1. No category

FN
Laget av 7. trinn
Buggeland skole
2015/2016
Forente Nasjoner
Illustrasjon: Elida Homdrom Helleland og
Camilla Louise Brun
Forord fra lærerne:
Dette har vært en spennende høst for 7. trinn. Avisen ble til i utgangspunkt for et skriveprosjekt på
Buggeland skole. Vi visste at det er mange «skriveglade» elever på trinnet, og utfordringen ble å finne en
form hvor alle elevene på trinnet har innslag i avisen på ulike måter, og med varierte bidrag som må til
for å lage ei avis.
Elevene har jobbet med dette prosjektet tverrfaglig i samfunn, norsk, engelsk, naturfag, matematikk
(sudoku, statistikk og sektordiagram), k/h og musikk (øving på sanger). Vi valgte temaet FN som
utgangspunkt, i og med vi skulle ha forestilling i forbindelse med FN-dagen. Elevene fikk presentere noen
av tekstene og framførte nydelige sanger for de andre elevene på skolen. Dagen etter var 7. trinn invitert
til Fn-samling til Sandnes læringssenter på Vågen videregående skole. Her fremførte de «Heal the World»
av Michael Jackson for fullsatt sal. Etter samlingen ble 7.trinn invitert til kake og omvisning på
læringssenteret. Dette ble en flott flerkulturell opplevelse for elevene.
Elevene har hatt tilgang til tekster om FN som ble lagt ut som lenker på Its’learning, og de har hentet
informasjon og fakta i faglitteraturen og på nettet, og brukt IKT aktivt i skrivearbeidet. Vi ser at det
forekommer copy/paste enkelte steder i avisen, og siden målet for elevene var å lære mest mulig om FN
og deres arbeid, har vi valgt å ikke være så strenge på dette. Elevene har lært mye i skriveprosessen, og
det var målsettingen vår. Redaksjonen har tatt seg den frihet å redigere på ordnivå, men har ikke redigert
i tekstinnhold, slik at elevene opplever at dette er deres selvstendige arbeid.
Temaet FN og flyktninger har vært spesielt i fokus denne høsten. Elevene har jo mange spørsmål rundt
det som skjer i Syria , og mange tanker rundt alle de som må flykte fra landet, i håp om et bedre liv et
annet sted.
Mvh lærerne på 7. trinn:
Mary Egeland
Jorunn Botnehagen Vestre
Janne Førland
Tove Finnestad
FN ble grunnlagt 1945 etter 2
verdenskrig, fordi verden ville
ikke at dette marerittet skulle
skje igjen, Nå er FN er 70 år.
FN-sambandet jobber for økt kunnskap
om FN og internasjonale spørsmål.
Det finnes FN-samband i mer enn hundre
land.
FN-samband oppgaver er å:
-Informere om FN og FNs arbeid
-Skape interesse for, og debatt om, FN og
internasjonale spørsmål
-Øke forståelsen for årsaker og
sammenhenger i internasjonal politikk
Bidra til positive holdninger til solidaritet
og internasjonalt forpliktende samarbeid.
FN dager
Det finnes ingen formelle regler for å
opprette ulike FN-dager. Men det er
enighet om at antallet FN-dager bør
begrenses.
FN-dager bør være reservert viktige og
relevante temaer eller problemstillinger,
ifølge Unescos egne retningslinjer. Det er
FNs generalforsamling som vedtar
hvorvidt ulike temaer skal markeres med
egne FN-år eller tiår.
Illustrasjon: Daniel Valle
Tusenårsmål
Målene ble satt 2000.
FN jobber for at verden skal bli en bedre
sted å leve på for alle mennesker.
FN er den første generasjonen som kan
utrydde fattigdom og den siste
generasjonen som kan stoppe
klimaendringene. Med 17 mål og 169
delmål skal bærekrafts målene fungere
som en felles global retning for prioritert
innsats de neste 15 årene.
Tekst: Daniel Berge Beck
Illustrasjon: Maja Tengesdal
RETTIGHETER
En rettighet er en frihet eller et privilegium. Dyr og mennesker har rettigheter, unge og voksne. Barnekonvensjonen
er for barn sine rettigheter. Menneskerettighetene er for alle mennesker.
BARNEKONVENSJONEN
Barnekonvensjonen har 54 artikler. Den ble laget 20. November 1989. Den ble laget for at barn kunne få sine egne
rettigheter.
Barnekonvensjonen sier for eksempel; Barn har rett til liv, helse, forbud mot tortur og andre upassende måter å bli
behandlet på, retten til privatliv, ikke være soldat til barnet blir voksen.
I dag så er det hele 195 land som har sluttet seg til Barnekonvensjonen. Det er bare Sudan og USA som ikke har
sluttet seg til Barnekonvensjonen.
Barnekonvensjonen er den eneste FN-Konvensjonen som har fått så stor oppslutning.
MENNESKERETTIGHETENE
Menneskerettighetene er den grunnleggende konvensjonen som gjelder ett hvert menneske, uansett rase, kjønn, tro,
religion eller annen status.
Denne rettigheten er stor. Den gjelder for alle menneskene som er på Jorda.
Denne rettigheten skal beskytte ett hvert menneske for å bli behandlet dårlig.
Menneskerettigheten skal passe på at du og alle andre har samme verdi som alle andre.
BORGERRETTIGHETENE
Borgerrettighetene er rettigheter som er laget av ett land sånn at borgerne deres skal føles og bli behandlet tryggere.
Borgerrettighetene er nesten likt som menneskerettighetene, men menneskerettighetene gjelder for alle i verden,
mens borgerrettighetene gjelder for borgere i ett land.
MIN MENING
Jeg synes at rettigheter er bra, fordi det gjør sånn at alle i verden kan bli mer beskyttet, men det er fremdeles masse
vold og ubehagelighet i verden men FN holder på med å gjøre verden tryggere for dyr og mennesker. Men så langt
har FN jobbet bra med å gjøre verden til et bedre sted.
Utdrag fra tekst: Tomas R. Espeland
Illustrasjon: Petter Elvebakk
FN
Denne teksten skal handle om flyktninger og FN og hvordan FN
ble til.
I andre verdenskrig ble FN lagd på grunn av alt det fryktelige som
hadde skjedd. Europa var nesten ødelagt av bomber, tusenvis ble
drept og alle måtte evakuere på grunn av alt som skjedde. I
Norge var det cirka 50 000 som måtte flykte til England og
Sverige får og ikke bli drept av tyskere.
Hele verden ville ikke at dette skulle skje igjen så de lagde FN. I
FN kunne alle si hva de mente, alle fikk demokrati. De lagde
tusenårsmål og de målene handlet om at alle skulle få fred og
trygghet og et godt og varmt sted å bo.
Det er 193 land som er med i FN og fem hovedland, USA,
Storbritannia, Frankrike, Russland og Kina. Hvis et land vil bli med
i FN må alle de fem hovedlandene diskutere om de får være
med.
Hvis for eksempel et land i FN kommer i krig med et annet land
som ikke er med i FN hjelper FN til i det landet for fred.
I dag er det rekordmange som er på flykt. Barn og voksne flykter
på grunn av bedre lege og medisin, krig, borgerkrig, hudfarge,
politisk oppfatning, kryssing av ulovlige landegrenser, medlem i
sosiale grupper elle nettsted, klima for eks. tørke, tsunami, storm
eller tornado.
I dag er det over 40 millioner mennesker som er på flukt. Mange
har solgt alt de eier for å komme på en overbelastet båt. Noen
ganger er den så fullastet at noen må kaste seg over bor for at de
andre skal overleve.
I andre land kan det være farlig og si sin mening, folk kan få
dødsstraff eller fengselsstraff. Det vil ikke FN tillate. De jobber alt
de kan for at alle skal få demokrati, stemmerett og fred
Tekst: Maren Helland Barstad
Illustrasjon: Olai Skaar-Hval
Spørrespill om FN
I naturfag har elevene et prosjekt hvor de lager spørrespill og bruker fakta om ulike temaer. Her har noen
elever valgt å lage elektrospill om FN. Elevene lager spørsmål og svar og bruker kartong, isolert
kobbertråd, aluminiumsfolie, lommelyktpære, lampeholder, batteri, splittbinders, kniv til å lage hull i
kartongen med, og blyant. Når spillet er ferdig får elevene teste sine kunnskaper om FN.
HVA ER EN FLYKTNING?
En flyktning kan være mange ting. Flyktninger
kan flykte fra krig, borgerkrig,
naturkatastrofer/ekstreme klimaendringer,
man kan frykte å bli forfulgt på grunn av rase,
religion, nasjonalitet, medlemskap i en sosial
gruppe, politisk oppfatning eller har krysset en
grense til et annet land ufrivillig.
I år er det rekord mange flyktninger som flykter
fra Syria og andre land rundt på grunn av
borgerkrigen i Syria. Mange folk flykter fra
landet sitt på grunn av krig eller konflikt
mellom folkegrupper.
Når flyktninger flykter har de bare tid til å ta
med seg noen få ting fra hjemmet deres.
