1. No category

Klinikk for psykisk helse og avhengighetsbehandling
Avdeling for barn og unges psykiske helse
Sørlandet sykehus HF
Veien videre i ABUP
Strategi og Handlingsplan 2014-2018
Iris A. Olsen
Arbeidsgruppas rapport
Vedtatt i ABUP ledermøte 13.12.2013
Innholdsfortegnelse
Side
Sammendrag
1 Bakgrunn
1
2 Organisering av arbeidet
1
2.1 Innspill fra kommunene
3 Hva er psykisk helsevern for barn og unge?
3.1 Rammer og lovverk
4 ABUP ved Sørlandet sykehus
4.1 Organisering
4.2 Geografiske og demografiske forhold i opptaksområdet
4.3 Verdier
4.4 Faglig forståelse
4.5 Kunnskapsbasert praksis
5 Utfordringer og tiltak
5.1 Komme tidlig til med hjelp
5.2 Prioritering av de som trenger tjenestene mest
5.3 Koordinerte og samtidige tjenester til barn og unge med omfattende
hjelpebehov
5.4 Sammenhengende tjenester for unge med behov for omfattende og
koordinert innsats fra barneverntjeneste og psykisk helsevern
5.5 Systematisk innsats inn mot lokale psykisk helse-utfordringer
5.6 Implementering av kunnskapsbasert praksis
5.7 Helhetlig organisering og likeverdige tjenester
5.8 Oppsummering
6 Oversikt over mål og tiltak for gjennomføring
Vedlegg
1. Differensiering og organisering av kliniske tjenester i ABUP
2. Organisasjonsmodeller
3. Arbeidsgruppas sammensetning og mandat
2
2
3
3
4
4
5
6
7
8
8
9
10
10
11
12
13
15
16
Sammendrag
Sørlandet sykehus har utarbeidet Strategiplan for SSHF samt Utviklingsplan 2030. Klinikk for
psykisk helse har utarbeidet Strategiplan KPH for utvikling av den samlede virksomheten.
Avdeling for barn og unges psykiske helse har behov for en mer områdespesifikk plan for å møte
dagens og fremtidens utfordringer, og legger derfor nå frem forslag til en egen strategi- og
handlingsplan. Avdelingen har som mål å gi likeverdige og spesialiserte tjenester som bidrar til god
behandling av lidelse, og som sammen med nettverk og andre bidrar til et bedre liv for barn og
unge. Barn, unge og deres familier skal møte dyktige terapeuter og et godt organisert hjelpeapparat.
Vi møter barn, unge og familier med svært sammensatte utfordringer, innenfor psykisk helse, rus,
somatisk helse og omsorg. Det kreves derfor samhandling og oppgavefordeling med andre
avdelinger i sykehuset, med statlig og kommunalt barnevern, kommunale oppvekst- og psykisk
helse tjenester, lokalt politi og kriminalitetsforebyggende tiltak for å kunne gi et helhetlig tilbud.
Ulike kompetansesentre er en ressurs som bidrar med ny kunnskapstilførsel, og som vi må sørge for
at tilflyter hele avdelingen. Kunnskapsbasert utvikling og evaluering må systematiseres og
kvalitetssikres for å kunne utgjøre mål på kvalitet og bidra til utvikling av god praksis. Forskning
må styrkes for å bidra til spesialiserte tjenester på områder hvor tjenestene i dag utfordres på
kompetanse. Vi skal spesielt videreutvikle avdelingen innen lovpålagte oppgaver, og hvor vi har
behov for økt kompetanse.
Følgende mål for perioden 2014-2018 trekkes frem:
1.
2.
3.
4.
Komme tidlig til med hjelp
Prioritering av de som trenger tjenestene mest
Koordinerte og samtidige tjenester til barn og unge med omfattende hjelpebehov
Sammenhengende tjenester for unge med behov for omfattende og koordinert innsats fra
barneverntjeneste og psykisk helsevern
5. Systematisk innsats inn mot lokale psykisk helse-utfordringer
6. Implementering av kunnskapsbasert praksis
7. Helhetlig organisering og likeverdige tjenester
Målene gjenspeiler i noen grad samhandlingsreformens intensjoner om at mer behandling skal skje i
kommunene. For ABUP innebærer dette endringer i arbeidsformer og tiltak for mer helhetlige
tilbud, økt tilgjengelighet samt forbedring og spissing av praksis. Vi må i større grad prioritere
samarbeidstiltak hvor vi bidrar til økt kompetanse på å behandle psykiske vansker i kommunene. I
tillegg må vi bruke mer ressurser inn mot utvikling av spisskompetanse på tilbud som gir effektiv
og god hjelp til de som trenger tjenestene våre mest. Denne todelte satsningen krever
ressursmessige prioriteringer. Det foreslås derfor at tilstander med lav funksjonsnedsettelse og
mildere symptomtrykk utgjør saker hvor ABUP samarbeider med kommunene om tilrettelegging og
lavterskel behandling. Felles innsats og kompetanseoverføring, tverretatlig samarbeid og
videreutvikling av effektive tilbud kan medvirke til at en del tilstander og problemer som i dag
behandles i spesialisthelsetjenesten raskt kan gis lokalbaserte tjenester.
1
Bakgrunn
Avdeling for barn og unges psykiske helse (ABUP) har ansvar for hele Agder og har tjenestesteder
spredt i de to fylkene. Hovedtjenestestedene er plassert i Arendal, Kristiansand og i
Farsund/Flekkefjord. Avdelingen er ulikt organisert innen disse stedene og har tildels forskjellige
tilbud innen sitt opptaksområde. Avdelingen har behov for å evaluere denne organiseringen for å
sikre at hele befolkningen gis et likeverdig og godt tilbud uavhengig av bosted. I tillegg har
avdelingen behov for strategier som kan møte følgende fire hovedutfordringer (Strategiplan
Regionsenter for barn og unges psykiske helse, øst og sør):
1.
2.
3.
4.
2
Større helhet og samarbeid mellom tjenestene
Overføring av oppgaver og ressurser til primærhelsetjenesten og kommunale tjenester
Økt innsats i tidlig intervensjon både i forhold til alder og problemutvikling
Spissere og høyere kompetanse
Organisering av arbeidet
Arbeidet har vært organisert med ABUPs ledergruppe som styringsgruppe og en arbeidsgruppe (se
vedlegg). Arbeidsgruppa har vært bredt sammensatt av ressurspersoner fra alle enheter i ABUP, fra
Landsforeningen for pårørende innen psykisk helse (LPP), tillitsvalgte og verneombud. Mental
Helse ble forespurt, men har ikke deltatt.
Arbeidsgruppa ble gitt i oppdrag å utarbeide forslag til en handlingsplan for tjenesteutvikling innen
avdelingen for perioden 2014-2018.
Gruppa har møttes jevnlig i 9 måneder og har hatt to arbeidsseminarer. Det har vært innhentet
skriftlige innspill fra alle enheter i ABUP, fra ABUPs erfaringskonsulent, og fra
brukerorganisasjoner, tillitsvalgte og verneombud. Det ble også gjort en kvalitativ
tilfredshetsundersøkelse blant brukere og samarbeidspartnere ut fra et tilfeldig utvalg saker.
Erfaringene er benyttet som utfyllende informasjon til enhetenes egne innspill. I tillegg har det vært
fortløpende innspill per epost, spissede innspill innhentet på bestilling, og det har vært lagt frem
egne utredninger knyttet til valg av organisasjonsmodell. Leder for arbeidsgruppa har også deltatt i
arbeidsgruppa for sykehusets Utviklingsplan 2030, og har sikret at disse arbeidene har kommunisert
med hverandre. Dialog med ansatte har vært organisert gjennom informasjon på www.abup.no,
gjennom personalmøter, team-møter, temamøte på ABUPs fagdag og møte med tillitsvalgte. Planen
har jevnlig vært tema i styringsgruppas ledermøter.
Tidligere utarbeidede planer i Sørlandet sykehus HF, som Strategiplan SSHF og Strategiplan KPH,
Delplan Unge 15-23 år, Evaluering av akutte- og ambulante tjenester og Områdeplan for rus- og
avhengighetsbehandling er lagt til grunn i arbeidet. Det er også styringsdokumenter fra politiske
departementer og Helse sør-øst, og arbeidet er informert av sentrale faglige utredninger og
veiledere.
1
2.1
Innspill fra kommunene
Det ble tidlig orientert om planarbeidet i Overordnet strategisk samhandlingsutvalg mellom
sykehuset og kommunene (OSS). Kommunene ble invitert til dialog og innspill gjennom de 5
regionale samarbeidsutvalgene. Av disse responderte kun Lindesnes og Knutepunkt Sørlandet. De
meldte tilbake om et svært godt samarbeid. Hovedtrekkene i tilbakemeldingene uttrykte behov for;
•
•
•
•
tydeliggjøring av ABUPs tjenester
systematisk tilbakemelding til henvisere i saker
fortsatt kompetanseoverføring og -bygging via sakssamarbeid/sambehandling
samarbeid om tolkning og bruk av felles forskningsdata for hele Agder (som UngData og
Levekårsmonitor)
3
Hva er psykisk helsevern for barn og unge?
