Nr. 3 - Fylkestingsvalet 4,73 MB

Det er dette vi vil
dele med dere.
INFORMASJON
FOTO: KRISTIN STØYLEN
HAVNEVIK
Hjertebank. Festivalsommer. Rå opplevelser.
FYLKESMAGASINET FOR MØRE OG ROMSDAL NR. 3 • 2015
Partiene presenterer:
DE VIKTIGSTE
VEDTAKENE
I FYLKESTINGET
I KRISTIANSUND
KAN 16-ÅRINGANE
STEMME
s 12-13
s 6-9
TIL STEDE - alltid.
Eva Vinje Aurdal om
likestilling:
– KVINNENE MÅ
SJØLV TA TAK
s 20-21
Ole Bjørn Sandøy og
Marit N. Krogsæter:
GJEKK FRÅ
RUSSEFEIRING
TIL POLITIKK
s 24-25
Tidl. fylkesordfører
Olav Bratland:
–RESULTATER
VIKTIGST
s 29
14. september:
VALET ER
DITT
s 10
De viktigste
vedtakene
s. 6-9
SPOR
Bruk stemmeretten din!
Måndag 14. september er det kommune- og fylkes-
stemme ved fylkestingsvalet. Sjølv om fylkes-
tak meiner fylkespolitikarane sjølv har vore dei
tingsval, og resultatet av valet vil avgjere korleis
politikarane er lite å sjå i riksmedia og i politiske
viktigaste i denne perioden. Korleis er det med
Fylkesmagasin for
både kommunane og fylket skal utvikle seg dei
tvekampar på tv, så vil vedtaka dei skal fatte på
likestilling, og er dei unge representert i fylkes-
Møre og Romsdal
neste fire åra. Viktige oppgåver skal løysast, og
fylkestinget kunne få stor innverknad for kvar-
politikken?
vedtak skal fattast av både kommunestyre og
dagen vår dei neste fire åra.
Nr 3 –2015
Ansvarleg utgivar:
16-åringar som får og
VIL stemme i haust
fylkesting. På mange vis vil dette få innverknad
Det er faktisk slik, at dei skal avgjere korleis
skje ved at ungdommen går føre og viser veg. I
viktige samfunnsgoder skal fordelast den neste
Møre og Romsdal er det i år 13.800 førstegongs-
perioden. For dei bestemmer over fylkeskommu-
veljarar, og i overkant av 203 000 personar som
til å stemme ved fylkestingsvalet, sjølv om val-
nen. Og fylkeskommunen, det er vidaregåande
har stemmerett ved årets kommune- og fylkes-
Ansvarleg redaktør:
deltakinga har gått noko opp, var det i 2011 meir
opplæring som gir utdanning til 10 000 elever og
tingsval. Ved å nytte stemmeretten er vi med å
Fylkesrådmann
enn fire av ti som ikkje nytta stemmeretten ved
vel 2000 lærlingar kvart år. Det er 36 tannklinik-
påverke kva politikarar som skal bestemme på
fylkestingsvalet i Møre og Romsdal. Sjølv om
kar som årleg gir behandling til 80 000 pasientar.
vegner av oss i kommunestyret og i fylkestinget.
talet varierer frå kommune til kommune, er vi
Det er regional utvikling, og det er kultur. Ikkje
Ved å nytte stemmeretten er du óg med på å
likevel samla sett av dei minst interesserte
minst er fylkeskommunen ein viktig aktør innan
byggje legitimiteten til lokaldemokratiet.
veljarane i landet. I alle høve når det kjem til
samferdsel, med eit samla ansvar for fylkesveg-
fylkestingsvalet.
nettet og ansvar for kollektivtrafikken i fylket.
Møre og Romsdal fylkeskommune
på korleis kvardagen vår vert i tida som kjem.
Skal vi snu ein negativ trend, kan det kanskje
s. 12-13
Vi veit at det er ei utfordring å få veljarane
Ottar Brage Guttelvik
Gjorde de
20 år og
sikker plass
en forskjell?
s. 14-15
s. 26-29
Redaksjonsgruppe
for denne utgåva:
Inger Moene, Ingvild Dverseth Sæter,
Elin Johanson Lyngstad, Robert Løvik,
Ingunn Bekken Sjåholm, Nils Gunnar
Solli, Terje Heggem og
Ingrid Kvande.
Det kan vere interessant å stille spørsmål ved
Våre yngste
politikarar
Bra med
lokale lister?
s. 24-25
s. 32-33
kvifor det er blitt slik?
Alt dette kan vere verdt å tenke på når du ventar
på bussen, følgjer poden til skoletannlegen, eller
Det finst nok mange gode og dårlege svar
sender ein av dine til vidaregåande skole, og lurer
på dette. Nokon vil sikkert hevde at dette kjem
på om du skal bry deg med å stemme ved fylkes-
av at vi har fogderia i Møre og Romsdal. Dette
tingsvalet.
Grafisk utforming:
problemet slepp dei i andre fylke, vil sikkert no-
TIBE Reklamebyrå AS
kon meine. Men til trass for at sunnfjordingar,
halvparten av dei røysteføre nyttar stemmeret-
nordfjordingar og sogningar også brakar i hop
ten, då har vi ei demokratisk utfordring. Då er
inn i mellom, så hadde Sogn og Fjordane høgste
sjølve idéen om folkestyret truga.
Trykk:
Ungdomspanelet
Mediatrykk
s. 38-40
valdeltakinga ved fylkestingsvalet i 2011.
Så i staden for å leite etter årsak, vil det
Opplag:
Og du, hugs at det er dei du er minst samd
med som vil tene mest på at du ikkje stemmer.
kanskje gje meir meining å finne ut kvifor vi bør
For når valdeltakinga nærmar seg at berre
Ottar Brage
Guttelvik,
Fylkesrådmann
I denne utgåva av SPOR har vi sett fokus på
fylkespolitikken, og ser mellom anna på korleis
fylkeskommunen er politisk organisert. Kva ved-
130.000 eks
Kontakt:
[email protected]
Visste du at Møre og
Romsdal fylkeskommune
SPOR på nett:
www.mrfylke.no/spor
samarbeider med Fylkesmannen i Møre og
Annonsar:
Møre og Romsdal Media
tlf. 901 20 033
De viktigste vedtakene........................... 6-9
10
Bra med lokale lister?.............................. 32-33
Slik er fylkespolitikken organisert ..........11
Statistisk sett......................................... 34-35
16-åringar som får og VIL stemme i haust 12-13
Stemmer fra Polen.................................. 36-37
20 år og sikker plass................................ 14-15
Ungdomspanelet.................................... 38-40
Kort sagt................................................. 16-17
Stor enighet - lite synlighet.................... 42
Mange menn - lite moderne................... 20-21
Spaltist: Christine Reitan ....................... 43
Meir attval i fylkespolitikken.................. 22-23
Kort sagt................................................. 44-45
Valet er ditt ............................................ 24
1
8
Trykksak 6
4
M
Ø M E R KE
T
ILJ
Gjorde de en forskjell?............................. 26-29
ISSN 0809–9340
For 100 år sidan:
Det som vi dag kjenner som Møre og Romsdal fylkeskommune,
Romsdal om ei kartlegging av kommunane sitt
vart frå 1600- talet, fram til 1919 kalla Romsdals amt. I 1919 vart amt
arbeid med barn og unge. Kartlegginga tek
og amtsting endra til fylke og fylkesting, og Romsdal amt vart til
utgangspunkt i FN’s barnekonvensjon og skal først
Møre fylke. Nokre år seinare, i 1935, vart namnet endra til Møre og
og fremst vere til hjelp for kommunane sjølve til å
Romsdal fylke. I staden for direkte val av representantar, slik som vi
skaffe oversyn og prioritere. Kartlegginga har eit
har i dag, var det ordførarane i dei ulike kommunane som utgjorde
breitt perspektiv og bygger på fire satsingsområde
fylkestinget.
i Fylkesmannen sitt prosjekt «Betre oppvekst».
Sikre medverknad for barn og unge
Betre det fysiske oppvekstmiljøet for barn
og unge
Betre det psykososiale oppvekstmiljøet for
barn og unge
Redusere dei negative konsekvensane av
sosiale skilnader
Utover 1800-talet auka aktiviteten i amtstinget og administrasjonen. I 1840-åra vart om lag 35 saker behandla kvart år, i 1890-åra
hadde talet på saker auka til knapt 100 per år. For hundre år sidan,
i tida 1911-20 auka talet på saker kraftig til 140 pr år. Fleire nye og
store oppgåver innafor landbruk, helse, grunnskule og fengselsvesen,
var den viktigaste årsaka til auken i saker. Til samanlikning blir det
i dag behandla i underkant av 200 saker i fylkesutvalet og om lag 100
saker i fylkestinget.
Våre yngste politikarar........................... 24-25
2
3
VIKTIG
FOR REGIONEN.
Molde og Nesset 2. til 6. september 2015
Frank Aarebrot Herbjørg Wassmo Rune Christiansen
Linn Ullmann Per Fugelli Sofi Oksanen Simon Stranger
Anna Kleiva Kim Leine Lena Andersson m. f l.
45 PROSENT AV LEVERANSENE TIL ORMEN LANGE DRIFT PÅ
NYHAMNA KOMMER FRA MIDT-NORGE. DETTE HAR SKAPT
OM LAG 1000 NYE ARBEIDSPLASSER I REGIONEN.
ORMEN LANGE ER INNOVASJON SOM BETYR MYE
FOR MANGE. Scann QR-koden og finn ut hvorfor.
Partnere:
Billetter kjøpes på www.bjornsonfestivalen.no, hos Narvesen og 7-Eleven
4
5
De viktigste
vedtakene
KRISTIANSUND
MOLDE
ÅLESUND
Vi har spurt gruppelederene hva de og deres partier mener
er de viktigste vedtakene i fylkestinget i inneværende periode.
Nordøyvegen, fergefri E39 og utviklingsplaner for alle
videregående skoler trekkes fram av flere partier.
FØRDE
Nordøyvegen
Tekst: Freddy Kongsberg
Arbeiderpartiet, Senterpartiet og
Fremskrittspartiet trekker frem fergefri E39
som en annen viktig beslutning.
STØRST: Nordøyvegen er det største vegprosjektet som Møre
og Romsdal fylkeskommune har gjort vedtak om. Prosjektet
omfatter fire fjordkryssingar. Her ved Leprøybru.
(Ill: Kareen Bröker ved Høgskulen i Ålesund).
Bjarne Storfold Elde (Ap)
og næringsliv i øysamfunnet. Det er dessu-
Sak om fergefri E39 ble kjørt frem som en ho-
Utviklingen av sterke regioner med felles bo og
29.00 mennesker. Samtidig blir de rundt
ten viktig å vise omverdenen at vi i Møre og
vedmålsetting i forbindelse med fylkestingets
arbeidsmarked, tilgang til kultur og innbygger-
10.000 innbyggerne i Haram og Sandøy kom-
Romsdal ønsker at utbygging av infrastruktur
innspill til Nasjonal Transportplan (NTP) 2014-
tjenester er avhengig av døgnåpne samferdsels-
muner knyttet nærmere sammen gjennom det-
ikke bare skal komme befolkningen i byer og
2023. Mye politisk arbeid ble utøvd mot regje-
løsninger. Å erstatte fergeforbindelser med
te fergeavløsningsprosjektet. Det er forventet at
tettsteder til gode.
ring og Storting for å få gjennomslag for fylkets
bro- og tunnelløsninger er derfor nødvendig, via
synspunkter. Dette lyktes overfor den rødgrønne
Møreaksen, Halsafjordsambandet og Hafast.
ranseevnen til næringslivet i regionen og gjøre
Oddbjørn Vatne (SP)
Nordøyene til et mer attraktiv boområde.
-Fylkeskommunen har fått store utfordringer,
Nordøyvegen er det største vegprosjektet
Randi Asbjørnsen (Sunnmørslista)
- Det var to viktige hovedargument som samferdKRISTIANSAND
Status: Trasévalg er bestemt, og planleggingen
selsutvalget klarte å samle seg om: En rask veg
for de aktuelle fergeavløsningsprosjektene er
gjennom fylket, og at prosjektet skulle bygge ro-
øysamfunnet i landet som ikke har fastlands-
hentet ideer og kompetanse fra Nordøyvegen
godt i gang. Målsettingen om å realisere fergefri
buste bo- og arbeidsmarkeder på sin veg. Dette ble
samband. Kostnadene er foreløpig anslått til
som av flere grunner er et unikt prosjekt.
E-39 i løpet av 20 år, slik det ble nedfelt i NTP
videreført gjennom et nær enstemmig fylkesting
2014-2023, krever imidlertid fortsatt stort poli-
og akseptert av Regjeringen. Dette ga en god start.
tisk trykk fra Møre og Romsdal.
Møreaksen med kryssing av Romsdalsfjorden var
Frank Sve (FrP)
Status: Nordøyvegen har vært prioritert på
- Nordøyvegen er viktig for regionen, men
topp siden 1997. Finansieringen er sammen-
og for banebrytende prinsipp om fergeavløs-
Partiene om fergefri E39 :
satt av tilskudd fra kommuner og næringsliv.
ning.
Frank Sve (FrP)
i 2018. Det er også håp om pilotprosjekt over Hal-
- Fylkestinget er stort sett samlet i større samferd-
safjorden. Utfordringene er store over Sulafjorden,
prioritert. Dette vil trolig bli den andre fjordkrysningen på E39 etter Roggfast. Det bør bli oppstart
til ferger i 40 år fra åpningen og bompenger i
Iver Nordseth (V)
selssaker. I saken om innføring av prinsippet Ferge-
men det er stor optimisme for å finne gode løsning-
20 år. En forutsetning er at prosjektet passe-
-Storsatsing på samferdselssektoren som
fri E39, samt trasevalg for kryssing av Storfjorden,
er. Ferjefri kyststamveg vil binde sammen fylket og
rer kvalitetssikringen i Vegdirektoratet. Trolig
viser at fylkeskommunen kan være en ekte
Moldefjorden og Halsafjorden var fylkestinget igjen
gi grunnlag for næring og bosetting.
oppstart er 2016.
regional utvikler. Viktig med denne type
stort sett enige. Denne saken og videre oppfølging
satsinger for verdiskapningsfylket Møre og
om fjordkryssingene fra samferdselsminister Ketil
Randi Asbjørnsen, Sunnmørslista
Romsdal fordi mye av verdiskapningen skjer
Solvik Olsen, er nok den viktigeste saken i hele
- Landfast forbindelse til fylkets største by og flyplass
ytterst langs kysten.
perioden for Møre og Romsdal. Fergefri E-39 er
betyr mye for bedriftene på søre Sunnmøre. Disse
ekstremt viktig både bo- og arbeidsmarkedet, sam-
bedriftene er retta mot et internasjonalt marked og
funnsbygging og næringsutvikling i hele fylket.
denne forbindelsen vil bety svært mye for videreut-
- Nye hindre er passert, og det ser nå ut til at dette
6
Oddbjørn Vatne (SP)
i Møre og Romsdal og resten av landet har
Torgeir Dahl (H)
Frank Sve (FrP)
under dagens regjering.
men arbeidet med prosjektet har gitt nyttig
kompetanse. Flere andre fjordkrysninger
Partiene om Nordøyvegen :
Ingrid Opedal (SV)
regjeringen, og planleggingsarbeidet fortsetter
gjort vedtak om. Nordøyene er nå det største
I tillegg kommer midlene som fylket bruker
Steinar Reiten (KrF)
STAVANGER
som Møre og Romsdal fylkeskommune har
tre milliarder kroner.
Oddbjørn Vatne (Sp)
PRIORITERT: Møre og Romsdal har jobbet for fergefri E39, og det ligger i NTP 2014-2023.
Nordøyvegen vil gi fast veisamband for rundt
Nordøyvegen vil medvirke til å bedre konkur-
Iver Nordseth (V)
Fergefri E39
BERGEN
Både Høyre, Senterpartiet,
Fremskrittspartiet, Venstre, Kristelig
Folkeparti og Sunnmørslista er
enstemmige om Nordøyvegen på sine
tre-på-topp lister.
Torgeir Dahl (H)
TRONDHEIM
prosjektet kan bli realisert. Til glede for innbyg-
Randi Asbjørnsen, Sunnmørslista
gerne og næringslivet i Sandøy og regionen.
- Dette har stor betydning for den viktige
viklingen av disse bedriftene som har stor betydning
internasjonalt rettet industrien og ikke minst
Bjarne Storfold Elde (Ap)
regionalt, nasjonalt og globalt. Forbindelsen vil gjøre
Steinar Reiten (KrF)
befolkningen på øyene. Vi gleder oss til å se
- Det er en sentral målsetting for Møre og Romsdal
det lettere å knytte til seg kompetanse og utvide og
- Nordøyvegen vil stimulere til fortsatt bosetting
prosjektet ferdigstilt.
fylke at regionene skal knyttes nærmere sammen.
utvikle arbeidsmarkedet i hele regionen.
7
Fylkeskommunens
ansvarsområder
• Videregående opplæring.
Storsatsing og utviklingsplaner
for videregående skoler trekkes
frem av flest partier.
• Samferdsel, planarbeid for riks- og
Storsatsing på
videregående
skoler
• Fylkesplanlegging.
fylkesvegnett, kollektivtransport og
trafikksikringstiltak.
• Tannhelsetjenesten.
• Næringsutvikling.
• Forvalte regionale utviklingsmidler.
• Kultur inkludert fylkesbibliotek,
spillemidler til idrettsanlegg, midler til
kulturbygg, driftstilskudd.