I FNs flyktningkonvensjon står det at «Du har
rett til internasjonal beskyttelse hvis du ikke er
trygg i ditt eget hjemland» men det er ikke alle
land som følger denne regelen, og det er veldig
dumt.
Tekst: Live Skjelbred Mikkelsen
Illustrasjon: Sondre Frafjord
Menneskerettigheter
Tegneserie: Julian Van Der Veen Henninen
Tittel på tegneserie
laget av
Tegneserie: Endre Fjordholm
Barns rettigheter
Barnekonvensjonen
Den 20. november 1989 vedtok FNs
generalforsamling den første internasjonale
menneskerettighetskonvensjonen som gir barn
rett til å si sin mening om ting.
Barna skal ha rett til skolegang.
Barnekonvensjonen ble grunnlagt av Eglantyne
Jebb i 1919 ble Organisasjonen Save the children
fond. Save the children slo seg sammen med en
organisasjon som da het Rädda Barnen som var en
svensk organisasjon.
Fra 1923 startet Eglantyne Jebb arbeidet som
skulle bli FNs barnekonvensjon. I 1959 ble
Eglantynes erklæring om barnerettigheter tatt
opp i Forente Nasjoner. Dette skulle bli FNs
konvensjon om barns rettigheter fra 1989. Den
26. juni 1945 ble FN-pakten undertegnet av 50
land i San Francisco. 24. oktober 1945 ble FN
formelt opprettet. Det er derfor vi feirer 24.
oktober som den offisielle FN-dagen. Frem til
konvensjonen ble vedtatt var barns rettslige
status i en rekke land først og fremst knyttet opp
mot foreldrenes, og deres rett til å bestemme
over barna. Barnekonvensjonen kan ses som et
forsøk på å oppnå allmenn anerkjennelse av at
også barn er selvstendige individer, med særskilte
behov og rettigheter.
Tekst: Julian Van Der Veen Henninen
Barnas Rettigheter
Alle barn har rett til beskyttelse mot
diskriminering.
Alle barn har rett til privatliv.
Alle barn har rett til at ingen skader eller
misbruker dem.
Alle barn har rett til å si sin mening, og deres
mening skal bli tatt på alvor.
Hvorfor trenger barn rettigheter?
Barn trenger rettigheter fordi at hvis de jobber i
stedet for å gå på skole så vil de ikke få noen
utdanning.
Barn trenger altså egne rettigheter for å sikre
dem rett til utdanning.
FNs barnekonvensjon har nemlig en artikkel som
sier at «Alle barn har rett til utdanning».
Mange barn får ikke oppfylt rettighetene sine.
UNICEF
UNICEF er FNs hjelpeorganisasjon for barn. På
nettsiden deres kan du donere så mye penger du
vil, det er et månedlig beløp som gjør at du blir
en «fadder». Det gjelder spesielt syriske barn.
Tekst: Endre Fjordholm
ALLE BARN HAR RETTIGHETER
Jeg har valgt og skrive om barns rettigheter
fordi jeg synes det er veldig viktig.
Redd barna er en organisasjon som jobber
spesielt for barns rettigheter, og de synes
det er ekstra viktig at barn får oppfylt
rettighetene sine som og få undervisning,
få mat, rent drikkevann og en plass og bo.
Redd barna har en egen organisasjon som
jobber for at alle barn skal få undervisning
og få lov til å gå på skole. Vi tenker kanskje
ikke på skolen som verdens gøyeste plass,
men hvis du ikke hadde gått på skole
hadde det nok vært ditt største ønske.
Det vi ikke tenker over er at 70 millioner
barn ikke får gå på skole. De får ikke gå på
skole fordi det er krig i landet eller andre
væpnede konflikter. Og ikke få gå på skole
kan også skape problemer når du blir
voksen. Det blir vanskelig å få en
utdanning, og derfor synes Redd Barna at
undervisning for barn er utrolig viktig.
Tekst: Sunniva Toppe
Tegneserie: Camilla Louse Brun
og Elida Homdrom Helleland
Flyktninger
HVORFOR MÅ NOEN FLYKTE?
Nå skal jeg fortelle om hvorfor noen må
flykte og hvordan flykningene har det.
Mange barn og voksene må flykte fordi
det er krig, forfølgelser og for å bli
beskyttet.
Fra 1991 i Somalia har det vært krig
mellom ulike folkegrupper. Mange
flykninger reiser til Europa får å få
beskyttelse og å bli tatt vare på.
I 2007 søkte 6500 mennesker asyl i
Norge. Asylsøker er en person som
kommer på egenhånd og uanmeldt til
Norge og ber myndighetene om å få asyl.
Det måte føltes trist og skummelt å være
på flykt viss jeg var flykning.
Tekst: Jo Manuel Stangeland
Illustrasjon: Nattawut Sodsai
Miljøvern og Klima
Forurensing
Klimaendringer
og fornybar
energi
Illustrasjon: Erlend Berget Østrem
FN
Nå skal du få høre litt om FN.
Du skal få høre litt om
flyktninger, rettigheter,
opprinnelse og hva FN jobber
med.
FLYKTNIGER
Nå for tiden jobber FN mye med
flykningene og krisene nede i Syria. En
flyktning er en gruppe personer som
må flykte fra hjemlandet sitt. Det kan
være på grunn av krig, klimakriser eller
andre grunner. FN prøver å forhindre
krigene og flyktningkrisene i Syria.
Flyktningene må jo et sted. Derfor
kommer det mange millioner flykninger
til Europa. Det er vanskelig for de
landene som får mange flykninger å ta
imot alle. Derfor er det viktig at FN
hjelper til med denne krisen.
RETTIGHETER
FN synes det spesielt viktig med
rettigheter. Spesielt barnerettighetene. Derfor jobber de med å
hjelpe barn til å få gå på skole, få et
hjem og ha en familie.
OPPRINNELSE
Etter andre verdenskrig ble FN
opprettet for å forhindre en 3.
verdenskrig. Heldigvis har det ikke
kommet flere verdenskriger. Det betyr
jo bare at FN har gjort en helt fantastisk
jobb.
FN består ikke av soldater og personer.
FN består av 193 forskjellige land som
har lyst til å gjøre en forskjell.
OPPSUMERING
Det FN jobber med er å prøve å
forhindre flere kriger. Det er ikke
sikkert at det kommer til å bli fred i
hele verden, men uten FN hadde det
vært en verden med mye mer vold og
krig.
Tekst: Daniel Valle
Illustrasjon: Mantas Zvinklys
FN OG FRED
Det er mange som flykter i dag. Nå er det blitt enda
flere etter at krigen i Syria startet for fire år siden. Nå er
det mange land som tar imot flyktninger, men det er
ikke alle land. Noen land sperrer grensen for at
flyktningene ikke skal komme inn i landet deres. Tenk
deg at det var du som var flyktning og ikke fikk komme
inn i et land, etter å ha reist i dagevis med nesten ikke
mat og drikke. Hvordan hadde du følt deg dag da?
FN jobber for å skape en bedre verden, de hjelper
mange fattige land i kriser. Landende får forsyninger til
hele familien, men slik er det ikke i alle land. Noen
kjemper om livet for å overleve dagen. FN er en stor
organisasjon som mange hjelper til i. FN kjemper for å
få fred, selv om det kan koste dem livet. De som jobber
der er gode mennesker som bryr seg om andre.
FN ble grunnlagt etter andre verdenskrig. Da samlet
mange nasjoner seg for å opprette FN. På engelsk er FN
UN, United Nations. Alle som er med i organisasjonen
har blåe uniformer, biler, hjelmer osv. på hjelmene står
det ofte også «UN» på.
De har en regel som sier at i en krig, skal de ikke skyte
først. De lar alltid fienden skyte først.
UNHCR jobber for at alle menneskene i verden skal føle
seg trygge, selv om de har måttet flykte fra hjemmet
sitt. UNHCR jobber også for at de som har flyktet skal
føle seg beskyttet og ha det bra.
Mange mister foreldrene sine. Barna går foreldreløse
og redde imens de leter desperat etter foreldrene sine.
Redd Barna er en organisasjon som prøver å hindre at
dette skjer. De prøver å få barna til å føle seg trygge.
Tenk på hva du kan gjøre for å skape en bedre verden.
Kan du sende klær, eller ting du ikke trenger lenger til
fattige land er du med på at menneskene som er fattige
får det bedre. Hvis de bare får kjærlighet av andre, kan
det bety mye for dem.
Tekst: Emma Braaten
Illustrasjon: Nattawut Sodsai
Illustrasjon: Dina Finstad
SOS barnebyer
Illustrasjon: Noah Buvik Pedersen
ARBEIDSOMRÅDER TIL FN
FN står for «De forente nasjoner» og ble dannet etter 2.verdenskrig. De landene som dannet FN hadde selv vært
med i krigen. FN har i dag 193 medlemsland og flere organisasjoner under seg som f.eks.:
Verdens helseorganisasjon (WHO)
FNs barnefond UNICEF.
Hensikten med FN var å skape fred og vennskap blant menneskene i verden.
Nå skal vi se på noen av arbeidsområdene til FN.
«Arbeid for fred» har FNs viktigeste mål i alle år de har eksistert. FN hjelper med å løse konflikter og uenigheter
mellom nasjoner og land. FN forebygger konflikter og stopper militære kamper. FN sender fredsbevarende styrker
til land der det nettopp har vært krig.
