Rovdyret fra avgrunnen
Gjerningene Rovdyret fra avgrunnen Det går til krig mot vitnene og seirer over dem Den nye pakten kainos diatheke Guds og Kristi kirke ekklesia theos christos Rovdyret fra avgrunnen Det går til krig mot vitnene og seirer over dem Gjerningene og Gjerningene med kommentarer og Gjerningene med den greske teksten translitterært etter Strong’s Hebrew/Greek Omslag, forside Colosseum med romersk soldat i profil Innfelt: Keiser Konstantin, rovdyret Distribusjon: www.jordly.com Guds og Kristi kirke ekklesia theos christos ISBN: Softcover 978-1-4797-0684-6 Ebook 978-1-4797-0685-3 New, revised edition Copyright © Arne Jordly, 2014 All rights reserved 3 INNHOLD Innledning: PAKTEN: .......................................................................... Si de 004 Den første paktens bøker ...................................................................... “ 005 Den nye paktens bøker .......................................................................... “ 006 Paulus bøker i rett rekkefølge .............................................................. “ 007 Om Guds pakt ........................................................................................ “ 008 Den nye paktens historie ....................................................................... “ 009 Oversikt over kapitler i Gjerningene .................................................. “ 010 Oversikt over avsnitt i Gjerningene .................................................... “ 011 Oversikt over avsnitt med kommentarer i Gjerningene ................... “ 015 Gjerningene ............................................................................................ “ 019 Gjerningene med kommentarer ........................................................... “ 067 Gjerningene med den greske teksten .................................................. “ 201 Feil oversatte bibelvers ........................................................................ “ 433 Guds og Kristi kirke ............................................................................ “ 454 Om blodets hellighet ............................................................................ “ 456 Gjenopprettelsen .................................................................................. “ 466 Den falske profeten, den lovløse, antikrist og rovdyret ................... “ 470 Kains merke — Guds merke — Rovdyrets merke .......................... “ 477 Rovdyret fra avgrunnen ..................................................................... “ 480 Mennesket Jesus Kristus .................................................................... “ 485 Far i himlene ........................................................................................ “ 486 4 PAKTEN Den nye pakten De greske skriftene Litt om PAKTEN, en bibeloversettelse med overskrifter og kommentarer: Denne oversettelsen av Den nye pakten (Det nye testamente) er uavhengig av noen som helst religiøs organisasjon. Den har bare som mål å få frem Bibelens absolutte sannhet basert på den greske grunnteksten uten noen som helst forutinntatte religiøse oppfatninger. Oversettelsen legger også stor vekt på å skape et moderne og lettfattelig norsk språk, samtidig som det er et ønske å komme bort fra inngrodde religiøse ord og uttrykk som for mange moderne mennesker virker intetsigende. Det er få land der det har utviklet seg et så sterkt religiøst språkbruk som i Norge. Ofte er et slikt språkbruk til hinder for en dypere forståelse av teksten. Ved henvisninger til andre oversettelser vil det foreligge kildeopplysninger, også ved henvisninger til grunnteksten. Det er sjokkerende hvor bevisst mange bibeloversettere går inn for å manipulere leserens holdninger i en bestemt retning. Men dette sannhetsord vil jeg gjerne få understreke: Hvis noen er oppdratt på løgner og forvridde sannheter, er det ofte den råe, rene og kompromissløse sannheten som blir forkastet som falsk! I tillegg til en komplett utgave av Den nye pakten, har jeg også utarbeidet enkle og oversiktlige kommentarer til hver av Den nye paktsens 27 bøker. Det er mitt mål at ingen skal kunne si at Guds ord er vanskelig å forstå etter at de har satt seg inn i mine omfattende, men nøkterne og lett forståelige kommentarer. Her vil du ikke finne mye bibelfabling — bare rene og nøkterne fakta! Påstår jeg dermed at mine kommentarer er ufeilbarlige? Selvfølgelig ikke! Jeg ber ydmykt om at enhver som leser disse kommentarene, må nøkternt vurdere dem opp mot PAKTENs (Bibelens) øvrige innhold. For mange sier: ‘Jeg tolker Bibelen slik!’ Og: ‘Jeg tolker Bibelen slik!’ Slike tolkninger er ofte en villfarelse, for det finnes bare én bibelsk sannhet! Derfor er det viktig å suge til seg Bibelens innhold nøyaktig slik den er skrevet, og å lære seg å forstå den slik Gud presenterer den. Bibelens budskap er Guds pakt med menneskene — og ofte er dette budskapet i strid med våre tradisjoner! En ting til: Guds pakt, Bibelen, kan være rå, og jeg pakker ingenting inn i sølvpapir. Slik det er skrevet på originalspråket, slik skal det også oversettes! Lykke til Arne Jordly 5 Den første pakten, de hebraiske skriftene — 39 bøker Nummer Data PAKTEN Standard 01 02 03 04 05 06 07 08 09 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 1MO 2MO 3MO 4MO 5MO JOS DOM RUT 1SA 2SA 1KG 2KG 1KR 2KR ESR NEH EST JOB SAL ORD FOR HØY JES JER KLA ESE DAN HOS JOE AMO OBA JON MIK NAH HAB SEF HAG SAK MAL Første Moses Andre Moses Tredje Moses Fjerde Moses Femte Moses Josva Dommerne Rut Første Samuel Andre Samuel Første konge Andre konge Første krøniker Andre krøniker Esra Nehemjah Ester Job Salmene Ordspråkene Forkynneren Høysangene Jesajah Jeremijah Klagesangene Esekiel Daniel Hosea Joel Amos Obadjah Jona Mika Nahum Habakkuk Sefanjah Haggai Sakarjah Malaki Første Mosebok Andre Mosebok Tredje Mosebok Fjerde Mosebok Femte Mosebok Josvas bok Dommernes bok Ruts bok Første Samuels bok Andre Samuels bok Førse kongebok Andre kongebok Første krønikerbok Andre krønikerbok Esras bok Nehemjahs bok Esters bok Jobs bok Salmenes bok Salomons ordspråk Forkynneren Salomons høysang Profeten Jesaja Profeten Jeremias Jeremias klagesanger Profeten Esekiel Profeten Daniel Profeten Hosea Profeten Joel Profeten Amos Profeten Obadjah Profeten Jona Profeten Mika Profeten Nahum Profeten Habbakuk Profeten Sefanja Profeten Haggai Profeten Sakarja Profeten Malaki 6 Den nye pakten, de greske skriftene — 27 bøker Nummer Data PAKTEN Standard MAT MAR LUK JOH GJE 1TE Matteus Markus Lukas Johannes Gjerningene Første Tessaloniker 46 (07) 2TE Andre Tessaloniker 47 (08) GAL Galaterne 48 (09) 1KO Første korinter 49 (10) 2KO Andre korinter 50 (11) ROM Romerne 51 (12) EFE Efeserne 52 (13) FIL Filipperne 53 (14) KOL Kolosserne 54 55 56 57 FLM HEB TIT 1TI Filemon Hebreerne Titus Første Timoteus 58 (19) 2TI Andre Timoteus 59 60 61 62 63 64 65 66 JAK 1PE 2PE 1JO 1JO 3JO JUD ÅPB Jakob Første Peter Andre Peter Første Johannes Andre Johannes Tredje Johannes Judas Åpenbaringen Matteus’ evangelium Markus’ evangelium Lukas’ evangelium Johannes’ evangelium Aprostlenes gjerninger Paulus’ første brev til tessaloikerne Paulus’ andre brev til tessalonikerne Paulus’ brev til galaterne, Galaterbrevet Paulus’ første brev til korinterne, Korinterbrevet Paulus’ andre brev til korinterne, Korinterbrevet Paulus’ brev til romerne, Romerbrevet. Paulus’ brev til efeserne, Efeserbrevet Paulus brev til filipperne, Filipperbrevet Paulus’ brev til kolosserne Kolosserbrevet Paulus’ brev til Filemon Paulus’ brev til hebreerne Paulus’ brev til Titus Paulus’ første brev til Timoteus, Første Timoteus Paulus’ andre brev til Timoteus, Andre Timoteus Jakobs brev Peters første brev Peters andre brev Johannes’ første brev Johannes’ andre brev Johannes’ tredje brev Juds’s brev Johannes’ åpenbaring 40 41 42 43 44 45 (01) (02) (03) (04) (05) (06) (15) (16) (17) (18) (20) (21) (22) (23) (24) (25) (26) (27) 7 Paulus’ 14 brev i den rekkefølgen han skrev dem Kron. PAKTEN 01 02 03 04 05 06 07 08 09 10 11 12 13 14 Første tessaloniker Andre tessaloniker Galaterne Første korinter Andre korinter Romerne Efeserne Filipperne Kolosserne Filemon Hebreerne Titus Første Timoteus Andre Timoteus År Ukron. 51 52 54 55 55 56 60 60 61 61 61 64 64 65 06 04 05 03 07 08 09 01 02 13 14 12 10 11 Andre Brevet til romerne Første brev til korinterne Andre brev til korinterne Brevet til galaterne Brevet til efeserne Brevet til filipperne Brevet til kolosserne Første brev til tessalonikerne Andre brev til tessalonikerne Første brev til Timoteus Andre brev til Timoteus Brevet til Titus Brevet til Filemon Brevet til hebreerne I kolonnen til venstre får du presentert Paulus’ 14 bøker, eller brev, i den rekkefølgen han selv skrev dem, og tallet til høyre i samme kolonne viser ca. hvilket årstall brevet ble skrevet. I kolonnen helt til høyre ser du den rekkefølgen samtlige oversettelser presenterer Paulus’ brev, uvisst av hvilken grunn. Les Paulus’ brev i den rekkefølgen han selv skrev dem, så vil du finne ut hvor mye enklere og mer naturlig det blir å danne seg et bilde av Paulus’ forkynnelse og misjonsreiser: Innbyggerne i byen Tessalonika fikk etter hvert et anstrengt forhold til de kristne. Paulus og hans medarbeider Silas ble til slutt kjeppjaget fra byen. De flyktet til Korint. Ut fra dette er det helt naturlig at Paulus engstet seg for menigheten der, og kanskje han også følte et behov for å oppmuntre den. Derfor skrev han sine to første brev til menigheten i Tessalonika. Deretter skrev han brevet til Galaterne, naturlig nok, for det var nettopp i Galatia han hadde opprettet sine første menigheter under sin første misjonsreise. Han skrev sine neste tre brev til menighetene i Korint og Rom mens han ennå oppholdt seg i distriktet. Så skrev Paulus flere brev under sitt første fengselsopphold i Rom mot slutten av 50-tallet og i begynnelsen på 60-tallet. Av disse regnes brevet til hebreerne å være det siste, rundt år 62. Etter sin løslatelse var Paulus fri bare noen få år, og den tiden benyttet han til å besøke menigheter og medarbeidere. Men så ble han kastet i fengsel igjen. Paulus skriver sine tre siste brev til sine nærmeste medarbeidere Titus og Timoteus. De er egentlig avskjedsskriv til dem! Og — hva er vel mer naturlig enn at Paulus tar avskjed med sine nærmeste medarbeidere når han nå føler at det går mot slutten? Dette ser du klart i hans siste brev til Timoteus — det er en heller trist avskjed. Mange hadde forlatt Paulus og hans budskap til fordel for denne verdens begjær. Kort tid etter antas Paulus å ha blitt henrettet på keiser Neros befaling. 8 Om Guds pakt PAKTEN (Skriften, De hellige skriftene, Bibelen) er den boken som inneholder Guds ord til alle mennesker. Guds ord er Guds pakt med menneskene. Denne pakten er delt inn i to hoveddeler: 01. Den første pakten som er basert på den loven Gud gav til Israels sønner ved Moses, og Den nye pakten som bygger på Jesu gjenløsningsoffer og kjærlighetsbud. 02. Den nye pakten gjelder for alle mennesker. Det er Den nye pakten som gir hele verden et håp om tiders liv gjennom troen på Jesus Kristus — i himlene og på jorden. Les MAT 05:05, SAL 37:11 og SAL 37:29. Først etter at apostelen Johannes i årene 96 til 98 hadde fullført sine skrifter — Åpenbaringen, budskapet og tre brev, var Guds nye pakt med menneskene blitt fullstendig, jfr. 1KO 13:10. Hvorfor PAKTEN og ikke Bibelen eller Testamentene? I De hebraiske skriftene blir Guds ord av Gud selv omtalt som en pakt med menneskene hele 264 ganger, første gang i 1MO 06:18. I 2KO 03:14 kaller Paulus loven Den første pakten. Og i LUK 22:20 innstifter Jesus selv Den nye pakten med menneskene. Dette blir bekreftet av Paulus i Første Korinter 11:25. Det er selvfølgelig ikke galt å bruke de tradisjonelle beskrivelsene ‘Bibel’ og ‘Testamente’ om Guds ord, men hva kan vel likevel være mer naturlig enn å kalle Guds ord det samme som Gud selv kalte det? — Guds pakt med menneskene. Derfor PAKTEN! Guds pakt med Israels sønner og alle mennesker består av 66 korte bøker nedtegnet av ca. 40 forskjellige skrivere fra cirka år 1500 f.v.t til cirka år 100 v.t. (f.v.t. = før vår tidsregning, v.t. = vår tidsregning). Perioden etter at jødene vendte hjem fra Babylon, de siste rundt 450 år før Kri-tus, er ikke omtalt i Bibelen. Det er denne perioden som grovt sett utgjør jødenes tid, til rundt tre og et halvt år etter Jesu oppstandelse, jfr. Daniel 09:20-27. Den første pakten består av 39 bøker nedtegnet av minst 30 forskjellige skrivere fra rundt år 1500 til rundt år 440 f.v.t. Den nye pakten består av 27 bøker nedtegnet av 8 forskjellige skrivere fra omtrent år 40 til år 100 v.t. Hele Guds pakt, både den første og den nye, er innåndet av Gud. (2TI 03:16) Da Den nye pakten var blitt fullstendig, steg rovdyret, Romerriket under keiser Konstantin, opp av avgrunnen for å endre Bibelen til et redskap for en verdslig stat. (ÅPB 11:07) 9 Den nye paktens historie Kolonnen helt til venstre er dataforkortelser av Den nye paktens 27 bøker. Ved henvisninger til bibelvers bruker PAKTEN disse forkortelsene. Neste kolonne inneholder bokens tittel, og deretter følger sted og årstall for når boken ble skrevet. NB! Noen stedshenvisninger er usikre og årstallene er noen ganger omtrentlige. Forkortelser MAT MAR LUK JOH GJE 1TE 2TE GAL 1KO 2KO ROM EFE FIL KOL FLM HEB TIT 1TI 2TI JAK 1PE 2PE 1JO 2JO 3JO JUD ÅPB Tittel Matteus Markus Lukas Johannes Gjerningene Første tessaloniker Andre tessaloniker Galaterne Første korinter Andre korinter Romerne Efeserne Filipperne Kolosserne Filemon Hebreerne Titus Første Tomoteus Andre Timoteus Jakob Første Peter Andre Peter Første Johannes Andre Johannes Tredje Johannes Judas Åpenbaringen Sted skrevet Judea Roma Roma Efesos Roma Korint Korint Antiokia Efesos Makedonia Korint Roma Roma Roma Roma Roma Makedonia Makedonia Roma Jerusalem Babylon Babyon Efesos Efesos Efesos Judea Patmos Skrevet cirka år 40 65 62 98 60 51 52 52 55 55 56 60 60 62 62 62 64 64 65 62 64 64 98 98 98 65 96 De av Paulus brev som er skrevet i Rom, skrev han under sitt første fangenskap der. Også hans nærmeste medarbeidere på den tiden, Lukas og Markus, oppholdt seg i Rom på den tiden. Det var der de skrev ned sine to beretninger om Jesus. Det siste brevet Paulus skrev, var til sin nærmeste venn og medarbeider Timotheos. All sannsynlighet taler for at det brevet ble skrevet under hans siste fangenskap i Roma under keiser Nero. 10 En oversikt over kapitler i Gjerningene Bok 05 (44): GJE — Gjerningene (Apostlenes gjerninger) Kapittel 01 02 03 04 05 06 07 08 09 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 Tekst Side Opprykkelsen Peters første nøkkel til himlenes rike Gjerninger og forkynnelse De første forfølgelsene Forfølgelsene fortsetter Stefanus Den første martyren Peters andre nøkkel til himkenes rike Saulus og Peter Peters tredje nøkkel til himlenes rike Folkeslagenes tid Herodes Paulus’ første misjonsreise Paulus’ første misjonsreise, fortsettes Reisen til Jerusalem Paulus’ andre misjonsreise Paulus’ andre misjonsreise, fortsettes Paulus’ andre misjonsreise, fortsettes Paulus’ tredje misjonsreise Paulus’ tredje misjonsreise, fortsettes Paulus i Jerusalem Paulus i Jerusalem, fortsettes Paulus i Jerusalem, fortsettes Paulus i fangenskap Paulus i fangenskap, fortsettes Paulus i fangenskap, fortsettes Paulus’ reise til Rom Paulus på Malta og i Rom 019 020 022 024 025 027 028 031 032 034 036 038 039 041 043 044 046 048 049 051 054 055 056 058 059 061 062 064 21 NB! Avsnitt, bibelvers, eller deler av vers, som PAKTEN presenterer i klammer [ — ], finnes ikke i de eldste håndskriftene. De er tilføyd i senere avskrifter. 11 En oversikt over avsnitt i Gjerningene Bok 05 (45): GJE — Gjerningene (Apostlenes gjerninger) Avsnitt Innhold Side GJE 01:01-03 “ 01:04-08 “ 01:09-11 “ 01:12-14 “ 01:15-19 “ 01:20-26 GJE 02:01-04 “ 02:05-13 “ 02:14-39 “ 02:40-47 GJE 03:01-10 “ 03:11-26 GJE 04:01-04 “ 04:05-12 “ 04:13-22 “ 04:23-31 “ 04:32-37 GJE 05:01-11 “ 05:12-16 “ 05:17-21 “ 05:22-32 “ 05:33-42 GJE 06:01:07 “ 06:08-15 GJE 07:01-53 “ 07:54-60 GJE 08:01-03 “ 08:04-08 “ 08:09-13 “ 08:14-17 “ 08:18-25 “ 08:26-40 GJE 09:01-09 Forord Den hellige ånds kraft I skyen Tilbake til Jerusalem Judas’ begravelse Judas’ etterfølger Jødene får Den hellige ånd Til jødenes store forundring Peters tale i Jerusalem Guds og Kristi kirke Peter helbreder en lam I Salomos søylegang Peter og Johannes Peters forsvarstale Stilt for retten Etter Guds plan og vilje Én for alle, alle for én Spott mot Den hellige ånd Apostlenes gjerninger En reddende budbringer Stilt for retten — igjen Gamaliels råd Sju utvalgte tjenere En falsk anklage Stefanus’ forsvarstale Stefanus blir steinet Saulus forfølger Kristus Forkynnelsen sprer seg til Samaria En tryllekunstners tro Samaritanerne får Den hellige ånd Guds gaver Evenukkens dåp På veien til Damaskus 019 019 020 020 020 020 020 021 021 022 022 023 024 024 024 025 025 025 026 026 026 027 027 027 028 030 031 031 031 031 031 032 032 12 Avsnitt Innhold Side GJE 09:10-19 “ 09:20-22 “ 09:23-25 “ 09:26-31 “ 09:32-35 “ 09:36-43 GJE 10:01-08 “ 10:09-16 “ 10:17-23 “ 10:24-33 “ 10:34-43 “ 10:44-48 GJE 11:01-18 “ 11-19-26 “ 11:27-30 GJE 12:01-02 “ 12:03-05 “ 12:06-10 “ 12:11-17 “ 12:18-19 “ 12:20-25 GJE 13:01-03 “ 13:04-12 “ 13:13 “ 13:14 “ 13:15-41 “ 13:42-45 “ 13:46-50 “ 13:51-52 GJE 14:01-05 “ 14:06-07 “ 14:08-19 “ 14:20 “ 14:21-23 “ 14:24 “ 14:25 “ 14:26-28 GJE 15:01-03 “ 15:04-21 “ 15:22-29 “ 15:30-35 Saulus blir døpt Saulus vitner om Jesus Disiplene redder Paulus Saulus i Jerusalem Peter helbreder Aneas Peter reiser opp Tabita Hærføreren Kornelius Peters syn Peter drar til Cæsarea Peter og Kornelius Peters tale til Kornelius De fra folkeslagene får Den hellige ånd Striden om folkeslagene De første kristne Hungersnød i Judea Herodes dreper Jakob Herodes fengsler Peter Peter blir reddet Hva nå, Peter Panikk i fengslet En hevnens budbringer Barnabas og Paulus Fra Antiokia til Pafos på Kypros Fra Pafos til Perga i Pamfylia Fra Perga til Antiokia i Pisidia I synagogen i Antiokia Jødene førfølger Paulus De fra folkeslagene tar imot budskapet Fra Antiokia til Ikonium I Ikonium Fra Ikonium til Lystra I Lystra Fra Lystra til Derbe Tilbake til Antiokia Gjennom Pisidia til Pamfylia og Perga Fra Perga til Attalia Fra Attalia til Antiokia i Syria Strid om omskjærelsen Møtet i Jerusalem Apostlenes skriv Tilbake i Antiokia 033 033 033 033 034 034 034 035 035 035 036 036 036 037 037 038 038 038 038 038 039 039 039 039 039 039 041 041 041 041 041 042 042 042 042 042 042 043 043 043 044 13 Avsnitt Innhold Side GJE 16:01-05 “ 16:06 GJE 16:07-11 “ 16:12-16 “ 16:17 “ 16:18 “ 16:19-21 “ 16:22-24 “ 16:25-30 “ 16:31-40 “ 16:41-46 GJE 17:01-04 “ 17:05-09 “ 17:10-14 “ 17:15 “ 17:16-21 “ 17:22-34 GJE 18:01 “ 18:02-04 “ 18:05 “ 18:06 “ 18:07-08 “ 18:09-11 “ 18:12-17 “ 18:18-21 “ 18:22 GJE 19:01 “ 19:02-06 “ 19:07-13 “ 19:14-17 “ 19:18-26 “ 19:27-28 “ 19:29-47 GJE 20:01 “ 20:02 “ 20:03-05 “ 20:06 “ 20:07-12 “ 20:13 “ 20:14 “ 20:15-16 Striden om Markus Gjennom Syria og Kalikia Paulus og Silas møter Timoteus Reisen gjennom Asia Fra Asia til Hellas Til Filippi i Makedonia Purpurselgersken Lydia Slavepikens ånd Fengslet i Filippi Fangevokteren i Filippi Løslatelsen På flukt fra Filippi til Tessalonika Jødene driver oppvigleri Fra Tessalonika til Berøa Fra Berøa til Aten I Aten Paulus på Areopagus Fra Aten til Korint Paulus i Korint Silas og Timoteus kommer til Korint Deres eget blod