Reguleringsbestemmelser til 2218
Bestemmelser for Plan 2218. Reguleringsplan for vestsiden av Lervig og to kvartaler mellom Haugesundsgata – Trafikkgata og Ryfylkegata Storhaug bydel, Datert: 27.10.2010, sist revidert 26.05.2011 Vedtatt av Stavanger bystyre 26.09.2011 i medhold av plan- og bygningsloven § 12-12. § 5.6.3 endret i henhold til vedtak KBU 19.01.2012 i medhold av pbl 2008 § 12-14. § 1 Formål Formålet er å tilrettelegge for en helhetlig utvikling av området. Det er i hovedsak utarbeidet en områdeplan med en noe større detaljeringsgrad enn gjeldende regulering. Det reguleres inn friområde, idrettsformål, sykehjem, brannstasjon, barnehage, og boliger /forretning/ kontor. Levekårsundersøkelsen skal være førende for alle tiltak innenfor planområdet. § 2 Plankrav § 2.1 Detaljert reguleringsplan Før utbygging skal det foreligge godkjent detaljert reguleringsplan for følgende felt: T, AK 1 og IA. Detaljplanene skal redegjøre for følgende: - ROS- analyse - Universell utforming - Disponering av arealer. Bygge-, leke-, fri- og trafikkarealer. Fordeling mellom ulike byggeformål må framgå klart av planen. Lekeareal skal være iht. lekeplassnormen, - Bygningers utforming, herunder etasjetall, høyder og materialbruk. Det må leveres modell, ev. 3D illustrasjoner som viser den planlagt bebyggelsen. - Bygningers forhold til eksisterende bebyggelse. Ny bebyggelse må vises i sammenheng med eksisterende og planlagt nabobebyggelse som ligger nærmere enn 15 m. - Tomteutnyttelse for viste byggeområder - Avkjørsler, atkomstforhold, varelevering og internveier - Tilknytning til overordnet/tilstøtende gang - og sykkelveinett både etablert og regulert samt gangforbindelser til kollektivtransport - Parkering for bil og sykkel - Sol- og skyggeforhold, og vindforhold, både for utearealer og bebyggelse - Siktlinjer - Fjernvirkning av bebyggelse mot sjøen skal dokumenteres ved oppriss, perspektiv, modell fotomontasje e.l. - Eventuelle krav om fjerning av eksisterende bygninger, avkjørsler e.a. - Renovasjonsløsning iht. kommunalteknisk avfallsnorm. - Rekkefølgekrav for nødvendige tiltak/opparbeidelser. - Krav til opparbeidelsesplaner, skiltplaner og gatebruksplaner for aktuelle områder mht. innhold og rekkefølgekrav - For bebyggelse som ligger under kote 3, skal det gjøres vurderinger i forhold til framtidig havnivåstigning. - Det skal utarbeides en plan for hvordan det verneverdig administrasjonsbygget skal særskilt beskyttes i anleggsperioden. Side 1 av 11 § 2.2 Krav til opparbeidelsesplan Før det gis rammetillatelse skal det foreligge godkjent opparbeidelsesplan/utomhusplan i målestokk min. 1:200 for aktuelle uteområder . Det kan også kreves opparbeidelsesplan ifm. tiltak som ikke krever rammetillatelse. Planen skal vise terrengbearbeiding, materialbruk, beplantning, lekeutstyr, møblering og andre faste elementer, og være basert på prinsippene om universell utforming. § 2.3 Krav til søknad om byggetillatelse § 2.3.1 Støy Sammen med byggetillatelse skal det følge dokumentasjon for støyforhold og nødvendige avbøtende tiltak (støyskjerm/fasadetiltak). Støytiltakene skal sikre innendørs støynivå iht. byggeforskriftene, og uteoppholdsarealer med støynivå under 55 Lden, jf. T-1442. Støy fra tilliggende industrivirksomheter (fra Sola betong og Norcem) skal også undersøkes, og ev. tiltak skal iverksettes. For