Næringslivets rammebetingelser Helgeland Plast
N SIG LD! T DE NHO NYMT ER IN OG MONO EN FELLES KANAL FOR NÆRINGSLIVET • 1/2015 Næringslivets rammebetingelser er viktig grunnlag for videre vekst og utvikling i regionen. Tema Helgeland Plast med kurs for utlandet 1 Mer enn 12 millioner Kunnskap og kompetanseheving er viktige drivkrefter for en region som skal bli sterk og attraktiv. Statistikken viser at Helgeland har en utfordring med få å hevet kompetansenivået og sikre tilgang på kvalifisert arbeidskraft. Nettopp derfor har vi de siste årene brukt over 12 millioner kroner på kompetanseheving på hele Helgeland. En del av dette har gått til Campus Helgeland, hvor vi blant annet har bidratt til å få etablert flere attraktive doktorgradsstipendiatstillinger for unge og nyutdannede helgelendinger. I tillegg har vi delfinansiert flere ulike høyskoletilbud. I Mosjøen har vi f.eks. vært med og delfinansiert et kulturelt høyskoletilbud «Sal og scene» i regi av Høgskolen i Nesna. Det er vi stolte av. Helgeland Sparebank jobber aktivt for å bidra til å gjøre Helgeland til en attraktiv og spennende region. Det er det som skiller oss fra de andre bankene på Helgeland. Administrerende direktør i Helgeland Sparebank Lisbeth Flågeng MARKEDSAVDELINGEN, HELGELAND SPAREBANK - 2015 til kunnskap og forskning på Helgeland ” I denne utgaven har vi tatt for oss næringslivets rammebetingelser og hvordan disse innvirker på det lokale næringslivet i regionen. Her kan du blant annet lese om regjeringens budsjettforslag, SkatteFUNN-ordningen, at politikerne utsetter behandling av Rana Gruber-saken samt Helgeland Plasts satsing internasjonalt. PwC om skattesats s. 6 - 7 Forskning i næringslivet s. 8 Tema: Rammebetingelser s. 6 - 17 Årets første Mono kommer i ny drakt med mer innhold, flere sider og forhåpentligvis bedre lesbarhet. Vi vil ha et skarpere blikk på næringspolitikk. Like viktig er det å løfte fram flinke folk, bedrifter og tema som inspirerer. Magasinet skal fortsatt være en felles stemme for næringslivet og informere om saker som foreningen jobber med. Samtidig må vi følge utviklingen og jobbe for å bli bedre. Neste prosjekt er hjemmesiden, for å gjøre den mer bruker- og mobilvennlig. Selv om nettet overtar som kommunikasjonskanal i mange sammenheng tror vi papirutgaven blir foretrukket av mange, i alle fall av oss som har passert en viss alder. vi omgir oss med lages i Asia. Til og med en del av fisken vi tar opp utenfor kysten blir sendt til Kina før den havner i nærbutikken. Kineserne og inderne har ikke bare billig arbeidskraft, de er hardtarbeidene og høyt utdannet, vi har vårt fulle hyre med å holde tritt med dem. I tillegg er vi avhengig av arbeidsinnvandring for å opprettholde produksjonen og befolkningsveksten, uten tilflytting stopper Helgeland. Samtidig må vi unngå sosial dumping og svekket lokal tilhørighet. Så ja, vi har mange utfordringer å hanskes med. Og mye avhenger av hvordan vi velger å møte dem. Er vi dristige nok? RAMMEBETINGELSER I denne utgaven tar vi spesielt opp næringslivets rammebetingelser. Det vil alltid være byråkratiske utfordringer og mangel på politikk som gir offentlig og privat sektor god nok forutsigbarhet. Blant annet har vi en rekke særnorske skatter og avgifter som er konkurransevridende og veksthemmende. Og en sikring av CO2-kompensasjonsordningen fram mot 2020 kunne bedret forutsigbarheten til den miljøvennlige industrien. Tilgang til riktig kompetanse er også en viktig vekstimpuls. Det samme gjelder forskningsstøtte og FOU-ordninger. En annen debatt, aktuell som aldri før, handler om samferdsel og struktur. Det er kostnadskrevende å drive forretning i vår langstrakte og spredtbebodde region uten godt veinett og samband. Det merker helsesektoren som konstant må balansere mellom pasientsikkerhet og effektiv ressursbruk. Og en ny økning i dieselprisene kan fort bli døden for mange i transportnæringen. Det samme frykter for øvrig bransjegruppa for handel, dersom det blir et frislipp av søndagsåpne butikker. Det er krevende å tilpasse seg de til enhver tid gjeldende regler og rammebetingelser, men det er en dyd av nødvendighet å være omstillingsdyktig. Vi er bare en lite brikke i et stort spill. De fleste varene VILJE TIL SATSING I følge Indeks Nordland 2015 vil Nordland ha den største veksten i landet framover. Den fremvoksende økonomien, blant annet i Asia og Sør-Amerika, gjør at vi kan ekspandere og nå ut til nye markeder. Med svak krone styrkes eksportindustrien. Det er bare å pakke kofferten. Tilgang på råvarer som verden trenger og ren kraft rett utenfor stuedøra, samt fokus på miljø, miljøteknologi og effektivisering, har gjort at Helgeland har industri i verdensklasse. I tillegg til å være store på eksport, skaper disse bedriftene grunnlag for lokale underleverandører og handel. Mye ligger til rette for ny næringsvirksomhet, om myndighetene spiller på lag med oss. For det er en kjensgjerning at mange rammebetingelser vedtas i Oslo og at avstanden mellom Oslo og Mo i Rana kan føles uoverkommelig. Den oljesmurte økonomien kan ha gjort ting for lett for Norge. Nå som motstanden kommer håper vi Rana-regionen får større oppmerksomhet. Vi er en liten brikke, men verdiskaping er stort, og potensiale er enda større hvis myndighetene vil. Kommentar Innhold Rana kommune utsetter politisk behandling av skattelemping s. 10 - 11 Tilgang på råvarer som verden trenger og ren kraft rett utenfor stuedøra, samt fokus på miljø, miljøteknologi og effektivisering har bidratt til at Helgeland har industri i verdensklasse. Trine Rimer Ranaregionen Næringsforening Side 20-21 Litt om mye Side 23 Gallaria Side 24-25 Anbud Side 26-27 Investeringer Side 28-29 Det lille ekstra Side 32-33 Jobben Side 34 Aktuelt: Byromseminar Side 36-38 Ny i foreninga På vei til Kina s. 14 - 15 4 Levende Helgeland s. 16 - 17 Campus Helgeland Torggata 1B 8622 Mo i Rana Tlf. 911 64 500 Postboks 500 8601 Mo i Rana [email protected] REDAKSJON OG PROSJEKTLEDELSE Redaktør: Trine Rimer Faglig innhold: Mye i media Bidragsytere: Anette Fredriksen, Kenneth Gabrielsen, Øyvind Gregersen Rami Abood Skonseng og Roger Marthinsen. Markedskonsulent: Marianne Jensen tlf. 482 81 364 [email protected] Utgiver: Ranaregionen Næringsforening (RNF) Design: Mye i media, Tone Gurendal Trykk: NR1 Grefslie Opplag: 1200 Distribusjon: Medlemsbedrifter, politikere og Mo i Rana Lufthavn Neste utgave: April 2015 Har du en sak vi bør skrive om? Ta kontakt med: Mye i media 959 47 929 eller på [email protected] eller [email protected]. 5 Konkurransevridende skattesats – Det var hovedsakelig tre punkter jeg forventet at regjeringen ville gjøre noe med. Det var å sette ned selskapsskatten, redusere formuesskatten ved å øke fribeløpet og muligens ta bort skjermingsfradraget, sier Helseth og legger til. – Forslaget fra regjeringen er tilnærmet «ingenting». Ingen endring i selskapsskatten. Ubetydelige endringer i fribeløpet på formue og noen tiendeler redusert sats,- noe som nødvendigvis bare blir vesentlige beløp av for de med svært høy formue. Det er med andre ord svært få som vil kunne merke noe på regjeringens forslag i 2015. Dette står noe i kontrast til at Regjeringen i august uttalte at de ikke ville vente til Scheel-utvalget, som skal gi råd, var ferdige, men at det skulle foretas vesentlige endringer allerede i budsjettet. Statsminister og finansminister uttalte at «løfter» knyttet til skatter skulle innfris allerede i budsjettet, forteller Helseth som er noe overrasket over regjeringens budsjettforslag. PÅVIRKER NYE INVESTERINGER Forskjeller i skatteregler mellom konkurrerende naboland påvirker både lokaliseringer og nye investeringer. Det åpner også for at selskap kan spare skatt ved å flytte inntektene til land med lavere skatteavgifter. Nabolandet Sverige har en bedriftsbeskatning på 22 prosent (som forventes ytterligere redusert) mot Norges 27 prosent. – Dette er direkte konkurransevridende og gir forbrukerne dyrere varer. I ytterste konsekvens kan det føre til at bedriftene flagger ut, sier Helseth. 6 Regjeringen har ikke foreslått satsreduksjon for skatt på alminnelig inntekt. Gjeldende skattesats på 27 prosent opprettholdes dermed for 2015. – Det er et betydelig fokus på at bedrifter som investerer i Norge, og kan forsøke å «plassere» overskuddet i utlandet som en naturlig følge av lavere skattesatser. Vi har ikke den erfaringen av lokaleide selskap, sier Helseth som poengterer at det med dagens teknologi og moderne samferdselsmuligheter er relativt ukomplisert å flytte bedrifter utenlands. En bedrift som gjorde dette var båtfabrikken Rana Plast AS som i 2011 flyttet produksjonen av plastskrog til en fabrikk i Kroatia for å få ned kostnadene, men grunnet sein oppstart av produksjon samt feil på båtskrogene da de skulle monteres på Hemnesberget, gjorde at eierne i 2013 meldte oppbud. – Mange mellomstore lokale bedrifter betaler relativt mye i formueskatt. Enkelte bedriftseiere må ta ut utbytte for å betale formueskatten, og det var nok forventninger til at Regjeringen på grunnlag av tidligere uttalelser ville ha foretatt vesentlig større endringer i formuesskatten. SCHEEL-UTVALGET Det offentlige skatteutvalget nedsatt av Stoltenberg-regjeringen, Scheelutvalget, har som mål at Norge i årene som kommer skal ha et robust skattesystem tilpasset stor mobilitet av skattegrunnlag. Velferdsordninger skal opprettholdes i takt med at det skal være attraktivt å investere og skape arbeidsplasser i Norge. Da Scheel-utvalget leverte sin innstilling 2. desember var det med ønske om å ta grep om skattesystemet, og ved første punkt i rapporten lå forslag om å senke selskapsskatten fra 27 til 20 prosent. Samtidig ønsket de å senke skattesatsen på alminnelig inntekt for personer ned til 20 prosent. – Skatt er en betydelig kostnad for næringslivet, og med det avviket i selskapsskatt vi har mellom Norge og våre nærmeste naboer er det avgjørende at det blir en tilnærming. I utvalgets innstilling vises hvordan man kan gi med den ene hånden og ta tilbake med den andre. Det er utarbeidet forslag som viser hhv et som er såkalt provenynøytral og et hvor effekten er 15 mrd samlet redusert skatteproveny. Når det blir mindre skatt på bedriftene, vil skatten øke for aksjonærene. Resultatet blir mer eller mindre det samme, sier Helseth. Lavere selskapsskatt gir økt skatt på eierinntekter. På samme måte vil det for personinntekt/lønninger bli høyere «toppskatter» ved lavere skatt på alminnelig inntekt. Scheel-utvalget har i tillegg foreslått å fjerne en rekke fradrag som blant annet skatteklasse 2, BSU, fagforeningskontingent, reiseutgifter mellom hjem og arbeidssted, pendlerutgifter og særskilte skatteregler i Nord-Troms