1. No category

Kartlegging av mattilbud i kantiner på videregående skoler i Oslo
Kommune
Survey of food availability at canteens at upper secondary schools
in the community of Oslo
Bacheloroppgave
Samfunnsernæring
Vår 2015
Forord
I denne oppgaven har vi gjennomført en generell kartlegging av matvaretilbudet i åtte
kantiner på videregående skoler i Oslo Kommune. Videre så vi på om kantinene som deltok i
kartleggingen fulgte Helsedirektoratets retningslinjer for skolemåltidet fra 2003, og om
matvarene hadde et høyt sukkerinnhold.
Dette temaet interesser oss fordi vi ser at ungdom er en sårbar gruppe når det gjelder ernæring
og det fortsatt er lite kunnskap om deres matvaner og kosthold. De tilbringer store deler av
dagen sin på skolen og en kartlegging av mattilbudet i skolekantiner kan gi et lite innblikk i
hva de kan kjøpe og hva som kan være en del av deres kosthold. Vi ser behovet for mer
forskning på dette området, og vi håper at vår kartlegging vil åpne muligheter for videre
arbeid med temaet. Vi ønsket med denne oppgaven å bidra til mer kunnskap, som muligens
kan bedre matvaretilbudet i kantiner på sikt.
Dette har vært en krevende oppgave med mye som skulle gjøres, men tiden vi har brukt på
denne oppgaven har vært veldig lærerik. Gjennom arbeidsprosessen har vi fått mer kunnskap
om helseproblemer til dagens ungdom og mulige årsaker til at disse forekommer.
Vi ønsker å takke de kantinene som deltok i vår kartlegging, og var villige til å bruke sin
begrensede tid til å ta imot to studenter. Vi ønsker også å takke vår veileder Mari Myhrstad
for all veiledning, råd og tilbakemelding vi har fått underveis i denne prosessen.
Oslo, 1. Juni 2015
III
Sammendrag
Bakgrunn: Ungdommens kostvaner og måltidsmønster er vanskelig å kartlegge grunnet mer
frihet og mindre foreldrekontroll over matinntaket. I dag er 27% av guttene og 25% av jentene
i en videregåendeskolealder overvektige og/eller fete, ofte som følge av et dårlig kosthold. De
kostvanene som etableres i ungdomsårene kan ofte tas med over i voksenlivet.
Ungdom tilbringer store deler av dagen sin på skolen, og en eller flere av dagens måltider
spises der. Videregående skoler har ofte egne kantiner der elevene kan kjøpe mat, og dermed
kan skolen være en viktig arena for å skape gode kostvaner blant elevene. I 2003 utarbeidet
Helsedirektoratet retningslinjer for mattilbudet i skolekantiner. Disse består av konkrete
matvaregrupper som bør og ikke bør tilbys i kantinen.
Problemstilling: Vi ønsket å kartlegge mattilbudet i kantiner på videregående skoler i Oslo
Kommune. Videre ville vi se om kantinene fulgte Helsedirektoratets retningslinjer for
skolemåltidet, og om de tilbød mat- og drikkevarer med et høyt sukkerinnhold.
Metode: Åtte kantiner på videregående skoler deltok i kartleggingen, der data om mattilbudet
deres ble samlet inn. I seks av de åtte kantinene ble kantineansvarlige intervjuet for å samle
inn tilleggsinformasjon om kantinedriften, tilbud av matvarer med et høyt sukkerinnhold og
daglig tilbereding av ferskvarer.
Resultater: Kantinene på videregående skoler i Oslo Kommune drives av kommunen, og
ulike private aktører. Kantinene hadde et variert mattilbud som fulgte deler av
Helsedirektoratets retningslinjer for skolemåltidet. Tilbudet inkluderte ferdigpåsmurt med
variert pålegg, frukt og grønnsaker, varme- og ferdigretter, meieriprodukter, drikkevarer og
søtsaker og snacks. I alle åtte kantiner var det avvik fra retningslinjene, og få kantiner hadde
tilbud om melk, oppskåret frukt og grønnsaker. Videre solgte alle kantinene matvarer med et
høyt sukkerinnhold.
Nøkkelord: Kartlegging, mattilbud, kantine, videregående skole, Oslo Kommune,
retningslinjer for skolemåltidet fra 2003, sukker
Antall ord i bacheloroppgaven: 10.090
IV
Innholdsfortegnelse
Forord ..................................................................................................................................... III
Sammendrag ...........................................................................................................................IV
Figurer og tabeller ................................................................................................................ VII
Akronymer .......................................................................................................................... VIII
Ordforklaringer .................................................................................................................. VIII
1. Teoretisk bakgrunn ............................................................................................................ 10
1.1 Globale helseutfordringer ........................................................................................................ 10
1.2 Kostrelaterte helseutfordringer i Norge.................................................................................. 10
1.3 Helsetilstanden og kostholdet til ungdom ............................................................................... 11
1.4 Forankring av skolemåltidet i offentlige dokumenter og regelverk ..................................... 13
1.5 Tidligere undersøkelser gjennomført på matvaretilbudet i skolekantiner .......................... 15
2. Problemstilling .................................................................................................................... 16
3. Metode og utvalg ................................................................................................................ 17
3.1 Rekrutering og utvalg av kantiner som deltok i kartleggingen ............................................ 17
3.2 Utforming av kartleggingsskjema og gjennomføring ............................................................ 17
3.3 Utforming av intervjuguide og gjennomføring av intervju ................................................... 19
3.4 Analyse av dataene fra kartleggingen og intervjuet .............................................................. 19
4 Resultat ................................................................................................................................. 20
4.1 Intervju med ansvarlige for kantinedriften ............................................................................ 20
4.2 Kartlegging av matvaretilbudet ved hjelp av kartleggingsskjema ....................................... 24
4.3 Tilbudet av matvarer som bør og ikke bør tilbys i henhold til retningslinjene utarbeidet av
helsemyndighetene .......................................................................................................................... 29
4.4 Sukkerinnhold i de utvalgte matvaregruppene som tilbys i kantinene ................................ 31
5 Diskusjon .............................................................................................................................. 36
5.1 Resultatdiskusjon ...................................................................................................................... 37
5.1.1 Intervju................................................................................................................................. 37
5.1.2 Kartlegging og retningslinjer for skolemåltidet ................................................................... 37
5.1.3 Tilbud av matvarer med et høyt sukkerinnhold i skolekantiner .......................................... 39
5.2 Utfordringer/begrensning knyttet til metode ......................................................................... 40
5.3 Styrker og svakheter ................................................................................................................. 41
5.4 Etiske refleksjoner .................................................................................................................... 41
V
5.5 Anbefalinger til videre arbeid .................................................................................................. 41
6. Oppsummering ................................................................................................................... 42
Referanseliste .......................................................................................................................... 43
Oversikt over vedlegg..................................................................................................... XLVII
Vedlegg 1 ................................................................................................................................. XLVIII
Vedlegg 2 .................................................................................................................................... XLIX
Vedlegg 3 ............................................................................................................................................L
Vedlegg 4 ......................................................................................................................................... LV
VI
Figurer og tabeller
Figur 1. Gjennomsnittlig antall matvarer alle 8 kantinene tilbød innenfor hver matvaregruppe.
Figur 2. Matvarer kantinene bør tilby med utgangspunkt i Helsedirektoratets retningslinjer for
skolemåltidet (2003) og antall kantiner som tilbød de ulike matvarene.
Figur 3. Matvarer kantinene ikke bør tilby med utgangspunkt i Helsedirektoratets
retningslinjer for skolemåltidet (2003) og antall kantiner som tilbød de ulike matvarene.
Figur 4. Gjennomsnittlig antall meieriprodukter kantinene tilbød kategorisert etter
sukkerinnhold. Sukkerinnholdet vises per 100 gram matvare.
Figur 5. Gjennomsnittlig antall meieriprodukter kantinene tilbød kategorisert etter
sukkerinnhold. Sukkerinnholdet vises per hele matvare.
Figur 6. Gjennomsnittlig antall drikkevarer kantinene tilbød kategorisert etter sukkerinnhold.
Sukkerinnholdet vises per 100 gram drikkevare.
Figur 7. Gjennomsnittlig antall drikkevarer kantinene tilbød kategorisert etter sukkerinnhold.
Sukkerinnholdet vises per hele drikkevare.
Tabell 1. Kartlegging av aktører som driver de deltakende kantinene på videregående skoler i
Oslo Kommune.
Tabell 2. Svar på spørsmålet om salget av matvarer med et høyt sukkerinnhold.
Tabell 3. Svar på spørsmålet om salget av ferskvarer som lages daglig i kantinen.
Tabell 4. Kartlegging av kantinenes tilbud om brødvarer og salte bakervarer.
Tabell 5. Kartlegging av kantinenes tilbud om frukt og grønnsaker.
Tabell 6. Kartlegging av kantinenes tilbud om varmmat.
Tabell 7. Kartlegging av kantinenes tilbud om drikkevarer.
Tabell 8. Kartlegging av kantinenes tilbud om meieriprodukter.
Tabell 9. Kartlegging av kantinenes tilbud om snacks og søtsaker.
Tabell 10. Sukkerinnhold i gram per hele matvare, samt prosentandelen av det anbefalte
daglige sukkerinntaket.
VII
Akronymer
E% – Energiprosent
NCD – Ikke smittsomme sykdommer (eng. Non communicable diseases)
WHO – World Health Organization
Ordforklaringer
Ord som er uthevet med kursiv og fet første gang ordet skrives i oppgaven, er forklart
nedenfor.
Anbefalt sukkerinntak
Inntaket av tilsatt sukker bør begrenses til under 10
energiprosent E% av det totale energiinntaket. Ved normal
fysisk aktivitet vil 10 E% tilsvare et sukkerinntak på opptil 55
gram per dag for jenter og 70 gram per dag for gutter (Drevon
& Blomhoff, 2012).
Et høyt sukkerinnhold
Et høyt sukkerinnhold: >15 gram sukker per 100 gram matvare.
Et høyt sukkerinnhold: >20 gram sukker per hele matvare.
Et lavt sukkerinnhold
Et lavt sukkerinnhold: <5 gram sukker per 100 gram matvare.
Et lavt sukkerinnhold: <10 gram sukker per hele matvare.
Et moderat
Et moderat sukkerinnhold: 5 – 15 gram sukker per 100 gram
sukkerinnhold
matvare.
Et moderat sukkerinnhold: 10 – 20 gram sukker per hele
matvare.
Grove brødvarer
Grove brødvarer defineres som alle brødvarer som ikke er
lyse/fine, med synlige korn, og/eller mørkere i fargen.
Ikke smittsomme
Eng. Non communicable diseases; kroniske sykdommer som
sykdommer (NCD)
ikke overføres fra person til person, som hjerte/karsykdommer,
VIII
diabetes, kreft og kroniske luftveissykdommer (World Health
Organization WHO, 2015b).
Kantine
Et spisested/spiselokale med selvbetjening ved en bedrift,
institusjon, militærforlegning, skole eller liknende.
Livsstilsykdommer
Sykdommer forårsaket av vår livstil, som kosthold,
fysiskaktivitet, overdreven bruk av alkohol, tobakk og det ytre
miljøet (Norsk Helseinformatikk, 2014).
Sukker
Sukker tilhører mikronæringsstoffgruppen karbohydrater og
forekommer naturlig i mange matvarer. I denne oppgaven ser
vi på raske karbohydrater, de fordøyes fort og gir en rask
blodsukkerstigning. De bidrar med mye energi i kostholdet,
men lite av de andre viktige næringsstoffene. Et eksempel på
dette er hvitt sukker (Drevon & Blomhoff, 2012).
Tilsatt sukker/hvorav
Raffinert sukker og andre sukkertyper tilsettes i mat- og
sukkerarter
drikkevarer. I denne oppgaven vil det fokuseres på
undergruppen under karbohydrater - hvorav sukkerarter
og/eller tilsatt sukker. Vi vil ikke gå dypere inn på hva
produsenten mener med disse begrepene, og det er mulig at
enkelte verdier under hvorav sukkerarter og/eller tilsatt sukker
vil komme naturlig fra frukt eller melk.
IX
1. Teoretisk bakgrunn
1.1 Globale helseutfordringer
I dag er ikke smittsomme sykdommer (NCD) som hjerte- og karsykdommer, diabetes, kreft
og kroniske lungesykdommer en av de viktigste årsakene til død i verden, og det er stadig
flere barn og unge som berøres av disse (WHO, 2014). En rask endring i verdens matsituasjon
skaper store utfordringer for verdens matforsyning og helse. Det blir flere rimeligere
ferdigprodukter, som ofte er saltet eller sukret for å forbedre holdbarheten. Videre øker
forbruket av animalske matvarer, og totalen av dette i et kosthold skaper økt risiko for NCD,
overvekt og fedme (Drevon & Blomhoff, 2012). På en annen side står vi ovenfor en
dobbelbyrde, hvor man kan finne undervekt og overvekt i samme samfunn og miljø (WHO,
2015c).
The World Health report utgitt av Verdens Helse Organisasjon i 2002 forteller at et usunt
kosthold og fysisk inaktivitet er blant de ledende årsakene til NCD og den økte vekten (WHO,
2002). Erfaringen viser at det for de fleste er vanskelig å oppnå vektreduksjon når man først
har blitt overvektig, og forebygging av overvekt er derfor av stor betydning. I tillegg til de
nevnte folkesykdommene har ernæring sammenheng med, og betydning for en rekke andre
helseplager som sykdommer i sirkulasjonssystemet, gallestein, muskel- og leddplager, enkelte
krefttyper og type 2-diabetes, søvnapné og psykiske lidelser (Departementene, 2007).
Helsebudsjettene i stadig flere land brukes mer til behandling av livsstilsykdommer enn til
forebyggende helsetiltak (Drevon & Blomhoff, 2012).
1.2 Kostrelaterte helseutfordringer i Norge
Helsesituasjonen i den norske befolkningen ser ut til å likne på det vi observerer på
verdensbasis. Stadig flere nordmenn preges av NCD som følge av endringer i levelengde og
levevaner (Folkehelseinstituttet, 2014). På en annen side ser det ut til at utviklingen i det
norske kostholdet over en lenger tidsperiode har fulgt en positiv progresjon. Barn og voksne
har et tilfredsstillende kosthold, men det er likevel mye som gjenstår før kostholdet i alle deler
av befolkningen møter de statlige anbefalingene. Det spises fortsatt for mye mettet fett,
sukker og salt, og for lite fiberrikematvarer som grove kornprodukter, grønnsaker og frukt
(Helsedirektoratet, 2015c). Det har vært en betydelig økning i forbruket av frukt og
10
grønnsaker, men inntaket er fortsatt lavere enn anbefalt i hele befolkningen (Departementene,
2007).
