Psykoseforståelse
Psykoseforståelse Undervisningsseminar SEPREP 15.09.2015 Kjersti Karlsen Psykologspesialist M/klinisk fordypning barn og ungdom • • • • Psykoseforståelse Differensialdiagnostikk Tidlig intervensjon Behandling Psykosespekteret Ø IKKE AFFEKTIVE PSYKOSER (F.20 – diagnosene) -‐ -‐ -‐ -‐ -‐ Schizofreni Schizoaffektiv lidelse Paranoid psykose Uspesi8iserte psykoser Kortvarig , forbigående psykose Ø Affektive psykoser -‐ Mani med psykose -‐ Depresjon med psykose -‐ Bipolar lidelse I tillegg kommer rusutløste psykoser OG det forekommer psykotiske symptomer og psykoselignede symptomer ved en rekke andre tilstander Hva er en psykose? o Forvirringstilstand - er egne opplevelser virkelige eller ei o Virkeligheten feiltolkes = realitetsbrist o Nedsatt eller variabel evne til å regulere tanker, følelser, persepsjon og atferd. Kjerneforståelse ved psykose Tanke Følelse Atferd Hallusinasjoner – vrangforestillinger – kognitive vansker -‐ selvforstyrrelser Hallusinasjoner • Endrede sanseopplevelser som andre ikke oppfatter - Hørsel: en eller flere stemmer, kommenterende, befalende - kommer ofte snikende – ikke nødvendigvis negative - Syn - Lukt - Smak - Kinestetiske Gradering av psykotiske opplevelser (eksempel hallusinasjoner) Intensitet Hyppighet Varighet Lokalisasjon Psykose-‐ Lidelse Psykotiske symptomer Psykoselignende erfaringer Inntil 80 % Vrangforestillinger En privat personlig oppfatning som strider mot det omgivelsene oppfatter som virkelig - - - - Paranoide ideer Storhetstanker Bisarre forestillinger Ideologiske forestillinger Tankeforstyrrelser Opplevelsen av tanken og tankeprosessen forstyrres Tankens form kan oppleves endret - Tankeoverføring; tankekringkasting og tankekontroll - Tankeblokk - Tankekjør Negative symptomer o Tilbaketrekning – redusert interesse og evne til å delta i sosiale settinger o Affektmatthet – redusert evne til å oppleve og reagere på følelser o Manglende lyst (anhedoni) – redusert evne til å oppleve glede og lyst o Manglende motivasjon (apati/avolition) o Språkfattigdom (alogi) – redusert evne til å produsere ord og tanker • Opptrer uavhengig av positive symptomer • Må ikke være tilstede for å sette diagnose, men er likevel mer kjernesymptomer enn positive symptomer • Responderer lite på antipsykotika • Varierer i styrke og forekomst over tid • Hos 60-70 % forekommer de ved sykdomsdebut • De med negative symptomer oppsøker senere hjelp og kommer senere i remisjon (A. Færden 2011) Prodromalfasen Opplevelsen av den tidlige perioden av psykosekontinuumet (Paul Møller m.fl) o Uvirkelighetsfølelse o Oversensitivitet for stimulering o o o o Flyktige tanker, låste tanker Konsentrasjonsproblemer Tap av energi Endret sansning/tenkning/vitalitet/følelser o Endret selv-opplevelse Eksempler på pasientsitater (fra SIMP, P. Møller 2005) ”Jeg vet ikke om det er jeg som ser på tingene, eller om de ser på meg” ”Jeg vet ikke lenger hvem jeg er, jeg har mistet meg selv” ”Verden rundt meg er bare en illusjon” ”Det har skjedd noe som gjør at jeg ikke skjønner noen ting” ”Jeg er ikke sikker på om jeg virkelig finnes” Kognitive vansker ved schizofreni • Mellom 45% og 85% har kognitive vansker på ett eller flere områder • Ca 20% har ikke kognitive vansker • Premorbid IQ ½ stdv under