Widerberg
Frist for å søkje er:
22. februar 2015.
Søknaden skal sendast til
Otto Kristiansen, generalsekretær
i Norsk Lektorlag,
[email protected]
Søknaden må innehalde informasjon
om fagleg bakgrunn, og ei kort
grunngjeving for kvifor ein ønskjer
01/2015 5
plass på kurset.
50. Annet etterarbeid (dokumentasjon, føring)
Spørjeundersøkinga
Ville brukt mindre tid
87.
NORSKLEKTORANE TRIVST,
MEN HAR FOR MYKJE Å GJERE
Som nå
6.2%
Ville brukt mer tid
6.2%
0%
20%
40%
60%
94 prosent av norsklektorane trivst godt eller svært godt med elevane
dei
Prosent
har i norsk, men 70 prosent meiner at arbeidsmengda er altfor stor. Det viser
Spørsmål
N
Gjennomsnitt
Standardavvik
ei undersøking blant norsklektorar
i Norsk
Lektorlag.
Annet etterarbeid
(dokumentasjon,
føring)
194
1,19
0,52
80%
Median
1,00
Tekst: Marit Kleppe Egge og Wenche Bakkebråten Rasen
Mange av medlemmene i Norsk Lektorlag
underviser i norsk. I den breie spørjeundersøkinga som blei sendt til alle medlemmer
i undervisningsstillingar hausten 2014,
kom det fleire kommentarar om blant anna
arbeidssituasjonen til norsklektorar. Difor
valde vi i januar i år å sende ut ei ny spørjeundersøking om blant anna innhaldet i faget,
trivsel, vurdering og arbeidsmengd til dei
norsklektorane som hadde delteke på den førre
undersøkinga. 412 medlemmer i vidaregåande
skole og på ungdomstrinnet fekk undersøkinga, og nærare 50 prosent svara på ho.
- Slike spørjeundersøkingar gir god informasjon om kva medlemmene meiner
og ønsker seg – informasjon som vi
tek med oss i det fagpolitiske arbeidet i
Norsk Lektorlag. Om vi ikkje har nådd
alle norsklektorar i denne undersøkinga,
gir 201 svar ein god peikepinn om kva dei
som underviser i norsk er opptekne av,
seier leiar Gro Elisabeth Paulsen.
Ho meiner det er særleg interessant å
sjå kva norsklektorane meiner om nokre
kontroversielle tema.
- Her tenkjer eg blant anna på forsøksordninga med berre to karakterar i Vg1 og Vg2,
og korleis dei vurderer læreplanen. Svara
kan tyde på at vi treng ein ny debatt om
statusen til sidemålet, for her ser eg nokre
overraskande og tydelege signal både i
talmaterialet og i kommentarane til undersøkinga, seier Paulsen.
6 01/2015
51. Hvordan er arbeidsmengden i norskfaget sammenlignet med andre fag du underviser i ?
Korleis er arbeidsmengda i norskfaget samanlikna med andre fag du underviser i?
Arbeidsmengda er mykje mindre
2.0%
Arbeidsmengda er noko mindre
3.0%
Arbeidsmengda er stort sett lik
3.5%
18.2%
Arbeidsmengda er noko større
Arbeidsmengda er mykje større
73.2%
0%
20%
40%
60%
Prosent
Frå NLLs spørjeundersøking, januar 2015.
Må gjere noko med arbeidsmengda
Spørsmål
80%
Vanskeleg å drive tilpassa opplæring
Gjennomsnit
N
Standardavvik
t
7 av 10 som svara på undersøkinga meiner at Dei fleste norsklærarar underviser
òg i fleire
Hvordan er arbeidsmengden i norskfaget sammenlignet med andre fag
198
4,58
0,86
den
generellei arbeidsmengda
for norsklærarar fag enn norsk, først og fremst i samfunnsfag,
du underviser
?
1
er altfor stor. 73 prosent seier òg at arbeids- historie, framandspråk og psykologi . 33 prosent
mengda i norsk er mykje større samanlikna av respondentane oppgir at norskfaget utgjer
med andre fag dei underviser i (sjå illustrasjon). mellom 40 og 59 prosent av stillinga deira,
40 prosent seier at dei som oftast ikkje rekk mens for 25 prosent utgjer undervisning i
å gjennomføre arbeidsoppgåvene dei har norsk mellom 60 og 79 prosent. Åtte prosent
Powered by www.ques
som norsklærar innanfor avsett arbeidstid, oppgir at dei berre underviser i norsk.
medan 32 prosent svarar at dei aldri rekk det.
Halvparten har to klasser i norsk. 40 prosent
- At arbeidsmengda er stor, har vi visst har mellom 40 og 59 elevar totalt i norsk,
lenge, og denne undersøkinga er ei ny medan 21 prosent har mellom 60 og 79 i faget.
stadfesting. Framleis er dei fleste norsklektorane glade i faget og entusiastiske, Tre av fire lærarar som underviser i norsk
men vi kan få ein stor mangel på norsk- opplever i liten, eller svært liten grad, at talet
lektorar om ikkje arbeidsvilkåra vert betre. på elevar er passande, jamfør retten til tilpassa
Anten må ein få fleire timar i faget, eller opplæring.
så må læreplanen få færre mål, meiner
Gro Elisabeth Paulsen.
Spørjeundersøkinga
Mange mål, lite tid
Eit anna emne i spørjeundersøkinga var timetalet sett på bakgrunn av omfanget av læreplanmål. Medan 41 prosent synest timetalet
er OK slik det er i dag, meiner 57 prosent at
det bør vere fleire timar i faget.
72 prosent er delvis eller heilt einige i at det er
for mange vurderingselement i norsk. Berre
ni prosent kunne tenkje seg å bruke meir
tid på vurdering/karaktersetting, mens 65,6
prosent ønsker å bruke mindre tid på dette.
Ludvigsen-utvalet arbeider nå på oppdrag frå
kunnskapsdepartementet med å vurdere innhaldet i skolen i dag mot kva kompetanse ein
vil trenge i framtida. Utvalet har til nå peika
på at ein bør gå djupare inn i dei ulike faga.
Da leiaren av utvalet, Sten Ludvigsen, hadde
innlegg på Lektorkonferansen i november i
fjor, sa han blant anna: ”Det er ikkje dette
utvalet som skal skrive nye lærerplanar i
framtida, men vi skal leggje prinsippa for ei
fagfornying. Alle vil ha meir inn, og ingen
vil ta noko ut, men vi må sannsynlegvis ta
noko ut, skal skolen bli betre.”
Norskfaget er eit fag der mange meiner det
er stofftrengsel. Vi har derfor spurt norsklærarane om kva for element dei meiner kan
reduserast. Berre fire prosent oppgir at dei
ikkje ønsker endringar i norskfaget. Dei elementa dei fleste peiker på at kan reduserast,
er sidemålsundervisninga, kunnskap om
samansette tekstar og fordjupningsoppgåva
på Vg3 (sjå illustrasjon s. 8).
Slik vi ser det…
Mange nytta høvet til å leggje inn eigne kommentarar til undersøkinga.
Her er nokre av dei (enkelte kommentarar er forkorta).
«Når det gjelder vurdering i norskfaget, så
har jeg inntrykk av at karakterskalaen går
fra 1 til 5. Sekseren er blitt så vanskelig å
oppnå at den knapt er i bruk.»
«Eg ser gjerne at det berre blir sett to karakterar
i norsk i framtida (munnleg og skriftleg), men
berre så lenge nynorsk og bokmål utgjer ein
likeverdig del av det skriftlege vurderingsgrunnlaget.»
«Når det gjelder yrkesfag, blir norsk nedprioritert
av både elever og lærere, i likhet med andre
fellesfag. Selv om det kanskje er disse elevene
som trenger aller mest språktrening, blir de
gjerne stemoderlig behandlet.»
«Herlig å sette fokus på norskfaget. Jeg elsker
faget, og er rimelig tro til de planer som
fins. Jeg jobber elektronisk, og bruker i liten
grad læreboka.»
«Undervisning i nynorsk bør styrkes på alle
trinn, inkludert barneskolen. Når elevene
kommer på ungdomsskolen, har de som
oftest overhodet ikke hatt undervisning i
nynorsk. Slik undervisning styrker elevene også i hovedmål/bokmål og utvikler
dem intellektuelt.»
Framleis mykje dokumentasjon
Nesten 88 prosent svarar at dei kunne tenkje
seg å bruke mindre tid på anna etterarbeid,
som dokumentasjon og føring (sjå illustrasjon
på side 8). Dette er i tråd med undersøkinga
frå oktober 2014, der 7 av 10 norsklektorar
svara at dei er heilt eller delvis einige i at
krava til dokumentasjon og rapportering
går ut over tid til undervisningsarbeidet.
Samtidig svara 68 prosent at dei blei pålagt
for mange byråkratiske oppgåver som tok
tida vekk frå undervisninga.
Det kjem meir om rapportering og dokumentasjon, og om andre emne frå spørjeundersøkinga, i neste nummer av Lektorbladet.
1 N=415 frå NLLs undersøking om elevrolla, vurdering
og arbeidstid, oktober 2014.
«Vi norsklærere blir nok oppfattet som sytete
som påstår at vi har så mye å gjøre. Dessuten
sees norsk på som et sekkefag, det er ikke
sjelden det blir sagt fra ledelse eller kolleger
at «det kan norsklærerne ta i sine timer»,
som er med på å fortrenge tid fra arbied
med kompetansemål.»
«Det å undervise klasser i norsk, ofte med 30
elever i hver klasse, og med flere karakterer
per elev, burde berammes betydelig høyere
med tanke på prosenter dette skal utgjøre av
en total stilling. Variasjonen i hva som utgjør
en «100 prosent»-stilling er stor, og dette skaper
frustrasjoner. Stillinger som innebærer mye
norskundervisning blir upopulære.»
«I dag er sidemål å anse som et fremmedspråk hva mål og undervisning angår. La
sidemålet være en naturlig, inkorporert del
av norskfaget når det gjelder lesing av litteratur, språkforståelse og språkbruk, og fjern
sidemålskarakteren.»
«Eg ønskjer meg ei betre ordning for sidemålsundervisninga. Sjølv om eg er ihuga
nynorskbrukar, så ser eg at tida ikkje strekk
til for å kunne halde nynorsken varm, særleg
for dei elevane som ikkje ser verdien av å ha
to skriftspråk. Dei kjem til oss med ei haldning til nynorsken som gjer undervisning
vanskeleg. Det har vore diskutert om sidemål
kan avsluttast etter Vg2; kan hende må vi
ta opp att denne diskusjonen.»
«Jeg synes eksamensordningen/oppgavene i
liten grad gjenspeiler utviklingen i norskfaget.
Eksamensoppgavene er for vanskelige (for
mange elementer), og blir ofte for strengt
vurdert. Det er dessuten svært mye forvirring
rundt norsk for minoritetsspråklige, både med
hensyn til lover og regler, og med hensyn til
faginnhold og vurdering.»
«Læreplanen for yrkesfag må være mer tilrettelagt for de enkelte yrkesutdanningene.
Ideen om et felles norskfag for alle er absurd
og skaper bare frustrasjon og tapere. Læreplanen for studieforberedende må gjøres mer
entydig og legge mer vekt på basisferdigheter.
De mange elementene den består av nå, gjør
det vanskelig å gi god undervisning i sentrale
disipliner innenfor språk og litteratur.»
«Deltar i prøveprosjektet med én karakter i
norsk på Vg1 og Vg2. Dette er svært lovende,
og gir mer tid FOR læring, ikke for å dokumentere (tre) karakterer. Norsklærere må
slutte å ta inn så mange «bunker», og heller
jobbe med oppgaver etter klare kriterier slik
at man kan gi tilbakemelding raskt der og
da på om eleven er på rett vei.»
01/2015 7
Spørreundersøkelse
Dette mener fagutvalget
Fagutvalget for norsk i Norsk Lektorlag har lest rapporten fra spørreundersøkelsen
blant norsklektorer. Her er deres kommentarer til noen av hovedfunnene.
Tekst: Fagutvalget i norsk ved Astrid Weel Sannrud, Geir Olav Kinn, Pia Skøien, Linn Fuglestveit og Jonas Øksnes.
Positive lærere
Det er positivt å se at et overveldende stort
antall norsklærere trives «godt» eller «svært
godt» både med faget og med norskelevene
sine. Her ser vi at det faglige og det pedagogiske engasjementet er stort, noe som er
helt avgjørende for at elever skal lære noe.
At norsklærere trives med faget og sammen
med elevene, har nok å gjøre med at faget
er variert og til dels tar opp eksistensielle
temaer som berører elevene.
Undersøkelsen viser at 44,3 prosent av lærerne
opplever at cirka halvparten av elevene
viser interesse for faget, mens 25,9 prosent
svarer at bare cirka ¼ er interessert i norsk.
Mange elever synes at norsk er vanskelig,
og de er nok ikke så glade i eldre litteratur og
språk. Å tilegne seg kunnskaper og innsikt
i norskfaget byr på motstand for dem. De
er ofte innstilt på at fag som matematikk
skal være utfordrende, men de har kanskje
ikke opplevd norskfaget som vanskelig før
videregående. Mange elever har ikke lest
bøker, og da vil viktige deler av faget være
fremmed og føles irrelevant. Elevene har
mange fag, og i videregående er de ofte mer
interesserte i et programfag de har valgt, enn
et obligatorisk fag som norsk. Interessen
for norskfaget kan også variere på de ulike
trinnene, fra å være ganske laber på Vg2 til å
ta seg opp igjen på Vg3. Karakterordningen
gjør at norsk både på 8.og 9.trinn, og på
Vg1 og Vg2, kanskje «taper» mot de fagene
elevene får standpunktvurdering i.
Enighet om kjernen i faget
To av spørsmålene i undersøkelsen går på
hvilke elementer i faget norsklektorer synes
er mest vesentlige og hvilke elementer de
eventuelt kunne tenke seg å legge mindre
8 01/2015
Spørreundersøkelse
om norsklæreres
arbeidssituasjon
faget
vekt på. Norsklektorene
ser ut
til å være og syn på
som
«nynorskhatere». Vår oppfatning er
samstemte om hva som er kjernen i norskat de fleste lærere har hatt et oppriktig
Spørreundersøkelse om norsklæreres arbeidssituasjon og syn på faget
faget,
nemlig å skrive klar, riktig og god
ønske om å få elevene både til å forstå
19.
Skriveferdighet,
skjønnlitterære
tekster
sakprosa, tolke tekst og kunne litteratur- og
nynorskens viktige historiske rolle og
språkhistorie. Det er flere emner som etter
lære dem å beherske målformen. Tatt i
19. Skriveferdighet, skjønnlitterære tekster
manges mening kan reduseres:
betraktning den tøffe arbeidsbelastningen
Svært lite viktig
5.0%
mange norsklærere opplever, er det nød•
Det
er
oppsiktsvekkende
at
55
prosent
vendig med en bred og uhildet debatt om
SværtLite
liteviktig
viktig
5.0%
25.9%
synes sidemålsundervisninga er viktig
sidemålsopplæring, sidemålsvurdering
Lite
viktig
25.9% og arbeidsbyrde i faget.
eller
svært
Verken
ellerviktig, mens hele 30 prosent
21.4%
synes den er lite/svært lite viktig. Det er
Verken
eller delen av faget flest vil redu21.4%
også
denne
• 40,5 prosent mener sammensatte tekster
Viktig
28.9%
sere. Vi mener dette må sees i sammener et element man kan vurdere å reduViktig
28.9%
Sværtmed
viktigandre deler av undersøkelsen
18.4%
heng
sere. Vi tror mange norsklærere mener at
som
viser at norskfaget er arbeidskreverbaltekster er det helt sentrale i faget,
Svært viktig
18.4%
Vetog
ikke
0.5%
og at vi bør ha mer tid til å arbeide med
vende,
at man
bruker mye tid på vurderingsarbeid.
annen side ved
denne
dem,40%
jf. emnetrengselen
i faget. Det er
Vet ikke 0% En
0.5%
20%
60%
delen av faget er at mange er frustrerte
også flere som nevner i kommentarene
Prosent
20%
40%
over at elever0%
ikke klarer å tilegne
seg helt
til undersøkelsen
at de60%
føler de mangler
Prosent
elementære kunnskaper i sidemålet. Når
utdanning i billedanalyse. Nå skal det jo
Spørsmål
Gjennomsnitt
Standardavvik
vi snakker om sidemålsundervisning,N er
sies at denne siden
av faget er noeMedian
dempet
Skriveferdighet, skjønnlitterære tekster
201
3,30
1,18
3,00
det statistisk i de fleste tilfeller nynorsk
i revisjonen av
læreplanen, selv
om det
Spørsmål
N
Gjennomsnitt
Standardavvik
Median
Skriveferdighet,
skjønnlitterære
201
3,30er uklart om den
1,18egentlig er dempet
3,00 eller
det gjelder. Derfor
har dettekster
vært vanskelig å diskutere dette uten å bli oppfattet
om den nå bare «tas for gitt».
1
80%
80%
20. Enkelte mener det er stofftrengsel i norskfaget. Hvilke elementer mener du kan redusere
20. Enkelte
det er stofftrengsel
i norskfaget.
Hvilkemener
elementer
mener du kan reduseres ?
Enkelte
menermener
det er stofftrengsel
i norskfaget.
Hvilke elementer
du kan reduseres?
Flere svar er mulig.
Flere svar er mulig.
