1. No category

Vi tar vare på
barndommen
Virksomhetsplan for Tjelta barnehage
2014-2018
Innholdsfortegnelse
Generell plan: Slik vil vi ha det
Innledning s. 1
Barnehagens visjon, hovedmål - verdier – fokusområder s. 2
Anerkjennende kommunikasjon s. 3
Medvirkning i samsvar med modenhet og alder s. 4
Et godt språkstimulerende miljø s. 5 og 6
Syn på lek
s. 7 og 8
Inkludering, likeverd og flerkulturelt mangfold s. 9
Omsorg og danning s. 10
Syn på læring s.11
Femåringer og samarbeid om overgang barnehage – skole s.12
Prosjekter s.13
Fagområder s. 14
Dokumentasjon s.14
Merkedager og tradisjoner s. 15
Kvalitet og læringspotensial i hverdagssituasjoner s.16 og 17
Handlingsplaner og progresjonsplaner: Slik vil vi gjøre det
Hvordan vi ønsker å arbeide mot visjonen og målene s.18
Handlingsplan for omsorg og trygghet s. 18
Handlingsplan for medvirkning i samsvar med alder, modenhet s.19
Handlingsplan for positivt sosialt samspill og lek s.20
Handlingsplan for anerkjennelse og respekt for identitet, kultur s.21
Plan for vurdering s. 22
Progresjonsplan for fagområdet kommunikasjon, språk, tekst s. 23
Progresjonsplan for fagområdet kropp, bevegelse og helse s. 24
Progresjonsplan for fagområdet kunst, kultur og kreativitet s. 25
Progresjonsplan for fagområdet etikk, religion og filosofi s. 26
Progresjonsplan for fagområdet nærmiljø og samfunn s. 27
Progresjonsplan for fagområdet natur, miljø og teknikk s. 28
Progresjonsplan for fagområdet antall, rom og form s. 29
Kompetanseplan for Tjelta Barnehage s 30
Innledning
Virksomhetsplanen bygger på Lov om barnehager, Rammeplan for
barnehagene, Sola kommunes vedtekter, kvalitetsplan for
barnehagene i Sola og barnehagens visjon. Virksomhetsplanen er
primært et arbeidsredskap for personalet. Den gir også foreldre,
kommunen, politikere og andre samarbeidspartnere innsikt i hvilke
mål vi arbeider mot og hvordan vi arbeider.
Denne planen er mellom annet bygget på Rammeplan for
barnehager, og vi tar forbehold om at det kan komme endringer
ved ny Rammeplan som skal ut på høring våren 2015. Planen er at
det skal komme ny Rammeplan for barnehager fra 01.01.2016. Lov
om barnehager skal også revideres samme tid og her kan det også
komme endringer som må tas hensyn til i forhold til
virksomhetsplanen.
1
Visjon:
Vi tar vare på barndommen!
Barn som blir møtt med omsorg
viser omsorg for andre
Det er viktig for oss at barna får lov til å være barn!
Barndommen er en livsfase som ikke kan tas igjen og lek er barnas
hovedvirksomhet i barndommen!
Hovedmål:
Barna skal oppleve omsorg, knytte vennskap, leke og lære ut fra
den enkelte sine forutsetninger.
På vei mot målene og visjonen trenger vi:
Voksne som inngår i anerkjennende samspill med barn.
Voksne som verner om og stimulerer barns lek.
Voksne som styrker barns språk og begrepsutvikling.
Fokusområder:
o Samspill voksen - barn
o Voksenrollen i lek
o Godt språkstimulerende miljø
2
Barn i Tjelta barnehage skal oppleve voksne som
er anerkjennende i sin kommunikasjon
Fokus i år: Samspill
Barn trenger å bli sett og bekreftet for det er, uavhengig av hva det
gjør. På den måten kan de oppleve reel medvirkning, få tro på egen
kraft og utvikle en god selvfølelse. I dette ligger det et voksent
ansvar for å skape de gode møtene, det gode samspillet og den
anerkjennende kommunikasjonen som uttrykker omsorg overfor
barn. Det innebærer blant annet:
- å se hva barnet er interessert i
- følge barnets innspill
- bekrefte barnets initiativ
- benevne barnets handlinger
- positiv ledelse
Arbeidsmåter:
Jevnlig refleksjon om relasjoner voksen – barn på avdelingsmøter.
Kari Papes skjema for relasjon voksen – barn.
Se også handlingsplan for positivt samspill og lek s.19.
Marte Meo:
Marte Meo er en arbeidsmetode som er basert på videoopptak av
vanlige samspillsituasjoner. Hensikten med prosjektet er å styrke
voksen - barn samspillet. Vi fører videre dette arbeidet med vekt på
samspillssekvensene som beskrevet her. Det blir lagt vekt på
refleksjon om bruken av samspillssekvensene i det daglige arbeidet
med barna på avdelingen. Gjennomgående tema kontinuerlig på
avdelingsmøter, personalmøter og planleggingsdager. Verktøy
videre blir i hovedsak praksisfortellinger som tar utgangspunkt i
Marte Meo-prinsipper beskrevet nedenfor.
Marte Meo prinsipper for utviklingsstøttende kommunikasjon:
1. Den voksne søker informasjon om hvor barnet har
sitt oppmerksomhetsfokus.
2. Den voksne bekrefter barnet/barnets
oppmerksomhetsfokus og initiativ, og legger så til sin
tur og sin reaksjon.
3. Den voksne avventer barnets svar/reaksjon på sin
egen handling.
4. Den voksne benevner barnets initiativ, handling,
reaksjon, svar og gøleleser på en måte som blir
bekreftende for barnet.
5. Den voksne tar ansvar for interaskjonen
(samhandlingen) slik at den blir en turtaking i flere
omganger og en rytme som gjør det mulig for barnet
å være aktivt med i interaksjonen.
6. Den voksne gir anerkjennende bekreftelse på ønsket
atferd.
7. Den voksne triangulerer barnet til omgivelsene ved å
benevne personer, objekter og fenomener for
barnet.
8. Den voksne gir tydelige signaler om innledning og
avslutning
3
Barn i Tjelta barnehage skal oppleve medvirkning
i samsvar med modenhet og alder
Hva er medvirkning?
Barn formidler sine synspunkter ved kroppsholdninger, mimikk, ord
og andre følelsesmessige uttrykk.
Medvirkning er når barnets uttrykk blir tolket og tatt hensyn til i
samspill, i planlegging av aktiviteter og i vurdering av arbeidet.
Medvirkning betyr også at vi voksne må ta avgjørelser barna ikke er
enig i. Det er vårt ansvar å skjerme barn fra for mange valg og fra
for mange avgjørelser. Trygge, konsekvente, kjærlig og omsorgsfulle
voksne vil ivareta dette.
Arbeidsmåter:
Vi støtter og tar hensyn til enkeltbarn samtidig som hensynet til
fellesskapet ivaretas.
Det er naturlig å snakke konkret med de eldste barna om planer og
om vurderinger om ting som har skjedd. Dette vil det være naturlig
å gjøre i smågrupper. Det er viktig å fange opp barnas meninger om
barnets dag i barnehagen. Se handlingsplan for medvirkning i
samsvar med alder og modenhet, s19
4
Barn i Tjelta barnehage skal oppleve et godt
språkstimulerende miljø
I Stortingsmelding nr. 41 (2008) og i Sola kommunes kvalitetsplan
for Sola barnehagene understrekes det behovet for satsning med
fokus på språk og kommunikasjon fra tidlig barndom. Det er
sammenheng mellom god begrepsforståelse, godt ordforråd og
livslang læring. Begrepet livslang læring viser til vår evne til læring,
personlig utvikling og forandring gjennom livet.
o styrke språk i naturlige situasjoner og i lek
o styrke begrepsforståelse
Språkstimulering i naturlige situasjoner
De minste barna bruker kroppsspråk og lek med lyder i samspill
med den voksne. Når den voksne oppfatter og bekrefter barns
uttrykk og samtidig setter ord på deres inntrykk og opplevelser i de
daglige situasjoner som ved påkledning, måltider, vask og stell, i lek
og samspill får barnet positive erfaringer med å bruke språk i
kommunikasjon for å oppnå sine intensjoner og forstå omverden.
De voksne bruker et nyansert og rikt språk. Dette er avgjørende for
videre utvikling av talespråket.
Språkstimulering i lek
Det er mange språkferdigheter som kreves i lek! Barna trenger ord
og setninger for å formidle f. eks:
- invitere andre i lek
- planlegge temaet for leken med andre
- signalisere sine intensjoner i lek
- bytte på å bestemme, lage avtaler
- vente på tur,
- dele,
- trøste
- ta ulike roller.