gjennomsnittet – noe mer hos de yngste • IQ faller i løpet av prodromalfasen – mer ved schizofreni enn affektiv lidelse (Lopez, 2009) • Jo lavere IQ, jo tidligere sykdomsdebut (Remschmidt, 2009) • Svikten er til stede lenge før andre symptomer bryter ut og er et diffust og vedvarende symptom (Barder, 2013) • Relativt uavhengig av andre symptomer (positive) • Større sammenheng med prognose enn positive symptomer • Den kognitive svikten er et grunnleggende symptom ved selve psykosen som man må forholde seg til også etter at de psykotiske symptomene er bedret Faktorer som kan påvirke kognitiv funksjon • • • • • • • • • • Alvorlig psykisk lidelse Søvnvansker Bivirkning av medisiner Narkotika Angst Stress Smerter Hjerneskade Hjernetumor Demens Kognitive vansker ved affektive lidelser • Mindre konsistente funn ved affektive lidelser enn schizofreni • Barn med bipolar lidelse har nevrokognitive vansker – men mindre enn barn med schizofreni (Arango mfl., 2014) Hva ser vi etter ? o o o o o o o o o trekker seg tilbake fra familie og venner er redd for å gå ut av huset kutter ut trening og hobbyer sover dårlig, snur døgnet er ekstremt opptatt av et spesielt tema gjør det dårligere på skolen har problemer med å konsentrere seg og huske ting snakker om, eller skriver ting, som ikke gir mening får panikk, er svært trist eller har selvmordstanker o o o o virker likeglad eller har store svingninger i humøret reagerer merkelig; kan begynne å le når noe er trist hører stemmer som ingen andre hører tror at andre lager et komplott, spionerer på eller følger etter dem o tror de blir påvirket til å gjøre ting av f. eks TV eller djevelen o tror de har spesielle evner og kan lese andres tanker o tror tankene blir påvirket av andre Stress – sårbarhetsmodellen (Zubin & Spring 1977) Stressorer Maksimum Psykotisk Minimum Lav Frisk Sårbarhet Høy Stress-sårbarhetsmodellen (Zubin & Spring, 1976) Tidlig debut; større sårbarhet Balanse mellom for mye og for lite stimulering Muzac/ balanse Fravær av forventninger: § Kjedsomhet, stagnasjon Kjersti Karlsen, psykologspesialist TIPS SørØst 16.09.15 For høye/ sammensa9e forven:nger • Overveldelse, symptomoppblomstring, behov for :lbaketrekning Hva kan være sårbarhetsfaktorer? – Genetisk sårbarhet – Ervervet sårbarhet ü Prenatale: virusinfeksjoner, utviklingsforstyrrelser, næringsmangel, psykososialt stress (mor) ü Fødselskomplikasjoner: (oksygenmangel, lav fødselvekt) ü Postnatale: traumer, familiære belastninger, lav IQ, migrasjon, urban oppvekst, ”social defeat” Hva menes med stress ? o Psykososiale og/eller fysiologiske belastninger o Tap- og separasjonsopplevelser o Konflikter og opplevelse av krenket selvfølelse o Isolering, søvnmangel, rus o somatiske forstyrrelser/ sykdommer o Men også ”positive” livshendelser! Holmes & Rahe Stress Skala unge o Foreldre dør – 100 o o o o o o o o o Skilsmisse – 90 Søsken dør – 68 Venn dør – 63 Dumping på skolen – 56 Ikke aktiviteter utenom skolegang – 55 Begynne å date – 50 Få søsken – 50 Innpass på valgt skole – 43 Reduksjon i foreldrekrangel – 27 o (voksne: giftemål 50, nytt familiemedlem 39, begynne på studier 26, søvnendringer 16, endring i spisevaner 15) • KUMULATIV RISIKO OVER 6 MND Hva er ”normale” opplevelser og ideer? – > 50 % → Tankeoverføring – > 