Nordmenn klarer i stor grad å dekke de anbefalte mikronæringsstoffnivåene, men
matforsyningsstatestikken og forbruksundersøkelsene viser at dette skjer på bekostning av at
kostens samlede energiinnhold har hatt en økning de siste årene. Videre har dette ført til at
forekomsten av kreft, fedme og type 2-diabetes har hatt en sterk økning i alle aldersgrupper de
siste 15 årene. Det er vanskelig å si om det er endringer i energiinntak eller energiforbruk som
kan forklare vektøkningen de siste årene, eller en kombinasjon (Helsedirektoratet, 2015c).
Forbruket av sukker har minsket de siste ti årene, men er ikke tilfredsstillende og det er en
utfordring å redusere inntaket av sukker hos barn og unge. Blant de fleste barn og unge er
sukkerinntaket betydelig høyere enn anbefalt, og leskedrikk og godteri er hovedkilden
(Helsedirektoratet, 2015c). Dette er matvarer som ikke bør ha for stor plass i et variert og sunt
kosthold (Drevon & Blomhoff, 2012).
1.3 Helsetilstanden og kostholdet til ungdom
Ungdom defineres i denne oppgaven som personer i alderen 16 – 19 år, og er en gruppe i
samfunnet som er sårbar når det gjelder næringsinntak. De er i en alder der de ønsker å være
mest mulig selvstendige, og de får mer penger til rådighet. Deres kosthold bestemmes i
mindre grad av foreldre og i større grad av deres egne venner, som gjør spise- og
drikkemønsteret vanskelig å følge (Pedersen, Müller, Hjartåker & Anderssen, 2012). Det er en
periode i livet da kostvanene etableres, dermed er det viktig å ha fokus på et sunt kosthold
blant denne gruppen (Drevon & Blomhoff, 2012). Det bør derfor fokuseres på å bedre
næringsinntaket og måltidsmønsteret blant norsk ungdom (Øverby & Høigaard, 2012).
Ernæringsbehovet deres er stort grunnet høy aktivitet og at de fortsatt er i vekst. Kroppen har
et økt behov for næringsstoffer for å kunne utvikles og bygges på en best mulig måte
(Pedersen et al., 2012).
Et variert kosthold i ungdomsårene vil dekke behovet for de aller fleste mikronæringsstoffene.
Det er likevel mange jenter som har et for lavt jern- og kalsiuminntak, mens gutter har
problemer med å få dekket kalsium- og sink behovet (Pedersen et al., 2012). Grunnen er ofte
for lavt energiinntak eller utbytting av næringsrike matvarer med brus, godteri og andre
industriframstilte produkter.
11
Overvekt og fedme har økt kraftig blant barn og unge over hele verden de siste årene (Astrup
& Pedersen, 2011), parallelt med et økt fokus på en slank kropp og et lavt energiinntak
(Pedersen et al., 2012). Data fra helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) peker på en
negativ utvikling av økt kroppsvekt blant 13 – 18 åringer i årene 1968 – 2008. Data fra HUNT
viser at 27 % av guttene og 25 % av jentene i aldersgruppen 16 – 19 år var overvektige
(Folkehelseinstituttet, 2014). En stor kroppsmasse etablert i barne- og ungdomsårene blir ofte
tatt med videre i den voksne alder og fører til en økt risiko for komplikasjoner assosiert med
den økte vekten. Det er ikke bare kostholdet som forårsaker overvekt og fedme, men lav
fysisk aktivitet og en manglende tilgang til fiberrike matvarer spiller trolig en vesentlig rolle i
fedmeproblematikken (Astrup & Pedersen, 2011).
Ungdommenes sukkerinntak ligger nå på omtrent 18 E% (Helsedirektoratet, 2014b), mens
Helsedirektoratet anbefaler et sukkerinntak på under 10 E% for personer i alderen 14 – 17 år.
Dette tilsvarer 70 gram sukker per dag for gutter og 55 gram sukker for jenter. Årsaken til
begrensningen av sukkerinntaket er at det ikke inneholder essensielle næringsstoffer, og det
overtar plassen til næringsrike matvarer som grove kornprodukter, frukt og grønnsaker
(Drevon & Blomhoff, 2012). Sukker ødelegger også appetitten som igjen fører til et lavt matog næringsinntak (Helsedirektoratet, 2014b).
Et økt sukkerinntak kan bidra til både vektøkning og forekomst av karies ifølge WHOs
retningslinjer for sukkerinntak (WHO, 2015a). Karies ses på som en av de mest utbredte av
NCD på verdensbasis, og er like kostbart å behandle som fedme. Det høye sukkerinntaket
fører til vansker med å dekke behovet for næringsstoffer uten å overstige det daglige
kaloribehovet (Norsk Helseinformatikk, 2013). Overskuddet av sukker lagres i kroppen i form
av fett og en reduksjon i sukkerinntaket vil være gunstig for kroppsmassen og helsen (WHO,
2015a).
Kartlegging av kostholdet til ungdom fra tidligere undersøkelser
UNGKOST – 2000 er en undersøkelse som kartla kostholdet til barn og unge (4. – 8. klasse)
og ble gjennomført høsten 2000 - 2001. Resultatene viste at kostholdet til barn og unge i stor
grad var i tråd med de daværende anbefalingene fra Sosial- og helsedirektoratet1. Den pekte
også på et for høyt forbruk av mettet fett og sukker, samt et for lavt inntak av fiberrike
matvarer som grovt brød, potet, frukt og grønnsaker. Over 13 E% av det daglige anbefalte
1
I 2008 skiftet navn til Helsedirektoratet (Store norske leksikon, 2009).
12
inntaket kom fra mettet fett, og inntaket av sukker lå på rundt 18 E%. Til sammenlikning ble
det da anbefalt et inntak på under 10 E% for både mettet fett og sukker (Øverby & Andersen,
2002). De samme anbefalingene gjelder i dag (Helsedirektoratet, 2015a). Hovedkildene til
mettet fett var kjøtt, meieriprodukter, smørbare fett typer, sjokolade og søtsaker, mens brus,
saft, sukker og søtsaker bidro til det høye sukkerinntaket. Inntaket av frukt og grønnsaker var
lavere enn det anbefalte 750 gram (inkludert poteter) per dag og gjennomsnittet lå på 250
gram per dag (Øverby & Andersen, 2002).
En studie av Bugge fra 2010 viste at inntak av sjokolade, søtsaker, kaker, salt snacks og
sukkerholdige drikker blant norske ungdommer i alderen 15 til 24 år var høyere enn anbefalt.
Syv av ti i denne aldersgruppen spiste ukentlig sjokolade og seks av ti spiste/drakk søtsaker,
salt snacks og sukkerholdig bruks like ofte. Samtidig hadde unge et lavere inntak av frukt og
grønnsaker enn voksne. Det var kun tre av ti som spiste fersk frukt daglig, og fire av ti spiste
friske grønnsaker ukentlig (Bugge, 2010). En annen studie gjennomført på norske barn og
ungdommer viste at de som hadde et høyt inntak av sukker hadde 30 – 40 % lavere inntak av
frukt og grønnsaker sammenliknet med lavkonsumentene (Øverby, Lillegaard, Johansson &
Andersen, 2003).
Øverby og Høigaard (2012) viste i sin studie at et høyt inntak av usunne matvarer som søte
drikker, sjokolade, snacks og andre industriframstilte produkter hadde en negativ innvirkning
på elevenes oppførsel. Et høyt inntak av disse matvarene ga økt risiko for psykiske problemer
og atferdsproblemer. Dette ble ikke direkte forbundet med sukker, men heller med
næringsstoffmangel som følge av et dårlig kosthold (Øverby & Høigaard, 2012). Det er også
vist at et gunstig sammensatt kosthold med begrenset sukkerinntak kan bidra til økt fokus og
bedre læringsevne blant elevene. Kostholdet har derfor muligens en innvirkning på prestasjon
i skolesammenhengen (Waling & Hörnell, 2014).
1.4 Forankring av skolemåltidet i offentlige dokumenter og regelverk
I Departementenes Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen (2007-2011) presenteres
det konkrete tiltak til hvordan kostholdet blant ungdom kan bedres. Blant de generelle målene
for utviklingen i kostholdet nevnes det en reduksjon i forbruket av sukker, sukkerholdige
leskedrikker og andre søte drikker, søtsaker, snacks og fete potetprodukter (Departementene,
2007). Bakgrunnen for handlingsplanen ligger i St. meld. nr. 16, Resept for et sunnere Norge
(St.meld. nr. 16 (2002-2003) som har rettet fokuset mot folkehelsearbeid i Norge, og fremmer
13
viktigheten av et sunt kosthold blant barn og unge. Blant tiltakene som presenteres i
handlingsplanen fokuseres det særlig på å legge til rette for sunne måltider i skolen ved å øke
inntaket av frukt og grønnsaker, samt begrense inntaket av mettet fett og tilsatt sukker
(Departementene, 2007).
Kantinene er lovforpliktet til å følge hva som bør- og ikke bør tilbys av mat- og drikkevarer.
Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. trådte i kraft 1.1.1996, og har
som hensikt å fremme helse, trivsel, gode sosiale- og miljømessige forhold og forebygging av
sykdom os skade i barnehager og skoler. I denne forskriften er det en egen paragraf som
omhandler måltidet. Merknader til § 11. Måltid;” Sosial- og helsedirektoratets retningslinjer
for matservering og måltider i skole og barnehage bør legges til grunn ved matservering, slik
at den ernæringsmessige verdi av måltidet sikres” (Forskr om miljørettet helsevern i skoler
mv, 1995, §11).
Retningslinjer for skolemåltidet/skolen som helsefremmende arena
Helsedirektoratet har utarbeidet retningslinjer for skolemåltidet der videregående skole også
inkluderes. Disse retningslinjene bør følges ved matserveringen, slik at man i større grad kan
sikre den ernæringsmessige verdien av måltidet (Helsedirektoratet, 2003). På denne måten
kan man arbeide med å minke andelen overvektige unge i samfunnet (Drevon & Blomhoff,
2012). Driften av kantinene bør i samsvar med næringsmiddellovgivningen ha
tilfredsstillende muligheter for lagring, tilberedning og servering av mat. Retningslinjene gir
anbefalinger om hvordan skolemåltidet bør organiseres, hva som bør serveres og hvilke matog drikkevarer som ikke bør tilbys (Helsedirektoratet, 2013). Disse ble sist revidert i 2003, og
er for tiden under revisjon og nye anbefalinger for mat og måltider i skole og
skolefritidsordningen ventes våren 2015 (Helsedirektoratet, 2015b).
På videregående skole har elevene ofte mer frihet og kan i større grad bestemme over sine
matvalg. Ungdommene som benytter seg av videregåendeskole opplæringen tilbringer flere
timer om dagen på skolen og mange av dem spiser opptil flere måltider der (Helsedirektoratet,
2013). På denne måten er skolen en viktig arena for å gi kunnskap og tilgang til sunn mat og
samtidig begrense tilgangen til de unødvendige matvarene (Quetel, 2014). Et sunt kosthold er
likevel ikke bare det vi spiser men også når, hvordan og i hvor store mengder maten inntas.
Kostholdet bør kobles sammen med fysisk aktivitet, som kan bidra til å holde kroppen i
energibalanse (Poskitt & Morgan, 2011).
14
1.5 Tidligere undersøkelser gjennomført på matvaretilbudet i skolekantiner
Tidligere er det gjennomført to landsdekkende undersøkelser for å kartlegge mattilbudet i
kantiner på videregående skoler (Bjelland & Klepp, 2000; Helsedirektoratet, 2013).
Undersøkelsen fra 2000 ga grunnlaget for de gjeldene retningslinjene fra 2003. Undersøkelsen
ble gjennomført ved å bruke et spørreskjema som ble besvart av koordinator ved skolen,
elevene og kantineansvarlige. Resultatene fra denne peker på at over 80 % av kantinene hadde
et tilbud om melk, kaffe/te, juice, brus, ulike brødvarianter, yoghurt og frukt, og to tredjedeler
av kantinene solgte salat og pizza. Under halvparten av kantinene tilbød vann fra mugger,
grønnsaker, varmretter eller middag. Kantinene hadde også en stor andel matvarer med et
høyt sukker- og fettinnhold, som diverse søte bakervarer, vafler, sjokolade og godteri
(Bjelland & Klepp, 2000).
En ny undersøkelse ble utført i 2013 for å se på utviklingen siden forrige kartlegging fra 2000
(Helsedirektoratet, 2013). Resultatene har bidratt med relevant informasjon for utviklingen av
nye retningslinjer for skolemåltidet som Helsedirektoratet skal utgi i løpet av 2015
(Helsedirektoratet, 2015b).
Kartleggingen av mattilbudet i 2013 viste at en høy andel av videregående skoler hadde et
daglig tilbud om mat- og drikkevarer som Helsedirektoratet fraråder å tilby. Videre peker
resultatene på en økt andel kantiner som tilbød diverse brødvarer med variert pålegg,
lettmargarin/mykmargarin, frokostblandinger og yoghurt, sammenliknet fra 2000. Frukt og
grønnsaker ble tilbudt daglig hos de aller fleste kantinene. Det ble solgt potetgull, snacks og
godteri i hver femte kantine, mens ca. 43 % av kantinene tilbød kaker, vafler og boller daglig,
dette er i samsvar med resultatene fra 2000. Alle skolene tilbød kaldt drikkevann og de fleste
hadde lettere melketyper og juice. En positiv utvikling ble sett når det gjelder tilbud av brus
og andre sukkerrike drikker, der andelen kantiner som tilbød disse sank fra 80 % til 60 %
(Helsedirektoratet 2013).
Begge undersøkelsene ga uttrykk for at mange kantiner tilbød brus, godteri og sjokolade,
mens tilbudet av grønnsaker var dårlig. Dette begrunnes med at tilbudet må tilpasses elevene
slik at kantinen kan konkurrere med nærbutikkene både når det gjelder pris og utvalg
(Bjelland & Klepp, 2000; Helsedirektoratet, 2013). Disse ble gjennomført ved å benytte
spørreskjema (Bjelland & Klepp, 2000; Helsedirektoratet, 2013), og ingen av de deltakende
kantinene ble fysisk besøkt.
15
2. Problemstilling
Formålet med bacheloroppgaven var å øke kunnskap om matvaretilbudet i kantiner på
videregående skoler i Oslo Kommune. Gjennom en generell kartlegging av mattilbudet ønsket
vi å undersøke hvilke type matvarer kantinene tilbød, og om disse var i tråd med
Helsedirektoratets retningslinjer for skolemåltidet (2003).
