1. No category

interaktiv mediekunst
Gjennomgang oppg II artist statement + kunst og kognisjon
+ norske forvaltningsinstitusjoner
Hva skulle leveres?
En beskrivelse av ditt kreative arbeid, kort og
lang versjon
Oppgave II l
Skriv et artists statement,
en beskrivelse av ditt eget arbeid.
Det skal gi betrakteren en bedre forståelse av
hva du jobber med.
Mål
Informere og presentere grunnlaget
for arbeidet ditt..
Form:
pedagogisk,
beskrivende,
Reflekterende,
Hva er en reflekterende tekst?
Jeg-orientert
Pronomenet jeg og verb som tro, tenke, føle..
Meg selv, egen situasjon og utvikling, egne
tanker og erfaringer, egne stemninger og
følelser, eget arbeid, eget liv
Ekspressiv
Filosoferer, tenker over, funderer, grunner over,
betrakter, vurderer, tenker frem og tilbake
Gjerne beskrivende og argumenterende
Identitetsdannende
Kort versjon + Lang versjon
Kort 50-100 ord
Lang 500-1000 ord
Artist statement
De som leser det kjenner ikke dine arbeider fra før.
Du skal presentere din kunstneriske tenking, det
som ligger til grunn for ditt skapende arbeid …
alt ditt skapende arbeid
Ikke bare i forhold til ett spesielt verk
Frist: 20.oktober
http://www.artbusiness.com/artstate.html
https://en.wikipedia.org/wiki/Artist%27s_statement
innleveringer
1.
2.
3.
4.
5.
6.
7.
8.
9.
10.
Jino Sophie Mikdad – UV – varsel
Håkon Rykkelid - living wall
Julian Astafjev – two as one
Andrea Pharo Ronde – awaiting harmony
Thea Amalie Davidsen – rosa sky
Maciej Kacper Brzozoski – fargerik musikk
Ingrid Zerwekh Reme – fyrtårn
Heidi Børsting (kommer) vannpost
Joakim Milian Elden – nøkken Janina Simone Martinsen - nordlys
Kort versjon Davidsen
Jeg ønsker å lage kunst som er spennende, nytt og
nysgjerrighetsskapende. Min store lidenskap er å bruke
naturelementer sammen med nye, fantasifulle og
overraskende elementer. Natur og vann er noe av det som
ofte går igjen i mine kunstverk, sammen med sterke og
tydelige farger som står i kontrast til naturen, hvor lyssetting er
en viktig del. Fotografering er noe jeg alltid har likt å drive
med. Spesielt i skog og mark, hvor jeg kan fantasere om de
villeste og rareste ideene, og det er disse ideene jeg ønsker å
skape i mine kunstverk.
Relatert til ett prosjekt:
Tur rundt i naturen inspirerer meg til å lage kunst. I mitt prosjekt er lys
og musikk de viktigste delene. Lys er synkronisert med bevegelsen av
vannet, som er sykronisert med musikk. Brukere styrer hele prosessen
med knapper. Prosjektet blir plassert ved den norsk-svenske grensen,
så folk får nyte den flotte naturen. Poenget med kunstverket er å
oppdage en kunstner i brukerne og hjelpe de å forstå kunsten når de
får mulighet til å lage kunst. Det var målet mitt med "Fargerik Musikk".
brzozowski
Får ikke tilgang ….
Ronde Pharo
Kortversjon Reme
Opplyst fyrtårn er en rekke skyggebilder på et enkelt lite
fyrtårn. Hvorfor? Tanken min er å lyse opp et undervurdert
område og gjøre det mer spennende for andre å besøke
både fra land og vann. Jeg vil at figurene skal passe til
settingen de blir satt inn i og forholde seg til det enkle, men
fortsatt at det skal skape interesse ved at de kan bevege
seg i vinden.
reme
Christian Boltanski
Kortversjon Mikdad
“I always wondered why somebody didn't do something
about that, then I realized I am somebody”
10 699 nordmenn tapte liv, 327 vi kunne ha reddet
Interaktiv mediekunst går hånd i hånd med moderne
teknologi. Fremtiden tilbyr oss et ubegrenset idémateriale
Nyt hver sommer ved stranden, trygg, takket være fargelys
som indikerer riktig soleksponering.
KORTVERSJON - Elden
Fra ung alder av har jeg hatt behov for å utrykke meg visuelt. Dette interessen
fortsatte gjennom tenårene, frem til voksen alder. Gradvis fikk jeg større
kunnskap om forskjellige teknikker og teorier rundt illustrering og bildeskaping,
samt forbedret meg naturlig.
I dag lager jeg illustrerer jeg bilder både analogt og digitalt, med varierende
motiver. Jeg jobber ofte ut ifra spontane ideer, og har sjeldent noe klart og
direkte mål med det jeg lager. Bildet utformer og utvikler seg underveis.