og Finnmark. ØKT NETTHANDEL Hovedorganisasjonen Virke som organiserer blant annet handels- og servicebedrifter, reagerer sterkt på at regjeringen har økt grensen for tollfri handel fra og med 1. januar 2015. Dette betyr at kundene verken skal betale merverdiavgift eller toll for verdier under 350 kroner. Virke hevder økt netthandel fra utlandet truer norske arbeidsplasser. – Grensen på 200 kroner ble i utgangspunktet satt fordi det var prisen for en CD-plate. Nå er den foreslått hevet til 350 kroner inkludert frakt og forsikring, og det er vanskelig å se at dette kommer til å true norske arbeidsplasser. På den annen side er netthandel voldsomt økende, så det er vanskelig å si hvordan effekten vil bli på sikt, sier Helseth. Rammebetingelser Rammebetingelser I regjeringens forslag til budsjett 2015 fremkommer nye skatte- og avgiftsendringer, men revisor Morten Anders Helseth i PwC i Mo i Rana, hadde forventet større endringer. PWC Tilbyr tjenester innen revisjon, rådgivning, regnskap, skatt og avgift til offentlige og privateide virksomheter. I Norge har PwC over 1.650 ansatte representert ved 36 ulike kontor. Revisor Morten Anders Helseth ved PwC hadde forventet større skatteendringer enn det regjeringen har foreslått. SKATTESATSER SATS Norge27 % Finland24 % Danmark24 % Sverige22 % Island20 % Latvia15 % Litauen15 % Storbritannia20 % Polen19 % Gjennomsnitt OECD 24 % Gjennomsnitt globalt 23 % 7 Endelig kan vi invitere til NÆRINGSLIVETS FAGDAG og FESTAFTEN FREDAG 8. MAI PÅ NYE MEYERGÅRDEN Førsteamanuensis Einar Rasmussen ved Handelshøgskolen ved Universitetet i Nordland og SIF oppfordrer til bruk av SkatteFUNN. Sikre deg billetter, send inn forslag på prisvinnere og les programmet på gallaria.no I regjeringens forslag til statsbudsjett foreslår de å øke beløpsgrensene for fradrag ved Forskning- og Utvikling (FoU). Målet er mer samfunnsøkonomisk lønnsom FoU i næringslivet. SkatteFUNN er en skattefradragsordning der alle norske bedrifter som har FoU-prosjekter, eller som planlegger slike, kan søke SkatteFUNN om godkjenning slik at bedriften kan bruke sin rett til skattefradrag. Ordningen administreres av Norsk forskningsråd, i samarbeid med Innovasjon Norge og Skatteetaten. Regjeringen har foreslått å heve beløpsgrensen for fradraget til egenutført FoU fra 8 til 15 millioner kroner, og beløpet for innkjøpt FoU fra 22 til 33 millioner kroner. UBYRÅKRATISK OG ENKELT Senter for Industriell Forretning (SIF) ved Campus Helgeland har som visjon å bli ledende i Norge på forskning og undervisning i skjæringspunktet industri, forretningsutvikling og innovasjon. Førsteamanuensis Einar Rasmussen ved Handelshøgskolen ved Universitetet i Nordland og SIF tror en eventuell økning i beløpsgrensene vil ha en positiv betydning for næringslivet da SkatteFUNN er et bredt virkemiddel 8 som alle kan benytte seg av. – Det er ganske godt brukt allerede da det er det bredeste virkemiddelet man har for satsing på FoU i næringslivet. Det er et lavterskeltilbud og en rettighet bedriftene har dersom man oppfyller kravene for fradrag, sier Rasmussen. Kravene for å søke SkatteFUNN er at bedriften må være registrert i Brønnøysundregistrene med eget organisasjonsnummer samt være skattepliktig til Norge. Et SkatteFUNN-prosjekt må ha som formål å generere ny kunnskap eller nye erfaringer i forbindelse med utvikling av nye eller bedre varer, tjenester eller produksjonsprosesser. – SkatteFUNN favner bedrifter over hele landet og er veldig ubyråkratisk og enkelt sammenlignet med andre ordninger. Einar Rasmussen – Jeg vil tro at ordningen oppfattes som enda mer attraktiv dersom beløpsgrensene økes da bedrifter vil kunne få fradrag for større FoU-prosjekt, sier han og oppfordrer flere til å benytte seg av ordningen. – Mange bedrifter burde tenke litt mer på utviklingsarbeid og satse på forskning i bedriften samt søke Vi kårer ÅRETS beste: BEDRIFT I NYSKAPER I SERVICEPRIS RANA-AMBASSADØR I PUBLIKASJON I LOGO HJEMMESIDE I ANNONSE (KAMPANJE) samarbeid med aktuelle miljø. STADIG VIKTIGERE Direktør for regional utvikling i SINTEF og engasjert i etableringen av SINTEF på Helgeland, Sigmund Kvernes, tror en økt beløpsgrense vil stimulere bedriftene til å satse mer på forskning og utvikling. – Det vil stadig bli viktigere å bruke forskningsbaserte resultater til å utvikle seg. Bedriftene på Helgeland er i for liten grad opptatt av å ta i bruk forskning. Industrimiljø andre steder i Norge er langt flinkere til å benytte seg av virkemidler for egen forskning og samarbeid med FoU-miljø. Det stilles krav til at næringslivet fornyer seg og blir mer innovativt, både i utvikling av nye produkter, arbeidsprosesser og ledelse. Dette er viktig for å kunne være konkurransedyktig i tiden fremover, sier Kvernes. EKSTERN EVALUERING Dette er ikke første gang regjeringen øker SkatteFUNN-ordningen. Det ble også vedtatt i 2009 og 2014, og regjeringen har nå varslet at de ønsker en ekstern evaluering av disse for å se om den økte støtten har ført til mer FoU og innovasjon. De ønsker også å se på hvordan ordningen med Skattefunn kan bidra til ny og samfunnsøkonomisk FoU i næringslivet. Rosenborg Reklame - 0099 Rammebetingelser VIL HA MER FORSKNING I NÆRINGSLIVET AKT 1 FOREDRAG, KINOTEATRET Ole Christian Apeland m.fl. kommer til Mo i Rana AKT 2 VRIMLING I FOAJEEN PÅ NYE MEYERGÅRDEN AKT 3 PRISUTDELING OG GALLAMIDDAG MED KONFERANSIER Linn Skåber AKT 4 ÅRETS GALLARIABAND Levins orchester – bransjegruppa for markedsføring og kommunikasjon Venter på rettslig utfall Rana Gruber har anket saken om eiendomsskatt til lagmannsretten. Rana kommune avventer derfor dom før de tar stilling til om det det foreligger mulighet til å lempe på bergverksbedriftens eiendomsskatt. SKATTELEMPING – Rana Gruber tapte sitt søksmål og har nå anket saken til Hålogaland lagmannsrett, forteller ordfører Kai Henriksen. Under ordførerfrokosten til jul varslet han at Rana kommune ville se etter muligheter og løsninger lokalt for å komme til enighet med Rana Gruber. Håpet var å kunne lempe på Rana Grubers eiendomsskatt. I enkelte tilfeller åpner nemlig regelverket for at politikerne kan gi skattelemping, men det er uvisst om Rana Gruber oppfyller kravene. – Jeg forstår ikke at Rana kommune ønsker å vinne denne saken. Kjell Sletsjøe NÆRINGSVENNLIG KOMMUNE Rana kommune følger reglene for eiendomsskatt som er fastsatt nasjonalt. – Eiendomsskatten er et sentralt lovverk som gjelder alle aktører. Vi er en meget næringsvennlig kommune og har et fantastisk vekstmiljø som legger forholdene til rette for etableringer i kommunen, sier Henriksen. Industrien frykter derimot at denne saken kan føre til at industriarbeidsplassene rammes. – Vi mener også det er nødvdig å arbeide aktivt for at nasjonale myndigheter fremmer industriell utvikling. Rana har vært kjent som en næringsvennlig kommune. På sitt beste blant de beste i landet. Målet må være at Rana skal forbli en kommune som legger forholdene maksimalt til rette for å utvikle industriarbeidsplassene og trekke til seg nye etableringer. Industrien er motoren i verdiskapning og sysselsetting i Rana. En næringsvennlig politikk er nødvendig for videre utvikling og vekst i kommunen. Da må industri og kommune ha en nær og hyppig dialog for å fremme forbedringer av vilkår og rammebetingelser, sier Henriksen. LITEN FORSTÅELSE Rana Gruber søkte Rana kommune om midlertidig lemping av eiendomsskatten allerede i august, og mener at den saken burde ha vært politisk ferdigbehandlet allerede. Administrerende direktør ved Rana Gruber, Kjell Sletsjøe var ikke gjort kjent med at politikerne har valgt å utsette behandlingen av søknaden da Mono tok kontakt, og har liten forståelse for avgjørelsen. – Dette er to helt ulike saker. Vi anket saken fordi kommunen både har gjort konkrete feil og brukt dårlig skjønn. Vi har i tillegg blitt skattelagt for eiendommer vi verken eier eller bruker, forteller Sletsjøe. Han mener også at likebehandlingsprinsippet er brutt blant annet fordi Rana Grubers tomt har blitt taksert ti ganger høyere enn sammenlignbare tomter i Mo Industripark. Sletsjøe tror bedriften står sterkt i neste rettsrunde. – Vi mener at vi har en god sak. Den er viktig, ikke bare for oss, men også for næringspolitikken i kommunen, sier Sletsjøe. Adm. direktør i Rana Gruber, Kjell Sletsjøe, mener at Rana kommune burde ha behandlet saken om skattelemping allerede. KONKURRANSEVRIDENDE – Jeg forstår ikke at Rana kommune ønsker å vinne denne saken. Alle jeg snakker med synes dette er riv ruskende galt, både rettslig og næringspolitisk. I midten av januar hadde jeg et møte med ordføreren fordi jeg ønsket å gi ham en bedre forståelse av saken. Vi er når som helst villige til å finne en løsning for å unngå å gå rettens vei, forteller Sletsjøe og legger til. – Slik taksten har vært de siste fire årene innebærer det at Rana Gruber har betalt ti ganger mer i eiendomsskatt enn den andre store jernmalmgruva i Norge, Sydvaranger i Kirkenes. Dette er direkte konkurransevridende. Rammebetingelser Rammebetingelser Rana kommune foretok ny taksering av eiendommer i kommunen. Som ventet fikk mange bedrifter en betydelig heving av taksten, noe som er grunnlag for hva som kreves inn av eiendomsskatt. Rana Gruber fikk verditaksten økt fra 50 millioner kroner til 250 millioner kroner. De godtok ikke den nye taksten og anket saken. Den nye taksten lød på 770 millioner kroner. Dermed endte saken i Rana tingrett. Administrasjonen ble derfor bedt om å undersøke mulighetene innenfor lovverket. Målet var å få saken til politisk behandling i årets første formannskapsmøte. – Nå som Rana Gruber har anket saken i Rana tingrett vil vi avvente den politiske behandlingen. Vi må ha alle fakta på bordet, og om det er gjort noe feil i takseringen, er dette noe vi må ta med i en eventuell behandling i formannskapet, sier Henriksen. RANA GRUBER Etter at bedriften fikk ny takst av Rana kommune tok de saken til Rana tingrett. De har søkt Rana kommune om skattelemping, og ordfører Kai Henriksen uttalte før jul at hans mål var å få saken behandlet i årets første formannskapsmøte. Etter at Rana Gruber anket tingrettens dom til lagmannsretten, har Henriksen opplyst at politikerne vil avvente behandling av mulig skattelemping til det foreligger ny dom i lagmannsretten. Rana Gruber har 260 ansatte og er eid av Leonhard Nilsen & Sønner AS. 10 11 www.nordlandteater.no NÆRINGSLIV og KOMMUNE har STAKET ut kursen sammen …nå er jobben i full gang myeimedia.no 7 MAGISKE DAGER 2015 2015 FEBRUAR GRAFISK DESIGN: DAVID ANDRÉ ERICHSEN – DAESIGN.NO 7. – 1 3. HOVEDSPONSOR Rana kommune inviterte næringslivet til å delta i en prosess for å utarbeide strategisk næringsplan. Nesten 100 mennesker var involvert, og planen ble enstemmig vedtatt i kommunestyret. Visjonen er at Mo i Rana skal være en motor for vekst og utvikling på Helgeland med 30 000 innbyggere innen 2030. For å lykkes med dette må vi bli enda bedre på samhandling, også utenfor kommunegrensene. Strategisk næringsplan beskriver mål og strategier som skal gi den mest offensive utviklingen av Rana kommune i nyere tid, og da må alle krefter bidra med sin kunnskap. Næringslivet og kommunen er godt i gang med å jobbe på de fem satsingsområdene og de tre utpekte næringene, og til sommeren skal en prioritert handlingsplan vedtas av kommunestyret. Rana Utviklingsselskap gleder seg til å bidra til å oppnå felles mål og gjøre Rana kommune til et enda bedre sted å bo og etablere seg. MED KURS FOR UTLANDET Verken fallende krone eller synkende oljepris skremmer Helgeland Plast fra å satse internasjonalt. Nylig inngikk selskapet en avtale om å levere 40 båter til Kina. Rammebetingelser – I det utenlandske markedet fører utviklingen til at våre priser blir mer fordelaktige Stig Meisfjord HELGELAND PLAST AS • En del av AKVA group ASA, som har avdelinger i Norge, Chile, Danmark, Skottland, Island, Canada, Australia og Tyrkia • Lokalisert i Båsmosjyen • Produserer plastrør, rørdeler og båter, med havbruksnæringen som største kundegruppe • Omsetning, 2014, på 225 mill. 47 årsverk Administrerende direktør ved Helgeland Plast, Stig Meisfjord (tv.) og salgssjef for båtmarkedet, Jon Atle Figenschau. 