Sidemålsundervisning
Sidemålsundervisning
Kunnskap om språkog litteraturhistorie
Kunnskap
omom
språkog litteraturhistorie
Kunnskap
skjønnlitterære
tekster
Kunnskap
om
skjønnlitterære
tekster
Kunnskap om sammensatte tekster
45.5%
15.5%
7.0% 15.5%
7.0%
Kunnskap omKunnskap
sammensatte
tekster
om retorikk
Kunnskap om retorikk
Kunnskap om sakprosa
Kunnskap om sakprosa
Fordypningsoppgave (Vg3, studiespesialiserende)
Fordypningsoppgave (Vg3, studiespesialiserende)
Jeg ønsker ingen endringer i norskfaget
Jeg ønsker ingen endringer i norskfaget
Vet ikke
Vet ikke
Annet, spesifiser her:
Annet, spesifiser her:
Fra Norsk Lektorlags spørreundersøkelse, januar 2015.
0%
0%
45.5%
40.5%
40.5%
21.0%
21.0%
3.0%
3.0%
31.5%
31.5%
4.0%
4.0%
10.0%
10.0%
17.5%
17.5%
20%
20%
Spørsmål
Spørsmål
Enkelte mener det er stofftrengsel i norskfaget. Hvilke elementer mener
Enkelte mener det er stofftrengsel i norskfaget. Hvilke elementer mener
40%
40%
N
N
200
200
60%
60%
Prosent
Prosent
Gjennomsnit
Gjennomsnit
t
t
3,78
3,78
80%
80%
Standardav
Standardavvik
2,25
2,25
Spørreundersøkelse
Spørreundersøkelse om norsklæreres arbeidssituasjon og syn på faget
Mange vil gjeninnføre kanon
15.01
54. Hvordan mener du skriftlig eksamen i norsk bør foregå?
Hvordan mener du skriftlig eksamen i norsk bør foregå?
Tidligere hadde læreplanen mer detaljerte
7.0%
Hele eksamen bør foregå uten hjelpemidler
krav om at elevene skulle lese litterære verk
fra en bestemt periode og/eller av en bestemt
35.7%
Eksamen bør foregå med kun ordbøker som hjelpemiddel
forfatter. Nesten halvparten mener at det bør
gjeninnføres en kanon i norskfaget. Vi tolker Eksamen bør deles, slik at en del er med hjelpemidler og en del er
14.1%
uten
svarene som et uttrykk for at mange mener Spørreundersøkelse om norsklæreres
arbeidssituasjon og syn på faget
15.01
det finnes viktige tekster som alle bør ha
30.2%
Med alle hjelpemidler unntatt internett
kjennskap til, og som det er enkelt å forholde
gjennomføre
arbeidsoppgavene
du har som9.5%
norsklærer innenfor avsatt arbeidstid
Medåalle
hjelpemidler, inkludert
internett
seg til for både lærere og elever. Kanskje 44. Rekker du
man bør se dette i sammenheng med hvor
3.5%
Vet ikke
arbeidskrevende faget er, for en presisering
Ja, alltid
1.0%
av pensum kan lette planleggingen. Det at
0%
20%
40%
60%
80%
elevene er gjennom noenlunde det samme,
Prosent
Ja, som oftest
9.5%
sikrer antagelig kvaliteten av eksamen, både
Spørreundersøkelse om norsklæreres arbeidssituasjon og syn på faget
15.01.2015 9:36
muntlig og skriftlig, og det vil sikre en mer
Spørsmål
N
Gjennomsnitt
Standardavvik
Median
lik vurdering av alle elevene i landet.
Noen
16.9%
allerede har, og føles derfor ekstra belastende.
Savner
merganger
tid til forberedelse
Hvordan mener du skriftlig eksamen i norsk bør foregå?
199
2,99
1,17
3,00
Undersøkelsen
viserarbeidstid?
at mange gjerne vil
44. Rekker du å gjennomføre
arbeidsoppgavene
du har
norsklærer
innenfor avsatt
Fagutvalget
har gjentatte ganger
tatt som
opp med
Ønsker ikke Internett som hjelpemiddel
Nei,
som
oftest
ikke
40.8%
direktoratet at arbeidsbelastningen i norsk- bruke mer tid på forberedelse og mindre
Undersøkelsen bekrefter at mange er skep- faget er (altfor) høy, og denne undersøkelsen tid på dokumentasjon og byråkratisering.
55. Hvor enig eller uenig er du i følgende påstander?
tiske til Internett som hjelpemiddel.
Kan- 1.0%bekrefter
Nei,
aldri Stor arbeidsbelastning var
31.8%
Ja, alltid
dette.
skje man føler at elevene egentlig ikke får også bakgrunnen for at vi ønsket å se på Dette viser igjen at de fleste er svært glade i
0.5%
1.0%
0%viktigste dannelsesfaget
20% i skolen
40%
vist hvilken kompetanse de faktisk
har når muligheten
Norskfaget
er det
16.6% 28.6%
faget3.0%
og i elevene
og vil 60%
bruke tid på å legge80%
Ja, som oftest
9.5% for
å redusere
antallet karakterer
50.3%
de har mulighet til å bruke hjelpemidler? eller avslutte sidemål i Vg2. Direktoratet til rette,
2.0%
Prosent
men opplever at de ikke rekker det.
1.0%
5.0% 19.6%
Det er for mange ulike vurderingselementer i norskfaget
Som fagutvalget har påpekt tidligere, også kommer likevel med pålegg om ytterligere Svarene viser21.1%
51.3%
at det er spesielt
vurdering og
Noen ganger
16.9%
3.1%
Jeg opplever at det er et stort rekrutteringsbehov for
5.1% 18.4%
overfor Utdanningsdirektoratet, går dette arbeidsoppgaver
annet
etterarbeid
man
gjerne
skulle brukt
25.0%
Gjennomsnit
(økt
dokumentasjon
og
norsklektorer i mitt distrikt
18.9%N
29.6%
Spørsmål
Standardavvik
ut over svake, men pliktoppfyllende elever byråkratisering
10.6%
t
mindre
tid
på.
Dette
er
en
viktig
del av faget,
15.7%
Det
er
attraktivt
å
være
norsklektor
ansatt
hos
min
og andre «tidstyver»).
Disse
26.8%
Nei, som oftest ikke
40.8%
21.2%
Rekker
du
å
gjennomføre
arbeidsoppgavene
du
har
som
norsklærer
19.7%201 ikke3,93
arbeidsgiver
som ikke får uttelling for arbeidet de legger oppgavene kommer
6.1%
men3.0%
tiden strekker
til.
0,97
innenfor avsatt arbeidstid? på toppen av dem vi
18.4%27.9%
ned. Dette går selvfølgelig ut over elevenes
Jeg har tid til å diskutere fag med mine kollegaer
30.8%
11.9%
Nei, aldri
31.8%
8.0%
motivasjon til å tilegne seg kunnskap når de
2.5%
5.1% 19.8%
15.2% 27.4%
ser at kunnskaper i seg selv ikke gir uttelling. Behovet for kvalifiserte norsklektorer er stort i mitt distrikt
29.9%
0%
20%
40%
60%
80%
100%
0.5%
45.Hvilke
Hvilke
elementer
kunne
du
likt
å mindre
brukemed
mindre
eller
Jeg
harelementer
mulighet
tilkunne
å diskutere
fag
undervisning
du likt
åogbruke
eller mer3.5%
tid12.5%
påmer
? tid på ?
He
2
3
4
5
He
18.5% 30.0%
faglig kompetente kollegaer ved min skole
Prosent
35.0%
Et flertall (om ikke stort) er skeptiske til
0%
20%
40%
60%
80%
100%
2.6%
andre hjelpemidler enn ordbok. Mangeårige
Forarbeid
38.1%
Prosent
Gjennomsnit
Media
sensorer opplever at så Spørsmål
snart det er oppN
Standardavvik
59.3%
t
n
gaver som gjør det muligRekker
å kople
inn kilder
0.0%
du å gjennomføre arbeidsoppgavene du har som norsklærer
201
3,93
0,97
4,00
58.3%
Undervisning
(lærebøker er mest aktuelt
med avsatt
nåværende
innenfor
arbeidstid?
41.7%
ordning), faller kvaliteten på besvarelsen.
65.6%
Ville brukt
25.1%
Vurdering/karaktersetting
Elevene skriver febrilsk av kilder som ser
Som nå
9.2%
gode ut. Samtidig kan45.
dette
væreelementer
vanskelig kunne du likt å bruke mindre eller
Hvilke
mer tid på ?
9.5%
Ville brukt
Samarbeid med
59.3%
å gjennomskue, og iallfall å bevise, så urettandre norskkollegaer
31.2%
ferdighet i bedømminga kan lett skje. Vi
87.6%
2.6%
Annet etterarbeid
mener at fem timers eksamen Forarbeid
ikke er egnet
6.2%
38.1%
(dokumentasjon, føring)
6.2%
59.3%
til å ha tilgang på hjelpemidler, det er for kort
Powered by www.ques
0.0%
0%
20%
40%
60%
80%
100%
tid. Besvarelsen blir uselvstendig,
og
om
man
58.3%
Undervisning
41.7%
Prosent
tillater Internett, blir det så uhåndterlig og
65.6%
Ville brukt mindre tid
så mange muligheter forVurdering/karaktersetting
«klipp og lim» at
25.1%
Som nå
9.2%
sensorene umulig kan gi en riktig vurdering.
Fra Norsk Lektorlags spørreundersøkelse, januar 2015.
Spørsmål
N
Gjennomsnitt
Standardavvik
Median
Samarbeid med
andre norskkollegaer
Annet etterarbeid
(dokumentasjon, føring)
Forarbeid9.5%
Undervisning
31.2%
Vurdering/karaktersetting
Samarbeid med andre norskkollegaer
6.2%
Annet6.2%
etterarbeid (dokumentasjon, føring)
0%
20%
40%
189
59.3%
187
195
189
194
60%
Prosent
2,57
2,42
1,44
2,22
1,19
80%
0,55
0,49
0,66
87.6%
0,60
0,52
100%
Ville brukt mer
3,00tid
2,00
1,00
2,00
1,00
01/2015
9 by www.ques
Powered
Gjesteskribent Iver Neumann er blant annet
utdannet fra Oxford University. Her er det
sterke tradisjoner for å skrive fagessays.
Foto: Oxford University Images/Nasir Hamid
FAGESSAY
– fornuft og følelser
Noen betraktninger om verdien av å skrive fagessays.
Tekst: Iver Neumann
10 01/2015
Gjesteskribent
Iver Neumann er Montague Burton Professor in International Relations ved London School of Economics
og tilknyttet Norsk Utenrikspolitisk Institutt. Han er
dr. philos. i sosialantropologi (Universitetet i Oslo) og
dr. philos. i statsvitenskap (Oxford University).
jeg kom til Oxford i 1987 og skulle ta mitt
førstekurs, som varte hele semesteret, hvilket
ville si åtte uker, og handlet om internasjonale
relasjoner i perioden 1900-1939, fikk jeg
stukket i hånden en leseliste på tusen titler.
Tusen var, til sammenligning, det antall sider
vi til sammen hadde lest på kursene ved
Universitetet i Oslo. Jeg ble helt overveldet,
og spurte foreleseren hvordan jeg skulle gå
frem. Han pekte på asteriskene ved noen
av titlene og sa ”begynn her”. Det var tre
hundre av dem.
Diktat, gjenfortelling, stil. Det er flere grunner til at denne treenigheten står seg så godt,
men jeg tror den viktigste ligger i det rekursive. Kan man først ”fortelle med egne ord”,
blir det plankekjøring å ta diktat. Har man
først fått tak på stil, er gjenfortelling en fingerøvelse. Fagessayet er første byggesten i
universitetenes forlengelse av triaden diktat,
gjenfortelling, stil, nemlig essay, artikkel, bok.
Grunnen til at jeg ble spurt om å skrive om
dette emnet, er at jeg har min utdannelse fra
et universitet der fagessayet er selve grunnvollen i utdannelsen, og at jeg underviser
ved et annet der det har en sentral plass. Da
Måten vi kom gjennom alt dette stoffet på,
var ved å gjøre hovedtrekkene der til våre
egne ved å skrive essays. Til selve kurset
skrev jeg to av dem, men i tillegg skrev jeg
to for det andre kurset jeg tok, og ett hver
uke for min tutor. Noen leste jeg opp og fikk
løpende veiledning på, andre fikk jeg igjen
skriftlig rettet. Temaer, kommentarer og
oppmuntring var alle rettet inn mot én ting,
nemlig å lære hvordan store stoffmengder
skulle syntetiseres. Det første essayet jeg
skrev, var et svar på følgende spørsmål: ”The
Causes of the First World War: Discuss”.
Dette skulle gjøres på omkring to tusen
ord (dette var før andre enn settere regnet i
tegn). Tanken var at man skulle plukke opp
fire-fem bøker, lese innholdsfortegnelser og
konklusjoner og gjerne én av dem fra perm
til perm, og kanskje en artikkel eller to for
godt mål. Dernest skulle man gi det store
bildet, hvilket gjerne ville si historiografien,
eller kanskje hvordan forskjellige teoretiske
tilganger hadde nærmet seg spørsmålet.
Mappen med essayene fra de andre i klassen
og meg selv var gull verd under eksamensoppkjøringen, men det stoppet ikke der. 27
år senere, i jubileumsåret, har jeg hatt stor
glede av essayet om Den første verdenskrig.
Alt jeg har lest om første verdenskrig siden,
har jeg plassert inn i den matrisen jeg brukte
i det essayet, og matrisen har også kommet til
stor hjelp ved fordøyelsen av ymse foredrag.
Det er helt slående å se hvor
mye bedre new-zealanderne
og egypterne fra the American
School in Cairo er til å skrive
essays enn oss andre. De
har rett og slett et heftig
narrativt overtak.
Det er imidlertid formen, og ikke substansen,
som er hovedpoenget. Når man har fått taket
på å skrive slike tekster, kommer eksamen.
Den er tre timer lang, og består av tre spørsmål (igjen til sammenligning: I Oslo var den
fem timer lang og besto av et hovedspørsmål,
kanskje et bispørsmål). Blant de tolv jeg hadde
å velge blant, var ”The Balance of Power:
Often Discussed, but Seldom Defined”.
Da jeg selv fastsatte min første eksamen
ved London School of Economics for tre år
siden, hadde jeg en narcissistisk glede av å
ta med akkurat dét spørsmålet. Studentene
01/2015 11
Gjesteskribent
tok det på strak arm. De hadde skrevet sine
fagessays og var trenet i å trekke ut essens
og sette opp hovedpoenger mot hverandre.
Resultatet var en rekke overgripende analyser
som selvfølgelig kunne ha vært bygget ut, men
poenget var altså at det nettopp IKKE var
alle snurrepiperiene, årstallene og navnene
som skulle stå i sentrum, men derimot det
store bildet.
Hvordan skal man kunne
fortelle hva man tenker og
hvilke drømmer man har, om
man ikke først er blitt trenet
i å fortelle?
Overklassen kom til Oxbridge for å studere
først ut på 1700-tallet. Før den tid var det
ingen som drømte om å plassere aristokrater
på skolebenken. Efter tre år bar det gjerne
ut som koloniadministrator eller noe slikt.
En 22-åring kunne ha ansvaret for opp til
200 000 mennesker, uten nevneverdig støtte.
I en slik situasjon er det én ting som er viktigere enn noe annet, og det er å få oversikten
over de store linjene og ta beslutninger på
det grunnlaget man har. Essayskrivingen var
perfekt trening for en slik rolle. Gitt kompleksiteten i det globale nå om dagen, er vi igjen
i en type situasjon der overblikk og mangel
på beslutningsvegring kommer svært godt
med. Fagessayet er fortsatt uovertruffent som
trening for en slik situasjon. Studentene mine,
og ganske særlig de ikke-anglo-amerikanske,
sliter like mye med essayformen som jeg
gjorde. Det er helt slående å se hvor mye
bedre new-zealanderne og egypterne fra
the American School in Cairo er til å skrive
essays enn oss andre. De har rett og slett et
heftig narrativt overtak.
Et narrativt overtak er ingenting å kimse av
i en kunnskapsøkonomi. Det er ikke lenger
bare overklassen som stadig vekk må gjøre
rede for seg for å kunne gjøre jobben. I det
store gross av kontorjobber er for eksempel
fortellingen selve produktet, og selgerjobber
12 01/2015
produktet fortellingen om det produktet
som skal selges. Nå ville jo jeg, som en gammelmodig tilhenger av det humboldtske
universitetet, mene at det å kunne gjøre rede
for seg har en verdi i seg selv. Jeg tror også
at selvet er narrativt - vi er de vi er ikke bare
i kraft av det vi gjør, men også i kraft av de
fortellingene vi selv og andre forteller om
oss. Men la nå dét ligge. Siden Gudmund
Hernes’ tid har preik om egenutvikling hatt
liten kraft i norsk skoledebatt. En fortelling om fagessayets fortreffelighet som tar
utgangspunkt i nytte og penger og alt det
der, er taktisk overlegen en fortelling som
snakker om selvinnsikt og hvor viktig det er
å være gagns menneske. De som behersker
fortellingene om kampsaken som passer best
inn i samtidens større fortellinger om seg
selv, vinner debatten. Mange norsklektorer
synes å være kritiske til at norske elever i
stigende grad har kunnet velge bort mestring av sakprosa til fordel for mer ekspressiv
eksperimentering. Det tror jeg er velplassert
kritikk. Hvordan skal man kunne fortelle hva
man tenker og hvilke drømmer man har,
om man ikke først er blitt trenet i å fortelle?
Jeg gikk på gymnasiet 1975-1978. Utdannelsen var den som gis i dag helt overlegen.
Jeg gikk på reallinjen. Like fullt hadde jeg
tre og et halvt fremmedspråk: engelsk, tysk,
fransk og en dash norrønt. Vi skrev og vi
skrev. Slik er det ikke lenger. Mitt sjette barn
begynner på videregående neste år. Uansett
hva slags løp hun velger, kommer hun til å
skrive mindre enn jeg gjorde, på færre språk.
Dermed kommer hun til å være dårligere
rustet når hun begynner på universitetet.