Motivene mine bærer preg av mennesker, dyr og skapninger, samt andre
objekter. Jeg lager ofte bilder av figurative ting, kontra abstrakte, fordi jeg må
klare å se det for meg klart og tydelig. Etter endt bachelorgrad i digital
medieproduksjon, håper jeg på og fortsette med illustrering både privat og
gjerne også profesjonelt.
elden
Kortversjon Astafjev
Kunst har gitt meg så mye gjennom årene, så jeg må gi noe tilbake til
den. Virkemidler som provoserer, starter samtalen eller avstøter er for
meg er mest spennene måter å formidle noe virkelig viktig på. Det
startet med ekstrem musikkinteresse i barndommen. Musikk og kunst
gir meg generell frihet til å uttrykke seg i format man selv bestemmer.
Kontrast og proporsjoner er veldig viktig for meg. I tillegg så er det
simple metoder som oftest eksponerer det geniale.
Mine ideer er ikke direkte politisk relatert, selv om jeg er interessert i
ting i «stor skala». Jeg går heller for individuell og personlig måte, som
er uten tvil selvfokusert fordi det oppfordrer å stikke seg ut i mengden.
Astafjev
Prosjektbeskrivelse?
The Living Wall er en installasjon der vann, lys og luft er
hovedelementer. Den er i hovedsak laget i glass, betong og stein.
Konstruksjonen bærer preg av to store og avlange
glassflater som utgjør størstedelen av en vegg.
I mellom disse glassflatene er det vann, hvor lys og bobler sammen
med sensorer på siden av veggen skaper et interaktivt samspill mellom
veggen og forbipasserende. Tiltenkt plassering for veggen er ved en
gangsti, gjerne ved et vann eller en elv.
Rykkelid
forvaltningsinstitusjoner hjemlige
Først et spørsmål..
forvaltningsinstitusjoner
NOTAM
ATELIER NORD
BEK
i/o lab
I Norge
NOTAM
ATELIER NORD
BEK
i/o lab
Du finner Notam i
Sandakerveien 24D Bygg
F3 på Sagene i Oslo
http://www.notam02.no/
Norsk nettverk for
Teknologi, Akustikk og
Musikk (NOTAM)
ble formelt etablert i 1992
kognisjon
kognisjon viser til temaer som oppfatning og tenking,
oppmerksomhet, persepsjon og hukommelse, å ta
avgjørelser, resonnering, språk og kommunikasjon
Kognitiv psykologi, sammen med andre
informasjonsvitenskaper, inngår i forskningsfeltet
cognitive science, som er sterkt knytta till nevrovitenskap,
noe som har resultert i fagfeltet kognitiv nevrovitenskap.
Kognisjonsbegrepet
Cognition - the mental action or process of
acquiring knowledge and understanding
through thought, experience, and the senses.
Synonymer
perception, discernment, awareness, apprehension,
learning, understanding, comprehension,
enlightenment, insight, intelligence, reason,
reasoning, thinking, (conscious) thought
"a theory of human cognition
Hva skjer
i oss når vi betrakter et kunstverk?
Lytt til radioprogrammet:
Filosofiska rummet om Kunst og Kognition:
http://sverigesradio.se/sida/avsnitt?programid=793
Norsk oversettelse følger:
hvordan handterer hjernen
Farger, former, linjer, dybde, og hva gjør
kunstverk meningsfullt ?
Hvordan ser relasjonen ut mellom våre
kognitive egenskaper og kunsten?
Menneskets hjerne
er ikke først og fremst skapt for estetiske
opplevelser, men for overlevelse i en vill natur
der våre sanser må være skjerpte og
vaktsomme, mer for å ane en tiger i busken
enn for å se hvor vakker selve buska er.
Likevel har vi sanser
som er veldig mottagelige for estetiske inntrykk.
Vi har høgt utvikla forståelse for symboler
metaforer, linjer, former. Vi er meningssøkende og drives av en grunnleggende vilje til
å forstå.
Vårt kognitive apparat
gir oss rom for å være både kunstneriske og
kunstelskende.
Kunst og kognisjon
er altså dagens emne i “Filosofiske Rommet”
som gjestes av kognisjonsviterne Peter
Gärdenfors og Inger Brinck fra Lunds
universitet og Gertrud Sandquist , kunstviter og
rektor for Konsthögskolan i Malmö.
Lest til programmet:
Cognition and the visual arts av Robert Solso.
Solso
skriver m.a. at det mennesklige øyet og hjernen
ikke er skapt for å se slikt som malte bilder, like
lite som ørene och hjernen er skapt for å lytte til
Mozart.
Kunst er et slumpmessig biprodukt i øyets og
hjernens evolusjonære utvikling.
Er mennesket et dyr
som er gått hen og blitt kunstner og kunstelsker
på gamle dager?
Vi har ikke blitt kunstelskere
Men, vi har utviklet ulike kulturer. Vi har gjort vår tale
til sang. Og det har blitt en kunstart, og vi har lært
oss å skape bilder.
Vi er ikke laget for se bilder, men fra våre sanser har
vi bygd ut kunstarter i ganske mange retninger.