skal komme over dere Paulus — folkeslagenes apostel Paulus blir i Korint Jødene stiller Paulus for retten Fra Korint til Efesos Fra Efesos til Cæsarea, Jerusalem og Antiokia Fra Antiokia på vei til Efesos Jøden Apollos Paulus kommer til Efesos Paulus’ forkynnelse fra Efesos Ved Guds kraft Planer om å dra til Makedonia Opptøyer i Efesos Fra Efesos i Asia til Makedonia Fra Makedonia til Akaia Vendereis gjennom Makedonia til Filippi Fra Filippi til Troas Paulus i Troas Fra Troas til Assos Fra Assos til Mitylene Fra Mitylene til Milet 044 044 044 045 045 045 045 045 045 046 046 046 046 047 047 047 047 048 048 048 048 048 048 048 049 049 049 049 049 049 050 050 050 051 051 051 051 051 052 052 052 14 Avsnitt Innhold Side GJE 20:17-38 “ 20:39 “ 20:40-44 GJE 20:45 “ 20:46-47 “ 20:48-53 “ 20:54-55 GJE 21:01-02 “ 21:03-09 “ 21:10-15 “ 21:16-19 “ 21:20-23 GJE 22:01-21 “ 22:22-29 GJE 23:01-06 “ 23:07-11 “ 23:12 “ 23:13-16 “ 23:17-23 “ 23:24-33 “ 23:34-36 GJE 24:01-09 “ 24:10-21 “ 24:22-23 “ 24:24-26 “ 24:27 GJE 25:01-07 “ 25:08-12 “ 25:13-27 GJE 26:01-23 “ 26:24-32 GJE 27:01-12 “ 27:13-38 “ 27:39-44 GJE 28:01-10 “ 28:11-16 “ 28:17-30 “ 28:31 Paulus’ avskjedstale Fra Milet til Patara Fra Patara til Tyrus Fra Tyrus til Ptolomais Fra Ptolomais til Cæsarea Agabus profeterer om Paulus Fra Cæsarea til Jerusalem Paulus avlegger rapport Jakobs råd til Paulus Opptøyer i Jerusalem Paulus i lenker Paulus — en jøde fra Tarsus Paulus’ forsvarstale En romersk borger Paulus mot Ananias Saddukeerne mot fariseerne Du skal vitne om meg i Rom Sammensvergelsen Paulus’ søstersønn Flukten fra Jerusalem Overført til guvernør Felix Jødenes falske anklage mot Paulus Paulus forsvarstale for Felix Guvernør Felix utsetter saken Dom eller bestikkelse To år senere Jødene vil igjen ta livet av Paulus Paulus anker til keiseren Festus og Agrippa Paulus’ forsvarstale for Herodes Agrippa Reaksjoner på Paulus’ forsvarstale Seilasen Stormen Forliset Paulus på Malta Fra Malta til Rom Paulus i Rom Hva nå, Paulus 052 053 053 053 053 053 054 054 054 054 055 055 055 056 056 057 057 057 057 057 058 058 058 059 059 059 059 060 060 061 062 062 063 064 064 065 065 066 15 En oversikt over avsnitt med kommentarer i Gjerningene Avsnitt Innhold KOM. # GJE “ “ “ “ “ GJE “ “ “ GJE “ GJE “ “ “ “ GJE “ “ “ “ GJE “ GJE “ GJE “ “ “ “ “ GJE “ “ “ “ Forord Den hellige åmds kraft I skyen Tilbake i Jerusalem Judas’ begravelse Judas’ etterfølger Jødene får Den hellige ånd* Til jødenes store forundring Peters tale i Jerusalem Guds og Kristi kirke Guds og Kristi kirke I Salomos søylegang Peter og Johannes Peters forsvarstale Stilt for retten Etter Guds plan og vilje Én for alle, alle for én Spott mot Den hellige ånd Apostlenes gjerninger En reddende budbringer Stilt for retten — igjen Gamaliels råd Sju utvalgte tjenere En falsk anklage Stefanus’ forsvarstale Stefanus blir steinet Saulus forfølger Kristus Forkynnelsen sprer seg til Samaria En tryllekunstners tro Samaritanerne får Den hellige ånd* Guds gaver Evenukkens dåp På veien til Damaskus Saulus blir døpt Saulus vitner om Jesus Disiplene redder Saulus Saulus i Jerusalem KOM. 001 “ 002 “ 003 “ 004 “ 005 “ 006 KOM. 007 “ 008 “ 009 “ 010 KOM. 011 “ 012 KOM. 013 “ 014 “ 015 “ 016 “ 017 KOM. 018 “ 019 “ 020 “ 021 “ 022 KOM. 023 “ 024 KOM. 025 “ 026 KOM. 027 “ 028 “ 029 “ 030 “ 031 “ 032 KOM. 033 “ 034 “ 035 “ 036 “ 037 01:01-03 01:04-08 01:09-11 01:12-14 01:15-19 01:20-26 02:01-04 02:05-13 02:14-39 02:40-47 03:01-10 03:11-26 04:01-04 04:05-12 04:13-22 04:23-31 04:32-37 05:01-11 05:12-16 05:17-21 05:22-32 05:33-42 06:01-07 06:08-60 07:01-53 07:54-60 08:01-03 08:04-08 08:09-13 08:14-17 08:18-25 08:26-40 09:01-09 09:10-19 09:20-22 09:23-25 09:26-31 Side 067 068 069 070 070 071 072 073 074 079 081 082 084 085 086 087 088 089 090 091 092 093 094 095 098 102 102 103 103 104 105 106 108 109 109 110 110 16 Avsnitt Innhold KOM. # Side GJE “ GJE “ GJE “ “ “ GJE “ “ GJE “ “ “ “ “ GJE “ “ “ “ “ “ “ GJE “ “ “ “ “ 09:32-35 09:36-43 10:01-08 10:09-16 10:17-23 10:24-33 10:34-43 10:44-48 11:01-18 11:19-26 11:27-30 12:01-02 12:03-05 12:06-10 12:11-17 12:18-19 12:20-25 13:01-03 13:04-12 13:13 13:14 13:15-41 13:42-45 13:46-50 13:51-52 14:01-05 14:06-07 14:08-19 14:20 14:21-23 14:24 KOM. 038 “ 039 KOM. 040 “ 041 KOM. 042 “ 043 “ 044 “ 045 KOM. 046 “ 047 “ 048 KOM. 049 “ 050 “ 051 “ 052 “ 053 “ 054 KOM. 055 “ 056 “ 057 “ 058 “ 059 “ 060 “ 061 “ 062 KOM. 063 “ 064 “ 065 “ 066 “ 067 111 112 113 113 114 115 116 116 118 119 119 120 120 120 121 122 122 124 125 126 127 128 130 131 131 132 132 133 134 134 “ “ GJE “ “ “ GJE “ “ 14:25 14:26-28 15:01-03 15:04-21 15:22-29 15:30-35 16:01-05 16:06 16:07-11 Peter helbreder Aneas Peter oppreiser Tabita Hærføreren Kornelius Peters syn Peter drar til Cæsarea Peter og Kornelius Peters tale til Kornelius Folkeslagene får Dem hellige ånd Striden om folkeslagene De første kristne Hungersnød i Judea Herodes dreper Jakob Herodes fengsler Peter Peter blir reddet Hva nå, Peter Panikk i fengslet En hevnens budbringer Barnabas og Paulus Fra Antiokia til Pafos på Kypros Fra Pafos til Perga i Pamfylia Fra Perga til Antiokia i Pisidia I synagogen i Antiokia Jødene forfølger Paulus Folkeslagene tar imot budskapet Fra Antiokia til Ikonium I Ikonium Fra Ikonium til Lystra I Lystra Fra Lystra til Derbe Tilbake til Antiokia Gjennom Pisidia til Pamfylia og Perga Fra Perga til Attalia Fra Attalia til Antokia i Syria Strid om omskjærelsen Møtet i Jerusalem Apostlenes skriv Tilbake til Antiokia Striden om Markus Gjennom Syria og Kilikia Paulus og Silas møter Timoteus “ 068 “ 069 “ 070 KOM. 071 “ 072 “ 073 “ 074 “ 075 “ 076 “ 077 135 135 135 136 137 139 141 141 142 142 17 Avsnitt Innhold KOM. # Side GJE 16:12-16 “ 16:17 “ 16:18 GJE 16:19-21 “ 16:22-24 “ 16:25-30 GJE 16:31-40 “ 16:41-46 GJE 17:01-04 “ 17:05-09 “ 17:10-14 “ 17:15 “ 17:16-21 “ 17:22-34 GJE 18:01 “ 18:02-04 “ 18:05 Reisen gjennom Asia Fra Asia til Hellas Til Filippi i Makedonia Purpurselgersken Lydia Slavepikens ånd Fengslet i Filippi Fangevokteren i Filippi Løslatelsen På flukt fra Filippi til Tessalonika Jødene driver oppvigleri Fra Tessalonika til Berøa Fra Berøa til Aten I Aten Paulus på Areopagos Fra Aten til Korint Paulus i Korint Silas og Timoteus kommer til Korint Deres eget blod skal komme over dere Paulus —folkeslagenes apostel Paulus blir i Korint Jødene stiller Paulus for retten Fra Korint til Efesos Fra Efesos til Cæsarea, Jerusalem og Antiokia Fra Antiokia på vei til Efesus Jøden Apollos Paulus kommer til Efesus Paulus’ forkynnelse fra Efesus Ved Guds kraft Planer om å dra til Makedonia Opptøyer i Efesus Fra Fra Efesus i Asia til Makedonia Fra Makedonia til Hellas Vendereis gjennom Makedonia til Filippi Fra Filippi til Troas Paulus i Troas Fra Troas til Assos KOM. 078 “ 079 “ 080 KOM. 081 “ 082 “ 083 KOM. 084 “ 085 KOM. 086 “ 087 “ 088 “ 089 “ 090 “ 091 KOM. 092 “ 093 143 143 144 144 145 145 146 147 147 148 149 149 150 151 151 152 “ 18:06 “ “ “ “ “ 18:07-08 18:09-11 18:12-17 18:18-21 18:22 GJE “ “ “ “ “ “ GJE 19:01 19:02-06 19:07-13 19:14-16 19:17-26 19:27-28 19:29-47 20:01 “ “ 20:02 20:03-05 “ “ “ 20:06 20:07-12 20:13 “ 094 152 “ “ “ “ “ “ 095 096 097 098 099 100 152 153 153 153 154 155 KOM. 101 “ 102 “ 103 “ 104 “ 105 “ 106 “ 107 155 156 156 157 158 158 159 KOM. 108 “ 109 160 160 “ “ “ “ 110 111 112 113 161 161 162 163 18 Avsnitt Innhold KOM. # Side GJE “ “ “ “ GJE “ GJE “ GJE “ “ “ “ GJE “ GJE “ “ “ “ “ “ GJE “ “ “ “ GJE “ “ GJE 20:14 20:15-16 20:17-38 20:39 20:40-44 20:45 20:46-47 20:48-53 20:54-55 21:01-02 21:03-09 21:10-15 21:16-19 21:20-23 22:01-21 22:22-29 23:01-06 23:07-11 23:12 23:13-16 23:17-23 23:24-33 23:34-36 24:01-09 24:10-21 24:22-23 24:24-26 24:27 25:01-07 25:08-12 25:13-27 26:01-23 KOM. 114 “ 115 “ 116 “ 117 “ 118 KOM. 119 “ 120 KOM. 121 “ 122 KOM. 123 “ 124 “ 125 “ 126 “ 127 KOM. 128 “ 129 KOM. 130 “ 131 “ 132 “ 133 “ 134 “ 135 “ 136 KOM. 137 “ 138 “ 139 “ 140 “ 141 KOM. 142 “ 143 “ 144 163 163 164 165 165 165 166 166 167 167 167 168 169 170 171 172 173 175 176 176 177 178 179 179 180 182 182 183 184 184 185 “ GJE “ “ GJE “ “ “ 26:24-32 27:01-12 27:13-38 27:39-44 28:01-10 28:11-16 28:17-30 28:31 Fra Assos til Mitylene Fra Mitylene til Milet Paulus’ avskjedstale Fra Milet til Patara Fra Patara til Tyrus Fra Tyrus to Ptiolemais Fra Ptolemais til Cæsarea Agabus profeterer om Paulus Fra Cæsarea til Jerusalem Paulus avlegger rapport Jakobs råd til Paulus Opptøyer i Jerusalem Paulus i lenker Paulus — en jøde fra Tarsus Paulus’ forsvarstale En romersk borger Paulus mot Ananias Saddukeerne mot fariseerne Du skal vitne om meg i Rom Sammensvergelsen Paulus’ søstersønn Flukten fra Jerusalem Overført til guvernær Felix Jødenes falske anklage mot Paulus Paulus’ forsvarstale for Felix Guvernær Felix utsetter saken Dom eller bestikkelse To år senere Jødene vil igjen ta livet av Paulus Paulus anker til keiseren Festus og Agrippa Paulus’ forsvarstale for Herodes Agrippa Reaksjoner på Paulus’ forsvarstale Seilasen Stormen Forliset Paulus på Malta Fra Malta til Rom Paulus i Rom Hva nå, Paulus “ 145 “ 146 KOM. 147 “ 148 “ 149 KOM. 150 “ 151 “ 152 “ 153 187 188 190 191 193 194 196 197 198 19 05 Gjerningene (Apostlenes gjerninger) Som tittelen skulle tilsi, handler Gjerningene om apostlenes forkynnelse og deres spredning av det budskapet Jesus etterlot seg, først til jødene, deretter til samaritanerne og til slutt til folkeslagene, de etniske. (GJE 01:08) Jesus gav Peter nøklene til himlenes rike, (MAT 16:14-20) og han brukte dem opp etter hvert som Den hellige ånd ble utøst, først over jødene, så over samaritanerne og til slutt over folkeslagene. Etter at den første av folkeslagene, hærføreren Kornelius, fikk Den hellige ånd og ble døpt med hele sin husholdning i år 36 v.t., hører vi ikke mer til Peter annet enn at han blir nevnt et par ganger av Paulus. Peter blir presentert i kapitlene 01-13. Fra kapittel 13 handler Gjerningene om apostelen Paulus’ reiser, hans forkynnelse, og opprettelsen av nye kristne menigheter blant folkeslagene, fra Antiokia til Rom. Gjerningene, Paktens 44 bok, er skrevet av den greske legen Lukas. På samme måte som budskapet etter Lukas, er Gjerningene adressert til ‘theofilus,’ til ‘den som elsker Gud’ Det er vanlig akseptert at Paulus aldri ble løslatt fra sitt andre fangenskap, men at han til slutt måtte bøte med livet på keiser Neros befaling. Ikke bare ble Paulus gjennom sin forkynnelse en blant dem som gjorde større gjerninger enn Kristus, (JOH 14:14) men han ble med sine 14 brev til menighetene og til sine medarbeidere også kjent som Den nye paktens fremste skriver basert på de store åpenbaringene han fikk. (1KO 13:12) PAKTENs inndeling i kapitler følger ikke den standard somtil nå har vært vanlig. For å gjøre Paulus’ reiser og forkyn- nelse mer oversiktlig, er PAKTEN inndelt etter Paulus’ misjonsreiser. Det gjelder bare noen av de kapitlene som handler om Paulus, fra kap. 13-28. Ved sammenligning med andre oversettelser kan dette være greit å være klar over. PAKTEN presenterer også Paulus’ skriv i den rekkefølgen han selv skrev dem. GJE 01. Jødenes tid Opprykkelsen GJE 01:01-03. Forord 01 Mitt første skriv til dere som elsker Gud,* var om alt det Jesus begynte å gjøre, og det han underviste, frem til den dagen da han ble tatt opp. *theofilus 02 Det skjedde etter at han ved Den hellige ånd gav sine befalinger til de apostlene som han hadde utvalgt. 03 Og det var dem han viste seg levende for etter lidelsene. Han gav dem mange tegn og åpenbaringer i førti dager, og han talte til dem om Guds rike. GJE 01:04-08. Den hellige ånds kraft 04 Mens han var sammen med dem og forklarte dem, befalte han: ‘Hold dere i Jerusalem og vent der på gaven fra min Far, den som dere har hørt om. 05 For Johannes døpte med vann, men dere skal bli døpt med Den hellige ånd ikke mange dager heretter.’ 06 En gang da de var sammen med ham, spurte de: ‘Herre, vil du på den tiden gjenopprette riket for Israel?’ 07 Han svarte: ‘Det er ikke for dere å vite tider eller stunder som min Far har underlagt sin egen myndighet. 08 Men dere skal få kraft når Den hellige ånd kommer over dere. Da skal dere være mine vitner både i Jerusalem og i hele Judea og Samaria, og til de fjerneste steder på jorden.’ 20 Gjerningene GJE 01:09-11. I skyen 09 Da han hadde sagt dette, så de at han ble løftet opp i en sky. Og han fortsatte oppover borte fra øynene deres. 10 De stod og stirret opp mot himlene mens han var på vei bort fra dem. Og se! — da stod to hvitkledde menn ved siden av dem! 11 De sa: “Menn fra Galilea, hvorfor står dere og stirrer opp mot himlene? Den Jesus som ble tatt opp til himlene, skal komme tilbake den på samme måten som dere har sett ham stige opp til himlene.” GJE 01:12-14. Tilbake i Jerusalem 12 Så dro de tilbake til Jerusalem fra det fjellet som blir kalt Olivenhøyden. Det er en sabbatsreise fra Jerusalem. 13 Da de kom frem, gikk de opp til loftsalen der de holdt til. Det var Peter, Johannes, Jakob og Andreas, Filip, Tomas, Bartolomeus, Matteus, Jakob til Alfeus, Simon seloten og Judas til Jakob. 14 Alle disse holdt sammen som én enhet i bønn og påkallelse. Sammen med dem var også noen av kvinnene, og Maria, Jesu mor, og brødrene hans. GJE 01:15-19. Judas’ begravelse 15 I disse dagene stod Peter frem blant disiplene, en menneskemengde i et antall på rundt hundre og tjue personer, og sa: 16 “Menn, brødre: Dette skriftord måtte bli oppfylt; det som David hadde forutsagt ved Den hellige ånd angående Judas — han som ble veiviser for dem som pågrep Jesus. 17 Han ble regnet som en av oss og fikk del i den samme tjenesten. 18 Nå ble det kjøpt et jordstykke for den urettferdighetslønnen. Der falt han hodestups. Og det skjed- de da han falt hodestups, at buken ble revet opp og alle innvollene veltet ut. 19 Alle som bodde i Jerusalem fikk vite dette. Derfor kalte de dette jordstykket på sitt eget språk for Akaldama. Det er Blodåkeren.” GJE 01:20-26. Judas’ etterfølger 20 “Det står skrevet i Salmenes skriftrull: ‘La hans sted bli øde, la ingen bo på det,’ og ‘La en annen overta hans tjeneste.’ SAL 69:26, SAL 109:08 21 Derfor må det være en som har vært sammen med oss hele tiden mens Herren Jesus gikk inn og ut iblant oss — fra han ble døpt av Johannes til han ble tatt opp fra oss. 22 Det må også være en som var vitne til hans oppstandelse.” 23 Da stod det om to: Josef, kalt Barsabbas, også kjent som Justus, og Mattias. 24 Og de ba og sa: “HERRE,* du kjenner alles hjerter. Vis oss hvem av disse to vi skal velge. *JHVH 25 Og slik kan han få del i den tjenesten som apostel som Judas forskuslet ved å gå til sitt eget sted.” 26 De overlot det til loddtrekning, og loddet falt på Mattias. Og deretter ble han regnet sammen med de elleve som apostel. GJE 02 Peters første nøkkel til himlenes rike* GJE 02:01-04. Jødene får Den hellige ånd* 01 Da pinsedagen kom, var de alle* samlet på samme sted. *de tolv, jfr. vers 01:26, 02:04, 02:07 02 Da skjedde det at det plutselig kom en lyd fra himlene, som en kraftig stormvind. Gjerningene Og den fylte hele huset der de oppholdt seg. 03 Da fikk de se noe som lignet tunger av ild. De ble fordelt slik at de satte seg én på hver av dem. 04 Da ble de alle* fylt med Den hellige ånd, og de begynte å tale i fremmede tungemål, alt etter som de ved ånden ble gitt å uttale seg på. *de tolv, jfr. vers 01:26, 02:04, 02:07 GJE 02:05-13. Til jødenes store forundring 05 I Jerusalem bodde det blant jødene mange gudfryktige menn av alle folkeslag under himlene. 06 Dermed ble det som om det hadde skjedd et drap, for da de hørte lyden, samlet en forvirret folkemengde seg, for hver og én av dem hørte at de talte på deres eget språk. 07 Alle som var til stede, ble fulle av forundring og spurte hverandre: “Se! — er ikke alle som snakker, galileere? 08 Hvordan kan vi da høre at de snakker det samme språket som er fra det stedet hvor vi ble født?” 09 De var partere, medere, elamitter, innbyggere fra Mesopotamia,* Judea, Kappadokia, Pontus og Asia. *mellom to elver, (Eufrat og Tigris) 10 Og de var fra Frygia, Pamfylia og Egypt, og fra de områdene av Libya som grenser til Kyrene, de var besøkende fra Rom, jøder og proselytter. 11 Også kretere og arabere hørte at de talte om Guds storhet på deres tungemål. 12 De som var tilstede, var i stor villrede og spurte hverandre: “Hva kan dette bety?” 13 Men andre holdt dem for narr og sa: “De er beruset på nygjæret vin!” GJE 02:14-39. Peters tale i Jerusalem 21 14 Da stod Peter frem sammen med de elleve, hevet stemmen og talte til dem: “Jødiske menn, og alle dere som bor i Jerusalem. Legg godt merke til den kunnskap jeg nå tilkjennegir for dere! 15 De er ikke beruset slik dere tror! Det er bare den tredje* timen på dagen! *mellom klokken åtte og ni om morgenen 16 Men dette er talt ved profeten Joel: 17 ‘Slik skal det være i de siste dager,’ sier Gud. ‘Da skal alt kjøtt bli overøst av min ånd. Deres sønner og døtre skal profetere, deres unge menn skal se i syner og deres eldste skal drømme drømmer. 18 Også over slaver og slavinner vil jeg utøse av min ånd i de dager, og de skal profetere. 19 Jeg skal gi under på himlene der oppe og tegn på jorden der nede — blod, ild og røykskyer! 20 Solen skal bli til mørke og månen til blod før Jehovahs store og mektige dag kommer! 21 Men det skal være slik at alle som påkaller Jehovahs navn, skal bli reddet!’ JOE 02:28-32 22 Israelittiske menn, hør disse ord: Jesus fra Nasaret ble utsendt av Gud med kraft til å utøve under og tegn midt iblant dere, som dere vet. 23 Han ble fremstilt for og dømt av Rådet, og etter Guds forutviten overgitt i ondes hender for å bli festet til et tre og drept. 24 Men Gud reiste ham opp og løste ham fra dødens smerte, for døden skulle ikke ha kraft til å holde på ham. 25 Det var om ham David talte da han forutsa: ‘Jehovah er alltid fremfor meg ved min høyre hånd, for at jeg ikke skal rokkes. 22 Gjerningene 26 Derfor var mitt hjerte lykkelig, og min tunge frydet seg, for at også mitt kjøtt skal hvile i håp. 27 For du skal ikke etterlate min sjel i graven, og heller ikke la din hellige gå i forråtnelse. 28 Du har gjort livets vei kjent for meg og fylt meg med glede fremfor deg.’ SAL 16:08-11 29 Menn, brødre! — Jeg kan fastslå med frimodighet at patriarken David døde og ble begravd, og hans gravsted er fremdeles hos oss til denne dag. 30 Og han var gjort kjent med, som profet, at Gud hadde sverget med en ed å oppreise en frukt fra hans kjønnslem etter kjøttet, Kristus, og sette ham på tronen. 31 Han fikk forutse det som var talt om Kristus — at hans sjel ikke skulle bli etterlatt i graven for at hans kjøtt ikke skulle gå i forråtnelse. 32 Denne Jesus ble oppreist av Gud, noe vi alle kan vitne om. 33 Derfor ble han oppløftet til Guds høyre hånd, og etter sin Fars løfte om å gi oss av Den hellige ånd har han overøst oss med den — slik dere nå ser og hører. 34 Men David steg ikke opp til himlene. 35 For han sier selv: ‘Jehovah sa til min Herre: Sett deg ved min høyre hånd til jeg har lagt dine fiender som fotskammel for dine føtter.’ SAL 110:01 36 Derfor skal alle i Israels hus være fullt klar over at Gud har gjort den Jesus som dere staurfestet,* til både Herre og Kristus!” *gr. stauroo = staure 37 Da de hørte det, stakk det dem i hjertet, og de spurte Peter og de andre apostlene: “Menn, brødre, hva skal vi gjøre?” 