TENTATIVT PROGRAM NORSKE HISTORIEDAGER 2015
Fredag 19. juni:
10.3012.00
12.0012.45
12.45 14.15
Generelt
Åpning med
velkomsttale
og foredrag
Lunsj
14.1514.45
14.45 16.15
Kaffe
16.1516.30
16.30 18.00
Kaffe
18.00 19.00
20.00
Årsmøte HIFO
Heldagssesjon
Heldagssesjon
Heldagssesjon
Sesjoner
Sesjoner
Entreprenørskap
Gud og mammon
Gjennom lydmuren!
Lyden i historien.
Kunnskapssamfunnets tilblivelse
Ressursforvaltning
gjennom forskning.
Å selge liv og
død.
Interaktiv
historie
Entreprenørskap
Sosial struktur
Gjennom lydmuren!
Lyden i historien.
Kunnskapssamfunnets tilblivelse.
Forskning og høyere
utdanning som
samfunnsressurs
Vannhistorie
Historiebruk i
politikk
Entreprenørskap
Handel og samvirke
Gjennom lydmuren!
Lyden i historien.
Kunnskapssamfunnets tilblivelse.
Fortsettelse: forskning
og høyere utdanning
som samfunnsressurs
Historiebruk i
politikk
Mottakelse
Lørdag 20. juni:
09.0010.30
2-dagers sesjon
2-dagers sesjon
Sesjoner
Sesjoner
Halvdagssesjon
Migrasjon
Transnasjonal handel
Bilder som kilder
Miljøressurser
Norge-USA 18141951
Migrasjon
Transnasjonal handel
Arkiv
Afrika
Norge-USA 18141951
Kaffe
10.45.12.15
12.1518.00
Lunsj og
ekskursjoner
20.00
Festmiddag
1
Søndag 21. juni
2- dagers
sesjon
Migrasjon
09.45.11.15
11.1511.30
11.3012.30
12.3014.00
2-dagers sesjon
Sesjon
Sesjon
Foredrag
Foredrag
Transnasjonal
handel
Intet er så
rommelig
som
havet.
Trolldom og
rettspraksis.
09.45-10.15:
Svein Ivar
Langhelle
10.30-11.00:.
Roar Madsen
09.45-10.15: Eirik
Gurandsrud:
10.30-11.00:
Kjersti Dybvig
Kaffe
Avslutning
Lunsj og
avreise
Heldagssesjoner
Fredag 19. juni, 12.45-18.00.
Entreprenørskap
Entreprenørskap er knyttet til nyskaping og handler om å etablere nye virksomheter eller næringer.
Motivasjon og resultat av entreprenørskap kan være økonomisk vinning, men også nyskaping på
ulike tekniske-, miljømessige-, kulturelle- og sosiale områder i samfunnet.
Med utgangspunkt i begrepet «entreprenørskap» kan historikere belyse og utvikle økonomiske
teorier og forklaringer, samtidig som de øker kunnskapene om fortidens samfunn generelt. Under
fellesnevneren «entreprenørskap» vil deltakerne i denne sesjonen rette søkelys mot ulike tradisjoner
og hendelser knyttet til forretningsvirksomhet, næring og handel i forskjellige tider og deler av
landet. Entreprenørskap blir sett i lys av både religion, sosiale strukturer, mentalitet og geografi.
Deltakere: Ola H. Grytten, Knut Dorum, Bjørg Seland, Olav A. Abrahamsen, Kjell Bjørn Minde, Arnljot
Ljøseth, Karl Egil Johansen, Trudi Eikrem, Svein Ivar Langhelle, Eirinn larsen, Nils Olav Østem, Gunnar
Roaldkvam, Jorunn Aarsby.
Gjennom lydmuren
Sesjonen vil bryte gjennom den epistemologiske lydmuren i historiefaget og gi rom til bidrag fra alle
epoker, norsk og internasjonal emner om historiske soundscapes – eller lydunivers. Hva var det
forfedrene og –mødrene våre hørte? Hvordan preget de spesifikke akustiske erfaringer livene deres?
Hvordan har historikere rekonstruert fortidas klangunivers? Hvilke metoder har de tatt i bruk, eller til
og med utviklet, for å skrive denne typen historie? Og sist, men ikke minst: Hvilken nytte kan vi ha av
slik forskning om historiens klang – eller er lydhistorie bare et nytteløs tidsfordriv? Lydhistorie er et
vidt forskningsfelt som inkluderer menneskelige lyder, og dessuten ikke-menneskelige lyder i den
grad de er relevante for mennesker. Maskiners støy og fossefalls drønning kan på denne måten være
relevante studieobjekter. Sound studies kan gi innblikk i historiske fenomener av ulik varighet, med
variasjoner i forhold til geografi, klasse, kjønn (gender) og alder.