FN arbeider også for «menneskerettighetene» og rettferdighet. I 1948 lagte FN en erklæring om
Menneskerettighetene. Den handler om de rettighetene som alle mennesker i verden har. Menneskerettighetene
skal sikre land og mennesker mot overgrep og urettferdighet. I 1989 vedtok FN en konvensjon som sier hvilke
rettigheter barn har. Barn kan ikke ta vare på seg selv som voksne, og trenger ekstra beskyttelse/rettigheter.
Arbeidet med å bekjempe fattigdom og mindre avstanden mellom rike og fattige er også en av FN sine
arbeidsoppgaver.
En siste men også veldig viktig oppgave er det humanitære arbeidet FN gjør. De hjelper når det oppstår
naturkatastrofe og sultkatastrofer. De gir beskyttelse til mennesker som er på flykt. Som medlem i FN har Norge
forpliktet seg til å ta imot et visst antall flyktninger hvert år. Det er FN som definerer om personer er en flyktning.
Som vi ser så spiller FN en stor og viktig rolle i forbindelse med både fred, menneskerettighetene, bekjempelse av
fattigdom og humanitært arbeid.
Tekst: Mads Øgaard Helgesen
UNICEF står for United Nations Children`s Fund. Unicef er en del av FN som ble opprettet etter 2.verdens krig i 1946
for å hjelpe barn i ekstrem fattigdom og nød. De hjelper spesielt barn i vanskelige situasjoner og konflikter med
våpen.
De hjelper også med at flere jenter skal få skolegang. Fra 2001 til 2005 hjalp UNICEF 15000 barn til å gå på skole.
Noen av barna må kanskje gå flere mil for å komme til den nærmeste skolen. Mange av barna er de første i familien
som får gå på skole og få utdanning. Når barna blir større får de seg kanskje jobb og kan tjene penger til familien.
Mange barn dør av sykdommer fordi de ikke får vaksiner eller medisiner. Hver eneste dag dør 9000 barn av en
sykdom, sult eller lungebetennelse. Noen dør til og med inni magen til moren. Dette vil UNICEF hindre. De gir dem
tilgang til rent drikkevann og medisiner. Den mest vanlige sykdommen er Hiv og Eids. Bare en tredjedel av de som får
Hiv og Eids får tilgang til behandling.
Mennesker trenger vann for å leve. UNICEF bårer derfor brønner og installerer vannpumper. Det har reddet mange
liv. Mange mennesker må gå mange flere mil får å skaffe vann til familien og seg selv. Derfor fører UNICEF
rørledninger med vann til landsbyer.
Mange gutter blir tvunget til å jobbe som barnesoldater. De må bo i en leir med andre barnesoldater. De blir trent
opp til å bruke våpen og drepe andre. UNICEF jobber for at barnesoldater skal få et bedre liv og glemme alt det vonde
de har opplevd. En måte å glemme alt de vonde de har opplevd er å tegne det. Mange av barna sine tegninger er ofte
veldig voldelige.
Barnearbeid er et stort problem. Mange barn må jobbe og slite hver dag for å holde seg i live. De får ikke tid til å gå
på skole når de må jobbe. I områder der dette er vanlig samarbeider UNICEF med myndighetene for å få en slutt på
barnearbeid. De gir barna tilbud om skolegang og alternativ til andre jobber. De får tilbud om bosted og får gå på
fritidsaktiviteter.
UNICEF har et mål om at alle barn skal ha det bra og få oppnådd rettighetene sine. UNICEF har har kommet langt med
målet, men jobber fortsatt med saken.
UNICEF forandrer liv.
Tekst: Elida Homdrom Helleland og Camilla Louise Brun
Rettigheter
Du skal nå få lese om barns og menneskerettighetene
og Eglantyne Jebb.
Barns rettigheter
Barn kan ikke ta vare på seg selv slik som voksne, derfor
trenger de ekstra beskyttelse. I 1989 vedtok FN
(Forente Nasjoner) en konvensjon som sier hvilke
rettigheter barn har, i hele verden. Mer enn 50% av
verdens flyktninger er barn. Mange av barna som er på
flukt mangler mat, husly og rent drikkevann.
Flyktningbarn kommer ofte vekk fra familien.
Menneskerettighetene
Artikkel 18 i FNs erklæring om menneskerettighetene
handlet om trosfrihet. Alle har rett til å tro og mene det
de vil uansett hudfarge, rase, øyenfarge, hårfarge eller
kjønn. I mange land er det ikke slik, folk blir truet og
forfulgt på grunn av sånne ting. Erklæringen om
menneskerettighetene var i 1948. Avtalen sier at alle
har lik verdi uansett kjønn, hudfarge osv. Alle har krav
på godene for å utvikle seg. Alle har rett på personlig
sikkerhet.
Eglantyne Jebb
Eglantyne Jebb levde for over hundre år siden. Hun ble
født i England 1876 i en rik familie. Eglantyne Jebb var
ikke interessert i kjoler, klær og luksusliv, hun ville helle
hjelpe barn i nød. I første verdenskrig reiste Eglantyne
rundt i Europa. På reisen møtte hun mange barn som
var syke og sultet, foreldreløse og hjemløse på grunn av
krigen. Hun grunnla Save The Children Fund i England
1919, dette er den eldste redd-barna organisasjonen i
verden. Norske Redd Barna ble etablert i 1946. Hun
mente at barn skal få hjelp, ikke fordi hun syntes synd
på dem, men fordi de har rett til det. I kampen for bars
rettigheter møtte hun statsministere og presidenter,
Vitenskapsmenn og Biskoper, til og med Paven i Roma
Dette endte med at Folkeforbundet laget regler for
barns rettigheter
Kort sagt
Barnerettighetene gjelder for alle barn i verden. I 1989
vedtok FN Barnekonvensjonen.
Menneskerettighetene gjelder for alle i verden. Du har
rett på godene for å utvikle seg, trygghet og personlig
sikkerhet.
Eglantyne Jebb grunnla Save The Children Fund.
Eglantyne reiste rundt og oppsøkte viktige personer i
kampen for barns rettigheter. Eglantyne var ikke så
veldig interessert i luksus, nesten bare i barns
rettigheter
Tekst: Daniel Rafoss
Illustrasjon: Silje Markussen
Sos barnebyer
BARNEBYER
Sos barnebyer er en organisasjon som jobber for at barn og unge skal ha en plass å bo. Sos barnebyer ble dannet i
Imst i 1950 /1951 og opprettet i 1960. Det er 2100 barnebyer i 133 forskjellige land. Det er 2,2 millioner barn i
barnebyene i verden. SOS Barnebyer blir styrt av FN. Det er SOS barnebyer som gjør at folk er i livet i andre land.
Norge har over 150 000 givere. De som kommer til SOS barnebyer for en ny familie i tillegg til barnebyer driver de
skoler og barnehage. I husene er det en barnebymor som har ansvar får 3-10 barn. Det er over 2100 barnebyer i
verden. Målet med SOS barnebyer er og hjelpe foreldreløse barn.
FAMILIER
Når barn kommer til SOS Barnebyer blir de utdelt i små familier på 5
– 10 personer. Alle familiene har en Barnebymoren må passe på alle
ungene i den nye familien. Ungene er 0 til 18 år når de kommer til
barnebyen. Det pleier å være 10 – 15 hus i vær Barneby. Det er
veldig fint der så jeg tror ungene har det veldig bra å føler seg trygge
med alle de andre folkene som er det.
UTDANNING
Når barna kommer til SOS barnebyer er de 0 til 18 år. Mens de er
mindre en 18 går de i barnehager, skole der lærer de nye ting. Når
de blir litt større så begynner de på skoler og til slutt får de
utdanning. Til slutt kan de begynne å jobbe i andre land.
En SOS barneby
FLYKTNINGER
Mange bana som bor i sos barnebyer har vert flykninger. De har
flyktet fra katastrofer, krig, fattigdom og forfølgelser. Vi må tå vare
på flyktninger fordi da kan de få ett bedre liv og de kan hjelpe folk
senere i livet.
HVA GJØR SOS BARNEBYER MED FLYKNINGER ?
Sos barnebyer hjelper folk med å få mat, nødhjelp, vann, bleier, klær,
telt og medisiner til folk som trenger det og de som har sykdommer.
For eksempel Ebola, Aids og andre sykdommer. De er å tar hånd om
barna og jobber med gjenforeninger for att familiene skal bli en hel
familie igjen. De har gjærer som gjør at barna ikke kan forsvinne og
de har mange aktiviteter innenfor SOS barnebyer.
Noen unger fra en barneby som
leker
SKOLER OG PENGER
I fattige land så har de ikke råd til dyre og fine skoler de har så vidt råd til tak over et klasserom. I de
klasserommene er de bare plass til noen stykker. Skolene er som oftest røde eller gule. De har
kanskje flaks hvis de får vegger og varme eller kulde i klasserommet. Det kan være at de kommer på
samme rom som folk de ikke kjenner og aldri har møtt.