38 Peter svarte: “Vis anger og døp dere, hver og én i Jesu Kristi navn, og få tilgivelse for deres synder. Da kan dere få av Den hellige ånd som gave. 39 Løftet gjelder dere og deres barn, og alle som er langt borte, så mange som HERREN* vår Gud vil kalle til seg.” *JHVH GJE 02:40-47. Guds og Kristi kirke 40 Med mange andre ord vitnet han og formante dem. Han sa: “Bli reddet fra denne vrange slekt!” 41 De som da gledet seg og var mottakelige for hans ord, ble døpt på samme dag, og rundt tre tusen sjeler ble lagt til de andre. 42 Og de holdt fast ved apostlenes lære i et fellesskap med brødsbrytelse og bønn. 43 Og hver sjel ble fylt med ærefrykt av de mange under og tegn som skjedde ved apostlene. 44 Og alle som trodde på det samme som dem selv, hadde alt felles. 45 De solgte sine eiendommer og eiendeler og delte med alle som hadde trengsel. 46 Og de fortsatte dag etter dag å møtes i templet. De brøt brødet i sine hjem, og de åt sin mat med glade og oppriktige hjerter. 47 De priste Gud og hadde hele folkets nåde. Og HERREN* la dag etter dag dem til menigheten som skulle bli reddet. *JHVH GJE 03 Gjerninger og forkynnelse GJE 03:01-10. Peter helbreder en lam 01 Så gikk Peter og Johannes sammen til bønnetimen i templet. Det var i den niende timen. 02 En mann som hadde vært krøpling fra fødselen av, ble båret til den tempel- Gjerningene porten som ble kalt Dekor. Og dag etter dag satt han og ba om barmhjertighetsgaver da de gikk inn i templet. 03 Da han så at Peter og Johannes skulle gå inn i templet, spurte han om en barmhjertighetsgave. 04 Peter stirret på ham, men Johannes sa: “Se på oss!” 05 Da så han oppmerksomt på dem i forventning om å få noe. 06 Da sa Peter: “Sølv eller gull har vi ingenting av, men av det vi har, skal du få: I Jesu Kristi fra Nasarets navn, reis deg opp og gå omkring!” 07 Han tok tak i hans høyre hånd og reiste ham opp. Og straks ble føttene og anklene hans styrket. 08 Så hoppet han opp, stod, og gikk omkring. Straks gikk han inn i templet og hoppet rundt og priste Gud. 09 Og hele folket så at han gikk rundt og priste Gud. 10 De kjente ham igjen som den lamme som satt og spurte etter barmhjertighetsgaver ved tempelporten Dekor. Og de ble fylt av undring og forbløffelse da de så det som var skjedd med ham. GJE 03:11-26. I Salomos søylegang 11 Den lamme, som var leget, holdt seg til Peter og Johannes, for folk stimlet sammen om dem ved porten til det stedet som ble kalt Salomos søylegang. 12 Da Peter så dette, reagerte han: “Israelittiske menn, hvorfor overrasker dette dere som om dere skulle tro at vi av egen kraft og fromhet har gjort at han kan gå omkring? 13 Abrahams, Isaks og Jakobs Gud, våre fedres Gud, har herliggjort sin tjener Jesus, ham som dere overgav til Pilatus og fornektet fremfor ham slik at Pilatus dømte ham til døden. 14 For dere fornektet den Hellige og 23 Rettferdige og ba om at en morder måtte bli benådet. 15 Dere drepte den Livets fyrste som Gud reiste opp fra de døde, noe vi var vitner til. 16 Det er ved hans navn, ved troen på hans navn, at denne mannen, som dere ser og kjenner, har fått ny styrke. Og det er gjennom troen på ham denne mannen er blitt helt frisk fremfor dere alle. 17 Og nå, brødre, vet vi at dere gjorde det i uvitenhet, slik også rådsmennene gjorde. 18 For det var forutsagt ved alle profetene at Kristus måtte lide, og slik ble det oppfylt. 19 Vis derfor anger og omvend dere i deres hjerter, for at det som er fra den tiden skal bli utvisket. Forny dere og still dere fremfor HERREN.* *JHVH 20 Da vil han sende dere Jesus Kristus, han som er blitt forkynt for dere. 21 Han er den som himlene skal ta imot inntil den tiden kommer da Gud skal gjenopprette alt det som han har talt om gjennom sine hellige profeters munn fra denne tidens begynnelse. 22 For Moses har sannelig sagt til fedrene: ‘En Profet som meg skal Jehovah din Gud oppreise for deg og dine brødre, og dere skal lytte til alt han taler til dere. 23 Men hver sjel som ikke vil høre på det den Profeten har å si, skal bli utslettet fra sitt folk.’ 5MO 18:15-19 24 For alle profetene fra Samuel, og alle som kom etter ham, har også forutsagt disse dagene. 25 Dere er sønner av profetene og av den pakt Gud sluttet med deres fedre da han sa til Abraham: ‘Gjennom din sæd skal alle folk på jorden bli velsignet.’ 1MO 26:04 24 Gjerningene 26 Etter at Gud hadde oppreist sin tjener Jesus, sendte han ham som en velsignelse for alle som ville omvende seg fra sine onde gjerninger.” GJE 04 De første forfølgelsene GJE 04:01-04. Peter og Johannes 01 Mens de talte til folket, kom prestene, lederen for tempelvaktene og saddukeerne, og stilte seg foran dem. 02 De ble kraftig opprørt fordi apostlene underviste folket og forkynte at Jesus var blitt oppreist fra de døde. 03 Da ble de pågrepet og satt i fengsel til neste morgen, for det var allerede kveld. 04 Men mange som hørte deres ord, trodde på dem. Antall menn der var rundt fem tusen. GJE 04:05-12. Peters forsvarstale 05 Det skjedde om morgenen: Rådsmennene, de eldste og de skriftlærde møttes i Jerusalem. 06 Og øverstepresten Annas var til stede sammen med Kaifas, Johannes, Aleksander og forskjellige andre av øversteprestens og presteskapets slektninger. 07 De ble fremstilt fremfor dem, og de befalte: “Ved hvilken kraft eller i hvilket navn gjør dere dette?” 08 Da svarte Peter, som var fylt av Den hellige ånd: “Folkets rådsmenn og dere eldste blant Israel:* *Jakobs sønner 09 Hvis det er slik at vi på denne dag skal bli forhørt for å ha gjort en god gjerning mot et sykt menneske slik at han ble reddet, så skal dere og hele Israels folk vite dette: 10 Det er i Jesu Kristi fra Nasarets navn, ham som dere staurfestet,* men som Gud oppreiste fra de døde, denne mannen nå kan stå fremfor dere helt frisk. *gr. stauroo = staure 11 Han var ‘steinen som dere bygningsmenn forkastet, men som nå er blitt hodesteinen.’ SAL 118:22 12 Det er ingen redning i noen annen, for det finnes ikke noe annet navn under himlene gitt til mennesker, som kan redde dere.” GJE 04:13-22. Stilt for retten 13 Da de så Peters og Johannes’ frimodighet og måtte erkjenne at de var uutdannede og ulærde mennesker, ble de forundret. Og de måtte erkjenne at de hadde vært sammen med Jesus. 14 Og fordi de så det mennesket som var blitt helbredet stå sammen med dem, kunne de ikke motsi dem på noen måte. 15 Så befalte de dem å forlate Sanhedrinet for å rådføre seg med hverandre. 16 De sa: “Hva skal vi gjøre med disse menneskene? For alle kjenner til det tegnet som har skjedd, for det er gjort kjent for alle som bor i Jerusalem, og ingen kan benekte det. 17 Men for at denne trusselen ikke skal spre seg blant et flertall av folket, må vi true disse menneskene til heretter ikke å tale i dette navnet!” 18 Så kalte de dem inn igjen, og de befalte dem aldri mer å tale eller å undervise i Jesu navn. 19 Men Peter og Johannes reagerte og sa: “Om det er rett fremfor Gud å høre mer på dere enn på Gud, kan dere selv dømme om. 20 Men vi kan ikke la være å tale om det som vi har sett og hørt!” 21 Da truet de dem enda strengere, men de kunne ikke finne noen måte å straffe dem på for hele folket lovpriste Gud for det som hadde skjedd. 22 For det mennesket som dette helbredelsestegnet var utført på, var over førti år. Gjerningene GJE 04:23-31. Etter Guds plan og vilje 23 Etter at de var blitt løslatt, gikk de til sine egne og fortalte alt det overprestene og de eldste hadde sagt til dem. 24 Da de hørte dette, hevet de sine stemmer samstemt til Gud og sa: “Suverene Gud, du som har skapt himlene og jorden, og havet og alt som er i det. 25 Du har talt gjennom din tjener Davids munn da du sa: ‘Hvorfor raste de av folkeslagene? Og hvorfor planla folket tomme gjerninger? 26 Jordens konger reiste seg og rådsmennene samlet seg mot Jehovah og hans Messias.’ SAL 02:01-02 27 For sannelig gikk de mot din hellige tjener Jesus, han som du har salvet, og både folkeslagenes Herodes og Pontius Pilatus, sammen med Israels folk, samlet seg mot ham. 28 De gjorde det som du etter din vilje hadde forutsagt skulle skje. 29 Og nå, HERRE,* gi akt på deres trusler og gi dine slaver all frimodighet til å forkynne ditt ord. * JHVH 30 Rekk ut din hånd og la helbredelsestegn og under skje i din hellige tjener Jesu navn.” 31 Etter bønnen begynte huset der de var samlet, å riste! Og alle ble fylt av Den hellige ånd og talte Guds ord med frimodighet. GJE 04:32-37. Én for alle, alle for én 32 Hele flokken av troende var som ett hjerte og én sjel, og ingen krevde at det han selv eide, skulle være hans eget, for alle delte alt med alle. 33 Med stor kraft fremla apostlene sine vitneforklaringer om Herren Jesu oppstandelse, og de hadde stor nåde hos alle. 25 34 Ingen blant dem led nød, for alle som eide jordstykker eller hus solgte dem og gav dem beløpet for det som ble solgt. 35 De la det fremfor apostlenes føtter, som igjen fordelte alt etter behov. 36 Joses, en som apostlene kalte Barnabas, oversatt betyr det Trøstens sønn, var levitt og født på Kypros. 37 Han bodde selv på et jordstykke som han solgte. Han kom med pengene og la dem fremfor apostlenes føtter. GJE 05 Forfølgelsene fortsetter GJE 05:01-11. Spott mot Den hellige ånd 01 En mann som hette Ananias og hans kvinne Saffira, solgte også sin eiendom. 02 Men han holdt tilbake noe av beløpet, og det var også hans kvinne fullt klar over. Derfor kom han bare med en del av summen og la fremfor apostlenes føtter. 03 Da sa Peter til ham: “Hvordan kan Satan ha fylt ditt hjerte slik at du har løyet ved Den hellige ånd og beholdt noe av beløpet som du fikk for jordstykket ditt for deg selv? 04 Hadde du ikke selv fullmakt over det før du solgte det? Hvordan kunne du gi rom for noe slikt i ditt hjerte? For du har løyet for både mennesker og for Gud!” 05 Da Ananias hørte dette, falt han død om! Og stor frykt grep alle som hørte om det. 06 De unge mennene som var til stede, løftet ham opp, bar ham ut og begravde ham. 07 Så gikk det tre timer, men hans kvinne visste ikke hva som hadde skjedd da hun kom inn. 26 Gjerningene 08 Peter spurte henne: “Si meg om dere solgte jordstykket for så mye?” Hun svarte: “Ja, for så mye.” 09 Da sa Peter til henne: “Hvordan kunne også du samtykke i å sette HERRENs* ånd på prøve? *JHVH Se! — føttene til dem som begravde din mann, står ved døren, og de skal også bære deg ut!” 10 Da falt hun straks død om foran føttene hans. Og da de unge mennene kom inn igjen og så at hun var død, bar de henne ut, og de begravde henne ved siden av hennes mann. 11 Det falt en stor frykt over hele menigheten da de hørte om dette. GJE 05:12-16. Apostlenes gjerninger 12 Ved apostlenes hender skjedde det mange tegn og under blant folket. De hadde nå for vane å møtes i Salomons søylegang. 13 Men blant de andre var det ingen som våget å slå seg sammen med dem, selv om de ble sett opp til av folket. 14 Av dem som trodde, ble stadig flere lagt til Herrens menighet. Og de ble mange, både menn og kvinner. 15 Derfor bar mange sine syke ut på gaten og la dem på bårer eller matter for at Peters skygge skulle komme over dem. 16 Det samlet seg også mange fra byene omkring Jerusalem som kom bærende med sine syke og slike som var plaget av urene ånder. Og hver eneste ble helbredet. GJE 05:17-21. En reddende budbringer 17 Da stod øverstepresten frem sammen med alle dem som var fra saddukeernes parti. Og de var fulle av misunnelse. 18 De pågrep apostlene og satte dem i det offentlige fengslet. 19 Den natten kom en HERRENs* budbringer til dem. Han åpnet fengselsportene for dem. Han førte dem ut og sa: *JHVH 20 “Gå, still dere i templet og tal alle disse livets ord til folket.” 21 Da de hørte det, gikk de tidlig på morgenen inn i templet og underviste. Men øverstepresten gikk og kalte sammen Sanhedrinet, alle rådsmennene blant Israels sønner, for å føre apostlene frem for dem fra fengslet. GJE 05:22-32. Stilt for retten — igjen. 22 Da tempelvaktene kom frem, oppdaget de at det ikke var noen der. Og de avgav rapport om det: 23 De sa: “Vi så at fengslet virkelig var forsvarlig avlåst, og det stod vakter plassert ved døren. Men da de åpnet opp, så vi ingen der inne!” 24 Da ble de som var i templet, øverstepresten, vaktsjefen og overprestene, forundret over hvordan det kunne ha skjedd! 25 Og noen kom og rapporterte til dem. De sa: “Se! — de mennene som dere satte i fengsel, står i templet og underviser folket!” 26 Da gikk vaktsjefen og noen av vaktene og hentet dem uten at de brukte makt, for de var redde for at folket skulle steine dem. 27 Da de hadde hentet dem, stilte de dem frem for Sanhedrinet. Øverstepresten spurte dem ut og sa: 28 “Har vi ikke befalt at dere ikke skal undervise i dette navnet! Men dere har fylt Jerusalem med denne læren, og dere har som mål å bringe dette menneskets blod over oss!” Gjerningene 29 Da reagerte Peter og de andre apostlene med å si: “Vi må adlyde Gud mer enn mennesker! 30 Våre fedres Gud oppreiste Jesus, ham som dere drepte ved å henge ham på et tre. 31 Men Gud løftet ham opp til sin høyre hånd som Fyrste og Redningsmann for at Israel skulle angre og få tilgivelse for sine synder. 32 Og vi er vitner til alt dette ved Den hellige ånd som Gud gir til dem som adlyder ham.” GJE 05:33-42. Gamaliels råd 33 Da de hørte dette, skar det dem i hjertet, og de bestemte seg for å ta livet av dem. 34 Men da reiste én i Sanhedrinet seg; en fariseer med navn Gamaliel.* *Gud belønner med godhet Han var en lovlærd som hadde stor re-spekt blant hele folket. Og han ba om at apostlene ble ført ut derfra en stund. 35 Han sa: “Israelittiske menn, tenk nøye over hva dere vil gjøre mot disse menneskene. 36 Før disse dager stod Teudas frem. Han regnet seg selv som en stor mann, og rundt fire hundre menn fulgte ham. Men han ble drept, hans tilhengere ble spredd og de ble til ingenting. 37 Etter dette stod Judas fra Galilea frem under folketellingen. Også han trakk til seg tilhengere. Men han omkom, og alle dem som fulgte ham, ble spredd. 38 Derfor sier jeg dere: La disse menneskene være i fred. For hvis deres hensikt og gjerninger er av mennesker, vil også de mislykkes. 39 Men hvis dette er av Gud, vil ingen kraft noen gang kunne stoppe dem! Se derfor til at dere ikke kjemper mot Gud!” 27 40 Og de ble overbevist. Så kalte de til seg apostlene igjen og fikk dem pisket. Og de advarte dem mot å tale i Jesu navn. Så ble de løslatt. 41 Deretter dro de bort fra Sanhedrinet. Og de gledet seg fordi de var blitt funnet verdig til å bli vanæret for hans navns skyld. 42 Hver dag, enten i templet eller fra hus til hus, fortsatte de å undervise budskapet om Jesus Kristus. GJE 06 Stefanus GJE 06:01-07. Sju utvalgte tjenere 01 På den tiden økte antall disipler. Og da begynte de gresktalende å murre mot hebreerne fordi enkene deres ble forbigått under den daglige tjenesten. 02 Da kalte de tolv til seg et stort antall disipler og sa: “Det er ingen grunn til at vi skal sette Guds ord til side for å tjene ved bordene. 03 Derfor, brødre, skal dere velge ut sju menn blant dere som har godt omdømme, og som er fulle av Den hellige ånd og har visdom. La oss sette disse til den gjerningen. 04 Og dermed kan vi konsentrere oss om bønnen og ordets forkynnelse.” 05 Forslaget ble akseptert av alle som var til stede. De valgte Stefanus, en mann med sterk tro som var full av Den hellige ånd, sammen med Filip, Prokorus, Nikanor, Timon, Permenas, og Nokolaus, en proselytt fra Antiokia. 06 De ble ført frem for apostlene, som ba for dem mens de la hendene på dem. 07 Og ordet ble spredd videre utover, og antall disipler i Jerusalem økte hurtig. Også et stort antall prester ble trofaste i troen. GJE 06:08-15. En falsk anklage 28 Gjerningene 08 Stefanus var full av troens kraft, og han gjorde store under og tegn blant folket. 09 Da stod noen frem i den synagogen som ble kalt libertinernes* synagoge. De var kyreneere, aleksandrinere, kilikere og asiater. Og de kom i diskusjon med Stefanus. *frigitte romerske slaver 10 Men de hadde ikke styrke til å stå imot den visdom og den ånd han talte ved. 11 Da bestakk de noen menn som sa: “Vi har hørt ham tale spottende ord mot Moses og Gud.” 12 Og de hisset opp folket og de eldste og de skriftlærde slik at de reiste seg imot ham, grep ham og førte ham frem for Sanhedrinet. 13 Da stod de falske vitnene frem og sa: “Dette mennesket slutter ikke å tale blasfemiske ord mot dette hellige stedet og loven. 14 Vi har hørt ham si at denne Jesus fra Nasaret skal rive ned dette stedet og forandre de skikkene som Moses har gitt oss.” 15 Alle medlemmene i Sanhedrinet festet blikket på ham og så ansiktet hans skinne som ansiktet på en budbringer. GJE 07 Den første martyren GJE 07:01-53. Stefanus’ forsvarstale 01 Da spurte øverstepresten ham: “Stemmer dette?” 02 Til det svarte han: “Brødre, fedre, hør på meg! Herlighetens Gud viste seg for vår far Abraham mens han ennå var i Mesopotamia, før han bodde i Karan. 03 Han sa til ham: ‘Dra ut fra dine slektningers land til det landet jeg vil vise deg.’ 1MO 12:01 04 Så dro han ut fra kaldeernes land og bosatte seg i Karan. Og derfra, etter sin fars død, slo han seg ned i dette landet som dere nå bor i. 05 Men han fikk ingen arv her — ikke engang nok til å sette sin fot på! Likevel ble han fortalt at han og de av hans sæd skulle få landet som sin eiendom, selv om han ikke hadde noen barn. 06 Slik talte Gud til ham: ‘De av din sæd skal være fremmede i et fiendtlig land. Der skal de slave og lide i fire hundre år. 07 Men det folket som de slaver under, vil jeg dømme!’ sa Gud. ‘Deretter skal de dra ut derfra for å tjene meg på dette stedet.’ 1MO 15:13-14, 2MO 03:12 08 Og han fikk pakten om omskjærelsen. Så ble han far til Isak som ble omskåret på den åttende dagen. Og Isak ble far til Jakob, og Jakob til de tolv patriarkene. 09 Patriarkene ble misunnelige på Josef og solgte ham til Egypt, men Gud var med ham. 10 Og han befridde ham fra alle trengsler og gav ham nåde og visdom i møte med farao, kongen av Egypt, Og han satte ham til å herske over Egypt og hele sin husholdning. 11 Da ble det hungersnød over hele jorden. Også i Egypt og Kanaan var det store trengsler, og våre fedre kunne ikke skaffe nok til sitt livsopphold. 12 Da Jakob hørte at det var korn i Egypt, sendte han våre fedre ut for første gang. 13 Den andre gangen tilkjennegav Josef for dem hvem han var. Og Josef gjorde dem også kjent for Farao. 14 Så sendte Josef bud på sin far Jakob og alle hans slektninger, syttifem sjeler i alt. Gjerningene 15 Deretter dro Jakob til Egypt, der både han og våre fedre døde. 16 De ble båret tilbake til Sikem og lagt i den graven som Abraham hadde kjøpt for en sum sølvpenger fra Hamors sønn Sikem. 17 Da det nærmet seg tiden for det løftet som Gud hadde sverget til Abraham, hadde folket vokst og blitt tallrikt i Egypt. 18 Så stod en annen konge frem som ikke kjente til Josef. 19 Han behandlet vårt folk svikefullt, undertrykte våre fedre og tvang dem til å sette ut de nyfødte barna for at de ikke skulle leve opp. 20 På den tiden ble Moses født, han som behaget Gud. Han ble oppfostret i sin fars hus til han var tre måneder. 21 Da han ble satt ut, tok Faraos datter ham opp og oppfostret ham som sin egen sønn. 22 Og Moses ble opplært i hele Egypts visdom, og han ble mektig i ord og gjerninger. 23 Så fylte Moses førti år. Og på den tiden fikk han det over seg at han ville besøke sine brødre, Israels sønner. 24 Da så han at en av dem ble mishandlet. Han tok ham i forsvar og hevnet den undertrykte ved å slå egypteren i hjel. 25 Moses regnet med at hans brødre ville forstå at han var gitt dem fra Guds hånd, men det forstod de ikke. 26 Neste dag så han at de slåss med hverandre. Han ville prøve å roe dem ned og sa: ‘Menn, dere er brødre. Hvorfor mishandler dere hverandre?’ 