1. No category

Kvalitetsvurdering og
kvalitetsledelse
Skoleeierskap som fremmer
skolebasert kompetanseutvikling og
profesjonell undervisning
Værnes 21. september 2015
Dag Langfjæran
[email protected]
www.kskonsulent.no
Dette foredraget har
• fokus på rolleforståelse – særlig skoleeierrollen
• fokus på hva skoleeier kan gjøre for å gjøre skolelederne
gode
Det innebærer også fokus på
• hvordan skoleeier kan bidra på møtene der skolelederne og
representanter for lærerne møter kommuneledelsen
• hvordan skoleeier kan invitere til lærende møter der
skolelederne byr på sin ‘beste lederpraksis’, og hvordan de
skal utvikle sin ‘neste lederpraksis’
• … og lærende møter der skolelederne legger fram noe de
ikke lykkes godt nok med for å lære av sine lederkolleger
Ide 1
Ide 2
Ide 3
Ide 4
Min neste utfordring:
Ide 5
Ide 6
Ide 7
Ide 8
Lytt deg inn
på gode
ideer.
Skoleeier
• Medskaping / felles prosesser
• Undrende – sammen med
• Felles ambisjoner & mål
• Vedta – etter felles prosesser
• Nysgjerrig
• Tilrettelegge
• Etterspørre / Følge opp
Presist nok til å styre etter
&
Løst nok til å skape handlingsrom
Når involvere?
Kilde: Knut Roald
Involvering av interessentene i
 Utviklingsfase (FØR)
 Gjennomføringsfase (UNDER)
 Oppfølgingsfase (ETTER)
Roller og gjensidig respekt
S
t
y
r
e
S
k
o
l
e
e
i
e
r
Respektere profesjonens
valg mht gjennomføring
L
e
d
e
L
e
d
e
l
s
e
Respektere ledelsens
ansvar for ledelse
G
j
e
n
n
o
m
f
ø
r
e
P
r
o
f
e
s
j
o
n
Respektere skoleeiers
styring og skoleeiers
ansvar for innhold og
kvalitet
Viktige forutsetninger for et
godt skoleeierskap
1. At skoleeier vet, ikke tror
2. At skoleeier ivaretar og følger opp
•
•
•
•
Skolene som organisasjoner
Skolelederne
Lærerne
Elevene
1.
2.
3.
3. At skoleeier har ambisjoner, og
prioriterer og avgrenser målene
4.
4. At skoleeier har gjennomføringsevne
og tenker langsiktig
Hvordan vet vi at vi vet?
Hva gjør vi for å ivareta
og følge opp?
Har vi de rette
ambisjonene, og er
«vi» sammen om dem?
Har vi
gjennomføringsevne
og langsiktighet, og
hvordan vet vi det?
Skolebasert kompetanseutvikling
Retningsgivende erfaringer fra statlige satsinger (5 av 10)
Kompetanseutvikling virker best
dersom den
knyttes tett opp til den
praksisen som skal endres
«The most abused educational research finding
these days is this:
the quality
of the teacher
is
the single
most important
determinant in
the learning
of the student.»
2014, s. 18
2012, s. 15
Forholdet mellom individ og kollektiv (1)
Ikke kvaliteten på
læreren,
men kvaliteten på
lærerens undervisning
er den viktigste
enkeltfaktoren for
elevenes læring.
Forholdet mellom individ og kollektiv (2)
• Høyt presterende skoler kjennetegnes
av at personalet som kollektiv er i
kontinuerlig utvikling.
• Skal man lykkes med å bygge en
enda bedre skole er et av de viktigste
grepene å utvikle lærernes
profesjonalitet (profesjonelle kapital)
med utgangspunkt i skolen som
organisasjon.
• En aktiv profesjonsutvikling er
avhengig av en kollektivt orientert
kompetanseutvikling knyttet til den
enkelte arbeidsplass.
Holdninger
Kunnskaper
Kompetanse
Evner
Kompetansekomponenter
Linda Lai 2013
Ferdigheter
Oppgave:
a) Hva forstår du med «kollektivt
orientert kompetanseutvikling
knyttet til den enkelte
arbeidsplass»?
b) Hvordan jobber du sammen
med dine kollegaer og
medarbeidere med en
«kollektivt orientert
kompetanseutvikling knyttet
til den enkelte arbeidsplass»?
Metodikk:
IGP
m/rekkeframlegg
Et sosiokulturelt læringssyn som grunnlag for
kvalitetsutvikling i virksomhetene
Personalets læring (endring
av atferd) gis de beste vilkår
ved gjentatt veksling mellom
erfaringsdeling og vurdering
ved felles refleksjon over egen
og hverandres yrkespraksis /
pedagogiske praksis,
konkludering om hva som er
vår «beste praksis» og
hvordan vi kan forbedre den
og utvikle vår felles «neste
praksis», og utprøving i
praksisfellesskapet.