• Kulturminneforvaltning.
er viktige for at de unge skal slippe hybelliv og lange
Frank Sve (FrP)
dette er en av de tre viktigste beslutningene som
reiser og gjøre bygdene mer attraktive.
- Videregående skoledrift er fylkeskommunen sitt
med god læremiljø for elever her i fylket blir svært
ning og nybygg av videregående skoler i alle deler
av fylket. Ingen videregående skoler er lagt ned i
fremtiden. Alle unge fortjener en utdanning til-
fremtiden og derfor er skole og skolebygg et svært
denne perioden. Utdanningsavdelingen arbeider,
passet evner og interesser, gode bygg og oppdatert
viktig satsingsområde.
sammen med skolene og andre aktører, hardt
utstyr, i tråd med det de vil møte ute i arbeidslivet.
for å redusere frafallet. Tall tyder på at arbeidet
Og uten alt for lang vei til skolen.
viktig for utviklinga av fylket vårt. Ungdommen er
Steinar Reiten (KrF)
- Jeg vil nevne rehabiliteringen av Gjermundnes
Bjarne Storfold Elde (Ap)
videregående skole i henhold til utviklingsplanen
med skolebygga, i Molde er man i full gang med
- Fylkeskommunen har stort etterslep i forhold til
som spesielt viktig. Målet for utviklingsplanen for
Molde og Romsdal videregående skole og i
oppgradering og modernisering av sine videregå-
Gjermundnes er å rehabilitere og modernisere
Ålesund begynner planene å bli klare for ut-
ende skolebygg. Nye skolelokaler har stor betydning
både internatet og driftsbygningene for
bygging av flere skoler, inkludert en ny skole på
for skolemiljø, undervisningsmuligheter og lærings-
undervisningsformål.
Sydsiden av byen. Det er i tillegg satt av penger
utbytte. Stram økonomi kan imidlertid føre til at nye
til opprustning av Rauma, Haram videregående
byggeinvesteringer blir skjøvet noe ut i tid.
skole, Gjermundnes videregående skole og planleggingsmidler til Ørsta videregående skole.
Partiene om videregående skoler:
Sunnmørslista støttet ikke utbyggingen av
Romsdal tuftet på kvinneunderskuddet som et
fellessykehus på Hjelset ved Molde.
Opera
«Fram» – fylkeskommunens satsing på å få
I likhet med Arbeiderpartiet trekker også
flere til å reise kollektivt. Hun og partiet me-
Venstre frem kultursatsingen i fylkets byer
ner også at vedtaket om å stille strengere krav
med Opera og kulturhus i Kristiansund, men
til utslipp og universell utforming i nye ferge-
nevner også nybygg Romsdalsmuseet i Molde
anbud er en av de tre viktigste beslutningene
og idrettshall i Spjelkavik i Ålesund. Iver
som fylkestinget har gjort i denne perioden.
Nordseth mener slike satsinger gir bolyst og
Sykehusstriden
gir ringvirkninger for andre næringer som
reiseliv.
Frank Sve (FrP) nevner også rassikrings-
den aller viktigste beslutningen faktisk ikke er
prosjekt av fylkesveg 60 Røyr/Hellesylt til en
tatt av fylket, men gjelder utbygging av syke-
milliard som en viktig beslutning.
Parti
Beslutning
Beslutning
Beslutning
Ap
Fergefri E39
Investeringsbeslutningene for nye
Støtte til Opera- og kulturhus i
videregående skolebygg
Kristiansund
H
Nordøyvegen
Prosjektet Romsdal videregående skole
FrP
Fergefri E39
Utviklingsplan for videregående skoler
SP
Fergefri kyststamveg E39
V
Nordøyvegen
KrF
Nordøyvegen
Utviklingsplaner for alle videregående
skoler
Kultursatsing i byene våre
Ny struktur for videregående
opplæring i Ålesund
Nordøyvegen
Nordøyvegen
Satsing på et mer «kvinneattraktivt» Møre og Romsdal
Randi Asbjørnsen, Sunnmørslista
- I forbindelse med den storstilte utbygginga av
Torgeir Dahl (H)
videregående skoler vil jeg spesielt peke på samar-
- Jeg vil trekke frem prosjektet Romsdal videre-
beidet om Ulsteinhallen. En fantastisk hall som
gående skole med en ramme på nesten 500 millioner
rommer både undervisningslokaler og areal for
Oddbjørn Vatne (SP)
som er vedtatt realisert. Og at vi har fått på plass
idrett. Samarbeidet mellom fylkeskommunen,
- Det var Senterpartiet som fikk igjennom at alle sko-
den nye strukturen for videregående opplæring i
idrettslag og kommunen har dannet et mønster for
ler skulle ha utviklingsplaner. Vi så at det ofte var de
Ålesund som har vært et krevende arbeid. Det skal
utbygging av idrettshaller i andre deler av fylket og
store skolene som fikk planer, men da var det først
blant annet bygges ny videregående på Sydsiden i
gir en «vinn-vinn» -situasjon både for videregående
og fremst utbyggingsplaner. I utviklingsplanen la vi
Ålesund som er kostnadsberegnet til langt over
skole, vertskommunene og idrettslag. Hallen er
både innhold i skolen og skolebygg. Distriktskoler
milliard kroner.
ferdig og flittig brukt.
8
tatt satsing på mer «kvinneattraktivt» Møre og
største og kanskje viktigste fagområde. Gode skoler
Ingrid Opedal (SV)
- Dette er viktig rett og slett fordi ungdommen er
Status: I Kristiansund er man snart i mål
som i media er best kjent som sykehusstriden.
Borgund og Atlanten er videregående skoler som er nye de
siste årene.
Samtlige partier med unntak av Venstre mener
bærer frukter.
ten. Fylkeskommunen ga en uttalelse til saken
Opera og kulturhus i Kristiansund (Ap) og ved-
Randi Asbjørnsen, Sunnmørslista mener at
• Internasjonalt arbeid.
Fylkestinget har satt av midler til opprust-
huset for Nordmøre og Romsdal og beliggenhe-
enige om som viktige, er blant annet støtte til
Ingrid Opedal og SV trekker også frem
lokalt folkehelsearbeid)
fylket har gjort i inneværende periode.
Andre beslutninger som partiene ikke er like
av fylkes absolutt største utfordringer (V).
• Folkehelse (pådriver for regionalt og
FREMTIDSRETTET: 7 av 8 parti mener satsingen på videregående skoler er blant det viktigste som er gjort i fylkestinget i
inneværende periode. Her fra skoletime ved Romsdal videregående skole i 2011.
Opera og
kvinneattraktivt
SV
Sunnmørslista
Møre og Romsdal skal bestå som fylke/
Rehabilitering av Gjermundnes
region etter en regionreform
videregående skole
Storsatsing på videregå-
Fram – fylkeskommunens kollektiv-
Strengere krav til utslipp og uni-
ende skoler
satsing
versell utforming av fergeanbud
Nordøyvegen
Fergefri E39, valg av Hafast
Storsatsing på videregående
skoler/Ulsteinhallen
SPOR har bedt partienes gruppeledere trekke frem det de mener er de tre viktigste beslutningene som er gjort i fylkestinget denne perioden.
9
Slik er
fylkespolitikken
organisert
Valet er ditt!
Kven kan stemme?
Kva er valkort?
Den som fyller 18 år i valåret.
Alle som er busett i kommunen den 30. juni
Kva: Kommunestyre- og
fylkestingsval
47 representantar
Når: 14. september
partiet du stemmer på.
På valdagen (i nokre kommunar også dagen
skal bruke på valdagen. Du treng ikkje ta med
Kan eg gi personstemme til politikarar
frå andre parti enn det partiet eg
stemmer på?
før) i den kommunen du er manntalsført, dvs
valkortet for å stemme, men det går raskare
I kommunevalet kan du gi såkalla slengarar,
registrert busett den 30. juni. Du kan føre-
dersom du tek det med.
dvs personstemmer til politikarar frå andre
får tilsendt eit personleg valkort med infor-
Når kan eg stemme?
masjon om opningstid og kva for vallokale du
handsstemme (også i annan kommune enn
Fylkesutvalet
13 representantar
Kva treng eg for å stemme?
ber.
Du må ha med legitimasjon. Du kan også ta
Er det mogleg å få hjelp i vallokalet?
Ja, i vallokalet er det funksjonærar som
Du stemmer til kommunestyre og fylkesting
Kva betyr å kumulere?
på same stad. På valdagen er det vanlegvis
Det er å gi personstemmer til enkeltpolitika-
fleire stemmelokale (skular, rådhus etc) i dei
rar. Det gjer du ved å setje eit kryss ved sidan
Kvifor stemme?
ulike kommunane. På valkortet du får i posten
av namnet til politikaren. Du kan gi person-
For å påverke samfunnsutviklinga i
står det oppført kor du skal stemme.
stemmer til så mange politikarar du vil i det
kommunen din og i fylket.
forklarar kva du skal gjere.
Les meir på www.valg.no
Slik gjer du:
Utdanningsutvalet
11 representantar
Utdanningsutvalet har det politiske
ansvaret for forvaltning av vidaregående utdanning og fagopplæring.
Utvalet skal mellom anna leggje til
rette for eit godt og framtidsretta
utdanningstilbod i fylket. Viktige
oppgåver er drift og utvikling av 23
vidaregåande skolar og to fagskolar,
undervisning og fagopplæring til
omlag 10 000 elevar og vel 2000
lærlingar i 1300 lærebedrifter.
Brutto årsbudsjett - 2015:
1 652 millionar kroner
1. Når du skal stemme, går du
inn i eit avlukke i eit vallokale og finn stemmesetelen til
partiet/vallista du vil stemme
på.
10
2. Du kan endre på stemmesetelen ved å gje personstemme til ein kandidat.
Sjå meir på valg.no
5 representantar
overført til det andre partiet.
med valkortet du har fått i posten.
3. Når du er ferdig, brettar du
saman stemmesetelen slik at
ingen ser kva du har stemt.
Du leverer stemmesetelen til
ein valfunksjonær, som kontrollerer at du er registrert i
mann-talet, og at du ikkje er
kryssa av for å ha stemt allereie.
Kontrollutvalet
parti. I så fall vil ei såkalla listestemme bli
heimkommunen) fram til og med 11. septem-
Kor kan eg stemme?
Fylkestinget
4. Du skal vise legitimasjon. Til
slutt stemplar valfunksjonæren
stemmesetelen.
Regional - og
næringsutvalet
11 representantar
Samferdselsutvalet
11 representantar
Regional- og næringsutvalet har
ansvar for oppgåver knytt til næring,
nyskaping og miljøpolitikk. Viktige
oppgåver er mellom anna å leggje
til rette for nærings- og samfunnsutvikling, forsking og innovasjon,
entreprenørskap, reiseliv, miljø,
kraftforsyning/energi, akvakultur,
fiskeri og havbruk.
Samferdselutvalet har ansvar for
saker innan generell samferdselspolitikk, fylkesvegar, transportsystem
og kollektivtrafikk. Viktige oppgåver
er mellom anna drift og vedlikehald
av fylkesvegar, utvikling av infrastruktur, eit godt kollektivtilbod
– buss, ferje og hurtigbåt, skoleskyss
og transportløyver.
Brutto årsbudsjett - 2015:
161 millionar kroner
Brutto årsbudsjett - 2015:
1 375 millionar kroner
Kultur - og
folkehelseutvalet
11 representantar
Kultur- og folkehelseutvalet har det
politiske ansvaret for å leggje til rette
for eit godt kultur-, folkehelse- og
tannhelsetilbod i fylket. Viktige oppgåver er mellom anna: Kulturminne,
tilskotsordningar, fordeling spelemidlar, førebyggjande helsearbeid,
tannhelse (36 tannhelseklinikkar),
kulturformidling, fylkesbiblioteket og
anlegg og aktivitet innan idrett og
friluftsliv og frivilligheit
Brutto årsbudsjett- 2015:
337 millionar kroner
5. Du legg stemmesetelen i
valurna. Levér eín setel for
fylkestingsvalet og eín setel for
kommunestyrevalet.
11
1
2
3
1.
4
5
Valmedarbeidarane Anne Røeggen og Randi Holmeide Joø sørga for at ungdommane fekk levert godkjente testkonvoluttar i valurnene. Her teststemmer Henrik Brunsvik, Atlanten ungdomskole.
2.
Dei ti ordførarkandidatane (SV med vikar) hadde to minutt på seg til å legge fram sin bodskap til ungdomane.
3.
Ungdommane viste stor merksemd til kva ordførarkandidatane hadde å seie.
4.
Hanna Lidal (16) får god hjelp i avlukket av valmedarbeidar Odd Arild O. Larsen.
5.
Fungerande ordfører Kjell Neergaard oppfordra alle ungdomsskoleelevane til å bruke stemmeretten. Her saman
med dottera Charlotte som er 16 år og skal stemme til hausten.
Fire som kan – og VIL – stemme ved valet til hausten, frå venstre Celina Mari Aspen (15), Charlotte Neergaard (16), Thobias Lystad (15) og Robin Stokke (16).
6.
Ungdomsrådgjevar Camilla Wiik i Kristiansund kommune er ansvarleg for førebuingane til utprøvinga av nedsett
stemmerettsalder. Her med ivrig quiz-ungdom bak seg.
16-åringar som får
og VIL stemme i haust
Robin Stokke, Celina Mari Aspen,
Thobias Lystad og Charlotte
Neergaard er allereie 16 år eller
blir det i løpet av året. Trass sin
unge alder kan dei stemme på
eitt av dei ti registerte partia ved
kommunevalet i Kristiansund
til hausten. Alle fire vil bruke
stemmesetelen! Totalt 615 i
alderen 16 og 17 år kan stemme.
Frei ungdomskole og Atlanten ungdomskole. Dei
kratidag som kan vere med å ufarleggjere det
stemmeretten og at vår stemme tel like mykje
vil bruke tid til å sette seg inn i programma til
å stemme, og eg trur at deltakinga kan gjere
som for dei som er 18 år og eldre ved dette valet.
dei ulike partia før dei avgjer kven som får deira
at mange vil bruke stemmeretten både no og
Vi får ei erfaring som kanskje gjer at vi held
stemme. Dei er ikkje så interessert i politikk
seinare. Evalueringar tidlegare har synt at
fram å bruke stemmeretten også i framtida,
generelt, men to lokale saker opptek både dei og
det er fleire av dei yngste som stemmer enn
seier dei fire ungdommane.
dei andre ungdommane; skolepolitikk og sjuke-
20-21-åringar, seier Neergaard. Om alderen for
hussaka.
stemmerett nasjonalt vert sett ned til 16 år ved
To klare – to vil vite meir
Kvartetten har fått med seg frå tidlegare for-
seinare val er det Stortinget som avgjer. Det kan
valmedarbeidarar frå kommunen, fekk oppleve
som er med på ei prøveordning med nedsett
eit stemmelokale, få prøve eit avlukke med alle
To av dei fire ungdommane er klare på kva dei
søk andre stader i landet at dei unge på 16 og 17
stemmealder, slik Ålesund var det for fire
partisetlane på plass og legge stempla konvolutt i
vil stemme, Høgre og Arbeidarpartiet. Robin
år er flinke til å nytte stemmeretten, og dei trur
år sidan. Der viste evalueringa at ein av tre
valurna. Dei fekk også møte og spørje ut ordførar-
Stokke, elev ved Atlanten vidaregåande skole, er
det over tid blir ei fast ordning, i alle fall ved
slår fast at lågare stemmerettsalder kan styrke
kandidatane i kommunen. Kvar politikar fekk
med i Unge Høgre og Charlotte Neergaard (16),
kommunevala.
valdeltakinga på sikt. 16-17-åringane blir meir
medan resten valde gamlemåten – det vil seie
to minutt kvar av ordstyrar Helge Hegerberg til
dotter til ordførarkandidat Kjell Neergaard, er
å gå til sitt vallokale og legge stemmesetelen i
å fortelje kva deira parti stod for. Ein kommu-
leiar i Kristiansund AUF og har gått tre år ved
valurna. Eit anna resultat i Ålesund var at talet
nequiz blei det også tid til for alle gruppene, og
ungdomsskolen på Nordlandet. Dei er begge
på unge bystyrerepresentantar auka kraftig.
vinnarar kåra! Rådmann Arne Ingebrigtsen og
med i Ungdomsrådet og får med det godt inn-
Her spelte truleg sosiale media ei rolle, meinte
Eldbjørg Hogstad starta dagen med gode valtips
blikk i alt som skjer politisk i kommunen. Rådet
Fungerande ordførar Kjell Neergaard (Ap) opp-
bysekretær Tore Hals etter valet. Det kom mange
til dei unge.
jobbar aktivt for å få dei unge i kommunen til å
fordra alle elevar til å bruke stemmeretten då
bruke moglegheita dei har i haust til å påverke
han presenterte seg og partiet.
16-17-åringar stemte på førehand – elektronisk,
personlege stemmer og slengarar til unge listekandidatar.
Erfaring
Ein ting er den unge Kristiansunds-kvartetten
samde om. Dei er glad for at 16- og 17-åringane
Den praktiske sida fekk nærare tre hundre
kan få stemme – og alle fire vil nytte seg av mog-
10-klassingar ved dei tre ungdomsskolane i
legheita!
Kristiansund kommune (Atlanten, Nordlandet
12
går til. Det er bra at vi unge får vere med å bruke
Kristiansund er ein av tjue kommunar i landet
God test
Tekst og foto: Ove Rødal
6
– Vi synest det er flott at Kristiansund er med
og Frei) eit innblikk i på Caroline Konferan-
på prøveordninga. Ved å gjennomføre denne
sesenter midt i juni. Dei vart møtt av erfarne
demokratidagen for elevane, så veit alle kva dei
valresultatet.
