FAgaRTIKKEL
OM barnekonvensjonen
ORDFORKLARINGER
En konvensjon er en bindende
avtale.
Å ratifisere betyr å si ja til eller
godkjenne en avtale.
Et prinsipp er en hovedregel eller
en forutsetning for tenkning eller
handling.
HOVEDPRINSIPPER
I BARNEKONVENSJONEN
Det er fire hovedprinsipper i
barnekonvensjonen:
• ikke-diskriminering
• hensynet til barnets beste
• retten til overlevelse og utvikling
• barnets rett til å uttale seg og
bli hørt
Menneskerettigheter er grunnleggende
rettigheter som gjelder for alle
mennesker. Uansett hvor vi kommer
fra og hvor vi bor, skal det ikke
gjøres forskjell på noen på grunn
av hudfarge, kjønn, religion, kultur
eller meninger. Siden barn ofte er
ekstra sårbare er deres rettigheter
spesifisert i en egen konvensjon:
barnekonvensjonen. I 1989 inngikk
nemlig mange land i verden en avtale
om at barns rettigheter måtte styrkes.
I dag har alle land, bortsett fra USA,
ratifisert denne avtalen. Den skal sikre
at landene jobber for å bedre barns
rettigheter i verden, og gjelder for
alle barn mellom 0 og 18 år. Norge
ratifiserte barnekonvensjonen i 1991,
og den er nå en del av norsk lov.
Siden barnekonvensjonen ble vedtatt
for 25 år siden, har situasjonen
blitt bedre for verdens barn. Men
fremdeles lider millioner av barn
hver dag. Derfor er det viktig at alle
kjenner til barnekonvensjonen og
barns rettigheter, slik at man kan
si ifra dersom rettighetene ikke blir
respektert.
Ikke-diskriminering
Ikke-diskriminering betyr at man ikke
skal behandle folk ulikt på grunn av
for eksempel hudfarge, kjønn, religion,
kultur eller funksjonshemming.
Prinsippet om ikke-diskriminering i
barnekonvensjonen sikrer på den
måten at alle barn skal respekteres
og få like muligheter. Barn som har
det vanskelig har også rett på ekstra
støtte og hjelp slik at de får muligheten
til å utvikle seg og få en god framtid.
Barnets beste
Alle voksne har plikt til å legge vekt
på hva som er best for barna. I Norge
kan foreksempel foreldre som skiller
seg være uenige om hvor barna deres
skal bo. Da sier barnekonvensjonen
at også barna må spørres før de
voksne bestemmer hva som skal skje.
Prinsippet sikrer at barnets beste
alltid skal tas hensyn til og at dette
vektlegges når avgjørelser tas.
Overlevelse og utvikling
Rett til overlevelse betyr blant annet
at barn må ha nok mat og vann,
legehjelp og medisiner når de er
syke, og et trygt sted å bo. Alle barn
har rett til en sunn og trygg oppvekst.
Rett til utvikling betyr også å bli så
flink som mulig i det du helst vil gjøre
når du blir voksen. Derfor har alle
barn rett til å gå på skole og lære.
I Norge er det helt naturlig at alle
barn går på skolen, men dessverre
er det ikke slik i mange land i
verden. Mange steder er det bare
de heldige som får skolegang.
Rundt 57 millioner barn i verden går
fortsatt ikke på skole. Afrika er den
verdensdelen der færrest barn går på
skole.
Deltakelse
Barn har rett til å delta i alle
avgjørelser som vedrører deres liv.
Det å delta betyr at man har rett til å
si sin mening. For at meningen skal
ha noen betydning, har voksne plikt til
å lytte til hva barn sier.
Barns meninger skal tas hensyn til
når man bestemmer noe. Dette betyr
selvfølgelig ikke at barn har rett til å
få viljen sin hver gang. Noen ganger
er det de voksnes meninger som går
foran i avgjørelser. Det viktigste er å
komme fram til den løsningen som
er best for barnet. Noen barn ville
kanskje ønsket cola og sjokolade til
frokost dersom de fikk bestemme,
men i dette tilfelle er det foreldrene
som vet hva som er best for barnets
helse.
Barn har også rett til å delta i
samfunnet. For å kunne gjøre det
er det viktig at barn kjenner sine
rettigheter. Informasjonen kan gis på
skolen eller gjennom tv, radio, blader,
aviser, klubber og organisasjoner.
Det er først når man vet at man har
rettigheter at man kan gjøre noe med
det dersom de ikke oppfylles.