Tekst: David Eide og Noah Buvik Pedersen
INTERVJU AV FATEMEH
Fatemeh var 24 år da hun flyktet fra Sri Lanka. Hun var størst av ungene så hun måtte passe på de andre i søsken
flokken. De måtte flykte fordi de hjalp noen som kjempet mot de som ville ha makt i landet. Jeg spurte henne om hun
flyktet alene eller med et familie medlem. Hun flyktet sammen med søstrene sine, moren og bestemoren.
Bestemoren var gammel og syk, så hun måtte trilles på en sykkel. De var på flukt i landet sitt i nesten 3 år. Mens de
flyktet, opplevde de masse fælt og skremmende. De hørte bomber om natten og sov nesten ikke. Ofte hadde de ikke
verken sko eller sokker på beina. De frøs og hadde nesten ikke mat.
Faren flyktet først så kom resten av familien 9 år etter han. Han kom til Norge i 1991, så da hadde de ikke sett faren
på over 9 år fra han reiste til de kom til Norge. Faren flyktet til Norge få å få papirene i orden slik at han kunne få
familien over til Norge.
Fatemeh måtte ikke være på asylmottak. Hun trengte ikke det, for faren hadde ordnet alt før de kom til Norge. De
reiste med fly fra Sri Lanka til Norge. Da hadde ingen av de noen gang reist med fly før og de hadde aldri vært utenfor
Sri Lanka. De syntes det var skummelt å legge ut på den lange reisen, men de hadde ikke noe valg. Det var altfor farlig
å være på Sri Lanka.
Nå har de bodd i Norge i ganske mange år. Fatemeh synes det er som paradis å være i Norge. Hun kunne ikke tenke
seg å være noe annet sted. I Norge føler hun seg helt fri. Her ingen bomber eller soldater som går rundt med våpen.
Men hun syns fortsatt at det skremmende å gå ut om kvelden etter at det er blitt mørkt.
Tekst: Kristina Fuglestad Fuglset
Illustrasjon:
Sindre B. Ødegård
ARTIKKEL
Denne teksten skal handle om organisasjonen FN som ble opprettet rett etter 2. verdenskrig og om barns
rettigheter. Rettighetene til barn står i barnekonvensjonen og skal gjelde for alle barn i hele verden.
FN
FN ble opprettet rett etter 2.verdenskrig og står for de forente nasjoner. FN ble dannet for å hindre at noe lignende
2. verdenskrig skulle skje igjen.
Den første generalsekretæren i FN var norsk. Når FN ble dannet var det 51 medlemsland og nå er det 193
medlemsland. De største landene i FN er Kina, Russland, USA, Frankrike og Storbritannia. De seks offisielle
språkene i FN er arabisk, spansk, kinesisk, russisk, engelsk
og fransk.
Hovedbygget til FN er i New York. Det finnes 115 ulike FN-dager i løpet av ett år, men FN-Dagen er 24.oktober.
BARNS RETTIGHETER
Det finnes egne rettigheter for barn, og de rettighetene skal gjelde for barn i hele verden. Noen av rettighetene er
at alle barn her rett til omsorg og alle barn har rett til skolegang. En annen rettighet er at alle barn i verden har er
at alle flyktningbarn skal gis beskyttelse og humanitær hjelp (hjelp av andre mennesker) og hjelp til å komme
sammen med foreldrene sine igjen.
BARNEKONVENSJONEN BLIR VEDTATT
FN vedtok barnekonvensjonen i 1989. Det er i barnekonvensjonen at alle barn sine rettigheter står. De rettighetene
som står der skal gjelde for alle barn i verden.
FN ble opprettet like etter 2.verdenskrig for å hindre at noe lignende skulle skje igjen.
Den første generalsekretæren i FN var norsk. Hovedbygget er i New York og FN-Dagen er 24.oktober. Barn sine
rettigheter står skrevet i barnekonvensjonen. De rettighetene som står der skal gjelde for barn i hele verden. FN
vedtok barnekonvensjonen i 1989.
Tekst: Dina Apeland Finstad
Illustrasjon: Aliona Vatland
FORNYBAR ENERGI
Fornybar energi er laget av naturlige prosesser som
etterfylles hele tiden. I sine ulike former, kommer den
direkte fra solen eller fra varme som genereres dypt inne i
jorden. Inkludert i definisjonen er elektrisitet og varme
generert fra sol, vind, hav og vannkraft. Du skal nå få lese
om vannkraft og Vindkraft.
VANNKRAFT
Vannet får fall, og når vannet faller får det fart, og farten
blir gjort om til energi. I 2006 var 15% av verdens
elektrisitetsproduksjon. Omtrent 99% av Norges
elektrisitetsproduksjon. Det koster mye å lage et
vannkraftverk, så land med dårlig økonomi sliter med å få
laget vannkraftverk.
VINDKRAFT
Trykkforskjeller i atmosfæren skaper vind. Vindkraft er
brukt mye i Danmark. Det har blitt brukt i hundrevis av år.
Produksjonen skjer i en Vindturbin. Vindenergi kan dekke
hele verdens energiforbruk, men det vil bli problemer
med å lagre energi. Vindkraft er en billig måte å
produsere strøm på. Mange land har en høy andel
vindkraft. I Norge har vi lite kraftverk, men har store
forventninger til mer i Norges fremtid.
KLIMA
Denne teksten handler om klimaendringer. Nå for tiden
blir det varmere her på jorda. Nå kan du få vite hvorfor
det blir varmere her.
Når co2 innholdet i atmosfæren øker, øker også
drivhuseffekten. Drivhuseffekten kommer av at sollyset
kommer igjennom atmosfæren og treffer jorda, men
varmen kommer ikke ut gjennom atmosfæren igjen.
Derfor blir det varmere på jorda. Biler, fly og
transportmidler forurenser ved å slippe co2 ut i
atmosfæren.
Skoger suger opp og bryter ned store mengder co2.
Naturen har altså et eget renseanlegg. Når regnskoger og
andre skoger hugges ned eller brennes ødelegger vi
naturen slik at den ikke kan rense lufta mer. Da blir
verden mer forurenset.
Utslippet øker. På 30 år har verdens utslipp på
klimagasser økt med 70%. Viste du at: en Normann
slipper ut like mye co2 på en dag som en afghaner gjør på
et helt år.
Når det blir varmere på jorda smelter isen på polene. Når
isen smelter stiger havnivået. Et av landene som har best
grunn til å frykte dette er øyriket Maldivene som ligger i
Indiahavet. Hvis havnivået stiger med en meter, blir hele
landet oversvømt. His det skjer må de flykte, da kalles de
klimaflyktninger som flykter på grunn av klimaendringer.
FORURENSING
Kilder Wikipedia og Midgard
Forurensing gjør at det blir varmere på kloden, når det
blir varmere smelter isen på Nordpolen. Det blir mindre
Tekst: Daniel Rafoss
plass for isbjørnene og de dør ut.
Oljesøl fra plattformer kan ødelegge liv under og over
vann. Fugler kan bli fulle av olje og dø. FN prøver å hjelpe
med å ikke forurense, og å stoppe forurensing.
De som er rike forurenser like mye mer enn de som er
fattige. Ett fly forurenser like mye som 100 biler. Det en
Normann forurenser på en dag er like mye som en araber
gjør på ett år.
Illustrasjon: Adam Soltvedt
Klimaendringer
Mennesker har alltid forurenset planeten, men på
de siste 30 årene har det vært skikkelig ille. På bare
200 år har vi sluppet ut CO2 (karbondioksid) (det vi
puster ut) til atmosfæren, halvparten av dette de
siste 30 årene. For kun 60 år siden levde det bare
litt mer enn 2 milliarder, nå er det litt over 6
milliarder. Så mange flere mennesker på jorden har
ført til økt forurensing.
Klimaet blir stadig varmere. For noen som ikke liker
snø, kulde eller skiturer kan synes at dette er helt
greit. Å ligge på stranda og bade mitt i januar eller
februar, men det kan bli mye verre enn det. Jorda
kan komme inn i en sirkel av varme som kan bli opp
til mange hundre grader.
Tekst: Emma Elisabeth Soltvedt
Illustrajon: Thomas Barvik Mæland
Flyktninger og miljø
Klimaflyktninger
Hvem kan bli kalt klimaflyktninger?
Noen ting skjer så voldsomt og man kan se konsekvensene, som ekstreme vær eller
flom.
Cirka 32,4 millioner mennesker har blitt tvunget til å flytte fra hjemmene sine på grunn
av naturkatastrofer i 2012. De fattige folkene har ikke alltid råd til å beskytte seg når
det skjer sånne naturkatastrofer. Og over 200 millioner mennesker har blitt nødt til å
flykte fra hjemmene sine de siste årene.
I Syria har vi sett nedbombede hus, overfylte flyktningleir og mennesker som har mistet
alt de eier. Å få vite en sånn grusom sannhet kan få folk til å gjøre farlige ting som å
sette deres og barnet sitt liv i fare. Livet deres blir sett i fare når de seiler over
Middelhavet når er full av mennesker. Båten synker mellom Hellas og Syria, og de døde
kroppene skylles opp på stranden i Italia og Hellas, og livløse barn blir båret opp fra
vannet. Årsaker til klimaflukt er for eksempel flom, tsunami, tornado, storm, tørke og
ekstremvær.