Men Charlotte har ikkje tenkt på å gå i faren
sine fotspor som ordførar.
– Det får berre framtida vise, seier ho. På
– Eg synest ikkje vi er for umodne. Og det er
umodne folk i alle aldre, seier Robin Stokke.
Bruk stemmeretten
– Ikkje noko parti er perfekt, så ein må velje
det som har mest saker ein er samd i, sa han.
Til SPOR fortel Neergaard at det var eit klart
tidlegast skje i 2019.
Forsking – nasjonalt og internasjonalt –
bevisste gjennom stemmeretten, men dette
avheng at dei har tilgang til informasjon og
arenaer der politisk informasjon blir formidla
og diskutert. Slik dei har gjort og vil gjere i
Kristiansund fram mot valet om kort tid.
Atlanten vgs og Kristiansund vgs
Ungdomsrådgjevar Camilla Wiik i Kristiansund
kommune har jobba med valførebuingane sidan
byrjinga av januar, i godt samarbeid med Ung-
fleirtal i bystyret for å vere med på prøveprosjek-
domsrådet. Ho opplyser at det i tillegg til den
dei politiske listene i kommunen finn du ikkje
tet for 16-17-åringar, etter at kommunen fekk
gjennomførde demokratidagen for ungdomssko-
namna til verken Charlotte eller dei tre andre.
ein førespurnad frå Kommunal - og modernise-
lane, vert eigne opplegg ved dei to vidaregåande
Der er aldersgrensa 18 år.
ringsdepartementet.
skolane i byen etter sommarferien – både om
Thobias og Celina, begge 15 år, har gått ved
– Eg synest det er veldig bra med ein demo-
kommunevalet generelt og prøveprosjektet.
13
Marit Nerås Krogsæter (1992) frå Haram
(Senterpartiet) og Erik Kursetgjerde (1993) frå
Sykkylven (Arbeidarpartiet).
Satsar på økonomiutdanning
Hanken er trygt plassert på 5. plass på fylkestingslista. Høgre si gruppe i siste periode var på
11 representantar. Han vil kombinere det politiske vervet med utdanning som siviløkonom ved
Norges Handelshøgskole i Bergen (mastergrad
over fem år).
– Det var noko eg bestemte meg for då eg var
ganske ung. Eg likar økonomi, spesielt samfunnsøkonomi og det er ein god ballast også for
eit politisk verv. Eit fag som samfunnsøkonomi
og å ha eit samfunnsengasjement heng tett saman, seier Hanken, som ikkje ser bort frå at han
ender som heiltidspolitikar etter kvart, det vil
seie Stortinget. Men først er det minst ein,
kanskje to periodar på fylkestinget.
– Eg er open for ein periode nummer to i
fylkestinget. Men det er vanskeleg å spå kva som
20 år og
sikker plass
skjer når eg er ferdig med masterstudiane i flotte
Bergen!
Langtidsmålet er klart; ein gong å flytte
– At eg valde fylkestinget hadde praktiske
årsaker, då vervet er lettare å kombinere med
studiane i Bergen enn ein plass i kommunestyret
i Ålesund. Eg kjem til å ha 100 prosent fokus på
arbeidet i fylkestinget dei komande åra og gjere
ein best muleg jobb der, seier Hanken. Politisk
har eldstebroren Svein Helge hatt mykje å seie.
Han sat åtte år i bystyret og fire år i fylkestinget
– Ein god støttespelar, seier 20-åringen om
KJEM INN: Med 5. plass på Høgre si fylkestingsliste er 20 år gamle Syver Hanken frå Ålesund sikker på å kome inn i det nye fylkestinget. Han får truleg fire andre fødd mellom 1990-97, ein til frå Høgre
og tre frå andre parti, med seg. Det skulle vore fleire, meiner han.
Syver Hanken har gått gradene i partiet sitt.
– Eg var aktivt med i Ålesund Unge Høgre då
Syver Hanken er ikkje nøgd med talet på unge
høgt, både her i fylket og på landsplan. Vi må ar-
eg var 15 år. Der vart eg leiar året etter, og fylkes-
fødd i perioden 1990-97 på dei 16 vallistene. Få er
beide for ordningar som skaper betre motivasjon.
leiar som 17-åring, fortel Hanken. SPOR må sjølv
på sikker plass. På dei 16 partilistene til fylkes-
Dei som satsar på ein praktisk utdanningsveg
minne han på at han var den yngste – og den
tingvalet er det 531 nominerte. 40 av dei er i
har for mykje teori i skolekvardagen. Dei må få
aller beste – då han tok Unge Høgre sitt Elitekurs
alderen 18 til 25 år. Det er berre fire på sikker
bruke hendene meir gjennom betre utdannings-
som 18-åring. For sjølvskryt ligg ikkje heilt for
plass i eit fylkesting med 47 representantar ut frå
løp tilpassa den einskilde elev. Det er mykje å
den talentfulle ålesundaren.
ferske meiningsmålingar. Høgre er det einaste
hente på betre samarbeid med bedriftene i fylket!
Tekst og foto: Ove Rødal
– Det er ikkje optimalt, seier Hanken, og pei-
ei rekkje markante rikspolitikarar i partiet sidan
Jan P. Syse sette i gong tilbodet på 60-talet.
Samstundes roser han Ungdomspanelet, som er
anna dei vidaregåande skolane. Berre det er ein
ein god, støttande kanal for dei yngste i fylkes-
utruleg takknemlig for dei personane eg møtte
god grunn til at dei unge må sleppe til i større
tinget.
på kurset. Det var ei velinvestert tid, seier den blå
– Eg er glad for at partikollega Peder Gjerstad
– Eg fekk oppleve mykje og lærte mykje. Eg er
politikaren. Innan fotball er det raudt som tel,
mykje og han gir både ros og ris til utviklinga på
frå Rauma, like gamal som meg og med i Ung-
Liverpool. Han fekk oppleve Steven Gerrard si
dette feltet i Møre og Romsdal.
domspanelet, kjempa seg til ein sikker plass, som
siste scoring på Anfield live. Ei stor oppleving.
– Det er flott at det er fritt skoleval, og TAF er
14
Ungdomspanelet
Kurset over fem dagar har vore startarena for
kar på at fylkeskommunen har ansvar for mellom
grad, meiner 20-åringen. Skolesaker opptek han
Høgre: 6 av 40
Toppkandidatar: Syver Hanken, Ålesund
(1995) på 5. plass, Peder Gjerstad, Rauma
(1995) på 9. plass.
Arbeidarpartiet: 6 av 53
Toppkandidat: Erik Kursetgjerde, Sykkylven
(1993) på 10. plass.
Frp: 5 av 46
Toppkandidat: Karina Osen Aarsæther,
Ålesund (1991) på 11. plass.
Senterpartiet: 5 av 53
Toppkandidat: Marit Nerås Krogsæter,
Haram (1992) på 3. plass.
Venstre: 4 av 46
Toppkandidat: Steffen Falkevik, Ålesund (1991)
på 4. plass.
KrF: 2 av 48
Toppkandidat: Simon Molvær Grimstad,
Ålesund (1993) på 7. plass.
SV: 2 av 46
Toppkandidat: Siri Vingsand Natvig, Molde
(1996) på 6. plass.
sin ti år eldre bror.
Vann Elitekurs
partiet med to.
Miljøpartiet Dei Grøne: 8 unge av 47 på lista
Toppkandidat: Sandra Haltbakk, Aure (1996)
på 6. plass.
attende til barndomsbyen Ålesund!
for Høgre.
Syver Hanken frå indre Ålesund
er ung, eit lysande politisk talent
og ungdomskandidaten med den
sikraste plassen i fylkestinget for
perioden 2015-2019.
40 mellom 18 og 25 år på
Fylkestingslistene
9. kandidat, seier Hanken. Andre som kan rekne
– Det er ei interesse som saman med god
eit velfungerande kombinasjonstilbod mellom
med plass i fylkestinget dei neste fire åra, målt
musikk og trening er med å lade batteria mellom
skole og næringsliv. Men fråfallet i skolen er for
ut talet på representantar i perioden 2011-15, er
studiar og politikk!
Pensjonistpartiet: 1 av 14
Toppkandidat: Hanne Stine Hansen,
Vestnes ((1990) på 8. plass.
Nordmørslista: 1 av 31
Toppkandidat: Inge Slettan Ulvund,
Kristiansund (1995) på 9. plass.
Få ungdomar på kommunelistene
Mange kommunalpolitiske vallister i Møre
og Romsdal har få unge kandidatar. Av over
4.600 listenamn i 36 kommunar er berre 287
mellom 18 og 25 år; 162 kvinner og 125 menn.
I Ålesund satsar Høgre ungt. Øystein Tvedt
frå Hessa, fødd i 1991, er partiet sin ordførarkandidat, og kan bli historisk i den største
bykommunen i fylket om partiet kjem i
ordførar-posisjon også i komande periode.
Haram Venstre har tre ungdomar på dei tre
første plassane, Frp i Hareid ein på 1. plass!
15
Kort sagt
Kva planar treng vi?
Nytt ordensreglement på dei
vidaregåande skulane
Plan- og bygningsloven krev at fylkeskommunane og kommunane kvart fjerde år lagar
Frå og med 1. august 2015 blir det nytt ordens-
ein strategi som seier kva planar som trengst
reglement for dei vidaregåande skulane
dei næraste åra 1) for å handtere dei største
i Møre og Romsdal. Dette finn du på
utfordringane og 2) gripe dei største mog-
mrfylke.no/ordensreglement
legheitene. Fylkeskommunen har laga eit
kunnskapsgrunnlag som tek opp utfordringar og moglegheiter for fylket vårt.
Dette finn du på nettstaden vår www.
mrfylke.no/rps. Kunnskapsgrunnlaget
seier mellom anna noko om befolkningsutvikling, næringsutvikling,
sysselsetting, kompetansebehov, folkehelse, energi og arealbruk. Dokumentet inneheld
mykje godt lesestoff for den samfunnsinteresserte. Utkast til
Ungdommens fylkesting
spesiell utsjånad. Bussen er oransje og full av blomstrar. På sida av
arrangement, og er ungdommane sitt øvste politiske organ i fylket. Her vert
det diskutert viktige saker som gjeld ungdom i fylket. I tillegg vel dei Ung-
allereie no innspel til kva planar vi bør ha eller moglegheiter vi
domspanelet som sitt arbeidsutval, og som jobbar mellom kvart fylkesting.
og skriv det inn der.
No kan alle som er på Ellingsøya i Ålesund, sjå etter ein buss med
fylkeskommune Ungdommens fylkesting på Åndalsnes. Dette er eit årleg
regional planstrategi vil bli sendt ut på høyring i haust. Har du
bør gripe, gå inn på nettsida www.mrfylke.no/innspel
Buss med viktig bodskap
6.-8. november arrangerer Ungdomspanelet og Møre og Romsdal
bussen står teksten: "På med belte, bussen kan velte!". Bussen er
designa av elevar ved Ellingsøy barne- og ungdomsskole, og er ein
del av fylkestrafikktryggingsutvalet (FTU) og fylkeskommunen sin
Under ungdomens fylkesting vert det laga eit handlingsprogram som
kampanje for å få fleire skoleelevar til å bruke setebelte. Sjå film av
Ungdomspanelet skal arbeide med det kommande året.
Broadway på Fagerlia vgs.
bussen og les meir om kampanjen her: mrfylke.no/beltehelt
Ein musikal med fantastisk musikk og ei god historie. I februar
Regional delplan for kulturminne av regional
og nasjonal verdi
Fylkestinget vedtok i møte 15. juni regional delplan for kulturminne av regional og nasjonal verdi. I planen er det synleggjort
2016 sett musikk, dans, drama på Fagerlia vgs. opp Broadwaysuksessen, "Spring Awakening". Ein musikal som handlar om
kraftig sprik mellom den rigide, stramme voksenverda som
tviheld på statusen sin, og ungdommen som ikkje slepp til.
kva som i dag har formelt vern og kva som i dag ikkje har formelt
vern. Planen gjer kulturminnevernet meir føreseieleg og gir betre
grunnlag for prioritering av ressursbruk som tilskot og rådgiving.
Treng du pengar til ungdomsaktivitetar?
Ungdomspanelet i Møre og Romsdal deler kvart år ut 250.000
kroner til ekstraordinære ungdomsaktivite­tar i fylket. Held du
på med noko spennande som du treng økonomisk støtte til?
Skolebesøk frå Uganda
Kanskje Ungdomsmid­lane kan vere aktuelle? Tilskotet blir gitt
Kristiansund v.g.s. satsar stort på internasjonalisering og utveksling med
til prosjekt som stimulerer til ungdomsengasjement og skal gå
andre land, og har eit samarbeid med to skular i Uganda. Nyleg hadde dei
til alternative ungdomsaktivitetar som elles ikkje får støtte frå
besøk av fire lærarar og elevar frå pikeskolen Maryhill i Mbarara. Gjestane
det ordinære budsjettet til fylkeskommu­nen. Neste søknadsfrist
deltok i undervisninga på skolen, tok sin fyrste ferjetur til Smøla, fekk
er 1. desember. Les meir og finn søknadsskjema på ungweb.no
fiske i Bud, køyrde undergrunnstunell, og besøkte akvariet i Ålesund. Der
Miljøfyrtårnsertifisert
Tingvoll vidaregåande skole er miljøfyrtårnresertifisert for fjerde
gong. Skolen er den første i Møre og Romsdal med godkjenning etter
den nye hovudkontormodellen. Pilotskolen Tingvoll vidaregåande
skole vart, som den første skolen i fylket og den andre i landet, miljøfyrtårnsertifisert i 2003. På Tingvoll er arbeidet med miljøfyrtårn
godt forankra i alle ledd, noko som kan vere grunnen til dei gode re-
fekk dei servert sin nye yndlingsrett: kjøttkaker. Gjestane syntes Noreg
sultata. Det er skolemiljøutvalet, med verneombod i spissen, som har
var kaldt, men elska naturen.
hovudansvaret for arbeidet og som organiserer aktivitetane for heile
skolen gjennom året.
Sunne kantiner i vgs
Nasjonal opplæringskonferanse i Molde
Til skulestart lanserer Møre og Romsdal
fylkeskommune «Kantinehandboka».
Boka skal vere eit verkty for dei som
arbeider i kantinene på dei vidaregåande
I desse dagar er Møre og Romsdal fylkeskommune arrangør av
vingar. I Møre og Romsdal har 15 kommunar frivillige leseombod, som
til sunn mat, rettleiing om produktplas-
regelmessig les for andre. For å støtte deira verdifulle arbeid, gi inspira-
sering og prissetting. Målet er at alle sko-
sjon og påfyll, arrangerte Møre og Romsdal fylkesbibliotek i samarbeid
lekantinene skal ha tilbod om varer som
med "Leser søker bok" formidlingskurs 1.og 2. juni i Ålesund og Molde.
er sunne og at elevar blir inspirert til eit
63 leseombod fekk lære om stemmebruk og kroppsspråk av Mads Buer,
rikt illustrert og inneheld fleire oppskrifter til sunn og fristande mat og drikke.
16
læring. Konferansen er lagt til Molde, og på programmet finn
Ikkje alle vaksne kan lese sjølve, men å bli lest for gir stor verdi og opple-
skolane og inneheld mellom anna tips
riktig kosthald. «Kantinehandboka» er
årets nasjonale opplæringskonferanse for vidaregåande opp-
Inspirasjon for leseombod
skodespelar, dukkespelar og sjukehus
vi toppolitikarar innan utdanning, partane i næringslivet og
Seminar om sykkelturisme
Møre og Romsdal fylkeskommune og Statens vegvesen har i lengre
tid arbeidd med sykkelturisme og skilting av av sykkelruter. No er det
både internasjonale og nasjonale forskarar. Konferansen vert
opna av Trond Giske, leiar i Kyrkje, utdannings og forskingskomiteen og skal gå over tre dagar.
snart klart for å få den første sykkelruta ferdig skilta. I desse dagar
blir det arrangert eit seminar, der det er høve til å kome med innspel
til det vidare arbeidet.
17
KOMMER FOR SALG
Molde - gdansk
ny direkterute!
Åpen visning lørdag 03.10 og søndag 04.10!
STARTER 30. MARS
AVGANG MANDAG OG FREDAG
Seks eksklusive selveierleiligheter med
egen spaavdeling, kino og store friområder.
7.–20. september 2015
Arrangeres for 15. gang
Beste beliggenhet på Bjorli; fantastisk utsikt, ski in - ski out både til
skitrekk og langrennsløyper. Leiligheter med to eller tre soverom, to eller tre
bad, stue, kjøkken, terrasse og fellesareal med blant annet lekker spaavdeling.
Til eiendommen vil det ligge også betydelig områder utmark.
Bugge Wesseltoft
Terje Tønnesen
Camerata Nordica
Per Arne Glorvigen
Arve Henriksen
Eirik Raude
Sven Nyhus
Ann Helen Moen
Trond Halstein Moe
Henrik Engelsviken
Festivalkvartetten
Mer informasjon og program: www.kkkkfestival.com
PRISER FRA KR 2 750 000 TIL KR 3 950 000
Hovedsponsor:
KROGSVEEN AVDELING MOA
Harald Osdal • Tlf.: 70 30 07 50 / 934 193 44 • E-post: [email protected]
18
19
35,9% kvinner
I kommunestyra
?
e
n
r
e
d
o
Um
Kvinner er
kvinner verst?
Mange menn –
lite moderne
Fleire kvinner i politikken kan gi betre avgjerder. Ein meir moderne
likestillingskultur vil også gjere Møre og Romsdal meir attraktivt. Leiar i
likestillingsutvalet Eva Vinje Aurdal meiner at kvinnene sjølv må ta tak.