Dans i fra kroppens naturlige bevegelser er en sånn
retning.
homo ludens
; det lekende mennesket. Kan vi like gjerne si
det kunstelskende mennesket?
Det er en forskjell mellom en kunstelsker og en
kunstner. Det er ulike måter “å jobbe på”.
Når det gjelder kunstelskeren
siterer en fransk psykoanalytiker Jacques Lacan,
han snakker om at kunstnere temmer menneskets
blikk. Det er det ivrige, gjerrige mennesket som vil
ta saker …., mens kunstneren setter opp en
skjerm eller et malt bilde som temmer mennesket.
Vi kan se det som et eksempel på hvordan det
kunstelskende mennesket opptrer framfor et bilde.
Mennesket som det kunstelskende dyret
Det som skiller oss fra de øvrige dyrene er at vi
hele tiden prøver å optimere våre sjanser for å
overleve, ved at vi kan omskape våre
omgivelser. Og hver gang vi omskaper våre
omgivelser så skjer det noe med oss også, og
da må vi utvikle nye egenskaper for å forstå de
forandringer vi har gjort.
De er ikke fullstendig forutstigbare..
og den kunsten som vi ser, er annen måte å
forstå våre omgivelser på, og å se nye
muligheter.
Dette kan være en, og kanskje den eneste
måte vi kan se det typisk mennesklige på.
Det er en av våre måter å utforske
det som er menneskelig, og det på en annen
måte enn den vitenskapelige, hvor man har
veldefinerte spørsmål, og en antagelse av hva
man skal komme frem til.
Her kan vi undersøke oss selv
på en forutsettningsløs måte, og la selve det
skapende, eller framstillingen, drive
undersøkelsen i stedet for noen teoretiske
hypoteser som vi først på forhånd har antatt.
Altså vi har jo lært oss å skape bilder,
og vi er vel (med noen få unntak) den eneste
dyrearten som kan lage bilder.
Hulemalerier
Det finnes jo ganske tidlige eksempel på
hulemalerier - kanskje 30 000 år gamle og det
finns skulpturer som er enda noe eldre - og det
er jo den første metoden vi kjenner til for å
legge våre tanker utenfor våre hoder, ut i
verden, slik at andre kan se våre tanker, og på
en måte oppleve våre forestillinger.
Lascaux
er et gods ved
Montignac i
Dordogne i Frankrike
der fire gutter i 1940 fant
en hule som viser
hulemalerier som er
15 –17 000 år gamle
Verdens eldste kunstverk
I Naturhistoriske Museet i Cape Town
Verdens eldste kjente abstrakte kunstverk på
en oker-stein
Mer enn 70 000 år gammelt
Funnet i en grotte i Syd-Afrika, Blombos grotten
Kunsten er ikke en metode
for å forsøke å uttrykke tanker som vi allerede
har inni oss.
Vi får tanker gjennom å framstille saker og ting.
Gjennom å se, får vi muligheter til å kunne
handle. Ved å tegne, så oppdager vi våre
omgivelser og verden rundt oss.
Kunsten er et verktøy
for å utforske omgivelsene / omverdnen.
Hulemalerier er ikke kunst.
De er bilder. De som lagde dem hadde ikke
tanker om å være kunstneriske, men det
handlet om å kommunisere noe, og hva, det vet
vi egentlig ikke.
Man vet ikke hva som var
hensikten med hulemaleriene.
Vi kan bruke tekster og bilder for å kommunisere,
men vi kan også bruke bilder og tekst for å forstå.
Når vi prater om noe, så oppnår vi en forståelse.
Når jeg tegner noe,
så forstår jeg den saken som jeg tegner.
I mitt skapende så er tegningen en måte å få
kunnskap på.
Men det her med hulemaleriene da? At de
oppstod der for 40 000 år siden eller mer.
Hva er det som hender?
Det er det ingen som vet,
for det fins så få funn av de maleriene, og de
som man finner i Frankrike og i Spania er jo
eksepsjonelt vakre, dyktig utførte tegninger og
det er vanskelig å vite hvordan man har lært
seg teknikken.
På andre siden finnes jo helleristninger
og andre uttrykk som ikke er så avanserte og
ser mer ut som barnetegninger, men de her
hulemaleriene i Lascaux og andre steder er
utrolig vakre egentlig, og bygger på en ganske
skikkelig avbildningsteknikk
Men er det et slags gjennombrudd for
mennesket?
..et gjennombrudd
Men det er jo på langt nært sikkert at det
begynte med disse hulemaleriene. De kan ha
begynt langt tidligere. Vi har bare ikke funnet
sporene av dem. De kan være mye eldre.
Vi vet bare det vi tilfeldigvis har funnet .