sanerings-, bygge- og anleggsperioden skal retningslinjer i kap 4, i T-1442 gjelde. Boligområdet sør for Breivikveien (B2 – B6) Retningsgivende er at minst halvparten, og minimum 1 av soverommene skal ha vindu mot stille side. Boenheter som får soverom eller stue på støyutsatt side skal ha balansert ventilasjon. § 2.3.2 Skiltplan Før det gis tillatelse til tiltak etter plan- og bygningsloven skal det foreligge godkjent skiltplan for et så stort område som har blitt spesifisert i bebyggelsesplanen for det aktuelle uteområdet. § 2.3.3 Anleggstrafikk Før igangsettingstillatelse for tiltak kan gis, skal det foreligge godkjent plan for anleggstrafikk og annen trafikk i og utenfor planområdet i anleggsperioden. Planen skal vise hvordan trafikksikkerheten for gående/syklende er ivaretatt, og eventuelt avbøtende tiltak beskrives. Avbøtende tiltak skal være etablert før bygging igangsettes. Anleggsplanen skal utarbeides i samråd med skolene som er berørt i området (skoleveg). Planen skal godkjennes av kommunen. § 2.3.4 Bygg som rives Med søknad om tillatelse til riving av følgende bebyggelse: Haugesundsgata 58 (i AK 1) og laboratoriebygningen (i T og S2) og verkstedshallene (i AK 2), skal det foreligge daterte foto av eksteriøret. Fotoene skal arkiveres på byggesaken. § 3 Rekkefølgekrav § 3.1.1 Trafikk og friområder- opparbeidet eller sikret opparbeidet Tabellen under angir hvilke trafikkområder, inkludert vann- og avløpsanlegg innenfor eller langs planområdet som må være opparbeidet eller sikret opparbeidet før igangsettingstillatelse gis innenfor det enkelte byggeområdet. Dette omfatter også tilliggende kryssområder. Side 2 av 11 Tabellen viser også hvilke friområder som skal være opparbeidet eller sikret opparbeidet før brukstillatelse gis innenfor det enkelte byggeområde. Byggeområde Trafikkområde/ friområde Rennesøygata Haugesundsgata fra Breivikveien til Avaldsnesgata Ryfylkegata fra Breivikveien til Avaldsnesgata Friområde (G1) B2 – B6 KT AK 1 og AK 2 T IA AK 3 X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X S1 (torg) S2 S3 S4 X X X § 3.1.2 Gangvei fra B2 til U2 Gangveien skal sikre trafikksikker gangadkomst fra B2 til U2. Gangveien skal være opparbeidet eller sikret opparbeidet i minimum 1,5 meter bredde før det kan gis ferdigattest for B2, B3 eller B4. Endelig plassering av gangveien bestemmes i byggesak. § 3.2 Trafikk og friområder- opparbeidet Følgende områder skal være ferdig opparbeidet § 3.2.1 Uterom U1 skal ferdigstilles før barnehagen tas i bruk. U2 skal ferdigstilles før syvende boligenhet, i B2 – B6 tas i bruk. § 3.2.2 Del av Krossgata og Gjesdalsgata som inngår i planområdet Området skal være ferdig opparbeidet før det gis brukstillatelse for Barnehage eller kontor (KT). § 3.2.3 Kai for brannbåt Kai for brannbåt og turtrasé fram til Breivikveien skal ferdigstilles før brannstasjon kan tas i bruk. § 3.2.4 Vegarealer ved brannstasjonen Breivikveien syd for brannstasjon, og Ryfylkegata vest for brannstasjonen skal ferdigstilles før brannstasjon kan tas i bruk. Side 3 av 11 § 3.2.5 Ryfylkegata ved B1 – B6 Kryssløsningen Ryfylkegata – Søilands gate – Sandnesgata skal være ferdig opparbeidet (med stenging av Ryfylkegata ved B2), før det gis brukstillatelse for B2. Ryfylkegata ved B5 og B6 skal være ferdig opparbeidet før det gis brukstillatelse til B5 og/ eller B6. § 3.2.6 Midtdeler i Breivikveien mellom Haugesundsgata og Ryfylkegata Midtdeler skal være etablert før det tillates adkomster til idrettsanlegg (IA) eller K/T. § 3.3 Andre rekkefølgebestemmelser § 3.3.1 Parkering Parkeringsplasser for bil og sykkel, for det enkelte bygg, skal være etablert før det gis brukstillatelse. § 3.3.2 Brannstasjon utredning Før brannstasjonen kan etableres skal det utarbeides en ROS- analyse som bekrefter at brannstasjonen har rett beliggenhet vurdert ut i fra brannsikkerhet i Stavanger kommune. § 4 Fellesbestemmelser § 4.1 Bruk Det tillates ikke etablert virksomhet som etter kommunens skjønn vil forstyrre boligområder, friområder e.a. i urimelig grad mht. f. eks. støy, rystelser, støv, lukt eller trafikkbelastning. § 4.2 Universell utforming Universell utforming skal være et bærende kvalitetsprinsipp, og uterom og bygninger skal være tilpasset bevegelses-, orienterings- og miljøhemmede. Området skal beplantes med vegetasjon som ikke fremkaller allergiske reaksjoner. § 4.3 Utforming og opparbeidelse Ny bebyggelse og uterom skal gis en utforming av høy arkitektonisk og materialmessig kvalitet. For alle tiltak i planområdet skal det legges vekt på å få en god landskapstilpasning. § 4.4 Grunnforhold Utfylling i sjø kan ikke skje før det foreligger tillatelse etter forurensingsloven og godkjenning av tiltaket etter Havne- og farvannsloven. Før det kan iverksettes tiltak som medfører inngrep i grunnen, skal det være gjennomført nødvendige grunnundersøkelser og det skal foreligge godkjent tiltaksplan, jf. forurensingsforskriften kap.2. Masser som skal brukes på utearealer planlagt brukt til lek og opphold, skal tilfredsstille normverdier for mest følsom arealbruk i henhold til SFT-veileder 99:01A. Side 4 av 11 § 4.5 Miljø Energiløsningene skal være enkle, robuste og langlivede, med vekt på passive løsninger knyttet til utforming og detaljering av bygningskroppen. Nye bygg skal planlegges med minimum energiklasse B. Det skal legges til rette for vannbåren varme i alle nybygg. § 4.6 Bruksareal Ved beregning av BRA skal, der ikke annet er angitt areal under terreng medregnes avhengig av avstanden mellom himling og gjennomsnittlig terrengnivå rundt bygningen slik: - Der avstanden er under 0,5 m regnes arealet ikke med. - Der avstanden er mellom 0,5 og 1,5 m regnes 50 % av arealet med. - Der avstanden er over 1,5 m regnes hele arealet med. Andre forholdstall bør brukes dersom belastning på omgivelsene fra virksomheten gjør det påkrevet. For multisportshallen gjelder egne bestemmelser for beregning av utnyttelse under terreng. § 4. 7 Parkering og sykkelparkering Parkering for B2-B6 For B2- B6 må parkeringsnormens krav være oppfylt før ny bebyggelse tas i bruk. For B1 og B7 anses parkeringsbehovet allerede dekket. For øvrige områder skal parkering i all hovedsak etableres i et offentlig tilgjengelig parkeringsanlegg under bakken. Dette anlegget kan anlegges under AK 1 og T samt under torget mellom dem. Dersom det etableres parkeringsanlegg under både AK 1og T bør disse kobles sammen. Anlegget skal ha en størrelse på minimum 210 bilplasser, og kan ha maksimum 600 bilplasser totalt. For bebyggelsen i T, IA, AK 2, AK 3 og barnehage må parkeringsbehovet vurderes særskilt. For øvrig bebyggelse må parkeringsnormens krav være oppfylt før ny bebyggelse tas i bruk. I