27 Men han som mishandlet sin neste, skjøv ham til side og sa: ‘Hvem har satt deg til hersker og dommer over oss? 29 28 Eller har du tenkt å slå i hjel meg også, slik du slo i hjel egypteren i går?’ 2MO 02:13-14 29 Moses flyktet da han hørte dette. Han ble værende i landet Midjan som fremmed, og der fikk han to sønner. 30 Etter at det igjen var gått førti år, viste Budbringeren seg for Moses i ødemarken ved fjellet Sinai i flammene av ilden fra den brennende busken. 31 Da Moses så det, ble han forskrekket over synet. Og da han nærmet seg for å undersøke nøyere, skjedde det at HERRENs* røst kom til ham: *JHVH 32 ‘Jeg er dine fedres Gud, og jeg er Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud.’ Moses skalv, og han våget ikke å se dit. 2MO 03:06 33 Da sa HERREN* til ham: ‘Ta av deg sandalene, for det stedet der du står, er hellig. 2MO 03:05 *JHVH 34 Jeg har virkelig sett mitt folks elendighet i Egypt. Jeg har hørt deres klagerop, og jeg har steget ned for å befri dem. Og nå er jeg kommet for å sende deg til Egypt.’ 2MO 03:07-10 35 Dette er den Moses som de avviste da de sa: ‘Hvem har satt deg til hersker og dommer over oss?’ Men han ble sendt for å bli deres hersker og befrier ved Budbringerens hånd, han som viste seg for ham i busken. 2MO 02:13 36 Han førte dem ut etter å ha gjort under og tegn i landet Egypt, deretter ved Rødehavet og så i ødemarken i førti år. 37 Det var denne Moses som sa til Israels sønner: ‘En profet som meg skal deres Gud oppreise blant deres brødre. Ham skal dere høre på!’ 5MO 18:15 38 Det var han som stod frem i forsamlingen i ødemarken sammen med Budbringeren som talte til ham og våre fedre på fjellet Sinai. Der mottok han det 30 Gjerningene levende orakel* for å overbringe det til oss. *en uttalelse fra en ufeilbarlig kilde 39 Men våre fedre ville ikke underlegge seg ham. De forkastet ham og avviste ham i sine hjerter. De ville heller vende tilbake til Egypt. 40 De sa til Aron: ‘Lag en gud til oss; en som kan gå foran oss, for denne Moses, han som førte oss ut fra landet Egypt, kan vi ikke vite hva som har hendt med.’ 2MO 32:01 41 Så lagde de seg en kalv på den tiden. Og de bar frem offer til avgudsbildet, og de gledet seg over sine henders verk. 42 Da vendte Gud seg bort fra dem, og de ble overlatt til å tjene himlenes mangfold, slik det er skrevet i profetens skriftrull: ‘Var det for meg dere i Israels hus bar frem slaktoffer og offergaver de førti år dere vandret i ødemarken? 43 Dere bar dem også frem for Molek i hans telt og for deres gud Refans stjerne, de gudebildene dere hadde laget for å bøye dere i ærbødighet for! Derfor vil jeg bortføre dere til bortenfor Babylon!’ AMO 05:25-27 44 Våre fedre hadde vitneforklaringens telt i ødemarken slik det er beskrevet i Moses’ omtale. Det ble laget etter den planen han fikk se. 45 Og våre fedre, etter at de hadde arvet det, førte det med seg da Josva drev dem fra folkeslagene bort foran seg, og frem til vår far Davids tid. 46 Han fant nåde fremfor Gud og ba om å finne et bosted for Jakobs Gud. 47 Men det var Salomon som bygde huset for ham. 48 Likevel bor ikke Den høyeste i en helligdom laget av menneskehender, for profeten sier: 49 ‘Himlene er min trone og jorden er en skammel for mine føtter. For hva slags hus vil dere bygge for meg?’ sier HERREN.* ‘Eller hvor er mitt hvilested? *JHVH 50 Har jeg ikke med mine hender gjort alt dette?’ JES 66:01-02 51 Dere er stivnakkede og uomskårne i hjerter og ører! Og dere står alltid Den hellige ånd imot slik deres fedre gjorde. 52 Hvem av profetene ble ikke forfulgt av deres fedre? Og de slo i hjel dem som forutsa Den rettferdiges komme, han som dere nå har forrådt og drept! 53 Det er dere som har fått loven ved Budbringerens veiledning. Likevel holder dere den ikke!” GJE 07:51-60. Stefanus blir steinet 54 Da de hørte dette, skar det dem i hjertet, og de gnisset tenner mot ham. 55 Etter dette var han fylt av Den hellige ånd, og han festet blikket opp mot himlene. Og han fikk se Guds herlighet og Jesus som stod ved Guds høyre hånd. 56 Han sa: “Se! — jeg ser at himlene er åpnet og at Menneskesønnen står ved Guds høyre hånd!” 57 Da ropte de ut med høy røst mens de holdt seg for ørene. Og de løp mot ham alle som én! 58 De kastet ham ut av byen og steinet ham. Og vitnene la kappene sine ved føttene til en ung mann som hette Saulus. 59 Mens de steinet ham, påkalte Stefanus og sa: “Herre Jesus, ta imot min ånd.” 60 Så falt han ned på kne og ropte med høy stemme: “Hold dem ikke skyldig i denne synden!” Og da han hadde sagt dette, falt han i søvn. Gjerningene GJE 08 Peters andre nøkkel til himlenes rike* GJE 08:01-03. Saulus forfølger Jesus 01 Saulus var enig i drapet på Stefanus. Og etter den dagen brøt det ut en stor forfølgelse mot menigheten i Jerusalem. De ble alle spredt rundt omkring i Judea og Samaria unntatt apostlene. 02 Gudfryktige menn begravde Stefanus, og de sørget dypt over ham. 03 Saulus skapte uro i menigheten. Han trengte seg inn i hus etter hus, og han dro ut menn og kvinner for å kaste dem i fengsel. GJE 08:04-08. Forkynnelsen sprer seg til Samaria 04 De som ble spredt, gikk omkring og forkynte ordet over alt. 05 Og Filip dro ned til en by i Samaria og forkynte Kristus der. 06 Og hele menneskemengden la stor vekt på det Filip sa, for de hørte og så de tegn han gjorde. 07 Med høye skrik ble urene ånder drevet ut av mange som led under dem, og lamme og halte ble helbredet. 08 Og det ble stor glede i byen. GJE 08:09-13. En magikers tro 09 En mann som hette Simon hadde tidligere vært i byen og utført magi. Nå stod han frem for dem fra folkeslagene i Samaria og fremstilte seg som noe stort. 10 For alle, fra liten til stor, var imponert over ham. Derfor sa de om ham: ‘Han har mye av Guds kraft i seg.’ 11 De var imponert over ham fordi han over lengre tid hadde gjort inntrykk på dem med sin magi. 31 12 De trodde også Filip da han forkynte om Guds rike i Jesu Kristi navn, og både menn og kvinner ble døpt. 13 Da trodde også Simon og ble døpt. Og han fulgte Filip over alt, for det gjorde inntrykk på ham å se den kraften han hadde og de tegn som skjedde ved ham. GJE 08:14-17. Samaritanerne får av Den hellige ånd* 14 Da apostlene i Jerusalem hørte at de i Samaria hadde tatt imot Guds ord, ble Peter og Johannes sendt til dem. 15 Og da de var kommet ned, ba de om at de måtte få av Den hellige ånd. 16 For hittil hadde den ikke falt på noen av dem, for de var bare blitt døpt til Herren Jesu navn. 17 Så la de hendene på dem, og de fikk av Den hellige ånd. GJE 08:18-25. Guds gave 18 Da Simon så at det var ved apostlenes håndspåleggelse de fikk av Den hellige ånd, tilbød han dem penger. 19 Han sa: “Gi også meg den fullmakten at alle jeg legger hånd på, får av Den hellige ånd.” 20 Peter svarte ham: “Måtte alt ditt sølv forgå sammen med deg! Hvordan kan du tro at Guds gave kan kjøpes for penger! 21 Du har verken andel eller arv i denne saken, for du har ikke vært oppriktig fremfor Gud! 22 Angre den ondskapen og be til Gud så kanskje det onde som du har i deg, vil bli tilgitt deg! 23 Men jeg ser at du er forgiftet av bitterhet og er fastlåst i din urettferdighet!” 24 Da reagerte Simon og sa: “Be til HERREN* for meg slik at ikke noe av det du har sagt, skal skje!” *JHVH 32 Gjerningene 25 Da de hadde vitnet og talt HERRENs* ord, dro de tilbake til Jerusalem. *JHVH Og de forkynte i mange landsbyer i Samaria. GJE 08:26-40. Evnukkens dåp 26 En Jehovahs budbringer talte da til Filip og sa: “Bryt opp og dra sørover på veien som går fra Jerusalem til Gaza.” Den gikk gjennom en ødemark. 27 Så brøt han opp og dro av sted. Og, se! — en mann fra Etiopia, en mektig evnukk under dronning Kandake av Etiopia, en som var satt til å overse alle verdiene hennes, var kommet opp til Jerusalem for å ære der. 28 På veien tilbake satt han i krigsvognen og leste fra Jesajah, profeten. 29 Da befalte ånden Filip: ‘Gå bort til og hold deg nær den krigsvognen.’ 30 Da løp Filip bort til ham og hørte at han leste fra profeten Jesajah. Og han spurte: “Forstår du det du leser?” 31 Han svarte: “Hvordan kan jeg det når jeg ikke har noen som kan forklare meg?” Så ba han Filip komme opp og sette seg. 32 Det stedet i Skriften han leste fra, var dette: ‘Han ble ført til slakt som en sau, og slik et lam ligger taust foran saueklipperen, slik åpnet heller ikke han sin munn. 33 Han ble ydmyket, dømt og tatt bort. Og hvem skal gjøre det kjent for slektene at hans liv ble tatt bort fra jorden?’ JES 53:07-08 34 Evnukken reagerte med å si til Filip: “Si meg, hvem taler profeten om? Er det om seg selv eller om en annen?” 35 Da begynte Filip å forklare skriftstedet og budskapet om Jesus for ham. 36 De fortsatte bortover veien og kom til et vann. Da sa evnukken: “Se! — her er et vann! Hva er til hinder for at jeg blir døpt?” 37 [Filip svarte: “Hvis du tror av hele ditt hjerte, kan det skje.” Han reagerte og sa: “Jeg tror at Jesus Kristus er Guds Sønn.”] 38 Og han befalte da at krigsvognen skulle stanse. Så steg de av, og de gikk begge ut i vannet. Og der døpte Filip evnukken. 39 Da de var kommet opp av vannet, tok HERRENs* ånd Filip bort, slik at evnukken ikke kunne se ham mer. *JHVH Og han reiste videre bort fra vannet med stor glede. 40 Men Filip ble funnet i Asjdod der han dro omkring og forkynte budskapet i alle byene til han kom frem til Cæsarea. GJE 09 Saulus og Peter GJE 09:01-09. På veien til Damaskus 01 Saulus fortsatte å utøse sine mordtrusler mot Herrens disipler. 02 Han gikk til overpresten og ba om et skriv til synagogene i Damaskus, slik at hvis han fant noen som tilhørte Veien, enten det var mann eller kvinne, så kunne han føre dem bundet til Jerusalem. 03 Underveis skjedde det at da han nærmet seg Damaskus, begynte plutselig et lys fra himlene å skinne rundt ham. 04 Da falt han til jorden, og han hørte en røst som sa: “Saulus, Saulus, hvorfor forfølger du meg?” 05 Han spurte: “Hvem er du, Herre?” Og Herren svarte: “Jeg er Jesus som du forfølger! [Det skal bli hardt for deg å sparke mot broddene!” 06 Han skalv av forskrekkelse og sa: Gjerningene “Herre, hva vil du jeg skal gjøre?” Da sa Herren:]* Men reis deg og gå inn i byen, for der vil det bli fortalt deg hva du skal gjøre!” *tilføyd i senere avskrifter 07 De mennene som reiste sammen med ham, ble stående som målløse, for de hadde hørt lyden, men kunne ikke se noen. 08 Saulus reiste seg opp fra marken, men da han åpnet øynene, så han ingenting. De måtte leie ham i hånden for å få ham frem til Damaskus. 09 I tre dager var han uten syn, og han verken åt eller drakk. GJE 09:10-19. Saulus blir døpt 10 En av disiplene i Damaskus hette Ananias. Herren talte til ham i et syn: “Ananias!” Og han svarte: “Se! — Herre!” 11 Og Herren befalte: “Reis deg og gå til Judas’ hus på gaten som kalles Den rette. Der skal du spørre etter en mann fra Tarsus som heter Saulus. Og se! — han ber! 12 I et syn har han sett at en mann som heter Ananias, kommer og legger hendene sine på seg for at han skal kunne se igjen.” 13 Men Ananias svarte: “Herre, jeg har hørt mye om alt det onde denne mannen har gjort mot de hellige i Jerusalem. 14 Og nå har han fullmakt fra øverstepresten til å binde alle som påkaller i ditt navn.” 15 Herren svarte Ananias: “Gå, for han er et utvalgt redskap. Han skal bære mitt navn fremfor de av folkeslagene, for deres konger og for Israels sønner. 16 Jeg vil vise ham hvor mye han må lide for mitt navns skyld!” 17 Ananias dro av sted, gikk inn i huset, la hendene sine på ham og sa: “Bror Saulus, Herren Jesus som viste seg for 33 deg på veien da du kom hit, har sendt meg for å gi deg synet tilbake, og for at du skal bli fylt med Den hellige ånd.” 18 Straks var det som om et skjell falt fra øynene hans, og han fikk synet tilbake. Da reiste han seg og ble døpt. 19 Deretter tok han til seg mat, og han fikk kreftene tilbake. Saulus ble værende en tid hos disiplene i Damaskus. GJE 09:20-22. Saulus vitner om Jesus 20 Straks forkynte han Kristus i synagogene som Guds Sønn. 21 Alle som hørte ham, ble overrasket og spurte: “Er ikke dette han som utryddet dem i Jerusalem som påkalte det navnet? Og kom han ikke hit for å føre dem bundet frem for øverstepresten? 22 Men Saulus fikk stadig større styrke, og han forvirret de jødene som bodde i Damaskus ved å fremstille Jesus som Kristus. GJE 09:23-25. Saulus blir reddet fra jødene 23 Etter mange dager inngikk jødene en sammensvergelse mot ham for å ta livet av ham. 24 Men han fikk kjennskap til planen deres, for de holdt vakt ved byportene dag og natt for å slå ham i hjel. 25 Derfor tok disiplene ham om natten og firte ham ned langs bymuren i en kurv. GJE 09:26-31. Saulus i Jerusalem 26 Da han kom tilbake til Jerusalem, forsøkte han å slå seg sammen med disiplene, men alle var redde ham for de trodde ikke at han var en disippel. 27 Men Barnabas tok seg av ham og førte ham til apostlene. Han fortalte dem hvordan han hadde truffet Herren på 34 Gjerningene veien, og at han i Damaskus åpent og frimodig hadde talt i Jesu navn. 28 Og han gikk inn og ut blant dem i Jerusalem. 29 Han talte frimodig i Herren Jesu navn, og han diskuterte med de gresktalende jødene samtidig som de ville ta livet av ham. 30 Da brødrene forstod dette, førte de ham ned til Cæsarea for å sende ham til Tarsus. 31 Nå hadde menighetene fred over hele Judea, Galilea og Samaria. De ble oppbygget, levde i ærefrykt for HERREN,* ble trøstet ved Den hellige ånd, og de ble stadig flere. *JHVH GJE 09:32-35. Peter helbreder Aneas 32 Det skjedde da Peter dro omkring over hele landet at han også kom til de hellige som bodde i Lydda. 33 Der traff han et menneske med navn Aneas. Han hadde vært sengeliggende i åtte år og var svak av lammelse. 34 Peter sa til ham: “Aneas, Jesus Kristus leger deg! Reis deg og re opp sengen din!” Og straks reiste han seg. 35 Alle som bodde i Lydda og Saron, så ham, og de omvendte seg til Herren. GJE 09:36-43. Peter reiser opp Tabita 36 Og i Joppe bodde en kvinnelig disippel som hette Tabita, som oversatt vil si Dorkas.* Hun var rik på gode gjerninger og gav bort mange gaver som hun selv laget. *gasell 37 Så skjedde det at hun på den tiden ble syk og døde. Og da de hadde vasket henne, la de henne i et rom ovenpå. 38 Lydda lå i nærheten av Joppe, så da disiplene hørte om Peter, sendte de to menn til ham. Og de ba ham om å bli med dem med det samme! 39 Peter gjorde seg klar og gikk sammen med dem. Og da de kom frem, ble han ført opp på det øverste rommet der alle enkene stod sammen og gråt. De viste ham kjortlene og kappene Dorkas hadde laget. 40 Peter sendte dem alle ut, la seg på kne og ba. Så vendte han seg mot den døde og sa: “Tabita, stå opp.” Hun åpnet øynene, og da hun så Peter, satte hun seg opp. 41 Han gav henne hånden og hun reiste seg opp. Så ropte han på de hellige og enkene og overlot henne til dem — i live! 42 Dette ble kjent over hele Joppe, og mange trodde på Herren. 43 Og det ble slik at Peter bodde noen dager i Joppe hos garveren Simon. GJE 10 Peters tredje nøkkel til himlenes rike* GJE 10:01-08. Hærføreren Kornelius 01 En mann i Cæsarea hette Kornelius. Han var hærfører for den hæravdelingen som ble kalt for Det italienske regiment. 02 Han var rettskaffen og gudfryktig sammen med hele sin familie. Han gjorde mange gode gjerninger mot folket, og han ba ofte til Gud. 03 Og han fikk se et syn som åpnet seg for ham. Det var omkring den niende timen på dagen da en Guds budbringer kom til ham og sa: “Kornelius!” 04 Han stirret på ham og skalv da han sa: “Hva er det, Herre?” Og han svarte: “Dine bønner og gode gjerninger har steget opp som en påminnelse fremfor Gud. Gjerningene 05 Send nå noen menn til Joppe og få med dere tilbake Simon, han som også blir kalt Peter. 06 Han er gjest hos garveren Simon i huset hans ved havet. [Der vil han si hva dere må gjøre.”] 07 Da den budbringeren som talte til ham, ble borte, kalte Kornelius til seg to hustjenere og en gudfryktig soldat, en av våpenbærerne sine. 08 Han forklarte hva som hadde hendt og sendte dem til Joppe. GJE 10:09-16. Peters syn 09 Neste dag da de reisende nærmet seg byen, gikk Peter opp på hustaket for å be. Det var omkring den sjette timen. 10 Da skjedde det at han ble veldig sulten og ville ete. Og mens han ventet, falt han i transe. 11 Han ser at himlene åpner seg og at en gjenstand lik en stor duk festet i hvert av de fire hjørnene, blir firt ned mot jorden. 12 På den var alle slags dyr som er på jorden — ville dyr, krypdyr og himlenes fugler. 13 Da kom en røst til ham: “Reis deg, Peter! Slakt og ét!” 14 Men Peter sa: “Slett ikke, Herre, for jeg har aldri spist noe vanhellig eller urent.” 15 Røsten kom igjen for andre gang: “Det Gud har renset, er ikke vanhellig!” 16 Dette skjedde tre ganger. Så ble gjenstanden tatt opp til himlene igjen. GJE 10:17-23. Peter drar til Cæsarea 17 Og mens Peter undret seg over hva betydningen av det synet han hadde sett, var, se! — da hadde mennene som Kornelius sendte ut, spurt seg frem til Simons hus! Og de stod ved døren. 35 18 De ropte for å få vite om Simon, han som ble kalt Peter, var gjest der. 19 Peter undret seg over synet da ånden befalte: ‘Se! — tre menn leter etter deg! 20 Reis deg og gå ned til dem! Og gå med dem uten å nøle, for de er sendt til deg!’ 21 Peter gikk ned til mennene [som Kornelius hadde sendt.] Han sa: “Se! — det er meg dere leter etter! — Hva er grunnen til at dere er her?” 22 Og de svarte: “Hærføreren Kornelius, en rettferdig og gudfryktig mann som er høyt respektert både blant folkeslagene og jødene, er blitt kalt av en hellig budbringer som ba ham hente deg til sitt hus for å høre hva du hadde å si.” 23 Da ba han dem inn som gjester, og neste dag dro Peter av sted sammen med dem. Noen av brødrene fra Joppe dro også sammen med dem. GJE 10:24-33. Peter og Kornelius 24 Neste dag kom de frem til Cæsarea. Kornelius ventet på dem, for han hadde også kalt sammen slekt og nære venner. 25 Da Peter kom frem, ble han mottatt av Kornelius som kastet seg fremfor føttene hans i ærbødighet. 26 Men Peter fikk ham til å reise seg, for han sa: “Reis deg, for også jeg er et menneske.” 27 De snakket sammen, og da de kom inn, så han at mange var kommet sammen der. 28 Han sa: “Dere vet at det er i strid mot loven for en jødisk mann å ha omgang med, eller be sammen med, en utlending. Men Gud har vist meg og sagt at ikke noe menneske er vanhellig eller urent. 29 Derfor kom jeg uten innvendinger 36 Gjerningene da dere sendte bud. — Kan jeg nå spørre hvorfor dere har sendt bud på meg?” 30 Kornelius svarte: “For fire dager siden fastet jeg. Det var da i den niende timen og jeg ba i mitt hus. Og, se! — en mann står foran meg i skinnende klær! 31 Og han sa: ‘Kornelius, dine bønner er blitt lyttet til, og dine gode gjerninger er blitt husket fremfor Gud. 32 Send nå noen til Joppe og spør etter Simon, også kalt Peter. Han er gjest hos garveren Simon i huset ved havet. [Når han kommer, skal han tale til deg.] 33 Jeg sendte straks noen til deg, og det er godt du kom. For nå er vi alle til stede fremfor Gud for å høre alt det Gud har pålagt deg.” GJE 10:34-43. Peters tale til Kornelius 34 Da talte Peter og sa: “I sannhet, nå forstår jeg at Gud ikke er partisk. 35 For fra hvert folkeslag blir enhver som frykter ham og utøver rettferdighet, godtatt av ham. 36 Dere kjenner det budskapet Gud sendte til Israels sønner da han forkynte fred ved Jesus Kristus, alles Herre. 