Deltakere: Frank Meyer, Anne-Kristine Kronborg, Ola Alsvik, Knut Sprauten, Dag Hunstad, Hans-Philip
Einarsen, Torsten Nilsson, Knut Kjelstadli, Frode Weium, Dag Andreassen
2
Kunnskapssamfunnets tilblivelse: forskningsråd, Kunnskapsdepartement og høyskoler, ca. 1945–
2015
Et paradoks har ridd politiske beslutningstakere når det gjelder ressurser til forskning: Det er
anerkjent at vitenskapelig kunnskap har vært av stor betydning for å utvikle moderne samfunn.
Sammenhenger finnes mellom forskning og økonomisk vekst, velferd, danning og utdanning, men
presist hvordan forbindelsene oppstår og eksakt hvilke satsinger som fører fram og hvordan, er
usikkert. Opprettelsen av forskningsråd i det 20. århundre var et politisk forsøk på å håndtere denne
usikre situasjonen. I tillegg ble utdanningssystemet utbygd med fag- og høyskoler som et middel for
et politiske mål om regional kunnskapsspredning og økonomisk vekst. Kunnskapsdepartementet (og
dets forgjengere) har forvaltet de mange store og ambisiøse reformene forskning og utdanning som
ressurs for etterkrigstiden Norge. Denne dobbeltsesjonen setter kunnskapshistorie i Norge på
agendaen og diskuterer en komplisert sammenheng mellom kunnskapspolitiske intensjoner og
ambisjoner, og historiske realiteter og i mange tilfeller uintenderte konsekvenser.
Kunnskapssamfunnets framvekst er langt fra et spesielt norsk fenomen, men felles for vestlige land,
likevel står den nasjonale konteksten sentral i historikernes arbeider med fenomenet.
Vi samler et knippe norske historikere som på ulike måter er eller har vært involvert i utformingen av
kunnskapshistorier. Målet med sesjonen er å invitere til diskusjon om de kunnskapshistoriske
fortellingene i feltet. Er historikernes fortellinger ulike, eller på hvilke måter sammenfallende? Hvilke
fortellinger har blitt og blir fortalt? Og endelig, hva er sammenhengen mellom de fortidsfortellingene
som finnes i det norske kunnskapspolitiske feltet, og de som blir fortalt av historikerne i deres
kunnskapshistorier? Sesjonen belyses problemstillingene med utgangspunkt i pågående prosjekter
om historiene til henholdsvis forskningsrådene, Kunnskapsdepartementet og Høgskolen i Oslo og
Akershus.
Alle innleggene etterfølges av innspill fra en kommentator, og det blir satt av god tid til spørsmål og
diskusjon.
Innledere: Thomas Brandt, Eirinn Larsen, Vera Schwach, Kim Helsvig og Jan Messel.
2-dagers sesjoner
Lørdag 20. juni kl. 09.00-12.15 og søndag 21. juni kl. 09.45-11.15
Migrasjon
Migrasjonssesjonen har hovedvekt på den norske emigrasjonen til Nord-Amerika, men vil også ta for
seg andre historiske flyttestrømmer. Det har funnet sted jødisk innvandring til Norge i over 150 år,
men fortsatt har vi en svært fragmentarisk kunnskap om fenomenet. De siste tiårenes
forskningsresultater og forskningsmessige veier for framtiden blir presentert i denne sesjonen. I
tillegg blir det et bidrag om Norsk migrasjon til Spania med presentasjonen er fra et pågående PhDprosjekt om nordmenn i Alicante fra 1971-2011.
Deltakere: Ann Elisabeth Laksfoss Hansen, Frode Fyllingsnes, May Lunde, Gunnar Nerheim, Andreas
Snildal, Vibeke Kieding Banik, Arnfinn Kjelland, Anders Aschim, Nils Olav Østrem, Kari Hempel.
Transnasjonal handel
Globaliseringens vugge – Norsk deltagelse i transnasjonal handel med ressurser og varer 1600-1900.