- innrette seg etter andre, og inngå kompromisser
- beskrive normer og regler i leken
Språkstimulerende miljø for norske barn, flerspråklige barn og
barn som trenger ekstra støtte
Et godt utviklet språk fra barnehagen varer livet ut uansett barns
morsmål eller forutsetninger. Vi har flere barn som har et annet
morsmål enn norsk og noen flerspråklige barn. For disse barna er
det ekstra viktig å bli forstått og få muligheten til å uttrykke seg. Vi
støtter opp om at alle barn bruker sitt morsmål, samtidig som vi
jobber aktivt med å fremme barnas norskspråklige kompetanse. Vi
støtter også de barna som har behov for å forsterke talespråk med
tegn-til-tale eller grafiske symboler.
5
Arbeidsmåter:
Språk i lekegrupper
Vi bruker lek, og særlig lek i smågrupper, for aktiv bruk av språket
mellom barna, og mellom barna og de voksne. Vi hjelper blant
annet barna å beskrive sine intensjoner til andre barn i lek og på
den måten bidra til at barna opplever at de lykkes i lek.
Lesestunder i smågrupper og språkleker
Personalet leser for barna både alene og i grupper. Vi tør å tulle og
tøyse med språket, vi brukes mye sang, rim og regler! Barna møter
tekst og bokstaver i miljøet rundt seg. Vi bruker i tillegg språkleker i
språksprell-materialet med de eldste barna.
Konkrete erfaringer
Barna må gjøre erfaringer med sin egen kropp og egne sanser for at
ord, begreper og fenomener blir en integrert del av dem. Vi er
utrolig heldige i Tjelta barnehage! I nærheten har vi gårder med
lam, gris, kyr og poteter. Vi har fugleliv, småkryp, knaus, ”fjell” og
skog. Vi kan erfare livssyklus gjennom årstider - poteten, gulroten,
lam som fødes og vokser seg til sau, kalven som blir til ku… Her har
vi masse konkrete muligheter til de gode samtalene!
hjelper barna å sette ord på det de funderer på. Større barn bruker
språket mer aktivt i samtaler. Det er viktig at barna får ”eie” sin
undring og tankerekke.
Arbeid med sentrale begreper
Vi arbeider også målrettett med sentrale begreper og nøkkelord i
det norske språket gjennom året. Vi tar utgangspunkt i et
språkstimuleringsverktøy som heter snakkepakken. Barna erfarer
nøkkelord og begrep som fokuseres på hver måned. De får også
erfaring med nyere og tradisjonelle barnekulturskatter som
eventyr, bøker, leker, regler og sanger. Vi bruker også flanellograf,
gjenstander fra snakkepakken, språkkofferter og andre aktiviteter
til å konkretisere betydningen av begrep. Vi lager planer med
utgangspunkt i språkfokus (begreper en fokuserer ekstra mye på),
nøkkelord, sanger, rim – og – regler som gjentas over tid. Da får alle
barna mulighet til å lære dem.
Den gode samtalen
Spontane, uformelle samtaler finner sted hvor som helst og når
som helst i løpet av dagen. Små barn ser verden med åpent sinn.
Det er mye de funderer på og undrer seg over men det er ikke alltid
de har ord til å uttrykke det. Vi tolker barnas signaler og utsagn og
6
Barnehagens syn på lek
Lek er barnas viktigste virksomhet! Lek er lystbetont for barnet,
den kan gi spenning, orden, glede og være en forberedelse på
voksenlivet. Lek er på ”liksom”, den ligger utenfor det vi oppfatter
som den virkelige verden. Lek regnes for å være barndommens
kjennemerke. Barnet ser på lek som en belønning i seg selv. Lek er
barns medvirkning i praksis. Lysten til å leke kommer innenfra og er
ikke styrt av ytre krefter.
Gjennom leken fremmes barnets utvikling på alle områder;
Intellektuelt, språklig, fysisk, sosialt og følelsesmessig. I leken
styrker barnet sin identitet og selvfølelse.
Det er mye livslæring i lek! Her er noen eksempler:
- bytte på å bestemme, vente på tur, dele, trøste og le sammen,
- takle motgang uten å la det gå utover andre
- sette seg inn i andres situasjon(empati), ved for eksempel å ta
ulike roller.
- samarbeid
- utvikler språklige ferdigheter
- innrette seg etter andre, og inngå kompromisser
- tilegne seg og akseptere normer og regler
- takle virkeligheten ved å bearbeide inntrykk og opplevelser
- konsentrasjon og utholdenhet
- å planlegge og å gjennomføre
Det å være med i leken og det å få venner er selve grunnlaget for
barns trivsel i hverdagen. Vi er spesielt opptatt av den sosiale
leken, hvor barn lærer seg mange sosiale ferdigheter som det
trenger livet ut! Det er også gjennom denne leken vennskap
knyttes. De voksne er tilgjengelige, inspirerende og veileder i de
utfordringene som barna møter. Det er vårt ansvar at alle barna
gjør seg gode erfaringer i samspillet med andre barn og at de har
noen å leke med.
Voksenrollen i lek:
Vi vil utvikle felles forståelse og felles praksis på hva den voksnes
rolle er i leken. Vi bruker planleggingsdager, avdelingsmøter og
personalmøter i dette arbeidet, blant annet gjennom
refleksjonsoppgaver og praksisfortellinger.
Arbeidsmetoder:
Anerkjennende kommunikasjon i lek
Å utøve anerkjennende kommunikasjon sikrer barns medvirkning i
lek, fremmer samhandling og bygger relasjoner.
De voksne lytter og leser barns kroppspråk i lek.
De voksne bekrefter, tolker barnas signaler og intensjoner i lek
overfor hverandre.
De voksne etablerer et godt samspill med barn i lek.
Kompetanse i ulike voksenroller i lek
Noen ganger trenger barna oss kun som trygge voksne til stede
(observatører). Andre ganger trenger de oss som tilretteleggere,
7
inspiratorer, veiledere. Enkelte ganger til og med som deltakere
med stor respekt for lekens egenart. Foruten anerkjennende
kommunikasjon må de voksne tilpasse sin rolle i lek ut i fra hva barn
trenger av støtte. Se handlingsplan for positivt samspill og lek, side
20
Kompetanse om ulike lekestadier
Barn har ulike lekestadier – funksjonslek, symbollek,
konstruksjonslek, rollelek og regellek. Det er viktig at barn er innom
alle de ulike lekestadiene i løpet av barnehagetiden. De voksne skal
ha kunnskap om lekestadier på ulike aldre og om hvordan
tilrettelegge for dem.
Gi tid, rom og næring til lek
Dagsrytmen og ukerytmen organiseres med tid og rom til lek i
mindre leke grupper med tilstedeværende voksne.
Aktiviteter skal velges med fokus på å fremme sosiale ferdigheter
og gi inspirasjon til lek.
8
Inkludering, likeverd og flerkulturelt
mangfold
Rammeplanen er tydelig på at barnehagen skal være et
inkluderende fellesskap med plass til det enkelte barn. Inkludering
er fundamentet i barnehagens verdigrunnlag. Barnehagen skal
gjenspeile mangfoldet i samfunnet i forhold til funksjonsnivå, alder,
kjønn, kultur/ språk og familiebakgrunn.
Personalet har ansvar for at alle barn får oppleve at de selv og alle i
gruppen, er betydningsfulle personer for fellesskapet. Barnehagen
skal fremme positive handlinger som motvirker avvisning, mobbing
og vold. Inkludering betyr at man må endre helheten, slik at alle
finner en plass der. Alle barn er unike og kommer til barnehagen
med sin personlighet og sine egne erfaringer. Vi tar utgangspunkt i
det barnet kan. Barn utvikler seg ulikt og med forskjellig tempo.
Voksne er viktige rollemodeller for barna.
Inkludering er en kontinuerlig prosess, som man aldri blir ferdig
med! Ser vi barn som på en eller annen måte faller utenfor –
kanskje trenger litt ekstra, er det vårt ansvar å tilpasse aktiviteter
slik at alle opplever noe de mestrer på sitt nivå men innenfor
fellesskapet, uansett utgangspunktet.
Gutter og jenter skal ha like muligheter til å bli sett og hørt og
oppmuntres til å delta i alle aktiviteter i barnehagen. Barnehagens
materiell og utstyr må stimulere til allsidig lek. Her kreves en
reflektert holdning til kjønnsroller. Barnehagen skal legge til rette
for at barn kan opparbeide mot og selvtillit til å være seg selv og
velge fritt ut fra hvem de er, mer enn de forventninger som ligger i
kjønnsrollene.
