Årsplan 2015-2016
1 FORORD Barnehagens årsplan har et tidsperspektiv på 1 år og er gjeldende fra 15. august 2015. Planens forankring er: Lov om Barnehager Rammeplan for barnehagen Den gode Sola barnehagen – Sola kommunes eget kvalitetsdokument for barnehagene i kommunen Årsplanen er vårt arbeidsdokument for kommende barnehageår og utarbeides i samarbeid mellom barnehagens ansatte og foreldre. Planen skal også gi nødvendig informasjon til foreldre og gi dem mulighet til å påvirke innholdet i barnehagen. Årsplanen danner grunnlag for kommunens tilsyn med barnehagen og skal gi nødvendig informasjon om barnehagens pedagogiske arbeid til eier, samarbeidspartnere, politikere og andre som besøker barnehagen. Årsplanen bygger på barnehagens langtidsplan (virksomhetsplanen) som sikrer progresjon og sammenheng i barns læring og opplevelse gjennom hele barnehageoppholdet. Vår visjon ”Vi tar vare på barndommen” skal gjenspeiles gjennom hele planen. 2 PRESENTASJON AV TJELTA BARNEHAGE Tjelta barnehage eies og drives av Sola kommune. Det er en 4 avdelings barnehage som ligger i boligområde i Stenebyen. 2 avdelinger for barn i alderen 3 - 5 år, 1 avdeling fra barn i alderen 2-4 år og 1 avdeling for barn i alderen 0 - 3 år. Dette kan variere fra år til år i forhold til søkermassen. Vi har barn med ulik kulturbakgrunn og funskjonsnivå. Dette året vil det bli en større andel av barn over 3 år, da avdeling Dysjaland som tidligere var en del av Tjelta barnehage blir/ble avviklet høsten 2015, og alle barna har fått tilbud om plass i Stenebyen. Barnehagebygget har gode fasiliteter både for barn og voksne. Lyse, trivelige og i hovedsak funksjonelle lokaler. Vi har en flott naturlekeplass her er det utfordringer både for allsidig fysisk aktivitet og inspirasjon til barnas egen kreativitet og lek. Vi kan også tilby våre yngste barnehagebrukere et innbydende og alderstilpasset lekeområde som var nytt høsten 2012. Vi er en barnehage som ønsker å gi barna gode hverdagsopplevelser. Vi anvender da anerkjennende kommunikasjon i vårt daglige arbeid med barna – vi anerkjenner, bekrefter, tolker barnas ulike signaler og ønsker å møte dem på deres nivå. Personalets hovedoppgave er å bidra til å skape et miljø som fremmer læring, lek og vennskap. Vi ønsker å gi barna en god hverdag og start på livet. Ved å gi dem gode opplevelser og erfaringer vil kanskje gi dem trygghet til å skape sin egen framtid og ta gode valg både her og nå, og senere i livet. Mer utfyllende informasjon om barnehagens satsingsområder finner du i barnehagens virksomhetsplan som ligger på barnehagens hjemmeside. Vi tar vare på Barndommen 3 BARNEHAGENS NÆRMILJØ Vi er en barnehage som vektlegger og trives med å være mye ute og ta i bruk de muligheter nærmiljøet har å by på. Nærmiljøet er utgangspunkt for læring, opplevelser og erfaringer. Kjennskap til nærmiljøet kan bidra til at barna kjenner tilhørighet i miljøet. Barn lærer best ved førstehandserfaringer der de kan bruke alle sansene og bruke hele kroppen til å ta inn inntrykkene. Vi betrakter bruk av nærmiljøet som en selvfølgelig del av barnehagens opplegg. Vi går gjerne på tur til Hålandsskogen, “kulå”, “Dammen” på Dysjaland, Tormodvarden, Dysjalandsvingane, Harvelandsvatnet med mer. ÅPNINGSTID kl. 07.15 – 16.30 Vi minner om at barnet ikke skal oppholde seg i barnehagen mer en 9 timer pr. dag. PLANLEGGINGSDAGER 2015 /2016: Mandag Torsdag Fredag Mandag Tirsdag 17. august 12.november 13.november 4.januar 29.mars 4 TELEFONNUMMER TIL TJELTA BARNEHAGE Virksomhetsleder : 51 64 18 14/ 91 55 67 07 [email protected] Avdeling Avdeling Avdeling Avdeling Kråkhaug Valhaug: Litlaland: Gloppå: 51 Barnehagens postadresse: 51 29 17 71 mobiltlf: 51 29 17 72 mobiltlf: 51 29 17 73 mobiltlf: 29 17 74 mobiltlf: 40 90 53 73 40 90 53 74 40 90 53 75 40 90 53 76 Postboks 99, 4097 Sola Barnehagens besøksadresse: Øvrehusvn. 