Psykisk helsevern skal først og fremst bidra til å utrede og behandle psykiske lidelser. Vi skal også
bevare helse og hindre forverring av lidelse, rehabilitere samt fremme psykisk helse. Følgende
kjerneoppgaver utgjør rammer for å arbeide med dette (Veileder for poliklinikker, IS1570):
1. Utredning/diagnostikk og behandling
2. Forskning og utdanning
3. Opplæring og informasjon til pasienter og pårørende
4. Veiledning overfor kommunehelsetjenestene
Verdens Helseorganisasjon (WHO) definerer helse som en ressurs for det daglige liv og psykisk
helse som en tilstand av velvære der individet realiserer sine muligheter, kan håndtere livets
normale stress, kan arbeide på en fruktbar og produktiv måte og har mulighet for å bidra for
samfunnet. Når en opplever psykiske plager kjennetegnes disse opplevelsene ofte av at ens tanker,
følelser, atferd, væremåte og omgang med andre påvirkes på en plagsom måte. Psykiske plager er
symptomer og tilfredsstiller ikke nødvendigvis kravene til psykiatrisk diagnose. En plage kan sies å
ha utviklet seg til en psykisk lidelse når den medfører betydelig funksjonsnedsettelse og redusert
livskvalitet, og symptombildet kan beskrives gjennom en medisinsk diagnose. Det helsefremmende
aspektet skal være tilstede i all forebygging og behandling og helsefremming kan defineres som
«den prosess som gjør folk i stand til å ta kontroll over, og forbedre, sin helse».
Begrepet helsehjelp er definert i Pasientrettighetslovens § 1-3, og når henvisninger til
spesialisthelsetjenesten vurderes skal hele spekteret av det som er definert som helsehjelp vurderes.
En viktig kompetanse for å sikre at de som trenger hjelpen mest får det, er å kartlegge og utrede
henvisninger med tanke på også å kunne utelukke psykisk lidelse, bidra til rett hjelp på rett nivå og
samarbeide med nettverk og kommunalt hjelpeapparat. Det er et overordnet mål å skape helhetlige
tjenester. God styring, koordinering og avtalt oppgavefordeling er nødvendige virkemidler for å få
dette til.
LEON-prinsippet om tjenestetilbud på laveste effektive omsorgsnivå er retningsgivende for hele
helsevesenet. Det innebærer blant annet at psykisk helsevern når det er mulig bør tre inn i tillegg til
2
de kommunale tjenestene fremfor å «overta». Noen ganger er behovene så sammensatte og
omfattende at en felles innsats fra ulike tjenesteytere er nødvendig. Oversikt og gode eksempler på
psykisk helsearbeid samles av Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid
(www.napha.no).
3.1
Rammer og lovverk
Ulike rettsregler regulerer helseinstitusjoners, helsepersonells og pasienters rettsstilling, og er
relevante for virksomheten innen psykisk helsevern. Psykisk helsevernloven,
Spesialisthelsetjenesteloven, Helsepersonelloven og Pasientrettighetsloven er de viktigste.
Spesialisthelsetjenesteloven regulerer organisatoriske og administrative forhold, med regler om
krav til forsvarlighet, øyeblikkelig hjelp og kvalitetsutvalg. Helsepersonelloven regulerer det
enkelte helsepersonells rettigheter og plikter, opplysningsrett/-plikt, taushetsplikt og
dokumentasjonsplikt. Pasientrettighetsloven sikrer lik tilgang på helsehjelp av god kvalitet og skal
fremme tillitsforhold og respekt for den enkeltes liv, integritet og menneskeverd.
I tillegg finnes lover og veiledende dokumenter som skal fremme samarbeid og medvirkning for
brukere og pårørende, herunder søsken og barn som pårørende. Erfaringskompetanse skal tas i bruk
i alle deler av vår virksomhet og denne type kunnskap samles og gjøres kjent gjennom Nasjonalt
senter for erfaringskompetanse, se www.erfaringskompetanse.no. Dette gjenkjennes i
Kunnskapssenterets modell for kunnskapsbasert praksis, en modell som er førende for alle
helseforetakene, se www.kunnskapssenteret.no.
Alle gjeldende lover og forskrifter finnes på www.lovdata.no. I tillegg er det god oversikt over
lover og forskrifter som er relevante for helsetjenesten på www.helsedirektoratet.no og www.helsetilsynet.no.
4
ABUP ved Sørlandet sykehus
ABUP har ansvar for barn og unges psykiske helse og dekker aldersspennet 0-18 år. Det er i dette
tidsrommet hvor menneskets viktigste og formende utvikling finner sted.
ABUP er en innovativ avdeling i utvikling. Det satses på videreutdanning og fagutvikling for alle
yrkesgrupper, tverrfaglighet i arbeidet og myndiggjøring av den enkelte ansatte. Dette har gitt et
mangfold av tilnærminger og en stadig spissing av behandlingsformer. Samtidig samarbeider vi
kontinuerlig med kommunale tjenester om både forebygging og sambehandling. Ventetiden har
vært relativt stabil de siste årene og vi overholder 10 dagers vurderingsfrist med nær 100 %.
Satsning på forskning har gitt en forskningsenhet på størrelse med nasjonale forskningsinstitusjoner
innen fagområdet.
Prosjekter som utfordrer den etablerte forståelse har sin plass sammen med opplysningsvirksomhet
for å alminneliggjøre psykiske lidelser. Et eksempel er talk-showet Nesten Helg, hvor vi siden
2005 har hatt mer enn 50 produksjoner og som er svært godt besøkt. Egen nett- og
kommunikasjonssatsing, egen lærings- og mestringssatsing og ulike kulturelle tiltak som er
3
tilgjengelige for befolkningen er andre resultater av dette. Det legges vekt på økt
brukermedvirkning og erfaringskompetanse.
4.1
Organisering
ABUP er organisert under Klinikk for psykisk helse og avhengighetsbehandling ved Sørlandet
sykehus HF, sammen med psykiatrisk avdeling for voksne, distriktspsykiatriske sentre og avdeling
for rus og avhengighetsbehandling. Avdelingen har ansvar for både Aust- og Vest-Agder og har
rundt 250 ansatte. Avdelingen er organisert med enhetlig ledelse for polikliniske, ambulante og
familierettede tjenester som har ulike opptaks- og ansvarsområder, og som har utviklet ulike tilbud.
Polikliniske tjenester er gjennomgående utbygd på tvers av fylkene, mens spissede ambulante og
familierettede tjenester er ulikt utbygd og organisert. Organisering av øyeblikkelig hjelp tjeneste er
ikke gjennomført for Lister. Videre har avdelingen en agderdekkende døgnenhet for ungdom 13-18
år, forskningsenhet og merkantil enhet. Stab har funksjoner innen drift, samhandling, bygg, læringsog mestringsarbeid, erfaringskompetanse, kommunikasjon og nett, universitetsklinisk samarbeid
(UNIK), samhandling og medisinskfaglig rådgivning.
4.2
Geografiske og demografiske forhold i opptaksområdet
Alle demografiske data er hentet fra Statistisk sentralbyrå (SSB) per 01.01.2013.
Aust- og Vest-Agder har til sammen 285 184 innbyggere. Av disse er det 43 518 i alderen 0-18 år i
Vest-Agder og 24 351 i Aust-Agder. I følge SSBs befolkningsfremskrivinger vil barnebefolkningen
på Agder øke med omtrent 10 000 de neste 10 årene (middels vekst). Befolkningsveksten vil være
svært ulik i de forskjellige områdene. Både i Arendal og Kristiansand forventes det i overkant av 16
prosent vekst, men i Lister er forventet vekst bare drøye 7 %. Aldersmessig fordelt er omtrent en
tredel 0-5 år, litt over en tredel er 6-12 år og litt under en tredel er 13-18 år. Det er relativt stor aldersmessig spredning mellom kommunene, hvor noen områder gjennomgående har en eldre befolkning og andre har stor andel yngre. Omtrent 9 % av befolkningen er innvandrere eller født av to
utenlandske foreldre. Prosenten utenlandske statsborgere varierer mellom kommunene, fra 5-18 %.
Vi har flere mottak for flyktninger i regionen.
Kommunene på Agder er ulikt organisert og har i varierende grad et helhetlig psykisk helsetilbud
for barn og unge. Helsesøstertjeneste og barnevern er lovpålagte tjenester, mens familiesentre ikke
finnes i samme utstrekning. Ansvaret for barn og unge er fordelt på flere sektorer og fremstår
dermed fragmentert, og det er heller ikke krav til differensierte tjenester som ambulante eller
«hjemme-hos» tjenester. Dette gir utfordringer i forhold til å få til helhetlige og sammenhengende
tjenester for barn, unge og deres familier.