De spesifikke problemstillingene er formulert som følger:
-
Kartlegging av mattilbudet i kantiner på videregående skoler i Oslo Kommune.
-
Følger kantinene Helsedirektoratets retningslinjer for skolemåltidet?
-
Tilbyr kantiner på videregående skoler i Oslo Kommune mat- og drikkevarer med et
høyt innhold av sukker?
Avgrensning
Oppgaven avgrenses til å se på mattilbudet i et utvalg (8 kantiner) kantiner på videregående
skoler i Oslo Kommune på grunn av bacheloroppgavens tidsbegrensning og omfang. Videre
ønsket vi å se på matvarer med et høyt sukkerinnhold grunnet et for høyt sukkerinntak blant
målgruppen.
16
3. Metode og utvalg
Kartlegging og intervjuer ble gjennomført i tidsrommet 8. – 20. april 2015.
3.1 Rekrutering og utvalg av kantiner som deltok i kartleggingen
Rekrutering og utvalg av kantiner
Nettsiden til Oslo Kommune ble benyttet for å hente kontaktinformasjonen til videregående
skoler som telefonnummer og mailadresse. Det ble sendt mail til 26 offentlige videregående
skoler i Oslo Kommune (se vedlegg 1). 13 skoler svarte hvorav 8 kantiner ble med i
kartleggingen. Alle de utvalgte skolene er godkjente av utdanningsdirektoratet for skoleåret
2014-2015. I rekrutteringsfasen skrev vi en mail til de utvalgte skolene med forklaring av
oppgaven, hva som skulle gjennomføres ved besøket og mulige datoer for kartlegging. Mailen
ble sendt ut til alle de aktuelle skolene, og en uke etter utsendelsen ble de som ennå ikke
hadde svart oppringt, for å gi en påminnelse før påskeferien. Rett etter påske ble det sendt en
påminnelse til de som videresendte mailen til de kantineansvarlige, for å høre om svaret var
kommet.
Det ble tatt hensyn til at plasseringen av skolene skulle være spredt og variert, derfor lå de
utvalgte skolene i ulike bydeler i Oslo Kommune. Hvis flere skoler i samme bydel takket ja,
ble en tilfeldig valgt slik at kun en av kantinene ble med i kartleggingen. Det var ikke mulig å
besøke alle skolene som svarte grunnet tidsmangel.
I utvalget av videregående skoler ble det kun inkludert skoler med antall elever på mellom
400 og 1400 elever. Videregående skoler med under 400 elever ble ekskludert, grunnet
manglende tilgang til egen kantine, samt skoler som spesialiserer seg på funksjonshemmede
og privatskoler.
3.2 Utforming av kartleggingsskjema og gjennomføring
Utforming av kartleggingsskjema
Et kartleggingsskjema (vedlegg 3) ble utformet for å samle inn relevant data for kartleggingen
av matvaretilbudet i kantiner på videregående skoler. Skjemaet ble laget i god tid før selve
kartleggingen ble gjennomført. Skjemaet ble utformet for å dekke matvaregruppene som er
skissert i Retningslinjene for skolemåltidet fra Helsedirektoratet (2003). Hovedkategoriene
17
var; varierte brødvarer, diverse påleggstyper, frukt, grønnsaker, drikkevarer. I tillegg ble det
satt opp ekstra matvaregrupper som varmmat, meieriprodukter, samt snacks og søtsaker.
Hver hovedkategori hadde et annet-felt, for å sikre at kartleggingen ble gjort så grundig som
mulig. Dette ble gjort på bakgrunn av at vi ønsket å dokumentere hver eneste matvare som ble
solgt i kantinene. I starten av planleggingen ble det gjennomført en observasjon i kantinen
tilhørende Høgskolen i Oslo og Akershus, avdeling Kjeller, for å få en generell oversikt over
hvilke matvarer som tilbys der.
I kartleggingsskjemaet ble det notert om matvaren fantes i kantinen eller ikke. Antall typer av
en matvare som ble tilbudt ble notert i notatkolonnen. Hvis en kantine hadde tre ulike smaker
av samme yoghurtvariant ble dette totalt tre. Det var ti ulike hovedkategorier av matvarer, og
de ble fordelt slik; ferdigpåsmurt, variert pålegg, frukt, grønnsaker, varmmat, drikke,
meieriprodukter, søtsaker og snacks. Kartleggingsskjemaet ble utformet slik at
matvaregruppene; meieriprodukter, drikkevarer og søtsaker og snacks, var mer detaljert og
hadde flere matvarer i ulike størrelser og typer. Grunnen til dette var at matvarer i disse
gruppene kan inneholde store mengder sukker, og et målene med oppgaven var å se på
tilbudet av matvarer med et høyt sukkerinnhold i kantinene.
Matvaregruppene ble definert på følgende måte:
Ferdigpåsmurt
Ferdigpåsmurte ferske brødvarer, wraps og Wasa knekkebrød,
samt salte bakervarer som calzone, pizzaboller og børek.
Pålegg
Pålegg i porsjonspakninger, inkludert egg.
Frukt
Hele og oppskåret frukt, inkludert ferskpresset juice og
smoothie som lages i kantinen.
Grønnsaker
Hele og oppskåret grønnsaker, salat og grønnsaker som pålegg
på de ferdigpåsmurte brødvarene.
Varm og ferdigretter
Varmmat/middagsrett laget daglig i kantinen, samt måltider i
kopp, nudler og havregrøt.
18
Meieriprodukter
Matvarer som inneholder melk, ekskludert de med melk.
Drikkevarer
Produkter solgt i kartong/flaske, inkludert pulverdrikk.
Søtsaker og snacks
Godteri, søte bakervarer, energibarer, potetgull, nøtte- og
fruktposer.
Vi utarbeidet en tabell der matvarer med sukkerinnhold per 100 gram matvare, og per hele
matvare ble brukt (se vedlegg 4). Tallene ble brukt til å lage tabell 10 i resultatdelen.
Gjennomføring av kartleggingen
Kartleggingen ble gjennomført tidlig på dagen mellom klokken 9 og 11 for å samle inn mest
mulig informasjon om maten som fantes i kantinen før friminuttet, da det meste av maten
kunne ha blitt utsolgt og informasjonen ville blitt mangelfull.
3.3 Utforming av intervjuguide og gjennomføring av intervju
For å samle inn ytterligere informasjon om kantinene gjennomførte vi et kort intervju med en
kantineansatt i seks av de åtte utvalgte kantinene. Et møte med en driftsansvarlig eller en
kantineansatt ble avtalt på forhånd. Det ble stilt tre spørsmål som var forberedt i en
intervjuguide (se vedlegg 2) på forhånd av besøket. Intervjuet ble gjennomført i forkant av
kartleggingen. Årsaken til besøket ble forklart og de forberedte spørsmålene om driften og
matvaretilbudet ble stilt. Svarene ble notert i intervjuguiden underveis.
3.4 Analyse av dataene fra kartleggingen og intervjuet
Funn fra alle kartleggingsskjemaene ble ført inn i en felles Excel-fil (se vedlegg 5). Filen ble
benyttet til det videre arbeidet med resultatdelen. Hver matvare ble kodet for antall varianter
kantinen hadde tilbud om. Kantinene ble anonymisert ved å få et nummer fra 1 – 8, hvor
Kantine 1 tilsvarte kantinen ved skole 1. Dataene fra Excel-filen ble brukt for å utarbeide
tabeller (tabell 1-9) og figurer (figur 1-7) til resultatdelen. I tabellene og figurene ble det
benyttet antall matvarer kantinene tilbød, hvilke matvarer de forskjellige kantinene hadde og
eventuelt hvor mange kantiner som tilbød de ulike matvarene. I matvaregruppene ble enkelte
matvarer slått sammen dersom de tilhørte samme matvaretype. For eksempel ble alle brus
varianter og andre matvarer bestående av vann med fruktkonsentrat eller kunstig aroma slått
sammen til leskedrikker med sukker.
19
4 Resultat
I denne delen av oppgaven vil vi beskrive resultater fra kartleggingen ved åtte kantiner på
videregående skoler i Oslo Kommune. Vi gjennomførte intervjuer med de ansvarlige for
kantinedriften ved seks av kantinene og kartla matvaretilbudet ved alle åtte.
4.1 Intervju med ansvarlige for kantinedriften
Gjennom intervjuet ønsket vi å finne ut hvem som drev kantinen, og om de kantineansvarlige
mente kantinen tilbød matvarer med et høyt sukkerinnhold. Vi spurte også om det ble laget
ferske brødmåltider, varmmat, frukt og grønnsaker daglig. I 6 av 8 kantiner ble det foretatt et
intervju. Resultater fra intervjuene er presentert i tabell 1-3.
Tabell 1. Kartlegging av aktører som driver de deltakende kantinene på videregående skoler i
Oslo Kommune.
Kantine
Kantine
Kantine
Kantine
Kantine
Kantine
Kantine
Kantine
1
2
3
4
5
6
7
8
Privat
-person
Privat
-person
Catering
-firma
Kommune Catering
Drifts-firma
ansvarlig
1
Kun gjennomført kartlegging
-1
Kommune
-1
Resultatene som presenteres i tabell 1 viser at 2 av kantinene ble drevet av kommunen, 2 av
en privatperson og 2 av et cateringfirma. Hvem som drev kantinene på skole 6 og 8 ble ikke
kartlagt, grunnet manglende intervju med de ansvarlige for driften på disse.
Vi ønsket å undersøke om de driftsansvarlige mente at det fantes matvarer et høyt
sukkerinnhold i deres kantine. Følgende spørsmål ble stilt: Selges det mange matvarer med
sukker, som for eksempel søtsaker/søte bakervarer og liknende?
Svarene presenteres i tabell 2.
20
Tabell 2. Svar på spørsmålet om salget av matvarer med et høyt sukkerinnhold.
Kantine 1
”Ja, her selger vi ikke brus. Vi selger muffins, og disse juicene til Tine. Det er klart, disse
juicetypene er nesten samme som brus, det er mye sukker i dem.. eeh. men vi må ha et tilbud,
fordi hvis vi ikke har det så går de et annet sted, men brus har vi ikke. Er på en måte tatt i
betraktning.”
Kantine 2
”Ja, det selges en god del, det gjør det (…) når det er mye etterspørsel og sånn om vi skal
liksom ikke selge dette her men vi ser at elevene går til den nærmeste butikken også kjøper
enda usunnere, også (…) kanskje bare det er lurt å ha det tilbudet her at de kan velge om de
kjøper den (peker på boller og vaffel o.l.) en gang også noe sunnere alternativ en annen.”
Kantine 3
”Vi har veldig mye sjokolade (…) Men det er ingen som bryr seg her, jeg var på en annen
skole før og der var det mer strengt. Men det er jo sunn mat her og da, salater og.. Men det er
mye med sukker. Det er mye med sukker. Mest med sukker..”
Kantine 4
”Det er vel to ting, det er muffins også er det NewEnergy-bar.”
Kantine 5
”Det er forskjellig. Måtte forhandle oss inn med elevene, sånn at de skal få lov til å kjøpe noen
typer brus, noen typer kjærligheter, noen type sjokolade, noe pastiller.. selv om de ikke alltid
har sukker da (…) Noen ganger selges det kaker, men da må det være spesielle anledninger
for det og vi gjør noe ut av det. Da kaller vi det eksamenskake, eller russeåpningsfest-kake
også selger vi det da en dag her og der. Vi har også mellomalternativer, som YT serien. Der er
det da balansen mellom det vi kan tjene penger på også da, mellom hva som er greit og ikke er
greit, siden vi bruker jo kioskvarene som mersalgsprodukter…”
Kantine 6
-1
Kantine 7
” Prøver å ikke ha så mye med sukker, ikke sant, vi selger ikke sjokolader eller sånne kaker, vi
baker ikke kaker, ikke sant. Vi har bare boller eller lefser, ikke sånt, og bestiller sånne YTsjokolader med sånn müsli og.. som er litt sunnere, ikke sant. Vi har bestilt sånne kaker
(energibarer – FlapJacks), de er litt sunnere, ikke sant, søte og gode men med sånne
havregryn og müsli og tyttebær og rosiner som selger vi. Også de liker det, men kanskje den er
litt sunt, jeg vet ikke… Men ja, det er ikke mye søtt her.”
Kantine 8
1
-1
Kun gjennomført kartlegging
Kantine 1 og 7 som ble styrt av kommunen uttalte at de hadde et begrenset tilbud av matvarer
med et høyt sukkerinnhold, men at tilbudet likevel var tilstede. Kantine 2 og 3 som var drevet
21
av private aktører, uttrykte at de hadde et stort utvalg av matvarer som søte bakervarer og
sjokolade, mens kantine 4 og 5 fortalte at de prøvde å begrense sortimentet av matvarer med
et høyt sukkerinnhold. Flere av kantinene uttrykte at de bevisst valgte å ha et tilbud av disse
matvarene grunnet stor etterspørsel fra elevene.
Det siste spørsmålet som ble stilt var: Hvordan type ferskvarer lages det daglig i kantinen?
Svarene presenteres i tabell 3.
22
Tabell 3. Svar på spørsmålet om salget av ferskvarer som lages daglig i kantinen.
Kantine 1
”Påsmurt bagett og den slags ting, og pastasalater og en varmrett som er hver dag. Kylling og
ris, med grønnsaker. Relativt, det er ikke noe ferdigprodukter.”
Kantine 2
”Vi lager varmmat her hver dag, en varmrett. Også brødmat, sånn påsmurt bagetter som vi
steker selv her. Wraps og salater (…) varmretten er forskjellig hver dag”
Kantine 3
”Vi lager.. alle bagetter og alt sånn. Vi har jo fine og grove og korte og lange og. Og
forskjellig pålegg. Ooog, og sånne pastasalater, wraps, øøh, pizza, i dag har vi pølser. Ja, det
lager vi hver dag. Ikke pølser da, det har vi kun på fredag”
Kantine 4
”Ja, alt blir jo på en måte laget ferskt da. Fordi alt smøres jo her og alt lages jo her. Vi får
liksom ikke noe utenifra (…)Bagetter, ciabatta, horn, rundtstykker, calzoner, pizzaboller, eller
det lager vi ikke, det får vi utenifra (…) Calzoner, panini og toast det får vi utenifra (…) også
har vi pastasalat ja og grønnsalat. Det har vi hver dag. ”
Kantine 5
”Vi lager fersk mat i kantinen hver dag, både varmmat og brødmat. Vi er avhengige av å tilby
en del halal på grunn av elevgruppen (…) Vi har veldig stort sortiment. Fra enkle, billig
rundstykker, til store grove bagetter med ordentlig pålegg. Også har vi sandwich, som er den
del av de billige variantene.. Jaa, også har vi wraps som vi lager sjøl fra bunnen av, og vi har
salater som vi lager selv. Og vi har også noen ganger fruktsalater som vi lager fra bunnen av..