Rik på noen ressurser, i mangel av andre. Har handel og varebytte til alle tider vært sentralt for
Norge? Den tradisjonelle forestillingen om norsk utenrikshandel er at Norge eksporterte
3
naturressurser som tømmer og fisk, mens landet importerte korn og fødevarer og foredlede
luksuspregete varer som sukker, kaffe og sjokolade. Men, er dette hele bildet? Hvilke strukturelle og
økonomiske forutsetninger lå til grunn for at Norge aktivt kunne delta i det transnasjonale
handelsnettverket som vokste frem fra 1600-tallet? Og hvilken rolle spilte dannelsen av lokale og
regionale markeder?
Denne sesjonen vil utforske hvilke varer som faktisk gikk inn og ut av de enkelte byene i landet, samt
kartlegge hvilke handelsruter de fulgte. Varestrømmen er sentral for å forstå utviklingen av norske
markeder og i utvidet forstand grunnlaget for norsk økonomisk utvikling. Sesjonen ønsker å
identifisere gjennomgående trender som kan forklare både de lange linjene og bruddene som
muliggjorde utviklingen av den moderne markedsøkonomien. Paperene vil dekke både lokale,
regionale og nasjonale handelsstrømmer.
Deltakere: Ragnhild Hutchison, Jon Christian Brekke, Kate Newland, Amund Pedersen, Nora Rodin,
Silje Lindebrekke, Annikken Johansen, Ola Teige.
Enkle og doble sesjoner
Fredag 19. juni 12.45-14.15
Å selge liv og død. Kommersielle strategier og kulturuttrykk i markedsføring av død og dødsfrykt.
Skillet mellom liv og død er den ultimate grensen for oss mennesker og for alle levende vesener. Vi
kan gi denne grensen ulike navn og ulik mening, men å krysse den er ugjenkallelig. Den er enveis,
engangs og den er unik. Skillet mellom liv og død er derfor en grense ladet med ulike typer av
mening, med sterke emosjoner og stor symbolverdi. Fenomener med slike kvaliteter kan
kapitaliseres på. Det kan også frykten for døden og ønsket om å selge eller kjøpe varer som dreper,
på ulike arenaer. Vi mennesker sier imidlertid også noe viktig om hvem vi er gjennom vårt forhold til
det å selge og å kjøpe varer som sikter mot å ta liv av mennesker eller andre levende skapninger, og
for hvilke formål vi vil gjøre det. Sesjonen vil forfølge disse temaene for varer beregnet på reelle og
innbilte farer på slagmarkene, i forsikringskontorene og i småhageidyllen.
Deltakere: May-Brith Ohman Nielsen, Christine Myrvang og Harald Espeli
Interaktiv historie – Nye måter å formidle, undervise og lære historie
De siste tiårene har det åpnet seg store nye muligheter innenfor formidling, undervisning og læring
av historie. Noe er muliggjort av nye tekniske løsninger, blant annet gjennom økt fokus og refleksjon
omkring interaktivitet og deltagelse. Historiedidaktisk åpner dette nye dører, men utfordringen for
mange er at det er få møteplasser å dele både praktiske erfaringer og diskutere videre utvikling.
Denne sesjonen skal vise eksempler på ulike måter nye læringsmetoder har blitt gjennomført på, i og
av arkivverket, skoleverket, museum og andre steder og aktører. Sesjonen vil også fungere som et
nettverksmøte hvor historikere med interesse for nye læringsmetoder kan møtes og diskutere felles
erfaringer og utfordringer.
Ragnhild Hutchison leder sesjonen som vil samle bidrag gjennom egen manuslokking.
4
Fredag 19. juni kl. 14.45-18.00
«A history of water»
I løpet av 2015 vil bind ni i bokserien “A History of Water” bli gitt ut på IB Tauris/MacMillan I
London/USA. Serien er skrevet av 224 forskere fra en rekke disipliner og de kommer fra nesten 100
land. Serieredaktør har vært Terje Tvedt (for en komplett oversikt, se
http://www.ibtauris.com/Series/History%20of%20Water.aspx og
http://waterhistory.b.uib.no/series-ii/volume-2/. Det oppfattes som et slags state-of-the-art på
dette ganske nye forskningsfeltet. Denne sesjonen vil samle noen av de norske forskerne som har
bidratt til bokverket. De kommer fra ulike disipliner men har alle kastet nye perspektiver på sentral
global og norsk historie.
