Foredrag Ragnar Tveterås
Hvordan bør sjøma.ndustrien rigges for å bli en vik.g brikke i bioøkonomien? Ragnar Tveterås Li/eraturhuset, Oslo, 3. sept. 2015 Bioøkonomi Et ny/ ord…nye realiteter? «Bioøkonomien» må ikke bli et røykteppe for reelle uJordringer Kl en konkurranseutsa/ industri At sjømaKndustrien har bli/ en del av bioøkonomien forandrer ikke på at… • Det er en konkurranseutsa/ eksporKndustri som er en del av førstelinjeforsvaret for den norske velferdsstaten • Det betyr at – verdens høyeste lønnskostnader og – gode ska/efinansierte velferdsordninger fra vugge Kl grav • skal forsvares gjennom konkurranse i globale markeder Hva handler konkurransekra: om? • Med basis i en bærekra:ig utny=else av fiskebestander og miljøet være konkurransedykKg samKdig i 1) i de internasjonale sjømatmarkedene 2) i arbeidsmarkedet 3) i kapitalmarkedet • De/e er de harde realiteter også i bioøkonomien Hvordan rigges sjømaKndustrien for å bli en vikKg brikke i bioøkonomien? • Ved å gi bedriUene i industrien handlingsrom Kl å innovere i alle dimensjoner – Teknologi og organisering av produksjonen – Rekru/ering og utvikling av medarbeidere – Sourcing av råstoff – Produkter, distribusjon og kunderelasjoner • Har sjøma.ndustrien de=e handlingsrommet? Sagt på en annen måte: SjømaKndustri bedriUene må ha… • Kompetansen som kreves for å iniKere, styre og gjennomføre forskningsbaserte innovasjonsprosesser • Finanskapitalen som kreves for implementering og oppskalering Kl fullskala produksjon og markedsføring • Tilstrekkelig grad av kontroll med råstoffet som kreves for lønnsom produksjon og distribusjon Kl de valgte kundene «Sjømatnæringen» og «sjømaKndustrien»: Er det én næring? Villfisk og oppdre/slaks – samme næring? Forskjellige produksjonsprosesser i sjøen Primærproduksjon Sjømatindustrien Profesjonelle kunder Konsumenter Villfisk og oppdre/slaks – samme næring? Bearbeiding og logisKkk er fundert på samme kompetanse og teknologier Primærproduksjon Sjømatindustrien Profesjonelle kunder Konsumenter Villfisk og oppdre/slaks – samme næring? De profesjonelle kundene er oppta/ av i hvilken grad sjømat-‐leverandører kan KlfredssKlle deres krav på en rekke områder Primærproduksjon Sjømatindustrien Profesjonelle kunder Konsumenter Villfisk og oppdre/slaks – samme næring? Konsumentene skiller lite mellom oppdre/sfisk og villfisk Oppta/ av smak, le/vinthet, sunnhet, pris… Primærproduksjon Sjømatindustrien Profesjonelle kunder Konsumenter Innovasjonsmenyen er stor: Kundenes og konsumentenes krav og behov gir mange uJordringer og muligheter for både oppdre/ og fiskerier I. Pris: (a) Prisnivå, (b) grad av kobling mot markedspris, (c) kvantumsraba/er. II. Volum og Kming: (a) Totalvolum, (b) regularitet i leveranser, (c) fleksibilitet i leveranser, f.eks. i forhold Kl ”normale” volum og leveringsKdspunkter. III. Råstoff-‐a/ribu/er: (a) Størrelsesfordeling, f.eks. fileter, (b) kvalitetsatribu/er, f.eks. farge, fe/, konsistens, smak, (c) uniform kvalitet, (d) matvaretrygghet, dvs. fravær av skadelige stoffer (e) hylle-‐leveKd. IV. Produktspekter og –differensiering: (a) Fiskeslag, (b) Produktvarianter, f.eks. “easy-‐to-‐cook”, etniske re/er, sunne re/er, (c) private merker/ branding, (d) promoteringsinnsats overfor konsumenter. V. Produksjonsprosesser: (a) Råstoff i fôr, (b) miljøeffekter av produksjon, (c) dyrevelferd, (d) serKfisering av tredjepart, (e) systemer for sporbarhet. VI. Distribusjonskostnader: (a) Forhandlings-‐, (b) planleggings-‐, (c) kontroll-‐, (d) transport-‐ og (e) lager-‐kostnader. 