tillegg tillates parkeringsplasser for bevegelseshemmede, kantparkering i Rennesøygata som vist på plankartet, og kortidsparkering tilknyttet barnehagen. Sykkelparkering - minimumskrav For kontorformål skal det etableres 2 plasser per 100 m2 BRA. For sykehjem skal det etableres 0,3 plasser per 100 m2 BRA. Det skal etableres 3 plasser per bolig. For barnehage skal det etableres 2 plasser per avdeling. Sykkelparkering skal for områdene over skal etableres innendørs. For multihall skal det etableres 280 plasser, plassene kan etableres utendørs. For forretning skal det etableres 1 parkeringsplasser per 100 m2 BRA. 1/3 av plassene skal etableres innendørs. § 4.8 Av- og pålessing mv. Plass for håndtering av avfall, containere, komprimatorer og lignende skal bygges inn i bygningen. Varemottak skal ikke legges inn mot boligområder. Side 5 av 11 § 4.9 Utforming av bebyggelse mot - Bevaring av kulturmiljø Bebyggelse som grenser opp mot spesialområder for bevaring skal i størrelse, utforming og materialbruk harmonere med den bevaringsverdige bebyggelsen. § 5 Bebyggelse og anlegg § 5. 1 Tjenesteyting – Sykehjem – T Området kan benyttes til sykehjem og tilknyttede funksjoner som legesenter, dagsenter, fysioterapi, café o.a. Maks. tillatt BRA er 12 000 m2. På gatenivå skal det så langt det er mulig tilrettelegges for publikumsfunksjoner. § 5.2 Idrettsanlegg - IA Området kan benyttes til idrettsanlegg. Maks. tillatt BRA for multisportshallen er 11 000 m2. I beregning av utnyttelse i detaljert reguleringsplan medtas imaginære plan (hver 3. meter) og areal under bakkenivå med i beregning av utnyttelse. § 5.3 Kombinert formål – AK 1 § 5.3.1 Formål Området kan brukes til servicerettet næringsvirksomhet (butikker, serveringssteder, kontor), offentlig og privat service, forsamlingslokaler, og/eller andre servicetilbud med tilhørende anlegg. Det tillates ikke forretninger for plasskrevende varehandel. Ved etablering av detaljhandel skal området sees i sammenheng med felt LOK 1og LOK 2 i plan 1785. Handelsarealet skal gis en best mulig plassering. Detaljhandel skal ha transparente fasader og lokaliseres slik at de underbygger viktige gangårer. § 5.3.2. Utnyttelse og boligandel Maks. tillatt BRA er 18 000 m2. I tillegg kan området benyttes til kontor- og boligformål. Hvor stor andel som kan benyttes til bolig skal avklares i detaljplan. Det må dokumenteres i detaljplanen at man sikrer tilfredsstillende bokvaliteter. Bokvaliteter omfatter blant annet tilstrekkelig med sol på private og felles uteplasser, lekeplasser i samsvar med kommunens norm, akseptable støyforhold og universell utforming. All avfallshåndtering skal foregå innendørs. Avfallshåndtering skal løses i detaljplan. § 5.3.3 Høyder og utforming Eventuell bebyggelse over kote 30 skal ha hovedakser i nordøst/sydvest retning som sikrer siktlinjer fra Storhaugplatået mot sjøen. Maks høyde er kote 38. Siktlinjer må dokumenteres ifm. detaljert reguleringsplan, og ha en bredde på min. 18 m. 1. etasje skal forbeholdes handel og publikumsrettet virksomhet. Minimum høyde på 1. etasje skal tilrettelegges for en ev. framtidig forretningsvirksomhet, og ha minimum 4,5 meter innvendig høyde. Side 6 av 11 § 5.3.4. Kombinert formål forretning/ idrett – AK 2 – Verkstedhaller De to verkstedshallene skal fortrinnsvis restaureres og rehabiliteres i tråd med