Nr. 3 - Fylkestingsvalet 4,73 MB
Det er dette vi vil dele med dere. INFORMASJON FOTO: KRISTIN STØYLEN HAVNEVIK Hjertebank. Festivalsommer. Rå opplevelser. FYLKESMAGASINET FOR MØRE OG ROMSDAL NR. 3 • 2015 Partiene presenterer: DE VIKTIGSTE VEDTAKENE I FYLKESTINGET I KRISTIANSUND KAN 16-ÅRINGANE STEMME s 12-13 s 6-9 TIL STEDE - alltid. Eva Vinje Aurdal om likestilling: – KVINNENE MÅ SJØLV TA TAK s 20-21 Ole Bjørn Sandøy og Marit N. Krogsæter: GJEKK FRÅ RUSSEFEIRING TIL POLITIKK s 24-25 Tidl. fylkesordfører Olav Bratland: –RESULTATER VIKTIGST s 29 14. september: VALET ER DITT s 10 De viktigste vedtakene s. 6-9 SPOR Bruk stemmeretten din! Måndag 14. september er det kommune- og fylkes- stemme ved fylkestingsvalet. Sjølv om fylkes- tak meiner fylkespolitikarane sjølv har vore dei tingsval, og resultatet av valet vil avgjere korleis politikarane er lite å sjå i riksmedia og i politiske viktigaste i denne perioden. Korleis er det med Fylkesmagasin for både kommunane og fylket skal utvikle seg dei tvekampar på tv, så vil vedtaka dei skal fatte på likestilling, og er dei unge representert i fylkes- Møre og Romsdal neste fire åra. Viktige oppgåver skal løysast, og fylkestinget kunne få stor innverknad for kvar- politikken? vedtak skal fattast av både kommunestyre og dagen vår dei neste fire åra. Nr 3 –2015 Ansvarleg utgivar: 16-åringar som får og VIL stemme i haust fylkesting. På mange vis vil dette få innverknad Det er faktisk slik, at dei skal avgjere korleis skje ved at ungdommen går føre og viser veg. I viktige samfunnsgoder skal fordelast den neste Møre og Romsdal er det i år 13.800 førstegongs- perioden. For dei bestemmer over fylkeskommu- veljarar, og i overkant av 203 000 personar som til å stemme ved fylkestingsvalet, sjølv om val- nen. Og fylkeskommunen, det er vidaregåande har stemmerett ved årets kommune- og fylkes- Ansvarleg redaktør: deltakinga har gått noko opp, var det i 2011 meir opplæring som gir utdanning til 10 000 elever og tingsval. Ved å nytte stemmeretten er vi med å Fylkesrådmann enn fire av ti som ikkje nytta stemmeretten ved vel 2000 lærlingar kvart år. Det er 36 tannklinik- påverke kva politikarar som skal bestemme på fylkestingsvalet i Møre og Romsdal. Sjølv om kar som årleg gir behandling til 80 000 pasientar. vegner av oss i kommunestyret og i fylkestinget. talet varierer frå kommune til kommune, er vi Det er regional utvikling, og det er kultur. Ikkje Ved å nytte stemmeretten er du óg med på å likevel samla sett av dei minst interesserte minst er fylkeskommunen ein viktig aktør innan byggje legitimiteten til lokaldemokratiet. veljarane i landet. I alle høve når det kjem til samferdsel, med eit samla ansvar for fylkesveg- fylkestingsvalet. nettet og ansvar for kollektivtrafikken i fylket. Møre og Romsdal fylkeskommune på korleis kvardagen vår vert i tida som kjem. Skal vi snu ein negativ trend, kan det kanskje s. 12-13 Vi veit at det er ei utfordring å få veljarane Ottar Brage Guttelvik Gjorde de 20 år og sikker plass en forskjell? s. 14-15 s. 26-29 Redaksjonsgruppe for denne utgåva: Inger Moene, Ingvild Dverseth Sæter, Elin Johanson Lyngstad, Robert Løvik, Ingunn Bekken Sjåholm, Nils Gunnar Solli, Terje Heggem og Ingrid Kvande. Det kan vere interessant å stille spørsmål ved Våre yngste politikarar Bra med lokale lister? s. 24-25 s. 32-33 kvifor det er blitt slik? Alt dette kan vere verdt å tenke på når du ventar på bussen, følgjer poden til skoletannlegen, eller Det finst nok mange gode og dårlege svar sender ein av dine til vidaregåande skole, og lurer på dette. Nokon vil sikkert hevde at dette kjem på om du skal bry deg med å stemme ved fylkes- av at vi har fogderia i Møre og Romsdal. Dette tingsvalet. Grafisk utforming: problemet slepp dei i andre fylke, vil sikkert no- TIBE Reklamebyrå AS kon meine. Men til trass for at sunnfjordingar, halvparten av dei røysteføre nyttar stemmeret- nordfjordingar og sogningar også brakar i hop ten, då har vi ei demokratisk utfordring. Då er inn i mellom, så hadde Sogn og Fjordane høgste sjølve idéen om folkestyret truga. Trykk: Ungdomspanelet Mediatrykk s. 38-40 valdeltakinga ved fylkestingsvalet i 2011. Så i staden for å leite etter årsak, vil det Opplag: Og du, hugs at det er dei du er minst samd med som vil tene mest på at du ikkje stemmer. kanskje gje meir meining å finne ut kvifor vi bør For når valdeltakinga nærmar seg at berre Ottar Brage Guttelvik, Fylkesrådmann I denne utgåva av SPOR har vi sett fokus på fylkespolitikken, og ser mellom anna på korleis fylkeskommunen er politisk organisert. Kva ved- 130.000 eks Kontakt: [email protected] Visste du at Møre og Romsdal fylkeskommune SPOR på nett: www.mrfylke.no/spor samarbeider med Fylkesmannen i Møre og Annonsar: Møre og Romsdal Media tlf. 901 20 033 De viktigste vedtakene........................... 6-9 10 Bra med lokale lister?.............................. 32-33 Slik er fylkespolitikken organisert ..........11 Statistisk sett......................................... 34-35 16-åringar som får og VIL stemme i haust 12-13 Stemmer fra Polen.................................. 36-37 20 år og sikker plass................................ 14-15 Ungdomspanelet.................................... 38-40 Kort sagt................................................. 16-17 Stor enighet - lite synlighet.................... 42 Mange menn - lite moderne................... 20-21 Spaltist: Christine Reitan ....................... 43 Meir attval i fylkespolitikken.................. 22-23 Kort sagt................................................. 44-45 Valet er ditt ............................................ 24 1 8 Trykksak 6 4 M Ø M E R KE T ILJ Gjorde de en forskjell?............................. 26-29 ISSN 0809–9340 For 100 år sidan: Det som vi dag kjenner som Møre og Romsdal fylkeskommune, Romsdal om ei kartlegging av kommunane sitt vart frå 1600- talet, fram til 1919 kalla Romsdals amt. I 1919 vart amt arbeid med barn og unge. Kartlegginga tek og amtsting endra til fylke og fylkesting, og Romsdal amt vart til utgangspunkt i FN’s barnekonvensjon og skal først Møre fylke. Nokre år seinare, i 1935, vart namnet endra til Møre og og fremst vere til hjelp for kommunane sjølve til å Romsdal fylke. I staden for direkte val av representantar, slik som vi skaffe oversyn og prioritere. Kartlegginga har eit har i dag, var det ordførarane i dei ulike kommunane som utgjorde breitt perspektiv og bygger på fire satsingsområde fylkestinget. i Fylkesmannen sitt prosjekt «Betre oppvekst». Sikre medverknad for barn og unge Betre det fysiske oppvekstmiljøet for barn og unge Betre det psykososiale oppvekstmiljøet for barn og unge Redusere dei negative konsekvensane av sosiale skilnader Utover 1800-talet auka aktiviteten i amtstinget og administrasjonen. I 1840-åra vart om lag 35 saker behandla kvart år, i 1890-åra hadde talet på saker auka til knapt 100 per år. For hundre år sidan, i tida 1911-20 auka talet på saker kraftig til 140 pr år. Fleire nye og store oppgåver innafor landbruk, helse, grunnskule og fengselsvesen, var den viktigaste årsaka til auken i saker. Til samanlikning blir det i dag behandla i underkant av 200 saker i fylkesutvalet og om lag 100 saker i fylkestinget. Våre yngste politikarar........................... 24-25 2 3 VIKTIG FOR REGIONEN. Molde og Nesset 2. til 6. september 2015 Frank Aarebrot Herbjørg Wassmo Rune Christiansen Linn Ullmann Per Fugelli Sofi Oksanen Simon Stranger Anna Kleiva Kim Leine Lena Andersson m. f l. 45 PROSENT AV LEVERANSENE TIL ORMEN LANGE DRIFT PÅ NYHAMNA KOMMER FRA MIDT-NORGE. DETTE HAR SKAPT OM LAG 1000 NYE ARBEIDSPLASSER I REGIONEN. ORMEN LANGE ER INNOVASJON SOM BETYR MYE FOR MANGE. Scann QR-koden og finn ut hvorfor. Partnere: Billetter kjøpes på www.bjornsonfestivalen.no, hos Narvesen og 7-Eleven 4 5 De viktigste vedtakene KRISTIANSUND MOLDE ÅLESUND Vi har spurt gruppelederene hva de og deres partier mener er de viktigste vedtakene i fylkestinget i inneværende periode. Nordøyvegen, fergefri E39 og utviklingsplaner for alle videregående skoler trekkes fram av flere partier. FØRDE Nordøyvegen Tekst: Freddy Kongsberg Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Fremskrittspartiet trekker frem fergefri E39 som en annen viktig beslutning. STØRST: Nordøyvegen er det største vegprosjektet som Møre og Romsdal fylkeskommune har gjort vedtak om. Prosjektet omfatter fire fjordkryssingar. Her ved Leprøybru. (Ill: Kareen Bröker ved Høgskulen i Ålesund). Bjarne Storfold Elde (Ap) og næringsliv i øysamfunnet. Det er dessu- Sak om fergefri E39 ble kjørt frem som en ho- Utviklingen av sterke regioner med felles bo og 29.00 mennesker. Samtidig blir de rundt ten viktig å vise omverdenen at vi i Møre og vedmålsetting i forbindelse med fylkestingets arbeidsmarked, tilgang til kultur og innbygger- 10.000 innbyggerne i Haram og Sandøy kom- Romsdal ønsker at utbygging av infrastruktur innspill til Nasjonal Transportplan (NTP) 2014- tjenester er avhengig av døgnåpne samferdsels- muner knyttet nærmere sammen gjennom det- ikke bare skal komme befolkningen i byer og 2023. Mye politisk arbeid ble utøvd mot regje- løsninger. Å erstatte fergeforbindelser med te fergeavløsningsprosjektet. Det er forventet at tettsteder til gode. ring og Storting for å få gjennomslag for fylkets bro- og tunnelløsninger er derfor nødvendig, via synspunkter. Dette lyktes overfor den rødgrønne Møreaksen, Halsafjordsambandet og Hafast. ranseevnen til næringslivet i regionen og gjøre Oddbjørn Vatne (SP) Nordøyene til et mer attraktiv boområde. -Fylkeskommunen har fått store utfordringer, Nordøyvegen er det største vegprosjektet Randi Asbjørnsen (Sunnmørslista) - Det var to viktige hovedargument som samferdKRISTIANSAND Status: Trasévalg er bestemt, og planleggingen selsutvalget klarte å samle seg om: En rask veg for de aktuelle fergeavløsningsprosjektene er gjennom fylket, og at prosjektet skulle bygge ro- øysamfunnet i landet som ikke har fastlands- hentet ideer og kompetanse fra Nordøyvegen godt i gang. Målsettingen om å realisere fergefri buste bo- og arbeidsmarkeder på sin veg. Dette ble samband. Kostnadene er foreløpig anslått til som av flere grunner er et unikt prosjekt. E-39 i løpet av 20 år, slik det ble nedfelt i NTP videreført gjennom et nær enstemmig fylkesting 2014-2023, krever imidlertid fortsatt stort poli- og akseptert av Regjeringen. Dette ga en god start. tisk trykk fra Møre og Romsdal. Møreaksen med kryssing av Romsdalsfjorden var Frank Sve (FrP) Status: Nordøyvegen har vært prioritert på - Nordøyvegen er viktig for regionen, men topp siden 1997. Finansieringen er sammen- og for banebrytende prinsipp om fergeavløs- Partiene om fergefri E39 : satt av tilskudd fra kommuner og næringsliv. ning. Frank Sve (FrP) i 2018. Det er også håp om pilotprosjekt over Hal- - Fylkestinget er stort sett samlet i større samferd- safjorden. Utfordringene er store over Sulafjorden, prioritert. Dette vil trolig bli den andre fjordkrysningen på E39 etter Roggfast. Det bør bli oppstart til ferger i 40 år fra åpningen og bompenger i Iver Nordseth (V) selssaker. I saken om innføring av prinsippet Ferge- men det er stor optimisme for å finne gode løsning- 20 år. En forutsetning er at prosjektet passe- -Storsatsing på samferdselssektoren som fri E39, samt trasevalg for kryssing av Storfjorden, er. Ferjefri kyststamveg vil binde sammen fylket og rer kvalitetssikringen i Vegdirektoratet. Trolig viser at fylkeskommunen kan være en ekte Moldefjorden og Halsafjorden var fylkestinget igjen gi grunnlag for næring og bosetting. oppstart er 2016. regional utvikler. Viktig med denne type stort sett enige. Denne saken og videre oppfølging satsinger for verdiskapningsfylket Møre og om fjordkryssingene fra samferdselsminister Ketil Randi Asbjørnsen, Sunnmørslista Romsdal fordi mye av verdiskapningen skjer Solvik Olsen, er nok den viktigeste saken i hele - Landfast forbindelse til fylkets største by og flyplass ytterst langs kysten. perioden for Møre og Romsdal. Fergefri E-39 er betyr mye for bedriftene på søre Sunnmøre. Disse ekstremt viktig både bo- og arbeidsmarkedet, sam- bedriftene er retta mot et internasjonalt marked og funnsbygging og næringsutvikling i hele fylket. denne forbindelsen vil bety svært mye for videreut- - Nye hindre er passert, og det ser nå ut til at dette 6 Oddbjørn Vatne (SP) i Møre og Romsdal og resten av landet har Torgeir Dahl (H) Frank Sve (FrP) under dagens regjering. men arbeidet med prosjektet har gitt nyttig kompetanse. Flere andre fjordkrysninger Partiene om Nordøyvegen : Ingrid Opedal (SV) regjeringen, og planleggingsarbeidet fortsetter gjort vedtak om. Nordøyene er nå det største I tillegg kommer midlene som fylket bruker Steinar Reiten (KrF) STAVANGER som Møre og Romsdal fylkeskommune har tre milliarder kroner. Oddbjørn Vatne (Sp) PRIORITERT: Møre og Romsdal har jobbet for fergefri E39, og det ligger i NTP 2014-2023. Nordøyvegen vil gi fast veisamband for rundt Nordøyvegen vil medvirke til å bedre konkur- Iver Nordseth (V) Fergefri E39 BERGEN Både Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Venstre, Kristelig Folkeparti og Sunnmørslista er enstemmige om Nordøyvegen på sine tre-på-topp lister. Torgeir Dahl (H) TRONDHEIM prosjektet kan bli realisert. Til glede for innbyg- Randi Asbjørnsen, Sunnmørslista gerne og næringslivet i Sandøy og regionen. - Dette har stor betydning for den viktige viklingen av disse bedriftene som har stor betydning internasjonalt rettet industrien og ikke minst Bjarne Storfold Elde (Ap) regionalt, nasjonalt og globalt. Forbindelsen vil gjøre Steinar Reiten (KrF) befolkningen på øyene. Vi gleder oss til å se - Det er en sentral målsetting for Møre og Romsdal det lettere å knytte til seg kompetanse og utvide og - Nordøyvegen vil stimulere til fortsatt bosetting prosjektet ferdigstilt. fylke at regionene skal knyttes nærmere sammen. utvikle arbeidsmarkedet i hele regionen. 