50 % → Forutsi fremtidige hendelser – > 25 % → Gjenferd/overnaturlige fenomener – 25 % – 23 % – 21 % → Reinkarnasjon → Horoskoper → Djevelen Cox & Cowling 1989 Myter må avlives o ”Man kan se om en person er psykotisk” o ”En person som har en psykose er ikke pen og velstelt” o ”Har man en psykose er den til stede hele tiden” o ”Hvis en person hallusinerer kan hun ikke samtidig holde en adekvat samtale gående” ” o Man kan ikke gjøre det bra på skolen hvis man er i en aktiv psykose” o ”En person som er i psykose kan ikke samtidig være rasjonell” o ”Psykotiske symptomer må oppleves som fremmede og skremmende” o ”Er man traumatisert må symptomene forstås som disossiative, ikke en psykose” o ”Man kan ikke bli frisk av schizofreni” o ”Forekomsten av schizofreni er lik i hele verden” farlige? Man kan bli frisk fra psykoser! Ø 25/50/25 – schizofreni Ø Tradisjonelt sett ment at det går dårligere med de som har VEOS/ EOS – men mange metodiske svakheter Ø Langeveldt mfl., 2012; Utjevning etter 2 år behandling Ø Prospektiv studie fra en tidlig intervensjonsklinikk (Amminger et al. 2011) ”Early detection and specialised treatment for the first psychotic epsiode appear to be more effective at improving long term functional outcomes in people with EOS as in those with AOS… • Tidlig intervensjon Psykiske lidelser oppstår ofte tidlig i livet DALY = WHOs mål på sykdomsbyrde 15.04.2013 Hva er tidlig intervensjon? 1. Risiko for psykoseutvikling - forhindre eller utsette utviklingen av psykose - hvis psykose likevel utvikles, redusere varigheten av ubehandlet psykose 2. Førsteepisode psykose - redusere varigheten av ubehandlet psykose IEPA – International Association for Early Psychosis (2005) ”Pasienter med første episode psykose starter ofte med behandling for sent eller så er den utilstrekkelig, og noen ganger skadelig – og noen mottar aldri behandling. Pasientene sitter ofte fast i negative sirkel, som tilbakefall, selvmordsforsøk og/ eller alvorlig funksjonssvikt, før de får oppfølging som ofte kjennetegnes med ”for lite, for sent”. Målet med tidlig intervensjon o o o o o o o o å redusere/forebygge; progresjon eller forverring av symptomer nevrobiologiske forandringer og nevropatologi utvikling av sekundær problematikk som depresjon, angst, selvmord og rusmiddelmisbruk funksjonsfall traumer og stress assosiert med alvorlig psykotisk lidelse, tvangsinnleggelser etc. stigma forstyrrelse av den normale utviklingsprosessen samfunnets kostnader McGorry, Allott & Jackson 2009 Funksjon PREMORBID PRODROM Forløp AKTIV Risikofasen (Yung et al 2009) o Endringer i affekt; angst, depresjon, irritabilitet o Endringer i kognitiv funksjon; vansker med konsentrasjon og hukommelse o Endringer i tankeinnhold; opptatthet av nye ideer med uvanlig innhold, tankekjør, tankestopp o Fysiske endringer; søvnvansker og tap av energi o Sosial tilbaketrekking og vansker med sosiale relasjoner o Opplevelse av endret selv og endret sansning Ultra High Risk – de tre psykoserisikosyndromene 1. Pasienter som har hatt svake psykoselignende symptomer det siste året (Attenuated Psychotic Symptoms) 2. Pasienter med kortvarige, flyktige psykosesymptomer (Brief Limited Intermittent Psychotic Symptoms) 3. Pasienter som har nære familiemedlemmer med psykotisk lidelse