1. No category

1
Kontinuasjonseksamen, MED1100/OD1100 – Høst 2015
Fredag 20. november 2015 kl. 09:00-14:00
Bokmål
Oppgavesettet består av 6 sider
Viktige opplysninger:
Oppgavene vurderes under ett og teller omtrent like mye hver. I den samlede vurderingen
teller atferdsfag, humanbiologi og samfunnsmedisin 20 % hver. Statistikk teller 40 %.
NB: Oppgavene i hvert fag begynner på ny side. Start også besvarelsen av hvert fag på
nytt ark, slik at besvarelsen kan deles i 4 deler, etter fag.
Skriv helst med kulepenn, eventuelt med blyant. Rettinger i teksten gjøres med
overstrykninger, ikke med viskelær eller retteblekk. Trykk så hardt at du får leselige
kopier. Husk at du ikke legger ark for innføring ovenpå hverandre, da vil gjennomslaget gå
gjennom flere ark, og det blir vanskelig å lese kopien
Hjelpemidler: Kalkulator av typen Citizen SR-270X, statistiske tabeller og formelsamling
Atferdsfag
Skriv inntil ½ (halv) side på hver oppgave.
Oppgave 1
Hva vil en behandler gjøre for å etablere kontakt med og skape trygghet i forhold til et barn som
er engstelig og motvillig?
Oppgave 2
Noen yrker har høy grad av profesjonell autonomi (som for eksempel
lege/tannlege/ernæringsfysiolog), Hva legger du i begrepet profesjonell autonomi?
Oppgave 3
Hvordan kan behandlerens profesjonelle autonomi komme i konflikt med det etiske prinsipp om
pasientautonomi?
2
Oppgave 4
Hvilke yrkesroller eller ferdigheter er det viktig at behandleren bruker for å unngå en slik konflikt?
Oppgave 5
Ved hvilke av de følgende lidelsene er den biopsykososiale modellen spesielt viktig for å kunne
oppnå best mulig forståelse og behandlingsresultat? (angi kun stor bokstav, ingen forklaring)
A) Stressutløste skuldersmerter og kjevesmerter
B) Akutt hjertestans
C) Benbrudd med feilstilling
D) Kronisk leddgikt
3
Humanbiologi
Oppgave 1
Hvilke viktige funksjoner i kroppen blir utført av tverrstripete muskelfibre? Nevn minst tre.
Oppgave 2
Hvilke viktige funksjoner i kroppen blir utført av glatte muskelfibre? Nevn minst tre.
Oppgave 3
CO 2 blir transportert i blodet på tre forskjellige måter. Hvilke?
Oppgave 4
Energi fra maten vi spiser kan lagres i kroppen. Hvilke energilagre har vi? Nevn minst to, og
forklar hva de brukes til.
.
Oppgave 5
Hva kjennetegner et hormon? Svar kort (5–10 linjer).
4
Samfunnsmedisin
Oppgave 1
Hva menes med Helsetransisjon, og hva er drivkreftene bak vår tids helsetransisjon? Beskriv
kort den pågående helsetransisjonen i Norge. Skriv inntil ½ (halv) side.
Oppgave 2
Hva menes med "seleksjon" når vi snakker om sosiale ulikheter i helse?
Gi eksempler på to ulike former for seleksjon (ett eksempel på hver).
Oppgave 3
Forklar hva medikalisering er. Gi to eksempler. Skriv inntil ½ (halv) side.
5
Statistikk
Metabolsk syndrom er en bred sammensetning av risikofaktorer for hjerte- og karsykdommer.
International Diabetes Federation har satt opp en rekke kriterier som må være oppfylt for at
metabolsk syndrom skal være til stede. Dette gjelder bl.a. livvidde, blodtrykk og fastende
blodglykose.
Ved Avdeling for preventiv kardiologi på Oslo Universitetssykehus ønsker man å gjøre en studie
om sammenhengen mellom risikofaktorer for metabolsk syndrom og forekomsten av metabolsk
syndrom.
Studien planlegges med en studiestørrelse basert på at man antar at sannsynligheten for hjerteog karsykdommer er 20 % for dem med metabolsk syndrom og 10 % for dem uten metabolsk
syndrom.