7 Fylkeskommunens ansvarsområder • Videregående opplæring. Storsatsing og utviklingsplaner for videregående skoler trekkes frem av flest partier. • Samferdsel, planarbeid for riks- og Storsatsing på videregående skoler • Fylkesplanlegging. fylkesvegnett, kollektivtransport og trafikksikringstiltak. • Tannhelsetjenesten. • Næringsutvikling. • Forvalte regionale utviklingsmidler. • Kultur inkludert fylkesbibliotek, spillemidler til idrettsanlegg, midler til kulturbygg, driftstilskudd. • Kulturminneforvaltning. er viktige for at de unge skal slippe hybelliv og lange Frank Sve (FrP) dette er en av de tre viktigste beslutningene som reiser og gjøre bygdene mer attraktive. - Videregående skoledrift er fylkeskommunen sitt med god læremiljø for elever her i fylket blir svært ning og nybygg av videregående skoler i alle deler av fylket. Ingen videregående skoler er lagt ned i fremtiden. Alle unge fortjener en utdanning til- fremtiden og derfor er skole og skolebygg et svært denne perioden. Utdanningsavdelingen arbeider, passet evner og interesser, gode bygg og oppdatert viktig satsingsområde. sammen med skolene og andre aktører, hardt utstyr, i tråd med det de vil møte ute i arbeidslivet. for å redusere frafallet. Tall tyder på at arbeidet Og uten alt for lang vei til skolen. viktig for utviklinga av fylket vårt. Ungdommen er Steinar Reiten (KrF) - Jeg vil nevne rehabiliteringen av Gjermundnes Bjarne Storfold Elde (Ap) videregående skole i henhold til utviklingsplanen med skolebygga, i Molde er man i full gang med - Fylkeskommunen har stort etterslep i forhold til som spesielt viktig. Målet for utviklingsplanen for Molde og Romsdal videregående skole og i oppgradering og modernisering av sine videregå- Gjermundnes er å rehabilitere og modernisere Ålesund begynner planene å bli klare for ut- ende skolebygg. Nye skolelokaler har stor betydning både internatet og driftsbygningene for bygging av flere skoler, inkludert en ny skole på for skolemiljø, undervisningsmuligheter og lærings- undervisningsformål. Sydsiden av byen. Det er i tillegg satt av penger utbytte. Stram økonomi kan imidlertid føre til at nye til opprustning av Rauma, Haram videregående byggeinvesteringer blir skjøvet noe ut i tid. skole, Gjermundnes videregående skole og planleggingsmidler til Ørsta videregående skole. Partiene om videregående skoler: Sunnmørslista støttet ikke utbyggingen av Romsdal tuftet på kvinneunderskuddet som et fellessykehus på Hjelset ved Molde. Opera «Fram» – fylkeskommunens satsing på å få I likhet med Arbeiderpartiet trekker også flere til å reise kollektivt. Hun og partiet me- Venstre frem kultursatsingen i fylkets byer ner også at vedtaket om å stille strengere krav med Opera og kulturhus i Kristiansund, men til utslipp og universell utforming i nye ferge- nevner også nybygg Romsdalsmuseet i Molde anbud er en av de tre viktigste beslutningene og idrettshall i Spjelkavik i Ålesund. Iver som fylkestinget har gjort i denne perioden. Nordseth mener slike satsinger gir bolyst og Sykehusstriden gir ringvirkninger for andre næringer som reiseliv. Frank Sve (FrP) nevner også rassikrings- den aller viktigste beslutningen faktisk ikke er prosjekt av fylkesveg 60 Røyr/Hellesylt til en tatt av fylket, men gjelder utbygging av syke- milliard som en viktig beslutning. Parti Beslutning Beslutning Beslutning Ap Fergefri E39 Investeringsbeslutningene for nye Støtte til Opera- og kulturhus i videregående skolebygg Kristiansund H Nordøyvegen Prosjektet Romsdal videregående skole FrP Fergefri E39 Utviklingsplan for videregående skoler SP Fergefri kyststamveg E39 V Nordøyvegen KrF Nordøyvegen Utviklingsplaner for alle videregående skoler Kultursatsing i byene våre Ny struktur for videregående opplæring i Ålesund Nordøyvegen Nordøyvegen Satsing på et mer «kvinneattraktivt» Møre og Romsdal Randi Asbjørnsen, Sunnmørslista - I forbindelse med den storstilte utbygginga av Torgeir Dahl (H) videregående skoler vil jeg spesielt peke på samar- - Jeg vil trekke frem prosjektet Romsdal videre- beidet om Ulsteinhallen. En fantastisk hall som gående skole med en ramme på nesten 500 millioner rommer både undervisningslokaler og areal for Oddbjørn Vatne (SP) som er vedtatt realisert. Og at vi har fått på plass idrett. Samarbeidet mellom fylkeskommunen, - Det var Senterpartiet som fikk igjennom at alle sko- den nye strukturen for videregående opplæring i idrettslag og kommunen har dannet et mønster for ler skulle ha utviklingsplaner. Vi så at det ofte var de Ålesund som har vært et krevende arbeid. Det skal utbygging av idrettshaller i andre deler av fylket og store skolene som fikk planer, men da var det først blant annet bygges ny videregående på Sydsiden i gir en «vinn-vinn» -situasjon både for videregående og fremst utbyggingsplaner. I utviklingsplanen la vi Ålesund som er kostnadsberegnet til langt over skole, vertskommunene og idrettslag. Hallen er både innhold i skolen og skolebygg. Distriktskoler milliard kroner. ferdig og flittig brukt. 8 tatt satsing på mer «kvinneattraktivt» Møre og største og kanskje viktigste fagområde. Gode skoler Ingrid Opedal (SV) - Dette er viktig rett og slett fordi ungdommen er Status: I Kristiansund er man snart i mål som i media er best kjent som sykehusstriden. Borgund og Atlanten er videregående skoler som er nye de siste årene. Samtlige partier med unntak av Venstre mener bærer frukter. ten. Fylkeskommunen ga en uttalelse til saken Opera og kulturhus i Kristiansund (Ap) og ved- Randi Asbjørnsen, Sunnmørslista mener at • Internasjonalt arbeid. Fylkestinget har satt av midler til opprust- huset for Nordmøre og Romsdal og beliggenhe- enige om som viktige, er blant annet støtte til Ingrid Opedal og SV trekker også frem lokalt folkehelsearbeid) fylket har gjort i inneværende periode. Andre beslutninger som partiene ikke er like av fylkes absolutt største utfordringer (V). • Folkehelse (pådriver for regionalt og FREMTIDSRETTET: 7 av 8 parti mener satsingen på videregående skoler er blant det viktigste som er gjort i fylkestinget i inneværende periode. Her fra skoletime ved Romsdal videregående skole i 2011. Opera og kvinneattraktivt SV Sunnmørslista Møre og Romsdal skal bestå som fylke/ Rehabilitering av Gjermundnes region etter en regionreform videregående skole Storsatsing på videregå- Fram – fylkeskommunens kollektiv- Strengere krav til utslipp og uni- ende skoler satsing versell utforming av fergeanbud Nordøyvegen Fergefri E39, valg av Hafast Storsatsing på videregående skoler/Ulsteinhallen SPOR har bedt partienes gruppeledere trekke frem det de mener er de tre viktigste beslutningene som er gjort i fylkestinget denne perioden. 9 Slik er fylkespolitikken organisert Valet er ditt! Kven kan stemme? Kva er valkort? Den som fyller 18 år i valåret. Alle som er busett i kommunen den 30. juni Kva: Kommunestyre- og fylkestingsval 47 representantar Når: 14. september partiet du stemmer på. På valdagen (i nokre kommunar også dagen skal bruke på valdagen. Du treng ikkje ta med Kan eg gi personstemme til politikarar frå andre parti enn det partiet eg stemmer på? før) i den kommunen du er manntalsført, dvs valkortet for å stemme, men det går raskare I kommunevalet kan du gi såkalla slengarar, registrert busett den 30. juni. Du kan føre- dersom du tek det med. dvs personstemmer til politikarar frå andre får tilsendt eit personleg valkort med infor- Når kan eg stemme? masjon om opningstid og kva for vallokale du handsstemme (også i annan kommune enn Fylkesutvalet 13 representantar Kva treng eg for å stemme? ber. Du må ha med legitimasjon. Du kan også ta Er det mogleg å få hjelp i vallokalet? Ja, i vallokalet er det funksjonærar som Du stemmer til kommunestyre og fylkesting Kva betyr å kumulere? på same stad. På valdagen er det vanlegvis Det er å gi personstemmer til enkeltpolitika- fleire stemmelokale (skular, rådhus etc) i dei rar. Det gjer du ved å setje eit kryss ved sidan Kvifor stemme? ulike kommunane. På valkortet du får i posten av namnet til politikaren. Du kan gi person- For å påverke samfunnsutviklinga i står det oppført kor du skal stemme. stemmer til så mange politikarar du vil i det kommunen din og i fylket. forklarar kva du skal gjere. Les meir på www.valg.no Slik gjer du: Utdanningsutvalet 11 representantar Utdanningsutvalet har det politiske ansvaret for forvaltning av vidaregående utdanning og fagopplæring. Utvalet skal mellom anna leggje til rette for eit godt og framtidsretta utdanningstilbod i fylket. Viktige oppgåver er drift og utvikling av 23 vidaregåande skolar og to fagskolar, undervisning og fagopplæring til omlag 10 000 elevar og vel 2000 lærlingar i 1300 lærebedrifter. Brutto årsbudsjett - 2015: 1 652 millionar kroner 1. Når du skal stemme, går du inn i eit avlukke i eit vallokale og finn stemmesetelen til partiet/vallista du vil stemme på. 10 2. Du kan endre på stemmesetelen ved å gje personstemme til ein kandidat. Sjå meir på valg.no 5 representantar overført til det andre partiet. med valkortet du har fått i posten. 3. Når du er ferdig, brettar du saman stemmesetelen slik at ingen ser kva du har stemt. Du leverer stemmesetelen til ein valfunksjonær, som kontrollerer at du er registrert i mann-talet, og at du ikkje er kryssa av for å ha stemt allereie. Kontrollutvalet parti. I så fall vil ei såkalla listestemme bli heimkommunen) fram til og med 11. septem- Kor kan eg stemme? Fylkestinget 4. Du skal vise legitimasjon. Til slutt stemplar valfunksjonæren stemmesetelen. Regional - og næringsutvalet 11 representantar Samferdselsutvalet 11 representantar Regional- og næringsutvalet har ansvar for oppgåver knytt til næring, nyskaping og miljøpolitikk. Viktige oppgåver er mellom anna å leggje til rette for nærings- og samfunnsutvikling, forsking og innovasjon, entreprenørskap, reiseliv, miljø, kraftforsyning/energi, akvakultur, fiskeri og havbruk. Samferdselutvalet har ansvar for saker innan generell samferdselspolitikk, fylkesvegar, transportsystem og kollektivtrafikk. Viktige oppgåver er mellom anna drift og vedlikehald av fylkesvegar, utvikling av infrastruktur, eit godt kollektivtilbod – buss, ferje og hurtigbåt, skoleskyss og transportløyver. Brutto årsbudsjett - 2015: 161 millionar kroner Brutto årsbudsjett - 2015: 1 375 millionar kroner Kultur - og folkehelseutvalet 11 representantar Kultur- og folkehelseutvalet har det politiske ansvaret for å leggje til rette for eit godt kultur-, folkehelse- og tannhelsetilbod i fylket. Viktige oppgåver er mellom anna: Kulturminne, tilskotsordningar, fordeling spelemidlar, førebyggjande helsearbeid, tannhelse (36 tannhelseklinikkar), kulturformidling, fylkesbiblioteket og anlegg og aktivitet innan idrett og friluftsliv og frivilligheit Brutto årsbudsjett- 2015: 337 millionar kroner 5. Du legg stemmesetelen i valurna. Levér eín setel for fylkestingsvalet og eín setel for kommunestyrevalet. 11 1 2 3 1. 4 5 Valmedarbeidarane Anne Røeggen og Randi Holmeide Joø sørga for at ungdommane fekk levert godkjente testkonvoluttar i valurnene. Her teststemmer Henrik Brunsvik, Atlanten ungdomskole. 2. Dei ti ordførarkandidatane (SV med vikar) hadde to minutt på seg til å legge fram sin bodskap til ungdomane. 3. Ungdommane viste stor merksemd til kva ordførarkandidatane hadde å seie. 4. Hanna Lidal (16) får god hjelp i avlukket av valmedarbeidar Odd Arild O. Larsen. 5. Fungerande ordfører Kjell Neergaard oppfordra alle ungdomsskoleelevane til å bruke stemmeretten. Her saman med dottera Charlotte som er 16 år og skal stemme til hausten. Fire som kan – og VIL – stemme ved valet til hausten, frå venstre Celina Mari Aspen (15), Charlotte Neergaard (16), Thobias Lystad (15) og Robin Stokke (16). 6. Ungdomsrådgjevar Camilla Wiik i Kristiansund kommune er ansvarleg for førebuingane til utprøvinga av nedsett stemmerettsalder. Her med ivrig quiz-ungdom bak seg. 16-åringar som får og VIL stemme i haust Robin Stokke, Celina Mari Aspen, Thobias Lystad og Charlotte Neergaard er allereie 16 år eller blir det i løpet av året. Trass sin unge alder kan dei stemme på eitt av dei ti registerte partia ved kommunevalet i Kristiansund til hausten. Alle fire vil bruke stemmesetelen! Totalt 615 i alderen 16 og 17 år kan stemme. Frei ungdomskole og Atlanten ungdomskole. Dei kratidag som kan vere med å ufarleggjere det stemmeretten og at vår stemme tel like mykje vil bruke tid til å sette seg inn i programma til å stemme, og eg trur at deltakinga kan gjere som for dei som er 18 år og eldre ved dette valet. dei ulike partia før dei avgjer kven som får deira at mange vil bruke stemmeretten både no og Vi får ei erfaring som kanskje gjer at vi held stemme. Dei er ikkje så interessert i politikk seinare. Evalueringar tidlegare har synt at fram å bruke stemmeretten også i framtida, generelt, men to lokale saker opptek både dei og det er fleire av dei yngste som stemmer enn seier dei fire ungdommane. dei andre ungdommane; skolepolitikk og sjuke- 20-21-åringar, seier Neergaard. Om alderen for hussaka. stemmerett nasjonalt vert sett ned til 16 år ved To klare – to vil vite meir Kvartetten har fått med seg frå tidlegare for- seinare val er det Stortinget som avgjer. Det kan valmedarbeidarar frå kommunen, fekk oppleve som er med på ei prøveordning med nedsett eit stemmelokale, få prøve eit avlukke med alle To av dei fire ungdommane er klare på kva dei søk andre stader i landet at dei unge på 16 og 17 stemmealder, slik Ålesund var det for fire partisetlane på plass og legge stempla konvolutt i vil stemme, Høgre og Arbeidarpartiet. Robin år er flinke til å nytte stemmeretten, og dei trur år sidan. Der viste evalueringa at ein av tre valurna. Dei fekk også møte og spørje ut ordførar- Stokke, elev ved Atlanten vidaregåande skole, er det over tid blir ei fast ordning, i alle fall ved slår fast at lågare stemmerettsalder kan styrke kandidatane i kommunen. Kvar politikar fekk med i Unge Høgre og Charlotte Neergaard (16), kommunevala. valdeltakinga på sikt. 16-17-åringane blir meir medan resten valde gamlemåten – det vil seie to minutt kvar av ordstyrar Helge Hegerberg til dotter til ordførarkandidat Kjell Neergaard, er å gå til sitt vallokale og legge stemmesetelen i å fortelje kva deira parti stod for. Ein kommu- leiar i Kristiansund AUF og har gått tre år ved valurna. Eit anna resultat i Ålesund var at talet nequiz blei det også tid til for alle gruppene, og ungdomsskolen på Nordlandet. Dei er begge på unge bystyrerepresentantar auka kraftig. vinnarar kåra! Rådmann Arne Ingebrigtsen og med i Ungdomsrådet og får med det godt inn- Her spelte truleg sosiale media ei rolle, meinte Eldbjørg Hogstad starta dagen med gode valtips blikk i alt som skjer politisk i kommunen. Rådet Fungerande ordførar Kjell Neergaard (Ap) opp- bysekretær Tore Hals etter valet. Det kom mange til dei unge. jobbar aktivt for å få dei unge i kommunen til å fordra alle elevar til å bruke stemmeretten då bruke moglegheita dei har i haust til å påverke han presenterte seg og partiet. 