Alle kommuner i Agderfylkene har gått sammen i fem ulike kommunesammenslutninger: Lister,
Lindesnes, Knutepunkt Sørlandet, Setesdalen og Østre Agder. Foreløpig er det kun Lindesnes som
har organisert en interkommunal psykisk helsetjeneste i samarbeid med ABUP. Når det gjelder
barnevern spesielt så har kommunene i Knutepunkt Sørlandet en godt utbygd og velfungerende
felles barnevernvakt i Kristiansand. Kristiansand har i tillegg høyest antall barneverntilsatte per
barn og unge. Her startes nå også et nasjonalt nybrottsarbeid hvor barneverntjenesten i samarbeid
med ABUP og BUFetat skal prøve ut tverretatlig akutt-team. Kommunene Lyngdal, Kvinesdal,
Sirdal, Flekkefjord og Farsund har etablert felles barneverntjeneste kalt Lister barnevern.
4
Lindesnes, Mandal, Marnardal og Åseral har etablert felles barnevern kalt Barnevern Sør. I AustAgder har en fortsatt organisert seg med kommunale barnevern.
BUFetat har en akutt barnevernsinstitusjon i Vest-Agder og en institusjon for lengre opphold i
Aust-Agder. I tillegg har de fosterhjem, beredskapshjem, døgnkontinuerlig akutt-tjeneste og
ambulant «hjemme-hos tjeneste». Deres tjenester utløses på oppdrag fra kommunalt barnevern.
Aust- og Vest-Agder dekker 16 435 kvadratkilometer og befolkningen er fordelt på 30 kommuner.
91 % av befolkningen har under 30 minutters reisevei til nærmeste poliklinikk. 98 % av
befolkningen har 1 time eller mindre til poliklinikk. De som bor i Åseral og øvre Setesdal har lengst
avstand med mer enn 1,5 timer til poliklinikk og tilhører opptaksområdet til Kristiansand.
Ansvarsområdene er inndelt på følgende måte:
Lister har ansvar for Lister-regionen, som omfatter kommunene Lyngdal, Hægebostad,
Kvinesdal, Sirdal, Flekkefjord og Farsund.
Kristiansand har ansvar for Kristiansand-regionen med kommunene Kristiansand, Vennesla,
Søgne, Songdalen, Lindesnes-regionen som omfatter kommunene Lindesnes, Mandal,
Audnedal, Åseral og Marnardal samt Setesdal-regionen med kommunene Evje & Hornnes,
Bygland, Valle og Bykle. Deres familieteam og akutt-team har ansvar for hele Vest-Agder.
Arendal har ansvar for Østre Agder regionen. Dette omfatter kommunene Arendal, Froland,
Grimstad, Tvedestrand, Vegårshei, Åmli, Gjerstad og Risør, og i tillegg Iveland, Birkenes og
Lillesand.
ABUP ligger litt under gjennomsnittet på landsbasis når det gjelder antall fagårsverk per innbygger.
Vi gir tilbud til vel 5 % av barnebefolkningen, som er det nasjonale måltallet for psykisk helsevern
for barn og unge. Vi har også en utstrakt utadrettet virksomhet. Dette har vi oppnådd gjennom
omlegging av driften med reduksjon i antall døgnplasser, effektivisering av poliklinikkene og større
vektlegging av ambulante tjenester. Vi har i dag èn døgnenhet, Ungdomsklinikken, med 6 plasser
for barn og unge, lokalisert til Arendal. Med dette har vi en døgnplassdekning under
landsgjennomsnittet (IS-rapport, Barn og unge i det psykiske helsevernet 2009-2010). I
gjennomsnitt har ungdomsklinikken tilstrekkelig kapasitet, men i perioder er det likevel for få
plasser i forhold til behovet. Enheten er heller ikke bygningsmessig egnet til å differensiere mellom
plasser til akutte innleggelser og plasser til planlagt døgnbehandling. Dette gjør det vanskelig å
drifte begge typer plasser på en god måte. Derfor benyttes voksenpsykiatrisk avdeling ved behov
samt kveld, natt og i helger. Sykehuset har ikke avrusningstilbud for ungdom. Alternativ for disse
ungdommene er BUFetats akuttinstitusjon i Kristiansand.
4.3 Verdier
Helseforetaket har definert kjerneverdier som en ønsker skal gjenkjennes av befolkningen, hos
samarbeidspartnere og i sykehuset:
Respekt
Faglig dyktighet
Tilgjengelighet
Engasjement
5
1. Respekt omfatter de holdninger og handlinger som gjenspeiler respekt for den andres liv,
verdighet og medvirkning.
2. Faglig dyktighet betyr at tjenestene som tilbys er kunnskapsbaserte. Det betyr at hver og en
medarbeider er opplært i å arbeide kunnskapsbasert og at kompetansen utvikles kontinuerlig.
Evaluering av tjenestene er et viktig virkemiddel hvor erfaringer må implementeres i
klinikken for å sikre best mulig kvalitet og pasientsikkerhet.
3. Tilgjengelighet innebærer tydelig definerte tjenester som er oversiktlige og tilgjengelige når
noen trenger dem. Dette innebærer også godt samarbeid med andre instanser og mellom
nivåer slik at ulik kompetanse gjøres tilgjengelig ved behov. En forutsetning for dette er en
åpen og tydelig kommunikasjon, og holdningen om at vi stiller opp for hverandre som
kollegaer.
4. Engasjement betyr at den enkelte medarbeider utviser lagånd, tar medansvar for utviklingen
av tjenestene og kvaliteten på eget arbeid, og viser interesse og omsorg i møte med både
brukere, pårørende og kollegaer. En forutsetning er at ledere er gode rollemodeller, og
legger til rette for jobbengasjement og faglig utvikling.
4.4
Faglig forståelse
ABUPs tilnærming til å hjelpe barn, unge og familier er basert på en bio-psyko-sosial forståelse.
Psykisk helse, psykiske vansker og lidelser utvikles, opprettholdes og behandles i et samspill
mellom en rekke biologiske, psykologiske og sosiale faktorer. Barnet kommer inn i verden med
sine kognitive, mentale og fysiske forutsetninger, sitt unike temperament og sin personlighet. Fra
første stund er barn i samspill med sine omgivelser og både påvirker, og påvirkes av, dette. Barn
reagerer ulikt ut fra konstitusjon, ut fra opplevde belastninger og hvor omfattende og langvarige
belastningene er, og ut fra tilstedeværelse av utviklingsstøtte og omsorg.
Langvarig belastning er uansett alder en risiko for negativ utvikling og manifestering av problemer.
Samtidig er de yngste under to år spesielt sårbare overfor belastninger. Vi ønsker derfor å komme til
så tidlig som mulig med forebyggende tiltak av høy kvalitet, både i alder og i forløp. En sentral
forutsetning for å lykkes med forebygging er tidlig intervensjon, samordning og samarbeid. Jo
tidligere et problem oppdages og innsats settes inn, jo større er muligheten for å begrense/stanse en
negativ utvikling, bidra til en utvikling i ønsket retning, fremme livskvalitet og øke muligheter for
et godt liv. Derfor må vi samarbeide med kommunene om å øke kompetanse på tidlig oppdagelse
og bidra med rask intervenering ved risiko eller begynnende vansker. Om vi kommer tidlig til kan
veiledning eller sambehandling være tilstrekkelig. Av hensyn til barnet/ungdommen må vi bruke
tiltak og metoder som har stor sannsynlighet for positiv virkning, og som er både etisk og faglig
forsvarlige. Vi må derfor ha god kunnskap om virkningsfulle tiltak.
Godt faglig arbeid innebærer gode utredninger og tiltak som tar i betraktning utfordringer både på
individ- og samfunnsnivå, herunder både psykososiale forhold og mer konstitusjonelle forhold.
Tiltak innebærer både behandling, som ulike former for terapi for barn/ungdom og deres familier,
sosiale intervensjoner som likemannsarbeid og samvær med andre med egenerfaringer, og
tilrettelegging i miljøet, som i skolen. Styrker og utfordringer på individnivå må ses i sammenheng
med omgivelsene, og i lys av mer samfunnsmessige utfordringer, som fattigdom og velferd. Det må
arbeides på så vel systemnivå som på individnivå, for eksempel ved vektlegging av
samarbeidsarenaer med førstelinjen, samt på vansker som følger av psykososiale forhold.
6
Barnas/ungdommenes og pårørendes kunnskaper og synspunkter ugjør en naturlig del av
kunnskapsgrunnlaget i utrednings- og behandlingsprosessen.
Familie- og nettverksarbeid er integrert i god behandling og oppfølging. Pårørende, både foreldre
og søsken, har stort behov for informasjon og veiledning, og kan trenge råd om hvordan en best kan
hjelpe. Noen kan også selv trenge behandling, eller annen støtte som for eksempel hjelp til å motta
kommunale tjenester.
Kartlegging og utredning er et viktig utgangspunkt for alle typer behandling, på samme måte som
vurdering under behandlingen. Vi har både biologiske, psykologiske, psykososiale og
miljøterapeutiske behandlingsformer, og noen ganger er det nødvendig med behandlingstiltak på
alle nivåer samtidig. Felles for all behandling er at det kreves relasjonskompetanse hos terapeutene.
