Kommunikativ planlegging – planleggingsteori Planlegging som analytisk, kommunikativ og kreativ handling Prof. Jørgen Amdam Høgskulen i Volda 2014 [email protected] http://tilsett.hivolda.no/ja/ 1 Jørgen Amdam Professor HVO - IPAS Jordskiftekandidat - utdanning, forsking Master i samfunnsplanlegging og leiing • Kommunal og regional planlegging • Planleggingsteori • Regional og lokal utvikling • Virkemiddel- og forvaltningssystem • Evaluering – regionalt folkevalgt nivå 2 Master i samfunnsplanlegging og leiing Samansetting av emne til 120 p Relevante valfrie emne 30 p ved HVO Leiing i helse- og sosialsektoren, 30p Helse i plan. KS. 15p Samplan 30p Valfrie emne til saman 45 p Obligatoriske emne 75 poeng Regional planlegging og utvikling, 15p Offentleg organisering og leiing, 15p Forskingsmetode, 15p MA-oppgåve 30 - 45p Leiing og personalutvikling, 15p Andre emne Relevante valfrie emne 15 p ved HVO Samfunnsarbeid og prosessleiing, 15 p Livsløp, velferd og planlegging, 15 p Lokal og regional historie, del 1, 15 p Helsepedagogikk og pasientinformasjon, del 1 eller 2, 15 p 3 Tirsdag - onsdag TIRSDAG: 09 – 12: Forventningar - Teorigjennomgang 14 - 15 Regionalpolitisk struktur. Dugnadsmetoden evaluering 15 - 16 Svake og sterke sider (øving) 16 – 17 Presentasjonar og øving – tiltak. ONSDAG: 09 – 12 Etterlesing, kompleksitet, strategiarbeid oppsummering 4 Kva forventningar har eg/vi til dei to dagane? GJENSIDIG FORVENTNINGSANALYSE – SOSIAL KONTRAKT 5 6 ARBEIDSMÅTAR Tilnærming - metode • SKRIV FØRST – SMAKK ETTERPÅ – Instrumentell – analyse – fag … Substans – å analysere seg fram til løysing – DAD – Decide, Announce, Defend • SNAKK FØRST – SKRIV ETTERPÅ – Kommunikativ – dialog – politikk … Prosess – å leite/drøfte seg fram til løysing – DIAD – Diversity, Interdependence, Authentic Dialogue 7 Planlegging - strategi • Kvar står vi? Sterke og svake sider så langt – behov • Kvar bør vi gå? (Visjon) Kva er det behov for å gjere for å nå visjonen (Strategi) – substans, prosess? 8 PROSESSLEIING SAMTALE PROBLEMLØYSING KALKYLE 9 Livsrom Territorium Offentleg administrasjon Folkevalde styringsorgan Det sivile samfunn Privat verksemd J. Friedmann 1993. EMPOWERMENT Det globale rommet 10 Politikk som sektorsamordning - kunnskaps- og målkonflikt SAMORDNINGSPROBLEMET I DET SEGMENTERTE SAMFUNNET n STYRINGSNIVÅ Internasjonalt MILJØVERN Statsnivå VEGLOVORGAN DISTRIKTSUTBYGGING Fylke Kommune Individ Byråkrati Demokrati Marknad OFFENTLEG Andre org. PRIVAT STYRINGSSYSTEM INDUSTRI - NÆRING LANDBRUK - BYGDEUTVIKLING PLANLOVORGAN - AREAL - SAMORDNING SEGMENT SEGMENTERING 11 Stat Fylke Kommune Org. Marked Byråkrati Politikk Fragmentering av segment Korleis få til god fellesstyring – samarbeid - kommunikasjon? • Aktørar – roller • Arenaer – møteplassar • Prosessar • Relasjonar • Reglar MAKT 13 Planlegging: Kommunikativ - Instrumentell SAMTALE • Kvalitativ • Subjektiv: du og eg • Dialog - tvangsfri samtale • Maktlikevekt • Heilskapleg og strategi forståingsorientert • Tid = modning • Velferd som kontroll over eigen situasjon KALKYLE • Kvantitativ • Objektiv: eg - dei • Informasjon - einvegskommunikasjon • Øvrigheit - kommando • Problemavgrensa og løysingsorientert • Tid = tidsplan • Velferd som eit sett av goder - ”klient/kunde” 14 Instrumentell og kommunikativ rasjonalitet (Urealistiske ideal?) • Klare og eintydige mål er formulert • Finne alle alternativ som oppfyller måla • Finne