16-17-åringar stemte på førehand – elektronisk, personlege stemmer og slengarar til unge listekandidatar. Erfaring Ein ting er den unge Kristiansunds-kvartetten samde om. Dei er glad for at 16- og 17-åringane Den praktiske sida fekk nærare tre hundre kan få stemme – og alle fire vil nytte seg av mog- 10-klassingar ved dei tre ungdomsskolane i legheita! Kristiansund kommune (Atlanten, Nordlandet 12 går til. Det er bra at vi unge får vere med å bruke Kristiansund er ein av tjue kommunar i landet God test Tekst og foto: Ove Rødal 6 – Vi synest det er flott at Kristiansund er med og Frei) eit innblikk i på Caroline Konferan- på prøveordninga. Ved å gjennomføre denne sesenter midt i juni. Dei vart møtt av erfarne demokratidagen for elevane, så veit alle kva dei valresultatet. Men Charlotte har ikkje tenkt på å gå i faren sine fotspor som ordførar. – Det får berre framtida vise, seier ho. På – Eg synest ikkje vi er for umodne. Og det er umodne folk i alle aldre, seier Robin Stokke. Bruk stemmeretten – Ikkje noko parti er perfekt, så ein må velje det som har mest saker ein er samd i, sa han. Til SPOR fortel Neergaard at det var eit klart tidlegast skje i 2019. Forsking – nasjonalt og internasjonalt – bevisste gjennom stemmeretten, men dette avheng at dei har tilgang til informasjon og arenaer der politisk informasjon blir formidla og diskutert. Slik dei har gjort og vil gjere i Kristiansund fram mot valet om kort tid. Atlanten vgs og Kristiansund vgs Ungdomsrådgjevar Camilla Wiik i Kristiansund kommune har jobba med valførebuingane sidan byrjinga av januar, i godt samarbeid med Ung- fleirtal i bystyret for å vere med på prøveprosjek- domsrådet. Ho opplyser at det i tillegg til den dei politiske listene i kommunen finn du ikkje tet for 16-17-åringar, etter at kommunen fekk gjennomførde demokratidagen for ungdomssko- namna til verken Charlotte eller dei tre andre. ein førespurnad frå Kommunal - og modernise- lane, vert eigne opplegg ved dei to vidaregåande Der er aldersgrensa 18 år. ringsdepartementet. skolane i byen etter sommarferien – både om Thobias og Celina, begge 15 år, har gått ved – Eg synest det er veldig bra med ein demo- kommunevalet generelt og prøveprosjektet. 13 Marit Nerås Krogsæter (1992) frå Haram (Senterpartiet) og Erik Kursetgjerde (1993) frå Sykkylven (Arbeidarpartiet). Satsar på økonomiutdanning Hanken er trygt plassert på 5. plass på fylkestingslista. Høgre si gruppe i siste periode var på 11 representantar. Han vil kombinere det politiske vervet med utdanning som siviløkonom ved Norges Handelshøgskole i Bergen (mastergrad over fem år). – Det var noko eg bestemte meg for då eg var ganske ung. Eg likar økonomi, spesielt samfunnsøkonomi og det er ein god ballast også for eit politisk verv. Eit fag som samfunnsøkonomi og å ha eit samfunnsengasjement heng tett saman, seier Hanken, som ikkje ser bort frå at han ender som heiltidspolitikar etter kvart, det vil seie Stortinget. Men først er det minst ein, kanskje to periodar på fylkestinget. – Eg er open for ein periode nummer to i fylkestinget. Men det er vanskeleg å spå kva som 20 år og sikker plass skjer når eg er ferdig med masterstudiane i flotte Bergen! Langtidsmålet er klart; ein gong å flytte – At eg valde fylkestinget hadde praktiske årsaker, då vervet er lettare å kombinere med studiane i Bergen enn ein plass i kommunestyret i Ålesund. Eg kjem til å ha 100 prosent fokus på arbeidet i fylkestinget dei komande åra og gjere ein best muleg jobb der, seier Hanken. Politisk har eldstebroren Svein Helge hatt mykje å seie. Han sat åtte år i bystyret og fire år i fylkestinget – Ein god støttespelar, seier 20-åringen om KJEM INN: Med 5. plass på Høgre si fylkestingsliste er 20 år gamle Syver Hanken frå Ålesund sikker på å kome inn i det nye fylkestinget. Han får truleg fire andre fødd mellom 1990-97, ein til frå Høgre og tre frå andre parti, med seg. Det skulle vore fleire, meiner han. Syver Hanken har gått gradene i partiet sitt. – Eg var aktivt med i Ålesund Unge Høgre då Syver Hanken er ikkje nøgd med talet på unge høgt, både her i fylket og på landsplan. Vi må ar- eg var 15 år. Der vart eg leiar året etter, og fylkes- fødd i perioden 1990-97 på dei 16 vallistene. Få er beide for ordningar som skaper betre motivasjon. leiar som 17-åring, fortel Hanken. SPOR må sjølv på sikker plass. På dei 16 partilistene til fylkes- Dei som satsar på ein praktisk utdanningsveg minne han på at han var den yngste – og den tingvalet er det 531 nominerte. 40 av dei er i har for mykje teori i skolekvardagen. Dei må få aller beste – då han tok Unge Høgre sitt Elitekurs alderen 18 til 25 år. Det er berre fire på sikker bruke hendene meir gjennom betre utdannings- som 18-åring. For sjølvskryt ligg ikkje heilt for plass i eit fylkesting med 47 representantar ut frå løp tilpassa den einskilde elev. Det er mykje å den talentfulle ålesundaren. ferske meiningsmålingar. Høgre er det einaste hente på betre samarbeid med bedriftene i fylket! Tekst og foto: Ove Rødal – Det er ikkje optimalt, seier Hanken, og pei- ei rekkje markante rikspolitikarar i partiet sidan Jan P. Syse sette i gong tilbodet på 60-talet. Samstundes roser han Ungdomspanelet, som er anna dei vidaregåande skolane. Berre det er ein ein god, støttande kanal for dei yngste i fylkes- utruleg takknemlig for dei personane eg møtte god grunn til at dei unge må sleppe til i større tinget. på kurset. Det var ei velinvestert tid, seier den blå – Eg er glad for at partikollega Peder Gjerstad – Eg fekk oppleve mykje og lærte mykje. Eg er politikaren. Innan fotball er det raudt som tel, mykje og han gir både ros og ris til utviklinga på frå Rauma, like gamal som meg og med i Ung- Liverpool. Han fekk oppleve Steven Gerrard si dette feltet i Møre og Romsdal. domspanelet, kjempa seg til ein sikker plass, som siste scoring på Anfield live. Ei stor oppleving. – Det er flott at det er fritt skoleval, og TAF er 14 Ungdomspanelet Kurset over fem dagar har vore startarena for kar på at fylkeskommunen har ansvar for mellom grad, meiner 20-åringen. Skolesaker opptek han Høgre: 6 av 40 Toppkandidatar: Syver Hanken, Ålesund (1995) på 5. plass, Peder Gjerstad, Rauma (1995) på 9. plass. Arbeidarpartiet: 6 av 53 Toppkandidat: Erik Kursetgjerde, Sykkylven (1993) på 10. plass. Frp: 5 av 46 Toppkandidat: Karina Osen Aarsæther, Ålesund (1991) på 11. plass. Senterpartiet: 5 av 53 Toppkandidat: Marit Nerås Krogsæter, Haram (1992) på 3. plass. Venstre: 4 av 46 Toppkandidat: Steffen Falkevik, Ålesund (1991) på 4. plass. KrF: 2 av 48 Toppkandidat: Simon Molvær Grimstad, Ålesund (1993) på 7. plass. SV: 2 av 46 Toppkandidat: Siri Vingsand Natvig, Molde (1996) på 6. plass. sin ti år eldre bror. Vann Elitekurs partiet med to. Miljøpartiet Dei Grøne: 8 unge av 47 på lista Toppkandidat: Sandra Haltbakk, Aure (1996) på 6. plass. attende til barndomsbyen Ålesund! for Høgre. Syver Hanken frå indre Ålesund er ung, eit lysande politisk talent og ungdomskandidaten med den sikraste plassen i fylkestinget for perioden 2015-2019. 40 mellom 18 og 25 år på Fylkestingslistene 9. kandidat, seier Hanken. Andre som kan rekne – Det er ei interesse som saman med god eit velfungerande kombinasjonstilbod mellom med plass i fylkestinget dei neste fire åra, målt musikk og trening er med å lade batteria mellom skole og næringsliv. Men fråfallet i skolen er for ut talet på representantar i perioden 2011-15, er studiar og politikk! Pensjonistpartiet: 1 av 14 Toppkandidat: Hanne Stine Hansen, Vestnes ((1990) på 8. plass. Nordmørslista: 1 av 31 Toppkandidat: Inge Slettan Ulvund, Kristiansund (1995) på 9. plass. Få ungdomar på kommunelistene Mange kommunalpolitiske vallister i Møre og Romsdal har få unge kandidatar. Av over 4.600 listenamn i 36 kommunar er berre 287 mellom 18 og 25 år; 162 kvinner og 125 menn. I Ålesund satsar Høgre ungt. Øystein Tvedt frå Hessa, fødd i 1991, er partiet sin ordførarkandidat, og kan bli historisk i den største bykommunen i fylket om partiet kjem i ordførar-posisjon også i komande periode. Haram Venstre har tre ungdomar på dei tre første plassane, Frp i Hareid ein på 1. plass! 15 Kort sagt Kva planar treng vi? Nytt ordensreglement på dei vidaregåande skulane Plan- og bygningsloven krev at fylkeskommunane og kommunane kvart fjerde år lagar Frå og med 1. august 2015 blir det nytt ordens- ein strategi som seier kva planar som trengst reglement for dei vidaregåande skulane dei næraste åra 1) for å handtere dei største i Møre og Romsdal. Dette finn du på utfordringane og 2) gripe dei største mog- mrfylke.no/ordensreglement legheitene. Fylkeskommunen har laga eit kunnskapsgrunnlag som tek opp utfordringar og moglegheiter for fylket vårt. Dette finn du på nettstaden vår www. mrfylke.no/rps. Kunnskapsgrunnlaget seier mellom anna noko om befolkningsutvikling, næringsutvikling, sysselsetting, kompetansebehov, folkehelse, energi og arealbruk. Dokumentet inneheld mykje godt lesestoff for den samfunnsinteresserte. Utkast til Ungdommens fylkesting spesiell utsjånad. Bussen er oransje og full av blomstrar. På sida av arrangement, og er ungdommane sitt øvste politiske organ i fylket. Her vert det diskutert viktige saker som gjeld ungdom i fylket. I tillegg vel dei Ung- allereie no innspel til kva planar vi bør ha eller moglegheiter vi domspanelet som sitt arbeidsutval, og som jobbar mellom kvart fylkesting. og skriv det inn der. No kan alle som er på Ellingsøya i Ålesund, sjå etter ein buss med fylkeskommune Ungdommens fylkesting på Åndalsnes. Dette er eit årleg regional planstrategi vil bli sendt ut på høyring i haust. Har du bør gripe, gå inn på nettsida www.mrfylke.no/innspel Buss med viktig bodskap 6.-8. november arrangerer Ungdomspanelet og Møre og Romsdal bussen står teksten: "På med belte, bussen kan velte!". Bussen er designa av elevar ved Ellingsøy barne- og ungdomsskole, og er ein del av fylkestrafikktryggingsutvalet (FTU) og fylkeskommunen sin Under ungdomens fylkesting vert det laga eit handlingsprogram som kampanje for å få fleire skoleelevar til å bruke setebelte. Sjå film av Ungdomspanelet skal arbeide med det kommande året. Broadway på Fagerlia vgs. bussen og les meir om kampanjen her: mrfylke.no/beltehelt Ein musikal med fantastisk musikk og ei god historie. I februar Regional delplan for kulturminne av regional og nasjonal verdi Fylkestinget vedtok i møte 15. juni regional delplan for kulturminne av regional og nasjonal verdi. I planen er det synleggjort 2016 sett musikk, dans, drama på Fagerlia vgs. opp Broadwaysuksessen, "Spring Awakening". Ein musikal som handlar om kraftig sprik mellom den rigide, stramme voksenverda som tviheld på statusen sin, og ungdommen som ikkje slepp til. kva som i dag har formelt vern og kva som i dag ikkje har formelt vern. Planen gjer kulturminnevernet meir føreseieleg og gir betre grunnlag for prioritering av ressursbruk som tilskot og rådgiving. Treng du pengar til ungdomsaktivitetar? Ungdomspanelet i Møre og Romsdal deler kvart år ut 250.000 kroner til ekstraordinære ungdomsaktivitetar i fylket. Held du på med noko spennande som du treng økonomisk støtte til? Skolebesøk frå Uganda Kanskje Ungdomsmidlane kan vere aktuelle? Tilskotet blir gitt Kristiansund v.g.s. satsar stort på internasjonalisering og utveksling med til prosjekt som stimulerer til ungdomsengasjement og skal gå andre land, og har eit samarbeid med to skular i Uganda. Nyleg hadde dei til alternative ungdomsaktivitetar som elles ikkje får støtte frå besøk av fire lærarar og elevar frå pikeskolen Maryhill i Mbarara. Gjestane det ordinære budsjettet til fylkeskommunen. Neste søknadsfrist deltok i undervisninga på skolen, tok sin fyrste ferjetur til Smøla, fekk er 1. desember. Les meir og finn søknadsskjema på ungweb.no fiske i Bud, køyrde undergrunnstunell, og besøkte akvariet i Ålesund. Der Miljøfyrtårnsertifisert Tingvoll vidaregåande skole er miljøfyrtårnresertifisert for fjerde gong. Skolen er den første i Møre og Romsdal med godkjenning etter den nye hovudkontormodellen. Pilotskolen Tingvoll vidaregåande skole vart, som den første skolen i fylket og den andre i landet, miljøfyrtårnsertifisert i 2003. På Tingvoll er arbeidet med miljøfyrtårn godt forankra i alle ledd, noko som kan vere grunnen til dei gode re- fekk dei servert sin nye yndlingsrett: kjøttkaker. Gjestane syntes Noreg sultata. Det er skolemiljøutvalet, med verneombod i spissen, som har var kaldt, men elska naturen. hovudansvaret for arbeidet og som organiserer aktivitetane for heile skolen gjennom året. Sunne kantiner i vgs Nasjonal opplæringskonferanse i Molde Til skulestart lanserer Møre og Romsdal fylkeskommune «Kantinehandboka». Boka skal vere eit verkty for dei som arbeider i kantinene på dei vidaregåande I desse dagar er Møre og Romsdal fylkeskommune arrangør av vingar. I Møre og Romsdal har 15 kommunar frivillige leseombod, som til sunn mat, rettleiing om produktplas- regelmessig les for andre. For å støtte deira verdifulle arbeid, gi inspira- sering og prissetting. Målet er at alle sko- sjon og påfyll, arrangerte Møre og Romsdal fylkesbibliotek i samarbeid lekantinene skal ha tilbod om varer som med "Leser søker bok" formidlingskurs 1.og 2. juni i Ålesund og Molde. er sunne og at elevar blir inspirert til eit 63 leseombod fekk lære om stemmebruk og kroppsspråk av Mads Buer, rikt illustrert og inneheld fleire oppskrifter til sunn og fristande mat og drikke. 16 læring. Konferansen er lagt til Molde, og på programmet finn Ikkje alle vaksne kan lese sjølve, men å bli lest for gir stor verdi og opple- skolane og inneheld mellom anna tips riktig kosthald. «Kantinehandboka» er årets nasjonale opplæringskonferanse for vidaregåande opp- Inspirasjon for leseombod skodespelar, dukkespelar og sjukehus vi toppolitikarar innan utdanning, partane i næringslivet og Seminar om sykkelturisme Møre og Romsdal fylkeskommune og Statens vegvesen har i lengre tid arbeidd med sykkelturisme og skilting av av sykkelruter. No er det både internasjonale og nasjonale forskarar. Konferansen vert opna av Trond Giske, leiar i Kyrkje, utdannings og forskingskomiteen og skal gå over tre dagar. snart klart for å få den første sykkelruta ferdig skilta. I desse dagar blir det arrangert eit seminar, der det er høve til å kome med innspel til det vidare arbeidet. 17 KOMMER FOR SALG Molde - gdansk ny direkterute! Åpen visning lørdag 03.10 og søndag 04.10! STARTER 30. MARS AVGANG MANDAG OG FREDAG Seks eksklusive selveierleiligheter med egen spaavdeling, kino og store friområder. 7.