1. No category

Vårt syn på barn
The Power of
Love
Ü  Lydighetsbarnet
Epigenetikk
Ü  Behovsbarnet
Ü  Forskerbarnet
Ü  Det formbare barnet
Ü  Nevrobiologi og samspill
Vi skaper framtida
Kristiansund 6 og 7 februar, 2015
Ü  Epigenetikk
Psykolog
Trygve A Børve
[email protected]
Vi skaper framtia, 2015
1
Paradigmeskifte?
Hva skaper utvikling
Ü  Nytt felt, varsomhet i forståelse
Ü  Atferds epigentikk (Weaver, 2004; McEwen,
2012). Ü  Genetisk bestemt (Nature)
Ü  Miljø (Nurture)
Ü  Erfaringer endrer hjernen, også ved at gener
uttrykkes eller skrus av.
Ü  Erfaringer påvirker over generasjoner. Fars
bidrag!
- Implikasjoner for forståelse av skade, tiltak og
forebygging (hva skal forebygges, når og hvordan)
Ü  DOHaD, the developmental origins of health and
disease.
Vi skaper framtia, 2015
Vi skaper framtia, 2015
2
“Human connections create the
neural connections from which
the mind emerges” (Siegel, 99).
Vi skaper framtia, 2015
Vi skaper framtia, 2015
6
3
Vi skaper framtia, 2015
Vi skaper framtia, 2015
4
Selvregulering
”GIFTIG” STRESS
Ü  Belastninger som starter barnets stress system
Ü  Belastninger som står på for lenge (ift det barnets
biologi tåler)
Ü  Klarer ikke å nedregulere
Tilknytning
Traumatisering
Kombinasjon
Utvikling fra ytre til indre (egen) kontroll/regulering
- Ulike nervesystem
- Ulik trening/læring
- Ulik Belastning
Ü  Tidlig selvregulering:
Ü  Får ikke hjelp til å nedregulere
Ü  Har ikke lært
Vi skaper framtia, 2015
1)Oppmerksomhet
2) Trøst
Vi skaper framtia, 2015
10
5
Circle of Security (COS)
EXPLORE
A SAFE BASE
A SAFE HAVEN
Vi skaper framtia, 2015
LOOK AFTER
HELP
PLAY WITH
SUPPORT
Time out
Time in
UNDERSTAND WHEN I
NEED TO BE TAKEN
CARE OF
Vi skaper framtia, 2015
6
Time out - Time in
OMSORGSSVIKT/TRAUMATISKE HENDELSER
FORLENGET ALARM REAKSJON
Ü  Hjelp til å regulere følelser/aktivering
Ü  Begrense, kontrollere, grensesette
Vi skaper framtia, 2015
– time in
– time out
ENDRET
NERVESYSTEM
ENDRING I
OPPMERKSOMHET
OG TENKNING
Vi skaper framtia, 2015
7
Biologisk reaksjon og tilpasning ved
vedvarende belastning/fare
TILPASNING
O P P L E V D T R U S S E L /B E L A S T N I N G ENDRING I:
Ü  Oppmerksomhet
Ü  Kognisjon
AkAvering – mobilisering (lavgradig) AkAvering – mobilisering (høy) Hypoton ”shut-­‐down“ Hjelpeløshet Ü  Følelser
Kortvarig
Uro Fight Ü  Atferd
Langvarig
Urolig, sensiBv Kronisk utrygghet Kronisk hjelpeløshet Opplevelse: Utrygghet ”Jeg er utrygg” ”Jeg er i fare” Opplevelse: Hjelpeløshet ”Jeg er hjelpeløs” ”Jeg kan ikke gjøre noe” Ü  Fysiologi
Ü  Hjerne (nevrofysiologi)
Vi skaper framtia, 2015
Opplevelse: Lav egenverdi ”Jeg er ikke bra nok” ”Det er min skyld” Flight HyperakAvering Nummenhet Vi skaper framtia, 2015
8
Traumatisering
Omsorgssvikt
Hjernen er brukeravhengig!