Mål: Barnehagen skal tilby alle barn, uansett forutsetninger og
familiebakgrunn, gode utviklings- og aktivitetsmuligheter. Barn fra
urbefolkning og språklige og kulturelle minoriteter skal få støtte til å
være en del av både majoritets- og minoritetskulturen.
Arbeidsmåter: Se handlingsplan for anerkjennelse og respekt for
identitet og kultur s. 21
9
Omsorg og danning
Barnehagehverdagen består av mange samspillsekvenser. Omsorg
handler om gjensidighet i samspillet. Barn skal møtes på en
omsorgsfull måte, dette er en forutsetning for barnas trygghet,
utvikling og læring. Den omsorg et barn blir møtt med, og som de
selv får vise, er med på å danne grunnlag for barnets utvikling av
empati, respekt og toleranse.
Danning er en prosess som rommer mer enn oppdragelse. Gjennom
danning overfører de voksne verdier, normer, tanker og
uttrykksmåter til barna. Barn er på sin side aktører i sin egen
danning. Barns væremåte, interesser og forutsetninger, leder det
aktivt til å oppsøke det barnet selv vil ta til seg av verdier. Vi voksne
har plikt til å veilede barnet og samtidig respektere barnets
egenverdi og selvstendighet.
Dette skal vi å gjøre i nært samarbeid med hjemmet. For oss er
viktige ledd i danning å veilede barn i deres veksling mellom
samfunnets normer, sosiale krav og egen væremåte, og gi dem et
godt grunnlag til og senere foreta egne valg. Dette danner
grunnlaget for barns deltakelse i et demokratisk samfunn.
10
Syn på læring
Barnet har et iboende læringspotensiale. I kraft av sin nysgjerrighet,
utforskertrang og egenaktivitet er barnet i stand til å søke lærdom
selv. De voksne er læringshjelpere og medforskere – vi lærer barnet
å lære! Opplevelse av mestring fremmer barnas lærelyst.
Barnet lærer i samspill med miljøet det er en del av. For barn er
lek/samhandling med andre barn den viktigste læringskilde.
Livslang læring
Livslang læring vil si at mennesket lærer på ulike arenaer gjennom
hele livet. Læringssituasjoner er flere:
I samspill med andre - i anerkjennende samspill, i
omsorgsituasjoner, i alle hverdagssituasjoner, i lek, vennskap. Her
får barn en større forståelse av hva det vil si å være et
medmenneske og de gjør seg erfaringer de får nytte av resten av
livet.
I samspill med miljøet - førstehåndserfaringer hjemme, familie,
venner, barnehage, i nærmiljøet, i estetiske og kulturelle
opplevelser og i prosjektarbeid.
I samspill med fysiske fenomener i omverdenen - om de kan
mestre å skape selv med sin kropp og krefter, i undring, utforskning
om fenomener i naturen, dyr og planter.
Mål for læringssituasjoner:
Barn skal oppleve glede og mestring i hverdagssituasjoner og i
formelle og uformelle læringssituasjoner.
Arbeidsmåter:
Styrke de voksnes kompetanse i anerkjennende kommunikasjon.
Gripe fatt i barnas innspill og interesser, ta disse et steg videre
Fokusere på læringspotensialet i hverdagssituasjonene, se plan for
kvalitet og læringspotensial i læringssituasjoner s16
Gi tid og rom for lek.
Ta utgangspunkt i barns egne interesser og spørsmål i planlegging
av tema og prosjekt i barnehagen.
Oppfordre til selvstendig tankegang og problemløsning
Jobbe tverrfaglig i prosjekt.
Bruke naturen som inspirasjon.
Progresjon i erfaringer og opplevelser gjennom barnehagetiden.
Tilby varierte estetiske virkemidler i utforskning og
eksperimentering.
11
Femåringer og samarbeid om overgang
barnehage - skole
Mål: Gi femåringene forutsetninger, glede og vilje til å lære.
Tjelta barnehage ønsker å gjøre overgangen fra barnehagen til skole
så trygg og god som mulig for barnet. Vi vil legge til rette for at
femåringene våre kan ta avskjed med barnehagen på en god måte
og glede seg til å begynne på skolen.
Livslang læring
Skoleforskere bekrefter det foreldre og personalet har opplevd år
etter år - at forberedelsen til skolestart begynner fra de er små livslang læring - og handler mye om å få alle sider ved utviklingen
på plass - ha tro på egen kraft, kunne fungere sosialt i en gruppe og
lære i en gruppesituasjon, være selvstendig i praktiske situasjoner,
tørre å prøve nye ting, ha en god selvfølelse, god koordinasjon, god
språkforståelse, god språklig bevissthet, undre seg, være nysgjerrig
og selvstendig!
Femåringene er på vei til målet når de blir:
- Stadig mer selvstendige i praktiske situasjoner og kan ofte
samarbeide godt i sosial gruppe (ta imot beskjeder i grupper, rekke
opp hånda, vente på tur, snakke/fortelle/ fremføre noe foran
andre, selvstendig i av- og - påkledning, smøre maten selv, kunne
sitt fornavn, etternavn, fødselsdato, hjemmeadresse utenat osv).
- Opprettholder god koordinasjon og motorikk. Erfarer mange
finmotoriske aktiviteter (klippe, skrive eget navn osv) og estetiske
uttrykk (dramatisering, rollespill, spille på rytmeinstrumenter ol).
- Bruker språk aktivt med gode begreper og god språklig bevissthet
(Snakkepakken, språksprell).
- Får mange erfaringer med antall, rom og form (Mattemeisen).
- Erfarer hvordan en kan ferdes trygt i trafikken på vei til og fra
skolen.
Organisering, arbeidsmåter:
Vi har organisert egne opplegg for femåringene med vekt på
erfaringer og opplevelser som gjør de i stand til å møte
skolehverdagen. Vi varierer opplegg etter ulike barns interesser og
forutsetninger slik at alle opplever mestring uansett språklig
forutsetning eller læringsstil.
Noen turer og opplevelser: Aktivitetsdag på Havdur idrettsanlegget, ekskursjoner/utflukter med tilknytning til aktuelle
tema. Besøk på skolene som flertallet av barna sogner til.
Vi lager planer for førskolegruppa. Denne gis også ut til foreldrene.
Planen lages ut fra Sola kommunes årshjul for samarbeid
barnehage/skole.
12
Prosjekter
Vi ønsker vi å fokusere på prosjektarbeid som metode i årene
fremover. Som voksne må vi være lydhøre og undre oss og forske
sammen med barna. Barn viser stolthet over å mestre noe og er
stadig på jakt etter å lære. De voksne kan legge til rette for
aktiviteter og opplevelser rundt et valgt tema.
Hvordan vil vi gjøre det:
Vi vil ha flere avgrensede perioder for prosjektarbeid gjennom hele
barnehageåret. Da har vi mulighet til å legge vekk andre planer og
konsentrere oss fult og helt om prosjektarbeidet.
Vi kan ha ulike prosjekter/temaer gående samtidig i større eller
mindre grupper. Tidsperspektivet på et prosjekt kan vare fra kort tid
til flere dager eller uker.
Barna kan også selv starte mindre eller større prosjekt/temaarbeid.
Det kan være noe barn er spesielt opptatt av f. eks biler, matlaging,
edderkoppen eller skyggen av seg selv etc. Vi fortsetter arbeidet i
personalgruppa med å bli trygge på prosjektarbeid som metode. Vi
vil ha ekstra fokus på å stille gode åpne spørsmål som gir næring til
undring hos barna, og ha tid til å vente på at barna får svare.
Mål:
- De voksne etterstreber barns medvirkning i arbeidet
- Arbeidet utvikler seg ofte underveis
- Prosessene underveis er det viktigste i denne måten å arbeide på,
ikke produktet.
- Alle barn er ikke med på alle prosjekter.
13
Fagområder
Dokumentasjon
Rammeplanen deler barnehagens innhold inn i sju fagområder for å
kunne tilby et variert og allsidig pedagogisk tilbud.