–20. september 2015 Arrangeres for 15. gang Beste beliggenhet på Bjorli; fantastisk utsikt, ski in - ski out både til skitrekk og langrennsløyper. Leiligheter med to eller tre soverom, to eller tre bad, stue, kjøkken, terrasse og fellesareal med blant annet lekker spaavdeling. Til eiendommen vil det ligge også betydelig områder utmark. Bugge Wesseltoft Terje Tønnesen Camerata Nordica Per Arne Glorvigen Arve Henriksen Eirik Raude Sven Nyhus Ann Helen Moen Trond Halstein Moe Henrik Engelsviken Festivalkvartetten Mer informasjon og program: www.kkkkfestival.com PRISER FRA KR 2 750 000 TIL KR 3 950 000 Hovedsponsor: KROGSVEEN AVDELING MOA Harald Osdal • Tlf.: 70 30 07 50 / 934 193 44 • E-post: [email protected] 18 19 35,9% kvinner I kommunestyra ? e n r e d o Um Kvinner er kvinner verst? Mange menn – lite moderne Fleire kvinner i politikken kan gi betre avgjerder. Ein meir moderne likestillingskultur vil også gjere Møre og Romsdal meir attraktivt. Leiar i likestillingsutvalet Eva Vinje Aurdal meiner at kvinnene sjølv må ta tak. Tekst: Ingrid Kvande Det er flest menn som er engasjert i kommune- det er fleire parti som jobbar for å få kvinner til å svak likestillingsverdi i Møre og Romsdal, og ein og fylkespolitikken i Møre og Romsdal, og færre stille, men som ikkje lukkast. blir lett kalla raudstrømpe om ein stikk seg fram. kvinner enn i landet elles. Leiar i likestillingsut- Politikk har med rette eit rykte på seg for å vere enda strengare kontroll enn menn, og det er ein i Møre og Romsdal og lokalpolitikar i Ålesund lite effektiv, med mange møte – gjerne på kvelds- høgare terskel for å få godkjent. Her må kvinnene kommune. Ho trur svaret på kvifor det er slik er tid, noko som er lite foreinleg med omsorgs- ta eit oppgjer med seg sjølv. At dette blir diskutert samansett. oppgåver. Vi har ein jobb å gjere med å leggje som ei felles utfordring, bør kvinner ta eit ansvar møta til dagtid og å stramme opp når det gjeld for. Dei bør i allefall støtte sine medsøstre som er liv. Det er færre kvinner jo høgare opp ein kjem, – Dette ser vi både i samfunnsliv og arbeids- møteleiing og effektivitet. Det kan vi gjere noko villig til å stille opp. og eg skulle ønske eg visste grunnen. Eg trur på med, og vi må gjere noko med det vi veit er forklaringsmodellen med usynlige strukturar: problem, meiner Aurdal. Det blir stilt andre forventningar til jenter, der Gode avgjerder? Bør vere brei representasjon Meir moderne samfunn At det er låg likestillingsverdi Møre og Romsdal meiner Aurdal ikkje berre pregar politikken, men dei i mindre grad ser at dei skal ta denne typen Leiaren i Likestillingsutvalet ser gjerne at det er samfunnsansvar. Det er ein systematikk og ein fleire kvinner i politikken. Sjølv om ho meiner at kultur som vi har utvikla, meiner Aurdal. kvinner og menn i utgangspunktet er like, trur ønsker høgt utdanna unge til Møre og Romsdal, ho at meir mangfald kunne gitt betre avgjerder. og spesielt kvinner. I staden for å rope kom heim Må finne ut kva vi kjempar mot – Eg er ikkje den store skilnadsfeministen. heile samfunnet. – Likestilling er viktig for omdømmet vårt. Vi og redd oss, så har vi heller fokusert på å skape Ap-politikaren meiner dei politiske partia gjer Eg trur ikkje det finns kvinneverdiar og manns- attraktive samfunn. Det betyr mangfald, og open sitt for å involvere kvinner i politikken – å gi like verdiar i utgangspunktet. Men menn og kvinner og inkluderande kultur – og også ein meir bevisst moglegheiter, men kvinnene må også kjenne at lever litt ulike liv, og kan dermed sjå litt ulikt på likestillingskultur. Folk som vil flytte heim att dette er noko som passar for dei. ting. Vi veit kven som har mest omsorg for born, frå storbyen kan fort meine at dei haldningane eldre etc, sjølv om menn tek meir ansvar for born som dominerer her er litt umoderne og i bakevja. strukturar, men no er det annleis. Den kjende no enn tidlegare. Vaksne kvinner har dermed Likestilling er ein del av den moderne, urbane feministen Harriet Holter sa at det var enklare andre erfaringar, og kan også ha andre politiske haldninga, meiner Aurdal. då ein kjempa for reell likestilling. Det er vanske- prioriteringar. Det kan ein også seie når det legare no, når ein ikkje veit kva ein eigentleg gjeld folk med ulik alder, legning, om ein er kjempar mot, seier Aurdal som fortel at Ap lokalt funksjonsfrisk etc. Ulike vinklingar og erfarings- har vore bevisst i nominasjonsarbeidet. bakgrunnar gir betre avgjerder. Difor er det – Tidlegare har ein arbeidd for formelle – Vi har konsekvent satt opp annakvar kvinne og mann på vallistene. Vi prioriterer det, det er vårt bidrag. Likevel blir det skeivt. Om ein ser på alle vallistene i Ålesund i 2015, er det berre 38,5% viktig med fleire kvinner – det er til fellesskapets beste med brei representasjon. Kvinner må kumulere kvinner kvinner, og berre tre av dei elleve partia har ei Aurdal meiner kvinnene sjølv i større grad kan kvinne på topp. Av dei kumulerte (dvs at partia prege det politiske landskapet ved å vere meir be- har gitt ekstrastemmer på listene) er det ni visst når dei leverer inn stemmesetelen. kvinner, og 17 menn. Kva stoppar kvinnene? 20 Viss ei kvinne seier ja til eit verv blir ho utsett for valet Eva Vinje Aurdal (Ap) er både fylkespolitikar Det går på at jenter og gutar er ulikt oppdregne. Ope og inkluderande? – Kva skal til for å få kvinner til å ville det? – I tidlegare forsking har det vore hevda at velgjarane helst kumulerer menn. Også kvinner set ekstrakryssa ved menn, og ikkje ved kvin- Aurdal meiner dette kan tyde på at det ikkje er nene. Det tyder på at kvinnene er lite bevisst at nok vilje blant partia, og heller ikkje blant dei det kan vere viktig å stemme fram kvinna – fordi kvinnelege (potensielle) politikarane. Ho fortel at ho representerer andre verdiar. Eg meiner det er POLITIKK OG KJØNN I MØRE OG ROMSDAL 2011-2015 Kommunestyra: 583 menn og 327 kvinner, dvs 64,1%/35,9%. Formannskapa: 167 menn og 110 kvinner, dvs 60,3% menn/39,7%. Fylkestinget: 27 menn og 20 kvinner, dvs 57,4%/42,6%. Fylkesutvalet: 8 menn og 5 kvinner, dvs 61,5%/38,5%. 21 Ved valet i 2011 var 309 av dei 583 mennene (53 %) i kommunestyra attvalde, medan 142 av dei 327 kvinnene (43,4 %) vart attvald. I fylkestinget var tala 44,44% for menn og 60% for kvinner. Det er altså færre kvinner som tek attval i kommunepolitikken, og vi har spurt nokre av våre aktive kvinnelege politikarar om kva dei trur er grunnen. Interessant når ein har prøvd Cine Finstad Austnes (FrP ) frå Haram har to periodar bak seg i både kommune- og fylkespolitikk. Ho er ikkje skremt, men har funne ut at det er krevjande. – Eg hadde ein fireåring heime då eg starta, og det hadde ikkje gått utan at mannen min stilte opp, seier Finstad Austnes, som trur fleire får gode erfaringar med fylkespolitikk, og difor tek attval. – Når ein først har vore i fylkestinget i ein periode fell det i smak. Eg har vore i både regional/ næring og samferdselsutvalet – sistnemnte var både interessant og svært komplisert, men eg tek gjerne ein periode til om eg får sjansen. – I kommunane kan det vere meir avhengig av personleg kjemi, og det er sjølvsagt krevjande at møta startar rett etter jobb og varar utover kvelden. Eg kan også tenkje meg at mange vil prøve seg ein periode i kommunepolitikken, og så finn dei ut at ting tek tid. Dei har ambisjon om å gjere noko, og så ser ein at ein ikkje får det til. Det kan vere demotiverande. Sjølv har eg lært meg å vente no. Kommune – nærare og meir krevjande Randi Walderhaug Frisvoll (KrF) går no inn igjen i kommunepolitikken i Haram etter to periodar med pause, og går på sin fjerde periode i fylkespolitikken. Ho trur de er fleire grunnar til at det er meir attval blant kvinner i fylkespolitikken. – Kommunepolitikken er meir på kveldstid, og sidan kvinnene tek på seg mest heime, kan det vere vanskelegare å kombinere enn om møta er på dagtid. Kommunepolitikk er også mykje nærare og personleg, og det blir difor meir krevjande slik. Legg ein ned ein barneskule blir det svært nært, og ein kan også kome i situasjonar der familien blir påverka. I fylkespolitikken er det meir distanse, sjølv om avgjerdene er viktige. I kommunepolitikken kan også mange kome med litt tilfeldig, medan det er meir kamp om plassane i fylkespolitikken. Det gjer at ein er meir bevisst på kva ein går til. Mindre utleverande? Meir attval i fylkespolitikken – I fylkespolitikken er det meir som skal til for å endre på listene enn i kommunepolitikken, kanskje det har noko å seie, seier Lilly Gunn Nyheim (AP). Ho er ordførar i Surnadal og har vore aktiv politikar i kommune og fylke i kvar for seg tre og fire periodar. – Vettet er jamt fordelt, det har i alle fall ikkje noko med det å gjere. Men politikk er tradisjonelt sett mannsdominert, og menn stemmer kanskje heller på menn, seier surnadalsordføraren. Ho meiner at rolla ein kommunepolitikar har i lokalmiljøet også spelar inn. – I kommunepolitikken utleverer ein seg sjølv i større grad – i alle fall dersom ein får ei framtredande rolle. Ein må stå til rette for meir enn på fylkesplan, t. d ved å måtte svare på spørsmål både på kjøpesenteret og andre plassar. Men eg håpar kvinner seier ja litt oftare – både til kommuneog fylkespolitikk. Det er svært lærerikt og utfordrande å vere i politikken! – Informasjon gjer det spennande Frøydis Austigard (V) er varaordførar i Molde og rutinert fylkespolitikar. Ho hadde ikkje tenkt over at det Av kvinnene som er aktive kommune - og fylkespolitikarar, er det færre som tek attval til kommunepolitikken. var meir attval i fylkespolitikken enn i kommunepolitikken, og tykkjer opplysninga er fascinerande. – I fylkespolitikken er det fire utval, og alle er med i eit utval. Det er ulike meiningar om sektorpolitikarar, men når ein kan setje seg skikkeleg inn i eit område, blir det meir spennande og attraktivt, og det kan spele inn her. Vi i Venstre er også dyktige til å informere kvarandre anten det Tekst: Ingrid Kvande er på fylkeskommunen eller i kommunen, og i Molde har vi gruppemøte kvar einaste måndag. I fylkespolitikken er det betre betalt, men om det har noko å seie for at kvinner heller tar attval her enn i kommunen veit eg ikkje. Sjølv tykkjer eg kombinasjonen fylke-kommune er best. Då kan ein sjå koplinga og samspelet. Det er også meir spennande når ein er i posisjon – då får ein mykje informasjon frå fylkesordføraren, og dei som har fleirtal får også flest verv og leiarverv. Det er spennande å vere politikar! 22 23 5: Har de følt at de har snakka dei unges sak spesielt? Ole Bjørn: Ikkje spesielt, men eg har vore ein av kontaktpersonane overfor Ungdomspanelet. Som medlem i Utdanningsutvalet har eg også jobba med saker som angår ungdom, og her har eg hatt mykje å bidra med. Eg har også interessert meg for økonomien til fylkeskommunen. Marit: Kanskje ikkje spesielt, men det er eit gjennomgåande perspektiv i alt eg engasjerer meg i. : Før valet DEN GONG DÅ r. te Nerås Krogsæ i 2011 interv Sandøy og M jua vi Ole Bjørn Vi må få med alle til å tenkje på dei unge, og det arit tykkjer eg at vi gjer. Eg føler eg blir for gamal til å tale dei yngstes sak. Når ein lagar tilbod og skal oppretthalde tilbod til dei unge i fylket må vi høyre på dei som brukar dei. Det gjeld jo i alle saker. 6: Trengs det unge stemmer i fylkespolitikken? YNGST: Ole Bjørn Sandøy (H) har vore fast medlem på fylkestinget og medlem i Utdanningsutvalet, medan Marit Nerås Krogsæter (Sp) har vore vara på fylkestinget og medlem i Kulturutvalet. No tek Krogsæter attval, medan Sandøy takkar for seg. ten av brukarane til fylkeskommunen er mellom Våre yngste politikarar Dei var 19 år og akkurat ferdig med russefeiringa då dei tok plass blant fylkespolitikarane etter valet i 2011. I fire år har dei vore yngst på fylkestinget. Korleis har desse åra vore, og kva er plana no? 15 og nokre og tjue, som elevar ved vidaregåande og brukarar av kollektivtilbodet. Marit: Ja, det gjer det definitivt. Fylkestinget skal representere heile samfunnet vårt, og då må det vere folk under 30 der. 7: Kva gjer de i komande periode? Sist vi møtte Ole Bjørn Sandøy (H) frå Aukra og der – at det t.d. ikkje var mogleg å få fleirtal for Her hadde vi god dialog med unge politikarar som det skal lagast utviklingsplanar for dei vidaregå- Ole Bjørn: Eg skal prioritere å gjere ferdig maste- Marit Nerås Krogsæter (Sp) frå Haram – somma- noko utan å ha inngått avtalar på førehand. eg kjenner i Ålesund, og Høgre vippa fleirtalet i ande skulane i Møre og Romsdal. Planane skal gi ren ved NHH, og deretter blir det jobb. Første job- fylkestinget slik at det blei beslutta ny sentrums- oversikt over tilbod dei ulike skulane skal ha, slik ben kan bli i Bergen, eller kanskje Oslo, men då skule. at dei er robust for framtida. Med ein heilskapleg berre på kort sikt. Eg håpar at eg får moglegheit strategi kan ein unngå nedleggingar. til å flytte heim til Møre og Romsdal dersom job- ren 2011 – låg dei an til å bli dei yngste fylkespo- Det er ei lita demokratisk utfordring når det litikarane i Møre og Romsdal. Etter valet suste berre er ein person under 30 som er fast medlem. Sandøy rett inn på fylkestinget, medan Krogsæ- Ein stor del av tenestebrukarane til fylkes- Marit: Eg har vore engasjert i Senterungdomen ter blei første vara. Med dette kom dei raskt inn kommunen er unge. tidlegare, og når ein har moglegheita er det viktig på ein vaksenarena. Marit: Eg kjenner litt på det med alder, men Også på andre område har livet endra seg mest på mangel av erfaring. Ein blir høyrt i alle sidan sist. Dei har begge starta på studentlivet. samanhengar, men kjenner på at det er litt rart – Marit bur no til dagleg i Trondheim der ho stude- som både ung kvinne og utan masse erfaring. rer for å bli lektor i nordisk, medan Ole Bjørn studerer økonomi ved Handelshøgskolen i Bergen. Tekst: Ingrid Kvande Foto: Espen A. Istad 1: Har de følt at de har vore dei yngstefylkespolitikarane? Ole Bjørn: Eg har merka at snittalderen på fylkestinget er nærare 60, men det har ikkje tynga i det politiske arbeidet. Eg har fått moglegheit Fylkespolitikken blir sett på som eit pampe- å gjere partipolitiske saker ein har brent for til ein realitet. 3: Kva har vore den viktigaste avgjerda fylkestinget har gjort i denne perioden? 