Oppgave 1
Hvor mange må man ha med studien for å påstå statistisk signifikante forskjeller når man vil ha
80 % styrke og et signifikansnivå på 5 % med de forskjellene som man antar at det er mellom
sannsynlighetene for hjerte- og karsykdommer for dem med og for dem uten metabolsk syndrom.
Oppgave 2
Anta at studien ble gjennomført med de utvalgsstørrelsene du fant i oppgave 1, og at man faktisk
endte opp med at den estimerte sannsynligheten for hjerte- og karsykdommer var 20 % for dem
med metabolsk syndrom og 10 % for dem uten metabolsk syndrom. Bruk disse opplysningene til
å beregne risikodifferanse med 95 % konfidensintervall.
Hva kan du konkludere med om sammenhengen mellom hjerte- og karsykdommer og metabolsk
syndrom når du ser konfidensintervallet du har regnet ut?
Når studien er gjennomført finner man følgende tabell for sammenhengen mellom hjerte- og
karsykdommer og metabolsk syndrom
Metabolsk syndrom
Hjerte- og
karsykdom
Med
Uten
Totalt
Med
36
24
60
Uten
164
176
340
Totalt
200
200
400
6
Oppgave 3
Sett opp en nullhypotese for å teste om andelene med hjerte- og karsykdommer er forskjellig for
dem med metabolsk syndrom og for dem uten metabolsk syndrom. Utfør testen og skriv en kort
konklusjon.
Oppgave 4
Regn ut odds ratio (OR) for sammenhengen mellom hjerte-kar sykdom og metabolsk syndrom,
og regn ut konfidensintervallet for OR. Hvordan vil du forklare størrelsen på OR for en som ikke
har studert statistikk?
Oppgave 5
I oppgave 3 finner du at du ikke kan forkaste den nullhypotesen du satte opp. Hva betyr dette?
Hvordan kan du forklare dette sett i lys av at du har beregnet en utvalgsstørrelse i punkt 1 som
tilsynelatende skulle være stor nok til at man kan forkaste nullhypotesen?
Oppgave 6
Du er fastlege, og det kommer en pasient med diagnostisert metabolsk syndrom inn på
legekontoret ditt. Pasienten er interessert i en vurdering av om det er økt risiko for ham/henne for
å få hjerte- og karsykdom. Basert på det har funnet over, vil informasjon om pasienten har
metabolsk syndrom ha noen betydning når legen skal anslå risikoen for hjerte- og karsykdom?
Begrunn svaret.
1
Sensorveiledning
Atferdsfag
Oppgave 1
Ta seg god tid, ikke stresse; snakke til barnet på barnets nivå, gjerne bøye seg ned til barnet;
snakke direkte til barnet, ikke bare til den forelder som følger; gjerne bruke en leke eller et
kosedyr for å etablere kontakt med barnet; eventuelt demonstrere den prosedyren som skal
gjennomføres på en dukke eller et kosedyr
Oppgave 2
Profesjonell autonomi vil si at legene/tannlegene har høy grad av egen styring på hvilke tiltak
og behandling de skal iverksette ovenfor den enkelte pasient. (Dette er for best å kunne møte
den enkelte pasients individuelle behandlingsbehov med den beste medisinske ekspertise)
Oppgave 3
Hvis pasienten har en annen oppfatning om hva som er den beste behandling for seg enn det
legen/tannlegen har, vil dette kunne føre til en konflikt.
Oppgave 4
Legens/tannlegens evne til kommunikasjon og samarbeid vil her kunne være helt avgjørende,
ved siden av tilstrekkelig medisinsk ekspertise og kunnskap (medical expert). Altså
yrkesrollene kommunikative ferdigheter (communicator) og samarbeidspartner (collaborator).
Oppgave 5
Den biopsykososiale modellen er spesielt viktig for å kunne forstå og behandle sammensatte
og kroniske lidelser og mindre viktig ved typiske akutte «maskinfeil-lidelser» (her er A og D
de riktige alternativene)
2
Humanbiologi
Oppgave 1.
(i) lungeventilasjon
(ii) styre kroppens stilling og bevegelser i ledd
(iii) svelgebevegelser
(iv) tale og mimiske bevegelser (sosial kommunikasjon)
(v) øyebevegelser
(vi) hjertets pumpefunksjon
...
