Undervisningshefte Spiselig naturfag
1 Spiselig naturfag innhold 2 Kjære foresatte 3 Til elevene Foto: Mette Randem På Geitmyra vil vi bidra til at barn og unge blir glade i mat som gjør dem godt! 4 Vår 5 Naturens ressurser 5 Ville vekster 10Hønsekraft 11 Hønsesuppe i en fei 12 Vill pesto 14 Sommer 16 Sortering av smådyr 18 Egget - et hønefrø 20 Egg- og hønefakta 21 Omelett med forsommerens ville og kultiverte vekster 23 Høst 24 Fotosyntesen smaker søtt 25Plantedeler 26 Vær, bærekraft, klimaendringer og dyrking 27Konservering 29Nedfallsfrukt 30Majones 31 Ovnsbakte rotgrønnsaker 32 Linsesuppe med karri 33 Rød suppe med bønner 34 Gulrot- og gresskarsuppe med kokos, spisskummen og chili 36 Vinter 37Vintergrønne planter 38 Hvordan dyrke spirer 39 Fem viktige fiskesorter 40Blåskjell 41 Sei og blåskjell med asiatiske smaker 43Målinger 2 3 Kjære foresatte! Til elevene: Velkommen til Geitmyra matkultursenter for barn Geitmyra matkultursenter for barn er en ikke-kommersiell stiftelse som har som mål å spre matglede til barn og unge. Vi har daglig undervisning gjennom skole og Sfo/Aks, fritidskurs på ettermiddagene og kveldstid, og Åpen Gård-arrangementer og lørdagsverksteder. Vi holder også kurs for voksne som jobber med barn og mat, og vi har en undervisningsportal for mat og helsefaget i grunnskolen. I tillegg har vi en opplysningstjeneste der alle kan stille spørsmål om mat og økologisk dyrking. På Geitmyra ønsker vi å lære elevene å lage ren, sunn og velsmakende mat. Samtidig vil vi lære dem om hvor maten kommer fra. Vi holder til på Geitmyra gård på Sagene i Oslo, og har et nært samarbeid med våre naboer på Geitmyra skolehager, der vi har en egen parsell hvor vi dyrker både grønnsaker og urter. På tunet har vi også vekstkasser med ulike frukter, grønnsaker og urter – rett utenfor kjøkkendøren! Vi opplever at en slik bredt anlagt matundervisning gir masse glede og kunnskap. Mat- og helsefaget blir mer spennende, og barna får mulighet til å tilegne seg praktisk kunnskap om naturfag, historie, matematikk og språk. Mat er godt, mat er moro og mat er viktig! Hver eneste dag må vi spise for å holde oss i gang. Men mat er mye mer enn drivstoff for kroppen. Mat er kultur, forteller hvem vi er og hvor vi kommer fra. Mat og matlaging er en fin måte å bli kjent med andre mennesker på, og forstå hverandres kultur og levemåte. På Geitmyra matkultursenter er vi opptatt av hvor maten kommer fra og hva som er god, sunn mat. Vi har høner og bier som gir oss egg, kjøtt og honning. Avhengig av hvilken tid på året det er, så vil du oppleve ulike ting og smaker. Vår, sommer, høst og vinter gir helt forskjellige grønnsaker, frukter og urter. I løpet av oppholdet hos oss skal du dyrke mat, lage mat, prate om mat og spise mat som er bra for deg. Du skal hakke og skjære, koke, steke, bake. Maten skal du lage helt selv. Kunsten å lage mat - og kunnskap om mat og hvor den kommer fra har du med deg hele livet igjennom. Og mat er mer enn mat. Det er historie, geografi, naturfag, matte, kjemi og språk. Vi ønsker å gi elevene som kommer til Geitmyra matkultursenter et levende undervisningstilbud, og vil hjelpe dem å være aktive og bevisste i sitt forhold til mat. Vi tror at matglede, kunnskap og erfaring om mat er en verdi i seg selv, og samtidig at det kan gjøre det lettere å ta sunne og gode matvalg i fremtiden. Vi på Geitmyra matkultursenter vil oppfordre deg til å lage mer mat hjemme. Spør de voksne om lov og advar dem om at det kanskje blir litt søl. Kanskje du kan begynne med å lage middag en gang i uken? Geitmyra matkultursenter for barn handler om å gi barna et nysgjerrig og kunnskapsrikt forhold til råvarer og matlaging. Vi oppfordrer dere som foreldre og foresatte til å gjøre det samme: Lag mer mat sammen med barna. Snakk om maten, om hvordan den ser ut og smaker og hvor den kommer fra. På den måten får barna våre et godt og trygt forhold til maten de spiser. Vis at du vil, for vi på Geitmyra vet at du kan. Velkommen og vel bekomme! Hilsen oss på Geitmyra matkultursenter for barn Les mer om oss på www.geitmyra.no Vi vil gjerne vite om det er spesielle hensyn vi bør ta når barnet ditt er hos oss. Økologi Les mer om oss på www.geitmyra.no På Geitmyra driver vi økologisk. Det betyr at vi ikke bruker sprøytemidler og bare bruker naturlig gjødsel, blant annet fra hønene våre. I butikken kan vi kjøpe en rekke økologiske varer. Disse er produsert på liknende måte, og det stilles strenge krav til at bonden tar vare på naturen og at dyra har det ekstra bra. Vi vil gjerne vite om det er spesielle hensyn vi bør ta når barnet ditt er hos oss: …………………………………………………………………………………… …………………………………………………………………………………… Dato: ……………………….Underskrift:……………………….................…… Sett av undervisningsansvarlig/ kursholder på Geitmyra Foto: Camilla Wilse Dato: ……………………….Underskrift:……………………….................…… 4 Vår Vår Vår Naturens ressurser Når våren kommer blir det både varmere og lysere ute. Planter og småkryp våkner etter vinteren. Bakken som var frossen og hard blir myk igjen. Varmen gjør at knoppene på busker og trær sveller og spretter, frøene, knollene og røttene som ligger i jorden spirer, småkrypene kommer frem fra gjemmestedene sine, insektegg, snegleegg og edderkoppegg klekker, fuglene bygger reder og legger egg. Våren er årstiden da dyrene får unger og plantene er nye, myke og små. Har våren en egen smak? For oss som skal dyrke er våren tiden da vi sår de første frøene. Frøene trenger vann, luft og varme for å spire. For å vokse trenger plantene også lys og næring. På våren gjør vi klar jorda for å så frø. Først gjødsler vi med kompost eller dyremøkk fordi planter trenger gjødsel på samme måte som mennesker trenger vitaminer og mineraler. Så graver vi og raker jorda så den blir jevn og flat på toppen og luftig og porøs nedover der plantene skal ha røttene sine. For å overleve må vi mennesker spise mat, ha klær og hus. Vi er avhengige av naturen og må ta vare på den. Det er derfor viktig at vi forstår naturen og hvordan den påvirkes av våre handlinger. Bærekraft Å gjøre noe på en bærekraftig måte betyr at vi kan fortsette å gjøre det samme uendelig lenge uten at vi bruker opp eller ødelegger det vi trenger. Om vi vil at mennesker skal kunne ha et bra liv på jordkloden om 20, 100, 1000 og 10 000 