Bredbånd i Norge 2015
Bredbånd i Norge 2015 22. oktober 2015 [SKRIV INN TEKST] POST- PJKJKJKJK Sammendrag Rapporten omhandler utviklingen i tilgang og anvendelse av fast og mobilt bredbånd i Norge. I kapittel 2 sammenlignes utviklingen i tilgang til fast bredbånd med utviklingen i antall abonnement. Tilgang til fast bredbånd er beregnet på grunnlag av årlige dekningsrapporter som Nexia har utarbeidet på oppdrag for Nkom eller det departementet som har hatt ansvaret for bredbåndspolitikken. Over 1,96 millioner husstander har tilgang på høyhastighetsbredbånd i form av fiber, kabel-TV-nett eller VDSL ved utgangen av første halvår 2015. På samme tidspunkt er det om lag 1,34 millioner privatabonnement på høyhastighetsbredbånd. Det utgjør mer enn 68 prosent av de som har tilgang. Det er nesten 974 000 husstander som har tilgang til bredbånd over fiber per utgangen av første halvår 2015. Dette er nesten 109 000 flere husstander enn ved utgangen av første halvår 2014. Per utgangen av første halvår 2015 er det mer enn 587.000 privatabonnement basert på fiber. Det utgjør om lag 60 prosent av de som har tilgang. I kapittel 3 redegjøres det for dekningsberegninger som Nkom har gjennomført for mobilnett basert på 3G og 4G. Beregningene er basert på data om alle basestasjoner i Norge per utgangen av første halvår 2015. Beregningene omfatter tilgang til mobildata utendørs. Beregningene omfatter ikke dekning for tale i mobilnett. Det skilles mellom befolkningsdekning og arealdekning. Ved utgangen av første halvår 2015 viser beregningene for landet som helhet en befolkningsdekning på 95 prosent for 4G og 99 prosent for 3G og 4G samlet. Arealdekningen på samme tidspunkt er på 49 prosent for 4G og 61 prosent for 3G og 4G under ett. Befolkningsdekningen for mobildata basert på 4G er høyest i Oslo og fylkene rundt Oslofjorden. Sogn og Fjordane og de tre nordligste fylkene har lavest befolkningsdekning på 4G. Arealdekningen basert på 4G viser et stort spenn fra høyeste til laveste dekning. I Oslo, Akershus, Vestfold og Østfold ligger arealdekningen mellom 99 og 94 prosent. De tre nordligste fylkene samt Sogn og Fjordane har lavest dekning med 42 prosent i Nordland, 38 prosent i Sogn og Fjordane, 37 prosent i Troms og 9 prosent i Finnmark. De enkelte mobiloperatørene har dekning som overlapper hverandre i større eller mindre grad i ulike deler av landet. Når vi ser 3G- og 4G-dekning under ett, er befolkningsdekningen for landet som helhet på 98 prosent, mens arealdekningen ligger på 61 prosent. 76 prosent av befolkningen har samtidig dekning fra tre nettoperatører, mens kun 4 prosent har dekning fra bare én operatør. For landet som helhet er 14 prosent av arealet dekket av tre mobilnett, mens 25 prosent av arealet er dekket av bare ett nett.Det er store variasjoner fra fylke til fylke, 1 I kapittel 4 og i vedlegg 1 redegjøres det for markedsført hastighet for de enkelte faste aksessteknologiene. Det skilles mellom markedsført hastighet ved nedlasting og ved opplasting. Det er stor økning i antall faste bredbåndsabonnement med hastighet på 30 Mbit/s eller mer. Ved utgangen av første halvår 2015 er det bortimot 722 000 private bredbåndsabonnement som har en markedsført hastighet på 30 Mbit/s eller mer nedstrøms. Det utgjør nesten 39 prosent av alle private bredbåndsabonnement. Ved utgangen av 2014 var tilsvarende andel på 34 prosent. Nesten 69 prosent av privatabonnentene på fiber har en markedsført hastighet nedstrøms på 30 Mbit/s eller mer per utgangen av første halvår 2015. Tilsvarende andel for bredbånd basert på kabel-TV-nett er bortimot 40 prosent. Nkom har analysert hastighetsmålinger som bredbåndskunder har utført i portalen Nettfart.no. Også dette er beskrevet i kapittel 4. Analysen er basert på målinger fra og med september 2011 til og med september 2015. Det har vært betydelig økning i målte hastigheter på basis av fast bredbånd i løpet av de siste fire årene. I siste del av 2011 hadde målingene et gjennomsnitt på i overkant av 12 Mbit/s nedstrøms. I 2015 er målingene i gjennomsnitt på over 22 Mbit/s når vi ser bredbånd basert på xDSL, kabel-TV-nett og fiber under ett. I vedlegg 2 er gjennomsnittlige målte hastigheter i det enkelte fylke beskrevet. Også målte hastigheter i mobilnett øker betydelig i gjennomsnitt. I siste del av 2011 lå målte hastigheter i gjennomsnitt på noe over 6 Mbit/s nedstrøms. I 2015 er tilsvarende gjennomsnitt på om lag 14 Mbit/s. Nkom har også analysert målte hastigheter opp mot den markedsførte hastighet som er knyttet til det enkelte bredbåndsprodukt. Nesten 19 prosent av målingene basert på xDSL gir minst 100 prosent av markedsført hastighet. Tilsvarende tall for bredbånd basert på fiber og kabel-TV-nett er henholdsvis 25 prosent og 37 prosent. Også svartider måles i Nettfart.no. Det er et betydelig spenn i gjennomsnittlig svartid mellom de enkelte aksessteknologiene. Bredbånd basert på fiber og kabel-TV-nett har den laveste svartiden med et gjennomsnitt på henholdsvis 17 ms og 18 ms. Gjennomsnittlig svartid for xDSL er på 47 ms. Målte svartider i mobilnett er gjennomgående høyere enn på kabelbasert bredbånd. Gjennomsnittlig svartid i mobilnett er på 48 ms. 2 Innholdsfortegnelse 1 Innledning ................................................................................................................................. 6 2 Tilgang og abonnement for fast bredbånd............................................................................... 9 2.1 Innledning ..................................................................................................................................... 9 2.2 Tilgang og abonnement for kabelbaserte nett samlet ............................................................... 10 2.3 Tilgang og abonnement for høyhastighets bredbånd ................................................................ 12 2.3.1 Tilgang og abonnement for høyhastighets bredbånd samlet .......................................... 12 2.3.2 Tilgang og abonnement for bredbånd over fiber ............................................................. 14 2.3.3 Tilgang og abonnement for bredbånd over kabel-TV-nett .............................................. 15 2.4 Tilgang og abonnement for bredbånd over xDSL....................................................................... 16 3 Tilgang til mobildata ............................................................................................................... 17 3.1 Innledning ................................................................................................................................... 17 3.2 Tolkning av beregningene .......................................................................................................... 18 3.3 Beregningsforutsetninger........................................................................................................... 20 3.4 Befolkningsdekning .................................................................................................................... 22 3.5 Arealdekning .............................................................................................................................. 25 3.6 Dekning basert på ett eller flere mobilnett ................................................................................ 28 4 Hastighet på bredbånd ........................................................................................................... 31 4.1 Innledning ................................................................................................................................... 31 4.2 Markedsført hastighet for fast bredbånd samlet....................................................................... 31 4.2.1 Privatabonnement............................................................................................................ 31 4.2.2 Bedriftsabonnement ........................................................................................................ 33 4.2.3 Privat- og bedriftsabonnement samlet ............................................................................ 34 4.3 Markedsført hastighet for høyhastighets bredbånd .................................................................. 36 4.4 Målt hastighet ............................................................................................................................ 37 4.4.1 Om Nettfart.no ................................................................................................................. 37 4.4.2 Måling av hastighet i Nettfart.no ..................................................................................... 37 4.4.3 Metode og datagrunnlag .................................................................................................. 38 4.4.4 Målt hastighet vs. markedsført hastighet ........................................................................ 39 4.4.5 Målt hastighet for kabelbasert bredbånd ........................................................................ 42 4.4.6 Målt hastighet for mobilt bredbånd ................................................................................. 45 4.5 Måling av svartider ..................................................................................................................... 48 VEDLEGG 1 Markedsført hastighet for kabelbasert bredbånd ................................................... 50 1 Markedsført hastighet for kabelbasert bredbånd samlet ................................................................ 50 2 Markedsført hastighet for bredbånd over xDSL ............................................................................... 50 3 2.1 Markedsført hastighet for bredbånd over VDSL ....................................................................... 51 3 Markedsført hastighet for bredbånd over kabel-TV-nett ................................................................ 52 4 Markedsført hastighet for bredbånd over fiber ............................................................................... 53 VEDLEGG 2 Målt hastighet fordelt på fylke ................................................................................ 55 Figurliste Figur 1 Tilgang og abonnement for fast bredbånd. Alle kabelbaserte bredbåndsaksesser. Privatkunder .................................................................................................................... 10 Figur 2 Dekningskart for landets kommuner som viser tilgang til høyhastighets bredbånd per 1. halvår 2015 ..................................................................................................................... 11 Figur 3 Antall abonnement for høyhastighets bredbånd. Privatabonnement ........................... 13 Figur 4 Tilgang og abonnement for høyhastighets bredbånd. Privatkunder ............................ 14 Figur 5 Tilgang og abonnement for bredbånd basert på fiber. Privatkunder............................ 15 Figur 6 Tilgang og abonnement for bredbånd basert på kabel-TV-nett. Privatkunder ............. 16 Figur 7 Tilgang og abonnement for bredbånd basert på xDSL. Privatkunder .......................... 16 Figur 8 Norgeskartet som ligger til grunn for beregning av arealdekning ................................ 