Boller og bakervarer tilbys etter 9.. eller er det 10.. Også lages det alle typer klassiske enkle
retter, egentlig ny rett hver dag. Det lages varmmat hver dag, alt fra ris og kylling og slike
ting.”
Kantine 6
-1
Kantine 7
”Jaaa.. Det er mest sånne lager vi forskjellige bagetter og rundstykker og salat. Lager masse
salat, med forskjellige tilbehør (…) Med tunfisk, kylling, eller reker, eller laks, eller fetaost.
Og det er veldig godt synes elevene. (…) Calzone lager vi hver eneste dag. Det er veldig
populært og, man vil ha sånn litt varmmat kanskje.”
Kantine 8
1
-1
Kun gjennomført kartlegging.
Alle seks kantineansvarlige fortalte at de hadde et tilbud av varmmat mellom en og fem dager
i uken. I alle kantinene ble det påsmurt ferske brødvarer hver dag, både fine- og grove
brødvarer med variert pålegg. Kantine 2, 3 og 5 hadde wraps som lages daglig i kantinen,
23
videre hadde kantine 3, 4 og 7 salte bakervarer. Kantine 1, 3 og 4 tilbød pastasalat, samt
kantine 2, 4, 5 og 7 hadde et daglig tilbud av salater.
Resultatene fra intervjuene med de 6 kantineansvarlige viste at kantinene drives av ulike
aktører. De kantineansvarlige ga utrykk for at deres kantiner hadde et tilbud av matvarer med
et høyt sukkerinnhold, og at det ble daglig laget ulike varianter av ferskvarer, som for
eksempel brødvarer med variert pålegg og varmmat.
4.2 Kartlegging av matvaretilbudet ved hjelp av kartleggingsskjema
En generell kartlegging av mattilbudet i kantiner
For å kartlegge matvaretilbudet i de 8 utvalgte kantinene på videregående skoler i Oslo
Kommune talte vi antall matvarer innenfor hver matvarekategori som beskrevet i
metodedelen. Resultatene som presenteres i figur 1 og tabellene under (tabell 4-9) viser
matvaretilbudet i kantiner på videregående skoler i Oslo Kommune.
Figur 1 viser et gjennomsnittlig antall matvarer innenfor hver matvaregruppe; brød, pålegg,
frukt, grønnsaker, varmmat, drikke, meieriprodukter og søtsaker og snacks. Det
gjennomsnittlige antallet matvarer ble regnet ut ved å legge sammen alle matvarer innenfor
matvaregruppen, fra alle kantinene og ble delt på 8 (kartlegging gjennomført i totalt 8
Antall matvarer per
matvaregruppe
kantiner).
30
25
20
15
10
5
0
Figur 1. Gjennomsnittlig antall matvarer alle 8 kantinene tilbød innenfor hver matvaregruppe.
Det var størst tilbud av drikkevarer, hvor gjennomsnittet lå på 27 matvarer per kantine.
Gjennomsnittlig antall brødprodukter var 9, og pålegg som selges løst var tilnærmet 0. Det ble
24
gjennomsnittlig tilbudt 3 fruktvarianter per kantine. Det ble tilbudt i gjennomsnitt 5
grønnsaker, hvor dette tilsvarer grønnsaker i form av pålegg på de ferdigpåsmurte brødvarene
og som pakket salat. I gjennomsnitt tilbød kantinene 9 varmmatprodukter. Meieriprodukter og
søtsaker og snacks lå henholdsvis på 13 og 11 matvarer per kantine.
Tabell 4-9 viser om kantinene hadde eller ikke hadde de ulike matvarene innenfor hver
matvaregruppe. Antallet matvarer er ikke vist i disse tabellene (tabell 4-9).
Tabell 4. Kartlegging av kantinenes tilbud om brødvarer og salte bakervarer.
Kantine
1
11
Kantine
2
1
Kantine
3
1
Kantine
4
1
Kantine
5
1
Kantine
6
1
Kantine
7
1
Kantine
8
1
Grove
brødvarer3
1
1
1
1
1
1
1
1
Wasa
knekkebrød4
1
1
0
1
1
1
1
0
Calzone
1
0
0
1
1
0
1
0
Salte
bakervarer5
02
0
0
1
1
1
0
0
Fine
brødvarer3
1
1 viser at kantinen tilbød denne matvaren.
0 viser at kantinen ikke tilbød denne matvaren.
3
Ferdigpåsmurt i kantinen.
4
Ferdigpåsmurt knekkebrød, industrielt pakket.
5
Diverse ferdiglagde salte bakervarer som f.eks. pizzabolle, børek o.l.
2
Tabell 4 viser at 8 av 8 kantiner hadde et tilbud om grove- og fine brødvarer. Seks av
kantinene solgte Wasa knekkebrød, 4 av 8 tilbød calzone og 3 av 8 kantiner hadde salte
bakervarer.
I tabell 5 ble matvaregruppene frukt og grønnsaker slått sammen i en tabell. Det ble gjort på
bakgrunn av få matvarer innenfor disse to gruppene.
25
Tabell 5. Kartlegging av kantinenes tilbud om frukt og grønnsaker.
Hel frukt
Kantine
1
11
Kantine
2
02
Kantine
3
0
Kantine
4
1
Kantine
5
1
Kantine
6
1
Kantine
7
1
Kantine
8
1
Smoothie
0
1
0
0
0
0
1
0
Ferskpresset
juice
Hel grønnsak
Grønnsak
pålegg3
Salat4
0
1
0
0
0
0
0
0
0
1
0
1
0
1
0
1
0
1
0
1
0
1
0
1
1
1
0
0
1
0
1
1
1
1 viser at kantinen tilbød denne matvaren.
0 viser at kantinen ikke tilbød denne matvaren.
3
Grønnsaker i form av pålegg på de ferdigpåsmurte brødvarene.
4
Ferdigpakket salat laget i kantinen.
2
Tabell 5 viser at 6 av 8 kantiner tilbød helt frukt, smoothie ble solgt i 2 av 8 kantiner og 1
kantine hadde tilbud om ferskpresset juice. Ingen av kantinene tilbød hele grønnsaker, men
alle brukte grønnsaker som pålegg på de ferdigpåsmurte brødvarene. Fem av kantinene tilbød
ferdigpakket salat.
Varmmat er definert som oppvarmet mat som lages daglig i kantinen, eller industrielt pakkede
matvarer som tilberedes ved å tilsette varmt vann eller som varmes i mikrobølgeovn. Tilbudet
av dette presenteres i tabell 6.
Tabell 6. Kartlegging av kantinenes tilbud om varmmat.
Måltid i
kopp3
Pastasalat4
Kantine
1
11
Kantine
2
1
Kantine
3
1
Kantine
4
1
Kantine
5
1
Kantine
6
1
Kantine
7
1
Kantine
8
1
1
1
0
0
1
0
0
1
1
1
1
1
1
0
0
0
1
1
1
1
Dagens
varmrett
02
1
1
1
Havregryn
1
1 viser at kantinen tilbød denne matvaren.
2
0 viser at kantinen ikke tilbød denne matvaren.
3
Rett i koppen - produkter, Fjordland pastaretter og nudler.
4
Pastasalat som lages i kantinen.
Tabell 6 viser at alle de 8 kantinene i kartleggingen hadde tilbud om måltid i kopp og dagens
varmrett. Fire av 8 kantiner solgte pastasalat, samt salg av havregryn.
26
I tabell 7 inngår både drikkevarer som selges på flaske/kartong eller de som selges i form av
pulver og må blandes ut i væske.
Tabell 7. Kartlegging av kantinenes tilbud om drikkevarer.
Melk3
Kantine
1
11
Kantine
2
02
Kantine
3
1
Kantine
4
0
Kantine
5
0
Kantine
6
0
1
1
1
1
1
1
Smakstilsatt
4
melk
1
1
1
1
1
1
Juice
0
1
1
1
0
0
Saftprodukt5
1
1
1
1
1
1
Vann
1
1
1
1
1
1
Smaksvann6
1
1
1
1
1
1
Leskedrikk m/
7
sukker
0
1
1
1
1
0
Leskedrikk u/
sukker
0
1
1
1
0
0
Energidrikk8
9
1
0
0
0
0
0
YT-produkt
1
1
1
1
1
1
Iste m/sukker
1
0
0
0
0
1
Iste u/ sukker
1
1
1
1
1
1
Iskaffe m/
sukker
1
1
1
1
1
1
Iskaffe u/
sukker
0
0
0
1
0
1
Pulverdrikk10
1
1
0
0
0
0
Smoothie11
1
1 viser at kantinen tilbød denne matvaren.
2
0 viser at kantinen ikke tilbød denne matvaren.
3
Lett melk, ekstra lett melk og skummet melk.
4
Litago sjokolademelk, Litago jordbærmelk, Litago lettere, Tine Sjokomelk, Styrk.
5
Solrik, Kuli og Caprisonne.
6
Vann med tilsatt smak; med og uten kullsyre, samt VitaminWell og Aloevera.
7
Brus med kullsyre, Noicy og MER.
8
Burn, Redbull, Monster.
9
Sportsdrikk, Smoothie, Shake og drikkeyoghurt fra YT.
10
Porsjonspakket pulverdrikk som Nescafé og Rett i koppen.
11
Industrielt laget smoothie som Bendit, Biola, Froosh og SupreSaker.
Kantine
7
0
Kantine
8
0
1
1
1
0
1
1
1
1
1
0
1
1
1
1
0
1
1
1
1
1
0
1
0
1
0
0
1
0
0
1
Tabell 7 viser at 2 av 8 kantiner tilbød melk med ulik fettprosent, og alle 8 kantinene solgte
smakstilsatt melk, på lik linje med juice. Fire av 8 kantiner solgte saftprodukter, og 7 av 8
kantiner tilbød vann med eller uten kullsyre. Alle kantinene hadde et tilbud om smaksvann og
leskedrikk med sukker, mens 6 av 8 kantiner hadde leskedrikk uten sukker. Halvparten av
kantinene hadde tilbud om energidrikk, og 2 av 8 solgte flytende YT-produkter. Alle
kantinene tilbød iste med sukker, og 3 av 8 kantiner hadde iste uten sukker. I 8 av 8 kantiner
solgte de iskaffe med sukker, og 6 av 8 kantiner hadde iskaffe uten sukker. Tre av kantinene
tilbød pulverdrikk og smoothie.
27
Tabell 8 presenterer resultater for matvaregruppen meieriprodukter. Drikkevarene som
inneholder melk ble presentert i tabellen over (se tabell 7).
Tabell 8. Kartlegging av kantinenes tilbud om meieriprodukter.
Kantine
1
11
Kantine
2
1
Kantine
3
1
Kantine
4
1
Kantine
5
1
Kantine
6
1
Kantine
7
1
Yoghurt med
topping3
02
0
0
0
0
1
0
Yoghurt med
4
smak
0
0
0
1
0
1
0
Skyr5
6
1
1
1
0
1
1
1
Tine 14
1
1
1
1
1
1
1
Dessert
yoghurt7
0
0
1
0
0
1
1
Byggrynslunsj
0
0
0
0
0
0
0
Gresk yoghurt
med topping8
1
1 viser at kantinen tilbød denne matvaren.
2
0 viser at kantinen ikke tilbød denne matvaren.
3
Yoghurter med variert topping som Go’morgen, Activia og Safari.
4
Yoghurt med tilsatt smak, uten tilbehør som topping.
5
Alle typer skyr i størrelsen 160g, 175g og Skyr med müsli.
6
Serien Tine 14, bestående av Havregryn, Gresk yoghurt, Cottage cheese og 90kcal.
7
Matvarer produsenten kategoriserer som dessertprodukter som Piano duo, rislunsj, riskrem og piano
sjokoladepudding (Tine, udatert).
8
Synnøve helt ekte Gresk Yoghurt med müsli eller med nøtter og honning.
Kantine
8
1
1
0
0
1
0
0
Tabellen over viser at alle kantinene hadde tilbud om yoghurt med topping, og
dessertyoghurt. I 2 av 8 kantiner solgte de yoghurt med smak, 2 av 8 kantiner solgte skyr.
Seks av 8 kantiner hadde Tine 14-produkter, og 3 av 8 kantiner hadde tilbud om
Byggrynslunsj. Ingen av kantinene i kartleggingen hadde tilbud om gresk yoghurt med
topping.
Kantinenes tilbud av snacks og søtsaker vises i tabell 9. Her inngår både matvarer som er
laget industrielt og laget ferskt i kantinen.
28
Tabell 9. Kartlegging av kantinenes tilbud om snacks og søtsaker.
Kantine Kantine Kantine Kantine Kantine
1
2
3
4
5
1
3
1
1
0
1
1
Energibar
02
1
1
1
1
Sjokolade4
0
1
1
1
0
Sukkergodteri5
6
0
1
0
1
0
Salt snacks
1
0
1
1
1
Søte kjeks7
1
1
1
1
0
Søte bakervarer8
1
1 viser at kantinen tilbød denne matvaren.
2
0 viser at kantinen ikke tilbød denne matvaren.
3
Energibarer: New Energy nøttebar, Wasa nøttebar, Eat Natural og YT-bar.
4
Ulike sjokoladevarianter, både hel- og i barform.
5
Gele- og sukkergodteri, samt drops og pastiller.
6
Potetgull og nøtteposer.
7
Lefser, cookies, muffins og kjeks som er industrielt pakket.
8
Dagens kaker, vafler og boller.
Kantine
6
0
0
1
0
0
1
Kantine
7
0
0
0
0
1
1
Kantine
8
0
1
1
0
1
0
I tabell 9 vises det at 4 av 8 kantiner solgte energibarer, og i 5 av kantinene ble det solgt
sjokolade og sukkergodteri. Salt snacks kunne kjøpes i 2 av de 8 kantinene. Søte kjeks og søte
bakervarer ble tilbudt i 6 av 8 kantiner i kartleggingen.