26, 4054 Tjelta Barnehagens hjemmeside: www.minbarnehage.no/tjeltabhg NB! Abonner på nyheter ved å trykke på ”abonner på nyheter” på hjemmesiden og legg igjen mailadressen. Abonner på avdelingen, forside og fau, og nyheter kommer på mail. Det er viktig at alle foreldre abonnerer slik at vi når frem med informasjon. Her vil hver avdeling legge ut bilder fra prosjekter og hverdagen i barnehagen. Det vil også bli lagt ut månedsbrev som er et informasjonsskriv til foreldre/foresatte fra den enkelte avdeling. Månedsbrevet gir mer utfyllende opplysninger om innhold og planer for den kommende måneden, om turdager, bursdager, prosjekter med mer, samt en evaluering av forrige måned. Vi tar vare på Barndommen 5 PERSONALET I TJELTA BARNEHAGE 2015–2016 Virksomhetsleder Avdeling Valhaug: Pedagogisk leder Assistent Barne- og ungdomsarbeider Assistent Ressurspedagog Ressurspedagog Avdeling Kråkhaug: Pedagogisk leder Assistent Barne- og ungdomsarbeider Assistent Avdeling Litaland Pedagogisk leder Assistent Assistent Barne- og ungdomsarbeider Avdeling Gloppå Pedagogisk leder Pedagogisk leder Barnehagelærer Fagarbeider Ressursassistent Ressurspedagog Jorunn Gilje Blomvik Tordis Elisabeth Økland Bente Joa Pedersen Frida M. Eker 80% Hilde Fosse 20% Anette Bjordal Kirsti Løschbrandt Jeanette Kolnes Jekteberg Maria Weekley Gilje Marianne Knudsen Cu Thi Phan Dung Gergana Petrova Haaland Silje Wærnes Vibeke Berntsen Ragnhild Wold Anne Elin Hebnes Kjellaug Løland 40% Stina Mæle Nina Iren Hansen Ingeborg Lunde Kirsti Løschbrandt Vi tar vare på Barndommen 6 Visjon: Vi tar vare på barndommen! Barndommen er en livsfase som ikke kan tas igjen og lek er barnas hovedvirksomhet i barndommen! ”Vi skal gi barna røtter, vinger og hjerte.” Hovedmål: Barna skal oppleve omsorg, knytte vennskap, leke og lære ut fra den enkelte sine forutsetninger. På vei mot målene og visjonen trenger vi: Voksne som inngår i anerkjennende samspill med barn. Voksne som verner om og stimulerer barns lek. Voksne som styrker barns språk og begrepsutvikling. Fokus i år: Entusiasme for endring Uteleken som den tredje pedagog VI – Varig Innsats –Verdighet og Inkludering Inntoning til barnet i Rollelek Barnelitteratur Sosialt samspill og lek Godt språkstimulerende miljø 7 Kompetanseplan: Personalets formelle og uformelle kompetanse i Tjelta barnehage har bred erfaring, mange kurs og faglig styrke. Forskning innen barnehagefeltet viser at det viktigste for barnet i barnehagen er den voksne. Med en barnehage i endring og sterk utvikling er det viktig til enhver tid å være oppdatert på hva som er til barnas beste. Det er personalets ansvar å se og legge til rette for alle barn slik at de får en positiv utvikling i barnehagen. Derfor veileder vi hverandre gjennom å bruke relevant teori i praksis for å være en lærende organisasjon. Vi mener at dette kan gi god kvalitet og svært gode vilkår for lek, læring og utvikling hos barna i Tjelta barnehage. Forrige barnehageåret har vi gjennom personalmøter og planleggingsdager økt vår innsikt og kompetanse på ulike områder som Entusiasme for endring, Marte-Meo som er en kommuniksjonsbasert veiledningsmetode om hva som naturlig skjer i kommunikasjonen mellom voksen og barn, lek og godt språkstimulerende miljø. Pedagogene var på kurs i Oslo med tema ”kunsten å følge et spor”. Hvor de var på studiebesøk i forskjellige barnehager, hadde workshop og foredrag. En av personalet har fått fagbrev som barne- og ungdomsarbeider. En av pedagogene har deltatt i et flerkulturelt nettverk for alle barnehagene i Sola kommune. Virksomhetsleder og pedagog tar videreutdanning på MHS med fordypning flerkultur. Virksomhetsleder har fått kontinuerlig kompetanse i lederutviklingsprogram, forenkling, forbedring, fornying. Fagarbeider har vært med på fiske sprell kurs med fokus på matlaging ute. Pedagoger har hatt fagdag sammen for å arbeide med prosjektet Entusiasme for endring. Assistenter og barne- og ungdomsarbeidere har hatt