og/eller pasienten har en schizotyp personlighetsforstyrrelse. Samtidig skal det foreligge et betydelig funksjonsfall i løpet av siste år Utfordringer for HRtilnærmingen • Svake positive symptomer ikke så spesifikke som tidligere antatt – ganske vanlige ved ikke-psykotiske forstyrrelser – også tilstede hos normalbefolkningen – fall i konversjonsrate Hvordan møte disse utfordringene? • Viktig å se på samspillet mellom risikofaktorer over tid, mer enn symptomer alene – risikosymptomer som vedvarer under innflytelse av miljøbelastninger, genetiske faktorer og affektive forstyrrelser (angst, depresjon, affektiv dysregulering) • Risiko øker hvis det også foreligger; – – – – – Lavt funksjonsnivå Negative symptomer Kognitiv svikt Traumer Rus – Selvforstyrrelser (?) • differensialdiagnostikk Ikke bruk ordet diagnose ! Kan man bli kvitt en diagnose? Hva skal til for at man har en psykisk lidelse ? Hvem kan stille diagnoser Er det arvelig? Hvorfor får man en psykisk lidelse ? Hvem får en psykisk lidelse? Hva kan vi si til en venn som har det vanskelig? Somatiske og psykiske diagnoser Forståelse av psykiske lidelser og vansker Ø Psykiske vansker kan være alt fra kortvarige og forbigående reaksjoner på plutselige hendelser til langvarige og sammensatte vansker på et spekter av livets områder Ø Psykiske lidelser er psykiske vansker av en slik alvorlighetsgrad at de fyller kriteriene til en diagnose i et diagnosesystem Ø Skillet sier ikke nødvendigvis noe om lidelsestrykket for den enkelte Hva skal til for å sette diagnose • Må være avvikende fra normalen • Et problem for seg selv • Et problem for andre Person vs diagnose Ø Diagnosen klassifiserer sykdommen eller lidelsen, ikke personen Ø Personer med samme lidelse kan ha ulikt lidelsestrykk, ulik selvforståelse og ulike behandlingsbehov Ø Det er forskjell på klassifikasjon og retningslinjer for behandling DIAGNOSER ER FERSKVARE ”Ingen psykiatrisk diagnose har validitet – kun nytteverdi” Kendell & Jablensky 2003 Differensialdiagnose (Wikipedia) • Er i medisinsk terminologi sykdommer som kan tenkes å passe med symptomer, klinisk undersøkelse og resultater av en undersøkelse. • Ofte en systematisk metode for å bestemme pasientens sykdom ved at en; - først setter opp en liste over hvilke sykdommer som har pasientens symptomer til felles - deretter systematisk gjør tester som enten bekrefter eller avkrefter de enkelte sykdommene på listen. - tanken er at den sykdommen en står igjen med til sist er den sykdommen pasienten faktisk lider av. • Det er vanlig å dele differensialdiagnosene opp i: Ø hvilke som er mest sannsynlig Ø hvilke som er mindre sannsynlig Ø og ikke minst sykdommer som, på grunn av alvorlighetsgrad, alltid må utelukkes eller i det minste ikke overses. • Listen over differensialdiagnoser vil oppdateres etter hvert som sykdommen utvikler seg og resultat av utredning foreligger. Udifferensierte symptomer og ”diagnostisk løype” ved schizofreni ADHD 6år AFFEKTIV 14 år SCHIZOFRENI 17 år Remisjon? Helbredet? Andre symptomer? Kronisk? Vanskelig differensialdiagnostikk Affektiv lidelse? ME? Schizofreni? OCD? PUH? Asperger? ADHD? Dissosiasjon? Tumor? Personlighetsforstyrrelse? Syndrom? Tilknytningsfortyrrelse? Organisk? Komorbiditet og følgetilstander Ø Ø Ø Ø Ø