Oppsummert hadde alle de 8 kantinene et variert mattilbud. Alle tilbød varierte brødvarer med
ulik pålegg, varmmat, måltider i kopp, yoghurt med topping og dessertyoghurt. Seks av 8
kantiner hadde fersk frukt, salat ble solgt i 5 kantiner, mens ingen hadde hele grønnsaker til
salgs. Samlet ble det tilbudt flest matvarer innen drikkevarekategorien, der alle solgte
smakstilsatt melk, juice, smakstilsatt vann, leskedrikk-, iste- og iskaffe med sukker. Alle
kantinene hadde et tilbud om søtsaker og snack. Seks av kantinene solgte søte bakervarer og
søte kjeks, 5 tilbød sjokolade og sukkergodteri, 4 hadde energibarer mens 2 hadde salte
snacks.
4.3 Tilbudet av matvarer som bør og ikke bør tilbys i henhold til retningslinjene
utarbeidet av helsemyndighetene
Vi ønsket deretter å undersøke om Helsedirektoratet sine retningslinjer for skolemåltidet
(2003) ble fulgt av kantinene.
Figur 2 viser matvarer som kantinene på videregående skoler bør tilby ifølge retningslinjene
(2003) og antallet kantiner som hadde disse.
29
Antall kantiner
8
7
6
5
4
3
2
1
0
Figur 2. Matvarer kantinene bør tilby med utgangspunkt i Helsedirektoratets retningslinjer for
skolemåltidet (2003) og antall kantiner som tilbød de ulike matvarene.
Kantinene i kartleggingen solgte ikke lett/myk margarin løst, og det var ikke mulig å se om
det ble brukt på de ferdigpåsmurte brødvarene. Alle de 8 kantinene tilbød grove brødvarer
med variert pålegg. I 6 av 8 kantiner ble det solgt hel frukt, og 1 av 8 kantiner hadde tilbud
om oppskåret frukt. Ingen av kantinene tilbød oppskårede grønnsaker, 5 av kantinene hadde
grønnsaker i form av salat, og 3 av 8 kantiner tilbød grønnsaker i varmretten eller som
tilbehør til denne. To kantiner tilbød melk, alle kantinene solgte juice, og 7 av 8 tilbød vann.
Figur 3 viser matvarer som kantinene på videregående skoler ikke bør tilby ifølge
retningslinjene (2003) og antallet kantiner som hadde disse.
8
Antall kantiner
7
6
5
4
3
2
1
0
Brus/ saft
Potetgull/ snacks
Godteri
Søte bakervarer
Figur 3. Matvarer kantinene ikke bør tilby med utgangspunkt i Helsedirektoratets
retningslinjer for skolemåltidet (2003) og antall kantiner som tilbød de ulike matvarene.
30
Figur over viser at alle de 8 kantinene som deltok i kartleggingen solgte brus, saft eller annen
leskedrikk, samt hadde alle daglig tilbud om søte bakervarer. Syv av 8 kantiner tilbød godteri,
mens halvparten av de deltakende kantinene hadde tilbud om potetgull eller annet salt snacks.
For å oppsummere hadde kantinene både et utvalg av matvarer som bør og som ikke bør
tilbys i følge retningslinjene (2003). Alle kantinene manglet oppskårede grønnsaker og under
halvparten av kantinene hadde tilbud om melk og oppskåret frukt. Fem eller flere kantiner
tilbød grønnsaker i salat, hel frukt, grove brødvarer med variert pålegg, juice og vann.
Alle tilbød søte bakervarer, brus og saft. Videre tilbød 7 av 8 godteri, og halvparten av
kantinene hadde potetgull og snacks. Salget av disse matvarene bør unngås.
4.4 Sukkerinnhold i de utvalgte matvaregruppene som tilbys i kantinene
Resultatene som presenteres i figur 4-7 belyser om kantinene på videregående skoler i Oslo
Kommune tilbød mat- og drikkevarer med et høyt sukkerinnhold.
For å undersøke om kantinene tilbød mat og drikke med et høyt sukkerinnhold ble det sett
nærmere på to matvaregrupper der sukkerinnholdet i matvarene er kjent. Figur 4-7 viser
sukkerinnholdet i de utvalgte matvaregruppene; meieriprodukter og drikkevarer. Det totale
gjennomsnittlige antallet matvarer kantinene tilbød innenfor meieriprodukter var 13, mens
drikkevarer lå på 27 matvarer.
Figur 4 viser fordelingen av meieriprodukter med sukkerinnhold per 100 gram matvare.
Under 5 gram sukker ble sett på som et lavt sukkerinnhold, 5 – 15 gram sukker ble sett på
som et moderat sukkerinnhold og over 15 gram sukker tilsvarte et høyt sukkerinnhold i 100
gram matvare.
31
Gjennomsnittlig antall
matvarer
9
8
7
6
5
4
3
2
1
0
<5 g
5 - 15 g
>15 g
Figur 4. Gjennomsnittlig antall meieriprodukter kantinene tilbød kategorisert etter
sukkerinnhold. Sukkerinnholdet vises per 100 gram matvare.
Gjennomsnittlig tilbød kantinene en matvare med under 5 gram sukker per 100 gram matvare,
videre ble det solgt 8 matvarer med 5 - 15 gram sukker og 4 med et innhold på over 15 gram
sukker.
Fordelingen av meieriprodukter endres da sukkerinnholdet presenteres per hele matvare (figur
5). Under 10 gram sukker ble sett på som et lavt sukkerinnhold, 10 – 20 gram sukker var en
moderat mengde og over 20 gram sukker tilsvarte et høyt sukkerinnhold per hele matvare.
Gjennomsnittlig antall
matvarer
7
6
5
4
3
2
1
0
<10g
10 - 20 g
>20 g
Figur 5. Gjennomsnittlig antall meieriprodukter kantinene tilbød kategorisert etter
sukkerinnhold. Sukkerinnholdet vises per hele matvare.
Kantinene tilbød i gjennomsnitt 4 matvarer med et sukkerinnhold under 10 gram sukker per
matvare, 6 matvarer med 10 - 20 gram og 4 matvarer over 20 gram.
32
Figur 6 viser fordelingen av drikkevarer med sukkerinnhold per 100 gram matvare. Under 5
gram sukker ble sett på som et lavt sukkerinnhold, 5 – 15 gram sukker var en moderat mengde
Gjennomsnittlig antall
matvarer
og over 15 gram sukker tilsvarte et høyt sukkerinnhold per 100 gram.
20
18
16
14
12
10
8
6
4
2
0
<5 g
5 - 15 g
>15 g
Figur 6. Gjennomsnittlig antall drikkevarer kantinene tilbød kategorisert etter sukkerinnhold.
Sukkerinnholdet vises per 100 gram drikkevare.
Figur 6 viser at det var i gjennomsnitt 9 drikkevarer med under 5 gram sukker per 100 gram,
18 drikkevarer hadde et sukkerinnhold på mellom 5 – 15 gram sukker. Tilnærmet 0
drikkevarer hadde et sukkerinnhold på mer enn 15 gram sukker per 100 gram matvare.
Fordelingen endres da sukkerinnholdet presenteres per hele drikkevare (figur 7). Under 10
gram sukker ble sett på som et lavt sukkerinnhold, 10 – 20 gram sukker var en moderat
Gjennomsnittlig antall
matvarer
mengde og over 20 gram sukker tilsvarte et høyt sukkerinnhold per hele drikkevare.
20
18
16
14
12
10
8
6
4
2
0
<10g
10 - 20 g
>20 g
Figur 7. Gjennomsnittlig antall drikkevarer kantinene tilbød kategorisert etter sukkerinnhold.
Sukkerinnholdet vises per hele drikkevare.
33
Figur 7 viser at kantinene i gjennomsnitt hadde 7 drikkevarer med et sukkerinnhold på under
10 gram sukker per hele matvare. Kantinene tilbød 2 drikkevarer som hadde et sukkerinnhold
på 10 - 20 gram per hele matvare. Det var flest varianter av drikkevarer som hadde et
sukkerinnhold på over 20 gram per drikkevare, der antallet lå på gjennomsnittlig 18 matvarer.
Ved å se på de utvalgte matvaregruppene ble det tilbudt i gjennomsnitt flest meieriprodukter
med et sukkerinnhold på 5 – 15 gram sukker (moderat sukkerinnhold), det samme gjelder for
drikkevarer. Matvarefordelingen endres da sukkerinnholdet presenteres per hele matvare og
drikkevare. Det var flest matvarer med et moderat sukkerinnhold (10 – 20 gram sukker per
matvare) innenfor meieriprodukter, og flest drikkevarer med over 20 gram sukker per matvare
(høyt sukkerinnhold).
34
Utvalgte matvarer med sukkerinnhold per matvare
I tabell 10 presenteres utvalgte matvarer fra matvaregruppene drikkevarer og meieriprodukter
med et sukkerinnhold per hele matvare. Det potensielle bidraget til det daglige sukkerinntaket
vises i prosent for begge kjønn.
Tabell 10. Sukkerinnhold i gram per matvare, samt prosentandelen av det anbefalte daglige
sukkerinntaket.
Matvare
Sukkerinnhold i gram1
Jente2
45,0
82%
Synnøve Juice4
5
28,8
52%
Noisy
51,8
94%
Coca Cola6
42,5
77%
Litago sjokolademelk7
8
31,4
57%
Tine Iskaffe
45,5
83%
Tine Iste9
30,0
55%
Froosh10
11
1,2
2%
Wasa knekkebrød
17,0
31%
Piano Duo12
18,0
33%
Rislunsj13
29,3
53%
Go’morgen14
15
9,4
17%
Tine 14 havregrøt
1
Sukkerinnhold i gram per matvare.
2
Oppgitt som prosentandel av det anbefalte daglige inntaket på 55 gram sukker.
3
Oppgitt som prosentandel av det anbefalte daglige inntaket på 70 gram sukker.
4
Synnøve Juice 500 ml.
5
Noisy apple 400 ml.
6
Coca Cola 500 ml.
7
Tine Litago sjokolademelk 500 ml.
8
Tine Iskaffe Cappuccino 330 ml.
9
Tine Iste Lime 500 ml.
10
Froosh 250 ml.
11
Wasa franske urter 33 gram.
12
Piano Duo sjokolade 122 gram.
13
Rislunsj jordbær 150 gram.
14
Go’morgen jordbær 195 gram.
15
Tine 14 havregrøt med mandel/blåbær 170 gram.
Gutt3
64%
41%
74%
61%
45%
65%
43%
2%
24%
26%
42%
13%
Tabell 10 viser at matvaren med lavest sukkerinnhold var Wasa knekkebrød som tilsvarte 2%
av det daglige sukkerinntaket både for jenter og gutter. Matvaren med det høyeste
sukkerinnholdet var Coca Cola (500 ml) som bidro med 94% av det anbefalte daglige inntaket
for jenter og 74% for gutter.
35
5 Diskusjon
I denne bacheloroppgaven har vi kartlagt matvaretilbudet i åtte kantiner på videregående
skoler i Oslo Kommune. Det ble gjennomført et intervju med kantineansvarlige ved seks av
de åtte kantinene. Selve kartleggingen ble gjennomført ved bruk av et forhåndslagd
kartleggingsskjema i alle kantinene. Vi ønsket i tillegg å se om kantinene forholder seg til
Helsedirektoratets retningslinjer for skolemåltidet (Helsedirektoratet, 2003), og om de hadde
et tilbud av matvarer med et høyt sukkerinnhold.
Funnene fra intervjuet med de seks kantineansvarlige viste at de deltakende kantinene ble
drevet av kommunene eller av ulike private aktører. Kantinene hadde et tilbud av matvarer
med et høyt sukkerinnhold og det ble daglig laget brødvarer med variert pålegg og varmmat.
Kartleggingen viste at kantinene hadde et variert matvaretilbud, der det både fantes matvarer
som bør og som ikke bør tilbys i følge retningslinjene. Alle kantinene tilbød varierte og grove
brødvarer med ulik pålegg, varmmat, måltider i kopp, yoghurt med topping og dessertyoghurt.
Seks av 8 kantiner solgte hele frukt, 5 kantiner tilbød salat, og ingen hadde tilbud om hele
grønnsaker. Samlet ble det tilbudt flest matvarer innen drikkevarekategorien og
meieriprodukter. Tilbudet av drikkevarer med et sukkerinnhold over 20 gram sukker per hele
drikkevare lå gjennomsnittlig på 18 matvarer per kantine av totalt 27. Av meieriprodukter
tilbød kantinene flest matvarer med et sukkerinnhold på 10 – 20 gram sukker per hele
matvare, antallet var 8 av totalt 13 matvarer. I kantinene ble det solgt matvarer der en enkel
matvare kan bidra til et høyt sukkerinntak. Et eksempel var Coca Cola (500 ml) som tilfører
94% av det anbefalte daglige sukkerinntaket for jenter og 74% for gutter.
Tidligere landsdekkende studier som er gjennomført er i tråd med våre funn. Det er tidligere
vist at kantinene på videregående skoler har et variert matvareutvalg, med et tilbud av
matvarer med et høyt sukkerinnhold. Matvarene med et høyt sukkerinnhold kan bidra til et
økt samlet sukker- og energiinntak (Bjelland & Klepp, 2000; Helsedirektoratet, 2013). De
tidligere undesøkelsene har kun gjennomført spørreundersøkelser på kontaktlærere,
skoleledere og ansvarlige for kantine/matbod (Helsedirektoratet, 2013), samt koordinator,
elever og kantineansvarlig (Bjelland & Klepp, 2000). Ingen kartla mattilbudet ved å besøke
skolekantinene som deltok. Vår kartlegging vil muligens kunne gi en mer presis kartlegging
av det faktiske tilbudet som finnes i kantinene på videregående skoler i Oslo Kommune.
36
5.1 Resultatdiskusjon
5.1.1 Intervju
I forkant av kartleggingen gjennomførte vi et intervju med kantineansvarlige ved seks av
kantinene. Alle fikk forhåndsbestemte spørsmål, men enkelte ganger måtte disse forklares
og/eller utdypes, som resulterte i ulike svar. Noen ga korte svar hvor det ikke var nødvendig å
tolke svarene (se tabell 2 og 3, kantine 4). Andre ga mer utdypende svar, der de sentrale
poengene måtte trekkes ut og tolkes i etterkant (se tabell 2 og 3, kantine 5). Det var ulik
oppfatning av hvilke matvarer som hadde et høyt sukkerinnhold. Et eksempel på dette var
svaret fra kantineansvarlig ved kantine 3 som fortalte at de hadde veldig mye sjokolade og
kantine 7 som mente de ikke solgte sjokolade eller kaker på spørsmålet om tilbudet av
matvarer med sukker, som for eksempel søtsaker/søte bakervarer, men boller og lefser.