anbefalinger fra byantikvaren. Hvis byggene rives skal eventuelle nybygg ha samme volum og form som eksisterende bygg. Eventuelle nybygg skal være en nytolking av verkstedshallene, innenfor disse rammene. Torgbygg (nybygg i nord) Bygget kan ha en utnyttelse på 750 m2. Det skal legges vekt på høy kvalitet i den arkitektoniske utforming, detaljering og materialbruk. Bygget skal tilpasses verkstedshallene. § 5.4 Kombinert formål – AK 3 – Brannstasjon, pumpestasjon og sjøvannskum Med søknad om tiltak som vil kunne berøre grunnen innenfor byggeområdet, skal det foreligge geoteknisk vurdering. Området skal benyttes til brannstasjon, pumpestasjon og sjøvannskum. Maksimal utnyttelse er BRA = 1200 m2. Hvis området bygges ut i flere byggetrinn skal det ved første byggetrinn vises en helhetlig løsning for en full utbygging. Det skal vises snumulighet for brannbiler. Pumpestasjonen skal ha en maksimal størrelse på 12x12 m, og integreres med brannstasjonen. Sjøvannskummen på maks 12 x 12 meter, skal ligge under bakkenivå, til 5 m.u.h. fortrinnsvis innenfor formålsgrensen. Se også § 7.1, bestemmelse for friområdet. Forholdet til friområdet Bygningen skal gis en estetisk god utforming som tilpasser seg beliggenheten nær friområdet. Bygningskomplekset skal ikke forstyrre omgivelsene med lukt eller støy slik at det omkringliggende områdets verdi som friområde reduseres. Turveien øst for bygget skal ivaretas. Adkomst Brannstasjonen skal ha adkomst som vist med piler på plankart. I tillegg tillates det utrykning til Ryfylkegata. § 5.5 Kontor / tjenesteyting - K/ T - Kontor og barnehage § 5.5.1 Kombinert arealbruk Byggets 1. og 2. etasje skal benyttes til barnehage med tilhørende anlegg. 3. og 4. etasje skal brukes til kontor. For barnehagen er maks. BRA 1000 m2. For kontor er maks. BRA 1300 m2. Tjenesteyting - barnehage § 5.5.2 Barnehagens uteområde – U1 U1 skal opparbeides med sikte på motorisk og sosial utvikling og skal være inkluderende for alle, jfr. prinsippene om universell utforming. Utearealet skal være tilpasset små- og storbarnsavdeling. Ved utforming av utearealene skal det legges vekt på vegetasjon, belegning Side 7 av 11 og konstruksjoner med robust karakter, som tåler stor slitasje. Det tillates frittliggende boder med en samlet størrelse på inntil 65 m2 BRA. § 5.5.3 Utforming Bygningens hovedetasje skal ha trinnfri adkomst og inngang. Gangadkomst til barnehagen skal være dimensjonert for nød- og nyttekjøretøyer. § 5.6 Boligområdet sør for Breivikveien B1 – B7 § 5.6.1 Nye boliger (B2 – B6) Felles for rekkehus og lavblokk: Fasade mot gaten skal gis en utforming tilpasset tilgrensende bebyggelse. § 5.6.2 Boliger- blokkbebyggelse (B6) Området kan inneholde maks. 9 boenheter. Maks. BRA er 1220 m2. Ingen boliger skal være mindre enn 80 m2. Boligene skal være gjennomgående. § 5.6.3 Boliger- konsentrert småhusbebyggelse (B1 – B5) Området skal bebygges med rekkehus, for B3 tillates horisontaldelt løsning. Maks. tillatt utnyttelse og antall boliger er: B1- 520 m2 BRA. det tillates 4 boliger. B2 – 650 m2 BRA, det tillates 5 boliger. B3 - 400 m2 BRA, det tillates 3 boliger. B4 - 320 m2 BRA, det tillates 2 boliger. B5 - 770 m2 BRA, det tillates 5 boliger. § 5.6.4 Adkomst til B2 For B2 tillates det adkomster til hver enkelt bolig hvis dette løses på en trafikksikker måte. § 5.6.5 Uteområdet