fagdag sammen med Yvonne som hadde en prosjektstilling i kommunen. Tema var å ta i bruk metoden ”hva, hvordan hvorfor, evaluering” for planleggingen i barnehagen. Store deler av personalet har også hatt ” tegn til tale” opplæring. I høst barnehageåret 2015/2016 skal Tjelta barnehage være med i ”Tidlig innsats” – et samarbeidsprosjekt til barnas beste. Dette er et tverrfaglig prosjekt hvor PPT, barnevern, helsestasjon, fysio- og ergoterapi og barnehagene deltar. Det er Sola kommunes svar på statens krav om tidlig innsats for å oppdage barn som trenger ekstra hjelp. Hele personalet skal på Kvello kurs innenfor dette i løpet av høsten. Mål for personalets kompetanseheving i 2015/2016: 5 planleggingsdager: 4. januar er felles for alle barnehager i Sola kommune og tar utgangspunkt i et kommunalt prosjekt ”entusiasme for endring i barnehagen” 8 Kurs internt (barnehage, kommune) og eksternt (universitet m.m.) som er relevant for oss. Kvello med tema Tidlig innsats. Nettverksmøter sammen med barnehagene Sørnes, Sande Dravhaug/Øygarden, for pedagogene. Konstituerte pedagogiskledere skal følge barnehagens opplæringsprogram/kursprogram og få jevnlig veiledning Fiske sprell kurs for fire assistent/ barne – og ungdomsarbeider Hele personalet skal på studietur til Gdansk 12 - 13. November. Med barnehagebesøk og tema entusiasme for endring. Personalet vil få veiledning og kurs i VI (varig innsats- verdighet og Innkludering). Virksomhetsleder er med i et lederutviklingsprogram for lederne i hele kommunen som skal implementere alle ansatte til å arbeide for en virksomhet i endring og utvikling. ansatte skal på førstehjelpskurs og brannvernkurs Personalmøter vil brukes til kompetanseheving av hele personalet gjennom bruk av relevant teori som brukes i praksis. Entusiasme for endring - uteleken Prosjektet i Tjelta blir å utvikle og forbedre uteleken for alle barn. Uterommet byr på spennende oppleveleser og barna har mange muligheter til førstehandserfaringer. Barnet bruker hele kroppen med alle sine sanser, og utvikling av sansene våre er viktig for videre begrepsutvikling. De erfarer begreper som kaldt, varmt, vått, tørt, tungt, lett, myk, hard. Vår oppgave i dette arbeidet er å være til stede og støtte barnet i deres oppdagelse og ordsette deres erfaringer. Vi skal tilby barna et miljø som stimulerer til at barna søker motoriske utfordringer. Uterommet og nærmiljøet har mange muligheter, og vi skal observere barna og se hvordan de bruker utemiljøet og komme med nye innspill ved å tilføre nye elementer slik at barnet er i utvikling. Å sørge for å gi alle barna mestringsopplevelser blir et viktig mål i dette arbeidet. 9 Barn dannes i et sosialt felleskap med andre. De lærer å innordne seg felles normer og verdier som er i gruppen samtidig som de setter sitt preg på omgivelsene. I uterommet blir dette viktig å ha fokus på. Miljøet og innholdet som blir tilbudt barna ute skal stimulere til felleskap og samhold. Den voksnes rolle er å være en tilrettelegger og veileder for de barna som ikke mestrer å delta i felles lek og aktiviteter. Vi kan ikke ha et mål som sier at alle skal ha en venn, men vi kan vise dem ”redskapene” de må ha for å få en venn. Prosjektene vil variere fra de ulike avdelingene, og det vil være mindre og større prosjekter i løpet av barnehageåret. Vi bruker en prosjektorientert tilnærmingsmåte som har som mål å ta utgangspunkt i det barnet er opptatt av og bygge videre på det. Barna skal være aktive og deltakende og være med på å drive prosjektet frem. Den voksne må hele tiden være lydhør overfor barnas signal og retningen i prosjektet kan bli justert underveis i samspill med barna. Likevel er det vår oppgave å legge ut spor for barna, vi må gi de noen inntrykk som de kan bearbeide på ulike måter. Den voksne blir en medforsker og læringshjelper og følger barnas spor. Prosjektet organiseres ved at hver avdeling har hver sin prosjektdag slik at det er mulighet for å jobbe systematisk over tid og vi kan bygge videre på et prosjekt uten at det går utover noe annet som er planlagt. Alle barn har ikke prosjekt hver uke hele året, da vi ønsker å bruke smågrupper i prosjektene. Ved bruk av smågrupper får barna mer ro og konsentrasjon og det blir mer tid til refleksjon og samtale underveis. Barn som ikke tør å ta ordet i en stor gruppe kan komme mer frem og komme med sine tanker og refleksjoner som er grunnleggende for læring. 