Fagområdene er:
o Kommunikasjon, språk og tekst
o Kropp, bevegelse og helse
o Kunst, kultur og kreativitet
o Natur, miljø og teknikk
o Etikk, religion og filosofi
o Nærmiljø og samfunn
o Antall, rom og form
”Viten om personalets arbeid og barns virksomhet i barnehagen er
viktig som grunnlag for barnehagens utvikling. Dokumentasjon kan
være et middel for å få fram ulike oppfatninger og åpne for en
kritisk og reflekterende praksis.”( i Rammeplanen 2006)
Tverrfaglig arbeid i løpet av året
Personalet har utarbeidet progresjonsplaner for fagområdene over
fem år slik at barna opplever nye perspektiv gjennom
barnehagetiden. Vi bruker flere fagområder samtidig, dvs. vi
arbeider tverrfaglig, både i uformelle og formelle læringssituasjoner
og under prosjekt- og temaarbeid. Vi tilpasser arbeidsmåter, utstyr
og organisering ut i fra barns alder, barnegruppens sammensetning,
forutsetninger og behov.
Mål: Vi ønsker å synliggjøre viktige deler av barnehagens
hverdagsliv, temaarbeid og glimt fra tradisjoner og høytider.
Ved å ha noen fotografiske minner ønsker vi å fokusere på barnas
opplevelser. Bildene hjelper barna å huske og de kan lettere sette
ord på erfaringene sine til foreldrene. Det forsterker barnas læring.
Dessuten kan fotografier danne gode samtaleemner på morsmålet,
slik at barnet snakker om temaet /turen eller lignende på norsk og
på morsmålet.
Hvordan vil vi gjør det:
Fotografier og tekst på veggen skal som oftest vise barnas:
- vennskap og lek
- opplevelser
- uttalelser
- læring i hverdagsrutiner
Personalet vil utvise et kritisk, etisk blikk på den dokumentasjonen
vi lager. Barna skal vite at de eier sin stemme og sitt uttrykk. Vi
fortsetter arbeidet i personalgruppa med å bli trygge på
dokumentasjon og pedagogisk dokumentasjon.
14
Merkedager og tradisjoner
Barnehagen har i løpet av året mange feiringer/tradisjoner. Tradisjoner er viktig for kulturforankring, tilhørighet og gjenkjennelse. Datoene og
innholdet for disse dagene kan variere noe fra år til år. Dette vil komme fram i avdelingenes periodeplaner. Barnehagen kan gjennomføre alternative
opplegg for barn som av forskjellige årsaker ikke skal delta på aktiviteter som er forbundet med kristne tradisjoner. Barnehagen vil markere
kulturtradisjoner fra andre livssyn representert i barnegruppa. Dette kan for eksempel gjøres i samarbeid med foreldre. Det vil bli sendt ut
informasjon i forkant av hvert arrangement
Plan for merkedager og tradisjoner i Tjelta barnehage
Aktivitet
PLANLEGGINGSDAG
Forut- prosjekt
Markering av FN-dagen
Dato
Deltakere
15 august
Personalet
Oktober hvert 2. år
Avdeling Dysjaland
24.okt eller dagen nærmest
Barn, foreldre, personalet
datoen
Lucia – feiring store avdelinger
Desember
Personalet, barna, foreldre
Julearrangement i regi av FAU
Desember
Personalet, barna, foreldre
Nissefest
Desember
Personalet, barna
Brannvernuke
September
Styrer, personalet, barn
Karneval
Februar
Barn, personale
Markering av barnehagedagen
Mars
Barn, personale
Besøk av påskehare/kylling og eggkoking
Mars
Småbarnsavdelinger
Påskeleker og besøk av påskehare/kylling
Mars
Store avdelingene
Påskekaffi
Mars
Småbarnsavdelinger
Grunnlovsdagen
Mai
Barn, personalet
Dugnad i regi av FAU
Mai
Foreldre
Avslutningsseremoni for barn som slutter
Juni
Barn, personalet
Avslutningstur for femåringer
Juni
Førskolegruppe fra Stenebyen og Dysjaland, personal
Sommerfest - grillfest i regi av FAU
Juni
Foreldre, barna, pedagogiske ledere
Familier som ønsker at barnehagen skal markere spesielle høytider som er viktige i deres kultur, vennligst ta kontakt med barnehagen.
15
Læring i hverdagssituasjoner
Barn lærer hele tiden og de lærer uansett hva vi voksne måtte mene om hva de bør lære eller hvordan de bør lære. Barna lærer ikke bare i de
planlagte læringssituasjonene, men også alminnelige læringssituasjoner, ofte kalt for hverdagssituasjoner. I Tjelta barnehage legger vi derfor vekt på
at det skal være god kvalitet på disse. For å sikre et best mulig læringsmiljø for barna, har vi formulert mål og metoder for hvordan vi skal jobbe i de
ulike situasjonene og vi bruker dem i løpende vurdering av vårt arbeid på avdelingsmøter.
Plan for kvalitet og læringspotensial i hverdagssituasjoner
HVERDAGSITUASJON
Levering
MÅL
- Barn og foreldre skal føle seg velkommen
- Positiv avskjed mellom barn og foreldre
Måltider
- Dekke behovet for mat og drikke
- Ha variert og sunn mat - sunt kosthold
- Lære bordskikk
- Lære sosiale ferdigheter, hjelpe hverandre
- Språkutvikling/begrepstrening
Stell / toalettbesøk
GarderobeSituasjon
Søvn/hvile - spesielt på
småbarns Avdelingene
- Omsorg og nærhet
- Kroppsbevissthet
- Begrepstrening
- Helse og renslighet
- Selvstendighetstrening
- Grovmotorisk utvikling
- Begrepstrening
Dekke det individuelle behovet for søvn og hvile
- Lære seg å slappe av
HVA GJØR VI
- Ha barnet i fokus - anerkjennende væremåte
- Møte barnet med hei + barnets navn
- Vise interesse for barnet
- Ta imot beskjeder og notere de ned
- Personalet trøster hvis barnet er lei seg
- Barnet kan vinke til foreldrene
- Legger tilrette for frokost(medbrakt), lunsj og frukt i barnehagen.
- Dekker bord sammen med barna
- Er bevisst på hvilken mat vi serverer i barnehagen.
- Hjelper barna og oppmuntrer til å klare å smøre maten selv.
- Samtaler med barna - anerkjennende væremåte
- Har god tid
- Takker for maten
- Hjelpe barna ved toalettbesøk
- Minne barna på toalettbesøk
- Vaske hender med såpe etter toalettbesøk
- Vi setter ord på det vi gjør og på barnas kroppsdeler - fingerregler,
tåregler sanger om kroppen og lignende.
- Vi bruker tid og samtaler med barna under bleieskift
- Oppmuntrer og trener på å ta av og på klær.
- Gir barna utfordringer ut fra ferdighetsnivå.
- Vi lytter, bekrefter
- Setter ord på kroppsdeler - anerkjennende væremåte
- gi positiv fysisk nærhet f-eks- en klapp på kinnet, en god klem før barna
går ut på lekeplassen.
- Ha faste rutiner med faste soveplasser for de minste enten ute i vogn
eller i seng inne.
- De største barna kan lytte til musikk og øver konsentrasjonen
16
Plan for kvalitet og læringspotensial i hverdagssituasjoner
HVERDAGSITUASJON
Utelek/turer
Lek
MÅL
- Motorisk utvikling
- Fysiske utfordringer
- Trivsel
- Selvstendighet
- Trygghet
- Lærer om livssyklus til planter og dyr
- Lære om farge og form i naturen
- Styrke begrepsforståelse
- Få inspirasjon til estetiske uttrykk
- Skal være lystbetont
- Utvikle evne til rolletaking og fantasi
- Vennskap
- Språkutvikling
- Sosial utvikling
Samlingsstund ute i naturen eller
inne
- Samle barn og voksne
- Lytte til hverandre
- Øve konsentrasjonen
- Erfaringer om tilhørighet og felleskapsfølelse
- Læringsarena
- Medvirkning
Voksenledet aktiviteter
- Skal være lystbetont
- Gi impulser for uttrykk og la barna utvikle alle
sansene gjennom varierte aktiviteter
- Barna skal utvikle seg på alle områder
- God informasjon til foreldre
- Positiv kommunikasjon
- Godt samarbeid mellom personalet og foreldre
Henting
HVA GJØR VI
- Legger til rette, oppfordrer og deltar i lek sammen med barna
- Oppmuntrer til selvstendighet
- Vi er til stede og gjør barna klar over at vi er der for dem - anerkjennende
væremåte
- Gir oppmerksomhet til hvert enkelt barn
- Går jevnlige turer på ulikt underlag
- Oppmuntrer til klatring
- Vi morer oss sammen med barna
- Viser barna at vi er glade for å ha dem her
- Finne barnets fokus i lek, lytte, bekrefte, veilede og benevne ønsket atferd, komme
med alternativer til negativ atferd (anerkjennende væremåte).