(De tre siste danner separate kategorier av tverrstripete musklefibre. Mange mimiske muskler er ikke
festet til skjelettet. Øyemuskler har særskilt bygning og funksjon. Hjertemuskulatur har korte fibre
som er spontant aktive og koblet sammen med gap junctions. Disse distinksjonene kreves ikke for
bestått)
Oppgave 2.
(i) blande og transportere innholdet i magetarmkanalen
(ii) regulere diameter og blodstrømsmotstand i blodårer
(iii) regulere diameter og luftstrømsmotstand i bronkier
(iv) regulere deler av urinveiene (urinledere, urinblære og urinrør)
(v) regulere deler av øyets optiske apparat (pupillen og linsen)
(vi) piloereksjon (regulere varmetap via huden hos dyr som har pels)
...
Oppgave 3.
(i) fysikalsk løst
(ii) som HCO –
3
(iii) bundet til proteiner
Oppgave 4.
(i) Fettvev. Langsiktig energireserve. Stor kapasitet (fett har lav vekt og høy energitetthet).
Fettvev gir også varmeisolasjon og mekanisk beskyttelse.
(ii) Leverglykogen. Stabilisere blodglukosenivået , som er spesielt viktig for hjernen.
(iii) Muskelglykogen. Energilager for muskelen selv, ikke tilgjengelig for andre vev.
Oppgave 5.
Et hormon er et signalmolekyl som blir frigjort til blodet og ført med blodstrømmen til hele
kroppen. Hvert hormon virker likevel bare på målceller som har spesifikke reseptorer for dette
3
hormonet. Hormoner regulerer først og fremst langsomme prosesser som utvikling, vekst og
stoffskifte. Hypothalamiske frigjøringshormoner slippes ut til et portåresystem og føres
direkte til målcellene. Adrenalin og insulin formidler relativt raske responser (stressreaksjoner,
stabilisering av blodsukkernivå).
Samfunnsmedisin
Oppgave 1
Helsetransisjon er et begrep som beskriver hvordan helsen og sykdomsmønsteret i en
befolkning forandrer seg ettersom et land utvikler seg sosioøkonomisk. Begrepet består av to
komponenter: sykdomstransisjon (epidemiologisk transisjon) og demografisk transisjon.
Helsetransisjon skyldes endringer i livsforhold og miljø som skjer under en samfunnsmessig
utvikling (sosioøkonomiske endringer, velferdspolitikk, folkehelsetiltak, helseteknologi, samt
kulturelle- og atferdsendringer). Drivkreftene i en helsetransisjon er således: sosioøkonomiske
endringer, velferdspolitikk, folkehelsetiltak, helseteknologi, og bak driverne er økonomi en
viktig og nødvendig faktor.
Sosioøkonomiske endringer, velferdspolitikk, folkehelsetiltak og helseteknologi fører til at
noen sykdommer i befolkningen øker, men andre avtar (sykdomstransisjon/epidemiologisk
transisjon). Endringen i sykdomsbildet skyldes også at befolkningen endrer seg. Ved
sosioøkonomisk utvikling og avansement vil andelen barn og unge i en befolkning bli mindre,
mens andelen eldre øker (demografisk transisjon).
Helsetransisjon i Norge: Dødeligheten av ischemisk hjertesykdom og en del kreftformer har
avtatt pga. bedre behandling og god helsetjeneste. Andelen eldre i befolkningen øker. Fordi
befolkningen lever lenger, øker andelen av befolkningen med degenerative sykdommer som
demens og osteoporose. Den eldre delen av befolkningen har ofte flere sykdomstilstander
samtidig.
Poengvurdering: Dersom tilnærmet alt innholdet ovenfor er tatt med tilsvarer dette 100
prosent. For å stå (65 prosent) må studenten kunne vise at han/hun har en viss kunnskap om
begrepet helsetransisjon: det handler om en endring i helse og sykdom pga. samfunnsmessig
utvikling (består av sykdostransisjon og demografisk transisjon), men krever ikke mer
utfyllende informasjon. Studenten må kunne komme fram til at Norge befinner seg i en fase
med degenerative sykdommer og/eller kroniske sykdommer/ikke-smittsomme sykdommer,
samt at andelen eldre øker, for å oppnå 65 poeng.