37 Og dere vet hva som skjedde over hele Judea. Det begynte i Galilea med Johannes’ dåp og forkynnelse. 38 Det var ham som Gud salvet med Den hellige ånds kraft, Jesus fra Nasaret. Han gikk rundt og gjorde gode gjerninger og leget alle som var underlagt Djevelen, for Gud var med ham. 39 Vi var vitner til alt han gjorde, både i jødenes land og i Jerusalem. Og han ble drept ved at de hengte ham på et tre. 40 Men Gud reiste ham opp på den tredje dagen og tillot at han stod synlig frem. 41 Ikke for folket, men for de vitnene som var forhåndsutvalgt av Gud — de som han åt og drakk med etter at han var stått opp fra de døde. 42 Han befalte oss å forkynne for folket og vitne om at han var den som av Gud på forhånd var utvalgt som dommer over levende og døde. 43 For alle profetene har vitnet om at i hans navn skal alle som tror på ham, få tilgivelse for sine synder.” GJE 10:44-48. De fra folkeslagene får Den hellige ånd* 44 Mens Peter ennå talte, falt Den hellige ånd over alle som hørte budskapet. 45 De omskårne troende som var sammen med Peter, ble forbløffet over at Den hellige ånds gave også var blitt utøst over dem fra folkeslagene. 46 De hørte at de talte i tungemål, og at de opphøyet Gud. 47 Til det spurte Peter: “Kan noen nekte dem vannets dåp når de også har fått av Den hellige ånd?” 48 Så befalte han at de skulle bli døpt i Herrens navn. Deretter ba de dem bli hos dem noen dager. GJE 11 Folkeslagenes tid GJE 11:01-18. Striden om folkeslagene 01 Apostlene og jødene i Judea fikk høre at de fra folkeslagene hadde tatt imot Guds ord. 02 Derfor ble Peter, da han kom opp til Jerusalem, kritisert av de omskårne. 03 De sa til ham: “Du gikk inn til dem som var uomskårne menn og åt med dem!” 04 Da begynte Peter å forklare dem i rett rekkefølge: 05 “Jeg var i byen Joppe, og mens jeg ba, falt jeg i transe og fikk et syn. En gjenstand som en stor duk ble firt ned fra Gjerningene himlene etter de fire hjørnene, og den kom dit jeg var. 06 Da jeg stirret undersøkende på den, så jeg alle slags jordens dyr — rovdyr, krypdyr og himlenes fugler. 07 Da hørte jeg en røst som sa: ‘Reis deg, Peter! Slakt og ét!’ 08 Men jeg svarte: ‘Ikke tale om, Herre, for aldri har noe som er vanhellig eller urent kommet inn i min munn!’ 09 Røsten svarte for andre gang fra himlene: ‘Det Gud har renset, er ikke vanhellig eller urent!’ 10 Dette skjedde for tredje gang før alt sammen igjen ble heist opp til himlene. 11 Og, se! — akkurat da stod tre menn foran huset som jeg var i! De var utsendt fra Cæsarea. 12 Ved ånden ble det befalt at jeg ikke måtte nøle med å gå sammen med dem. Seks brødre kom også sammen med meg, og vi gikk inn i mannens hus. 13 Han fortalte hvordan en budbringer hadde vist seg for ham inne i huset. Han sa: ‘Send noen menn til Joppe og hent Simon, han som kalles Peter. 14 Han skal bringe dere et budskap, og gjennom dette budskapet skal du og hele din husholdning bli reddet.’ 15 Da jeg begynte å tale, kom Den hellige ånd over dem, slik det skjedde med oss i begynnelsen. 16 Da husket jeg Herrens ord da han sa: ‘Johannes døpte med vann, men dere skal sannelig døpe med Den hellige ånd.’ 17 Når Gud nå gav dem av den samme gaven som han hadde gitt oss som trodde på Herren Jesus Kristus, hvordan kunne jeg da sette meg opp mot Gud?” 18 Da de hørte dette, ble de stille. Og de æret Gud og sa: “Så har altså Gud også gitt livet til dem fra folkeslagene som angrer!” 37 GJE 11:19-26. De første kristne 19 De som ble spredt på grunn av forfølgelsene etter Stefanus, dro nå omkring til Fønika, Kypros og Antiokia der de fortsatte å tale om ordet, men bare til jødene. 20 Men noen menn fra Kypros og Kyrene dro til Antiokia og forkynte budskapet om Herren Jesus også for de som var gresktalende. 21 HERRENs* hånd var med dem, og et stort antall trodde og omvendte seg til Herren. *JHVH 22 Da nyheten om dette nådde frem til menigheten i Jerusalem, sendte de ut Barnabas for at han skulle reise helt til Antiokia. 23 Da han kom frem og fikk se Guds nåde, gledet han seg, og han oppfordret alle til helhjertet å holde seg til Herren. 24 Han var en god mann fylt av Den hellige ånd og tro. Han førte mange mennesker frem til Herren. 25 Så dro Barnabas til Tarsus for å finne frem til Saulus. 26 Og da han hadde funnet ham, førte han ham med seg tilbake til Antiokia. Og de ble værende et helt år i menigheten i Antiokia og underviste en stor menneskemengde. Det var i Antiokia disiplene først ble kalt kristne. GJE 11:27-30. Hungersnød i Judea 27 På den tiden kom noen profeter ned fra Jerusalem til Antiokia. 28 Da stod en som hette Agabus, frem og tilkjennegav ved ånden at det skulle komme en stor hungersnød over alle bebodde områder, noe som skjedde under keiser Klaudius. 29 Alle disiplene ville derfor etter evne sende hjelp til brødrene som bodde i Judea. 38 Gjerningene 30 Og det gjorde de også. De sendte den til de eldste ved hjelp av Barnabas og Saulus. som førte ut til gaten. Den åpnet seg selv automatisk, og de gikk ut. Og da de var kommet en gate videre, forlot budbringeren ham. GJE 12 GJE 12:11-17. Hva nå, Peter Herodes 11 Da Peter kom til seg selv, sa han: GJE 12:01-02. Herodes dreper Ja“Nå vet jeg virkelig at HERREN* har kob sendt ut en budbringer for å befri meg fra 01 Etter en tid bestemte kong Herodes Herodes’ grep og fra hele jødefolkets seg for å skade noen i menigheten. *JHVH 02 Han henrettet Jakob, Johannes’ forventninger. 12 Da det gikk opp for ham, var han bror, med sverd. kommet til huset til Maria, mor til JoGJE 12:03-05. Herodes fengsler Pehannes, han som ble kalt Markus. Der ter 03 Da han så at det gledet jødene, fort- hadde det samlet seg en stor gruppe som ba for ham. satte han ved å pågripe Peter også. 13 Peter banket på ytterdøren, og en Det var De usyrede brøds høytid. tjenestepike nærmet seg for å svare. Hun 04 Han ble arrestert og satt i fengsel og overgitt til fire vaktskift med fire sol- hette Rode. 14 Men selv om hun gjenkjente Peters dater på hvert skift. Han hadde bestemt stemme, åpnet hun ikke opp for ham, for at han skulle fremstilles for folket etter hun ble så lykkelig at hun løp tilbake for påske. 05 Peter ble sittende i fengsel, og me- å fortelle at Peter stod utenfor porten. 15 Men de svarte: “Det er galskap!” nigheten ba innstendig til Gud for ham. Hun påstod likevel at det var slik som GJE 12:06-10. Peter blir reddet hun hadde sagt. 06 Så skulle Herodes fremstille ham, 16 Men Peter fortsatte å banke, og da og den samme natten sov Peter mellom to av soldatene. Han var bundet av lenker de åpnet porten, så de at det var han som og lå foran døren som førte ut fra cellen. stod utenfor. 17 Han gjorde tegn med hånden for at 07 Og, se! — da stod en HERRENs* budbringer i et skinnende lys inne i cel- de skulle være stille. Så forklarte han len! Han slo Peter i siden, reiste ham opp hvordan HERREN* hadde ført ham ut av *JHVH og sa: “Reis deg!” *JHVH fengslet. Så sa han: “Fortell Jakob og brødrene om dette.” Og lenkene falt av håndleddene hans. Så dro han videre til et annet sted. 08 Da sa budbringeren: “Bind opp om GJE 12:18-19. Panikk i fengslet deg og ta på deg sandalene.” Og han gjorde det. Så sa han: 18 Neste morgen ble det en ikke så li“Ta på deg kappen og følg meg.” ten oppstandelse fordi ingen av soldatene 09 Da de kom ut, fulgte han etter ham, kunne forklare hvor det var blitt av Peter. men han visste ikke om det virkelig 19 Etter at Herodes hadde lett etter hadde skjedd eller om det budbringeren ham uten å finne ham, kryssforhørte han gjorde, var noe han hadde sett i et syn. fengselsvaktene. Deretter gav han ordre 10 De gikk forbi det første og det an- at de skulle henrettes. Så dro han ned fra dre vaktlaget og kom frem til jernporten Judea til Cæsarea og ble værende der. Gjerningene GJE 12:20-25. En hevnens budbringer 20 Herodes lå i strid med Tyrus og Sidon. Men de sendte en fellesdelegasjon til kongens land for å bli enig med kammertjeneren Baltus, og for å be om fred, for de var avhengige av kongen for matimport fra kongens landområder. 21 Til fastsatt tid tok Herodes på seg sin kongelige kappe og satte seg på tronen for å holde en tale. 22 Og folket ropte til ham: “Dette er Guds røst, og ikke fra et menneske!” 23 Og straks ble han slått av en HERRENs* budbringer for han gav ikke Gud ære. Og han ble markspist etter at han var avsjelet.** *JHVH **avgått ved døden 24 Guds ord ble styrket og bredte seg vidt omkring. 25 Men Barnabas og Saulus dro tilbake til Jerusalem for å fortsette tjenesten. Der slo de seg sammen med Johannes, han som ble kalt Markus. GJE 13 Folkeslagenes tid Paulus’ første misjonsreise GJE 13:01-03. Barnabas og Paulus 01 I kirken i Antiokia var det profeter og lærere som Barnabas, Simeon, kalt Niger, og Lukius fra Kyrene, og Manaen som var oppfostret sammen med vasallkongen Herodes, og Saulus. 02 Mens de æret HERREN* og fastet, ble de befalt ved Den hellige ånd: *JHVH La Barnabas og Saulus gjøre seg klar til det arbeidet de er kalt til. 03 Da de hadde fastet og bedt, la de hendene på dem og lot dem dra av sted. GJE 13:04-12. Fra Antiokia til Pafos 04 Så ble de begge sendt av sted ved Den hellige ånd. De dro til Seleukia, og derfra seilte de over til Kypros. 05 De kom til Salamis, og der forkynte 39 de Guds ord i jødenes synagoger. De hadde også Johannes med som assistent. 06 De dro over øya til Pafos. Der møtte de en magiker og falsk profet, en jøde som hette Barjesus. 07 Han var hos guvernør Sergius Paulus, en fornuftig mann som tilkalte Barnabas og Paulus for at de skulle forkynne Guds ord for ham. 08 Men Elymas, som betyr ‘magiker’ når det er oversatt, satte seg opp mot dem, og han prøvde å få guvernøren bort fra troen. 09 Da satte Saulus, han som også blir kalt Paulus og var fylt med Den hellige ånd, øynene i ham. 10 Han sa: “Du er full av all slags svik og all slags lureri! Du er et Djevelens avkom og en fiende av all rettferdighet! Og du slutter ikke å forvrenge HERRENs* rette veier! *JHVH 11 Og nå, se — HERRENs* hånd! Du skal bli blind og ikke se solen på lange tider!” Og med det samme la en mørk tåke seg over ham, og han ravet rundt og lette etter noen som kunne holde ham i hånden. *JHVH 12 Da guvernøren så hva som skjedde, trodde han, og han var overrasket over HERRENs* lære. *JHVH GJE 13:13. Fra Pafos til Perga i Pamfylia 13 Så seilte Paulus og hans følge fra Pafos og kom til Perga i Pamfylia. Der forlot Johannes dem og reiste tilbake til Jerusalem. GJE 13:14. Fra Perga til Antiokia i Pisidia 14 De dro fra Perga og kom til Antiokia i Pisidia. GJE 13:15-41. I synagogen i Antiokia 15 De gikk inn i en synagoge på sab- 40 Gjerningene batsdagen og satte seg. Etter at det var blitt lest fra loven og profetiene, sendte synagogeforstanderen bud på dem og sa: “Menn, brødre, hvis dere har et oppbyggende budskap til folket, så tal til dem!” 16 Da reiste Paulus seg. Han gjorde tegn med hånden og sa: “Israelittiske menn som frykter Gud, hør! 17 Israels folks Gud utvalgte våre fedre. Og han oppløftet sitt folk da de bodde som fremmede i landet Egypt ved at han løftet sin arm og førte dem ut. 18 I en periode på rundt førti år holdt han ut med dem i ødemarken. 19 Han utslettet sju folkeslag i landet Kanaan og gav dem deres land som del av en arv. 20 Etter dette gav han dem dommere i omkring fire hundre og femti år frem til profeten Samuel. 21 Så ba de om en konge, og Gud gav dem Saulus, sønn av Kis, en mann av Benjamin stamme, i førti år. 22 Han ble avsatt, men David ble innsatt som konge, ham som han vitnet om da han sa: ‘Jeg har funnet David, sønn av Isai. Han er en mann etter mitt hjerte, og han vil gjøre alt jeg ønsker.’ dette redningens ord er nå blitt sendt til dere. 27 Men de som bodde i Jerusalem og deres ledere kjente ham ikke, og heller ikke profetenes røst som de hadde lest hver sabbat, og som ble oppfylt da de dømte ham. 28 De fant ingen grunn til at han skulle dø, men likevel forlangte de at Pilatus skulle ta livet av ham. 29 Da de hadde fullført alt som står skrevet om ham, tok de ham ned fra treet og la ham i et gravkammer. 30 Men Gud reiste ham opp fra de døde! 31 I mange dager ble han sett av dem som kom med ham fra Galilea og opp til Jerusalem. De er hans vitner til folket. 32 Og vi forkynner dere budskapet etter løftet, det som ble gitt til våre fedre. 33 Han lot det bli fullført for oss, deres barn, ved å reise opp Jesus. Slik er det også skrevet i den andre salmen: ‘Du er min sønn. I dag har jeg født deg!’ SAL 02:07 34 Og at han skulle stå opp fra de døde og aldri vende tilbake til forråtnelse, er denne uttalelsen: ‘Jeg vil gi dere som er trofaste, Davids hellige løfte.’ SAL 89:21, 1SA 13:14 JES 53:03 23 Fra hans sæd frembrakte Gud etter løftet en Redningsmann for Israel — Jesus. 24 Men før hans komme, hadde Johannes forkynt en dåp til anger for hele Israels folk. 25 Og før Johannes fullførte sin tjeneste, spurte han: ‘Hvem tror dere jeg er? Jeg er ikke ham. Men, se! — etter meg kommer han som jeg ikke er verdig til å ta sandalene av føttene på!’ 26 Menn, brødre, sønner født av Abraham og hver den som frykter Gud — 35 Følgelig sier han også i en annen salme: ‘Det skal ikke være gitt Din hellige å gå i forråtnelse.’ SAL 16:10 36 Men etter at David hadde tjent sin slekt etter Guds vilje, falt han i søvn og ble lagt sammen med sine fedre. Og han gikk i forråtnelse. 37 Men den ene som Gud reiste opp, gikk ikke i forråtnelse. 38 Vit derfor, menn og brødre, at gjennom denne forkynnelsen er det tilgivelse for deres synder. Gjerningene 39 Og i ham blir alle som tror, rettferdiggjort fra alt det dere ikke kunne bli rettferdiggjort fra gjennom Moses’ lov. 40 Se derfor til at dere ikke blir rammet av det som er omtalt av profetene. 41 ‘Se, dere som forakter! Dere skal undre dere og bli borte, for jeg skal gjøre en gjerning i deres dager, en gjerning som ingen ville trodd om de fikk det fortalt alt sammen.’” HAB 01:05 GJE 13:42-45. Jødenes forfølgelse av Paulus 42 Da de var gått ut av jødenes synagoge, ba de fra folkeslagene dem om å tale mer om dette neste sabbat. 43 Da forsamlingen hadde brutt opp, fulgte mange av jødene og de trofaste proselyttene* etter Paulus og Barnabas for å snakke med dem, og de ble oppfordret til å forbli i Guds nåde. *en som er omvendt til jødedommen 44 På den følgende sabbaten kom nesten hele byen sammen for å høre Guds ord. 45 Men da jødene så den store menneskemengden, ble de fylt av sjalusi. De motsa det som Paulus sa og anklaget ham for blasfemi. GJE 13:46-51. De fra folkeslagene tar imot budskapet 46 Paulus og Barnabas svarte dem frimodig: “Det var nødvendig å forkynne Guds ord til dere først. Men dere avviser det og betrakter dere selv som uverdig til tiders liv. Se! — nå henvender vi oss til dem fra folkeslagene! 47 For dette har HERREN* befalt: ‘Jeg har gjort deg til et lys for folkeslagene, for at du skal føre redning helt til jordens ender.’” JES 49:06 *JHVH 48 Da de fra folkeslagene hørte dette, ble de glade og æret HERRENs* ord. *JHVH 41 Og alle som var forutbestemt til tiders liv, trodde på det. 49 Og HERRENs* ord ble spredt over hele distriktet. *JHVH 50 Men jødene hisset opp de trofaste og gudfryktige kvinnene og lederne i byen. De oppviglet til forfølgelser mot Paulus og Barnabas, slik at de ble utvist fra distriktet deres. 51 Og de ristet støvet av føttene sine mot dem. GJE 13:52. Fra Antiokia til Ikonium 52 Så kom de til Ikonium. Likevel var disiplene fylt av glede ved Den hellige ånd. GJE 14 Paulus’ første misjonsreise, forts. GJE 14:01-05. I Ikonium 01 I Ikonium gikk de sammen til jødenes synagoge. Der talte de så overbevisende at et stort antall, både jøder og grekere, trodde på dem. 02 Men de vantro jødene hisset opp de av folkeslagene, og de forgiftet deres sjeler mot brødrene. 03 Likevel ble Paulus og Barnabas der en tid, og de talte frimodig om HERREN* som bekreftet nådens ord gjennom de tegn og under han lot skje ved deres hender. *JHVH 04 Dermed ble innbyggerne i byen splittet mellom jødene og apostlene. 05 Og det ble planlagt et angrep mot dem både fra de av folkeslagene og jødene og deres ledere. De skulle mishandles og steines! GJE 14:06-07. Fra Ikonium til Lystra 06 Men de fikk greie på det og flyktet til Lystra og Derbe, byer i Lykaonia, og til distriktene omkring. 07 Og de forkynte budskapet der. 42 Gjerningene GJE 14:08-19. I Lystra 08 Det satt en mann i Lystra som var uten styrke i beina. Han hadde vært ufør fra fødselen av, og han hadde aldri kunnet gå. 09 Denne mannen hadde hørt Paulus tale, og han* studerte ham og så at han hadde tro til å bli reddet. *Paulus 10 Da sa han med høy røst: “Reis deg opp og stå på føttene!” Og han hoppet opp og gikk omkring! 11 Da menneskemengden så hva Paulus hadde gjort, løftet de stemmen og sa på det lykaoniske språket: “Gudene er kommet ned til oss i menneskers skikkelse!” 12 Og de kalte Barnabas for Zevs og Paulus for Hermes, for det var han som førte ordet. 13 Zevs prest, som var utenfor byen, kom med okser, og med blomsterkranser til byportene, for han ville ofre til dem sammen med menneskemengden. 14 Men da Barnabas og Paulus hørte det, flerret de kappene sine og løp rett inn i menneskemengden. 15 De ropte ut og sa: “Menn, hvorfor gjør dere dette? Vi er også av samme menneskelighet som dere! Vi er her for å forkynne dette budskapet til dere: Vend dere bort fra disse uverdige skikkene til Den levende Gud, han som skapte himlene, jorden og havet og alt det som er i dem! 16 Det var han som lot de tidligere slekter fra alle folkeslag gå sine egne veier. 17 Likevel etterlot han vitneforklaringer om seg selv gjennom sine gode gjerninger: Han gir regnet fra det høye, fruktbærende årstider og fyller våre liv med mat og glede!” 18 Men selv med disse uttalelsene klarte de knapt å forhindre menneskemengden i å ofre til dem. 19 Det var noen jøder som hadde fulgt etter dem fra Antiokia og Ikonium. De overtalte menneskemengden til å steine Paulus. Deretter dro de ham ut av byen, for de trodde han var død! GJE 14:20. Fra Lystra til Derbe 20 Men etter at disiplene hadde samlet seg rundt ham, reiste han seg og gikk inn i byen. Neste dag dro han og Barnabas bort derfra til Derbe. GJE 14:21-23. Tilbake til Antiokia 21 Etter at de hadde forkynt budskapet også i den byen og undervist mange der, gjorde de vendereis via Lystra, Ikonium og Antiokia. 22 Der styrket de disiplenes sjeler og oppmuntret dem til å holde ut i troen. “Vi må gå gjennom mange lidelser for å komme inn i Guds rike.” 23 De håndplukket eldste til menigheten. De ba og fastet, og de overgav dem til HERREN,* ham som de trodde på. *JHVH GJE 14:24 Gjennom Pisidia frem til Pamfylia og Perga. 24 Så dro de gjennom Pisidia og kom til Pamfylia. Og de forkynte ordet i Perga. GJE 14:25 Fra Perga til Attalia 25 Så dro de ned til Attalia. GJE 14:26-28 Fra Attalia til Antiokia i Syria 26 Fra Attalia seilte de til Antiokia der de ved Guds nåde var blitt overgitt til den gjerning de nå hadde fullført. 27 Etterat de var kommet frem, samlet de sammen menigheten og fortalte dem alt det Gud hadde gjort gjennom dem, og hvordan han hadde åpnet troens dør for de fra folkeslagene. Gjerningene 28 Og de ble der en lang tid sammen med disiplene. GJE 15 Reisen til Jerusalem GJE 15:01-03. Strid om omskjærelsen 01 Noen kom ned fra Judea og underviste brødrene: “Hvis dere ikke blir omskåret etter Moses’ skikk, kan dere ikke bli reddet.” 02 Det ble ikke så lite strid og diskusjon om dette mellom Paulus og Barnabas og dem. Derfor bestemte Paulus og Barnabas, og noen av de andre, seg for å dra opp til Jerusalem til apostlene og de eldste med dette spørsmålet. 