10 VI – VARIG INNSATS- VERDIGHET OG INKLUDERING Hele kommunen er med i et antimobbeprogram initiert av Læringsmiljøsenteret i Stavanger. I utgangspunktet var navnet Zerokommune, men har i Sola kommune fått navnet VI som står for varig innsats, verdighet og inkludering. Programmet er vidstrakt og skal dekke skole, barnehage, helsestasjon, fritidskontakter og foreldre. Programmet skal føre til et systematisk arbeid i forhold til avdekking og handtering av mobbing. Mobbing foregår ikke bare i barnehage og skole, men på de fleste arenaer barnet oppholder seg, og derfor er det viktig at alle som har jevnlig kontakt med barn blir inkludert. Det er viktig at alle som omgås barn blir bevisst på å forebygge mobbing. Signaler foreldre kan plukke opp hjemme i forhold til andre barn, hvordan voksne omtaler andre barn og voksne er viktige elementer. Kursing av de ansatte i barnehagen starter opp til høsten, og etter kursrekken vil barnehagen sette i gang med å utføre programmet. Vårt satsingområde er uteleken – og vi ønsker å knytte sammen prosjektet entusiasme for endring sammen med VI da vi ser at prosjektene har samme intensjon- å skape en god hverdag for alle barn. De som skjer i uteleken og hvordan barna grupperer seg gir ofte et realistisk bilde over hvordan barnet egentlig har det. Det er også et uterom barnet skal forholde seg til når de skal videre i skolen. Der er det ofte friminuttet som ikke er organisert, og der må barnet ta i bruk sin opparbeidede sosiale kompetanse med gode og nyttige erfaringer og mestringsopplevelser for å gjøre sin egen hverdag god. Vi skal gi barna de redskapene de har behov for slik at de kan mestre hverdagen på en best mulig måte. Samtidig som vi skal ha strategi og systematikk i å sette inn tiltak når utviklingen går i feil retning. 11 Sosialt samspill - inntoning til barnet Som nevnt i innledning er utvikling av barns vennskap noe av vår viktigste oppdrag i barnehagen. For at barn skal ha forutsetninger for å utvikle vennskap der de blant annet mestrer å ta og opprettholde kontakt med andre barn er den voksne sin involvering sentral. Den voksen må ha evne til å tone seg inn på barnet og tolke hva er det barnet ønsker å uttrykke. Det kan være et barn som slår et annet, men egentlig ønsker å være med i leken. De minste barna som ikke kan uttrykke seg verbalt bruker andre måter å kommunisere på og det å bli møtt og bekreftet på sine følelser er grunnleggende for utvikling av et positivt selvbilde. Den voksen har en nøkkelrolle i dette arbeidet, og må observere hva barn har behov for å komme videre i sin utvikling på dette området. Barn som har en grunnleggende positiv opplevelse av seg selv gir ikke så fort opp når de møter motstand og har lettere for å lykkes i sosiale samspill med andre barn. Kvaliteten på de voksnes handlinger, er den viktigste enkeltfaktoren for barnas trivsel og læring sier Andy Hardgreaves (britisk professor i sosiologi). Derfor blir det å jobbe med kvalitet i møte med barnet, essensen i vårt arbeid med barna. 12 Tolke barnets signal Være gode modeller for hvordan vi skal være med hverandre Stimulere barnet til å triangulere – koble dem på andre Barn skal utvikle sosial kompetanse, da må den voksne…… Bekrefte barns følelser Hjelpe barn i konflikter se de andres ønsker Empati Stimulere barns lek – Hva trenger barnet for å mestre leken? 