alle konsekvensar av alle alternativ • Velge det alternativ som har konsekvensar som best oppfyller måla • At aktørane er interessert i å kome til sams forståing og semje med kvarandre • at alle er frie og likeverdige og potensielt like kompetente • at alle må innrømme feil og skifte oppfatning i dei tilfella dei vert møtt med betre argument • at alle opptrer autentisk og sannferdig overfor kvarandre (ikkje rollespel) 15 Lineær innovasjon Grunnforsking Dynamisk innovasjon Anvendt forsking Produktutvikling Produksjon Marknadsføring Kompetanse Produksjon Krevjande kunde Samfunnsmiljø rammevilkår Kunde FORVALTNINGSMODELL EINV EGSKOMMUNIKASJON UTVIKLINGSMODELL ”SAMRØRE, SAMKOMMUNIKASJON” 16 Figur 1.1. Systematisering av planleggingstradisjoner (Friedmann 1987:76). KNOWLEDGE TO CONSERVATIVE RADICAL ACTION: Kunnskap for handling: Verdikonservativ Verdiradikal IN SOCIETAL POLICY ANALYSIS SOCIAL REFORM GUIDANCE Analyse for Reformvirksomhet, i samfunnsstyring politikkutforming småskrittsprosesser IN SOCIAL SOCIAL LEARNING SOCIAL TRANSFORMATION Læring gjennom MOBILIZATION i samfunnsomdanning og medvirkning — Sosial mobilisering -utvikling samfunnslæring 17 INSTRUMENTELL KOMMUNIKATIV 18 Garbage can INPUT OUTPUT Beslutningsanledning Problemløsning Problem Aktiviseringsprosess Løsninger Defineringsprosess Deltakere Overser problemet Flukt fra problemet 19 Lineær - Instrumentell planlegging Utfordring - konkret, målbar, forutseibar Målformulering - kvantitativ Innsats - respons (plan) bygd på kunnskap om årsak/virkning - kalkyle Resultat - måling av måloppfylling Må forenkle problemet til det kalkulerbare - enkle og målretta virkemiddel - substansretta. 20 POLITIKKANALYSE 1. Situasjonsanalyse 2. Målformulering 3. Alternativsøking 4. Konsekvensvurdering 5. Valg 21 22 INSTRUMENTELL PROSESS DYNAMISK PROSESS Utfordring - konkret, målbar, forutseibar Målformulering - kvantitativ Innsats - respons (plan) bygd på kunnskap om årsak/virkning - kalkyle Resultat - måling av måloppfylling Må forenkle problemet til det kalkulerbare - enkle og målretta virkemiddel - substansretta. 23 24 25 Tirsdag - onsdag TIRSDAG: 09 – 12: Forventningar – Teorigjennomgang 14 - 15 Kompleksitet, kollaborasjon. Dugnadsmetoden evaluering 15 - 16 Svake og sterke sider (øving) 16 – 17 Presentasjonar og øving – tiltak. ONSDAG: 09 – 12 Etterlesing, kompleksitet, strategiarbeid oppsummering 26 ADMINISTRATIV VURDERING - kalkyle KLARE MÅL UKLARE MÅL PROGRAMFORHANDLING KLAR MERING KUNNSKAP GJENNOMFØRING UKLAR KUNNSKAP EKSPERIMENTERING ”PRØVING OG FEILING” HESTEHANDEL KAOS POLITIKKUTVIKLING POLITISK VURDERING - samtale 27 Kompleksitet (Uhlin) • System – ”Levande”, dynamisk, fleksibel, sjølvstyrande, ikkjelineært • Læring – lære å lære, læringsevne, erfaringslæring … • Tillit – aktørar, arenaer, kunnskap, relasjonar, institusjonar, tradisjonar, erfaring … klassemotsetning/egalitær • Styring – frå toppen er ”umogleg” – kan påverke – styring frå botn er også umogleg om ikkje sterke sams verdiar og mål – mobilisering Regionar er ikkje ”like” i storleik, befolkning, næringsliv, tradisjon, system, læring, tillit, styring … Organisasjonar er ikkje like … Virkningar av tiltak er usikre over tid på grunn av den sjølvregulerande evnen til system – kontinuerleg deltakande påverking/styring/maktkamp 28 29 PLANLEGGINGSDIALOG - PROSESS FOR PROBLEMLØYSING 30 Avgrensa kommunikativ planlegging – avgrensa sak, aktørar 