Svarene vi fikk viste at det er ulike aktører som driver kantinene, og matvareutvalget var
forskjellig hos de ulike aktørene. Alle kantinene i kartleggingen hadde et variert tilbud av
ferske grove brødvarer som ble laget daglig, og et tilbud av varmmåltider som ble servert en
eller flere dager i uken som er i henhold til retningslinjene for skolemåltidet
(Helsedirektoratet, 2003). Våre funn er i samsvar med resultatene fra den landsdekkende
undersøkelsen som ble gjennomført nylig av Helsedirektoratet (Helsedirektoratet, 2013). Vi
så en variasjon i tilbudet av matvarer med et høyt sukkerinnhold, avhengig av hvem som var
ansvarlig for kantinen. Svarene vi fikk var ikke nødvendigvis i samsvar med det vi så i
kartleggingen. Flere av de kantineansvarlige som deltok i intervjuet hadde en oppfatning av at
matvarer som lages daglig i kantinen, var sunnere enn de matvarene elevene kunne kjøpe på
butikken. Enkelte kantiner hadde tilbud av søte bakervarer, fordi disse ble tilbudt i
nærbutikkene, og ble solgt som mersalgsalgsprodukter. Disse funnene samsvarer med
resultatene fra tidligere studier, der kantinene velger å ha et tilbud av matvarer med et høyt
sukkerinnhold for å kunne konkurrere med butikkene (Bjelland & Klepp, 2000;
Helsedirektoratet, 2013).
5.1.2 Kartlegging og retningslinjer for skolemåltidet
I ungdomsårene er det viktig med et variert kosthold da kroppen har et stort behov for
næringsstoffer for å kunne dekke sine fysiologiske behov (Pedersen et al., 2012).
Ungdommene som benytter seg av videregåendeskole opplæringen tilbringer store deler av
dagen på skolen (Waling & Hörnell, 2014), og det er dermed viktig at kantinetilbudet er
variert (Helsedirektoratet, 2013). Et dårlig kosthold vil bidra til økt risiko for psykiske
37
problemer og atferdsproblemer som igjen vil gjenspeiles i resultatene elevene oppnår på
skolen (Øverby & Høigaard, 2012).
Kartleggingen ga oss et overblikk over mattilbudet i de åtte kantinene fra Oslo Kommune som
var med i utvalget. Vi ser at kantinene ved de utvalgte skolene hadde et variert tilbud i de
ulike matvaregruppene. Kantinene hadde størst tilbud av drikkevarer, meieriprodukter og
søtsaker og snacks. Kantinene hadde et mindre tilbud av ferdigpåsmurt, frukt og grønnsaker.
Alle hadde dagens varmrett minimum en dag i uken, og måltid i kopp, mens kun en kantinene
hadde tilbud om pålegg til å smøre på medbragt brødmat. Alle kantinene hadde et variert
tilbud av brødvarer med ulike påleggsvarianter og salte bakervarer. På de ferdigpåsmurte
brødvarene hadde alle kantinene grønnsaker som pålegg. Nesten alle hadde tilbud av hel
frukt, og halvparten av kantinene tilbød salat til elevene. Alle kantinene hadde juice, og kun
en av kantinene solgte ikke vann. Dette ser vi er i samsvar med retningslinjene for
skolemåltidet som Helsedirektoratet (2003) ønsker at kantinene skal ha tilbud av.
Bare noen av de kantinene i kartleggingen hadde tilbud om melk, og ingen av kantinene
solgte grønnsaker som var hel eller oppskåret (Helsedirektoratet, 2003). En manglende tilgang
på frukt og grønnsaker vil bidra til å øke fedmeproblematikken blant målgruppen (Poskitt &
Morgan, 2011).
Alle kantinene ved de åtte skolene hadde en type mat og drikke som helsemyndighetene
ønsker at befolkningen skal redusere forbruket sitt av. En rapport gjennomført av Bugge i
2010 viser at forbruksutviklingen de siste årene gått i riktig retning blant 15 – 24 åringer, men
regelmessig inntak av sjokolade, søtsaker, søte bakervarer og salt snacks er fremdeles langt
høyre enn det som er heldig. Denne type matvarer har en sentral plass i hverdagens mat- og
spisevaner. Blant dem som spiste de nevnte matvarene ukentlig var det mange som ønsket å
unngå disse matvarene, men som lot seg friste. I sin helhet viste studien at det ikke er lett å
redusere inntaket av disse matvarene (Bugge, 2010). Resultatene fra vår kartleggingen viser at
disse matvarene er tilgjengelige i ungdommenes nærmiljø, og dette i sin helhet kan være
uheldig for deres helse. Så å si alle kantinene hadde et daglig tilbud av matvarer som
helsemyndighetene fraråder kantinene å tilby sine elever; som søtsaker, sjokolade, søte
bakervarer og sukkerholdige drikker som brus og saft (Helsedirektoratet, 2003). Halvparten
av kantinene solgte potetgull eller salt snacks, og ifølge Helsedirektoratet (2014b) er brus, saft
og godteri de viktigste kildene til sukker i kostholdet til ungdommene.
38
5.1.3 Tilbud av matvarer med et høyt sukkerinnhold i skolekantiner
Alle kantinene som deltok i kartleggingen hadde et tilbud om matvarer med et høyt
sukkerinnhold. I denne kartleggingen ble et sukkerinnhold over 15 gram per 100 gram
matvare og 20 gram per hele matvare sett på som høyt. Mange av matvarene kantinene tilbød
hadde pakninger på over 100 gram. Ved å se på en hel matvare blir bildet mer helhetlig og
riktig med tanke på at matvarene ofte er mer enn 100 gram. Flere matvarer med et moderat
sukkerinnhold per 100 gram matvare, bidrar til et høyt sukkerinntak hvis en hel matvare
spises. Eksempler på dette kan være en Go´ morgen yoghurt (195 gram) eller en flaske brus
(500 ml) som bidrar henholdsvis med 29,3 gram sukker og 51,8 gram sukker. Dette tilsvarer
mellom 42 % og 94 % av det daglige sukkerinntaket for unge i alderen 14 – 17 år. Et anbefalt
sukkerinntak for ungdom i denne aldersgruppen bør ikke være høyere enn 70 gram sukker per
dag for gutter og 55 gram sukker for jenter (Drevon & Blomhoff, 2012).
Av matvarene presentert i tabell 10 er Coca Cola (500 ml) matvaren som tilfører mest sukker
hos både jenter og gutter, henholdsvis 94 % og 74 % av det daglige anbefalte inntaket (55
gram sukker for jenter og 70 gram sukker for gutter). Ved å velge dessertyoghurt, Piano Duo,
og Tine Iskaffe vil sukkermengden ligge på 88% av det daglige anbefalte inntaket for jenter
og 69 % for gutter, mens Go´morgen yoghurt og Tine Iste vil bidra med 136 % av det daglige
anbefalte inntaket for jenter og 107 % for gutter. Juice er en drikkevare Helsedirektoratet
(2003) anbefaler kantinene å selge, mens et inntak av en stor juicekartong (500 ml) vil bidra
til et sukkerinntak på 45 gram sukker. Enkelte matvarer kan bidra med mye sukker i kosten
selv om salg av disse anbefales av myndighetene. Det er ikke nødvendigvis selve matvaren
som er ugunstig for vår helse, men mengdene som inntas.
Tallene i tabell 10 viser at en enkel matvare i seg selv kan bidra med mye sukker i kosten, og
ofte setter en sammen flere av matvarene slik at det daglige sukkerinntaket kan overstiges i
løpet av et enkelt måltid. For mye sukker i kosten vil føre til at mindre av de essensielle
næringsstoffene tilføyes og at utviklingen av kroppsfunksjonen hemmes (Øverby & Høigaard,
2012). Matvarer som brus, godteri og andre industrielt framstilte produkter tar ofte over
plassen for den næringsrike maten (Drevon & Blomhoff, 2012). Dette fører til at mangel på
jern, kalsium og sink er utbredt blant ungdommene (Pedersen et. al., 2012). Matvarer med et
høyt sukkerinnhold bidrar også til et økt energiinntak, som kan forklare en kraftig vekst i
forekomsten av overvekt og fedme blant barn og unge over hele verden de siste årene (Astrup
& Pedersen, 2011). Videre kan et økt sukkerinntak bidra til økt forekomst av NCD (WHO,
39
2015b), deriblant karies som er en av de mest utbredte NCD i verden i dag og er like kostbart
å behandle som overvekt og fedme (WHO, 2015a).
5.2 Utfordringer/begrensning knyttet til metode
Rekrutteringen til vår kartlegging skjedde rett før påske og dermed ble utvalget av antall
skoler begrenset. Det var få skoler som svarte, samt at enkelte takket nei, grunnet en hektisk
periode med tentamen/eksamen, og mangel på personalet som kunne stille opp på intervjuet.
Ved en av skolene skulle kantinedriften nedlegges, og en skole fikk mange henvendelser fra
andre studenter og dermed hadde de ikke mulighet til å takke ja. Det er usikkert om utvalget
av kantinene ville blitt annerledes, dersom rekruteringen hadde skjedd i en annen tidsperiode.
Til tross for at få kantiner deltok, vil resultatene fra vår kartlegging muligens være
representative for en stor kommune. Kantineutvalget var spredt, ble drevet av ulike aktører og
med en varierende størrelse på skolene disse tilhørte.
Utfordringer knyttet til utforming av intervju
Omfanget av intervjuguiden måtte avgrenses slik at spørsmålene bidro til å samle inn relevant
informasjon. Den største utfordringen var å skrive alt de kantineansvarlige sa under intervjuet.
Til tross for en utarbeidet intervjuguide ble ikke alle intervjuene gjennomført helt likt. Enkelte
ganger oppsto det kommunikasjonssvikt og spørsmålene måtte forklares underveis, dermed
var svarene fra enkelte mer utfyllende, mens andre ga korte og konkrete svar.
Utfordringer knyttet til utforming av kartleggingsskjema og gjennomføring av
kartleggingen
Det å utvikle et kartleggingsskjema som inkluderer alle matvarer som de ulike kantinene
tilbyr viste seg å være utfordrende. Matvarer som ikke ble inkludert i kartleggingsskjema på
forhånd, ble manuelt ført inn i et annet-felt.
Flere utfordringer ble møtt også under selve gjennomføringen av kartleggingen. Enkelte av de
deltakende kantinene ble besøkt rett etter påskeferien, og de driftsansvarlige hadde ikke
rukket å bestille inn varer etter ferien. Enkelte besøk ble gjennomført på en mandag, og
matvaretilbudet var ikke fullstendig grunnet sen leveranse av de utsolgte matvarene.
Kartleggingene ble gjennomført tidlig på dagen, og ved noen av kantinene var ikke de ansatte
ferdig med å smøre eller lage den ferske maten, selv om besøkene ble gjennomført i kantinens
åpningstid. Alt dette kunne ha ført til mangelfulle resultater av matvaretilbudet.
40
5.3 Styrker og svakheter
Våre funn gir et innblikk i hvordan mattilbudet i kantinene kan være. Vi brukte flere metoder
for å samle inn informasjonen, som intervjuguide og kartleggingsskjema. Disse bidro til å
samle inn detaljert informasjon om matvaretilbudet og driften av kantinene. Kartlegging vår
var liten og få kantiner deltok, men utvalget var spredt i de ulike bydelene i Oslo Kommune.
Skolene som ble valgt hadde ulik antall elever slik at variasjonen var størst mulig, og
kantinene i disse ble drevet av ulike aktører.
Mulige svakheter med kartleggingen var et begrenset utvalg av kantiner som deltok i
kartleggingen. Hadde retningslinjene vært mer konkrete på matvarer og størrelser på disse,
kunne datasettet blitt mer detaljert. Dette kunne igjen gitt andre resultater enn de som er
presentert i denne oppgaven.
5.4 Etiske refleksjoner
I denne oppgaven er det vist respekt for deltagernes privatliv og de som ble intervjuet hadde
mulighet til å selv velge hvilken informasjon de ønsket å gi og hvilken spørsmål de ville
besvare. Det ble gitt informasjon om oppgaven og intervjuobjektet ga et fritt samtykke. Vi har
behandlet resultatene fra de enkelte kantinene konfidensielt, og anonymisert skolene, som
navn og steder som er blitt besøkt. Opplysningene vi hadde mottatt om personer, steder og
liknende som blir brukt i oppgaven anonymiseres slik at det ikke kan gjenkjennes, og blir
slettet etter at oppgaven er levert.
5.5 Anbefalinger til videre arbeid
Ungdom er i en sårbar periode i livet, der de tilegner seg vaner som de ofte tar med seg i det
voksne livet. Fram til i dag er det gjort få kartleggingsstudier som viser hva kantinene tilbyr.
Det er kun gjennomført to landsdekkende kvantitative undersøkelser på mat og måltider på
videregående skole (Bjelland & Klepp, 2000; Helsedirektoratet, 2013).
Vi har gjort en liten kartlegging av mattilbudet i kantiner på videregående skoler i en stor
kommune Oslo Kommune. Det trengs grundigere forskning gjennomført på landsbasis og
ikke kun i et avgrenset området. På denne måten kan kunnskapen om matvaretilbudet i
skolekantiner økes, og tilbudet i kantinene kan muligens bedres i fremtiden.
41
6. Oppsummering
Denne bacheloroppgaven hadde som formål å kartlegge matvaretilbudet i kantiner på
videregående skoler i Oslo Kommune. Resultatene fra kartleggingen viste at kantinene hadde
et variert matvareutvalg bestående av ferdigpåsmurt med variert pålegg, frukt og grønnsaker,
varme- og ferdigretter, meieriprodukter, drikkevarer og søtsaker og snacks.
Vi ønsket å finne ut om kantinene fulgte Helsedirektoratets retningslinjer for skolemåltidet fra
2003. Våre funn viste at kantinene manglet matvarer de burde hatt tilbud om som melk, og
oppkuttet frukt og grønnsaker. Alle kantinene som deltok i kartleggingen hadde salg av
matvarer de ikke burde tilby som brus, saft og andre leskedrikker, salte snacks, godteri og
søtebakervarer.
Videre undersøkte vi om de utvalgte kantinene på videregående skoler i Oslo Kommune
tilbød mat- og drikkevarer med et høyt sukkerinnhold. Resultatene viste at det fantes matvarer
med et høyt sukkerinnhold innenfor matvarekategorier drikkevarer, meieriprodukter og
søtsaker og snacks. Vi fant at en enkel matvare kan bidra med en betydelig del av det daglige
anbefalte sukkerinntaket for målgruppen.