13 Være nær barnet og se hva barnet har behov for Lek – Rollelek og turtaking Barnas lek deles inn i forskjellige kategorier ved det som kjennetegner leken. Barn kan tilsynelatende se ut til å trives i barnehagen uten at det faktisk deltar i samlek med andre. De voksnes rolle er å sørge for, gjennom observasjon av barnets lek, å ha oversikt over hvilken form for lek barnet leker. Vi skal anerkjenne de ulike former for lek som barnet har, men i år vil vi ha et ekstra fokus på rolleleken. Rollelek blir ofte betegnet som ”late-som-lek” og den forutsetter at barnet har forestillingsevne, at barnet kan late som at ting eller at de selv er noe annet enn de er i virkeligheten. Den kommer ofte til uttrykk rundt 2-3 årsalderen. For å kunne delta i rollelek og opprettholde leken, må barnet ha en evne til å lese andre barns følelser og intensjoner (emapti). Da må de ha evne til å tone ned seg selv for å møte de andre. De lærer her grunnleggende ferdigheter for samarbeid som å inngå kompromisser og forhandle. Leken i seg selv er ikke et middel for å lære, men leken har sin belønning i seg selv. Det er det barn gjør fordi det er gøy, da er det vår rolle å legge rette for lek og gi alle barn muligheter for å kunne delta i rollelek. Barn har ulike behov, der noen kan fungere i en stor gruppe mens andre må ha en liten gruppe med et eller to barn. Grad av behov for voksenstøtte i leken varierer, og det er de vokses rolle å ha en oversikt over barnas lekutvikling og hva de har behov for å komme videre. For de barna som ikke har utviklet rollelek , er det grunnleggende å ha fokus på turtaking som er en forutsetning for samspill med andre. Å ha felles fokus er et annet viktig element, og å stimulere til lek som har disse elementene er viktig for lek for de minste. Aktiviteter som bidrar til felles fokus er lek rundt store gjenstander. For eksempel ”aktivitetsbord” i barns høyde, madrasser, tunell, sandkasse, ”basseng”, rutsjebane, fuglerededisse. 14 Bygget selvfølelse Øvd seg på samarbeid Brukt sansene Opplevd vennskap Vist omsorg Når barnet ditt sier at det bare har lekt har det: Øvet på turtaking Opplevd samhold Blitt utfordret Lyttet til andre Øvd på kommunik asjon 15 Godt språkstimulerende miljø - barnelitteratur Barns språkutvikling er sentral i sosialt samspill og lek. Barnehagens rolle er å legge til rette for et miljø som fremmer utvikling for barn på alle alderstrinn og for barn som har et annet morsmål en norsk. I år vil vi ha ekstra fokus på barnelitteratur. Det er blitt laget nytt bibliotek i barnehagen og vi ser viktigheten av at barna blir lest for. Vi vil også åpne opp for at foreldre kan få låne med seg hjem bøker. Høytlesing for barn er med på å øke ordforråd som også stimulerer til samtaler som igjen bidrar til å øke ordforrådet. Vi vil jobbe systematisk i dette arbeidet og sikre at alle barna blir lest for, ikke bare de som har særlig interesse for å lese bøker. Aktuelt å bruke språkgrupper for å gi muligheter for å diskutere og samtale om innholdet i sammen med barna. Barnet skal få muligheter å uttrykke seg i forhold til bøkene. Når barna er aktive med i prosessen ved at de kommer med sine refleksjoner og tanker lærer de at de har noe å si og at deres meninger er betydningsfulle. Barnehagen bruker snakkepakken som er et systematisk metodisk og pedagogisk verktøy for å stimulere barns språk. De tar utgangspunkt i nye og tradisjonelle barnekulturskatter i form av eventyr, barnelitteratur, sanger, regler og leker. Barnehagedagen i år er 1.mars og den vil markeres. Temaet i år er barnehagens arbeid med språk og lesing, da språk er grunnlag for all læring. 