21 Figur 9 Beregnet andel av befolkningen per fylke som har tilgang til mobildata basert på 3G per utgangen av 1. halvår 2015. Utendørs dekning ......................................................... 23 Figur 10 Beregnet andel av befolkningen per fylke som har tilgang til mobildata basert på 4G. Utendørs dekning. ........................................................................................................... 24 Figur 11 Beregnet andel av arealet per fylke med tilgang til mobildata basert på 3G per utgangen av 1. halvår 2015. Utendørs dekning ............................................................... 26 Figur 12 Beregnet andel av arealet per fylke med tilgang til mobildata basert på 4G. Utendørs dekning ........................................................................................................................... 27 Figur 13 Befolkningsdekning for én, to eller tre mobiloperatører per første halvår 2015. 3G og 4G samlet ........................................................................................................................ 29 Figur 14 Arealdekning for én, to eller tre mobiloperatører per første halvår 2015. 3G og 4G samlet ............................................................................................................................. 30 Figur 15 Markedsført hastighet for fast bredbånd. Alle aksessformer. Privatabonnement ....... 32 Figur 16 Markedsført hastighet for fast bredbånd. Alle aksessformer. Bedriftsabonnement .... 34 Figur 17 Markedsført hastighet for fast bredbånd. Alle aksessformer. Privatabonnement og bedriftsabonnement samlet ............................................................................................. 35 Figur 18 Markedsført hastighet for høyhastighets bredbånd. Privatabonnement .................... 36 Figur 19 Startsiden for nettportalen "Nettfart.no" .................................................................... 37 4 Figur 20 Forholdet mellom hastighetskategorier i abonnementsmassen totalt og abonnement som har blitt målt i Nettfart.no .......................................................................................... 39 Figur 21 Kumulativ distribusjon av nedlastingshastighet som prosentandel av markedsført hastighet, fordelt på teknologi .......................................................................................... 41 Figur 22 Kumulativ distribusjon, rundt 100 % av markedsført hastighet .................................. 41 Figur 23 Målt hastighet og markedsført hastighet for nettfart-målinger i 2015......................... 42 Figur 24 Utvikling i gjennomsnittlig og median målt hastighet. Alle teknologier ....................... 43 Figur 25 Utvikling i gjennomsnittlig målt nedlastingshastighet. Fordelt på teknologier ............ 44 Figur 26 Gjennomsnittlig målt opplastingshastighet. Fordelt på teknologier ............................ 44 Figur 27 Utvikling i målt hastighet for mobildata. Ned- og opplasting ...................................... 46 Figur 28 Målt nedlastingshastighet for mobildata .................................................................... 47 Figur 29 Målt opplastingshastighet for mobildata .................................................................... 47 Figur 30 Målt svartid over fiber, kabel-TV-nett, xDSL og mobilnett ......................................... 49 Figur 31 Markedsført hastighet for fast bredbånd. Alle kabelbaserte nett. Privatabonnement . 50 Figur 32 Markedsført hastighet for bredbånd over xDSL. Privatabonnement .......................... 51 Figur 33 Markedsført hastighet for bredbånd over VDSL. Privatabonnement ......................... 52 Figur 34 Markedsført hastighet for bredbånd over kabel-TV-nett. Privatabonnement ............. 53 Figur 35 Markedsført hastighet for bredbånd over fiber. Privatabonnement............................ 54 Figur 36 Gjennomsnittlig målt nedlastingshastighet i fylkene. Kabelbaserte bredbåndsaksesser ........................................................................................................................................ 55 Figur 37 Gjennomsnittlig målt opplastingshastighet i fylkene. Kabelbaserte bredbåndsaksesser ........................................................................................................................................ 56 5 1 Innledning Denne rapporten omhandler tilgang til og anvendelse av bredbånd i Norge. Hovedvekten legges på husholdninger og privatpersoner. Tilgang til fast bredbånd omfatter de aksessteknologier som husholdningene kan knytte seg til. Videre omfatter det tilgang til mobildata, det vil si muligheten til å sende og motta data over mobilnett. Mobilnett har andre egenskaper enn fast bredbånd og omtales derfor særskilt. I rapporten presenteres det beregninger for antall personer som har tilgang til mobildata der de bor, og omfanget av geografiske arealer der slik tilgang er mulig. Dette omtales som henholdsvis befolkningsdekning og arealdekning. Anvendelse av bredbånd omfatter de aksessteknologier som husholdningene faktisk abonnerer på, og den hastighet som inngår i abonnementene. Det skilles mellom den hastighet som tilbyderne opplyser om i produktbeskrivelser for fast bredbånd, og den hastigheten som bredbåndsabonnentene kan måle gjennom portalen «Nettfart.no». Også for mobildata presenteres det målinger av den hastigheten som kunden opplever. Bedriftsmarkedet er mer sammensatt og komplisert og på mange områder svært ulikt privatmarkedet. Bedriftsmarkedet er bare omhandlet i begrenset grad i denne rapporten. Anvendelsen av digital informasjons- og kommunikasjonsteknologi har stor innvirkning på alle deler av samfunnet. Teknologien og tilhørende digitale tjenester påvirker så vel sektorer som prosesser og strukturer i samfunnet. Digitaliseringen har betydning for produktiviteten i norsk økonomi, næringslivets konkurransekraft, kvaliteten på tjenestene i offentlig forvaltning og personers velferd og hverdag. Bruken av digitale tjenester krever derfor en grunnleggende infrastruktur som er åpen, stabil og robust. Internett er den globale bærer av digitale tjenester, mens bredbånd i sin tur knytter næringsliv, forvaltning og individer til Internett. Næringsliv, forvaltning og personer skal derfor ha tilgang til velfungerende bredbånd og sikre kommunikasjonstjenester. Tilbydere av bredbånd bygger i hovedsak ut sitt tilbud på markedsmessig og forretningsmessig grunnlag. Ekomrapporten for 20141 viser at aktørene samlet investerte over 7,8 milliarder kroner i varige driftsmidler i 2014. Tilsvarende tall året før var nærmere 7,6 milliarder kroner. Investeringene omfatter fastnett og mobilnett. Regjeringen legger stor vekt på utbygging av effektiv infrastruktur som grunnlag for næringslivets konkurransesituasjon. Dette gjelder også infrastruktur for elektronisk kommunikasjon. Nkom forvalter en tilskuddsordning for bredbåndsutbygging. Ordningen er ▬ 1 Nasjonal kommunikasjonsmyndighet: «Det norske markedet for elektroniske kommunikasjonstjenester 2014» 6 finansiert over statsbudsjettet og er et virkemiddel for å bidra til at husstander får tilbud om bredbånd der det ikke ventes å komme tilbud de nærmeste årene. I 2015 ble det tildelt 110 millioner kroner til ordningen. Tilsvarende beløp i 2014 var 160 millioner kroner. Nkom skal generelt bidra til at samfunnet er best mulig orientert om utviklingen i ekommarkedene, herunder bredbånd. Denne rapporten stiller sammen informasjon som skal gi bidrag til dette. Nkom legger to ganger i året frem statistikk som viser hovedtrekk ved utviklingen i markedene for elektroniske kommunikasjonstjenester. Rapportene er basert på innhentede tall fra alle tilbydere av elektroniske kommunikasjonstjenester. Den ene rapporten omfatter statistikk for siste helår, mens den andre rapporten omfatter første halvår. Statistikken i både hel- og halvårsrapportene omfatter fasttelefoni (inklusive bredbåndstelefoni), mobiltelefoni, bredbånd og overføring av TV-signaler. Helårsrapporten omfatter i tillegg dataoverføringstjenester og overføringskapasitet (leide linjer). Statistikken fordeler seg i all hovedsak på abonnement og omsetning samt trafikk der dette er relevant, i tillegg til markedsandelene for de største tilbyderne. Det skjer raske endringer i elektronisk kommunikasjonsteknologi og husholdningenes tilgang til denne teknologien. Det samme gjelder husholdningenes anvendelse av nye teknologiske løsninger, tjenester og funksjoner. Viktige utviklingstrekk de siste årene er: Bredbånd basert på kabel-TV-nett og fiber har hver for seg omtrent samme utbredelse som bredbånd basert på xDSL. Samtidig er det hvert år en økning i tilgjengelig hastighet for bredbånd. Bredbåndslinjer benyttes i økende grad til TV-distribusjon og strømmetjenester for lyd og video. Apple lanserte sin iPhone i 2007, og denne mobiltelefonen ble introdusert i Norge i 2008. Den hadde et operativsystem, en nettleser og et brukergrensesnitt som representerte en ny og enklere måte å knytte mobiltelefonen til Internett. Kort tid etter hadde andre leverandører2 introdusert smartmobiltelefoner med tilsvarende funksjonalitet. Mobiloperatørene endrer sine prisplaner og lar volumet for inkludert datatrafikk bli styrende for abonnementsprisen. Mobilkundene benytter smarttelefoner og nettbrett sømløst mellom mobilnett på den ene siden og trådløse soner (WiFi) som er knyttet til fast bredbånd på den annen side. Datatrafikken over mobilnett øker betydelig hvert år. Virtuell samhandling får større utbredelse. På mange områder blir digitale prosesser og digitale tjenester mer eller mindre enerådende. ▬ 2 Apple og Samsung har i dag størst markedsandel for smarttelefoner på verdensmarkedet. 7 Elektroniske kommunikasjonstjenester og digitale prosesser og tjenester blir en integrert del av vår hverdag Analyseselskapet Nexia har på oppdrag for Nkom innhentet og publisert tall for tilgang til bredbånd i 2015. Også for tidligere år er dett blitt gjort av Nexia på vegne av det departementet som har hatt ansvar for Regjeringens bredbåndpolitikk3. I kapittel 2 tar vi utgangspunkt i disse dekningsrapportene og ser tallene i sammenheng med antall abonnement fordelt på aksessteknologi og måler dermed utviklingen i opptaksprosent for bredbånd. Det er betydelige investeringer som ligger til grunn for bredbåndsutbyggingen, og en høy opptaksprosent vil kunne bety at investeringene blir mer lønnsomme. Kapittel 3 omhandler tilgangen til mobildata, mens kapittel 4 beskriver bredbåndshastighet. Rapporten skiller mellom markedsført hastighet for bredbånd og målt hastighet slik den blir målt av bredbåndsabonnentene gjennom portalen «Nettfart.no». ▬ 3 Frem til 2013 var dette Fornyings- og administrasjonsdepartementet (FAD). Fra og med 2014 er det Samferdselsdepartementet (SD) som har denne oppgaven. 