Mannen bak schaffelen Medikamentell behandling Fagdag for

Norges Parkinsonforbund
parkinson
posten
nr 3/2014 - årgang 30
PORTRETTET
FAGARTIKKEL
Medikamentell
behandling
Fagdag for
fysioterapeuter
side 12
side 22
side 26
Mannen bak
schaffelen
innhold
Norges Parkinsonforbund
Lederen side 3
Redaktøren side 4
Arrangementer
side5
Jubileumshilsner
side7
Gaver
side11
Parkinsontelefonen
Portrett: Mannen bak schaffelen
side 12
Fagartikkel: Parkinson, polynevropati og vitamin B12
side 17
Portrett: Mannen bak
schaffelen side 12
18
Har du eller noen i din side
omgangskrets
parkinson?
Datatips
Parkinsontelefonen kanside20
være en god hjelper og
Fagartikkel: Medikamentell
behandling
støtte
både for deg som har parkinson og deg
av Parkinsons sykdom
side 22
som er pårørende.
Fokus på Parkinsons sykdom i Finnmark
Fagdag for fysioterapeuter
side 26
Syklet for parkinsonsaken
side 28
Lokal nyheter
Side 29
ntelefonen
Fagartikkel: Medikamentell
behandling side 22
Vi er her for deg!
Spørsmål og svar
side 30
Rettigheter
n omgangskrets parkinson?
Foreningsoversikt
an være en god hjelper og
om har parkinson
og deg
Bestillingsskjema
pårørende.
Parkinsontelefonen
Side31
22 00 82 80
side34
side35
side36
Fagdag for fysioterapeuter
side 26
0 82 80
Parkinsontelefonen
Har du eller noen i din omgangskrets parkinson? Parkinsontelefonen kan være en god
hjelper og støtte både for deg som har parkinson og deg som er pårørende.
www.saxmedia.no 03.10
2
du eller noen i din omgangskrets parkinson?
ViHar
er
her for deg! 22 00 82 80
Parkinsontelefonen kan være en god hjelper og
støtte både for deg som har parkinson og deg
som er pårørende.
parkinsonposten nr 3 - 2014
Vi er her for deg!
www.saxmedia.no 03.10
er for deg!
Gjennom den utstrakte virksomheten som forbundet driver har
Norges Parkinsonforbund siden stiftelsen for 30 år siden vært
fremst i rekken av informanter vedrørende sykdommen.
I dagens samfunn er det stor konkurranse om å komme til
orde, og behovet for riktig og god informasjon er stort. Norges
Parkinsonforbund har tatt dette på alvor ved å være aktiv på
alle fronter og i alle de såkalte “nye media”. Forbundet driver
blant annet kurs for lokale web-redaktører og det er etter hvert
kommet til mange informasjonsvideoer. Samtidig er det satt i
gang et spennende arbeid med nye informasjonsfilmer som vil
bli ferdigstilt i løpet av høsten.
Den etablerte, gode kontakten med blant annet alle behandlingsog rehabiliteringsmiljøene, Stortingets helse- og omsorgskomitè
og Helse- og omsorgsdepartementet borger for at mennesker
med parkinsonisme i fremtiden skal få et enda bedre tilbud.
10. november fyller Norges Parkinsonforbund 30 år. Forbundet
er avhengig av at både enkeltmedlemmer og lokale og sentrale
tillitsvalgte fortsetter å drive kontinuerlig påvirkningsarbeid.
De siste årene har nettopp dette arbeidet vært et prioritert
område for organisasjonen, et mål vi har lykkes med!
faktor i forhold til forbundets
økonomiske rammevilkår.
Oppfordringen i jubileumsåret er
derfor at vi sammen arbeider for
å øke medlemstallet. Alle inviteres
derfor til å verve ett nytt medlem
som din jubileumsgave til forbundet.
leder
“Bare den som har skoen på, vet hvor den trykker”, heter det.
Lokalt og sentralt spiller Norges Parkinsonforbund en viktigere
og viktigere rolle i samfunnet. Opplysning om hvilke konsekvenser
det har å bli rammet av parkinsonisme og hvilke behandlingstilbud
som finnes viser seg å være etterspurt.
Markeringen av 30-års-jubileet
skjer i forbindelse med ledermøtet
den første helgen i november.
Da vil blant andre æresmedlemmer,
tillitsvalgte fra lokal- og fylkesforeningene og ulike samarbeidspartnere være til stede.
Mandag 10. november – på Norges Parkinsonforbunds
stiftelsesdag – inviteres det til jubileumskonsert i Kulturkirken
Jakob i Oslo med artisten Anita Skorgan. Se informasjon bakerst
i denne utgaven av Parkinsonposten.
Gratulerer med 30-årsjubileet!!!
Vennlig hilsen
Knut-Johan Onarheim
Forbundsleder
På grunn av nye retningslinjer for tildeling av statlige driftsmidler er organisasjonens medlemstall blitt en enda viktigere
Takk for minnegave i forbindelse
med Oddvar Horsgårds bortgang.
Kontonummer 8101 06 45603
parkinsonposten nr 3 - 2014
3
redaktør
Noen ganger er henvendelsene angående oppfinnelser, gjerne
hjelpemidler. Allerede i 2011 fikk vi første henvendelse fra en
mann med parkinson som hadde utviklet et nytt spiseverktøy.
På det tidspunktet var det litt usikkert hva som ville skje videre,
men mye har skjedd på tre år. Hardanger Bestikk falt for ideen
til Magnar Mørkve og har satt gaffelskjeen i produksjon. Nå er
produktet i butikker over hele landet. Les om Magnar Mørkve
i denne utgaven av Parkinsonposten. Kanskje han kan inspirere
flere til å jobbe videre med ideene sine.
Hei!
Ikke sjeldent får vi i Norges Parkinsonforbund henvendelser fra
medlemmer som har erfaringer, opplevelser og ideer de vil dele
med andre. Det kan være råd om alt fra et spesielt bra laken til
en badstue med infrarødt lys. Vi får også tilsendt dikt, dagbøker,
bildebøker og bokmanus. Flere forskere har sett på skriving som
terapi og dokumentert at det å skrive om sine følelser blant
annet kan bidra både til å redusere smerter og til å styrke
immunforsvaret. Derfor er det flott at så mange skriver. Mange
av de som sender inn, ønsker at materialet skal deles med
andre. I Parkinsonposten er vi så heldige at vi må velge mellom
inn­sendte bidrag, det er mye å ta av.
Norges Parkinsonforbund ser nå på mulighetene for å etablere
et område på parkinson.no der vi i større grad kan dele det som
kommer inn. Dette vil i så fall bli et supplement til diskusjonsforu­
met parkinson.no/forum. På den måten kan erfaringene komme
flere til nytte, ikke kun som egen terapi. Derfor oppfordrer vi alle
som har lyst til å dele sine skriverier om å fortsette å sende inn.
Magnar har utfordringer med at formen ofte svinger opp og
ned i løpet av dagen. Det har mange andre også. Mer om hva
det skyldes kan dere lese i artikkelen om medisinsk behandling.
For en del er dette kanskje kjent stoff, men det er flere som
har etterlyst det som tema i det siste.
I denne og neste utgave av Parkinsonposten blir det også fokus
på Norges Parkinsonforbunds 30-årsjubileum. Mange har allerede
sendt inn sine hilsener, og nå oppfordrer vi også dere lesere til
å gjøre det samme. Bruk kortet på side 7 eller gå inn på
parkinson.no/jubileum
Gratulerer med dagen 10. November!
Vennlig hilsen
Thyra Kirknes
Redaktør
Norges Parkinsonforbund
ADRESSE:
Norges Parkinsonforbund
Karl Johans gate 7, 0154 Oslo
Tlf: 22 00 83 00
Faks: 22 00 83 01
www.parkinson.no
[email protected]
Kontonummer: 6116 05 31176
FORBUNDETS ADMINISTRASJON:
Generalsekretær: Magne Wang Fredriksen
Helsefaglig rådgiver: Ragnhild Støkket
Informasjonskonsulent: Sverre Nilsen
Assisterende generalsekretær: Thyra Kirknes
Organisasjonskonsulent: Kathrine Veland
Organisasjonssekretær: Zara Akhtar
Organisasjonssekretær: Dace Sveen
FORBUNDSSTYRET:
REDAKSJONSKOMITEEN:
Forbundsleder:
Knut-Johan Onarheim
Arnulf Hestnes
Gerd B. Eriksen
Reidar Saunes
Karen Rinden Simonsen (NKB)
Thyra Kirknes
Nestleder:
Alf Magne Bye
Styremedlemmer:
Inger Thorstensen Tømte
Arne Mørk
Sissel Egeberg
Eilif Nordseth
Arne Thorsnes
Varamedlemmer:
Trine Lise Corneliussen
Skjalvor Berg Larsen
Olav Arvid Vikshåland
Tips eller saker sendes til
Norges Parkinsonforbund.
Parkinsonposten kommer
ut kvartalsvis.
Ansvarlig redaktør:
Magne Wang Fredriksen
Forsidefoto:Thyra Kirknes
Materiellfrist til redaksjonen:
15. november
Norges Parkinsonforbund er på facebook:
www.facebook.com/NorgesParkinsonforbund
4
4
parkinsonposten nr 3 - 2014
parkinsonposten nr 3 - 2014
Grafisk produksjon:
LOS Digital AS
www.losdigital.no
Spørreundersøkelse 2014
Del din kunnskap og erfaring.
Da hjelper du Norges Parkinsonforbund
til å samle verdifull informasjon.
Informasjonen vil bli brukt både i forhold
til politisk påvirkningsarbeid og i organisa­
sjonens utviklingsarbeid lokalt og sentralt.
Hvert enkelt svar er av stor betydning –
vi vil derfor trekke tre heldige vinnere
som vinner spesialdesignete glassboller
fra Hadeland Glassverk.
Vinn eksk
lu
glassbolle siv
Mer informasjon og link til spørreundersøkelsen
finner du på parkinson.no/2014
Undersøkelsen er åpen
15. oktober – 30. november
yngreseminar
Når spørreundersøkelsen er besvart, vil du få anledning til å være med
i premietrekning. Kontaktinformasjonen kobles ikke til besvarelsen du har levert.
Sammen med designer Maud G. Bugge har Norges Parkinsonforbund
fått produsert en spesialdesignet glasserie. Serien har vi valgt å kalle
‹‹Et nettverk av hjerneceller››.
Str: 160 mm.
Yngreseminar
for deg som er under 55 år.
23.-25. Januar 2015
på Soria Moria Hotell i Oslo.
Tema:
Trening
Forskning
Å leve med parkinson
Mer informasjon på parkinson.no/yngre
parkinsonposten nr 3 - 2014
5
10. november 1984 ble Norges Parkinsonforbund stiftet
Vi har utfordret ulike representanter fra fagmiljøet til å si noe
om historien, fremtiden og til å sende en hilsen. Vi vil dele
det som har kommet inn i denne og neste utgave
av Parkinsonposten.
Spørsmål:
1.Hva mener du er det viktigste som har skjedd innen
parkinson-området de siste 30 årene?
2.Hva mener du det er viktig å satse på de neste 30 årene?
3.Send en hilsen til 30-årsjubilanten Norges Parkinsonforbund.
Her er noen av hilsenene vi har mottatt:
30
år
-
jubileumshilsner
Norges Parkinsonforbund 30 år
ing
t viktigste er forskn
1. Vi tenker at de
på sykdommen.
at alle
. Det er også viktig
2. Videre forskning
om
kdom får tilbud
med Parkinsons sy
rening av kropp og
livslang effektiv oppt
lr å ta i vare muske
pust og stemme fo
n.
sjo
ika
og kommun
f­unksjon, bevegelse
ere
30 år sjubilanten. D
3. Gratulerer med
!
iherdig jobb
gjør en viktig, flott og
sker
am for stemmevan
Beste hilsener fra te
r
de
pe
itt Bøyesen, logo
Gr y Tveterås og Br
le
ling språk og ta
Statped sørøst, avde
en
Send oss en hils
m eller twitter.
ra
ag
st
in
,
k
o
o
b
via face
0
#parkinson3
d
e
m
n
e
d
rk
e
M
også opp
så kommer den
på parkinson.no
6
parkinsonposten nr 3 - 2014
1. At de par
kinsonramm
edes egen op
dommen kom
plevelse av sy
mer fram, og
kat deres egen
av hva som p
beskrivelse
lager dem blir
likestilt med
sykdomsopp
medisinens
fatning.
2. To hoved
områder : A. V
idereutvikling
forskningsom
av de viktigst
rådene for b
e
B. Utviklin
edre behand
ling.
g av presise o
g individuelt
tøy for mestr
tilpassede ve
ing og egeno
rkmsorg, særlig
toriske symp
for ikke-motomer. Musikk
baser t trenin
mange eksem
g er et av
pler på fagom
råder med st
heter for å u
ore muligtvikle mer ef
fektiv ”hjelp
3. Norges P
ti
l
se
lvhjelp”.
ar kinsonforb
und har gjort
for en gr upp
en
u
tr
olig innsats
e med store
utfordringer.
med NPF insp
Samarbeidet
irerer meg o
g gir drivkraft
omsorgen fo
til å løfte
r mange and
re gr upper i
som trenger
sa
m
fu
hjelp og støtt
e. Gleder meg nnet
30 - vi skal b
til de neste
li enda bedre
!