Ang. aborigiene i Australia
så har de arbeidene å gjøre med at man legger
ut tanker og følelser utenfor seg selv - - det er
det som er det fantastiske med bilder, og jeg
tenker på aborigiene i Australia, de har sine
drømmetider, og der er malerier som er
30-40 000 år gamle. Det er malerier som er
50 år gamle, og de er gjort på samme sted og i
stort sett samme teknikk,
det er drømmetydnings-malerier
..utrolig fasinerende, og elles er det klart at vi
ikke vet mye om dem siden disse maleriene var
hemmlige, det de innebar, ble kun formidlet til
en liten gruppe mennesker. De menneskene
førte det ikke videre, så ingen vet hva
drømmemaleriene egentlig innbærer.
noe om hva kunstens funksjon er
og visst kan man bruke kunst til å forstå. Når jeg
skriver så forstår jeg saker gjennom å beskrive
det. På samme måte om jeg lager et kunstverk
eller tegner noe og så oppdager jeg sider ved det
her som jeg ikke har sett når jeg bare har sett på
det i forbifarten. Man dveler ved det man avbilder,
og man løfter fram visse saker, og tar bort annet.
Det finns et utforskande / forskande i det.
Hensikten med hulemalerier
Det finns masse teorier om hva de stod for.
En teori kommer ifra en Syd-Afrikaner; Davis Louis
William som sier at de egentlig er avbildninger av en
hallusinatorisk verden. Man har gått inn i grotte for å
kunne koble fra den virklige verden og gå inn i en
drømmeverden i stedet. Det stemmer bra med
aboriginene sine drømmetider.
avbilder er ikke virkligheten
men det de avbilder er de her hallusinatoriske
tilstandene når man er i trance og i mørke rom
og så videre.
Man kaller dette for trance
men det er noe som er i det inre som skal
komme ut, og det rekker med å se på et lite
barn en 3-4 åring eller 5 åring som tegner eller
maler så hører dere, veldig ofte så hører man
lyd, så barnet vet inni seg hva det vil få fram og
ofte så beveger handa seg veldig raskt om et
sorts senter, og de som står rundt forstår ikke
hva som skjer.
Man har til hensikt å avbilde noe
Det finns ikke en sjanse å se hva det skal
forestille men barnet vet hva det er.
Man har til hensikt å avbilde noe.
Mens man tegner
så oppnår man en større forståelse i og med at
man ser på det som skal avbildes fra flere
vinkler, og man man kan til og med kjenne på
gjenstanden.
Hva kan man si om hvordan det forseggår?
jeg tenker, vi har jo øyne og hjerne som
handterer synsinntrykkene, men vi har også
handa så vi har tre instrument som er med og
skaper, men er det noe som har hovedrollen?
..når man snakker om å tenke
så bruker man enten snakke om språk eller om
en billedtenking, en visuell forestilling, men
kroppslige bevegelser er også ganske
vesentlige i vår forestilligsverden
en virklig bevegelse
er det ganske vanskelig å fange om man skal
avbilde det på en bergvegg eller på et papir.
Det er bare på de siste årene at man har
kunnat gjøre det, man har bare kunnet uttrykke
disse gjennom å danse eller noe i den retning.
Tidligere har vi ikke hatt mulighet til å fange
dynamiske opplevelser i noe annet enn dans.
øyet og hånda er så nært ihopkobla
at handa noen ganger gjør saker før øyet
rekker å gjøre det - det er der noe er vesentlig
når det gjelder kunst og maleri
å skisse spontant og hastig
tegning av et objekt hvor kunstneren prøver og
kjenne med hendene før han setter streken på
papiret, de kinesiske tusjmalerne, som øver
lenge i lufta før de fester streken på flaten.
Er det her en slags kroppslighet som går hand i
hand med synsinntrykket? Det er klart. Vi har
kropp og synet er jo kroppslig også.
Vi er ikke konstruert
for å se stillestående bilder.
Vår hjerne er lagd for en dynamisk verden og
det gjør at selv i stillestående bilder så tolker vi
Inn krefter og dynamikk. Det ligger i vårt
synssystem at det skal være på den måten.
Vi er disponert for å lage kunst.
Vi har anlegg for det.
Er kunst et uttrykk for
en universell menneskelig måte å tenke på?
Tenker og fantaserer vi i bilder?
Det ligger nært å tro at det i alle fall er
universelt 40-50 000 år bakover i tid.
Det vises også i språket,
hvor lett det er å skape bilder i språket. Det er
nesten umulig å snakke uten å samtidig skape
et bilde.
Språket er fullt av metaforer. Skal man forstå
metaforer så må man gå via synssansen for det
er først da sammenligningene kan finne sted.
Det er i oss
som om vi er mottagelige for det. Vi har en
evne til å tolke symboler, og vi elsker
metaforer.
Vi drives av en vilje til å forstå og vi søker å
skape mening og se sammenhenger.
Abstrakte kunstnere
Fra 50 og 60 tallet anvender seg veldig ofte av
menneskets evne til å finne mening i naturen.
Det er det samme når vi ser på skyer og ser en
kamel eller et skip.