31 Utviklings- og planleggingsvariablar • Mobiliseringsvariabelen • Organisasjonsvariabelen • Gjennomføringsvariabelen • Læringsvariabelen • Kontekstvariabelen Kontekst Mobilisering Organisering Gjennomføring Læring 32 33 TRENDER Politiske Økonomiske Sosiale Teknologiske INNBYGGER KLIENTER KUNDER BETALERE KONKURRENTER Konkurransestyrke SAMARBEIDSPARTER Samarbeidsstyrke EKSTERNT MILJØ (Scenario) MANDAT Muligheter/Trusler HANDLING ENIGHET OM STARTGRUNNLAG (Plan for planlegging) STRATEGISKE SPØRSMÅL FORVENTNING/ VERDIER Interessenter STRATEGIER Praktiske alternativ Barrierer Viktige forslag Handling Handlingsprogram BESKRIVELSE AV ORGANISERING I FRAMTIDEN (Visjon av suksess) RESULTAT Styrke/Svakheter INTERNT MILJØ RESSURSER Folk Økonomi Informasjon Kompetanse EKSISTERENDE STRATEGIER Helhetlige Sektorvise BETEENDE Resultat Historie STRATEGIFORMULERING 34 IMPLEMENTERING 35 36 37 DUGNADSBOK 5. KREATIV PROSESSOG RESULTATEVALUERING + - POSITIVE SIDER no og i framtida ved evalueringstemaet NEGATIVE SIDER no og i framtida ved evalueringstemaet Tenkedugnad KAN ENDRING a. Vi kan gjere b. Samarbeid c. Andre kan ARBEIDSPROSESS: Problemstilling Arbeidsmåte (Plenum max. 1 t.) Tenkedugnad 30 minutt Gruppearbeid Tenkedugnad 30 minutt Gruppearbeid Forslag til tiltak og endring Prioritering, gruppearbeid 1 time Plenum presentasjon og diskusjon 38 I dag STYRKE FEIL (SVAKE) Framtid OPNINGAR (MOGLEGHEITER) TRUSLAR 39 40 41 42 Arbeidsmåtar REAKTIV Avhengig posisjon "Ovanfrå og ned" Ytre interesser dominerar Fokus på rolle, domene Oppteken vesentleg av gjennomføring - forvaltning Sein reaksjon, statisk Liten fleksibilitet Individuelle, separate program og handlingar PROAKTIV Leiande posisjon "Nedanfrå og opp" Framheving av lokale interesser Fokus på handling, nødvendige tiltak Oppteken av å leie utviklinga Rask respons, endringsorientert Fleksibel Integrert, problemorientert 43 ALLOKERING NYSKAPING TRENG BEGGE I SAMFUNN 44 Government – ”Styring frå toppen” Kommando og kontroll Byråkratisk rutine Norm-dreven rutineprega logikk Styrt av ”profesjonelle” – politikarar og teknokratar Vertikal legitimitet og ”accountability” (rapportering, stå til ansvar) Governance – ”Sams leiing” – fleiraktør og fleirnivå Fleksibel beslutningsfatting – å få konsensus mellom mange partar Eit mangfald av praksis – ”finne vegen” Dialog dreven av regulerande praksis – tradisjon, tillit, samtale Styrt av interkulturell dialog og praksis Horisontal legitimitet og ”accountability” (rapportering, stå til ansvar) 45 Plantype Kriterie Tradisjonell fysisk planlegging Prosjektdreven planlegging (marknad) Planleggingslov (formalitetar) Fastlegger prosedyrar/prosessar Marginal betydning Mål/føremål Koordinering og sikring av materielle interesser Nyutvikling Positiv v.s. negativ planlegging Negativ (låse, nekte, legge rammer, osv) Positiv (visjonær, sjå moglegheiter) Initiativ Utelukkande offentlege aktørar Offentlege og private aktørar Interessentane sin posisjon Skjult eller manglande Sentral Argument for planavgrensing Avleia av plansystemet/ planhierarkiet (både det formelle og det uformelle) Avleia av prosjektet Økonomi Ikkje eit viktig/avgjerande element i planen Sentral Resultat Arealplan/verkemiddelorientert Kontrakt/produkt-orientert 46 Figur 6.1 – Tradisjonell arealplanlegging og prosjektplanlegging. (Basert på Zoete, 2002, s 12.) Det regionale samfunnslivet og regionale utvikling (Putnam ..) • Lærande og dynamiske regionar - open kunnskapsflyt mellom foretak og andre aktørar ”Silicon Valley” – foretak/FoU …. • Opne samfunn, godt fungerande politisk, politikarar med legitimitet og truverd, mange og sams frivillige aktivitetar - mange aktivitetar og relasjonar både horisontalt og vertikalt • Stagnerande regionar - lukka kunnskapssystem ”hemmeleg”, avgrensande, ”framandfrykt” … • Lukka samfunn - hierarki og kontroll - ”Jantelov” – vesentleg horisontale og kontrollerande relasjonareigeninteressefremmande politikarar m.m. 47 Situasjon i området i forhold til andre Offentleg verksemd Utfordringar Regional evne Privat næringsliv Utfordring: -Interne -Eksterne Strategiar Tiltak Det sivile samfunnet 48 K KUNNSKAPSRESSURSAR M MOBILISERINGSEVNE R RELASJONSRESSURSAR DIMENSJONANE TIL INSTITUSJONELL KAPITAL 49 K KUNNSKAPSRESSURSAR KUNNSKAPSKVALITETAR: Omfang og tilgang av kunnskap kodifisert og taus Forståingsrammer Integrasjon Openheit RELASJONSKVALITETAR: Rekkevidde - omfang Struktur - aktørar, arena, relasjon .. Integrasjon av nettverk Maktstruktur M MOBILISERINGSEVNE R MOBILISERINGSKVALITET: Moglegheiter Område - tema Repertoar - metode Endringsagentar RELASJONSRESSURSAR DIMENSJONANE TIL INSTITUSJONELL KAPITAL 50 Healey 1997 51 Eksterne krefter og utfordringar Intern omstilling og utvikling 52 Tilbaketrekking Fragmentering Lokalt valt utvikling og omstilling 53 54 55 56 UTVIKLINGSARBEID SOM Å STARTE EIT RAS FINNE VILKÅR - SITUASJON FINNE SAK - "SNØVBALL" FINNE ENTUSIASTAR FINNE FORANKRING VISJON KONKRETISERING DELTAKING ANSVARLIGGJERING HANDLING SKAPE EIGARAR LÆRING UNNGÅ "BRÅSTOPP" AVGRENS AKTIVITETAR PRIORITER HANDLINGSPROGRAM 57 Hovudbudskap om samfunnsplanlegging (Healey 1997): Utfordringa er å lage fornuft i lag samstundes som ein lever forskjellig. The challenge of ”making sense together” while ”living differently”. 58 Kompleksitet (Uhlin) • System – ”Levande”, dynamisk, fleksibel, sjølvstyrande, ikkjelineært • Læring – lære å lære, læringsevne, erfaringslæring … • Tillit – aktørar, arenaer, kunnskap, relasjonar, institusjonar, tradisjonar, erfaring … klassemotsetning/egalitær • Styring – frå toppen er ”umogleg” – kan påverke – styring frå botn er også umogleg om ikkje sterke sams verdiar og mål – mobilisering Regionar er ikkje ”like” i storleik, befolkning, næringsliv, tradisjon, system, læring, tillit, styring … Organisasjonar er ikkje like … Virkningar av tiltak er usikre over tid på grunn av den sjølvregulerande evnen til system – kontinuerleg deltakande påverking/styring/maktkamp 59 KOMPLEKSITETSTEORI • ”Nye teoriar om komplekse system” og har sitt opphav i ei ny samansmelting av biologisk evolusjonsteori med økonomisk og geografisk system- og innovasjonsteori, men spesielt samfunnsforsking på opne system. • ”Man kan alltså säga att planet och fabriken är exempel på slutna system. Komplexa system, å andra sidan, är öppna, dynamiska och ickelinjära, dvs. i sådana system kan små orsaker få stora konsekvenser, och tvärtom. Icke-linjära system kan bara ses som totaliteter. De kan inte reduceras till sina konstituerande delar som i sin tur kan sättas ihop igen till en helhet. De är ”oupplösliga”.” Nilsson og Uhlin (2002: 24) KOMPLEKSITETSTEORI Lukka system • Det som kjenneteiknar lukka system, er kontroll og fokus på funksjon. • Systemet kan delast opp i delsystem og med sine ”byggesteinar”, og til kvar av desse kan det knytast bestemte funksjonar eller roller i totalsystemet. • Dette kan då planleggast separat fordi ein eintydig veit kva samanheng det skal fungere og korleis. • Typiske døme på slike lukka system er ein bil eller eit instrument – og instrumentell prosjektplanlegging – mål-middel-hierarki. Opne (komplekse) system 1. Systemet kan ikkje delast opp og reduserast til mindre biter utan å miste eigenskapar. 