Deltakere: Terje Tvedt, Eva Jakobsson, Terje Østigård, Julie Giørtz og Roar Hagen
Historiebruk i politikk
Fortellinger om fortid i utformingen av norsk politikk i etterkrigstiden
Denne sesjonen diskuterer hvilken rolle historie i betydningen fortellinger om fortiden har spilt og
spiller i utformingen av praktisk politikk i Norge. Hovedvekten ligger på etterkrigstiden. Ved hjelp av
eksempler fra politiske prosesser på ulike felt undersøker sesjonens deltagere hva slags fortellinger
som kan identifiseres i politiske sakprosadokumenter og saksganger. Videre diskuteres det hvilken
vekt slike fortellinger eventuelt har i konkret politikkutforming.
Deltagere: Teemu Ryymin, Jan Heiret, Svein Ivar Angell, Christian Sæle, Lena Landsem Ingilæ
Lørdag 20. juni kl. 09.00-12.15
Norge og USA 1814-1951
Hensikten med denne sesjonen er å utfordre den veletablerte teorien om at den implisitte «britiske
garanti» lå i bunnen av norsk sikkerhetspolitikk fram til NATO-medlemskapet i 1949 (se Ørviks
Sikkerhetspolitikken, 1961, Ristes The Neutral Ally, 1965, og Bergs Det land vi venter hjælp af, 1983,
og endelig Ristes Norway's foreign Relations, 2005). Ved å foreta et antall dypdykk ned i de de norskamerikanske diplomatiske relasjonene fra Eidsvoll 1814, via unionsoppløsningen i 1905, Spitsbergensaken til 1920, Norges politikk i Folkeforbundet og endelig Norge/Danmark i Svalbard- og Grønlandsområdet under 2. verdenskrig, bør dette hegemoniske paradigme nå prøves med feste i moderne
statsvitenskapelig teori med begreper som "soft power", "small state status seeking" (Neumanns
siste bok) og folkerettsteoretisk teori (Koskienniemi).
Deltakere: Ola Mestad, Roald Berg, Karl Erik Haug Stian Bones
Lørdag 20. juni kl. 09.00-10.30
Bilder som kilder
Målet med denne sesjonen er å drøfte teoretiske og metodologiske utfordringer ved bruken av
billedmateriale som historiske kilder. Det som lenge har vært innvarslet som en "visual" eller
"pictorial turn" i faget har ruslet stille forbi i Norge, selv om det finnes en bred og forholdsvis fersk
internasjonal litteratur, og det hadde vært morsomt og betimelig å gjøre historiedagene til en
anledning til å hente den inn og kaste seg på. Vi tenker da konkret på analysemåter, på kilder som
kunnskapsbærere, illustrasjonens status og funksjon i historiske og andre fremstillinger, og bilder i
5
historiebruk-perspektiv, altså på forholdet mellom bilder, kollektiv hukommelse og ideen om
minnesteder
Deltakere: Erling Sandmo, Ellen Schrumpf, Kerstin Borholdt.
Arkiv
Allerede fra senmiddelalderen ble det etablert et sentralt kongelig arkivdepot på Akershus festning.
Norsk arkivmateriale ble gjennom hele unionstiden med Danmark sendt til Danske kanselli og
Geheimearkivet. Parallelt forsøkte man å bygge opp et eget norsk arkiv på Akershus. Interessen for
arkiv var både bestemt av forvaltningsmessige interesser og rettighetsbehov. Men samtidig ser vi en
voksende interesse for arkiv også for ulike forskningsformål. Dette skjer samtidig med en økende
interesse for ”oldtidsstudier” generelt.
Arkivbeskrivelse er en egen sjanger, der man kan øyne et mønster både hva angår form og innhold. I
denne sesjonen blir det rettet søkelys mot arkivbeskrivelse generelt og Riksarkivets historie spesielt.
Riksarkivet er Arkivverket sentrale institusjon, og ledes av Riksarkivaren som også er leder for
Arkivverket. I 2017 fyller Riksarkivet 200 år. I forbindelse med jubileet skrives Riksarkivets historie, med
historiker Åsmund Svendsen som forfatter.
Deltakere: Åsmund Svendsen, Torkel Thime
Miljøressurser. Levestandard, konsum og miljø i Norge 1800-2000
Konsekvensene økonomisk vekst og økt konsum har fått på natur- og miljøressursene har fått økt
oppmerksomhet fra mange hold de siste 30 årene. I forskermiljøene har det grodd fram en omfattende
litteratur på dette feltet innenfor en rekke fagområder som økonomi, økonomisk historie og
miljøhistorie. Ikke minst har dette skjedd etter 1990.