De abstrakte kunstnerne utnytter denne evnen
hos mennesket slik at de ikke behøver å fylle i
alt. Seerne fyller i selv.
mening
Man trenger ikke bekymre seg for meningen i
et verk, betrakteren fyller alltid på med mening.
Her finns en ganske sterk kobling mellom
hjernens perseptuelle mekanisme, og den her
ifyllingen, for det vi opplever er jo ikke bare det
som faller fra netthinnen.
hjernen fyller i
uten hjernen fyller på med veldig mye.
Det skjer fra et lavt nivå till et veldig høgt nivå.
Den prosessen finns der hele tiden.
Solso skriver at hjernan oppfatter linjer
overflater og geometriske former, og at det er
helt grunnleggande for vår persepsjon.
det aller mest elementære
i grunnleggende persepsjon at et bilde som
treffer din netthinne har ingen konturer.
Synsprosessen legger til, på et ganske tidlig
stadium, i den visuelle hjernebarken,
den skjerper opp bildet slik at det blir konturer
på gjenstandene, så vi kan se kantene på
gjenstandene selv om de finns ikke i
netthinnebildet.
hjernen skaper konturene
Solso skriver at bilder kan skape
sammenhenger. Om en linje er lukket eller om
den er åpen osv. Men han påstår at ingen
datamaskin kan lære seg å forstå selv det
enkleste penselstrøk på en slik måte som
mennesket gjør.
Robert Solso: cognition and the visual arts
Hva mener han med å forstå her?
Meningsfullheten har ikke å gjøre med at
hjernen skaper linjer. Det er ikke hjernen som
oppfatter mening. Det skjer i hele
bearbeidingen av informasjonen i hjernen og
det er mye mer som inngår i den prosessen
meningsfullheten
er noe som finns i hele mennesket.
Det har å gjøre med sammenhengen vi ser
bildet i. Vi ser et bilde. Hvordan vi lager bildet,
og hva vi har for mulighet til å forstå det.
For kunstneren
Det er det som er moro og interessant for
kunstneren. På sett og vis så er det jo enten
kamp eller samarbeide. På en måte må
kunstneren få fram hva det er hun eller han vil
at betraktaren skal se, og siden så vet man at
betrakteren fyller det med mening.
kunstnerens vilje
Og i det samspillet og i blant drakampen
mellom at vi faktisk våger og det som
kunstneren har villet at vi skal se, og ikke
bare det vi selv vil se, det er det fasinerende man får jo aldri rede på det heller
Men kjenner man kunstnere kan man spørre.
Meningen finns i bildet
men det fins kunstnere som da svarer om jeg
spør hvordan skal jeg forstå det her.. så sier de
men det kan ikke jeg si noe om… for meningen
finns i bildet
Det betyr at man kan ikke si hva som er
meningen, men den finns der.
Den finns veldig tydelig der.
Det fantastiske med kunst..
Det er ikke slik at det er helt nøytralt, at man kan
putte inn hva som helst, men derimot kan man
ikke si det med noe annet, og heller ikke oversette
det til noe annet. Det er det fantastiske med kunst,
at det er en måte å si noe på, med ulike materialer
og teknikker kan man få fram noe, som man ikke
kan få fram på noen annen måte
men ganske mye moderne
kunst bygger jo på referanser til tidligere kunst
og har man ikke de referansene så kan man
ikke tolke verket slik som kunstneren har tenkt
og da gjelder det liksom å fylle på hodet med
masse referanser slik at man har rikare
muligheter for å tolke nye bilder.
men den kunsten vi har nå
er en bagatell sammenlignet med 1600 tallets
for der skal man virkelig kunne alle symbolene
for å forstå.
Det finns jo ulike saker som kunstnere kjemper
med opp gjennom historien, og ett er å skape
dybde i malerier . Øynene er todimensjonale,
mens hjernen er tredimensjonal.
tidligere lot man gjerne
et formål delvis dekke over et annet for å vise
hvilket som var nærmest, men så i
renessansen kom sentralperspektivet og det
ble en slags revolusjon da. Sentralperspektivet
ble konstruert eller oppfunnet over en ganske
lang tidsperiode for å gjøre miraklene
troverdige
Det var for at englene
skulle være troverdige, og kunne passe inn i
den hverdagslige verden. Det var derfor man
oppfant sentralperspektivet. Det er samtidig et
eksempel på at man ikke ser englene. De er
noe som fylles på ifra vår forestillingsverden.
Slik var det iallefall
i begynnelsen med sentralperspektivet. Det er
ikke riktig så enkelt som man tror og det ser
man også på ikoner der fluktpunktet er i
mennesket som ser så vises visjonen mot
mennesket som ser. Fluktpunktet er der linjene
som former sentralperspektivet møtes.
og siden kom
impresjonistene
og de prøver å skape en annen stereoskopisk
verden med flere ulike fluktpunkter, og enda
mere kubistene, med at man har flere ulike
fluktpunkter, men ser motivet fra flere ulike
retninger
For å være
provokativ her så skulle man kunne si at
kamera, som jo kommer frå camera obskura,
og som jo senere blir kamera, det er jo et
ganske konvensjonelt middel sammenlignet
med et stereoskopiske seende som jo for
eksempel kubistene for prøvde å bryte
impresjonistene bruker psykologi
iblanda farger og sånn som tar bort konturene.