2. Dei ulike delane av systemet har ufullstendig informasjon om korleis heile systemet oppfører seg. 3. Fordi eit komplekst system ikkje kan reduserast til eller ”simulerast” i eit enkelt system eller ein modell, kan ein berre tilnærme seg eit komplekst system med komplekse ressursar (forståing) 4. Eit komplekst system må ha evne til å lagre kunnskap om sine omgivnader til framtidig bruk - læring. 5. Eit komplekst system må kunne tilpasse og forandre strukturen sin når dette trengs, dvs. drive sjølvorganisering og dynamisk endring – spontant. Planleggingsstrategiar for opne system • den instrumentelle der ein går ut frå at ein ”matematisk” kan modellere komplekse system (berre ein får nok midlar til forsking m.m.) og gjennom dette skal kunne styre gjennom påvirking av parametrar i modellen (Døme: økonometriske modellar). • den kommunikative – at kompleksitet i sitt grunnlag også handlar om mangel på informasjon og kommunikasjon – «fellesstyring» krev kommunikasjon og nettverk – utvikling av felles vilje. KOMPLEKSITET, KOMMUNIKATIV PLANLEGGING OG REGULERING “Planning with Complexity” Innes and Booher (2010:5): • Traditional linear methods are replaced by nonlinear socially constructed processes engaging both experts and stakeholders. • Traditional expert “scientific” knowledge is competing with lay knowledge and knowledge is seen as socially constructed and dependent of values, norms and interests of stakeholders. • New forms of reasoning are beginning to play a larger role and gain scholarly recognition and legitimacy. There is a shift from instrumental to communicative planning where storytelling and experience is important. Kollaborativ praksis • “In collaborative practice, by contrast, problems are treated as puzzles as participants work jointly to put pieces together to create shared picture of the future and a strategy for getting there. This open ended approach is at odds with both bureaucratic norms and the ideal of finding the right policy. Politicians and agency heads, moreover, tend to see collaboratively produced decisions as a threat to their power and often preempt them”. (Innes and Booher 2010 p9) DIAD – teori Innes & Booher • Diversity – diversitet – forskjelligheit • Interdependence – gjensidig avhengigheit • Authentic Dialogue – autentisk dialog (Habermas) Innes & Booher 2010 p. 32 Innes and Booher 2010. Kollaborativ Praksis (p 89) • Nødvendige vilkår for suksessfull policy-dialog – Incentive structure - Belønnande struktur – det lønner seg å delt i planleggingsprosessar og arbeide mot enigheit. – Leaders and sponsors - Leiarar og sponsorar – for å starte og fungere – Inclusionary decision making - Inkluderande beslutningstaking – kjernegruppe som inviterer interessesentar inn i prosessen – Dedicated staffing - Dedikert stab – motiverte planleggarar og tilretteleggarar – A negotiating text and evolving agreement Forhandlingstekst og utviklande enigheit – kollaborativ beslutningsfatting er meir ein sti enn eit mål. – Adaptiveness – Tilpassingsevne, fleksibilitet