1. No category

Landsmøte
Tale av den nye lederen
Nyvalgt leder, Rita Helgesen, trakk fram det hun mener er de sentrale
utfordringene i årene som kommer, og hva slags leder hun ønsker å være.
J
eg er veldig glad for å få lov til å være med
på å forme Norsk Lektorlag i fremtiden.
Jeg har stilt meg selv noen sentrale spørsmål og utfordringer vi står overfor.
Hvem er fremtidens medlemmer, og hvem er fremtidens lektorer?
Medlemmene våre vil fremdele jobbe i ungdomsskolen og i barneskolen, men først og
fremst vil medlemmene våre befinne seg i
den videregående skolen.
Vi har også andre mastere som vil være med
på å forme fremtidens Lektorlag: Kulturarbeidere med masterutdanning som musikere, domkantorer og operasolister. Dette
er viktige medspillere.
Styrken til Norsk Lektorlag er at vi har en
relativt homogen medlemsmasse, og spørsmålet etter hvert som vi blir større er om vi
klarer å utvikle oss og ivareta interessene
til de ulike gruppene i tarifforhandlinger
og i fagpolitiske spørsmål. Vi må vokte oss
vel for å gå i den samme fella som Utdanningsforbundet, der ledelsen mistet kontakt
med flertallet av medlemmene og sa ja til en
arbeidstidsavtale de færreste ville ha.
Gulost er gulost, og lektor er lektor. Hva når
vi om få år er i en situasjon der alle nyutdannede lærere kan kalle seg lektor?
Lektortittelen skal også i fremtiden være
synonymt med faglig kvalitet og kunnskap
tilpasset de arbeidsoppgavene vi har. Vi må
10 06/2015
jobbe for spesialisering, slik at utdannelsen
tilpasses nivået i skolen både faglig og pedagogisk. Hovedvekten skal alltid ligge på det
faglige og det forskningsbaserte. Universitetene bør ha hovedansvar for utdanningen av
de som skal undervise i videregående skole.
Er toget gått for muligheten til å ta igjen lønnstapet
lektorene har lidd de siste tretti årene? Velferdsstaten vil være under press, med sviktende
oljeinntekter og nedgangstider både nasjonalt
og internasjonalt.
Desto viktigere er utdanning, og lektorene
skal være viktige døråpnere for barn og unge
som skal bære velferdsstaten og skape nye
arbeidsplasser i en globalisert verden.
Lektoren har kunnskapen som skal til innen
språk, realfag, økonomiske fag, kroppsøving
og estetiske fag. Vi kan gi elevene grunnlag
for fremtidig verdiskaping.
Innen enkelte fag vil det fremover være
mangel på dybdekompetanse, og lektorene
må tørre å stille krav og argumentere for
at attraktiv fagkunnskap må lønnes bedre.
Likelønnsprinsippet har stått sterkt i norsk
skole, og det har ikke vært noen fordel for
de med lang utdannelse.
Hvor langsiktig kan vi tenke?
Landsmøtet velger et styre og en leder for to
år, politikere lokalt og nasjonalt velges for
fire år. Norsk Lektorlag har så langt klart å
se de lange linjene, se tvers gjennom utallige
reformer og pedagogiske motebølger uten
reelt innhold. Noen lektorer har stønnet og
mumlet «Bend over, here it comes again»
hver gang en ny statsråd, skoleleder eller
rektor lanserer en pedagogisk «nyhet» vi
har hørt før. Likevel, flertallet av Lektorlagets medlemmer og tillitsvalgte har orket å
peke på at dette ikke nødvendigvis verken
er nytt eller bedre.
Vi skal fortsatt være gutten i eventyret om
«Keiserens nye klær». Vi skal fortsatt avkle
«new speak» og innholdsløs reformpedagogikk.
Hvordan skal organisasjonen ta vare på medlemsnærheten og den gode dialogen?
I antikken var grekernes dialog reell, og målet
var at samtalen skulle føre til ny innsikt.
Min erfaring i Norsk Lektorlag er nettopp
at foreningsmøtene på skolen har skapt
engasjement og gitt meg nye argumenter
i debatten. Sammen har vi funnet forslag
til gode løsninger lokalt. Styremøtene på
fylkesnivå har gitt verdifull informasjon og
vært et viktig forum for felles kamp mot steile
rektorer og gjerrige skoleeiere. Sentralstyremøter og samlinger med hovedtillitsvalgte
og fylkesledere har lært meg mye om hvilke
utfordringer og løsninger man har i ulike
skoleslag og landsdeler.
Landsmøtene har vitnet om stort engasje-
– Vi skal fortsatt være gutten i eventyret om «Keiserens nye klær”. Vi skal fortsatt avkle «new speak» og innholdsløs reformpedagogikk. Foto: Wenche Bakkebråten Rasen.
ment, og det har vært rom for uenighet og
friske diskusjoner. Slik skal det fortsatt være.
Vi går for reell dialog med ny innsikt også
i fremtiden.
Hvordan skal lille Norsk Lektorlag høres i norsk
mediehverdag?
Retorikk er talekunst. Vi skal overbevise
andre. Lektorlaget må benytte både logos,
etos og patos. Våre holdninger og utsagn skal
baseres på kunnskap og forskning. Det skal
ikke være synsing. Vi skal være profesjonelle,
troverdige, grundige og seriøse. Samtidig skal
engasjementet og kjærligheten til fagkunnskapen og yrkene våre være drivkraften i
den offentlige debatten. Våre tillitsvalgte og
medlemmene skal fortsatt kunne delta aktivt i
debatter på lokalt nivå uten topptung styring.
Vi lektorer skal ikke være bakstreverske og
støvete. Vi lektorer skal ha tro på fremtiden.
Vi skal målbære troen på at allmenndannelse,
tradisjoner og dybdekunnskap er verdifullt.
Vi skal fortsatt være synlige på ulike arenaer –
enten det er på nett, i aviser, på radio eller i tv.
Målet er å være klar i talen, uredd i meninger og å være en konstruktiv deltaker i den
offentlige debatten.
Hvordan vil jeg jobbe som ny leder?
Dette er som å begynne i 1. klasse, og nå
begynner opplæringen.
Heldigvis har jeg gode hjelpere, og som
Askeladden skal jeg benytte meg av deres
kompetanser. Jeg er heldigvis ikke alene.
Dette er lagarbeid.
Gro sitter på verdifull kompetanse etter tolv
år som leder, og hun har lovet å være min
rådgiver. Sekretariatet vil også være viktig
med mange års erfaring.
Jeg regner også med at det nye styret vil fortsette tradisjonen med å ha grundige og gode
debatter om de viktige politiske veivalgene
vi må ta framover.
Fylkesledere, fagutvalg, tillitsvalgte og medlemmer på årsmøter skal kunne fortelle meg
hva de er opptatt av. De skal vite at Norsk Lektorlag ikke er, og ikke skal bli, et pampevelde.
Jeg gleder meg til å lære mer for å kunne ha
saklige og vektige argumenter. Det er mye
jeg ikke kan, og det er mye vi har ugjort, men
jeg lover å gjøre alt jeg kan for å følge opp
handlingsplanenes mål om at medlemmenes
kunnskap og kompetanse verdsettes høyt –
både økonomisk og profesjonelt.
06/2015 11