03 Etter at menigheten hadde fulgt dem et stykke på vei, dro de gjennom Fønikia og Samaria. Der fortalte de hvordan de fra folkeslagene var blitt omvendt — til stor glede for alle brødrene. GJE 15:04-21. Møtet i Jerusalem 04 Da de kom frem til Jerusalem, ble de tatt imot av menigheten, apostlene og de eldste. Og de fortalte hva Gud hadde gjort gjennom dem. 05 Da stod noen troende fra fariseernes parti frem og sa: “De må bli omskåret og bli pålagt å holde Moses’ lov!” 06 Da kom apostlene og de eldste sammen for å vurdere dette spørsmålet. 07 Det ble et skarpt ordskifte. Da reiste Peter seg og sa: “Menn, brødre, husk at for en tid siden gjorde Gud det valg blant oss at det var ved min munn de fra folkeslagene skulle høre budskapet og tro på det. 08 Og Gud, som kjenner hjertene, vitnet om dem ved å gi dem av Den hellige ånd. 09 Han gjorde ingen forskjell på dem og oss, for han har renset deres hjerter gjennom troen. 43 10 Og nå vil noen sette Gud på prøve ved å legge et åk på disiplenes nakke som verken vi eller våre fedre hadde styrke til å bære. 11 Vi tror at vi blir reddet gjennom vår Herre Jesu Kristi nåde! Det gjør også disse!” 12 Da tidde hele forsamlingen, og de lyttet til Barnabas og Paulus som fortalte hvilke tegn og under Gud hadde latt dem gjøre blant folkeslagene. 13 Etter at de hadde tidd stille, reagerte Jakob og sa: “Menn, brødre; hør: 14 Simon har fortalt hvordan Gud for første gang vendte seg til folkeslagene for å ta ut fra dem et folk for sitt navn. 15 Og dette stemmer med profetens ord når han skriver: 16 ‘Deretter vil jeg vende tilbake og bygge opp igjen Davids falne telt. Jeg vil bygge det opp fra dets ruiner og selv reise det opp!’ 17 Da skal en levning av mennesker søke Jehovah fra alle dem blant folkeslagene som påkaller mitt navn,’ sier HERREN,* ‘han som gjør alt dette.’ AMO 09:11-12 *JHVH 18 Dette er en av alle de Guds gjerninger som har vært kjent i tider. 19 Derfor er det min vurdering at vi ikke skal gjøre det vanskelig for dem av folkeslagene som vender seg til Gud. 20 Vi bør skrive til dem at de må avholde seg fra det som er gjort urent ved avguder, fra seksuell umoral, fra det som er kvalt, og fra blod. 21 For fra tidligere slekter har Moses hatt noen som forkynner ham i hver by, og det blir lest fra ham i synagogen hver sabbat.” GJE 15:22-29. Apostlenes skriv 22 Dermed ble apostlene, de eldste og hele menigheten enige om å sende noen 44 Gjerningene utvalgte menn til Antiokia sammen med Paulus og Barnabas. Det var Judas, kalt Barsabbas, og Silas, for begge var ledende menn blant brødrene. 23 Og de hadde med seg dette skrivet: ‘Vi, apostlene, de eldste og brødrene hilser de brødrene som er av folkeslagene i Antiokia, Syria og Kilikia. 24 Vi har hørt at noen som er kommet fra oss, har forvirret dere med sine taler og gjort deres sjeler urolige ved å si: ‘Dere må bli omskåret og holde loven!’ Men vi har ikke gitt dem et slikt bud. 25 Derfor har vi enstemmig besluttet å sende noen utvalgte menn sammen med våre kjære Barnabas og Paulus. 26 Og dette er mennesker som har overgitt sine sjeler til Herren Jesu Kristi navn. 27 Vi sender dere nå Judas og Silas som også selv forkynner det samme budskapet. 28 For ved Den hellige ånd har vi bestemt å ikke pålegge dere flere byrder enn det som er nødvendig: 29 Dere skal holde dere borte fra det som er ofret til avguder, fra blod, fra det som er kvalt, og fra seksuell umoral. Den som holder dette, gjør godt. — God helse!’ GJE 15:30-35. Tilbake i Antiokia 30 Da de som ble sendt av sted, kom til Antiokia, samlet de sammen hele forsamlingen og overleverte skrivet til dem. 31 Og da de leste det, gledet de seg over denne oppmuntringen. 32 Også Judas og Silas, som selv var profeter, oppmuntret dem med mange ord, og det styrket dem. 33 Etter at de hadde vært der en tid, ble de sendt tilbake med fred fra brødrene. 34 [Men Silas ville bli igjen der.] 35 Paulus og Barnabas ble værende i Antiokia. Der underviste de og forkynte HERRENs* ord for mange andre også. *JHVH GJE 16 Paulus’ andre misjonsreise GJE 16:01-05. Striden om Markus 01 En tid senere sa Paulus til Barnabas: “La oss dra tilbake og besøke brødrene i alle de byene der vi forkynte HERRENs* ord og se hvordan de har det.” *JHVH 02 Barnabas hadde bestemt at de skulle ta med Johannes, han som også ble kalt Markus. 03 Men Paulus nektet å ta ham med fordi han hadde forlatt dem i Pamfylia og ikke vært sammen med dem om arbeidet. 04 De ble så uenige at de skilte lag med hverandre. Barnabas tok med seg Markus og seilte til Kypros. 05 Paulus valgte da Silas og dro av sted. Og brødrene overlot dem til Guds nåde. GJE 16:06 Gjennom Syria og Kilikia 06 De dro gjennom Syria og Kilikia, og de styrket menighetene. GJE 16:07-11. Paulus og Silas møter Timoteus 07 Så kom han til Derbe og Lystra. Og, se! — der var det en disippel som hette Timoteus! Han var sønnen til en troende jødisk kvinne, og hans far var greker. 08 Og han fikk god omtale av brødrene i Lystra og Ikonium. 09 Paulus ville at han skulle reise sam-men med dem. Men først fikk han ham omskåret av hensyn til jødene som bodde på det stedet, for de visste alle at hans far var greker. 10 Da de gikk gjennom byene, gav de Gjerningene videre de forskriftene som de måtte holde slik det ble vurdert av brødrene da de var i Jerusalem. 11 Slik ble menigheten styrket, og antall troende økte fra dag til dag. GJE 16:12-16. Reisen gjennom Asia 12 Da de reiste gjennom Frygia og landet Galatia, ble de ved ånden hindret i å forkynne ordet i Asia. 13 Da de kom til Mysia, forsøkte de å dra til Bitynia, men ånden tillot det ikke. 14 Da de hadde gått gjennom Mysia, kom de ned til Troas. 15 Der så Paulus i et syn om natten en mann fra Makedonia som sa: ‘Kom til Makedonia og hjelp oss!’ 16 Etter at Paulus hadde hatt synet, forsøkte de straks å dra videre til Makedonia, for de regnet med at Gud hadde kalt dem til å forkynne budskapet der. GJE 16:17. Fra Asia til Hellas 17 Så seilte de fra Troas med rett kurs via Samotrake. Og neste dag var de i Neapolis. GJE 16:18. Til Filippi i Makedonia 18 Og derfra dro de til Filippi, som var den fremste byen i distriktet, en kolonisert by. De ble værende der i noen dager. GJE 16:19-21. Purpurselgersken Lydia 19 På sabbaten gikk de ut av byen og ned til elvebredden der de pleide å være når de ba. De satte seg ned og talte til kvinnene som møttes der. 20 En kvinne som hette Lydia, en purpurselgerske fra byen Tyatira, en som æret Gud, hørte på dem. HERREN* hadde åpnet hennes hjerte slik at hun fulgte nøye med på det som Paulus forkynte. *JHVH 21 Etter at hun og hennes husfolk var 45 blitt døpt, ba hun dem og sa. “Hvis dere regner meg som en som tror på HERREN,* så kom hjem til meg og bli der.” Slik overtalte hun dem. *JHVH GJE 16:22-24. Slavepikens ånd 22 Det skjedde da de dro ned til bønnestedet: De ble møtt av en slavepike med en spådomsånd. Og hun innbrakte stor fortjeneste for sin herre gjennom sin spådomskunst. 23 Hun fulgte etter Paulus, ropte ut og sa: “Dette mennesket er en slave for Den høyeste Gud. Han forkynner veien til redning!” 24 Hun gjorde det i mange dager til Paulus ble så irritert at han snudde seg mot henne som hadde ånden og sa: “Jeg befaler deg i Jesu Kristi navn: Kom ut av henne!” Og den kom ut av henne i samme stund. GJE 16:25-30. Fengslet i Filippi 25 Da hennes herre forstod at muligheten til å tjene penger på henne, var borte, fikk han Paulus og Silas pågrepet og dratt til markedsplassen og fremstilt for myndighetene. 26 Han førte dem frem for magistraten og sa: “Disse menneskene, som er jøder, lager et stort oppstyr i byen vår. 27 De lærer skikker som det er ulovlig å akseptere eller utføre for oss som er romere.” 28 Da reiste også menneskemengden seg mot dem, og magistraten fikk revet av dem kappene og befale at de skulle bli slått med kjepper. 29 Etter at de hadde fått mange slag, ble de kastet i fengsel, og fangevokteren fikk beskjed om å holde dem i forvaring. 30 Da han hadde fått denne befalingen, ble de kastet inn i den innerste fengselscellen med føttene festet til stokken. 46 Gjerningene GJE 16:31-40. Fangevokteren i Filippi 31 Rundt midnatt satt Paulus og Silas og ba og sang lovsanger til Gud mens medfangene hørte på dem. 32 Plutselig kom det et jordskjelv som var så kraftig at det fikk fengslets grunnmurer til å riste. Og straks åpnet alle fengselsportene seg og fangene ble løst fra lenkene. 33 Det skjedde da fangevokteren våknet fra søvnen og så at fengselsportene stod åpne: Han grep etter sverdet for å begå selvmord, for han trodde at fangene hadde rømt. 34 Men Paulus ropte med høy stemme: “Ikke gjør deg selv noe ondt, for vi er alle her!” 35 Da ba han om lys, løp inn, og han falt skjelvende ned foran Paulus og Silas. 36 Så førte han dem ut og spurte: “Herrer, hva må jeg gjøre for å bli reddet?” 37 De svarte: “Tro på Herren Jesus, så skal du og de i din husholdning bli reddet.” 38 Så forkynte de HERRENs* ord for alle som var i huset. *JHVH 39 De fikk på samme tid om natten renset slagene sine. Og alle ble døpt med det samme. 40 Så førte han dem inn i huset og satte dem til bords. Og han var overlykkelig fordi han selv og hele hans husholdning trodde på Gud. GJE 16:41-46. Løslatelsen 41 Da det ble morgen, sendte magistraten rettsbetjentene til ham med denne beskjeden: “Løslat disse menneskene!” 42 Fangevokteren rapporterte dette med disse ord til Paulus: “Magistraten har sendt meg for å løslate dere. Dere kan nå komme ut og dra videre i fred.” 43 Men Paulus sa til rettsbetjentene: “De har slått oss med kjepper i full offentlighet og uten dom! Og vi er romere! Og de har kastet oss i fengsel uten grunn! Og nå vil de sende oss bort i hemmelighet! La ham selv komme og føre oss ut!” 44 Rettsbetjentene rapporterte dette til magistraten. Han ble redd da han hørte at de var romere. 45 Da han kom, oppmuntret han dem og førte dem ut. Men han ba dem forlate byen. 46 Så gikk de ut av fengslet. Og de gikk til Lydia der de møtte brødrene. De oppmuntret dem og dro så videre. GJE 17 Paulus’ andre misjonsreise, forts. GJE 17:01-04. På flukt fra Filippi til Tessalonika 01 De reiste gjennom Amfipolis og Apollonia og kom frem til Tessalonika. Der hadde jødene en synagoge. 02 Paulus gikk inn i den slik han pleide, og på tre sabbater diskuterte han med dem ut fra Skriften. 03 Han forklarte, og han la frem for dem at Kristus måtte lide og stå opp fra de døde, og at den Jesus som han forkynte, var Kristus. 04 Noen av dem ble overbevist, og de slo seg sammen med Paulus og Silas. De var en stor flokk gudfryktige grekere og ikke så få fremtredende kvinner. GJE 17:05-09. Jødene driver oppvigleri 05 Men de jødene som ikke var overbevist, ble misunnelige og fikk noen ondskapsfulle menn på torgplassen til å samle sammen en pøbelflokk for å gjøre opprør i byen. De angrep Jasons hus for å forsøke å føre dem ut til folket. 06 Men de fant dem ikke, og da dro de med seg Jason og noen av de andre brød- Gjerningene rene frem for lederne og ropte: “Disse har snudd alle steder opp ned, og nå vil de snu opp ned på dette stedet også! 07 De holder til hos Jason, og handler alle i strid med keiserens befalinger, for de sier at en annen, Jesus, er konge!” 08 Menneskemengden og noen ledere ble opphisset da de hørte det. 09 Men etter at de hadde fått forsikringer fra Jason, ble resten av dem løslatt. GJE 17:10-14. Fra Tessalonika til Berøa 10 Brødrene sendte straks Paulus og Silas til Berøa om natten, og etter at de var kommet frem, gikk de til jødenes synagoge. 11 De var mer mottakelige der enn i Tessalonika, for de tok imot ordet med et helt åpent sinn. Og så gransket de Skriften dag etter dag for å se om det var slik. 12 Derfor var det også mange som trodde, og ikke få av dem var fremtredende greske kvinner og menn. 13 Men da jødene i Tessalonika fikk vite at Paulus forkynte Guds ord i Berøa, kom de også dit for å hisse opp menneskemengden. 14 Da sendte brødrene Paulus straks bort for å dra ned mot havet. Men Silas og Timoteus ble igjen der. GJE 17:15. Fra Berøa til Aten 15 De som ledsaget Paulus, førte ham til Aten. Men de fikk bud med seg til Silas og Timoteus om å komme til ham så snart som mulig. Så dro de tilbake. GJE 17:16-21. I Aten 16 Mens Paulus ventet på dem i Aten, ble hans ånd opprørt over å se byens avgudsdyrkelse. 17 Derfor begynte han å resonnere med jødene i synagogen, og med de gudfryktige som han traff på markedsplassene hver eneste dag. 47 18 Da traff han noen epikureiske og stoiske filosofer. Noen av dem sa: “Hva er det denne fableren forsøker å fortelle? Han synes å være en forkynner av fremmede guder.” Og det var fordi han forkynte budskapet om Jesu oppstandelse. 19 De tok ham med seg og førte ham til Areopagos. De sa: “Kan vi få vite hva denne nye læren er, som du snakker om? 20 For det du fremstiller, er merkelig for våre ører, og vi vil nå vite hva det betyr.” 21 For alle atenerne og de fremmede som bodde der, brukte ikke tiden til annet enn å snakke om eller lytte til en eller annen nyhet. GJE 17:22-34. Paulus på Areopagos 22 Da stod Paulus frem midt på Areopagos og sa: “Atenske menn! Jeg ser at dere alle er sterkt religiøse. 23 For jeg har vandret omkring og studert helligdommene deres, og jeg kom over et alter hvor det var inngravert: TIL EN UKJENT GUD. Og han som dere tilber uten å kjenne, er ham som jeg forkynner for dere. 24 Den Gud som skapte verden og alt som er i den, og som selv er herre over himlene og jorden, bor ikke i en helligdom laget av menneskehender. 25 Han trenger ingen hjelp fra menneskers hender, for det er han som gir liv og pust, og alt til alle. 26 Til ett blod skapte han alle folkeslagene, for at de skulle befolke hele jordens overflate. Han fastsatte deres tider og bestemte grensene for deres bosteder. 27 Det var fordi vi skulle søke HERREN* og kanskje lete oss frem til ham, selv om han aldri er langt borte fra en eneste av oss. *JHVH 28 Gjennom ham lever vi og beveger oss og er til. For også å sitere noen av 48 Gjerningene deres egne poeter: ‘Vi er også hans avkom.’ 29 Og fordi vi er Guds avkom, nytter det ikke tro at det guddommelige kan være av gull eller sølv eller stein — utskåren kunst etter menneskers påfunn. 30 I tider med uvitenhet har Gud oversett dette, men nå krever han at alle mennesker fra alle steder skal vise anger. 31 For han har fastsatt en dag da han skal dømme alle steder ved rettferdighetens Menneske, ham som han har utvalgt. Grunnlaget for at alle kan tro dette, er at han har stått opp fra de døde.” 32 Da de hørte om en oppstandelse fra de døde, var det noen som spottet, men andre sa: “Vi vil høre mer om dette.” 33 Deretter dro Paulus bort fra dem. 34 Noen menn sluttet seg til Paulus og ble troende. En av dem var areopagitten* Dionysios. En annen var en kvinne som hette Damaris, og noen flere. *en dommer på Areopagos GJE 18 Paulus’ andre misjonsreise, forts. GJE 18:01. Fra Aten til Korint 01 Etter dette forlot han Aten og kom til Korint. GJE 18:02-04. Paulus i Korint 02 Der traff han en jøde som hette Akvilas, født i Pontos. Han var nylig kommet fra Italia samen med sin kvinne Priscilla, fordi Klaudius hadde befalt at alle jøder måtte forlate Rom. Og han slo seg sammen med dem. 03 Og fordi de hadde samme håndverk, ble han værende hos dem og arbeidet. De var teltmakere av yrke. 04 Men han diskuterte i synagogen hver sabbat, og han overbeviste både jøder og grekere. GJE 18:05. Silas og Timoteus kommer til Korint 05 Da Silas og Timoteus kom fra Makedonia, var Paulus i ånden opptatt med å vitne for jødene om at Jesus er Kristus. GJE 18:06. Deres blod skal komme over dere 06 Men de motsa og spottet ham. Da ristet han kappen sin mot dem og sa: “Deres eget blod skal komme over deres hoder! Men jeg er ren! Fra nå av går jeg til folkeslagene!” GJE 18:07-08. Folkeslagenes apostel 07 Paulus gikk ut derfra og kom inn i huset til en gudfryktig som hette Justus, for huset hans var like ved siden av synagogen. 08 Krispus, synagogeforstanderen, og alle som var i hans hus, trodde på Herren. Også mange av korinterne som hørte ham, trodde og ble døpt. GJE 18:09-11. Paulus blir i Korint 09 Da talte Herren til Paulus om natten i et syn: ‘Vær ikke redd! Tal! Ikke ti stille! 10 For jeg vil være med deg, så ingen kan angripe deg eller skade deg, for jeg har mye folk i denne byen!’ 11 Så ble han værende der i enda ett år og seks måneder, og han underviste i Guds ord blant dem. GJE 18:12-17. Jødene stiller Paulus for retten 12 Da Gallio var guvernør i Akaia, samlet jødene seg mot Paulus, og de var helt samstemte i å fremstille ham fremfor domstolen. 13 De sa: “Han overtaler menneskene til å ære Gud i strid mot loven!” 14 Da Paulus skulle til å åpne munnen, sa Gallio til jødene: “Hvis det var noe galt eller en ond forbrytelse dere viste til, dere jøder, ville jeg tatt hensyn til deres ord. 15 Men hvis dette er et spørsmål om Gjerningene lære eller navn som angår deres egen lov, kan jeg ikke se noen mulighet for at jeg vil dømme om dette.” 16 Dermed ble saken avvist av domstolen. 17 Da angrep grekerne synagogeforstanderen Sostenes og slo ham fremfor domstolen. Men Gallio enset det ikke. GJE 18:18-21. Fra Korint til Efesos 18 Paulus ble værende i ennå noen dager. Men så forlot han brødrene for å seile til Syria. Han reiste sammen med Priscilla og Akvilas. Han klipte håret i Kenkrea, for det var et løfte han hadde gitt. 19 Men da de ankom Efesos, forlot han dem der. Selv gikk han inn i synagogen for å diskutere med jødene. 20 De spurte om han skulle være der over en lengre tid, men det benektet han. 21 Så tok han farvel og sa: “Jeg vil for all del feire høytiden* når jeg kommer til Jerusalem, men jeg skal komme tilbake hvis Gud vil.” *pinsehøytiden Så seilte han fra Efesos. GJE 18:22. Fra Efesos til Cæsarea, Jerusalem og Antiokia 22 Han gikk i land i Cæsarea og dro deretter opp for å hilse på menigheten. Så dro han ned til Antiokia. GJE 19 Paulus’ tredje misjonsreise GJE 19:01. Fra Antiokia på vei til Efesos 01 Etter at Paulus hadde tilbrakt en tid i Antiokia, dro han bort derfra. Han reiste nå omkring fra sted til sted i distriktene i Galatia og Frygia og styrket etter hvert alle disiplene der. GJE 19:02-06. Jøden Apollos 02 En jøde som hette Apollos, født i Aleksandria, en veltalende mann som var mektig i Skriften, var kommet til Efesos. 49 03 Han var opplært i HERRENs* veier, han var glødende i ånden og underviste nøye om Herren.** *JHVH ** Jesus Men han hadde bare kjennskap til Johannes’s dåp. 04 Han begynte å tale frimodig i synagogen, og da Priscilla og Akvilas hørte ham, tok de seg av ham og underviste ham enda mer nøyaktig i Guds veier. 05 Fordi han ønsket å dra over til Akaia, skrev brødrene og oppmuntret disiplene til å ta godt imot ham. Og da han kom dit, var han til stor hjelp for dem som var kommet til tro ved nåden. 06 Med stor iver overbeviste han jødene ved å påviste fra Skriften at Jesus var Kristus. GJE 19:07-13. Paulus kommer til Efesos 07 Det skjedde mens Apollos var i Korint: Paulus reiste gjennom de øvre distriktene og kom til Efesos. Der møtte han noen av disiplene. 08 Da spurte han: “Fikk dere av Den hellige ånd da dere kom til troen?” De svarte: “Vi har aldri hørt om noen hellig ånd!” 09 Da spurte han: “Men hvordan ble dere døpt?” Og da svarte de ham: “Med Johannes’ dåp.” 10 Da sa Paulus: “Johannes døpte i sannhet en dåp til anger, men han sa til folket at de måtte tro på ham som kom etter ham, på Kristus Jesus.” 