år må vi leve bærekraftig, men hva betyr det? Vil vi ha fisk må vi passe på havet og ikke fiske for mye, eller forurense. Vil vi ha planker til å bygge med må vi passe på skogene og ikke hugge for mange trær. Vil vi ha kjøtt, brød, grønnsaker og annen mat må vi passe på at vi ikke ødelegger matjorda. Over 90% av maten vi spiser kommer fra jorda så vi må ta vare på den dersom den skal fortsette å gi verden mat. Kretsløp og kompost For å forstå hvordan vi kan leve bærekraftig må vi forstå noen av de forskjellige kretsløpene i naturen. Stoffene i naturen holder seg ikke på ett sted, men beveger seg mellom forskjellige tilstander. Et eksempel på dette er kretsløpet mat og kompost er en del av. Kort sagt: Matrester brytes ned og blir til jord, som vi dyrker ny mat i. Matrestene fra den nye maten blir også til jord og sånn fortsetter det i et kretsløp om vi komposterer. På den måten går stoffene i maten rundt og rundt i et kretsløp og matrestene blir en ressurs istedenfor å være søppel. Økosystemer Et økosystem er et samfunn av organismer, for eksempel dyr, planter og bakterier som påvirker hverandre. Det kan være stort, for eksempel jordkloden, eller lite, som for eksempel en liten dam. Andre økosystemer kan være et fjell, en skog eller en innsjø. (Et økosystem er et område med levende organismer, for eksempel dyr, planter og bakterier.) Organismene påvirker hverandre og plassen de bor og vokser på. Dette skjer på uendelig mange måter. Dyrene er avhengige av planter eller dyr som de kan spise, ( og dyrene blir påvirket av været.) mens en stor skog kan påvirke været og hvor regnet faller. (En dam er et lite økosystem fordi alle som lever i dammen påvirker hverandre og dammen.) Geitmyra skolehage er et nokså stort økosystem. I skolehagen er menneskene en del av økosystemet fordi vi klipper gresset, pløyer, gjødsler og dyrker planter. Det påvirker dyr, sopp og bakterier i jorda. De påvirker igjen hvilke planter som kan vokse i skolehagen og hvilke fugler som syns skolehagen er en bra plass å bo. Maten vi spiser blir produsert i økosystemer – og disse må vi ta vare på for å leve bærekraftig. N at u r o g dy r k i n g N at u r o g b æ r e k r a f t 5 6 Vår Vår Å utnytte ressurser ville vekster Fisk, skog og matjord er eksempler på naturressurser som vi kan bruke, men som forsvinner om vi bruker for mye av dem. Vi må derfor bruke dem smart! Om du ikke spiste opp middagen kan du tenke at restene er søppel eller du kan tenke at de er en uutnyttet ressurs som kan bli noe nytt. Restene kan bli til et nytt måltid, mat til en høne som legger egg, eller kompost og næring til planter som blir ny mat. I et bærekraftig samfunn bruker folk ressursene på smarte måter. Visste du at alle planter vi dyrker en gang har vært ville vekster? Mennesket har til alle tider sanket mat fra skog, mark og hav. Etter hvert som det ble flere av oss, begynte vi å dyrke noen av de ville plantene selv. Vi plukket hele tiden frø fra de plantene som ga oss best og mest mat, og over tid var plantene ikke til å kjenne igjen. Vi dannet byer og sluttet å flytte på oss for å høste og sanke mat. Å dyrke mat, og å sette det i system kalles for et kultivert jordbruk. Ø-merket På noen av matvarene i butikken finner man en Ø. Den står for økologisk og betyr at de som har produsert maten prøver å gjøre det på en så bærekraftig måte som mulig. Poenget med økologisk godkjente gårder er at bøndene skal: - lage mat som er trygg å spise - sørge for at dyrene har det bra - produserer mat på en måte som er skånsom mot naturen rundt gården Derfor bruker økologiske gårder ingen syntetiske sprøytemidler, bare naturlig gjødsel og dyrene har krav på bedre plass og tilgang til utearealer og annet som er bra for dem. Det er en organisasjon som heter Debio som kontrollerer gårdene og finner ut om de kan får bruke Ø-merket. På Geitmyra matkultursenter er vi stolte av at vi har fått Ø´en for måten vi dyrker mat på 7 Ville vekster finnes overalt, til og med midt i byen. De kalles ofte for ugress, men mange av dem er spiselige. De smaker godt, de er sunne, det er masse av dem og alle har sin plass i naturen. Ta en titt i veikanten eller grøften neste gang du er ute og går. Kanskje finner du noe godt å spise? Nyperoser: Bruk kronbladene i saft, gelé, syltetøy, is, sorbet, til kakepynt, i salater eller som te. Kan også kandiseres. Bruk helst Rynkerose eller andre mørke roser. Rynkerose er svartelistet og kan med fordel spises opp! Om høsten kan man bruke nypene til suppe, te og syltetøy. Fjern hamsen og frøene inni. Ikke spis roser som kan være sprøytet. GRANSKUDD OG FURUSKUDD: De unge lysegrønne skuddene brukes i salat, som te, til sirup, gelé eller lagt i olje, og er spesielt gode til viltkjøtt. Trærne vokser i skogen, veikanter, hager og parker. Sesong i mai. Her er noen av de lettest gjenkjennelige sortene: Kompost og resirkulering På Geitmyra gir vi de fleste matrestene til hønene, og de som ikke blir spist opp, går i komposten. Både hønsebæsj og kompost blir til fin jord. Det samme gjelder for søpla di hjemme. Når du sorterer søpla i blå og grønne poser, blir den gjenvunnet. Noe blir til jord, noe blir brent så det blir varme for husene, og andre ting blir gjort om til nye produkter. nyperose N at u r o g b æ r e k r a f t N at u r o g r åva r e r granskudd Vår 8 Vår brennesle: Unge skudd og blader brukes i pesto, supper og stuinger. Helt unge skudd kan brukes rå i salaten. Nesle kan også presses til juice eller tørkes til te. I matretter der du vanligvis bruker spinat kan du gjerne bruke brennesle i stedet. Forsøk nesleravioli eller neslerisotto. Brennhårene ødelegges under varmebehandling eller når de knuses i juicepresser/ blender. Vokser på næringsrik jord over hele landet. Kan brukes gjennom hele sesongen om man klipper ned de store plantene så de kan skyte nye skudd. Nesle er også brukt som farge-, tekstil- og medisinplante, og til gjødselvann for planter. bjørk bjørk: Tidlig på våren kan det tappes sevje fra bjørk. Denne kan kokes inn til sirup. Ferske skudd av bladene (på størrelsen med «museører»), kan brukes som salat på brødskiver. Kan også brukes til gelé, saft eller te. ramsløk: Nordens hvitløk. Hele planten kan spises i salat, kryddersmør, pesto, urtesalt eller kjørt til puré med olje i blender. Ramsløk