Tekst: Maren Helland Barstad
DIKT
PÅ FLuKT
Jeg hører skudd ifra gaten
Mamma er redd
Naboene hyler etter hjelp
Pappa vil ikke si hva som skjer
utenfor
Jeg springer ut for å se
På flukt
Jeg ser skadede mennesker som
ligger på bakken
Jeg blir redd og begynner å gråte
Soldatene kommer rundt hjørnet
Det er for sent å flykte
PANG!
Klimaflyktninger
Tekst: Michelle
JEG BRYR MEG!!
Hvordan kan noen ha det så vondt –
NÅR jeg har det så godt?
Hvorfor kan ikke vi gi litt av vårt –
FOR at de skal få det bedre?
Hvorfor ble jeg født i Norge og IKKE i Syria?
HVORFOR er det noen som ikke bryr seg?
JEG BRYR MEG!
Tekst: Michelle Hansen Ravndal og Elida
Homdrom Helleland
KRIG
Soldatene er på plass
Våpnene er klare
Familiene gjemme seg
For nå er det
KRIG!
Tekst: Michelle
Hvordan er det å flykte?
En flyktning er en som må flykte fra hjemlandet sitt på
grunn av krig, forfølgelse, klima, konflikter og
urettferdige lover. Det er mange som flykter i verden i
dag. Det er faktisk 59,5 millioner mennesker som flykter i
dag. For mange er det en farlig reise å flykte. Ikke alle
overlever.
De som flykter synes det er dumt og forferdelig å reise
fra alt de eier for å overleve. De som flykter, flykter ofte
til Europa. Mange drar over havet. Å reise over havet er
en veldig farlig reise og ikke alle klarer å komme seg
over. Noen båter synker fordi de tar så mange ombord i
båten. Denne sommeren har det vært mye mer
båtflyktninger enn før. En ulykke I april sjokkerte mange.
En båt ble veltet med 700 flyktninger i seg og alle døde.
Denne ulykken gjør at mange politikere i Europa begynte
å snakke om at båtflyktninger trenger hjelp. Når
båtflyktningene blir reddet, kommer de ombord i en
større båt der de får mat, drikke og varme tepper.
Etterpå blir de tatt til et trygt sted i Hellas, Italia eller
Spania. Når de kommer til Europa får de vite om de har
rett til å være i Europa eller om de må dra hjem igjen.
Noen flykter til landegrensen igjennom skoger og over til
andre land. Når du flykter føler du at det er noen som
forfølger deg hele tiden. Det er ganske stor sjanse for å
bli drept når du flykter. De som flykter selger nesten alt
de eier for å få råd til å flykte. De pengene bruker de for
eksempel på å få råd til å dra med båt over havet. Eieren
av båten blir av og til for grådig og tar for mange om
bord på båten. Da er det stor sjanse for at den synker.
Det er ikke alltid båtflyktninger treffer på et nytt land.
Når flyktningene har flyktet å kommet til et land for
eksempel. Norge må de søke asyl. Å få søke asyl er en
menneskerett. Hvis de godtar forespørselen får de være
i landet men hvis de ikke godtar den må de dra tilbake til
hjemlandet sitt. I september (2014) så var det mange
flyktet fra Syria på grunn av IS. IS står for Islamske stat og
er en terrororganisasjon som dreper og holder folk som
slaver. IS har tatt over store deler av Syria og Irak. Av alle
som flykter, flyktet det 15,2 millioner fra Asia, 15
millioner fra Afrika, 4,8 millioner fra Amerika og 3,4 fra
Europa. Dette er statistikken fra 2011. Norge gir mer
penger og tar flere flyktninger inn i landet. Det er to land
det har kommet mest flyktninger fra. Det ene landet er
Syria og de flykter begrunn av krig og IS. Det andre
landet er Eritrea de flykter fordi det er verdens fattigste
land og det er ikke lov og si imot de som bestemmer i
landet. Mange flyktninger vil til Europa fordi det ikke er
krig der og de tror det er lett å få jobb og hus her.
Tekst: Fredrik Sommerstad Roland og Parsa Moniri
Illustrasjon: Maja Kartevoll
Hvorfor må noen flykte?
HVA ER EN FLYKTNING?
Mange barn og voksne må flykte fordi det er krig,
forfølgelser og for å bli beskyttet fordi i
hjemlandet sitt har de kanskje ikke blitt beskyttet.
Fra 1991 i Somalia har det vært krig mellom ulike
folkegrupper. Mange flyktninger reiser til Europa
for å få beskyttelse og bli tatt vare på.
I 2007 søkte 6500 mennesker asyl i Norge.
Asylsøker er en person som søker om å komme til
et trygt land.
Det måtte ha føltes, trist og skummelt å være på
flykt viss jeg hadde vært flyktning.
Flyktninger kan flykte fra krig, borgerkrig,
naturkatastrofer/ekstreme klimaendringer,
man kan frykte å bli forfulgt på grunn av rase,
religion, nasjonalitet, medlemskap i en sosial
gruppe, politisk oppfatning eller har krysset en
grense til et annet land ufrivillig. I år er det
rekord mange flyktninger som flykter fra Syria
og andre land rundt på grunn av borger krigen i
Syria. Mange folk flykter fra landet sitt på
grunn av krig eller konflikt mellom
folkegrupper.
Når flyktninger flykter har de bare tid til å ta
med seg noen få ting fra hjemmet deres. FN
har laget en flyktningkonvensjon som ble laget
i 1957 og er det viktigste beskyttelses protokoll
for flyktninger. I FNs flyktningkonvensjon står
det at «Du har rett til internasjonal beskyttelse
vis du ikke er trygg i ditt eget hjemland» men
det er ikke alle land som følger denne regelen,
og det er veldig dumt.
FLYKTNINGER
Å være flyktning er vanskelig for barna. Det er
ofte dårlig tilgang på rent vann og sykdommer
spres fort.
Barn på flukt blir kidnappet og solgt til
menneskehandel, eller at de ikke er
fødselsregistret, og at dermed blir vanskelig å
sikre dem deres rettigheter.
Er det kaldt i været, holder ikke alltid tynne
teltvegger kulda ute.
Det kreves ressurser for å hjelpe alle, og disse er
ikke alltid tilstrekkelig.
Tekst: Live Skjelbred Mikkelsen
Tekst: Mathias Korasani Dale
Tegneserie: Emma Høyvik
FLYKTNINGER
HVA ER EN FLYKTNING?
I verden er det omtrent 52 millioner flyktninger. Over halvparten er fra Asia. En flyktning er en person som forlater
hjemmet sitt for å finne et nytt land å bo i. Grunnen til at de gjør dette er som oftest fordi det er krig og katastrofer
i landet deres. Seks år etter at FN ble opprettet, i 1951, laget de noen kriterier om hva en flyktning er. Disse blir kalt
Flyktningkonvensjonen. En flyktning er ifølge FN en person som: 1. frykter forfølgelse på grunn av rase, religion,
nasjonalitet, medlemskap i en sosial gruppe eller politisk oppfatning. 2. har krysset en grense til et annet land. 3.
ikke får beskyttelse i sitt eget land. Reisen er kanskje lang, dyr og farlig. Mange overlever dessverre ikke de farlige
turene med overfylte båter over sjøen. På turen overnatter de kanskje i en av FN sine flyktningleirer. Her får de
sove og litt mat.
ASYLMOTTAK
Når en flyktning kommer til Norge, må de ta kontakt med politiets utlendingsenhet. Deretter får de plass i et
asylmottak. Der bor de bare imens søknaden deres om å få bo i landet blir godkjent eller ikke av
utlendingsdirektoratet (UDI). Dette skjer også gjennom intervju. De fleste får ikke komme inn i Norge. De som får
opphold i Norge må ta norsk språkkurs så de kan få utdanning eller jobb. Mange asylsøkere får bli i Norge av
humanitære grunner. Det vil si at de er syke, har sterk tilknytning til Norge eller har ansvar for et barn. Noen av
asylsøkerne er kanskje mindreårige og foreldreløse. De har sitt eget asylmottak. Akkurat som det er spesielle
mottak bare for familier og bare for menn. I Sandnes er det et mottakssenter på Ganddal. Der bor de ikke i ett bygg
men spredd rundt i forskjellige hus.
INTERNT FORDREVNE
Noen må også flykte i sitt eget land. De som styrer i landet har sannsynligvis stengt grensene ut av landet med
soldater eller de blir tvunget til å forlate hjemmene sine. Disse blir ikke godkjent som flyktninger fordi de ikke har
krysset en landegrense. Disse er kalt internt fordrevne. Det er nesten 60 millioner av de i verden og 7,6 millioner av
dem bare i Syria. Tallene øker for vært år. De får ikke den samme tryggheten siden de fortsatt er i landet krisen
pågår.