11 Da de hørte dette, ble de døpt til Herren Jesu navn. 12 Etter hvert som Paulus la hendene på dem, kom Den hellige ånd over dem, og de talte i tungemål og profeterte. 13 Alle mennene var tilsammen omkring tolv. GJE 19:14-16. Paulus’ forkynnelse fra Efesos 50 Gjerningene 14 Så gikk Paulus inn i synagogen. Han talte frimodig der i tre måneder og diskuterte overbevisende om Guds rike. 15 Men noen var forherdet og nektet å tro, og de snakket nedsettende om Veien fremfor folkemengden. Derfor forlot Paulus dem. Han tok disiplene med seg og hadde sine daglige diskusjoner i Tyrannys’ skole. 16 Dette gjorde han i to år inntil alle som bodde i Asia* hadde hørt ordet om Herren Jesus, både jøder og grekere. *datidens Asia utgjorde bare den vestligste delen av dagens Tyrkia GJE 19:17-26. Ved Guds kraft 17 Gud gjorde det slik at ingen fikk utføre kraftfulle gjerninger med mindre det var ved Paulus’ hender. 18 Derfor, hvis hans kropp hadde vært i berøring med svettekluter eller forklær og de ble brakt frem for de syke, ble de frigjort fra sykdommen. Og onde ånder ble drevet ut av dem. 19 Da var det noen omreisende jødiske eksorsister som hadde tatt på seg å påkalle navnet over slike som hadde onde ånder. I Herren Jesu navn sa de: ‘Vi befaler ved Jesus, han som Paulus forkynner.’ 20 Det var de sju sønnene til den jødiske overpresten Skevas som gjorde dette. 21 Én med en ond ånd reagerte og sa: “Jesus kjenner jeg, og Paulus vet jeg hvem er, men hvem er dere?” 22 Da løp det mennesket som hadde den onde ånden, på dem med slik kraft at de til slutt kom løpende ut av huset splitter nakne mens blodet rant. 23 Dette ble gjort kjent for alle jødene og grekerne som bodde i Efesos. En ærefrykt falt over dem alle, og de opphøyde Herren Jesu navn. 24 Og mange troende kom og bekjente og fortalte om sine gjerninger. 25 Mange som drev med magi, samlet sammen rullene sine, og de brente dem fremfor alle. Og de anslo verdien av det som de var i stand til å finne, til over femti tusen sølvstykker. 26 Etter dette styrket ordet om Herren seg og vokste frem med stor kraft. GJE 19:27-28. Planer om å dra til Makedonia 27 Da dette var fullført, bestemte Paulus seg i ånden for å dra gjennom Makedonia til Akaia for deretter å reise til Jerusalem. Og han sa: “Og etter at jeg har vært der, må jeg også se Rom.” 28 Så sendte han to av sine medhjelpere, Timoteus og Erastus, til Makedonia. Men han ble selv værende i Asia en tid. GJE 19:29-47. Opptøyer i Efesos 29 På samme tid skjedde det et ikke så lite oppstyr i forbindelse med Veien. 30 En sølvsmed som hette Demitrius, lagde sølvutsmykninger til helligdommen til Artemis, og dette frembrakte en ikke liten fortjeneste for håndverkerne. 31 Han kalte sammen arbeidere som hadde samme håndverk og sa: “Menn, dere vet at denne virksomheten er inntektsbringende. 32 Dere har også sett og hørt, ikke bare i Efesos, men nesten over hele Asia, hvordan denne Paulus har overbevist og vendt store menneskemengder bort fra oss ved å si at ingen kan være guder hvis de er laget av menneskehender. 33 Det er ikke bare dette yrket som står i fare og kan komme i vanry, men også templet til vår store gudinne Artemis kan tape sin ære slik at hennes storhet blir revet ned, for det er hun som blir æret over hele Asia og på alle bebodde steder.” Gjerningene 34 Da de hørte dette, ble de rasende. De ropte og sa: “Stor er efesernes Artemis!” 35 Hele byen var i fullt opprør. De grep Gaius og Aristarkus, Paulus’ reisekamerater i Makedonia, og dyttet dem i fellesskap inn i et forsamlingslokale. 36 Paulus ville stå frem for folket, men disiplene nektet ham. 37 Også noen fremtredende asiatere som var hans venner, ba innstendig om at han ikke måtte vise seg i lokalet. 38 Det var noen som ropte, og sannelig, noen ropte det ene, andre det motsatte. De fleste visste ikke engang hvorfor de var kommet inn eller hvem de var kommet inn sammen med. 39 De dro Aleksander ut fra menneskemengden samtidig som jødene skjøv ham foran seg mens Aleksander gjorde tegn med hånden om at han ville holde en forsvarstale til folket. 40 Men da de fikk vite at han var jøde, ble de alle som én stemme — i to timer ropte de: “Stor er efesernes Artemis!” 41 Da byskriveren hadde roet ned menneskemengden, ropte han: “Menn fra Efesos! Hvilket menneske er det som ikke vet at byen Efesos er tempelvokter for den store gudinnen Artemis, hun som falt ned fra Jupiter! 42 Fordi dette er uimotsigelige fakta, bør dere roe dere ned og ikke foreta dere noe uoverveid! 43 Dere har dradd disse mennene hit uten at de har skjendet templet og uten at de har spottet deres gudinne. 44 Derfor, hvis Demetrius eller håndverkerne vil sette frem anklager, kan de ta det opp med guvernøren. Slik skal de føre anklager mot hverandre! 45 Og hvis dere ønsker noe angående 51 andre saker, skal det bli avgjort i en lovlig forsamling! 46 For nå står dere i fare for å bli anklaget for oppvigleri for det som skjedde i dag, fordi dere kan ikke oppgi noen grunn for denne uroen.” 47 Da han hadde sagt dette, oppløste forsamlingen seg. GJE 20 Paulus’ tredje misjonsreise, forts. GJE 20:01. Fra Efesos i Asia til Makedonia 01 Etter at opptøyene hadde lagt seg, kalte Paulus til seg disiplene og tok avskjed med dem. Så dro han til Makedonia. GJE 20:02. Fra Makedonia til Akaia 02 Da han hadde reist gjennom områdene der og oppmuntret mange, kom han til Hellas.* *Korint GJE 20:03-05. Vendereis gjennom Makedonia til Filippi 03 Der ble han værende i tre måneder. Men fordi jødene planla et komplott mot ham da han skulle seile til Syria, ombestemte han seg og måtte gjøre vendereis gjennom Makedonia. 04 Han reiste til Asia sammen med Sopater fra Berøa, tessalonikerne Aristarkus og Sekundus, Gaius fra Derbe, og Timoteus, Tykikus og Trofimus fra Asia. 05 De reiste i forveien og ventet på ham i Troas. GJE 20:06. Fra Filippi til Troas 06 Han seilte fra Filippi etter De usyrede brøds dager, og fire dager senere kom han til Troas. Der ble han i sju dager. GJE 20:07-12. Paulus i Troas 07 På den første dagen etter sabbaten kom disiplene sammen for å bryte brødet. Paulus diskuterte lenge, og fordi han 52 Gjerningene skulle forlate dem neste dag, fortsatte han å tale til midnatt. 08 Det var mange lamper i loftsalen der de var samlet. 09 I et vindu satt en ung mann som hette Evtykus. Han falt i dyp søvn fordi Paulus’ tale varte så lenge. Da han sovnet, falt han ned tre etasjer, og han ble tatt opp død. 10 Paulus løp ned og kastet seg over ham! Og med armene rundt ham, sa han: “Vær ikke engstelige for hans sjel!” 11 Så gikk han inn igjen, brøt brødet og åt. Og han fortsatte å tale til det lysnet. Først da gikk han. 12 Og de førte barnet bort i live, til ikke liten trøst for dem. GJE 20:13. Fra Troas til Assos 13 De gikk ombord i skipet og seilte til Assos der de skulle ta imot Paulus. Han hadde ordnet det slik, for han ville selv gå dit til fots. GJE 20:14. Fra Assos til Mitylene 14 Da han møtte dem i Assos, tok de ham om bord. Og så kom de til Mitylene. GJE 20:15-16. Fra Mitylene til Milet 15 De seilte derfra og kom neste natt forbi Kios. Neste dag gikk de innom Samos og lå over i Trogillium. Da hadde de en dag igjen før de kom til Milet. 16 Paulus bestemte seg for å seile forbi Efesos for å slippe å bruke lengre tid i Asia. Han skyndte seg for om mulig å være i Jerusalem på pinsedagen. GJE 20:17-38. Paulus’ avskjedstale 17 Fra Milet sendte han bud til Efesos og kalte til seg de eldste i menigheten. 18 Og da de var kommet frem, sa han til dem: “Dere vet fra første dag jeg kom til Asia hvordan jeg har hatt det hele tiden. 19 Jeg har slavet for Herren i all yd- mykhet, med mange tårer og prøvelser som jeg ble utsatt for på grunn av jødenes sammensvergelser. 20 For jeg har ikke holdt noe tilbake som kunne være til nytte for dere. Jeg har forkynt for dere, og jeg har undervist dere både offentlig og fra hus til hus. 21 Jeg har vitnet både for jøde og greker at dere må vise anger fremfor Gud og tro på Herren Jesus Kristus. 22 Og nå, se! — jeg drar bundet i ånden til Jerusalem uten å vite hva som venter meg! 23 Men ved Den hellige ånd blir det vitnet om og befalt at i hver by jeg kommer til, venter lenker og trengsler meg. 24 Men ingen ord betyr noe for meg, for jeg har ikke min sjel verdifull for min egen del, men for å fullføre det løpet og den gode tjenesten Herren Jesus har gitt meg — å vitne om budskapet om Guds nåde. 25 Og nå, se! — ingen av dere som jeg har levd blant og forkynt budskapet om Guds rike til, skal noen gang få se mitt ansikt igjen! 26 Derfor vitner jeg for dere i dag at jeg er ren for alles blod. 27 For jeg har ikke holdt noe tilbake, men forkynt hele Guds hensikt for dere. 28 Ta derfor godt vare på dere selv og den flokken som dere ved Den hellige ånd er satt som tilsynsmenn over, og vær gjetere for den Herrens menighet som han selv har frikjøpt med sitt eget blod. 29 For dette vet jeg: Etter min bortgang skal det komme glupske ulver iblant dere som ikke kommer til å spare flokken. 30 Også blant deres egne skal det stå frem menn som taler forvrengt for å få disipler til å følge seg selv. 31 Så vær på vakt! Husk at i tre år Gjerningene sluttet jeg ikke å advare dere, alle som én, dag og natt, med tårer. 32 Nå overlater jeg dere Guds ords nåde, det som gir kraft til oppbyggelse så dere får del i arven blant alle hans hellige. 33 Jeg har ikke begjært noens sølv eller gull eller fine klær. 34 Dere vet selv at jeg med egne hender har tjent til det jeg trenger. 35 Jeg hadde alltid dette for øye: Å arbeide hardt og å hjelpe de syke. Og husk Herren Jesu ord at han har sagt: ‘Det er en større velsignelse å gi enn å få.’” 36 Etter at han hadde sagt dette, falt han på kne og ba for dem alle. 37 Da begynte alle å gråte. Og mange kastet seg om halsen på Paulus og kysset ham. 38 Deres største sorg var hans ord da han sa: ‘Heretter skal dere aldri få se mitt ansikt mer.’ Så gikk de sammen med ham ned til skipet. GJE 20:39. Fra Milet til Patara 39 Da de hadde skilt lag med dem og var kommet til havs, satte de stø kurs mot Kos, deretter Rodos, og derfra til Patara. GJE 20:40-44. Fra Patara til Tyrus 40 Der kom de over et skip som skulle seile over til Fønikia. De gikk ombord i det, og det satte seil. 41 De fikk Kypros i sikte og seilte forbi med øya på babord side. De satte så kurs for Syria og gikk i land i Tyros der skipet skulle losse. 42 De traff noen disipler der og ble værende hos dem i sju dager. De sa til Paulus ved ånden at han ikke måtte dra opp til Jerusalem. 53 43 Da de dagene var over, gjorde de seg klar til å dra videre. Alle fulgte dem, sammen med sine kvinner og barn, til de var ute av byen. Og de falt på kne på stranden og ba. 44 Etter at de hadde omfavnet hverandre, gikk de ombord i skipet. De andre gikk tilbake hver til sitt. GJE 20:45. Fra Tyrus til Ptolemais 45 De avsluttet reisen fra Tyrus og gikk i land i Ptolomais. Der ble de omfavnet av noen av brødrene, og de ble hos dem den dagen. GJE 20:46-47. Fra Ptolemais til Cæsarea 46 Neste dag reiste de som var sammen med Paulus, videre og kom til Cæsarea. Der gikk de hjem til forkynneren Filip, en av de sju,* og ble hos ham. *jfr. GJE 06:05 47 Han hadde fire døtre som var jomfruer. Og de profeterte. GJE 20:48-53. Agabus profeterer om Paulus 48 Da de hadde vært hos ham i flere dager, kom det ned fra Judea en profet som hette Agabus. 49 Da han kom inn, tok han Paulus’ hoftesnor, bandt hendene og føttene hans med den og sa: “Slik taler jeg ved Den hellige ånd: På denne måten skal jødene i Jerusalem binde den mann som eier denne hoftesnoren, og de skal overgi ham i de fra folkeslagenes hender. 50 Og da de som var til stede, hørte dette, bønnfalt de ham om ikke å dra opp til Jerusalem. 51 Men Paulus svarte: “Hvorfor gråter dere og knuser mitt hjerte? For jeg er klar, ikke bare til å bli bundet, men også til å dø i Jerusalem for Herren Jesu navn.” 54 Gjerningene 52 Da han ikke lot seg overtale, gav de opp og sa: “La HERRENs* vilje skje. *JHVH 53 Etter disse dagene pakket de for å dra opp til Jerusalem. GJE 20:54-55. Fra Cæsarea til Jerusalem 54 Noen av disiplene, de som var fra Cæsarea, gikk sammen med dem. De førte dem til Manason fra Kypros, en av de første disiplene. De skulle bo der. 55 Da de kom til Jerusalem, tok brødrene imot dem med glede. GJE 21 Paulus i Jerusalem GJE 21:01-02. Paulus avlegger rapport 01 Neste dag var Paulus hos Jakob der også alle de eldste var til stede. 02 De omfavnet hverandre, og den ene etter den andre fortalte om det som Gud hadde gjort blant folkeslagene gjennom deres tjeneste. GJE 21:03-09. Jakobs råd til Paulus 03 Da han hørte dette, priste han Gud. Så sa han: “Du ser, bror, hvor mange tusener av jøder som tror, og de er alle ivrige for loven. 04 Det er kommet oss for øre at du lærer alle jødene som er blant folkeslagene at de skal vende seg bort fra Moses og at de ikke trenger å omskjære sine barn eller leve i pakt med våre skikker. 05 Så hva nå? Mange vil sikkert samle seg mot deg når de hører at du er kommet. 06 Gjør nå som jeg sier: Det er fire menn blant oss som har avgitt et løfte. 07 Ta dem med deg og rens dere. Betal utgiftene deres slik at de får barbert seg på hodet. Da vil alle forstå at det som er kommet dem for øre angående deg, ikke har noe for seg, og at også du følger loven. 08 Angående de fra folkeslagene som tror, så har vi skrevet til dem og bestemt at de [ikke trenger å forholde seg til noe av dette, bortsett fra at de] må holde seg borte fra det som er ofret til avguder, fra blod, fra det som er kvalt, og fra seksuell umoral.” 09 Neste dag tok Paulus mennene med seg og renset seg sammen med dem. Han gikk til templet og gjorde det kjent når renselsesdagene ville være over, for da skulle et offer bæres frem for hver av dem. GJE 21:10-15. Opptøyer i Jerusalem 10 Da de sju dagene nærmet seg slutten, fikk noen jøder fra Asia øye på ham i templet. Og de hisset opp hele menneskemengden slik at de gikk til angrep på ham. 11 Og de ropte: “Israelittiske menn, hjelp oss! Dette er det mennesket som over alt underviser mot vårt folk, loven og dette stedet! Han har også tatt grekere inn i templet og gjort dette hellige stedet urent!” 12 De hadde tidligere sett efeseren Trofimus i byen sammen med ham, og derfor tok de det for gitt at han hadde vært sammen med Paulus i templet. 13 Hele byen var i opprør. Folk stimlet sammen, de grep Paulus og dro ham ut av templet. Og straks ble portene lukket. 14 Og de forsøkte å drepe ham. Da nådde nyheten frem til kommandanten for hæravdelingen at hele Jerusalem var i opprør. 15 Derfor tok han straks noen offiserer og soldater og løp ned til dem. Gjerningene Og da de så hærføreren og soldatene, sluttet de å slå Paulus. GJE 21:16-19. Paulus i lenker 16 Da nærmet kommandanten seg, pågrep ham og befalte at han skulle bindes med to lenker. Så ville han forvisse seg om hva han hadde gjort. 17 Noen blant menneskemengden ropte det ene, andre det motsatte, og fordi kommandanten ikke klarte å skille ut sannheten på grunn av opptøyene, befalte han at Paulus skulle føres til festningen. 18 Da Paulus ville gå ned trappene, måtte soldatene nærmest bære ham mellom seg fordi menneskemengden var så voldelig. 19 Men folkemengden fulgte etter dem og ropte: “Bort med ham!” GJE 21:20-23. En jøde fra Tarsus 20 Da de skulle føre Paulus inn i festningen, sa kommandanten til ham: “Kan jeg få spørre deg om noe?” Og han sa: “Kan du tale og forstå gresk? 21 Er ikke du den egypteren som for en tid siden gjorde opprør og var leder for fire tusen morderiske menn ute i ødemarken?” 22 Paulus svarte: “Jeg er et menneske, en jøde fra byen Tarsus i Kilikia, borger av en ikke ubetydelig by!” Så ba han om tillatelse til å tale til folket. 23 Da han hadde fått tillatelse til det, stilte Paulus seg opp på trappen og viftet til folket med hånden. Og da de hadde roet seg ned, talte han til dem på det hebraiske språket. GJE 22 Paulus i Jerusalem, forts. GJE 22:01-21. Paulus’ forsvarstale 01 Han sa: “Menn, brødre og fedre, hør nå mitt forsvar overfor dere!” 55 02 Og da de hørte at han talte til dem på det hebraiske språket, forholdt de seg enda roligere. Så sa han: 03 “Jeg er i sannhet en mann! Og jeg er en jøde, født i Tarsus i Kilikia, men oppvokst i denne byen. Ved Gamaliels føtter fikk jeg en grundig opplæring i våre fedres lov, og jeg var ivrig for Gud slik dere alle er i dag. 04 Jeg forfulgte denne Veien til døden, og jeg bandt dem og overgav dem til fengsel, både menn og kvinner. 05 Også overprestene og hele eldsterådet kan vitne om det. Jeg fikk også med et skriv fra dem om å dra til brødrene i Damaskus for å føre dem til Jerusalem og få dem straffet. 06 Da skjedde det på reisen at vi ved middagstider nærmet oss Damaskus: Vi ble plutselig omgitt av et kraftig lys fra himlene, og det lyste opp omkring oss. 07 Jeg ble slått til jorden og hørte en røst som sa: ‘Saulus, Saulus, hvorfor forfølger du meg?’ 08 Jeg spurte: ‘Hvem er du, Herre?’ Og hans svarte: ‘Jeg er Jesus fra Nasaret, han som du forfølger!’ 09 Også de som var sammen med meg, så lyset, og de ble redde da de hørte røsten som talte til meg. 10 Jeg spurte: ‘Hva vil du jeg skal gjøre, Herre?’ Herren svarte: ‘Reis deg og gå inn i Damaskus! Der vil jeg si deg alt som jeg har bestemt at du skal gjøre.’ 11 De som så lysets herlighet, måtte lede meg ved hånden for at jeg skulle komme meg til Damaskus. 12 En Ananias, en gudfryktig mann etter loven, hadde godt vitnemål blant alle jødene som bodde der. 13 Han kom og stilte seg ved siden av meg og sa: ‘Bror Saulus, få igjen synet!’ 56 Gjerningene Og i samme stund kunne jeg se! 14 Så sa han til meg: ‘Våre fedres Gud har utvalgt deg for at du skal kjenne hans vilje. Du skal se Den rettferdige og høre røsten fra hans munn. 15 Og du skal være hans vitne fremfor alle mennesker på det du har sett og det du har hørt. — 16 Nå, hvorfor nøler du? Bli døpt, vask bort dine synder og påkall Herrens navn.’ 17 Da skjedde det, etter at jeg var kommet tilbake til Jerusalem og skulle be i templet: Jeg falt i transe! 18 Da opplevde jeg at Herren talte til meg og sa: ‘Skynd deg! Dra straks bort fra Jerusalem, for de nekter å ta imot vitneforklaringen om meg der.’ 19 Og jeg svarte: ‘Herre, de vet at det var jeg som fengslet dem etter å ha tatt dem som trodde på deg, ut av synagogene. 20 Og da blodet av din martyr Stefanus ble utøst, var jeg til stede og samtykket i det. Jeg var den som voktet kappene for dem som slo ham i hjel!’ 21 Da sa han til meg: ‘Dra av sted, for jeg vil sende deg langt bort herfra til dem fra folkeslagene.’” GJE 22:22-29. En romersk borger 22 De hørte på ham til han hadde uttalt dette. Men da løftet de stemmene og ropte: “Fjern ham fra jordens overflate, for han er uverdig til å leve!” 23 De ropte ut, flerret kappene sine, og de kastet støv opp i luften. 24 Kommandanten befalte da at han skulle bli ført inn i festningen og forhørt under pisking, for han ville vite hvorfor de ropte så hardt mot ham. 25 Da de bandt ham med remmer, sa Paulus til en hærfører som stod der: “Er det tillatt å piske et romersk menneske som ikke er dømt?” 26 Da hærføreren hørte dette, gikk han og fortalte det til kommandanten. Og han sa til ham: “Tenk over hva du er i ferd med å gjøre mot dette romerske mennesket!” 27 Da gikk kommandanten til Paulus og spurte ham: “Si meg, er du romersk borger?” Og Paulus svarte: “Ja, det er jeg!” 28 Da sa kommandanten: “Jeg måtte betale en stor sum for mitt borgerskap.” Og Paulus svarte: “Men jeg ble født borger.” 