kan også dampes og spises som tilbehør til kjøtt eller fisk. Unge planter kan forveksles med liljekonvall, som er giftig. Gni på bladene og kjenn etter den sterke lukten av hvitløk. Vokser i fuktig, næringsrik jord i løvskog bl.a. på Ekeberg og ved Skui-bakken i Bærum. Sesong frem til St. Hans. brennesle skvallerkål: Unge skudd kan brukes i salat, stuinger, sup- per, urtekaker eller til pesto. Vokser i hager, parker og langs veikanter. Kan spises gjennom hele sesongen så lenge det er nye unge skudd. løvetann: Blomstene brukes til salat, gelé, saft og vin. Bladene kan hakkes vassarve: Bladene har en frisk, karseaktig smak og egner seg godt i salater og brukes i salater, supper eller stuinger. Roten kan tidlig på våren eller sent på høsten brukes til stuing. Sesongen er først og fremst fra mars til mai, men unge skudd kan høstes hele sesongen. Vokser over hele landet. eller som dryss på brødskiva eller over potetene. Kan også smørstues og spises sammen med fisk. Unngå de seige delene av stilken nederst. Vokser i blomsterbed, verandakasser og plener. Høstes frem til blomstring. ramsløk N at u r o g r åva r e r 9 vassarve sKvallerkål N at u r o g r åva r e r løvetann 10 Vår Vår hønsekraft Når høner blir eldre legger de ikke egg i samme tempo som før. Da blir de gjerne slaktet for å gi plass til yngre høner, og mye av det gode hønekjøttet blir bare kastet. Det er å sløse med en god ressurs, for høne er supert å koke kraft på og kjøttet smaker deilig. Vi må koke høna lenge for at den skal bli mør, men resultatet blir smakfullt kjøtt og kraft til suppe eller frikassè. Når du først er i gang med å koke hønsekraft, så lag mye. Frys den ned, så har du en fiks ferdig base for supper og sauser. ingredienser til 4 pers 1 høne 2-3 liter vann 1 ts fersk timian 2 stilker bladpersille 4 hele pepperkorn Salt 2 hvitløksfedd Avskjær og skrell av gulrot, selleri, purre og løk UTSTYRSLISTE Gryte Hønsesuppe i en fei Har du ferdig kraft er dette verdens raskeste måte å lage en deilig suppe på. Siden vi rasper grønnsakene fint trenger de ingen koking, de trenger bare å trekke i kraften noen minutter. Ta ut den frosne kraften en dag i forveien så den tiner tidsnok. f r am gangsm åt e 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. Ha kraften i en gryte og kok den opp. Smak til med salt og pepper. Vask og skrell grønnsakene. Skyll og hakk urtene. Legg til side. Riv grønnsakene på et rivjern, og fordel dem i bunnen av hver suppeskål. Skjær hønsekjøttet i passe biter og legg det oppå grønnsakene i skålen. Hell kokende kraft i suppeskålen, og dryss over hakkede urter. Vær forsiktig så du ikke brenner deg! La suppen stå og trekke smak fra grønnsakene i ett par minutter. Server med godt brød og vill pesto på toppen. Kniv fram gan g småte 1. Ha hønen i en stor gryte og hell over kaldt vann. Sett den på komfyren til koking. 2. Vask urtene godt, og ha dem i gryten sammen med pepperet. 3. Ha grønnsakene og urtene i gryten. Kok opp. 4. Skru ned varmen og la kraften syde. Skum jevnlig av grumset som flyter opp på toppen med en øse. Da får du en fin og klar kraft. 5. La hønen småkoke i 1-3 timer, avhengig av størrelse. 6. Sil kraften og smak den til med salt. 7. Plukk kjøttet av høna. 1 liter ferdig hønsekraft 1 gulrot 1/4 sellerirot 1/4 kålrot 1 ss persille 1 ts timian 2 dl kokt hønsekjøtt Salt Pepper UTSTYRSLISTE Gryte Skjærebrett Litermål Sil Spiseskje Teskje Kniv Skjærefjøl Øse Rivjern Spis variert Vi mennesker har en forpliktelse til å ta vare på mangfoldet i verden. En måte vi kan gjøre det på, er å spise variert og være oppmerksom på hvor maten kommer fra, og hvordan den er dyrket. Rå v a r e r o g m a t ingredienser til 4 pers Rå v a r e r o g m a t 11 12 Vår Vår Vill pesto notater Ordet pesto kommer av pestare, som betyr å knuse eller banke på italiensk. Det er vanligst å lage pesto med basilikum, men bruker du grønne vekster du har plukket selv får du en vill grønn saus bedre enn noen butikkjøpt pesto. Bruk sausen på pasta, på ristet brød, i grønnsakssuppen eller som saus til fisken. Du kan også blande inn litt sitron eller eddik og bruke den som dressing. ingredienser Til ca. 2,5 dl ferdig pesto: 2 store never ville grønne vekster 1 ½ dl revet parmesan eller annen vellagret, gjerne økologisk ost 1 ss ramsløkpuré eller 2 hvitløksfedd 4 ss skåldete hasselnøtter, hakket 1 dl rapsolje Salt Pepper UTSTYRSLISTE Spiseskje Rivjern Desilitermål Morter eller kjøkkenmaskin fram g an g småte 1. Vask de sankede bladene godt, og rens dem for grove stilker. 2. Kjør alt det grønne og eventuelt hvitløken i en kjøkkenmaskin eller knus det godt i en morter. 3. Rør inn oljen og osten og smak til med salt og pepper. Rå v a r e r o g m a t 13 14 Sommer Sommer Nå nærmer året seg sitt lyseste. På midtsommeraften 23. juni er dagen nesten 19 timer lang og alle plantene i naturen vokser og utfører fotosyntese for fullt. Alt er grønt, og utover sommeren blir bladene som var lysegrønne på våren mørkere og stivere. Mens det på våren bare var noen få blomster er det nå lett for bier, humler og andre insekter å finne nektar i alle de blomstrende plantene. Sommeren er tida for å samle energi. Dyrene vokser og legger på seg, plantene samler energi i bladene, stengelen og røttene. For oss som dyrker er det varmt nok til å plante ut også de plantene som ikke liker å fryse om natta og det gjelder å få alt i jorda før midtsommer. Vekstskifte og gjødsling Når vi planter og sår vil vi gjerne gjøre det på en måte som tar vare på matjorda. Vi deler inn parsellen i fire like store deler. En del får mye gjødsel, en litt mindre, en ennå mindre og en del får nesten ikke noe. På delen med mye gjødsel dyrker vi de sultne plantene som vil ha mye gjødsel. På parsellen som nesten ikke får gjødsel dyrker vi planter som faktisk gjødsler jorda og gir den næring. På de andre delene dyrker vi de middels sultne plantene. Til neste år bytter alt plass. Dette kalles et vekstskifte og er en måte å holde jorda sunn og næringsrik på. Dy r k i n g o g r e s s u r s e r Sommer Pollinering og honning Befruktning av blomster kalles pollinering. Bier, humler, biller og blomsterfluer er noen av de insektene som flyr med pollen fra blomst til blomst og sørger for at blomstene blir befrukta. De befruktede blomstene blir til frø, og ikke minst