KLIMAENDRINGER
En annen grunn til at mange flykter er klimaendringer. Det vil si at klimaet forandrer seg over tid. Én av grunnene til
at dette skjer er at store mengder av snø og is smelter. Da kan temperaturen forandres og det kan komme masse
vann. Mennesker som lever av å dyrke f.eks. kan bli hardt rammet hvis klimaet skulle forandret seg. Hvis
nedbørsmengden øker veldig kan det komme flom og en åker blir oversømmet. Men hvis nedbørsmengden synker
kan det bli for tørt til å dyrke. Dette kan også føre til sult.
Kilder: Midgard, FN-sambandet, Google
Tekst: Lea Stakkeland
Illsustrasjon: Live Skjelbred
Illustrasjon: Natalie Staurland
Tusenårsmål
Sikre utdanning for alle
50% av det andre tusenårsmålet er oppnådd.
Dette tusenårsmålet handler om at alle barn og
unge skal gå på skole og få utdanning. I 1990 var
80% oppnådd av dette målet, i dag har det sunket
med 30%. Sør for Sahara har det vært en økning
med skolebarn mellom perioden 2000-2015.
Andelen jenter og gutter har jevnet seg ut.
Forbedringer har også skjedd med analfabetisme
for de som er mellom 15-24 år har økt fra 88% i
1990 og 91% i 2015.
Skrevet og illustrert av Jonas Torkelsen Lind
og Joakim Egeland
Styrke kvinners stilling
Det går fremover med likestillingen mellom
jenter og gutter i mange land. Mange flere går
nå på skole sammenliknet med år 2000. I sørAsia begynte flere jenter enn gutter på
barneskolen i 2015. Kinners arbeidsdeltakelse
har blitt bedre, damene får betalt i alle yrker
utenom jordbruk. Det har økt fra 35% i 1990 til
41% i 2015 i kvinner i arbeid, men likevel er det
en utfordring med kvinners rettigheter. Ofte får
kvinner lavere lønn enn menn.
Illustrasjon: Joakim Egeland
Mann og dame burde ha samme rettigheter
Mange jenter får ikke gå på skole, og de tjener ikke like
mye som menn. Menge jenter opplever vold på skolen,
og de blir behandlet dårligere enn menn. Nesten alle
mennesker synes det er urettferdig at menn skal bli
bedre behandlet enn damer.
Før i tiden jobbet ikke damene, de var hjemme og passet
på barna, vaska og passet på huset, mens mennene var
ute og jobbet og tjente penger.
I dag får damer og lov og jobbe. Men som oftest tjener
de ikke like mye som menn.
Illustrasjon: Jonas Torkelsen Lind
Jentene som opplever vold på skolen er som oftest veldig
redde for skoleveien til og fra skolen.
Mange syntes a det er urettferdig at damer skal bli
behandlet dårligere enn menn. For vi har jo rett til å
gjøre alt vi vil, og at det ikke skal gå ut på hvilket kjønn vi
er.
Skrevet av Emma Muirhead Høyvik
Samme rettigheter
uavhengig av kjønn
På flukt
TRYGGHET
Illustrasjon: Lea Stakkeland
Det er mange på flukt
Det er mange på flukt, omtrent 40 millioner bare i dag. Det er mye, tenk deg at i Norge er det 4,5 millioner
innbyggere. De fleste flykter fra den fattige delen av verden til en rikere del. Før i tiden hadde menn mer makt enn
kvinner lite makt.
Flyktning som et barn
Mangen barn må flykte og foreldrene sender de til andre land mens de er i krig og kjemper for landet. Mangen fra
alderen 7-15 åringer blir ofte brukt som barnesoldater.
Forente nasjoner blir opprettet
Forente nasjoner blir ikke opprettet før i 1945 altså etter andre verdenskrig. I dag blir ofte forente nasjoner forkortet
til FN. Mange land kom i sammen for å danne fred og alle landene ville ikke at en slik krig skulle oppstå i igjen, og slik
ble FN dannet.
UNHCR
UNHCR er FNs høy kommissær for flyktninger. UNHCR jobber også i dag over hele verden for å beskytte mennesker
som har måtte flykte fra hjemmene sine.
Barns rettigheter
En Voksen passer bedre på seg selv en et barn gjør. Derfor har barn særlig behov for beskyttelse.
Tekst: Marius Byrkjedal
UNICEF
Illustrasjon: Camilla Louise Brun og Elida Homdrom Helleland
FLYKTNINGER
Dette skal handle om flyktninger om hvorfor de flykter, røde kors og sykehuset.
Hvorfor flykter de?
Folk flykter for at det kan være krig i landet der de bor. De flykter for å ikke bli skadet eller drept med
bomber og våpen. Noen flykter med familie og noen har ikke tid så de må dra alene eller bare med et
familiemedlem.
Røde kors
Røde kors er en organisasjon som reiser med fly eller helikopter til flyktninger som for eksempel de i
Syria. De gir reise pakke til alle, i en reise pakke kan det være matpakke, drikke, et teppe og kanskje
en bamse til å føle seg tryggere.
Sykehus
De som blir skadd av bomber eller våpen har ikke sykehus som vi har. De må hjelpe hverandre. Hvis
de har brukket et bein eller en arm må de klare å komme seg et trygt sted. Hvis det er et alvorlig
brudd klarer ikke de andre å hjelpe. Da må han bli igjen og dø. Mens de andre reiser videre.
Skrevet av Silje Markussen
Dette er en tekst om hvordan FN ble opprettet, du
skal også få høre om en dame som jobbet for å hjelpe
barn, og organisasjoner som hjelper barn og
flyktninger.
FN ble opprettet etter andre verdenskrig fordi mange
mennesker ble drept. Og store deler av Europa var
ødelagt av bomber og herjinger. Mange mennesker
var også blitt hjemløse. I 1945 var krigen ferdig. Og
det var viktig at det ikke skulle skje noe slikt igjen.
Noen av landene som hadde vert med i krigen kom
sammen og dannet FN. FN er en organisasjon som
jobber for fred. De kan også hjelpe til ved for
eksempel jordskjelv eller flom. FN arbeider også mot
fattigdom.
Eglantyne Jebb var en engelsk dame som levde for
hundre år siden. Hun synes at det var veldig dumt at
bar ikke hadde det så bra som de burde ha det. Under
første verdenskrig reiste hun rundt i Europa. Hun
møtte mange hjemløse og sultne barn på reisen.
Eglantyne startet derfor en organisasjon for barna i
1919. Dette var den første organisasjonen for å hjelpe
barn noen sinne. Hun kalte den Save the Children
Fund.
Nå finnes det mange organisasjoner for at barn skal få
bedre liv. En av dem er Redd Barna. De driver et
prosjekt for at barn skal få gå på skole, det heter ABC.
Det er omtrent 70. millioner barn som ikke går på
skole. Det kan være på grunn av krig eller væpnede
konflikter. Målet med ABC er at barn skal få en god og
trygg skolehverdag. De lærer å lese og skrive, om
rettighetene sine, samfunnet de lever i og de lærer
også å beskytte seg selv og holde seg friske, og mye
mer.
FN er en viktig organisasjon som hjelper til med mye.
Og Eglantyne Jebb gjorde noe viktig for å redde barn,
og dannet Save the Children Fund. Nå finnes det
mange organisasjoner for å hjelpe barn. For eksempel
ABC om hjelper barn med å få gå på skole.
Tekst: Natalie Staurland
Illustrasjon: Silje Markussen
Hvorfor er det viktig å
bekjempe fattigdom for
miljøet?
Forsøpling
Forsøpling er noe av det som skjer med miljøet.
Det dannes store hauger av søppel som det er
giftige stoffer i.
Stoffene er så farlige at barn og voksne kan dø.
Det er mange fattige barn som må selge eller
leve av det de finner på søppeldyngene. I store
elver, sjø og hav er det også store
søppelhauger.
Skrevet av Sofia Jonassen Lobekk
Illustrasjon: Kornelia Jezierska
Dyr og klimaendringer
KLIMAENDRINGER I ARKTIS
Skrevet og illustrert av Elias Jarwson
Klimaendringer skjer på jorda nå, men Arktis
rammes verst.
Istykkelsen har mer enn halvert seg og dette
gjør at dyr på Arktis ikke finner ``land av is`` å
bo / være på, dette betyr at is avhengige dyr
blir utrydningstruet. Om vinteren er det 3
ganger så mye is enn om sommeren.
Forskere har funnet ut at Arktis kan bli isfritt i
2054, på grunn av nedbør og for mye varme.
I Grønland blir urbefolkningen rammet av
store stormer og uvær slik at de må flytte fra
hjemmene sine.
Det er oss mennesker sin feil at isen smelter.
Her vises global oppvarming
fra 1900 til 2015
Illustrasjon: Emma Elisabeth Soltvedt
Hvorfor har vi skylden for
klimaendringer?
Klimaet forandrer seg fort og vi får skylden for at
klimaet endrer seg fordi vi bruker ikke så mange
miljøvennlige metoder å få penger
og strøm. Hvis vi ikke stopper så er det ingen is på
Arktis i 2054. Hvis vi bare hadde brukt vindmøller
solsellepanel og miljøvennlige metoder så hadde
vi hatt bedre miljø og klima og isen på Arktis vært
der lengre. Det som gjør at Arktis og Antarktis blir
oppvarmet som oppstår av mest drivhusgasser sel
om man sliper ut bare litt så er det ikke bra. Vi tror
at 95 prosent av klimaendringer er
menneskeskapt som forklarer at vi må slutte å
forurense og i stedet så må vi ha miljøvennlige
måter å skaffe det vi trenger.
