FAgaRTIKKEL OM barnekonvensjonen
FAgaRTIKKEL OM barnekonvensjonen ORDFORKLARINGER En konvensjon er en bindende avtale. Å ratifisere betyr å si ja til eller godkjenne en avtale. Et prinsipp er en hovedregel eller en forutsetning for tenkning eller handling. HOVEDPRINSIPPER I BARNEKONVENSJONEN Det er fire hovedprinsipper i barnekonvensjonen: • ikke-diskriminering • hensynet til barnets beste • retten til overlevelse og utvikling • barnets rett til å uttale seg og bli hørt Menneskerettigheter er grunnleggende rettigheter som gjelder for alle mennesker. Uansett hvor vi kommer fra og hvor vi bor, skal det ikke gjøres forskjell på noen på grunn av hudfarge, kjønn, religion, kultur eller meninger. Siden barn ofte er ekstra sårbare er deres rettigheter spesifisert i en egen konvensjon: barnekonvensjonen. I 1989 inngikk nemlig mange land i verden en avtale om at barns rettigheter måtte styrkes. I dag har alle land, bortsett fra USA, ratifisert denne avtalen. Den skal sikre at landene jobber for å bedre barns rettigheter i verden, og gjelder for alle barn mellom 0 og 18 år. Norge ratifiserte barnekonvensjonen i 1991, og den er nå en del av norsk lov. Siden barnekonvensjonen ble vedtatt for 25 år siden, har situasjonen blitt bedre for verdens barn. Men fremdeles lider millioner av barn hver dag. Derfor er det viktig at alle kjenner til barnekonvensjonen og barns rettigheter, slik at man kan si ifra dersom rettighetene ikke blir respektert. Ikke-diskriminering Ikke-diskriminering betyr at man ikke skal behandle folk ulikt på grunn av for eksempel hudfarge, kjønn, religion, kultur eller funksjonshemming. Prinsippet om ikke-diskriminering i barnekonvensjonen sikrer på den måten at alle barn skal respekteres og få like muligheter. Barn som har det vanskelig har også rett på ekstra støtte og hjelp slik at de får muligheten til å utvikle seg og få en god framtid. Barnets beste Alle voksne har plikt til å legge vekt på hva som er best for barna. I Norge kan foreksempel foreldre som skiller seg være uenige om hvor barna deres skal bo. Da sier barnekonvensjonen at også barna må spørres før de voksne bestemmer hva som skal skje. Prinsippet sikrer at barnets beste alltid skal tas hensyn til og at dette vektlegges når avgjørelser tas. Overlevelse og utvikling Rett til overlevelse betyr blant annet at barn må ha nok mat og vann, legehjelp og medisiner når de er syke, og et trygt sted å bo. Alle barn har rett til en sunn og trygg oppvekst. Rett til utvikling betyr også å bli så flink som mulig i det du helst vil gjøre når du blir voksen. Derfor har alle barn rett til å gå på skole og lære. I Norge er det helt naturlig at alle barn går på skolen, men dessverre er det ikke slik i mange land i verden. Mange steder er det bare de heldige som får skolegang. Rundt 57 millioner barn i verden går fortsatt ikke på skole. Afrika er den verdensdelen der færrest barn går på skole. Deltakelse Barn har rett til å delta i alle avgjørelser som vedrører deres liv. Det å delta betyr at man har rett til å si sin mening. For at meningen skal ha noen betydning, har voksne plikt til å lytte til hva barn sier. Barns meninger skal tas hensyn til når man bestemmer noe. Dette betyr selvfølgelig ikke at barn har rett til å få viljen sin hver gang. Noen ganger er det de voksnes meninger som går foran i avgjørelser. Det viktigste er å komme fram til den løsningen som er best for barnet. Noen barn ville kanskje ønsket cola og sjokolade til frokost dersom de fikk bestemme, men i dette tilfelle er det foreldrene som vet hva som er best for barnets helse. Barn har også rett til å delta i samfunnet. For å kunne gjøre det er det viktig at barn kjenner sine rettigheter. Informasjonen kan gis på skolen eller gjennom tv, radio, blader, aviser, klubber og organisasjoner. Det er først når man vet at man har rettigheter at man kan gjøre noe med det dersom de ikke oppfylles.
© Copyright 2024