4: ”Fråfall i vgs viktigaste sak”, sa de sist. Korleis ser de på dette no? Ole Bjørn: Det er ei sak vi har jobba mykje med i ben dukkar opp. Det er der hjartet mitt ligg. Med Møreaksen blir det felles arbeidsmarknad mellom Molde og Ålesund og nye moglegheiter. Det blir uansett pause frå politikk no. Politisk heile perioden, og det er laga fleire forvaltnings- arbeid tek kanskje meir energi enn det ein får ut- revisjonsrapportar. Problemet er at vi ikkje veit bytte av, og no skal eg prioritere annleis. Kanskje velde som er fylt av erfarne folk. Når det kjem inn Ole Bjørn: Nordøyvegen vil ha store konsekvensar svaret på fråfallet, men det har vore gjort eit godt startar eg bedrift sjølv også. Men tida i fylkespoli- ein som meg, har vi kanskje ikkje informasjon for fylkeskommunen sin økonomi. Fylkestinget arbeid. Vi har fått i stand ein modell der både sku- tikken har vore svært lærerik, og eg angrar ikkje. om prosessane. Det er komplekst, og lærings- har ikkje vore tvunge til å vere ansvarleg, og har len, oppfølgingstenesta, attføringsverksemder og Eg er glad for at eg fekk moglegheita. kurva har vore bratt. sagt ja til alt av gode prosjekt. Eg har alltid priori- NAV er med. Dette gjer det lettare å bli bevisst kva Marit: Eg tek attval til hausten. Eg blir ferdig som tert primære tenester høgast, og stemte også mot for elevar som står i faresona, slik at ein kan vere lektor i nordisk våren 2017, og ettersom eg stude- pengar til Operaen. No manglar fylkeskommunen proaktiv og følgje opp. rer, er dette ein deltidsjobb for meg, og det er artig 2: Korleis var overgangen frå anna politisk arbeid? pengar, og vi må seie nei til skuleprosjekt i staden. å ha hobbyen som jobb. Ole Bjørn: Frå å drive ungdomspolitikk der ein ungdomssaker. aksjonerer for enkeltsaker, medan ein her fak- gjort om å setje av meir av spelemidlane til fri- fylkestinget har satt seg. Det er svært mange som får utretta så mykje på fire år, og fordi eg framleis tisk kan ta avgjerder, var det noko anna. Det var luftsliv og fysisk aktivitet er bra – det er førebyg- droppar ut, og som ikkje har kompetanse nok til å har engasjement. Det er stas å få attval – at eg har spennande å jobbe med skulestruktur i Ålesund. ging, ikkje reperasjon. Vi har også fått gjennom at få seg jobb. fått tillit i eige parti til å halde fram. høyre at det ikkje var berre å kome her og kome Marit: Prioriteringa vi i Fylkeskulturutvalet har Marit: Det er framleis svært viktig. Ein ser at frå- til å engasjere meg i ulike saker – ikkje spesielt Men at ein er ung blir påpeika ofte. Eg fekk 24 Ole Bjørn: Absolutt. Spesielt ettersom størstepar- fallstalla går ned, men vi har ikkje nådd dei måla Grunnen til at eg tek attval er fordi ein ikkje 25 Ingrid Opedal: - Viktige avgjørelser Politikerne ser tilbake: Gjorde de en forskjell? Jenny Klinge (Sp) savnet åpnere debatter. For veteranen og tidligere fylkesordfører Olav Bratland (H) var resultatene det viktigste. Ingrid Opedal (SV) mener mange ikke vet hvor viktige avgjørelser fylkespolitikerne tar. Her kan du lese om deres erfaringer i og med fylkespolitikken. Tekst: Freddy Kongsberg Ingrid Opedal tror bedre kjennskap til de viktige avgjørelser fylkespolitikerne tar vil gjøre interessen for fylkespolitikken større blant folk flest. Fylkestinget 2011-2015. Kommunestyret i Volda for SV 1991-2011. Vararepresentant til Stortinget 2001-2009. Utenrikskomiteen/Forsvarskomiteen. Fylkespolitikken er nok litt fjern for folk, dei – Det var nok større interesse den gongen føler kanskje at det ikke vedrører dei direkte, sier sjukehusa låg under fylkeskommunen. Både vi Opedal. i SV og andre meiner vi bør få attende styringa Ingrid Opedal mener fylkespolitikken er viktig. Selv om stram økonomi gir lite handlingsrom, mener hun det er viktig med folkevalgt styring over prioriteringene. Det er også mulig å sette nye saker på dagsorden. Pågangsmot – For SV sin del har det vore ei ulempe å ikkje til eit regionalt folkevalt nivå; kanskje er det det som må til for å auke engasjementet? Media Ingrid Opedal har aldri opplevd media som overivrige etter å dekke det som skjer i fylkeskommunen. – Igjen trur eg vi lett fell mellom to stolar. Etter 20 år i kommunestyret i Volda og to vera med i verken samferdselsutvalet eller Riksmedia er ikkje så opptekne av saker ute i perioder som 1. vara til Stortinget for Sosialistisk fylkesutvalet, då mange saker vert avgjorde der. distriktet diverre, og lokalmedia skriv berre om Venstreparti hadde Ingrid Opedal lyst til å prøve Eg opplever likevel å ha fått gjennomslag for saker som vedgår deira dekningsområde, mener seg som fylkespolitiker. Hun var nysgjerrig fordi viktige saker, ikke minst gjennom spørsmål og Opedal. fylkeskommunen har ansvar for viktige områder interpellasjonar, forteller Ingrid Opedal. som utdanning, kultur, næring og samferdsel. – Eg ynskte å bidra med verdiane til SV, rettferd og miljø, inn i desse sakene, sier Opedal. Gir seg Hun er delvis enig i at noen få politikere Best og verst legger premissene for politikken i fylket fordi – Din beste erfaring som fylkespolitiker? det er et klart skille mellom «A-laget» og resten i – Det beste har vore å oppleve at ein som einsleg fylkespolitikken. representant kan påverke saker, få gjennomslag – Igjen har nok dei som sit i samferdsel- og for saker og setje saker på dagsorden. Ein sak der Hun gir seg som fylkespolitiker nå etter denne fylkesutval større sjanse til å påverke vedtaka eg føler SV har gjort en forskjell er oppreisnings- ene perioden. Det blir for tøft å kombinere det enn oss som ikkje sit der. Likevel går det, med ordninga for born som vart utsett for overgrep å være enslig SV-svale i fylkespolitikken og hel- hardt arbeid og ein god porsjon pågangsmot, under offentlig omsorg, som no er i ferd med å bli dagsjobben som tunvert i Ivar Aasen tunet. an å påverka avgjerdene, sier Opedal. etablert. Eg føler også at eg har fått sett miljø på Faller mellom stoler Dårlig kjennskap Hun mener fylkespolitikken lett faller mellom to At folk flest har liten interesse for fylkespolitikk, – Den verste? stoler og at det kan være årsaken til at fylkespoli- tror Ingrid Opedal kan skyldes at mange ikke vet – Det har vore utfordrande å vere åleinerepresen- tikken nok fremstår som utydelig for mange. hvor viktige avgjørelser som fylkespolitikerne tar tant på tinget. Det ene er det politiske, det andre – Stortingspolitikarane – og politikken – får 26 Bosatt i Volda, tunvert på Ivar Aasen tunet. dagsorden. og som angår innbyggernes hverdag. Hun tror at er det sosiale i eit forum som i stor grad funge- mykje merksemnd i riksmedia, kommunepoliti- mange er for dårlig kjent med fylkeskommunens rer partivis. Og økonomien skulle sjølvsagt vore karane vert godt kjende gjennom lokalavisene. ansvarsområde. betre. 27 Olav Bratland: Jenny Klinge: 39 år fra Surnadal. - Sloss for 50-lappen Jenny Klinge (39) ga seg etter en periode i fylkespolitikken. Men sørget for at ungdom kom seg hjem for en 50-lapp. Hun erfarte et klart skille mellom et A-lag og har jeg fått bedre utløp for mitt engasjement enn Møtende vara store deler av perioden 2005 til 2009. Representant fra 2009. Medlem justiskomiteen. Fylkespolitiker 2003 til 2007. På samme tid varaordfører i Surnadal. Formannskapsmedlem 1999 - 2007. For Olav Bratland (70) er det viktigste at det oppnås resultater som gir et godt tjenestetilbud til innbyggerne i Møre og Romsdal, og mindre viktig om fylkespolitikken og fylkespolitikere fremstår som kjedelig. viser at det er langt større interesse for både kom- Høyre-mannen Olav Bratland har lang erfaring riktig å ta opp antall forvaltningsnivå til ny munepolitikk, rikspolitikk og utenrikspolitikk som fylkespolitiker fra 1995 til 2013. Den tid- vurdering og overføre oppgavene til kommune kjennskap og kunnskap. (kilde: Norske spørreundersøkelser (NSD) tema ligere fylkesordføreren føler så absolutt at han og stat, mener Bratland. lokalvalg 2007 0g 2011). fikk være med å påvirke politikken i disse årene res ved gode debatter i møter, men jeg er veldig Må bruke media er gode, inkluderende og mest mulig åpne, sier Klinge tror fylkespolitikken kanskje faller litt Klinge. mellom to stoler. Kanskje er det lettere å identi- Hjem for en 50-lapp Fylkespolitiker 1995 - 2011. Fylkesordfører 2007 - 2011. Fylkesutvalget i åtte år. Leder av samferdselsutvalget i fire år. Kommunestyret i Stordal i 20 år. Ordfører i Stordal i 10 år. Norge, både blant folk og til dels i media. Tall flinkere, men fordi det handlet om posisjoner, – Det er greit nok at ikke alle saker kan avgjø- Bor i Stordal kommune, Sunnmøre. Gruppeleder for Høyre 2003 – 2007. resten i fylkespolitikken. Ikke fordi A-laget var opptatt av at prosesser som leder frem til vedtak – Både i kommunepolitikken og i rikspolitikken Stortingsrepresentant Senterpartiet. - Resultater viktigst Han understreker imidlertid at mange av – Nei, jeg har opplevd mange sterke meningsforskjeller og harde fronter mellom fylkespolitikerne. for å gi innbyggerne i Møre og Romsdal et best oppgavene som fylkeskommunen utfører i dag mulig tjenestetilbud. er viktig. Og at en derfor må jobbe med å få som legger premissene i fylkespolitikken fordi større fokus på disse oppgavene. Det vil også det er et klart skille mellom A-laget og resten, kunne skape større interesse og engasjement er Bratland heller ikke helt enig i. Fylkespolitikk er viktig fisere seg med saker i egen hjemkommune, man – Så lenge fylkeskommunen har ansvaret for blant folk flest for fylkespolitikken, tror Brat- får en større nærhet til sakene. tilbud som videregående utdanning, samferd- land. Innflytelsesrike – I en bestemt sak følte jeg imidlertid at jeg ut- arena for meg, men ting kan jo være annerledes i gjorde en forskjell og at den ble fightet gjennom denne oftere prinsipielle spørsmål enn fylkespo- kulturtilbud, er fylkespolitikken svært viktig, dag, sier Klinge som var fylkespolitiker i perioden på glød og entusiasme. Det var ordningen med litikken, samt spørsmål som har direkte betyd- og den er viktig for folks hverdag, mener Brat- Medieundersøkelser viser at det ikke er en bred turlig nok mer innflytelsesrike. Men slik er det 2003 til 2007. «hjem for en 50-lapp», som Senterparti-gruppa ning for tykkelsen på lommeboka vår. Den blir land. dekning av fylkespolitikken i lokale medier. også i kommunestyrene og på stortinget. Men hadde gått til valg på og som vi sammen med an- kanskje derfor oppfattet som mer relevant for folk Ei heller i riksmedia hvor det for eksempel er den enkelte har innflytelse gjennom gruppe- dre parti innførte. selv om avstanden er enda større til Stortinget utydelig for mange, mener Bratland kan skyl- svært få fylkesordførere som får omtale. møter og møtene i komiteene og fylkestinget. enn til fylkestinget, tror Klinge. des at folk flest ikke vet nok om hvilke oppga- På samme tid var den da unge og fremadstornen Surnadal. Perioden som fylkespolitiker ble en Klinge sørget for at denne ordningen ikke ble nedtur. Hun opplevde deler av det fylkespolitiske avsluttet etter prøveperioden selv om flertallet på miljøet som over gjennomsnittet selvhøytidelig fylkestinget hadde bestemt seg for det før møtet. og lite inkluderende. På utsiden – Det ble en spennende debatt, som endte med at flertallet snudde. Ordningen eksisterer den dag i dag, forteller Klinge om taxitilbudet til Hun mener fylkespolitikerne selv bør bli flinkere til å bruke media for å skape større synlighet. Oppdaget fylket sel inkludert fergedrift, regional utvikling og Påstanden om at det er noen få politikere i fylkespolitikken. Fylkespolitikken var ingen god mende politikeren varaordfører i hjemkommu- – Når det gjelder rikspolitikken, omhandler sielle saker, kjøper ikke Bratland. At fylkespolitikken kan fremstå som noe ver fylkeskommunen har ansvaret for. Faresignal Mindre media – Riksmedia er opptatt av regjering og storting. Lokale medier er opptatt av lokalpolitikken. I Møre og Romsdal har vi ingen regionavis som dekker hele fylket. Det har riktignok vært – De av fylkespolitikerne som sitter i utvalg, som er komiteleder eller gruppeledere, er na- Her har alle muligheten til å komme med sine innspill og synspunkter, sier Bratland. Ikke postnummer Bratland er kjent med undersøkelser som for- en utvikling de senere årene at media har ned- På spørsmål om hva som kjennetegner en god teller at Ola og Kari Nordmann er lite interes- prioritert dekningen av fylkespolitikken, men fylkespolitiker sier Bratland at hans erfaring – Jeg liker, og synes det er lettere, å være en- ungdommer som kan komme seg trygt hjem for Hennes mest positive erfaring som fylkespoliti- sert i fylkespolitikk og vesentlig mer interessert økonomi og reduserte ressurser til media kan er at det prinsipielt ikke er store forskjeller på å gasjert sammen med andre. I fylkespolitikken en 50-lapp fra byturer i helgene. ker var kjennskapen hun fikk til Møre og Roms- i kommunepolitikk, rikspolitikk og internasjo- også være en medvirkende årsak, tror Bratland. være kommunepolitiker og fylkespolitiker. dal. Hun oppdaget hvilke kvaliteter som finnes i nal politikk. opplevde jeg å bli stående på utsiden av en engere krets som la føringer for mye. Saker ble sjelden Liten interesse fylket. Kontroversiell – Men det kan være krevende å «kjenne» hele fylket. Dessuten er det viktig for en fylkes- avgjort med glødende engasjement og flammen- Fylkespolitikk handler om viktige ansvarsområ- keskommunen og fylkespolitikken er liten. At den manglende interessen for fylkespolitik- politiker at en ikke tar sine avgjørelser ut fra de taler på fylkestinget fordi mye var avgjort på der som angår mange, men spørreundersøkelser helhjertet vil jobbe for å bevare fylket som en Dersom en ikke makter å få nok legitimitet til ken også kan henge sammen med at fylkespoli- eget «postnummer», men evner å se hele fylket forhånd av en selvoppnevnt elite, forteller Klinge. viser at det er liten interesse for fylkespolitikk i enhet, sier Klinge. fylkeskommunen blant folk flest, må det være tikken fremstår som kjedelig med få kontrover- under ett, sier Bratland. 28 – Den oppdagelsen ligger i bunnen for at jeg – Det er et faresignal at interessen for fyl- 29 Kurs hausten 2015 Starte bedrift - Skal-skal ikkje? 4. sept. – Herøy 10. sept. – Ålesund 15. sept. – Rauma 29. sept. – Molde 22. okt. – Ørsta/Volda Starte bedrift 1-2-3 Kurs 1, 11. sept. – Sykkylven Kurs 2, 22. sept. – Sykkylven •dyreutstillinger •fesjå •salgsutstillinger •marked •småskala •brukskunst •maskinerogutstyr •nyttoggammelt •demonstrasjoner •underholdning •konkurranser •drengathlon •matogdrikke •størstpåservering! •pubkveld •dansefest lesmerpå: www.dyregod-dagane.no velkommentilfolkefest! Kurs 3, 30. sept. – Norddal/Stordal GENERALSPONSOR Forretningsplanlegging 22. sept. – Sunndal 6. okt. – Kristiansund 13. okt. – Molde 14. okt. – Ålesund 21. okt. – Herøy 3. nov. – Ørsta/Volda HYTTE- OG FERIEHUSEIERE! Styrekompetanse 4. nov. – Herøy 18. nov. – Molde 23. nov. – Ålesund 2. des. – Kristiansund Vi ønsker flere hytter/feriehus m.m. for utleie til turister. Vi tilbyr bl.a.: • Effektiv markedsføring via våre mange salgskanaler og samarbeidspartnere i hele Europa • 58 års erfaring som det eldste utleiebyrå i Norden • Regionskontorer med lokalkunnskap • Rådgivning for optimal utleie og inntjening • Gratis trygghetsforsikring • Din egen utleierside med bookingoversikt • Forskuddsbetalt leie Bygg bedrift for kulturnæringa 29.-30. sept. og 29.-30. okt. – Ålesund/Kristiansund Merkevarebygging, produktutvikling og omdømmebygging 21. sept. – Sunndal Naturopplevelser for livet Turistforeningene arrangerer fellesturer under ledelse av erfarne turledere. Besøk gjerne våre hytter, eller bli med på våre turer. I turistforeningen finnes tilbud som passer de fleste! hoppid.no | eit samarbeid mellom Møre og Romsdal fylkeskommune, Innovasjon Norge, kommunane og Fylkesmannen i Møre og Romsdal ) 71 20 19 00 8 www.reklameservice.no Alle er også velkomne på dugnad på hytter, stier og broer. www.dnt.no En nasjonal reklamekanal Gjennom samarbeidsavtaler med selskaper som Avinor, Bastø Fosen, Fjord1 og Norled kan Reklameservice tilby annonsering på visningssteder med totalt over 50 millioner besøkende pr. år. Fleire kurs og påmelding: www. hoppid.no 30 Arrangør: SKILT OG DEKOR | SKJERMLØSNINGER FOTO | MONTERING | PROSJEKTERING | UTFORMING ARENAREKLAME | FERGEREKLAME | FLYPLASSREKLAME | P-HUSREKLAME | TERMINALREKLAME Lei direkte: www.dancenter.no Ring booking 22411935 DanCenter Vestlandet og Midt-Norge, Asbjørn Ræstad, 6475 Midsund. Tlf. 951 93 395 [email protected] 31 Centi Media, Molde hoppid.no i din kommune tilbyr kurs, råd og rettleiing. DETTE SKJER: •aktiviteterforbarna •eventyrskog •teater •musikk/dans •barnasmarked Foto:Per-TormodNilsen Lyst å starte bedrift? 