Det forutsettes også villighet til refleksjon over egne erfaringer, da den enkelte selv er instrumentet
i arbeidet.
4.5
Kunnskapsbasert praksis
Sosial- og helsedirektoratet har sammen med helseforetakene og i samarbeid med
Kunnskapssenteret utviklet en nasjonal strategi for kvalitetsutvikling (IS1162, 2005), basert på en
forståelse av kunnskapsbegrepets kompleksitet. I modellen er kunnskapsbasert praksis basert på tre
sentrale komponenter i tillegg til de mer ytre rammer som økonomi, tilgjengelige ressurser,
demografi, geografi og liknende. Modellen angir en ramme for hvordan fagpersoner og
belutningstakere kan ta beslutninger på et informert grunnlag.
Komponentene i kunnskapsbasert praksis
ABUP har ikke aktivt innført modellen, men bør fremover utvikle praksis gjennom implementering
av den. Forenklet betyr modellen at en fagperson som i sin tilnærming til et behov eller en
7
problemstilling benytter seg av god forskningsbasert kunnskap, bruker sin kliniske erfaring og
aktivt innhenter og møter brukerens verdier og preferanser, arbeider kunnskapsbasert.
Brukermedvirkning er blitt en sentral dimensjon i kunnskapsbasert praksis. Internasjonalt erstatter
«evidence-informed health care» i økende grad begrepet «evidence-based practice», og er
inkorporert i modellen (Kunnskapssenteret, Rapport nr.16-2011). Brukere så vel som helsepersonell
skal istandsettes til å kunne treffe godt informerte beslutninger blant annet om diagnostikk og
behandlingsformer, basert på tydelig formidlet, kvalitetsvurdert og anvendelig kunnskap. Parallelt
er det utviklet et økende antall systemer og verktøy som tilrettelegger for kunnskapsbasert praksis,
og som bør tilpasses vår avdeling.
5
Utfordringer og tiltak
5.1
Komme tidlig til med hjelp
Betydelig flere barn og unge får et behandlingstilbud fra psykisk helsevern i dag enn tidligere. Dette
kan tyde på at det finnes mer informasjon om psykiske vansker, at tjenestene er mer tilgjengelige og
at det dermed er lettere å be om og å få hjelp. Selv om det er lavere terskel for å få hjelp enn før er
det fortsatt slik at 15–20 prosent av barn under18 år har nedsatt funksjon grunnet symptom på
psykisk lidelse, og omtrent halvparten (åtte prosent) av disse har psykiske lidelser som krever
behandling (Folkehelseinstituttet). Psykiske vansker og lidelser fører til mistrivsel, lærevansker og
funksjonsproblemer i hjem og skole. Høyest forekomst har angst- og depresjonslidelser, og er ifølge
Verdens helseorganisasjon (WHO) de lidelsene som antas å øke mest i årene fremover. Ungdom
som tidlig begynner å ruse seg er en annen utfordring som beskrives nærmere under kapittel 5.4.
Flere av de psykiske lidelsene debuterer for alvor først etter puberteten. Dette medvirker til at
forekomstsen stiger med økende alder. Gutter og jenter har ofte ulike typer psykiske problemer og
barn har andre typer plager enn ungdom.
I de fleste tilfellene er de psykiske symptomene forbigående, men hos noen blir symptomene
varige. Risikoen for at dette skal skje øker med alderen. Bare en fjerdedel av dem som hadde
psykiske symptomer ved 18 måneders alder, vil ha dette også ved fire års alder. Hele 40 % av dem
som har en diagnostiserbar psykisk lidelse i fireårsalderen vil forsatt ha det i tolvårsalderen
(Folkehelseinstituttet). En klarer ikke på forhånd å skille dem som vil utvikle stabile vansker fra
dem som har forbigående vansker. Uansett bør de som fremviser vansker hjelpes så raskt som
mulig. I tillegg bør kommunene bedre oppvekstmiljøet for barn som vokser opp med mange og
langvarige belastninger.
En prioritering av tidlig innsats vil innebære å utvide samarbeidet vi har med
helsestasjoner/helsesøstre, slik at vi systematisk bidrar til tidlig oppdagelse av barn i risiko og med
tidlige tegn på negativ utvikling. Helsesøstre har stor legitimitet og tillit hos både ungdom og
foreldre, og er tilstede på barns arena fra før fødsel til barna er voksne.
8
Tiltak:
Øke målgruppa til sped- og småbarnsteamet i Arendal aldersmessig fra 4 til 5 år.
Organisere eget sped- og småbarnsteam i Kristiansand.
Evaluere og videreutvikle både bio-psyko-sosialt sped- og småbarnsteam og konsultasjonsteam
sped- og små i sykehuset.
Utvikle lærings- og mestringskurs inn mot sped- og småbarn.
Utvide og systematisere samarbeidet med helsestasjoner, helsesøstre og barneverntjeneste om
tidlig oppdagelse, forebygging og oppfølging uavhengig av alder.
5.2
Prioritering av de som trenger tjenestene mest
Den ressursmessige veksten i årene fremover skal gå til kommunene, hvor mer behandling skal gis.
En ønsket konsekvens av dette er at spesialisthelsetjenesten sterkere skal prioritere de som trenger
tjenestene mest. Dette betyr at vi i tillegg til generelt høy kompetanse på psykiske lidelser må ha en
særlig spisskompetanse innen krisepregede, sjeldne, komplekse og alvorlige tilstander. Vi må derfor
organisere oss på en måte som understøtter spissing av behandlingstilbud. I tillegg må vi bidra til at
kommunene tilegner seg tilstrekkelig kompetanse på å behandle et bredt spekter av symptomer på
psykiske lidelser, som for eksempel mildere angst- og depresjonslidelser. ABUP har
veiledningsansvar overfor kommunene i tilfeller der de har bekymring for barn og unges psykiske
helse, og skal bidra til en meningsfull forståelse av barn og unges atferd og reaksjoner i den
kontekst de befinner seg i. Kompetanse og innsats må samordnes mellom nivåene for effektiv
ressursutnyttelse og gode behandlingsforløp.
Behovet for lokale tjenester i et stort geografisk område utfordrer ABUP på god ressursutnyttelse.
Dette krever godt samarbeid med kommunene rundt tilrettelegging og koordinering. Både psykisk
helse tjenester for barn og unge og barnevern er utbygd i forskjellig grad og det er fortsatt mangler i
tilbudet de fleste steder. I dag kompenserer ABUP for et mangelfullt tilbud i enkelte av de små
kommunene, mens vi i mindre grad har etablert tiltak i andre kommuner. For at
spesialisthelsetjenestens bistand skal være virkningsfull må det tilrettelegges for et effektivt
samarbeid med et helhetlig og koordinert tjenestetilbud på kommunalt nivå.
Tiltak:
Utarbeide gode veiledende pasientforløp for de med akutte, sjeldne, komplekse og alvorlige
tilstander.
Prøve ut og evaluere fagrådets oppgave som drøftingsbistand for behandlere i kompliserte saker.
Identifisere og etablere fokusområder for spesialisering og utvikling av spisskompetanse, iverksette kompetansehevende tiltak og sikre tidsressurser til dette.
9
5.3
Koordinerte og samtidige tjenester til barn og unge med omfattende
hjelpebehov
Barn og unge med omfattende hjelpebehov vil ha behov for koordinerte tjenester fra flere instanser.
Det kan være behov for tjenester fra PP-tjeneste, psykisk helse, tjenester for de med
utviklingshemming og barneverntjeneste, i tillegg til ABUP og/eller statlig barnevern (BUFetat). Vi
finner eksempler på at unge og deres familier opplever seg som kasteballer i systemet og blir utsatt
for et ”svarteper-spill” med ansvarsfraskrivelse fra enkeltinstanser. Sykehuset har etablert et biopsyko-sosialt team mellom barneavdelingen, habiliteringsavdelingen og ABUP som skal være en
ressurs i komplekse saker. Dette tiltaket bør evalueres med tanke på om det imøtekommer behovet
for samordning av tjenester, eventuelt må nye modeller vurderes. Det bør vurderes hvorvidt det er
behov for at kommunalt nivå er representert.
Tiltak:
Evaluere bio-psyko-sosialt team og eventuelt vurdere nye kliniske samarbeidsmodeller.
5.4
Sammenhengende tjenester for unge med behov for omfattende og
koordinert innsats fra barneverntjeneste og psykisk helsevern
Ulike studier viser at blant personer med psykiske vansker/lidelser er det en høyere forekomst av
rusproblemer enn i befolkningen forøvrig (Folkehelseinstituttet). Forekomsten av problematisk
dataspilling i hele den norske ungdomspopulasjonen er i overkant av 7 %, og kan antas å være
høyere i en BUP-populasjon (NOVA-rapport 18/2010). Flere argumenterer nå for å sammenholde og
studere fellestrekkene ved flere typer atferd som er potensielt avhengighetsskapende (f.eks. pengespill,
sex, trening, dataspill og internett). Hos ungdom er dette ofte mer et atferdsproblem enn et
avhengighetsproblem, hvor flere instanser må kobles sammen med foresatte/omsorgspersoner for å
hjelpe.