42
Referanseliste
Astrup, A. & Pedersen, S. (2011). Obesity. I C. Geissler & H. Powers (Red.), Human
Nutrition (12. utg., s. 401-424). Edinburgh: Churchill Livingstone Elsevier.
Bjelland M., & Klepp, K-I. (2000). Skolemåltidet og fysisk aktivitet i videregående skole: En
undersøkelse om skolemåltidsordningen, kantinedrift og tilrettelegging for fysisk
aktivitet blant landets videregående skoler. Hentet fra
https://helsedirektoratet.no/Documents/Kosthold%20og%20ernæring/Rapportskolemaltid-og-fysisk-aktivitet-i-vgs.pdf
Bugge, A. B. (2010). Forbuden frukt smaker best – en studie av nordmenns spise- og
drikkemønster av sjokolade, søtsaker, salt snacks, sukkerholdige leskedrikker og
lignende (Fagrapport nr. 5 - 2010). Oslo: Statens institutt for forbruksforskning.
Drevon, C.A. & Blomhoff, R. (2012). Mat og medisin: Lærebok i generell og klinisk
ernæring (6. utg.). Kristiansand: Cappelen Damm Høyskoleforl.
Departementene. (2007). Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen (2007-2011):
Oppskrift for et sunnere kosthold. Oslo: Departementene.
Folkehelseinstituttet. (2014). Folkehelserapporten 2014: Sammendrag. Hentet 29. mai 2015
fra http://www.fhi.no/artikler/?id=109646
Forskr om miljørettet helsevern i skoler mv. (1995). Forskrift om miljørettet helsevern i
barnehager og skoler m.v. Hentet fra http://lovdata.no/forskrift/1995-12-01-928
Halvorsen, K. (2008). Å forske på samfunnet: En innføring i samfunnsvitenskapelig metode.
Oslo: Cappelen akademisk forl.
Helsedirektoratet. (2003). Skolemåltidet: Retningslinjer for skolemåltidet.
Hentet 29. mai 2015 fra
https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/retningslinjer-for-skolemaltidet
Helsedirektoratet. (2013). Mat og måltider i videregående skole: En kvantitativ
43
landsdekkende undersøkelse blant kontaktlærere, skoleledere og ansvarlige for
kantine/matbod. Hentet fra
https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/298/Mat-og-maltider-ivideregaende-skole-en-kvantitativ-landsdekkende-undersokelse-IS-2136.pdf
Helsedirektoratet. (2014a). Dagens måltider. Hentet 29. mai 2015 fra
https://helsenorge.no/kosthold-og-ernaring/kostrad/dagens-maltider
Helsedirektoratet. (2014b). Kostråd: Mindre sukker til hverdags. Hentet 29. mai 2015 fra
https://helsenorge.no/kosthold-og-ernaring/kostrad/mindre-sukker-til-hverdags
Helsedirektoratet. (2015a). Næringsstoffanbefalinger – energi, karbohydrater, fett, protein,
vitaminer, mineraler. Hentet 29. mai 2015 fra
https://helsedirektoratet.no/folkehelse/kosthold-og-ernering/neringsstoffanbefalingerenergi-karbohydrater-fett-protein-vitaminer-mineraler
Helsedirektoratet. (2015b). Retningslinjer for skolemåltidet. Hentet 20. mai 2015 fra
https://helsedirektoratet.no/folkehelse/kosthold-og-ernering/skole-og-sfo-matmaltider-mat-og-helse-faget
Helsedirektoratet. (2015c). Utviklingen i Norsk kosthold. Hentet fra
https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/802/Utviklingen-i-norskkosthold-2014-IS-2255.pdf
Norsk Helseinformatikk. (2013). Sukkers helsemessige betydning. Hentet 29. mai 2015 fra
http://nhi.no/foreldre-og-barn/barn/livsstil/sukkers-helsemessige-betydning11165.html?page=all
Norsk Helseinformatikk. (2014). Livsstilsykdommer. Hentet 29. mai 2015 fra
http://nhi.no/livsstil/livsstil/diverse/livsstilssykdommer-30632.html
Pedersen, J. I, Müller, H., Hjartåker, A. & Anderssen, S, A. (2012). Grunnleggende
ernæringslære (2. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk.
Poskitt, E. M. E. & Morgan, J. B. (2011). Infancy, childhood and adolescence. I C. Geissler &
H. Powers (Red.), Human Nutrition (12. utg., s. 291-313). Edinburgh: Churchill
44
Livingstone Elsevier.
Quetel, A.K. (2014). Måltiden – en viktig del av en bra skola. Nordisk Nutrition, 7(4), 14-15.
St.meld. nr. 16 (2002-2003). (2003). Resept for et sunnere Norge: Folkehelsepolitikken.
Oslo: Det Kongelige Helsedepartementet.
Store norske leksikon. (2009). Sosial- og helsedirektoratet. Hentet 29. mai 2015 fra
https://snl.no/Sosial-_og_helsedirektoratet
Tine Meierier. (udatert). Dessertprodukter. Hentet 29. mai 2015 fra
http://www.tine.no/merkevarer/piano
Waling, M. & Hörnell, M. (2014). Skollunchen så in i Norden viktig – rapport från ett
pågående projekt. Nordisk Nutrition, 7(4), 8-10.
World Health Organization. (2002). The world health report 2002 – Reducing Risks,
Promoting Healthy Life. Hentet 26. mai 2015 fra http://www.who.int/whr/2002/en/
World Health Organization. (2014). Global status report on noncommunicable diseases 2014.
Hentet 29. mai 2015 fra
http://www.who.int/nmh/publications/ncd-status-report-2014/en/
World Health Organization. (2015a). Guideline: Sugars intake for adult and children.
Hentet 29. mai 2015 fra
http://who.int/nutrition/publications/guidelines/sugars_intake/en/
World Health Organization. (2015b). Noncommunicable diseases. Hentet 29. mai 2015 fra
http://www.who.int/mediacentre/factsheets/fs355/en/
World Health Organization. (2015c). Obesity and overweight. Hentet 29. mai 2015 fra
http://www.who.int/mediacentre/factsheets/fs311/en/
Øverby, N. C. & Andersen, L. F. (2002). UNGKOST-2000: Landsomfattende
kostholdsundersøkelse blant elever i 2.-og 8. klasse i Norge. Hentet fra
https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/833/Ungkost-200045
landsomfattende-kostholdsundersokelse-blant-elever-i-4-og-8-klasse-i-norge-IS0447.pdf
Øverby, N. C. & Høigaard, R. (2012). Diet and behavioural problems at School in Norwegian
adolescents. Food & Nutrition Research, 56. doi:10.3402/fnr.v56i0.17231
Øverby, N. C., Lillegaard, I. T. L., Johansson, L. & Andersen, L. F. (2003). High intake of
added sugar among Norwegian children and adolescents. Public Health Nutrition,
7(2), 285-293. doi:10.1079/phn20033515
46
Oversikt over vedlegg
Vedlegg 1: Mail til skolene i Oslo Kommune
Vedlegg 2: Intervjuguide
Vedlegg 3: Kartleggingsskjema
Vedlegg 4: Matvarer sukkerinnhold vises per 100 gram og per hele matvare
Vedlegg 5: Kartlegging resultater (stor Excel-fil). http://1drv.ms/1ezzhWB
XLVII
Vedlegg 1
Hei,
Vi er to studenter fra Høgskolen i Oslo og Akershus som går siste året på bachelorgraden i
samfunnsernæring. Vi har begynt å skrive vår bacheloroppgave, og temaet handler om
mattilbudet i kantiner på videregående skoler i Oslo kommune.
Vi ønsker gjerne å gjennomføre en kort observasjon for å kartlegge hvilke matvarer som
tilbys i Deres kantine, og holde en kort samtale med en kantineansvarlig(kantineansatt) hvis
dette er mulig.
Vi ønsker å snakke med Dere om:

Driften av kantinen.

Mattilbud i kantinen.
Observasjonene og samtalene skal gjennomføres i perioden onsdag 08.april til fredag 24 april,
og når det gjelder tidspunkt disse dagene, er vi fleksible.
Vi håper å høre fra Dere.
Med vennlig hilsen
Navn 1 og navn 2
Epost:
Telefon:
XLVIII
Vedlegg 2
Intervjuguide
Informasjon
Vi går tredje året på Samfunnsernæring ved Høgskolen i Oslo og Akershus og er i gang med
arbeidet med å skrive bacheloroppgaven. I oppgaven ønsker vi å kartlegge matvaretilbudet i
kantiner på videregående skoler i Oslo Kommune, om kantinene følger Helsedirektoratets
retningslinjer for skolemåltidet fra 2003 og om det tilbys matvarer med et høyt sukkerinnhold.
Intervjuet skal kun brukes til bacheloroppgaven vår, og vi benytter ikke navn på noen av de
som blir intervjuet. Spør om det er noe som er uklart underveis eller om du har noen
spørsmål.
Markedsføring
1. Hvem driver kantinen?
Matvarer
2. Selges det mange matvarer med sukker, som for eksempel søtsaker/søte bakervarer og
liknende?
3. Hvordan type ferskvarer lages det daglig i kantinen?
XLIX
Vedlegg 3
Kartleggingsskjema
Ferdigpåsmurt
Matvarer
Har
Har ikke Notat
Fine brødvarer
Grove brødvarer
Ferdigpakket brødskiver
Wraps fin
Wraps grov
Wasa ferdig knekkebrød
Annet:
Annet:
Variert pålegg (selges løst)
Matvarer:
Har
Har ikke Notat
Ost
Egg
Fiskepålegg
Leverpostei
Brunost
Syltetøy
Sjokoladepålegg
Brelett/ekte smør
Tubeost
Annet:
Annet:
L
Frukt
Matvarer:
Har
Har ikke Notat
Har
Har ikke Notat
Har
Har ikke Notat
Fersk frukt hele/i stykker
Pålegg/tilbehør
Annet:
Annet:
Grønnsaker
Matvarer:
Skåret opp og lagt i vann
I form av pålegg
Salat pakket
Salatbar
Annet:
Annet:
Varmmat
Matvarer:
Rett i koppen (i kopp) Pasta Mexikansk
Rett i koppen (i kopp) Potet
Rett i koppen (i kopp) Bolognese
Rett i koppen (i kopp) Pasta de Parma
Rett i koppen (i kopp) Carbonara
Rett i koppen (i pose) Tomatsuppe
Fjordland pastarett Ostesaus
Fjordland pastarett Kjøttboller
Fjordland pastarett Kylling
Nudler
Annet:
Annet:
LI
Drikkevarer
Matvarer:
Har
Har ikke Notat
Skummet-, ekstra lett- og lettmelk
Juice
Kuli
Solrik
Vann
Imsdal med smak
BonAqua med smak
Noicy
Smakstilsattmelk
Milkshake
Brus m/ sukker
Lettbrus/zerobrus
Iste (m/ sukker)
Iste Zero (u/ sukker)
Iskaffe
Iskaffe u/sukker
Solbærtoddi (pose)
Yt Shake
Yt drikkeyoghurt
Rett i koppen kakao (pose)
Smoothie Biola Tine
Smoothie Supre Saker Tine
Mer
Annet:
Annet:
LII
Meieriprodukter
Matvarer:
Har
Har ikke Notat
God Morgen yoghurt
God Morgen yoghurt zero
God Morgen Gresk
Tine yoghurt 180 ml
Aktivia med topping
Skyr 160g
Skyr 175g
Skyr m/ musli
Snjo
Gresk yoghurt m/ smak
Gresk yoghurt m/ granola
Gresk yoghurt m/honning
Tine 14 Havregrøt
Tine 14 Cottage Cheese
Tine 14 Gresk Yoghurt syltetøy
Tine 14 Gresk Yoghurt nøtter
Tine 14 90 kcal
Byggrynslunsj
Rislunsj
Riskrem
Piano Duo
Piano sjokoladepudding
Annet:
Annet:
LIII
Søtsaker og snacks
Matvarer:
Har
Har ikke Notat
Energibar (Nutrilett, Atkins, Questbar)
Eat Natural
New Energi nøttebar
Sjokolade
Melkesjokolade Freia/m nøtter
Premium 70%
Godteri (gele/sukkergodteri)
Drops/pastiller
Tyggegummi
Kjærlighet på pinne
Potetgull
Nøttepose m/salt
Nøttepose m/bær
Nøttepose m/frukt