4. til 6.september -opplevelser for hele familien! BATNFJORDS ØRA, GJEMNES KOMMUNE MELD DEG INN nordvestlandets største landbruksmesse KOM DEG UT vi møtes på Ved fylkestingsvalet i haust stiller 16 parti med lister. Det er to fleire enn i 2011. Nordmørslista er ny i år. Det er også to sunnmørslister i år, mot ei sist. Sist fekk Sunnmørslista 5,3 % av stemmene og fekk dermed inn tre av sine politikarar. To av dei tre gjekk ut av partiet i løpet av perioden, og blei uavhengige representantar, og det er desse to som står bak den andre sunnmørslista (Uavhengig valliste for Sunnmøre). 4 7 me dlemer I fylkestin ge t er de t 47 medle 2011 var d mer, og v et åtte pa ed valet i rt i som ble linga i fylk i stemt inn estinget . Forde i periode slik: Frp: n 2011 -20 8, Ap: 12 in 15 h ar vore klusive fy KrF: 4, Sp lkesordfø : 4, SV: 1, ra r, S H: 11, unnmørs to ut av p lista: 3 (se artiet og in a re gjekk blei uavh engige re tar), V: 4 presenta inklusive nfylkesvara ordførar. Rauma I perioden som har gått, har ingen av fylkespolitikarane vore heimehørande i Rauma. Det blir sannsynlegvis annleis etter valet i haust. Dersom dei same partia hadde fått same oppslutnad som for fire år sidan, og veljarane ikkje forandra på listene ved å gi personstemmer, ville Rauma fått tre medlemer i fylkestinget, eller 6,38 % av stemmene. 2,85 % av befolkninga i Møre og Romsdal bur i Rauma. 4 1 / 0 1 23/ ne tikara v poli a 3 2 l r a , va ms d r gått r å Ro a f h 0 1 m , ar tia ør e den s o ame p unnm s S i å e I perio r d f t r e r s om stinge r f ire å øre. D i f ylke om fo s m e d d r n a o e n list slut fr å N e opp dra på o g 14 n m te r a a t r s e o f ått n ga kje f li e k i e d e d d r n a h fo aljara o ms d r, ville , o g ve ar, 11 r e mm e g t n s sidan i n r o ø s gi per sunnm ve d å litt 2 4 b t s r. u i ha ringa valet rdmø o n 2 1 og lingar Hara m Sun nmø rsko mer mm i f yl une k e me d stin n ha ge t poli r ha i pe tika tt fe mør riod rar f m slist e r n a å som medle (s F em Sp, K har med einare u rF, H gå lem , Frp avh i f yl er u eng ke s t o g S t t, tgje ig re u inge nnr 10, t. 3 6 4 % p r e s e nt og R ,37 % av ant) av s . o ms te m b men dal b efolkni n ga e ur i i Mø Har am. re Bra med lokale lister? Ved fylkestingsvalget i høst er det tre lokale lister som stiller til valg– lister som i navnet har en tydelig agenda, nemlig å arbeide for en del av regionen. Bernt Aardal, professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo. Anders Todal Jenssen, professor ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU. Tekst: Ingrid Kvande I år er det to flere parti som stiller med liste til også om territorium og steder man har tilhørig- mener Todal Jenssen det er noen forhold man må fylkestingsvalget enn for fire år siden, og tre het til, og det er ikke illegitimt. Men hvis det være klar over. av partiene er lokale lister - Nordmørslista (ny), blir det dominerende at det er en evig interesse- – Det er to sider ved dette. Velgerne blir Sunnmørslista og Uavhengig valliste for kamp; at man bruker for mye krefter på å slåss invitert til å stemme på et parti som ikke har Sunnmøre (ny). Som det framgår av navnene er mot hverandre, og ikke til felles beste, er det politikk på mange områder. I så måte vil hovedmålet for de lokale listene å arbeide for en negativt, mener Aardal. velgerne stemme i blinde, ettersom de ikke vet del av fylket. Er det bra eller dårlig med lokale lister, og hva betyr det når man vil at hele Møre og Romsdal skal utvikle seg på best mulig måte? Kanskje ikke så farlig Tilknytning sitter dypt hvordan politikerne vil handle i en del saker. – Det kan også være problematisk at man Professoren mener den tilknytningen man har stemmer med en konflikt i utgangspunktet – ved til et distrikt/territorium er noe som sitter dypt. at man representerer en part. Men det er en over- – Antall kommuner er halvert siden krigen. dreven frykt, tror jeg. Ved lokaliseringssaker har Bernt Aardal er professor i statsvitenskap ved Selv om kommuner ble slått sammen, følte folk det alltid vært partifraksjoner i lokalpolitikken, Universitetet i Oslo og leder for valgforsknings- tilhørighet til den gamle kommunen, og rea- det er ikke noe nytt i seg selv. Men det blir mye programmet ved Institutt for samfunnsfors- gerte ved å kumulere/stryke ved valg. Så kom en mer synlig når man har parti som tydelig har kning. Han mener det er ulike syn på om lokale ny generasjon som hadde identitet til og følte det som en agenda, mener Todal Jenssen. lister er positivt eller negativt. seg hjemme i den nye kommunen, og skillene – Det kan være særlig to måter å se dette på. Man kan være redd for at dette fliser opp politikken, at det blir vanskelig å stille en styringsdyktig ledelse etter valget. Det kan være et ble visket ut. Men i noen områder kommer dette igjen og igjen. Store partier taper Føler seg dårlig ivaretatt Om lokale lister er bra eller dårlig vil ikke NTNU-professoren ha noen formening om. – Det som ofte er tilfellet, er at dette oppstår problem. Samtidig ser vi at småparti ikke får Aardal er ikke så redd for at det er mange partier når man har en ytre situasjon der deler av et om- så veldig mange stemmer, slik at denne frykten som stiller til valg, og mener det er større bredde råde føler seg dårlig ivaretatt, som Sunnmøre kan være overdrevet. Lokale lister kan også være og variasjon lokalt enn nasjonalt. Han tror eller Nordmøre i Møre og Romsdal. Norge er inne en sikkerhetsventil for at noe ikke har fungert heller ikke de nasjonale partiene trenger å være i en kraftig sentraliseringsprosess. Mange vil ved de eksisterende listene. Jeg ser det litt slik, bekymret. se at de taper i kampen om ulike investeringer, sier Aardal. Evig interessekamp ikke bra – Det er noen og tjue registrerte parti på skoler etc. Det kan skape sinne og frustrasjon, tigere å se på de partiene som faktisk blir repre- som kan gi grobunn for lokale lister. sentert. Lokale lister er et symptom på noe, men til at det dannes lokale lister. de blir normalt ikke så store. For nasjonale parti – Det kan være personmotsetninger, der folk lokaliseringer, veiutbygginger, nedleggelse av landsbasis, og ikke alle er like seriøse. Det er vik- Professoren mener det kan være mange grunner Ekstra konkurrent betyr det en svekkelse hvis det er mange steder Todal Jenssen sier at det finnes eksempler på at som ikke kan jobbe sammen lager sin egen liste, at dette smuldres opp. Ap vil bli rammet, det ser lokale lister har fått halvparten av stemmene og eller at noen ikke blir renominert av partiet, og vi ved kommunevalg. Større partier er mer sår- sånn sett har tatt over styringen, men at det er dermed lager sin egen liste. Dette er ikke bare for konkurranse enn de små, sier Aardal. unntaket. nødvendigvis så ille. – Møre og Romsdal er spesielt ved den gamle 32 Foto: Geir Otto Johansen /NTB scanpix 16parti Stemmer i blinde – Normalt får ikke slike lister så stor oppslutning, og i utgangspunktet er de ingen trussel fogderistriden. Det har vært konflikter og Anders Todal Jenssen er professor ved Insti- for vanlige parti. Rent praktisk er de en ekstra spenninger langt tilbake i tid, og motsetningene tutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU. konkurrent, og det kan lage ugreie for partiene lever videre. Ved politisk representasjon tenker På spørsmålet om det er vanskelig å skape god dersom nøkkelfolk går over til lokale lister, man partiprogram og saker, men det handler styring for en samlet region med lokale lister, mener Todal Jenssen. 33 Ingunn Bekken Sjåholm Statistisk sett Kvinner får i Kva avgjer valdeltakinga? 44 516 veljarar gjennomsnitt færre personstemmer enn menn ved kommunevala. Erfaring og medieomtale To representantar gjorde endringar på stemmesetelen ved fylkestingsvalet i 2011. gir større sjanse for personstemmer. kom inn på fylkestinget på grunn av personstemmene ved fylkestingsvalet i 2011. Har du låg inntekt og utdanning, er sjansen mindre for at du bruker stemmeretten. Derimot kan politikarane glede seg over at sjølv negative presseoppslag, gir fleire personstemmer. Ei analyse har sett på om det ikkje berre er takinga aukar i takt med både utdanningsnivå karakteristikkar ved individet, men også om kva og inntektsnivå. Det er også markerte forskjellar kommune ein bur i, har innverknad på val- mellom aldersgruppene: Yngre veljarar stem- personstemme til få minst åtte prosent av per- listene over kommunar med flest og færrast retta deltakinga . Analysen er utført av Dag Arne mer sjeldnare enn middelaldrande veljarar, men sonstemmene, for at det skal påverke rekkefølgja stemmesetlar. Ikkje uventa er småkommunane fylka i landet sperregrensa på åtte prosent, dvs. tapt på veljaranes personstemmegiving. Kvinner Christensen, Sveinung Arnesen, Guro Ødegård og denne forskjellen ser ut til å ha blitt utlikna noko kandidaten har på lista. På kommuneval skjer ut- kraftig overrepresentert på lista over kommunar 2,6 prosent av kandidatane. Dei fleste person- får i gjennomsnitt færre personstemmer enn Johannes Bergh ved Institutt for samfunns- i 2011. Det er òg tydelege forskjellar med omsyn veljinga av kandidatar ut frå tal personstemmer, med flest rettingar. stemmene går til personar som står så langt oppe menn ved kommunevala. I 2007 var forholdet 108 forsking. Funna deira viser at det i all hovudsak til veljarane sin landsbakgrunn. Personar med utan noko krav om kor stor del dei må utgjere. Ei Ein gjennomgang av personstemmene viser på lista at dei uansett ville ha komme inn – i stemmer for kvinnene, mot eit totalt gjennom- er kjenneteikn ved personen som har stemme- bakgrunn frå Asia, Afrika og Latin-Amerika har personstemme er nok til at ein kandidat går føre at veljarane i stor grad har same kandidatprefe- berre 8 tilfelle i heile landet resulterte person- snitt på 113 stemmer. rett, som gjev utslag på valdeltakinga. Berre fire klart lågare valdeltaking enn befolkninga elles, dei som står høgare på lista. Partia kan likevel ranse som partia – dei gir personstemme til dei stemmegivinga i at kandidatar som elles ikkje prosent av variasjonen i deltakinga kan knytast og denne forskjellen er tydeleg også når det er avgrense veljarane sin innverknad på kandidat- som allereie står høgt på listene. Veljarane sine ville blitt valt inn, faktisk kom inn4. Det kan på personstemmer til menn og til kvinner, er til kommune-nivået. Til dømes ser det ut til at kontrollert for sosioøkonomisk status. utveljinga ved å prioritere eit visst tal kandida- rettingar av listene har likevel endra kandidat- dermed sjå ut som om veljarane sin påverknad valordninga konstruert på ein slik måte, at dette 1 kommune-storleik ikkje har noko å seie for På fylkestingsvalet må kandidaten du har gitt prosent i 2011. Undersøkingar viser at det er stort valet er blant innbyggjarane, men òg noko om sett er dei same kommunane som går igjen på legitimiteten til det politiske systemet. I 2007 passerte 180 av dei 6851 kandidatane i Det finst eksempel på at kvinnedelen har auka dramatisk som følgje av veljarane sine rettingar, men totalt sett har kvinnelege kandidatar Sjølv om det ikkje er store forskjellar i talet tar, ved å gi dei tilleggsstemme. Når ei liste blir utveljinga. Etter valet i 2007 kunne ein fjerdedel på kandidatutveljinga i fylkestinga generelt har har høvesvis stor effekt på representasjonen av – kjønnsforskjellar i deltaking i val, men her er brukt, får kandidatar med tilleggsstemme 1,25 av representantane i kommunestyra her i landet vore liten. kvinner. Ved kommunevalet i 2011 blei det valt det interessante variasjonar mellom alders- personstemme, mot 1 stemme for andre kandi- takke personstemmene frå veljarane for plassen. gruppene. Kvinner stemmer hyppigare enn menn datar. Analyser av valutfall har vist at det nesten Forskarane undersøkte også effekten av politiske i dei yngre aldersgruppene, medan det er motsett aldri skjer at kandidatar utan tilleggsstemme får forhold som tal på parti som stiller liste, grad av blant dei eldre veljarane. Mykje tyder på at nok personstemmer frå veljarane til å oppheve I Møre og Romsdal var delen som retta på sin konkurranse mellom partia og førekomsten av generasjonsutskiftingar vil føre til at forskjellen forspranget partiet har gitt prioriterte stemmesetel ved fylkestingsvalet i 2011 heile vart bytta. Ved valet i 2011 kom to representantar lokale lister. Analysen viste at det er stor forskjell mellom kjønna blir større med åra – i favør kandidatar gjennom tilleggsstemmen2. 40,5 prosent, det vi seie at 44 516 veljarar gjorde inn på fylkestinget på grunn av personstemmene stemmer, og her er konklusjonen at det ikkje mellom kommunane på desse faktorane, men at kvinnene. dette3. Det har ikkje lukkast å få tak i nasjonale – både Ingrid Opedal (SV) og Pål Farstad (V) gjekk skjer ei medveten diskriminering av dei kvinne- tal om personstemmer for fylkestingsvalet i 2011, frå varaplass til fast plass, på grunn av person- lege kandidatane5. Forklaringa ligg heller i at stemmene. veljarane ikkje har oppdaga kvinnene - dei kvin- valdeltakinga. Individ viktigare enn kommune dette ikkje slår ut på valdeltakinga. Når vi skal forklare forskjellar i valdeltaking Vidare viser analysen at det er – om enn små (sjå www.val.no for meir informasjon). Du kan påverke kven som kjem inn Personstemmer speler ei rolle Populært i Møre og Romsdal Vi har likevel eksempel på at personstem- inn 38 prosent kvinner, i hele landet. Denne de- mene har hatt betydning i Møre og Romsdal. I len hadde vore 43 prosent om ein hadde følgt rek- 2007 førte personstemmene ved fylkestingsvalet kefølgja på lista og ikkje tatt omsyn til veljarane til at førsteplassen på både Sp og FrP sine lister sine rettingar. Det er gjort ei analyse av kva som gir person- Så i kva grad nyttar veljarane høvet til å påverke men i 2007 og 2003 var det omlag ein fjerdedel av bør vi derfor interessere oss meir for dei indivi- Gjennom personvalordninga kan vi veljarar på- kva personar som kjem inn på fylkesting og i veljarane som retta på sin stemmesetel. I Møre duelle kjenneteikna, heller enn eigenskapen ved verke kandidatutveljinga ved kommunestyreval, kommunestyre? Her viser utviklinga at veljarane og Romsdal var delen som retta på sin stemme- kommunen. Det einaste trekket ved kommunen og sidan 2003, også ved fylkestingsval. Du kan gi stadig har vorte meir aktive – fleire og fleire vel setel 35,9 prosent i 2007 – altså klart høgare enn Når personstemmene har påverknad på kven som erfaring enn mennene. Det er desse to faktorane som ser ut til å påverke valdeltakinga, er arbeids- personstemme (sette kryss ved) til så mange du å rette på listene. Dette gjeld særleg for kommu- landsgjennomsnittet. Dette er positivt for fylkes- kjem inn i kommunestyra og fylkesting er det som betyr mest for kven som får personstemmer. løyse. Høg arbeidsløyse i ein kommune har vil på den partilista du vel. På kommuneval kan neval. Tal frå Statistisk Sentralbyrå (SSB) viser at tinget i Møre og Romsdal, for delen som gir ein interessant å finne ut kven det er som får person- Forskarane finn også at medieomtale – sjølv av negativ effekt på deltakinga. du også gi personstemme til kandidatar på andre i 2007 førte 40 prosent opp minst ei personstem- eller fleire personstemmer seier ikkje berre noko stemmene. Kva gjer dette til dømes med repre- det negativ slaget – har positiv effekt på sjansen lister ved å skrive dei inn på din stemmesetel me på sin stemmesetel. Denne delen auka til 42 om kor godt kjent kandidatane til fylkestings- sentasjonen av kvinner i kommunestyra? til å få personstemmer. Studien til Christensen m.fl. viser at valdel- Kven får personstemmene? nelige kandidatane får ei svakare listeplassering av sine parti og har tradisjonelt hatt mindre 3. Fylkevalsstyrets møtebok frå 2011. 