Så lenge hun holder seg i Norge, vil hun
være dekket av at alle er i samme båt, men
om hun skulle dra ut, vil mange andre ha et
narrativt overtak over henne.
Dette forfallet trenger ikke å fortsette. Det
morsomste, og kanskje nyttigste, jeg gjorde på
gymnaset, var å skrive særoppgave. Jeg ser til
min glede at det stadig vekk eksperimenteres
med fagessayformen i norsk skole. Så sent
som for tre uker siden diskuterte jeg en 3500
ords oppgave om ”Oslo: Den klassedelte byen”
med min sønn på Blindern videregående.
3500 ord var kanskje litt for langt, og oppgaven var kanskje litt for spesifikk, men det
var glimrende skrivetrening. Den rekursive
gevinsten er også ypperlig. Efter et par 3500
ords essay går en standard stil mye lettere
unna. Når man har behersket artikkelformatet
(8000-12000 ord), er det lett å si ja når man
blir bedt om å skrive fagessaylengde. Når
man har skrevet sin doktorgrad, kvier man
seg ikke lenger for å skrive artikler (om man
da ikke har gått i den idiotiske fellen som
norske forskningsmyndigheter nå har spent
opp og skrevet en artikkelbasert doktorgrad;
da forsvinner det rekursive, og halve poenget
med doktorgradsformatet blir borte).
Fagessays gir substansielt overblikk og formell skrivetrening. Det er en hevdvunnet
måte å arbeide inn stoff på, slik at det under
optimale forhold sitter for livet. Det fordrer
informasjonstilfang og skjerper dermed det
kildekritiske blikket. Det kommer vel med i
jobbsammenheng for en rekke mennesker.
Jeg er usikker på om det egner seg for alle.
Enkelte behersker aldri stil-formatet, og
bør derfor ikke tvinges videre opp i de enda
mer krevende formatene. Slikt skaper bare
nederlagsstemning, og bør derfor unngås. Ut
fra samme logikk bør imidlertid gode stilskrivere få sjansen til å bryne seg på fagessays.
Fagessays gir substansielt
overblikk og formell skrivetrening. Det er en hevdvunnet
måte å arbeide inn stoff på,
slik at det under optimale
forhold sitter for livet.
Det fordrer informasjonstilfang og skjerper dermed
det kildekritiske blikket.
Storebrand er din nye
forsikringspartner fra 2015
Den nye avtalen Norsk Lektorlag har inngått med Storebrand på
kollektive og private skadeforsikringer, gir deg ekstra gode
betingelser på forsikringer.
Du kan enkelt sjekke pris og bestille forsikringer på
www.storebrand.no/norsklektorlag, eller snakke med en rådgiver
på Norsk Lektorlags forsikringskontor på telefon 67 51 93 01.
Oppdag mulighetene
dine med Danske Bank
Særdeles lav rente på boliglån.
Svært gunstige betingelser på
en rekke andre tjenester.
Samme gode tilbud til samboer/
ektefelle som til deg som
medlem. Profesjonell rådgivning
både til private og næringsdrivende. Og eget VIP telefonnummer; 05550.
Se fordelene og oppdag
mulighetene på
danskebank.no/lektorlaget
danskebank.no/lektorlaget
01/2015 13
Portrett
NORSKLEKTOR
- i over 45 år
Hans Olaf Nøklestad har rettet og vurdert nærmere 25 000 norskbesvarelser.
Og norsklektoren fra Fredrikstad har fortsatt stor glede av å jobbe med norskfaget.
Tekst: Marit Kleppe Egge
H
an har jobbet 37 år i videregående
skole, hvorav 26 år som sensor.
Han har hatt voksenkurs i 30 år,
og har vært med på en rekke lærebokutgivelser. Nå er han pensjonist, lærer ved AOF
voksenopplæring i Østfold, av og til vikar
ved Frederik II videregående skole – og korrekturleser for Lektorbladet.
«Ja, det var litt av et spørsmål,» svarte Hans
Olaf Nøklestad, da jeg lurte på omtrent hvor
mange norskbesvarelser han har vurdert.
Etter å ha tenkt seg om sendte han meg et
regnestykke som altså endte opp med det
imponerende tallet «cirka 25 000 besvarelser,
småprøver ikke medregnet».
- Med et forsiktig antall kommafeil per besvarelse - la oss si kun fem grove - blir det om
lag 125 000 rødpennmarkeringer bare på det
alene. Jeg har slitt uten noen kulepenner, ja,
sier norsklektoren.
Hva han ellers har opplevd av dativfeil i tyskarbeidene og sammenblandinger av Augustus
og Columbus i historieprøvene, hører ikke
hjemme her. Nå skal det snakkes norsk.
Moralske eventyr
I likhet med de fleste jevngamle guttene ved
Fredrikstad Høiere Almenskole på slutten av
14 01/2015
1950-tallet valgte Hans Olaf reallinja. Selv om
fordypingen i tall, formler og fysiske lover
ga gode resultater, hadde østfoldingen for
lengst bestemt seg for at det var filologi han
passet best til.
- Jeg begynte med tysk mellomfag, det vil si jeg
begynte jo med ex.phil. og latin. Latinen har
jeg alltid hatt glede av, uten å gjøre noe jåleri
ut av det. Det har å gjøre med at jeg gjerne
vil forstå bakgrunnen for ordene vi bruker.
Så ble det mellomfag i historie og til slutt
hovedfag i norsk, med Arnulf Øverlands prosa
som tema og Edvard Beyer som veileder.
- Jeg har alltid likt norsk, og jeg hadde en
norsklærer på barneskolen som sa at jeg
var flink til å skrive. Det var en viktig oppmuntring, forteller han.
Han husker fortsatt en av de første stilene han
leverte. En moralsk oppbyggelig tekst etter
eventyrets tretallsprinsipp om tre gutter som
arbeidet for samme arbeidsgiver. Mens den
første gutten aldri kom hjem fra jobb fordi
han ikke greide oppgaven, og den andre
gutten kom hjem sent fordi han hadde brukt
for lang tid, kom den tredje gutten raskt
tilbake og hadde gjort alt riktig. En historie
om god arbeidsmoral og faglig kunnskap
signert en skriveglad 6.-klassing.
Vaklende vikar
Hans Olaf Nøklestad er for beskjeden til å ville
innrømme det selv, men kolleger og sjefer vil
antakelig si det samme om ham som om gutten
i eventyret: at han er en dyktig og effektiv fagperson. Det første møtet med lærerhverdagen
var imidlertid en blandet opplevelse:
- Jeg hadde tidlig bestemt meg for at jeg
ville bli lærer. Faren min hadde knapt nok
folkeskolen. Han slet seg ut på fysisk arbeid
og var veldig opptatt av at jeg skulle få en
ordentlig utdanning så jeg slapp det samme
slitet. Etter å ha tatt tysk og historie som fag
- men ikke norsk - fikk jeg tilbud om å være
vikarlærer i norsk et halvt års tid. Det var helt
forferdelig. Faglig følte jeg meg på gyngende
grunn omtrent hele tiden, og særlig slet jeg
med nynorsken. Da en elev hadde skrevet
«Det står mange trær i skogen», rettet jeg
til «Det står mange tre…». Eleven var god
til å snakke for seg og mente at det måtte
vel være lov til å skrive «trær» også. «Ja, det
er nok valgfritt, det,» svarte jeg og avslørte
selvsagt at dette hadde jeg pinlig lite peiling
på. Historien forteller at eleven endte opp
med å ta hovedfag nettopp i norsk, så helt
ødeleggende kan vel ikke undervisningen
min ha vært.
Portrett
Foto: Inger Torill Solberg
Nøye, men ikke petimeter
Vikariatet skremte ham heldigvis ikke
fra å satse videre på norsk. Tvert om
bestemte den unge studenten seg for at
dette faget skulle han fordype seg i. I 1969
var Hans Olaf Nøklestad ferdig utdannet
cand.philol. Han ble ansatt som lektor ved
Hornnes (tidligere landsgymnas i Aust-Agder),
deretter ved Frydenberg gymnas, og så i en
årrekke ved Fredrikstad Handelsgymnasium,
helt til det ble slått sammen med det som i
dag heter Frederik II videregående skole. Fra
1969 og til i dag har han undervist i norsk
– hvert eneste år.
- Jeg husker at en eldre kollega tidlig sa til
meg: Norsk er et fantastisk fag å undervise i,
men det har en alvorlig ulempe: «Det ligger
alltid en rettebunke på pulten din.» Det er
helt riktig, det, men jeg har nok ikke opplevd
dette så tungt og krevende som en del andre,
sier han.
- Hva tenker du når haugen med besvarelser
ligger der?
- Jeg tenker at dette blir morsomt. At nå
skal jeg se hva elevene har fått til, og så skal
jeg hjelpe dem med å få det til enda bedre ta
bort til neste gang. Jeg forsøker å se på det å
vurdere en tekst som noe meningsfullt, og
ikke som et ondt påfunn noen har pålagt
oss. Jeg velger å tenke at det jeg gjør, betyr
noe for noen – vel vitende om at noen elever
nok aldri har så mye som kastet et blikk på
kommentarene mine.
- Retter/kommenterer du alltid alt?
- Ja, jeg greier ikke å la være. Jeg vet at mange
kolleger har metoder der de velger å kommentere bare enkelte elementer i teksten. Det
er nok korrekturleseren i meg som settes på
autopilot. Mange kan nok være litt redd oss
norsklektorer fordi de tror vi henger oss opp
i alt det språklige vi møter, også privat. Men
jeg håper ikke jeg oppfattes som et slitsomt
språkpetimeter i alle sammenhenger. Folk
skal trygt kunne sende meg eposter og kort
uten å være redd for å få språkkritiske kommentarer tilbake, sier lektoren selvironisk,
og understreker at han tror slekt og venner
fortsatt våger å sende kort til ham.
Mindre humaniora i norskfaget
Skriver vi dårligere nå enn før? Er ungdom,
og voksne også, for den saks skyld, ødelagt
av chattespråk og bloggtekster? Nøklestad
er ikke spesielt bekymret. Han synes det
er mange gode språklige ferdigheter og
modne og modige uttrykksmåter hos dagens
unge skribenter.
- Jeg mener det finnes like mange dyktige
skribenter blant elevene som før, men fordi
så mange flere tar videregående utdanning,
blir andelen dyktige skribenter lavere. Derfor
oppleves det kanskje som om flere sliter mer
med å uttrykke seg skriftlig nå enn tidligere,
- sier norsklektoren.
01/2015 15
Portrett
Han mener det først og fremst er oppgavene
som er forandret, og her savner han en
sentral dimensjon.
- «Før» er et ord vi pensjonister sikkert
bruker altfor mye, men altså, før - på 70-,
80- og 90-tallet - var det mange oppgaver
av typen «skriv om apartheid», «skriv en
artikkel om Ibsens samtidsdramaer». Jeg ser
at dagens eksamensform, der det meste av
hjelpemidler kan tas med, for eksempel lærebøker i historie og norsk, gjør slike oppgaver
umulige, men jeg synes det er synd at elever
mister muligheten til å skrive en faglig preget
framstilling om et gitt emne. Dette er noe de
vil ha stor nytte av i mange sammenhenger.
Nå handler norskoppgavene først og fremst
om å gå inn i ulike tekster og hente noe der.
På den måten er norsk i mindre grad blitt
humaniora og i større grad et ferdighetsfag,
mener Hans Olaf Nøklestad.
– Må gjøre mer for fremmedspråklige
De siste årene har han jobbet mest med
voksne som skal lære norsk, blant annet
alle dem som må lære seg norsk for første
gang. Han er dypt og inderlig opprørt over
regelverket om norsk for fremmedspråklige.
- Det burde satses mye mer på norskopplæring for fremmedspråklige. Hvert år kommer
tusenvis av mennesker med fremmedspråklig
bakgrunn til Norge. Mange av disse er kvinner med barn, og de er gjerne hjemme med
barna de første årene i et nytt land. Etter hvert
ønsker de å studere for å få seg jobb, eller de
må omskolere seg, og går til voksenopplæringen for å skaffe seg studiekompetanse.
Men etter seks år i landet har de mistet retten
til å ta norsk som fremmedspråk. Dermed
skal de følge samme læreplan i norsk som
norske elever. Resultatet blir ofte at de stryker,
alternativt at lærere senker kravene til hva
som skal til for å få en 2-er, og lar dem stå
med et nødskrik. Begge deler er uheldig, og
slik kan det ikke fortsette, sier norsklektoren,
som mener regelverket er blitt for rigid.
- Dagens ordning er ødeleggende for mange
mennesker som virkelig ønsker å studere og
16 01/2015
bidra. Jeg er klar over at 6-årsregelen kom
fordi noen misbrukte ordningen, men kanskje kan en se på mer fleksible løsninger, for
eksempel at det gis anledning til å ta norsk
som fremmedspråklig også etter seks år, men
med et gitt karakterkrav for å komme inn på
visse studier, foreslår han.
Trivselsaspektet er undervurdert
Frustrasjoner over reglene til tross, norsklektoren stortrives med å lære bort til voksne
også. Han mener det ofte snakkes for lite om
trivselsaspektet ved jobben.
- Det er mye snakk om at lærere skal ha
bedre utdanning, men det er mindre snakk
om at de skal trives på jobb. Jeg lurer på om
trivselsprat ofte kan bli betraktet som «koseprat». Etter min mening er dette noe av det
aller viktigste for å lykkes. Den læreren som
nesten stopper utenfor klasseromsdøra fordi
han eller hun gruer seg til å gå inn, kan ødelegge både for seg selv og andre, sier han, og
er bekymret for alle lærere som blir så slitne
– særlig kvinner, og særlig norsklektorer.
- Dagens elever er mye mer «på». De spør:
Hvem har rett til å bestemme at jeg skal skrive
sjelden uten k? Hvorfor forklarer du ikke
bedre hva som skal til for å få 6? Hva skal vi
med språkhistorie – og med dialekter? Det
er sunt med en kritisk holdning, men noen
ganger tenker jeg at det må være visse grenser. I norskfaget må det også gjøres noe med
den totale arbeidsbyrden, og da tenker jeg
både på arbeidsoppgavene, klassestørrelsene
og ikke minst prestasjonspresset. Skoleledere spør sjelden etter resultatet i historie
eller fransk muntlig, men er alltid opptatt av
karakterene til eksamen hovedmål. Mange
opplever at det er tøft på bli målt på denne
måten. Det må heller ikke stikkes under
stol at å ha mange fremmedspråklige elever
i en norskklasse ofte medfører et betydelig
merarbeid for læreren.
- Ville du ha valgt annerledes i dag?
- Nei. Jeg ville nok ha valgt akkurat det
samme yrket, med de samme fagene. Jeg
blir 73 år i år, og liker fortsatt å undervise.
Men jeg skal se å få gitt meg snart, nå.
En sjømann som aldri kom i land
Hans Olaf Nøklestad har hatt noen elever
som er blitt forfattere. Det er han litt stolt av.
Og han har en hel flokk av tidligere elever
som har blitt journalister. Det er han for det
meste stolt av.
- Men det hender nok at jeg er innom Fredrikstad-avisenes spalter og brummer litt,
forteller han.
I den store bunken av norskelever gjennom
45 år ligger det gleder over dem han vet han
har betydd noe for, og en tristhet over dem
han ikke nådde fram til. Der ligger det også
et tonn med tålmodighet og hundrevis av
humoristiske øyeblikk. Ett av dem han husker
godt, handler om den gangen en elev skulle
skrive fordypningsoppgave i norsk med bakgrunn i fire romaner av Aksel Sandemose.
Da fikk han omtrent følgende tilbakemelding
fra lektor Nøklestad:
- Hør her, Arne, for det første skulle du
skrive om fire romaner, men her skriver
du bare om En sjømann går i land. For det
andre forteller du bare om Espen Arnakke
mens han er om bord på skuta. Nå har det
seg slik at han går i land på Newfoundland
allerede på side 14 i boka, og blir i Canada
de resterende to hundre sidene. Hvorfor har
du ikke skrevet om dette? Hvorfor tror du
romanen heter En sjømann går i land?
Hvordan det gikk? Eleven fikk en sjanse til.
Han brukte juleferien på å lese fra side 14
pluss de tre andre romanene og leverte ny
fordypningsbesvarelse i januar.
- Eleven var forresten Demokratens hedersjournalist Arne Børresen. Vi har ledd mye
av det etterpå, forteller Hans Olaf Nøklestad,
og han har fått lov til å fortelle historien.
- Vi er gode venner fremdeles, Arne og jeg.
Det er en sånn lykke en kan oppleve mye av
i dette faget. Hvis en bare får det til… sånn
i hverdagen.
Cand.smile.
Papirflyt
samvittighet. Bunker med papirer, bunker
med kvitteringer. Bunker med blader jeg
har tatt vare på fordi det var en interessant
artikkel der. Tror jeg, for det må jo være en
grunn til at jeg har tatt vare på dem. Jeg får
sikkert bruk for dem en vakker dag.
Men nå er det slutt. Jeg har kjøpt meg makuleringsmaskin på internett. En liten svart
boks som ifølge teksten utenpå kan makulere
opptil flere ark samtidig. Det andre symbolet
utenpå viser at det ikke er lov å makulere
slips. Eventuelt er det ikke lov for menn med
slips å operere maskinen. Det må ha noe
med rang å gjøre.
Nå skal jeg flytte alle papirene til det virkelig
store arkivet med åpningstider og egne containere for glass og aviser. De viktige papirene
skal jeg scanne, de uviktige papirene skal jeg
bare kaste. Fremtiden er papirløs! Strengt tatt
også slik de hadde det den gang for veldig
veldig lenge siden.
Det bæres papirer. Jeg sorterer og kaster,
scanner og smiler. Den sultne makuleringsmaskinen mates med begge hender. Når den
ikke setter seg fast. Det er noe befriende
med å rydde. Jeg merker at urmannen i meg
våkner, og jeg føler for å løpe primalskrikende
ut i skogen for å motta den fornøyde hyllesten
fra alle de trær jeg egenhendig har reddet.