14 – Vi jobber med å øke produksjonskapasiteten i båtavdelingen, også for å kunne satse mer mot utlandet. Vi etablerer oss med en agent i Belgia, i tillegg til at vi har en agent i Kina, sier Meisfjord. Båt-avtalen med kineserne ble gjort på et tidspunkt da kronekursen ikke var begynt å falle. Hvordan vil svakere krone og lavere oljepris påvirke satsingen på et utenlandsk båtmarked? BILLIGERE RÅVARER KOMPENSERTE Selv om selskapet i Båsmofjæra nå satser på å vokse i utlandet, er markedet i Norge klart viktigst. Leveranser til norske aktører utgjør omlag 90 prosent av Helgeland Plasts omsetning. Av dette utgjør båt omlag 15 prosent. Produksjon av plastdeler til havbruksnæringen, og da spesielt merdproduksjon, utgjør hoveddelen av virksomheten. I og med at råvarene til produksjonen kjøpes fra utlandet, fikk fallende krone en viss effekt for selskapet. Men samtidig falt råvareprisene og kompenserte for kronefallet. – Lavere krone er et resultat av lavere oljepris som også senker råvareprisen for Polyetylen, hovedråstoff for ekstrudering av PE-rør. Dette motvirker effekten av svakere krone på innkjøp av råvarer, sier Meisfjord. – For markedet i Norge slår utviklingen dermed likt ut for norske produsenter og er ikke diskvalifiserende i forhold til konkurransekraften. I det utenlandske markedet fører utviklingen til at våre priser blir mer fordelaktige, sier Stig Meisfjord. – Så sånn sett er svakere krone helt greit for oss. Kursen var stabilt høy lenge. Nå forventer vi lav kurs ei stund. Oljeprisen vil kunne svinge, men i sum forventer vi ikke en stor påvirkning på råvareprisen for vår virksomhet , sier Meisfjord. – I tilfeller der kundene har en valuta som, på lik linje med den norske, ble svekket, der kunne vi imidlertid merke en oppbremsing. Russland er et eksempel på dette, sier Helgeland Plast-sjefen. BYGGER UT Økt satsing mot utenlandske markeder til tross; det er, som nevnt, det norske markedet som er størst og viktigst for Helgeland Plast. Og da i særklasse havbruksnæringen. 2014 var et toppår i rekken av flere gode år, med høy investeringsvilje hos AKVA groups kunder. – Det ga Helgeland Plast et kronår, sier Stig Meisfjord, som kan rapportere om ei omsetning på over 230 mill i 2014. og et resultat som han ikke vil være helt konkret på, men som han innrømmer å kunne betegnes som “svært bra”. – 2014 ble eksepsjonelt bra, og vi legger ikke opp til at 2015 skal toppe dette. For inneværende år har vi budsjettert med ei omsetning på 193 mill., sier Meisfjord. Selskapet planlegger imidlertid vekst også i år. Også fysisk. Kostnadene for en planlagt arealutvidelse i Båsmosjyen kvalitetssikres, og i løpet av februar eller mars tas trolig en beslutning om å utvide arealene med 20-25 prosent. Gir man seg selv grønt lys, starter arbeidene med utfylling i løpet av våren. Videre er det konkrete planer om å investere betydelig i både fornying og utvidelse av produksjonen de kommende to år. I tillegg til utvidelse av areal, inngår en ny innkjøring til området i planen. Dagens innkjøring via Ånesveien og Båsmosjyen er problematisk, spesielt for tunge kjøretøy. Ved en utvidelse vil det bli anlagt en ny innkjøring noen hundre meter utover langs fylkesvei 12, omtrent på samme sted som avkjøringen til Lønnums gartneri ligger. – Vi ser også på mulighetene for en ytterligere utvidelse mot vest, ut over det dagens reguleringsplan åpner for, sier Stig Meisfjord. Rammebetingelser – Det ga oss virkelig en karamell vi kan kose oss med, sier Stig Meisfjord, administrerende direktør ved Helgeland Plast. Ordrer av denne typen gir folkene i båthallen gode muligheter til å effektivisere gjennom serieproduksjon, legger han til. Salgssjef for båtmarkedet, Jon Atle Figenschau, opplyser at avtalen om leveransen av 40 båter fra den populære Polarcirkel-serien til Kina ble gjort gjennom en agent selskapet har i Kina. Verdien er 5,5 millioner kroner. De første båtene er produsert, og flere båter skal produseres og leveres utover i 2015. Med en slik avtale i havn, ser Helgeland Plast et vekstpotensial for båt i utlandet. – Enkelte komponenter som vi bruker i båtene kan bli noe dyrere i innkjøp, mens produksjonskostnadene målt i Euro eller dollar blir lavere, sier Meisfjord. 15 Kjører på for et levende Helgeland – Vi har 100 sjåfører vi må vekke hver morgen, og er glad for å sende dem ut på sikrere veier, sier Leif Sagen, daglig leder i Meyership. Toventunnelen åpnet i fjor høst, og med Vegpakke Helgeland på trappene gir det en opprusting av veiene som også gir positive effekter for transportnæringen. – Det er viktig å holde Helgeland levende, og jeg har vært tilhenger av bedre vei ut mot Sandnessjøen. Det har vært en krøttersti i mange år, og satsingen var helt rett. Vi gleder oss over å kunne sende våre sjåfører på en sikker vei til Sandnessjøen hver dag. Med bedre infrastruktur blir Helgeland automatisk en tettere region. Jo mindre reisetid, jo tettere relasjon og jo større vekstpotensial, sier Sagen. – Selv om vi må betale bompenger, har ikke det endret rammevilkårene for våre kostnader. Vi triller lettere på den nye veien og får dermed ned dieselforbruket. Vi snakker om marginaler, men når vi kjører 250 dager i året og 2-4 turer for dagen, så blir det penger av selv marginaler. – BURDE VÆRT BOMPENGEFRI E6 I tillegg blir kjøretiden kortere. Men mens Sagen synes det er greit å betale bompenger i Toventunnelen, er han ikke like glad for at utbedringen av E6 på Helgeland skal delfinansieres av de som bruker veien på denne måten. – Bompenger er en dyd av nødvendighet på Fv. 78, men det blir litt annerledes på E6. Der er jeg litt kritisk til bompenger. Da snakker jeg ikke bare for vår egen del, men hele transportnæringen. Prinsipielt mener jeg hovedferdselsårer som E6 skal finansieres av staten uten bompenger, i hvert fall utenom sentrale østlandsområder og store byer, sier Sagen. – Men å få E6 på Helgeland oppgradert er selvfølgelig etterlengtet for alle. Det vil kunne gi positive effekter på kjøre- og hviletid, dieselforbruk og vedlikehold. Ved bilberging på Majavatn kan man gjerne bli stående i åtte timer MEYERSHIP Selskapet ble opprettet i 1867 under navnet L.A. Meyer Skibsexpedition. I 1987 ble foretaket kjøpt og overtatt av ansatte, og skiftet navn til Meyership. Meyership kaller seg for et kjøpesenter for transporttjenester. De tilbyr effektive transportløsninger til vanns, til lands, på bane og i luften. 16 mens Rema i Mosjøen har rigget seg for å ta imot varene i et gitt tidsrom. Det får effekter når man ikke har alternativer. Jeg regner med at en økning i veistandard vil redusere antall utforkjøringer og stopp. FRAMTIDSOPTIMIST Like fornøyd er han ikke med økningen i arbeidsgiveravgiften i fjor. – Som konsern mottar vi en bagatellmessig støtte på 225.000 kroner. ”Per AS” med fem ansatte får akkurat den samme støtten. Så den kompensasjonen gir mer effekt hos mindre selskaper. For oss betyr økningen på ni prosent en økning i kostnadsbildet på 3-4 prosent. Det betyr at de små kan holde prisene nede, mens vi i samråd med kundene må finne ut hvordan vi skal dekke inn de 3-4 prosentene, forteller Sagen. Meyership har en lang historie og nærmer seg 150 år. Sagen sier han er optimist også for framtiden. Han bygger det på fire punkter: 1) de har holdt på lenge, 2) de vet hva som kreves, 3) de lytter til kundene og 4) de er i forkant med nye løsninger. – Det vi kan være sikker på i vår bransje er at det hele tiden er noe som faller bort, så vi må hele tiden finne noe nytt, sier han. – Det som har endret seg siste 15 årene er at vi er mye tyngre inne på matvaresida. Det har vi ikke angret på, det er den mest stabile godsmengden som er. Selv i en sånn oljekrise som nå, så merker man det bare marginalt i det segmentet. Egentlig er det motsatt. Nå som det er dyrt å importere, og man kanskje ikke tar seg råd til den bilen man ønsker, så handler man mer mat. Hver dag har Meyership 80-100 biler på veiene, enten de er heleide, deleide eller innleide. – Vi må vekke 100 mann hver morgen, som Sagen sier. Han anslår at de innen transport omsetter for 200 millioner kroner i helog deleide selskaper. Rundt 70 prosent av omsetningen hentes inn utenfor Rana. Og Sagen understreker at for dem vil lokalt si Helgeland. De har to terminaler i Mo i Rana, to i Mosjøen, en i Sandnessjøen og har også en samar- beidspartner i Brønnøysund. – Vårt fokus er å være en lokalt tilbyder på Helgeland. Brønnøysund har i langt tid vært knyttet mot Trondheim. Med det opplegget vi har fått til nå, har vi knyttet Helgeland i hop igjen. Før kunne det bli en forsinkelse på ett døgn. Nå kan vi levere på Vega dagen etter å ha fått godset. Vi ser på Helgeland som en enhet, sier han. Rammebetingelser Rammebetingelser Daglig leder i Meyership Leif Sagen, mener bedre veier gir positiv effekt når det gjelder kjøre- og hviletid, dieselforbruk og behovet for veldikehold på bilene. LAGER PÅ VEIENE De 80-100 bilene Meyership har på veien tilbakelegger 6-10 millioner kilometer hvert år. – På 70- og 80-tallet hadde mange parolen ”Uten lastebilen stopper Norge” klistret på kjøretøyet. Det utsagnet er kraftig forsterket i dag. 80 prosent av lagrene i Norge er på vei. Hvis rammebetingelsene blir