Autentisk dialog: prosess i praksis • Speech conditions – vilkår for samtale (Habermas) • Learning new ways to thing and talk together – lære nye måtar å samtale og tenke i lag • Achiving diversity – oppnå diversitet – fleirfoldigheit • Choosing and keeping stakeholders – velge og halde på interessentar Viktige forhold • Agonism – pleie og handtere motsetningar – utvikle semje • Process design – planlegge prosessen – kven skal delta på kva, korleis, kvifor …. • Collaborative dialogue and power – maktrelasjonar i den kollaborative dialogen – forholdet til demokratisk makt m.m. Maktutøving og maktkontroll: Forum, arena, domstol. • Contradictions and paradoxes – både oppnå eigen interesser og bidra til fellesskapen – bygge konsensus • When collaborative dialogue are appropriate – ikkje eit universalmiddel når instrumentell planlegging kan fungere betre – komplekse «wicked» problemer Dialogue as a community of inquiry • An inquiry is any process that has the aim of augmenting knowledge, resolving doubt, or solving a problem • Dialog krev at fire funksjonar er oppfylt: – Mover – ein som set retning og startar prosessar – Tilskoder – for å bidra med perspektiv – Opponent – for å finne feil og manglar – nye perspektiv – Følgar – ein som fullfører prosessen – “ja dette er løysinga” KOMMUNIKASJON KREATIVITET • Skille mellom ideskaping og vurdering – utsett vurdering – bli enig om kva ein er enig om og uenig om • Skille mellom sak/substans og person/interesse • Skille mellom prosess (saksgang, arbeidsmåte …) og substand (innhald, interesser ..) Samtidig – arbeide med desse som ein heilskap – ulike fasar, sjå samanhengar 74 ADMINISTRATIV VURDERING - kalkyle KLARE MÅL UKLARE MÅL PROGRAMFORHANDLING KLAR MERING KUNNSKAP GJENNOMFØRING UKLAR KUNNSKAP EKSPERIMENTERING ”PRØVING OG FEILING” HESTEHANDEL KAOS POLITIKKUTVIKLING POLITISK VURDERING - samtale 75 Tema • Utviklingsaktør-rolla, regionreform – utfordringar – samfunnsplanlegging – standardisering – lokal tilpassing • Sosial kapital – deltaking, aktivisering, mobilisering, interesseanalyse … • Plansystem, uenigheit om mål, planleggingssituasjonar, arealplanlegging … 76 Sosial kapital • Sosial kapital relaterer seg til sambandet – samspelet mellom individ – sosiale nettverk, gjensidigheit i relasjonar og tillit – det at ein kan stole på nokon – er eit resultat av slike samband – ”SOSIAL LIM” • Positiv sosial kapital – samfunnsbygging inkludering.. Sosialt entreprenørskap • Negativ sosial kapital – samfunnsoppbryting – konflikt – ekskludering – Ku-Klux klan IDENTITET – gruppe, område, familie, organisasjon … 77 78 Sivilt engasjement Politisk likskap Solidaritet, tillit og toleranse Fellesorganisasjonar: Kooperativ sosial struktur 79 KVIFOR SLIKE VARISJONAR? NORD – SØR KVA BETYR DETTE? 80 8 Borgarkontroll Delegert makt 7 Grader av borgarmakt Partnerskap 6 Neddemping 5 Konsultasjon 4 Grader av symbolisme Informasjon 3 Terapi 2 Ikkjedeltaking Manipulering 1 Arnstein 1969. 