Det tar tid å utvikle et avhengighetsproblem. Det er derfor avgjørende å fange opp disse barna tidlig
og få et riktig bilde av deres vansker for å sette inn tiltak og unngå langvarige og mer alvorlige
skader. Både rusmidler og spill er i økende grad lett tilgjengelige via internett, og rusmidlene er mer
potente enn før og farligere for de unges uferdige hjerne. Enkelte stoffer kan også som
engangsinntak være livsfarlige.
For å møte utfordringene knyttet til ungdom som lever liv preget av kriser, isolerende eller utagerende og selvskadende atferd, ofte i kombinasjon med rusmisbruk og kriminalitet, trengs tett
samarbeid og felles forståelse med kommunal barnevernstjeneste og statlig barnevern (BUFetat).
Noen av disse trenger tidvis akutt hjelp fra flere etater. Med dette formål bør det etableres en egen
tverretatlig akuttgruppe som tar ansvar for å tilby rett bistand raskest mulig til akutt hjelpetrengende
ungdom. Videre må det utvikles lokalbaserte tiltak for de i målgruppa som har behov for langvarig
oppfølging. For å fremme dette bør det etableres et klinisk ressursteam mellom ABUP, sykehusets
avdeling for rus- og avhengighetsbehandling (ARA) og BUFetat. Ressursteamet kan gjennom felles
forståelse og koordinerende ansvar bidra til gode løsninger på individ- og familienivå for brukere
med stort hjelpebehov fra de ulike systemene.
10
Det er fremover særlig behov for døgntilbud med høy kompetanse på både psykiske vansker og rusog atferdsproblematikk. Det trengs både akutte plasser til ungdom som i en periode har behov for
beskyttelse mot eget rusbruk, og det trengs behandlingsplasser. ABUPs døgnenhet
Ungdomsklinikken tilfredsstiller ikke dagens behov for differensierte døgnplasser for ungdom, og
heller ikke de bygningsmessige krav til forsvarlig døgndrift. Det er behov for å utrede det faktiske
behovet for døgnplasser for barn og unge, i dag og i fremtiden. Ambulant oppfølging i
oppfølgingsfasen kan gi en fleksibel oppfølging for ungdom som viser en ustabil psyke med
atferdsmessige utfordringer og må sikres nødvendig kapasitet. I tillegg er det generelt behov for å
utvikle helhetlige utrednings- og behandlingstilbud som innehar nødvendige perspektiver på rus og
annen atferdsmessig avhengighetsproblematikk hos unge. Denne utfordringen bør møtes gjennom å
samordne kompetanseplaner og behandlingslinjer mellom ARA og ABUP. Siden dette ofte er
ungdommer med stort behov for koordinert hjelp fra flere instanser bør behandlingslinjene også
være tydelige på ansvarsfordeling og samarbeidsarenaer mellom ARA, ABUP og kommunale
tjenester.
Tiltak:
Etablere tverretatlig gruppe med myndighet til å tilby bistand til akutt hjelpetrengende
ungdom med sammensatt og omfattende problematikk, som psykiske vansker, rus- eller
andre avhengighetsproblemer og atferdsvansker/selvskadende atferd.
Etablere klinisk, tverretatlig ressursteam for brukere med stort behov for koordinert hjelp fra
ABUP, ARA og BUFetat.
Utrede behov for døgnplasser for barn og unge, med påfølgende nybyggsprosess.
Avklare ansvars- og oppgavefordeling mellom ABUP og ARA, og utvikle helhetlige
utrednings- og behandlingstilbud for unge med rus- og avhengighetsproblemer.
5.5
Systematisk innsats inn mot lokale psykisk helse-utfordringer
Novas (Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring) siste rapport fra Ungdata
tegner et bilde av at vi på den ene siden har en svært aktiv norsk ungdomsgenerasjon med stor tro
på egen framtid. De aller fleste har sunne og gode relasjoner til både venner, foreldre og skole, og
blir stadig mer veltilpasset og skikkelige. På den andre siden viser rapporten at altfor mange unge
opplever stress og slit i hverdagen, har følelse av håpløshet og dårlig selvbilde. Det er særlig mange
som sliter i familier med dårlig økonomi, og vi vet at i perioden 2008-2010 levde 7,7 % av alle barn
under EU`s grense for fattigdom. For barn med innvandrerbakgrunn dreide det seg om 25 % i det
samme tidsrommet (Statistisk sentralbyrå). Disse fakta må løftes frem som en utfordring nasjonalt
for å snu den negative utviklingen.
I Agderfylkene har vi gjennom generasjoner skåret lavt på levekårsdata, hvor vi blant annet har
mange med lav tilknytning til arbeidslivet og mange unge uføretrygdede (jmf levekårsundersøkelser
Agderforskning og Folkehelseinstituttet). En stor andel av den voksne befolkningen sliter i forhold
til arbeid, økonomi og helse, og vi vet at en problemfylt hverdag for hele familien utgjør en risiko
for barn og unges psykiske helse. Risiko for å få psykiske plager senere i livet øker betraktelig når
belastningene barn utsettes for blir store, rammer flere områder i livet deres og varer over lang tid.
En kan anta at for mange av disse familiene vil forebyggende tiltak og gode, koordinerte tjenester i
11
nærmiljøet være viktigere enn mer spesialiserte tjenester lenger unna. Dette må vi ta hensyn til når
vi organiserer en sammenhengende behandlingskjede med kommunale tiltak, samarbeidstiltak og
spissede tilbud i ABUP. Videre er det behov for å sammenholde ulike levekårs- og helsedata i
befolkningen for å kunne dra nytte av dem og bruke dem inn i tjenesteutvikling.
Tiltak:
Fortsatt satse på opplysningstiltak som bidrar til å normalisere psykiske utfordringer og belyse
samfunnsmessige strukturer som er helsefremmende for barn og unge i samarbeid med
kommunene.
Utvikle veiledende modell i ABUP for ressursmessig prioritering av kompetanseoverførende
tiltak som bidrar til at kommunale helsetjenester i større grad kan behandle psykiske lidelser, og
til lokalbaserte, forebyggende lavterskeltiltak som bidrar til effektiv hjelp i barns nærmiljø.
Arbeide for å etablere felles database for levekår og psykisk helsefaktorer, og sammenholde relevante data inn mot tjenesteutvikling.
5.6
Implementering av kunnskapsbasert praksis
Implementering av kunnskapsbasert praksis er en utfordring hvor avdelingen innen enkelte områder
har kommet langt og andre områder må utvikles. En gjennomføring av dette vil bidra til at både
ansatte og brukere av tjenestene kan ta mer informerte beslutninger knyttet til ulike situasjoner i et
utrednings- og behandlingsforløp. Fire områder er vist å bidra til å fremme helsearbeideres bruk av
forskning og kunnskapsbasert praksis i klinikk: Tiltak mot kartlagte barrierer, tilgjengelige
ressurser, kompetansebygging/fagutvikling og ledelse (Forskning nr 2 2001;6:160-167. Hvilke
strategier er effektive ved implementering av kunnskapsbasert praksis i sykehus?). Disse beskrives
nærmere i det følgende.
Intervensjoner rettet mot ledelse og organisatoriske infrastrukturer, samt tiltak mot kartlagte
barrierer synes å ha en betydning for å lykkes med implementeringen. Barrierer kan være liten tid til
implementering av ny kunnskap, mangel på autoritet til å endre praksis og utilstrekkelig tid eller
kompetanse til å lese og vurdere forskningslitteratur. Bruk av forskningskunnskap og å jobbe
kunnskapsbasert kan fremmes ved å integrere forskning i klinikk, utarbeide kunnskapsbaserte
behandlings- og forløpslinjer, og ved å etablere ressurspersoner i kunnskapsbasert praksis. Det bør
etableres ”snarveier” som bidrar til at den enkelte unngår mye tid på leting og vurdering av ulike
typer kunnskaper. Veiledere for brukermedvirkning og samarbeid med pårørende må gjøres kjent
og tiltak må knyttes til behandlings- og forløpslinjer som implementeres. Denne type tilrettelegging
kan gi de ansatte mulighet til å arbeide kunnskapsbasert også uten å ha inngående kompetanse i den
kunnskapsbaserte praktiske prosessen. Dette kan derfor være en god strategi for raskt å gi erfaringer
i verdien av å jobbe kunnskapsbasert. Ledere på ulike nivå innenfor organisasjon må involveres og
gjøres til viktige pådrivere for en vellykket implementering.
Videre har det betydning for implementeringen at en setter av midler til gjennomføringen.
Arbeidsgruppa går inn for en basisramme på 5 % av totalt driftsbudsjett til forskning, i tråd med
føringer fra Helse sørøst.
12
Tiltak:
Utarbeide og implementere kunnskapsbaserte behandlings- og forløpslinjer, og iverksette
tiltak i forhold til kartlagte barrierer og ressurser som har betydning for å arbeide
kunnskapsbasert.