16 MAXIGRUPPEN - SKOLEGRUPPEN Maxigruppen består av de eldste barna i barnehagen. Vi vil ha et eget opplegg for denne gruppen det siste året i barnehagen. Hovedfokus blir på samarbeid der alle er viktige aktører for å skape en gruppetilhørighet der aller er godtatt og inkludert. Alle har noe å bidra med, og da er det viktig å trekke frem barnas sterke sider – og gi de utfordringer som de kan mestre men likevel å ha noe å strekkes seg etter. Barna vil bli utfordret til å løse oppgaver ved å samarbeide med hverandre. Oppgavene er tatt utefra før-matematiske begeper, og et eksempel på en problemløsning er hvordan kan dere få steiner og pinner til å veie like mye. Utgangspunktet for aktiviteter og opplegg i denne gruppen blir tatt ut i fra barnas interesser, og det blir lagt vekt på å bruke en prosjektorientert tilnærmingsmåte, ved blant annet å stille åpne gode spørsmål som gir grobunn for nysgjerrighet og kreativitet hos barna. Det å undre seg sammen med barna om ulike fenomener er med på å skape motivasjon til å søke ny lærdom og øker lærelysten. Andre fokusområder for gruppen er å gjøre barna sosialt rustet til å møte en ny hverdag når de skal begynne på skolen. Barnehagen legger vekt på å ha et godt samarbeid med skolen i overgangen til skolen, og barnehagen vil aktivt ta i bruk skolen som turområde og besøke skolen ved flere anledninger. Samtale omkring tanker om skolen og hva som skjer, forventninger og ”kriblinger i magen” blir et tema gjennom hele året. Står mer utfyllende om dette i barnehagens virksomhetsplan. 17 ÅRSHJUL AUGUST/SEPTEMBER Tilvenning og bli kjent Planleggingsdag 18. august OKTOBER FN- dag 24 oktober- FN-kafe NOVEMBER Planleggingsdag 12 og 13. november DESEMBER Juletrefest – FAU arrangerer Luciatog Juleforberedelser JANUAR Planleggingsdag 4. januar. FEBRUAR Karneval og fastelaven MARS Barnehagedagen 1mars. Barnehagens arbeid med språk og lesing da språk har grunnlag for all læring Påskeforberedelser 29. mars - planleggingsdag APRIL MAI 17 – mai markering JUNI Sommerfest – FAU - arrangerer 18 Foreldresamarbeid I Tjelta barnehage vil vi legge til rette for best mulig familiesamarbeid. Den daglige kontakten er kanskje den viktigste, den legger godt grunnlag for videre samarbeid. Det vil bli arrangert foreldremøte i slutten på august og september for VI og det er viktig at flest mulig deltar. Møtet kan være en god anledning til å være med å påvirke det kommende barnehageåret. Pedagogisk leder vil gi tilbud om to foreldresamtaler i året. Dersom det er noe dere ønsker å ta opp, ta kontakt med pedagogisk leder. Vi setter pris på tilbakemeldinger på det arbeidet vi gjør i barnehagen. Foreldrenes arbeidsutvalg (FAU) FAU består av 2 representanter fra hver avdeling og disse velges på foreldremøte i september. Disse velges for 2 år av gangen og konstituerer seg selv. Vi gjør avtaler med kandidater på forhånd, så meld i fra om du er interessert! FAU har ansvar for å planlegge og gjennomføre kontaktskapende arrangementer og sette i verk miljøskapende tiltak til beste for barnehagen. Det er for eksempel ”bli kjent kveld” 1. oktober temakveld/foreldremøte 25. februar dugnad 3. mai 17. mai tog Sommeravslutning 2. juni Samarbeidsutvalg (SU) To av representantene i FAU sitter også i barnehagens samarbeidsutvalg (SU), samt 2 representanter fra personalet og en politisk representant. Virksomhetsleder sitter også i SU, hun har uttalerett, men ikke stemmerett. SU fungerer som barnehagens styre og her blir større saker diskutert og gjort vedtak på. 19 Hverdagen i Tjelta barnehage Barnehages åpningstid er fra 07.15 - 16.30. 07.15 Barnehagen åpner 07.30-08.30 Frokost 08.30-09.30 Lek inne 09.30-11.00 Tema/prosjekt/aktivitet/tur/lek 11.00/11.30 Lunsj 12.00 Lek/inne/ute/aktiviteter 12.00-14.00 Sovetid på småbarnsbasen 14.00/14.30 Knekkebrød og frukt 14.30-16.30 Lek inne/ute 16.30 Barnehagen stenger Den faste dagsrytmen skaper trygghet for barna i hverdagen og er ment som et utgangspunkt. Den kan etter hvert variere noe fra dag til dag. Fleksibilitet ut fra barnas ønsker og behov blir viktig. Et ønske fra oss i personalet er at dere tar kontakt med barnehagen innen 09.00 hvis barnet skal ha fri, er syk eller blir levert senere. Grunnen til det er at vi starter aktiviteter, turer og