Samhandling og utvikling av byen og omlandet Innlegg på samling faglig nettverk for regional bolig-, areal- og transportplanlegging i storbyregionene Bergen, 3.-4. februar Hege Hofstad, NIBR Bærekraftig byutvikling • Innebærer: å gjøre arealmessige disponeringer for å skape mer kompakte byer  å skape bærekraftige transport- og boligløsninger Mangefasettert utfordring • Private driver bolig- og næringsutviklingen + detaljert planlegging Gjennomfører byutviklingen • Det offentlige (på ulike nivåer) legger rammer for utviklingen + utvikling av infrastruktur strateg og tilrettelegger • Beboere opptatt av eksisterende kvaliteter bevaring/identitet Bærekraftig byutvikling = balansering av motstridende hensyn • Sikre utbyggeres inntjening • Tiltrekke seg nye arbeidsplasser og nye innbyggere • Skape kvalitativt gode boområder • Verne om og videreutvikle blå-grønne kvaliteter for mennesker og miljø balansere av økonomisk, miljømessig og sosial bærekraft Gjenstridig/uregjerlig oppgave • • • • • Mange aktører på flere ulike nivåer Motstridende hensyn Det offentlige kan ikke løse oppgaven alene Ikke unikt: Stadig flere slike oppgaver Løsningen er samstyring og samarbeid, som deres faglige nettverk er et eksempel på Fokus i innlegget • Se nærmere på samstyring: Hva er viktige betingelser for nettverksstyringen? Hva påvirker hvordan den fungerer? • Illustreres gjennom funn fra egen, pågående forskning og litteratur om nettverksstyring Hva er nettverks-/samstyring? • Bredt samfunnsmessig formål (kompleks) som løses gjennom felles, strategisk handling • Gjensidig avhengige, men operasjonelt uavhengige aktører • Ikke bare konsensus, også spenninger og forhandlinger • Skyggen av hierarkiet – initiering og virkemidler Hvorfor nettverk? «… as the task environment becomes more complex and, instead of direct orders, administration has to use other modes of steering» (Bogason 2000) • Handler om å aktivisere og ansvarliggjøre andre aktører – fordi en ikke kan løse oppgaven alene Hva påvirker nettverksstyringen? 1. Policyfeltets karakter • Folkehelse: snilt felt, men ingen voktere? • Vannforvaltning: sterke, motstridende interesser • Regional økonomisk utvikling: Kjemper mot vindmøller?? (sentralisering, regionale sosioøkonomiske betingelser) 2. Tilgjengelige virkemidler? “Interactive governance function at its best when it is combined with other modes of governance” (Hofstad & Torfing, kommer) • Hvilke ressurser kan hentes utenfor nettverket? • Kobling samstyring og plan • Påvirker hvordan du kan jobbe i nettverket og kraften i gjennomføringen som følge av nettverksarbeidet 3. Betydningen av fleksibilitet • Nok fleksibilitet i egen organisasjon? • Har deltakerne et godt/klart nok mandat? Regionale nettverk «produserer» i liten grad direkte handling «Vi består av ulike forvaltningsnivåer med ulikt ansvar og dybdekunnskap, men har i prosjektet utviklet et slags felles utgangspunkt. Nå snakker vi samme språket og er trygge på hverandre. Vi trenger tid til å snakke sammen for å bli trygge og komme videre» (deltaker fra statlig myndighet) 4. Samstyringseffekter Government often expects it will be able to see traditional results – and to see them quickly (Keast et al 2004) • Samstyringseffektene er primært av realsjonell og kognitiv karakter:  Nye verdier, holdninger, mer helhetlig syn (felles formål)  Forståelse for den andres ståsted (gjensidig avhengighet)  Bygging av ny kapasitet Strategisk lederskap • Driverrolle: fasilitere, være katalysator, brobygger, forankringskunnskap • Hvem er det? • Politikere eller administrasjonen? Overført til storbyregioner • Hvilke virkemidler legges inntil samstyringen? • Hvilke betingelser gir selve feltet? • Er kommunene med? Engasjeres og engasjerer politikerne seg? • Hva er målet? Er det tilpasset det man kan forvente å få ut av et nettverk? Takk for meg! [email protected] Litteratur • KMD 2014: Fylkeskommunale oppgaver pr. 1.1 2014 – kort oversikt. • KRD (2008), St.meld 25 (2008-2009) Lokal vekstkraft og framtidstru: Om distrikts- og regionalpolitikken Regional samstyring på de tre områdene Folkehelse Befolkningens helse er et felles ansvar. Alle har et ansvar for å utvikle et samfunn som fremmer helse (Meld.St 34 2012-2013) Fylkeskommunen skal være pådriver for og samordne folkehelsearbeidet i fylket, for eksempel gjennom partnerskap (Folkehelseloven § 20) Vannforvaltning • Formålet med denne forskriften er å gi rammer for fastsettelse av miljømål som skal sikre en mest mulig helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannforekomstene (Vannforskriften 2006 §1) • Vannregionmyndigheten [11 fylker] skal koordinere arbeidet med å gjennomføre oppgavene (…)legge til rette for arbeidet som skal utføres, følge opp myndigheter som har oppgaver i henhold til forskriften, gjennomføre egne oppgaver og samordne de ulike bidragene (Vannforskriften 2006 §21) Regional (nærings-) utvikling • Skape betingelser for økonomisk vekst, innovasjon og nye jobber der folk bor (Kommunal- og regionaldepartementet 2008) • Fylkeskommunene må være ledende pådrivere for å utnytte lokale og regionale fortrinn til regional utvikling innen blant annet næringsutvikling, forskning og utdanning. Dette må skje gjennom samarbeid, samhandling og initiativ (KMD 2014) • Fylkeskommunen er forventet å fungere som en driver og nettverksnode • Hva er viktige betingelser for å få dette til?