endret i negativ retning, kan det få store konsekvenser. En økning av dieselprisen fra 9-10 kroner til 15 kroner, for eksempel, vil kvele halvparten av transportnæringen på tre måneder, Norsk næringsliv er sårbart. Jeg tror folk trenger å forstå hvor viktig transport på vei er. 17 myeimedia.no PRISGARANTI FOR BEDRIFTER SAMMENLIGN OSS MED HVEM DU VIL – GARANTERT konkurransedyktige priser og løsninger! DIN BEDRIFT får PRISGARANTI på INNKJØPSPRIS og FASTPRIS ved fremvisning av tilbud fra andre leverandører. @helgeland_kraft facebook.com/helgelandkraft Kundesenter: 75 10 00 33 / [email protected] [email protected] / www.helgelandkraft.no Rosenborg Reklame - 0041 FOR BEDRIFTSAVTALE, kontakt: LARS ANDREAS ØSTVIK, TELEFON: 901 99 976 STIAN VIKDAL, TELEFON: 901 56 386 Kutt dine IKT-utgifter -sikkerhet først Telefon: 75 15 00 00 - www.secdata.no Litt om mye FRAMTIDENS SYKEHUS PÅ HELGELAND HVA MENER DU? KREO MAT OG VIN POSITIVE UTSIKTER Det kreative markeds- og kommunikasjonsbyrået Mye i media har flyttet til nye lokaler i Optimogården. – Vi trengte et nytt lokale fordi vi er en bedrift i vekst. Flere ansettelser førte til et større plassbehov. Det nye lokalet er større, nærmere våre kunder og midt i blinken for vår drift. I tillegg har vi blitt en del av et allerede godt miljø på Optimogården. Siden vi startet har vi vært en bedrift i vekst, og det vil vi fortsette å være, sier administrerende direktør i Mye i media, Rami Abood Skonseng. På høringskonferansen i Sandnessjøen i januar presenterte administrerende direktør i Helgelandssykehuset HF, Per Martin Knutsen, og Arild Sundt-Hansen fra konsulentbyrået Hospitalitet OEC rapporten ”Utviklingsplan med evalueringsprosess”. Rapporten viser til at dagens sykehusmodell vanskelig lar seg opprettholde. Fagutvalget anbefaler å utrede en modell med tre klinikker lokalisert til nåværende sykehus for planlagt kirurgi på dagtid og et nytt sengesykehus, samt en modell hvor man legger ned all somatisk aktivitet i nåværende sykehuslokasjoner og bygger et nytt sykehus. Fordelen med et felles sykehus er ifølge Knutsen sterkere faglig kompetanse og rekruttering av spesialister til Helgeland, i tillegg til at det er det mest bærekraftige og billigste modellen å drive på sikt. Det vil på den annen side bli lengre transport for noen av pasientene. I mandatet fra Helse Nord skal det i den videre utredningen legges stor vekt på hvordan man bygger gode, solide fagmiljø i de neste 10-15 årene. Mange sykehus strever i dag med å skaffe og holde på spesialistene, også her på Helgeland. Den faglige utviklingen går mot mer spesialisering og større enheter. RNF vil sette seg grundig inn i saken basert på fagrapporten og mandatet fra Helse Nord, lytte til medlemmene i næringsforeningen og hva andre regioner har erfart. Et godt sykehustilbud er viktig for pasientene, men også for utviklingen av næringsliv og samfunn. I februar sendes RNF ut årets medlemsundersøkelse i sammarbeid med Polarfakta. - Vi ønsker innsikt i hva næringslivet mener om foreningens arbeidsoppgaver og hvor fornøyd de er med våre møteplasser, arrangement og prosjekter. RNF er en interesseorganisasjon som jobber med og for næringslivet, både offentlig og privat, men det er ikke lenger selvsagt at det vi gjorde i går skal videreføres i morgen. Vi må som alle andre organisasjoner tilpasse oss endringer i samfunn og næringsliv, sier leder Trine Rimer. Jo flere som svarer, jo bredere grunnlag for strategiske veivalg og gode utviklingstiltak. Donato Grippo åpner ny restaurant i sentrum av Mo i Rana, i de gamle lokalene til Dolly Dimples. – Det blir en fransk-italiensk inspirert restaurant og en kombinasjon av bistro, restaurant og pizzeria, sier daglig leder Grippo som har over 30 års erfaring fra restaurantbransjen. Oppussingen har startet for fult, men Grippo har ikke satt åpningsdato enda. – Vi håper å være klare for drift i midten av februar. Det store kjøkkenet gir mulighet for å kunne tilby catering med både tapas og koldtbord til store og små selskap, men vi vil i første omgang fokusere på åpningen av restauranten, forteller Grippo. Kreo Mat og Vin kan i tillegg tilby uteservering samt stor take-away meny. – Markedet er der da vi retter oss mot gjester i alle aldre. Det blir også et spennende alternativ for Meyergårdens gjester, forteller Grippo. I 2014 omsatte næringslivet i Nordland for 137 milliarder kroner. Eksporten økte med 23 prosent sammenlignet med året før, noe som gjør Nordland til det fjerde viktigste eksportfylket i Norge. Norge må forberede seg på en større konjunkturnedgang grunnet fall i oljeprisen og Statistisk Sentralbyrå spår redusert vekst i årene som kommer. – Til tross for svakere utsikter for Norges økonomi, vil nordlandsøkonomien med stor sannsynlighet styrke seg i det kommende året, forteller styringsgruppen Indeks Nordland. MØBELRINGEN FEIRER 30 ÅR MER INNOVASJON I TJENESTESEKTOREN I vinter er det 30 år siden Arnbjørn Olsen grunnla Møbelringen Bo Møbler. Den 18. februar 1985 åpnet det som den gang het Sentrum Møbler. – I 1987 kom vi, som første butikk i Nord-Norge, med i den landsdekkende Møbelringen-kjeden, sier gründeren Arnbjørn Olsen. I 1990 vokste forretningen ut av lokalene i Mo sentrum, flyttet til Tverråneset og skiftet firmanavn til Bo Møbler A/S. Olsen fremhever sine ansatte som noe av nøkkelen til at man fortsatt er en vital aktør som har vært markedsleder i Rana de siste ti årene. – Stabil og god betjening der service er hovedbegrepet, en kolleksjon som er den beste i markedet og Møbelringen som kjede som har ivaretatt oss med god og velorganisert fokus på produkt og markedskommunikasjon; dette har vært nøkkelen til suksess, sier Olsen. Selv om selve bursdagen er 18. februar, er det i mars feiringa skal foregå. – Da blir det behørig feiring, lover Arnbjørn Olsen. 20 Professor ved NHH, og leder av Center for Service Innovasjon (CSI), Tor Wallin Andreassen, viser til undersøkelser foretatt av Accenture og BCG, at innovasjon er blant ett av topp-tre prioriteringer på lederes agenda. – Alt tyder på at de er opptatt av innovasjon for å overleve – skape et konkurransefortrinn, forteller Andreassen. CSI har forsket sammen med noen av de største tjenesteytende virksomhetene i Norge. Deres erfaring er blant annet at ingen ledere er imot innova- sjon, men at innovasjonsinitiativet fort blir skrinlagt når kostnader skal kuttes. CSI kan dokumentere at i avveining mellom innovasjon for kostnadskutt og innovasjon for å skape verdier for kundene, gir det sistnevnte større avkastning på investert kapital. – Vår erfaring er at i motsetning til produktinnovasjon handler tjenesteinnovasjon like mye om å utvikle helt nye tjenester og forbedre eksisterende tjenester, som å utvikle en innovativ organisasjonskultur, utvikle en ny organisasjonsmodell som bedre fanger verdier, å utvikle systemer og ansatte som setter kunden i sentrum, eller Litt om mye I NYE LOKALER hvordan man kan innovere sammen med kunden, skriver Andreassen. Det som lederne ønsker å satse på står gjerne i kontrast til det politikerne er opptatt av. Politikerne ønsker innovasjon innen olje og gass, havbruk og deler av prosessindustrien. Andreassen mener dette er underlig når Norge har utviklet seg fra jordbruk og fiske, til industri, til mer kunnskapsbaserte tjenester. I dag utgjør tjenestesektoren om lag 70 prosent av Norges Brutto nasjonalprodukt. 21 UNIK ANNONSEMULIGHET MONO in agas me m NYTTN Sam EN FELLES KANAL FOR NÆRINGSLIVET G DESI LD! NHO ER IN OG M MONO er et næringslivsmagasin som gis ut av Ranaregionen Næringsforening og har et opplag på 1.200. MONO gir deg tilgang til viktig og nyttig informasjon omdet som skjer i næringslivet. Ved annonsering i MONO når du store kundegrupper. Spørreundersøkelser viser at 97 prosent av dem som får MONO leser hele bladet. Kontakt: Marianne Jensen, Markedskonsulent Aperio -smart adgangskontroll! Daglig leder i Apeland AS, Ole Christian Apeland, kommer på Gallaria for å holde foredrag om omdømmebygging. mob: 482 81 364 mail: marianne@ myeimedia.no www.nls.no Telefon: 75 15 45 55 Omdømmebygging i praksis Gallaria ble første gang arrangert i januar 2009. Formålet var å tilby medlemmene i næringsforeningen oppdatering på aktuelle markedsfaglige tema og synliggjøre et framtidsrettet næringsliv. Det er fint å kunne gi hverandre en klapp på skulderen for godt utført arbeid, sier Trine Rimer, leder i Ranaregionen Næringsforening. Hos Rica Hotel Syv Søstre får du den gode Helgelandsmaten, den beste utsikten og et stort utvalg av pakketilbud og utflukter. For en ny opplevelse av vår vakre og ressurssterk region - besøk Rica Hotel Syv Søstre i Sandnessjøen. Vi ønsker hjertelig velkommen til oss! +47 75 06 50 00 | [email protected] | rica.no | Facebook | Instagram | Torolv Kveldulvsons gate 16, 8800 Sandnessjøen – Slik er Gallaria med på å bevisstgjøre oss på den positive utviklingen både i offentlig og privat sektor. I tillegg er det hyggelig å få tilbakemelding på at vi blir lagt merke til langt utenfor kommunegrensene. Det er god omdømmebygging i praksis, sier Rimer. Det er bransjegruppa for markedsføring og kommunikasjon i næringsforening som arrangerer Gallaria. De har helt siden oppstart har blitt bakket opp av Helgeland Sparebank som stolt hovedpartner. I år er også Rana Utviklingsselskap med. STRATEGISK NÆRIGNSPLAN Prosjektleder i Rana Utviklingsselskap Majken Hauknes forteller at omdømme og markedsføring er ett av fem fokusområder i Rana kommunens strategiske næringsplan. For å nå målet om 30 000 innbyggere innen 2030 har næringslivet gitt tilbakemelding på at kommunikasjonsarbeidet må profesjonaliseres. – Vi vet at både kommuner og bedrifter med godt omdømme i større grad trekker til seg og beholder arbeidstakere og innbyggere. Derfor trenger vi et bedre verktøy for å formidle våre styrker og ha et konsistent budskap. Men først av alt ønsker RU en god prosess på hvem vi er og hva vi bør formidle, legger Hauknes til. ÅPENT FOR ALLE Fagdelen i Kinoteatret vil i år nettopp handle om omdømme. Bransjegruppa har vært ute etter foredragsholdere som ser Rana-regionen utenfra, men fra ulike perspektiv. Ved å få en mer felles forståelse av situasjonen og hvordan både bedrifter og kommuner Gallaria La oss være ditt ess i ermet kan jobbe framover, kan det bli en god prosess som er tydelig på hva vi vil oppnå. Her vil målgrupper, innhold i kommunikasjonen med konkrete budskap, og hvordan vi skal jobbe for å realisere målene, være sentralt. – Visjonen er at Mo i Rana skal være en motor for vekst og utvikling på Helgeland. Majken Hauknes POPULÆR FOREDRAGSHOLDER En av årets foredragsholdere er Ole Christian Apeland som jobber i Norges ledende omdømmebyrå. Han