Det er utbredt enighet om at en observert forbedring av miljøtilstanden, eller observert forverring i
denne, som oftest må ha en sammenheng med endringer i den økonomiske vekstprosessen. Men
debatten, både om hvilke former disse sammenhengene har, og hvor sterkt enkeltfaktorer forbundet
med økonomisk vekst og endringer i konsum påvirker miljøet er fremdeles preget av stor usikkerhet
både om hva som faktisk skjer og om hvordan man skal forklare årsakene.
Deltakere: Ola H. Grytten, Magnus Lindmark og Kjell Bjørn Minde
Afrika
Ulike former for autoritet og makt(kamp) er sentralt for å forstå dagens Afrika. Motstand mot
koloniseringen (fra 1880-tallet) og etter hvert kolonistyret (spesielt etter 1945), kulminerte –i de
fleste land i Afrika med en autoritær og elitistisk politikk ført av regjeringer i det selvstendige Afrika
på 1960 og -70 tallet. Krav om demokratisering av makten førte til en annen form for maktkamp i de
fleste afrikanske land på 1980-tallet. De siste årene ser vi en ny maktkamp komme til syne; kampen
mot de demokratisk valgte presidentene som nekter å gi seg i politikken. Sesjonen tar sikte på å
samle norske historikere som arbeider med Afrika ; enten det dreier seg om kolonihistorie eller
samtidshistorie.
Ketil Fred Hansen samler deltakere gjennom egen manuslokking
6
Søndag 21. juni kl. 09.45-11.15:
Intet er så rommelig som havet
Norvegr - vegen mot ord - er havet. Havet og ressursane der har bygd og oppretthalde samfunna
langs kysten, det har fylt både matfat og pengepung. Samstundes har havet vore ein internasjonal
arena som har knytt kontaktar over store område gjennom handelsverksemd, utforsking og
eventyrlyst. Det har såleis vore grunnlaget for både konflikt og sameksistens i nordområda, og
menneska har gjennom hundreåra tilpassa seg det havet byr på. Ulik tilgang på verdiane frå havet
medverka til skiftande maktforhold og sosial ulikskap. Denne sesjonen tek føre seg sider ved bruk og
utnytting, tilpassing og utvikling av desse ressursane frå 1500-talet og fram til i dag.
Deltakarar: Sigrun Høgetveit Berg, Åsa Elstad, Lena Aarekol, Ketil Zachariassen
Trolldom og rettspraksis
De norske trolldomsprosessene tok til rundt 1570 åra og pågikk med ulik intensitet gjennom stort
sett hele 1600-tallet. Det ser ut at den siste som fikk dødsdom, eksekvert i form av bålbrenning, var
ei kvinne fra Kvæfjord i Troms i 1695. De norske trolldomsprosessene fortsatte utover 1700-tallet
men i atskilling mindre omfang enn tidligere og aldri med dødsdom som straffereaksjon. Etter å ha
vært en sovende bestemmelse over flere tiår ble trolldomsloven av 1617, nyansert gjennom Christian
5 Norske lov 1687, avskaffet ved den norske straffelovsreformen i 1842
Denne sesjonen setter søkelys på lagtingets dømming og på avviklingsfasen av trolldomsprosesser i
Norge. Et sentralt tema blir å belyse hvilke faktorer som var med på å avkriminalisere trolldom. I
europeisk trolldomshistoriografi har de vært lansert flere teser. Noen har lagt vekt på avgjørende
endringer innenfor teologien, mens andre mener at det er juridiske faktorer som ligger til grunn for å
domstolenes skepsis og avvisning av anklager om trolldom etter prosesstiden. Både når det gjelder
teologiske og juridiske forklaringsteser har personlighetens sentrale rolle vært understreket.
Deltakere: Ellen Alm, Rune Blix Hagen, Hans Eyvind Næss, Liv Willumsen
Frie foredrag, søndag 22. juni
09.45-10.15:
Eirik Gurandsrud: Den Norske sjøtrafikksentraltjenesten
Svein Ivar Langhelle: Det «gode liv» på bygdene elle småby i sentrum. Tysvær kommune som
eksempel på ideal og praksis.
10.30-11.00:
Kjersti Dybvig: Politi i Stavanger
Roar Madsen: Når starta EEC/EF/EU-striden i Noreg? Ei drøfting og ein kritikk av ein hegemonisk
tradisjon i Norsk historieforsking.
7
Endringer i sesjoner, tidsplan og deltakere kan forekomme. Disse blir varslet i god tid før
konferansen. Det blir lagt ut et mer utfyllende program etter hvert.
8