frukt – og slik er insektene med på å produsere maten vi spiser. Noe pollinering skjer via pollenkorn som vinden tar med fra en blomst til en annen, men en god del av plantene rundt oss er avhengige av insekter for å lage frø og frukt. Når insektene pollinerer er de egentlig på jakt etter mat. I hver blomst finner de litt nektar. Biene spiser ikke opp nektaren, men tar med seg det meste hjem til kuben. Der tar en husbie i mot nektaren og begynner å tørke den for å lage honning. En bie kan besøke mellom 500 og 15.000 blomster på en dag. Insekthotell – ta vare på økosystemer Vi bor og dyrker midt oppe i økosystemer. I disse økosystemene fins det masse insekter og andre kryp. Noen er bra for hagen og noen er plagsomme, men i et stabilt økosystem er det lurt å ha et mangfold med både de nyttige og de plagsomme. Da blir det ikke så lett for én art å overta og man slipper at det plutselig blir invasjon av bladlus, snegler eller spinnmidd. En måte å hjelpe økosystemet i hagen sånn at det kan bli mangfoldig er å bygge et insekthotell. Et insekthotell tilbyr bolig og eggleggingsplass til flere forskjellige insekter. Noe av det morsomste med insekthotellet er å oppdage når de ville biene har lagt egg og murt igjen åpningene på hullene man har tilbudt dem. Man kan bygge enkle små hoteller for et par bier eller lage et stort hotell med mange hull. Dy r k i n g o g r e s s u r s e r 15 16 Sommer Sommer Sortering av smådyr Alle vet at dyr og planter tilhører to forskjellige grupper av levende vesen. For bedre å forstå alt som lever har forskere sortert alt levende i grupper. Alle i en gruppe har gener som ligner på hverandre og de ligner på hverandre utseendemessig. Her er eksempler på noen grupper dyr vi møter i skolehagen: Edderkoppdyr: Av edderkoppdyrene som bor i hagen finner vi oftest forskjellige edderkopper og midd. Både edderkopper og midd har åtte bein. Når vi dyrker mat hjelper edderkoppene oss ved å spise opp skadedyr. De fanger skadedyrene ved å sette opp nett og snubletråder eller de gjemmer seg og hopper på byttet sitt. Noen typer rovmidd hjelper også til ved å angripe og suge ut kroppsvæsken til skadedyr. Eksempler på andre edderkoppdyr er skorpion og flått. In sekter: Insektene er den største og mest varierte gruppa av smådyr. Alt fra fluer, bier, biller og sommerfugler til lopper og saksedyr er insekter. Vi kjenner igjen insektene på at alle har seks bein. Mange av insektene er livsnødvendige for oss mennesker fordi de pollinerer blomster som skal bli til frukt og bær som vi spiser. I hagen er noen insekter til bry, for eksempel sommerfugl larvene, som spiser opp kålplantene våre; mens andre er til nytte, som for eksempel biller som spiser opp sommerfugllarver og bladlus. Fåbørstemark: De mest kjente fåbørstemarkene er meitemarkene, som det finnes omtrent 30 ulike sorter av. Meitemarkene er gartnerens favoritter. De lager ganger under jorda som de smører inn med et slim som fungerer som gjødsel for planter. Grønnsakene vi dyrker trives der det bor mye meitemark. snegler: Snegler finnes det mange arter av. Mange av de norske sneglene bor i havet. De som bor på land kalles lungesnegler. Om du kikker på en snegle uten hus er det ganske lett å se åndehullet som den puster gjennom. Mordersneglen (brunskogsnegl) er en lungesnegle vi absolutt ikke vil ha i hagen fordi den har stor appetitt og spiser store mengder grønnsaker om den får sjansen. Det er en del andre snegler som også er plagsomme når man dyrker fordi de lager hull i salaten og kålen, men de fleste er nyttige nedbrytere som spiser opp døde planterester. Skolopendere og tusenbein: Skolopendere og tusenbein er to forskjellige grupper med smådyr. Skolopendere har mange bein, og tusenbein har enda flere, selv om den ikke har fullt så mange som tusen. Skolopendere har litt over 30 bein og de jakter om natta. De produserer gift og spiser både nyttedyr og skadedyr. Det fins litt over 30 forskjellige tusenbein i Norge. De største kan bli opp til 5 cm med 234 bein mens det fins en type tusenbein i Afrika som kan bli 38 cm lang. Rekorden i antall bein er 750. Tusenbein spiser døde og råtnende planterester og er en viktig nedbryter. Når de blir redde krøller de seg sammen i en spiral. N at u r o g r e s s u r s e r N at u r o g r e s s u r s e r 17 18 Sommer Sommer Egget – et hønefrø 1 Frø og egg er begge begynnelsen på nytt liv. Et frø kan bli en ny plante om det blir satt ned i jorda, får næring, vann og sol. Frøet har et lager av næring og energi og ett eller flere beskyttende skall rundt det vi kaller kimen. Kimen er den delen av frøet som begynner å vokse når frøet blir varmt og fuktig. 2 3 Et egg ligner litt på et frø. Det har et skall, et energi- og næringslager, og om det blir passe varmt begynner den delen av egget som blir til en kylling å vokse. Skallet beskytter egget mot uttørking, men er samtidig porøst nok til at fosteret har tilgang på oksygen og at karbondioksid slipper ut. Eggeplommen er «matpakken» til kyllingfosteret. Et egg må være befruktet av en hane for at det skal bli en kylling, og høna må ruge på egget i omtrent 21 dager for at fosteret skal holde riktig temperatur før kyllingen klekker. 4 5 6 7 Egg er god mat for mennesker. Det smaker godt og har en nesten perfekt blanding av proteiner, fett og viktige næringsstoffer. Egget har også mange supre egenskaper i matlaging: det hever, blanker, emulgerer, binder, farger, tykner, klarner og enda mer! 8 9 1. Skall med porer som kan slippe ut/inn gass og vanndamp 2. Ytre og indre skallmembran/-hinne 3.Plommestreng 4.Hvite 5.Plommemembran/-hinne 6.Plomme 7.Kime 8. Gasslomme mellom skallmembranene 9. Kutikula (tørket slimlag, hovedsakelig proteiner) Rå v a r e r o g n a t u r Rå v a r e r o g n a t u r 19 20 Sommer EGG- OG HØNEFAKTA Det er ikke alltid lett å se forskjell på økologiske egg og vanlige egg. Likevel er det stor forskjell på hvordan hønene som har lagt eggene, har hatt det. egg fra burhøns. Hønene står i nettingbur og går aldri fritt. De står i bur der hønene har en plass hver som er litt større enn et A4-ark. Hvis eggene du kjøper ikke er merket med «frittgående» eller «økologisk», kan du regne med at eggene kommer fra burhøns. egg fra frittgående høner betyr at hønene lever i åpne, store haller. De er aldri ute. Hønene kan bevege seg rundt og omgås andre høner, men de har det ganske trangt. Det er ni høner per kvadratmeter. økologiske egg kommer fra økologiske gårdsbruk som er godkjent av kontrollorganet Debio og kartongene skal være merket med «Ø». Disse hønene beveger seg fritt, både inne og ute, og de spiser bare økologisk fôr. Noen av dem spiser også frø, plantedeler, urter og insekter som de finner i naturen, og det gir ekstra fin gulfarge på eggeplommen. Sommer Omelett med forsommerens ville og kultiverte vekster Den første spede salaten og de tidligste reddikene er deilige sammen med en omelett av ferske egg fra frittgående, økologiske høner. fr am gangsm åt e 1. Vask grønnsakene og salaten i et dørslag. Legg til side. 2. Knekk eggene i en bolle og visp til du har en jevn masse. Visp inn saltet. 