4
Oppgave 2
Med seleksjon mener vi at det ikke er sosiale helsedeterminanter som forklarer sosiale
ulikheter i helse, men at det er helsen eller helsepotensialet som har påvirket hvilken sosial
gruppe man skal tilhøre.
I direkte seleksjon (omvendt kausalitet) mener vi at personer med sykdom eller lyte får en
redusert utdanning, inntekt osv. som følge av sin helsetilstand.
Med indirekte seleksjon mener vi at bakenforliggende personlige egenskaper (kognitive
ferdigheter osv) både påvirker senere helse og sosioøkonomisk posisjon
Oppgave 3
Medikalisering som et vitenskapelig begrep betyr at vi omtaler noe med medisinsk fagspråk,
oppfatter en sak på en medisinsk måte, eller bruke en medisinsk intervensjon til å frembringe
en endring. Begrepet har tre dimensjoner: Det handler både om eksperter – medisinsk
personale og særlig leger; ekspertise – at det er legekunnskap som blir oppfattet som sentralt;
og om en sosiologisk forklaring at det er leger som en profesjon som holder på med slik. Ser
man historisk på utviklingen av sammenheng mellom velferdsstatens og medisinens utvikling,
belyser begrepet mange viktige fenomener. For eksempel er mange trygdeytelser medikalisert,
i den forstand at det er medisinsk ekspertise som blir oppfattet som avgjørende for om en
person får uførepensjon eller ikke. Noen tilstander er fullstendig medikalisert: ingen ville
betvile at behandlingen av en blindtarmbetennelse er best håndtert av en kompetent lege.
Andre er omstridt, spør man folk om de synes at for eksempel sorg er en sykdom så ville
mange hevde at den medisinske forklaring ikke inneholder viktige dimensjoner i saken. Det er
viktig å se på medikalisering som en prosess: Tanken om at folk som har kjønnssykdommer
som syfilis ikke skulle fordømmes moralsk er en oppmuntring til å avmoralisere og
medikalisere vår oppfatning av saken. Tannregulering er et annet eksempel som viser at også
kroppens estetikk kan medikaliseres – som vi har sett i de siste tiårene. Selve begrepet blir
også brukt politisk og da sier den for eksempel at leger og medisin har fått for mye makt i
samfunnet. Det er faktisk igjennom politisk bruk at begrepet ble populært på 1970-tallet.
65% tilsvarer en korrekt beskrivelse av begrepets kjerne pluss to eksempler på fullstendig
eller ufullstendig medikalisering. En mer differensiert diskusjon som for eks går ut på
begrepets forskjellige dimensjoner, det politiske og vitenskapelige eller den historiske
sammenheng med velferdsstaten fører i retning av 100%.
5
Statistikk
Oppgave 1
Her skal vi finne antallet vi må ha med i studien når vi antar at p1 = 0.2 og p2 = 0.1. Da kan
vi sette rett inn i formelen
p1 (1 − p1 ) + p2 (1 − p2 )
⋅ f (α , β )
( p2 − p1 ) 2
n
der f (α , β ) = 7.9. Da finner vi:
=
n
0.2 ⋅ 0.8 + 0.1 ⋅ 0.9
=
⋅ 7.9 198
(0.2 − 0.1) 2
i hver gruppe.
Oppgave 2
Differansen er 0.1. Konfidensintervallet for differansen beregnes som
( pˆ1 − pˆ 2 ) ± 1.96 × se( pˆ1 − pˆ 2 ),
hvor
se( pˆ1=
− pˆ 2 )
pˆ1(1 − pˆ1) pˆ 2 (1 − pˆ 2 )
.
+
n1
n2
Innsatt får vi da:
0.1 ± 1.96 × 0.036 =
(0.03, 0.17)
6
For risikodifferansen er» nullverdien» lik 0. Siden 0 ligger utenfor konfidensintervallet, vet vi
at vi vil forkaste null hypotesen om at det er like sannsynligheter for dem med hjerte- og
karsykdommer som for uten metabolsk syndrom.