vil relatere sitt innlegg til hvordan kommuner og næringslivet i Rana-regionen kan jobbe for å oppleves som mer attraktiv og nå målsettingen om å trekke til seg arbeidskraft og innbyggere i større grad. For påmelding, mer informasjon om programmet og for å sende inn forslag til årets bedrift, nyskaper og ranaambassadør, se www.gallaria.no. 23 SAMARBEID I OFFENTLIGE ANSKAFFELSER Norske anbudsregler er kompliserte og det er lett å trå feil. Man må være oppdatert på anbudsregler, terskelverdier, Kofa, forsyningsforskrifter, Doffin og paragrafer. Reglene som en gang skulle forhindre korrupsjon, gjøre det billigere og mer innovativt, ble samtidig kompliserte og tidkrevende. – Det skal være absolutt likhet for alle. Jeg har opplevd at små detaljer, som at konvolutten ikke har vært limt igjen, kan være nok til at anbudet ikke blir vurdert. Det kan derfor være lurt å bruke profesjonell hjelp i anbudskonkurranser, sier advokat ved Advokathuset Just, Henrik Kristian Flod. TILSTREKKELIG RESTKAPASITET? Gjennom EØS-avtalen ble Norge en del av et system der 5.000 milliarder kroner skiftet hender årlig. Alle offentlige innkjøp over terskelverdiene på 1,7 millioner kroner, og byggeprosjekt over 40 millioner kroner, skulle lyses ut i hele EU. I Norge ble tanken om høyere kvalitet og mindre korrupsjon omfavnet av politikerne. De likte den så godt at de la inn egne terskelverdier, langt lavere, og bestemte at alle oppdrag over 200.000 kroner måtte lyses ut. Terskelbeløpet ligger nå på 500.000 kroner. En rapport av PwC viser at fire av ti utlyste kontrakter ligger under dagens terskelbeløp. Mange kontrakter lyses dermed ut selv om at det ikke er lovpålagt. – Det er et komplisert regelverk, og det kan være små detaljer som gjør at man ikke blir vurdert eller får avslag. Min erfaring er at mange søker pro- 24 fesjonell bistand først etter at de har fått avslag. Men, det er ikke slik at man automatisk har krav på erstatning bare fordi de som fikk anbudet har gjort et brudd i anbudskonkurransen, sier Flod. Det kan være utfordrende for det lokale næringslivet å konkurrere med større næringsaktører. – Jeg oppfordrer små aktører til å lese anbudspapirene nøye for å finne frem til hvordan behov som skal dekkes. Må man bruke underleverandører er det viktig å legge ved forpliktelseserklæring fra denne. Videre må man spørre seg selv om anskaffelsen er for stor for bedriften? Gaper man over for mye? Er det tilstrekkelig restkapasitet til videre drift av bedriften? I tillegg må man studere kvalifikasjonskravene. Er bedriften stor nok, og har man nok ansatte?, oppfordrer Flod. Kriteriene og deres vekting varierer fra anskaffelse til anskaffelse. – Vanlige kriterier er pris, kvalitet og kompetanse, men dette vektes ulikt. Når tildelingskriterium og vektingen er satt kan man ikke avvike fra dette, sier Flod. – Tendensen viser at det ofte er i dårlige tider bedriftene søker bistand fordi det er mer som står på spill. Henrik Flod PRIS OG SAMARBEID Å være liten er ikke alltid en ulempe, og i enkelte bransjer kan det kanskje være en fordel å være liten og lokal. Kanskje kan man tilby bedre pris fordi man har lavere driftskostnader ved å ha bedriften lokalisert i Mo i Rana fremfor Oslo. – I en liten bedrift har man mindre administrasjonskostnader og bedre kontroll på egne budsjetter. Man kan dermed legge seg lavere på pris enn andre, sier Flod. Når det gjelder nyoppstartede bedrifter kan det også være lurt å prise seg lavt for å få oppdraget. Verdien av utført oppdrag er stor som referanseprosjekt i senere anbudskonkurranser. I enkelte anbudskonkurranser er det stilt krav til økonomisk soliditet, noe som kan være utfordrende, og til dels ekskluderende, for nyoppstartede bedrifter. – Enkelte krever regnskap tilbake i tid, noe som er en utfordring for nyoppstartede bedrifter. Dette kan løses på flere måter. Et alternativ er å teame seg opp med andre bedrifter. Også for å styrke seg på tildelingskriterier som kompetanse og kvalitet kan samarbeid med andre bedrifter være gunstig. Dette er noe vi har sett mer og mer av. Små bedrifter slår seg sammen og står plutselig mye sterkere. De er i tillegg mer sultne på å vinne anbudskonkurransen fordi de trenger oppdraget mer enn store bedrifter. Pris og samarbeid er to nøkkelord for små bedrifter. Det er det mest praktiske å konkurrere på, forteller Flod. FORENKLINGSUTVALGET – Jeg vil tro etterspørselen etter våre tjenester vil bli større i tiden fremover fordi det er et komplisert regelverk. Tendensen viser at det ofte er i dårlige tider bedriftene søker bistand fordi det er mer som står på spill. Da er viktigere å bli vurdert og man frykter i større grad å tråkke feil, sier Flod. I 2012 utpekte den rødgrønne regjeringen Forenklingsutvalget som består av deltakere fra Virke, KS, NHO og LO. De foreslår at forhandlinger gjøres til en mulig og valgfri del av alle konkurranser. De ønsker å videreføre den nasjonale terskelverdien på 500.000 kroner og vil fjerne protokollplikten for anskaffelser som overstiger 100.000 kroner. De ønsker å fjerne kravene om at tilbud skal være merket og lukket og vil åpne for at oppdragsgiver til enhver tid kan gjøre mindre endringer i konkurransegrunnlaget. Innstillingen ”Enklere regler – bedre anskaffelser” hadde høringsfrist 31. oktober og er fortsatt under behandling. Anbud Anbud Advokat Henrik Flod tror næringslivet i fremtiden vil bli flinkere til å bruke profesjonell hjelp i anbudskonkurranser. Han gir gode tips til hvordan små bedrifter kan være konkurransedyktige i anbudskonkurranser. Blant annet ved å jobbe sammen. Advokat ved Advokathuset Just, Henrik Flod, gir gode tips til kampen om offentlige anbud. 25 Kappet og klart for vekst Investeringer på 40 millioner kroner skal sørge for at Trenor Vinduer kan vokse i framtiden. I 2013 startet hemnesbedriften på det de den gang kalte ”Prosjekt 2015”. Nøkkelord i prosjektet var automatisering og rasjonalisering. I løpet av fjoråret kjøpte Trenor Vinduer nytt helautomatisk kappanlegg og malingsanlegg for å effektivisere deler av produksjonen. Etter en innkjøringsperiode er de nå klar til å hente ut full effekt. – Med de to delprosjektene som er gjennomført hittil er vi omtrent halvveis i prosjektet. Vi startet med det som var de største flaskehalsene, nemlig kapping og overflatebehandling. Investeringene hittil er på rundt 20 millioner kroner, mens totalprosjektet er beregnet til omtrent 40 millioner kroner, forteller fabrikksjef Hallgeir Brun. Per i dag er det ca. 70 ansatte i vindusfabrikken på Hemnesberget. Omsetningen var i fjor på 108 millioner kroner. Ambisjonen i 2015 er økning i salg og omsetning. – Det er ingen tvil om at vi er i en tøff bransje. Konkurransen er hard både fra innland og ikke minst fra importen fra land med et helt annet kostnadsbilde enn oss. Trenor Vinduer er i dag en av få bedrifter som er igjen i Nord-Norge innenfor denne type industri. For at vi fortsatt skal være en aktør i framtiden, ser vi på disse investeringene som helt nødvendig. Kravet fra markedet når det gjelder kvalitet både på produkt og rask levering blir bare større og større. TRENOR VINDUER • Vindusfabrikk på Hemnesberget. Bedriften ble startet i 1925, under navnet Rana Trevarefabrikk, og leverte i tillegg til vinduer for eksempel møbler, dører, kjøkkeninnredninger og trapper. Bedriften har altså 90-årsjubileum i år. • I 2008 ble Monsen snekkerfabrikk i Mo i Rana kjøpt og ble en del av Trenor Vinduer AS. Året etter ble produksjonen flyttet under et tak på Hemnesberget. • Markedet er hele landet. Trenor Vinduer har avtaler med store byggevarehus som Byggtorget og Byggmakker, og stort sett alt de leverer går gjennom forhandlerledd. 26 MILJØEFFEKT I løpet av sommeren og høsten i fjor investerte bedriften i et nytt anlegg for overflatebehandling av vinduene. Der man tidligere brukte vanlige håndsprøyter er prosessen nå robotstyrt. Robotstyring alene er ingen ny teknologi, men det som er spesielt i dette anlegget er at malingen påføres elektrostatisk. Det er en teknologi som er utbredt i forbindelse overflatebehandling av stål, men lite brukt på overflatebehandling av tre. – Tidligere var det fem-seks personer som jobbet med maleprosessen, nå er det to til tre. Hallgeir Brun Vinduene henges opp på en conveyer, eller løpebane, som jordes. Tanken med maling lades med strøm. Når sprøyteprosessen starter oppstår det et magnetfelt rundt vinduene. Det igjen gjør at den malingen som sprøytes forbi vinduet, trekkes tilbake og treffer overflaten på baksiden. – På den måten reduserer man forbruket av maling med opp til 30 prosent, anslår Brun. I tillegg til reduksjonen i forbruket av maling og de åpenbare effektene det har både for økonomi og miljø, fører automatiseringen også til en betydelig effektivisering og rasjonalisering i denne delen av produksjonen. – Tidligere var det fem-seks personer som jobbet med maleprosessen, nå er det to til tre. I tillegg blir kvaliteten på det ferdige produktet bedre. Overflaten blir mye jevnere. Er roboten innstilt til å gjøre en oppgave, blir den gjort identisk hver gang. Med all respekt for dem som har stått på i mange år og gjort denne jobben manuelt, er det helt klart at en robot er mye mer presis, sier fabrikksjefen. SNART KLAR FOR TRINN 2 Også kappsaga Trenor Vinduer har investert i effektiviserer produksjonen, og gjør at bedriften kan flytte folk over til andre oppgaver og dermed øke det totale volumet. Tidligere kjøpte de inn emner i modullengder. Nå går alt i 6-meterlengder som kappes til med den nye saga. – Saga er utstyrt med data som leser gjennom alle kapplister før kapping starter. Hvert 6m-emne som går inn i saga blir lest inn og saga vurderer i hvert enkelt tilfelle hva som skal bli ut av emnet. Slik blir det en mest mulig optimal utnyttelse av råvaren. Etter at saga har kappet emnene, overtas disse av en robot som stabler og klargjør på pall for videre produksjon gjennom høvellinjen. Også på dette delprosjektet har vi store forventninger til en betydelig effektivisering og rasjonalisering. Tidligere var det 2-3 personer som plukket emner som passet, nå betjenes saga av en person, forteller Brun. Neste del i prosjektet er en automatisering av arbeidsområdene før og etter malingsprosessen. Stikkord her er automatiske presser for sammensetting og automatiske stasjoner for innmontering av beslag og glass. Målsetningen er at stort sett hele produksjon skal foregå på en mer eller mindre sammenhengende linje frem til pakking og utsending til kunde. – Planleggingen her er i startfasen, men da dette er trinn 2 får vi komme tilbake til det senere, sier Brun. – Vi har stort fokus på kostnader og effektivitet. Dagens marked krever at vi jobber raskt og effektivt, som igjen gir oss kort produksjonstid, og til slutt fornøyde kunder. Trenor Vinduer er en ”gammel” veldrevet bedrift som i 2015 fyller 90 år. Med ”prosjekt 2015” fornyer vi en bedrift som har som målsetning å være en attraktiv leverandør av vinduer langt inn i fremtiden, sier Hallgeir Brun. Han oppfordrer alle som er interessert i det de gjør om å se en videofilm de har fått laget. Den gir et innblikk i produksjonen og er å finne på www.trenorvinduer.no. Investeringer Investeringer Fabrikksjef ved Trenor vinduer, Hallgeir Brun effektiviserer med nye robotstyrte prosesser. 