- Legge tilrette for god og variert lek.
- Sette av tid til lek
- Støtte barnas initiativ til lek og hjelpe dem videre dersom leken stagnerer.
- Tilrettelegger aktiviteter som gir impulser og inspirasjon til lek
- Lærer sanger, rim, regler og leker
- Motiverer barna til å stå fram foran andre
- Lytte til barnas meninger og ønsker - anerkjennende væremåte
- Øver på å sitte i ro en viss tid
- bruker hånddokker, konkreter og figurer til å visualisere innholdet
- Bruker utstyr fra Snakkepakken og språksprell tilpasset alderen
- Forbereder og tilrettelegger aktivitetene på forhånd ut fra hva barn er opptatt av.
- Vurdere om barna skal deles i mindre grupper
- Ta utgangspunkt i barns interesser og progresjon i fagområdene både hvert år (se
årshjul) og over fem år (se progresjonsplaner for fagområder).
Ha foreldrene i fokus
- Være hyggelige
- Fortelle om dagens hendelser - hvem barnet har lekt med og lignende.
- Gi viktig informasjon
17
Hvordan vi ønsker å arbeide mot visjonen og målene - Visjonen skal gjenspeiles i de voksnes væremåte i barnehagens hverdag, i
alle spontane situasjonene og i temaer og aktiviteter ledet av voksne. For lettere å kunne nå hovedmålene, har vi konkretisert noen av dem i delmål
og arbeidsmåter vi kan registrere for å vurdere om vi er på vei til målene. Femårige progresjonsplaner for fagområder tar utgangspunkt i
Rammeplanen om barnehagens innhold.
Handlingsplan for omsorg og trygghet
Verdier: Omsorg, trygghet
Arbeidsmetode – tiltak
DELMÅL 1
En anerkjennende, bekreftende og positiv
væremåte i møte med hvert barn.
Gode tilvenningsrutiner fra småbarnsavdeling over
til stor avdeling og for de helt nye barna.
Voksne møter barna hver morgen med god morgen
og velkommen, avslutter dagen med å ønske barna
velkommen tilbake neste dag. Personalet tar seg
tid til å tolke barnets signaler, - hva barnet
uttrykker i ord, hva deres kroppsspråk forteller og
hva intensjonene bak barnets handlinger. Har alltid
et fang til trøst eller kos, vie alle barn kvalitetstid
og tar seg god tid i hverdagssituasjoner. Inntar en
inkluderende holdning overfor alle barn.
God kommunikasjon mellom hjem og barnehage.
Hver voksen har ansvar for sine primærbarn. Den
voksne har ansvar for ekstra god tilknytning og
bekreftelse overfor sine primærbarn. Den gir også
jevnlig tilbakemelding til foreldrene om hvordan
barnet har det i barnehagen.
Faste rutiner og dagsrytme.
Barnet blir kjent med de andre barna, de voksne på
avdelingen og selve barnehagen/område.
Barnet kjenner seg
trygg og opplever
fysisk og psykisk
omsorg
Tegn
Vurdering - hvordan - hvem og når
Barnet knytter seg til voksne og
barn - etablerer stabil tilnytning
med sin primærkontakt og stabilt
vennskap med minst en god
venn.
Hvordan: Fortløpende observasjoner
ved henting, bringing,
rutinesituasjoner, aktiviteter og
samspill. Tolke barnets verbale og
nonverbale signaler.
Hvem: Primærkontakten, øvrig
personal, foreldre.
Når: Barns trivsel og trygghet vurderes
jevnlig av personale på
avdelingsmøter og i foreldresamtaler
Barna tar kontakt med barn og
voksne.
Barna viser initiativ og er aktiv i
leken.
Bringe- og hentesituasjon går
greit.
Barnet bruker leker og arealet
allsidig.
Dokumentasjon:
Min bok ved oppstart.
Bilder og praksisfortellinger.
Barnepermer.
18
Handlingsplan for medvirkning i samsvar med alder og modenhet
Verdier:
medvirkning,
mestringsfølelse,
tro på egen kraft
DELMÅL 4
Barnet opplever
medvirkning:
i samspill med
andre
i planlegging og
vurdering av
innholdet i
barnehagen
i samsvar med
alder og
modenhet
Arbeidsmetode - tiltak
Medvirkning i samspill med andre:
De voksne bekrefter barnets signaler,
opplevelser, ord og handlinger(en anerkjennende
væremåte) i alle hverdagssituasjoner. Barn blir
møtt på en anerkjennende måte når det er i
konflikt med andre barn og når det er usikker i
nye situasjoner. Vi tar hensyn til barns
vennskapsrelasjoner når barna deles i grupper.
Medvirkning i lek og skapende virksomhet
De voksne gir tid, ro, utstyr og rom for barnets
særegne og unike skapende virksomhet - lek. De
voksne støtter barn i å uttrykke seg på ulike
skapende måter – gjennom lek, humor og
estetiske uttrykksformer.
Medvirkning i planlegging og vurdering av
innholdet av barnehagen
Vurdering av hvordan barnet opplever turer,
rutinesituasjoner, lek, og aktiviteter er en del av
grunnlaget for planlegging av tema og i utforming
av fysisk miljø og lekemateriell.
Tegn
Medvirkning i samspillet med andre:
Barn erfarer at egne opplevelser og
perspektiv er verdt å komme med, også
når de er ulike andres.
Barnet tør etter hvert å prøve nye
utfordringer.
Medvirkning i lek og skapende
virksomhet
Barn har god tid, rom og nok utstyr i
løpet av dagen til å fordype seg i variert
lek. Barn kan gå på besøk på ulike
avdelinger for å leke med sine venner.
Barn har tilgang til og deltar i varierte
estetiske uttrykksformer inspirert fra for
eksempel forming, kunst, dans, musikk,
drama.
Medvirkning i planlegging og vurdering
av innholdet av barnehagen
Personalet tilpasser organisering av
rutiner og innholdet etter hva
barnegruppa det aktuelle året har
spesielt behov og interesse for. Under
bursdagen får barnet velge farge på
krone, favoritt - lek og sanger.
Noen avdelinger har barnemøte en gang i
uka.
Vurdering: hvordan - hvem - når
Barn - i hverdagen
Personalet - jevnlig på avdelingsmøter,
personalmøter,
planleggingsdager
Personalet - gjennom
refleksjonsoppgaver og drøftinger av
egen praksis. Eks:
1. Hvordan kan vi gi barna større
mulighet til aktiv deltakelse i planlegging
og vurdering?
2. Hvordan kan vi jobbe med våre
holdninger slik at graden av barns
medvirkning øker?
3. Hvordan kan medvirkning integreres i
barnehagens innhold?
4. Hvordan kan vi dokumentere barns
medvirkning?
Foreldre – brukerundersøkelser,
foreldresamtaler
__________________________
Dokumentasjon:
Praksisfortellinger
Bilder
Samtaler med barna
Observasjoner av lek
Prosjektarbeid
19
Handlingsplan for positivt samspill og lek
Verdier: Positivt samspill, lekekompetanse, sosiale ferdigheter, vennskap
Tegn
Vurdering - hvordan - hvem
og når
Barna tør å være seg selv når de er
i barnehagen.
Barn tar ofte kontakt med andre på
en positiv måte.
Barna gleder seg og har ofte noen
å leke med.
Barn viser ofte mestringsglede.
Barna viser ofte omsorg for
hverandre.
Barna markerer ofte egne behov
på en positiv måte.
Barnet bruker ofte gode strategier i
lek:
o barnet lykkes ofte i å lese
andres lekesignaler,
o invitere andre i lek,
o bytte på å bestemme og
delta (turtaking)
o avslutte leken på en god
måte
o hevder sin mening på en
måte som ikke går utover
andre eller seg selv i lek, f.
eks. kunne si nei eller
stopp til andre fremfor å
slå.
o inkluderer hverandre i
leken
Barn tar ofte hensyn til hverandre.
Hvordan: Fortløpende
observasjoner
Hvem: Primærkontakten og
øvrig personal
Når:
Jevnlig av personalet på
avdelingsmøter og
personalmøter.
Drøfting av voksenrollen hele
tiden. Fokus på hva som er det
viktigste for barna.
På storavdelingene - Barn selv i
barnesamtaler og/ eller
barnemøter hvor slike tema tas
opp.
Arbeidsmetode - tiltak
DELMÅL 3
Barnet har gode
lekevenner og
barna viser omsorg
for hverandre
Tilstedværende, lydhøre voksne som er gode modeller for
barn.