prosjekter fra dette tidspunktet og for å planlegge eventuelt behov for å ta inn vikar. Pauseavvikling for personalet er mellom 12.00 og 13.00. Alle avdelingene har 1 times avdelingsmøte hver uke, da vil personal fra naboavdelingene ha ansvar for barna. Ledermøte med virksomhetsleder og pedagogiske ledere er hver fredag. Kvalitetsteam har møte ca annenhver måned, teamet består av tillitsvalgte fra utdanningsforbundet og fagforbundet, verneombud og virksomhetsleder. Slik blir personalets medvirkning organisert i alle ledd. Månedbrev & hjemmeside Månedsbrev er et informasjonsskriv til foreldre/foresatte fra den enkelte avdeling. Den vil bli lagt ut på barnehagens hjemmeside hver måned. Månedsbrevet gir mer utfyllende opplysninger om innhold og planer for den kommende måneden, om turdager, bursdager, prosjekter med mer og en evaluering av forrige måned. Barnehagens hjemmeside: http://www.minbarnehage.no/tjeltabhg Her vil hver avdeling legge ut bilder fra prosjekter og hverdagen i barnehagen. Abonner på avdelingen, forside og fau, og nyheter kommer på mail. Det er viktig at alle foreldre abonnerer slik at vi når frem med informasjon. 20 Måltid Vi mener at felles måltid er en sosial opplevelse med mange gode læringssituasjoner. Det fører til god bordskikk og barna lærer å vente på tur. Til frokost har barna med seg matpakke hjemmefra. Husk og start dagen med et godt næringsrikt måltid, et godt kosthold har stor betydning for å utvikle en sunn kropp. Vi har smøremåltid til lunsj. Frukt og knekkebrød senere på dagen. To dager i uken har vi et varmt måltid, en dag med suppe/grøt, og en dag med middag. Vi prøver ut sunne alternativ. Ekstra tøy Barna trenger til enhver tid å ha praktiske klær i barnehagen, og klær som passer årstiden. Pass på at det ligger skift i barnehagen, ekstra tøy er nødvendig, fra innerst til ytterst. Klærne merkes og oppbevares i bokser på barnas garderobeplass. Husk, blir det sendt hjem en våt bukse, ta med en ny neste dag. Følg med og fyll på om det mangler noe. Det er også nødvendig med innesko/tøfler. Merking av tøy er med på å forhindre at tøy forsvinner, samtidig er det lettere for personalet å finne den rette eier, det er mange like votter, luer og strømper. Merk tøyet med vannfast tusj eller med navnelapper. Ikke bruk dyre klær i barnehagen, barnehagen kan ikke stå økonomisk ansvarlig om klær / ting blir borte eller ødelagt. For de barna som bruker bleier og tutt, er det foreldrene som tar med dette hjemmefra. Avdelingene henger opp lapp når det trengs nye bleier. Om sommeren vil vi at barna blir smurt med solkrem før de kommer i barnehagen. Ta med solkrem med navn, så smører personalet i løpet av dagen. Ha gjerne caps, solhatt og solbriller liggende, til solrike dager. Fødselsdager På fødselsdagen gir vi barna ekstra oppmerksomhet. Vi henger ut flagg for en spesiell velkomst. Vi lager bursdagskrone sammen med barnet. I samlingen synger vi, tenner lys og leser eventyr som barnet velger. Barnet skal være i fokus, og det skal legges til rette for en god opplevelse. Til lunsj koser vi oss med smoothie som barnet er med og lager. Vi dokumenterer dagen med bilder. Leker Vi ønsker ikke at barna har med egne leker i barnehagen. Da mener vi ikke bamser, eller noe med betydning for barnet. ”Ting” som kan gjøre overgangen fra hjem til barnehage lettere for barnet, det vi kaller et overgangsobjekt, kanskje mest aktuelt for småbarnsbasen. Vi erfarer at leker som tas med hjemmefra kan brukes til å ”kjøpe” venner, det oppstår lettere krangel og utestenging leken. Blir leken ødelagt eller forsvinner kan det gjøre dagen ekstra sårbar. 