Audun Myskj
a,
lege og musi
kkterapeut
1984-2014
Parkinsons sykdom
jeg trekke
d de siste 30 år vil
jed
sk
r
ha
m
so
alt
1. Av
iske symp­
s på de ikke-motor
frem det økte foku
ger som i
pla
er
men. Dette
tomene ved sykdom
litet og
va
sk
å redusere liv
stor grad er med på
.
kan behandles
som i flere tilfeller
nleggenr det satses på gr un
bø
e
en
år
30
ste
ne
men og
2. De
ne år saken til sykdom
fin
å
r
fo
ing
kn
rs
fo
de
handling. En
et for en kurativ be
gh
uli
m
e
øk
ed
rm
de
risk for å
personer med høy
e
er
ifis
nt
ide
å
r
fo
test
rsom det
re spesielt viktig de
væ
vil
on
ins
rk
Pa
le
utvik
pper sykm bremser eller sto
so
g
lin
nd
ha
be
les
utvik
re fokus
g bør det fortsatt væ
eg
till
I
.
ing
ikl
tv
su
m
do
en holistisk
d sykdommen, med
ve
er
kt
pe
as
e
all
på
tilnærming.
n!
ye med 30 år s dage
3. Gratulerer så m
re gjør!
de
t
tige arbeide
Fortsett med det vik
Karen Herlofson,
Nevrolog
Sørlandet sykehus
jubileumshilsner
år
3. GRATULERER, kjære
jubilant, nyt dette jubileet!
Det blir ikke et nytt om 30
år, da er gåten løst
og terapien tilgjengelig. Jeg
takker for samarbeidet og ønsker lykke til og
til lykke med dagen!
30
e etabler t da
ed l-dopa var allered
m
n
ge
lin
nd
ha
Be
1.
viklingen av
rbund ble stiftet. Ut
Norges Parkinsonfo
eep Brain
g av hjernen, DBS (D
elektrisk stimulerin
behandl være det viktigste
Stimulation) må ve
de siste 30
kommet i løpet av
lingsmessig som er
ge for
r har også vært nytti
år. Dopaminagoniste
forskning
pasienter. Genetisk
mange, i sær yngre
Parkinsons
ar velige former for
med oppdagelse av
ekanismene
å kunne klarlegge m
sykdom gir håp om
hjernen
. Oppfatningen av at
som fører til sykdom
og at trening
vi tidligere trodde,
er mer plastisk en
jeg også har
ontilstanden mener
kan påvir ke parkins
vært viktig.
til og prosessene
klarlegge år sakene
2. Forskning for å
satse på.
om vil være viktig å
bak utvikling av sykd
som gjør at
å utvikle systemer
Det blir også viktig
tilbud.
får et helhetlig godt
parkinsonpasienter
ed we stand,
jeg det heter ”Unit
3. På engelsk tror
d å stå
å organisere seg, ve
divided we fall”. Ved
m vil være
nesker få til mye so
sammen, kan vi men
orges
lt av oss. Her gjør N
umulig for hver enke
ts, og jeg
d en utmer ket innsa
Parkinsonforbun
ene som kommer.
ønsker lykke til i år
1. Kunnskapen om at PS
er mer enn motoriske
plager og at ikke-motorisk
e symptomer kan
være vel så viktige for pas
ientens livskvalitet.
Nye medikamenter har red
usert langtidskomplikasjoner og bedret en rek
ke symptomer. Bruk av
MR har gjort stereotaktisk
, dyp hjernestimulering
mulig. Duodopa er et godt
alternativ for andre.
2. Når behandlende nevro
log har bedt om kontroll
må det være garantibr ud
d om det ikke skjer til
avtalt tid. Diagnoserelater
t oppfølgingsgaranti
må innfris umiddelbart. Ut
en garanti neglisjeres
kronikere og den som skr
iker høyest får!
Høyspesialisert rehabi
litering må prioriteres.
Par kinsonforbundet bør uh
ildet utarbeide sertifiseringskrav for institusjo
ner som rehabiliterer,
sykehusavdelinger som be
handler og poliklinikker eller legesentra som
diagnostiserer og følger
opp personer med PS.
Antonie Giæver Beiske,
nevrolog
Arnulf Hestnes,
Nevrolog
Sykehuset i Vestfold
#
Vil du komme med
en hilsen? Klipp ut
postkortet ved siden av
og send i posten eller
gå inn på parkinson.no/
jubileum.
Alle innsendte bidrag
kan bli brukt på
parkinson.no,
i Parkinsonposten
og i forbindelse med
jubileumsmarkeringen.
parkinsonposten nr 3 - 2014
7
Spørsmål:
1.Hva mener du er viktig for å forbedre behandling,
oppfølging og ivaretakelse av mennesker med
Parkinsons sykdom i årene fremover?
2.Send en hilsen til 30-årsjubilanten
Norges Parkinsonforbund.
som så hardt
kkeltog for, men
fa
i
r
gå
n
ge
in
m
l av de som får
er en sykdom so
milie. En stor de
om
fa
s
kd
re
sy
n
de
so
le
in
he
rk
å sy sammen
r og
1. Pa
er den det gjelde
ikke gode nok på
m
er
m
vi
ra
t
og
al
r,
ut
de
br
al
og
pen fortjes ung
men/pasientgr up
den i forholdsvi
om
r
få
kd
Sy
en
.
m
et
sk
om
ne
kd
sy
le men
n og forsknings
norsk helsevese
k som møter he
a
ta
fr
til
e
så
ig
m
og
gl
so
rfa
en
en
er
m
m
tv
ikere,
kning nasjonalt,
kus fra oss polit
d tverrfaglig fors
go
som er
ner et større fo
r
d
fo
bu
ge
til
eg
r
el
ha
tt
hver tid
bør tilre
en
en
til
at
vi
St
at
e.
k
en
sli
iljø
lt,
m
asjona
sammen intern
også er knyttet
res behov også
rende, og at de
rø
optimale.
på
ed
m
e
øt
av m
syke og deres
er også opptatt
rg omkring den
e
so
ed
om
gn
lig
te
et
er
lh
nd
he
en
U
som mulig.
at man kan få til
et så normalt liv
ve
blir ivaretatt, og
le
n
ka
ig
ul
m
rt er helt avhenlengst
og samfunnet vå
n
familier, slik at de
se
ve
lse
he
sk
or
Lykke til videre
30 år sjubileet. N
nforbund. (…)
so
ed
in
m
rk
r
re
Pa
le
s
tu
ge
ra
or
G
mN
2. ntgr uppen.
ganisasjoner so
s på denne pasie
gige av ideelle or
ku
fo
e
ld
ho
å
litikere til
og hjelp oss po
30
år
-
jubileumshilsner
Politikerne i Helse- og omsorgskomiteen fikk også utfordringen,
men spørsmålene var litt annerledes. Vi har av plasshensyn
måttet korte ned noen av svarene, men de ligger i full lengde
på parkinson.no
llestad
Olaug Vervik Bo
Folkepar ti
tant fra Kristelig
en
es
pr
re
gs
tin
Stor
iteen
- og omsorgskom
Medlem av helse
#
Norges Parkinsonforbund
Karl Johans gate 7
0154 Oslo
8
parkinsonposten nr 3 - 2014
jubileumshilsner
år
Les
hver alle hils
ene
ts
på p om de k r etter
arki
nson ommer
.no/
i
jubil nn
eum
1.(…) Vi m
ener i tille
gg de
pasienter
mottar. Pa t er viktig å styrke k
rkinsonram
ompetanse
hjemsbeb
n
m
oer og ha
r et samm ede pasienter er oft i tjenestene som pa
et økt fok
ensatt og
rkinsonram
e
yngre enn
us på å he
komple
mede
ve
den gjenn
forsvarlig
omsnittlig
og god he kvaliteten på de kom kst sykdomsbilde.
e
sy
D
ls
kemunale tje
etj
et er derfo
med tjene
ne
r viktig at
stene er se eneste. Brukernes o
vi har
g pårøren stene, slik at disse p
ntralt for å
vil derfor
des opple
asientene
innføre kv
utvikle bru
vels
får
alite
kerens og
allerede st
pasientens e og erfaringer fra m en
ar tet arbe tsindikatorer for ple
h
øte
id
e
ie –
lse- og om
et
av velferdst
sorgstjene
eknologi o med et nasjonalt kv og omsorgstjeneste
st
e
alitetsindik
g nye arbe
n
bidrag til ø
atorsystem e. Helsedirektorate . Vi
idsf
kt mestrin
t har
. I tillegg v
g og menin ormer med fokus
2. Vi ønsk
il utvikling
p
g for pers
er en
og bruk
oner med å rehabilitering og a
ktivitet væ
Parkinson
beidet forb sende en hilsen til 3
re viktige
sykdom.
0- årsjubila
undet gjør
nten Norg
med å syn
NPF har b
es Parkinso
liggjøre pa
idratt kon
rk
st
nforbund
ru
insonpasie
bredere p
ktivt til løsn
og ta
n
erspektiv,
tenes situa
in
g
e
r
p
å
ik
u
sjon, utford kke for det ark
e bare utf
tfordringe
en politikk
ra særinte
ne, og gjen
ringer og
som ivare
be
re
n
tar de beh
at de får e
ov og utfo sser. NPF bidrar såle om å se helsetjenest hov.
t helhetlig
rd
d
e
e
ni
o
ri
s
g
n
med NPF
ti
også i tide koordiner t helsetilb ger pasienter med p l at Høyre kan utfo et
n fremove
rme
ud. Vi ser fr
arkinson m
r.
em til et k
øter, og sø
Tone Wilh
onstruktiv
rge for
t og godt
elmsen Trø
samarbeid
en, Sveinu
Stor tingsr
ng Stensla
epresenta
nd
nter fra H
øyre , Med , Kristin Ørmen Joh
nsen og E
lemmer av
lisabeth R
Helse- og
øbekk Nø
omsorgsk
r ve.
omiteen
parkinsonposten nr 3 - 2014
9
30
Kjos
Kari Kjønaas
sentant
re
p
re
Stortings
ttspar tiet
fra Fremskri
lse- og
Leder av He
iteen
omsorgskom
-
r viktig
lingstilbud e
d
an
h
e
b
ig
tl
rier
elhe
utallige histo
ment at et h
vi
ge
ar
n
h
le
ag
ar
d
h
I
t
t.
ttspar tie
ikke snakker
helsevesene
1. Fremskri
institusjoner
i det norske
e
t
ls
n
e
ie
h
as
re
p
d
r
an
og
r mye tid og
for enhve
ratiet kreve
sykehusene
åk
av
yr
r
b
le
ede må
e
at
d
r
e
ve
kinsonramm
på at ulik
ter opple
ar
n
p
ie
as
av
p
e
ls
ge
take
man
ing og ivare
sammen, og
re oppfølgn
d
e
b
(…)
r
t.
e
Fo
m
r.
e
e
sin egen
elsesyst
ressurs
h
i
g
n
ki
n
ørende for
te
gj
ig
av
tl
å
e
lh
gs
e
o
h
r
et e
usene og
vi få en
i helsevesen
eidet i sykeh elding
n
b
ar
ge
ts
lin
e
d
it
al
an
h
kv
m
n på be
ringen styr ke også fremmes en år lig
Kvalitete
or skal regje
al
rf
e
sk
t forbeD
t
e
.
e
n
rt
D
jo
r.
se
as
e
livssitu
vi få skis
l
ersøkels
d
vi
n
r
u
e
ts
D
e
t.
it
al
kv
inge
tte opp i,
gjennomføre asientsikkerhet for Stort ring vil arbeide for å re
e
p
og
regj
et, som vi i
om kvalitet
i helsevesen
al
lk flest.
si
fo
n
r
te
fo
o
p
kinsonetilbud
drings
ls
e
h
re
d
e
Norges Par
b
n
tt
te
e
n
;
ål
ila
b
m
ju
tt
rs
edes og
30-å
med e
kinsonsramm ig og
nskninger til
ø
ar
e
p
kk
ke
ly
ø
e
å
in
r
fo
nde m
an ha et verd
ha på laget
2. Jeg vil se
m, og hvord
en styr ke å
o
r
e
kd
sy
re
l flere gode
e
n
D
.
ge
d
e
forbu
g ser frem ti
ap om
Je
sk
.
n
n
m
o
ku
s
kd
e
sy
d
n
ns
deres pårøre m mulig med Par kinso
so
liv
t
r.
al
e
m
rm
så no
som kom
ere i årene
innspill fra d
jubileumshilsner
30
år
-
ilant med
nå en livskraftig jub
er
og
,
84
19
r
be
m
. nove
gratulere
rbund ble stiftet 10
Arbeiderpar tiet vil
t.
de
lan
le
he
er
ov
Norges Parkinsonfo
g og når vi
keslag
mer og lokal og fyl
vi har sittet i regjerin
r
nå
de
bå
ill
sp
inn
over 4600 medlem
ifulle
n og takke for verd
forbundet med dage
posisjon.
utvikler politikk i op
(…)
vikle tydelige
on-pasienter er å ut
ins
rk
pa
av
g
gin
øl
pf
op
i kreftstratebedre behandling og
i kreftomsorgen, og
tte
de
av
tte
ny
r
Et viktig tiltak for å
tt sto
er på tide å
sientforløp. Vi har se
ring. Jeg mener det
gje
re
i
tt
sa
t
at
rts
retningslinjer og pa
fo
tiet
er. Jeg håper
vår da Arbeiderpar
vrologiske sykdomm
ne
og
on
ins
rk
pa
gien vi la frem i fjor
en
ler statsbudslinjer og strategi inn
rbund når vi behand
fo
on
ins
rk
Pa
s
ge
få tilsvarende retning
or
N
helsemyndighekan samarbeide med
ger som forplikter
rin
ule
rm
fo
a
dt
stortingspolitikerne
ve
kan
mennesker
n slik at Stor tinget
g og oppfølging av
lin
nd
ha
be
,
ing
er
sjettet denne høste
tis
gnos
retningslinjer for dia
tene til å utarbeide
med parkinson.
den britiske
aget og beskrevet av
pd
op
ble
on
ins
rk
pa
sykdomar kere 200 år siden
fortsatt alt for lite om
vi
t
ve
så
år,
7
Om tre år kan vi m
19
tt
r gå
forskningsfond
on. Selv om det ha
insonforbunds eget
rk
Pa
s
ge
or
N
legen James Parkins
og
ne
er at frivillige
srådet, helseregione
siveres. Mitt ønske
en
int
å
m
n
se
men. Både Forskning
at
ns
sin
til ny kunnskap
kning, men forskning
krafttak for å bidra
et
ed
m
en
m
bidrar til viktig fors
m
sa
er
peiske landene jobb
krefter og de euro
og behandling.