Lefse Vestlandslefsa
Lefsesnacks
Cookie enkeltvis
Muffins pakket
Kaker
Hjemmelaget/laget i kantine
Vafler
Bolle
Is
Annet:
Annet:
LIV
Vedlegg 4
Matvarer sukkerinnhold vises per 100 gram og per hele matvare
Ferdigpåsmurt
Matvarer
1
Sukker per 100
Størrelse på
Sukker per hele
gram matvare
matvare
matvare
Fine brødvarer
-
-
-
Grove brødvarer
-
-
-
Ferdigpakket brødskiver
-
-
-
Wraps fin
-
-
-
Wraps grov
-
-
-
Wasa franske urter
3,5 g
33 g
1,2 g 1
Wasa brunost
6,0 g
33 g
2,0 g 1
Wasa gressløk
2,5 g
33 g
0,8 g 1
Wasa yoghurt
17,1 g
33 g
5,6 g 1
Wasa gulost
2,0 g
33 g
0,7 g 1
Calzone
-
-
-
Børek
-
-
-
Pizzabolle
-
-
-
Sukker per 100
Størrelse på
Sukker per hele
gram matvare
matvare
matvare
Gulost
0,0 g
15 g
0,0 g
Egg
0,0 g
63 g
0,0 g
Fiskepålegg stor
3,7 g
40 g
1,5 g
Leverpostei
1,2 g
22 g
0,3 g
Brunost
33,0 g
15 g
5,0 g
Syltetøy
45,0 g
24 g
10,8 g
Sjokoladepålegg
59,0 g
23 g
13,6 g
Tine Ekte meierismør
0,0 g
12 g
0,0 g
Brelett
0,0 g
10 g
0,0 g
Tubeost
0,0 g
18 g
0,0 g
Oppgitt av produsenten
Variert pålegg (selges løst)
Matvarer:
LV
Frukt og grønnsaker
Matvarer:
Sukker per 100
Størrelse på
Sukker per hele
gram matvare
matvare
matvare
Fersk frukt hele/i stykker
-
-
-
Pålegg/tilbehør
-
-
-
Smoothie
-
-
-
Ferskpresset juice
-
-
-
Skåret opp og lagt i vann
-
-
-
I form av pålegg
-
-
-
Salat pakket
-
-
-
Varmmat
Matvarer:
1
Sukker per 100
Størrelse på
Sukker per hele
gram matvare
matvare
matvare
Rett i koppen Mexikansk
2,3 g
70 g
6,7 g 1
Rett i koppen Potet
1,8 g
50 g
4,9 g 1
Rett i koppen Bolognese
4,0 g
67 g
11,0 g 1
Rett i koppen Pasta de Parma
1,1 g
60 g
3,1 g 1
Rett i koppen Carbonara
1,3 g
69 g
3,8 g 1
Rett i koppen Tomatsuppe
3,9 g
26 g
8,6 g 1
Rett i koppen Sechuan
2,2 g
20 g
5,1 g 1
Rett i koppen Nudelsuppe
1,1 g
33 g
2,5 g 1
Rett i koppen Grønnsak
0,9 g
20 g
2,0 g 1
Nudler kjøtt
1,0 g
85 g
3,3 g 1
Nudler kylling
0,9 g
85 g
3,0 g 1
Dagens rett
-
-
-
Pastasalat
-
-
-
Oppgitt av produsenten
LVI
Drikkevarer
Matvarer:
Sukker per 100
Størrelse på
Sukker per hele
gram matvare
matvare
matvare
Skummet-, ekstra lett-, lettmelk
4,6 g
200 g/ml
9,4 g
Juice appelsin
9,0 g
500g/ml
45,0 g
Juice eple
9,0 g
500g/ml
45,0 g
Kuli appelsin
8,2 g
200 g/ml
16,4 g
Kuli eple
7,5 g
200 g/ml
15,0 g
Kuli jordbær
8,2 g
200 g/ml
16,4 g
Solrik appelsin
11,9 g
250 g/ml
29,8 g
Solrik jordbær
11,9 g
250 g/ml
29,8 g
Vann uten kulsyre
0,0 g
500g/ml
0,0 g
Vann med kulsyre
0,0 g
500g/ml
0,0 g
Imsdal mandarin
-
500g/ml
-
Imsdal fersken
-
500g/ml
-
Imsdal pære
-
500g/ml
-
Imsdal blåbær
-
500g/ml
-
Imsdal markjordbær
-
500g/ml
-
BonAqua sitron m kullsyre
0,0 g
500g/ml
0,0 g
BonAqua sitron u kullsyre
2,1 g
500g/ml
10,5 g
BonAqua mango
2,1 g
500g/ml
10,5 g
BonAqua bringebær
0,0 g
500g/ml
0,0 g
Noicy apple
7,2 g
400 g/ ml
28,8 g
Noicy orange
6,9 g
400 g/ ml
27,6 g
Noicy spring
5,8 g
400 g/ ml
23,2 g
Noicy winter
7,1 g
400 g/ ml
28,4 g
Sjokolademelk
8,5 g
500 g/ml
42,5 g
Sjokolademelk lettere
5,9 g
500 g/ml
35,4 g
Jordbærmelk
8,5 g
500 g/ml
42,5 g
Jordbærmelk lettere
5,9 g
500 g/ml
35,4 g
Sjokomelk Tine
8,6 g
250 g/ml
21,5 g
Styrk kakao
5,5 g
330 g/ml
18,2 g
Styrk bringebær
5,5 g
330 g/ml
18,2 g
Milkshake banan
9,7 g
220 g/ml
21,3 g
Milkshake sjokolade
12,0 g
220 g/ml
26,4 g
Milkshake jordbær
10,1 g
220 g/ml
22,2 g
Coca Cola
10,6 g
500 g/ml
51,8 g
Fanta organge
10,7 g
500 g/ml
53,5 g
Fanta exotic
13,1 g
500 g/ml
65,5 g
LVII
Fanta lemon
11,0 g
500 g/ml
55,0 g
Fanta peach tripical
10,1 g
500 g/ml
50,5 g
Sprite
10,1 g
500 g/ml
50,5 g
Urge
13,6 g
500 g/ml
68,0 g
Urge intense
13,5 g
500 g/ml
67,5 g
Tab X-tra
0,0 g
500 g/ml
0,0 g
Cola Zero
0,0 g
500 g/ml
0,0 g
Cola Light
0,0 g
500 g/ml
0,0 g
Pepsi Max
0,0 g
500 g/ml
0,0 g
Fanta Zero
0,5 g
500 g/ml
2,5 g
Sprite Zero
0,0 g
500 g/ml
0,0 g
Powerade Mountain Blast
3,9 g
500 g/ml
19,5 g
Powerade Lemon
3,9 g
500 g/ml
19,5 g
Powerade Orange
3,9 g
500 g/ml
19,5 g
Burn
13,9 g
485 g/ml
67,4 g
Iste (m/ sukker) Lime
9,1 g
500 g/ml
45,5 g
Iste (m/ sukker) Guava
9,0 g
500 g/ml
45,0 g
Iste (m/ sukker) Fersken
8,6 g
500 g/ml
43,0 g
Iste Ekte bringebær
5,0 g
500 g/ml
25,0 g
Iste Ekte sitron
5,0 g
500 g/ml
25,0 g
Iste Zero (u/ sukker)
0,1 g
500 g/ml
0,5 g
Iskaffe cappuccino
9,5 g
330 g/ml
31,4 g
Iskaffe mocca
9,0 g
330 g/ml
29,7 g
Iskaffe brasil
8,8 g
330 g/ml
29,0 g
Iskaffe cartado
7,4 g
330 g/ml
24,4 g
Iskaffe u/sukker espresso latte
3,3 g
330 g/ml
10,9 g
Iskaffe u/sukker latte
4,4 g
330 g/ml
14,5 g
YT sportsdrikk appelsin
4,0 g
500 g
20,0 g
YT sportsdrikk sitrus
4,0 g
500 g
20,0 g
YT shake vanilje
8,0 g
330 g/ ml
26,4 g
YT shake banan/jordbær
8,3 g
330 g/ ml
27,4 g
YT shake kakao
8,6 g
330 g/ ml
28,4 g
Yt drikkeyoghurt bringebær
9,0 g
300 g
27,0 g
Yt drikkeyoghurt banan
9,9 g
300 g
29,7 g
Rett i koppen kakao (pose)
10,0 g
33 g
3,3 g 1
Smoothie Biola Tine blåbær
8,8 g
300 g/ml
26,4 g
Smoothie Biola Tine jordbær
8,3 g
300 g/ml
24,9 g
Smoothie Supre Saker nr 1
10,4 g
250 g/ml
26,0 g
Smoothie Bama
11,1 g
250 g/ml
27,8 g
Smoothie Supre Saker nr 2
11,7 g
250 g/ml
29,3 g
LVIII
1
Mer solbær
10,0 g
500 g/ml
50,0 g
Mer eple
9,9 g
500 g/ml
39,5 g
Caprisonne appelsin
10,0 g
200 g/ml
20,0 g
Caprisonne exotic
10,0 g
200 g/ml
20,0 g
Froosh
12,0 g
250 g/ml
30,0 g
Nescafe
54,1 g
18 g
9,7 g 1
VitaminWell
4,2 g
500 g/ml
21,0 g
Aloevera
10,0 g
500 g/ml
50,0 g
Sukker per 100
Størrelse på
Sukker per hele
gram matvare
matvare
matvare
Go Morgen yoghurt nøttemix
12,0 g
195 g
23,4 g
Go Morgen yoghurt skogsbær
15,0 g
195 g
29,3 g
Go Morgen yoghurt jordbær
15,0 g
195 g
29,3 g
Go Morgen yoghurt melon
15,0 g
195 g
29,3 g
Go Morgen yoghurt mango
16,0 g
195 g
31,2 g
Go Morgen yoghurt vanilje
13,0 g
195 g
25,4 g
Go Morgen zero bringebær
4,9 g
190 g
9,3 g
Go Morgen zero mango
5,2 g
190 g
9,9 g
Go Morgen Gresk
7,2 g
195 g
14,0 g
Tine yoghurt 180 ml molte
13,0 g
180 g
23,4 g
Tine yoghurt 180 ml Skogsbær
13,0
180 g
23,4 g
Tine yoghurt 180 ml Jordbær
13,0
180 g
23,4 g
Tine yoghurt 180 ml mango
13,0
180 g
23,4 g
Activia med topping
11,9 g
170 g
20,2 g
Skyr 160g skogsbær
4,0 g
160 g
6,4 g
Skyr 160g jordbær
4,0 g
160 g
6,4 g
Skyr 160g blåbær
4,0 g
160 g
6,4 g
Skyr 160g rips
3,0 g
160 g
4,8 g
Skyr 160g fersken
4,0 g
160 g
6,4 g
Skyr 160g ananas
5,0 g
160 g
8,0 g
Skyr 175g kirsebær
9,0 g
175 g
15,8 g
Skyr 175g bringebær
9,0 g
175 g
15,8 g
Skyr 175g sitron
9,0 g
175 g
15,8 g
Skyr 175g melon
9,0 g
175 g
15,8 g
Skyr m/ müsli skogsbær
9,0 g
170 g
15,3 g
Skyr m/ müsli vanilje
9,0 g
170 g
15,3 g
Skyr m/ müsli pære
9,0 g
170 g
15,3 g
Oppgitt av produsenten
Meieriprodukter
Matvarer:
LIX
Skyr m/ müsli eple
9,0 g
170 g
15,3 g
Snjo blåbær
13,0 g
150 g
19,5 g
Snjo bringebær
13,0 g
150 g
19,5 g
Snjo fersken
14,0 g
150 g
21,0 g
Gresk yoghurt smak jordbær
13,0 g
150 g
19,5 g
Gresk yoghurt smak fersken
13,0 g
150 g
19,5 g
Gresk yoghurt smak eple
13,0 g
150 g
19,5 g
Gresk yoghurt smak sitron
13,0 g
150 g
19,5 g
89 Gresk yoghurt smak jordbær
7,0 g
150 g
10,5 g
89 Gresk yoghurt smak fersken
7,0 g
150 g
10,5 g
Gresk yoghurt granola vanilje
12,7 g
150 g
19,1 g
Gresk yoghurt granola jordbær
14,0 g
150 g
21,0 g
Gresk yoghurt m/honning
21,0 g
150 g
31,5 g
Gresk yoghurt m/honning/ nøtt
20,0 g
160 g
32,0 g
Power Gresk yoghurt
6,1 g
195 g
11,9 g
Power Gresk yoghurt vanilje
6,1 g
195 g
11,9 g
Tine 14 Cottage Cheese eple
7,4 g
130 g
9,6 g
Tine 14 Cottage Cheese jordbær
6,7 g
130 g
8,7 g
Tine 14 Cottage Cheese hasselnøtt
6,0 g
150 g
9,0 g
Tine 14 Havregrøt eple
7,2 g
170 g
12,2 g
Tine 14 Havregrøt mandel/ blåbær
5,5 g
170 g
9,4 g
Tine 14 Gresk Yoghurt blåbær
6,1 g
170g
10,4 g
Tine 14 Gresk Yoghurt bringebær
6,2 g
170 g
10,5 g
Tine 14 90 kcal blåbær
4,3 g
160 g
6,9 g
Tine 14 90 kcal mango
4,9 g
160 g
7,8 g
Byggrynslunsj bringebær
8,6 g
150 g
12,9 g
Byggrynslunsj blåbær
8,6 g
150 g
12,9 g
Rislunsj jordbær
12,0 g
150 g
18,0 g
Rislunsj skogsbær
10,0 g
150 g
15,0 g
Rislunsj bringebær
10,0 g
150 g
15,0 g
Rislunsj bringebær og rips
13,0 g
150 g
19,5 g
Riskrem
11,0 g
108 g
11,9 g
Piano Duo sjokolade
14,0 g
122 g
17,1 g
Piano Duo nøttetoffee
15,0 g
119 g
17,9 g
Piano Duo karamell
19,0 g
119 g
22,6 g
Piano sjokoladepudding
17,0 g
160 g
27,2 g
Safari banan
11,0 g
127 g
14,0 g
Safari jordbær
10,0 g
130 g
13,0 g
LX
Søtsaker og snacks
Matvarer:
Sukker per 100
Størrelse på
Sukker per hele
gram matvare
matvare
matvare
Wasa bar mandel og gresskar
12,0 g
33 g
4,0 g 1
Wasa bar hasselnøtt og sjoko
17,1 g
33 g
6,0 g 1
Wasa bar mandel og tranebær
18,0 g
33 g
6,3 g 1
YT bar yoghurt
20,0 g
50 g
10,0 g
YT bar sjokolade
20,0 g
50 g
10,0 g
YT bar myslicrisp
33,0 g
55 g
18,2 g
YT bar korn, frukt og bær
42,0 g
55 g
23,1 g
New Energi nøttebar
32,0 g
40 g
12,8 g
New Energy
63,0 g
45 g
28,0 g
Kvikklunsj
44,5 g
47 g
21,0 g
Sport
-2
80 g
-2
Snickers
50,8 g
75 g
38,1 g
Smil
56,0 g
78 g
43,7 g
Melkerull
52,5 g
74 g
38,9 g
Japp
65,5 g
82 g
53,7 g
Rock en Rull
-
71 g
-
Firkløver
48,0 g
67 g
32,2 g
Melkesjokolade
52,5 g
24 g
12,6 g
Premium 70%
28,0 g
-
-
Godteri (gele/sukkergodteri)
-
-
-
Doc
83,0 g
60 g
50,0 g
Läkerol
0,4 g
23 g
0,0 g
Mentos
74,1 g
38 g
28,0 g
Tyggegummi
0,0 g
14 g
0,0 g
2
2
Kjærlighet på pinne
-
-
-2
Pringles
0,0 g
40 g
0,0 g
Småsulten nøttemiks
2,0 g
60 g
1,2 g
Småsulten nøtter & bær
21,0 g
60 g
12,6 g
Småsulten nøtter & frukt
24,0 g
60 g
14,4 g
Lefse Vestlandslefsa
16,0 g
-2
-2
Lefsesnacks
21,0 g
-2
-2
Cookie enkeltvis
36,9 g
85 g
31,4 g
Muffins pakket blåbær
19 g
100 g
19,0 g
Muffins pakket sjokolade
25 g
100 g
25,0 g
Muffins pakket lys
25 g
100 g
25,0 g
Muffins pakket dumle
32,5 g
100 g
32,5 g
LXI
Kaker
-3
-2
-3
Vafler
-3
-2
-3
Bolle - wiener
-3
-2
-3
Bolle – hvete
-3
-2
-3
Bolle – rosin
-3
-2
-3
Bolle croissant
-3
-2
-3
Bolle flette
-3
-2
-3
Kjeks
-3
-2
-3
1
Oppgitt av produsenten
2
Ikke oppgitt
3
Laget i kantinen, sukkerinnhold ikke oppgitt
LXII