Takk skal dere ha, takk skal dere ha. Kjære
forsamling, fremtiden er her.
Menneskeheten begynte bra. En av dem reiste
seg ved leirbålet, kremtet litt og sa: ”Kjære
forsamling. Jeg er ingen neandertaler”.
Etterpå har vi flyttet papirer. Jeg er en av
dem. Det finnes ikke grenser for hvor mange
papirer jeg har flyttet i løpet av livet, og det
finnes ikke grenser for hvor mange ganger
jeg har flyttet de samme papirene. Fra sted til
sted. Fra kontor til kontor. Fra stabel til stabel.
Det sies at det å flytte papirer er noe de holder
på med i departementene. Jeg har lurt på om
det er fordi de pleier å skifte kontor ofte. For
dersom de flyttet papirene seg imellom, så
ville det jo etter hvert skje noe.
Slik har det også vært hjemme hos meg.
Det har ikke vært så ille at julenissen har
måttet skreve over papirstabler for å komme
seg fra pipa til juletreet, men kontoret med
arbeidsplassen min har bugnet av dårlig
Etter noen uker med denne aktiviteten er det
på tide å gjøre opp status. De store stablene
med papir er borte. Rundt makuleringsmaskinen ligger det hauger med strimler.
Og på datamaskinen har jeg digre mapper
med hundrevis av scannede filer jeg ikke
aner hva er for noe.
Jeg vurderer sterkt å skrive dem ut for å kunne
rydde i dem.
Knut mot havet
01/2015 17
Aktuelt
KVA SKAL VI MED
NORSK LITTERATUR?
Norske forfattarar skriv stort sett om det same som forfattarar frå andre
vestlege land. Så kva skal vi med norsk litteratur?
Tekst: Marta Norheim, journalist og litteraturkritikar
D
et heftar nokon paradoks ved snakket
om norsk litteratur: På den eine
sida er vi del av eit større heile: Vi er
verdsborgarar og ikkje minst europearar, og
vestleg litteratur handlar i vår tid om identitetsspørsmål; om den utsette identiteten,
om den sårbare kroppen, og døden som
lurer på hovudpersonane, viss det ikkje er
hovudpersonane som lurer på døden.
Slik ser det ut no, i tidlegare epokar har det
vore andre ting, på 1800-talet var det ekteskapet med og utan tvang, til dømes, men
altså, vi skriv stort sett om dei same greiene
som dei andre.
om kva som er norsk: Ein skal ikkje grave
lenge før ein oppdagar at det norske flagget er
inspirert herifrå og derifrå, for ikkje å snakke
om grunnlova. Og viss du sjekkar hardingfela,
så har prinsippet med understrengar opphav
i Tyrkia og kanskje endå lenger aust. Komler
får du på tallerkenen kvar enn du reiser i
heile Sentral-Europa, dei delikaterer seg med
smalehovud i Skottland, og den norske nasjonalretten fårikål står på menyen i Iran.
Slik kan vi drive på, heilt til det berre er
bindersen og ostehøvelen att som er heilnorsk – og nyare forsking viser at til og med
ostehøvelen ligg tynt an.
Ikkje eit vondt ord om omsett
På den andre sida er vi svært opptekne av at vi
må ha vår eigen litteratur, og den må skrivast
på norsk, eller i alle fall av folk som bur her,
på vår vesle plass på jorda. Kvifor det? Viss
det ikkje berre er rein næringspolitikk, der
våre forfattarar også skal ha sysselsetjing, så
må det vere noko ved den norske litteraturen
som gjer det bryet verdt å halde oss med
forfattarar i den grad vi faktisk gjer.
Det er så lite som skil oss frå dei andre at det
på mange måtar er latterleg å snakke om det,
men, vi snakkar ganske mykje om det likevel.
Ostehøvelfella
Kva er det med «våre» forfattarar?
Lat meg starte i ein annan ende, i den evige
– eller i alle fall 200 år lange – diskusjonen
Den tsjekkiske forfattaren Milan Kundera
har grubla mykje over kva nasjonal litteratur
18 01/2015
litteratur, men originalspråk
er originalspråk.
er for noko. Ikkje så rart, kanskje, ettersom
han skifta både fedreland og språk for snart
førti år sidan, då han flytta til Paris.
Han køyrer eit konsekvent europeisk perspektiv, og insisterer på at det er eit uoppretteleg
intellektuelt nederlag at vi ikkje for lengst har
gått over til å snakke om europeisk litteratur,
og til å skrive europeiske litteraturhistorier i
staden for å gje kvart land sitt eige kapittel.
Forfattarane er internasjonale, dei inspirerer kvarandre over landegrensene, mens
nasjonalstatane blir aldri leie av å snakke
om «våre» forfattarar.
Kundera forklarer denne insisteringa på
nasjonale litteraturar med provinsialisme.
Denne deler han opp i to kategoriar, det er
store lands og små lands provinsialisme.
Store og små lands provinsialisme
Dei store landa, seier Kundera, trur at deira
eigen litteratur er så rik at dei ikkje treng
å bry seg særleg med kva som blir skrive i
andre land.
Så har du små lands provinsialisme. Den ytrar
seg annleis, men resultatet vert det same: Små
land føler at dei har ein litt usikker posisjon,
Aktuelt
Marta Norheim er utdanna cand.
philol., og har jobba som litteraturkritikar og programleiar i NRK i
ei årrekke. Norheim har mellom
anna fått Kritikarprisen i kategorien
Årets kritikar. I 2012 fekk ho Språkrådets pris for framifrå nynorsk.
Foto: Tove K. Breistein
og arbeider for å syne at dei greier å bringe
fram kunst som ikkje står tilbake for det som
vert skapt i store nasjonar. Det blir ei moralsk,
ja eksistensiell oppgåve for små nasjonar
heile tida å vise fram prestasjonane sine, for
å minne seg sjølve og verda om at dei finst.
Kjære landsmenn, dette er vår klubb. What do
you think about Ibsen, Undset, Knausgård?
What do you think about Norway?
Som det å lese litteratur på sitt eige språk,
og ikkje i omsetjing. Ikkje eit vondt ord om
omsett litteratur, han er heilt nødvendig. Men
originalspråk er originalspråk, og morsmål
er morsmål. Sjølv om mange med Kundera
har meldt overgang i løpet av livet, har dei
fleste av oss eit spesielt intimt forhold til
språket vi vaks opp med og inn i.
Gleda ved det lokale
Og Kundera går lenger, han meiner at utanlandske lesarar er betre enn dei som kjem
frå same land som forfattaren: Det er berre
utlendingar som kan sjå kva som er stort i
ei bok, for dei vil ikkje bli avspora av den
fryden det er å finne sine eigne greier mellom
to permar.
Morsmål er morsmål
Så: tilbake til start: Kva skal ein med nasjonale
litteraturar? Er det ikkje mykje betre å snakke
om verdslitteratur eller i alle fall europeisk
litteratur for ikkje å gape over for mykje?
Milan Kundera har mange synsmåtar det er
vel verdt å tenkje gjennom. Men som aktivt
og ivrig medlem i klubben for små lands
provinsialisme har eg nokre innvendingar.
Dei er få, men tungtvegande:
Og så er det dette med gleda ved det lokale,
som jo er ei uhyre innfløkt sak. Men det
handlar jo ikkje om å kjenne att heilt konkrete
ting, som hus eller ostehøvlar for den del, i
alle fall ikkje berre.
Det handlar om eit heilt nett av referansar til
historia, til eldre tekstar, til normer, til ting
som er sagt og gjort: vikingtid, dansketid,
pietisme, 1814, 1945, Gerhardsen-epoken,
idealet om det enkle og det egalitære som no
krasjar mot oljeskapt nyrikdom, sidemålet,
nistepakka, russebussar, er det typisk norsk å
vere god, eller er det typisk norsk å tru at ein er
god og kva med jantelova? Kva assosiasjonar
set Holmenkollåsen, Toten eller Vesterålen i
gang? Kva er forskjellen på 17. mai og 18. mai?
Sjølv om alt vi har liknar på noko mange har,
så finst det ein eigen miks som verken treng
å vere betre eller verre enn andres, men som
er vår. Norske forfattarar treng ikkje skrive
om Noreg for å vere norske, ofte kan det det
nære vere ting verken forfattarar eller lesarar
er klar over.
Sjølv om alt vi har liknar på
noko mange har, så finst det
ein eigen miks som verken
treng å vere betre eller verre
enn andres, men som er vår.
Lokalt og overskridande
At gode bøker kan overskride det lokale og
vere interessante for folk frå andre land, er
heilt glimrande. At forfattarar blir inspirert på
tvers av landegrenser likeins. Men Kunderas
estetiske kvalitet kan lett bli litt abstrakt.
Eg trur det må gå an å vere provinsiell og
europeisk og verdsborgar på same tid, sjølv
om det ikkje enno finst eit eige ord for
denne tilstanden.
01/2015 19
Aktuelt
Ein eller to eller tre….?
Ei oversikt frå Utdanningsdirektoratet viser at 141 vidaregåande skolar og sju
ungdomsskolar nå er med i ei forsøksordning med ein eller to karakterar i norsk
Tekst: Marit Kleppe Egge
på Vg1 og Vg2 studieførebuande utdanningsprogram.
Forsøket er hjemla i opplæringslova og privatskolelova, og målet er å få erfaring med, og meir
kunnskap om, korleis endringar i undervegsvurderinga i norsk kan påverke opplæringa.
Færre karakterar – like mange mål
vi ser at mange knyter forsøket til satsinga
«Vurdering for læring». Føresetnaden frå vår
side er at elevane skal ha opplæring i samsvar
med læreplanen. Det dreier seg altså ikkje om
kva elevane skal lære, men om korleis opplæringa blir organisert og kva form for undervegsvurdering dei får, seier Tone Vindegg,
seniorrådgivar i Utdanningsdirektoratet.
- Arbeidsmengda for norsklærarane aukar
med talet karakterar som skal grunngjevast og
dokumenterast. I Språkrådet si undersøking
blant norsklærarar i 2009 svara 74 prosent
av dei som underviste i studieførebuande
program at arbeidsmengda var altfor stor,
og undersøkinga Norsk Lektorlag har gjort,
stadfestar dette. Sidan vi ikkje lukkast med
å få ein betre arbeidstidsavtale og meir tid
til å utføre arbeidet, må vi velje å redusere
arbeidsmengda. Dette kan ein gjere ved å ha
færre karakterar, men ein må vere klar over
at ei slik forenkling òg kan redusere tyngda
15.01.2015 9:36
og statusen til norskfaget, seier leiar
i Norsk
Lektorlag, Gro Elisabeth Paulsen.
Skolane kan velje mellom ei ordning med
ein karakter som omfattar norsk munnleg og
skrifleg sidemål og hovudmål, og ei ordning
med to karakterar, ein munnleg karakter og Kan gå ut over statusen til faget
ein felles skriftleg karakter for både sidemål Norsk Lektorlag har fleire gongar peika på
og hovudmål. I instruksen frå direktoratet eit sentralt dilemma i spørsmålet om kor
står det presisert at elevane skal ha opplæring mange karakterar, og kor mange eksamenar,
Spørreundersøkelse om norsklæreres arbeidssituasjon og syn på faget
i samsvar med dei samla kompetansemåla i det skal vere i norskfaget.
norskfaget, og
at undervegsvurderinga, med
Spørreundersøkelse om norsklæreres arbeidssituasjon og syn på faget
15.01.2015 9:36
og utan karakterar, til saman skal gi dekkande 69. Hvor mange karakterer pr elev mener du det er tilstrekkelig å ha i norskfaget?
Kor mange karakterar per elev meiner du det er tilstrekkeleg å ha i norskfaget?
informasjon om den faglege utviklinga deira.
46.0%
69. Hvor mangeog
karakterer
pr elev
du det er tilstrekkelig å ha i norskfaget?
I krav til dokumentasjon
evaluering
står mener
45.5%
På 8. trinn
8.5%
Spørjeundersøkinga til Norsk Lektorlag viser
det at skolane skal ha ein plan for korleis
40.9%
49.4%
På 9. trinn
at mange er positive til ei ordning med færre
46.0%
9.7%
forsøket kan giPåbetre
45.5%
8. trinnlæring.
karakterar i norskfaget.
8.5%
På 10. trinn
På 9. trinn
- Forsøket skal evaluerast av forskarar
frå
9.7%
NIFU, som går
inn
og
ser
på
dei
faglege
På 10. trinn
19.4%
grunngivingane frå skoleeigarane. Det er
På Vg1
høg grad av lokal fridom i slike forsøk.
11.6% Men
På Vg2
På Vg1
28.6%
20%
52.0%
19.4%
49.4%
36.9%
52.0%
36.9%
31.3%
53.0%
15.7%
20.1%
31.3%
53.0%
0%
20%
29.6%
40%
3
1
2
3
50.3%
60%
80%
100%
Prosent
50.3%
40%
2
51.5%
På Vg3
Spørsmål
På 8. trinn
På 9. trinn
På 10. trinn
På Vg1
Standardavvik
På Vg2
0,64
På Vg3
1
51.5%
11.6%
29.6%
0%
28.6%
På Vg2
15.7%
20.1%
På Vg3
40.9%
60%
N
Gjennomsnitt
176
Prosent 1,63
176
1,69
175
1,91
198 Median
1,75
198 2,00 1,84
199
2,10
80%
Standardavvik
0,64
0,64
0,69
0,65
0,67
0,70
Median
2,00
2,00
2,00
2,00
2,00
2,00
100%
VAR TIDLIG UTE MED FORSØKSORDNING
Spørsmål
N
Gjennomsnitt
På 8. trinn
176
1,63
Kongsbakken Påvideregående
i Tromsø
9. trinn
176skole1,69
På 10. trinn
175
1,91
har hatt forsøksordning
med
én
karakter
i
På Vg1
198
1,75
norsk på Vg1 og
Vg2 siden198
høsten1,84
2010. Her
På Vg2
På Vg3
199
2,10
svarer Sonja Arnesen, fagansvrlig i norsk,
på spørsmål om hvilke erfaringer de har
gjort seg: 70. På 8. trinn
OM BAKGRUNNEN FOR Å SØKE: Bakgrunnen
var en generell frustrasjon over norsk1
faget. Kunnskapsløftet hadde gitt ny timefordeling, 4+4+6. I tillegg var det innført
2
egen
sidemål på Vg1. Det vil si at OM ERFARINGENE SÅ LANGT: Erfaringene våre
0,64 karakter i2,00
0,69
2,00
vi
nå
hadde
et
norskfag
med fire uketimer på har vært svært gode. Nå har vi forsøket i alle
0,65
2,00
både
som skulle ha tre karakterer. klasser på studiespesialiserende (6 paralleller)
0,67 Vg1 og Vg2
2,00
70.0,70
På 8. trinn
2,00
Til sammenligning
har for eksempel engelsk og på MDD (2 paralleller). Vi har ikke gjort
fem uketimer og én karakter på Vg1. Dette store justeringer underveis, men vi har blitt
nye
gjorde at svært mye av undervisninga46.0%bedre på det vi gjør. Forsøket gjorde det mulig
1
var motivert og strukturert ut fra behovet å tenke nytt. Vi bestemte oss for at vi skulle
for karaktergrunnlag, ikke elevenes læring. satse på bedre skriveopplæring. Vi kunne nå
Det
samme behovet gjorde at de samme45.5%bygge opp undervisninga ut fra kunnskap om
2
46.0%
læreplanmålene ble vurdert flere ganger, og vurdering og nyere skriveforskning. Skriving
vurderinga var som regel summativ.
ble brakt inn i klasserommet. Vi kunne bruke
3
8.5%
45.5%
20 01/2015
0%
20%
40%
60%
Prosent
80%
100%
Aktuelt
lang tid på skriveoppgavene med mye tilbakemelding underveis i prosessen, og vi
kunne benytte ulike støttestrukturer. Vi kan
kanskje si at vi foregrep vesentlige punkter i
revidert læreplan i norsk.
OM UNDERVISNINGSOPPLEGGET: Det er spesielt
skriveopplæringa og sidemålsopplæringa som
har profittert på forsøket med én karakter.
Tidligere måtte eleven produsere to hovedmåls- og to sidemålstekster i hver termin. I
dag produserer elevene færre tekster, men får
skriveopplæring i form av prosessorientert
skriving med både kollektiv og individuell
tilbakemelding underveis i prosessen. De
arbeider også aktivt med mønstertekster,
og skriveopplæringa foregår i all hovedsak
i klasserommet. Siden vi slår sammen alle
karakterene i én termin, har vi bare hovedmål
i én termin og sidemål i den andre terminen.
Dette er spesielt nyttig for sidemålsopplæringa. Vi har da mulighet til å benytte
metoden språkbad. Elevene våre har liten
tilgang til nynorsk i nærmiljøet sitt, derfor er
det viktig med lange perioder av gangen hvor
det meste i norsktimene skjer på nynorsk.
OM FORDELER OG ULEMPER: Den største fordelen
er at det er ro og tid til å fordype seg i
arbeidet, og bedre mulighet til å gi tilbakemeldinger underveis. Med tre karakterer
i et firetimersfag er det nærmest umulig å
innfri kravene til underveisvurdering og
oppfylle kravene i læreplanen, som sier at
vi både skal bruke mønstertekster, drive
prosessorientert skriveopplæring og sørge
for at elevene utvikler revisjonskompetanse.
Ulempen for oss er at vi nok har brukt for
mye tid på skriveopplæring på bekostning av
arbeidet med tekster generelt. Dette har ikke
med antallet karakterer å gjøre, men heller at
vi ble overivrige da vi endelig fikk anledning
til å drive skikkelig skriveopplæring. Dette
kan justeres innenfor forsøkets rammer.