Framfor alt forsøker man å se slik som man
faktisk ser, se det som man faktisk ser, for
eksempel skygger som ikke blir framstilt
konvensjonelt som lite brunaktige med litt grått.
I stedet gjøres de violette, grønne eller blå eller
nå hva de blir så blir de alltid farge, som er det
man faktisk alltid ser i skyggene.
de kunstnerne forsøkte
å rendyrke seende så mye som mulig og koble
bort alle andre tanker. Når det gjelder den
moderne kunsten så det her Picassos berømte
maleri Seated nude er en ren3 D opplevelse,
Hennes former er altså en sittande modell då,
og formen er som utskåret i tre.
Seated nude
Picasso 1909-10
det interessante med picasso
er også at han henter inspirasjon fra for eksempel
eldre egyptisk og afrikansk kunst. I en egyptisk
måling, som framfor alt fanns i gravkamrene, og
som visar en dam full med fisker. Rundt om så er
det planta tre. Fiskene og trea får man se fra siden
for det er den beste vinkelen, men er sett ovenifra
og man bruker flere ulike perspektiv i ett og
samme bilde.
fra gravkammer
Vår kunnskap om egyptisk kultur kommer bare
derfra. Det finns ingen annen mulighet til å se dem.
Det betyr jo at det er veldig spesielle bilder.
Gravkammerbildene var gjort for evigheten for å
hjelpe den døde inn til neste verden. Om personen
var viktig, var det også veldig viktig at armen, for
eksempel, var avbilda på rett måte.
den døde måtte inn i den neste verden
uten en skeiv eller deformert arm. Det måtte
ikke skje. Alle viktige saker måtte avbildes så
nøye som mulig, men småsaker som fanns i
periferien, der kunne kunstnerne legge inn alle
mulige sorters perspektiv.
Det tradisjonelle bildet av en
slik egyptisk person er lite slik som at man ser
hodet ifra siden, og så ser man overkroppen
rakt forfra, og hendene i profil og føttene i profil
og så ser man øyet fra rakt forfra, sånn at det
er avbildet fra beste vinkelen, for å avbilde et
menneske så riktig som mulig, den mest
informative vinkelen.
romkapselen
som ble sendte opp for noen år siden med budskap
til evt. andre intelligente vesen, de brukte dessverre
skinnperspektiv slik at Evas hand..det er jo en mann
og en kvinne... mannen er helt korrekt avbildet
mens kvinnens hånd er lyfta til en hilsen, om man
skulle følge egyptierne skulle det være katastrofalt
for det skulle bety at hun hadde en veldig merklig
hånd
De som finner kapselen
må forstå sentralpespektivet om man
overhodet skal kunne forstå hva slags biologisk
vesen mennesket er – men om de egyptiske
maleriene bruker det som et kunstnerlig grep
eller er det noe mennesklig i å avbilde på den
måten?
å undersøke hvordan synet vårt fungerer
så om man da er interessert i å undersøke
hvordan synet vårt fungerer, for eksempel å
undersøke seendet. Kunstnerne forsøker å
gjengi en prosess som ikke er i selve objektet
som det ser ut i virkeligheten, men hvordan vi
oppfatter det
sånn som det er
Men noe annet er hvordan man kan fremstille
ting akkurat sånn som de er uten å forvrenge
inntrykket i den her viktige forskjellen i hva som
vises og hva som er ideen, om at det handler
om å få fram så mye informasjon som mulig
Man bruker ulike vinkler
for å få fram det beste i bildet. Ta abstrakte
bilder som karter over Londons tunnellbane,
den har man tegna i loddrette og vertikale linjer
for at det er det som gir oss best informasjon
om hvordan toglinjene går.
Londons tunnelbane ser ikke sånn ut.
Den er rene spagettien
men når man skal tegne den slik at man skal
begripe så tegner man den i rette vinkler. Det er jo
ofte at man tar bort den informasjonen som ikke er
viktig for at den ikke skal ødelegge/forstyrre det
man virkelig vil ha fram.
Det finns jo alltid også noen idealiseringer eller en
abstraksjon når man nå vi gjengi det virkelige så
og si, men er det noe som går
i barnetegninger
ser man på barnetegninger kan man få vite
hvordan vi kognitivt ….jo det første vi får se er
hodefotingene, der delar de ikke opp hodet og
kroppen, hodet er den mest informative delen
og armene og beina er hengte på her.