1. «Valgdeltakelse ved kommunestyrevalget i 2011», Institutt for samfunnsforskning, Rapport 2013:1. 4. Hellevik, Ottar og Johannes Bergh (2005) «Personutvelgingen. Ny ordningen – uendret resultat» i Jo Saglie og Tor Bjørklund (red.) Lokalvalg og lokalt folkestyre. Oslo: Gyldendal Akademisk 2. Bergh, Bjørklund og Hellevik (2010) : «Personutvelgingen i norske valg» i Norsk Statsvitenskapelig tidsskrift nr. 2/2010. 5. Christensen, Midtbø, Ringkjøb og Aars (2008) «To valg med ny personvalgordning – Kontinuitet eller endring?», Rokkansenteret, rapport 9/2008. 34 35 GLER SEG: Det polske ekteparet Maja Nakielska og Jacek Nakielski har stemmerett ved lokalvala i Norge for første gong til hausten. Her ved St. Sunniva, den katolske kyrkja i Molde. Mange polakkar i byen og distriktet har eit nært forhold til kyrkja. Stemmer frå Polen Dei kan stemme ved EU-valet og vala i heimlandet Polen. No gler ekteparet Maja Nakielska (35) og Jacek Nakielski (46) i Molde seg til å putte stemmesetlar også i ei norsk valurne for første gong. Tekst og foto: Ove Rødal Paret med to barn på 11 og 15 år synest det er er 27.000 innvandrarar frå til saman 151 ulike viktig for lokaldemokratiet at dei som innvandra- nasjonar, 2.300 fleire enn i året før. Mykje av rar engasjerer seg og bruker sin stemmerett. veksten kjem av arbeidsinnvandring, mellom Maja og Jacek har budd tre år i Molde og fyller med det krava til å stemme ved kommuneog fylkestingsvalet. Dei har stemt på partiet Borgerplattforma i Ca. 56.000 polakkar i Norge kan stemme i år. For 16 år sidan var talet berre litt over 1.000, ved valet for fire år sidan hadde 34.000 stemmerett. Polen. Partiet har hatt makta sidan 2007, men Då nytta 38 prosent av mennene seg av stemme- paret har ikkje noko imot at det blir eit skifte retten, 46 prosent av kvinnene, og dei fleste valde etter valet på nytt parlament i år. Partiet er libe- anten Arbeidarpartiet, Høgre eller Framstegs- ralkonservativt. partiet. I tenkeboksen Trivst i Molde – Vi har ikkje teke noko standpunkt til kva parti Det var ingeniørjobb i AXtech som fekk Jacek til å vi vil stemme på ved lokalvalet i Molde. Vi vil vel- ta med seg familien frå Gdansk til Molde for over je dei som har saker vi er opptekne av, seier paret. tre år sidan. No er han utan arbeid på grunn av Dei set pris på det gode helsetilbodet i Norge og problema i offshorenæringa. Men den universi- vektlegg ei god demokrati-plattform, det vil seie tetsutdanna polakken søker aktivt etter ny jobb. at partia kan ta politiske avgjerder på lokalt plan og ikkje bli styrte frå hovudstaden. – Det er det enkelte mennesket som må stå i sentrum, seier dei. 27.000 innvandrarar – Det kan hende eg får ein ny jobb som gjer at eg må pendle. Men av omsyn til familien kjem vi til å halde fram med å bu i Molde. Vi likar oss svært godt i byen, som er passande stor for oss, seier Jacek. Maja jobba som lærar i Polen og er i dag Polakkane er gruppa av innvandrarar som har reinhaldar i EASS i Molde. Ho håper å kunne få hatt den sterkaste veksten i Møre og Romsdal arbeid på ein skole seinare, til dømes SFO, når i fleire år. Rådgjevar Tove Slaastad i Statistisk språkkunnskapane er betre. Sentralbyrå opplyser at det ved årsskiftet 2015 var – Vi set stor pris på at folk her respekterer 5.606 innvandrarar og norskfødde med innvan- kvarandre uavhengig av kva slags jobb ein har. drarforeldre frå Polen som var busett i fylket. Av Likskapstanken i Norge står sterkt. Slik er det desse har 3.393 stemmerett. ikkje i Polen. Der er det stor forskjell på yrke, løn Totalt viser fylkesstatistikken for 2014 at det 36 anna frå Polen og Litauen. Utlendingar kan stemme Utlendingar som i følgje folkeregisteret har vore busett i Noreg dei tre siste åra har stemmerett ved kommune- og fylkestingsvalet. Stor variasjon i deltakinga i 2011 Ved lokalvalet i 2011 stemte 43 prosent av norske statsborgarar som er innvandrarar eller norskfødde med innvandrarforeldre. Deltakinga auka mest hos dei yngste veljarane, sjølv om færre av desse stemmer enn dei eldre. Afrikanarane har høgare deltaking enn dei med bakgrunn frå Europa. Spesielt låg er deltakinga frå landa utanfor EU/EØS, ikkje minst var innvandrarar frå Balkan lite i sjå i vallokala for fire år sidan i motsetnad til folk frå Sverige, Danmark og Tyskland. Polakkane låg midt «på treet» i statistikken. Fleire kvinner enn menn deltok. Valet i 2015 233.600 norske statsborgarar med innvandrarbakgrunn og 310.200 utanlandske statsborgarar har stemmerett ved valet i haust. Totalt har 2.444 av listekandidatane i 2015 innvandrarbakgrunn. Dette utgjer 4,2 prosent, ei auke på 0,7 prosentpoeng samanlikna med lokalvalet i 2011. Raudt har høgast prosenttal på listekandidatar med innvandrarbakgrunn med 8,6. Lågast er Sp med 1,3 prosent. og status i samfunnet, fortel Maja. 37 ENGASJERT: Marcus Svenning (i midta, fremst) har vore med i Ungdomspanelet i fire år, inkl eitt år som leiar. Panelet har 9-10 møte i året, mellom anna når det er fylkesting. Geografi og interesser Ungdomspanelet har 9-10 møte i året, inklusive sar og om heimfylket. – Vi fann fort ut at ting tek lenger tid enn når det er fylkesting, og møta er lagt til ulike vi trudde. Det fekk vi forresten beskjed om med delar av fylket. Svenning fortel at deltakarane i ein gong vi kom inn, og det er kanskje greitt at Ungdomspanelet skal snakke og følgje opp ung- politikk tek tid, sjølv om vi ikkje heilt forstår det, domen si sak i fylkespolitikken. Dette betyr at seier smølværingen som har blitt meir positiv til ein må setje seg inn i ei rekkje tema. Møre og Romsdal etter at han vart med i Ung- – Det er viktig at det er ulik bakgrunn på oss i Ungdomspanelet, både med omsyn til region og domspanelet. – Etterkvart som eg vart meir kjent med fyl- interessefelt. Eg snakka Nordmørsungdomen si ket, ser eg at vi har mykje å vere stolt over både sak i starten, men etter kvart jobba eg for heile innan kultur, det maritime og industrien. Eg har fylket. trua på fylket! Har møtt ministeren Stiller til val Ungdomspanelet jobbar etter ei handlingsplan Mange av deltakarane i Ungdomspanelet er også som blir vedteke under Ungdomens fylkesting, og partipolitisk engasjert, både no og historisk. aktiviteten er stor. Vetle Wang Solheim (H) og Fredric Holen Bjørdal – Kommunesamanslåing har vore ei aktuell (Ap) har vore hhv nestleiar og leiar i Ungdoms- sak denne perioden, og vi har vore i møte med panelet, og er no hhv vara og fast medlem på både Fylkesmannen og kommunal- og moder- Stortinget. Svenning har ingenting i mot å følgje niseringsminister Jan Tore Sanner. Vi har sagt i fotspora til desse, og står i haust på Arbeidar- at vi ikkje skal legge oss opp i kor grensene skal partiet si liste på Smøla. gå eller kor store kommunane skal vere, men at ungdomen må bli høyrd. Sjølv trur eg at eg alltid vil vere smølværing sjølv om kommunen vil heite noko anna, meiner Svenning. I likskap med andre politikarar i fylket er også – Vi legg vekk partipolitikk når vi er i Ungdomspanelet, då er det berre Ungdomspanelet som gjeld, sjølv om vi gjerne kan diskutere andre aktuelle saker på kveldstid. Og dersom eg no kjem inn i kommunestyret, er det med meir samferdsel noko som har engasjert ungdomane, politisk erfaring enn vaksne som står på lista for og Svenning fortel at det har gitt resultat. første gong, seier Svenning. – Transport er viktig for oss, og vi har mellom anna fått senka prisane på nattbussen i Molde, Ålesund og Kristiansund, og fått e- betaling på Har trua på fylket Saman med dei andre i Ungdomspanelet har Marcus Svenning vore vaktbikkje for ungdomssaker i fylkespolitikken. Han har lært mykje om samfunnet, om Møre og Romsdal - og også at politikk tek tid. Tekst: Ingrid Kvande bussane. 19-åringen frå Smøla gjekk ut frå Atlanten vidaregåande skole i Kristiansund i sommar, og studerer no historie ved NTNU i Trondheim. Han Medlemane i Ungdomspanelet får møtegodtgjers- kjem gjerne attende til Atlanten som lærar – om le som andre politikarar, og har saksdokument ikkje politikken «tek ham». og referat på sine eigne nettsider. Ungdomspanel Alternativ til idrett og musikk er ei frivillig ordning, og det varierer korleis dette fungerer rundt omkring i landet, men i Møre og Svenning kom med i Ungdomspanelet i 2011, Romsdal er det bra. Svenning meiner dei vaksne og var leiar det siste året. Dette var eit fora som politikarane skal ha honnør for det. passa smølværingen bra, og han har ikkje ville vore tida forutan. – Heime hadde eg vore med i både ungdoms- – Fylkestinget har teke oss seriøst frå dag 1. Det er ikkje bestandig at administrasjonen og politikarane er samde med oss, men dei høyrer råd og elevråd. Eg var ikkje kjempeflink i fotball, på oss. Vi er så nøgd med ordninga at vi gjerne og spela heller ikkje instrument, så her fann eg vil at det skal vere lovpålagt med Ungdomsråd og ein arena som passa meg, og eg hadde lyst til å Ungdomspanel på lik linje med Eldreråd. bidra. Når eg ser attende har dette vore den trivelegaste perioden i livet mitt. Eg har aldri lært 38 Fylkestinget tek oss seriøst Med tru på fylket så mykje som her, og eg har fått mange vener og I løpet av desse åra har Svenning og dei andre i kontaktar, fortel Svenning. Ungdomspanelet lært mykje om politiske proses- UNGDOMSPANELET Består av ni representantar (+ fem vara) mellom 15 og 23 år, som blir valde på Ungdomens fylkesting kvar haust. Har møte om lag ni gonger i året. Skal koordinere arbeidet mellom ungdomsråda i kommunane og motivere til aktivitet, og vere pådrivar for å etablere ungdomsråd eller i ungdommens kommunestyre i alle kommunar i fylket. Ungdommens fylkesting og Ungdomspanelet skal vere eit høyrings- og rådgjevande organ for Møre og Romsdal fylkeskommune og alle dei politiske organa, og kan sjølve ta opp saker dei ønskjer fremma. 39 MODERNE OG EFFEKTIV KOMMUNIKASJON Unik læringsarena Fredric Holen Bjørdal (25) vart vald inn på Stortinget for to år sidan. Den politiske karrieren starta i Ungdomspanelet. Tekst: Ingrid Kvande Fredric Holen Bjørdal var medlem i Ungdoms- len. Det er ein unik arena for å lære om politikk, relevante i den regionale planlegginga – dei er ei panelet frå 2006-2008, det siste året som leiar. samfunn, demokrati etc. Og så er det også litt av viktig stemme som må lyttast til. Han fekk meirsmak på politikk, og rakk å vere ein rekrutteringsarena for politisk arbeid. gruppeleiar for Ap i kommunestyret i heimkommunen Ørsta i to år før vegen gjekk til Stortinget. 4: Kva med kjennskapen til Møre og Romsdal? 6: Kva har erfaringa frå Ungdomspanelet betydd for at du vart politikar? – Det gav meirsmak, men eg kan forstå at det – Eg tenkte ikkje på det då, men har reflektert over ikkje gjer det for alle. Det å drive interessekamp er det sidan. Ei viktig oppgåve for Ungdomspanelet svært krevjande. Det er svært få som er så heldige – Eg har alltid hatt behov for å vere ein del av det er å sikre ungdommens stemme i kommunane ved at dei kan gjere det på heiltid slik som eg gjer no – som skjer, og blant dei som har lyst til å engasjere å etablere Ungdomsråd. Eg besøkte nok alle kom- og attpåtil få betalt for det. seg, er det ein tendens til at det berre ballar på munane i fylket – det var spennande, og det gjorde seg. At eg blei med i Ungdomspanelet var ei natur- at eg fekk eit fylkesperspektiv – at verda er noko folk kan drive politisk arbeid. Kommunestyremøta leg forlenging av at det var så gøy i Ungdomsrådet. meir enn Ørsta. Eg merkar no at eg ikkje så bunde er ofte på kveldstid, og det er tidkrevjande. Det var Det var spennande og noko som ga meining, men til fogderi og kommunegrenser. Eg lærte meg å sjå det også i Ungdomspanelet. Då eg gjekk på vidare- berre når ein blir høyrd, og akkurat det var noko fylket under eitt, og det har eg med meg i dag. gåande var det ein evig kamp for å få karakter i 1: Kvifor blei du med i Ungdomspanelet? eg gjerne ville jobbe meir med. 5: Blei Ungdomspanelet høyrd i di tid? Ein er ikkje flinke nok til å legge til rette for at faga fordi eg dreiv med ungdomspolitikk. Sjølv om eg deltok på alle prøvar hadde eg opp mot 90% 2: Var du politisk engasjert før du blei med? – Ein skal ikkje overvurdere den reelle politiske fråvær i enkelte fag. Den vanskelegaste kampen – Nei, det var eg ikkje. Slik sett har eg ein litt anna gjennomslagkrafta, eg har fått eit litt meir edru- var den med fråværet. bakgrunn enn dagens ungdomspolitikarar. Eg eleg forhold til det etter kvart. Det viktigaste blei ikkje med i AUF før eg var 18 år. Det gjer at eg er å bygge gode ungdomsdemokrati og vere ein eg er engasjert, eller at eg nødvendigvis har så ikkje var like bunden til den tradisjonelle parti- læringsarena. Det reelle resultatet er avhengig mykje å fare med. Partiet mitt har vore støttande tenkinga, noko som ofte har vore ein fordel. av fylkespolitikarane, og her er det stor skilnad: og flinke til å gje meg oppgåver eg kan meistre. alt frå å få taletid i fylkestinget til å bli kasta på Eg tykkjer at det eg får i fanget er spennande, og gangen. Eg har opplevd begge delar. Det skjedde at eg blir betre og betre i å utvikle ny politikk som ei utvikling og modning blant politikarane på den kan føre samfunnet i den retninga eg meiner er – Ein lærer meir på eit år i Ungdomspanelet enn tida eg var aktiv i ungdomspanelet. Særleg opp- rett. Å gjere noko som betyr noko for folk er på fleire år i samfunnsfagsundervisninga på sku- daga dei vaksne politikarane at ungdom er svært viktigast av alt. 3: Kva var det viktigaste du lærte i Ungdomspanelet? 