Hovedankepunktet vårt mot forsøket er at
det har manglet overordnet ledelse, fordi
skoleeier ikke har vært spesielt opptatt av å
følge opp forsøket.
OM MANGLENDE SAMSVAR MELLOM ANTALL
KARAKTERER PÅ VG1/VG2 OG PÅ VG3: Vurdering
underveis er vurdering for læring, mens
sluttvurdering har som formål å informere
om måloppnåelse på slutten av et undervisningsforløp. Halvårsvurdering med karakter
fram til siste termin i Vg3 skal fungere som
vurdering underveis. Spørsmålet blir da om
hva som er viktigst i prosessen fram til denne
karakteren settes, er det læring, eller er det
informasjon om måloppnåelse? Tre karakterer
gir oss stort sett bare anledning til å være
dommer. Én karakter gir oss anledning til å
være mye trener og litt dommer.
Sluttvurdering på Vg3 bør nok også diskuteres og revideres. Vi vet at 80 prosent av de
som svarte da revidert læreplan var ute på
høring, ville forandre dette. At vi nå har et
forsøk uten styring, og at det ikke ble noen
forandring av vurderingsformen i norsk, er
ikke faglig begrunnet, men politisk. Siden
norskfagets innhold og vurderingsform i
hovedsak bestemmes av politikerne, kan vi
bare håpe på at politikerne i framtida er villige
til å lytte til de som kan og utøver faget, før
de fatter nye vedtak.
«FERSKINGER» MED FORSØKSORDNING
Charlottenlund videregående skole i Trondheim er inne i sitt andre år med forsøksordning med én karakter i norsk. Her kommenterer fagleder Ivar Sognli og lektor Vemund
Venn noe av det de har erfart så langt:
OM BAKGRUNNEN FOR Å SØKE: Gjennom mange
år har norskseksjonen ved vår skole diskutert
det problematiske rundt det å sette tre karakterer i et fag som norsk. Det signaliserer et
fragmentert fag, og tvinger norsklærerne til
en overdreven bruk av formelle vurderinger
for å sikre karaktergrunnlaget, mens tiden
heller skulle vært brukt på faglig opplæring.
OM ERFARINGENE SÅ LANGT: Vi er tidlig i prosessen, men vi merker at ordningen gir oss flere
muligheter til en bedre og mer målrettet
norskopplæring og tilbakemeldingspraksis.
Vi ønsker å prøve ut en praksis som gir oss
mulighet til å legge større vekt på veiledning
og opplæring enn på karakterer. Charlottenlund videregående skole vil videreføre forsøket, som nå gjennomføres i tolv klasser på
Vg1 og Vg2 ST og MD.
OM UNDERVISNINGSOPPLEGGET: Forsøket gir
mulighet til å senke tempoet og tenke mer
dybde. Vi ser blant annet fordeler med å
begrense antall sjangre i Vg1, og investerer
ekstra tid på opplæring i saktekster og analytiske tekster. Sidemålsopplæringen har heller
ikke vært god nok i den gamle ordningen,
fordi det har vært vanskelig å jobbe jevnt med
språk og tekstproduksjon. Med forsøksordningen har eksempelvis én av norskklassene
på Vg1 gjort alle skriftlige innleveringer på
sidemålet dette året. Dermed blir elevene
mer trygge når de skal skrive sidemålet sitt
på Vg2 og Vg3. På Vg2 vil vi blant annet
satse på å gjennomføre flere sammenlignbare
muntlige vurderingssituasjoner for å gjøre
muntligopplæringen mer systematisk.
OM MANGLENDE SAMSVAR MELLOM ANTALL KARAKTERER PÅ VG1/VG2 OG PÅ VG3: Om en elev gjennom Vg1 og Vg2 er strykkandidat i en del
av faget, må faren for stryk kommuniseres,
slik at vi unngår uheldige situasjoner ved
standpunktoppgjøret på Vg3. Alle fag kan
jo oppleve at elever er sterke i én del, men
svake i en annen. Læreren må da vurdere
hvordan den endelige karakteren blir. Dette er
selvfølgelig ekstra viktig i norsk, i og med at
det blir trippelvurdering på Vg3. Vi opplever
likevel ikke at én karakter tilslører eventuell
manglende kompetanse.
01/2015 21
Aktuelt
FINNES DET EN
”LITEN” KATASTROFE?
En dag ble jeg ringt opp av en telefonselger som sa at han jobbet som
kommunikator. Det var i hvert fall det han kalte seg. Selv kalte jeg ham
helt andre ting.
Jon Niklas Rønning
jonniklas.blogg.no
Tekst: Jon Niklas Rønning, komiker og tekstforfatter
UTEN FORVARSEL skjedde det over hele Norge.
Butikkselgerne ble forfremmet til salgskonsulenter. Kaffekokerne ble baristakunstnere, og
brukte Fretex-klær ble markedsført som «vintage clothing». Dette kalles evfemisme, eller
forskjønning av ord og uttrykk som fremstår
som for vanlige - eller for brutalt direkte.
FOR 25 ÅR SIDEN lanserte avdøde standupkomiker George Carlin platen «Parental
Advisory: Explicit Lyrics». Sistekuttet på
skiven, «Euphemisms», er en skole for oss
språkinteresserte. Carlin hevder at evfemismer
gjør at vi aldri klarer å forholde oss helt til
22 01/2015
livets uutholdelige realiteter. Han nevner at
det er påfallende at det ikke er noen som
blir «gamle» lenger. Alle blir «eldre». Det er
ingen som dør lenger, alle «går bort». Som
om de bare forsvant ut døren for å kjøpe røyk
på 7-Eleven, og aldri fant veien hjem igjen.
INGEN FÅR SPARKEN. De blir utsatt for nedbemanning. Ingen er arbeidsledige. De er
«mellom jobber». Sekretærer kaller seg for
kommunikasjonsrådgivere, strippere mener at
de er glamourmodeller, mens bartenderne er
mixologister. Konduktører er blitt togledere.
Stasjonsmestere er blitt områdesjefer. Ingen
jobber i hudpleiesalong, men på spa. Lys- og
lydteknikere er blitt lys- og lyddesignere og
vaskehjelper er blitt parkettkosmetologer.
POLITIKERE BRUKER DET HELE TIDEN. Reklamebyråer har gjort det til levebrød. Og har du
vært på restaurant i utlandet, merker du at
det er stor forskjell på kinarestaurant og
«asian cuisine», nærmere bestemt 50 euro.
Hovedsakelig brukes evfemismer for å villede
folk. Som Carlin sier: Politikerne forandrer ikke
skolesystemet, de gjennomfører reformer. Ingen
vil ha kritikk, alle ønsker bare «feedback».
Og ingenting kalles problemer lenger, alt er
«utfordringer». Prøv å si det til en som sliter
med alkoholproblemer.
PLUTSELIG fikk alle matvarer betegnelsen
«gourmet». Gourmetkylling, gourmetpasta
og gourmetpølser. Jeg har til og med sett
tilbud på gourmetpopcorn. I TV-verdenen
er det ingen som har ideer til programmer,
alle har «konsepter» eller «formater». Jeg
jobbet for et sånt «format» en gang, hvor
jeg hadde skrevet en sketsj. En kommersiell
TV-produsent ba om å få se teksten fordi han
ville «kvalitetssikre» den. Det viste seg å bety
endre, skrive den om og gjøre den dårligere.
Uka før finanskrisen var et faktum, ble jeg
oppringt av en fyr fra banken min som ville
tipse meg om et gunstig høyrisiko aksjefond.
Han kalte seg rådgiver. I hodet mitt var det bare
ett ord som virket dekkende, nemlig selger.
EIENDOMSMEGLERNE MARKEDSFØRER små kott
i leiligheter som «intime fritidsværelser»,
mens slitne hus uten tak og gulv er «lønnsomme oppussingsobjekter». Støyende bråk
fra gaten kalles «et levende og urbant miljø»,
mens totalt avsidesliggende leiligheter sies å
ligge «i landlige, sentrumsnære omgivelser».
Når eiendomsmeglerne prøver å lure meg,
Aktuelt
ganske rett
høy
førsteetasje
M!!h@
nesten
perfekt
M??N!
konsepter
lyddesignere
gå bort
feedback
gourmetpasta
@#!!!
utfordringer
mixologister
baristakunstnere
får jeg lyst til å be dem dra til helvete. Eller
for å si det med deres eget språk: råde dem
til å få seg en ny og spennende livsstil i et
romslig og godt oppvarmet mørkt lokale
under bakkeplan.
MIN KOMIKERHELT GEORGE CARLIN gjorde meg
oppmerksom på et annet pussig språk-fenomen, såkalte «oxymorons». På norsk heter
dette «innebygde selvmotsigelser», en språkfigur innenfor retorikk som kombinerer to
kontraster. Når to fremmede følelser eller
uttrykk settes sammen, blir de, ved sin nærhet
til hverandre, selvmotsigende. Carlin lister
opp ord som kunstig liv, ekte falsk, felles
uenighet, levende død, rolig fest og ærlig politiker. Han mente at den unøyaktige omgangen
med ord gjør språket vårt upresist. Jeg er
stygt redd for at han hadde «ganske rett».
FOR ER DET MULIG å være amatørekspert, lærerstudent eller trofast ektemann? Kan man ha
en lang briefing? Og hva gjør man egentlig
på en jobbferie? Det virker lite trolig at noe
kan være en ekte kopi, at man kan tjene en
liten formue eller at det kan ha en avkjølende
effekt for strupen å drikke ildvann.
FORSKERE SNAKKER om at noe er i konstant
utvikling, og i en opphetet debatt med
venner på byen mener flere av oss å ha en
objektiv mening, for eksempel om hvorvidt
platen «Southeastern» med Jason Isbell er
en «moderne klassiker». En venninne av
meg kjøpte nylig en leilighet i første etasje
i nabogården min. Jeg spurte om det ikke
var litt upraktisk å bo med fullt innsyn fra
gaten, hvorpå hun presiserte, noe snurt, at
leiligheten absolutt ikke lå i første etasje.
Eiendomsmegleren hadde nemlig annonsert
med at den lå i «høy første etasje». Den eneste
den leiligheten kan være høy for, er Ravi.
NOEN GANGER HAR JEG LYST til å gå rundt med
rød sprayboks og korrigere selvmotsigende
graffitibudskap i Oslo. I hvert fall det ene
slagordet jeg går forbi hver morgen, hvor det
står «anarki ruler». Vi bruker de innebygde
selvmotsigelsene så selvfølgelig at vi ikke
stusser over dem lenger. Men hvordan kan en
krig være hellig? Finnes det egentlig en liten
katastrofe? Og er det mulig for skuespillere å
spille naturlig? Vi tror det gir mening når vi
hevder å være mildt entusiastiske, at vi haster
oss sakte eller opplever øredøvende stillhet.
RESULTATET BLIR en vassen grøt av meningsløsheter. Kan noe være nesten perfekt? Er
det overhodet mulig for oss komikere å drive
med planlagt improvisasjon? Og kan noen
forklare meg betydningen av selvmotsigende
ord som hjemmekontor, militære fredsstyrker
og dansebandmusikk?
GRENSEN ER NÅDD. Jeg trenger en langhelg på
fjellet. Jeg tar med meg en George Carlin-bok,
skaper meg en ny tradisjon, setter meg på en
liten høyde og nyter en saftig vegetarburger,
leser gamle nyheter og drikker tørr vin fra et
plastglass. Det kommer til å bli fryktelig fint.
01/2015 23
juridisk talt
§
Advokat Else Leona McClimans,
Advokatfirmaet Økland & Co DA
Lektor på oppdrag
- sensur til besvær
«Rammevilkårene for sensorarbeid er ikke gode nok, sier Norsk Lektorlag, men hva er
rammene? Og hvorfor er disse ikke gode nok?»
Jeg synes det er morsomt å være sensor. Det
er faglig lærerikt og utviklende og gir faglig
tyngde. Men faglig glede er ikke alltid motivasjonsfaktor stor nok når for mange oppgaver
ligger i bunken, tidsfristen er knapp, vanlige
arbeidsforpliktelser surrer og går, det er enten
rett før sommerferien eller oppladningen til
juleferien og ingen ende er i sikte. Når motivasjonen daler er det spesielt viktig å ha noen
gulrøtter i snoren foran seg, som gjør at det
er attraktivt å påta seg tilleggsoppgaver. God
lønn og klare avtaler er en slik motivasjon.
Har man det?
Norsk Lektorlag får mange spørsmål omkring
sensoroppdrag, for eksempel: Har man plikt
til å være sensor? Hvem er oppdragsgiver?
Hva skjer hvis sensor blir syk? Har man rett til
permisjon, med eller uten lønn, for å arbeide
med sensurering? Kan arbeidsgiver uten
saklig grunn la være å fornye en kontrakt
med en mangeårig sensor i skoleverket?
Uklare avtaleforhold, manglende skriftlighet
og lave honorarer kan gjøre det lite attraktivt å påta seg sensoroppdraget, vanskelig å
rekruttere sensorer og å opprettholde sensorkvaliteten.
Rammevilkårene for sensorarbeid er ikke
gode nok, sier Norsk Lektorlag, men hva er
rammene? Og hvorfor er disse ikke gode nok?
24 01/2015
Ikke arbeidsforhold, men oppdrag
Selv om sensur utvilsomt er arbeid, er
ikke sensur et arbeidsforhold som inngås.
Utgangspunktet er at ansatte lærere i grunnskole og videregående skole påtar seg oppdrag
som sensor utenfor ansettelsesforholdet de
er i – som ekstern sensor. Oppdraget gis av
staten, kommunen eller fylkeskommunen.
Uklare avtaleforhold, manglende skriftlighet og lave
honorarer kan gjøre det
lite attraktivt å påta seg
sensoroppdraget, vanskelig
å rekruttere sensorer og å
opprettholde sensorkvaliteten.
Det er frivillig for en sensor å påta seg et
sensoroppdrag. Det er formelt sett staten,
ved fylkesmannen, som er oppdragsgiver.
Den enkelte sensor ansettes på kontrakt som
oppdragstaker, og får lønn for arbeidet etter
en fastsatt norm. Normen omhandler bare
tidsbruk per oppgave og minimumshonorar,
og omtaler ikke andre spørsmål om godtgjørelse, som reiseutgifter eller reisetid. Etter-
arbeid, som begrunnelse av karakterer, anses
å være inkludert i honoraret.
En rekke sensoroppdrag formidles gjennom
rektor, som er lektorenes arbeidsleder, og
som har fått delegert arbeidsgiveransvar på
ulike områder. Dette kan medføre en rollesammenblanding. Det at rektor formidler
sensoroppdragene på vegne av fylkesmannen, innebærer ikke at sensoroppdraget er
et pålegg innenfor vanlig arbeidsavtale om
å utføre ekstraoppgaver. Det er det ikke.
Sensoroppdraget utløser da heller ingen
overtidsgodtgjørelse, eller andre former for
kvelds- eller helgetillegg, selv om vi vet at
det er på slike tidspunkt at mye sensurering
foregår.
Hvem er «oppdragstaker»?
En oppdragstaker er en person som basert på
en konkret avtale utfører de oppgaver avtalen
gjelder på selvstendig basis for egen regning
og risiko. En oppdragstaker vil kunne ha flere
oppdrag samtidig, for flere oppdragsgivere,
uten andre begrensninger enn at oppdragstakeren må være i stand til å utføre de forskjellige oppdrag forsvarlig. «Oppdragstaker» har
varierende definisjoner etter ulike lover, og
har ofte samme definisjon som «frilanser».
Oppdragstakere avgrenses mot arbeidstakere
på den ene siden, og selvstendig næringsdrivende på den andre.
Oppdragstakere omfattes ikke av arbeidsmiljøloven. Oppdragstakerens godtgjørelse er
skattepliktig. Oppdragstaker har risiko for
at oppdraget utføres som avtalt og fører til et
resultat. Instrukser for hvordan oppgavene
skal utføres kan bare gis innen de rammer
som følger av avtaleforholdet. Et oppdragsforhold innebærer en endimensjonalitet i
avtaleforholdet mellom oppdragsgiver og
oppdragstaker, hvor avtaleforholdet begrenses
til én eller flere spesifikt angitte oppgaver
innenfor et gitt og avgrenset tidsrom.
Avtalen gir utgangspunkt for rettigheter
Oppdraget reguleres av en konkret avtale
hvor både rettigheter og plikter fremgår.
Brudd på kontrakten følger avtalerettslige bestemmelser. At oppdragsavtalen for
sensoroppdraget er tilstrekkelig klart, er
derfor en grunnleggende forutsetning for å
kunne kreve rettigheter etter avtalen. Fraværet
av konkrete regulerte avtaler på området
som regulerer temaene som gjennomgås
nedenfor, er forbausende, gitt omfanget av
sensorarbeid som hvert år foregår i landets
videregående skoler. Mange oppdragsavtaler
inneholder bare sensornormen. Det fremgår
ikke av avtalen hvilke øvrige økonomiske
rettigheter sensorer har.
I tillegg til selve den økonomiske kompensasjonen kan det kreves betalt for eventuelle
tillegg (som porto etc.) som krever bilag.
Dette skal føres på reiseregning, det vil si
utenfor PAS. Implisitt ligger i dette at sensorer kan føre reiseregning og kreve betalt
for faktiske utgifter. For klarhetens skyld
bør dette fremkomme av kontrakten. Min
oppfordring til sensorer er derfor: Gjør bruk
av reiseregninger. Krev utlegg dekket!
Min oppfordring til
sensorer er derfor: Gjør
bruk av reiseregninger.
Krev utlegg dekket!
Oppdragstakere har feriepengerettigheter
på inntjent beløp bare når dette fremkommer av kontrakten, ettersom oppdragstakere
ikke har rett til feriepenger etter ferieloven.