Gratulerer med 30
år s dagen!
Torgeir Micaelsen,
tiet
ann for Arbeiderpar
Helsepolitisk talsm
GRATULERER MED 30 ÅRSD
AGEN!
Arbeiderpartiet gratulerer No
rges Par kinsonsforbund med den
store 30-årsdagen. Dere er en
avgjørende organisasjon for me
nnesker med par kinsonisme og
der
es pårørende. Takket være
deres lange og gode innsats har
de som lever med denne sykdom
men fått en bedre tilværelse.
Jeg kan bare forestille meg hvo
r tøft det må være å leve med
Par kinson. For uten å være en
fysisk belastning, følger det ogs
å psykiske plager med denne diag
nosen. Det må vi ta på alvor
og en tverrfaglig behandling som
ser hele mennesket er viktig. Fys
io- og ergoterapi er sentrale
elementer, i tillegg til god kom
petanse hos helsepersonell.
Arbeiderpartiet og jeg er opp
tatt av at alle skal ha en verdig
og trygg alderdom. Det betyr
utdanne og videreutvikle kom
at vi må
petansen til de som jobber på
syk
ehjem og i eldreomsorgen. I tille
må huske at det mange midt i
gg
livet som får denne diagnosen.
De trenger også å bli møtt me
respekt og verdighet. Å bli syk
d
kan være utfordrende for selv
tilliten. Samfunnet og vi politike
derfor gjøre vår t ytterste for å
re må
sørge for at pasientens pårøre
nde og pleiepersonale er kjen
hvordan sykdommen arter seg
t med
, og hvordan den kan oppleve
s av pasienten.
Og vi må forske mer. Vi må vite
mer om årsaken til Par kinson,
slik at vi kan komme nærmere
helbredende behandling. Men
en
inntil vi får flere svar, må vi stå
sammen om forbundets verdie
r; optimisme, varme,
håp og medmenneskelighet.
Jeg vil gratulere dere med 30
flotte
og meningsfulle år. Gratulerer
med dagen!
Audun Otterstad
Stortingsrepresentant fra Arbeid
erpartiet
Medlem av helse- og omsorgsk
omiteen
10
parkinsonposten nr 3 - 2014
gaver
Norges Parkinsonforbund
takker for gavene:
Gaver fra enkeltpersoner:
Ann Eline Snipsøyr
Ellen Marie Hagevik
Jon Haakon Hustad
Ole Dehli Riiser
Milad Ali Ershagi
Solveig Marion Kyrkjebø
Mette Marit Hatlestad
Reidun Synnøve Håland
Arne Johan Markussen
Jan og Georg Nesse
AnaCon AS V/Claus Feyling
Minnegaver:
Jørgen Morvik
Ola Bruun
Odd Olsen Hestnes
Kari Jensen
John Steine
Grethe Andersen
Ellen Bjelland
Oddvar Horsgård
Jan Kjell Nygård
Jarle Almåsbakk
Lilly Agnes Lønne
Tore Lundemo
Tore Olsen
Harald Brødholt
Bodil Skarsbø
Unni Evensen
Astrid Aasen
ØNSKER DU Å STØTTE
NORGES PARKINSONFORBUND?
Norges Parkinsonforbund er en landsomfattende interesseorganisasjon
for mennesker med parkinsonisme og deres pårørende.
Forbundet skal ivareta parkinsonrammedes interesser og arbeide for
at alle som er rammet av parkinsonisme, samt deres familier, kan oppnå
best mulig livskvalitet. Forbundet skal arbeide for at alle deler av samfunnet tilrettelegges best mulig for mennesker med disse sykdommene.
Norges Parkinsonforbund er partipolitisk uavhengig.
§ 2.1. Formål , Norges Parkinsonforbunds vedtekter
ALL FORM FOR ØKONOMISK STØTTE SENDES:
Norges Parkinsonforbund
Karl Johans gate 7
0154 Oslo
Tlf: 22 00 83 00
E-post: [email protected]
Bankkontonummer: 6116 05 31176
Hvis du ønsker skattefradrag for gaven trenger vi mer informasjon om deg,
vennligst ta kontakt med oss eller registrer deg på parkinson.no/gaver
parkinsonposten nr 3 - 2014
11
portrett
Mannen bak
schaffelen
Tekst og foto: Thyra Kirknes
- Noen synes det er artig å ikke ha det
sånn som alle andre har det. Andre synes
man skal ha det likt. Folk er forskjellige, sier
Magnar Mørkve.
- Full av ideer var han da vi møttes, det har han vært hele livet,
forteller Ragnhild.
FRA IDÉ TIL VIRKELIGHET
På gården hadde de problemer med stein i åkeren. Jord med
stein er dårlig egnet til dyrking og sliter enormt på jordbruksredskapene. Den første store oppfinnelsen til Magnar var en
steinplukker, et traktorredskap som skiller stein fra jord slik at
man kan frakte bort steinene. Oppfinnelsen ble en stor suksess
både i og utenfor landbruket, den ble også brukt til å rense
strender for stein.
Magnar forteller at man må være veldig kreativ når man bor på
bondegård. Helt fra barnsben av kommer man oppi alle slags
situasjoner. Man blir opplært til å finne løsninger.
- Det har gitt inspirasjon til en del ting som jeg har holdt på med.
Landbruksmaskinen veide et tonn. Med den bak på tilhengeren
kjørte Magnar land og strand rundt i mange år. Han dro på utstillinger og messer i hele Europa. De travleste årene kunne han
legge 80 000 kilometer bak seg.
Han bor sammen med kona Ragnhild Krane i et åttekantet hus
ved Holmestrand. Det er Magnar som har tegnet det, og huset
fikk mye oppmerksomhet i starten. Ragnhild forteller at hun ikke
skjønte at det var deres hus Magnar jobbet med. Hun trodde
det var et han skulle ha til visning. Nå har de bodd der i seks år.
12
parkinsonposten nr 3 - 2014
- Når man ikke kan gjøre noe med parkinson,
må man gjøre livet så lett som mulig. Da kan
man bruke hjelpemidler som for eksempel
denne gaffelskjeen, forklarer Magnar.
parkinsonposten nr 3 - 2014
13
portrett
- Snakkingen er vanskelig for Magnar. Før kunne han
gi uttrykk for det han ville. Nå er det mange ideer som
ikke kommer ut, forteller Ragnhild. Men Magnar får
henne fortsatt ofte til å smile.
Magnar demonstrerer
med tegninger hvordan
han vil løse problemer.
- Han har vel sett det meste, både i innland og utland,
sier Ragnhild.
Vi møtes på en café over E 18 ved Holmestrand. Biler suser forbi
under oss, mange yrkessjåfører på vei mot messer og utstillinger,
akkurat som Magnar var tidligere. Musikken er et hakk for høy, og
Magnar snakker lavt og utydelig, akkurat som mange andre med
parkinson. Ironisk nok har han fenomenalt god hørsel, i motsetning til kona. Ragnhild har problemer med å høre hva han sier.
det. Om gaffelen som gang på gang er tom når den endelig
når frem til munnen.
Med røtter i Voss og Lofoten hadde verken Magnar eller Ragnhild noen tilknytning til Vestfold fra før av, men det ble et veldig
fint utgangspunkt med all reisingen. Kort vei til Danmark, lett å
komme seg både østover og vestover. Magnar hadde bestemt
seg. Ragnhild ville ikke sørover, men hun gikk med på å prøve.
Nå har de bodd der i over 30 år. Hun har fortsatt sitt hus i nord,
det er dit de reiser på ferie.
- Det fungerte akkurat som jeg hadde tenkt, forteller Magnar.
Han synes det viktig å få vite om problemer folk har. Selv hadde
han aldri tenkt på en sånn skje før han fikk parkinson.
- Men så hadde jeg jo heller ikke hatt noen problemer med
skjelving.
PROBLEMLØSER
Det andre kanskje vil si er å finne opp ting, kaller Magnar for å
løse problemer. Det er noe han alltid har drevet med, og da han
fikk parkinson dukket nye problemer opp.
- Jeg lurte på om det var noe jeg kunne gjøre med det for å gjøre
det så lettvint som mulig. Da er det viktig å ha noen hjelpemidler.
I løpet av høsten vil et av hans hjelpemidler mot parkinson finnes
på disken i butikker som Tilbords og Christiania Glasmagasin
over hele landet.
Magnar forteller om utfordringene skjelvingen kan gi ved målti14
parkinsonposten nr 3 - 2014
Ideen om en gaffelskje hadde allerede surret i hodet til Magnar
en stund, da de et år var i Lofoten i jula. Broren til Ragnhild
jobber på et verksted, og Magnar spurte om ikke han kunne
lage en modell. Han fikk med seg en skje og slisset inn
gaffelformen.
Ragnhild smiler og kaster et varmt blikk på mannen sin.
- Jeg reagerte vel kanskje litt negativt da du begynte å vase
med den derre skeia. En gammel stålskei? Hva er det du
begynner med nå, tenkte jeg. Men så ble det jo virkelig noe…
FRA IDÉ TIL PRODUKSJON
I Hardanger bestikk husker de godt henvendelsen de fikk for
noen år siden.
- Magnar Mørkve tok kontakt med oss med en idé han hadde
for å gjøre det enklere for folk med Parkinson å spise, forteller
salgssjef Anders Bøen Gravdal.
Designer Per Finne hadde erfaring allerede med å utvikle bestikk
som skulle ivareta brukerens ergonomiske utforming i håndflaten.
Bestikket Tuva mottok flere priser fra Norsk Designråd i 2009.
portrett
200 mm
16 mm
6 mm
15,6 mm
40 mm
120 mm
20 mm
12 mm
2,2 mm
18 mm
220311 MR. PARKINSON 1.0
Det er den prisbelønte designeren Per Finne som
står bak den spesielle gaffelskjeen som skal gjøre
det enklere å få maten inn i munnen.
Schaffelen kan bestilles i alle butikker som selger
produkter fra Hardanger Bestikk og koster kr 249,-.
En andel av overskuddet skal doneres til
Norges Parkinsonforbund.
Foto: Hardanger Bestikk
Med utgangspunkt i Magnars idé og egne erfaringer blant annet
fra utviklingen av Tuva, kom Per Finne med et utkast til utforming.
igjen på den når du spiser enn når du bruker en vanlig gaffel
eller skje.
- Balansen mellom skeiblad og tinder er forsøkt balansert på en
god måte, funksjonelt og estetisk, og skaftet er gitt et visst volum
for at det skal ligge godt inni handa, forklarer Finne.
Blant parkinsonrammede i Vestfold har allerede flere som
opplever gaffelskjeen som en nødvendighet. De tar den med
på restaurant og på besøk. Det er få som legger merke til at
de ikke spiser med samme redskaper som resten av selskapet.
For ikke lenge siden tok en kontakt med Magnar for å kjøpe
sin andre schaffel. Han trengte en å spise med mens schaffelen
var i oppvaskmaskinen.
Finne opplyser om at noe av tanken er å kunne tilby brukere
med parkinson, eller andre som av ulike årsaker har nedsatt
førlighet i hendene, et redskap som er funksjonelt og som ikke
virker stigmatiserende. Han synes det er synd at mange av
hjelpemidlene som finnes i markedet i dag ser ut som akkurat
det: hjelpemidler.
KJÆRT BARN – MANGE NAVN
Produktet er ferdig, en blanding av en skje og en gaffel. Men
hva skal de kalle det? På engelsk har man satt sammen ”spoon”
og ”fork” til betegnelsen ”spork” om tilsvarende kombinasjoner.
Underveis hadde det nye produktet i Hardanger både hatt
kallenavnet spork og gaffelskje.
– Enkel er den, men du verden så krevende det har vært å
utforme denne gaffelskjeen, som vi har døpt «Schaffel», sa
administrerende direktør i Hardanger Bestikk, Rune Leikvoll,
i en pressemelding ved lanseringen.