Ø Ø ADHD/atferdsvansker Språkvansker Tvang Depresjon Dissosiasjon Rus Tilknytningsforstyrrelser Følgetilstander; rus, tvang, legning, kjønnsidentitet, angst, stimulusdeprivasjon, spiseforstyrrelser, sekundærtraumatisering m.m. Mange medisinske tilstander forbundet med psykose f.eks: Ø Delirium Ø Encefalitt Ø Tumor Ø Infeksjoner Ø Nevrodegenerative tilstander Ø Metabolske lidelser Ø Epilepsi Ø Ulike syndromer; de George, fragil X, trippel X m.fl. GRUNDIG SOMATISK UTREDNING NØDVENDIG! PUH/Svakt evnenivå Ø Mental retardasjon risikofaktor for utvikling av psykose (Lopez mfl., 2008) Ø IQ <80 3 ganger økt risiko for schizofreni (Reichenberg mfl., 2009) Vær klar over: - Symptomenes utforming avhenger av modenhetsnivå! - Hallusinasjoner ofte knyttet opp mot leker , dyr og personer - Vrangforestillinger oftest knyttet mot at noen skal ta dem VIKTIG Å VURDERE HELHETEN ! VIKTIG Å VÆRE SEG BEVISST HVA PSYKISK UTVIKLINGSHEMMING ER ! Symptomlikhet ved både autisme og psykose: • • • • • • • • • Rigiditet/tvang Underlig atferd Emosjonell avflating Avvikende øyekontakt Mimikkfattighet Sosiale vansker Mannerismer Konkret språkforståelse Vansker med sosiale koder Autisme Psykose UHR Olsen et al., 2009 Autismespekterforstyrrelser Frem til 1980 ble autisme diagnostisert som schizofreni… … hva har vi kastet ut med badevannet….. ? Sosialt S Atferd Kommunikasjon ”Den autistiske triaden”, Lorna Wing Tvang/OCD ”It must be a very short step… from feeling that one must struggle against thoughts that are not ones own, to believe that they are forced upon by external agency” 1935 Lewis, Sammenhenger mellom psykosesymptomer og traumer Ø Alvorlige barndomstraumer har betydning for utvikling av psykotiske symptomer og psykoselidelse Ø Seksuelt misbruk Ø Alvorlig omsorgssvikt Ø Emosjonelle overgrep (Varese mfl., 2012 – metastudie) Mobbing ved 10-12 års alder èfordoblet risiko for psykoseutvikling (Schreier ,mfl., 2009, Dvir mfl., 2013) Sammenhenger mellom psykosesymptomer og traumer Ø Dose-responsrelasjon funnet mellom mengde av traumatiske hendelser og senere risiko for psykotiske symptomer Ø Alvorlighet av traumene gjenspeiler seg i alvorlighet av de psykotiske symptomene (Krabbendam mfl., 08) Sammenhenger mellom psykosesymptomer og traumer 102 pasienter med schizofreni, bipolar lidelse eller schizoaffektiv lidelse De som hadde vært utsatt for barndomstraumer: Ø Tidligere debut av psykisk lidelse (4,1 år tidligere) Ø Innleggelse dobbelt så hyppig Ø Mer enn doblet risiko for suicid (68 % vs. 28,9%) (Alvarez mfl., 2011) Psykose eller personlighetsforstyrrelse • Emosjonelt ustabil phf (borderline) èpsykoselignende/psykotiske symptomer èoverlapper med BPL (Perugi mfl., 2013) • Schizoid phf èforbundet med konvertering til psykose (SchultzeLutter mfl., 2012) • Schizotyp lidelse èforbundet med konvertering til psykose (Asarnow mfl., 2005) Behandling • Medisinering – også viktig hos de yngste • ”Psykoedukasjon” (opplæring i diagnosen, stress-sårbarhetsmodellen, råd, hensiktsmessige tanker og holdninger, problemløsing) • Individualterapi (Støttende terapi/Kognitiv terapi). • Tilrettelegging for mestring – redusere stress • Familiearbeid/flerfamiliegruppe • Nettverksarbeid • Forebygging av tilbakefall – aktiv jobbing med varselsymptomer • Avlastning /i noen tilfeller bolig/innleggelse • IP og beredskapsplan! Behov for sammensatte tiltak - spesielt hos de yngste og de dårligste Fasemodellen ved psykosearbeid Utdrag fra Pamela Fuller (2013) Surviving Existing Living Selv definerende (differensiering) Selv definerende/selvandre Selv-andre (samarbeidende) Her og nå Her og nå + fremtid Fortid + her og nå + fremtid Aktivitetsbasert gruppe Yrkesrettet terapi Arbeid/skole Normalisering Psykoedukasjon/ ferdighetsbygging Psykoedukasjon/ ferdighetsbygging Navngi og romme følelser Økt fokus på håndtering av følelser Utforske emosjonelle uttrykk Økt oppmerksomhet på tanker KAT KAT Psykoedukasjon for familien Psykoedukasjon for familien Familieterapi Hva er det viktig å lære seg? • Ta hensyn til hver persons individuelle frustrasjonstoleranse. Stressreduksjon virker psykoseforebyggende. • Alltid ta hensyn til eventuelle kognitive svikt • Forebygge at ungdommen kontinuerlig lever i forstrukken tilstand. • Kartlegge og gjenkjenne varselsignaler på tilbakefall. • NB: Barn og ungdom sliter mer med å komme tilbake til daglig aktivitet – mange konsekvenser! Buffer for kognitive vansker; struktur og tydelighet • • • • • • • • Rammer og forutsigbarhet Møt personen på rett nivå - konkret Vær transparent, unngå tolkninger Gi psykoedukasjon Vær en aktiv behandler Sørg for at budskapet er forstått – begge veier Snakk om symptomer – vis forståelse Samarbeid Jeg liker at du bruker sånt skjema - da får jeg ikke følelsen av at du gransker meg og ser hva du skal spørre om….. Marcus, 17 Du er den første som har snakket med meg om stemmene. De andre har bare spurt om jeg hører stemmer og sett alvorlige ut Celine, 14 Akkurat sånn har jeg det – men jeg har Ikke klart å finne ordene selv Ina, 16 Tidlige varselsignaler ” det mest ubrukte potensiale i psykisk helsevern” • • • • • • • • Søvnvansker Rastløshet Økt irritabilitet Konsentrasjonsvansker Manglende engasjement Depresjon Økt grad av isolering Bruk av rusmidler • Kartlegg individuelle varselsignaler! Kriseplan • Kartlegge situasjoner som kan bidra til stress og sårbarhet • Psykoedukasjon om varselsignaler • Kartlegge pasientens varselsignaler • Avtale tiltak dersom varselsignaler oppstår – – – – – Hva kan pasienten bidra med? Hva kan pårørende/nettverket bidra med? Fastlegens rolle? Psykisk helsevern i kommunen? Når er det nødvendig å bringe inn spesialisthelsetjenesten? Konsekvenser av forsinket behandling § Forsinket og mindre komplett bedring § Dårligere prognose § Økt risiko for depresjon og suicid § Tap av sosial støtte § Økning av psykologiske problemer i familien § Forsinkelse i studier, arbeidsløshet § Rusmisbruk § Unødvendig hospitalisering § Tap av selvfølelse § Økte kostnader for samfunnet (McGorry, Allott & Jackson 2009) Konsekvensene større for barn og ungdom!! Utviklingsoppgaver forstyrres Større jobb å returnere til daglig funksjon etter å ha falt ut… Hvorfor involvere familien? • Barnets omsorgsbase –nesten alle barn og ungdom bor hjemme • Foreldrene er de første til å oppdage at noe er ugreit • Familien er en naturlig støtte • Unge ønsker som regel støtte fra familien • Forebygge vansker i familien som følge av psykosen • Hjelp til å bearbeide problemer som følge av psykosen Foreldre ser at barnet endrer