3. Varm oljen i en stekepanne og ha i eggeblandingen. Pass på at varmen ikke er for høy. 4. La eggene «sette» seg og stivne litt i pannen. Strø over osten, sett ned varmen, dryss over friske urter og brett – så har du en omelett! Server med brød, og en salat av både ville vekster og ferske kultiverte grønnsaker. ingredienser Til 4 personer: Forsommerens salat og friske grønnsaker 5 egg, helst økologiske ½ ts salt 2 ss oliven- eller rapsolje 1 neve friske urter (persille, basilikum, oregano eller timian) 1 dl revet gulost eller parmesan UTSTYRSLISTE Bolle Visp Stekepanne Rivjern Kniv Skjærebrett Stekespade Rå v a r e r o g b æ r e k r a f t Rå v a r e r o g m a t 21 Sommer 22 notater Høst Høst På høsten blir dagene kortere og nettene lengre. Det blir kaldere igjen og alle plantene og dyrene forbereder seg på den første frosten og på neste vår. Trærne lager knopper, plantene gjør ferdig fruktene og frøene sine eller samler energi under bakken i en tykk rot for å være klare til å sette i gang raskt neste vår. Noen insekter og smådyr, som hannvepsene, lever sine siste glade dager før de dør av kuldegrader. Andre insekter beveger seg langsommere siden de er kaldere, graver seg ned i jorda eller finner et gjemmested til seg selv og eggene sine. For oss som dyrker betyr høsten høsting. Det er høydepunktet på sesongen. Grønnsakene og frukten som er moden smaker fantastisk og vi har et stort mangfold å velge i. Vi drar opp gulrøtter og rødbeter, graver opp poteter og høster gresskar og alt vi har dyrket. Siden vi gjerne vil spise grønnsaker gjennom hele vinteren, er høsten tida for å ta vare på det vi har dyrket sånn at det kan vare lenge. Det fins mange måter å lagre og konservere mat på. Grønnsaker og frukt kan legges kaldt, fryses, tørkes eller kokes og legges på glass. Da hverken råtner eller mugner de og de smaker godt lenge. N at u r o g dy r k i n g 23 24 Høst Høst Fotosyntesen smaker søtt Fotosyntesen smaker faktisk søtt. Alle planter lager en type sukker, men hos noen er det lettere å smake. Søtsmaken i gulrøtter, epler gulrøtter og sukkerroer er alle laget med fotosyntese. Sukkeret i kaker og godteri er altså laget med solkraft! Mange har sett fotosyntesen forklart på denne måten: karbondioksid + vann → sukker + oksygen + og vann plantedeler Planter som kan blomstre kalles blomsterplanter. Alle grønnsakene, fruktene og bærene vi spiser er, eller kommer fra, blomsterplanter og har blader, røtter, stengler, blomster, frukter, bær eller frø vi kan spise. Blomsten er forplantningsorganet til planta. I blomstene finnes det som kan bli en frukt og frø som skal bli neste generasjon planter. Alle grønnsakene våre kan blomstre, tenk bare på blomkål og broccoli; det vi spiser på disse plantene er egentlig blomster og blomsterknopper. frukten er plantenes redskap for å spre frø. Frukten dannes når planten har blomstret ferdig, så den er ikke på tegningen. De søte fruktene lokker til seg dyr som spiser dem med frø og det hele. Frøene passerer gjennom tarmene uten å bli ødelagte og havner på bakken når dyret gjør fra seg. Både mennesker og planter blir påvirket av sollyset. Når vi mennesker er i sola blir vi brune og lager D-vitaminer. Når plantene har tilgang på vann og får sol blir de grønne og lager sukker, karbohydrater og oksygen. Om det er veldig tørt slutter de med fotosyntese og venter på regn eller at noen skal vanne dem. frøet er en kapsel som inneholder starten på en ny plante. Frø har en miks av genene til to forskjellige planter. bladet er plantenes energifabrikk, for det er der fotosyntesen foregår. Noen planter, som purre, lagrer energi i bladene sine. Stilken gjør planta høy om den trenger å vokse ut av skyggen og inn i lyset. I tillegg frakter den vann og næring videre i planta. Noen planter, som knutekål, lagrer energi i stengelen. røttene brukes til å hente næring og vann fra jorda. Noen planter, som gulrot, lagrer energi i røttene sine. N at u r o g r åva r e r N at u r o g r åva r e r 25 26 Høst Høst Vær, bærekraft, klimaendringer og dyrking Når gjennomsnittlige temperaturer, mengde vind og nedbør øker eller synker og fortsetter å gjøre det over lang tid kaller vi det en klimaendring. Med stor sannsynlighet kommer været til å oppføre seg annerledes enn det pleier i årene fremover fordi vi er inne i en klimaendring. De som dyrker mat vet hvor avhengige vi er av været for å dyrke, og fremtidens jordbruk må finne måter å tåle utfordrende vær om det skal produseres nok mat til menneskene på denne planeten. Konservering Om høsten finnes det mye mat. Frukt og bær er modne, grønnsaker kan høstes, og spiselige dyr og fugler har fetet seg opp gjennom sommeren. Før var det viktig å få denne maten til å holde seg gjennom vinteren, når mat ikke var så lett tilgjengelig. Å gjøre mat holdbar over lengre tid kalles konservering. For å konservere mat må vi sørge for at farlige bakterier ikke kan vokse og formere seg i maten vår. Noen måter å gjøre det på er å bruke salt, sukker, varme eller kulde for å drepe eller begrense de slemme bakteriene, eller å bruke snille bakterier som ikke gir rom for slemme bakterier i maten. Før vi fikk fryser, kjøleskap eller kunstige konserveringsmidler og før vi kunne importere ferske grønnsaker og frukt hele året, var høsten en travel tid der vi måtte konservere så mye mat som mulig før vinteren. N at u r o g b æ r e k r a f t M at o g r åva r e r 27 28 Høst Høst Konservering av frukt og bær nedfallsfrukt safting Epler og pærer vokser på trærne, når