Oppdragstakere har heller ikke krav på sykepenger ved sykdom de første 16 dagene (og
det er jo ikke en uvanlig lengde på et sensuroppdrag). Som hovedregel har derfor
ikke oppdragstakere krav på sykelønn for
tapt lønnsinntekt ved sykdom under sensur.
Dette kan oppleves som urimelig når syketilfellet inntreffer i perioder med avtalt sensur.
Dersom oppdragstaker skal ha rett til dette,
må dette imidlertid fremgå uttrykkelig av
oppdragskontrakten. Dette i motsetning til
arbeidstakere, som har rett til sykelønn fra
første dags sykdom, om de for øvrig fyller
folketrygdlovens vilkår til sykepenger.
Bedrede rammevilkår forutsetter
klarere avtaler
I tillegg til at sensorarbeidet har en gjennomgående lav timelønn, forutsetter bedrede
rammevilkår klarere avtaler. Det må fremgå
uttrykkelig, i alle ledd, at sensoroppdraget
er en frivillig oppgave som ikke er pålagt
den enkelte sensor. Det må tydelig fremgå
i all korrespondanse at formell oppdragsgiver er fylkesmannen, og ikke den enkelte
skoleleder. Sensoroppdraget må gjennomgående beskrives som en oppdragsavtale, og
ikke som en arbeidsavtale. I denne bør alle
rettigheter og plikter tydelig fremgå, både
lønn, antall besvarelser, start- og sluttdato
for arbeidet, om feriepengerettigheter eller
sykepengerettigheter inngår, og hvilken type
utgiftsdekning som kan kreves.
En fattig trøst rent avslutningsvis er kanskje
at sensorarbeid i hvert fall gir uttelling i forhold til pensjonsoppsparing. Oppdragstakere
melder ikke inn i Statens Pensjonskasse for
registrering av beløpet de tjener som oppdragstakere, men trekkes i skatt. Trygdeavgiften for frilansere er også den samme som
for arbeidstakere, slik at pensjonspoeng i
folketrygden vil opptjenes basert på total
årlig inntekt.
01/2015 25
Aktuelt
Om mellombelse stillingar og
arbeidsgivar sin styringsrett
Det totale omfanget av mellombelse stillingar må ikkje aukast, og partane i arbeidslivet,
ikkje arbeidsgivar aleine, skal kunne avtale meir fleksibel arbeidstid. Desse innspela har
Akademikerne gitt til Stortinget, som nå skal behandle regjeringa sitt forslag til endringar
i arbeidsmiljølova.
Tekst: Wenche Bakkebråten Rasen, kommunikasjonsrådgivar i Norsk Lektorlag
Om regjeringa ønsker å auke mogelegheita
til å bruke kortvarige mellombelse stillingar,
må det møtast med grep som reduserer den
altfor omfattande bruken av langvarige mellombelse stillingar, meiner Akademikerne.
I eit innspel til Arbeids-og sosialkomiteen
legg dei mellom anna fram at det er brei
semje i samfunnet vårt om at fast tilsetting
skal vere hovudregelen i arbeidslivet. Dette
skapar tryggleik både for arbeidstakar og
arbeidsgivar, og det beskyttar arbeidstakarane
mot press frå arbeidsgivarane. Difor må ein
balansere behovet for fleksibilitet mot grunnleggjande omsyn til vern av arbeidstakar.
Akademikerne vil:
• Redusere fireårsregelen for mellombelse
stillingar i arbeidsmiljølova til tre år.
• Utvide fire /– treårsregelen til òg å
gjelde praksisarbeid.
• Endre reglane om praksisarbeid slik at det
berre skal gjelde for tilfelle der
utdanningselementet er ein sentral
og nødvendig del av arbeidsområdet
til stillinga.
tilsetting vil vere eit vesentleg bidrag til å
sysselsetje utsette grupper. Det finst ikkje
forskingsbasert kunnskap som underbyggjer dette.
- Det er lite som tyder på at større mogelegheit til å tilsette i mellombelse stillingar
vil gjere det lettare for til dømes funksjonshemma å komme inn i arbeidslivet, sa leiar
i Akademikerne, Knut Aarbakke, under
høyringa i Stortinget 21. januar.
Vil ikkje gagne utsette grupper
Akademikerne deler ikkje departementet
si tru på at større tilgang til mellombels
Ber Stortinget gå gjennom lovverket
Akademikerne peikar òg på at det er store
skilnadar mellom kva som er lovleg når det
gjeld mellombelse stillingar, avhengig av om
arbeidsforholdet blir regulert av arbeidsmiljølova, tenestemannslova eller universitetsog høgskolelova. Dette er det ingen objektive
grunnar for. Akademikerne ber Stortinget
fjerne skilnadar mellom ulike lovverk.
- Det er behov for ein breiare gjennomgang
av heile lovverket på dette området. Langvarige mellombelse stillingar er særleg eit
problem i offentleg sektor, der tenestemannslova og universitets- og høgskolelova med
forskrifter gir tilgang til utvida bruk. Dette
må strammast inn, skriv Akademikerne i
notatet til Arbeids- og sosialkomiteen.
Vil ikkje styrke styringsretten
Akademikerne meiner at regjeringa sitt framlegg til endringar i arbeidstidsavgjerdene
går for langt i retning av auka styringsrett
for arbeidsgivar. Akademikerne meiner det
26 01/2015
Aktuelt
er uheldig å gi arbeidsgivarane meir makt,
framfor at auka fleksibilitet skal byggje på
avtale mellom partane.
- Det finst andre og betre måtar å oppnå fleksibilitet på, og at mange av dei reglane som
har blitt foreslått, ville stått seg betre i avtaler
mellom partane. Akademikerne går derfor
imot alle forslaga regjeringa kjem med om
å utvide styringsretten til arbeidsgivar. Det
er særleg uheldig at tilgangen til å påleggje
arbeidstakarar overtid og søndagsarbeid
blir auka, heiter det i notatet til Stortinget.
Aldersgrenser
Regjeringa foreslår å heve aldersgrensa i
arbeidslivet frå 70 til 72 år, og at den nedre
bedriftsinterne aldersgrensa blir sett til 70
år. Akademikerne er positive til endringa,
og meiner ho er eit viktig skritt i retning av
eit stillingsvern som er uavhengig av alder.
Knut Aarbakke har uttala at den praksisen vi
har i dag, der 67-åringar som framleis ønsket
å jobbe, blir sagt opp mot sin vilje utan sakleg
grunn, er i strid med det overordna ønsket
om å få fleire til å arbeide lenger.
- Den største effekten av å heve aldersgrensa
kjem ved at arbeidstakarar i 50- og 60-åra vil
tenkje annleis om arbeid og pensjon. Eg er
trygg på at hevinga vil føre til at langt fleire
seniorar nå kjem til å stå lenger i jobb. Dette
er bra både for den enkelte arbeidstakar, for
bedriftene og for samfunnet, seier Aarbakke
i ei pressemelding.
Blir behandla 24. mars
Arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget
hadde høyring i saka 21.januar. Komiteen
har nå frist til 17. mars for å komme med ei
innstilling. Førebels dato for første behandling i Stortinget er sett til 24. mars.
LEKTORSTIPENDET
For andre gong lyser Norsk Lektorlag ut Lektorstipendet, og vi oppfordrar alle
medlemmer som ønsker å gjennomføre etter- og vidareutdanningstiltak til å søkje.
Tekst: Tonje Leborg, rådgivar i Norsk Lektorlag
Lektorstipendet vart oppretta 1. januar 2014 etter eit landsmøtevedtak i 2013. Stipendet har som mål å fremje fagleg utvikling
for medlemmer. Norsk Lektorlag er tufta på ideen om at kvalitet
i skolen krev undervisningspersonale med god allmenndanning,
fagleg fordyping og spesialisering og pedagogisk kompetanse.
Derfor vil vi vere med på å støtte medlemmer som ønsker å
utvikle seg og oppdatere kunnskap.
Dei som mottok stipend i fjor, fekk stønad til svært ulike tiltak.
Alt frå ei veke lange kurs i Roma eller New York til masterstudium i filosofi. Styret var imponert over lysta til å lære blant
medlemmene og variasjonen i dei tiltaka det vart søkt stønad til.
Både tiltak som gir studiepoeng, og dei som ikkje gir det, kan
få stønad. I fjor kom det inn 25 søknadar, og for 13 av dei blei
det innvilga stipend, etter ei individuell vurdering av styret.
Alle som oppfylte kriteria fekk stipend. I år håper vi på enda
fleire søknadar.
Stipendet er på maksimalt 10 000 kroner. Søkjar må sende inn
søknad med ei oversikt over kostnadar og ei skildring av tiltaket.
Norsk Lektorlag finansierer opptil halvparten av dei totale utgiftene. Sidan stipendet har som mål å støtte etter- og vidareutdanningstiltak, gir vi ikkje stønad til ordinær utdanning. Det vil seie
at om du ikkje har oppnådd tittelen lektor, kan ikkje vi gi stønad
til det. Vi støttar derfor ikkje fullføring av PPU eller første mastergrad. Om du derimot allereie har ein mastergrad og ønsker å ta
ytterlegare ein mastergrad, kan du søkje om det.
Søknad skal rettast til Norsk Lektorlag på eit eige søknadsskjema
for tildeling av stipend, sjå norsklektorlag.no/lektorstipendet.
Søknadsfrist er 1. april.
Om Lektorstipendet:
• Stønad kan bli gitt til studieavgift, faglitteratur og utgifter
til reise og opphald til tiltak som gir utvikling innanfor
eigne fag/arbeidsområde.
•Maksimal tildeling er 10 000 kroner. Tildelinga skal
ikkje utgjere meir enn 50 prosent av dei totale kostnadane.
• Stønad blir ikkje gitt til ordinært utdanningsløp for å
oppnå lektorgrad.
• Du må ha vore medlem i Norsk Lektorlag i minimum
eitt år for å kunne søkje.
• Lokallag og fylkeslag kan søkje om stipend til felles tiltak
for medlemmene innanfor dei same retningslinene.
• Søknadar som kjem inn etter søknadsfristen, blir ikkje vurdert.
01/2015 27
Pensjon
PENSJONSDEBATT
I KULTURSEKTOREN
Norsk teater- og orkesterforening (NTO) har satt i gang en prosess for å endre
pensjonsordningen i teater- og orkestervirksomhetene i landet.
Tekst: Marit Kleppe Egge
NTO representerer arbeidsgiversiden i sektoren, og årsaken til at
de ønsker å endre pensjonsordningene, er at pensjonsforpliktelser
spiser opp en stadig større del av budsjettet til kulturinstitusjonene.
– Noen har ment at dette skal løses når staten og kommunen kommer
sammen for å løse ytelsespensjonsproblemet i offentlig sektor. Men
tida har løpt fra oss. De store utgiftene blir mye synligere i et selskap
som må legge fram en balanse enn i en kommune. Det er omforent
enighet om at det står arbeidsplasser og produksjonsmidler på spill,
uttalte leder i NTO, Morten Gjelten, foran hovedtariffoppgjøret i fjor.
Pensjon var ett av temaene under tarifforhandlingene våren 2014.
Pensjonsfloken ble ikke løst, men partene ble enige om å utrede
pensjonsspørsmålet for hele sektoren. Dette arbeidet pågår fortsatt.
Fra ytelsesbasert til innskuddsbasert
I hovedtrekk handler pensjonskonflikten om at arbeidsgiversiden
ønsker å gå vekk fra ordningen med ytelsesbasert pensjon og over
til en innskuddsbasert ordning. Ytelsesbasert pensjon er en dyr
ordning for virksomhetene, og arbeidsgiversiden mener også at
det ikke lenger er en så god løsning for de ansatte, på grunn av nye
regler om levealdersjustering. De ansatte i kulturinstitusjonene
mener at å gå vekk fra ytelsesbaserte pensjoner vil bety en svekking av pensjonsordningen, særlig med tanke på forutsigbarhet og
risikofordeling. Et alternativ kan være en såkalt «hybridordning»
(se forklaring i egen sak), som er en innskuddsbasert pensjon, men
med flere sikringselementer enn en ren innskuddsordning.
Oslo-Filharmonien forbereder nye forhandlinger
De fleste musikerne i Oslo-Filharmonien er medlemmer i Norsk Lektorlag. I forbindelse med tarifforhandlingene i fjor ble det undertegnet
en lokal protokoll mellom Norsk Lektorlag og Oslo-Filharmonien.
Partene ble enige om å sette ned et partssammensatt utvalg lokalt
som skal utrede ulike pensjonsordninger og konsekvenser av disse
for arbeidstakerne og arbeidsgiver. Dette skal danne grunnlaget for
forhandlingene i mellomoppgjøret 2015. Norsk Lektorlag er også
med i det sentrale pensjonsutvalget, som består av representanter
fra NTO og arbeidstakerorganisasjonene.
Særaldersgrenser for musikere
Musikerne i Oslo-Filharmonien har avtale om en særaldersgrense
på 65 år.
Espen Langvik, her som ivrig barberer i Barbereren i Sevilla, er
hovedtillitsvalgt for operasolistene, som ble medlemmer i Norsk
Lektorlag i 2014. Også for de ansatte ved Den Norske Opera og
Ballett vil det bli diskutert pensjon i tida framover. Foto: Erik Berg
28 05/2014
- For oss er det viktig å beholde muligheten til å gå av med fulle
pensjonsrettigheter ved 65 år. Å være musiker på dette nivået
er krevende, både mentalt og fysisk. Mange vil oppleve det som
svært utfordrende å jobbe til 70 eller 72 år, og det kan også være
en risiko for at dette kan gå ut over kvaliteten til orkesteret.
Derfor er det viktig for oss å ha en slik særaldersgrense, eller å
få en kompensasjon hvis ordningen skulle falle bort, sier hovedtillitsvalgt i Oslo-Filharmonien, Vegard Johnsen.
Norsk Lektorlag og de tillitsvalgte for musikerne i Oslo-Filharmonien er klare for nye forhandlinger om pensjon våren 2015.
Bildet er fra orkesterets julekonsertert i desember.
Foto: Tore Berntsen
Avtalene om særaldersgrenser gir også musikerne i Oslo-Filharmonien anledning til å gå av med full pensjon ved 62 år for de som
har tilstrekkelig tjenestetid og lang nok opptjening i tjenestepensjonsordningen. Mange har valgt å gå av ved denne aldersgrensen.
- Grunnen til at særlig særaldersgrensen til Oslo-Filharmonien
har blitt et viktig tema i det pågående utvalgsarbeidet, er, litt
forenklet, at om man forlater den nåværende ytelsesordningen
og går over på en innskudds- eller hybridordning, så gjelder ikke
særaldersgrensen lenger. Da er det arbeidsmiljølovens regler om
aldersgrenser som gjelder, og disse er nå under revisjon. Hvis det
blir som regjeringen har foreslått, vil den alminnelige aldersgrensen bli 72 år, og adgangen til å ha bedriftsinterne aldersgrenser
innsnevres og får en nedre grense på 70 år. I skrivende stund
vet vi ikke hva som blir det lovbestemte regimet. Det arbeides
med å utrede mulige løsninger for Oslo-Filharmonien, men
det er per i dag uavklart om det vil være mulig å opprettholde
en særaldersgrense på 65 år ved et eventuelt skifte av pensjonsordning, sier Nina Sandborg, tariffansvarlig for kultursektoren
i Norsk Lektorlag.
Kan også bli endringer for operasolistene
Solistene, koristene og danserne ved Den Norske Opera og Ballett
har en lovbestemt tjenestepensjonsordning med særaldersgrenser.
Foreløpig ligger det ikke noe forslag til lovendring på bordet her,
men kulturdepartementet har bedt om innspill fra disse gruppene
om framtidige pensjonsordninger.
Operasolistene er medlemmer i Norsk Lektorlag, og i 2014 sendte
Norsk Lektorlag sitt innspill til departementet på vegne av solistene.
Foruten behovet for en forutsigbar pensjonsordning ønsker sangsolistene en mer fleksibel ordning når det gjelder særaldersgrenser. I dag
har de en særaldersgrense på 52 år, men mange ønsker å stå lenger
i tjenestene. Derfor ber solistene departementet se på en ordning
som tar høyde for individuelle forskjeller. I brevet til departementet
skriver hovedtillitsvalgt Espen Langvik blant annet følgende:
«Særaldersgrensen er ikke der for å beskytte sangsolistene, slik den
er det for ballettdanserne, brannmenn og politimenn. Vi tar ikke
skade av å synge ut over pensjonsalder, dersom stemmen er kapabel
til det. For noen vil det være naturlig, til og med ønskelig, at man
blir pensjonert. Da skal man kunne bli det. Men dersom det er til
gavn både for ansatte og institusjon at man blir værende, da burde
ikke en generell aldersgrense være ekskluderende.
Særaldersgrenser henger sammen med pensjon. Kombinasjonen
av lang utdanning og særaldersgrenser gjør at flere i denne yrkesgruppen ikke får full opptjening i tjenestepensjonen (i dagens
ordning er kravet til tjenestetid for beregning av full pensjon 23 år
for denne gruppen).
Mange pensjonstemaer
- Pensjon er utsatt lønn, og som fagforening jobber vi for at lønn
og pensjon i et livsløp ikke reduseres. Det er et overordnet mål at
medlemmene våre i Oslo-Filharmonien og operasolistene får en
god pensjon også etter en eventuell endring av dagens ordning,
sier Nina Sandborg i Norsk Lektorlag.
De overordnede temaene som diskuteres, er spørsmål om pensjonens størrelse, forutsigbarhet og for hvem, om det skal være
livsvarig eller tidsbegrenset utbetaling, om ordningen skal være
kjønnsnøytral, risikoplassering, kollektive eller individuelle valg og
løsninger, fleksibilitet i uttaksmuligheter, arbeidsgivers kostnader,
forsikrings- eller spareordning, osv.