for boligene – U2 U2 er felles for boenhetene i felt B2 – B6. Arealet skal ha varierte aktivitetsmuligheter og være universell utformet. Utearealet kan ha et maks støynivå på 55 Lden. Det skal etableres en offentlig turvei i minimum 3 meters bredde, vist med stiplete linje på plankart. Endelig plassering avklares i utomhusplan. § 5.6.6 Eksisterende eneboliger (B7) Byggehøyder Ny bebyggelse tillates ikke oppført i mer enn 2 etasjer der ikke annet er angitt på plankartet. Det kan godkjennes 3 etasjer der dette ikke bryter med målestokken i området eller dets omgivelser. Eksisterende bebyggelse Ved endring/fornyelse/reparasjon av bebyggelsen skal det tas hensyn til det enkelte hus egenart slik at byggets opprinnelige arkitektur, herunder materialbruk, blir ivaretatt. Evt. på- eller tilbygg skal underordne/tilpasse seg husets opprinnelige arkitektur. Side 8 av 11 Ny bebyggelse/tiltak Garasje/carport kan tillates i en etasje med grunnflate inntil 30 m2, utenfor byggegrense. Nye anlegg skal harmonere med øvrig bebyggelse i form, materialbruk og farge. Terrasser skal anlegges på bakkenivå. Påbygg-/tilbygg skal i form tilpasses og harmonere med tilstøtende bebyggelse og nærmeste omgivelser. Nye takvinduer og "Stavangerark" kan tillates etter spesiell vurdering. § 5.7 Overløpsanlegg (R) Overløpskonstruksjon kan være maksimalt 40 m2. Høyden på bygget kan være maksimalt 3 meter. § 5.8 Nedgravde avfallscontainere (NA) Arealet skal benyttes til nedgravde avfallscontainere. § 5.9 Administrasjonsbygg F/K Arealet og bygget kan brukes til forretning og kontor, det vises til § 8.2 – bevaring av kulturmiljø. § 5.10 Uteopphold (U1, U2 og U3) Se bestemmelse § 5.5.2 og § 5.6.5 for U1 og U2. U3 skal opparbeides som sandlekeplass. § 6 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Haugesundsgata er hovedfartsåre for bil. Ryfylkegata er hovedfartsåre for kollektiv, gang/sykkeltrafikk og bybane. § 6.1 Opparbeiding Veganlegget skal opparbeides etter detaljplaner godkjent av vegmyndigheten (kommunen/statens vegvesen). Trafikkarealer må utformes i samsvar med kommunalteknisk veinorm for Nordjæren. Sammen med detaljplan skal det utarbeides skiltplan som skal godkjennes av skiltmyndigheten. Ved avkjørsler skal det etableres nedsenket kantstein. § 6.2 Adkomster Adkomster er vist med piler på plankart. § 6.3 Annen veggrunn Annen veggrunn skal nyttes til skjæringer, fyllinger og grøfter. Arealene skal tilsås og beplantes. Dette må imidlertid ikke hindre utrykning fra brannstasjon. § 6.4 Krossgata Det skal tilrettelegges for 7 hente/bringe plasser i vegarealet sør for barnehagen , i Krossgata, og dette løses i skiltplan. Hvis det etableres en barnehage for multifunksjonshemmede barn skal adkomsten løses inne på barnehagens uteområdet, U1. Uteområdet skal da utformes slik at det skal kunne brukes som et fullverdig lekeareal utenom hente- og bringe tidspunktene. Side 9 av 11 § 6.5 Kai Kaien skal være offentlig tilgjengelig og en del av turveinettet. Kaien skal brukes til utrykninger med brannbåt. Kaien skal utformes slik at den tilpasses parken. Med søknad om tiltak som vil kunne berøre grunnen innenfor byggeområdet, skal det foreligge geoteknisk vurdering. § 6.6 Torg (S1 – S4) Torget skal være stengt for ordinær bilkjøring og utformes slik at det blir trygt for fotgjengere. Det tillates hente- bringe kjøring