Magnar pakker ut schaffelen fra plastikkomslaget og legger den
på bordet. Den ligner slående mye på helt ordinært bestikk.
-Den er jo veldig enkel den her. På grunn av formen er den en
fullgod gaffel. Den er smalere enn en skje. I praksis har du mer
Ekteparet Mørkved har mange tanker om steder der gaffelskjeen
kan komme til nytte. Sykehjem et bare et eksempel. Nå er de
spente på hvordan mottakelsen vil bli når den er å få i butikk.
NOE SKITT
Det var skjelvingen de først la merke til hos Magnar. Han jobbet
mye med huset og var sliten, Ragnhild trodde rett og slett det
hadde blitt for mye. Men da han ble ferdig med huset, bare
fortsatte det. Da begynte de å lure. Hva er dette her for noe?
Det ble fram og tilbake med ulike undersøkelser før han til slutt
fikk diagnosen.
- Det var jo parkinson. Vi skjønte det ikke helt, vi tok det ikke
innover oss, husker Ragnhild.
Hun så mørkt på det, for hun hadde vært borti det en gang
tidligere. Den gangen var det ikke noe å gjøre. Heldigvis møtte
hun for noen år siden en person med parkinson som hadde
levd godt med det i mange år. Da skjønte hun at ikke alt var over,
parkinsonposten nr 3 - 2014
15
portrett
men hun er tydelig på at det er vanskelig. Hun ser på Magnar.
- Mye av det som jeg mistet var jo den mannen du var. Du var
ikke bare aktiv, men du løste så mange ting. Det føler jeg som en
belastning. Jeg har aldri vært en sånn som har tatt kontakt hit og
dit, men det må jeg nå.
Det er den største hemskoen for Ragnhild. Hun har blitt tvunget
til å lære seg mye nytt. Alle de praktiske tingene som Magnar
gjorde før, ble gradvis hennes oppgaver. Det er blitt en ny
hverdag hun ikke har bedt om.
- Sykdommen er noe skitt, det er ikke noe annet å si,
sier Ragnhild.
- Du har jo vært en mann som alltid har vært i bevegelse
og på farten, så det er nok en hemsko med parkinson for
deg også.
- Ja, det er en dårlig kombinasjon å være vestlending med parkinson, for vestlendinger er veldig utålmodige. Da passer det dårlig
med en diagnose som gjør at alt går saktere, sier Magnar.
Han har bestemt seg for å se lyspunkter i enhver situasjon
og mener det er alltid noe som lyser opp.
- Ja, man må jo se mulighetene, selv om det er vanskelig,
sier Ragnhild.
- Ja, men det er ingenting som blir bedre av pessimisme,
sier Magnar.
- Neida, det kan du jo si. Vi har jo greid oss til nå. Det kan jo
komme dårligere tider.
- Vi skal være glad for at vi lever i et sånt land med det
tilbudet vi har. Man trenger ikke se langt for å skjønne at vi
har fått utlevert noen andre forutsetninger enn folk i mange
andre land, konkluderer Magnar.
EN SPESIELL LINERLE
Magnar har ikke tenkt til å gi seg med gaffelskjeen. I hodet surrer
ideer om gåstaver med hjul, så det skal bli lettere å dra dem med
seg forover for hvert skritt man tar. Og et basseng som skal gjøre
det lettere å trene i vann med parkinson.
Men hverdagen går med til behandling, fysioterapi og gåturer.
Ragnhild er veldig sosial, er med i sangkor og bygdekvinnelaget.
Magnar er mer for seg selv. Han trives ute i naturen og mener
han får mer med seg etter at han fikk parkinson. Før var han
også en av dem som bare suste forbi uten å registrere blomster
i veikanten eller fuglesang. Det er annerledes nå.
Med løvskog på tre sider av huset får de alle slags fugler tett på.
Sist sommer var det ikke så rent sjeldent han satte ringeklokken
på i tre-firetiden på natten, for å få med seg fuglesangen.
Noen av fuglene kommer han tettere på enn de andre. Magnar
forteller om en helt spesiell linerle han gikk daglige morgen­turer
med. De hadde en fast rute, bort til rundkjøringen der
de snudde og gikk tilbake.
- Hun visste nøyaktig hvor jeg bodde, for hun gikk opp
innkjørselen foran meg.
Fire år på rad kom hun tilbake, men etter det har han ikke
sett henne igjen.
- Tenk deg den dotten av en fugl som flyr så langt sydover
og finner meg igjen gang på gang. Han smiler.
16
parkinsonposten nr 3 - 2014
- Jeg kan ikke parkere parkinson, den følger
etter meg hele tiden, sier Magnar. Han synes
han er heldig som bor i Norge med et godt
hjelpeapparat rundt seg.
fagartikkel
Parkinson, polynevropati
og vitamin B12
Tekst: Arnulf Hestnes, overlege og spesialist i nevrologi
Italiensk forskning viser at det kan være hensiktsmessig å undersøkelse nivået av
homocystein og vitamin B12 hos personer med parkinson som behandles med l-dopa.
I Parkinsonposten har vi tidligere (nr 3/2005) skrevet om at
behandling med l-dopa (Sinemet, Madopar) øker behovet for
vitamin B12. Når B12 blir lavt øker homocystein. Høyt homocystein kan faktisk være en bedre test for B12-mangel enn måling
av vitaminet selv. Vitamin B12-testen ikke er helt nøyaktig, den
kan måle andre ting enn B12 og dermed vise at mengden B12
er innenfor normalområdet selv om det faktisk er en mangel.
Mangel på vitamin B12 kan skade på mange måter, blant annet
redusert hukommelse og depresjon kan være symptomer.
B12-mangel kan også gi polynevropati, det vil si skade av nervefibre ute i kroppen, først og fremst i beina. Symptomer som
passer med polynevropati opptrer gjerne symmetrisk og kan
være vissenhet, nummenhet, brenning, endret og/eller nedsatt
følelse i begge føtter, eventuelt svekket kraft.
Det var også slik at de pasientene som hadde polynevropati
også hadde lavere nivåer av vitamin B12 og høyere nivåer for
homocystein enn de som ikke hadde polynevropati. B12mangel er en kjent polynevropatiårsak og det er også holdepunkter for at forhøyet homocystein uansett kan være skadelig
for nervevev. Polynevropati er i seg selv plagsomt. Etter en del
år kan Parkinsons sykdom medføre balanseproblemer, og disse
vil kunne forverres ved samtidig polynevropati.
Konklusjonen i artikkelen er at undersøkelse av homocystein
og vitamin B12 kan anbefales hos parkinsonpasienter som
behandles med l-dopa.
Referanse: Neuropathy an Levodopa in Parkinson’s Disease:
Evidence From a Multicenter Study. Ceravolo R et al. Movement
Disorders, Vol. 28. No. 10, 2013, 1391-7.
Nylig er det publisert resultater fra en stor italiensk undersøkelse
hvor en har sett på Parkinsons sykdom, polynevropati, B12 og
homocystein.
320 pasienter med Parkinsons sykdom og fra seks italienske
sykehus og i alt 137 friske kontroller på tilsvarende alder har blitt
undersøkt. Parkinsonpasientene ble vurdert innenfor 3 grupper;
de som hadde brukt l-dopa mer enn 3 år, de som hadde brukt
l-dopa mindre enn 3 år og de som ikke hadde brukt dette medikamentet i det hele tatt.
Ut fra sykehistorie, nevrologisk undersøkelse og elektriske
målinger av nervefunksjon avklarte en så om pasientene hadde
polynevropati eller ikke.
Av de som hadde brukt l-dopa i mer enn 3 år hadde 19,4%
polynevropati, av de behandlet mindre enn 3 år var andelen
6,8%. Blant parkinsonpasienter som ikke hadde fått l-dopa hadde
4,8% polynevropati, og i kontrollgruppen var andelen 8,8%.
f a k ta
Polynevropati ses ved en rekke tilstander, blant annet diabetes,
alkoholmisbruk, nyresvikt og vitaminmangel. Ofte er det slik at en
ikke finner noen sikker polynevropatiårsak. Polynevropati er ikke
sjelden arvelig.
Polynevropati:
Polynevropati betyr at flere av de perifere
nervene i kroppen (særlig i føttene) ikke
fungerer som de skal.
B12:
Vitamin B12 - kobalamin - er et vitamin som
er livsnødvendig og viktig for normal nervefunksjon og dannelse av blodceller (særlig
røde blodlegemer og noen hvite blodlegemer). Vitaminet kan ikke lages i kroppen og
må derfor tilføres gjennom kosten.
Homocystein:
Homocystein er en aminosyre, dvs en av
byggesteinene i proteiner. Homocystein
produseres i kroppen vår.
Kilde: nhi.no
Ved nærmere analyse av resultatene viste det seg at hyppigheten
av polynevropati økte med alder og med hvor lenge pasientene
hadde brukt l-dopa. Sykdomsvarighet i seg selv syntes ikke å
ha betydning, heller ikke alvorlighet av Parkinsons sykdom eller
kjønn.
parkinsonposten nr 3 - 2014
17
finnmark
Fokus på Parkinsons
sykdom i Finnmark
Av Sverre Nilsen
I nærmere én uke i høst har representanter fra Norges Parkinsonforbund reist Finnmark
rundt for å informere om Parkinsons sykdom. Det er et stort behov for mer kunnskap og
kompetanse om sykdommen i nord. Undersøkelser og brukererfaringer viser at personer
med parkinson i Nord-Norge ikke får et like godt tilbud og oppfølging fra det offentlige
helsevesenet som i andre deler av landet.
Under «Finnmark-turnéen», hvor det er arrangert heldagsseminarer i Alta, Kirkenes og Hammerfest, har forbundet vært opptatt
av å nå ut med informasjon og kunnskap om sykdommen til
helsepersonell, brukere og pårørende i landsdelen. For å sikre at
personer med Parkinsons sykdom får god og riktig behandling
er det viktig å heve kompetansen generelt blant ansette i den
kommunale helse- og omsorgstjenesten.
– Ukentlig får vi henvendelser fra pårørende om at basisomsorgen svikter. Pleiere har ikke alltid nok kunnskap om behandling,
medisinering og symptomer, sier generalsekretær Magne Wang
Fredriksen i Norges Parkinsonforbund.
PARKINSONUTFORDRINGER I FINNMARK
Personer med Parkinsons sykdom og pårørende i Finnmark har
utfordringer knyttet til oppfølging fra kvalifisert helsepersonell,
blant annet på grunn av spredte bosetninger, lange avstander til
sykehus og lav dekningsgrad av nevrologer. Mange brukere og
pårørende
møtte på seminarene i Finnmark for å få førstehåndsxxx
informasjon om sykdommen.
- Finnmark er et område hvor det er spesielt viktig for brukere
og pårørende at det tilbys opplæring, gis informasjon og veiledning og at det blir synliggjort hvilke utfordringer gruppen har i
hverdagen, blant annet for å kompensere for den lave dekningen
i spesialisthelsetjenesten i fylket, sier Ragnhild Støkket. Hun er
helsefaglig rådgiver i Norges Parkinsonforbund og ansvarlig for
det faglige innholdet under seminarene som er gjennomført i
Finnmark.
Forbundet mener økt kunnskap om sykdommen og brukernes
spesielle behov er helt sentralt for å kunne gi god behandling,
omsorg og pleie. Helsepersonell som er i kontakt med brukere
som er avhengig av heldøgnspleie trenger spesialkunnskap om
sykdommen for å kunne gi god og tilpasset omsorg.
FOKUS PÅ KOMPETANSETILTAK
- Vi er svært opptatt av å styrke kunnskap om Parkinsons
sykdom blant helsepersonell. Seminarene i Finnmark er ett tiltak
vi gjennomfører for å nå ut til helsearbeidere i den kommunale
helse- og omsorgstjenesten i fylket, sier Wang Fredriksen.
18
parkinsonposten nr 3 - 2014
Parkinson-møter i nord:
Forbundsstyremedlem Eilif Nordseth informerte deltakerne om Parkinson
sykdom under forbundets Finnmarkturné.
Satte parkinson på kartet i Finnmark:
Ragnhild Støkket
Helsefaglig rådgiver
Inga Matheis
Utvalgsmedlem
Eilif Nordseth
Forbundsstyremedlem
Erfaringene etter parkinsonseminarene i Finnmark viser at
forbundets opplæringstiltak ofte er det eneste skoleringstilbudet
knyttet til Parkinsons sykdom deltakerne har vært igjennom.
Det er derfor av stor verdi for brukere, pårørende og helsepersonell at forbundet gjennomfører opplæringstiltak i regioner av
landet hvor parkinsonmiljøet er relativt lite og spredt over store
avstander.
finnmark
Kommunehelsetjenesten (Fra Norges Parkinsonforbunds spørreundersøkelse 2013)
628 personer har besvart Norges Parkinsonforbunds spørreundersøkelse for 2013. Av de som har deltatt bor 5,4 % i Troms og
Finnmark.
Omkring 17 % av deltakerne i undersøkelsen som selv har
parkinson vurderer kommunehelsetjenesten som dårlig eller
svært dårlig. Cirka 24 % vurderer den som god eller svært god.
I undersøkelsen fremgår det at personer som bor i kommuner
med over 50000 innbyggere vurderer i snitt kommunehelsetjenesten best, og personer som bor i kommuner med under 2000
innbyggere vurderer kommunehelsetjenesten som dårligst. I
undersøkelsen fremkommer det også at i Finnmark oppgir 67 %
at det er nevrolog som følger opp medisineringen, noe som er
lavere sammenlignet med andre fylker.