- Det er mange og viktige diskusjoner, noen er av svært teknisk og
finansiell art, mens noen av diskusjonene er mer preget av verdivalg.
Norsk Lektorlag bearbeider for tiden disse problemstillingene. Det
er et krevende, men spennende arbeid, og det er grunnleggende
viktig for medlemmene, sier Sandborg.
05/2014 29
Pensjon
Ytelsesbasert, innskuddsbasert eller
«hybrid». Hva betyr det egentlig?
D
et norske pensjonssystemet består av folketrygden,
tjenestepensjonsordningen og eventuell privat pensjonssparing. Med pensjonsreformen fra 2011 er det innført helt
nye regler for utbetaling av alderspensjon gjennom folketrygden.
Endringene gjelder fullt ut for alle som er født i 1963 eller senere,
og de vil, for de aller fleste, bety lavere årlige utbetalinger fra folketrygden. Jo høyere lønn, jo mer prosentvis dårlig blir utbetalingen
fra folketrygden. Dermed blir tjenestepensjonen på toppen et svært
viktig element.
• Innskuddsordningen er forutsigbar for arbeidsgiver. Årlige
utbetalinger må kostnadsføres, men det er ingen balanseføring.
• Ordningen er ikke livsvarig, minimum er utbetaling til 77 år,
noe som er det vanligste. Arvingene arver restsaldo når den
ansatte faller fra.
• Innskuddsbasert tjenestepensjon er i hovedsak nye ordninger
opprettet etter 2006. Andelen innskuddsordninger øker i
privat sektor.
«Hybridordningen»
Det finnes mange ulike ordninger med tjenestepensjon i Norge. Et
hovedskille går mellom innskuddsbasert og ytelsesbasert pensjon.
Ytelsesbasert tjenestepensjon
• Størrelsen på pensjonen tilsvarer en avtalt prosent av slutt lønnen i samlet pensjon fra folketrygd og tjenestepensjons ordning. Den vanligste ytelsesgraden er 66 prosent av lønn.
• Utbetalingen er livsvarig og pensjonen levealdersjusteres
(se nedenfor). Dette innebærer blant annet at pensjons utbetalingene for de fleste blir liggende noe under 66 prosent
av lønn.
• Arbeidstakere får sin avtalte pensjon uavhengig av konjunk turer og andre finansielle kostnader.
• Arbeidstaker trekkes som regel noen prosent av lønnen til
pensjon, vanligvis to prosent.
• Arbeidsgiver betaler en årlige premie for å finansiere de
framtidige pensjonsforpliktelsene. Kostnaden må resultatføres,
og de totale forpliktelsene må balanseføres i regnskapet.
• Alle offentlige tjenestepensjonsordninger er ytelsesbaserte. Også i
privat sektor har mange en ytelsesbasert tjenestepensjonsordning.
Innskuddsbasert tjenestepensjon
• Størrelsen på pensjonen er avhengig av hvor mye arbeidsgiver
betaler inn, samt avkastningen på de innsatte midlene. Det er
ingen sammenheng mellom innskuddsbasert tjenestepensjon
og folketrygden.
• Arbeidsgiver betaler inn en prosentandel av den ansattes lønn.
Minimumskravet er to prosent. Nivået på arbeidsgiverinn skuddene er svakt stigende.
• Arbeidstaker bærer risikoen dersom kapitalavkastningen
blir lavere enn forventet.
• Arbeidstaker betaler sjelden inn til innskuddsordningen.
30 01/2015
- Det ligger en stor dreining av risiko fra ytelsesbasert til innskuddsbasert tjenestepensjon. Innskuddsbaserte ordninger gir den
pensjonen som innbetaling og renter gir grunnlag for. Her ligger
ansvar og risiko hos arbeidstaker. I en ytelsesordning ligger derimot alt ansvaret på arbeidsgiver og forsikringsselskapet. Hvis ikke
avkastningen blir tilstrekkelig, er det arbeidsgiver som må sørge for
at pensjonsutbetalingene når avtalt nivå. Innskuddsordningen kan
gi veldig god, eller utrolig dårlig, pensjon. En ytelsesbasert avtale blir
verken bedre eller dårligere enn det avtalen tilsier, forklarer leder
av pensjonspolitisk sekretariat i Fagforbundet, Steinar Fuglevaag.
Fagforbundet har vært piloter i en hybridordning som befinner
seg et sted mellom de to tradisjonelle tjenestepensjonsordningene.
- Vi ønsket en ordning som gjør overgangen til innskuddsbasert
tjenestepensjon mindre risikabel for dem som i dag har gode, trygge
og forutsigbare ordninger. Hybridordningen er nå innført for noen
virksomheter gjennom en særskilt avtale mellom LO/Fagforbundet
og arbeidsgiverorganisasjonen Virke. LO mener ordningen kan bli
en modell, forteller Fuglevaag.
Her er noen hovedelementer i hybridordningen som er avtalt
med Virke:
• Ansatte med mindre enn 15 år igjen til 67 år beholder dagens
ordning (hvis de ønsker det).
• Ordningen tar utgangspunktet i maksimalsatsene for inn betaling til en innskuddsordning, dvs. innskudd på sju prosent
opp til 12 G (18,1 prosent for lønn over 18G). Arbeidsgiver
betaler fem prosent og arbeidstaker to prosent.
• Ordningen er kjønnsnøytral. Det innebærer at det betales
inn mer for kvinnelige ansatte, fordi kvinner i gjennomsnitt
lever lenger enn menn og dermed får flere år med
pensjonsutbetalinger.
Pensjon
• I opptjeningstiden regulerer arbeidsgiver pensjons beholdningen hvert år i takt med lønnsveksten. Overskytende
avkastning (etter regulering av lønnsvekst) settes inn i et
reguleringsfond. Dette fondet skal utjevne belastningen for
arbeidsgiver over tid.
• En annen sikringsbestemmelse er at det gis nullgaranti fra
forsikringsselskapet. Det betyr at saldoen ikke kan falle i løpet
av året på grunn av svingninger i aksjemarkedet
• Hybridordningen gir livsvarig utbetaling av pensjon.
Kilder: nav.no og Steinar Fuglevaag
En av to misforstår
«ytelsesbasert pensjon»
Annenhver nordmann vet ikke hva ytelsesbasert pensjon er, viser en undersøkelse
utført av Språkrådet.
– Det er alvorlig at et viktig begrep på et så sentralt samfunnsområde
som pensjon ikke blir forstått, sa Arnfinn Muruvik Vonen, daværende
direktør i Språkrådet, i en pressemelding da undersøkelsen ble
presentert i forbindelse med Språkdagen 2014 i november.
De andre ordene respondentene ble testet i, var effektiv rente,
flytende rente, forbrukslån, skattbar inntekt, indirekte skatt, toppskatt, avtalefestet pensjon, forsikringspremie, forsikringspolise og
forsikringsbonus. Språkrådet kunne konkludere med at generelt
har befolkningen god kunnskap når det gjelder begreper innenfor
– Dette bør være en vekker for myndighetene og partene i arbeids- finans. Undersøkelsen viser at menn forstår finanstermer bedre enn
livet. Det er viktig at pensjonsuttrykk blir forstått, både
av hensyn
kvinner, og at kunnskapen
stiger med utdanning, inntekt – og alder.
Hva
betyr YTELSESBASERT
PENSJON?
til folks privatøkonomi og til deres mulighet til å delta i samfunns- Undersøkelsen er gjort av Ipsos MMI blant et representativt utvalg.
debatten, uttalte Vonen.
Hva betyr ytelsesbasert pensjon?
Gjennom undersøkelsen ønsket Språkrådet å finne ut mer om
folks forståelse av ord innenfor finans. Datamaterialet bestod av
tusen web-intervjuer der respondentene ble bedt om å forklare 12
forskjellige uttrykk gjennom å velge mellom tre svaralternativer.
I undersøkelsen svarte 32 prosent at ytelsesbasert pensjon betyr
«pensjon der utbetalt beløp er avhengig av hvor mye arbeidsgiver
vil betale» (galt). 15 prosent svarte at begrepet betyr «pensjon der
utbetalt beløp er avhengig av hvor tungt en persons arbeid har vært»
(galt). 53 prosent svarte at ytelsesbasert pensjon er «tjenestepensjon
der størrelsen på utbetalingen er avtalt på forhånd» (riktig).
Hva betyr YTELSESBASERT PENSJON?
32%
32%
53%
53%
15%
15%
Blant de andre finansbegrepene var det ordet annuitetslån respondentene
svarte mest feil på. 36 prosent trodde det er «lån der avdragene er
Tjenestepensjon der størrelsen på utbetalingen er avtalt på forhånd
like store ved hver betalingstermin» (galt), 5 prosent mente «lån
Tjenestepensjon der størrelsen på utbetalingen er avtalt på forhånd
Pensjon der utbetalt beløp er avhengig av hvor tungt en persons arbeid har vært
som løper i ett år» (galt) var riktig svar, mens 58 prosent svarte
«lån der summen av renter og avdrag er den samme ved hver
Pensjon der
utbetalt
er avhengig
hvor mye
arbeidsgiver
vil betale arbeid har v
Pensjon der utbetalt
beløp
erbeløp
avhengig
avav hvor
tungt
en persons
betalingstermin» (riktig).
llustrasjon: Ipsos MMI/Språkrådet
Pensjon der utbetalt beløp er avhengig av hvor mye arbeidsgiver vil betale
01/2015 31
D
e siste årene har omfanget av privatisteksamener økt over hele landet.
I Oslo økte antallet oppmeldinger
for privatister fra drøye 22 000 i 2008 til
over 42 000 i 2014. Privatistkontoret ved
Utdanningsetaten i Oslo forteller at flest
elever går opp i fellesfagene som inngår i
minimumskravet til generell studiekompetanse, og at oppmeldingstallene er størst for
matematikk fellesfag. Realfag som både gir
spesiell studiekompetanse og som utløser
realfagspoeng, er også populære privatistfag.
Mange forbedringseksamener
Stadig flere tar
videregåendefag som
privatist, og oppmeldingstallene er størst for
matematikk fellesfag.
FLERE ELEVER
AVLEGGER
PRIVATISTEKSAMEN
Våren 2014 gikk 36 715 elever opp til eksamen
som privatist, i følge Utdanningsdirektoratet.
Tekst: Wenche Bakkebråten Rasen, kommunikasjonsrådgiver i Norsk Lektorlag
32 01/2015
Fungerende avdelingsleder i Utdanningsdirektoratet, Heidi Paulsen, uttalte til Fædrelandsvennen tidlig i januar at det som primært var tenkt som en ordning for voksne
uten dokumentert videregående opplæring,
har utviklet seg til langt på vei å være en ordning som benyttes av elever som allerede har
fullført og bestått videregående opplæring, og
som vil forbedre et fag på vitnemålet. I Oslo
utgjorde de såkalte forbedringseksamenene
hele 41 prosent av oppmeldingene i 2012, en
økning fra 34 prosent i 2007.
En mellomstasjon?
I en masteroppgave1 fra UiA skriver Mats
Nermann at en har sett en tydelig økning
etter 2006 i antallet privatisteksamener, men
at antallet trolig vil øke ytterligere når flere
ser muligheten for å øke gjennomsnittskarakteren på vitnemålet og slik bedre sjansene for å komme inn på studier:
- Dette vil kunne føre til en poengspiral
hvor inntakskravene øker, og da vil behovet
for å ta opp igjen eksamener for å forbedre
karakterer også øke. Det er mulig å tenke
at dette vil flytte elevenes fokus fra å gjøre
det godt mens de er elever, til hvordan de
skal forholde seg for å forbedre karakterer
når de er ferdig med videregående opplæring. Det kan være et uheldig signal at
det er mange muligheter til å reparere
karakterer mens du er elev, og etter at
du er ferdig med skolen. Reparasjoner
er i et samfunnsøkonomisk perspektiv
mer kostbart enn god kvalitet på første
forsøk. Også for den enkelte er det mer
kostbart å avlegge eksamener på nytt,
skriver Nermann.
Aktuelt
Over halvparten av eksamenene som inngår
i undersøkelsen hans, avlegges i den hensikt
å reparere en tidligere karakter. Nermann
mener at den mest sannsynlige forklaringen
er at privatisteksamen oppfattes som en
normal vei videre for veldig mange:
-Det er få begrensninger for de som har
intensjon om å melde seg til eksamen.
Denne “lettheten” mener jeg har bidratt
til en normativ oppfatning av at privatisteksamen er en enkel løsning hvis en
vil reparere ett eller flere fag. En mulig
tolkning er at denne ordningen bidrar
til at elever ikke tar fagene alvorlig nok,
i og med at de tror det er lett å rette opp
karakteren i ettertid hvis en ikke er fornøyd. De erfarer at fag kan repareres hvis
ikke alt går som planlagt. Men løsningen
oppleves nok ikke så enkel i virkeligheten for mange av de som prøver, skriver
Nermann i sin masteroppgave.
- Utviklingen kan tyde på at relativt mange
ungdommer ser på videregående skole som
en mellomstasjon, og at endelig eksamen
skal tas etterpå, i årene etter videregående.
Det er jo ikke særlig heldig, verken privatøkonomisk eller samfunnsøkonomisk, sier
leder i Norsk Lektorlag, Gro Elisabeth Paulsen,
i en kommentar.
Økte eksamensgebyrer
Regjeringen økte privatistgebyrene betydelig fra 1. januar 2015. Privatister som melder
seg opp til eksamen etter 1. januar 2015 og ikke har tatt faget tidligere, må nå betale
1000 kroner (tidligere 403 kroner). Hvis det er snakk om en såkalt forbedringseksamen,
hvor privatisten har tatt faget før og vil forbedre karakteren, er eksamensgebyret
satt til 2000 kroner. Tidligere kostet det 826 kroner å forbedre en karakter.
Kunnskapsdepartementet vektlegger at kostnaden bør ligge på den enkelte privatist,
og at privatistgebyret skal gjenspeile fylkeskommunenes faktiske kostnader. Tidligere
har det vært et stort sprik mellom kostnadene fylkeskommunene ble belastet med,
og inntektene de fikk fra privatistene.
Mange privatister møter heller ikke opp til eksamen. I media har det versert høye
tall for «ikke-møtt», på mellom 25 og 30 prosent. At så mange ikke møter opp på
eksamensdagen, er også en årsak til at regjeringen har økt gebyrene. Enkelte har
imidlertid påpekt at det oppleves som urettferdig at gebyrene økes for alle privatister, og at en i stedet burde vurdere å bøtelegge dem som ikke møter til eksamen.
Stabil fullføringsgrad
Data fra SSBs statistikkbank viser at andelen av
årskullene som har oppnådd vitnemål på studieforberedende program etter tre år, er relativt
stabil gjennom de siste syv årene. Mellom 74 og
76 prosent av årskullene som startet i videregående opplæring, har fullført denne etter 3 år.
For videregående opplæring totalt, både yrkesfaglige studieretninger og studiespesialiserende
programmer, viser Gjennomføringsbarometeret
20142 at 56,3 prosent av 2006-kullet hadde fullført og bestått videregående opplæring på
normert tid, og at ytterligere 15,6 prosent besto
på normert tid + 2 år3.
1
2
3
Mats Nermann «Hvem er privatister – og hvorfor». Masteroppgave i statsvitenskap og ledelsesfag, UiA, 2013. (s 34-36).
Utgitt av Utdanningsdirektoratet oktober 2014: http://www.udir.no/Upload/Statistikk/Gjennomforing/Gjennomforingsbarometeret%202014.pdf?epslanguage=no
Når en måler gjennomføringsgraden i videregående opplæring, bruker en oftest normert tid + to år. Det samsvarer også med elevenes rett til videregående opplæring,
slik den er slått fast i opplæringsloven.
01/2015 33
Studietur
Studietur til Toronto
I høst reiste en gruppe bestående av 46 skolesjefer, skolerådgivere, rektorer, skolepolitikere og tillitsvalgte fra Vestfold og Telemark til det nye «skole-Mekka», Toronto.
Tekst og foto: Henning Wold, fylkesleder Vestfold Lektorlag
I
de siste årene er det et utall av «skolepilegrimer», fra både Norge og andre
OECD-land, som har valfartet til denne
byen for å lære. Toronto, som er Canadas
største by, har med sine forsteder en befolkning på seks millioner og er hovedstad i
provinsen Ontario. Toronto er en multietnisk
og multikulturell by, hvor cirka 48 prosent
av befolkningen er født utenfor Canada, og
hvor 1/3 snakker et annet språk enn engelsk
hjemme. Det offentlig finansierte skolesystemet har omtrent to millioner elever og
120 000 ansatte fordelt på fem tusen skoler.
satte en omfattende skolereform. Det har blitt
drevet et systemomfattende endringsarbeid,
hvor alle skoler fra barneskole til videregående har vært med, og hvor alle nivåer i skole
og forvaltning har vært involvert. Målet har
vært å øke prestasjonsnivået for alle elever
innenfor lesing, skriving og regning, samt
redusere drop-outs i videregående. Og i
2014 så lå– ifølge PISA – Ontarios elever 72
prosent over gjennomsnittet i Canada, mot
54 prosent i 2002. Og fullføringsprosenten
i «high school» var 83 prosent i 2014 mot
68 prosent i 2002!
Bakgrunnen for denne strømmen av lærevillige pedagoger og byråkrater til Toronto er de
imponerende resultater skolesystemet i Ontario har oppnådd etter 2003, da man igang-
Skolereformen har mange aspekter, men
sentralt er at man arbeider etter noen få
overordnede og ambisiøse mål, og hvor all
pedagogisk virksomhet skal være forsknings-
basert. Og man foretar en systematisk analyse
av ulike data for å se hvilke resultater man
oppnår. Særlig iøynefallende er den sterke
fokuseringen på ledelse på alle nivåer i skolesystemet, med høye forventninger til den
enkelte leder. Rektorene i Ontario-skolene
har for eksempel i stor grad beveget seg ut
av kontorene og ut i skolehverdagen - ikke
for å bedrive påhør av lærere - men for å få
kunnskap om hva som faktisk rører seg der.