Etterhvert lærer man seg å dele hodet fra
kroppen men senere, i 7-8årsalderen,
barns kunst
Mange som elsker og kanskje romatiserer
barns kunst og skapende evne, blir lei seg når
de ser at skolen og kompisene gjør at den
flytende rike måten å avbilde på, eller vise sin
indre virkelighet på, forsvinner ett eller annet
sted i 7-8 års alderen. Da blir man tvert om
veldigt bevisst på at man skal tegne av slik som
det ser ut etter konvensjonene
hensikten med kunst
om det skal se så ut, ja, men det interessante med at
hodene er store, er at vi mennesker vi fokuserer veldig
mye på andre menneskers ansikter. Det er jo det hos
et annet menneske som er mest interessant. Iallefall
når vi vender oss mot hverandre for å kommunisere.
Vi vil ha et utbytte, og da ser man ikke så mye på
kroppen. Sånn gjør også babyer, veldig små barn.
De kjenner igjen ansiktene.
Vi har nevroner i hjernen
som er spesialiserte for å kjenne igjen ansiktsmønster.
“Jeg gikk en kurs i croquis for noen år siden og det er jo
bare å konstatere at det er jo stivnet i hodet man er på
en måte ødelagt. Man bara fyller i mønster som man
tror at dom skal vara det man tror at man man ser, man
er likssom ikke åpen for det man ser”.
Croquis tegning
…man gjør bare sånne konvensjonelle greier
og man må vel avprogrammere seg noe, man
er ikke lengre åpen for det man ser.
Man fyller bare i.
Som betrakter får man følelsen av at man
søker mønster i det man ser.
Vi mennesker vi fokuserer på ansikter
hos andre mennesker. Det er det vi ser.
I indianderkulturen Cherooke ser men derimot
ikke så mye på ansiktet, men på ryggen.
Man identifiserer noen på hvordan ryggen
beveger seg på avstand. Man kjenner igjen
gangstilen…
søke forståelse
Men vi har også den her utruliga driften med å
søke forståelse, hvilket vi altså gjør helt
spontant. Vi søker hele tiden mønster i det vi
ser. Dette er også en kognitiv egenskap, både
når man betrakter kunst, og når man skaper
kunst. Som betrakter får har jeg inntrykk av at
man skaper mønster i det man ser.
Londons tunnelbane
Som nevnt om de rette vinklene. Våre øyne liker rette
vinkler, et elementert eksempel, men hvilka mønster
man ser henger veldig mye på din kulturelle bakgrunn.
Som i eksemplet med 1600-talets religiøse maleri, når
man skulle lese alle disse religiøse symbolene. Vi har
tapt de her symbolene slik at vi kan ikke lengre tolke
1600-tals bilder fordi vi ikke har den referanserammen
som de hadde.
Uskyldige stilleben?
Det er rett så moro å se mennesker som tror at det
er helt uskyldige stilleben som framfor alt er veldig
fint gjengitt, frukter og lignende, men det er jo
vanitas emblem alt ihop - de handler om
forgjengelse og død og oppfordring om å forbedre
seg og den delen er blitt helt borte - vi ser på det
og syns “oj - for et imponerende vakkert maleri!”
Vanitas bilder
Vanitas bilder
Ulike nivåer
vi kan likevel få noe ut av å betrakte dem.
Det finnes ulike nivåer. Man kanskje søker etter
noe annet. Vi er vant med abstrakt kunst så vi
lanskje leser inn noe annet og leter etter en
annen form for meningsfullhet som
kompenserer for det som har gått tapt.
kunsthistorikere på 1920 talet
var skyldige i at vi glømde bort det som bildene
egentlig viste til, de sa at det handla bare om
form og farge.
Om vi hopper over til de australske aborigiene
så ser vi de som ganske dekorative maleri med
fine møsnter og så videre. Men de er jo
egentlig ikke et bilde. De er historier.
Aborigin bilder
De forteller en lang
historie og hvis du kan kodene så kan man lese som
en helhet på lignende måte som våre tegneserier bare
at de er komprimerte til en eneste figur pluss at en del
informasjon er hemlig - og det henger i hop med at om
vi sier at bilder er informasjon så er en del av denne
informasjonen tenkt å ikke være noe som de aller
fleste skal kjenne til, denne kunsten legger inn
hemmligheter i bildene.
som faktisk ingen
kjenner til utenom en liten gruppe mennesker
men når det kommer en ny type kunst. Man ser
renessansen, man ser impressionismen, og siden
kommer den her moderne kunsten, man har ulike
uttrykksmiddel, men det er hele tiden speilet i
menneskets kognisjon, det kan ikke være kontra
kognitivt, selv om det er noen som prøver på det også.
(leende)
det er som 12-tone
musikken innom kunsten, men vi kan ikke gå
utenfor vår egen hjerne, så og si, og forberede noe
som den ikke allerede er forberedt for i vår egen
kropp, hvordan synet fungerer osv. Men det er
allerede gjort livaktige forsøk fra konseptkunstnere
på å ta bort alt det som vi kobler sammen med det
å se et bilde.
Det blir en slags
omdefinisjon av hva kunst er, om man sier at et
bilde skal være en proposisjon, altså ett
filosofoisk forslag, da tar man bort hele
prosessen, men det er fremdeles begripelig.