De voksne fordeler seg i spontane lekegrupper i løpet av
dagen. Sitter på gulvet eller i barnas høyde og har
øyekontakt. Følger barnas initiativ, signaler og setter ord
på det barna er opptatt av. De voksne har ansvaret! Barn
får positive samspillerfaringer både med voksen og med
andre barn.
Hjelpe barna med å sette ord på følelser og opplevelser:
Glad, lei seg, redd, sint, hevde egne meninger, tenke selv
og våge stå imot gruppepress.
Gi barna mestringsfølelse ved å gi dem tilpassede
oppgaver.
Legge til rette for god lek og aktiviteter som fremmer
turtaking og deling - eks formingsmateriell og brettspill. Ha
flere fellesaktiviteter og løse oppgaver sammen.
Holde samlinger med tema knyttet til vennskap (f. eks
Kaninen og Pinnsvinet), sosiale spilleregler og barnehagens
hverdag.
Gi ros og oppmuntring når barna tar hensyn, viser omsorg,
hjelper hverandre, trøster eller sier noe positivt om andre.
“Så du hvor glad Anne ble når hun fikk låne dukken av
deg?”, eller “Så kjekt dere har det i lag!” Lærer barn
alternative handlinger for atferd som ikke er ønsket og
bekrefter handlinger som vi ønsker mer av.
De voksne gir støtte og veiledning i lekens kode til barn
som trenger det. Veilede i konfliktsituasjoner. Sammen
med involverte barn kartlegger hva som har skjedd, og la
barna selv finne løsninger de kan enes om.
Dokumentasjon:
Barneperm
Praksisfortellinger
Bilder
Kari Papes kontaktskjema.
20
Handlingsplan for anerkjennelse og respekt for identitet og kultur
Verdier: anerkjennelse,
positiv selvfølelse,
likeverd, respekt for
flerkulturelt mangfold.
Arbeidsmetode - tiltak
Tegn
Vurdering - hvordan - hvem og når
DELMÅL 2
De voksne er bevisst sitt språk og sine handlinger
i møte med det enkelte barnet.
Barna tør være seg selv og viser
følelser når de er glade, triste, sinte
eller fornøyde.
Barna viser tillit til de voksne og andre
barn i barnehagen ved å spørre om
hjelp, søke trøst, gi trøst og deler
opplevelser.
Barna gir uttrykk for egne meninger
og ønsker enten gjennom ord,
kroppsspråk eller andre
kommunikasjonsformer som gester,
mimikk.
Barna gir utrykk for glede, god latter i
barnehagen. Barna er nysgjerrige.
Barna er engasjerte og tar etter hvert
selv initiativ til aktiviteter.
Personalet bruker viktige ord og
uttrykk i det språket barnet er trygg
på hjemmefra under tilvenning og så
lenge barnet trenger.
Foreldrene blir invitert til å fortelle litt
om sitt lands tradisjoner, høytider og
kultur i løpet av året. Personalet
henger opp flagg, formidler
barnesanger, leker, eventyr og regler
fra de landene som er naturlig
representerte i barnegruppen.
Hvordan: Fortløpende observasjoner.
Foreldresamtaler.
Barnet opplever
anerkjennelse
De voksne lytter og bekrefter barnas signaler,
tanker og ideer.
Barna deles inn i mindre grupper flere ganger i
uka.
De voksne er til stede for barna i deres lek og
inkluderer alle i fellesskapet.
Barnet opplever
respekt for sin
identitet og kultur
Ved valg av tema tar en hensyn til barnet og
foreldrenes kulturelle identitet, tradisjon og
kultur. Hvordan er sommeren i Norge i forhold til
sommeren i Pakistan? Hvordan ser en bondegård
ut i Norge og hvordan ser den ut i Tyrkia?
Foreldrene lærer oss viktige ord og uttrykk i det
språket barnet er trygg på hjemmefra under
tilvenning og så lenge barnet trenger (f. eks hei,
ha det, mamma, pappa, do/ tisse, tørst, kald, min
venn, mett, glad, lei seg, hjem, bamse, bil, jeg vil
ha mer, jeg har vondt, god morgen, takk for i dag
osv).
Noen avdelinger markerer F.N. - dagen og driver
Forut - prosjekter.
Hvem: Primærkontakten, øvrig
personal, foreldre.
Når: Barns trivsel og trygghet vurderes
jevnlig av personalet og
i foreldresamtaler på avdelingsmøter
Dokumentasjon:
Barneperm
Praksisfortellinger
Bilder
21
Vurdering
Vurderingen danner grunnlaget for vårt videre arbeid med barna og for å sjekke ståsted i forhold til fastsatte planer. Vi søker å ta barnets perspektiv i
vurderingsarbeidet - hvilke erfaringer og opplevelser har barnet med seg fra barnehagens hverdag?
Mål: Reflektere over egen praksis. Sikre barns medvirkning.
Plan for vurdering i Tjelta barnehage
Det
enkelte barn
Foreldresamtaler 1-2 ganger i året
og ellers ved behov.
Samtaler med barn.
Primærkontakt
Avdelingspersonal
Foreldre
Barnet selv
Kontinuerlig
Avdelingsmøter
Foreldresamtaler
I daglige hente- og
bringesituasjoner
Primær-kontakt
Pedagogisk
leder
Samspill mellom
barn og voksen
og
anerkjennende
væremåte
Lek
Fargeanalyse (Kari Pape),
løpende observasjoner,
praksisfortellinger,
veiledning om anerkjennende
kommunikasjon
Barnets lekekompetanse
Fysisk lekemiljø
Voksenrollen
Foreldresamtaler
Foreldremøter
Brukerundersøkelser
Avdelingspersonal
Kontinuerlig
Avdelingsmøter,
refleksjonsoppgaver på
personalmøte
Alle
Avdelingspersonal
Kontinuerlig
Avdelingsmøter
Personalmøter
Planleggingsdager
Alle
Avdelingspersonal
Hele personalet
Foreldrene
Avdelingsmøter
Personalmøter
Brukerundersøkelse
Personalet
foreldre
barn
1 -2 ganger pr
år
2 ganger pr år
2. hvert år
Kontinuerlig
Foreldre
Samarbeid
PLANER
(årsplan,
månedsplaner)
Alle
Avd. møter, foreldremøte
Avdelingsmøter
Personalmøter
Foreldremøter
SU og FAU
Kvalitetsteam
Alle
22
Progresjonsplan for fagområdet kommunikasjon, språk og tekst
1-åringen
2-åringen
3-åringen
4-åringen
5-åringen
Kommunisere non - verbalt
(med mimikk, gester og
kroppsspråk ).
Ta tur i å imitere andre
sine gester som f. eks
peking, vise, strekke seg
mot eller vinke mot
foreldre.
Begynne å sette ord på ting
verbalt.
Få erfaring med enkle rim,
regler og sanger tilpasset
alderens interesser.
Utvide ytringer/språk.
Utvikle turtaking
videre. Større bruk av
talespråk i
kommunikasjon.
Veksle på å lytte og
bidra i en kortere
samtale
Bruke talespråk i
større grad.
Nyansere og videreføre
språket: samtaler hvor
barnet kan snakke om
både fortid og framtid.
Fortelle en historie med en
viss sammenheng
(innledning, hoveddel,
avslutning).
Mer deltakelse i rim,
regler og sanger.
Bevegelsessanger.
Gjenkjenne rim og
regler. Gjenkjenne
minst ti sanger.
Tøyse/leke med språket.
Finne rimeord.
Fortelling og
høgtlesing
Høre enkle fortellinger.
Ha tilgang til billedbøker.
Bruke konkreter i
tillegg til
fortelling/bøker.
Lese billedbøker.
Lese bøker og samtale
om innholdet.
Lek
Titt-tei.
Hermelek.
Begynner å sette ord
på hva de gjør i leken.
Enkel turtakings-lek.
Late-som-om-lek.
Setter ord på hva de
gjør i leken.
Begynnende rollelek.
Navn på barn, leker
og ting er synlig.
Gjenkjenne min
bokstav.
Rollelek.
Regellek.
Fortelle og få en
begynnende forståelse for
”poeng” i vitser og gåter.
Klappe stavinger i ord.
Lese bøker med lengre
tekst og færre bilder.
Kunne gjenfortelle deler av
en tekst som ble lest høyt
uten bilde som støtte.
Erfaring med lydbøker.
Mer avansert rollelek og
regellek.