Oppgave 3
Vi lar p1 være andelen med hjerte- og karsykdommer for dem med metabolsk syndrom og la
p2 være andelen med hjerte- og karsykdommer uten metabolsk syndrom. Nullhypotesen er da:
=
H 0 : p1 p2 mot H A : p1 ≠ p2
Denne kan testes enten ved en kji-kvadrattest eller en Y-test.
Først kji-kvadrattesten:
χ2
400(36 ⋅176 − 24 ⋅164) 2
= 2.82
60 ⋅ 340 ⋅ 200 ⋅ 200
Ved oppslag i kji-kvadrat tabellen med 1 frihetsgrad finner vi kritisk verdi er 3.84, som gir at
p-verdien langt over 0. 05. Altså kan vi ikke forkaste nullhypotesen.
Alternativ Y-test:
Y
0.18 − 0.12
= 1.68
(1/ 200 + 1/ 200)(0.15 ⋅ 0.85)
Ved oppslag i normalfordelingstabellen finner vi den ensidige p-verdien er (1-0.9535) =
0.0465. Altså er den to-sidige p-verden 0.09, som er større enn 0.05.
Konklusjon: Vi kan ikke forkaste nullhypotesen vår.
Når det gjelder disse to testene må vi akseptere numeriske avvik, pga. tilnærminger. Det
viktigste er at de får sammenheng mellom konfidensintervallet over og p-verdien her, slik at
de får en p-verdi som er over 0.05.
7
Oppgave 4
Fra tabellen
Metabolsk syndrom
Med
Uten
Totalt
Med
36
24
60
Uten
164
176
340
Totalt
200
200
400
Hjerte- og
karsykdom
finner vi at OR er
=
OR
36 /164
= 1.61
24 /176
Hjelpestørrelse for å regne ut konfidensintervallet:
sOR =
1/ 36 + 1/ 24 + 1/164 + 1/176 = 0.285
Da er 95 % KI =
(OR ⋅ e −1.96⋅sOR , OR ⋅ e1.96⋅sOR ) =
(1.61 ⋅ e −1.96⋅0.285 , 1.61 ⋅ e1.96⋅0.285 ) =
(0.92, 2.81)
Vi ser at oddsen for å få hjerte- og karsykdom øker med 61 prosent dersom man har
metabolsk syndrom. Ellers sagt på en annen måte oddsen er 1.61 ganger høyere med
metabolsk syndrom enn uten.
Vi ser også at «null-verdien» for OR, som er 1, ligger innenfor konfidensintervallet.
Oppgave 5
Vi ser at den observerte risikodifferansen er 6 prosentpoeng (0.18 – 0.12). Dette er mindre
enn den forskjellen vi forutsatte da vi beregnet utvalgsstørrelsen. Dessuten er
utvalgsstørrelsen beregnet slik at det er 80 % sannsynlig å påvise en forskjell på 10
prosentpoeng. Det vil da være 20 % sannsynlig at vi IKKE greier å påvise dette statistisk.
Altså, i 20 av 100 undersøkelser vil vi IKKE finne en statistisk sammenheng, selv med en
observert forskjell på 10 prosentpoeng.
8
Oppgave 6
Dette er en vanskelig oppgave. Her må alle gode forsøk på forklaringer vurderes som positivt.
Rent statistisk finner vi at det ikke er noen sammenheng mellom metabolsk syndrom og
hjerte- og karsykdom. Da har vi altså ikke greid å vise at har noen vitenskapelig betydning å
vite om pasienten har metabolsk syndrom eller ikke. I så fall kan vi bruk den marginale
sannsynligheten, uten å ta hensyn til metabolsk syndrom når vi skal forutsi sannsynligheten
for at en pasient får hjerte- karsykdom, og finner da at sannsynligheten er 60/400=0.15
Men problemet er at vi ikke har nok styrke i denne studien til å påvise en forskjell på 6
prosentpoeng. Skal vi påvise en slik forskjell må vi ha større utvalgsstørrelser i hver av de to
gruppene. Vi må si at en økning i odds på 60 % er betydelig, og bør ha vitenskapelig interesse.
Men i denne studien har vi ikke greid å påvise at den er STATISTISK signifikant.