Spesialister i psykiatri. Pionérer i nevrologi.
H. Lundbeck A/S Strandveien 15 • Postboks 361 • 1326 Lysaker • Tel.: 91 300 800 • Fax: 67 53 77 07 • www.lundbeck.no
parkinsonposten nr 3 - 2014
19
d atat i p s
Filtertaster, hurtigtaster
og andre taster
Strever du med at det kommer med for mange av hver bokstav når du skriver på tastaturet?
Flyr musepekeren fram og tilbake på skjermen? Har du nesten gitt opp å skrive mail på mer
enn en setning? Her er noen tips som kanskje kan komme til nytte.
For flere år siden gjennomførte Norges Parkinsonforbund
et prosjekt hvor personer med parkinson testet ut ulike mus,
tastaturer og innstillinger. Målet var å få oversikt over hva som
kunne være nyttig når standardinnstillinger og programvare
ikke lenger fungerte. Les mer på: parkinsonikt.blogspot.no
I dette oppslaget har vi tatt utgangspunkt i Windows 7,
men funksjonene finnes også i andre versjoner av Windows.
Gi en lyd
Er det tungt å skrive og så skulle du gjerne skrevet både mye og
ofte for å holde kontakt med mange-? Ikke alltid så lett å få ringt
- kanskje passer det ikke å svare når det passer deg å ringe - og
kanskje har du en historie å fortelle?
Hvorfor ikke snakke i vei, gjøre opptak av det og så sende det
med en mail til den som skal ha det?
Ja, hvorfor ikke??? Parkinson’ere får noen ganger dårligere
stemme med årene (og det er vi ikke alene om!) men ikke sitt
stille og spar på stemmen - DEN går ikke! Da blir det verre!
Så speak out så lenge det er pip i deg!
Moderne laptop’er/ bærbare pc’er har innebygget mikrofon
(gjerne plassert nær kanten der den åpnes) og til stasjonære
kan man kjøpe små, lette mikrofoner til å plugge i - ofte følger
de vel med også.
Men så - hva gjør man for å ta opp osv?
20
parkinsonposten nr 3 - 2014
SLIK SPILLER DU INN LYD MED LYDINNSPILLING:
1. Kontroller at du har en innenhet for lyd, for eksempel en
mikrofon, koblet til datamaskinen.
2. Åpne Lydinnspilling ved å klikke Start . Skriv Lydinnspilling i
søkeboksen, og klikk deretter Lydinnspilling i resultatlisten.
3. Klikk Start innspilling.
4. Stopp innspillingen ved å klikke Stopp innspilling.
5. (Valgfritt) Hvis du vil fortsette lydinnspillingen, klikker du
Avbryt i dialogboksen Lagre som og klikker Gjenoppta
innspilling. Fortsett å spille inn lyd, og klikk deretter Stopp
innspilling.
6. Klikk i Filnavn-boksen, skriv inn et filnavn for den innspilte
lyden og klikk deretter Lagre for å lagre lyden som en lydfil.
Gjør det enklere å bruke
tastaturet og musen
Du kan gjøre tastaturet enklere å bruke på flere måter. Det er
kjapt og praktisk å bruke hurtigtaster. Hvis du har en PC med
berøringsskjerm, kan du skrive uten å bruke et eksternt tastatur.
En annen måte å tilpasse brukeropplevelsen på er via tastatur­
innstillingene.
Åpne siden Gjør det enklere å bruke tastaturet ved å klikke
Start , klikke Kontrollpanel, klikke Hjelpemiddel, klikke Hjelpemiddelsenter og deretter klikke Gjør det enklere å bruke tastaturet.
1.VELG ALTERNATIVENE DU VIL BRUKE:
• Slå på musetaster. Dette alternativet gjør at Musetaster
kjører når du logger deg på Windows. I stedet for å bruke
musen kan du bruke piltastene på tastaturet eller det
numeriske tastaturet til å bevege pekeren.
• Slå på trege taster. Dette alternativet gjør at trege taster
kjører når du logger deg på Windows. I stedet for at du
må trykke tre taster samtidig (for eksempel når du må
trykke Ctrl, Alt og Delete samtidig for å logge på Windows),
kan du bruke én tast ved å slå på Trege taster og justere
innstillingene. På denne måten kan du trykke en endringstast
og la den være aktiv til du trykker en annen tast.
• Slå på veksletaster. Dette alternativet gjør at Veksletaster
kjører når du logger deg på Windows. Veksletaster kan spille
av et varsel hver gang du trykker Caps Lock, Num Lock,
eller Scroll Lock. Disse varslene kan bidra til at du unngår
frustrasjonen ved å trykke på en tast ved et uhell uten å
være klar over det.
• Slå på filtertaster. Dette alternativet gjør at Filtertaster
kjører når du logger deg på Windows. Du kan angi at
Windows skal ignorere tastetrykk som følger raskt etter
hverandre, eller tastetrykk som holdes nede i flere sekunder
uten at dette er tiltenkt.
• Understrek hurtigtaster og tilgangstaster. Dette alterna­tivet gjør det enklere å bruke tastaturet i dialogbokser
ved å understreke tilgangstaster for kontrollene i dem.
• Hindre at vinduer automatisk ordnes når de flyttes
til kanten av skjermen. Dette alternativet hindrer at
størrelsen på vinduene endres automatisk og at de
forankres langs kanten av skjermen når du flytter
dem dit.
d atat i p s
Hurtigtaster
i Windows
Det er mye tid å spare på å lære seg hurtigtaster,
og det kan være ekstra nyttig hvis man strever med
å bruke musen.
Tast: funksjon
F1: Vise Hjelp
F2: Gi nytt navn til det merkede elementet
F3: Søke etter filer eller mapper
F4: Vise adresselinjelisten i Filutforsker
F5: Oppdatere det aktive vinduet
F6: Bla gjennom skjermelementer i et vindu eller på
skrivebordet
F10: Aktivere Meny-linjen i den aktive appen
Alt + F4: Lukke det aktive elementet eller avslutte den
aktive appen
Alt + Esc: Bla gjennom elementer i den rekkefølgen de
ble åpnet
Alt + understreket bokstav: Utføre kommandoen for
den aktuelle bokstaven
Alt + Enter: Vise egenskaper for det merkede elementet
Alt + mellomromstasten: Åpne hurtigmenyen for det
aktive vinduet
Alt + Pil venstre: Tilbake
Alt + Pil høyre: Fremover
Alt + Side opp: Flytt opp ett skjermbilde
Alt + Side ned: Flytt ned ett skjermbilde
Alt + tabulatortasten: Bytte mellom åpne apper
(unntatt skrivebordsapper)
Ctrl + F4: Lukke det aktive dokumentet (i apper der du
kan ha flere åpne dokumenter samtidig)
Ctrl + A: Merke alle elementer i et dokument eller
vindu
Ctrl + C (eller Ctrl+Insert): Kopiere det merkede
elementet
Ctrl + D (eller Delete): Slette det merkede elementet
og flytte det til papirkurven
Ctrl + R (eller F5): Oppdatere det aktive vinduet
Ctrl + V (eller Skift+Insert): Lime inn det merkede
elementet
Ctrl + X: Klippe ut det merkede elementet
Ctrl + Y: Gjøre om en handling
Ctrl + Z: Angre en handling
Ctrl + pluss (+) eller Ctrl+minus (-): Zoome inn eller
ut av et stort antall elementer, for eksempel apper som
er festet på startskjermen
Ctrl + musehjulet: Endre størrelsen på skrivebordsikoner eller zoome inn eller ut av et stort antall elementer,
for eksempel apper som er festet på startskjermen
Ctrl + Pil høyre: Flytte markøren til begynnelsen av det
neste ordet
Ctrl + Pil venstre: Flytte markøren til begynnelsen av
det forrige ordet
Ctrl + Pil ned: Flytte markøren til begynnelsen av det
neste avsnittet
Ctrl + Pil opp: Flytte markøren til begynnelsen av det
forrige avsnittet
parkinsonposten nr 3 - 2014
21
fagartikkel
Tekst: Arnulf Hestnes,
Overlege og spesialist i nevrologi
Medikamentell behandling
av Parkinsons sykdom
Til Parkinsonposten er det kommet flere henvendelser hvor det er ønsket at vi skriver
om medikamentell behandling. Blant nevrologer er det variasjoner i måten å behandle
sykdommen på og leserne har kanskje i sin kontakt med helsevesenet opplevd ulike
vurderinger. Andre nevrologer vil nok kunne beskrive behandlingen litt annerledes enn
artikkelforfatteren, men det som står nedenfor er neppe svært kontroversielt, og håpet
er at leserne kan ha utbytte av det.
Ved Parkinsons sykdom skjer det en reduksjon av dopaminholdige celler i hjernen. Dopamin er en såkalt transmitter, en
signalsubstans som dopaminceller bruker for å sende signaler til
andre celler i hjernen. Når hjernen får for lite dopamin så vil det
selvsagt være ønskelig å tilføre dette stoffet. Utfordringen er den
at det ikke hjelper, fordi dopamin ikke blir tatt opp i hjernen. Vi
sier at dopamin ikke krysser blod-hjernebarrieren.
LEVODOPA
Det som derimot virker er å gi forstadiet til dopamin, levodopa
(l-dopa), som går inn i hjernen og der omdannes til dopamin.
Da denne behandlingen av Parkinsons sykdom kom på 1960tallet var det en stor forbedring i forhold til tidligere. Imidlertid
var det et problem at mye levodopa allerede ble omdannet til
dopamin før det nådde hjernen. For at nok levodopa skulle nå
fram til hjernen måtte en gi store doser. Disse store dosene på
flere gram gav mye kvalme. Snart ble imidlertid behandlingen
forbedret ved at tablettene ble tilsatt et stoff i tillegg, en enzymhemmer, en dekarboksylasehemmer. Denne hindrer overgangen
fra levodopa til dopamin.
Dekarboksylasehemmeren er slik at den ikke følger med inn
i hjernen, og når levodopa kommer inn i hjernen kan det fritt
omdannes til dopamin. På denne måten kan levodopa-mengden
reduseres kraftig samtidig som hjernen får tilført nok. Dette er
prinsippet i tablettene Sinemet og Madopar. Begge inneholder
22
parkinsonposten nr 3 - 2014
levodopa og en dekarboksylasehemmer. Dekarboksylasehemmeren i Sinemet heter karbidopa, i Madopar benserazid. Medikamentene oppfattes som likeverdige, men det finnes pasienter
som klart foretrekker det ene medikament foran det andre.
AGONISTER
Etter hvert har dopaminagonister kommet inn i behandlingen
av Parkinsons sykdom. Dopaminagonister er ikke dopamin,
men er stoffer som knytter seg til de stedene i hjernen hvor
dopamin virker, og har lignende effekt. Det finnes flere typer.
De mest brukte i dag er ropinirol (Requip), pramipexol (Sifrol)
og rotigotin (Neupro). De to første stoffene er tabletter med
lang virketid, slik at en slipper å ta tabletter mer enn en gang
i døgnet. Rotigotin har i seg selv kort virketid, men etter som
stoffet brukes som et plaster og går gjennom hud, så får også
det stabil effekt over lang tid. En bytter plaster en gang i døgnet.
FORSKJELLER MELLOM MEDISINENE
Levodopa har vanligvis ganske kort virketid og må derfor tas
flere ganger om dagen. Virketiden reduseres over tid fordi hjernens evne til å lagre reduseres. Ofte vil pasienter kunne oppleve
at den ene dosen ikke rekker til den neste, og en får nedsatt
effekt. Parkinsonsymptomer som langsomhet, stivhet og skjelving
kommer da tilbake. Det at den ene dosen ikke varer til den
neste kalles på engelsk ”wearing off ”, på svensk ”dosglapp”. Vi
mangler et godt norsk ord. Ved høyt nivå av dopamin i hjernen
kan en få ufrivillige bevegelser med til dels store bevegelsesutslag,
fagartikkel
Bilde av synapse der impulser fra en
hjernecelle overføres
til den neste ved hjelp
av et signalstoff - en
transmitter.
© Kari C. Toverud CMI
(sertifisert medisinsk
illustratør).
såkalte dyskinesier. De fleste pasienter foretrekker å være ledige i
kroppen med litt dyskinesier framfor å ha parkinsonsymptomene
med langsomhet, stivhet og skjelving.
Dopaminagonistene har den fordel framfor levodopa at det er
tilstrekkelig med en dosering i døgnet. I tillegg er det en fordel
at bruk av agonister i mindre grad enn levodopa gir ufrivillige
bevegelser. Det er lettere å ha jevn effekt av agonister enn det
ofte er med levodopa.
Levodopa gir hjernen det dopaminet som den mangler. Det er
slik sett en logisk behandling og effekten av levodopa er på det
beste noe bedre enn det en får til med agonister. Levodopa gir
også noe mindre tretthet enn agonister og færre psykiske bivirkninger, inkludert impulskontrollforstyrrelser som for eksempel
spillegalskap. Hevelse i beina er vanligere ved bruk av dopaminagonister.