Kommunikasjon
Rim, regler, dikt og
sang
Utforsking av
skriftspråket
Navnelapper.
Skrive tekst til det barna
tegner.
Kunne mitt navn.
Lage fortellinger som blir
nedskrevet.
Kunne skrive navnet sitt.
Lytte etter lyder.
Lekeskriving.
23
Progresjonsplan for fagområdet kropp, bevegelse og helse
1-åringen
Stå uten støtte.
Begynnende gåferdigheter.
2-åringen
Finslipe
grunnbevegelser: gå,
springe, hoppe, klatre,
rulle.
Finmotorikk
Tverrgrep.
Pinsettgrep.
Bevegelse
Kjenne at kroppen er i
bevegelse.
Kropp
Skaffer seg allsidige,
positive erfaringer med
hva egen kropp mestrer
Kan strekke fingrene
passe når det skal ta
gjenstander og putte
former i innpasningsbrett.
Beg. Påkledning.
Aktiv bruk av
nærmiljøet: gå kortere
strekninger i både
nærmiljø og i ulendt
terreng.
Gode erfaringer med
kroppslige
utfordringer.
Helse og hygiene
Oppleve god veksling mellom
aktivitet og hvile.
Få sunt og variert kosthold og
erfare positiv matopplevelse.
Innarbeide rutiner for
håndhygiene før mat og etter
stell.
Grovmotorikk
Oppleve godt og
regelmessige matrutiner.
Innarbeide rutiner for
håndhygiene før mat og
etter stell.
3-åringen
Bruke alle
grunnbevgelser.
Hoppe jamføttes uten
støtte.
Sparke ball.
Legge enkle puslespill.
4-åringen
Stupe kråke.
Hoppe langt.
Balansere på strek.
Kaste og ta imot stor ball
5-åringen
Stå på et ben uten støtte.
Løpe og kaste ball.
Hinke.
Tegne hodefoting.
Klar hånddominans.
Klippe etter strek.
Voksent blyantgrep.
Mer presis klipping.
Fargelegge innenfor
strekene.
Kan påkledning selv.
Finslipe bevegelsene.
Innarbeide god
håndhygiene.
Få kunnskap om
sammenheng mellom
god håndhygiene og
forebygging av
sykdommer.
Ha utviklet et trygt og godt
motorisk
bevegelsesmønster.
Utvikle forståelse for
egen og andres kropp
ulikheter.
Oppdag forskjellene
mellom ulike kjønn.
Kunne navn på
kroppsdelene. Erfare
kroppens muligheter og
begrensninger.
Ha en positiv selvoppfatning av egen kropp.
Vite om de forskjellige
sansene.
Ha respekt for kulturelle
forskjeller.
En begynnende forståelse
om sammenhengen
mellom egne gode
matvaner og ytelse.
Få kunnskap om hva som
fremmer god helse – en
balanse mellom kost, hygiene,
aktivitet og hvile.
24
Progresjonsplan for fagområdet kunst, kultur og kreativitet
Fantasi,
Kreativitet,
skaperglede
1- 2 år
3- 4 år
5år
Erfarer allsidige sanseopplevelser- skyene,
fargene i naturen, opplevelser i snøen,
vannlek osv.
Bruker ulike tredimensjonale materialer
med ulik struktur og overflate.
Bygge enkle konstruksjoner etter tegning.
Erfaringer med ulike materialer.
Lærer seg navnet på flere primærfarger.
Erfarer hvordan primærfarger blander seg
til flere farger.
Erfarer egenskaper ved ulike
byggematerialer (graver og hopper i våt
sand, tømmer og heller i vann, bygger og
raser).
Enkel rollelek.
Bruke gjenvinningsmaterialer til å skape
noe nytt.
Male fritt etter klassisk musikk med sakte
og høyt tempo.
Fokus på prosess og ikke ferdig produkt.
Knar i deig, triller, ruller og deler materialer
fra hverandre.
Herme hverandres bevegelser og lyder.
Hører på barnesanger.
Få de første erfaringer med å spille på
rytmeinstrumenter.
Få erfaringer med å lage lyder og rytme på
egen kropp - trampe, slå, riste, osv.
Skille mellom ulike lyder og toner (eks
lydlotto, lydleker).
Synge i gruppe.
Erfare ulike instrumenter.
Delta i sangleker, bevegelsesleker,
klappeleker.
Drama
Hermeleker, imitasjonslek, titt-tei leker,
funksjonsleker.
Enkel dramatisering av hverdagshendelser
eller dyrelyder osv, enkle eventyr.
Kunst og kultur
Håndavtrykk, fotavtrykk.
Rive, lime og klattekunst.
Oppleve - se - observere barnehagens
tradisjoner på nært hold.
Få erfaring med noen norske barneleker
og, ringleker.
Delta i ulike typer formingsaktiviteter i
forbindelse med høytider og viktige
markeringer på sitt nivå.
Begynne å synge alene- barnet styrer dette
selv.
Kan holde tone, rytme og takt i språkleker
og klappe stavelsesleker og i melodier.
Spille på flere typer instrumenter.
Sette ord på ulike sinnsstemninger og
følelser i ulike musikkstykker.
Opptre på sommerfest med foreldre.
Dramatisere kortere norske, utenlandske
eller samiske eventyr/fortellinger enten
med lyder, replikker eller bevegelser.
Ta i bruk flere av barneleker, ringleker og
regeleker.
Delta i ulike typer formingsaktiviteter i
forbindelse med høytider og viktige
markeringer.
Musikk/sang, Dans
og bevegelse
25
Progresjonsplan for fagområdet etikk, religion og filosofi
Etikk og filosofi
Religion og livssyn
1-2 åringen
De voksne hjelper barnet med å
sette ord på egne og andres
følelser.
Opplever omsorgsfulle voksne
som gir trøst og hjelp. Barna vil
etter hvert imitere dette.
Erfarer at det er god stemning
rundt måltidene.
Får hjelp til å skille mellom mitt
og andres.
Opplever at det er rom for den
gode samtalen.
Øve på å gi og ta, vente på tur
og dele med andre.
2-3 åringen
Begynner å trøste og hjelpe
hverandre.
Får hjelp til å skille mellom rett
og galt.
Får hjelp av voksne i
konfliktsituasjoner.
Bli kjent med korte bøker og
eventyr som tar opp følelser.
Begynner å kjenne igjen og
sette ord på egne og andres
følelser.
Blir presentert for andre barn
og hjulpet inn i leken av de
voksne.
Oppleve respekt for sin religion, sitt språk og kultur.
Opplever stemningen ved ulike
Opplever gleden ved ulike
høytider.
høytider og merkedager som
jul, påske, 17. mai, samenes
nasjonaldag.
Er med og synger noen enkle
sanger.
3-4 åringen
Erfarer at de får hjelp av voksne
i konfliktsituasjoner når de selv
henter hjelp.
Opplever rom for undring og
tenkning.
Undring og spørsmål om liv og
død blir møtt med alvor og
respekt.
Får hjelp til å se konsekvenser
av egne handlinger.
Delta i demokratiske prosesser
som valg av tur, aktiviteter,
tema med mer.
Lese fortellinger, eventyr og
bøker som tar opp ulike følelser
og flere sosiale situasjoner de
kjenner seg igjen i.
Lære å si hei og god morgen på
de språkene som er
representert på avdelingen.
Ser på kartet hvor barna,
foreldrene kommer fra.
Erfarer at det å komme fra
andre land kan være spennende
og noe som de kan relatere seg
til.
5-åringen
Utøver positive handlinger
overfor andre.
Setter ord på egne og andres
følelser.
Bruker språket til å lage regler
hvordan de skal være mot
hverandre.
Blir møtt med engasjement og
respekt når de stiller hvorforspørsmål.
Bli kjent med et utvalg av
barnas rettigheter i FNs
barnekonvensjon.
Lære/erfare at vi er like på
tross av forskjellig utseende.
26
Progresjonsplan for fagområdet nærmiljø og samfunn
Familie
Medbestemmelse
Demokrati og
samfunn
1-åringen
Lære navn på barn og
voksne på avdelingen.
Fokus ord: Mamma, pappa,
hund, katt, hus.
2-åringen
Lære navn på barn og
voksne på avdelingen.
Navn til mor og far.
Tolke barnas signal i
forhold til ønsker og
behov.
3-åringen
4-åringen
Fokus ord: Bror,
Fokus på barnas
søster, storebror,
etternavn, onkel, tante,
lillebror.
søskenbarn.
Gå på tur i
nærmiljøet, se hvor
noen av barna på
avdelingen bor.