8 2 Tilgang og abonnement for fast bredbånd 2.1 Innledning De årlige dekningsrapportene4 viser blant annet tilgang til fast bredbånd i norske husholdninger5. Adressedata innhentes fra leverandørene6 som tilbyr bredbånd over egen infrastruktur. Dette er data som viser hvor mange husstander som på kommersielt grunnlag kan knytte seg til fast bredbånd. Videre vil det fremgå hvilken aksessteknologi husstanden kan tilknyttes og den hastighet som kan oppnås på tilgjengelig bredbånd. Informasjonen fra leverandørene kobles med tilsvarende adressedata fra eiendomsregisteret. Informasjonen kodes i digitale kart og gir dermed detaljert informasjon om bredbåndsdekningen. I denne rapporten tar vi utgangspunkt i dekningsdata for bredbånd basert på xDSL, kabel-TVnett og fiber for perioden fra første halvår 2012 til første halvår 2015. Dekningsrapportene er i denne perioden basert på tall som er innhentet per utgangen av hvert halvår. Tallene per utgangen av hvert helår i perioden er beregnet av Nkom som middelverdien av tallene for hvert halvår. Nkom innhenter tall for antall bredbåndsabonnement fra de samme leverandørene per utgangen av første halvår og per utgangen av hvert helår. Ved å se tilgang til bredbånd i sammenheng med antall abonnement, får man et bilde av utnyttelsen av de enkelte bredbåndsteknologiene. I denne rapporten omtaler vi dette som opptaksprosenten for bredbånd. Det er betydelige investeringer som ligger til grunn for utbygging av bredbånd. Utbygging av bredbånd skjer i hovedsak på markedsmessig og kommersielt grunnlag. For tilbydere av bredbånd er det viktig at investeringene gir avkastning, blant annet ved at det blir knyttet et abonnement til flest mulig bredbåndsaksesser. Den enkelte tilbyder ønsker i prinsippet størst mulig opptaksprosent. I mange tilfeller vil en husholdning imidlertid ha tilgang til mer enn én aksessteknologi, og ofte vil disse være fra ulike tilbydere. Det gir husstanden større valgmulighet, og det vil kunne gi mer konkurranse. På den annen side vil aksesser bli liggende ubenyttet i disse tilfellene. ▬ 4 I dekningsrapportene oppgis dekningsdata i prosent. Nkom har omregnet dette til absolutte tall med utgangspunkt i SSBs oversikt over antall husstander. På side 10 i rapporten «Bredbåndsdekning 2015» er det beskrevet hvordan tilgang til bredbånd måles. 5 Den største feilkilden er manglende informasjon om hvorvidt det faktisk bor noen i byggene som er registrert i eiendomsregisteret. Se rapporten Bredbåndsdekning 2015 side 9 og 10 om forholdet mellom boliger og husstander. 6 Undersøkelsen for 2015 er basert på data fra 128 bredbåndstilbydere. 9 2.2 Tilgang og abonnement for kabelbaserte nett samlet Figur 1 viser tilgang til og abonnement for fast bredbånd for alle kabelbaserte aksessteknologier sett under ett. Dette omfatter bredbånd basert på xDSL, kabel-TV-nett og fiber. Noen husholdninger vil ha tilgang til flere aksessteknologier, mens andre bare vil ha tilgang til én av disse. Figuren viser hvor mange husholdninger som har tilgang til minst én av teknologiene. Det er mer enn 2,280 millioner husstander som per utgangen av første halvår 2015 har tilgang til én eller flere kabelbaserte aksessteknologier. Det utgjør 95,3 prosent av alle husstander i Norge. Samtidig er det mer enn 1,832 millioner husstander som har abonnement på de nevnte kabelbaserte aksessteknologier. Det gir en opptaksprosent på om lag 80,3 prosent av husholdningene som har tilgang til kabelbaserte bredbåndsnett. Denne prosentandelen har vært svakt økende i de årene som inngår i figur 1. Ved utgangen av første halvår 2012 var for eksempel opptaket 77,3 prosent. Det er i praksis bredbånd basert på xDSL7 som utgjør det alt vesentligste av tilgangen i figur 1, samtidig som antall abonnement basert på xDSL er fallende. Det er imidlertid et økende antall Antall i 1000 abonnement basert på fiber og kabel-TV-nett. 2 500 100% 2 000 80% 1 500 60% 1 000 40% Abonnement kabelbasert bredbånd Tilgang til kabelbasert bredbånd Opptak kabelbasert bredbånd 500 20% - 0% 1. 2012 1. 2013 1. 2014 1. halvår halvår halvår halvår 2012 2013 2014 2015 Figur 1 Tilgang og abonnement for fast bredbånd. Alle kabelbaserte bredbåndsaksesser. Privatkunder ▬ 7 Dette er nærmere omtalt i kapittel 2.4. 10 Figur 2 Dekningskart for landets kommuner som viser tilgang til høyhastighets bredbånd per 1. halvår 2015 11 2.3 Tilgang og abonnement for høyhastighets bredbånd 2.3.1 Tilgang og abonnement for høyhastighets bredbånd samlet Høyhastighets bredbånd8 benyttes i denne rapporten som samlebetegnelse på bredbånd basert på VDSL, kabel-TV-nett og fiber. For kabel-TV-nett forutsettes det at aksessene er oppgradert til standarden DOCSIS 3.0 eller høyere9. Høyhastighets bredbånd er med andre ord aksesser der kundene vil kunne få tilbud om hastigheter for nedlasting som minst tilsvarer 30 Mbit/s. Figur 3 viser at det er sterk vekst i antall abonnement for høyhastighets bredbånd. Ved utgangen av første halvår 2015 var det over 1,3 millioner slike abonnement i privatmarkedet. Det utgjør i overkant av 71 prosent av totalt antall abonnement for fast bredbånd. Ved utgangen av 2011 var denne andelen til sammenligning på om lag 53 prosent. Bredbånd basert på VDSL utgjør en relativt liten andel av totalt antall abonnement for høyhastighets bredbånd. Ved utgangen av første halvår 2015 var det i overkant av 132 000 privatabonnement basert på VDSL. Det er 28 000 flere enn ved utgangen av 2014. Bredbånd basert på kabel-TV-nett utgjør den største andelen. Ved utgangen av første halvår 2015 var det litt over 620 000 abonnement basert på kabel-TV-nett. Det er en økning på om lag 11 000 abonnement fra utgangen av 2014. Abonnement basert på kabel-TV-nett utgjør om lag 46 prosent av antall abonnement for høyhastighets bredbånd ved utgangen av første halvår 2015. Det er bredbånd basert på fiber som øker mest. Ved utgangen av første halvår 2015 var det bortimot 587 000 abonnement basert på fiber. Det er en økning på mer enn 38 000 fra utgangen av 2014. Abonnement basert på fiber utgjør nesten 44 prosent av totalt antall abonnement for høyhastighets bredbånd ved utgangen av første halvår 2015. ▬ 8 Høyhastighets bredbånd omtales ofte som «neste-generasjons-nett» etter det engelske begrepet «Next Generation Access» (NGA). 9 I denne rapporten legger vi til grunn at alle abonnement for bredbånd basert på kabel-TV-nett er på dette nivået. 12 Antall abonnement i 1000 1 600 50% 1 400 45% 1 200 40% 1 000 35% 800 30% Kabel-TV-nett 600 25% VDSL 400 20% 200 15% Fiber Andel fiber (høyre akse) 0 10% 2011 2012 2013 2014 1. halvår 2015 Figur 3 Antall abonnement for høyhastighets bredbånd. Privatabonnement Figur 4 viser tilgang til og abonnement for høyhastighets bredbånd10. Om lag 1,96 millioner husstander har tilgang til høyhastighets bredbånd ved utgangen av første halvår 2015. Dette utgjør 82 prosent av samtlige husstander. Det er en økning på mer enn 66 000 sammenlignet med utgangen av 2014. Det var bortimot 1,34 millioner husstander som abonnerte på høyhastighets bredbånd per utgangen av første halvår 2015. Det er en økning på nesten 78 000 abonnement sammenlignet med utgangen av 2014. Antall abonnement for høyhastighets bredbånd utgjorde nesten 68 prosent av total tilgang for høyhastighets bredbånd ved utgangen av første halvår 2015. Til sammenligning var denne opptaksprosenten på i overkant av 66,5 ved utgangen 2014. ▬ 10 Det er ikke innhentet tall for høyhastighets bredbånd samlet i perioden før første halvår 2013. 13 2 000 100% 1 750 80% Antall i 1000 1 500 1 250 60% 1 000 40% 750 Tilgang til høyhastighets bredbånd Abonnement høyhastighets bredbånd Opptaksprosent (høyre akse) 500 20% 250 0 0% 1. halvår 2013 2013 1. halvår 2014 2014 1. halvår 2015 Figur 4 Tilgang og abonnement for høyhastighets bredbånd. Privatkunder 2.3.2 Tilgang og abonnement for bredbånd over fiber Figur 5 viser tilgang til og abonnement for fast bredbånd basert på fiber. Det var bortimot 974 000 husstander som per utgangen av første halvår 2015 hadde tilgang til fiber. Det utgjør nesten 41 prosent av alle husstander i Norge. I perioden fra utgangen av første halvår 2014 til utgangen av første halvår 2015 har det vært en økning på nesten 108 000 i antall husstander som har fått tilgang til fiber. Ved utgangen av første halvår 2015 var det om lag 587 000 husstander som abonnerte på fiber. Det er en opptaksprosent på om lag 60 prosent. Opptaket har vært økende over tid. Ved utgangen av første halvår 2012 var for eksempel opptaket på om lag 55 prosent. 14 1 000 100% 900 800 80% 700 Antall i 1000 600 60% Tilgang til fiber 500 400 40% Abonnement på fiber Opptaksprosent (høyre akse) 300 200 20% 100 0 0% Halvår Helår Halvår Helår Halvår Helår Halvår Figur 5 Tilgang og abonnement for bredbånd basert på fiber. Privatkunder 2.3.3 Tilgang og abonnement for bredbånd over kabel-TV-nett Figur 6 viser tilgang til og abonnement for fast bredbånd basert på kabel-TV-nett11. Det er mer enn 1,2 millioner husstander som per utgangen av første halvår 2015 har tilgang til bredbånd basert på kabel-TV-nett. Det utgjør bortimot 51 prosent av alle husstander i Norge. Samtidig er det 620 000 husstander som har bredbåndsabonnement basert på kabel-TV-nett. Det utgjør et opptak på i overkant av 51 prosent. Denne andelen har vært forholdsvis stabil de tre siste årene. ▬ 11 Det legges til grunn at kabel-TV-nett er oppgradert til DOCSIS 3.0 eller høyere. 15 1 400 100% 1 200 80% Antall i 1000 1 000 800 600 60% Tilgang kabel-TV-nett 40% Abonnement kabelTV-nett 20% Opptaksprosent (høyre akse) 400 200 0 0% 1. halvår 2012 1. halvår 2013 1. halvår 2014 1. halvår 2012 2013 2014 2015 Figur 6 Tilgang og abonnement for bredbånd basert på kabel-TV-nett. Privatkunder 2.4 Tilgang og abonnement for bredbånd over xDSL Figur 7 viser tilgang til og abonnement for fast bredbånd basert på xDSL. Det er om lag 2,14 millioner husstander som per utgangen av første halvår 2015 har tilgang til bredbånd basert på xDSL. Det utgjør 89,5 prosent av alle husstander i Norge. Det siste året har antall husstander som har tilgang til xDSL gått noe ned. Det er om lag 625 000 husstander som har bredbåndsabonnement basert på xDSL ved utgangen av første halvår 2015. Antall Antall i 1000 abonnement basert på xDSL går raskt nedover, og opptaksprosenten synker. 2 500 100% 2 000 80% 1 500 60% 1 000 40% 500 20% Tilgang xDSL Abonnement xDSL 0 Opptaksprosent (høyre akse) 0% Halvår Helår Halvår Helår Halvår Helår Halvår Figur 7 Tilgang og abonnement for bredbånd basert på xDSL. Privatkunder 16 3 Tilgang til mobildata 3.1 Innledning Nkom har innhentet opplysninger om basestasjoner fra mobiloperatører med egne mobilnett. Data er innhentet per 30. juni 2015. Nettoperatørene på dette tidspunktet omfatter Telenor, TeliaSonera og ICE Norge. Andre tilbydere av mobilkommunikasjonstjenester inngår avtale med en av disse nettoperatørene om bruk av operatørens mobilnett. Nkom innhentet også tilsvarende opplysninger per 30. juni 2014. På det tidspunktet omfattet det operatørene Telenor, TeliaSonera, Mobile Norway12 og ICE Norge. Opplysningene gjelder basestasjoner som var i kommersiell drift på de aktuelle tidspunkter og omfatter 3G- og 4G-nett. Opplysningene omfatter alle de aktuelle frekvensbåndene, det vil si 450 MHz, 80013 MHz, 900 MHz, 1800 MHz, 2100 MHz og 2600 MHz. Opplysningene som ligger til grunn for beregningene, omfatter geografisk plassering av basestasjonene samt tekniske data om antennesystemene for hver basestasjon. Opplysningene danner grunnlag for teoretisk beregning av tilgang til mobildata i operatørenes mobilnett på det aktuelle tidspunktet. Ekomrapporten for 201414 viser at mobiloperatørene i 2014 investerte over 2,5 milliarder kroner i mobilnett. Dette omfatter investeringer i varige driftsmidler. Investeringer i frekvensressurser kommer i tillegg til dette. Tilsvarende tall for 2012 og 2013 var henholdsvis 2,4 og 2,6 milliarder kroner. Mbiloperatørene investerer i nett og annen infrastruktur på kommersielt grunnlag. Det gjelder både valg av tekniske løsninger og geografisk plassering av basestasjoner samt omfang og tidsplaner for utbygging av nettene. Investeringene omfatter oppgradering av eksisterende basestasjoner, bygging av nye basestasjoner samt utvidelse av kapasitet i nett som fører trafikk til og fra basestasjonene. Det investeres i tillegg betydelige beløp i frekvensressurser. I forbindelse med auksjoner av frekvensressurser i 201315 ble det betalt nær 1,8 milliarder kroner for tilgang til frekvenser. I 2012 og 2014 var det bare mindre beløp som ble betalt i frekvensauksjoner. I tillegg har mobiloperatørene årlige gebyr- og avgiftsforpliktelser for sine frekvensrettigheter. Selv om utbygging av mobilnett som utgangspunkt skjer på kommersielt grunnlag, har ekommyndigheten i enkelte tilfeller fastsatt forpliktelser ved tildeling av frekvensressurser. Forpliktelsene vil normalt bety at den aktuelle mobiloperatøren må bygge ut nettet etter en ▬ 12 Mobile Norway bygget mobilnett for Tele2 og Network Norway og ivaretok driften av nettet. I første halvår 2015 ble deler av dette nettet overtatt av ICE Norge. 