Prioritere tidsmessige ressurser for ansatte.
Sørge for at forskere systematisk har satt av tid og ressurser til evaluering av klinikk.
Etablere gode prosedyrer for evaluering av klinikk og prosjekter.
Videreutvikle forskningsgruppene som er etablert i klinikk.
Etablere rutiner for formidling av forskningsbasert kunnskap og for implementering av
forskningsresultater i klinikk.
Utvide forskningsenheten til også å omfatte utviklingsarbeid og universitetsklinisk
samarbeid (UNIK) med Universitetet i Agder, og sikre dette en budsjettert basisramme.
Etablere dialogmøter med brukerorganisasjoner og erfaringskonsulenter i sykehuset.
5.7
Helhetlig organisering og likeverdige tjenester
ABUP har i dag ulik organisering i Arendal, Kristiansand og Lister. Kristiansand har spesielt store
enheter. Lister er i denne sammenhengen en liten poliklinikk med to polikliniske tjenestesteder og
et ambulant team. Størrelsene bør vurderes ut fra robusthet og fordeler/ulemper knyttet til størrelse
og ivaretakelse av funksjoner. Organisering og lokalisering av enheten i Lister må gjøres ut fra
fremtidige funksjoner.
De ulike enhetene har stått fritt til å utvikle og håndtere sine kjerneoppgaver. Dette har muliggjort
lokalbaserte tilpasninger, men ulikhet i tjenester er også en utfordring når gode tilbud ikke er
tilgjengelig for alle. Tilrettelegging for fagdiskusjoner og organisering av gode oppfølgings- og
kvalitetssystemer på tvers av enheter og på tvers av fylkesgrensen kan bidra til å endre dette. Hospitering kan også bidra til bedre kjennskap til hele organisasjonen og en større grad av felles kultur.
Strukturer som bidrar til en mer helhetlig ansvars- og oppgavehåndtering bør vurderes.
Følgende tjenester må være tilgjengelige for målgruppa 0-18 år og deres familier uavhengig av
bosted:
1.Akutte tjenester
2.Polikliniske tjenester
3.Familie- og samspillsorienterte tjenester
4.Ambulante tjenester
5.Døgntjenester
Den enkelte tjeneste skal utvikle og forvalte nødvendig kompetanse og kunnskapsbaserte
tilnærminger for å kunne ivareta sitt ansvarsområde på en god måte. Tjenestene skal i tillegg til å
utgjøre en selvstendig funksjon i avdelingen, også bidra med kompetanse på tvers av områdene. Det
må vurderes om de ulike tjenestene skal organiseres i funksjonsområder på tvers av alder eller ut fra
alderspesifikke områder. Arbeidsgruppa går inn for en funksjonsmodell (se vedlegg).
13
For å kunne tilby spesialiserte tjenester i fremtiden som utfyller det kommunene selv skal håndtere,
må disse i økende grad være spissede. Spisskompetanse handler om målrettet/»spiss» kunnskap, jo
mer målrettet og spesifikk, jo spissere. Dette innebærer også ofte lang erfaring, erfaringsbasert intuisjon og utvikling av ferdigheter innen et område. Høyere kompetanse handler om akademisk
tilegnet kompetanse. ABUP har generelt høy kompetanse, men vil prioritere utvikling av
spesialområder hvor en må tilrettelegge for faglig fordypning og spesialutdanning. Disse skal
integreres i den bredden vi trenger i kompetanser for å kunne løse pålagte oppgaver på en god måte
innen et tverrfaglig felt. Det vil derfor være behov for styring av kompetanseutviklingen, med
etterspørring av spesifikke kompetanser, men også etter spesielle profesjoner.
Det må utvikles spisskompetanse innen utrednings- og behandlingsformer som krever en viss grad
av ferdighetstrening for å gjennomføres. Dette ses derfor som spesifikke kompetanser innen og på
tvers av andre funksjonsområder, som for eksempel polikliniske og ambulante tjenester. De
spissede tilbudene kommer i tillegg til en generelt høy kompetanse på utredning og behandling av
disse.
Arbeidsgruppa anbefaler at en vurderer kompetanse og organisering innen følgende områder:
1.Øyeblikkelig hjelp og akuttarbeid
2.Sjeldne, alvorlige og sammensatte tilstander innen
Psykose
Vold og seksuelle overgrep
Spiseforstyrrelser
Rus- og annen avhengighetsskapende atferd
Atferdsvansker og selvskadende atferd
Nevropsykologi/-psykiatri
OCD
Angst og depresjoner
3.Somatoforme tilstander
4.Flyktninger og minoriteter
5.Sped- og småbarnsproblematikk
6.Barn av foreldre med psykisk lidelse eller rusmisbruk
7.Familiebehandling
Spisskompetansen kan organiseres i team på tvers av tjenestene/enhetene i avdelingen. De kan også
organiseres i team ved en enkelt enhet, hvor en gis et gjennomgående avdelingsansvar. Teamene
må kunne utgjøre en spisskompetanse med ansvar for utredning og behandling av særlig
sammensatte og alvorlige tilstander. I tillegg må de kunne utgjøre en ressurs for andre medarbeidere
i saker hvor det er behov for deres kompetanse. Organiseringen av spisskompetanseområder må
understøtte den tverrfaglige tilnærmingen innen feltet, og integreres godt i øvrige tjenester.
ABUP har i dag alle sine tjenestesteder langs kysten av Agderfylkene, med filialer i Lillesand og i
Mandal. Begge filialene oppleves som utfordrende å bemanne og er i geografisk nærhet til Arendal
og Kristiansand. Vi har ikke i samme grad utviklet tilgjengeligheten til våre tjenester for
kommunene i indre Agder. Vi må derfor i større grad etablere tiltak som sikrer alle et godt tilbud. I
14
lys av dette bør vi vurdere hvorvidt filialene skal bestå, eller om vi heller bør sikre samarbeidet med
de kommunale tjenestene gjennom annen organisert tilstedeværelse, for eksempel med utreisedager.
Sentre med kommunal og interkommunal samlokalisering av tjenester bør foretrekkes for å sikre
samarbeid og kompetanseoverføring.
Tiltak:
Sørge for en gjennomgående organisasjonsstruktur og ressursmessig fordeling som
understøtter likeverdige tjenester. Herunder vurdere filialene i Lillesand og Mandal opp mot
alternative samarbeidsformer, og sørge for at også innlandskommunene mottar et godt
nærtilbud.
Tilrettelegge for fagdiskusjoner og hospitering på tvers av enheter i hele avdelingen.
Vurdere og etablere spisskompetanseområder.
Tydeliggjøre tjenestene, internt og eksternt.
Tiltak innen ledelse:
Etablere strukturer for helhetlig ansvars- og oppgavehåndtering på tvers av Agderfylkene.
Etablere klare ansvars-, myndighets- og beslutningsstrukturer i organisasjonen, herunder utarbeide arbeidsinstrukser for grupper der dette er behov.
Sikre kompetanseheving og veiledning innen ledelse, endrings- og forbedringsprosesser.
Videreutvikle kvalitetsarbeid og håndtering av feil og klager.
Etablere dialogmøter med tillitsvalgte og verneombud.
5.8
Oppsummering
Målene gjenspeiler i noen grad samhandlingsreformens intensjoner om at mer behandling skal skje i
kommunene. For ABUP innebærer dette endringer i arbeidsformer og tiltak for mer helhetlige tilbud, økt tilgjengelighet samt forbedring og spissing av praksis. Vi må i større grad prioritere samarbeidstiltak hvor vi bidrar til økt kompetanse på å behandle psykiske vansker i kommunene. I tillegg
må vi bruke mer ressurser inn mot utvikling av spisskompetanse på tilbud som gir effektiv og god
hjelp til de som trenger tjenestene våre mest. Denne todelte satsningen krever ressursmessige prioriteringer. Arbeidsgruppa foreslår derfor at tilstander med lav funksjonsnedsettelse og mildere symptomtrykk utgjør saker hvor ABUP samarbeider med kommunene om tilrettelegging og lavterskel
behandling. For eksempel kan denne type saker meldes inn til faste tverrfaglige samarbeidsteam
hvor ABUP møter hos kommunale samarbeidspartnere. Felles innsats og kompetanseoverføring,
tverretatlig samarbeid og videreutvikling av effektive tilbud kan medvirke til at en del tilstander og
problemer som i dag behandles i spesialisthelsetjenesten raskt kan gis lokalbaserte tjenester.
15
6 Oversikt over mål og tiltak for gjennomføring
Det er en visjon at ABUP sammen med kommunene kommer så tidlig til med hjelp, i alder og i
forløp, at vi forebygger manifestering av psykisk lidelse. Videre har vi som overordnet målsetting at
behandlingsforløpene oppleves logiske og forutsigbare. Alle skal sikres likeverdig tilgang på
tjenester mens avstanden til dem kan variere. Dette kan i noen grad kompenseres for gjennom
utreisedager til distriktene og gjennom grad av tilstedeværelse i de lokale helsetjenestene.
