12.03.2015 Klinisk kompetanse - framtidsperspektiver for sykepleiere i kommunehelsetjenesten Ellen Karine Grov Professor, Høgskolen i Oslo og Akershus [email protected] Framtidsperspektiver for sykepleiere i kommunehelsetjenesten Alt er greit så lenge våre pasienter er i stand til å håndtere hverdagslivets aktiviteter (ADL), holde seg i aktivitet (fysisk funksjon), håndtere penger (kognitiv funksjon) og så lenge kommunen har en velorganisert hjemmetjeneste med dyktige medarbeidere som klarer å se endringer i pasientens tilstand. 1 12.03.2015 Den aldrende befolkning År Karakteristika: Mange samtidige sykdommer (komorbiditet) Mange tap (kroppslige tap, tap av familie/venner) Mange medikamenter (polyfarmasi) Svekket sosialt nettverk Ernæring (måltider - hurtigmat) Aktivitet og balanse Aktivhet Konsekvenser for sykepleie: Kunnskaper: omfattende! Ferdigheter: krevende teknisk, kommunikativt, pedagogisk/opplæringsmessig Generell kompetanse: kompetanse om samfunn, politikk, økonomi, samarbeid/samhandling Registrert og framtidig utvikling i forventet levealder ved fødselen for menn og kvinner (Syse og Pham, 2014) IPLOS-registrering – viktig kunnskap om mottakergruppa 5 http://www.ssb.no/helse/artikler-ogpublikasjoner/_attachment/142399?_ts=14196d6ce90 2 12.03.2015 De store sykdomsgruppene Dødelighet (prosent) 35 30 25 20 15 10 5 0 Hjerte- og karsykdommer Kreft Lungesykdommer: Demenssykdommer astma, kols Diabetes Psykisk sykdom Muskel- og skjelettsykdommer - Og så kan det vel være slik at norsk helsevesen er bedre på overlevelse enn opplevelse. http://www.vg.no/nyheter/innenriks/helseheltene-vi-fikk-alltid-hoere-noe-positivt/a/23263817/ 3.august 2014 Ansatte i kommunehelsetjenesten - the first seers behov for økt klinisk kompetanse til å vurdere syke, eldre pasienters helsetilstand, identifisere problemer, iverksette adekvate tiltak raskt og følge opp pasienter med betydelig komorbiditet og polyfarmasi i en ustabil helsesituasjon 3 12.03.2015 Når endringer skjer – de ustabile situasjonene 8 Mengdetrening til å observere og til å iverksette tiltak 02/80 Når vi har det travelt – når vi er alene… 01/13 9 4 12.03.2015 Mot til å tåle den palliative fasen 10 Rammedokumentenes krav til systematikk Før vi vet hva vi kan gjøre, må vi kartlegge: helseundersøkelse – systematisk med inspeksjon, palpasjon, perkusjon, auskultasjon Oppfølging av pasientens problemer med ADL, symptombyrde og komplekse sykdommer hvor den ene sykdommen kan kamuflere den andre Bruk av standardiserte kartleggingsinstrumenter – dermed felles referanseramme som gir trygge tjenester (kvalitetssikring) Ivaretar brukerperspektiv (både pasientens og pårørendes perspektiv), deltar i fagutvikling og bruker forskning for å iverksetter tiltak (forebygge progresjon av sykdom) 11 Estabrooks CA, Rutakumwa W, O'Leary KA, ProfetorGrath,J, Milner M, Levers JM, Scott-Findlay S. (2005): Sources of Practice Knowledge Among Nurses. Qual Health Res. 15: 460-476. Valen K, Ytrehus S, Grov EK (2011): Tilnærminger anvendt i nettverksgrupper for kunnskapsutvikling i det palliative fagfeltet. Vård i Norden, 31(4):4-9. 5 12.03.2015 Kunnskap om og ferdigheter til oppdatert kunnskap om helseproblemer og om den beste gjeldende praksis ferdigheter til å iverksette virksomme tiltak og følge opp behandlingsstrategiene 12 Grønnsåpe, is og føn 13 Fra Googles bildearkiv. 6 12.03.2015 Grønnsåpe, is og føn 14 Fra Googles bildearkiv. Rammedokumentenes mantra: lengst mulig hjemmetid Suksessfaktorer for kortest mulig (komprimert) sykdomsperiode å bo hjemme lenge, øke overlevelse og øke funksjonsnivå - for eldre • omfattende geriatrisk vurdering (comprehensive geriatric evaluation) og • nær oppfølging over tid (strong long-term management) 15 Ellis, G et al, 2011; Stuck AE et al. Lancet 1993;342:1032-6. 