Vedvarende
endring/
aktivering av
stressystem
Impulskontroll
Trygghet/
tilknytning
Angst
Affekt
regulering
Negative
effekter på
hjernens
utvikling
Kognitive,
emosjonelle
og sosiale
konsekvenser
Vi skaper framtia, 2015
Innlæring
Depresjon
Aktivering
(rask/høy)
Fleksibilitet
Tåle stress
Kontakt
med
andre
Abstrakt
tenkning
Antisosial
atferd
Dissosiasjon
Vi skaper framtia, 2015
9
Epigenetikk
Ü  Volum, evnenivå
Ü  Venstre hemisfære:
Ü  Lav aktivitet i frontal cortex
Ü  (mentalisering, integrasjon)
Ü  orbitofrontal cortex (selvregulering)
Ü  Effekt på cerebellum; koordinasjon av bevegelse,
balanse
Ü  Corpus callosum
Ü  Hippocampus
Ü  Inhiberende nettverk
Vi skaper framtia, 2015
Ü  Endringer i genetisk utrykk, eller phenotype, som
ikke involverer endringer i DNA
Ü  Arvet endring i genetisk aktivitet og uttrykk som
ikke kommer av endret DNA
Vi skaper framtia, 2015
10
Ü Kromosomer
Lagrer og overfører genetisk
informasjon
Genetisk
grunnlag
—  Genotype
Ü  Phenotype
Ü Gener
Består av DNA sekvenser
(ACGT) langs kromosomet
DNA
Ü  Uttrykte gener
Ü  Observerbare
karakteristika
Ü DNA
Substansen som danner
grunnlaget for gener og
kromosomer
Vi skaper framtia, 2015
Vi skaper framtia, 2015
11
Kromosomer (23)
Ü  Autosomer
Ü  Kjønnskromosom
Ü  De 22 parene kromosomer
Ü  Paret som definerer
som ikke definerer
biologisk kjønn
biologisk kjønn
Ü  XX Kvinne
Fysisk/
psykisk
Gener fra
foreldre
Foster
Gener
Fysisk/
psykisk
Spedbarn Gener
Helse/
funksjon
Ü  XY Mann
Vi skaper framtia, 2015
Vi skaper framtia, 2015
12
Svenskene - igjen
Ü  Barn fra Nordbotten (Øverkalix), data fra 1799.
Fattig jordbruksområde (Bygren, mfl., 1996, 2012,
2014)
Ü  Ekstreme spisevaner: barn og barnebarn som
levde kortere (døde tidligere enn barn hvis
besteforeldre ikke hadde opplevd sult)
Ü  Dårlig avling, 1800 1812, 1821, 1829 – folk sultet
Ü  Ulike effekter på jenter og gutter (kjønnsbundet)
Ü  Hvordan virket ustabilt matinntak inn på deres
helse, deres barns helse og deres barnebarn
Ü  Annet utvalg samme område: peanøttallergier:
smurt med peanøtt olje
Ü  Astma: angst under svangerskap
Ü  Eksem: Ekstrem renhet
Vi skaper framtia, 2015
Vi skaper framtia, 2015
13
Genetisk bestemt?
Ernæringsmiljøet til et foster kan varig påvirke fysiologiske egenskaper.
Ü  166 pappaer hadde begynt å røyke før de var
11 (prepubertale)
Ü  Barn av disse pappaene hadde høyere BMI
Eksempel (Waterland et al, 2003) (Moalem & Prince, 2007).
Gule mus (Agoutimus) bestemt av et gen dersom dette uttrykkes.
Pelsen blir mørk hvis allelet ikke uttrykkes.
Ü  En gruppe ordinær kost (1)
Ü  En gruppe ekstra tilskudd av folat, vitamin B12, kolin og betain (2)
Resultat
Ü  Gruppe 1. gul pels.
Ü  Gruppe 2. Varig mørkere pels.
Ü  (Waterland et al 2003)
Vi skaper framtia, 2015
Vi skaper framtia, 2015
14
Næringsstoffer kan påvirke
genekspresjon
Ü  Kosttilskuddet: vitaminer og næringsstoffer som alle er kilde til
metylgrupper.
Ü  Metylering av DNA-basen cytosin i et gens regulerende enheter
(promotor) kan hemme ekspresjon av genet. Ved å redusere
metyleringen fremmes genet.
Ü  Tilskudd av metylgrupper førte til redusert ekspresjon av genet som
kodet for gul pels
Epigenetisk regulering
Ü  Alle gen og grupper av gener kan i teorien påvirkes. Det er flere andre
mekanismer for epigenetisk regulering.