81 Interessentanalyse: Opne: Idedugnad – kven er interessentane? Få fram flest moglege som kan vere aktuelle Lukke: Sorter/prioriter desse etter (matrise): - Behov for at dei deltek - Lett å få tak i 82 ”Strategisk mobilisering” Behov for Meget viktig Lite viktig Viktig Få tak i Lett å få kontakt med HURRA!!!!! SETT I GANG!! BRUK FOR Å FÅ FART (jfr. GAP) JOBB MED STRETEGI! BRUK IKKE ENERGI PÅ DISSE…. Middels Vanskelig å få kontakt med 83 GAP = Global action plan (for LA21) Bakstreverne Sen majoritet Tidlig majoritet Pilotene 84 Nøkler til mobilisering = ”What’s in it for me?” + ”Moralsk imperativ” Mange dimensjoner: • Saklig – få til noe viktig • Sosialt – ha det gøy sammen • Mestring – greie noe utfordrende • Tilhørighet – vi gjør det sammen • Gjensidighet – neste gang gjør de noe for meg • Selvbilde – jeg er snill jeg VIKTIG: Oppleve rimelig forhold mellom ytelse og belønning Folk er ulike!!! 85 Interessegruppe: • Kor viktig er gruppa i planarbeidet? • Kven er med i interessegruppa? • Kva interesser har gruppa i temaet? – Fakta, interesser, verdiar, reglar - kva er den opptatt av? • Kva mål har gruppa mht tema – kva er ”idealresultat” – kva vil den oppnå - korleis? • Kva kompromiss kan gruppa gå med på, kva er det mogleg å argumentere/forhandle om? • Andre forhold (relasjonar, alliansar, maktposisjon m.m.) • Sannsynlege strategiar gruppa vil bruke for å nå ønskt resultat? 86 Interessentanalyse er å finne fram til hvem som har: •Interesse – interesse, makt, posisjon…. I R K •Ressurser – penger, kapasitet, maskiner, tid •Kompetanse – fag-/lokal-/prosesskompetanse Interessenter = Alle de som har interesser i saken: De som vil gjøre noe, de som vil bli berørt av det, vil hindre det, som har ressursene eller kompetansen som trengs …..osv. 87 Hvorfor analysere interessenter? •Få oversikt over gjennomføringsbetingelsene: -Hvem har felles mål? Hvem har konflikterende mål? -Hvem har hvilke ressurser? -Hvem har hva slags kompetanse? •Mobilisere til deltakelse -Hvem vil være med på hva? -Gjensidig forventningsavklaring •Kople ressurser og organisere deltakere -Hvem kan og vil bidra med hva når og på hvilke betingelser? -Hvem skal ha hvilke roller? •Utvikle strategi og prosessopplegg -Mulige framgangsmåter -Hvem gjør hva når? 88 Må bidra aktivt trengs som bidragsyter Vil bli sterkt påvirket av resultat Informeres – må selv vurdere aktivitet Har ansvar for å drive fram prosessen Blir ikke direkte/særlig berørt 89 Rasjonalitet og makt - Flyvbjerg. Rasjonalitetens makt – maktens rasjonalitet 1. Makt definerer virkelegheit 2. Rasjonalitet er kontekstavhengig, kontekst er ofte makt og i konteksten av makt er grensene ofte flytande 3. Rasjonalisering framstilt som rasjonalitet er ein hovudstrategi i maktens rasjonalitet 4. 5. 6. 7. Jo større makt, desto mindre saklegheit Stabile maktrelasjoner er meir typiske enn antagonistiske konfrontasjonar Maktrelasjonar er ikkje konstante, men produseres og reproduseres konstant Maktens rasjonalitet har djupare historiske røtter enn rasjonalitetens makt 90 Makt - rasjonalitet 8. I open konfrontasjon viker rasjonalitet for makt 9. Rasjonalitet – makt relasjoner kjenneteikner stabile maktrelasjonar i høgare grad enn dei kjenneteiknar konfrontasjonar 10. Rasjonalitetens makt ligg i stabile maktrelasjoner, ikkje i konfronntasjon • Ikkje kunnskap er makt – men makt er kunnskap • Makta her ein rasjonalitet som rasjonaliteten ikkje kjenner 91 Rasjonalitet - fornuft • «I kommunikative sammenhenger kaller vi ikke bare den rasjonell som framsetter en påstand og overfor en kritiker kan begrunne den ved å vise til overensstemmende belegg (instrumentell rasjonalitet). Rasjonell kaller vi også den som følger en etablert norm (kontekstuell rasjonalitet) og som kan rettferdiggjøre sine handlinger overfor en kritiker ved å forklare en gitt situasjon i lys av legitime