Tekst: Ingrid Kvande
Det er flest menn som er engasjert i kommune-
det er fleire parti som jobbar for å få kvinner til å
svak likestillingsverdi i Møre og Romsdal, og ein
og fylkespolitikken i Møre og Romsdal, og færre
stille, men som ikkje lukkast.
blir lett kalla raudstrømpe om ein stikk seg fram.
kvinner enn i landet elles. Leiar i likestillingsut-
Politikk har med rette eit rykte på seg for å vere
enda strengare kontroll enn menn, og det er ein
i Møre og Romsdal og lokalpolitikar i Ålesund
lite effektiv, med mange møte – gjerne på kvelds-
høgare terskel for å få godkjent. Her må kvinnene
kommune. Ho trur svaret på kvifor det er slik er
tid, noko som er lite foreinleg med omsorgs-
ta eit oppgjer med seg sjølv. At dette blir diskutert
samansett.
oppgåver. Vi har ein jobb å gjere med å leggje
som ei felles utfordring, bør kvinner ta eit ansvar
møta til dagtid og å stramme opp når det gjeld
for. Dei bør i allefall støtte sine medsøstre som er
liv. Det er færre kvinner jo høgare opp ein kjem,
– Dette ser vi både i samfunnsliv og arbeids-
møteleiing og effektivitet. Det kan vi gjere noko
villig til å stille opp.
og eg skulle ønske eg visste grunnen. Eg trur på
med, og vi må gjere noko med det vi veit er
forklaringsmodellen med usynlige strukturar:
problem, meiner Aurdal.
Det blir stilt andre forventningar til jenter, der
Gode
avgjerder?
Bør vere brei representasjon
Meir moderne samfunn
At det er låg likestillingsverdi Møre og Romsdal
meiner Aurdal ikkje berre pregar politikken, men
dei i mindre grad ser at dei skal ta denne typen
Leiaren i Likestillingsutvalet ser gjerne at det er
samfunnsansvar. Det er ein systematikk og ein
fleire kvinner i politikken. Sjølv om ho meiner at
kultur som vi har utvikla, meiner Aurdal.
kvinner og menn i utgangspunktet er like, trur
ønsker høgt utdanna unge til Møre og Romsdal,
ho at meir mangfald kunne gitt betre avgjerder.
og spesielt kvinner. I staden for å rope kom heim
Må finne ut kva vi kjempar mot
– Eg er ikkje den store skilnadsfeministen.
heile samfunnet.
– Likestilling er viktig for omdømmet vårt. Vi
og redd oss, så har vi heller fokusert på å skape
Ap-politikaren meiner dei politiske partia gjer
Eg trur ikkje det finns kvinneverdiar og manns-
attraktive samfunn. Det betyr mangfald, og open
sitt for å involvere kvinner i politikken – å gi like
verdiar i utgangspunktet. Men menn og kvinner
og inkluderande kultur – og også ein meir bevisst
moglegheiter, men kvinnene må også kjenne at
lever litt ulike liv, og kan dermed sjå litt ulikt på
likestillingskultur. Folk som vil flytte heim att
dette er noko som passar for dei.
ting. Vi veit kven som har mest omsorg for born,
frå storbyen kan fort meine at dei haldningane
eldre etc, sjølv om menn tek meir ansvar for born
som dominerer her er litt umoderne og i bakevja.
strukturar, men no er det annleis. Den kjende
no enn tidlegare. Vaksne kvinner har dermed
Likestilling er ein del av den moderne, urbane
feministen Harriet Holter sa at det var enklare
andre erfaringar, og kan også ha andre politiske
haldninga, meiner Aurdal.
då ein kjempa for reell likestilling. Det er vanske-
prioriteringar. Det kan ein også seie når det
legare no, når ein ikkje veit kva ein eigentleg
gjeld folk med ulik alder, legning, om ein er
kjempar mot, seier Aurdal som fortel at Ap lokalt
funksjonsfrisk etc. Ulike vinklingar og erfarings-
har vore bevisst i nominasjonsarbeidet.
bakgrunnar gir betre avgjerder. Difor er det
– Tidlegare har ein arbeidd for formelle
– Vi har konsekvent satt opp annakvar kvinne
og mann på vallistene. Vi prioriterer det, det er
vårt bidrag. Likevel blir det skeivt. Om ein ser på
alle vallistene i Ålesund i 2015, er det berre 38,5%
viktig med fleire kvinner – det er til fellesskapets
beste med brei representasjon.
Kvinner må kumulere kvinner
kvinner, og berre tre av dei elleve partia har ei
Aurdal meiner kvinnene sjølv i større grad kan
kvinne på topp. Av dei kumulerte (dvs at partia
prege det politiske landskapet ved å vere meir be-
har gitt ekstrastemmer på listene) er det ni
visst når dei leverer inn stemmesetelen.
kvinner, og 17 menn.
Kva stoppar kvinnene?
20
Viss ei kvinne seier ja til eit verv blir ho utsett for
valet Eva Vinje Aurdal (Ap) er både fylkespolitikar
Det går på at jenter og gutar er ulikt oppdregne.
Ope og
inkluderande?
– Kva skal til for å få kvinner til å ville det?
– I tidlegare forsking har det vore hevda at
velgjarane helst kumulerer menn. Også kvinner
set ekstrakryssa ved menn, og ikkje ved kvin-
Aurdal meiner dette kan tyde på at det ikkje er
nene. Det tyder på at kvinnene er lite bevisst at
nok vilje blant partia, og heller ikkje blant dei
det kan vere viktig å stemme fram kvinna – fordi
kvinnelege (potensielle) politikarane. Ho fortel at
ho representerer andre verdiar. Eg meiner det er
POLITIKK OG KJØNN I MØRE OG
ROMSDAL 2011-2015
Kommunestyra: 583 menn og 327
kvinner, dvs 64,1%/35,9%.
Formannskapa: 167 menn og 110
kvinner, dvs 60,3% menn/39,7%.
Fylkestinget: 27 menn og 20 kvinner,
dvs 57,4%/42,6%.
Fylkesutvalet: 8 menn og 5 kvinner,
dvs 61,5%/38,5%.
21
Ved valet i 2011 var 309 av dei 583
mennene (53 %) i kommunestyra attvalde,
medan 142 av dei 327 kvinnene (43,4 %) vart
attvald. I fylkestinget var tala 44,44% for
menn og 60% for kvinner. Det er altså
færre kvinner som tek attval i kommunepolitikken, og vi har spurt nokre av våre
aktive kvinnelege politikarar om
kva dei trur er grunnen.
Interessant når ein har prøvd
Cine Finstad Austnes (FrP ) frå Haram har to periodar bak seg i både kommune- og
fylkespolitikk. Ho er ikkje skremt, men har funne ut at det er krevjande.
– Eg hadde ein fireåring heime då eg starta, og det hadde ikkje gått utan at mannen min stilte
opp, seier Finstad Austnes, som trur fleire får gode erfaringar med fylkespolitikk,
og difor tek attval.
– Når ein først har vore i fylkestinget i ein periode fell det i smak. Eg har vore i både regional/
næring og samferdselsutvalet – sistnemnte var både interessant og svært komplisert,
men eg tek gjerne ein periode til om eg får sjansen.
– I kommunane kan det vere meir avhengig av personleg kjemi, og det er sjølvsagt krevjande at
møta startar rett etter jobb og varar utover kvelden. Eg kan også tenkje meg at mange vil prøve seg
ein periode i kommunepolitikken, og så finn dei ut at ting tek tid. Dei har ambisjon
om å gjere noko, og så ser ein at ein ikkje får det til. Det kan vere demotiverande.
Sjølv har eg lært meg å vente no.
Kommune – nærare og meir krevjande
Randi Walderhaug Frisvoll (KrF) går no inn igjen i kommunepolitikken i Haram etter to periodar med
pause, og går på sin fjerde periode i fylkespolitikken. Ho trur de er fleire grunnar til at det er meir
attval blant kvinner i fylkespolitikken.
– Kommunepolitikken er meir på kveldstid, og sidan kvinnene tek på seg mest heime, kan det
vere vanskelegare å kombinere enn om møta er på dagtid. Kommunepolitikk er også mykje nærare
og personleg, og det blir difor meir krevjande slik. Legg ein ned ein barneskule blir det svært nært,
og ein kan også kome i situasjonar der familien blir påverka. I fylkespolitikken er det meir distanse,
sjølv om avgjerdene er viktige.
I kommunepolitikken kan også mange kome med litt tilfeldig, medan det er meir kamp om plassane i fylkespolitikken. Det gjer at ein er meir bevisst på kva ein går til.
Mindre utleverande?
Meir attval i
fylkespolitikken
– I fylkespolitikken er det meir som skal til for å endre på listene enn i kommunepolitikken,
kanskje det har noko å seie, seier Lilly Gunn Nyheim (AP). Ho er ordførar i Surnadal og har
vore aktiv politikar i kommune og fylke i kvar for seg tre og fire periodar.
– Vettet er jamt fordelt, det har i alle fall ikkje noko med det å gjere. Men politikk er tradisjonelt
sett mannsdominert, og menn stemmer kanskje heller på menn, seier surnadalsordføraren. Ho
meiner at rolla ein kommunepolitikar har i lokalmiljøet også spelar inn.
– I kommunepolitikken utleverer ein seg sjølv i større grad – i alle fall dersom ein får ei framtredande rolle. Ein må stå til rette for meir enn på fylkesplan, t. d ved å måtte svare på spørsmål både
på kjøpesenteret og andre plassar. Men eg håpar kvinner seier ja litt oftare – både til kommuneog fylkespolitikk. Det er svært lærerikt og utfordrande å vere i politikken!
– Informasjon gjer det spennande
Frøydis Austigard (V) er varaordførar i Molde og rutinert fylkespolitikar. Ho hadde ikkje tenkt over at det
Av kvinnene som er aktive kommune - og fylkespolitikarar, er det
færre som tek attval til kommunepolitikken.
var meir attval i fylkespolitikken enn i kommunepolitikken, og tykkjer opplysninga er fascinerande.
– I fylkespolitikken er det fire utval, og alle er med i eit utval. Det er ulike meiningar om sektorpolitikarar, men når ein kan setje seg skikkeleg inn i eit område, blir det meir spennande og
attraktivt, og det kan spele inn her. Vi i Venstre er også dyktige til å informere kvarandre anten det
Tekst: Ingrid Kvande
er på fylkeskommunen eller i kommunen, og i Molde har vi gruppemøte kvar einaste måndag.
I fylkespolitikken er det betre betalt, men om det har noko å seie for at kvinner heller tar attval
her enn i kommunen veit eg ikkje. Sjølv tykkjer eg kombinasjonen fylke-kommune er best. Då kan
ein sjå koplinga og samspelet. Det er også meir spennande når ein er i posisjon – då får ein mykje
informasjon frå fylkesordføraren, og dei som har fleirtal får også flest verv og leiarverv. Det er
spennande å vere politikar!
22
23
5: Har de følt at de har snakka dei unges sak
spesielt?
Ole Bjørn: Ikkje spesielt, men eg har vore ein av
kontaktpersonane overfor Ungdomspanelet. Som
medlem i Utdanningsutvalet har eg også jobba
med saker som angår ungdom, og her har eg hatt
mykje å bidra med. Eg har også interessert meg for
økonomien til fylkeskommunen.
Marit: Kanskje ikkje spesielt, men det er eit gjennomgåande perspektiv i alt eg engasjerer meg i.
: Før valet
DEN GONG DÅ
r.
te
Nerås Krogsæ
i 2011 interv
Sandøy og M
jua vi Ole Bjørn
Vi må få med alle til å tenkje på dei unge, og det
arit
tykkjer eg at vi gjer. Eg føler eg blir for gamal til
å tale dei yngstes sak. Når ein lagar tilbod og skal
oppretthalde tilbod til dei unge i fylket må vi høyre på dei som brukar dei. Det gjeld jo i alle saker.
6: Trengs det unge stemmer i fylkespolitikken?
YNGST: Ole Bjørn Sandøy (H) har vore fast medlem på fylkestinget og medlem i Utdanningsutvalet, medan Marit Nerås Krogsæter (Sp) har vore vara på fylkestinget og medlem i Kulturutvalet. No tek Krogsæter attval, medan Sandøy takkar for seg.
ten av brukarane til fylkeskommunen er mellom
Våre yngste politikarar
Dei var 19 år og akkurat ferdig
med russefeiringa då dei tok plass
blant fylkespolitikarane etter
valet i 2011. I fire år har dei vore
yngst på fylkestinget. Korleis har
desse åra vore, og kva er plana
no?
15 og nokre og tjue, som elevar ved vidaregåande
og brukarar av kollektivtilbodet.
Marit: Ja, det gjer det definitivt. Fylkestinget skal
representere heile samfunnet vårt, og då må det
vere folk under 30 der.
7: Kva gjer de i komande periode?
Sist vi møtte Ole Bjørn Sandøy (H) frå Aukra og
der – at det t.d. ikkje var mogleg å få fleirtal for
Her hadde vi god dialog med unge politikarar som
det skal lagast utviklingsplanar for dei vidaregå-
Ole Bjørn: Eg skal prioritere å gjere ferdig maste-
Marit Nerås Krogsæter (Sp) frå Haram – somma-
noko utan å ha inngått avtalar på førehand.
eg kjenner i Ålesund, og Høgre vippa fleirtalet i
ande skulane i Møre og Romsdal. Planane skal gi
ren ved NHH, og deretter blir det jobb. Første job-
fylkestinget slik at det blei beslutta ny sentrums-
oversikt over tilbod dei ulike skulane skal ha, slik
ben kan bli i Bergen, eller kanskje Oslo, men då
skule.
at dei er robust for framtida. Med ein heilskapleg
berre på kort sikt. Eg håpar at eg får moglegheit
strategi kan ein unngå nedleggingar.
til å flytte heim til Møre og Romsdal dersom job-
ren 2011 – låg dei an til å bli dei yngste fylkespo-
Det er ei lita demokratisk utfordring når det
litikarane i Møre og Romsdal. Etter valet suste
berre er ein person under 30 som er fast medlem.
Sandøy rett inn på fylkestinget, medan Krogsæ-
Ein stor del av tenestebrukarane til fylkes-
Marit: Eg har vore engasjert i Senterungdomen
ter blei første vara. Med dette kom dei raskt inn
kommunen er unge.
tidlegare, og når ein har moglegheita er det viktig
på ein vaksenarena.
Marit: Eg kjenner litt på det med alder, men
Også på andre område har livet endra seg
mest på mangel av erfaring. Ein blir høyrt i alle
sidan sist. Dei har begge starta på studentlivet.
samanhengar, men kjenner på at det er litt rart –
Marit bur no til dagleg i Trondheim der ho stude-
som både ung kvinne og utan masse erfaring.
rer for å bli lektor i nordisk, medan Ole Bjørn studerer økonomi ved Handelshøgskolen i Bergen.
Tekst: Ingrid Kvande Foto: Espen A. Istad
1: Har de følt at de har vore dei yngstefylkespolitikarane?
Ole Bjørn: Eg har merka at snittalderen på fylkestinget er nærare 60, men det har ikkje tynga
i det politiske arbeidet. Eg har fått moglegheit
Fylkespolitikken blir sett på som eit pampe-
å gjere partipolitiske saker ein har brent for til ein
realitet.
3: Kva har vore den viktigaste avgjerda
fylkestinget har gjort i denne perioden?
4: ”Fråfall i vgs viktigaste sak”, sa de sist.
Korleis ser de på dette no?
Ole Bjørn: Det er ei sak vi har jobba mykje med i
ben dukkar opp. Det er der hjartet mitt ligg. Med
Møreaksen blir det felles arbeidsmarknad mellom
Molde og Ålesund og nye moglegheiter.
Det blir uansett pause frå politikk no. Politisk
heile perioden, og det er laga fleire forvaltnings-
arbeid tek kanskje meir energi enn det ein får ut-
revisjonsrapportar. Problemet er at vi ikkje veit
bytte av, og no skal eg prioritere annleis. Kanskje
velde som er fylt av erfarne folk. Når det kjem inn
Ole Bjørn: Nordøyvegen vil ha store konsekvensar
svaret på fråfallet, men det har vore gjort eit godt
startar eg bedrift sjølv også. Men tida i fylkespoli-
ein som meg, har vi kanskje ikkje informasjon
for fylkeskommunen sin økonomi. Fylkestinget
arbeid. Vi har fått i stand ein modell der både sku-
tikken har vore svært lærerik, og eg angrar ikkje.
om prosessane. Det er komplekst, og lærings-
har ikkje vore tvunge til å vere ansvarleg, og har
len, oppfølgingstenesta, attføringsverksemder og
Eg er glad for at eg fekk moglegheita.
kurva har vore bratt.
sagt ja til alt av gode prosjekt. Eg har alltid priori-
NAV er med. Dette gjer det lettare å bli bevisst kva
Marit: Eg tek attval til hausten. Eg blir ferdig som
tert primære tenester høgast, og stemte også mot
for elevar som står i faresona, slik at ein kan vere
lektor i nordisk våren 2017, og ettersom eg stude-
pengar til Operaen. No manglar fylkeskommunen
proaktiv og følgje opp.
rer, er dette ein deltidsjobb for meg, og det er artig
2: Korleis var overgangen frå anna politisk
arbeid?
pengar, og vi må seie nei til skuleprosjekt i staden.
å ha hobbyen som jobb.