12 Men det er en økende divergens mellom næringene i det poliKske markedet Villfisk Oppdrettslaks Samfunnskontrakten for laksenæringen har endret seg • Begynte med forventninger om en-‐mann-‐e/-‐anlegg, ambisiøse distriktspoliKske mål • Så mø/e de poliKske forventningene og reguleringsregimet veggen i 1991 • Nå er det miljøuJordringer, høy dødelighet og knappe fôrressurser som er i fokus Og det er nok av uJordringer for oppdre/snæringen…. Bl.a. lakselus… Voksne hunnlus per laksefisk 0,4 0,35 0,3 0,25 0,2 0,15 0,1 0,05 0 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Kilde: lusedata.no En annen poliKsk virkelighet i villfisk næringen HviJisknæringen har den mest krevende samfunnskontrakten • Næringen konkurrerer i et tøU globalt marked – «det store stygge hviJiskmarkedet». • Næringen skal samKdig innfri en rekke poliKske fordelingsmål • Fordelingsmålene forsøkes ivareta/ av et komplekst se/ med reguleringer – Sviktende lønnsomhet i mange bedriUer er bare e/ symptom på at de/e er svært krevende Noen forventninger om fordeling i hviJisknæringen • Bidra Kl å oppre/holde mange kystsamfunn gjennom lønnsinntekter og kapitalinntekter i fiske og fiskeindustri • I noen lokalsamfunn: Lokalt «eierskap» Kl fiskeressurser – re/ Kl å mo/a råstoff selv om lønnsomhet uteblir over lang Kd • Oppre/holde kvoter og fordeling av inntekt mellom ulike fartøysgrupper – små/ er godt Produksjonsskalaen i fiskeindustrien basert på laks og pelagisk fisk har økt betydelig, men mindre i hviJisk 20 Antall fiskeindustri bedriUer har også bli/ redusert i hviJisk, men fra et høyt nivå 400 350 250 Oppdre/ 200 HviJisk 150 Pelagisk 100 50 0 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Antall bedri:er 300 Konsekvenser av poliKkken på hviJisk • Det skjer mye fordeling av hviJisknæringens verdiskaping gjennom lønns-‐ og kapitalinntekter Kl mange små samfunn • De/e skjer delvis ved at det sKmuleres Kl mange lokale verdikjeder fangst-‐mo/ak • SamKdig har det likevel skjedd en betydelig reduksjon i antall fiskere og fiskeindustri anlegg Endringer som uJordrer • Endringer i markeder og teknologier uJordrer våre foresKllinger om hva fiskerinæringen skal være • Det gjør vondt for mange… Må vi ha slike anlegg? Salmars InnovaMar Kapasitet 150.000 tonn Investeringer 550+ mill NOK Tine, Kviamarka 200 mill. liter melk Kl smør, ost etc. Den «våte» drømmen • Fleksible automaKserte teknologier for småskala produksjon • Fleksibilitet: Volum, egenskaper Kl råstoff, produkt • Handler om teknologier som: – Har Klstrekkelig lave investeringskostnader og driUskostnader for små og mellomstore anlegg – Krever kompetanse på driU og vedlikehold som fakKsk er Klgjengelig i det lokale arbeidsmarkedet InnovasjonspoliKkk for konkurransekraU • Noen tror vi kan forske oss Kl en verdensledende og lønnsom sjømatnæring – det er en feilslutning • Endringer i reguleringer på sjø og land i havbruk og fiske er nødvendig innovasjonspoliKkk • En helhetlig innovasjonspoliKkk har ubehagelige elementer En NOU som gir sjømaKndustrien handlingsrom 26 Oppsummering • Den laksebaserte sjømaKndustrien er posisjonert Kl å bli en del av den nye bioøkonomien • Den villfiskbaserte sjømaKndustrien har derimot betydelige uJordringer • De/e skyldes poliKske rammebeKngelser
© Copyright 2024