13 800 MHz blir ofte omtalt som Digital Dividende-frekvensen fordi den ble tilgjengelig etter digitaliseringen av det analoge bakkenettet for kringkasting.. 14 Nkom: «Det norske markedet for elektroniske kommunikasjonstjenester 2014». 15 Dette omfattet blant annet 800 MHz-frekvensene. Se fotnote 13. 17 plan som gir en bestemt andel av befolkningen mobildekning på et gitt tidspunkt. Slike forpliktelser ble sist fastsatt ved tildeling av frekvenser i 800 MHz-båndet, blant annet ved at TeliaSonera som vinner av «dekningsblokka» måtte forplikte seg til et dekningskrav på 98 prosent av befolkningen innen utgangen av 2018. Dekningskravet gjelder utendørs. I tabell 1 er beregningsresultatene for hele landet gjengitt. Det skilles mellom befolkningsdekning og arealdekning, og det er utendørdekningen som beregnes. I kapittel 3.4 til kapittel 3.6 gis det en mer utførlig beskrivelse av dekningen, blant annet med fordeling på de enkelte fylkene. Det er utbyggingen av 4G-nett som har hatt mest oppmerksomhet de siste årene. Dette nettet dekket 95 prosent av befolkningen og 49 prosent av arealet per første halvår 2015. På tilsvarende tidspunkt i 2014 var dekningen til sammenligning på henholdsvis 83 prosent og 24 prosent. Hvis man inkluderer 3G-nett, blir dekningen høyere. 99 prosent av befolkningen har dekning basert på 3G-nett eller 4G-nett eller begge deler per første halvår 2015, mens arealdekningen er på 61 prosent. 1. halvår 2014 3G Befolkningsdekning 4G 1. halvår 2015 98 % 83 % 95 % 3G + 4G 99 % 3G 53 % Arealdekning 4G 24 % 3G + 4G 49 % 61 % Tabell 1 Befolknings- og arealdekning for hele landet 3.2 Tolkning av beregningene Denne rapporten omfatter datakommunikasjon i mobilnett og ikke telefoni. 2G-nett benytter GPRS- og EDGE-teknologi for dataoverføring, men disse gir lav hastighet og er ikke å anse som bredbånd. Vi ser derfor bort fra 2G-nett i denne rapporten. Vi skiller mellom 3G- og 4G-teknologier. 3G-nettene (eller UMTS16) håndterer både tale og data. 4G-nettene (eller LTE17) har frem til nå vært basert på datatrafikk, men enkelte 4G-nett vil fremover også inkludere taletrafikk. 4G-nett håndterer datatrafikk med høyere hastighet enn 3G. Telenor og TeliaSonera har både 3G- og 4G-teknologi i sine mobilnett. Mobile Norway hadde bare 3G-teknologi i sitt nett, men etter at ICE Norge overtok dette nettet, vil det bli ▬ 16 UMTS = Universal Mobile Telecommunications System. HSPA (High Speed Packet Access) og HSPA+ er varianter av UMTS. 17 LTE = Long Term Evolution. 18 bygget ut med 4G-teknologi med mulighet for å tilby både datatrafikk og tale. ICE Norge benyttet tidligere bare CDMA2000-teknologi18 som normalt defineres som en 3G-teknologi. Dette nettet er i full drift per første halvår 2015, men skal etter hvert avvikles. Tilgangen til mobildata påvirkes av mange faktorer. I utgangspunktet er det en viss elektromagnetisk feltstyrke på et bestemt geografisk punkt som gir mulighet for at mobilkundens terminal kan få tilgang til et mobilnett. Feltstyrken er avhengig av avstanden fra basestasjon og hvordan elektromagnetiske bølger dempes på veien mellom basestasjonen og mobilkundens terminal. Dempningen beror blant annet på det frekvensbåndet som benyttes, avstanden fra basestasjon, topografi og struktur i terrenget samt høyde og annen utforming av bygninger. Disse faktorene inngår i beregningsmodellen som benyttes. Selv om feltstyrken er tilstrekkelig for å motta signal, har kunden likevel ikke garanti for å kunne sende og motta data. Mobilkommunikasjon er en delt ressurs, og muligheten for å sende og motta data påvirkes derfor av antall samtidige brukere i basestasjonens dekningsområde og det trafikkvolum den enkelte mobilkunde benytter. Basestasjonens kapasitet har betydning for hvor mange samtidige brukere som kan sende og motta data. En analyse som tar hensyn til dette, vil kreve mer detaljert informasjon om trafikken i det mobilnettet som benyttes. Dette analyseres ikke i denne rapporten. Beregningene i denne rapporten er basert på en rekke forutsetninger og viser derfor en teoretisk tilgang til mobildata. Det er med andre ord vanskelig å forutse hvordan kommunikasjonstjenester basert på mobilnett vil fungere på et gitt sted. Den virkelige signalstyrken vil kunne skille seg fra den beregnede signalstyrken. Avviket vil kunne gå begge veier. Videre er signalstyrken i utgangspunktet høyere utendørs enn innendørs med mindre man har tatt i bruk utstyr som forsterker signalene innendørs. Signaldempningen i bygninger varierer betydelig etter byggets utforming og bygningsmaterialer. Også mobiltelefonens antenneegenskaper og den frekvensen som benyttes har betydning for forholdet mellom signalstyrke utendørs og innendørs. Nkom har i denne rapporten valgt å beregne dekning som gir tilgang til mobildata utendørs. I denne rapporten skilles det mellom befolkningsdekning og arealdekning. Befolkningsdekning viser det antall personer som har tilgang til mobildata basert på 3G- eller 4G-nett utendørs på bostedsadressen. Arealdekning er det geografiske arealet der man har tilgang til mobildata. Resultatene fra beregningen av befolknings- og arealdekning er beskrevet i kapittel 3.4 og 3.5 og gir et øyeblikksbilde av dekningen per utgangen av første halvår 2015. ▬ 18 CDMA2000 = Code Division Multiple Access 2000. 19 Det har i løpet av 2014 og 2015 vært en rask utbygging av basestasjoner som benytter 800 MHz-båndet. Dette har gitt betydelige endringer i dekning og kapasitet. Det er grunn til å tro at denne utbyggingen vil fortsette i betydelig omfang. Derfor vil nye beregninger av befolkningsog arealdekning senere vise høyere dekning, sammenlignet med første halvår 2015. Mobiloperatørene beregner og publiserer informasjon om dekningen for deres respektive mobilnett. Også andre selskaper19 kan beregne og publisere slik informasjon. Beregningene bygger på forutsetninger som vil kunne variere. Videre vil operatørenes nett ikke overlappe hverandre full ut, noe som får betydning når dekningsberegningene omfatter flere mobilnett. Dette betyr at andre beregninger enn de som omtales i denne rapporten, vil kunne vise andre prosentsatser for dekning. 3.3 Beregningsforutsetninger I beregningene blir alle basestasjonene og tilhørende sektorer gruppert etter frekvensbånd og teknologi. Sektorer av basestasjoner som benytter 2G-teknologi, er filtrert bort. Derfor vil resultatet av beregningene i denne rapporten kunne gi lavere utendørs dekning enn det mobiloperatørene eventuelt oppgir. Dekningsberegningene baseres på summen av elektromagnetisk feltstyrke fra hver basestasjon og per frekvensbånd. Til beregningene benyttes digitale norgeskart med en oppløsning på 100 m x 100 m. I hvert kvadrat på 100 x 100 meter er topografi, bebyggelse og befolkning spesifisert. Beregning av tilgang til mobildata tar utgangspunkt i Norges statsgrense i øst og grunnlinjen20 mot havområdene i sør, vest og nord. Se figur 8. Sjøområdene innenfor grunnlinjen er inkludert ettersom det her er mobiltrafikk fra fritidsbåter, kystfiske og transport av både gods og personer. ▬ 19 Se for eksempel rapporten «Bredbåndsdekning 2015» som Nexia har utarbeidet på oppdrag for Nkom. Norges grunnlinje (engelsk: Norwegian Baseline) er det begrepet som Kartverket benytter og omfatter rette linjestykker trukket opp mellom punkter på de ytterste nes og skjær som stikker opp over havet ved lavvann. Norges 2 areal er nesten 413 000 km med utgangspunkt i grunnlinjen. Til sammenligning er Norges landareal (Fastlands2 2 Norge) på bortimot 324 000 km , mens det som betegnes som Konngeriket Norge er på i overkant av 385 000 km . 20 20 Figur 8 Norgeskartet som ligger til grunn for beregning av arealdekning Det benyttes flere frekvenser for dataoverføring i mobilnett. Det er sammenheng mellom frekvenser og rekkevidde. Lave frekvenser har større rekkevidde og dekker et større areal og omtales derfor som dekningsfrekvenser. Typiske dekningsfrekvenser som benyttes i dagens norske mobilnett, er 450 MHz, 800 MHz og 900 MHz. Høye frekvenser dekker mindre areal, men gir bedre kapasitet, og disse omtales derfor som kapasitetsfrekvenser. 1800 MHz, 2100 MHz og 2600 MHz er typiske kapasitetsfrekvenser i norske mobilnett. Beregningene legger til grunn en effekt på -104 dBm21 for 3G-nett og -114 dBm for 4G-nett. Dette er den effekt som tilføres mobilkundens terminal som minimum for å kunne sende og motta data. Effekten på -104 dBm og -114 dBm regnes om til feltstyrke for hvert frekvensbånd. ▬ 21 dBm er en dimensjonsløs måleenhet som beskriver det logaritmiske forholdet mellom målt effekt og 1 milliwatt. 21 3.4 Befolkningsdekning Figur 9 viser beregningen for andel av befolkningen som har tilgang til mobildata basert på 3G per utgangen av første halvår 2015. 98 prosent av befolkningen som helhet har tilgang til mobildata basert på 3G. Det er sju fylker som har en dekning på 99-100 prosent22. Fire fylker har en dekning på 93-94 prosent. ICE Norge benytter CDMA-teknologi basert på frekvenser i 450 MHz-båndet. Det benyttes særskilte modem for å sende og motta data i dette nettet. Smarttelefoner kan for ikke benyttes. Det er derfor aktuelt å beregne mobildekning for 3G uten denne teknologien. Dette fremgår av figur 9. For hele landet under ett gir det bare en mindre reduksjon i befolkningsdekningen23. For fylkene fra Nord-Trøndelag og nordover er det derimot en viss forskjell, men likevel ikke betydelig. Figur 10 viser beregning av andel av befolkningen som har tilgang til mobildata basert på 4G per utgangen av første halvår 2015. Beregningen er sammenlignet med tilsvarende beregning basert på data per utgangen av første halvår 2014. Per utgangen av første halvår 2015 hadde 95 prosent av befolkningen på landsbasis tilgang til mobildata basert på 4G. Per utgangen av første halvår 2014 var denne andelen på 83 prosent. I motsetning til mobildata basert på 3G er det forholdsvis store variasjoner mellom fylkene. Fem fylker har en dekning på 99-100 prosent per utgangen av første halvår 2015. På den annen side har de tre nordligste fylkene samt Sogn og Fjordane en befolkningsdekning for 4G på 92-93 prosent. ▬ 22 Det benyttes ikke desimaler i presentasjonen av dekningsberegningene i figurene. 