Ole Bjørn: Frå å drive ungdomspolitikk der ein
ungdomssaker.
aksjonerer for enkeltsaker, medan ein her fak-
gjort om å setje av meir av spelemidlane til fri-
fylkestinget har satt seg. Det er svært mange som
får utretta så mykje på fire år, og fordi eg framleis
tisk kan ta avgjerder, var det noko anna. Det var
luftsliv og fysisk aktivitet er bra – det er førebyg-
droppar ut, og som ikkje har kompetanse nok til å
har engasjement. Det er stas å få attval – at eg har
spennande å jobbe med skulestruktur i Ålesund.
ging, ikkje reperasjon. Vi har også fått gjennom at
få seg jobb.
fått tillit i eige parti til å halde fram.
høyre at det ikkje var berre å kome her og kome
Marit: Prioriteringa vi i Fylkeskulturutvalet har
Marit: Det er framleis svært viktig. Ein ser at frå-
til å engasjere meg i ulike saker – ikkje spesielt
Men at ein er ung blir påpeika ofte. Eg fekk
24
Ole Bjørn: Absolutt. Spesielt ettersom størstepar-
fallstalla går ned, men vi har ikkje nådd dei måla
Grunnen til at eg tek attval er fordi ein ikkje
25
Ingrid Opedal:
- Viktige
avgjørelser
Politikerne ser tilbake:
Gjorde de
en forskjell?
Jenny Klinge (Sp) savnet åpnere debatter.
For veteranen og tidligere fylkesordfører Olav
Bratland (H) var resultatene det viktigste. Ingrid
Opedal (SV) mener mange ikke vet hvor viktige
avgjørelser fylkespolitikerne tar. Her kan du lese
om deres erfaringer i og med fylkespolitikken.
Tekst: Freddy Kongsberg
Ingrid Opedal tror bedre
kjennskap til de viktige
avgjørelser fylkespolitikerne
tar vil gjøre interessen for
fylkespolitikken større blant
folk flest.
Fylkestinget 2011-2015.
Kommunestyret i Volda for SV 1991-2011.
Vararepresentant til Stortinget 2001-2009.
Utenrikskomiteen/Forsvarskomiteen.
Fylkespolitikken er nok litt fjern for folk, dei
– Det var nok større interesse den gongen
føler kanskje at det ikke vedrører dei direkte, sier
sjukehusa låg under fylkeskommunen. Både vi
Opedal.
i SV og andre meiner vi bør få attende styringa
Ingrid Opedal mener fylkespolitikken er viktig. Selv om stram økonomi gir lite handlingsrom, mener hun det er viktig med folkevalgt
styring over prioriteringene. Det er også mulig å
sette nye saker på dagsorden.
Pågangsmot
– For SV sin del har det vore ei ulempe å ikkje
til eit regionalt folkevalt nivå; kanskje er det det
som må til for å auke engasjementet?
Media
Ingrid Opedal har aldri opplevd media som overivrige etter å dekke det som skjer i fylkeskommunen.
– Igjen trur eg vi lett fell mellom to stolar.
Etter 20 år i kommunestyret i Volda og to
vera med i verken samferdselsutvalet eller
Riksmedia er ikkje så opptekne av saker ute i
perioder som 1. vara til Stortinget for Sosialistisk
fylkesutvalet, då mange saker vert avgjorde der.
distriktet diverre, og lokalmedia skriv berre om
Venstreparti hadde Ingrid Opedal lyst til å prøve
Eg opplever likevel å ha fått gjennomslag for
saker som vedgår deira dekningsområde, mener
seg som fylkespolitiker. Hun var nysgjerrig fordi
viktige saker, ikke minst gjennom spørsmål og
Opedal.
fylkeskommunen har ansvar for viktige områder
interpellasjonar, forteller Ingrid Opedal.
som utdanning, kultur, næring og samferdsel.
– Eg ynskte å bidra med verdiane til SV, rettferd og miljø, inn i desse sakene, sier Opedal.
Gir seg
Hun er delvis enig i at noen få politikere
Best og verst
legger premissene for politikken i fylket fordi
– Din beste erfaring som fylkespolitiker?
det er et klart skille mellom «A-laget» og resten i
– Det beste har vore å oppleve at ein som einsleg
fylkespolitikken.
representant kan påverke saker, få gjennomslag
– Igjen har nok dei som sit i samferdsel- og
for saker og setje saker på dagsorden. Ein sak der
Hun gir seg som fylkespolitiker nå etter denne
fylkesutval større sjanse til å påverke vedtaka
eg føler SV har gjort en forskjell er oppreisnings-
ene perioden. Det blir for tøft å kombinere det
enn oss som ikkje sit der. Likevel går det, med
ordninga for born som vart utsett for overgrep
å være enslig SV-svale i fylkespolitikken og hel-
hardt arbeid og ein god porsjon pågangsmot,
under offentlig omsorg, som no er i ferd med å bli
dagsjobben som tunvert i Ivar Aasen tunet.
an å påverka avgjerdene, sier Opedal.
etablert. Eg føler også at eg har fått sett miljø på
Faller mellom stoler
Dårlig kjennskap
Hun mener fylkespolitikken lett faller mellom to
At folk flest har liten interesse for fylkespolitikk,
– Den verste?
stoler og at det kan være årsaken til at fylkespoli-
tror Ingrid Opedal kan skyldes at mange ikke vet
– Det har vore utfordrande å vere åleinerepresen-
tikken nok fremstår som utydelig for mange.
hvor viktige avgjørelser som fylkespolitikerne tar
tant på tinget. Det ene er det politiske, det andre
– Stortingspolitikarane – og politikken – får
26
Bosatt i Volda, tunvert på Ivar Aasen tunet.
dagsorden.
og som angår innbyggernes hverdag. Hun tror at
er det sosiale i eit forum som i stor grad funge-
mykje merksemnd i riksmedia, kommunepoliti-
mange er for dårlig kjent med fylkeskommunens
rer partivis. Og økonomien skulle sjølvsagt vore
karane vert godt kjende gjennom lokalavisene.
ansvarsområde.
betre.
27
Olav Bratland:
Jenny Klinge:
39 år fra Surnadal.
- Sloss for
50-lappen
Jenny Klinge (39) ga seg etter en
periode i fylkespolitikken. Men
sørget for at ungdom kom seg
hjem for en 50-lapp.
Hun erfarte et klart skille mellom et A-lag og
har jeg fått bedre utløp for mitt engasjement enn
Møtende vara store deler av perioden
2005 til 2009.
Representant fra 2009.
Medlem justiskomiteen.
Fylkespolitiker 2003 til 2007.
På samme tid varaordfører i Surnadal.
Formannskapsmedlem 1999 - 2007.
For Olav Bratland (70) er det viktigste at det oppnås resultater
som gir et godt tjenestetilbud til innbyggerne i Møre og Romsdal,
og mindre viktig om fylkespolitikken og fylkespolitikere fremstår
som kjedelig.
viser at det er langt større interesse for både kom-
Høyre-mannen Olav Bratland har lang erfaring
riktig å ta opp antall forvaltningsnivå til ny
munepolitikk, rikspolitikk og utenrikspolitikk
som fylkespolitiker fra 1995 til 2013. Den tid-
vurdering og overføre oppgavene til kommune
kjennskap og kunnskap.
(kilde: Norske spørreundersøkelser (NSD) tema
ligere fylkesordføreren føler så absolutt at han
og stat, mener Bratland.
lokalvalg 2007 0g 2011).
fikk være med å påvirke politikken i disse årene
res ved gode debatter i møter, men jeg er veldig
Må bruke media
er gode, inkluderende og mest mulig åpne, sier
Klinge tror fylkespolitikken kanskje faller litt
Klinge.
mellom to stoler. Kanskje er det lettere å identi-
Hjem for en 50-lapp
Fylkespolitiker 1995 - 2011.
Fylkesordfører 2007 - 2011.
Fylkesutvalget i åtte år.
Leder av samferdselsutvalget i fire år.
Kommunestyret i Stordal i 20 år.
Ordfører i Stordal i 10 år.
Norge, både blant folk og til dels i media. Tall
flinkere, men fordi det handlet om posisjoner,
– Det er greit nok at ikke alle saker kan avgjø-
Bor i Stordal kommune, Sunnmøre.
Gruppeleder for Høyre 2003 – 2007.
resten i fylkespolitikken. Ikke fordi A-laget var
opptatt av at prosesser som leder frem til vedtak
– Både i kommunepolitikken og i rikspolitikken
Stortingsrepresentant Senterpartiet.
- Resultater
viktigst
Han understreker imidlertid at mange av
– Nei, jeg har opplevd mange sterke meningsforskjeller og harde fronter mellom fylkespolitikerne.
for å gi innbyggerne i Møre og Romsdal et best
oppgavene som fylkeskommunen utfører i dag
mulig tjenestetilbud.
er viktig. Og at en derfor må jobbe med å få
som legger premissene i fylkespolitikken fordi
større fokus på disse oppgavene. Det vil også
det er et klart skille mellom A-laget og resten,
kunne skape større interesse og engasjement
er Bratland heller ikke helt enig i.
Fylkespolitikk er viktig
fisere seg med saker i egen hjemkommune, man
– Så lenge fylkeskommunen har ansvaret for
blant folk flest for fylkespolitikken, tror Brat-
får en større nærhet til sakene.
tilbud som videregående utdanning, samferd-
land.
Innflytelsesrike
– I en bestemt sak følte jeg imidlertid at jeg ut-
arena for meg, men ting kan jo være annerledes i
gjorde en forskjell og at den ble fightet gjennom
denne oftere prinsipielle spørsmål enn fylkespo-
kulturtilbud, er fylkespolitikken svært viktig,
dag, sier Klinge som var fylkespolitiker i perioden
på glød og entusiasme. Det var ordningen med
litikken, samt spørsmål som har direkte betyd-
og den er viktig for folks hverdag, mener Brat-
Medieundersøkelser viser at det ikke er en bred
turlig nok mer innflytelsesrike. Men slik er det
2003 til 2007.
«hjem for en 50-lapp», som Senterparti-gruppa
ning for tykkelsen på lommeboka vår. Den blir
land.
dekning av fylkespolitikken i lokale medier.
også i kommunestyrene og på stortinget. Men
hadde gått til valg på og som vi sammen med an-
kanskje derfor oppfattet som mer relevant for folk
Ei heller i riksmedia hvor det for eksempel er
den enkelte har innflytelse gjennom gruppe-
dre parti innførte.
selv om avstanden er enda større til Stortinget
utydelig for mange, mener Bratland kan skyl-
svært få fylkesordførere som får omtale.
møter og møtene i komiteene og fylkestinget.
enn til fylkestinget, tror Klinge.
des at folk flest ikke vet nok om hvilke oppga-
På samme tid var den da unge og fremadstornen Surnadal. Perioden som fylkespolitiker ble en
Klinge sørget for at denne ordningen ikke ble
nedtur. Hun opplevde deler av det fylkespolitiske
avsluttet etter prøveperioden selv om flertallet på
miljøet som over gjennomsnittet selvhøytidelig
fylkestinget hadde bestemt seg for det før møtet.
og lite inkluderende.
På utsiden
– Det ble en spennende debatt, som endte
med at flertallet snudde. Ordningen eksisterer
den dag i dag, forteller Klinge om taxitilbudet til
Hun mener fylkespolitikerne selv bør bli flinkere til å bruke media for å skape større synlighet.
Oppdaget fylket
sel inkludert fergedrift, regional utvikling og
Påstanden om at det er noen få politikere
i fylkespolitikken. Fylkespolitikken var ingen god
mende politikeren varaordfører i hjemkommu-
– Når det gjelder rikspolitikken, omhandler
sielle saker, kjøper ikke Bratland.
At fylkespolitikken kan fremstå som noe
ver fylkeskommunen har ansvaret for.
Faresignal
Mindre media
– Riksmedia er opptatt av regjering og storting. Lokale medier er opptatt av lokalpolitikken. I Møre og Romsdal har vi ingen regionavis
som dekker hele fylket. Det har riktignok vært
– De av fylkespolitikerne som sitter i utvalg,
som er komiteleder eller gruppeledere, er na-
Her har alle muligheten til å komme med sine
innspill og synspunkter, sier Bratland.
Ikke postnummer
Bratland er kjent med undersøkelser som for-
en utvikling de senere årene at media har ned-
På spørsmål om hva som kjennetegner en god
teller at Ola og Kari Nordmann er lite interes-
prioritert dekningen av fylkespolitikken, men
fylkespolitiker sier Bratland at hans erfaring
– Jeg liker, og synes det er lettere, å være en-
ungdommer som kan komme seg trygt hjem for
Hennes mest positive erfaring som fylkespoliti-
sert i fylkespolitikk og vesentlig mer interessert
økonomi og reduserte ressurser til media kan
er at det prinsipielt ikke er store forskjeller på å
gasjert sammen med andre. I fylkespolitikken
en 50-lapp fra byturer i helgene.
ker var kjennskapen hun fikk til Møre og Roms-
i kommunepolitikk, rikspolitikk og internasjo-
også være en medvirkende årsak, tror Bratland.
være kommunepolitiker og fylkespolitiker.
dal. Hun oppdaget hvilke kvaliteter som finnes i
nal politikk.
opplevde jeg å bli stående på utsiden av en engere
krets som la føringer for mye. Saker ble sjelden
Liten interesse
fylket.
Kontroversiell
– Men det kan være krevende å «kjenne»
hele fylket. Dessuten er det viktig for en fylkes-
avgjort med glødende engasjement og flammen-
Fylkespolitikk handler om viktige ansvarsområ-
keskommunen og fylkespolitikken er liten.
At den manglende interessen for fylkespolitik-
politiker at en ikke tar sine avgjørelser ut fra
de taler på fylkestinget fordi mye var avgjort på
der som angår mange, men spørreundersøkelser
helhjertet vil jobbe for å bevare fylket som en
Dersom en ikke makter å få nok legitimitet til
ken også kan henge sammen med at fylkespoli-
eget «postnummer», men evner å se hele fylket
forhånd av en selvoppnevnt elite, forteller Klinge.
viser at det er liten interesse for fylkespolitikk i
enhet, sier Klinge.
fylkeskommunen blant folk flest, må det være
tikken fremstår som kjedelig med få kontrover-
under ett, sier Bratland.
28
– Den oppdagelsen ligger i bunnen for at jeg
– Det er et faresignal at interessen for fyl-
29
Kurs hausten 2015
Starte bedrift - Skal-skal ikkje?
4. sept. – Herøy
10. sept. – Ålesund
15. sept. – Rauma
29. sept. – Molde
22. okt. – Ørsta/Volda
Starte bedrift 1-2-3
Kurs 1, 11. sept. – Sykkylven
Kurs 2, 22. sept. – Sykkylven
•dyreutstillinger
•fesjå
•salgsutstillinger
•marked
•småskala
•brukskunst
•maskinerogutstyr
•nyttoggammelt
•demonstrasjoner
•underholdning
•konkurranser
•drengathlon
•matogdrikke
•størstpåservering!
•pubkveld
•dansefest
lesmerpå:
www.dyregod-dagane.no
velkommentilfolkefest!
Kurs 3, 30. sept. – Norddal/Stordal
GENERALSPONSOR
Forretningsplanlegging
22. sept. – Sunndal
6. okt. – Kristiansund
13. okt. – Molde
14. okt. – Ålesund
21. okt. – Herøy
3. nov. – Ørsta/Volda
HYTTE- OG FERIEHUSEIERE!
Styrekompetanse
4. nov. – Herøy
18. nov. – Molde
23. nov. – Ålesund
2. des. – Kristiansund
Vi ønsker flere hytter/feriehus m.m. for utleie til turister.
Vi tilbyr bl.a.:
• Effektiv markedsføring via våre mange salgskanaler og
samarbeidspartnere i hele Europa
• 58 års erfaring som det eldste utleiebyrå i Norden
• Regionskontorer med lokalkunnskap
• Rådgivning for optimal utleie og inntjening
• Gratis trygghetsforsikring
• Din egen utleierside med bookingoversikt
• Forskuddsbetalt leie
Bygg bedrift for kulturnæringa
29.-30. sept. og 29.-30. okt. – Ålesund/Kristiansund
Merkevarebygging, produktutvikling og
omdømmebygging
21. sept. – Sunndal
Naturopplevelser for livet
Turistforeningene arrangerer fellesturer under
ledelse av erfarne turledere. Besøk gjerne våre hytter,
eller bli med på våre turer. I turistforeningen finnes
tilbud som passer de fleste!
hoppid.no | eit samarbeid mellom Møre og Romsdal
fylkeskommune, Innovasjon Norge, kommunane
og Fylkesmannen i Møre og Romsdal
) 71 20 19 00
8 www.reklameservice.no
Alle er også velkomne på dugnad på
hytter, stier og broer.
www.dnt.no
En nasjonal reklamekanal
Gjennom samarbeidsavtaler med
selskaper som Avinor, Bastø Fosen, Fjord1
og Norled kan Reklameservice tilby
annonsering på visningssteder med totalt
over 50 millioner besøkende pr. år.
Fleire kurs og påmelding: www. hoppid.no
30
Arrangør:
SKILT OG DEKOR | SKJERMLØSNINGER
FOTO | MONTERING | PROSJEKTERING | UTFORMING
ARENAREKLAME | FERGEREKLAME | FLYPLASSREKLAME | P-HUSREKLAME | TERMINALREKLAME
Lei direkte: www.dancenter.no
Ring booking 22411935
DanCenter Vestlandet og Midt-Norge,
Asbjørn Ræstad, 6475 Midsund.
Tlf. 951 93 395
[email protected]
31
Centi Media, Molde
hoppid.no i din kommune tilbyr kurs, råd og
rettleiing.
DETTE SKJER:
•aktiviteterforbarna
•eventyrskog
•teater
•musikk/dans
•barnasmarked
Foto:Per-TormodNilsen
Lyst å starte bedrift?