ALDER HAR BETYDNING
Ved tidlig start av Parkinsons sykdom er det vanlig å starte med
dopaminagonister. Å kunne ta medisin kun en gang om dagen
er en fordel særlig for unge aktive personer. Det er også helst
unge personer som blir plaget med ufrivillige bevegelsene, som
levodopa forårsaker i større grad enn agonister.
Hvor aldersgrensen skal gå for bruk av agonister kontra levodopa varierer avhengig av hvem en spør. Nasjonal kompetansetjeneste for bevegelsesforstyrrelser i Stavanger nevner en grense
på 70 år.
Selv er jeg tilbøyelig til å sette grensen noe lavere i alder. Tilfeller
av spillegalskap blant pasienter som har brukt agonister har vært
skremmende opplevelser. På 1990-tallet hadde jeg mye kontakt
med en fremtredende engelsk ekspert på Parkinsons sykdom, dr.
Andrew Lees. Jeg spurte ham hvilken aldersgrense han hadde.
Svaret var kort og godt; ”You should never feel ashamed for
giving a patient levodopa.”
MEDISINER FOR Å HEMME SYKDOMSUTVIKLINGEN?
I Norge er det ganske vanlig å gi selegilin (Eldepryl) ved sykdomsstart i ung alder. Ikke minst i Skandinavia er det gjort
undersøkelser som tyder på at medikamentet i noen grad kan
forsinke sykdomsutviklingen. Medikamentet er en enzymhemmer,
en såkalt MAO-B hemmer. Effekten på Parkinsonsymptomene er
beskjeden, og trenger en effekt på symptomene må en ty til levodopa eller dopaminagonister. De senere år har det også vært
en annen MAO-hemmer på markedet, rasagilin (Azilect). Det
er gjort undersøkelser som tyder på at også Azilect har gunstig
effekt på sykdomsutviklingen. Også for andre parkinsonmedisiner, inkludert levodopa, er det holdepunkter for gunstig effekt på
sykdomsutviklingen. Forklaringen på at ”alle” parkinsonmedisiner
synes å ha god effekt på sykdomsutviklingen kan like gjerne være
at det som er uheldig er å avstå fra behandling. Hjernen har
antakelig ikke godt av at en stadig går rundt med mye parkinsonsymptomer.
BEHANDLING DE FØRSTE ÅRENE
For unge er det som nevnt vanlig å starte med agonister før
levodopa. Ofte har det en tilfredsstillende effekt noen år. Hvis en
får økende symptomer, og agonistene ikke virker godt nok eller
har bivirkninger, vil det ofte være aktuelt å legge til levodopa. Av
og til hender det at en ikke er fornøyd med levodopa-effekten
og en kan da oppnå bedring ved å legge til agonist.
Hos eldre vil en gjerne starte med levodopa. I alminnelighet er
det god effekt og lite bivirkninger. Noen kan være litt kvalme i
starten. Er effekten dårlig, må en mistenke at diagnosen Parkinsons sykdom kan være feil. Etter noen år med Parkinsons
sykdom får hjernen nedsatt evne til å lagre dopamin og i praksis
blir virkningstiden for levodopa redusert. En må da ta hyppigere doser, evt. ta tillegg av agonist eller forsøke Stalevo. Stalevo
er nesten det samme som Sinemet, kun med den forskjell at
Stalevo har et stoff i tillegg, entakapon. Entakapon er en enzymhemmer som hemmer nedbrytingen av levodopa slik at hver
medisindose varer lengre.
parkinsonposten nr 3 - 2014
23
fagartikkel
BEHANDLING LENGRE UT I SYKDOMSFORLØPET
Tabletter må via magesekken før de kommer til tynntarmen, kan bli tatt opp i blodet og ført til hjernen. Derfor
vil medisintilførsel via tabletter aldri kunne bli helt jevn.
Mage-tarm-systemet er tregt ved Parkinsons sykdom og
magesekken tømmer seg ikke jevnt og trutt. Hvis det derfor blir vanskelig over tid å ha jevn effekt så vil behandling
med Duodopa eller operasjon kunne bli aktuelt. Dette og
behandling med apomorfin er omtalt i Parkinsonposten nr
2, 2010.
Parkinsons sykdom kan i starten betraktes som en dopaminmangeltilstand. Over tid vil det utvikle seg andre symptomer hvor levodopa har liten effekt, eksempler her er
balanseforstyrrelser og kognitive problemer. Det betyr ikke
at levodopa slutter å virke, men heller at medisinen ikke
holder tritt med sykdomsutviklingen. I en slik situasjon blir
alt gjerne bare verre om en slutter med levodopa. Mange
kommer og sier at nå har de brukt Sinemet eller Madopar
i mange år, og vil skifte til noe annet og nytt. Det er det i
alminnelighet ingen grunn til.
Et annet vanlig problem hos eldre med parkinson er at
de etter noen år får problemer med å tåle den dosen av
parkinsonmedisin som har vært passe tidligere. Det kan
oppstå hallusinasjoner og forvirring og medisindosen må
da ofte ned. Dette kan i sin tur forverre parkinsonsymptomene. I praksis må en balansere mellom to hensyn. Om
24
parkinsonposten nr 3 - 2014
de psykiske bivirkningene er hovedproblemet, må dosen
reduseres. Om de motoriske parkinsonsymptomene er
verst, må en kanskje øke dosen. Det finnes medisiner som
kan motvirke hallusinasjoner. Leponex er et antipsykotisk
middel som ikke forverrer parkinson og som kan ta bort
hallusinasjoner. Det er imidlertid brysomt å bruke fordi
det kan redusere antallet hvite blodlegemer og dette må
hyppig kontrolleres. Ved nedsatt hukommelse og bruk av
midler for dette, eksempelvis Exelon, så kan også hallusinasjoner forsvinne, og en kan tåle mer levodopa enn uten slik
medisin.
Over tid kan Parkinsons sykdom kompliseres på forskjellig
vis. Det kan da bli aktuelt med medikamenter mot eksempelvis søvnvansker, vannlatingsforstyrrelser, lavt blodtrykk,
B12-mangel, angst, depresjon med mere. Dette er et stort
felt som ikke er dekket i denne artikkelen.
For tidligere utgaver av Parkinsonposten,
se www.parkinson.no/parkinsonposten
fagartikkel
PASIENTEN
KOMMER
ALLTID FØRST
Vår historie forplikter
Vi er stolte av å presentere oss som AbbVie, et biofarmasøytisk selskap,
med utspring i Abbott.
Bak oss ligger 125 års historie. En historie der pasienten alltid har vært i fokus.
Denne arven skal vi føre videre.
Gjennom å forene vitenskap, kunnskap og engasjement, har vi lykkes i å utvikle
banebrytende legemidler. Det forplikter.
Vi skal fortsette å levere løsninger som har en positiv innvirkning
på menneskers liv.
abbvie.no
parkinsonposten nr 3 - 2014
25
f y s i ot e r a p i k u r s
INVITASJON TIL
fagdag for fysioterapeuter
Norges Parkinsonforbund, Norsk Fysioterapeutforbund og
Fram helserehab inviterer til fagdag for fysioterapeuter, hvor
fysioterapibehandling ved Parkinsons sykdom står på programmet.
Norges Parkinsonforbund
Norges Parkinsonforbund har inngått et samarbeid med Norsk Fysioterapeut­
forbund og Fram helserehab om fagdager. Hovedmålet er å implementere
de europeiske fysioterapiretningslinjene for Parkinsons sykdom hos flest mulig
fysioterapeuter her i landet. Dette skal bidra til å sikre kvalitet i oppfølging
og behandling av personer med Parkinsons sykdom.
Hva:
Fagdag om Parkinsons sykdom og nye europeiske retningslinjer
Har du p
arkinson?
Tips din f
ysioterap
eut
om dette
kurset
For hvem:
Fysioterapeuter
Dato:
26. januar 2015
Sted:
Thon Hotel Opera, Dronning Eufemias gate 4, Oslo
Pris:
Kr 1000,- (inkludert lunsj).
Påmelding:
Norsk Fysioterapeutforbund på www.fysio.no eller tlf. 22 93 30 50.
Påmelding skjer etter «først-til-mølla-prinsippet». Det er plass til 72 deltakere.
Foredragsholdere:
26
Professor Espen Dietrichs,
avdelingsleder nevrologisk
avdeling ved Oslo
universitetssykehus
Fysioterapeut Ylva H. Hiorth,
Nasjonal kompetansetjeneste
for bevegelsesforstyrrelser
(NKB) og Stavanger
Universitetssykehus
Fysioterapeut
Annette Vistven,
Fram helserehab
Fysioterapeut
Per Ola Wold-Olsen,
Fram helserehab
Thor Hjelmeland,
bruker
Ragnhild Støkket,
helsefaglig rådgiver
i Norges Parkinsonforbund
parkinsonposten nr 3 - 2014
f y s i ot e r a p i k u r s
Program
09.30 - 10.00Registrering
10.00 - 10.15 Velkommen
10.15 - 11.00 Nye europeiske retningslinjer for fysioterapibehandling ved
Parkinsons sykdom v/ Fysioterapeutene Per Ola Wold-Olsen
og Anette Vistven, FRAM helserehab
11.00 - 11.20 Pause
11.20 - 13.00 Hvordan tilpasse behandlingen til mennesker med Parkinsons sykdom
i ulike stadier med sykdommen? v/ Fysioterapeutene Per Ola Wold-Olsen
og Anette Vistven, Fram helserehab
13.00 - 13.45 Lunsj
13.45 - 14.15 Treningens betydning for å håndtere sykdommen,
en brukers historie v/ Thor Hjelmeland
14.15 - 15.00 Medisiner, mat og trening v/ Helsefaglig rådgiver
Ragnhild Støkket i Norges Parkinsonforbund
15.00 - 15.20 Pause
15.20 - 16.05 Fall og fallforebyggende arbeid v/ Fysioterapeut Ylva Hiorth,
Nasjonal kompetansetjeneste for bevegelsesforstyrrelser(NKB)
og Stavanger Universitetssykehus
16.05 - 17.00 En lærende hjerne v/ Avdelingsleder, professor dr. med.
Espen Dietrichs Oslo Universitetssykehus
Er du plaget av stive muskler og ledd i nakke
og skuldre - da er WarmNeck produktet som
gir deg en bedre hverdag.
WarmNeck er en oppladbar fleece hals
som gir god varme til muskler og ledd
i nakke og skuldre i 3-10 timer.
Med ny teknologi og karbonfiber som
varmekilde har du nå et vaskbart
oppladbart velværeprodukt.
ver
Nå o kere
bru
1400
Pris: 995,Flishals med varmetråder i karbonfiber
innsydd i nakke og skuldre.
Kan vaskes på finvask, 30 grader.
WarmNeck har 4 justerbare varmenivåer.
Leveres komplett med Li-ion batteri og lader.
Størrelse M-L-XL
Effekt:
100% gir varme i ca. 3 timer
75% gir varme i ca. 5 timer
50% gir varme i ca. 7 timer
25% gir varme i ca. 10 timer
Bestilling av WarmNeck for Parkinson-medlemmer:
[email protected]
Faktura vil bli sendt sammen med WarmNeck,
kr 90,- i frakt kommer i tillegg.
Eller via brev til:
Lars Sommervold, Skuruveien 2,7517 Hell
Merk konvolutten: «Bestilling WarmNeck»
For mer informasjon se:
www.warmneck.gladejohan.no
parkinsonposten nr 3 - 2014
27
oslo
lillehammer
Syklet for
parkinsonsaken
Av: Sverre Nilsen og Reidar Saunes
Flere personer med Parkinsons sykdom
stilte til start i det tradisjonsrike sykkelrittet
Lillehammer-Oslo i juni. Under navnet
Team Parkinson startet seks syklister
på Lillehammer, mens to syklet distansen
Eidsvoll-Oslo. Neste år vil de gjerne
være enda flere.
De to sykkelentusiastene Ingvar Magnusson og Rune Vethe er
initiativtakerne til årets deltakelse.
- Det er mange som ikke vet så mye om sykdommen. Vi ville vise
at mennesker med parkinson kan gjennomføre et krevende ritt
som dette. Det er viktig å sette fokus på Parkinsons sykdom i en
slik sammenheng, sier Ingvar.
ha kunnskap om ernæring og helse og være gode til å motivere,
sier Rune.
RESPEKT FOR ASFALTEN
Det er delte meninger blant Team Parkinson-deltakerne om
sykling er spesielt gunstig som aktivitet for personer med parkinson. Både Rune og Ingvar peker på at det er store individuelle
forskjeller deltakerne i mellom. I tillegg kan sykling i seg selv være
en risikosport – med eller uten parkinson.
- Vi ønsker flere deltakere på Team Parkinson-laget neste år, så er
sykling noe for deg - ikke nøl med å ta kontakt!
- Balanse, dagsform, og den enkeltes situasjon gjør det vanskelig
å svare entydig på hvor gunstig sykling er for personer med
parkinson. Selve sykkelteknikken er nok gunstig for vår gruppe,
samtidig skal man ha stor respekt for faren knyttet til sykkelvelt
og de alvorlige konsekvensene det kan ha, understreker Rune.
VIKTIG MED STØTTEAPPARAT
Det var gode sykleforhold da starten på Styrkeprøven gikk fra
Lillehammer, men fra Minnesund og til Olavsgaard regnet det
kraftig. Det gjorde at syklistene ble kalde og stive.