40 Treffer kundene hele døgnet. At eg framleis er med, skuldast ikkje berre at Les mer på: www.tibe.no/molde 41 Ærlig talt Valg Journalist Trond Vestre : Det lakker og lir mot valg. Og det er mange store og små saker man skal ta stilling Stor enighet – lite synlighet? til før man stemmer. Ja – hvis du har tenkt det, da. Putte stemmeseddelen din i urnen, mener jeg. Som medlem i det norske samfunnet, så har man påvirkningskraft gjennom vårt demokrati ved myndighetsalder. Store norske leksikon sier dette om demokrati: Demokrati, også kalt folkestyre, er en betegnelse på en styreform hvor folket deltar i viktige beslutninger. Folket påvirker blant annet gjennom å stemme ved valg. Demokrati skiller seg fra andre styreformer som diktatur eller enevelde (én person styrer), oligarki (en liten gruppe styrer) og meritokrati (de best kvalifiserte styrer). I år er det kommune- og fylkestingsvalg. Et valg som tradisjonelt har lavere valgdeltakelse enn Stortingsvalget. I 2011 var valgdeltakelsen på 64,2 %. Det vil altså si KOMMENTATOR: Det fylkespolitikerne holder på med, oppleves nok ofte som uinteressant for mange, tror politisk journalist i NRK Møre og Romsdal, Trond Vestre. Han har arbeidet med politisk stoff for NRK i 17 år og vært valgkommentator/politisk kommentator siden 2005. at over 1/3 av de stemmeberettigede takket nei til å delta demokratisk i sin kommune og i sitt fylke. Hvorfor er det slik? Ikke interessert i politikk, sier du? Jeg sliter med å tro på det. Det kan hende at Møre og Romsdal fylkeskommune bruker rundt regnet 25 millioner kroner i året på politisk virksomhet. For mange fremstår fylkespolitikken som utydelig og kanskje litt kjedelig. store og viktige sakene. De blir lite som egentlig oppfatter fylkestinget som en viktig arena, sier skiller de politiske partiene. Vestre. – Debattene skjer innad i partigruppene, men Han mener fylkespolitikerne fremstår mest blir sjelden videreført i fylkestinget. Det betyr at tydelige i saker der de fronter Møre og Romsdal en del interessante spørsmål ikke blir reist når sine interesser i forhold til storting, regjering, sakene blir behandlet, sier Vestre. statlig byråkrati eller andre fylker og regioner. Stammespråk Vestre forteller at fylkespolitikken også er svært alliansebasert. Noen få politikere som behersker alliansespillet, styrer mye av utfallet. Dette skjer Tekst: Freddy Kongsberg – Fylkeskommunen har for få bein å stå på. Den Det skjer gjerne i et samarbeid med næringslivet og kommunene. Her oppfattes fylkespolitikernes rolle som viktig. Sykehussaken Christine Reitan Christine Reitan er kommunalsjef i Kristiansund kommune med ansvar for oppvekst. Har arbeidserfaring fra reiselivsnæringen, høgskolesektoren og forskning. Født og oppvokst på Farstad i Fræna. Bor i Kristiansund. partipolitikk ikke engasjerer. Men du kan ikke bo et sted uten å ha et forhold til kommunen din. Og da har du vel en mening om noe? Stort eller smått. Kommunereform, idrettsanlegg, kulturtilbud, renovasjon, vann, tomter, barnehage, skole, asfalt, sykehjem, avlastning, hjemmetjenester, helsestasjon … På sosiale medier og i avisenes sms-spalter er det i alle fall mange som mener mye om dette og mere til. Men likes har ikke samme verdi som en stemme. Sorry, folkens. Politikerne holder ikke det de lover, sier du? Ikke helt enig der heller, jeg. De politikerne som jeg kjenner jobber beinhardt for valgløftene sine og hjertesakene sine. Utfordringen er at det må gjøres kompromisser når ulike programerklæringer møtes. Slik er det når man ikke har enevelde. Vi er vel innerst inne glade for det, eller? Ved årets valg, deltar Kristiansund kommune i en forsøksordning med nedsatt på tvers av partiene. Det er først og fremst innen- – Men i den saken som har vært mest kontrover- for samferdselspolitikken at dette skjer. siell, sykehussaken, har ikke fylkespolitikerne stemmerett for 16- og 17-åringer. Det betyr at vi har fire årskull med førstegangs- spilt noen vesentlig rolle. Saken har et innhold velgere i år og enda flere unge har rett til å delta i folkestyret. – Samferdsel er komplisert og har et innhold Kristiansund har vedtatt et Demokratiprogram. Programmet har som mål å har ikke velferdsoppgaver. Det fylkespolitikerne som gjør at noen få «innvidde» legger premis- som bryter med fylkespolitikkens mål om å finne holder på med oppleves ofte som for lite interes- sene for debatten. Disse snakker et stammespråk samlende løsninger. Utfallet av saken har blitt styrke informasjonen til barn og unge, styrke demokratiopplæringen i skolen og sant for folk. Og i veg- og fergesaker blir det fort som ingen andre forstår. Det betyr at et nokså be- en utfordring for fylkespolitikerne fordi det har sikre barn og unges synspunkter og medvirkning i aktuelle saker. I demokrati- en debatt om fylket eller staten har ansvaret, grenset antall politikere – 5 - 7 politikere – holder utløst misnøye på Nordmøre som har vært rettet opplæringen bruker vi bl.a. Ungt Entreprenørskaps undervisningsopplegg «Vårt mener Trond Vestre i NRK Møre og Romsdal. fylkestinget i et veldig fast grep, forklarer Trond mot tilhørigheten til Møre og Romsdal fylke, sier lokalsamfunn» til alle 5. klassingene. Jeg har selv hatt gleden av å lede opplegget Vestre. Vestre. ved et par anledninger, og flere av ordførerkandidatene til kommunevalget i Det er få journalister som har fulgt fylkespolitikken så tett på og over så lang tid som Vestre. Han er også politisk kommentator i NRK. Vestre Enstemmige Ifølge Vestre har media opp gjennom årene Kristiansund har gjort det samme. Det er kanskje noen som tror at barn og unge viet fylkespolitikken ganske stor oppmerksom- bare er opptatt av ungdomssaker – som fritidsklubber og ballbinger. Min erfaring har liten tro på at fylkespolitikken kan gjøres Målet med alliansene er å få flest mulig enstem- het. Denne interessen er i ferd med å avta. Han er er at de unge tenker helhetlig om sitt lokalsamfunn, og de er opptatt av alt fra særlig mer synlig og interessant. mige vedtak. Det er en styrke i forhold til gjen- relativt pessimistisk med tanke på å gjøre fylkes- eldreomsorg til byplanlegging. Så et tips til politikerne som skal ut og snakke til nomslag i regjering og storting, men fører ofte til politikken mer interessant og synlig. førstegangsvelgeren: Ikke undervurder hva de unge er opptatte av og har kunn- Dilemma at uenighet og diskusjoner blir holdt nede. Uten alternativer skaper om. Det kan bli pinlig. For dere. – Fylkespolitikerne har et dilemma. De er tjent – Dernest er det slik at fylkeskommunen er med å finne samlede løsninger i viktige saker, helt avhengig av statlige overføringer for å kunne – Som nevnt mangler fylkeskommunen velferds- Og du… Vil du være med og bestemme noe i din kommune og i ditt fylke, så gjør men det bidrar til å gjøre fylkespolitikerne kjede- løse oppgavene. Derfor blir det ofte en debatt om oppgaver som engasjerer folk og angår deres det i valglokalene i september. Den statusen skal få min like. ligere. Det er også et klart skille mellom A-laget hvorvidt staten «stiller opp», mener Vestre. hverdag. Videregående skole har relevans for en og resten. Noen få legger premissene for politikken, sier Vestre. Han viser til at fylkespolitikken er svært konsensusbasert. Det er stor grad av enighet om de 42 Mest tydelige bestemt aldersgruppe. Veger og ferger er viktige, men debatten her fører ofte til et «svarteperspill» At partiene sender mange av sine fremste mellom stat og fylke om hvem som har ansvaret, politikere til fylkestinget tyder på at politikerne mener Vestre. 43 Kort sagt Nasjonalt vindenergisenter på Smøla satsar på samarbeid og utvikling Startstipend til kreative talent Nasjonalt Vindenergisenter vil utover Fylkeskommunen lyser ut inntil tre startstipend á 100 000 kroner hausten fokusere på utviklingspro- til personar med kreativ fagbakgrunn som ønskjer å satse på eiga sjekt, i tillegg til å vidareutvikle næring i fylket. Dei som kan søke er unge vaksne mellom 20 og 39 samarbeidsopplegget sitt med utdan- år, folkeregistrert i Møre og Romsdal, eller ad-hoc grupperingar ningssektoren. Pål Preede Revheim, som er nytilsett prosjektmedarbeidar, vil ha ei sentral rolle i dette, seier kommunereforma, og som ein del av dette Det må også kunne visast til minimum fagutdanning innafor kre- har dei laga ein film som fortel kva tankar informasjon om startstipendet finn de på www.mrfylke.no Nasjonalt Vindenergisenter Smøla AS. Les meir på www.nves.no som ønskjer å kommersialisere ein idé og drive verksemd i fylket. ative fag. Søknadsfrist 1. september 2015. Søknadsskjema og meir Thomas Bjørdal, som er dagleg leiar i Utfordrar kommunane med film Våren 2015 har ungdomspanelet arbeidd med dei har om reforma og ungdomsmedverknad. Bodskapen i filmen er at både særpreget og fellesskapet må bli teke i vare i reformarbeidet. Ungdommane vektlegg òg kor viktig det Pål Preede Revheim, prosjektleiar er å involvere ungdom i prosessen og at deira innspel blir tatt på alvor. Filmen er sendt til alle kommunane fylket som ei oppmoding om å inkludere ungdom i reformarbeidet. Ytringsfridom? Joda, men innan visse grenser… Temaet for Fylkeskulturkonferansen 3. september er ytringsfridom Sjef i eget liv! Ungt Entreprenørskap Møre og Romsdal tilbyr dette skuleåret og kulturpolitikk. Konferansen vert arrangert i samarbeid med eit nytt program for elevar i den vidaregåande skulen; Sjef i eige Bjørnsonfestivalen og vil gå føre seg på Plassen i Molde. Innleiarar er mellom andre professor Frank Aarebrot, direktør ved Nasjonal- Kven skal få likestillingsprisen? biblioteket Aslak Sira Myhre, stortingspolitikar Rigmor Aasrud og Likestillingsprisen kan delast ut til enkeltpersonar, grupper, direktør i Norsk kulturråd Anne Aasheim. Det vil bli både politisk debatt, og musikalsk innslag ved Møremusikarne Fjord og Fjell. Les meir om konferansen på www.mrfylke.no ulike betalingsløysingar er mange og freistande, men som på sikt kan bli svært kostbare. organisasjonar, skolar/skoleklassar, bedrifter, institusjonar, Programmet skal gi elevane forståing av at vala dei gjer i kommunar eller andre som har gjort ein særleg god innsats dag, har stor betyding for dei seinare i livet. Gjennom program- for likestillingsarbeidet i fylket. Har du forslag, kan du sende met blir elevane sett i ulike valsituasjonar som synleggjer kon- inn dette til post@mrfylke innan 1.september. Les meir om Karrieredagane 2015 for elevar på 10. trinn liv! Unge menneske er utsett for eit stort kjøpepress. Tilboda om prisen på mrfylke.no/politikk sekvensar av eigne val knytt til utdannings- og karrierevegar og deira personlege økonomi. Under gjennomføringa av programmet ved dei vidaregåande skulane skal tilsette i Sparebanken I samarbeid med sentrale aktørar frå utdanning, arbeidsliv, kommunar Møre bruke sin kompetanse til å lære elevane samanhengen og organisasjonar inviterer Møre og Romsdal fylkeskommune alle mellom utdanningsval, løn, sparing og etablering. ungdomar på 10. trinn til å vere med på Karrieredagane 2015. • • Alle avgangselevar skal få eit relevant og levande bilete av ut- Meir om programmet finn du her: danningsvegar og arbeids- og karrierevegar i Møre og Romsdal https://sjefiegetliv.husbanken.no/ Karrieredagane skal gi dei unge ein sjanse til å finne ut meir om Det nye programmet er utvikla av Ungt Entreprenørskap korleis utdannings- og arbeidslivet i eigen region er bygd opp og (www.ue.no) og Finans Norge saman med Husbanken og NAV. organisert • Arrangementa skal vere ein motivasjonsfaktor for å få ungdom til å velje utdanningsretning og yrke som finst i eigen region og å få I underkant av fem millionar til dei tre byane Fylkespolitikarane løyvde nyleg 4,75 mill. kroner til byutvikling i betre kjennskap til utradisjonelle yrkes- og karrierevegar på tvers Planlegg du ferie i 2015/2016? av kjønn og etnisk bakgrunn. Molde, Kristiansund og Ålesund. Tildelinga er eit ledd i satsinga Tid og stad for Karrieredagane 2015 ‘Byen som regional motor’, fylkeskommunens prosjekt for å styrke dei Veke 37: Romsdalsregionen: 8.-10. september Bygg Bedrift for kulturnæringane Ålesund-Kristiansund tre byane. Hovudfokus er attraktive bysentrum, utdanning- og kom- Veke 38: Nordmøre: 16.-17.september petansemiljø og samferdsel. Tilskotet går til konkrete tiltak, mellom (Ein dag på ytre og ein på indre Nordmøre) hoppid.no tilbyr workshop i forretningsutvikling Bygg Bedrift, den 29.-30. anna til utvikling av Sjøfronten og Molde idrettspark i Molde, til ut- Veke 39: Søre Sunnmøre: 23.-24. september sept. og 29. -30. okt. Deltakarane får ei innføring i forretningsutvikling og arbeiding av gatebruksplan og utvikling av Kulturhamna i Ålesund Veke 40: Nordre Sunnmøre: 29.-30.september og til utvikling av Carolines plass og Rådhusplassen i Kristiansund. Driv du innan kreative næringar og har ønskje om større lønnsemd? Lurer du på når det er skoleferie i Møre og Romsdal? På nettsidene våre mrfylke.no/skoleruta, finn du skoleruta for 2015-2018. I år er haustferien i veke 41, 5.-9. oktober. smarte verktøy til planlegging og drift. hoppid.no skal gjere det lettare å bli gründer i Møre og Romsdal. Gründerhjelpa er eit samarbeid mellom Møre og Romsdal fylkeskommune, kommunane, Innovasjon Norge og fylkesmannen i Møre og Romsdal. Påmelding og informasjon: www. hoppid.no 44 45 TIBE SAMFUNN AS - STRATEGISK OG KREATIV SAMFUNNSUTVIKLING - TA MODIGE VALG! Sannsynligheten for å lykkes med lokalt utviklingsarbeid er større når mange aktører drar lasset sammen. Ikke minst er dette avgjørende for gode resultater i den pågående kommunereformen. Boken om 10-punktsmodellen gir oversikt over de viktigste byggesteinene i strategisk og kreativ samfunnsutvikling. Hvert punkt i modellen belyses ved metodebeskrivelse, eksempler fra virkeligheten og utdyping fra teori og forskning. Annonsere? Fylkesmagasinet Spor blir utgjeve av Møre og Romsdal fylkeskommune, og er eit magasin for alle som bur og arbeider i Møre og Romsdal. Magasinet inneheld stoff frå heile fylket. Målgruppa for Fylkesmagasinet Spor er Møre og Romsdalingar fra 16 år og oppover. FYLKESMAGASINET for MØRE OG ROMSDAL Nr. 1 • 2012 10-PUNKTSMODELLEN: STRATEGISK OG KREATIV SAMFUNNSUTVIKLING. 1. 2. 3. 4. 5. Målanalyse Kartlegge stedskvaliteter Ekstern samfunnsanalyse Målgruppeanalyse Valg av posisjon/ønsket omdømme 6. Forankring 7. Identitets- og omdømmekartlegging 8. Handlingsplan 9. Organisering og finansiering 10. Langsiktig utviklingsog kommunikasjonsarbeid FYL KES FY LK ES MA GA SIN MØ RE ET for MS OG RO MA GAS MØ RE INE T for SDA OG ROM • 201 1 L Nr. 1 1 . 5 • 201 DA L Nr FY LK FY M LK ES AG AS IN ET fo r M ØR E OG RO M SD AL Nr . ES MA GA SI NE T RE fo r MØ MS OG RO DA L • Ok t. Nr. 5 20 06 11 2 • 20 FYL KES bli? U D l a Kva sk MA GA SIN ET for MØ RE OG RO MS Talentet som vart Idol FYLKE SMAG DA L Nr. 6 • No v. 200 6 1 ASINE T for MØRE OG ROMS DAL Nr. 1 • 2007 etro Klippkeren på fis Lyst på eit eventyr? og ts- ylket ! e t i sf iv al Akt leving omsd opp re og R Mø n arslare v d e r k S FYLKESMAGASINET for MØRE OG ROMSDAL Nr. 3 • 2011 100 tips om akti og opplevin vitetar gar! side 17 32 1 FYLKE SMAGA Nr. 3 • 2012 OG ROMS DAL SINET for MØRE Skaper trang – Vi må sikre tiltak for turistane. – Kjekt at 16-åringar får stemme. – Eg vil ha meir praktisk skole. Best på botn Bestil l boke 10pun ktsmo n på dellen .no • Blir distribuert til alle husstandar og bedrifter i Møre og Romsdal • Stort format; 230 x 306 mm • 48-sider • 121.000 i opplag – Eg vil ha heildagsskole. Det er ditt val – bruk stemmeretten! Gründerkultur For informasjon om annonsering i Fylkesmagasinet Spor, kontakt: www.tibesamfunn.no 46 Møre og Romsdal Media - Telefon 901 20 033 47
© Copyright 2024