Barnet blir tatt med mer direkte i planlegging av
opplegg/prosjekter i barnehagehverdagen.
5-åringen
Fokus på hvor barna bor og
deres adresse.
Lære når de har bursdag.
Hjelpe til å sette ord
Barn får ansvarsoppgaver i
på barnets ønsker og
forhold til forberedelse og
behov.
gjennomføring av prosjekter.
Tolke signal.
Få tillit til egen deltakelse og
Ta hensyn til barets
innflytelse på
interesser ved
barnehagehverdagen.
planlegging av
aktiviteter og opplegg.
Vi viser respekt for likheter og ulikheter i samfunnet og markerer de ulike merkedagene som er representert på avdelingene.
Få erfaring med å være i en Avgrense seg selv
Føle tilhørighet til en
Kunne utsette egne
Utvikle viktige redskaper for å
barnegruppe med flere
ovenfor de andre –
gruppe.
behov til fordel for
fungere i en gruppe (se avsnitt
barn.
kunne si nei og stopp.
Vente på tur.
fellesskapet.
om lek på s. 7og 8)
Trafikk
Få opplevelse og observere
biler og trafikk.
Se opp for biler.
Lære å holde i hånden
til en voksen eller i
vognen.
Nærmiljø
Bli kjent og trygg i
barnehagen og på
uteområdet.
Bli kjent i barnehagens
nærmiljø – TS-museet,
bondegårdsbesøk,
Dysjalandssvingene,
butikken og posten.
Lære å holde hånden
til et annet barn.
Lære å gå på rekke og
holde sin plass i rekken.
Se til høyre og venstre
før veien krysses.
Lære å bruke riktig
undergang/fotgjengerovergang
når de ferdes i trafikken.
Lære hvilken side de skal gå på
veien.
Refleksopplæring.
Besøke steder som har tilknytning til lokalhistorie – helleristninger på Kråkhaug og
Valhaug.
Besøke de opphavlige steder som har gitt navn til avdelingene i barnehagen –
Dysjaland, Kråkhaug, Valhaug, Litlaland og Gloppå.
Andre lokale landemerker som Kulå og Tormodvarden blir også brukt.
27
Progresjonsplan for fagområdet natur, miljø og teknikk
Friluftsliv/
Naturopplevelser
Naturbegreper
1-åringen
Barna skal ha en positiv
opplevelse av å være
ute (ta hensyn til vær
og vind).
Spise matpakken ute.
Se forskjell på enkle dyr
som sau, gris, ku, hest
og lignende.
Dyrelyder
Bondegårdsbesøk
Miljø
-samspill i naturen.
Teknikk
Leke med vann.
2-åringen
Pirre barnas
nysgjerrighet.
Stimulere til bruk av
sansene (lukt, følesans
osv.)
Være med å lage mat
på stormkjøkken.
Kan begrepene sau,
gris, hest, ku.
Snø is er kaldt. Solen gir
varme.
Bondegårdsbesøk.
Kaste søppel i
bossbøtte.
Så blomsterfrø og se
utviklingen.
3-åringen
Den voksne er tilstede i
barnets opplevelse ”her
og nå”.
Lage pinnebrød.
Bruke sansene. Kaldt
vann – varmt vann – is.
Flyte/synke.
Foring av fugler om
vinteren.
Lage foringsautomat.
Vårtegn: blomster
fuglesang.
Kildesortering –
matavfall, papir, plast
og restavfall.
Plukke søppel på tur.
Fra larve til
sommerfugl.
Livet i vann –
rumpetroll.
4-åringen
Barn er kreative i
forhold til bruk av
naturen f. eks å lage
kongledyr.
Lage enkel gapahauk.
Lage til bål - finne
pinner.
Lære navn på
marihøne, edderkopp,
skrukketroll.
Årstider.
Få forståelse for
kompost - hva som blir
til jord og ikke. Enkle
eksperiment.
Følge et tre gjennom et
helt år.
Begynnende kunnskap
om fødsel, vekst,
aldring og død.
Respekt for alt liv.
Lære at vann har tre
ulike tilstander: is,
vanndamp, flytende.
Sveve i lufta (f. eks
blad, ballonger,
papirfly, pose)
5-åringen
Få ansvar for turen.
Pakke sekken selv.
Være med å bestemme
hvor turen skal gå.
Spikke med kniv. Lage
bål.
Orientering.
Bruke oppslagsverk
(florabøker etc.)
Lære to fuglearter.
Lære blomsternavn fem
sorter.
Meitemarkens funksjon
i jorda.
Kildesortere glass og
metall. Utvikle god
holdning om å ta vare
på naturen.
Måle temperatur.
Studere innsekt,
småkryp, planter med
forstørrelsesglass.
Kjennskap til data,
kopimaskin, fotoapparat
og lignende.
28
Progresjonsplan for fagområdet antall, rom og form
1-åringen
Få kjennskap til
tallrekken 1-2-3.
Voksne er
rollemodeller.
2-åringen
Kunne herme og telle
1-2-3.
Kunne forskjell på
liten/stor, mye/lite.
Former
Enkel kjennskap til
trekant, firkant,
sirkel.
Se forskjell på
trekant, firkant,
sirkel.
Farger
Enkel kjennskap til
fargene rød, gul,
grønn, blå.
Kunne se forskjell på
fargene.
Kunne fargenavn:
rød, gul, grønn, blå.
Forstå og bruke de
vanligste fargenavn.
Sortere og
sammenlikne.
Er med i rydding.
Voksne er
rollemodeller.
Sortere enkle ting
som biler, dyr, klosser
med veiledning.
Delta i sortering av
leker og lignende.
Voksne setter ord på.
Tall og mattematiske
begrep
3-åringen
Forstår og kan
tallrekken til 3.
Kjennskap til
utseende på tallene
1-2-3.
Begrep: Kort/lang.
Sette navn på
trekant, firkant,
sirkel.
4-åringen
Kan telle til 10.
Spille terningspill
med støtte.
Kjennskap til
preposisjonene.
Gå på formjakt.
Kan se ulike former
for trekant, firkant,
sirkel, rektangel.
Begynne å blande
farger og lage lyse og
mørke farger.
Sortere etter
kategorier for
eksempel:
–Kjøretøy: bil,
lastebil, traktor
bestikk: kniv, gaffel,
skje.
5-åringen
Kan telle til 15.
Lære begreper som
viser forskjell på
størrelser.
Kunne ulike
preposisjoner.
Kunne vise/tegne de
ulike formene.
Lage ulike mønster,
eks. klipping, perling.
Kjennskap om hva
farge vi får når vi
blander fargene.
Fargesirkelen rød, gul,
blå.
Medansvar for
sortering av leker i
rommene inne og ute.
Logisk tenkning –
kunne uttrykke og
utføre en logisk
tankerekke.
29
KOMPETANSEPLAN – TJELTA BARNEHAGE
Grunnlag for utarbeidelse:
Lov om barnehager, Rammeplan for barnehager, ”Den Gode Solabarnehagen” – kvalitetsplan, virksomhetsplan Tjelta barnehage, kompetanseplan
avd. Barnehage
OMRÅDE/TEMA
Marte Meo
METODE
Marte – Meo som metode
Bruke samspillsprinsippene beskrevet i
virksomhetsplanen som grunnlag for
refleksjon omkring egen praksis
Praksisfortelling som tar utgangspunkt i
konkrete situasjoner i hverdagen
HVEM
NÅR
Alle ansatte
Kontinuerlig på
Desember og juni
avdelingsmøter,
planleggingsdager
og personalmøter
Rammeplan, virksomhetplan,
Informasjon om barnehagen og
kvalitetsplan og lov om barnehager
barnehagens planer
- Får utdelt bok- mine føste 100 dager
i Sola – nye tanker/refleksjoner kan
komme frem
Sette av tid til oppfølging og veiledning
- Veiledning og oppfølging underveis
Prosjektarbeid
Styrer
August – sept
Styrer
Høst og vår
-
Samspill barn – voksen
EVALUERING
Nytilsatte
Desember
-
Kontinuerlig
-
-
Fokus på barns medvirkning i
planlegging, gjennomføring –
hvordan jobbe med å “følge barns
spor”
Stille åpne og gode spørsmål som
kan få fram barnas egne tanker. Ta
imot barnas svar med en undrende
holdning.
Tema på personalmøte, avdelingsmøte
og planleggingsdager
Alle ansatte
Prosjektorientert tilnærming Entusiasme for endring
Alle ansatte
På
planleggingsdager
på høst og vår
I det daglige
arbeidet med
barna
30
31