ABUP skal med andre ord gi barn og unge helhetlige behandlingsforløp av høy kvalitet, og skal
bidra til lokalbaserte og virkningsfulle forebyggende tiltak.
Dette vil vi oppnå gjennom følgende mål og tiltak for perioden 2014-2018:
6.1
Komme tidlig til med hjelp
Øke målgruppa til sped- og småbarnsteamet i Arendal aldersmessig fra 4 til 5 år.
Organisere eget sped- og småbarnsteam i Kristiansand.
Evaluere og videreutvikle både bio-psyko-sosialt sped- og småbarnsteam og
konsultasjonsteam sped- og små i sykehuset.
Utvikle lærings- og mestringskurs inn mot sped- og småbarn.
Utvide og systematisere samarbeidet med helsestasjoner, helsesøstre og barneverntjeneste
om tidlig oppdagelse, forebygging og oppfølging uavhengig av alder.
6.2
Prioritering av de som trenger tjenestene mest
Utarbeide gode veiledende pasientforløp for de med akutte, sjeldne, komplekse og alvorlige
tilstander.
Prøve ut og evaluere fagrådets oppgave som drøftingsbistand for behandlere i kompliserte
saker.
Identifisere og etablere fokusområder for spesialisering og utvikling av spisskompetanse,
iverksette kompetansehevende tiltak og sikre tidsressurser til dette.
6.3
Koordinerte og samtidige tjenester til barn og unge med omfattende
hjelpebehov
Evaluere bio-psyko-sosialt team og eventuelt vurdere nye kliniske samarbeidsmodeller.
6.4
Sammenhengende tjenester for unge med behov for omfattende og
koordinert innsats fra barneverntjeneste og psykisk helsevern
Etablere tverretatlig gruppe med myndighet til å tilby bistand til akutt hjelpetrengende
ungdom med sammensatt og omfattende problematikk, som psykiske vansker, rus- eller
andre avhengighetsproblemer og atferdsvansker/selvskadende atferd.
Etablere klinisk, tverretatlig ressursteam for brukere med stort behov for koordinert hjelp fra
16
ABUP, ARA og BUFetat.
Utrede behov for døgnplasser for barn og unge, med påfølgende nybyggsprosess.
Avklare ansvars- og oppgavefordeling mellom ABUP og ARA, og utvikle helhetlige og
virkningsfulle utrednings- og behandlingstilbud for unge med rus- og
avhengighetsproblemer.
Samordne og videreutvikle tjenestene mellom ABUP, ARA og kommunene innen rusfeltet.
6.5
Systematisk innsats inn mot lokale psykisk helse-utfordringer
Fortsatt satse på opplysningstiltak som bidrar til å normalisere psykiske utfordringer og
belyse samfunnsmessige strukturer som er helsefremmende for barn og unge i samarbeid
med kommunene.
Utvikle veiledende modell i ABUP for ressursmessig prioritering av kompetanseoverførende
tiltak som bidrar til at kommunale helsetjenester i større grad kan behandle psykiske lidelser, og til lokalbaserte, forebyggende lavterskeltiltak som bidrar til effektiv hjelp i barns
nærmiljø.
Arbeide for å etablere felles database for levekår og psykisk helsefaktorer, og sammenholde
relevante data inn mot tjenesteutvikling.
6.6
Implementering av kunnskapsbasert praksis
Utarbeide og implementere kunnskapsbaserte behandlings- og forløpslinjer, og iverksette
tiltak i forhold til kartlagte barrierer og ressurser som har betydning for å arbeide
kunnskapsbasert.
Prioritere tidsmessige ressurser for ansatte.
Sørge for at forskere har satt av tid og ressurser til en planmessig bistand i
evalueringsarbeid.
Etablere gode prosedyrer for evaluering av klinikk og prosjekter.
Videreutvikle forskningsgruppene som er etablert i klinikk.
Etablere rutiner for formidling av forskningsbasert kunnskap og for implementering av
forskningsresultater i klinikk.
Utvide forskningsenheten til også å omfatte utviklingsarbeid og universitetsklinisk
samarbeid (UNIK) med Universitetet i Agder, og sikre dette en budsjettert basisramme.
Etablere dialogmøter med brukerorganisasjoner og erfaringskonsulenter i sykehuset.
6.7
Helhetlig organisering og likeverdige tjenster
Sørge for en gjennomgående organisasjonsstruktur som understøtter likeverdige tjenester.
Herunder vurdere filialene i Lillesand og Mandal opp mot alternative samarbeidsformer, og
sørge for at også innlandskommunene mottar et godt nærtilbud.
Tilrettelegge for fagdiskusjoner og hospitering på tvers av enheter i hele avdelingen.
Vurdere og etablere spisskompetanseområder.
Tydeliggjøre tjenestene, internt og eksternt.
17
Tiltak innen ledelse:
Etablere strukturer for helhetlig ansvars- og oppgavehåndtering på tvers av Agderfylkene.
Etablere klare ansvars-, myndighets- og beslutningsstrukturer i organisasjonen, herunder utarbeide arbeidsinstrukser for grupper der dette er behov.
Sikre kompetanseheving og veiledning innen ledelse, endrings- og forbedringsprosesser.
Videreutvikle kvalitetsarbeid og håndtering av feil og klager.
Etablere dialogmøter med tillitsvalgte og verneombud.
18
Vedlegg til ABUP Strategi- og handlingsplan 2014-2018
Arbeidsgruppe og mandat
Sammensetning av arbeidsgruppa
Avdeling for barn og unges psykiske helse benevnes for enkelhets skyld kun ABUP.
• Andrè Smitt-Ingebretsen, ABUP, konsulent i statistikk og økonomi
• Anna Margrethe Andersen, Landsforeningen for pårørende innen psykisk helse, AustAgder/Grimstad
• Anne Kari Jansen, Hovedtillitsvalgt, Forskerforbundet
• Arnstein Søyland, ABUP, Poliklinikken Kristiansand, psykolog
• Bente Madsen, ABUP, enhetsleder Ungdomsklinikken
• Borghild Spithen Mathisen, Landsforeningen for pårørende innen psykisk helse, Vest-Agder
• Espen Andrè Ødegård Odden, ABUP, Familieklinikken Arendal, psykologspesialist
• Gro Anita Poulsen, ABUP, enhetsleder merkantil
• Iris A. Olsen, ABUP, assisterende avdelingsleder - leder og sekretær for planen
• Karianne Zachariassen, ABUP, erfaringskonsulent
• Kari Vik, ABUP, PhD i medisin/Sosiolog
• Kirsten Djupesland, ABUP, medisinsk faglig rådgiver
• Kristin Strømme, ABUP, Poliklinikken Arendal, teamleder øst-teamet
• Liv Gyda Axelsen, ABUP, rådgiver - sekretær for arbeidsgruppa
• Margit Langeraak, ABUP/Familie- og ungdomsteamet Kristiansand, teamleder familieteamet
• Randi Torjussen, hovedverneombud
• Rita Bergestig, ABUP/Familie- og ungdomsteamet Kristiansand, teamleder akutt-teamet
• Siv Sandnes, ABUP, Poliklinikken Lister, teamleder Farsund
Mandat
Arbeidsgruppa ble nedsatt for å utarbeide forslag til handlingsplan for tjenesteutvikling innen
Avdeling for barn og unges psykiske helse (ABUP) for perioden 2014-2018. Gruppa ble gitt
følgende mandat:
1. Formulere visjoner, verdier og overordnede målsettinger for perioden.
2. Beskrive kort dagens situasjon innen psykisk helsevern for barn- og unge på Agder, herunder
interne fordypings- og satsingsområder. Gi en vurdering av styrker og utfordringer.
3. Beskrive aktuelle fag- og utviklingstrender som angår vårt fagområde.
4. Ha spesielt fokus på barn og unge med særlig behov for spesialisthelsetjeneste (jmf
prioriteringsveilederen) samt utsatte unge med særlige behov for samordnede tjenester.
5. Foreslå tiltak for perioden 2014 – 2018 med konkrete mål og prioriteringer innenfor ABUPs
økonomiske rammer. Prioriteringer som medfører endringer i ressursbruk må beskrives og
kostnadsberegnes.
6. Drøfte dagens organisering av ABUP med bakgrunn i overnevnte punkter og foreslå
organisatoriske modeller med fokus på prioritering av tiltak, dimensjonering, oppgavefordeling,
evt omfordeling og samhandling.
1
DAGENS MODELL
Lister
Arendal
Enhetsleder
Flekkefjord
Distrikt
/filial Mandal
Øst
Farsund
POL
Kristiansand
POL
Vest/filial Lillesand
Enhetsleder
POL
Enhetsleder
Arendal
Ambulant
Kr.sand øst/vest
Kr.sand nord/syd
Nevro
FAM
Enhetsleder
Sped/småbarn 0-4
Familieterapi 0-18
• Familieskole
FUT
Agder-dekkende
DØGN
Enhetsleder
Familie
• Parterapi
• Familieterapi
Enhetsleder
Akutt
Ambulant
Akutt Aust-Agder
Alternativ FUNKSJONSMODELL for klinikk
Vest
Lister
Aust
Kompetanseområder/
spesialistteam
Kristiansand
Arendal
Fagutvikler/områdeleder
POL/FAM/
AMB/ØH
Geografiske
distriktsteam/
filialer
Enhetsleder
Ambulant team
6-18
POL
6-18
Enhetsleder
Geografiske
distriktsteam/filialer
OCD
Nevro
Angst
Spiseforst.