Hvis det er smelting av is gjør at det kan ødelegge
hjemmene til dyr som bor der som kan få arter til
å bli truet for de ikke kan bo noe sted eller
skaffe mat. Klimaendringer kan få været til å
forandre seg som kan få det til a bli flom og andre
katastrofer noen steder i verden til og med i
Norge. Havnivået stiger som kan ødelegge våre
hjem, klimaet kan ødelegge hjem til dyr og
mennesker. Vi kan hindre klimaendringer med å
bruke elektrisk bil eller ikke bruke bil men sykle,
jogge eller gå.
Skrevet av Henrik Hauge
Hva kan du gjøre for
klimaet?
Det er faktisk ganske masse du kan gjøre for klimaet. Du kan spise mindre
kjøtt og kaste mindre mat, spare strøm, kjøpe brukt, dusje
mindre/kortere, senke temperatuten hjemme, bruke sparelyspærer og ta
vare på pc-en din. Dette er bare ting barn kan gjøre, men hvis voksne kan
melde seg inn i bilkollektivet (et sted der du kan leie ut bilen din til andre
eller leie bilen til andre), kjøpe mat fra lokalbutikker, bruke biobrensel i
stedet for oljefyring eller vurdere om du skal ta vaskemaskinen på 60
grader i stedet for 90. Alt dette kan du gjøre for klimaet
Utdrag fra teksten til Emma Høyvik
Illustrert: Ove Solheim
Illustrasjon: Emma Elisabeth Soltvedt
MILJØ OG FATTIGDOM
Fattige mennesker derimot, er bedre enn oss til å
resirkulere. Noen liver til og med på søppelhauger.
Vi må hjelpe det fra å skje med andre også.
Det forurenser også å hugge ned regnskogen. Det
blir mindre mat og leveområde for dyrene og
menneskene som bor der. Når regnskogen blir
hugget ned får de 260 millionene som bor i
regnskogen mindre mat, men også kulturen dere
blir ødelagt.
VI MÅ HJELPE TIL FOR Å FÅ ET BEDRE SAMFUNN!
Den verden vi lever i idag har dårlig miljø og mye
fattigdom. FN prøver å skape fred slik at vi kan leve
et bedre liv. De gir også mat til fattige land og
prøver å forhindre klimautslipp.
Det er fattige folk over hele verden, noen land har
flere fattige enn andre. Til sammen lever 1,2
milliarder mennesker i ekstrem fattigdom. De lever Tekst: Emma Braathen
for mindre enn åtte koner om dagen.
Alle verdens land vedtok i FNs tusenårsmål i 2000.
Disse målene ble laget for at alle mennesker skal få
det bedre. Hvis disse målene blir oppnådd er vi ett
steg nærmere en bedre verden. Fire av målene er
oppnådd, nå er det bare fire igjen. De som ikke er
oppnådd er; «Sikre utdanning for alle», «Styrke
kvinners stilling», «Redusere barnedødeligheten»
og «Redusere svangerskapsrelatert dødelighet».
Fattigdom kan også føre til flukt. Når de flukter har
de kanskje ikke nok met, finner ikke mat elle får ikke
tak i mat. Dette fører til at mange dør på reisen sin.
Det finnes en måte DU kan hjelpe flyktninger og
fattige! DU kan gi klær eller bidra i ditt
lokalsamfunn!
Det er mange land i verden hvor arbeidere ikke har
det noe bra på jobb. Noen blir torturert, noen gjør
slavearbeid mens andre frihetsberøvelse. Her er
FNs liste over hvilke 10 land der det er verst å
jobbe:Hviterussland
Kina
Colombia
Egypt
Guatemala
Illustrasjon: Tomas Espeland
Pakistan
Qatar
Saudi-Arabia
Swaziland
De forente arabiske emirater
Miljø er et stort problem i verden. Forurensning
ødelegger miljøet. Mennesker som er rike forurense
mest. Vi bryr oss ikke om å resirkulere nok. Hvis vi
vil at jorda skal vare lenger og at det ikke skal skje
for store klimaforandringer, mi vi ta vare på
samfunnet. Ikke kast søppel overalt på bakken,
plukk opp etter andre. Vi må kilde sortere mer, hiv
plastikk i plastikk, papir i papir og metall og glass i
metall og glass. Om vi alle hadde gjort slik hadde det
vært mindre forurensning og mer frisk luft.
På flukt
Folk må flykte fra hjemmene sine. Det er farefulle
reiser over havet i overfylte båter og gjennom land
med krig.
Grunnene til at de skal flukte er forskjellige, for
eksempel så kan de bli forfulgt av lederen i landet
for at de har sagt imot, eller så kan det være fordi
det er borgerkrig eller krig i landet. Mer enn
halvparten av alle flyktningene som flykter er barn.
Barna som flykter er kanskje foreldreløse og de kan
ikke ta vare på seg selv like godt som de voksne som
flykter. FN har en regel som det står at alle skal få
velge fritt religion og ikke få straff for det. Men
allikevel er det noen som blir forfulgt for det.
Alle flyktninger som kommer til andre land som
barn og havner på et mottak ønsker og komme så
snart som mulig hjem. Det er ikke alle som har lyst
som kan komme til Norge for vi tar bare et visst
antall flyktninger til Norge på noen år. Barna som
kommer til et mottak liker veldig godt skolen for der
kan de få nye venner og kan få en sikker fremtid.
Tekst: Arne Tobias Malin
Illustrasjon: Daniel Rafoss
Illustrasjon: Emma Høyvik
Menneskerettighetene
Menneskerettighetene er rettigheter som er skrevet i artikler. Det
er i alt 30 artikler som viser hva som menes med
menneskerettighetene. Ikke alle mennesker får rettighetene sine
oppfulgt. Det er vanlig og dele menneskerettighetene i to typer
rettigheter, politiske og sivile rettigheter og økonomiske, sosiale og
kulturelle rettigheter.
Brudd på rettighetene
I de landene der flest personer ikke får oppfulgt rettighetene sine
er ofte land der det er krig eller ekstrem fattigdom. I for eksempel
Syria får nesten ingen barn gå på skole på grunn av krig. Mange
mennesker spesielt soldater gjør brudd på menneskerettigheten i
krig. Vanlige mennesker blir tvunget til å signere papirer der det
står at de skal være soldater, noen er til og med barn.
Historien og grunnlaget for menneskerettighetene
Tanken om menneskerettighetene kom fram allerede da FN ble
dannet i 1945. I de to verdenskrigene i 1914 og 1939 var alle
medlemslandene enige om at de trengte rettighetene. 10.
desember 1948 grunnla FN menneskerettighetene.
Verdenserklæringen er det viktigste grunndokumentet i det
internasjonale arbeidet til menneskerettighetene. I 1948 var det 58
land med i FN, ingen av disse landene stemte imot
verdenserklæringen, 8 land stemte ikke.
Den europeiske domstol
Når et land signerer konvensjonen om menneskerettighetene blir
de forpliktet til å følge det som står i konvensjonen. Det er Den
europeiske domstol (EMD) som skal passe på at alle landene følger
sine forpliktelser. Det blir alltid dannet en komite som overvåker
landene som er en del av konvensjonen. Torkel Opsahl
(jussprofessor) mener at rettigheten blir lite verdt hvis vi ikke har
noen til å passe at vi følger rettighetene.
Kritikk mot menneskerettighetene
En vanlig kritikk er at menneskerettighetene ikke tar hensyn til
«ikke-vestligeland». Noen mener at menneskerettighetene ikke er
så universelle som de selv skal ha det til.
Skrevet av Maja Tengesdal
Illustrasjon: Tobias Oddsen
Fornybar Energi
Fornybar energi er energi som forurenser lite og lager
strøm for eksempel vindkraft, vannkraft, solkraft,
saltkraft, Bølgekraft. Fornybar energi er en naturlig måte
å få energi på. I motsatt til ikke fornybare kilder er
fornybar energi mer naturvennlig og mer bærekraftig.
Begrunn av fornybar energi generelt ikke fører til global
oppvarming, har oppmerksomheten rundt fornybar
energi økt mye de siste ti årene. Fornybar energi kan
ikke brukes opp. Her er noen forslag om fornybar energi
ressurser.
Fornybar energi:
Vindmøller: Vindmøller lager strøm av at vinden får
bladene til å snurre. Bevegelsen lager strøm. Vindmølle
parker er ofte plassert høyt oppe for der blåser det mer.
Det finnes og havvindmøller men de koster mer og er et
problem for båter. Gamle vindmøller var mekaniske.
Vannkraft: Vannkraft er nå vann får en turbin til å
spinne. Bevegelsene lager strøm.
Fallenergi: Fallenergi er når for eksempel når en foss får
et vannhjul til å snurre. Bevegelsen lager strøm.
Solkraft: Solcelle panel er et panel som omdanner
solenergi til strøm. Du kan koble et solcellepanel direkte
til ting sånn at de får strøm. Solcellepanel funker bare
om dagen.