27 Det lille ekstra Arbeidstrening hos Askeladden I 15 år har Askeladden brukthandel hatt medmennesker på arbeidstrening og åpnet døren for dem som trenger det lille ekstra. – Vi er til sammen ti ansatte og har til enhver tid mellom 10 - 26 personer på arbeidstrening. Det er svært mange som har et slikt behov, sier Sissel Iren Åvitsland. EN DAG MED MENING Askeladden startet som brukthandel i 1998 og har siden den gang tatt i mot deltakere fra Nav Rana, Hemnes og Nesna, Minar, Rana Produkter, kriminalomsorgen, videregående skole og kommunens rus og psykiatriavdeling. – Noen jobber hos oss en kort periode og andre er her over en lengre periode. Vi har lyktes godt. De vil faktisk ikke slutte hos oss, sprudler Grete Lian. Åvitsland og Lian har åpnet døren for arbeidstrening i 15 år og er godt kurset i faget. – De får gjøre det de er gode på, når 28 det passer dem. Arbeidstrening hos oss gir en dag med mening. Jobben som utføres hos Askeladden er like viktig både for folk og miljø, sier Lian. Deltakerne er på arbeidstrening av ulike årsaker, men de har allikevel noe til felles. FANTASTISK ARBEIDSMILJØ Janne Lomøy Bogen hadde nakkeplager og var ute av arbeidslivet i to år. Hun var på arbeidsutprøving i 12 uker på Rana Produkter før hun fikk arbeidspraksis hos Askeladden. – Det gjorde at jeg fikk hodet over vannet. Her oppleves intet press, bare motivasjon og jeg fikk muligheten til å finne meg selv, sier Bogen. Hun pleier å si at hun har funnet seg selv på bruktbutikken. – Alle deltakerne er her av en årsak. Hadde jeg ikke fått komme hit vet jeg ikke hva jeg hadde gjort. Det er et fantastisk arbeidsmiljø her, sier Bogen som ble tilbudt 50 prosent fast stilling ved Askeladden. – Jeg hadde ikke vært her jeg er i dag, slik jeg er i dag, om det ikke var for Askeladden. FØLER TRYGGHET Andreas Vassvik hadde en vanskelig skolesituasjon og etter videregående skole ble han bare gående hjemme et halvt år uten å gjøre noe. – Det ble et skritt i helt feil retning. Jeg begynte å se ned på meg selv og fikk dårlig selvfølelse, forteller Vassvik. Etter en tid ved Rana Produkter fikk han komme til Askeladden på arbeidstrening. – Vi skulle gjerne sett en større grad av fleksibilitet på arbeidsplassene. Sissel Iren Åvitsland – Nå gjør jeg alt. Deltar på kjøring, bæring, montering, vurderer møbler, gjør innkjøp og holder morgenmøtene. Frivillig, sier han stolt og legger til. – De ansatte på Askeladden har lært meg å ta mer ansvar. Jeg føler en trygghet fordi de så potensialet i meg. De er gode på å se potensial. ØNSKER MER FLEKSIBILITET Askeladden er avhengig av brukte møbler eller oppdrag for å kunne drive arbeidstrening. De tilbyr sjåførtjeneste, transport, demontering, montering, reparasjoner, vasking, butikkarbeid og kontorarbeid. – I tillegg henter vi Fretexcontainere samt rydder og gjøre rent rundt alle miljøstasjonene. Vi har biler og sterke hender, og det betyr mye for deltakerne at de ser at det er behov for dem, også utenfor huset, sier Åvitsland. – Vi fokuserer på hva de kan i stedet for hva de ikke kan. Her har vi ikke fokus på utfordringene, men hvilke ressurser de har, sier Åvitsland. Gjengen på Askeladden er som en stor familie i alle aldre og ulike utfordringer. – I dagens næringsliv tenkes det mye effektivitet, og for mange blir arbeidspresset en byrde. Her får de gjøre det de er gode på, de aksepteres og kan senke garden, sier Lian. Dette er fremtidige arbeidstakere, hjulpet frem av Askeladden. – Mange kan, men kanskje ikke i en 100 prosent stilling. Vi skulle gjerne sett en større grad av fleksibilitet på arbeidsplassene, sier Åvitsland. ALLE I JOBB – Askeladden er et godt eksempel på at arbeidsmiljø og livskvalitet er viktig for personlig utvikling og mestring. Vi trenger et krafttak for å få alle som vil ut i arbeidslivet. Frafallet i den videregående skolen, og spesielt innen yrkesfag, kan for eksempel følges opp med mer fleksibelt utdanningsløp og tidligere utplassering i lære. Økt bruk av praksisfag underveis i utdanningen og gode etterutdanningstilbud til lærerne. – Næringslivet må samtidig være aktive på etterspørselssiden etter lærekandidater. Dette kommer tydelig frem innen helsesektoren hvor vi kommer til å få et stort behov for arbeidskraft. Spørsmålet vi bør stille oss er hvorfor ikke flere bedrifter og institusjoner tar inn lærlinger? Mulig det handler om at de ikke har tradisjon for det, eller at de er bekymret for at de ikke er i stand til å gi god nok oppfølging. Det er bra at Rana kommune signaliserer at de nå vil ta i bruk læringklausulen i offentlige anbud. Det kan føre til at næringslivet investerer i flere ungdommer og at den lokale fagkompetansen holdes i hevd, sier Rimer. Det lille ekstra Andreas Vassvik (tv.), Grete Lian, Janne Lomøy Bogen og Sissel Iren Åvitsland. ASKELADDEN Askeladden er Nord-Norges største gjenbrukssenter. De har en bruktbutikk, hjelper med flytting, vasker og rydder bo. Askeladden har i mange år vært en arena for arbeidspraksis. Motto: Viktig arbeid for folk og miljø. 29 Annonse GIR BEDRIFTEN OVERSKUDD Mennesker er den viktigste suksessfaktoren i enhver virksomhet og god helse er avgjørende for at mennesker skal fungere og trives – både på jobb og privat. Gjennom å se virksomheter og mennesker i et 360 graders helseperspektiv, gjør Stamina folk friskere og skaper sunne, effektive og sikre arbeidsmiljøer. Frokost Lunsj Catering BLUECO N Velkommen! Midtre gate 4a Visste du at regnskap kan være kilden til økt resultat? La oss vise deg hvordan! BLUECON Rana Midtre gate 12, 8624 Mo i Rana 75 07 00 20 • www.bluecon.no E-post: [email protected] Åpningstider: Mandag–Fredag 09.00–14.30 Telefon: 917 14 525 myeimedia.no Ta kontakt for mer informasjon 2. etasje Sammen med resten av teamet kan avdelingsleder for Helsehuset Stamina, Trond Millerjord, og regionsjef Nord-Norge i Stamina Helse, Marit Øvermo, bidra til mer overskudd både for virksomheter og menneskene som jobber der. –Vi bidrar med tjenester som sikrer bedriftenes verdikjede, og dermed understøtter deres mulighet til et godt resultat, forteller Millerjord. Bedriftshelsetjeneste er et vidt begrep. Sentralt er likevel at vi skal arbeide med bedriftens helse. Arbeidslivet har endret seg, dette krever helt andre tiltak enn tidligere. Man ser at arbeidslivet i større grad enn tidligere produserer «uhelse» grunnet inaktivitet i løpet av arbeidsdagen. – Vi opplever en økende trend av virksomheter som også ønsker trening som en del av sin bedriftsavtale med Stamina. Ikke bare fordi det er et målrettet arbeidsmiljøtiltak i forhold til bedriftens helseutfordringer, men også for å være en attraktiv arbeidsplass i konkurranse om de beste fagfolkene. En moderne bedriftshelsetjeneste, bedriftsidrettslag og treningsavtale er noe av det som blir satt i fokus når bedriftene skal gjøre seg attraktive i konkurranse om de beste folkene. Frem til nå har over 500 bedrifter på Helgeland tegnet bedriftsavtale med Stamina. Kundene finner vi inne alle bransjer og størrelser. Alt fra kommuner, industribedrifter og enkeltmannsforetak. – Når en arbeider med virksomheter fra ulike bransjer, ulik størrelse og med ulike utfordringer så er «skreddersøm» et nøkkelord. Dette kan være alt fra lederopplæring, offshore-attester, krisehåndtering, støymålinger, førstehjelpskurs til kosthold og trening. Vi skreddersyr et tilbud som dekker den Kontoret Mat & Event www.staminagroup.no [email protected] • Midtre gate 17a, 8624 Mo i Rana enkelte kundes behov. Gjennom dette får kunde tilgang til både arbeidsmedisinere, leger, sykepleiere, ergoterapeuter, fysioterapeuter, yrkeshygienikere og psykologer . Felles for alle i vår stab er at de er HMS-rådgivere med kunnskap om nettopp; bedriftens helse, sier Øvermo. – Det vesentligste er likevel at vi bistår virksomhetene med et kontinuerlig forbedringsarbeid. Dette gjør vi gjennom å kartlegge, sette mål og innføre tiltak i samarbeid med bedriftene. Og ikke minst, følge opp at virksomheten når sine mål. På mange vis kan du si at en moderne bedriftshelsetjeneste er en fasilitator for bedre arbeidsmiljø og bedre resultater hos sine medlemsbedrifter. – Vi kan dokumentere gode resultat. Vi er en kompetansebedrift som tilbyr en totalpakke til kunden sett i et 360 graders helseperspektiv, sier Millerjord. I hvor stor grad vi lykkes, blir hos oss målt og dokumentert gjennom forbedringer hos den enkelte kunde. Det er flere som har sett dette. Siste halvår har både Bodø kommune og Tromsø kommune valgt å signere kontrakt med Stamina Helse. En suksess i 30 år Han har tro på å stå opp om morgenen. Bygge stein for stein og ta vare på sine ansatte. – Jeg har vært her siden 1985. Da startet jeg sammen med min far som den gang var optiker i Mosjøen, forteller optiker og daglig leder, André Stensland. Jobben PRIS OG SERVICE Specsavers har stor markedsandel i byen. – Det er vanskelig å vinne mer, så vi – Det er menneskene bak som skaper gevinst i bedriften. André Stensland 32 SAMFUNNSANSVARET Han donerte blant annet 100.000 kroner til bygging av Rabothytta fordi han liker Turistforeninga og jobben de gjør. De ansatte ved Specsavers hjelper ildsjelen Turid Thesen med å kategorisere og ta vare på gamle briller. Bedriften er også bedriftsfadder i SOS barnelandsbyer. – Vi er svært heldige som bor i Norge og i tillegg får bo på Helgeland, Norges indrefilet, og da er det fint å kunne hjelpe litt, sier han. Stensland er først og fremst optiker og du finner ham som regel i et synsprøverom. – Kundene henvender seg til oss fordi de har røde øyne, hodepine, dårlig syn, skjeling eller rett og slett et rusk i øyet. Vi behandler ikke, men avdekker ofte øyesykdom fordi vi har utstyr og kompetanse. Vi kan derfor henvise til øyelege uten at kunden må via fastlege. Vi er et helsefag, ikke et håndverksfag slik som før, sier Stensland som tok master i klinisk optometri for vel ti år siden. – Vi er et klinisk helsefag, en bedrift og et motehus med hva det innebærer av trender, farger og stilarter. Det er sånn sett et artig fag. SPECSAVERS Stensland åpnet optikerforretning sammen med sin far i 1985. De gikk først