de blir modne så faller de ned, en-to-tre! I frukt og bær er det mye deilig saft. Saften kan vi presse ut og drikke med en gang, men for å få saften til å holde seg er det vanlig å koke frukten eller bærene med sukker og så sile av saften. Kokingen dreper bakterier og sukkeret virker som konserveringsmiddel. Saften blir sterk og konsentrert, og det er best å blande den ut med vann ved servering. sylting Syltetøy er godt. Det er også veldig holdbart. For å lage syltetøy koker vi frukt eller bær med sukker, og har det på glass. Populære bær til sylting er jordbær, bringebær, rips, stikkelsbær og ville bær som blåbær, tyttebær, rognebær, bjørnebær og multer. Epler. pærer og plommer egner seg også godt. Mange av disse inneholder mye pektin, som er et stoff som gjør syltetøyet fint og stivt. Pektinet sveller sammen med sukker og syre når vi koker det, og gjør saft om til gelé. Kokingen dreper bakterier, og sukkeret virker konserverende. I tillegg pleier vi å hermetisere syltetøy ved å helle det varme syltetøyet på glass og sette på et tett lokk mens det fremdeles er varmt. Da får ikke bakteriene luften de trenger for å formere seg. Nedfallsfrukt er frukt som har falt ned fra treet av seg selv. Mange hager har plenen full. Det er en ressurs som fortjener å bli benyttet bedre. Når frukten ligger på bakken begynner mikroorganismer og bakterier på nedbrytningen. Fukt og temperatur påvirker hvor raskt nedbrytningen skjer, så plukk frukten så kjapt som mulig før muggsopp og insekter tar over. Syltetøy, juice, pai, kake, chutney og gelé er bare noe av det du kan lage av nedfallsfrukt. Har naboen et frukttre eller en bærbusk, så spør om du kan ta av frukten eller bærene som ligger på bakken. Det er bærekraftig og smart bruk av ressurser. Sett i gang og plukk! røring Rørte bær er et slags syltetøy som ikke har blitt varmebehandlet. Derfor har det begrenset holdbarhet. Mikroorganismene er tilstede, så rør ikke mer bær enn du vet at du kommer til å spise i løpet av et par dager, eller frys ned resten. Du kan røre både bringebær, jordbær, tyttebær og blåbær. frysing Frysing er en vanlig metode for konservering, som hindrer maten i å råtne. Når vann fryser til is hindres bakterievekst og kjemiske reaksjoner. De fleste bær egner seg til frysing. tørking Tørking er sannsynligvis en av verdens eldste måter å konservere på. Bakterier og mikro organismer er avhengige av vann. Når vi fjerner fuktigheten dreper vi bakteriene. For at tørkingen skal bli vellykket er tørr luft og vind viktig. Vi kan tørke både bær og frukt. Vi kan også tørke kjøtt og fisk. Da gjør vi det gjerne i kombinasjon med andre konserveringsmetoder, som salting og røyking. M at o g r åva r e r Rå v a r e r o g b æ r e k r a f t 29 30 Høst Høst Foto: Opplysningskontoret for egg og kjøtt Ovnsbakte rotgrønnsaker ingredienser til 4 pers Polkabeter, rødbeter, kålrot og pastinakk er noen av de rotgrønnsakene vi høster på parsellen vår i Geitmyra skolehager. De vokser nedi jorden, og når vi har høstet dem kan de holde seg godt gjennom vinteren hvis vi bare oppbevarer dem riktig. Grønnsakene får vokse i sitt eget tempo og blir søte og smaksrike. Det finnes et stort mangfold av hver art. Gulrøtter kan være lilla, gule, hvite og oransje. Poteter blant annet røde, lilla, gule og hvite. Felles for rotfrukter er at de blir søtere når de blir varmebehandlet. fr am gangsm åt e 1 eggeplomme 1 ts Dijonsennep 2 ts saft fra sitron eller hvitvinseddik ½ ts salt 2 dl nøytral matolje, for eksempel solsikkeolje NB! Olje og egg må ha samme temperatur – helst romtemperatur! MAJONES UTSTYRSLISTE Majones er egentlig en umulighet, en blanding av blant annet vann og olje. Vanligvis vil de to skille seg, oljen legger seg oppå vannet. Men eggeplommen inneholder et stoff – lecitin – som binder oljen og vannet. Hemmeligheten med å lage en god majones er å piske inn oljen litt etter litt. Hvis man heller for mye av gangen, «sprekker» majonesen. Hvis det skjer, kan du piske sammen en ny eggeplomme i en ren bolle, og tilsette den sprukne majonesen i små dråper. fram gangsmåte 1. Knekk egget i en bolle. Du skal kun bruke eggeplommen. 2. Pisk eggeplommen sammen med sennep, salt og sitronsaft eller eddik. 3. Hell i en dråpe olje og pisk inntil oljen har blitt pisket helt inn. Tilsett en og en dråpe til. Etter hvert kan du begynne å tilsette oljen i en tynn stråle. Men ikke stress – det skal ta litt tid. 4. Etter kort tid forandrer massen struktur og blir tykk og lysegul. Smak! M at o g r åva r e r Bolle Visp 1. Vask og skrell alle grønnsakene. Skjær dem i like store båter. 2. Ha litt olivenolje i langpannen, ha i grønnsakene og krydre med pepper og urter. Vent med saltet til grønnsakene tas ut av ovnen. 3. Bak rotgrønnsakene i ovnen på 180 grader i ca. 45 minutter, litt avhengig av hvor små bitene er. Titt på dem etter ca. 25 minutter og vend litt om på dem med stekespaden. 4. Når grønnsakene er ferdige, har du på salt og olivenolje. Server! TIPS Hvis du baker rotgrønnsaker i en ildfast form, er det lurt å varme opp formen på forhånd. Det er fordi den ildfaste formen også trenger tid på å bli varm. Hvis formen er kald, tar det lengre tid for grønnsakene å bli ferdig. Desilitermål ingredienser til 4 pers 1 rødbet 2 gulrøtter ¼ kålrot 1 persillerot 4 poteter 4-5 hele hvitløksfedd med skallet på Matolje Salt Pepper Urter; rosmarin, timian eller oregano UTSTYRSLISTE Skjærefjøl Spiseskje Potetskreller Skarp kniv Langpanne Stekespade tips Tilsetter du to hvitløksfedd til majonesen, får du det som kalles aioli! Kortreist mat Bruker vi lokale grønnsaker som er i sesong slipper vi å frakte dem så langt, de beholder et høyt næringsinnhold og vi bidrar til å opprettholde produksjonen av mat i Norge. M at o g r åva r e r 31 32 Høst Høst Linsesuppe med karri ingredienser Til 4 pers Karri er en krydderblanding som det finnes utallige varianter av. Alle kryddere kommer fra planter og vi deler dem inn i grupper etter hvor på planten de kommer ifra. Det er mest frukter, frø og blomster som brukes som krydder, men også blad, bark og jordstengler brukes. Krydder gir fantastisk smak og aroma, hva hadde for eksempel julegrøten vært uten kanel, som faktisk er barken fra et tre? 5 ss olivenolje 1 løk 4 fedd hvitløk 1/4 grønn chili 1 gulrot 2 dl gule, røde eller grønne linser 2 ss karripulver 1 dl fløte 1,2 l hønse eller grønnsaksbuljong 1 lime Salt Pepper fram gangsm åte 1. Skrell og hakk løk, hvitløk og gulrot. 