100 prosent dekning betyr i praksis at dekningen er på 99,5 prosent eller høyere. 23 Med ett desimal er befolkningsdekningen 97,9 prosent med CDMA-teknologi inkludert og 97,6 prosent uten denne teknologien. 22 98% Totalt 98% 100% Vestfold 100% 100% Østfold 100% 99% Akershus 99% 99% Buskerud 99% 99% Oslo 99% 99% Aust-Agder 98% 99% Sør-Trøndelag 98% 98% Møre og Romsdal 98% 98% Rogaland 98% 98% Hedmark 98% 98% Vest-Agder 97% 97% Nord-Trøndelag 96% 97% Hordaland 97% 97% Telemark 96% 97% Oppland 97% 94% Nordland 93% 94% Finnmark 93% 93% Sogn og Fjordane Troms 93% Alle teknologier 93% Uten CDMA 92% 50% 60% 70% 80% 90% 100% Figur 9 Beregnet andel av befolkningen per fylke som har tilgang til mobildata basert på 3G per utgangen av 1. halvår 2015. Utendørs dekning 23 83% Totalt 95% Akershus 98% 100% Oslo 100% 100% Vestfold 99% 99% Østfold 97% 99% 92% Buskerud 99% 84% Rogaland 98% 88% Aust-Agder 98% 80% Hordaland 97% 68% Hedmark 96% 88% Vest-Agder 96% 93% 96% Sør-Trøndelag 65% Nord-Trøndelag 95% 62% Oppland 94% 76% Telemark 94% 79% Møre og Romsdal 93% 58% Troms 82% 55% Sogn og Fjordane 77% 50% Nordland 75% 1. halvår 2015 26% Finnmark 1. halvår 2014 69% 0% 20% 40% 60% 80% 100% Figur 10 Beregnet andel av befolkningen per fylke som har tilgang til mobildata basert på 4G. Utendørs dekning. 24 3.5 Arealdekning Trenden blant mobilkundene er at man i størst mulig grad ønsker tilgang til mobildata der man befinner seg til enhver tid. Mobilitet blir en viktigere faktor i markedet, og derfor legger mobiloperatørene større vekt på å kunne tilby tilgang der mobilkundene ferdes eller oppholder seg. Beregninger av arealdekningen er dermed blitt viktigere. Arealdekning er det geografiske arealet 24 der man har tilgang til mobildata. Figur 11 viser andelen av arealet som har tilgang til mobildata basert på 3G per utgangen av første halvår 2015. For landet som helhet er arealdekningen på 53 prosent når vi legger alle operatørene til grunn. Arealdekningen er høyest i Oslo, Østfold og Vestfold med 93-94 prosent. De tre nordligste fylkene har lavest arealdekning. I Finnmark er arealdekningen på 29 prosent. Arealdekningen for landet som helhet reduseres fra 53 prosent til 49 prosent når vi ikke inkluderer CDMA-teknologi i arealberegningen. Det er store variasjoner fra fylke til fylke. Arealdekningen reduseres mest i Finnmark når vi ikke inkluderer CDMA. Her reduseres arealdekningen fra 29 prosent til 21 prosent. Men også andre fylker har en betydelig reduksjon. Figur 12 viser beregnet andel av arealet som har tilgang til mobildata basert på 4G per utgangen av første halvår 2015. Arealdekningen på dette tidspunktet er sammenlignet med tilsvarende per utgangen av første halvår 2014. For landet som helhet har arealdekningen økt fra 24 prosent ved utgangen av første halvår 2014 til 49 prosent ved utgangen av første halvår 2015. Det er imidlertid store forskjeller mellom fylkene. Andelen er størst i Oslo, Akershus, Vestfold og Østfold, som alle har en arealdekning over 90 prosent. Arealdekningen er lavest i Sogn og Fjordane og de tre nordligste fylkene. I Finnmark er arealdekning på 9 prosent per ugangen av første halvår 2015. Enkelte fylker har hatt en betydelig økning i arealdekning fra utgangen av første halvår 2014 til utgangen av første halvår 2015. For eksempel har arealdekningen i Nord-Trøndelag økt fra 13 prosent til 62 prosent. ▬ 24 Forutsetninger om arealet som legges til grunn er beskrevet i kapittel 3.3. 25 53% 49% Totalt Oslo 94% 94% Østfold 94% 93% Vestfold 93% 92% 89% 88% Akershus 76% 74% Sør-Trøndelag 69% 68% Vest-Agder 69% 67% Møre og Romsdal Buskerud 66% 65% Rogaland 66% 65% Hedmark 65% 62% 60% 58% Aust-Agder 58% 54% Nord-Trøndelag 57% 55% Oppland 53% 52% Hordaland 51% 49% Sogn og Fjordane 50% Telemark 44% 46% Nordland 41% 40% 36% Troms Alle teknologier Uten CDMA 29% Finnmark 21% 0% 20% 40% 60% 80% 100% Figur 11 Beregnet andel av arealet per fylke med tilgang til mobildata basert på 3G per utgangen av 1. halvår 2015. Utendørs dekning 26 24% Totalt 49% 99% 99% Oslo 77% Akershus 96% 90% Vestfold 96% 84% Østfold 94% 63% Buskerud 78% 51% Sør-Trøndelag 70% 47% Vest-Agder 68% 31% Rogaland 66% 34% Aust-Agder 65% 40% Møre og Romsdal 64% 25% Hedmark 62% 13% Nord-Trøndelag 62% 42% Oppland 60% 29% Telemark 59% 27% Hordaland 59% 11% Nordland 42% 15% Sogn og Fjordane 38% 7% Troms 37% 1. halvår 2014 3% Finnmark 1. halvår 2015 9% 0% 20% 40% 60% 80% 100% Figur 12 Beregnet andel av arealet per fylke med tilgang til mobildata basert på 4G. Utendørs dekning 27 3.6 Dekning basert på ett eller flere mobilnett Et geografisk sted kan ha tilgang til mobildata fra flere teknologier og ett eller flere nett. Det er betydelig overlapping mellom de enkelte operatørers teknologier og mobilnett. Likevel vil det være enkelte steder der bare én teknologi (eller ett mobilnett) er tilgjengelig. Graden av overlapping vil kunne ha betydning for konkurransen mellom mobiloperatørene. Det kan også ha betydning for sårbarhet hvorhvidt et område er dekket av ett eller flere mobilnett. Figur 13 viser den andel av befolkningen i hvert fylke som har dekning fra ett, to eller tre mobilnett. Det legges til grunn at befolkningen har dekning av 3G-nett eller 4G-nett eller begge deler samtidig. For landet som helhet er befolkningsdekningen på 98 prosent samlet for 3G og 4G per utgangen av første halvår 2015. 76 prosent av befolkningen er dekket av tre mobilnett, mens bare 4 prosent av befolkningen er dekket av ett mobilnett. Det er betydelige forskjeller mellom fylkene. I Oslo er 98 prosent av befolkningen dekket av tre mobilnett.I Sogn og Fjordane er derimot bare 25 prosent dekket av tre nett. Sogn og Fjordane er også det fylket med den største andel av befolkningen som bare er dekket av ett nett. Også i de tre nordligste fylkene er det relativt mange som bare er dekket av ett nett. Figur 14 viser hvor stor andel av arealet i hvert fylke som er dekket av ett, to eller tre mobilnett når vi ser 3G-nett og 4G-nett samlet. For landet som helhet var arealdekningen samlet på 61 prosent per utgangen av første halvår 2015, men det var bare 14 prosent av arealet som var dekket av tre operatører. 25 prosent var dekket av én operatør, mens 22 prosent var dekket av t operatører. Det er store variasjoner mellom fylkene. I Oslo er 69 prosent av arealet dekket av tre operatører, mens 14 prosent er dekket av én operatør. PÅ den annen side har Troms og Finnmark en samlet arealdekning på henholdsvis 48 prosent og 31 prosent. I Troms er 26 prosent av arealet deket av bare én operatør. Tilsvarende andel i Finnmark er 20 prosent. Også i enkelte andre fylker er store deler av arealet bare dekket av én operatør. I SørTrøndelag er 33 prosent av arealet dekket av én operatør. I Hedmark og Nordland er denne andelen henholdsvis 31 og 30 prosent. 28 Totalt 18% 76% Vestfold 82% Akershus 86% Østfold 85% Buskerud 83% Oslo 98% Aust-Agder 72% Sør-Trøndelag 79% Rogaland 77% Vest-Agder 66% Møre og Romsdal 56% Hedmark 76% Hordaland 77% Nord-Trøndelag 64% Oppland 69% Telemark 70% Troms 53% Nordland 54% Sogn og Fjordane 1 operatør 25% Finnmark 3 operatører 62% 0% 20% 40% 60% 2 operatører 80% 100% Figur 13 Befolkningsdekning for én, to eller tre mobiloperatører per første halvår 2015. 3G og 4G samlet 29 Totalt 22% 25% Oslo 14% 69% 14% Østfold 42% 18% Vestfold 46% 13% Akershus 19% Sør-Trøndelag 15% 33% Buskerud 23% 28% Vest-Agder 23% 24% Hedmark 21% 31% Møre og Romsdal 24% Rogaland 22% Aust-Agder 19% 24% 20% 25% Nord-Trøndelag 12% 29% Oppland 22% 20% Telemark 13% 29% Hordaland 21% 20% Nordland 8% 30% Sogn og Fjordane 9% 23% 1 operatør Troms 26% Finnmark 2 operatører 3 operatører 20% 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100% Figur 14 Arealdekning for én, to eller tre mobiloperatører per første halvår 2015. 3G og 4G samlet 30 4 Hastighet på bredbånd 4.1 Innledning Nkom innhenter data om bredbåndshastighet fra tilbydere av fast bredbånd. Det er markedsført hastighet som innrapporteres. Dette er den hastighet som tilbyderne benytter i sin markedsføring eller i beskrivelsen av de produkter som tilbyder har på fast bredbånd. Ofte er hastigheten som oppgis en del av produktnavnet. Mange tilbydere presiserer i produktinformasjonen og i kontraktsvilkårene at abonnentene ikke automatisk kan forvente en hastighet som er like den som er oppgitt. Enkelte tilbydere understreker at den oppgitte hastigheten er en «opp-til»-hastighet. Andre tilbydere gir informasjon om den hastighet man normalt kan forvente, gjerne med å angi et intervall for hastighet. I de data som Nkom innhenter fra tilbyderne, skilles det mellom nedstrøms og oppstrøms hastighet. Innenfor hver av disse to kategoriene benyttes det tre intervaller for markedsført hastighet: Hastighet opp til 10 Mbit/s Hastighet fra og med 10 Mbit/s og opp til 30 Mbit/s Hastighet fra og med 30 Mbit/s. I kapittel 4.2 er fordelingen av markedsført hastighet på de enkelte hastighetskategorier for kabelbasert bredbånd samlet og for høyhastighets bredbånd omtalt. Markedsført hastighet for de enkelte aksessteknologiene er omtalt i vedlegg 1. Den hastighet som bredbåndsabonnenten faktisk vil kunne oppleve, vil normalt avvike fra den markedsførte hastigheten. I kapittel 4.4.4 er det redegjort for forhold som kan bidra til å forklare at den opplevde hastigheten kan avvike fra markedsført hastighet. I portalen «Nettfart.no» kan bredbåndskunder som ønsker det måle hastigheten på sitt bredbånd. Også svartid blir målt. Analyse av målingene i «Nettfart.no» er nærmere omtalt i kapittel 4.4 og vedlegg 2. 4.2 Markedsført hastighet for fast bredbånd samlet 4.2.1 Privatabonnement Figur 15 viser utvikling i markedsført hastighet for alle privatabonnement, uavhengig av aksessteknologi. Det fremgår av figuren at flere bredbåndskunder nå benytter bredbånd med høyere hastighet enn det som var tilfellet for noen år siden. Det gjelder både ved nedlasting og opplasting. 31 2 000 Antall abonnement i 1000 1 800 1 600 1 400 1 200 1 000 800 >= 30 Mbit/s 600 >= 10 Mbit/s, < 30 Mbit/s 400 < 10 Mbit/s 200 Nedlasting 1. halvår 2015 2014 1. halvår 2014 2013 1. halvår 2013 2012 1. halvår 2015 2014 1. halvår 2014 2013 1. halvår 2013 2012 0 Opplasting Figur 15 Markedsført hastighet for fast bredbånd. Alle aksessformer. Privatabonnement Ved utgangen av første halvår 2015 var det om lag 498 000 bredbåndsabonnenter som hadde lavere markedsført hastighet enn 10 Mbit/s nedstrøms. Det utgjør 27 prosent av alle bredbåndsabonnement. Ved utgangen av 2012 var det til sammenligning om lag 875 000 abonnenter som hadde lavere enn 10 Mbit/s nedstrøms. Det utgjorde mer enn halvparten av alle bredbåndsabonnement. Ved utgangen av første halvår 2015 var det om lag 722 000 bredbåndsabonnenter som hadde en markedsført hastighet over 30 Mbit/s nedstrøms. Det utgjør 39 prosent av alle bredbåndsabonnement. Ved utgangen av 2012 var det til sammenligning om lag 219 000 abonnenter som hadde over 30 Mbit/s nedstrøms. Det utgjorde 13 prosent av alle bredbåndsabonnement. Fordelingen av bredbåndsabonnementene på hastighetskategorier er svært ulik for nedlasting og opplasting. Det har sammenheng med at svært mange abonnement er asymmetriske i den forstand at hastigheten ved nedlasting er betydelig høyere enn ved opplasting. Det er kun bredbånd basert på fiber som i all hovedsak er symmetrisk. Ved utgangen av første halvår 2015 var det mer enn 1,15 millioner bredbåndsabonnenter som hadde lavere markedsført hastighet enn 10 Mbit/s oppstrøms. Det utgjør 62 prosent av alle bredbåndsabonnement. Ved utgangen av 2012 var det til sammenligning nærmere 1,35 millioner abonnenter som hadde lavere enn 10 Mbit/s nedstrøms. Det utgjorde 78 prosent av alle bredbåndsabonnement. 