Eirik Irgens:
Utviklingshjul for
en organisasjon i
bevegelse
Aktivitetsfelle
Lærerne i ett møte brukte hele
møtet (90 min.) til å diskutere
tidsplaner og rammer for videre
arbeid.
Utgangspunkt i felles utforsking
av elevtekster. Lærerne …
• reflekterer sammen rundt
elevtekstene
• drøfter generelle utfordringer i
det fagdidaktiske arbeidet
– digitale ressurser
– elevsamarbeid
– vurderingspraksis
Fokuset på elevtekster fungerte
som tankeredskap og springbrett
for lærernes videre utforsking av
pedagogiske og fagdidaktiske
utfordringer
Kristin Helstad, 2014
Eirik J. Irgens, 2010
Kunnskapsutviklende refleksjon
Lærerne i ett møte brukte hele
møtet (90 min.) til å diskutere
tidsplaner og rammer for videre
arbeid.
Utgangspunkt i felles utforsking
av elevtekster. Lærerne …
• reflekterte sammen rundt
elevtekstene
• drøftet generelle utfordringer i
det fagdidaktiske arbeidet
– digitale ressurser
– elevsamarbeid
– vurderingspraksis
Fokuset på elevtekster fungerte
som tankeredskap og springbrett
for lærernes videre utforsking av
pedagogiske og fagdidaktiske
utfordringer
Kristin Helstad, 2014
Eirik J. Irgens, 2010
Perspektiv på forbedring av
elevenes utbytte av
opplæringen
Bedre faglige
resultater
Flere fullfører
og består VGO
Utvikling av
elevenes
læringsarbeid
Utvikling av
lærernes
undervisning
Ledelse som bidrar til
profesjonsutvikling
Skoleeier som
stilas for ledelse
© dag [email protected]
Perspektiv på forbedring av
elevenes utbytte av
opplæringen
Bedre faglige
resultater
Flere fullfører
og består VGO
Elevenes
læringsarbeid
forbedret
Lærernes
undervisning
forbedret
Ledelse som bidrar til
profesjonsutvikling
Skoleeier som
stilas for ledelse
© dag [email protected]
Fem dimensjoner for et virkningsfullt lederskap (V. Robinson)
dag [email protected]
Nøkkelkomponenter i
«åpen-for-læring-samtaler»
(ref. Viviane Robinson)
1.
2.
3.
4.
Beskriv synspunktet ditt uten å anta at det er sannheten
Beskriv hva synspunktet ditt er basert på
Inviter den andre parten til å komme med sitt synspunkt
Omformuler den andres synspunkt og sjekk om du har
forstått de riktig
5. Legg merke til og sjekk viktige antakelser
6. Etabler et felles grunnlag
7. Lag en plan for å få til det dere begge ønsker
Kilde: V. Robinson, Elevsentrert skoleledelse (s 44-48)
Rektor
Lederteam
Beste
Praksis/
God
undervisning
L
Æ
Organisasjon R
I
N
G
Avdeling
S
L
Base- / trinnteam E
D
E
Enkeltlærer
L
S
E
Læringsmiljø
Elev
Helhet og sammenheng.
Læringssløyfer!
Felles
kultur
for
læring!
Roller i møtet – avhengig av type møte
a) Møteleder
b) Ordstyrer
c) Referent
d)
e)
f)
g)
Oppsummere hver sak
Tidtaker
Prosessleder
Viddevakt
Hva bidrar til lærende møteformer?
A.
B.
C.
D.
E.
F.
G.
H.
IGP med rekkeframlegg
Felles språk og begrepsforståelse
Heterogene arbeidsgrupper
Spørsmål heller enn forslag
Pauserommet er ikke en god arbeidsplass
Distribuert ansvar for møteledelse, oppsummeringer
og referat
Tydelig tildeling av roller i møtet
Sikre at alle noterer underveis i prosessene  Aktiv
lytting
IGP med rekkeframlegg
I.
Alle møtedeltakerne forbereder seg ut fra definerte problemstillinger
– Noterer egne momenter
G. Hver deltaker spiller inn sine refleksjoner i rekkefremlegg før åpen
drøfting i gruppe.
• Notere andres momenter under rekkeframlegg
• Spørre & spørre & spørre & spørre før innspill / forslag
• Vurdere det positive før det negative
• Utelate motforestillinger i innledende søkefase
• Evt. kritikkfase etter kommentarer/innspill/forslag
• På jakt etter sammenhenger og løsningsforslag framfor årsaker
• Søke prioritering framfor vedtak
P. Rekkeframlegg fra gruppene i plenum
• (som for "G")
• ALLE på gruppen deltar i rekkeframleggene
• ALLE på gruppen deltar med spørsmål til de andre gruppene
Notater i spalter under rekkeframlegg i gruppen
Mine egne momenter
a) Xxxxxxxxxx
b) Xxxxxxxxxxx
c) Xxxxxxxxxxxxxxx
d) Xxxxxxxxxxxxxxx
e) Xxxxxxxxxx
f) Xxxxxxxxxxxxx
g) Xxxxxxxxx
h) Xxxxxxxxxxxxx
i) Xxxxxxxxxxxxxx
De andres momenter
1) Xxxxxxxxxx
2) Xxxxxxxxxxx
3) Xxxxxxxxxxxxxxx
4) Xxxxxxxxxxxxxxx
5) Xxxxxxxxxx
6) Xxxxxxxxxxxxx
7) Xxxxxxxxx
8) Xxxxxxxxxxxxx
9) Xxxxxxxxxxxxxx
v/ Dag Langfjæran – tlf. 41777969
www.kskonsulent.no
Mine spørsmål
1) ???