21 Ansvar ved henting/bringing Barnehagen har ansvar for barna etter at foreldrene har levert og ansatte har tatt i mot barna. Dette ansvaret har vi inntil barna blir hentet. Når foreldrene - eller andre som henter - kommer innenfor barnehagens område og har vært i kontakt med barnet og/eller ansatte, overtar den/de ansvaret for barnet. Ferie Når det gjelder feriene (påske, sommer og jul), vil dere få informasjon om dette på nettsidene våre. Dere får skriv som skal fylles ut, eller sende mail for å gi oss beskjed hvilket tidspunkt barna skal ha ferie. Dette gjør vi for å få en oversikt over hvor mange barn som til enhver tid er i barnehagen, slik at personalet også kan avvikle ferie. Skjemaene dere leverer inn er bindende. Dersom barna skal ha ferie på andre tidspunkt ønsker vi også å få kjennskap til informasjon om dette. Skulle det bli endringer i forhold til det dere har satt opp, må dette så raskt som mulig søkes om skriftlig til virksomhetsleder. I løpet av et barnehageåret skal barnet ha 4 ukers ferie. 3 av ferieukene skal være sammenhengende og avvikles innen for rammen av skolens sin sommerferie - som blir 17 juni - 15 august 2016. Dette er minimumskravet til ferie. Det er anledning til å ta ut mer ferie om foreldrene ønsker det. Feriedager/uker skal alltid varsles på forhånd. Når ukjente henter I henhold til HMS - bestemmelser er barnehagen pålagt å ha rutiner for hvordan vi skal forholde oss hvis ukjente henter barna. Ukjente kan i denne sammenheng være helt ukjente, eller andre enn de oppgitte “hentepersoner”. I slike situasjoner sjekkes om vi har fått beskjed om at andre skal hente. Vi tar kontakt med foresatte dersom slik melding ikke er mottatt. Et barn skal ikke under noen omstendighet sendes med en person personalet ikke kjenner, uten at dette er avtalt med foreldrene på forhånd. Det er opp til foreldrene å føre opp hvem som kan hente barnet. For sen henting Ved gjentatt for sen henting gis det først muntlig beskjed. Hvis dette ikke hjelper, er skriftlig advarsel neste skritt. I ytterste konsekvens kan gjentatte brudd på åpningstidene føre til at barnet mister barnehageplassen. Vi ser på eventuelle årsaker til for sen henting før nevnte prosedyrer iverksettes. Ved for sen henting tar vi kontakt med foreldrene pr. telefon etter 10 minutt, dersom de ikke har gitt melding til barnehagen. Hvis barnet ikke er hentet innen 1 time, og vi ikke har oppnådd kontakt med foreldre eller andre kontaktpersoner, ringer vi til Barnevernsvakta. Barnehagen stenger kl. 1630. Barn og foreldre skal da være ute av døra innen kl. 1630. 22 Beskjed når barnet ditt har fri eller kommer senere Vennligst gi beskjed til barnehagen innen 8.45 dersom ditt barn har fri eller det kommer senere. Sykdom hos barnet Er du i tvil om barnet er frisk nok til å gå i barnehagen, kan du vurdere ut ifra disse elementene: Utsettes andre for smitte? Med delvis unntak for vanlig forkjølelse må barnet være hjemme hvis det er smittebærer. Vær spesielt oppmerksom når det gjelder diare, oppkast og øyekatarr. Barn må holdes hjemme fra barnehagen 48 timer etter at de er symptomfrie fra omgangssyke. Kan barnet være ute? Kan barnet ta del i og ha utbytte av barnehagens aktiviteter på vanlig måte? Barnet kan være i barnehagen dersom svaret er ja på de to siste spørsmålene. Tvilstilfeller kan likevel forekomme – en må da vurdere barnets allmenstilstand, hvordan var gårsdagen? er barnet sitt ”vante jeg?” eller andre forhold du på bakgrunn av den kjennskap til barnet mener er av betydning. Husk at barnet kan være sykt selv om det ikke har feber, og at en dag i barnehagen er mer slitsom for et ”halvsykt” barn enn det å være hjemme. Vi kan ta imot og gi barnet medisin når det er nødvendig. Reseptbelagt medisin må være merket med barnets navn. Vi må ha signert fullmakt fra foreldre for å gi reseptbelagt medisin til barnet i barnehagen. ”Frisk i barnehagen” ligger på Tjelta barnehage sin hjemmeside er du i tvil om barnet kan være i barnehagen les hva kommunelegen sier eller kontakt personalet. http://www.minbarnehage.no/minbarnehage/tjeltabhg/pilot.nsf/ntr/1F026 8B8115CC450C1257DE7004D95C6/$FILE/Friske%20barnehager.pdf 23 Vi tar vare på barndommen 24
© Copyright 2024