4. til 6.september
-opplevelser for hele familien!
BATNFJORDS ØRA, GJEMNES KOMMUNE
MELD DEG INN
nordvestlandets største landbruksmesse
KOM DEG UT
vi møtes på
Ved fylkestingsvalet i haust stiller 16 parti med lister.
Det er to fleire enn i 2011. Nordmørslista er ny i år.
Det er også to sunnmørslister i år, mot ei sist. Sist fekk
Sunnmørslista 5,3 % av stemmene og fekk dermed inn
tre av sine politikarar. To av dei tre gjekk ut av partiet i
løpet av perioden, og blei uavhengige representantar, og det er desse to som står bak den andre
sunnmørslista (Uavhengig valliste
for Sunnmøre).
4
7
me
dlemer
I fylkestin
ge t er de
t 47 medle
2011 var d
mer, og v
et åtte pa
ed valet i
rt
i som ble
linga i fylk
i
stemt inn
estinget
. Forde i periode
slik: Frp:
n 2011 -20
8, Ap: 12 in
15
h
ar vore
klusive fy
KrF: 4, Sp
lkesordfø
: 4, SV: 1,
ra
r,
S
H: 11,
unnmørs
to ut av p
lista: 3 (se
artiet og
in
a
re
gjekk
blei uavh
engige re
tar), V: 4
presenta
inklusive
nfylkesvara
ordførar.
Rauma
I perioden som har gått, har ingen av
fylkespolitikarane vore heimehørande i
Rauma. Det blir sannsynlegvis annleis etter
valet i haust. Dersom dei same partia hadde
fått same oppslutnad som for fire år sidan, og
veljarane ikkje forandra på listene ved å gi
personstemmer, ville Rauma fått tre
medlemer i fylkestinget, eller 6,38 %
av stemmene. 2,85 % av befolkninga i Møre og Romsdal bur
i Rauma.
4
1
/
0
1
23/
ne
tikara
v poli
a
3
2
l
r
a
, va
ms d
r gått
r å Ro
a
f
h
0
1
m
,
ar tia
ør e
den s o
ame p
unnm
s
S
i
å
e
I perio
r
d
f
t
r
e r s om
stinge
r f ire å
øre. D
i f ylke
om fo
s
m
e
d
d
r
n
a
o
e
n
list
slut
fr å N
e opp
dra på
o g 14
n
m
te r
a
a
t
r
s
e
o
f ått
n ga
kje f
li
e
k
i
e
d
e
d
d
r
n
a
h
fo
aljara
o ms d
r, ville
, o g ve
ar, 11 r
e mm e
g
t
n
s
sidan
i
n
r
o
ø
s
gi per
sunnm
ve d å
litt 2 4
b
t
s
r.
u
i ha
ringa
valet
rdmø
o
n
2
1
og
lingar
Hara
m
Sun
nmø
rsko
mer
mm
i f yl
une
k
e
me d
stin
n ha
ge t
poli
r ha
i pe
tika
tt fe
mør
riod
rar f
m
slist
e
r
n
a
å
som medle (s
F em
Sp, K
har
med einare u
rF, H
gå
lem
, Frp
avh
i f yl
er u
eng
ke s t
o g S t t,
tgje
ig re
u
inge
nnr 10,
t. 3
6 4 % p r e s e nt
og R ,37 % av
ant)
av s
.
o ms
te m
b
men
dal b efolkni
n ga
e
ur i
i Mø
Har
am.
re
Bra med
lokale lister?
Ved fylkestingsvalget i høst er det tre lokale lister som
stiller til valg– lister som i navnet har en tydelig agenda,
nemlig å arbeide for en del av regionen.
Bernt Aardal, professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo.
Anders Todal Jenssen, professor ved
Institutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU.
Tekst: Ingrid Kvande
I år er det to flere parti som stiller med liste til
også om territorium og steder man har tilhørig-
mener Todal Jenssen det er noen forhold man må
fylkestingsvalget enn for fire år siden, og tre
het til, og det er ikke illegitimt. Men hvis det
være klar over.
av partiene er lokale lister - Nordmørslista (ny),
blir det dominerende at det er en evig interesse-
– Det er to sider ved dette. Velgerne blir
Sunnmørslista og Uavhengig valliste for
kamp; at man bruker for mye krefter på å slåss
invitert til å stemme på et parti som ikke har
Sunnmøre (ny). Som det framgår av navnene er
mot hverandre, og ikke til felles beste, er det
politikk på mange områder. I så måte vil
hovedmålet for de lokale listene å arbeide for en
negativt, mener Aardal.
velgerne stemme i blinde, ettersom de ikke vet
del av fylket. Er det bra eller dårlig med lokale
lister, og hva betyr det når man vil at hele Møre
og Romsdal skal utvikle seg på best mulig måte?
Kanskje ikke så farlig
Tilknytning sitter dypt
hvordan politikerne vil handle i en del saker.
– Det kan også være problematisk at man
Professoren mener den tilknytningen man har
stemmer med en konflikt i utgangspunktet – ved
til et distrikt/territorium er noe som sitter dypt.
at man representerer en part. Men det er en over-
– Antall kommuner er halvert siden krigen.
dreven frykt, tror jeg. Ved lokaliseringssaker har
Bernt Aardal er professor i statsvitenskap ved
Selv om kommuner ble slått sammen, følte folk
det alltid vært partifraksjoner i lokalpolitikken,
Universitetet i Oslo og leder for valgforsknings-
tilhørighet til den gamle kommunen, og rea-
det er ikke noe nytt i seg selv. Men det blir mye
programmet ved Institutt for samfunnsfors-
gerte ved å kumulere/stryke ved valg. Så kom en
mer synlig når man har parti som tydelig har
kning. Han mener det er ulike syn på om lokale
ny generasjon som hadde identitet til og følte
det som en agenda, mener Todal Jenssen.
lister er positivt eller negativt.
seg hjemme i den nye kommunen, og skillene
– Det kan være særlig to måter å se dette på.
Man kan være redd for at dette fliser opp politikken, at det blir vanskelig å stille en styringsdyktig ledelse etter valget. Det kan være et
ble visket ut. Men i noen områder kommer dette
igjen og igjen.
Store partier taper
Føler seg dårlig ivaretatt
Om lokale lister er bra eller dårlig vil ikke
NTNU-professoren ha noen formening om.
– Det som ofte er tilfellet, er at dette oppstår
problem. Samtidig ser vi at småparti ikke får
Aardal er ikke så redd for at det er mange partier
når man har en ytre situasjon der deler av et om-
så veldig mange stemmer, slik at denne frykten
som stiller til valg, og mener det er større bredde
råde føler seg dårlig ivaretatt, som Sunnmøre
kan være overdrevet. Lokale lister kan også være
og variasjon lokalt enn nasjonalt. Han tror
eller Nordmøre i Møre og Romsdal. Norge er inne
en sikkerhetsventil for at noe ikke har fungert
heller ikke de nasjonale partiene trenger å være
i en kraftig sentraliseringsprosess. Mange vil
ved de eksisterende listene. Jeg ser det litt slik,
bekymret.
se at de taper i kampen om ulike investeringer,
sier Aardal.
Evig interessekamp ikke bra
– Det er noen og tjue registrerte parti på
skoler etc. Det kan skape sinne og frustrasjon,
tigere å se på de partiene som faktisk blir repre-
som kan gi grobunn for lokale lister.
sentert. Lokale lister er et symptom på noe, men
til at det dannes lokale lister.
de blir normalt ikke så store. For nasjonale parti
– Det kan være personmotsetninger, der folk
lokaliseringer, veiutbygginger, nedleggelse av
landsbasis, og ikke alle er like seriøse. Det er vik-
Professoren mener det kan være mange grunner
Ekstra konkurrent
betyr det en svekkelse hvis det er mange steder
Todal Jenssen sier at det finnes eksempler på at
som ikke kan jobbe sammen lager sin egen liste,
at dette smuldres opp. Ap vil bli rammet, det ser
lokale lister har fått halvparten av stemmene og
eller at noen ikke blir renominert av partiet, og
vi ved kommunevalg. Større partier er mer sår-
sånn sett har tatt over styringen, men at det er
dermed lager sin egen liste. Dette er ikke
bare for konkurranse enn de små, sier Aardal.
unntaket.
nødvendigvis så ille.
– Møre og Romsdal er spesielt ved den gamle
32
Foto: Geir Otto Johansen /NTB scanpix
16parti
Stemmer i blinde
– Normalt får ikke slike lister så stor oppslutning, og i utgangspunktet er de ingen trussel
fogderistriden. Det har vært konflikter og
Anders Todal Jenssen er professor ved Insti-
for vanlige parti. Rent praktisk er de en ekstra
spenninger langt tilbake i tid, og motsetningene
tutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU.
konkurrent, og det kan lage ugreie for partiene
lever videre. Ved politisk representasjon tenker
På spørsmålet om det er vanskelig å skape god
dersom nøkkelfolk går over til lokale lister,
man partiprogram og saker, men det handler
styring for en samlet region med lokale lister,
mener Todal Jenssen.
33
Ingunn Bekken Sjåholm
Statistisk sett
Kvinner får i
Kva avgjer
valdeltakinga?
44 516
veljarar
gjennomsnitt færre
personstem­mer
enn menn ved
kommunevala.
Erfaring og
medieomtale
To representantar
gjorde endringar på
stemmesetelen
ved fylkestingsvalet
i 2011.
gir større sjanse for
personstemmer.
kom inn på fylkestinget
på grunn av personstemmene ved fylkestingsvalet i 2011.
Har du låg inntekt og utdanning, er sjansen mindre for at du bruker
stemmeretten. Derimot kan politikarane glede seg over at sjølv
negative presseoppslag, gir fleire personstemmer.
Ei analyse har sett på om det ikkje berre er
takinga aukar i takt med både utdanningsnivå
karakteristikkar ved individet, men også om kva
og inntektsnivå. Det er også markerte forskjellar
kommune ein bur i, har innverknad på val-
mellom aldersgruppene: Yngre veljarar stem-
personstemme til få minst åtte prosent av per-
listene over kommunar med flest og færrast retta
deltakinga . Analysen er utført av Dag Arne
mer sjeldnare enn middelaldrande veljarar, men
sonstemmene, for at det skal påverke rekkefølgja
stemmesetlar. Ikkje uventa er småkommunane
fylka i landet sperregrensa på åtte prosent, dvs.
tapt på veljaranes personstemmegiving. Kvinner
Christensen, Sveinung Arnesen, Guro Ødegård og
denne forskjellen ser ut til å ha blitt utlikna noko
kandidaten har på lista. På kommuneval skjer ut-
kraftig overrepresentert på lista over kommunar
2,6 prosent av kandidatane. Dei fleste person-
får i gjennomsnitt færre personstemmer enn
Johannes Bergh ved Institutt for samfunns-
i 2011. Det er òg tydelege forskjellar med omsyn
veljinga av kandidatar ut frå tal personstemmer,
med flest rettingar.
stemmene går til personar som står så langt oppe
menn ved kommunevala. I 2007 var forholdet 108
forsking. Funna deira viser at det i all hovudsak
til veljarane sin landsbakgrunn. Personar med
utan noko krav om kor stor del dei må utgjere. Ei
Ein gjennomgang av personstemmene viser
på lista at dei uansett ville ha komme inn – i
stemmer for kvinnene, mot eit totalt gjennom-
er kjenneteikn ved personen som har stemme-
bakgrunn frå Asia, Afrika og Latin-Amerika har
personstemme er nok til at ein kandidat går føre
at veljarane i stor grad har same kandidatprefe-
berre 8 tilfelle i heile landet resulterte person-
snitt på 113 stemmer.
rett, som gjev utslag på valdeltakinga. Berre fire
klart lågare valdeltaking enn befolkninga elles,
dei som står høgare på lista. Partia kan likevel
ranse som partia – dei gir personstemme til dei
stemmegivinga i at kandidatar som elles ikkje
prosent av variasjonen i deltakinga kan knytast
og denne forskjellen er tydeleg også når det er
avgrense veljarane sin innverknad på kandidat-
som allereie står høgt på listene. Veljarane sine
ville blitt valt inn, faktisk kom inn4. Det kan
på personstemmer til menn og til kvinner, er
til kommune-nivået. Til dømes ser det ut til at
kontrollert for sosioøkonomisk status.
utveljinga ved å prioritere eit visst tal kandida-
rettingar av listene har likevel endra kandidat-
dermed sjå ut som om veljarane sin påverknad
valordninga konstruert på ein slik måte, at dette
1
kommune-storleik ikkje har noko å seie for
På fylkestingsvalet må kandidaten du har gitt
prosent i 2011. Undersøkingar viser at det er stort
valet er blant innbyggjarane, men òg noko om
sett er dei same kommunane som går igjen på
legitimiteten til det politiske systemet.
I 2007 passerte 180 av dei 6851 kandidatane i
Det finst eksempel på at kvinnedelen har
auka dramatisk som følgje av veljarane sine rettingar, men totalt sett har kvinnelege kandidatar
Sjølv om det ikkje er store forskjellar i talet
tar, ved å gi dei tilleggsstemme. Når ei liste blir
utveljinga. Etter valet i 2007 kunne ein fjerdedel
på kandidatutveljinga i fylkestinga generelt har
har høvesvis stor effekt på representasjonen av
– kjønnsforskjellar i deltaking i val, men her er
brukt, får kandidatar med tilleggsstemme 1,25
av representantane i kommunestyra her i landet
vore liten.
kvinner. Ved kommunevalet i 2011 blei det valt
det interessante variasjonar mellom alders-
personstemme, mot 1 stemme for andre kandi-
takke personstemmene frå veljarane for plassen.
gruppene. Kvinner stemmer hyppigare enn menn
datar. Analyser av valutfall har vist at det nesten
Forskarane undersøkte også effekten av politiske
i dei yngre aldersgruppene, medan det er motsett
aldri skjer at kandidatar utan tilleggsstemme får
forhold som tal på parti som stiller liste, grad av
blant dei eldre veljarane. Mykje tyder på at
nok personstemmer frå veljarane til å oppheve
I Møre og Romsdal var delen som retta på sin
konkurranse mellom partia og førekomsten av
generasjonsutskiftingar vil føre til at forskjellen
forspranget partiet har gitt prioriterte
stemmesetel ved fylkestingsvalet i 2011 heile
vart bytta. Ved valet i 2011 kom to representantar
lokale lister. Analysen viste at det er stor forskjell
mellom kjønna blir større med åra – i favør
kandidatar gjennom tilleggsstemmen2.
40,5 prosent, det vi seie at 44 516 veljarar gjorde
inn på fylkestinget på grunn av personstemmene
stemmer, og her er konklusjonen at det ikkje
mellom kommunane på desse faktorane, men at
kvinnene.
dette3. Det har ikkje lukkast å få tak i nasjonale
– både Ingrid Opedal (SV) og Pål Farstad (V) gjekk
skjer ei medveten diskriminering av dei kvinne-
tal om personstemmer for fylkestingsvalet i 2011,
frå varaplass til fast plass, på grunn av person-
lege kandidatane5. Forklaringa ligg heller i at
stemmene.
veljarane ikkje har oppdaga kvinnene - dei kvin-
valdeltakinga.
Individ viktigare enn kommune
dette ikkje slår ut på valdeltakinga.
Når vi skal forklare forskjellar i valdeltaking
Vidare viser analysen at det er – om enn små
(sjå www.val.no for meir informasjon).
Du kan påverke kven som kjem inn
Personstemmer speler ei rolle
Populært i Møre og Romsdal
Vi har likevel eksempel på at personstem-
inn 38 prosent kvinner, i hele landet. Denne de-
mene har hatt betydning i Møre og Romsdal. I
len hadde vore 43 prosent om ein hadde følgt rek-
2007 førte personstemmene ved fylkestingsvalet
kefølgja på lista og ikkje tatt omsyn til veljarane
til at førsteplassen på både Sp og FrP sine lister
sine rettingar.
Det er gjort ei analyse av kva som gir person-
Så i kva grad nyttar veljarane høvet til å påverke
men i 2007 og 2003 var det omlag ein fjerdedel av
bør vi derfor interessere oss meir for dei indivi-
Gjennom personvalordninga kan vi veljarar på-
kva personar som kjem inn på fylkesting og i
veljarane som retta på sin stemmesetel. I Møre
duelle kjenneteikna, heller enn eigenskapen ved
verke kandidatutveljinga ved kommunestyreval,
kommunestyre? Her viser utviklinga at veljarane
og Romsdal var delen som retta på sin stemme-
kommunen. Det einaste trekket ved kommunen
og sidan 2003, også ved fylkestingsval. Du kan gi
stadig har vorte meir aktive – fleire og fleire vel
setel 35,9 prosent i 2007 – altså klart høgare enn
Når personstemmene har påverknad på kven som
erfaring enn mennene. Det er desse to faktorane
som ser ut til å påverke valdeltakinga, er arbeids-
personstemme (sette kryss ved) til så mange du
å rette på listene. Dette gjeld særleg for kommu-
landsgjennomsnittet. Dette er positivt for fylkes-
kjem inn i kommunestyra og fylkesting er det
som betyr mest for kven som får personstemmer.
løyse. Høg arbeidsløyse i ein kommune har
vil på den partilista du vel. På kommuneval kan
neval. Tal frå Statistisk Sentralbyrå (SSB) viser at
tinget i Møre og Romsdal, for delen som gir ein
interessant å finne ut kven det er som får person-
Forskarane finn også at medieomtale – sjølv av
negativ effekt på deltakinga.
du også gi personstemme til kandidatar på andre
i 2007 førte 40 prosent opp minst ei personstem-
eller fleire personstemmer seier ikkje berre noko
stemmene. Kva gjer dette til dømes med repre-
det negativ slaget – har positiv effekt på sjansen
lister ved å skrive dei inn på din stemmesetel
me på sin stemmesetel. Denne delen auka til 42
om kor godt kjent kandidatane til fylkestings-
sentasjonen av kvinner i kommunestyra?
til å få personstemmer.