32 Ved utgangen av første halvår 2015 var det om lag 390 000 bredbåndsabonnenter som hadde en markedsført hastighet over 30 Mbit/s ved opplasting. Det utgjør 21 prosent av alle bredbåndsabonnement. Ved utgangen av 2012 var det til sammenligning om lag 121 000 abonnenter som hadde over 30 Mbit/s oppstrøms. Det utgjorde 7 prosent av alle bredbåndsabonnement. 4.2.2 Bedriftsabonnement Figur 16 viser utvikling i markedsført hastighet for alle bedriftsabonnement, uavhengig av aksessteknologi. Ved utgangen av første halvår 2015 var det om lag 51 000 bedriftsabonnenter som hadde lavere markedsført hastighet enn 10 Mbit/s nedstrøms. Det utgjør 40 prosent av alle bredbåndsabonnement i bedriftsmarkedet. Ved utgangen av 2012 var denne andelen til sammenligning på 75 prosent. Ved utgangen av første halvår 2015 var det om lag 24 000 bedriftsabonnement som hadde en markedsført hastighet over 30 Mbit/s nedstrøms. Det utgjør 19 prosent av alle bredbåndsabonnement i bedriftsmarkedet. Ved utgangen av 2012 var denne andelen til sammenligning på 6 prosent. Ved utgangen av første halvår 2015 var det om lag 89 000 bedriftsabonnement som hadde lavere markedsført hastighet enn 10 Mbit/s oppstrøms. Det utgjør 69 prosent av alle bedriftsabonnement. Ved utgangen av 2012 var denne andelen til sammenligning på 89 prosent. Ved utgangen av første halvår 2015 var det om lag 16 000 bedriftsabonnement som hadde en markedsført hastighet over 30 Mbit/s ved opplasting. Det utgjør 12 prosent av alle bedriftsabonnement. Ved utgangen av 2012 var denne andelen til sammenligning på 3 prosent. 33 140 Antall abonnement i 1000 120 100 80 >= 30 Mbit/s 60 >= 10 Mbit/s, < 30 Mbit/s 40 < 10 Mbit/s 20 Nedlasting 1. halvår 2015 2014 1. halvår 2014 2013 1. halvår 2013 2012 1. halvår 2015 2014 1. halvår 2014 2013 1. halvår 2013 2012 0 Opplasting Figur 16 Markedsført hastighet for fast bredbånd. Alle aksessformer. Bedriftsabonnement 4.2.3 Privat- og bedriftsabonnement samlet Figur 17 viser utvikling i markedsført hastighet for alle bredbåndsabonnement samlet, uavhengig av aksessteknologi. Det fremgår av figuren at bredbåndskundene nå benytter bredbånd med høyere hastighet enn det som var tilfellet for noen år siden. Det gjelder både ved nedlasting og opplasting. 34 2 250 2 000 Antall abonnement i 1000 1 750 1 500 1 250 1 000 >= 30 Mbit/s 750 >= 10 Mbit/s, < 30 Mbit/s 500 < 10 Mbit/s 250 Nedlasting 1. halvår 2015 2014 1. halvår 2014 2013 1. halvår 2013 2012 1. halvår 2015 2014 1. halvår 2014 2013 1. halvår 2013 2012 0 Opplasting Figur 17 Markedsført hastighet for fast bredbånd. Alle aksessformer. Privatabonnement og bedriftsabonnement samlet Ved utgangen av første halvår 2015 var det om lag 549 000 bredbåndsabonnenter som hadde lavere markedsført hastighet enn 10 Mbit/s nedstrøms. Det utgjør 27 prosent av alle bredbåndsabonnement. Ved utgangen av 2012 var det til sammenligning om lag 972 000 abonnenter som hadde lavere enn 10 Mbit/s nedstrøms. Det utgjorde 52 prosent av alle bredbåndsabonnement. Ved utgangen av første halvår 2015 var det om lag 746 000 bredbåndsabonnenter som hadde en markedsført hastighet over 30 Mbit/s nedstrøms. Det utgjør 37 prosent av alle bredbåndsabonnement. Ved utgangen av 2012 var det til sammenligning om lag 227 000 abonnenter som hadde over 30 Mbit/s nedstrøms. Det utgjorde 12 prosent av alle bredbåndsabonnement. Ved utgangen av første halvår 2015 var det nærmere 1,24 millioner bredbåndsabonnenter som hadde lavere markedsført hastighet enn 10 Mbit/s oppstrøms. Det utgjør 62 prosent av alle bredbåndsabonnement. Ved utgangen av 2012 var det til sammenligning nærmere 1,47 millioner abonnenter som hadde lavere enn 10 Mbit/s nedstrøms. Det utgjorde 79 prosent av alle bredbåndsabonnement. Ved utgangen av første halvår 2015 var det om lag 406 000 bredbåndsabonnenter som hadde en markedsført hastighet over 30 Mbit/s ved opplasting. Det utgjør 20 prosent av alle 35 bredbåndsabonnement. Ved utgangen av 2012 var det til sammenligning om lag 125 000 abonnenter som hadde over 30 Mbit/s oppstrøms. Det utgjorde 7 prosent av alle bredbåndsabonnement. 4.3 Markedsført hastighet for høyhastighets bredbånd Høyhastighets bredbånd25 defineres i denne rapporten som summen av VDSL, bredbånd over kabel-TV-nett og bredbånd over fiber. Figur 18 viser antall abonnement for høyhastighets bredbånd fordelt på hastighet. Ved utgangen av første halvår 2015 var det 1,34 millioner slike abonnement i privatmarkedet. Det er økning på omlag 78 000 abonnement sammenlignet med utgangen av første halvår 2014. Ved utgangen av første halvår 2015 har 84 prosent av abonnementene for høyhastighets bredbånd en markedsført hastighet ved nedlasting på 10 Mbit/s eller mer. 54 prosent har en nedstrøms hastighet på 30 Mbit/s eller mer. Til sammenligning var disse andelene på henholdsvis 69 prosent og 22 prosent ved utgangen av 2012. 53 prosent av abonnementene har en markedsført hastighet ved opplasting på 10 Mbit/s eller mer per utgangen av første halvår 2015. Antall abonnement i 1000 1 400 1 200 1 000 800 600 >= 30 Mbit/s 400 >= 10 Mbit/s, < 30 Mbit/s < 10 Mbit/s 200 Nedlasting 1. halvår 2015 2014 1. halvår 2014 2013 1. halvår 2013 2012 1. halvår 2015 2014 1. halvår 2014 2013 1. halvår 2013 2012 0 Opplasting Figur 18 Markedsført hastighet for høyhastighets bredbånd. Privatabonnement ▬ 25 Høyhastighets bredbånd er nærmere omtalt i kapittel 2.3.1. 36 4.4 Målt hastighet 4.4.1 Om Nettfart.no I denne rapporten benytter vi data fra Nettfart.no til å analysere hastighet og svartider på bredbånd. Nettfart.no eies av Nkom og er et offentlig nettsted der bredbåndskunder kan måle hastigheten på det bredbåndet som benyttes. Se figur 19 som viser åpningssiden for Nettfart.no. Bredbåndskundene kan også sammenligne måleresultatet med gjennomsnittet for andre bredbåndskunder med samme abonnement. På alle typer bredbånd vil hastigheten bli påvirket av mange faktorer, og flere målinger på samme bredbåndsaksess vil kunne gi forskjellige resultat. Nettfart.no er derfor ikke ment som en anbefaling eller fraråding av de enkelte bredbåndsteknologiene eller tilbydere av bredbånd. Figur 19 Startsiden for nettportalen "Nettfart.no" 4.4.2 Måling av hastighet i Nettfart.no Når en bredbåndskunde gjennomfører en konkret måling, blir den oppnådde hastigheten målt på det bredbåndet som kunden er tilknyttet og i det samme øyeblikket som målingen 37 gjennomføres. Nedstrøms og oppstrøms hastighet oppgis i megabit per sekund (Mbit/s), og svartid oppgis i millisekunder (ms). Videre blir den aktuelle bredbåndstilbyder registrert sammen med en antakelse om hvilket fylke bredbåndskunden befinner seg i. Dette identifiseres av Nettfart.no med utgangspunkt i den IP-adressen26 som bredbåndskunden benytter. Kunden får forslag til abonnement som er tilgjengelig hos den aktuelle bredbåndstilbyder, og kunden velger å knytte abonnementet til det aktuelle måleresultatet. For å kunne sammenligne eget måleresultat med andre målinger, må bredbåndskunden først registrere sitt eget abonnement. I dette ligger en mulighet for at en måling blir koblet til feil type abonnementstype. Sannsynligheten for at denne feilen oppstår antas å være lik for alle bredbåndstilbydere. Alle måleresultater lagres i en database. Over tid akkumuleres det et antall måleresultat som gir grunnlag for analyse av bredbåndshastighet og svartider. I denne rapporten kaller vi disse måleresultatene for målt hastighet, i motsetning til markedsført hastighet som er den hastighet bredbåndstilbyder oppgir for de enkelte abonnementene som tilbys. Forskjellen mellom målt hastighet og markedsført hastighet er nærmere omtalt i kapittel 4.4.4. 4.4.3 Metode og datagrunnlag I utgangspunktet er det registrert over 4,7 millioner målinger fra Nettfart.no fra og med september 2011 til september 2015. Målinger fra utlandet trekkes ut. Det samme gjelder målinger som ikke er knyttet til et konkret bredbåndsprodukt samt «ugyldige» produkter i form av test-produkter og produkter som ikke tilbys til privatpersoner. Da blir antall målinger redusert til 758 000. Av de gjenstående målingene er de mest ekstreme måleresultatene27 fjernet. Det gjenstår da om lag 743 000 måleresultater som ligger til grunn for analysen i denne rapporten. Datagrunnlaget er basert på selvseleksjon, noe som normalt vil kunne medføre en skjevfordeling. Måleresultatene er med andre ord ikke basert på et tilfeldig eller representativt utvalg av alle bredbåndsabonnentene i Norge. Nkom innhenter ikke informasjon om de personene som bruker Nettfart.no. Det er all grunn til å anta at enkelte grupper er overrepresentert sammenlignet med andre grupper, for eksempel at yngre, teknologiinteresserte personer er representert i større grad enn andre. I figur 2028 er den markedsførte hastigheten for brebåndsprodukter som er blitt målt i Nettfart.no, sammenlignet med markedsført hastighet for alle kabelbaserte bredbåndsabonnement. 39,4 prosent av alle abonnement for kabelbasert brebånd har en ▬ 26 IP-adressen slettes når målingen er gjennomført og måleresultatet er lagret i databasen. De én prosent målinger med høyest hastighet og de én prosent målinger med lavest hastighet blir fjernet. 28 Datagrunnlag: Markedsført hastighet for alle målinger omfatter fra og med januar 2015 til og med september 2015. Markedsført hastighet for alle abonnement er per utgangen av første halvår 2015 27 38 markedsført hastighet nedstrøms på 30 Mbit/s eller mer. Til sammenligning har 41,5 prosent av abonnementene som har dannet grunnlag for måling, en markedsført hastighet på 30 Mbit/s eller mer. 75 prosent av alle abonnement for kabelbasert brebånd har en markedsført hastighet nedstrøms på 10 Mbit/s eller mer. Til sammenligning har 81 prosent av abonnementene som har dannet grunnlag for måling, en markedsført hastighet på 10 Mbit/s eller mer. Bildet er i større eller mindre grad det samme for de enkelte bredbåndsteknologiene. Bredbåndsabonnement med relativt høy hastighet er overrepresentert i målingene Totalt kabelbasert Fiber Kabel-TVnett xDSL sammenlignet med fordelingen av hastighet for alle bredbåndsabonnement. Markedsført målinger Markedsført abonnement Markedsført målinger Markedsført abonnement Markedsført målinger Markedsført abonnement Markedsført målinger Markedsført abonnement 0% < 10 Mbit/s 20 % >= 10 Mbit/s, < 30 Mbit/s 40 % 60 % >= 30 Mbit/s, < 100 Mbit/s 80 % 100 % >= 100 Mbit/s Figur 20 Forholdet mellom hastighetskategorier i abonnementsmassen totalt og abonnement som har blitt målt i Nettfart.no 4.4.4 Målt hastighet vs. markedsført hastighet Den enkelte tilbyder av fast bredbånd presenterer sine bredbåndsprodukter på sin hjemmeside. Kunden vil kunne abonnere på et sett av produkter med forskjellig hastighet. Tilbyder opplyser hva abonnenten kan forvente av hastighet ved nedlasting fra Internett og ved opplasting til Internett. Hastigheten oppgis i Mbit/s. I denne rapporten