3 Anne Gamme KS Rehabilitering Sunnaas
Rehabiliteringskonferanse Sunnaas Anne Gamme fagleder helse og velferd, KS Høyere terskel i pleie og omsorg • 272 000 personer mottok kommunale omsorgstjenester ved utgangen av 2014 • Høyere terskel for tjenester til skrøpelige eldre, og brukere med uklare diagnoser. • Trenger mer kunnskap om hva økt og endret aktivitet i spesialist medfører for kommunene. KS tilnærming om rehabilitering • Oppgaver, myndighet og ressurser overføres til kommunene • Forutsetning: • Kompetanse må bygges opp • Ressursbehov beregnes Spørsmål og avklaringer • Hva skal til for en oppgaveoverføring på rehabiliteringsfeltet? – Er det krav til ressurser i kommunene? – Krav til kompetanse i kommunene? • Hvilke typer rehabilitering bør fortsatt ligge i spesialisthelsetjenesten? – Kompetansebehov og bemanningsbehov i kommunene? – Kostnadsøkning (drift og investeringer) • Er det visse typer organisering som fungerer bedre enn andre, eget bestillerkontor, koblet/frikoblet til/fra koordinerende enhet? – Er det mulig å tenke seg en samfinansiering av en vurderingsenhet/bestillerkontor mellom kommune og spesialist? Modell A – kommunene har fullt “sørge-for-ansvar” Tjenestetrapp for rehabilitering – modell A Akutt/sub-akutt sekundær rehabilitering Nasjonal/ regional spesialisert rehabilitering Ambulant rehabilitering Rehabilitering, spesialisert enhet Rehabilitering, vanlig korttidsplass Dagbehandling rehabilitering Ambulant rehabilitering/ rehabilitering i hjemmet 5 © 2015 Deloitte AS Modell B – ny inndeling av “sørge-for-ansvar” Tjenestetrapp for rehabilitering – modell B Akutt/sub-akutt sekundær rehabilitering Nasjonal/ regional spesialisert rehabilitering Ambulant rehabilitering Rehabilitering, spesialisert enhet Rehabilitering, vanlig korttidsplass Dagbehandling rehabilitering Ambulant rehabilitering/ rehabilitering i hjemmet 6 © 2015 Deloitte AS Hva skal til for at kommunene kan ta mere ansvar? • • • Endring av verktøy for funksjonsbeskrivelse – En barriere for samarbeid at diagnose er førende for henvisning og finansiering i spesialisthelsetjenesten, mens man i kommunene og blant flere profesjonsgrupper har et større fokus på funksjonsbeskrivelser – En forutsetning for bedre overganger og samarbeid at man arbeider mot å finne et mer enhetlig verktøy for beskrivelse av funksjon og diagnose. Et slikt verktøy bør vurderes i sammenheng med utvikling av anbefalte behandlingsforløp Samfinansiering av tjenester og etablering av driftsavtaler på tvers av nivåer – Ressursene som overføres til kommunene ved et økt «sørge-for-ansvar» bør overføres som rammebevilgninger, eventuelt delvis som øremerkede midler i en oppstartsperiode – Det er behov for å etablere avtaler om samfinansiering av enkelte tjenester. Dette innebærer at man bør utforme driftsavtaler som regulerer ytelser og ressursbruk fra de ulike nivåene i tjenestene – DRG-kodene og ISF-ordningen i spesialisthelsetjenesten er ikke optimale for kommunale rehabiliteringstjenester Koordinert vurderingsenhet – Kommunene bør få en tydeligere rolle i vurderingen av pasienten og henvisning til de ulike tjenestene, særlig for de delene av behandlingen som skjer i gråsonen – En tydeligere rolle kan ivaretas ved å etablere en koordinert henvisnings-/vurderingsenhet mellom nivåene. Det er imidlertid vanskelig å konkludere på hvordan dette bør organiseres – Ved samordning av en henvisnings-/vurderingsenhet vil det bli viktig å se til allerede etablerte samarbeid som man kan bygge videre på Forutsetninger for overføring av økt «sørge-foransvar» til kommunene • • Spesialisert enhet for rehabilitering i kommunen og økt bruk av ambulante tjenester – Alle «trinnene» i tjenestetrappen for rehabilitering må være på plass. Kommunene må i større grad enn i dag bygge opp spesialiserte tilbud innen rehabilitering, eller sikre at disse tjenestene kan tilbys av andre aktører – Bruken av ambulante tjenester må økes, enten fra spesialisthelsetjenesten inn i kommunen, som tverrfaglige samarbeid mellom kommunen og spesialisthelsetjenesten, eller innad i kommunene – Det må etableres et godt samarbeid mellom de spesialiserte tilbudene i kommunene og de ambulante tjenestene Beskrivelse av pasientgrupper og anbefalte pasientforløp – Bruk av diagnose er utilstrekkelig for å definere behandlingsbehov og henvise pasienter til rett nivå innen rehabilitering – En kombinasjon av diagnose og funksjonsbeskrivelse med tilhørende anbefalt behandlingsforløp vil gjøre det enklere å identifisere hvilke rehabiliteringstjenester pasienten har behov for og hvilke funksjoner som bør involveres – Behov for å etablere beskrivelser av ulike pasientgrupper og anbefalte pasientforløp for disse. Det bør tydeliggjøres når rehabiliteringen skal skje, på hvilket nivå det bør foregå og hvor det er behov for samarbeid mellom nivåene
© Copyright 2024