inn i kjeden Interoptik før de i 2006 ble en del av Specsaverskjeden. Specsavers etablerte seg i Norge i 2005 og satser på rimelige kvalitetsbriller, kontaktlinser og synstester utført av autoriserte optikere. De fører blant annet briller fra merkene Cheap Monday, Timberland, Bruuns Bazaar, Osiris, Red or Dead, Karen Millen og Puma. Jobben FJØSEN FØRST Butikken som gikk inn i Specsavers-kjeden for åtte år siden, har 30-års jubileum 18. mars. – Jeg er faktisk litt stolt over at vi har drevet på i 30 år, sier Stensland og avslører hemmeligheten bak suksessen. – Vi har drevet sunt og godt. Vi har aldri hatt rusk i maskineriet. Vi har vært opptatt av å gjøre en god jobb og oppføre oss ordentlig. Jeg pleier å si, fjøsen kommer først. Det må være på stell her hos oss først og fremst. Han er opptatt av et godt arbeidsmiljø. – Vi har treningsrom, garderober, dusjer, et stort pauserom samt lyse og moderne lokaler som ble totalrenovert i desember. Vi skal dra i samme retning og da er gode medarbeidere alfa omega. Det er menneskene bak som skaper gevinst i bedriften, sier Stensland. Han er i tillegg opptatt av fritid og gode fleks-ordninger. – De ansatte får årsbonus av resultatet og har muligheten til å samle opp plusstid. De ønsker fleksibilitet og dette må vi gi dem. Det er for eksempel flere og flere kvinner i yrket. Mange kvinner er mødre og da kreves større grad av fleksibilitet. Vi har i tillegg valgt å holde stengt på lørdager av hensyn til de ansatte. Livet skal da bestå av mer enn bare jobbing, sier han. må være obs på konkurrentene våre. Vi har flinke folk rundt oss og det er bra. Da må vi være skjerpet på både pris og service. Det er kundene som måler oss, sier han og understreker at han er positiv til både mangfold og konkurranse. I dag er det til sammen fire optikere i Rana. Din optiker, Brillehuset Optiker Guttormsen, Synsam og Specsavers. – Utfordringen i bransjen er at det utdannes for få optikere. Vi må ha gode fagfolk og vi må kunne konkurrere på pris. Vi må holde god kvalitet på synsundersøkelsene og være oppdatert på mote og merkevarer, forteller Stensland. De lager fortsatt briller i butikken, men Specsavers-kjeden bruker et felles sliperi i England. Gode logistikkløsninger gjør at man får ned kostnadene på innkjøp og produksjon. 33 NY JOBB? Nyansatt er et perfekt sted å informere om forandringer i bedriften. Skriv noen ord om den nyansattes utdanning, erfaringer og tidligere jobb. Legg gjerne ved et portrettbilde av god kvalitet. Sendes på mail til [email protected]. Plansjef i Rana kommune, Inger Blikra tror et levende sentrum må ha et godt tilbud av aktiviteter. Byromseminaret 2015 arrangeres i Mo i Rana under temaet ”levende sentrum” 18. og 19. mars. Byromseminaret går over to dager og besøkes av aktører fra hele Nordland. Arrangør Nordland fylkeskommune har valgt Mo i Rana som vertskommune og Rana Utviklingsselskap bistår Rana kommune i koordineringen av seminaret. – Et levende sentrum har en viktig funksjon i samfunnet. Inger Blikra LEVENDE SENTRUM Byromseminaret består av faginnlegg og diskusjoner, etterfulgt av en workshop ledet av ekstern fagkompetanse. Valg av tema har skjedd i nært samarbeid med vertskommunen og knyttet seg til aktuelle planprosesser. – Temaet ”levende sentrum” er en del av kommunedelplanen om byutvikling og i tråd med Strategisk Næringsplan som har dette som et av kommunens viktigste mål, sier plansjef i Rana kommune, Inger Blikra. Rana kommune ønsker å skape gode møteplasser utendørs, både på sommer- og vinterstid, og få en felles strategi for aktivitet i sentrum. En viktig del av konseptet som ligger 34 bak byromseminaret er å jobbe med kommunesenteret som case. – Vi får andre fagfolk til å drodle om vår by, og det kan være veldig verdifullt å få noen spreke tanker om byen vår, sett utenfra, sier Blikra som brenner for byutvikling og et levende sentrum. – Et levende sentrum har en viktig funksjon i samfunnet. Skal man beholde et sentrum må det ha et helhetlig tilbud av aktiviteter. Og her ligger også utfordringen. Samspillet mellom ulike funksjoner kan være vanskelig. Man må ha handel, tjeneste- og servicetilbud, kulturtilbud og gode møteplasser som ikke er direkte tilknyttet kommersiell aktivitet, sier Blikra. SAMLER FAGFOLK 34 landskapsarkitektstudenter fra Norges miljø og biovitenskapelige universitet (NMBU) i Ås har i løpet av høsten fordelt seg på oppgaver knyttet til blågrønne strukturer både i og utenfor sentrum, og noen av dem har laget skisser til utforming av de mest sentrale byrommene. Blikra håper noen av studentene har mulighet til å delta på byromseminaret. I tillegg til studentene har Rana kommune, RU og Nordland fylkeskommune en ønskeliste med fagfolk som vil inviteres til byromseminaret. – Mo i Rana har ikke vært verts- kommune tidligere, så jeg gleder meg veldig, sier Blikra. Nordland fylkeskommune startet dette samarbeidet med kommunene i Nordland i 2010. Formålet er å belyse aktuelle problemstillinger knyttet til by- og tettstedsutvikling i Nordland generelt, og med særlig fokus på regionsentrene Bodø, Narvik, Mosjøen, Sortland, Brønnøysund, Sandnessjøen, Fauske, Svolvær, Leknes og Mo i Rana. VELDIG AKTUELT Nordland fylkeskommune ser at mye av drivkraften ligger i tettstedene og satser på kompetanseutvikling i kommunene. – Årets tema er veldig aktuelt. Alle kommunene har samme problematikk, så temaet ”levende sentrum” vil nok være interessant for alle kommuner i Nordland, sier rådgiver for stedsutvikling i Nordland fylkeskommune, Heidi Ramsvik. Aud Tennøy fra Transportøkonomisk Institutt skal presentere rapporten ”Hva kan gjøres for å styrke sentrums attraktivitet som etableringsarena for handel og service?” og Jerker Söderlind fra Stadsliv AS i Stockholm presenterer ”Stadskämens dobble e-utmaning. Kan bylivet overleve i skuggen av e-handel og externetableringer?”. JØRGEN FAGERMO MALIN MARIA MATHISEN (23 (29 år) er ansatt som butikkselger hos Norengros Helgeland. Han er oppvokst i Rana, gift og har 2 barn. Hans forrige stilling var som teamleder hos Clas Ohlson der han har vært de siste to år,men mange kjenner han kanskje igjen fra Meyergården, der han i flere år har jobbet som hovmester. år) startet 01.01.15 som rådgiver i Sparebank1 Nord-Norge som rådgiver på personmarked. Mathisen har bachelor i økonomi og ledelse fra Campus Helgeland Hun er ei frisk jente med smittende humør. MARLENE NORDENG ANDERSEN (27 år) startet som trainee i Sparebank Nord-Norge via Kunnskapsparkens traineeprogram 01.01.15. Nordeng Andersen har bachelor fra Campus Helgeland. Vi ønsker Marlene velkommen ombord og håper tiden i banken og å følge trainee-programmet blir lærerikt og utviklende. ELDBJØRG FAGERJORD er blitt ”gårdbruker” på Kroglia kulturgård i Grønfjelldal, som driver med produksjon av alle typer arrangement, både offentlige, private og firmaarrangement. Fagerjord er utdannet journalist, og har de siste årene jobbet som prosjektleder i Mye i media. LAILA GAUP REMMEN er ansatt som prosjektleder og plassansvarlig på Signal Bredbånds kontor i Mo i Rana fra 1. januar 2015. Hun har det daglige ansvaret for kontoret. Som prosjektleder i Signal vil hun jobbe med prosjektering og planlegging for utbygging av fiber. Hun har tidligere jobbet som prosjektleder både hos iTet og EDB Card Services. SIRIANNE BROCHMANN er ansatt som eiendomsmegler og faglig leder ved Eiendomsmegler1 Mo i Rana. Hun har utdannelse som eiendomsmegler fra Bi Oslo. Tidligere arbeidserfaring fra bank og privat megler virksomhet og har de siste 14 årene jobbet som eiendomsmegler i Narvik. Sirianne er ei frisk jente med tæl, som vi er glade for å ha på laget vårt. Nyansatt Aktuelt SAMLER GODE KREFTER der han skal være rådgiver for leasing og salgspant mot bedriftsmarkedet for hele Helgeland. Freddy har en bachelor fra Oslo handelshøyskole og Hawai pacific university. Han er nå i gang med en MBA på Campus Helgeland BJØRN RUNE SØRENSEN TINA JACOBSEN SJÅVIK er ansatt som prosjektmedarbeider hos Signal Bredbånd på Mo. Hun vil primært jobbe med prosjektering og planlegging av fiberutbygging på Helgeland. Tina er utdannet økonom ved Universitetet i Nordland, og tar for tiden etterutdanning innen personaladministrasjon og kompetanseutvikling. Ved tidligere engasjement har hun blant annet jobbet som pleier innen omsorgssektoren og som produksjonsmedarbeider ved Bakeriet AS. FREDDY BRASETH har jobbet i Sparebank1 Nord-Norge siden 2011, men er fra 01.01.15 tilsatt som rådgiver i vårt datterselskap SNN finans, (39 år) startet 01.11.14 som bedriftsrådgiver i Sparebank Nord-Norge. Han er heimvendt ”Finniværing”, som har bosatt seg på Gruben. Sørensen har fem års høgskoleutdanning. Han har jobbet tilsammen 12 år i ulike banker og to år i regnskap/rådgivning, herav syv år som bedriftsrådgiver og 5,5 år i ulike lederroller. Han er interessert i idrett, politikk, samfunn og i naturen. Sørensen er veldig fornøyd med å være flyttet heim til en region med positivitet og vekst. RANDI ERLANDSEN er ansatt som tannhelsesjef for distrikt sør, Helgeland, fom. 1. april. Erlandsen kommer fra stillingen som kommunikasjonssjef ved Helgelandssykehuset hvor hun har jobbet siden 2002. 35 Tonje Vonstad ved TV-Klipp tilbyr blant annet videoproduksjon og kurs. Jon Roger Myrvoll (fv.), Mary Ann Nystad, Tove Nymo og Øyvind Jetne. Jetne har ansvaret for JobZone Helgeland. JobZone Helgeland er et franchisekontor under det største norskeide bemanningsbyrået Jobzone Norge. JobZone Helgeland har base i Mosjøen men er knyttet til kontoret i Bodø. – Inkludert kontoret i Bodø er vi til sammen fire ansatte. Planen er å ansett en til i Mosjøen og en i Mo i Rana innen sommeren, sier avdelingsleder Øyvind Jetne. JobZone har til sammen 42 kontor i Norge, og et av kjernebudskapet er den lokale forankringen. – Vi jobber med innleie av arbeidskraft. Og med kandidater, både med og uten jobb, som søker nye KVALITET OG MOTE Synsam Celima Optikk er etablert av tre eiere i Mo i Rana og butikksjef Lisbeth Krane er glad for å kunne vise frem den nye butikken. – Vi har franchiseavtale med Synsam Norge. Vi er tre ansatte, herav to optikere med solid erfaring. Synsam er den ledende brillekjeden i Norge og vi er glade for å kunne tilføre byen et større tilbud, sier Krane. Synsam har 120 butikker i Norge og tilbyr et kvalitetssortiment av briller, kontaktlinser, solbriller og skibriller fra verdens ledende varemerker og leverandører. I sortimentet finner man Persol, Gucci, Bvlgari, Lisbeth Krane (f.v), Marianne Torolfsen og Cecilie Rafdal ved Synsam Celima Optikk. 