kaller vi dette for markedsført hastighet. Bredbånd basert på xDSL og kabel-TV-nett har normalt lavere hastighet ved opplasting enn ved nedlasting. Vi omtaler dette som asymmetrisk bredbånd. Bredbånd basert på fiber er i Norge stort sett satt opp med samme hastighet ved nedlasting og opplasting. Dette omtaler vi som symmetrisk bredbånd. Kundens opplevelse er knyttet til den faktiske hastighet. Dette kan kunden måle gjennom bruk av Nettfart.no. Den målte hastigheten vil kunne avvike fra den markedsførte hastigheten. Den 39 målte hastigheten vil kunne være så vel høyere som lavere enn den markedsførte hastigheten. Det vil likevel være en større andel av måleresultatene som viser lavere hastighet enn den markedsførte, enn de resultatene som viser høyere hastighet. Derfor ser vi ofte at enkelte bredbåndstilbydere oppgi den markedsførte hastigheten som en «opp til»-hastighet eller i noen tilfeller som teoretisk hastighet. Det er mange grunner til at den målte hastigheten vil kunne avvike fra den markedsførte, og mange av disse har sammenheng med forhold hos den enkelte bredbåndsabonnent. Viktige forhold som kan påvirke hastigheten, er knyttet til det utstyret abonnenten bruker og hvordan utstyret er satt opp og anvendes. Eksempler på forhold som kan redusere den målte hastigheten, er: Abonnenten benytter en rekke typer utstyr i tilknytning til sin terminal i form av rutere, modem og dekodere. Utstyret kan være nytt eller gammelt, og ofte vil det være en blanding av dette. Mange abonnenter benytter trådløst nettverk i form av en WiFi-ruter. Denne er i sin tur koblet til abonnentens bredbåndsaksess. I trådløse nett vil signalene svekkes mellom ruter og terminal sammenlignet med en situasjon der terminalen er koblet direkte til det eksterne nettet. Ofte er det mange som benytter bredbånd samtidig i en husholdning. Flere terminaler vil dermed måtte dele bredbåndet. Strømming av video krever for eksempel relativt stor hastighet. Selve terminalen som kunden benytter vil kunne påvirke den hastigheten som kunden opplever. En datamaskin med gammel og dermed svak prosessor (CPU) vil normalt gi redusert hastighet. Det samme gjelder hvis terminalen er infisert av virus eller skadelig programvare. Hvis abonnenten opplever en lavere hastighet enn det bredbåndstilbyder markedsfører, er det ikke nødvendigvis leverandørens feil. Bredbåndstilbyder har selvsagt ikke kontroll over alle relevante faktorer frem til kundens datamaskin. Den enkelte abonnent kan normalt foreta seg en rekke ting for å bedre ytelsen. Figur 2129 viser kumulativ distribusjon av nedlastingshastighet som andel av markedsført hastighet. Om lag 65 prosent av alle målinger basert på xDSL måler minst 46 prosent av markedsført hastighet. For kabel-TV-nett og fiber er denne andelen noe høyere. Om lag 65 prosent av alle målinger basert på fiber måler minst 52 prosent av markedsført hastighet. For kabel-TV-nett er det om lag 65 prosent av alle målingene som måler minst 59 prosent av markedsført hastighet. ▬ 29 Datagrunnlag: Målinger av hastighet i perioden fra og med januar 2015 til og med september 2015. 40 100% Andel målinger 80% 60% Fiber Kabel-TV-nett 40% xDSL 20% 0% 0% 50% 100% 150% Andel av markedsført hastighet Figur 21 Kumulativ distribusjon av nedlastingshastighet som prosentandel av markedsført hastighet, fordelt på teknologi Figur 22 er et utsnitt av figur 21 for å vise kumulert distribusjon rundt 100 prosent av markedsført hastighet. 16 prosent av målingene basert på xDSL gir minst 100 prosent av markedsført hastighet. 15 prosent av målingene basert på fiber gir minst 100 prosent av markedsført hastighet, mens tilsvarende andel for kabel-TV-nett er 19,5 prosent. 60% Andel målinger 50% 40% Fiber 30% Kabel-TV-nett 20% xDSL 10% 0% 85% 90% 95% 100% 105% 110% 115% Andel av markedsført hastighet Figur 22 Kumulativ distribusjon, rundt 100 % av markedsført hastighet 41 Figur 2330 viser fordelingen av markedsført hastighet for de bredbåndsabonnement som danner grunnlag for måling i Nettfart.no. Dette er sammenlignet med den målte hastigheten. 41 prosent av kabelbaserte bredbåndsabonnement som danner grunnlag for måling, har en nedstrøms markedsført hastighet på 30 Mbit/s eller mer, mens 27 prosent av målingene oppnår en hastighet på 30 Mbit/s eller mer. 19 prosent av kabelbaserte bredbåndsabonnement som danner grunnlag for måling, har en markedsført hastighet på under 10 Mbit/s, mens hele Totalt kabelbasert Fiber Kabel-TVnett xDSL 41 prosent av målingene oppnår en hastighet på under 10 Mbit/s. Markedsført hastighet - alle målinger Målt hastighet Markedsført hastighet - alle målinger Målt hastighet Markedsført hastighet - alle målinger Målt hastighet Markedsført hastighet - alle målinger Målt hastighet 0% < 10 Mbit/s 20 % >= 10 Mbit/s, < 30 Mbit/s 40 % 60 % >= 30 Mbit/s, < 100 Mbit/s 80 % 100 % >= 100 Mbit/s Figur 23 Målt hastighet og markedsført hastighet for nettfart-målinger i 2015 4.4.5 Målt hastighet for kabelbasert bredbånd Bredbåndsabonnentene har de siste årene gjennomgående tatt i bruk bredbånd med høyere markedsført hastighet. Dette har naturlig nok også gitt utslag på den hastighet som abonnentene opplever. I figur 24 er utvikling i gjennomsnittlig og median målt hastighet vist over en fire-års-periode fra september 2011 til september 2015. Gjennomsnittlig målt hastighet har økt betydelig i løpet av perioden. I perioden september 2011 til og med februar 2012 var gjennomsnittlig målt nedstrøms hastighet 12,9 Mbit/s. I perioden april 2015 til september 2015 er gjennomsnittet 22,2 Mbit/s. Gjennomsnittlig oppstrøms hastighet var 5,4 Mbit/s og 12,5 Mbit/s i tilsvarende perioder. Figur 24 viser at median31 målt hastighet ligger betydelig lavere ▬ 30 31 Datagrunnlag: Hastigheter målt i perioden fra og med januar 2015 til og med september 2015. Median er i dette tilfellet den målte hastighet som deler totalt antall målinger i to like deler. 42 enn gjennomsnittet. Dette skyldes at det er en skjevfordeling mellom målinger med lave og høye hastigheter, hvor det i antall er en overvekt av målinger med lave hastigheter. I en hyppighetsfordeling der målingene er svært skjevfordelt, vil det kunne være stor avstand mellom gjennomsnitt og median. 30 25 Mbit/s 20 15 Nedstrøm gjennomsnitt Oppstrøm gjennomsnitt 10 5 Nedstrøm median Oppstrøm median 0 Figur 24 Utvikling i gjennomsnittlig og median målt hastighet. Alle teknologier I figur 25 og 26 er gjennomsnittlig målt hastighet nedstrøms og oppstrøms vist for de enkelte bredbåndsteknologiene. Bredbånd basert på kabel-TV-nett og fiber har gjennomgående samme nivå og utvikling for nedstrøms hastighet. For opplasting er det derimot en betydelig nivåforskjell mellom fiber og bredbånd basert på kabel-TV-nett. For nedlasting er det betydelig nivåforskjell mellom målt hastighet for fiber og kabel-TV-nett på den ene siden og målt hastighet for bredbånd xDSL, radio og satellitt på den annen side. Målt hastighet for xDSL har heller ikke en markert økning i hastighet over tid. 43 45 40 Mbit/s 35 30 25 Fiber 20 Kabel-TV 15 xDSL 10 Radio/sat 5 0 Figur 25 Utvikling i gjennomsnittlig målt nedlastingshastighet. Fordelt på teknologier 40 Mbit/s 35 30 25 20 Fiber Kabel-TV 15 10 xDSL Radio/sat 5 0 Figur 26 Gjennomsnittlig målt opplastingshastighet. Fordelt på teknologier For de enkelte bredbåndsteknologiene er det store variasjoner i målt hastighet. Noe av dette har sammenheng med at abonnentene har forskjellig markedsført hastighet i sine bredbåndsprodukter. Men også for bredbåndsprodukter med én og samme markedsførte hastighet vil det være en viss spredning i målt hastighet. Også den enkelte bredbåndsabonnement vil normalt oppleve en viss spredning i målte hastigheter selv om det benyttes samme bredbåndsprodukt for alle målingene. 44 I tabell 232 er spredningen i måleresultatene i 2015 vist for de enkelte bredbåndsteknologiene. Det skilles mellom målte hastigheter ved nedlasting og ved opplasting. For bredbånd basert på fiber og kabel-TV-nett dekker 75 prosent av alle målingene hastigheter opp til henholdsvis 49,4 Mbit/s og 49,8 Mbit/s ved nedlasting. For xDSL dekker 75 prosent av målingene hastigheter opp til 11,9 Mbit/s ved nedlasting. Andelen på 50 prosent av målingene omtales som medianen. For bredbånd basert på fiber og kabel-TV-nett er medianen henholdsvis 30,1 Mbit/s og 26,0 Mbit/s ved nedlasting. Medianen for fiber er altså høyere enn medianen for bredbånd over kabel-TV-nett. For xDSL er medianen på 7,0 Mbit/s ved nedlasting. For fiber dekker 75 prosent av alle målingene hastigheter opp til 49,8 Mbit/s ved opplasting. For bredbånd over kabel-TV-nett dekker 75 prosent av målingene opp til 15,9 Mbit/s ved opplasting. For xDSL dekker 75 prosent av målingene hastigheter opp til 1,0 Mbit/s ved opplasting. For bredbånd basert på fiber og kabel-TV-nett er medianen henholdsvis 28,2 Mbit/s og 10,5 Mbit/s ved opplasting. For xDSL er medianen 0,7 Mbit/s ved opplasting. Fiber Persentil Nedlasting Kabel-TV Opplasting Nedlasting xDSL Opplasting Nedlasting Opplasting 0,25 14,8 12,2 16,1 5,1 3,1 0,6 0,50 30,1 28,2 26,0 10,5 7,0 0,7 0,75 49,4 49,8 49,8 15,9 11,9 1,0 Tabell 2 Fordeling av målt hastighet for kabelbasert bredbånd. Persentiler i Mbit/s 4.4.6 Målt hastighet for mobilt bredbånd Figur 27 viser utviklingen i gjennomsnittlig målt hastighet ved nedlasting og opplasting i mobilnett33 de fire siste årene. Måleresultatene vil være påvirket av den teknologi som benyttes i det aktuelle mobilnettet, og den kapasitet som er tilgjengelig på måletidspunktet. Også eventuelle hastighetsbegrensninger i mobilkundens abonnement vil kunne påvirke måleresultatene. ▬ 32 Datagrunnlag: Målt hastighet i Nettfart.no fra og med januar 2015 til og med september 2015. Målingene antas hovedsakelig å omfatte mobilt bredbånd. Nettfart.no benytter «flash» og dermed vil normalt smarttelefoner ikke kunne anvendes direkte ved målinger i Nettfart.no. 33 45 Det er en markert økning i gjennomsnittlig og median hastighet i perioden. Økningen er spesielt markert for nedlasting. For opplasting har det ikke vært tilsvarende økning i målt hastighet. I denne perioden har det vært en betydelig utbygging av 4G-nett, men også oppgradering av deler av mobilnett til 3G har hatt betydning. Gjennomsnittlig målt hastighet var 6,4 Mbit/s ved nedlasting og 2,7 Mbit/s ved opplasting i første del av perioden34. I siste del av perioden hadde gjennomsnittlig målt hastighet økt til henholdsvis 14,0 Mbit/s ved nedlasting og 7,6 Mbit/s ved opplasting. 18 16 14 Mbit/s 12 10 8 6 Nedlasting gjennomsnitt Opplasting gjennomsnitt Nedlasting median Opplasting median 4 2 0 Figur 27 Utvikling i målt hastighet for mobildata. Ned- og opplasting Mens figur 27 viser utvikling i gjennomsnitt og median for målt hastighet over tid, viser figur35 28 og 29 spredningen i hastighetsmålingene for mobilnett. Hver kolonne (stolpe) viser andel av målingene som er innenfor et gitt hastighetsintervall36. Summen av kolonnene er 100 prosent. Figurene viser at det er svært stor skjevfordeling i målte hastigheter i mobilnett. Skjevfordelingen er relativt større ved opplasting enn ved nedlasting. Mer enn 20 prosent av alle målingene nedstrøms har en hastighet under 2 Mbit/s. Om lag 33 prosent av målingene har en hastighet som er lavere enn 4 Mbit/s. Oppstrøms har 42 prosent av målingene en hastighet som er lavere enn 2 Mbit/s, mens om lag 59 prosent av målingene gir en hastighet som er lavere enn 4 Mbit/s. ▬ 34 Gjennomsnittlige hastigheter i første og siste del av perioden er målt over en 6-måneders periode. Datagrunnlag: Målinger i «Nettfart.no» fra og med januar 2015 til og med september 2015. 