Ü 
Andre studier : forhøyet blodtrykk, redusert glukosetoleranse hos avkom
av mødre med redusert inntak av protein under graviditeten langvarige
virkninger på hypofyse-binyrebark-aksen (reaksjonsmønsteret ved stress).
Vi skaper framtia, 2015
Barker-hypotesen:
responsen på ernæring under svangerskap
kan arves og føres videre i generasjoner.
Epigenetisk modifisering av geniomet.
Gjelder dette også for andre
eksponeringer/fravær av eksponering?
-  Miljøgifter
-  Emosjonelt stress
-  Omsorg
Vi skaper framtia, 2015
15
Epigentikk og omsorg
Ge
fo ner
re fra
l dr
e
Rotteunger får ulikt temperament som følge av ulike grad av
oppmerksomhet fra deres mor (endring i hvilke gener som uttrykkes)
Ko
Fy st.
s
mi isk
l jø
Foster
st
Ko isk
Fys ø
j
mil
k .
sis et
Fy ivit rg.
t o
ak ms dre
O An
ep Gen
i g er
en /
itik
k
Vi skaper framtia, 2015
Spedbarn
/
ner
Ge nitikk
e
ig
ep
k
Fysis t.
ite
aktiv rg.
o
Oms re
And
Ü  De som fikk mye oppmerksomhet: avslappet, sosiale, stress tolerante
Helse/
funksjon
Ü  Lite: nervøs, stressensitive
Ü  Byttet om, de oppmerksomme mødrene fikk barna til de som ikke gav
omsorg
Ü  Samme effekt: oppmerksomhet gav roligere avkom
Ü  Gen analyse: Gen som fremmet hjernens utvikling ble fremmet
(metylering ned) hos de rottene som fikk oppmerksomhet (Moalem &
Prince, 2007, Meaney & Szyf 2005)
Vi skaper framtia, 2015
16
Epigenom
Ü  En ”bryter” som kan skru av eller på et genom
Ü  Ikke ”evolusjon”
Ü  Kodene på epigenomer forteller gener om de skal
Ü  Regulerer gener, tar ikke bort eller endrer dem
skru seg av eller på
Ü  Respons til miljø, varer et definert antall ganger
1-60?
Ü  Virker inn på
Ü  Immunitet
Ü  Overvekt
Ü  Hukommelse
Vi skaper framtia, 2015
Vi skaper framtia, 2015
17
Epigenetikk og behadling
Ü  Livstil som kan påvirke
Ü  Kan vi skru på/av gener?
Ü  Røyking
Ü  Azacitine; blod kreft – øker levetid (9mnd)
Ü  Rusmidler
Ü  Systematisk bruk av omsorg (kjærlighet) til rett tid
Ü  Mat
Ü  Skreddersydd omsorg og systematisk påvirkning
Ü  Kan gjøre noen gener mer innflytelsesrike mens
gjennom epigenetikk
andre reguleres ned: overvekt
Vi skaper framtia, 2015
Vi skaper framtia, 2015
18
Hovedpoeng
Ü  Ending i hvilke gener som kommer til uttrykk
Molekyler
(kromosomer)
celler
Systemer
(hjernen)
Individer
Samfunn
Ü  Gener kan skrus av og på
Ü  Endringen kan vedvare over generasjoner
Ü  Muligheter for bedre forståelse og skreddersydd
behandling
Vi skaper framtia, 2015
Vi skaper framtia, 2015
19
Ü  Ernæring påvirker risikoen for sykdom senere i livet, og
i de neste generasjonene
Ü  Ernæringsforhold i fosterlivet bidrar til å forklare
forekomsten av bla. kreft, diabetes, hjerte- og
karsykdommer og kreft
Ü  Ernæringsarbeidet bør ses i et perspektiv over
generasjoner
Ü  Omsorgssituasjon kan påvirke hvilke gener som skrus
av og på, dokumentert i dyremodeller.
Ü  Grad av stress har betydning
Ü  Omsorg og tilknytning – virker det over generasjoner?
Vi skaper framtia, 2015
.
Vi skaper framtia, 2015
Trygve A. Børve
[email protected]
20