- Men da gikk også farten opp, sier Rune og forteller at tanken
på tørre og varme klær bidro til ekstra krefter til å komme seg
opp de tøffe Frogner-bakkene på vei inn mot Oslo.
- Personlig er jeg veldig godt fornøyd med avslutningen av rittet.
Det var befriende å se Oslo-skiltet etter de seige Frognerbakkene, sier han.
De fire deltakerne med parkinson hadde med seg hver sin
ledsager. Deres utmerkede innsats under årets sykkelløp blir
sterkt fremhevet.
- En ledsager må være mer enn bare en god syklist. Personlig
egnethet er viktig, de bør fungere godt som medmennesker,
28
parkinsonposten nr 3 - 2014
Ingvar og Rune retter en stor takk til alle som har bidratt til at
Team Parkinson kunne delta i Styrkeprøven 2014, og samtidig
kommer de med en oppfordring:
FAKTA OM STYRKEPRØVEN
Styrkeprøven omfatter nå 5 distanser på landevei, Trondheim Oslo 540 km, Dombås - Oslo - 348 km, Lillehammer - Oslo 188
km, Gjøvik - Oslo Jentetråkket 133 km og Eidsvoll - Oslo 57 km.
Nord-Trøndelag parkinsonforening arrangerer 7 møter sør for Namdalen. Møtene er en del av foreningens
satsing på å engasjere medlemmene enda bedre enn
før. Beslutninger som angår medlemmene tas ofte i den
enkelte kommune. Det gjelder f.eks. treningstilbud, tilgang
på fysioterapeuter og tilrettelegging av sykehjemsplasser,
m.m. God kontakt med kommunene er med på å bedre
tilbudet til alle som er parkinsonrammet eller er pårørende. Møtene blir avholdt i Levanger, Frosta, Verdal, Inderøy,
Snåsa, Steinkjer og Meråker i løpet av september/oktober.
Spennende danseprosjekt
på Hamars nye stortorg
Legen Magnar Kleiven
til Telemark
lokale nyheter
Åpne møter i Trøndelag
Magnar Kleiven er lege, foredragsholder og forfatter, og
har blant annet gitt ut boken ”Ikke bland doktor’n oppi
helsa di”. Han vil holde et festlig foredrag med samme
tittel i høstmøtet i Porsgrunn, som holdes på Pors
klubbhus torsdag 9. oktober kl 18.00.
Golf i Drøbak
13. september åpnet Hamars nye stortorg. Hamar og
omland Parkinsonforening satset friskt og skapte en
liten danseforestilling som ble framført på torget denne
formiddagen. Forestillingen «Det står til liv - med god
margin» er et svar på spørsmålet: Hva er forskjellen på
treningsøvelser og koreografi og dans.
- Fire parkinsonsyke, fire pårørende og to profesjonelle
dansere formidler en sykdomserfaring i dansens form,
forteller Håkon Dahl, leder i Hamar og omland Parkinsonforening og prosjektleder for danseforestillingen.
Parkinsongolfen ble arrangert for andre gang i Drøbak
den 22. august. Tom Skårvin sto som arrangør og det
var 15 deltakere. Bjarne Tellefsen fra Oppegård Golfklubb
fikk 35 poeng og vant. Her ser vi et bilde av vinneren
sammen med Svein Stuge.
Lokal- og
fylkesforeningsstafetten
I neste utgave av Parkinsonposten starter
en rundtur forbundets 40 lokal- og fylkesforeninger. Vi skal over flere utgaver vise all
aktiviteten og det enorme lokale engasje­
mentet som finnes over hele landet.
parkinsonposten nr 3 - 2014
29
O
?
?
sos
Lurer du på noe om parkinson?
VI HAR SATT SAMMEN ET PANEL SOM KANSKJE KAN GI DEG SVAR PÅ DET DU LURER PÅ:
Nevrologen Arnulf Hestnes er seksjonsoverlege ved Nevrosenteret, Sykehuset i Vestfold.
Parkinsonsykepleieren Ragnhild Støkket er helsefaglig rådgiver ansatt i Norges Parkinsonforbund.
Ernæringsfysiologen Asta Bye er klinisk ernæringsfysiolog og ansatt som førsteamanuensis
ved Høgskolen i Akershus, der hun underviser i ernæringsrelaterte fag.
Logopedene Gry Tveterås og Britt Bøyesen arbeider i team for stemmevansker
ved Bredtvet kompetansesenter i Oslo.
O
?
?
Fysioterapeuten Per Ola Wold-Olsen er ansatt ved Fram helserehab i Bærum
og jobber mye med personer som har parkinson.
Juristen Atle Larsen er ansatt som pasientombud
i LHL og betjener FFOs Rettighetssenter en
gang i uken.
Alternativ behandling: Nasjonalt informasjonssenter for alternativ behandling (NIFAB) er et statlig
finansiert informasjonsorgan ved Universitetet i
Tromsø. NIFAB skal gi norske forbrukere kvalitets­sikret
og kunnskapsbasert faktainformasjon om
alternative behandlingsmetoder.
Spørsmål til nevrologen:
Min svigerfar fikk diagnosen Parkinson for 3 år siden. Siden
den gang har det gått veldig fort nedover med han. Det
virker som det er vanskelig å medisinere han riktig. Han
surrer også mye med tablettene selv. Jeg lurer på om det
er vanlig at kona i slike tilfeller blir innkalt til samtale med
nevrolog? Min svigermor er ikke involvert i noe av det som
omhandler hans sykdomsforløp og jeg synes det er rart.
Svigerfar er en bestemt mann som nok ikke ønsker å involvere henne heller, men nå som han begynner å bli så glemsk,
ville jeg antatt at det var vanlig?
Svigerfar er 67 år gammel og han har raskt blitt veldig
mye dårligere og har fått sterk tendens til demens de siste
månedene, betyr det at han har en agressiv variant?
SVAR FRA NEVROLOGEN:
Jeg synes ektefelle bør ta kontakt med nevrologen. Nevro­
logen kan nok bidra til at ektefelle får følge med ved
konsultasjon. Personlig synes jeg at ektefelle i regelen bør
være med ved konsultasjoner for Parkinsons sykdom.
Demens etter 3 år synes jeg taler i mot vanlig Parkinsons
sykdom. Dette bør drøftes med pasientens nevrolog.
Hilsen Arnulf Hestnes
30
parkinsonposten nr 3 - 2014
SEND SPØRSMÅLENE DINE TIL OSS:
•
•
•
•
Skjema på www.parkinson.no/sos
E-post til [email protected]
Brev til Norges Parkinsonforbund,
Karl Johansgate 7, 0154 OSLO
Faks til 22 00 83 01
Spørsmål til nevrologen:
Min mann har fått Parkinson medisinen: Sinemet.
(25mg/100mg) Det står på resepten at dette ikke skal tas
med melk, men med mat. Hvor mye må han spise til tabletten? Hvor lang tid må det være fra han tok tabletten til han
kan spise melkeprodukter? Tidligere spiste vi yoghurt, kulturmelk, gryn, bær, frukt og honning til frokost. (Min mann en
stor tallerken) Lunsj var hjemmebakt brød med ulikt pålegg.
Middag vanlig med grønnsaker. Kaffe med knekkebrød eller
en kake.
SVAR FRA NEVROLOGEN:
Spørsmål om mat og medisiner er nå vi ofte får i Parkinsonposten. Vi har også skrevet om dette, sist i nr 1/2014.
Det er to forhold som gjør seg gjeldende: Det ene er at
mage-tarmsystemet er svært tregt ved Parkinson. Hvis
en bare tar medisin og en liten slurk vann så er det stor
sjanse for at magesekken ikke oppfatter at den har fått noe
å arbeide med. Tabletten kommer ikke videre fra mage til
tynntarm og det er i tynntarmen at medisinen tas opp. Det
annet forhold er at l-dopa rent kjemisk ligner på visse aminosyrer ( det som proteiner er bygd opp av). Proteinrik mat,
kjøtt, fisk, melkeprodukter vil konkurrere med medisinen om
opptak fra tarmen.
Det kan være lurt å ta medisin sammen med noe mat som
inneholder lite proteiner. Når virkningen av medisinen er der
kan en ta å spise et mer solid måltid som også inneholder
proteiner. Proteiner er nødvendig for et fullverdig kosthold.
Om medisiner må tas sammen med et større (middags-)
måltid kan en også prøve med litt økt medisindose.
Hilsen Arnulf Hestnes
rettigheter
norges parkinsonforbu
nd
Du har rett på
fysioterapi
RettigheteR ved
paRkinson
En spørreundersøkelse Norges Parkinson­
forbund har gjennomført, viser at nesten
15% av personer med parkinson ikke går til
fysioterapi selv om de føler behov for det.
Fysikalsk behandling som følge av parkinson er gratis. Fastlegen
kan rekvirere inntil 24 behandlinger av gangen. Det er ikke noe
øvre tak på hvor mange behandlinger du kan få i løpet av et år.
Du får kun gratis behandling hos en fysioterapeut som er ansatt i
det offentlige, eller som har driftsavtale med kommunen.
Norges Parkinsonforbund gjennomførte i slutten av 2013 en
spørreundersøkelse på parkinson.no. Undersøkelsen ble besvart
av totalt 629 personer, hvorav 475 selv hadde parkinson. Undersøkelsen tok for seg ulike problemstillinger, deriblant bruk av
fysioterapi for personer med parkinson.
Svarene viste at så mange som 30% av de besvarende med parkinson ikke gikk til fysioterapi. Omtrent halvparten av disse følte
heller ikke behov for å gå, men det viser altså at ca 14% ikke får
den fysioterapien de føler behov for.
LOKALE VARIASJONER
Tallene varierer noe mellom de ulike fylkene. Oslo er det fylket
der flest ikke går til fysioterapi selv om de føler behov for det.
Undersøkelsen sier ikke noe om årsakene til dette.
- UROVEKKENDE
For personer med parkinson er det viktig med både medisinsk
og fysikalsk behandling for en optimal sykdomshåndtering.
- Det er urovekkende at det er såpass mange som ikke får den
fysikalske behandlingen de har behov for, sier Magne Wang Fredriksen, generalsekretær i Norges Parkinsonforbund.
- Det er viktig at personer som lever med parkinson vet at man
har rett på å få et tilbud hos fysioterapeut ved diagnose.
Samtidig som det er mange som ikke går til fysioterapi, viser
undersøkelsen at de aller fleste som har parkinson trener aktivt.
Kun 4,5% har oppgitt at de ikke trener i det hele tatt.
parkinsonposten nr 3 - 2014
31
Oxum
Containerservice
Hole
Viksveien 30, 3530 RØYSE
Tlf. 55 55 33 33
Oksumv. 125
3949 PORSGRUNN
Tlf. 35 51 81 34
Centrum Bil DA
Nesvegen 2 B
4700 VENNESLA
Tlf. 38 13 94 01
Hammerfest
kommune
9616 HAMMERFEST
Tlf. 78 40 20 00
4001 STAVANGER
Tlf. 51 51 66 00
ANONYM
STØTTE
Sunkost
Ulsteinvik
Ing. H. Asmyhr A.S
Hvamsvingen 10
2013 SKJETTEN
Tlf. 64 83 45 50
Vikemyra 1 Blåhuset
6065 ULSTEINVIK
Tlf. 70 01 17 80
Axel Auberts gate 8
3936 PORSGRUNN
Tlf. 930 45 353
Atrå
Handelslag SA
Alliance
Røyken AS
Hetland
videregående skole
Bråsetveien 3
3440 RØYKEN
Tlf. 31 28 56 00
Breidablikkv. 16
4017 STAVANGER
Tlf. 51 92 14 00
3015 DRAMMEN
Tlf. 32 80 80 80
Ånstadsjøen
8400 SORTLAND
Tlf. 76 12 18 95
5710 SKULESTADMO
Tlf. 900 44 562
Atråvegen 426
3656 ATRÅ
Tlf. 35 09 89 00
Bamble Taxi
Krabberødveien 1
3960 STATHELLE
Tlf. 35 96 02 20
Anleggsgartner-mester
Tore Rafoss
Psykiatrisk Divisjon
4068 STAVANGER - Tlf. 0 51 51
Veritasv 1, 1322 HØVIK - Tlf. 67 57 99 00 - www.dnvgl.com
Roseveien 2, 1816 SKIPTVET
Tlf. 901 93 625
Rehabiliteringstilbud til parkinsonpasienter
I samarbeid med Norges Parkinsonforbund har våre bedrifter utarbeidet egne treningsprogram
for parkinsonpasienter. Du søker om opphold på rehabiliteringssenter ved at fastlegen din
sender inn eget henvisningsskjema til en enhet i helseregionen for videre behandling.
Egenandel kr. 123,- pr. døgn. Ønsker du ytterligere opplysninger, ta kontakt med oss direkte:
KASTVOLLEN REHABILITERINGSSENTER
Kastvollvegen 11, 7670 INDERØY
Tlf. 74 12 46 50 - Fax. 74 12 46 55
[email protected] - www.kastvollen.no
Diagnosegrupper: Spesialkompetanse innenfor nevrologi og ortopedi.
Ønskes opphold hos oss, må det tas kontakt med lege.
For nærmere informasjon om Kastvollen
- ta gjerne kontakt med oss pr. telefon og/eller vår hjemmeside.
RINGEN REHABILITERINGSSENTER as
Tlf. 62 33 45 00 - Fax. 62 33 45 99
[email protected]
www.ringen-rehab.no
Individuelle opphold eller i grupper.