2. Finhakk chilien. Fjern frøene og det hvite om du ikke vil ha suppen for sterk. 3. Varm opp oljen i en gryte. 4. Surr løk, hvitløk, gulrot og chili til løken er blitt myk. 5. Mål opp buljong og fløte. 6. Tilsett linsene og karripulver og fres i ett par minutter. 7. Ha buljong og fløte i gryten og småkok i 15 minutter 8. Smak til med limesaft, salt og pepper. Om du vil ha en glatt suppe, så kjør den med en stavmikser. 9. Server suppen med yoghurt naturell og ferskt nanbrød. UTSTYRSLISTE Gryte Øse Kniv Skjærefjøl Litermål Teskje Spiseskje Rød suppe med bønner ingredienser til 4 pers Denne suppen gir kroppen et skikkelig vitaminkick! Søte rotgrønnsaker med syrlige tomater og proteinrike bønner er en deilig lunsj eller middag. 4 ss nøytral olje 1/2 løk 1 liten purre 2 fedd hvitløk 2 poteter 2 gulrøtter 1 stilk stangselleri 7 dl vann 1 dl ferske bønner 1/2 bok hakkede tomater 1 ts fersk timian Salt Pepper Olivenolje Potetskreller Stavmikser fr am gangsm åt e 1. Vask og skrell grønnsakene. Skjær alt i terningstore biter. Finhakk hvitløken. 2. Ha oljen i en stor kjele og fres løk, purre og hvitløk på svak varme i noen minutter. 4. Rens bønnene og legg dem til side. 5. Ha resten av grønnsakene i gryten. Tilsett vannet og tomatene. 6. La suppen småkoke under lokk i 20 minutter. Ha bønnene i gryten og kok videre i 10 minutter. 7. Smak til med salt, pepper, olivenolje og timian. UTSTYRSLISTE Gryte med lokk Kniv Skjærefjøl Potetskreller Boksåpner M at o g r åva r e r M at o g r åva r e r 33 34 Høst Høst Gulrot- og gresskarsuppe med kokos, spisskummen og chili Gresskar og gulrot sammen blir en god suppe. Gresskarkjernene kan du ta vare på til neste vår og plante ut når den tid kommer, så har du gresskar til høsten igjen fram g angsm åte 1. Skrell og del opp gresskar og gulrot i biter. 2. Skrell og hakk løk og hvitløk. 3. Varm opp oljen, og stek løk, hvitløk og chili mykt. 4. Tilsett gresskar/gulrot og spisskummen i gryten. La det stå og svette litt. 5. Ha kraft og kokosmelk i gryten og kok i 30 minutt. 6. Kjør suppen glatt med en stavmikser eller i en kjøkkenmaskin 7. Smak til med salt, pepper, sitronsaft og eventuelt mer spisskummen. TIPS Har du ikke gresskar, blir suppen god med bare gulrøtter. M at o g r åva r e r ingredienser Til 4 pers 1/2 kg gulrot 1/2 kg gresskar 1 løk 2 fedd hvitløk¨ 0,5 dl nøytral olje 8 dl vann eller hønsekraft 1 boks kokosmelk 1 ts malt spisskummen 1/2 sitron 1/4 rød chili Salt Pepper UTSTYRSLISTE Utstyrsliste Gryte Stavmikser Kniv Skjærefjøl Litermål Boksåpner notater 35 36 Vinter Vinter v i n t e r g r ø nn e p l a n t e r GRØNNKÅL Noen trær og planter beholder grønne blader gjennom hele vinteren. Vinter På vinteren er det kaldt og bare noen få timer lys i løpet av døgnet. Plantene slutter å lagre energi, stopper nesten helt å vokse og konsentrerer seg heller om å overleve. Noen planter, som for eksempel noen av de norske løvtrærne, lager en slags frostvæske ved å gjøre om karbohydrater til sukker når de blir utsatt for frost. Dette gjør de i knoppene, som kan tåle opptil 50 kuldegrader uten å bli ødelagt. Mange smådyr gjemmer seg på steder der temperaturen er stabil, og der det ikke blir veldig kaldt. De gjemmer seg blant annet nede i jorda, under barken på trærne og i komposthauger. Noen få insekter, som for eksempel barkflatbilla, tåler at blodet deres fryser til is om vinteren. Bartreløperen gjør som løvtrærne, og har masse sukker i blodet som gjør at det ikke fryser. Noen småkryp er aktive på varme dager om vinteren. Et eksempel på en slik hardfør plante er grønnkålen, som vi har mye av på Geitmyra matkultursenter. Om vinteren stikker grønnkålbladene opp av snøen, og vi må ofte banke av is. Men de er ekstra gode på smak om vinteren, for ved frost omdannes karbohydratene til sukker, og kålen smaker derfor søtere og bedre. PURRE Purre er en svært hardfør løkplante som trives godt på senhøsten. Den har lange og tynne løkstengler som sprer seg i næringsrike, grønne toppblader. Her på Geitmyra matkultursenter dyrker vi den på parsellen om sommeren, og om vinteren flytter vi den opp i vekstkassene. Den må tas inn før frosten setter seg i jorda. Purren er en viktig kilde til A- og C-vitaminer, og de grønne bladene inneholder mye jern og fiber. På parsellen i skolehagen har det blitt pløyd og jorda ligger bar til snøen kommer. Frosten sprenger i stykker store jordklumper. Det er bra for leirete jord, slik som den i skolehagen. Da blir den mykere og lettere for plantene å stikke røttene sine ned i til neste vår. Grønnkålen og purren gjør som knoppene på trærne og gjør om noe av karbohydratene sine til sukker så den tåler å stå ute lenge om vinteren. Rå v a r e r o g d y r k i n g 37 38 Vinter Vinter Hvordan dyrke spirer fem VIKTIGE FISKESORTER Selv om det er midt på vinteren kan vi fortsette å dyrke. Spirer kan vi dyrke på kjøkkenbenken. De er gode å spise og fulle av næring. På Geitmyra matkultursenter bruker vi ofte fisk i oppskriftene våre. Her er en oversikt over noen av de vanligste fiskesortene i Norge. U tsty r : • Tørre gule eller grønne erter (Eventuelt kan du bruke solsikkefrø med skall. Bruk gjerne de man mater fugler med.) • Jord • Pappkopper eller andre beholdere Beholderne må ha hull i bunnen sånn at overskytende vann kan renne ut. Hullene lager du lett med en kulepenn eller kniv om du bruker pappkopper. • Tusj så du kan skrive navnet ditt og hva slags frø du har sådd på koppen. • Brett, tallerkener, baljer eller fat som pappkoppene eller det du dyrker i kan stå på. Om du bruker et fat med kanter er det bare å vanne på fatet. Det gjør det lett å vanne alle koppene samtidig. f r a mg a n g småt e 1. Legg ertene i bløt over natten. 2. Fyll jord i en kopp eller beholder. 3. Legg de bløtlagte ertene oppå jorden tett i tett, men ikke oppå hverandre. 4. Vann ertene. Sett spirene et sted det er lett å følge med på hvordan de vokser. 