Studien til Christensen m.fl. viser at valdel-
Kven får personstemmene?
nelige kandidatane får ei svakare listeplassering
av sine parti og har tradisjonelt hatt mindre
3. Fylkevalsstyrets møtebok frå 2011.
1. «Valgdeltakelse ved kommunestyrevalget i 2011», Institutt for samfunnsforskning, Rapport 2013:1.
4. Hellevik, Ottar og Johannes Bergh (2005) «Personutvelgingen. Ny ordningen – uendret resultat» i Jo Saglie og Tor Bjørklund (red.) Lokalvalg og lokalt folkestyre. Oslo: Gyldendal Akademisk
2. Bergh, Bjørklund og Hellevik (2010) : «Personutvelgingen i norske valg» i Norsk Statsvitenskapelig tidsskrift nr. 2/2010.
5. Christensen, Midtbø, Ringkjøb og Aars (2008) «To valg med ny personvalgordning – Kontinuitet eller endring?», Rokkansenteret, rapport 9/2008.
34
35
GLER SEG: Det polske ekteparet Maja Nakielska og Jacek
Nakielski har stemmerett ved lokalvala i Norge for første
gong til hausten. Her ved St. Sunniva, den katolske kyrkja
i Molde. Mange polakkar i byen og distriktet har eit nært
forhold til kyrkja.
Stemmer frå Polen
Dei kan stemme ved EU-valet og vala i heimlandet Polen. No gler
ekteparet Maja Nakielska (35) og Jacek Nakielski (46) i Molde seg til å
putte stemmesetlar også i ei norsk valurne for første gong.
Tekst og foto: Ove Rødal
Paret med to barn på 11 og 15 år synest det er
er 27.000 innvandrarar frå til saman 151 ulike
viktig for lokaldemokratiet at dei som innvandra-
nasjonar, 2.300 fleire enn i året før. Mykje av
rar engasjerer seg og bruker sin stemmerett.
veksten kjem av arbeidsinnvandring, mellom
Maja og Jacek har budd tre år i Molde og
fyller med det krava til å stemme ved kommuneog fylkestingsvalet.
Dei har stemt på partiet Borgerplattforma i
Ca. 56.000 polakkar i Norge kan stemme i år.
For 16 år sidan var talet berre litt over 1.000, ved
valet for fire år sidan hadde 34.000 stemmerett.
Polen. Partiet har hatt makta sidan 2007, men
Då nytta 38 prosent av mennene seg av stemme-
paret har ikkje noko imot at det blir eit skifte
retten, 46 prosent av kvinnene, og dei fleste valde
etter valet på nytt parlament i år. Partiet er libe-
anten Arbeidarpartiet, Høgre eller Framstegs-
ralkonservativt.
partiet.
I tenkeboksen
Trivst i Molde
– Vi har ikkje teke noko standpunkt til kva parti
Det var ingeniørjobb i AXtech som fekk Jacek til å
vi vil stemme på ved lokalvalet i Molde. Vi vil vel-
ta med seg familien frå Gdansk til Molde for over
je dei som har saker vi er opptekne av, seier paret.
tre år sidan. No er han utan arbeid på grunn av
Dei set pris på det gode helsetilbodet i Norge og
problema i offshorenæringa. Men den universi-
vektlegg ei god demokrati-plattform, det vil seie
tetsutdanna polakken søker aktivt etter ny jobb.
at partia kan ta politiske avgjerder på lokalt plan
og ikkje bli styrte frå hovudstaden.
– Det er det enkelte mennesket som må stå i
sentrum, seier dei.
27.000 innvandrarar
– Det kan hende eg får ein ny jobb som gjer at
eg må pendle. Men av omsyn til familien kjem
vi til å halde fram med å bu i Molde. Vi likar oss
svært godt i byen, som er passande stor for oss,
seier Jacek.
Maja jobba som lærar i Polen og er i dag
Polakkane er gruppa av innvandrarar som har
reinhaldar i EASS i Molde. Ho håper å kunne få
hatt den sterkaste veksten i Møre og Romsdal
arbeid på ein skole seinare, til dømes SFO, når
i fleire år. Rådgjevar Tove Slaastad i Statistisk
språkkunnskapane er betre.
Sentralbyrå opplyser at det ved årsskiftet 2015 var
– Vi set stor pris på at folk her respekterer
5.606 innvandrarar og norskfødde med innvan-
kvarandre uavhengig av kva slags jobb ein har.
drarforeldre frå Polen som var busett i fylket. Av
Likskapstanken i Norge står sterkt. Slik er det
desse har 3.393 stemmerett.
ikkje i Polen. Der er det stor forskjell på yrke, løn
Totalt viser fylkesstatistikken for 2014 at det
36
anna frå Polen og Litauen.
Utlendingar kan stemme
Utlendingar som i følgje folkeregisteret har vore
busett i Noreg dei tre siste åra har stemmerett
ved kommune- og fylkestingsvalet.
Stor variasjon i deltakinga i 2011
Ved lokalvalet i 2011 stemte 43 prosent av
norske statsborgarar som er innvandrarar
eller norskfødde med innvandrarforeldre.
Deltakinga auka mest hos dei yngste
veljarane, sjølv om færre av desse stemmer
enn dei eldre.
Afrikanarane har høgare deltaking enn dei
med bakgrunn frå Europa. Spesielt låg er
deltakinga frå landa utanfor EU/EØS, ikkje
minst var innvandrarar frå Balkan lite i sjå i
vallokala for fire år sidan i motsetnad til folk
frå Sverige, Danmark og Tyskland. Polakkane
låg midt «på treet» i statistikken.
Fleire kvinner enn menn deltok.
Valet i 2015
233.600 norske statsborgarar med innvandrarbakgrunn og 310.200 utanlandske statsborgarar har stemmerett ved valet i haust.
Totalt har 2.444 av listekandidatane i 2015
innvandrarbakgrunn. Dette utgjer 4,2 prosent, ei auke på 0,7 prosentpoeng samanlikna
med lokalvalet i 2011. Raudt har høgast
prosenttal på listekandidatar med innvandrarbakgrunn med 8,6. Lågast er Sp med
1,3 prosent.
og status i samfunnet, fortel Maja.
37
ENGASJERT: Marcus Svenning (i midta, fremst) har vore med i Ungdomspanelet i fire år, inkl eitt år som leiar.
Panelet har 9-10 møte i året, mellom anna når det er fylkesting.
Geografi og interesser
Ungdomspanelet har 9-10 møte i året, inklusive
sar og om heimfylket.
– Vi fann fort ut at ting tek lenger tid enn
når det er fylkesting, og møta er lagt til ulike
vi trudde. Det fekk vi forresten beskjed om med
delar av fylket. Svenning fortel at deltakarane i
ein gong vi kom inn, og det er kanskje greitt at
Ungdomspanelet skal snakke og følgje opp ung-
politikk tek tid, sjølv om vi ikkje heilt forstår det,
domen si sak i fylkespolitikken. Dette betyr at
seier smølværingen som har blitt meir positiv til
ein må setje seg inn i ei rekkje tema.
Møre og Romsdal etter at han vart med i Ung-
– Det er viktig at det er ulik bakgrunn på oss
i Ungdomspanelet, både med omsyn til region og
domspanelet.
– Etterkvart som eg vart meir kjent med fyl-
interessefelt. Eg snakka Nordmørsungdomen si
ket, ser eg at vi har mykje å vere stolt over både
sak i starten, men etter kvart jobba eg for heile
innan kultur, det maritime og industrien. Eg har
fylket.
trua på fylket!
Har møtt ministeren
Stiller til val
Ungdomspanelet jobbar etter ei handlingsplan
Mange av deltakarane i Ungdomspanelet er også
som blir vedteke under Ungdomens fylkesting, og
partipolitisk engasjert, både no og historisk.
aktiviteten er stor.
Vetle Wang Solheim (H) og Fredric Holen Bjørdal
– Kommunesamanslåing har vore ei aktuell
(Ap) har vore hhv nestleiar og leiar i Ungdoms-
sak denne perioden, og vi har vore i møte med
panelet, og er no hhv vara og fast medlem på
både Fylkesmannen og kommunal- og moder-
Stortinget. Svenning har ingenting i mot å følgje
niseringsminister Jan Tore Sanner. Vi har sagt
i fotspora til desse, og står i haust på Arbeidar-
at vi ikkje skal legge oss opp i kor grensene skal
partiet si liste på Smøla.
gå eller kor store kommunane skal vere, men at
ungdomen må bli høyrd. Sjølv trur eg at eg alltid
vil vere smølværing sjølv om kommunen vil heite
noko anna, meiner Svenning.
I likskap med andre politikarar i fylket er også
– Vi legg vekk partipolitikk når vi er i Ungdomspanelet, då er det berre Ungdomspanelet
som gjeld, sjølv om vi gjerne kan diskutere
andre aktuelle saker på kveldstid. Og dersom eg
no kjem inn i kommunestyret, er det med meir
samferdsel noko som har engasjert ungdomane,
politisk erfaring enn vaksne som står på lista for
og Svenning fortel at det har gitt resultat.
første gong, seier Svenning.
– Transport er viktig for oss, og vi har mellom
anna fått senka prisane på nattbussen i Molde,
Ålesund og Kristiansund, og fått e- betaling på
Har trua på fylket
Saman med dei andre i Ungdomspanelet har Marcus Svenning vore
vaktbikkje for ungdomssaker i fylkespolitikken. Han har lært mykje om
samfunnet, om Møre og Romsdal - og også at politikk tek tid.
Tekst: Ingrid Kvande
bussane.
19-åringen frå Smøla gjekk ut frå Atlanten
vidaregåande skole i Kristiansund i sommar, og
studerer no historie ved NTNU i Trondheim. Han
Medlemane i Ungdomspanelet får møtegodtgjers-
kjem gjerne attende til Atlanten som lærar – om
le som andre politikarar, og har saksdokument
ikkje politikken «tek ham».
og referat på sine eigne nettsider. Ungdomspanel
Alternativ til idrett og musikk
er ei frivillig ordning, og det varierer korleis dette
fungerer rundt omkring i landet, men i Møre og
Svenning kom med i Ungdomspanelet i 2011,
Romsdal er det bra. Svenning meiner dei vaksne
og var leiar det siste året. Dette var eit fora som
politikarane skal ha honnør for det.
passa smølværingen bra, og han har ikkje ville
vore tida forutan.
– Heime hadde eg vore med i både ungdoms-
– Fylkestinget har teke oss seriøst frå dag 1.
Det er ikkje bestandig at administrasjonen og
politikarane er samde med oss, men dei høyrer
råd og elevråd. Eg var ikkje kjempeflink i fotball,
på oss. Vi er så nøgd med ordninga at vi gjerne
og spela heller ikkje instrument, så her fann eg
vil at det skal vere lovpålagt med Ungdomsråd og
ein arena som passa meg, og eg hadde lyst til å
Ungdomspanel på lik linje med Eldreråd.
bidra. Når eg ser attende har dette vore den trivelegaste perioden i livet mitt. Eg har aldri lært
38
Fylkestinget tek oss seriøst
Med tru på fylket
så mykje som her, og eg har fått mange vener og
I løpet av desse åra har Svenning og dei andre i
kontaktar, fortel Svenning.
Ungdomspanelet lært mykje om politiske proses-
UNGDOMSPANELET
Består av ni representantar (+ fem vara)
mellom 15 og 23 år, som blir valde på
Ungdomens fylkesting kvar haust. Har
møte om lag ni gonger i året.
Skal koordinere arbeidet mellom ungdomsråda i kommunane og motivere til
aktivitet, og vere pådrivar for å etablere
ungdomsråd eller i ungdommens kommunestyre i alle kommunar i fylket.
Ungdommens fylkesting og Ungdomspanelet skal vere eit høyrings- og
rådgjevande organ for Møre og Romsdal
fylkeskommune og alle dei politiske
organa, og kan sjølve ta opp saker dei
ønskjer fremma.
39
MODERNE OG
EFFEKTIV
KOMMUNIKASJON
Unik
læringsarena
Fredric Holen Bjørdal (25) vart vald inn på
Stortinget for to år sidan. Den politiske
karrieren starta i Ungdomspanelet.
Tekst: Ingrid Kvande
Fredric Holen Bjørdal var medlem i Ungdoms-
len. Det er ein unik arena for å lære om politikk,
relevante i den regionale planlegginga – dei er ei
panelet frå 2006-2008, det siste året som leiar.
samfunn, demokrati etc. Og så er det også litt av
viktig stemme som må lyttast til.
Han fekk meirsmak på politikk, og rakk å vere
ein rekrutteringsarena for politisk arbeid.
gruppeleiar for Ap i kommunestyret i heimkommunen Ørsta i to år før vegen gjekk til
Stortinget.
4: Kva med kjennskapen til Møre og
Romsdal?
6: Kva har erfaringa frå Ungdomspanelet
betydd for at du vart politikar?
– Det gav meirsmak, men eg kan forstå at det
– Eg tenkte ikkje på det då, men har reflektert over
ikkje gjer det for alle. Det å drive interessekamp er
det sidan. Ei viktig oppgåve for Ungdomspanelet
svært krevjande. Det er svært få som er så heldige
– Eg har alltid hatt behov for å vere ein del av det
er å sikre ungdommens stemme i kommunane ved
at dei kan gjere det på heiltid slik som eg gjer no –
som skjer, og blant dei som har lyst til å engasjere
å etablere Ungdomsråd. Eg besøkte nok alle kom-
og attpåtil få betalt for det.
seg, er det ein tendens til at det berre ballar på
munane i fylket – det var spennande, og det gjorde
seg. At eg blei med i Ungdomspanelet var ei natur-
at eg fekk eit fylkesperspektiv – at verda er noko
folk kan drive politisk arbeid. Kommunestyremøta
leg forlenging av at det var så gøy i Ungdomsrådet.
meir enn Ørsta. Eg merkar no at eg ikkje så bunde
er ofte på kveldstid, og det er tidkrevjande. Det var
Det var spennande og noko som ga meining, men
til fogderi og kommunegrenser. Eg lærte meg å sjå
det også i Ungdomspanelet. Då eg gjekk på vidare-
berre når ein blir høyrd, og akkurat det var noko
fylket under eitt, og det har eg med meg i dag.
gåande var det ein evig kamp for å få karakter i
1: Kvifor blei du med i Ungdomspanelet?
eg gjerne ville jobbe meir med.
5: Blei Ungdomspanelet høyrd i di tid?
Ein er ikkje flinke nok til å legge til rette for at
faga fordi eg dreiv med ungdomspolitikk. Sjølv om
eg deltok på alle prøvar hadde eg opp mot 90%
2: Var du politisk engasjert før du blei med?
– Ein skal ikkje overvurdere den reelle politiske
fråvær i enkelte fag. Den vanskelegaste kampen
– Nei, det var eg ikkje. Slik sett har eg ein litt anna
gjennomslagkrafta, eg har fått eit litt meir edru-
var den med fråværet.
bakgrunn enn dagens ungdomspolitikarar. Eg
eleg forhold til det etter kvart. Det viktigaste
blei ikkje med i AUF før eg var 18 år. Det gjer at eg
er å bygge gode ungdomsdemokrati og vere ein
eg er engasjert, eller at eg nødvendigvis har så
ikkje var like bunden til den tradisjonelle parti-
læringsarena. Det reelle resultatet er avhengig
mykje å fare med. Partiet mitt har vore støttande
tenkinga, noko som ofte har vore ein fordel.
av fylkespolitikarane, og her er det stor skilnad:
og flinke til å gje meg oppgåver eg kan meistre.
alt frå å få taletid i fylkestinget til å bli kasta på
Eg tykkjer at det eg får i fanget er spennande, og
gangen. Eg har opplevd begge delar. Det skjedde
at eg blir betre og betre i å utvikle ny politikk som
ei utvikling og modning blant politikarane på den
kan føre samfunnet i den retninga eg meiner er
– Ein lærer meir på eit år i Ungdomspanelet enn
tida eg var aktiv i ungdomspanelet. Særleg opp-
rett. Å gjere noko som betyr noko for folk er
på fleire år i samfunnsfagsundervisninga på sku-
daga dei vaksne politikarane at ungdom er svært
viktigast av alt.
3: Kva var det viktigaste du lærte i
Ungdomspanelet?
40
Treffer kundene hele døgnet.
At eg framleis er med, skuldast ikkje berre at
Les mer på: www.tibe.no/molde
41
Ærlig talt
Valg
Journalist Trond Vestre :
Det lakker og lir mot valg. Og det er mange store og små saker man skal ta stilling
Stor enighet –
lite synlighet?
til før man stemmer. Ja – hvis du har tenkt det, da. Putte stemmeseddelen din i
urnen, mener jeg.
Som medlem i det norske samfunnet, så har man påvirkningskraft gjennom
vårt demokrati ved myndighetsalder. Store norske leksikon sier dette om
demokrati:
Demokrati, også kalt folkestyre, er en betegnelse på en styreform hvor folket deltar i viktige beslutninger. Folket påvirker blant annet gjennom å stemme ved valg. Demokrati skiller seg fra andre styreformer
som diktatur eller enevelde (én person styrer), oligarki (en liten gruppe styrer) og meritokrati (de best
kvalifiserte styrer).