7 12.03.2015 16 Modifisert modell etter: Clegg, A, Young, J, Iliffe, S, Olde Rikkert, M, Rockwood, K. (2013): Frailty in elderly people. Lancet. www.thelancet.com Published online February 8, 2013 http://dx.doi.org/10.1016/S0140-6736(12)62167 1 Kompetanse og kapasitet til å hjelpe SYSTEMATISK KARTLEGGING KUNNSKAPSINNHENTING KLINISK UTØVELSE DOKUMENTASJON OG EVALUERING 17 Straus, S.E., Tetroe, J.M, Graham, I.D. (2011): Knowledge translation is the use of knowledge in health care decision making. Journal of Clinical Epidemiology 64 (1): 6-10. Gardner A, Hase S, Gardner G et al. (2008): From competence to capability: a study of nurse practitioners in clinical practice. Journal of Clinical Nursing 17 (2): 250–258. Kim, H.S. (2006): Knowledge synthesis and use in practice-debunking “evidence based”. Klinisk sygepleje 20(2) :24-33. 8 12.03.2015 Observasjon av endringer (evaluering) krever sammenlikning 18 Aune-kalenderen 2013 2011 2012 Felles referanseramme kommuniserer effektivt og helsepersonell blir lettere enige om tiltak enn uten en standard • Standardiserte kartleggingsskjema (objektive mål testet og egnet for målgruppen) standardisert kartlegging og behandling (altså ikke tilfeldig!) SAMTIDIG • Individuell tilpasning av tiltak* (fleksibel tilnærming til den enkelte) 19 * eksempelvis eldre, skrøpelige pasienter med komorbiditet og polyfarmasi 9 12.03.2015 E-læring om helsekartlegging http://www.med-utv.uio.no/elaring/fag/sykepleie/ags/forside/ 20 Kartlegging kognitiv funksjon MMSE http://aldringoghelse.no/ViewFile.aspx?ItemID=1490 10 12.03.2015 Klokketesten 22 http://www.youtube.com/watch?v=buNCCYsVK78&feature=youtu.be Pårørendes situasjon 11 12.03.2015 24 Eksempler på kartleggingsskjema Kognitiv svikt Fysisk funksjon Mini Mental Status Evaluering (MMSE-NR) Klokketesten Trial Making Test (TMT a og b) Farge-ord-test Funksjonsstatus og ADL: Kims spill (Mnemoteknikk – minneteknikk – hukommelse) WHO funksjonsstatus/ECOG Eastern Cooperative Oncology Group Barthel ADL-index Lawton & Brodys P-ADL og I-ADL vurdering Katz Index for vurdering av uavhengighet i ADL Bergs balanseskala, Time-up-and-go Mental status Spesifikke symptomer og helseproblemer: Geriatrisk Depresjonsskala Hospital Anxiety and Depression Scale (HADS) Montgomery and Aasberg Depression Rating Scale (MADRS) Cornell skala for depresjon ESAS med grafisk oversikt Sjekkliste for Nonverbale smerteindikatorer Braden skala for prediksjon av trykksår Pittsburgh Sleep Quality Index (PSQI) Confusion Assessment Method (CAM) Thomson Xerostomia Inventory Memorial Delirium Assessment Scale (MDAS) Munntørrhet: Thomson WM, Chalmers JM, Spencer AJ, Williams SM. The Xerostomia Inventory: a multi-item approach to measuring dry mouth. Community Dent Health. 1999 Mar;16(1):12-7. Ernæringsvurdering: Pårørendes situasjon/reaksjon Belastningsskala pårørende The Caregiver Reaction Assessment (CRA-N) Mini Nutritional Assessment (MNA)* Ernæringsjournal* Mini Underernæring ScreeningverkTøy (MUST)* 25 * Anbefalt i Nasjonal faglig retningslinje for forebygging og behandling av underernæring (2009) http://www.helsedirektoratet.no/publikasjoner/nasjonal-faglig-retningslinje-for-forebygging-og-behandling-av-underernering/Publikasjoner/nasjonal-faglig-retningslinje-forforebygging-og-behandling-av-underernering.PDF 12 12.03.2015 ESAS 26 ESAS revidert 27 13 12.03.2015 De fire grunnleggende undersøkelsesteknikkene • Inspeksjon Inspeksjon ved bruk av otoskop • Auskultasjon Auskultasjon av lunger • Palpasjon Palpasjon av abdomens fire kvadranter • Perkusjon Perkusjon av rygg 28 Bilder fra Gooles bildearkiv Hør på hjertelyder på nettet! 