Parkinsongrupper i 2014
11. august.
01. september.
23. oktober.
05. november.
Gruppeopphold for
Gruppeopphold for
Gruppeopphold for
Gruppeopphold for
de over 55 år. Vi har 2 ledige plasser.
de over 55 år.
de under 55 år.
de over 55 år.
Fredag, lørdag og søndag i uke 35 har vi planlagt et pårørende opphold.
HOKKSUND REHABILITERINGSSENTER
Loesmoveien 79, 3300 HOKKSUND
Tlf. 32 25 32 00 - Fax. 32 25 32 06
[email protected] - www.hokksund-rehab.no
Parkinson grupper 2014
Uke 2: 07.01. - 04.02.2014 - Uke 6: 04.02. - 04.03.2014
Uke 18: 29.04. - 27.05.2014 - Uke 31: 29.07. - 26.08.2014
Uke 35: 26.08. - 23.09.2014 - Uke 43: 21.10. - 18.11.2014
Individuell og gruppebasert tverrfaglig rehabiliteringstilbud med fokus
på bedret fysisk og psykisk helse.
STEFFENSRUD REHABILITERINGSSENTER AS
2846 BØVERBRU
Tlf. 61 19 91 00 - Fax. 61 19 69 99
[email protected] - www.steffensrud.no
Individuelt tilpasset tilbud
FRAM HELSEREHAB
Rykkinnveien 100, 1349 RYKKINN
Tlf. 67 15 28 00 - Inntakskontoret: 67 15 29 28
[email protected] - www.framhelse.no
- Trening etter LSVT BIG metoden - Ernæringsoppfølging
- Trening med logoped - Individuelt tilpasset tilbud
RØDE KORS HAUGLAND REHABILITERINGSSENTER
Tilbyr tre vekers opphald individuelt eller i gruppe.
Gruppeinntak.
26. - 19.03.2014, 27.05. - 18.06.2014, 03.09 - 24.09.2014, 05.11. - 26.11.2014
Tlf. 57 73 71 00
E.post: [email protected] - www.rkhr.no
Opptreningssentrene anbefales av:
foreningsoversikt
AUST-AGDER
v/Sissel Egeberg
Åsveien 5
4879 GRIMSTAD
46 82 16 04
[email protected]
BUSKERUD
v/Arne Mørk
Postboks 35
3051 MJØNDALEN
32 87 61 39 / 93 21 21 03
[email protected]
ROMSDAL
v/Knut Bjørn Hungnes
Julsundvegen 95
6412 MOLDE
92 02 61 20 / 71 18 09 86
ØVRE BUSKERUD
v/Ander s Intelhus
Hemsedal
3560 HEMSEDAL
32 06 02 56 / 97 68 13 54
[email protected]
SUNNMØRE
v/Arne Thor snes
Ler stadtoppen 30
6014 ÅLESUND
70 14 62 58 / 94 84 22 74
arne.thor [email protected]
HEDMARK
v/Knut Grønstad
Krokmoen 44
2280 GJESÅSEN
hedmark@par kinson.no
NORDLAND
v/Roar Kant
Sankthanshagen 7
8215 VALNESFJORD
95 19 19 75
[email protected]
HAMAR OG OMLAND
v/Eldbjørg Skogli
Huseveien 1
2334 ROMEDAL
62 58 36 19 / 98 02 74 07
[email protected]
SOLØR-ODAL
v/Knut Grønstad
Krokmoen 44
2280 Gjesåsen
90 19 00 38
[email protected]
ØSTERDALEN
v/Karinus Bolstad
Åsbygdavn. 395
2450 RENA
90 59 55 43
[email protected]
HORDALAND
v/John Axel Sundal
Einerhaugen 24 c
5141 FYLLINGSDALEN
55 50 04 90 / 90 84 91 94
[email protected]
SUNNHORDLAND
V/Ketil Bolkan
Ådlandsvegen 116
5416 STORD
95 11 86 43
[email protected]
MØRE OG ROMSDAL
v/Leif Klokkerhaug
Iverplassen 13
6524 FREI
71 52 80 81 / 95 20 71 04
[email protected]
34
NORDMØRE
v/Ingrid Hagedal
Garnveien 18 a,
6515 Kristiansund
70 33 34 69 / 90 14 83 25
[email protected]
[email protected]
parkinsonposten nr 3 - 2014
BODØ OMEGN
v/Brita Pernille Simonsen
Rønvikvn. 15, 8009 BODØ
75 52 36 11 / 97 09 76 85
[email protected]
HELGELAND
v/Brita Vistnes
P.b. 84, 8860 TJØTTA
41 66 85 31
[email protected]
NAMDAL
v/Ole Harald Røthe
Klinga
7820 SPILLUM
74 27 65 46 / 97 95 96 66
[email protected]
ROGALAND
v/Anne Marie Aar thun
Husebøhagen 30
4085 HUNDVÅG
51 54 86 52 / 93 03 12 79
anne.m.aar [email protected]
OPPLAND
v/Ole Dietrichson
Totenvegen 115
2850 LENA
99 73 53 89
[email protected]
OSLO/AKERSHUS
v/Kjell Råstad
Landingsveien 1
0770 OSLO
[email protected]
HAUGESUND OG OMEGN
v/ Magnus Fredheim
Astrevegen 12
5519 Haugesund
52 72 93 50
95 75 84 23
[email protected]
ASKER OG BÆRUM
v/Håkon Allergoth
Nedre Askerhagen 8
1383 ASKER
66 79 01 02 / 90 05 12 42
[email protected]
FOLLO
v/Cornelis Post
Stenfeltskogen 27
1405 LANGHUS
90 59 56 11 / 64 86 94 32
[email protected]
LØRENSKOG
v/Ella Forberg
Steinbekkåsen 10,
1472 FJELLHAMAR
67 90 46 16 / 92 83 88 48
[email protected]
LOFOTEN OG VESTERÅLEN
v/Skjalvor B. Lar sen
OSLO VEST
Meyerbakken 13
v/Sonja Fossum
8300 SVOLVÆR
Svenstuveien 2
91 15 74 45
0781 OSLO
shmlar [email protected]
22 14 11 97 / 41 26 16 66
[email protected]
NARVIK & OMEGN
v/May Liss Maristad
OSLO NORD
Dronningens g. 62
v/Kar sten Haugskott
8514 NARVIK
Langer udsvingen 2 A
94 79 39 55
1187 OSLO
[email protected]
Kar [email protected]
95 74 60 06
RANA
v/Steinar Arnesen
OSLO SYD
Skonsenghagen 2 v/Odd Bar stad
8615 SKONSENG
Skøyenåsveien 9D
48 21 63 32
0686 OSLO
[email protected]
22 27 55 37 / 90 85 69 24
oddbar [email protected]
NORD-TRØNDELAG
v/Bjørn Myr vang
SKEDSMO OG OMEGN
7620 SKOGN
v/Svein B. Stuge
74 09 56 16 / 41 23 54 01
Hellaveien 36
myr [email protected]
2013 SKJETTEN
95 83 05 27
[email protected]
SOGN OG FJORDANE
v/ Turid Breidalen
Gate 3 nr 78
6700 MÅLØY
[email protected]
SØR-TRØNDELAG
v/Thor Hjelmeland Høgsetgrenda 30
7062 TRONDHEIM
922 18 373
sor trondelag.par kinson@
gmail.com
TELEMARK v/Bjørn Helge Petter sen
Bakkane 41 D
3728 SKIEN 35 54 57 70 / 45 00 81 10
telemar k@par kinson.no
TROMS
v/Bjørn Erik Olsen
Kar l Hallsveg 7
9007 TROMSØ
77 68 41 09 / 90 11 11 14
[email protected]
HARSTAD & OMLAND
v/Olav Petter sen
St.Olavsgt. 2 A
9404 HARSTAD
77 06 41 98 / 91 79 37 79
[email protected]
VEST-AGDER
v/Karin Honnemyr
Sjektev. 18 b
4326 KRISTIANSAND 92 89 54 57
[email protected]
VESTFOLD
v/Egil von Hafenbrädl
Rambergveien 15 B
3115 TØNSBERG
93 00 56 25
[email protected]
ØSTFOLD
v/Knut Strømsbo
Knipleveien 40
1613 FREDRIKSTAD
69 31 31 26 / 90 27 59 45
[email protected]
Norge
ANTALL.
HVA
PRIS
Den lille Parkinsonboken Bind 1: Parkinsons sykdom og andre former for parkinsonisme
25,-
Den lille Parkinsonboken Bind 2: Komplisert parkinsonisme
25,-
Bøker
......... stk
......... stk
......... stk
......... stk
......... stk
......... stk
Bettre liv trots parkinson av Leif Ögård UTSOLGT!150,Å finne rytmen av Audun Myskja
25,-
Livet med parkinson - slik vi opplever sykdommen
25,-
Med parkinson på kjøkkenet
100,-
Brosjyrer
......... stk Parkinson pluss
......... stk Muligheter i arbeidslivet
......... stk Tid for sykehjem
......... stkFørerkort
......... stkTannhelse
......... stk Operasjon for parkinsons sykdom: En orientering til pasienter henvist til behandling
......... stk Hjelp til å tale sin egen sak
......... stk Operasjon for parkinsons sykdom: Tiden etter operasjonen
......... stk Parkinsons sykdom – behandling og samarbeid
......... stk Seksualitet og samliv
......... stk Hverdagsliv med kognitive endringer
......... stk Sosialt liv med kognitive endringer
......... stk Nære omsorgspersoner
......... stk Ikke-motoriske symptomer ved Parkinsons sykdom
......... stk I bevegelse - en treningsveileder
......... stk Med parkinson i familien
......... stk Rettigheter ved Parkinson
25,25,30,15,15,0,10,0,0,15,25,25,25,25,25,15,15,-
Diktsamlinger
......... stk
......... stk
Med en uvenn i kroppen 1 av Per Martin Linnebo
100,-
Med en uvenn i kroppen 2 av Per Martin Linnebo
150,-
Å leve med Parkinsons sykdom – en filmsamling DVD
50,-
Maratonmannen, Motivasjons- og treningsfilm på DVD
0,-
Stemme, kropp og rytme, treningsprogrammer på DVD
100,-
Gymnastikkprogram for parkinsonpasienter (utgitt i 1990, CD)
50,-
USB minnepenn 2GB med Norges Parkinsonsforbunds logo
50,-
Pin med Norges Parkinsonsforbunds logo
25,-
Pin med Parkinsonstulipanen, et verdensomspennende symbol for parkinsons sykdom
25,-
Pakke på 12 postkort fra holdningskampanjen, 2 av hvert motiv
0,-
Spesialdesignet blå glassbolle fra Hadeland glassverk i 15 mm
300,-
Spesialdesignet blå glassbolle fra Hadeland glassverk i 60 mm
450,-
Filmer
......... stk
......... stk
......... stk
......... stk
Annet
......... stk
......... stk
......... stk
......... stk
......... stk
......... stk
Medlemskap Jeg ønsker å melde meg inn i Norges Parkinsonsforbund:
r Pasientmedlem (kr 350,- pr år)
r Støttemedlem (kr 300,- pr år)
Fødselsår........................
r Nærmeste pårørende (kr 300,- pr år)
Bosatt i samme husstand som:.............................................................................................................
Portokostnader og ekspedisjon kommer i tillegg.
Medlem i Norges Parkinsonforbund r Ja
r Nei
Navn:.................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................
Adresse:...........................................................................................Postnummer/sted:...................................................................................................................................................................................
Telefon:.............................................................................................E-post:............................................................................................................................................................................................................
parkinsonposten nr 3 - 2014
35
Bestillinger kan også gjøres på www.parkinson.no/bestilling
CD
Returadresse:
Norges Parkinsonforbund
Karl Johans gt. 7
0154 OSLO
Norges Parkinsonforbund inviterer til
Jubileumskonsert
med Anita Skorgan
Tid: 10. november 2014 – kl. 1900
(dørene åpner kl. 1830)
Sted: Kulturkirken Jakob
Adresse: Hausmannsgate 14, Oslo
Arrangør: Norges Parkinsonforbund
Vi har “kjent” henne lenge. Hun har vært konstant
til stede for oss alle som komponist og sanger i mer
enn tre tiår. Navnet hennes forbindes med sterke
melodier, en særegen sårbar formidlingskraft og ufra­
vikelig kvalitetssans. I 2013 ble vi ytterlige kjent med
henne og hennes musikk gjennom det populære
TV-programmet “Hver gang vi møtes».
Sammen med sine eminente musikere byr Anita
Skorgan på smakebiter fra hele sin lange artistkarriere.
Vi får høre hennes kjente og mindre kjente sanger som alle har det til felles at de har betydd noe spesielt
i hennes musikalske liv. Her er dype daler, vide sletter,
melodiøst og melankolsk, lett og lekent. Her er rytmiske
oppsving og dynamiske solopartier. Og på sitt lune og
sjarmerende vis, trekker Anita oss ytterligere til seg
gjennom små historier og mimring mellom sangene.
Hun vil selvfølgelig også spille låter fra hennes nye
album ”La høsten være som den er”.
Ordinær pris: 350,Medlemspris: 250,Billetter kan kjøpes på følgende måter:
Internett: billettservice.no
Telefon: 815 33 133
Besøk: Narvesen og 7-Eleven