Psykose
Atferdsvansker
Rus
Psykosomatikk
POL
6-18
Geografiske distriktsteam/filialer
Enhetsleder
Fagutvikler/områdeleder
FAM
Sped/småbarn 0-5
0-18
Enhetsleder
Familie 0-18
Familieskole
Intensiv fam.ter.
Parterapi
Sped og små
FAM
Sped/småbarn 0-5
Enhetsleder
Familie 0-18
0-18
Fagutvikler/områdeleder
AKUTT/AMB
6-18
Akutt/ØH
• Tverretatlig
akutt Kr.sand
Enhetsleder
Ambulant
Psykose
Akuttvakt
OCD
Spisefors.
Rus
Atferdsvansker
DØGN
AKUTT/AMB
Akutt/ØH
Enhetsleder
Ambulant
6-18
ORGANISASJONSKART Funksjonsmodell
Enhetsleder
Pol Arendal
Enhetsleder
Fam Arendal
Teamleder Fam
Enhetsleder
Akutt/Amb Arendal
Teamleder Amb
Enhetsleder
Pol Kristiansand
AVD. LEDER
ASS. AVD LEDER
STAB
Fag/Kvalitet • Drift • Erfaring
LMS • Kommunikasjon
Teamleder Geografiske distriktsteam
Teamleder sped/småbarn
Teamleder Akutt/ØH
Teamleder Geografiske distriktsteam
Enhetsleder
Fam Kristiansand
Teamleder Fam
Enhetsleder
Akutt/Amb Kristiansand
Teamleder Amb
Enhetsleder
Lister
Teamleder Amb
Enhetsleder
FoU
Enhetsleder
Merkantil
Enhetsleder
Døgn
Spesialteam
Teamleder sped/småbarn
Teamleder Akutt/ØH
Teamleder Pol
Forskning, Utvikling, UNIK
Teamleder Arendal
Teamleder Kristiansand
Teamleder Lister
Spesialteam
Vedlegg til ABUP Strategi- og handlingsplan 2014-2018
Differensiering og organisering av kliniske tjenester i ABUP
1 Kliniske tjenester som skal være tilstede i både Aust- og Vest-Agder
1.
2.
3.
4.
5.
Akutte tjenester
Polikliniske tjenester
Familie- og samspillsorienterte tjenester
Ambulante tjenester
Døgntjenester
Arbeidsgruppa går klart inn for en funksjonsmodell, hvor tjenestene organiseres med enhetsledere
for funksjonsområder. En må vurdere hvor mange enheter det kan være klokt å ha ut fra:
- hvilke funksjoner og tjenester det er mest behov for, som er mest virksomme ift utfordringene vi
ser, og ut fra tilgjengelige ressurser
- størrelse; ikke for stort til å miste nærhet mellom leder og praksis, og robust nok til å tåle
sykefravær og til å inneha nødvendig kompetanse og funksjoner
- målet om tilgjengelige og likeverdige tjenester for hele Agder
ABUP har i dag ulik organisering i Arendal, Kristiansand og Lister. Kristiansand har spesielt store
enheter. Lister som liten poliklinikk fremstår mer fragmentert med to polikliniske tjenestesteder og
et ambulant team. Størrelsene bør vurderes ut fra robusthet og fordeler/ulemper knyttet til størrelse
og ivaretakelse av funksjoner. Organisering og lokalisering av enheten i Lister må gjøres ut fra
fremtidige funksjoner.
2 Definering av tjenestenes ansvarsområder
Den enkelte tjeneste skal utvikle og forvalte nødvendig kompetanse og kunnskapsbaserte
tilnærminger for å kunne ivareta sitt ansvarsområde på en god måte. Tjenestene skal i tillegg til å
utgjøre en selvstendig funksjon i avdelingen, også bidra med kompetanse på tvers av områdene. Det
er et mål at vi kan tilby godt integrerte og koordinerte tjenester innen:
2.1 Akutte tjenester
• Øyeblikkelig hjelp
• Behandling og oppfølging i akutt fase, også under innleggelse
• Tidlig/akuttintervensjon ved vold og overgrep
• Tidlig/akuttintervensjon i akutte barnevernsaker
• Lavterskeltiltak inn mot ungdoms- og videregående skole
Akutte tjenester skal yte støtte til eksterne samt andre enheter internt i øyeblikelig
hjelp/akuttvurderinger og kriseintervensjon. Inntak skjer via øyeblikkelig hjelp henvendelser eller
1
Vedlegg til ABUP Strategi- og handlingsplan 2014-2018
via andre enheter i avdelingen på dagtid. Utenom ordinær arbeidstid skjer inntak via ambulant akutt
team (AAT).
2.2 Polikliniske tjenester
• Generell utredning og behandling
• Spisskompetanse på utredning og behandling av sammensatte tilstandsbilder
• Lavterskeltiltak inn mot familiesentre, barnevern og grunnskole
Inntak skjer i all hovedsak via henvisning (gjennom inntaksteam), men også via andre enheter i
avdelingen når det er behov for videre poliklinisk behandling. Eksempler på dette er etter en
øyeblikkelig hjelp vurdering eller etter en døgninnleggelse.
2.3 Familie- og samspillsorienterte tjenester
• Akuttbistand i saker hvor sped- og småbarn er involvert
• Utredning og behandling av foreldre der det er sped- og småbarnsproblematikk
• Utredning og behandling i saker hvor barnet antas å være symptombærer
• Behandling i saker hvor det er stort behov for samspillsorientert metodikk
• Behandling av høykonfliktfamilier og
• Intervensjon når barn/ungdom har stort behov for å bygge nye identiteter på skole og hjemme
• Parterapi der dette vurderes som nødvendig for å hjelpe barn/ungdom i familien
Inntak skjer i hovedsak via hevisning (gjennom inntaksteam), via andre enheter internt i ABUP, via
barneavdelingen og via voksenpsykiatriske avdelinger i sykehuset. Bistår ABUPs akutt-team i
akuttvurderinger og kriseintervensjon i saker med spedbarn.
2.4 Ambulante og miljøterapeutiske tjenester
• Intensiv oppfølging og ambulant miljøterapi
• Oppfølging av krisepreget ungdom med sterkt selvskadende atferd i form av for eksempel
isolasjon, anoreksi, rus, vold, kriminalitet
Inntak skjer i hovedsak via andre enheter internt. Dette er særlig aktuelt når intensiv oppfølging og
miljøterapi kan forebygge innleggelse og være et alternativ til innleggelse, eller ved stort
oppfølgingsbehov etter innleggelse.
2.5 Døgntjenester
• Øyeblikkelig hjelp og akutte innleggelser, når det er fare for liv og/eller det er behov for akutt
beskyttelse
• Utredning av alvorlige og komplekse tilstander som krever døgnobservasjon og legetilsyn
• Behandling som krever døgnkontinuerlig miljøterapeutisk oppfølging
• Avrusning?
Inntak innen ordinær arbeidstid skjer i hovedsak via enheter internt. Utenom skjer inntak via
ambulant akutt team (AAT).
2
Avdeling for barn og unges psykiske helse (ABUP), SSHF
Avdelingsleder Karl Erik Karlsen
!
Assisterende avdelingsleder Iris Anette Olsen
STAB:
Poliklinikk Arendal
Enhetsleder Ellen Kopstad
Team: Øst, Arendal og Vest
!
Poliklinikk Kristiansand
Enhetsleder Tone Austrud
Team: Distrikt, Kr.sand midt/nord og Kr.sand øst/vest
!
!
Medisinskfaglig rådgiver Kirsten Djupesland
Kvalitetsrådgiver André Smitt-Ingebretsen
Kommunikasjonsrådgiver Gro Anita Kåsa Poulsen
!
Akutt og ambulant enhet Kristiansand
Enhetsleder Kristin Stokke
Team: Akutt og Ambulant
!
Poliklinikk Lister
Enhetsleder Anne Marie Sand Bakken
Team: Farsund, Flekkefjord og Ambulant
Ungdomsklinikk og ambulant enhet Arendal
Enhetsleder Liv Mari Høgseth
Team: Akutt-ambulant
Familieklinikk Arendal
Enhetsleder Sonja Kolstad Lie
Team: Familie og Sped- og småbarn
Merkantil enhet
Enhetsleder Bjørg Lindevik
Team: Arendal, Kristiansand og Lister
!
Familieenhet Kristiansand
Enhetsleder Odd Kenneth Hillesund
Team: Familie, Sped- og småbarn og Nevro- og atferd
Forskning og utviklingsenhet
Enhetsleder Dagfinn Ulland