For en konseptkunster skal det ikke finnes noe
mellom det kunstneren gjør og det betrakteren
oppfatter. Uten at det er ett i ett.
Verket skal være
slik at man umiddelbart forstår det, det finns
ingen tolkningsmuligheter for konseptkunst, og
det gjorde konseptkunstnerne fordi de irriterte
seg så veldig på at alle leser inn alt mulig. Da
ville man gjøre tvert om. Nå skal vi se om det
fungerer.
Assosiasjoner...
private og kollektive erfaringer og forestillinger.
Hva er en assosiasjon? Det finns dine egne og
mine egne referensrammer og så finns de som
man har lært seg gjennom utdanning, lese
aviser og av å gå på utstillinger. Vi vet at det
finns og at de er felles.
Immanuel Kant
var den første filosofen som begynte å fundere på det
nye begrepet kunst. Tidligere snakket man ikke om
kunst. Det er enorm forskjell på 1700-tallets poengtering
av kunst og kunstneren som den individuelle skaperen
og hvordan man oppfatta kunst tidligere. Da var det mye
mer kollektivt. Det snakket Kant om...
det var mer enn den håndverksmessige betraktningen
fra tidligere...
Das Ding an sich et verk som ikke har noe hensikt / formål...det
kan ikke brukes til noe..og dessuten snakker
han om sensis kommunis ..det vil si at man står
sammen og ser på og beunderer det
kunstneren har gjort..i henhold til Kant..for å
trene sin egen uselviskhet
For Kant mener at
man ikke kan være selvisk når man ser på
kunst man kan oppfatte det som vakkert.
Det er en helt annen innstilling nå for tiden.
Den komplette motsatsen.
Kreativitet finns både når man skaper kunst og
når man betrakter kunst.
Kreativitet finns både
når man skaper kunst, og når man betrakter kunst,
den kognitive ferdigheten hos fotballspilleren
Messi, det at han er slik en dyktig fotballspiller
kommer seg av at han har en helt usedvanlig
romfølelse, en romoppfatning som er langt ut over
det som vanlige mennesker har, man kan tenke
seg at det finns noe tilsvarende i kunsten.
Vi har også sett mange
kunstnere som er fotballspillere.
Kunst handler jo om rommet og slik er det vel
med Messi at han vet hvor alle de andre
fotballspillerne befinner seg selv om han ikke
har dem i synsfeltet så vet han hvordan spillet
utvikler seg, og han kan handle deretter.
om man arbeider skulpturalt
det er en veldig forskjel .. om man arbeider med
todimensjonale bilder så er det en annen måte å
skape rom på og andre måter å forstå på. Er man
skulptør er det ha å ha Messi-egenskap en fordel.
En skulptur er alltid en ting som har en fysisk
tilstedeværelse i et spesielt rom, mens et maleri
foreslår et annet rom, som ikke finns der, det både
finns der og ikke finns der.
de kinesiske tusjtegnerne
som prøver med hender i rommet før de fester en strek
på papiret. Mediet man anvender påvirker sluttresultatet
- og også sluttresultatet av det man gjør. Om man ser på
ulike perioder i menneskets historie, når man har hatt
ulike material, og uttrykk, og ulike maleteknikker, så kan
man også forestille ulike saker. Våre tanker bestemmes
av hvilke material og redskap vi har.
sentralperspektivet
finnes ikke i kinesisk kunst
Der har man ett slags skjermseende som man
kan skape dybde i på en helt annen måte, og
det kommer jo av at disse bildene var på rull.
Man rulla ihop dem og da såg man dem som et
sceneri, som en skjerm.
men oppleves dette som en mangel da?
Nei, det gjør det ikke for de er fantastiske.
De ulike måtene å fremstille på gir ulik informasjon og
man får ut ulike saker. Kunstnerne får ut ulike saker
om man for eksempel bruker sentralperspektivet.
Abstrakte malere hadde en stor jobb med å
avprogrammere seg fra sin tredimensjonalitet og se
todimensjonalt.
Det overskridene i kunst
det som gir mening og lykke, hat og hvordan vi
berøres, at man kan bli forelsket i et kunstverk det
må være vanskelig å rede ut. Freud har skrevet mye
om hvordan man kan bli forelska i et kunstverk. Han
skrev om en ung man og hans venninne som prøvde
lede hans oppmerksomhet over til seg selv med å
bevege seg som kunstverket, og dra
oppmeksomheten til bake til det virkelige livet igjen.
Rembrandt
Jødiske bruden 1666
Joan Miro 1953
El somriure de les ales flamejants
Ihht Solso
Handler det ikke minst om farge - det at man
blir umiddelbart henført av et verk som
Rembrandts Jødiske bruden og en 4-årigs
fasinasjon av Miro - en overveldigende
opplevelse som sitter i for resten av livet.
Gå på kunstutstilling og forelsk dere!
THE END