Når er pasienten døende? Palliasjon

02.12.2015
”Jeg har rett til å bli behandlet av
omsorgsfulle, medfølende, kyndige
mennesker som vil prøve å forstå
mine behov og som vil oppleve det
som givende å hjelpe meg å
møte min død”
Når er pasienten døende?
Grethe Skorpen Iversen
Kompetansesenter i lindrande behandling Helseregion Vest
www.helse-bergen.no/palliasjon
04.12.15
Den døendes rettigheter
Palliasjon
• Aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter med uhelbredelig
sykdom og kort forventet levetid.
Grunnleggende palliasjon
• Kartlegge symptomer og plager
• Lindring av pasientens fysiske smerter og andre plagsomme
symptomer står sentralt, samt tiltak rettet mot psykiske, sosiale og
åndelige/ eksistensielle problemer.
• Symptomlindring
• Målet med all behandling, pleie og omsorg er å gi pasienten og de
pårørende best mulig livskvalitet.
• Pårørende
• Palliativ behandling og omsorg verken fremskynder døden eller
forlenger selve dødsprosessen, men ser på døden som en del av
livet.
• Informasjon til pasient og pårørende
• Terminal pleie
• Sorgarbeid og oppfølging av etterlatte
• Dokumentasjon og kommunikasjon mellom aktørene
European Asociation for Palliative Care (EAPC) / Verdens helseorganisasjon (WHO)
Kjennetegn & kroppslige
endringer
Observasjoner over tid:
• Funksjon
• Aktivitet
• Egenomsorg
• Kostinntak
• Bevissthetsnivå
• Ødem, hviledyspne, delirium
I livets siste dager…?
Samle informasjon om:
• Endringer i pasientens behov
• Kliniske tegn og symptomer akkurat nå
• Medisinske historikk, kliniske sammenheng og
underliggende diagnoser
• Pasientens mål og ønsker
• Hva pasientens nærmeste tenker om videre
behandling, pleie og omsorg
Hentet fra NICE guideline, draft for consultation 2015
1
02.12.2015
Hva er viktig når livet går mot
slutten?
•
•
•
•
•
•
•
Smerte- og symptomlindring
Verdighet og livskvalitet
Samspill og kontinuitet
Forberedelser
Støtte til pårørende
Kommunikasjon og informasjon
Trygghet
Med livsforlengende behandling menes i denne sammenheng all behandling og alle
tiltak som kan utsette en pasients død. F.eks. HLR, annen pustehjelp og
hjertestimulerende legemidler, ernærings- og væskebehandling (iv eller sonde/PEG),
dialyse, antibiotika* og kjemoterapi*.
«Alle reversible årsaker er
vurdert»
Når ta opp disse spørsmålene?
Naturlige tidspunkt:
• Ved utskrivelse/reinnleggelse pga
komplikasjoner/forverring av kronisk sykdom
• Når du svarer nei på: «Blir du overrasket om
pasienten er død innen et år?»
• Når kurativ behandling går over i palliasjon
• Irreversibel organsvikt
Hentet fra veilederen om
Beslutningsprosesser
• Når prognosen er svært dårlig
- å gjenkjenne de siste
dager av livet
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Respirasjon
Bevissthetsnivå/kognisjon
Hud
Generell forverring
Inntak av væske/mat/annet
Mobilitet
Følelsesmessige tilstand
Kommunikasjon
Uttrykte meninger og annet
Fra OPCARE 9-WP1, EJPC, 2012; 19(1)
•
•
•
•
•
Infeksjon
Dehydrering
Elektrolyttforstyrrelser
Medikament toksisitet
Intrakranielt; hendelse
eller skade
• Blødning eller alvorlig
anemi
• Hypoxi eller
respirasjons svikt
• Akutt nyresvikt
• Delirium
• Alvorlig obstipasjon
• Depresjon
Hentet fra BMJ september 2010
vol. 341
Når døden nærmer seg
Typiske endringer, som tegn på at pasienten er døende:
• Økt søvnbehov
• Tiltakende fysisk svekkelse, økende behov for sengeleie
• Avtagende interesse for omgivelsene, mindre respons til
de nærmeste
• Svekket orienteringsevne, ofte periodevis forvirring
• Tiltakende redusert interesse for å ta til seg mat og
drikke
• Problemer med å ta tabletter
First CJ, Doyle D. The terminal phase. I: Doyle D, Hanks G, Cherny NI et al, red.
Oxford textbook of palliative medicine. 3. utg. Oxford: Oxford University Press, 2003:
1117–34.
2