Dette kalles «walk and talk».
Når det gjelder lærere og ledere som ikke
«leverer» tilfredsstillende, så skal den nærmeste leder bestrebe seg på å gripe inn på
en ikke-straffende måte. Man skal behandle
ansatte som del av «one big family» i en
flat struktur.
Et annet viktig mål for Ontario-provinsen har
vært å eliminere/minimere elevenes sosioøkonomiske bakgrunn som en vesentlig
faktor for elevenes prestasjoner. Man har
med andre ord ønsket å redusere forskjellene
i læringsutbytte mellom elevene, og at skolen
gjennom dette skal bidra til sosial utjevning
i samfunnet. Og for å øke prestasjonsnivået
for alle elever så snakker man i dag om
«equity» («rimelighet») der man før snakket
om «equality» (likhet). Equality-politikken
skulle gi alle elever en likeverdig opplæring,
og hvor alle skulle få det samme. Men denne
politikken ville bare ha fungert dersom alle
hadde hatt det samme utgangspunktet, noe
de heller ikke har i Canada.
I equity-politikken derimot, skal alle gis
samme mulighet. Og for å sikre likeverdig
opplæring for alle kreves det forskjellsbehandling, ikke lik behandling. Inkluderende
og tilpasset opplæring er i Ontario basert
Studietur
på prinsippet om aksept og inkludering av
alle elever. Elever skal oppleve seg reflektert
i læreplaner og i læringsmiljøet på skolen.
Mangfold er høyt verdsatt, og alle personer
skal oppleve respekt for sin egenverdi uansett funksjonsevne, seksuell orientering,
alder, kjønn, kulturell bakgrunn og språk.
Målene med equity-politikken er eksplisitt
at alle elever skal oppnå høyt nivå i faglige
prestasjoner, tilegne seg verdifulle ferdigheter og vise godt medborgerskap, og at alle
skal bli inspirert til å oppnå sitt fulle, faglige
potensial i tillegg til å utvikle en forsterket
mental og fysisk helse. Slagordet har vært:
Support every child – support every student!
Hva sitter man så igjen med etter en uke i
Toronto? Vi møtte en rekke meget dedikerte
skoleledere og lærere, og en utrolig lojal
holdning til skolereformen fra 2003. Samtlige vi møtte, hadde høye forventninger til
elevene. Norsk læreplanverk har mange av
de samme mål og intensjoner som Ontario,
men gjennomføringskraften var sterkere i
Toronto. Her leverer man høy kvalitet på
læring konsekvent i hele utdanningssystemet.
Skolebyråkrater, pedagoger og politikere
vil gjerne lære mer om skolereformen som
ble innført i Ontario-provinsen i 2003.
ADVOKATAVTALE
for medlemmer
Norsk Lektorlag har samarbeidsavtale med
advokat Else McClimans i advokatfirmaet
Økland & Co.
AVTALEN GIR MEDLEMMER RETT TIL
• en time med gratis rådgiving i privatrettslige saker
• rabatt for eventuell videre oppfølging
(timeprisen for medlemmer er p.t. 1200 kroner, eks. mva.).
Advokatfirmaet dekker de fleste juridiske fagområdene.
Advokat Else McClimans kan kontaktes
på telefon 64 84 60 60
NB! Hvis du trenger juridisk bistand knyttet til arbeidsforholdet ditt,
skal du fremdeles ta kontakt med sekretariatet i Norsk Lektorlag.
01/2015 35
05/2014
Foto: Johnny Syversen
Fra generalsekretæren
Generalsekretær
Otto Kristiansen
Viktig med god skolering
i ny arbeidstidsavtale
I fjor lyktes vi med å forhindre den forverringen
av undervisningspersonalets arbeidstid som
KS la opp til. Det måtte en langvarig konflikt
til, en konflikt der det reelle streikeuttaket
først ble gjennomført ved skolestart. Det
viste seg å være effektivt, og resultatet ble
på mange måter en retrett fra KS sin side. Vi
er selvsagt ikke fornøyd med alle sider ved
den nye avtalen, men totalt sett mener vi at
vi oppnådde et brukbart resultat.
Den nye avtalen skal iverksettes fra og med
skoleåret 2015 – 2016 og gjelder ut 2017,
det vil i praksis si skoleåret 2017 – 2018.
Avtalen skal reforhandles høsten 2017, og
ved uenighet bringes den inn i hovedtariffoppgjøret 2018.
mulig opplæring. De nærmeste månedene
vil det derfor bli gjennomført skolering i
avtalen, og her vil vi avvikle kurs både
sammen med KS og de andre lærerorganisasjonene og kurs i egen regi.
Vi ser positivt på den nye
oppgaven våre tillitsvalgte
får når de får mer direkte
innflytelse på de sidene
ved arbeidstiden som
angår dem mest.
Forhandlinger på skolenivå
Selv om den nye avtalen ligner mye på den
gamle, er det et nytt punkt som er særdeles
viktig: Det åpnes nå for forhandlinger på
skolenivå. Det betyr at lokale tillitsvalgte får
større reell innflytelse, først og fremst når
det gjelder fastsettelsen av skoleårets lengde
og arbeidstid på skolen. Det forutsetter god
kjennskap til avtalen og evne og vilje til realistiske og pragmatiske forhandlinger. Vi ser
positivt på den nye oppgaven våre tillitsvalgte
får når de får mer direkte innflytelse på de
sidene ved arbeidstiden som angår dem mest.
Skal de lykkes i den lokale prosessen, forutsetter det av vi fra sentralt hold bidrar med best
36 01/2015
Kurses i arbeidstidsavtalen
De lokale prosessene om arbeidstid vil starte
kort tid etter påske. Derfor satser Norsk Lektorlag mye på opplæring nå i første kvartal.
9. og 12. februar har det vært samling for
hovedtillitsvalgte i fylkeskommunene og
representanter for skoleeierne på Gardermoen. I perioden 2. februar til 3. mars gjennomføres tilsvarende kurs for kommunene,
og disse blir samlet fylkesvis. Etter kursene
forutsettes det at deltakerne som er til stede, i
fellesskap skolerer skoleledere og tillitsvalgte
på den enkelte skole i fylkeskommunen og
kommunen. Dette er viktig for å sikre gode
prosesser lokalt. Det er KS og Utdanningsforbundet som står for den praktiske gjennomføringen, men alle lærerorganisasjonene har
vært involvert i forberedelsen til kurset via en
referansegruppe, og alle vil være representert
på kursene.
10. til 13. mars vil Norsk Lektorlag arrangere
egne kurs for alle lokale tillitsvalgte. Her vil
vi utdype flere viktige sider i avtalen, og ikke
minst vil vi legge vekt på forhandlerrollen.
2. og 3. februar var alle hovedtillitsvalgte
og fylkesledere i Norsk Lektorlag samlet
for en gjennomgang av den nye arbeidstidsavtalen. Vanligvis avvikles den tradisjonelle
tariffkonferansen for undervisningspersonalet
organisert i Akademiker-foreninger på denne
tiden, men fordi den nye avtalen er så viktig,
og det meste av tariffoppgjøret 2015 ble
avklart i fjor, valgte vi å prioritere skolering i
arbeidstidsavtalen i år. Vi mente det var viktig
at hovedtillitsvalgte og fylkesledere så tidlig
som mulig ble informert om den kommende
skoleringen, og vi vil selvsagt lytte til deres
tilbakemeldinger på dette internkurset med
tanke på den opplæringen vi skal gi våre egne
arbeidsplasstillitsvalgte.
Selvstendig fagforening
Vi er ikke i tvil om at våre tillitsvalgte vil gjøre
en god jobb når det gjelder å forvalte den
nye arbeidstidsavtalen. De har vært dyktige
før, og det er ikke minst deres innsats som
har medvirket til rekordstor medlemsvekst
i 2014. Revisorgodkjente tall viser at Norsk
Lektorlag hadde 4765 medlemmer per 1.
januar 2015 (en vekst på nesten 19 prosent),
og med normal medlemsvekst vil vi passere
5000 medlemmer i god tid før Landsmøtet i
november. Dette er en svært gledelig utvikling
Også i dag kan det oppstå
situasjoner der Norsk
Lektorlag ikke nødvendigvis
har samme standpunkt
i en sak som de andre
Landsmøtet 2015
Selv om det er en stund til, er det greit å minne om at vi avvikler nytt landsmøte 26.
og 27. november i år. Det foregår på Hotel Opera i Oslo, og årets Lektorkonferanse
vil bli arrangert i tilknytning til Landsmøtet. Fjorårets Lektorkonferanse var vellykket, og landsmøtene har alltid vært populære å delta på. Vi håper derfor på god
oppslutning om landsmøtearrangementet i november, og at det blir konkurranse i
fylkeslagene om å bli delegat. Den store medlemsveksten tilsier endringer i delegatantallet for noen fylkeslag, og dette vil fylkeslederne bli orientert om. Delegater blir
valgt enten på fylkeslagenes årsmøter eller på egne valgmøter.
Det kommer mer informasjon om frister, valgkomiteens arbeid og saker som skal
opp på Landsmøtet i et senere nummer av Lektorbladet.
lærerorganisasjonene.
Dette er meningsforskjeller
som er naturlig og som alle
må respektere i et samfunn
med organisasjonsfrihet.
som viser at de som i 1997 etablerte det nye
Norsk Lektorlag, visste hva de gjorde. Utviklingen bekrefter behovet for en fagforening
som er spesielt opptatt av lektorenes faglige
og økonomiske interesser, interesser som
var i ferd med å drukne i gjentatte fusjoner
av tidligere lærerorganisasjoner.
Da Norsk Lektorlag ble dannet, var det viktig
å tenke og handle alternativt og selvstendig
for å gjenreise lektoren i norsk skole. Også
i dag kan det oppstå situasjoner der Norsk
Lektorlag ikke nødvendigvis har samme
standpunkt i en sak som de andre lærerorganisasjonene. Dette er meningsforskjeller
som er naturlig og som alle må respektere i
et samfunn med organisasjonsfrihet.
Bank og forsikringer
Fra årsskiftet trådte de nye avtalene om bank- og forsikringstjenester i kraft. Det betyr
at Norsk Lektorlag ikke lenger har avtale med DNB, men nå tilbyr medlemmene
bank- og forsikringstjenester fra henholdsvis Danske Bank og Storebrand.
Overgangen fra gammel til nye leverandører viste seg å bli krevende i fjor høst, og
utålmodigheten hos medlemmene når det gjaldt informasjon om de nye tilbudene
var forståelig. Men i overgangsfasen var vi bundet av eksisterende avtale og kunne
ikke markedsføre de nye med detaljert informasjon. Da de nye tilbudene ble offentliggjort og iverksatt like over nyttår, ble trykket mot Danske Bank og Storebrand
svært stort. Flere medlemmer har opplevde venting og forsinkelser, men dette bør
nå ha gått seg til. Det store trykket vitner om stor interesse for de nye tilbudene,
og det er positivt. Vi har all grunn til å tro at medlemmene vil oppleve de nye
medlemsfordelene innen bank- og forsikringstjenester som attraktive, og de vil bli
godt fulgt opp av våre nye samarbeidspartnere.
01/2015 37
Organisasjonsnytt
Medlemsvekst
i 2014
Per 1.1.2015 besto Norsk Lektorlag av
4765 medlemmer. Medlemmene er
fordelt på ulike tariffområder, hvorav
det største er KS med 2559 medlemmer,
Oslo kommune med 409 medlemmer og
statlig tariffområde med 124 medlemmer.
Organisasjonen hadde 621 studentmedlemmer ved inngangen til året.
VELLYKKET GRUNNKURS
FOR TILLITSVALGTE
46 ferske tillitsvalgte var samlet til grunnkurs på Gardermoen 28.- 29.januar.
Temaer som ble gjennomgått, var blant annet som tillitsvalgt, retningslinjer for
juridisk bistand, tillitsvalgtes plikter og rettigheter, og lover og avtaler
i arbeidslivet.
AKTUELLE
KURS OG KONFERANSER I 2015
• Kurs for Norsk Lektorlags hovedtillitsvalgte og fylkesledere i ny
arbeidstidsavtale (SFS 2213) ble arrangert 2. og 3.februar på
Thon Hotel Opera i Oslo.
• Kurs for lokale tillitsvalgte om ny arbeidstidsavtale (SFS 2213)
gjennomføres som dagskurs i perioden 10. til 13. mars.
• Kurs i konflikthåndtering for tillitsvalgte i Oslo kommune 20. mai 2015
• Grunnkurs for tillitsvalgte arrangeres 17. og 18. september 2015.
• Lektorkonferansen 2015 arrangeres på Thon Hotel Opera i Oslo
torsdag 26. november.
• Norsk Lektorlags 14. landsmøte vil bli avviklet fredag 27. november
på Thon Hotel Opera i Oslo. Delegater til landsmøtet velges av fylkeslagene.
• Påbyggingskurs 1 for tillitsvalgte arrangeres 8. og 9.desember 2015.
38 01/2015
DANSKE BANK
NY BANKPARTNER
Medlemmer får tilbud om en flytende
rente på 2,8 prosent (per primo januar).
Kunder under 35 år vil kunne få en rente
på 2,7 prosent. Fastrenten på boliglån blir
ned mot 2,5 prosent. For mer informasjon,
se www.danskebank.no/lektorlaget,
eller kontakt Danske bank på tlf. 05550
eller e-post: [email protected]
Storebrand ny
forsikringspartner
Norsk Lektorlag har valgt Storebrand som
ny forsikringspartner. Du får Storebrands
beste priser og betingelser på forsikring
ved å kontakte Storebrands kundeservice
for Norsk Lektorlags medlemmer direkte,
på telefon 67 51 93 01 eller e-post:
[email protected]
Du kan også beregne nøyaktig pris for
dine forsikringer via
www.storebrand.no/norsklektorlag
Sentralstyret i Norsk Lektorlag 2013-2015
Generalsekretær
Otto Kristiansen
Tlf.: 24 15 50 02 (a)
481 71 611 (m)
[email protected]
Leder av juridisk kontor
Nina Sandborg
Tlf.: 24 15 50 03 (a)
408 53 800 (m)
[email protected]
Juridisk rådgiver
Marianne L. Pedersen
Tlf.: 24 15 50 09 (a)
918 34 335 (m)
[email protected]
Bak fra v. Olav Myklebust, Knut Hauge, Silje Moen, Live Landfald Nielsen, Geir-Åge Svenning og Morten Trudeng.
Sittende fra venstre: Rita Helgesen, Gro Elisabeth Paulsen og Linda Methi.
(Ikke til stede da bildet ble tatt: Vemund Venn)
Rådgiver
Jon Sand
Tlf.: 24 15 50 06 (a)
454 28 594 (m)
[email protected]
Kontaktinformasjon politisk leder: Gro Elisabeth Paulsen Tlf: 913 27 691, [email protected]
Fylkeslagene
Fylkeslag
Leder
Telefon
E-post
Akershus Lektorlag
Siv Paus Brovold 957 83 518 [email protected]
Aust-Agder Lektorlag
Mangler per d.d.
24 15 50 00
[email protected]
Buskerud Lektorlag
Elisabeth Lea 905 53 375 [email protected]
Finnmark Lektorlag Tone Mauritzsen 922 49 889
[email protected]
Hedmark Lektorlag Jorunn Tangen
976 72 890
[email protected]
Hordaland Lektorlag
Erik Andreas Holth
924 89 033
[email protected]
Møre og Romsdal
Olav Myklebust
993 77 676
[email protected]
Nord-Trøndelag Lektorlag Roar Johnsen 970 81 493 [email protected]
Nordland Lektorlag Åse Jektvik 977 12 803 [email protected]
Oppland Lektorlag Silje Moen 61 13 76 33 [email protected]
Oslo Lektorlag Arvid Evjen Andersen 971 21 638 [email protected]
Rogaland Lektorlag Kristin Beate Auestad 476 64 035 [email protected]
Sogn og Fjordane Lektorlag Aud Sissel Hestenes 57 72 13 00 [email protected]
Sør-Trøndelag Lektorlag Vemund Venn 73 94 14 53 [email protected]
Telemark Lektorlag Bjørn Jon Fjeld 35 59 02 05 [email protected]
Troms Lektorlag Gudleiv Solbø 915 17 906 [email protected]
Vest-Agder Lektorlag Olav Eivindson 476 63 356 [email protected]
Vestfold Lektorlag Henning Wold 971 83 331 [email protected]
Østfold Lektorlag Gro Joanna Morthaugen 918 10 195 [email protected]
Rådgiver
Tonje Leborg
Tlf. 24 15 50 10 (a)
907 45 612 (m)
[email protected]
Kommunikasjonsrådgiver
Wenche Bakkebråten Rasen
Tlf.: 24 15 50 05 (a)
980 03 535 (m)
[email protected]
Redaktør Lektorbladet
Marit Kleppe Egge
Tlf.: 24 15 50 04 (a)
941 67 047 (m)
[email protected]
Sekretær
Marit Hansen
Tlf.: 24 15 50 00
[email protected]
Organisasjonskonsulent
Merethe Sigurdsen
Tlf.: 24 15 50 08
[email protected]
Norsk Lektorlag, Akersgt. 41, 0158 Oslo
Telefon: 24 15 50 00 / Telefaks: 24 15 50 01
www.norsklektorlag.no / [email protected]
06/2014 39
Returadresse:
LEKTORBLADET
Akersgt. 41, 0158 Oslo
Vennligst meld fra ved adresseendring
Ny adresse?
Ny e-post?
ja i jobb?
Har du byr
?
pensjonis t
Er du blitt
Meld frå til
torlag.no
sekretariatet@norsk lek