2) ???
3) ???
4) ???
5) ???
6) ???
7) ???
8) ???
9) ???
Min gruppes prioriterte momenter
1.
2.
3.
4.
5.
v/ Dag Langfjæran – tlf. 41777969
www.kskonsulent.no
Notater i spalter under rekkeframlegg i PLENUM
Vår gruppes
momenter
a) Xxxxxxxxxx
b) Xxxxxxxxxxx
c) Xxxxxxxxxxxxxxx
d) Xxxxxxxxxxxxxxx
e) Xxxxxxxxxx
f) Xxxxxxxxxxxxx
g) Xxxxxxxxx
h) Xxxxxxxxxxxxx
i) Xxxxxxxxxxxxxx
De andre gruppenes
momenter
1) Xxxxxxxxxx
2) Xxxxxxxxxxx
3) Xxxxxxxxxxxxxxx
4) Xxxxxxxxxxxxxxx
5) Xxxxxxxxxx
6) Xxxxxxxxxxxxx
7) Xxxxxxxxx
8) Xxxxxxxxxxxxx
9) Xxxxxxxxxxxxxx
v/ Dag Langfjæran – tlf. 41777969
www.kskonsulent.no
Mine spørsmål
til de andre
1) ???
2) ???
3) ???
4) ???
5) ???
6) ???
7) ???
8) ???
9) ???
IGP med rekkeframlegg
I.
Alle møtedeltakerne forbereder seg ut fra definerte
problemstillinger – Noterer egne momenter
G. Hver deltaker spiller inn sine refleksjoner i rekkefremlegg før
åpen drøfting i gruppe.
• Notere andres momenter under rekkeframlegg
• Spørre & spørre & spørre & spørre før innspill / forslag
• Vurdere det positive før det negative
• Utelate motforestillinger i innledende søkefase
• Evt. kritikkfase etter kommentarer/innspill/forslag
• På jakt etter sammenhenger og løsningsforslag framfor
årsaker
• Søke prioritering framfor vedtak
P. Rekkeframlegg fra gruppene i plenum
• (som for "G")
• ALLE på gruppen deltar i rekkeframleggene
• ALLE på gruppen deltar med spørsmål til de andre gruppene
v/ Dag Langfjæran – tlf. 41777969
www.kskonsulent.no
Hva bidrar til lærende møteformer?
IGP med rekkeframlegg
I.
Mental forberedelse
før møtet
Alle møtedeltakerne forbereder seg ut
fra definerte problemstillinger
G. Hver deltaker spiller inn sine
Ved å flytte
«I’en» av IGP
ut i
refleksjoner
i rekkefremlegg
før åpen
drøfting i gruppe.
forkant av møtet, vil en oppnå
• Utelate motforestillinger i innledende
søkefase
en
økt metal forberedelse og
• Spørre & spørre før innspill / forslag
dermed
økt deltakelse
/
• Vurdere
det positive
før det negative
• Avtalt kritikkfase
engasjement i møtet, pluss at
• På jakt etter sammenhenger og
løsningsforslag
framforman
årsaker
man sparer tiden
ellers
• Søke prioritering framfor vedtak
ville brukt på
i møtet.
P. Rekkeframlegg
fra«I’en»
gruppene
i plenum
• (som for "G")
•Eksempel på hvordan dette kan gjøres
•
Eksempel:
Innkalling fra kommunalsjef til møte om
status / tilstand i skolene basert på elevkartleggingene
Kommunalsjef A)
Dialogmøte onsdag kl. 12:00
1) Kommunalsjefen presenterer
resultatene og forslag til tiltak
2) Diskusjon
Kommunalsjef B)
• Resultatene fra
elevkartleggingene på skolene
ligger i Vokal.
• Gå igjennom kartleggingene, og
fyll ut vedlagte refleksjonsskjema.
• Vel møtt til felles refleksjon,
læring og konkludering i
dialogmøtet onsdag kl. 12:00
Mental forberedelse til deltakende refleksiv prosess
Forberedelsesskjema til møtet
På vår skole
I kommunen
3 momenter:
1.
1.
Gode resultater / Her står vi 2.
2.
sterkt
3.
3.
3 momenter:
Det som burde vært bedre /
Behov for forbedring
1.
2.
3.
1.
2.
3.
3 konkrete handlinger vi bør
gjennomføre for å lykkes
videre framover
1.
2.
3.
1.
2.
3.