36 utfordringer, sier Jetne. JobZone har en visjon om å være den beste arbeidsgiveren i bemanningsbransjen og legger stor vekt på holdninger og verdivalg i arbeidsforholdet. – Hver ansatt et begrenset antall oppdrag for å sikre jobbkandidatene en god og tett oppfølging, sier Jetne. Det er flere næringsforeninger på Helgeland, og Jetne meldte JobZone Helgeland inn i RNF fordi han mener det er et spennende fora. – Det er en kjempemulighet til å knytte kontakter, presentere oss og gjøre oss kjent med hva som skjer i regionen, forteller Jetne. Dolche & Gabbana, Ralph Lauren, Ray Ban, Oakley, Tom Ford, Vendela, Liquid Image, Perry Ellis, Saint Lauren Paris, Marc by Marc Jacobs, Converse og G-Star Raw. – Vi satser på kvalitet, sier Krane. Synsam er eksklusiv forhandler av merkene Vendela, G-Star Raw og Ralph Lauren. – I tillegg tilbyr vi vernebriller som kan bestilles ferdig med styrke, samt et godt utvalg i dataglass. I tillegg har vi et samarbeid med Mira. Vi tar forundersøkelser og etterkontroller i forbindelse med synskirurgi, sier Krane. Hun meldte Synsam inn i RNF fordi de er nyoppstartet og fordi de ønsker å gjøre seg kjent i markedet. Tonje Vonstad er gründeren bak TV Klipp som skreddersyr fotopakker, facebooksider og videoer til bedrifter i alle størrelser. – Video er ikke lenger bare for de store bedriftene med solide budsjett, forteller Vonstad. Hun har produsert videoer både til små bedrifter, slik som yogainstruktører og gründertrenere, og til store bedrifter som Rica Meyergården Hotel og XL Bygg Bernhard Olsen. Nå oppfordrer hun bedriftene til å hive seg på videobølgen før de blir hengende etter. – Mot sommeren planlegger jeg å holde kurs i enkel videoproduksjon slik at bedriftene selv kan filme, klippe og dele enkle filmsnutter til sosiale medier, sier Vonstad. Hun går selv inn i bedriften, blir kjent med denne og KREATIV ATMOSFÆRE Stenneset Mat & Vin er en restaurant med arrangementslokale i historiske omgivelser på Stenneset gamle prestegård. Restauranten blir drevet av Anders Edvardsen og Per Edvardsen. – Nå har vi i tillegg åpen kafé hver fredag samt annonserte åpne restaurantkvelder, sier Edvardsen. De satser på tradisjonsmat og håper at kafeen vil gjøre spisestedet enda mer tilgjengelig. – I tiden fremover vil vi satse på flere selskap for både bedrifter og private. Vi kan tilby kurs og møter på dagtid eller andre events. Det er en kreativ atmosfære her og det er et spennende sted, sier Edvardsen. Nå har de fått nytt kjøkken på plass, noe som åpner muligheten for å kjøre mat- og vinkurs, for dem som ønsker noe litt utenom det vanlige. – Vi er veldig opptatt av at gjestene skal nyte godt av den gode matopplevelsen og de flotte lokalitetene vi har rundt oss, forteller Edvardsen. – RNF er et viktig nettverk for å gjøre oss synlige. Men, også for å holde oss oppdatert om hva som skjer i ranaregionen, for eksempel ved å delta på spennende foredrag eller næringslivslunsjene, sier Edvardsen. produserer etter deres behov og ønsker. – De tilbakemeldingene jeg har fått er at kundene er fornøyd med samarbeidet og føler at de blir sett og hørt. Jeg ønsker spesielt at nyoppstartede bedrifter og gründere skal ha råd til videoproduksjon, sier Vonstad. Hun meldte bedriften inn i Ranaregionen Næringsforening for å møte næringslivet på en ny arena. – Det er absolutt et forum for å bli kjent med andre. Selvstendig næringsdrivende kan fort bli sittende alene, derfor er blant annet næringslivslunsjene et godt tilbud hvor man møter andre i næringslivet, hilser, finner inspirasjon og bygger nettverk. Jeg synes RNF gjør en god jobb på vegne av næringslivet og det vil jeg veldig gjerne være med på å støtte, sier Vonstad. Anders Edvardsen inviterer til kreativ atmosfære på Stenneset Mat & Vin. Ny i foreninga Ny i foreninga NYE UTFORDRINGER SKREDDERSYR LØSNINGER 37 Foto: News On Request AS/Rune Nilsen/Fylkesmannen i Nordland Eldbjørg Fagerjord lokker med grønnturer til Kroglia kulturgård. Høvleriveien 10, 8622 Mo i Rana 970 47 983 - [email protected] FAGMØBLER PÅ MOSENTERET vertskapet gir de besøkende glød og energi. – Her kan du få arrangement uten å stresse med praktiske detaljer og bekymringer for at du har glemt noe viktig, sier Fagerjord. Hun har i en årrekke vært prosjektleder for Mono, Ranaregionen Næringsforenings eget magasin, før hun skiftet beite med oppstarten av Kroglia kulturgård i desember. – Jeg synes RNF gjør en god og viktig jobb for næringslivet i Ranaregionen, både som felles talerør for næringslivet og som en tilrettelegger for møteplasser. Sammen er vi mye sterkere enn vi er hver for oss. Ranaregionen er forøvrig mye mer enn Mo sentrum, og jeg håper at RNF i stor grad ser og støtter næringsutviklingen i distriktene også, sier Fagerjord. De gikk inn i Fagmøbler-kjeden for cirka 14 år side, nettopp fordi de likte konseptet “kvalitet, service og kunnskap”. – Fagmøbler Norge jobber med hoveddelen av markedsføringen og sortimentutvalget for kjeden, slik at vi kan konsentrere oss mer om den daglige driften. Vi står likevel fritt til selv å tilpasse sortimentet etter hva vi har tro på i vårt marked, forteller Engevik. Hun synes det er viktig at bedriften er medlem i RNF. – På den måten kan man holde seg oppdatert på hva som skjer, men det er vel så viktig å kunne bidra positivt til ranaregionen, forteller Engevik. Stein-Tore Rolf Laimonas Vi kan hjelpe! Trenger du juridisk hjelp? Ring oss! Advokathuset Just er det største advokatkontoret i Mo i Rana. Kontoret er frittstående og tar oppdrag både for bedrifter, organisasjoner, privatpersoner og offentlige etater. ✓ KONTORMASKINER ✓ KONTORMØBLER ✓ KOPITJENESTER Lena og Mailene Engevik leder familiebedriften videre. Nå er Fagmøbler på plass i nye lokaler på Mosenteret. 75 80 00 30 38 ajust.no Ved innkjøringen til Mo Industripark www.inventumrtd.no 75 12 10 00 www.myeimedia.no Fagmøbler Mo i Rana er en familieeid bedrift med røtter helt tilbake til 1954. Gjennom tre generasjoner har de 60 års erfaring innen møbelbransjen. – Målet vårt er ikke å være størst, men best på kvalitet, service og kunnskap, sier medeier, Lena Engevik. Fagmøbler viser frem et stort utvalg møbler og interiør i butikken på Mosenteret. I tillegg tilbys det montering og utkjøring av varer. – Vi har gjennom årene bygget opp gode kundeforhold, tilegnet oss solid erfaring innen bransjen, samt opparbeidet oss et velfungerende samarbeid med våre leverandører, sier Engevik. lame er k e r e t s e b r Vår r, og vi gjø e d n u k e d fornøy t du som a r o f e t s r vårt ytte ornøyd. f li b l a k s kunde elgeland! H å p e m la kilt og rek s v a r ø d n Levera Sjursen Design 2015 Foto: Born Ny i foreninga STEDET FOR MUNTRE MØTER På Kroglia kulturgård i Grønfjelldal kan grupper komme og få grønfjellgale opplevelser, aktiviteter og fôr. Man kan booke møter og få impulser i nye omgivelser, eller grønnturer - den nye blåturen. Dette skjer en god halvtimes kjøring fra Mo i Rana, i et oppusset kufjøs. Selv om det er moderne fasiliteter i bygget, er det lagt stor vekt på å bevare fjøsfølelsen. Der det før var kyr som regjerte, er det nå plass til opp til 30 personer. Bli gjerne værende fra morgen til kveld, eller en dag ekstra – med møtevirksomhet, lunsj, kanskje en båltur i det fri og festmiddag til Kvelds. Opplev hva en dag på landet kan gjøre for effektivitet og kreativitet. Nye tanker kommer oftere når folk flyttes fra det vante miljøet til andre omgivelser. Gårdsmiljøet og begeistringen til Da er vi klare for 2015 etter et hektisk første år som Uni-Profil. Trenger du HMS-skilt, taktile skilt med blindeskrift, et vindu foliert eller kanskje wallstickers på spiserommet? Ta kontakt! Ei kreativ bilfoliering gjør deg synlig i bybildet hver eneste dag, Og du får mye igjen for reklamekronene. Annonse fagtrykkide.no Bank. Forsik Arne Skevik , Ann-Christin Øhrbom , Bjørn Ove Michalsen, Gørill M. Braathen og Einar Steen. JM Kontor AS på flyttefot JM Kontor flytter til Havnesenteret i Sport 1s tidligere lokaler, rett over påske. – Lokalet er mer tilpasset oss, sier daglig leder, Bjørn Ove Michalsen. JM Kontor eies av de fem ansatte i bedriften som til sammen har mange års erfaring i faget. Nå gleder de seg til å flytte til lyse og luftige lokaler som har fine utstillingsvindu, noe som passer perfekt til lekre kontor og designmøbler. – De nye lokalene passer oss utmerket, både med logistikk og i størrelse, sier Michalsen. – Nå kan vi tilby gode flyttetilbud på alt i butikken. Vi ønsker å selge så mye som mulig av utstillingsmøblene til svært fordelaktige priser, forteller han. I butikken finner man lekre kontor og designmøbler til byens flotteste kontor. 40 – I tillegg har vi kontor- og datarekvisita samt tørk, rengjøring og emballasjeartikler fra Kontorspar, arkivsystemer, garderobeløsninger, skrankeløsninger, inventar til skoler, barnehager og bibliotek samt alt av miljømøbler til helse og sykehjems sektoren, sier han. JM Kontor er også importør av Be-Ge 24-timersstoler til Offshore, industri og overvåking. – Det er ikke den ting vi ikke leverer, sier Michalsen. De følger leveransen fra tilbud til leveringen er utført. – Vi leverer og monterer, tilbyr utkjøring av rekvisita, betjener rekvisitalager hos kunder, tar flytteoppdrag for bedrifter på flyttefot og kan tilpasse eksisterende møbler til nytt lokale. Michalsen. JM Kontor har produkter som kan bidra til å forebygge belastningsskader. I tillegg er det stadig mer fokus på universell utforming. – Eksempelvis kan en avvikende farge på bordkanten være til hjelp for å synligjøre kanter for å unngå skader blant svaksynte mennesker. Å fokusere på god ergonomi forebygger belastningsskader, noe som er en god investering for arbeidsgiver. – Møblementet må være rett både i forhold til den ansattes høyde, vekt og individuelle utfordringer. Vi er alle forskjellige og kontormøblementet skal være tilpasset bruk og menneskene bak, sier Michalsen. Design er mer og mer aktuelt. Estetikk og trivsel står i fokus. – Møblementet forteller litt om bedriften og man signaliserer både hvem man er og hvordan man vil framstå. Og så klart, funksjonalitet, sier JM Kontor AS , Søderlundmyra 14, Vika, 8622 Mo i Rana, Telefon 751 27100, Bank. Forsikring. Og deg. Adresseendring Flytte fra Flytte til Bank. Forsik Hvem skal flyttingen gjelde for? Hvor flytter dere til? Norge Bank.Forsikrng.Ogdeg. Gate/stedsadresse Postboksadresse C/O-adresse Leilighetsnummer Gate-/stedsadresse Strandgata 3-5 Postnummer 8622 Poststed Mo i Rana Strandgata 3-5, 8622 Mo i Rana | 482 81 364 | [email protected] 43 Returadresse: Ranaregionen Næringsforening, Boks 500, 8601 Mo i Rana KONTORLØS? Rosenborg Reklame - 0003 Vi finner de GODE og LANGSIKTIGE LØSNINGENE sammen med leietakerne. Ta kontakt med oss i HHO GRUPPEN på telefon +47 91 70 87 20 eller +47 75 12 70 60 WWW.HHO.NO
© Copyright 2024