I år er det kommune- og fylkestingsvalg. Et valg som tradisjonelt har lavere valgdeltakelse enn Stortingsvalget. I 2011 var valgdeltakelsen på 64,2 %. Det vil altså si
KOMMENTATOR: Det fylkespolitikerne holder på med, oppleves nok ofte som uinteressant for mange, tror politisk journalist i NRK Møre og Romsdal, Trond Vestre. Han har arbeidet med politisk
stoff for NRK i 17 år og vært valgkommentator/politisk kommentator siden 2005.
at over 1/3 av de stemmeberettigede takket nei til å delta demokratisk i sin kommune og i sitt fylke.
Hvorfor er det slik?
Ikke interessert i politikk, sier du? Jeg sliter med å tro på det. Det kan hende at
Møre og Romsdal
fylkeskommune bruker rundt
regnet 25 millioner kroner i
året på politisk virksomhet. For
mange fremstår fylkespolitikken
som utydelig og kanskje litt
kjedelig.
store og viktige sakene. De blir lite som egentlig
oppfatter fylkestinget som en viktig arena, sier
skiller de politiske partiene.
Vestre.
– Debattene skjer innad i partigruppene, men
Han mener fylkespolitikerne fremstår mest
blir sjelden videreført i fylkestinget. Det betyr at
tydelige i saker der de fronter Møre og Romsdal
en del interessante spørsmål ikke blir reist når
sine interesser i forhold til storting, regjering,
sakene blir behandlet, sier Vestre.
statlig byråkrati eller andre fylker og regioner.
Stammespråk
Vestre forteller at fylkespolitikken også er svært
alliansebasert. Noen få politikere som behersker
alliansespillet, styrer mye av utfallet. Dette skjer
Tekst: Freddy Kongsberg
– Fylkeskommunen har for få bein å stå på. Den
Det skjer gjerne i et samarbeid med næringslivet
og kommunene. Her oppfattes fylkespolitikernes
rolle som viktig.
Sykehussaken
Christine Reitan
Christine Reitan er kommunalsjef i
Kristiansund kommune med ansvar
for oppvekst. Har arbeidserfaring fra
reiselivsnæringen, høgskolesektoren og
forskning.
Født og oppvokst på Farstad i Fræna.
Bor i Kristiansund.
partipolitikk ikke engasjerer. Men du kan ikke bo et sted uten å ha et forhold til
kommunen din. Og da har du vel en mening om noe? Stort eller smått. Kommunereform, idrettsanlegg, kulturtilbud, renovasjon, vann, tomter, barnehage, skole,
asfalt, sykehjem, avlastning, hjemmetjenester, helsestasjon … På sosiale medier og
i avisenes sms-spalter er det i alle fall mange som mener mye om dette og mere til.
Men likes har ikke samme verdi som en stemme. Sorry, folkens.
Politikerne holder ikke det de lover, sier du? Ikke helt enig der heller, jeg. De
politikerne som jeg kjenner jobber beinhardt for valgløftene sine og hjertesakene
sine. Utfordringen er at det må gjøres kompromisser når ulike programerklæringer
møtes. Slik er det når man ikke har enevelde. Vi er vel innerst inne glade for det,
eller?
Ved årets valg, deltar Kristiansund kommune i en forsøksordning med nedsatt
på tvers av partiene. Det er først og fremst innen-
– Men i den saken som har vært mest kontrover-
for samferdselspolitikken at dette skjer.
siell, sykehussaken, har ikke fylkespolitikerne
stemmerett for 16- og 17-åringer. Det betyr at vi har fire årskull med førstegangs-
spilt noen vesentlig rolle. Saken har et innhold
velgere i år og enda flere unge har rett til å delta i folkestyret.
– Samferdsel er komplisert og har et innhold
Kristiansund har vedtatt et Demokratiprogram. Programmet har som mål å
har ikke velferdsoppgaver. Det fylkespolitikerne
som gjør at noen få «innvidde» legger premis-
som bryter med fylkespolitikkens mål om å finne
holder på med oppleves ofte som for lite interes-
sene for debatten. Disse snakker et stammespråk
samlende løsninger. Utfallet av saken har blitt
styrke informasjonen til barn og unge, styrke demokratiopplæringen i skolen og
sant for folk. Og i veg- og fergesaker blir det fort
som ingen andre forstår. Det betyr at et nokså be-
en utfordring for fylkespolitikerne fordi det har
sikre barn og unges synspunkter og medvirkning i aktuelle saker. I demokrati-
en debatt om fylket eller staten har ansvaret,
grenset antall politikere – 5 - 7 politikere – holder
utløst misnøye på Nordmøre som har vært rettet
opplæringen bruker vi bl.a. Ungt Entreprenørskaps undervisningsopplegg «Vårt
mener Trond Vestre i NRK Møre og Romsdal.
fylkestinget i et veldig fast grep, forklarer Trond
mot tilhørigheten til Møre og Romsdal fylke, sier
lokalsamfunn» til alle 5. klassingene. Jeg har selv hatt gleden av å lede opplegget
Vestre.
Vestre.
ved et par anledninger, og flere av ordførerkandidatene til kommunevalget i
Det er få journalister som har fulgt fylkespolitikken så tett på og over så lang tid som Vestre.
Han er også politisk kommentator i NRK. Vestre
Enstemmige
Ifølge Vestre har media opp gjennom årene
Kristiansund har gjort det samme. Det er kanskje noen som tror at barn og unge
viet fylkespolitikken ganske stor oppmerksom-
bare er opptatt av ungdomssaker – som fritidsklubber og ballbinger. Min erfaring
har liten tro på at fylkespolitikken kan gjøres
Målet med alliansene er å få flest mulig enstem-
het. Denne interessen er i ferd med å avta. Han er
er at de unge tenker helhetlig om sitt lokalsamfunn, og de er opptatt av alt fra
særlig mer synlig og interessant.
mige vedtak. Det er en styrke i forhold til gjen-
relativt pessimistisk med tanke på å gjøre fylkes-
eldreomsorg til byplanlegging. Så et tips til politikerne som skal ut og snakke til
nomslag i regjering og storting, men fører ofte til
politikken mer interessant og synlig.
førstegangsvelgeren: Ikke undervurder hva de unge er opptatte av og har kunn-
Dilemma
at uenighet og diskusjoner blir holdt nede.
Uten alternativer
skaper om. Det kan bli pinlig. For dere.
– Fylkespolitikerne har et dilemma. De er tjent
– Dernest er det slik at fylkeskommunen er
med å finne samlede løsninger i viktige saker,
helt avhengig av statlige overføringer for å kunne
– Som nevnt mangler fylkeskommunen velferds-
Og du… Vil du være med og bestemme noe i din kommune og i ditt fylke, så gjør
men det bidrar til å gjøre fylkespolitikerne kjede-
løse oppgavene. Derfor blir det ofte en debatt om
oppgaver som engasjerer folk og angår deres
det i valglokalene i september. Den statusen skal få min like.
ligere. Det er også et klart skille mellom A-laget
hvorvidt staten «stiller opp», mener Vestre.
hverdag. Videregående skole har relevans for en
og resten. Noen få legger premissene for politikken, sier Vestre.
Han viser til at fylkespolitikken er svært konsensusbasert. Det er stor grad av enighet om de
42
Mest tydelige
bestemt aldersgruppe. Veger og ferger er viktige,
men debatten her fører ofte til et «svarteperspill»
At partiene sender mange av sine fremste
mellom stat og fylke om hvem som har ansvaret,
politikere til fylkestinget tyder på at politikerne
mener Vestre.
43
Kort sagt
Nasjonalt vindenergisenter
på Smøla satsar på
samarbeid og utvikling
Startstipend til kreative talent
Nasjonalt Vindenergisenter vil utover
Fylkeskommunen lyser ut inntil tre startstipend á 100 000 kroner
hausten fokusere på utviklingspro-
til personar med kreativ fagbakgrunn som ønskjer å satse på eiga
sjekt, i tillegg til å vidareutvikle
næring i fylket. Dei som kan søke er unge vaksne mellom 20 og 39
samarbeidsopplegget sitt med utdan-
år, folkeregistrert i Møre og Romsdal, eller ad-hoc grupperingar
ningssektoren. Pål Preede Revheim,
som er nytilsett prosjektmedarbeidar,
vil ha ei sentral rolle i dette, seier
kommunereforma, og som ein del av dette
Det må også kunne visast til minimum fagutdanning innafor kre-
har dei laga ein film som fortel kva tankar
informasjon om startstipendet finn de på www.mrfylke.no
Nasjonalt Vindenergisenter Smøla AS.
Les meir på www.nves.no
som ønskjer å kommersialisere ein idé og drive verksemd i fylket.
ative fag. Søknadsfrist 1. september 2015. Søknadsskjema og meir
Thomas Bjørdal, som er dagleg leiar i
Utfordrar kommunane med film
Våren 2015 har ungdomspanelet arbeidd med
dei har om reforma og ungdomsmedverknad.
Bodskapen i filmen er at både særpreget og
fellesskapet må bli teke i vare i reformarbeidet. Ungdommane vektlegg òg kor viktig det
Pål Preede Revheim, prosjektleiar
er å involvere ungdom i prosessen og at deira
innspel blir tatt på alvor. Filmen er sendt til
alle kommunane fylket som ei oppmoding om
å inkludere ungdom i reformarbeidet.
Ytringsfridom? Joda, men innan visse grenser…
Temaet for Fylkeskulturkonferansen 3. september er ytringsfridom
Sjef i eget liv!
Ungt Entreprenørskap Møre og Romsdal tilbyr dette skuleåret
og kulturpolitikk. Konferansen vert arrangert i samarbeid med
eit nytt program for elevar i den vidaregåande skulen; Sjef i eige
Bjørnsonfestivalen og vil gå føre seg på Plassen i Molde. Innleiarar
er mellom andre professor Frank Aarebrot, direktør ved Nasjonal-
Kven skal få likestillingsprisen?
biblioteket Aslak Sira Myhre, stortingspolitikar Rigmor Aasrud og
Likestillingsprisen kan delast ut til enkeltpersonar, grupper,
direktør i Norsk kulturråd Anne Aasheim. Det vil bli både politisk
debatt, og musikalsk innslag ved Møremusikarne Fjord og Fjell.
Les meir om konferansen på www.mrfylke.no
ulike betalingsløysingar er mange og freistande, men som på
sikt kan bli svært kostbare.
organisasjonar, skolar/skoleklassar, bedrifter, institusjonar,
Programmet skal gi elevane forståing av at vala dei gjer i
kommunar eller andre som har gjort ein særleg god innsats
dag, har stor betyding for dei seinare i livet. Gjennom program-
for likestillingsarbeidet i fylket. Har du forslag, kan du sende
met blir elevane sett i ulike valsituasjonar som synleggjer kon-
inn dette til post@mrfylke innan 1.september. Les meir om
Karrieredagane 2015 for elevar på 10. trinn
liv! Unge menneske er utsett for eit stort kjøpepress. Tilboda om
prisen på mrfylke.no/politikk
sekvensar av eigne val knytt til utdannings- og karrierevegar og
deira personlege økonomi. Under gjennomføringa av programmet ved dei vidaregåande skulane skal tilsette i Sparebanken
I samarbeid med sentrale aktørar frå utdanning, arbeidsliv, kommunar
Møre bruke sin kompetanse til å lære elevane samanhengen
og organisasjonar inviterer Møre og Romsdal fylkeskommune alle
mellom utdanningsval, løn, sparing og etablering.
ungdomar på 10. trinn til å vere med på Karrieredagane 2015.
•
•
Alle avgangselevar skal få eit relevant og levande bilete av ut-
Meir om programmet finn du her:
danningsvegar og arbeids- og karrierevegar i Møre og Romsdal
https://sjefiegetliv.husbanken.no/
Karrieredagane skal gi dei unge ein sjanse til å finne ut meir om
Det nye programmet er utvikla av Ungt Entreprenørskap
korleis utdannings- og arbeidslivet i eigen region er bygd opp og
(www.ue.no) og Finans Norge saman med Husbanken og NAV.
organisert
•
Arrangementa skal vere ein motivasjonsfaktor for å få ungdom til
å velje utdanningsretning og yrke som finst i eigen region og å få
I underkant av fem millionar til dei tre byane
Fylkespolitikarane løyvde nyleg 4,75 mill. kroner til byutvikling i
betre kjennskap til utradisjonelle yrkes- og karrierevegar på tvers
Planlegg du ferie i 2015/2016?
av kjønn og etnisk bakgrunn.
Molde, Kristiansund og Ålesund. Tildelinga er eit ledd i satsinga
Tid og stad for Karrieredagane 2015
‘Byen som regional motor’, fylkeskommunens prosjekt for å styrke dei
Veke 37: Romsdalsregionen: 8.-10. september
Bygg Bedrift for kulturnæringane Ålesund-Kristiansund
tre byane. Hovudfokus er attraktive bysentrum, utdanning- og kom-
Veke 38: Nordmøre: 16.-17.september
petansemiljø og samferdsel. Tilskotet går til konkrete tiltak, mellom
(Ein dag på ytre og ein på indre Nordmøre)
hoppid.no tilbyr workshop i forretningsutvikling Bygg Bedrift, den 29.-30.
anna til utvikling av Sjøfronten og Molde idrettspark i Molde, til ut-
Veke 39: Søre Sunnmøre: 23.-24. september
sept. og 29. -30. okt. Deltakarane får ei innføring i forretningsutvikling og
arbeiding av gatebruksplan og utvikling av Kulturhamna i Ålesund
Veke 40: Nordre Sunnmøre: 29.-30.september
og til utvikling av Carolines plass og Rådhusplassen i Kristiansund.
Driv du innan kreative næringar og har ønskje om større lønnsemd?
Lurer du på når det er skoleferie i Møre og
Romsdal? På nettsidene våre
mrfylke.no/skoleruta, finn du skoleruta
for 2015-2018. I år er haustferien i veke 41,
5.-9. oktober.
smarte verktøy til planlegging og drift. hoppid.no skal gjere det lettare å bli
gründer i Møre og Romsdal. Gründerhjelpa er eit samarbeid mellom Møre og
Romsdal fylkeskommune, kommunane, Innovasjon Norge og fylkesmannen i
Møre og Romsdal. Påmelding og informasjon: www. hoppid.no
44
45
TIBE SAMFUNN AS
- STRATEGISK OG KREATIV SAMFUNNSUTVIKLING -
TA MODIGE VALG!
Sannsynligheten for å lykkes med lokalt utviklingsarbeid er større når mange aktører
drar lasset sammen. Ikke minst er dette avgjørende for gode resultater
i den pågående kommunereformen.
Boken om 10-punktsmodellen gir oversikt over de viktigste byggesteinene
i strategisk og kreativ samfunnsutvikling. Hvert punkt i modellen belyses
ved metodebeskrivelse, eksempler fra virkeligheten og utdyping fra teori
og forskning.
Annonsere?
Fylkesmagasinet Spor blir utgjeve av Møre og Romsdal fylkeskommune, og er eit magasin for alle som bur
og arbeider i Møre og Romsdal. Magasinet inneheld stoff frå heile fylket. Målgruppa for Fylkesmagasinet
Spor er Møre og Romsdalingar fra 16 år og oppover.
FYLKESMAGASINET for MØRE OG ROMSDAL Nr. 1 • 2012
10-PUNKTSMODELLEN: STRATEGISK OG KREATIV SAMFUNNSUTVIKLING.
1.
2.
3.
4.
5.
Målanalyse
Kartlegge stedskvaliteter
Ekstern samfunnsanalyse
Målgruppeanalyse
Valg av posisjon/ønsket omdømme
6. Forankring
7. Identitets- og omdømmekartlegging
8. Handlingsplan
9. Organisering og finansiering
10. Langsiktig utviklingsog kommunikasjonsarbeid
FYL KES
FY LK
ES MA
GA SIN
MØ RE
ET for
MS
OG RO
MA GAS
MØ RE
INE T for
SDA
OG ROM
• 201 1
L Nr. 1
1
. 5 • 201
DA L Nr
FY LK
FY
M
LK ES
AG AS
IN ET
fo r
M ØR
E OG
RO M
SD AL
Nr .
ES MA
GA SI
NE T
RE
fo r MØ
MS
OG RO
DA L
• Ok t.
Nr. 5
20 06
11
2 • 20
FYL KES
bli?
U
D
l
a
Kva sk
MA GA
SIN ET
for MØ
RE
OG RO
MS
Talentet som
vart Idol
FYLKE SMAG
DA L Nr.
6 • No
v. 200 6
1
ASINE T for
MØRE OG ROMS
DAL Nr. 1 •
2007
etro
Klippkeren
på fis
Lyst på eit
eventyr?
og
ts- ylket !
e
t
i
sf
iv
al
Akt leving omsd
opp re og R
Mø
n
arslare
v
d
e
r
k
S
FYLKESMAGASINET for MØRE OG ROMSDAL Nr. 3 • 2011
100 tips
om akti
og opplevin vitetar
gar!
side 17 32
1
FYLKE SMAGA
Nr. 3 • 2012
OG ROMS DAL
SINET for MØRE
Skaper
trang
– Vi må sikre tiltak
for turistane.
– Kjekt at 16-åringar
får stemme.
– Eg vil ha meir
praktisk skole.
Best på botn
Bestil
l boke
10pun
ktsmo n på
dellen
.no
• Blir distribuert til alle husstandar og bedrifter i Møre og Romsdal
• Stort format; 230 x 306 mm
• 48-sider
• 121.000 i opplag
– Eg vil ha heildagsskole.
Det er ditt val
– bruk stemmeretten!
Gründerkultur
For informasjon om annonsering i Fylkesmagasinet Spor, kontakt:
www.tibesamfunn.no
46
Møre og Romsdal Media - Telefon 901 20 033
47