seg, men ser ikke psykosen (Boydell mfl., 2010, Corcoran mfl., 2007) ü Kombinasjon av snikende utvikling og manglende knagger medfører feiltolkning ü vanlige ungdomsproblemer ü Nye modenhestrinn ü Feilærnæring ü Rus ü Naturlige livshendelser Fører til ”omvendtpedagogikk” Psykoseutvikling og familiesamspill Tidlige symptomer Videreutvikling av symptomer Forverring Ungdom Normalt Tilspisset Vanskelig Krise ! Foreldre Normalpedagogikk Negative responser Hjelpeløshet Familieklimaets betydning Gunstig Ugunstig Baumrinds oppdragelsesstiler ”Expressed Emotions” ”Autoritativ” Varme Tydelige grenser Imøtekommende ”Lav EE” ”Autoritære” (for harde) Høye krav Rigide Krevende ”Høy EE” Kritikk Fiendtlighet Overinvolvering Varme Positive bemerkninger ”Ettergivende” (for svake) Liten grad av korrigeringer 3 x forhøyet risiko for Ettergivende – lite grenser tilbakefall Varme Navn på presentasjon | Navn Etternavn Familieklimaets betydning • Tienari mVl (2006): Finske adoptivbarn -‐ kritisk, overinvolvert eller unnvikende oppdragerstil Genetisk risiko + uheldig oppdragelsesstil èschizofreni Ingen genetisk risiko è ikke schizofreni tross de samme betingelsene • Otero mVl 2011: Unge med 1.episode psykose; Avvikende kommunikasjonsmønster èøkt grad av symptomer etter ett år • Gonzales-‐Pinto mVl., 2011: Unge med 1.epsiode psykose: Negativt familieklima èpsykose uavhengig av genetisk sårbarhet Positivt familieklima spesielt beskyttende ”EE” -‐ trekk eller situasjon? • Mc Farlane & Coock, 2007; EE lavere i UHR-‐gruppen enn ved debutert schizofreni • Barrowclough & Hooley, 2000; Graden av EE avhenger av hvordan den unges atferd attribueres • Koutra mVl., 2014; Graden av EE avhenger av foreldrenestanker om situasjon og prognose • Mc Farlane mVl., 2013; Kunnskap om psykose kan i seg selv redusere graden av EE • Von Polier mVl., 2014; Den unges opplevelse av familieklimaet er av større betydning enn utenforståendes observasjoner. Uavhengig av kausalitet; familien må på banen ! Navn på presentasjon | Navn Etternavn Vesentlige elementer i psykoedukaEvt familiesamarbeid Ø Alliansebygging Ø Undervisning Ø Kommunikasjonstrening Ø Problemløsing Ø Råd til familien Ø Kartlegging av varselsymptomer Ø Kriseplan Ivaretakelse av søsken • Sykdom i familien – emosjonell belastning for alle familiemedlemmer – påvirker alle relasjonene • Nasjonale retningslinjer for utredning og behandling av psykoselidelser; eget avsnitt om oppfølging av søsken • Ingen selvfølge i dag at søsken følges opp….. Mulige følelser hos søsken • • • • • • Sinne Avsky Frykt Tristhet/sorg Skyld Skam TAP !! Tegn på at søster eller bror sliter • • • • • • • • • Konsentrasjonsvansker Søvnvansker Gråt Tap av apetitt Atferdsendringer Utagering Uselvstendighet Tilbaketrekking Vaktsomhet Snakker dere om barna? • • • • • Er barna tema i samtalene? Bringer pasienten opp dette tema? Bringer du opp dette tema? Hender det at du tenker at du skulle ha tatt opp dette tema, men er usikker på om det passer? Hender det at pasienten tar opp bekymringer om sine barn og du blir usikker på om det er et tema som hører til i behandlingen her? 82 Hva kan hindre åpenhet hos pasient • • • • • Skam Frykt for konsekvens Opplevd hjelpeløshet Manglende innsikt Manglende invitt fra terapeut
© Copyright 2024