36 Hver stolpe er det opp slik at den første viser 0-2 Mbit/s, den andre viser 2-4 Mbit/s, osv. 35 46 25% 20% 15% 10% 5% 0% 0 20000 40000 60000 80000 98000 Figur 28 Målt nedlastingshastighet for mobildata 50% 40% 30% 20% 10% 0% 0 20000 40000 60000 80000 98000 Figur 29 Målt opplastingshastighet for mobildata Det kan hevdes at en betraktning av gjennomsnittet alene er misvisende på grunn av den skjevfordelingen som er vist i figur 28 og 29. Det er et fåtall målinger med relativt høy hastighet som trekker opp gjennomsnittet, mens hovedtyngden av målinger gir lavere hastighet enn gjennomsnittet. 47 4.5 Måling av svartider Svartider måles ved at et dataprogram sender et signal til et knutepunkt på Internett. Svartiden måles i millisekunder (ms) og er tiden det tar å sende og motta signalet. Svartiden på en bredbåndsforbindelse kan være av betydning i forbindelse med visse typer funksjoner, for eksempel on-line spill. Svartider er normalt forskjellig på bredbånd med ulike aksessteknologier, men er uavhengig av den markedsførte hastigheten som abonnenten har på sitt bredbånd. Figur 3037 viser måleresultatene for svartider i Nettfart.no, fordelt på aksessteknologi. Svartidene varierer en god del. Målt svartid for bredbånd basert på fiber og kabel-TV-nett er kortere enn for bredbånd basert på xDSL. Målt svartid over mobilnett er gjennomgående lenger enn målt svartid for kabelbaserte bredbåndsaksesser. For bredbånd basert på fiber er gjennomsnittlig svartid på 16,9 ms. Medianen er her 11 ms. Bredbånd basert på kabel-TV-nett har en gjennomsnittlig målt svartid på 18,1 ms, og en median på 12 ms. Bredbånd basert på xDSL har en gjennomsnittlig svartid på 46,9 ms. Medianen er 25 ms. For målinger av svartider i mobilnett er gjennomsnittet på 48,3 ms og medianen på 33 ms. ▬ 37 Datagrunnlag: Målinger i «Nettfart.no» fra og med januar 2015 til og med september 2015. 48 Fiber Kabel-TV-nett 35% 35% 30% 30% 25% 25% 20% 20% 15% 15% 10% 10% 5% 5% 0% 0% 0 50 100 150 200 0 245 50 100 150 200 ms ms xDSL Mobilt bredbånd 35% 35% 30% 30% 25% 25% 20% 20% 15% 15% 10% 10% 5% 5% 245 0% 0% 0 50 100 150 200 245 0 50 100 ms 150 200 245 ms Figur 30 Målt svartid over fiber, kabel-TV-nett, xDSL og mobilnett 49 VEDLEGG 1 Markedsført hastighet for kabelbasert bredbånd 1 Markedsført hastighet for kabelbasert bredbånd samlet Fast bredbånd basert på xDSL, kabel-TV-nett eller fiber utgjør til sammen kabelbaserte nett. Figur 31 viser antall abonnement for kabelbasert bredbånd fordelt på hastighet. Antall abonnement øker hvert år. Ved utgangen av første halvår 2015 var det om lag 1,83 millioner slike abonnement i privatmarkedet. Det er en økning på mer enn 64 000 abonnement sammenlignet med utgangen av første halvår 2014. Ved utgangen av første halvår 2015 har 75 prosent av abonnementene på kabelbaserte nett en markedsført hastighet ved nedlasting på 10 Mbit/s eller mer. Til sammenligning var denne andelen på 50 prosent ved utgangen av 2012. 39 prosent av de kabelbaserte bredbåndsabonnementene har en markedsført hastighet ved opplasting på 10 Mbit/s eller mer per utgangen av første halvår 2015. 2 000 Antall abonnement i 1000 1 800 1 600 1 400 1 200 1 000 800 >= 30 Mbit/s 600 >= 10 Mbit/s, < 30 Mbit/s 400 < 10 Mbit/s 200 Nedlasting 1. halvår 2015 2014 1. halvår 2014 2013 1. halvår 2013 2012 1. halvår 2015 2014 1. halvår 2014 2013 1. halvår 2013 2012 0 Opplasting Figur 31 Markedsført hastighet for fast bredbånd. Alle kabelbaserte nett. Privatabonnement 2 Markedsført hastighet for bredbånd over xDSL Figur 32 viser antall private bredbåndsabonnement basert på xDSL fordelt på markedsført hastighet. Figuren viser hastighet ved så vel nedlasting som opplasting. Totalt antall abonnement basert på xDSL reduseres hvert år. Ved utgangen av første halvår 2015 var det i underkant av 625 000 abonnement i privatmarkedet. Det er en nedgang på nesten 43 000 abonnement sammenlignet med utgangen av første halvår 2014. 50 Ved utgangen av første halvår 2015 har 40 prosent av alle privatabonnement basert på xDSL en markedsført hastighet lavere enn 10 Mbit/s ved nedlasting. Til sammenligning var denne andelen på 71 prosent ved utgangen av 2012. 11 prosent av abonnementene hadde en markedsført hastighet på mer enn 30 Mbit/s ved utgangen av første halvår 2015. I praksis er dette bredbånd basert på VDSL. Antall abonnement i 1000 800 700 600 500 400 300 >= 30 Mbit/s 200 >= 10 Mbit/s, < 30 Mbit/s 100 < 10 Mbit/s Nedlasting 1. halvår 2015 2014 1. halvår 2014 2013 1. halvår 2013 2012 1. halvår 2015 2014 1. halvår 2014 2013 1. halvår 2013 2012 0 Opplasting Figur 32 Markedsført hastighet for bredbånd over xDSL. Privatabonnement 2.1 Markedsført hastighet for bredbånd over VDSL VDSL er betegnelse for høyhastighets bredbånd innen gruppen xDSL. Figur 33 viser antall privatabonnement basert på VDSL fordelt på hastighet. Antall abonnement basert på VDSL øker noe hvert år, og utgjør en økende andel av det totale antall abonnement basert på xDSL. Ved utgangen av første halvår 2015 var det i overkant av 132 000 VDSL-abonnement i privatmarkedet. Det er økning på bortimot 45 000 sammenlignet med utgangen av første halvår 2014. I første halvår 2015 har det vært en større økning i antall VDSL-abonnement enn tidligere. Ved utgangen av første halvår 2015 har nesten alle abonnement basert på VDSL en markedsført hastighet på 10 Mbit/s eller mer ved nedlasting. 54 prosent av abonnementene har en markedsført hastighet på mer enn 30 Mbit/s ved nedlasting. Til sammenligning var denne andelen på 25 prosent ved utgangen av 2012. VDSL har asymmetrisk hastighet, og 41 prosent av abonnementene har en markedsført hastighet ved opplasting på 10 Mbit/s eller mer per utgangen av første halvår 2015. 51 140 Antall abonnement i 1000 120 100 80 60 >= 30 Mbit/s >= 10 Mbit/s, < 30 Mbit/s 40 < 10 Mbit/s 20 Nedlasting 1. halvår 2015 2014 1. halvår 2014 2013 1. halvår 2013 2012 1. halvår 2015 2014 1. halvår 2014 2013 1. halvår 2013 2012 0 Opplasting Figur 33 Markedsført hastighet for bredbånd over VDSL. Privatabonnement 3 Markedsført hastighet for bredbånd over kabel-TV-nett Figur 34 viser antall abonnement basert på kabel-TV-nett fordelt på hastighet. Antall abonnement basert på kabel-TV-nett øker hvert år. Ved utgangen av første halvår 2015 var det bortimot 620 000 slike abonnement i privatmarkedet. Det er økning på om lag 25 000 abonnement sammenlignet med utgangen av første halvår 2014. Ved utgangen av første halvår 2015 har 75 prosent av abonnementene basert på kabel-TV-nett en markedsført hastighet ved nedlasting på 10 Mbit/s eller mer. Til sammenligning var denne andelen på 54 prosent ved utgangen av 2012. Også bredbånd basert på kabel-TV-nett har normalt asymmetrisk hastighet. 24 prosent av abonnementene har en markedsført hastighet ved opplasting på 10 Mbit/s eller mer per utgangen av første halvår 2015. Ved utgangen av 2012 var denne andelen til sammenligning på 6 prosent. 52 700 Antall abonnement i 1000 600 500 400 300 >= 30 Mbit/s 200 >= 10 Mbit/s, < 30 Mbit/s < 10 Mbit/s 100 Nedlasting 1. halvår 2015 2014 1. halvår 2014 2013 1. halvår 2013 2012 1. halvår 2015 2014 1. halvår 2014 2013 1. halvår 2013 2012 0 Opplasting Figur 34 Markedsført hastighet for bredbånd over kabel-TV-nett. Privatabonnement 4 Markedsført hastighet for bredbånd over fiber Figur 35 viser antall abonnement basert på fiber fordelt på hastighet. Antall abonnement basert på fiber øker betydelig hvert år. Ved utgangen av første halvår 2015 var det bortimot 587 000 slike abonnement i privatmarkedet. Det er økning på nesten 83 000 abonnement sammenlignet med utgangen av første halvår 2014. Ved utgangen av første halvår 2015 har 89 prosent av abonnementene basert på fiber en markedsført hastighet ved nedlasting på 10 Mbit/s eller mer. Til sammenligning var denne andelen på 86 prosent ved utgangen av 2012. 69 prosent av fiberabonnentene har en nedstrøms hastighet på 30 Mbit/s eller mer ved utgangen av første halvår 2015. Denne andelen har økt betydelig i siden første halvår 2014. En viktig årsak kan være at abonnement med hastighet under 30 Mbit/s blir oppgradert til en hastighet som overstiger 30 Mbit/s. De aller fleste abonnement basert på fiber har symmetrisk hastighet. Det er kun et fåtall tilbydere som leverer asymmetrisk bredbånd basert på fiber. 86 prosent av abonnementene har en markedsført hastighet ved opplasting på 10 Mbit/s eller mer per utgangen av første halvår 2015. 53 700 Antall abonnement i 1000 600 500 400 300 >= 30 Mbit/s >= 10 Mbit/s, < 30 Mbit/s 200 < 10 Mbit/s 100 Nedlasting 1. halvår 2015 2014 1. halvår 2014 2013 1. halvår 2013 2012 1. halvår 2015 2014 1. halvår 2014 2013 1. halvår 2013 2012 0 Opplasting Figur 35 Markedsført hastighet for bredbånd over fiber. Privatabonnement 54 VEDLEGG 2 Målt hastighet fordelt på fylke Når bredbåndskunder måler hastigheten i portalen Nettfart.no, blir fylket som er utgangspunktet for målingen registrert. Det skjer på grunnlag av kundens IP-adresse38. Figur 3639 viser gjennomsnittlig målt nedstrøms hastighet i det enkelte fylke. Målingene er basert på kabelbasert bredbånd i form av xDSL, kabel-TV-nett og fiber. Figur 50 viser tilsvarende gjennomsnittlig oppstrøms hastighet. Nord-Trøndelag Oslo Troms Rogaland Sør-Trøndelag Telemark Akershus Hordaland Vestfold Østfold 2014 Nordland 2015 Buskerud Vest-Agder Møre og Romsdal Hedmark Aust-Agder Oppland Finnmark Sogn og Fjordane 0 5 10 15 20 25 30 35 Mbit/s Figur 36 Gjennomsnittlig målt nedlastingshastighet i fylkene. Kabelbaserte bredbåndsaksesser Gjennomsnittlig hastighet ved nedlasting varierer i 2015 fra om lag 31 Mbit/s i Nord-Trøndelag til 11,8 Mbit/s i Sogn og Fjordane. Fylker som har et relativt stort innslag av målinger basert på kabel-TV-nett og fiber, har forholdsvis høy hastighet i gjennomsnitt. Det gjelder fylker som Oslo, Rogaland, Telemark og Nord-Trøndelag. Fylker som har et relativt stort innslag av målinger basert på xDSL, er Sogn og Fjordane, Hordaland og Aust-Agder, Vestfold og Østfold. De aller fleste fylker har et høyere gjennomsnitt i 2015 enn i 2014. ▬ 38 IP-adressen blir slettet når målingen er registrert. Datagrunnlag: Målinger fra og med januar 2015 til og med september 2015. Antall målinger er høyest i Oslo, Akershus og Hordaland. Finnmark er fylket med lavest antall målinger. 39 55 Figur 37 viser gjennomsnittlig målt hastighet ved opplasting. Gjennomsnittet varierer fra over 27,7 Mbit/s i Nord-Trøndelag til 5,1 Mbit/s i Sogn og Fjordane. Fylkene Rogaland, NordTrøndelag, Telemark og Buskerud har et relativt stort innslag av målinger basert på fiberbredbånd. Dette påvirker gjennomsnittlig hastighet ved opplasting i og med at fiberbredbånd normalt har symmetrisk hastighet. Nord-Trøndelag Rogaland Telemark Troms Sør-Trøndelag Buskerud Hordaland Vestfold Oslo Møre og Romsdal 2014 Nordland 2015 Vest-Agder Østfold Akershus Finnmark Aust-Agder Hedmark Oppland Sogn og Fjordane 0 5 10 15 20 25 30 Mbit/s Figur 37 Gjennomsnittlig målt opplastingshastighet i fylkene. Kabelbaserte bredbåndsaksesser 56
© Copyright 2025