14 12.03.2015 Komorbiditet Komorbiditet 0% 0% Hjerte- og karsykdommer Kreft Lungesykdommer: astma, kols Demenssykdommer Diabetes Psykisk sykdom Muskel- og skjelettsykdommer Sykdommer - lag på lag Systematisk kartlegging Kartlegging: Hva er viktigst (forståelse, betydning og konsekvenser)? For pasienten For pårørende For overlevelse Forebyggende for ytterligere komorbiditet Behandling og oppfølging: Hva ønsker pasienten? Hva er nødvendig for pårørende? Hva er kostnadseffektivt samfunnsøkonomisk? Sykepleie av høy kvalitet – avansert, verdig, personsentrert? Sykdoms- og aldersvekting for Charlson-indeksen 1 poeng Alderspoeng Hjerteinfarkt Hjertesvikt Perifer karsykdom Cerebrovaskulær sykdom Demens Kronisk lungesykdom Bindevevssykdom Mage-/tarmsår Mild leversykdom Diabetes 0-49 år: 0 50-59 år: 1 60-69 år: 2 70-79 år: 3 80-89 år: 4 90-99 år: 5 2 poeng Hemiplegi Moderat/alvorlig nyresykdom Diabetes med organskade Alle kreftsykdommer 3 poeng Moderat/alvorlig leversykdom 6 poeng Kreft med metastaser Aids 15 12.03.2015 Symptombyrde – systematisk kartlegging Hva er et symptom? Hva er et symptomknippe? Fysisk plageopplevelse eller sett av plager Bekymring eller sett av psykiske stressituasjoner som oppleves som avvik eller feil Pasienten og pårørende – enheten for sykepleie: Kartlegging av pasientens og pårørendes situasjon Mandat overfor pasienter og pårørende Kartlegging av plager og symptomer: Inntreden Lokalisasjon Varighet Forverringsfaktorer Forbedringsfaktorer Vedvarende plager Alvorlighet Kartlegginginstrumenter Psykometrisk testede instrumenter? Spesifikke for pasientens plager eller situasjon Lindberg MF, Grov EK, Gay CL, Rustøen T, Granheim TI, Amlie E, Lerdal A (2013): Pain, function and self-rated health after elective orthopedic surgery – a cross sectional survey. Journal of Clinical Nursing, 22( 9-10):1242-1253. Torp S, Thoresen L, Grønningsæter AB, Grov EK, Gustavsen K (2013): Financial and social effects on children and adolescents when a parent is diagnosed with cancer. Child & Adolescent Social Work Journal, 30(4):293-310. Myhra CB, Grov EK (2010): Sykepleieres bruk av Edmonton Symptom Assessment Scale (ESAS). Sykepleien Forskning, 5(3):210-218. 16 12.03.2015 Litteratursøk 34 En av lesesalene, Berkeley, 2012 Litteratursøk i hverdagen http://engagingthepatient.com/2011/04/07/nyt-can-real-doctors-practice-medicine-from-the-desktop/ 35 17 12.03.2015 Nasjonale retningslinjer Nasjonale retningslinjer 18 12.03.2015 En modell eller et kart gir et forenklet bilde av virkeligheten, fanger ikke opp alle detajer, men hjelper oss til å ”rydde” og strukturere. Standardisering og individualisering Ellen Karine Grov 39 19 12.03.2015 Tverrfaglig samarbeid Det er tydelig ved auskultasjon av hjertet at …. Pasienten rapporterer smerteskåre 5 på VAS…. Oppsummering: Oppfølging – først og fremst i kommunehelsetjenesten Samhandlingsreformen (St.meld. 47 (2008-2009): Størst mulig grad av poliklinisk behandling og mest mulig hjemmetid/hjemmebehandling. Grov EK (2014): Pleie og omsorg ved livets slutt. I: Kirkevold M, Brodtkorb K, Ranhoff AH. Geriatrisk sykpleie. Gyldendal Akademisk. Konsekvenser for helsepersonell: Helsehjelp: diagnose, behandling, omsorg og oppfølging tillegges i større grad kommunehelsetjenesten. Pasientene er ofte eldre, Grøthe ÅA, Biong S, Grov EK (2014): Acting with dedication and expertice: Relatives’ experience of nurses’ caring performance in a palliative unit. Palliative & Supportive Care,12(4):1-12. med komorbiditet og plager som krever behandling, omsorg og oppfølging. Sømløse strukturer 20 12.03.2015 Nåværende og framtidige kliniske, utdannings- og forskningsmessige utfordringer …to ensure that … nurses and home care staff have the right level of skills to provide care for patients who likely have a higher complexity of needs than in many longterm care settings (s.30) …act as a navigator between different care settings in order to ensure that discharge leads into appropriate follow-up care (s.37) …develop a culture of information sharing (s.37) …assessment of its mental health system through further developing appropriate indicators of quality of care (s.37) Kilde: http://www.oecd.org/els/health-systems/newoecdseriesonhealthcarequalityreviews.htm 21
© Copyright 2025