5. Hold jorda jevnt fuktig. Om du får lyst til å vanne oftere enn ertene trenger vann kan det være interessant å gjøre et eksperiment: Hva skjer om du gir noen spirer for mye vann? 6. Så er det bare å vente litt, følge med og holde jorda jevnt fuktig. Temperaturen avgjør hvor fort spirene vokser men etter 10 – 14 dager er de store og fine. 7. Klipp av og spis! Om du fortsetter å vanne stumpene får du en avling til. Om du venter for lenge før du spiser spirene blir de treene. To r sk ( l at. G a d us m or h ua ) Alle vakre damer har skjegg! Torsken bruker skjegget til å lukte seg fram til maten. Svømmer langs hele Norskekysten, men er sårbar og det finnes lite av den i resten av verden. Sei ( l at. P ol l ac h i us v i r e n s ) Blir beskyldt for å være grå og kjedelig, men er faktisk en populær sportsfisk og en viktig, supergod matfisk. Kan bli opptil 120 cm lang på det meste. Laks ( l at. Sa l m o sa l a r ) Kan stekes, kokes, bakes, røykes, graves og spises rå! Berømt i utlandet. Rødmer ofte, samme farge i kinnene som på kjøttet. Den ville laksen er født i elver og lever mesteparten av livet i havet, men vender tilbake til den opprinnelige elven for å gyte. Kan bli inntil 40 kilo. Makr ell ( l at. S c om b e r s c om b r us ) Kjent for sitt karakteristiske blågrønne, glitrende skjær. Hurtigsvømmende rakker som spreller vilt når du får den på kroken. En av de beste stekefiskene. Du finner den fra Marokko til Finnmark. Rø d sp et t e ( l at. P l e ur on e c t e s p l at e s sa ) Er lett gjenkjennelig på sin brune, glatte overside og røde «spetter». Antydning til underbitt og fremtredende hakeparti. Hvis den havner på rygg, slutter den å sprelle. På grunn av overfiske er rødspetta fredet i enkelte deler av året. Rå v a r e r o g d y r k i n g N at u r o g r åva r e r 39 40 Vinter Vinter Sei og blåskjell med asiatiske smaker Sei og blåskjell er bærekraftig og rimelig kost, og på vinteren er kvaliteten på topp. Vi pakker fisken inn i grønnkål for å beholde saftigheten, og så i matpapir sammen med skjellene og masse deilige kryddere. Alt blir dampet i sin egen væske, ingen smak forsvinner! Dette kan du gjøre med alle typer fisk og alle typer kryddere – eksperimenter deg frem til din favoritt. BLÅSKJELL Det er viktig å sjekke at blåskjellene er levende. Åpne skjell skal lukke seg når du gir dem et lett dunk. Hvis skjellene er knust eller ikke lukker seg, kast dem! Skjell som ikke har åpnet seg etter damping må du også kaste. ingredienser til 4 pers Blåskjell finnes langs hele Norskekysten. De vokser på svaberg, på bryggestolper og i fjæra. Blåskjell har best kvalitet om vinteren, men smaker aller best på varme sommerdager, når man kan gå barbeint i fjæra og plukke dem selv. Om vinteren er de riktignok fulle av energi og mer saftige og søte, men det er ikke så lett å sanke blåskjell når det er minusgrader ute. Man kan kjøpe blåskjell i butikken, men kvaliteten er ikke alltid like god som når du plukker skjellene selv. Blåskjell er enkle å tilberede. Tilsett varme, og de åpner seg. Det betyr at de er ferdige. Når du skal dampe eller koke skjellene, er det vanlig å si at de skal dampes til alle skjellene har åpnet seg. Det er ikke lurt, for når alle skjellene har åpnet seg, har de aller fleste skjellene blitt altfor mye kokt og blitt små og tørre i stedet for store og saftige. Blåskjell som ikke lukker seg før du damper dem, er døde og må kastes. Hvis du skal dampe mange skjell på en gang, er det lurt å røre rundt i gryta minst én gang underveis. Blåskjell smaker ekstra godt med hvitløk, persille, fløte og chili! I tillegg til å være en smakfull delikatesse, har blåskjellene en viktig oppgave som vannfilter: Skjellene renser sjøvannet for alger. Et vanlig blåskjell kan filtrere nesten 3 liter vann på en time! Enkelte deler av året er ikke blåskjellene spiselige på grunn av giftige alger. For å være sikker på at du plukker blåskjell på riktig tid av året, er det lurt å plukke sammen med en voksen. Du kan også sjekke blåskjellvarselet på www.matportalen.no/verktoy/ blaaskjellvarsel. Blåskjellvarselet forteller hvor man kan finne skjell som ikke er forurenset av giftalger. Der finner du også en oversikt over når man kan spise dem. Sjømatguide Det er begrensede mengder fisk i sjøen. Noen arter er det mye av, andre arter er truet. Ved å sjekke sjømatguiden til WWF på wwf.no kan du finne ut hva du kan spise med god samvittighet, og hva du bør holde deg unna. N at u r o g r åva r e r 1 liter vann 1 ss salt 600-800 g seifilet 200 g ferske blåskjell 100 g eller fire store blader grønnkål 4 ss soyasaus 1 ts fersk ingefær 2 fedd hvitløk 2 ss fersk koriander 2 ss purre eller vårløk 1 ss sesamolje Chili etter smak fr am gangsm åt e 1. Kok opp vann og salt i en kjele på komfyren. Skru stekeovnen på 225 grader. 2. Skyll grønnkålen og fjern stilken med en kniv. 3. Kok grønnkålen i 6-8 minutter. Avkjøl den i rennende kaldt vann etter endt koking. 4. Del purren i to på langs og skyll den godt innimellom alle bladene. 5. Skrell og finhakk hvitløk og ingefær. Hakk koriander og chili og kutt purren i tynne skiver. 6. Klipp eller riv av en bit matpapir, ca. 30 cm. 7. Del fisken i fire like store biter. 8. Legg et grønnkålblad på den ene enden av matpapiret, og et stykke fisk oppå kålbladet. Ha på krydderene og sausene. Pakk grønnkålbladet godt rundt fisken. Legg blåskjellene rundt kålpakken. 9. Brett matpapirarket over og krøll kantene sammen. Legg fiskepakken på et bakebrett og stek i ovnen i 10-12 minutter. 10. Server fisken med stekte rotgrønnsaker, villris eller salat. M at o g r åva r e r UTSTYRSLISTE Gryte Skjærefjøl til fisk Skjærefjøl til grønnsaker Kniv Dørslag Litermål Teskje Spiseskje Matpapir Bakebrett Skåler til å ha krydder i 41 Vinter 42 43 notater Målinger VårSommer HøstVinter Soloppgang klokka: Solnedgang klokka: Antall timer sol: Antall timer +/- siden sist: t em p er at u r u t e o g i ko m p o st en 70° C 60° C 50° C 40° C 30° C 20° C 10° C 0° C -10° C VårSommer HøstVinter Geitmyra matkultursenter for barn er en alminnelig stiftelse, uten kommersiell målsetting. Vårt mål er å spre kunnskap og matglede. Med oss i dette arbeidet har vi gode samarbeidspartnere, både offentlige og private aktører. Vi takker derfor disse aktørene fordi de er med på å muliggjøre undervisningen på Geitmyras matkultursenter for barn. Landbruks- og matdepartementet nærings- og fiskeridepartementet klima- og miljødepartementet Oslo kommune Utdanningsetaten Geitmyra matkultursenter for barn Tåsenveien 2 0462 Oslo Geitmyra.no
© Copyright 2024