til T, og varelevering til IA, AK 1, AK 2, F/K og T. Torget dimensjoneres for brannbil og servicekjøretøyer inkl. lastebil, og skal opparbeides som byrom med estetiske kvaliteter i belegning, belysning og møblering. Det skal utarbeides en felles opparbeidelsesplan for S1 – S4. § 7 Grønnstruktur, friområder og turveger § 7.1 Friområde (G1) Området skal benyttes til opphold, rekreasjon og lek. Det kan tillates mindre bygninger og anlegg om øker områdenes visuelle eller funksjonelle kvaliteter som friområde. Det kan tillates nødvendige tekniske anlegg som pumpestasjoner, nettstasjoner o.l. Det skal legges til rette for sykkelparkering i parken. Det må også redegjøres for nødvendig adkomst til ev. tekniske anlegg. En eventuell tilrettelegging for badende må avklares i forhold til skipstrafikk i opparbeidelsesplanen. Sjøvannskummen kan tillates etablert under parkarealet som tilstøter byggeområdet, forutsatt at taket tåler en overfylling med inntil 70 cm jord. Støyskjerm I opparbeidelsesplan skal valg av avbøtende tiltak mot støy velges, som for eksempel; etablering av mur, skjerm eller voll. Tiltakets plassering, materialbruk og utforming skal ta hensyn til landskap og bebygde omgivelser, og oppføres med robuste materialer. § 7.2 Turvei Opparbeidelsesplanen for parken skal vise endelig plassering av turveien gjennom parken. Turveien skal ivareta en god forbindelse til tilliggende områder. § 8 Hensynssoner § 8.1 Frisikt I områdene skal det være fri sikt i en høyde fra 0,5 til 3,0 meter over tilstøtende vegbaner. Høytstammede trær kan tillates. Side 10 av 11 § 8.2 Bevaring av kulturmiljø – F/K § 8.2.1 Vern av eksteriør Bygget tillates ikke revet eller påbygd. Bygningen skal bevares med sine opprinnelige vinduer, dører med dørvridere, takpanner, trapper, utelamper, kobber-, granitt- og smijernsdetaljer, inkludert tilhørende gjerde og port. Murpussenes overflatemønster og farge skal også bevares. Alle byggearbeider som berører bygningers utseende, herunder taktekking, skal byggemeldes, og det skal som grunnlag for behandling redegjøres for nødvendigheten av tiltakene, og beskrives hvordan tiltaket forholder seg til bygningenes opprinnelige stiluttrykk og utseende. Før planer eller søknader om tiltak godkjennes skal det foreligge uttalelse fra byantikvaren. § 8.2.2 Vern av fast interiør Eksisterende planløsning og fast interiør i bygningens 1. etasje, samt eksisterende trapper og trapperom skal bevares. Opprinnelig planløsning og fast interiør i bygningens 2. etasje skal bevares Bevaring av faste interiører omfatter: - Brystningspaneler, listverk, dørblad med hengsler og vridere, radiatorskjulere og lysbrytere Himlinger Stedbygd og veggfast møblement som hyller, skap og sittemøbel Eksisterende fliser i entre samt metallrist i gulvet med innlagt logo for ”Stavanger Tinfabrik A/S”, linoleum i trapper med tilhørende håndrekke, stavparkett og øvrig tregulv. De faste interiørene skal bevares som de er. Tiltak som vil påvirke planløsning eller fast interiør skal godkjennes av byantikvaren. § 8.2.3 Fellesbestemmelser for eksteriør og fast interiør Utskifting av de nevnte bygningsdelene utvendig og innvendig skal bare forekomme hvis det ikke er teknisk mulig å reparere eller utbedre de originale delene, og i slike tilfeller skal originaldelen kopieres nøyaktig. Side 11 av 11
© Copyright 2024