forventninger (kommunikativ rasjonalitet)» • Kjelde: Habermas (1984:34) 92 Habermas – kommunikativ handling • Korleis rekonstituere den offentlege sfæren gjennom open, offentleg debatt? • Abstrakte system (systemverden markedssystem, byråkrati) – livsverdenen (personleg eksistens) • Meiningar til ord kan berre forståast i samanhengen dei vert brukt • Resonnement, fornuft 3 typar: – Instrumentelle – tekniske begrunnelse – Moralsk begrunnelse – Emosjonell begrunnelse • Treng alle tre typane – og dei må takast omsyn til samstundes • Intersubjektiv bevisstheit – er sosialt konstruert – vi kan ikkje løyse spørsmål om sams handling ved berre å bruke ein av fornuftstypane – kollektiv handling gjennom interaksjon – gjennom sosialt konstruerte debattar • Teori om kommunikativ handling med dens kommunikative etikk. • Gjennom reflekterande dialog, gjennom å overvake mekanismane vi skaper for å styre oss sjølve, kan vi nå fram til den mest fullstendige oppfatninga om kva som er ”sant” og ”rett” – resonnement og kulturell bevisstheit • Kommunikativ etikk 93 Strategiformuleringsprosessen 1. Filtreringsprosess: Når, kvar, korleis, kven? 4. Skape transformativ kraft 3. Makt mobilisering: Formalkrav – lov Intellektuell og kreativ makt Makta til økonomiske interesser Strategiske aktørar og leiarar 2. Fokusering og «framing»: Utfordring Utvikling Skape vilkår Oppdage P. Healey 2006 Oppsummering – planlegging 1 • Planlegging bør bruke alle typar teknikkar og presentasjonsformer og ut frå den aktuelle situasjonen, det finst ingen ”universaloppskrift” eller teori. • Felles språk kan ikkje bli utvikla mellom diskursfelleskap. Planlegging må derfor fokusere på og søke etter mulige høgare nivå av felles forståing. • Planlegging bør tilretteleggje respektfull diskusjon innan og mellom diskursfellesskap. • Planlegging bør involvere konstruksjon av arenaer der prosesser blir utvikla og formulert og konfliktar identifisert. • Alle former for kunnskap og rasjonalitet er tillatt. Oppsummering – planlegging 2 • Ein refleksiv og kritisk kapasitet må vedlikehaldast gjennom bruk av ”idealsamtale”. • Alle om har interesser er inkludert (eller i det minste ikkje ekskludert). Dilemma må tilnærmast ”interdiskursivt”. • Interesser er ikkje stabile og endelege. Folk vil skifte interesser gjennom interaksjon og felles læring. • Det er mulig å endre eksisterande maktstrukturar gjennom kritikk og ved å framheve undertrykking og dominerande krefter. • Målet er å hjelpe planleggarar (leiarar) til å arbeide på måtar som er felles akseptable og basert på interdiskursiv forståing. I tillegg vil vi også fremheve: • Planlegging må gjennom teori- og metodeutvikling og i praksis styrke det demokratiske arbeidet og demokratiske institusjoner slik at man får høyest mulig input- og outputlegitimitet i samfunnet • Dette kan gjøres ved å forsterke arbeidet med videreutvikling av styringsmodeller og samfunnsplanlegging innen demokratimodellens rammer og • Ved å motvirke fragmentering og reguleringseksplosjon. Planlegging og danning og bruk av Forum, Arenaer og Rettssal Planlegging ”organisering av håp” • Kommunikasjon – FORUM – deltaking i meiningsdannande prosessar – offentleg debatt • Beslutningsfatting – ARENA – politiske organ m.m. - vedlikehalde eller endre politiske og økonomiske relasjonar • Handtering av resterande konflikter og handheving av grunnleggande normar i systemet RETT 98 99
© Copyright 2024