Tidevannkraft: Tidevannkraft er når tidevannet
produserer energi ved å drive en generator.
Tidevannkraft er som en undervanns vindmølle.
Biomasse: Biomasse produseres over hele verden.
Biomasse regnes som den 4. største energiressursen i
verdene. Energien som ligger i biomassen er blitt fanget
av fotosyntesen. (Fotosyntesen er en blanding av gasser
og molekyler). Energien blir omgjort til kjemisk energi i
karbohydrater og oksygen.
Saltkraft: Saltkraft produserer energi ved å avskille fersk
og saltvann med membran i to kammer. Saltvannet i det
ene kammeret trekker ferskvannet igjennom
membranen som øker trykket i saltvannet. Trykket i
saltvannet får fallenergien til å øke, som kan brukes til å
drive en turbinsom lager strøm. Saltkraft kan også gjøres
i utspringet av en elv på samme måte som i et
saltkraftvek.
Forurensende kilder:
Kullkraft: Kullkraft er når kull brennes slik at
forbrennings varmen blir til damp. Dampen driver en
turbin eller en dampmaskin, de kan drive en
elektrogenerator. Kullkraft lager 40% av verdens strøm.
Kullkraft forurenser mye.
Gasskraft: Gasskraft er når luft blir til et høyt trykk.
Luften blandes med naturkraft i et brenn kammer, hvor
det pågår kontinuerlig forbrenning. Denne varme gassen
slippes inn i gassturbinen. Hvor den gradvis ekspanderer
og trykket og temperaturen synker. Energien som
frigjøres under ekspansjonen går til mekanisk energi.
Tekst: Adam Templar Karsten Soltvedt
Klimaendringer
Klimaendringen er når gjennomsnittsværet endrer seg
over tid. Klimaendringer kan bli forårsaket av CO2
utslipp. På grunn av klimaendringene og global
oppvarming smelter polene og isbreene derfor stiger
havnivået og da vil også mange land og øyer forsvinne
under vann.
Klimaendringer blir lagt av CO2 som går opp i
stratosfæren som forårsaker drivhuseffekt det vil si at
nesten ingenting av varmen fra solen kommer ut av
atmosfæren.
FNs klimapanel forsker på klimaendring. Klimaendringen
er skapt av mennesker som forurenser. Fordi det blir
varmere blir isbjørnene og selene og andre dyr utryddet.
Dette skyldes at polene smelter. I 1978 smeltet Arktis
med 2,7% pert tiår og om sommeren smelter Arktis
fortere med 7,4% i vært tiår. Gjennomsnittsstigningen av
havoverflaten mellom 1961 til 2003 var 1,8mm pert år.
Og da vil mange land forsvinne under havoverflaten for
eksempel Hawaii og Nederland.
Stormbanene vil forflytte seg mot polene dette vil gi
endring for vind nedbør og temperaturmønster. Fordi
jorden blir varmere vil det bli økt utbredelse av malaria
og andre infeksjonssykdommer. Det vil også bli mer
ekstremvær på jorden. Og når jorda blir veldig varm må
vi dra fra jorden og bosette oss på en annen planet. Og i
tillegg vil ørkener bli mer intense og det vil være mye og
lite nedbør. Etter vært vil det også bli vanskelig å dyrke.
El ninô er en tilstand i havet og atmosfæren som påvirker
værmønsteret over halve kloden, og hvor temperaturen
er relativ høy i havets overflate. Navnet El ninô stammer
fra en havstrøm i Stillehavet. El ninô oppfører seg
uregelmessig men pleier å oppstå på samme tid hvert år.
Kilder: Wikipedia og Store Norske Leksikon
Tekst: Thomas Barvik Mæland
og Christopher Liebich Kolle
Illustrasjon: Vanessa Pettersen
Sudoku
FN FINN ORDET!!!
Skrevet av Emma Elisabeth Soltvedt
Klima- Klimaendringene- FN- ForentenasjonerNewYork- Konvensjoner- Temperatur –
Forurensing- Fattigdom- Rettigheter
A
H
R
F
H
K
R
C
W
E
R
Y
T
U
I
O
V
C
B
T
Q
G
Y
T
G
E
E
T
R
F
T
G
J
T
V
N
C
K
W
K
H
T
F
H
H
J
V
D
S
T
Ø
Y
B
W
F
L
E
O
J
D
F
O
R
U
R
E
N
S
I
N
G
C
O
I
R
N
K
S
A
Y
I
K
J
H
D
F
G
U
F
A
R
M
T
V
L
L
T
G
D
S
V
J
T
K
U
I
G
S
E
A
Y
E
L
F
T
H
L
H
S
L
E
H
L
O
H
D
N
E
U
N
Æ
R
I
K
Y
E
D
H
M
G
H
O
J
F
T
N
I
S
Y
T
G
L
G
I
Y
D
P
Y
O
P
K
G
E
D
O
J
F
Y
D
A
H
U
Ø
F
E
Y
G
G
L
H
N
R
P
O
F
U
O
S
P
T
P
R
R
T
E
H
Ø
J
A
I
Å
N
S
I
M
J
Y
T
H
T
A
R
T
A
Æ
K
S J
N G
F A
T P
QW
Y Y
G Q
L L
F G
M D
H B
H I
T U
T Z
A Ø
D T
QW
L Ø
O
E
R
E
T
E
H
G
I
T
T
E
R
Q
G
Y
E
Æ
N E
R Y
S D
L G
W E
Ø N
G E
F W
E Y
U O
K R
Y K
K F
J R
O A
Æ S
R T
Z X
R
J
F
T
R
F
D
T
I
L
K
J
J
Y
G
H
B
C
Laget av : Fredrik Sommerstad Roland
VISSTE DU AT?
•
•
•
•
•
•
Illustrasjon: Aliona Vatland
Visste du at når FN ble opprettet
var det 51 medlemsland og nå er
det 193 medlemsland.
Visste du at det finnes 115 ulike
FN dager i løpet av et år.
Visste du at FN er 70 år i år.
Visste du at malaria dreper ett
barn i Afrika hvert minutt.
Visste du at det finnes over 650
FN skoler.
Visste du at over 40 prosent av
verdens befolkning ikke har
tilgang til do.
Tekst: Natalie Staurland og Dina
Finstad
Fasit Sudoku
Illustrasjon: Daniel Berge Beck og Ørjan Møller
Illustrasjon: Lea Stakkeland og Kritina Fuglestad Fuglset
FLYKTNINGKATASTROFE
Flyktningene som kommer til Norge, kommer fra mange
forskjellige land. De fleste kommer fra Afghanistan,
Eritrea og Syria. Ca. 3000 av de 8336 flyktningene som er
kommet til Norge i år, er barn. Mange av barna kommer
fra land med krig. Mange av barna er på flykt uten
foreldre. De har kanskje sett foreldrene eller andre
bekjente dø. De kommer til Norge og andre gode land
for å få det trygt og ikke være redde. I Norge får de gå på
skole og få seg en utdanning. Hvis du vil hjelpe
flyktningene så kan du samle inn penger eller gi bort ting
du ikke bruker. F.eks. klær og leker. Hvis det begynner en
ny elev som har flyktet på skolen din, kan du spørre om
han/hun vil bli med å leke.
•
•
Teskt: Emilie Losoa
•
•
•
•
Tegneserie: Zuzanna Kuklik
•
•
•
•
•
Syrian refugees
Thousands of refugees have left Syria
because of the civil war and some of
them have come to Norway. The
refugees come here to get asylum and a
place to live and try to start a better life.
Firstly, I think Norway should welcome
8 000 refugees from Syria because they
need a place to live and some of them
need help from the doctor (health care).
We live in a rich country and it doesn`t
hurt to share some money. The refugees
can also get jobs in Norway.
Still, I think it is difficult to welcome
8 000 refugees from Syria because it is
hard to find proper place for the Syrians
to live and we do not want ghettoes.
Secondly, it is very expensive to
integrate all the Syrians. Instead of using
our money on the refugees here in
Norway, we could have used the money
to stop the civil war in Syria.
On the other hand, while we try to stop
the war the Syrian refugees need a place
to live and many of the refugees have no
home to move back to.
Thirdly, we can give them a job
meanwhile they live in Norway so they
can make money to live on.
However live there is not enough jobs
for the refugees in Norway and we have
to make more places to.
I have come to the conclusion that I
want to welcome 8 000 refugees from
Syria because they need our help and
we can help them.
Tekst: Idunn Sunniva Lewin
Tegneserie: Natalia Aarthun
VISSTE DU AT
Det er mange som flykter på grunn av religion og tro.
Mange familier blir splittet under flukten.
Medlemslandene i FNs flyktningkonvensjon må ta inn et viss antall
flyktninger i året.
145 land er medlem i FNs flykningskonvensjon.
I løpet av 2014 flyktet 59,5 millioner mennesker.
Redd Barnas viktigste organisasjon er barnekonvensjonen.
Flyktninger er mennesker som ikke for oppfylt rettighetene sine.
Barnekonvensjonen ble stiftet 20. november 1989
Alle har rett til trygghet og beskyttelse
Skrevet av: Andrea Vagle og Sunniva Toppe