29 De som skulle forhøre ham, trakk seg da straks tilbake, og også kommandanten ble engstelig fordi han hadde lagt en romer i remmer! GJE 23 Paulus i Jerusalem, forts. GJE 23:01-06. Paulus mot Ananias 01 Neste dag ønsket kommandanten å få sikker kunnskap om hva jødene anklaget ham for. Han løste ham fra remmene og befalte at overprestene og hele Sanhedrinet skulle komme sammen. Deretter førte han Paulus ned og fremstilte ham for dem. 02 Paulus så dem som var i Sanhedrinet inn i øynene og sa: “Menn, brødre og medborgere: Jeg har hatt god samvittighet overfor Gud til denne dag.” 03 Øverstepresten Ananias oppfordret da dem som stod sammen med ham, å slå ham over munnen. 04 Da reagerte Paulus og sa: “Gud vil slå deg, du hvitkalkede gravvegg! Du sitter her og skal dømme meg etter loven, men likevel befaler du at de skal slå meg i strid med loven!” 05 En som stod der, utbrøt: “Våger du å fornærme en Guds øversteprest!” Gjerningene 06 Og Paulus svarte: “Brødre, jeg var ikke klar over at han var øversteprest, for det står skrevet: ‘Tal ikke ondt om en av ditt folks ledere.’” 2MO 22:28 GJE 23:07-11 Saddukeere mot fariseere 07 Paulus visste at en del var saddukeere og at andre var fariseere da han ropte ut i Sanhedrinet: “Menn, brødre, det er fordi jeg håper på en oppstandelse fra de døde, jeg blir dømt!” 08 Da han hadde sagt dette, brøt det ut en strid mellom fariseerne og sadukeerne, slik at forsamlingen delte seg. 09 For saddukeerne hevder at det ikke finnes en oppstandelse, og at det verken finnes budbringere eller ånder, men fariseerne bekjenner begge deler. 10 Da brøt det ut høylytt skriking. En del skriftlærde fra fariseernes parti reiste seg, argumenterte kraftig og sa: “Vi finner ikke noe galt med dette mennesket! Hva om en ånd eller en budbringer har talt til ham? — La oss ikke stride mot Gud!” 11 Det ble slikt et oppstyr at kommandanten ble redd for at de skulle rive Paulus i stykker. Derfor beordret han soldatene å gå ned blant dem for å gripe Paulus og føre ham tilbake til festningen. GJE 23:12. Du skal også vitne om meg i Rom 12 Samme natt stod Herren ved siden av ham og sa: ‘Fatt mot, Paulus, for slik du har vitnet om meg i Jerusalem, skal du også vitne om meg i Rom.’ GJE 23:13-16. Sammensvergelsen 13 Neste morgen slo noen av jødene seg sammen og avla en ed: De skulle verken ete eller drikke før de hadde tatt livet av Paulus! 14 Det var over førti som deltok i denne sammensvergelsen. 57 15 De kom til overprestene og de eldste og sa: “Vi har avlagt en ed på at vi ikke skal ete noe før vi har tatt livet av Paulus. 16 Når nå Sanhedrinet kommer sammen, og kommandanten fører ham ned i morgen under påskudd av at vi vil vite flere detaljer om ham, skal vi være klar til å slå ham i hjel.” GJE 23:17-23. Paulus’ søstersønn 17 Men da Paulus’ søstersønn hørte at Paulus skulle utsettes for et bakholdsangrep, dro han av sted og kom til festningen for å fortelle det til Paulus. 18 Da kalte Paulus til seg en av hærførerne og sa til ham: “Før denne unge mannen frem for kommandanten, for han har noe å fortelle ham.” 19 Da tok han ham og førte ham frem for kommandanten og sa: “Fangen Paulus ba meg føre denne unge mannen frem for deg. Han har noe han vil si deg! 20 Da grep kommandanten ham i armen, dro ham til side og sa: “Hva har du å fortelle?” 21 Da svarte han: “Jødene er gått sammen for å be deg føre Paulus frem for Sanhedrinet i morgen under påskudd av at de ønsker å vite flere detaljer om ham. 22 Men ikke gi etter for dem, for da blir han utsatt for et bakholdsangrep! Flere enn førti menn har avgitt ed overfor hverandre at de verken skal ete eller drikke før de har tatt livet av ham! Og nå er de klar, og de venter bare på din befaling!” 23 Da lot kommandanten den unge mannen dra bort med denne befalingen: “Ikke si til noen at du har avslørt dette for meg!” GJE 23:24-33. Flukten fra Jerusalem 24 Så tilkalte han to av hærførerne og 58 Gjerningene beordret dem: “Gjør klar to hundre soldater og dra til Cæsarea med sytti ryttere og to hundre spydbærere i den tredje time om natten. 25 Skaff et ridedyr som Paulus kan sitte på, og før ham trygt frem til guvernør Feliks. 26 Deretter utferdiget han et skriv med følgende ordlyd: 27 ‘Fra Claudius Lysias til hans høyhet guvernør Feliks: Vær hilset! 28 Denne mannen ble pågrepet av jødene. De ville drepe ham, men jeg lot hæren gripe inn og reddet ham fordi jeg fikk vite at han var romersk borger. 29 Jeg ville vite hva de anklaget ham for og fremstilte ham for Sanhedrinet. 30 Da fant jeg ut at anklagen mot ham angikk deres egen lov, men de hadde ingen beviser mot ham som skulle tilsi død eller lenker. 31 Da fikk jeg opplyst at jødene lå og ventet på ham i bakhold, sendte jeg ham straks til deg, og jeg befalte hans anklagere å legge sin sak mot ham frem for deg. — Lev vel!’ 32 Så utførte soldatene sine ordrer og tok Paulus med seg om natten og førte ham til Antipatris. 33 Neste dag lot de rytterne dra videre med ham, men de vendte selv tilbake til festningen. GJE 23:34-36. Overført til guvernør Feliks 34 Da de var kommet frem til Cæsarea, leverte de skrivet til guvernøren, og også Paulus ble overgitt til ham. 35 Guvernøren leste skrivet og spurte ham hvilken provins han var fra. Og han fikk vite at han var fra Kilikia. 36 “Jeg skal høre på hva du har å si når også dine anklagere er kommet.” Så befalte han at han skulle settes under bevoktning i Herodes’ pretorium. GJE 24 Paulus i fangenskap GJE 24:01-09. Jødenes falske anklager mot Paulus 01 Fem dager senere kom øverstepresten Ananias ned sammen med noen av de eldste og en offentlig anklager som hette Tertullus, for å anklage Paulus fremfor guvernøren. 02 Da han ble fremstilt, fremsatte Tertullus sin anklage for Feliks. Han sa: “Vi har nytt stor fred under ditt gode styre, og det har skjedd til fordel for dette folkeslaget på grunn av din fremsynthet. 03 Uansett tid og sted erkjenner vi dette, høyst ærede Feliks, med stor takknemlighet. 04 Men for ikke å oppholde deg lenger, ber vi om at du hører med velvilje på noen få ord fra oss. — 05 Vi har funnet ut at denne mannen er en pest! Han egger til opprør blant jøder alle steder, og han er leder for nasareerens sekt. 06 Han har til og med prøvd å gjøre templet urent, men da pågrep vi ham, for vi ønsket å dømme ham etter loven. 07 [Men kommandanten Lysias kom og grep ham med stor makt ut av våre hender. 08 Han befalte at de som anklaget ham, måtte komme til deg.]* Du vil få bekreftet alt dette gjennom egne forhør av ham.” * tilføyd i nyere avskrifter 09 Jødene var også enige i dette, noe de selv bekreftet. GJE 24:10-21. Paulus’ forsvarstale for Felix 10 Da guvernøren nikket til Paulus at han skulle tale, svarte han: “Jeg vet at du i flere år har vært dom- Gjerningene mer for dette folkeslaget. Derfor vil jeg frimodig forsvare meg. 11 Du skal vite at for bare tolv dager siden gikk jeg opp til Jerusalem for å ære der. 12 Ingen har sett meg diskutere med noen i templet, eller at jeg har gjort opprør blant menneskemengden, eller i synagogen, og heller ikke i byen. 13 Og de kan heller ikke bevise noe som helst av det som de nå anklager meg for. 14 Men dette erkjenner jeg overfor deg: Etter den Veien som de påstår er en sekt, tjener jeg mine fedres Gud, for jeg tror alt som er skrevet i loven og profetiene. 15 Jeg har det håp til Gud som disse selv også har: At det skal finne sted en oppstandelse [fra de døde] både for de rettferdige og de urettferdige. 16 Derfor anstrenger jeg meg alltid for å holde min samvittighet ren overfor Gud og mennesker. 17 Så, etter mange år, kom jeg for å bære frem barmhjertighetsgaver fra folkeslagene, og for å ofre. 18 Samtidig med dette så noen jøder fra Asia meg. Jeg hadde renset meg i templet, og det var ingen menneskemengde der, og heller ikke noe opprør. 19 De som var til stede, burde fremsatt denne anklagen hvis de hadde noe på meg. 20 Hvis ikke, burde de som er her, finne ut om jeg hadde gjort noe galt før de fremstilte meg for Sanhedrinet. 21 Hvis det da ikke var denne ene setningen som jeg ropte da jeg stod iblant dem: ‘Det er på grunn av oppstandelsen fra de døde dere vil dømme meg i dag!’” GJE 24:22-23. Guvernør Feliks utsetter saken 59 22 Da Feliks hørte dette, hevet han møtet, for han hadde detaljert kjennskap til Veien. Og han sa: “Når kommandant Lysias kommer ned, skal jeg finne mer detaljert ut om hvordan saken står mellom dere.” 23 Etter dette beordret han hærføreren å holde Paulus under bevoktning, men med en viss frihet slik at han ikke skulle nekte ham nødvendig omsorg eller å ta imot besøk. GJE 24:24-26. Dom eller bestikkelse 24 Noen dager senere kom Feliks sammen med sin kvinne Drusilla, en jødinne. Og han sendte da bud på Paulus for at hun skulle høre om troen på Kristus. 25 Paulus talte om rettferdighet, måtehold og den kommende dommen. Men da ble Feliks engstelig, og det skjedde at han spurte ham: “Kan du ikke gå nå? Så kan vi fortsette ved en passende anledning.” 26 Samtidig håpet han også på at Paulus skulle tilby ham penger så han kunne vurdere å gi ham en løslatelse. Derfor sendte han ofte bud på ham for å snakke med ham. GJE 24:27. To år senere 27 Så gikk det to år. Da overtok Porkius Festus stillingen etter Felix. Men Felix ønsket å vise velvilje mot jødene. Og derfor lot han Paulus bli værende i fengslet. GJE 25 Paulus i fangenskap, forts. GJE 25:01-07. Jødene vil igjen ta livet av Paulus 01 Så kom Festus til provinsen. Etter tre dager dro han opp fra Cæsarea til Jerusalem. 02 Da spurte overprestene og de fremste jødene ham ut angående Paulus. 03 De ba ham innstendig om å vise 60 Gjerningene dem den nåde å sende ham opp til Jerusalem. For da ville de ligge i bakhold langs veien og ta livet av ham. 04 Men Festus svarte at Paulus skulle bli i Cæsarea og at han selv snart skulle dra dit. 05 Så sa han: “La dem blant dere som har myndighet, dra ned sammen med meg. Der kan dere selv anklage mannen, hvis så skulle være at han har gjort noe galt.” 06 Etter å ha tilbrakt flere enn ti dager hos dem, dro han ned til Cæsarea. Og neste dag satte han seg på domstolen og ba om at Paulus ble ført frem for ham. 07 Da Paulus ble fremstilt, samlet jødene som var kommet ned fra Jerusalem, seg om ham. De satte frem påstander og mange alvorlige anklager mot ham, men de kunne ikke bevise noen av dem. GJE 25:08-12. En anke til keiseren 08 Paulus førte sitt eget forsvar: “Jeg har aldri forbrutt meg mot jødenes lov, og heller ikke mot templet eller mot keiseren på noen måte.” 09 Festus ville vise velvilje mot jødene. Derfor reagerte han mot Paulus og sa: “Er du villig til å dra opp til Jerusalem og så la meg dømme i denne saken der?” 10 Da svarte Paulus: “Jeg er fremstilt for keiserens rett! Derfor skal den dømme meg, for jeg har aldri forbrutt meg mot jødene, og det vet de meget godt. 11 Hvis jeg har forbrutt meg eller gjort noe som fortjener døden, vil jeg ikke motsette meg å dø! Men hvis anklagene deres er uten kraft, kan du ikke overgi meg til dem! Jeg anker til keiseren!” 12 Etter at Festus hadde rådført seg med retten, erklærte han: “Du har anket til keiseren! Og til keiseren skal du dra!” GJE 25:13-27. Festus og Agrippa 13 Da det var gått noen dager, kom kong Agrippa og Berenike til Cæsarea for å hilse på Festus. 14 Da de hadde vært der i flere dager, la Festus frem Paulus’ sak for kongen. Han sa: “Det er en mann her som Feliks lot være igjen i fengslet. 15 Da jeg var i Jerusalem, kom overprestene og de eldste blant jødene med anklager mot ham og ba om en dom mot ham. 16 Men jeg svarte dem: Det er ikke etter romersk tradisjon å overlate et menneske til døden før den anklagede ansikt til ansikt får anledning til å forsvare seg mot det han blir anklaget for. 17 Og fordi de kom sammen med meg hit, kunne jeg ikke gjøre annet enn å sette retten neste dag uten utsettelse. Og så befalte jeg at mannen skulle bli fremstilt for meg. 18 Da hans anklagere stod frem for å forklare seg, hadde de ingen bevis mot ham, slik jeg trodde de hadde. 19 Men de hadde noen uoverensstemmelser angående deres egen religion om en Jesus som var død, men som Paulus sa var i live. 20 Og fordi jeg var usikker angående den saken, spurte jeg om han var villig til å dra til Jerusalem og bli stilt for retten der. 21 Men fordi Paulus anket og ville bli fremstilt for Augustus, befalte jeg at han skulle bli her til jeg sendte ham til keiseren.” 22 Da sa Agrippa til Festus: “Jeg skulle gjerne hørt denne mannen selv.” “I morgen,” svarte han, “da skal du få høre ham.” 23 Neste dag kom Agrippa sammen med Berenike og gikk med stor prakt inn Gjerningene i lokalet sammen med kommandanten og byens fremste menn. Og Festus befalte at Paulus skulle bli fremstilt. 24 Festus sa: “Kong Agrippa, og alle dere menn som er kommet sammen her! — Her ser dere ham som hele det jødiske samfunn, både i Jerusalem og her, har henvendt seg til meg om. De ropte at han ikke måtte få leve lenger! 25 Men jeg kunne ikke finne at han hadde gjort noe som fortjener døden. Likevel, fordi han selv har anket til Augustus, kan jeg ikke dømme ham, men må sende ham fra meg. 26 Men jeg har ingenting konkret å skrive til min sjef om. Derfor fører jeg ham frem for dere, og særlig fremfor deg, kong Agrippa, for å forsøke å finne noe jeg kan skrive til keiseren om. 27 For det virker ulogisk å sende fra seg en fange uten å ha noe alvorlig å anklage ham for.” GJE 26 Paulus i fangenskap, forts. GJE 26:01-23. Paulus’ forsvarstale for Herodes Agrippa 01 Da sa Agrippa til Paulus: “Du har nå tillatelse til å legge frem din egen sak.” Så rakte Paulus ut hånden for å forsvare seg: 02 “Jeg betrakter meg selv som velsignet, kong Agrippa, over å forsvare meg fremfor deg mot alt det som jeg er anklaget for av jødene. 03 For særlig du er godt kjent med alle skikker og spørsmål som angår jødene. Derfor ber jeg deg lytte til meg med tålmodighet: 04 Min livsstil fra ungdommen av, slik den utviklet seg blant dem som er av mitt eget folkeslag i Jerusalem, er kjent for alle jøder. 05 De vet at jeg fra begynnelsen, hvis 61 de vil bekrefte det, levde etter de strengeste religiøse normer som fariseer. 06 Og nå står jeg her og blir dømt for å ha det håpet Gud gav våre fedre. 07 Det var det de tolv stammene hadde som mål å oppnå da de tjene dag og natt. Og det er det håpet, kong Agrippa, jødene anklager meg for. 08 Men hvorfor skulle noen se det som utrolig at Gud skal reise opp de som er døde? — 09 Jeg trodde også selv at jeg måtte gjøre mye motstand mot Jesus fra Nasarets navn. 10 Slik var det også i Jerusalem. Mange av de hellige fikk jeg låst inn i fengsel etter å ha fått fullmakt til det fra overprestene. Og når de skulle slås i hjel, lot jeg min stemme telle mot dem. 11 Jeg straffet ofte alle dem som var i synagogene og tvang dem til å spotte. Og i mitt veldige raseri mot dem, forfulgte jeg dem også til fremmede byer. 12 En gang dro jeg til Damaskus med fullmakt delegert meg fra overprestene. 13 Ved middagstider, konge, så jeg, mens jeg var på veien, et lys som skinte sterkere enn solen rundt meg og dem som dro sammen med meg. 14 Alle falt til jorden! Og da hørte jeg en røst som talte til meg. På hebraisk sa den: ‘Saulus, Saulus, hvorfor forfølger du meg? [Det skal bli hardt for deg å stampe mot broddene!’ 15 Da spurte jeg: Hvem er du, herre? Og han svarte:]* ‘Jeg er Jesus, han som du forfølger! — *tilføyd i senere avskrifter 16 Reis deg og stå på føttene! For jeg har gjort meg til kjenne for deg for å velge deg ut som min tjener, og for at du skal vitne om både det du har sett og det jeg skal vise deg. 62 Gjerningene 17 Jeg vil føre deg bort fra ditt folk og til dem fra folkeslagene, til dem som jeg nå vil sende deg til. 18 Du skal åpne deres øyne og vende deres mørke til lys. Du skal lede dem bort fra Satans fullmakter til Gud for at de skal få tilgivelse for sine synder. Da skal du få en arv blant de hellige som har trodd på meg.’ 19 Og derfor, kong Agrippa, har jeg ikke vært ulydig mot det himmelske synet. 20 Jeg forkynte først i Damaskus og Jerusalem og i alle distriktene i Judea, og så til de av folkeslagene, at de måtte angre og omvende seg til Gud, og at de måtte gjøre gjerninger som var deres anger verdig. 21 Det var grunnen til at jødene grep meg i templet og forsøkte å drepe meg. 22 Men ved Guds hjelp står jeg på denne dag og vitner for liten og stor, og jeg sier ingenting bortsett fra det som profetene og Moses har sagt må skje: 23 At Kristus skulle lide, men være den første som stod opp fra de døde for at lyset skulle bli forkynt for folket og for dem som er av folkeslagene!” GJE 26:24-32. Reaksjoner på Paulus’ forsvarstale 24 Etter den forsvarstalen sa Festus med høy stemme: “Paulus, du er gal! Din store lære driver deg til galskap!” 25 Han svarte: “Jeg er ikke gal, høyst ærede Festus! Mine uttalelser er sanne og fornuftige ord. 26 Kongen kjenner til alt dette, og også fremfor ham taler jeg med stor frimodighet. Jeg er overbevist om at ikke noe av dette har unngått hans oppmerksomhet, for det skjedde ikke i en avkrok. — 27 Kong Agrippa, tror du på profetiene? — Jeg vet du tror.” 28 Da svarte Agrippa Paulus: “Nå overtaler du meg nesten til å bli en kristen.” 29 Da svarte Paulus: “Jeg ber til Gud at ikke bare jeg, men alle som hører på i dag, og ikke bare litt, men fullt ut, blir som meg, men uten disse lenkene.” 30 Da han hadde sagt dette, reiste kongen, guvernøren og Berenike seg sammen med hele forsamlingen. 31 Da de gikk, snakket de med hverandre og sa: “Dette mennesket har ikke gjort noe som fortjener død eller lenker.” 32 Da sa Agrippa til Festus: “Dette mennesket kunne blitt løslatt hvis han ikke hadde anket til keiseren.” GJE 27 Paulus’ reise til Rom GJE 27:01-12. Seilasen 01 Da det var bestemt at de skulle seile til Italia, ble Paulus og noen andre fanger overgitt til en hærfører som hette Julius. Han var fra Det augustinske regiment. 02 De gikk om bord i et skip fra Adramyttium, og det satte seil. De skulle seile langs kysten av Asia. Aristarkus, en makedonier fra Tessalonika, var også med dem. 03 Neste dag anløp de Sidon. Julius var medmenneskelig og tillot at Paulus fikk gå i land og besøke vennene sine slik at han kunne nyte godt av deres omsorg. 04 De seilte derfra i ly av Kypros, for det var motvind. 05 Etter at de hadde seilt over havet utenfor kysten av Kilikia og Pamfylia, kom de ned til Myra i Lykia. 06 Der kom hærføreren over et aleksandrinsk skip som skulle seile til Italia. Han satte dem om bord i det. Gjerningene 07 Etter at de nesten hadde ligget i stampe i flere dager og knapt hadde klart å passere Knidos, løyet vinden helt. Da måtte de seile mot Salmoe og videre i le av Kreta. 08 Det gikk også trått langs kysten, men så kom de frem til et sted som hette Kaloi Limenes* i nærheten av byen Lasea. *Godhavn 09 Det var gått lang tid og den videre seilasen var blitt farefull, for det var allerede etter fasten.* *Forsoningsdagen i oktober 10 Derfor advarte Paulus dem og påstod: “Menn, jeg ser at denne seilasen kan komme til å ende med en ulykke og store tap, ikke bare av skipslasten, men også av sjeler.” 11 Likevel stolte hærføreren mer på det styrmannen og skipperen sa enn på det Paulus sa. 12 Og fordi havnen var uegnet til overvintring, gav de fleste det rådet at de burde seile derfra, for deretter, om mulig, å kanskje kunne nå frem til Føniks, en annen havn på Kreta, og overvintre der. For den lå ikke åpen verken mot sørvesten eller mot nordvesten. GJE 27:13-38. Stormen 13 Det blåste en svak sønnavind, og de regnet med at ønsket deres var gått i oppfyllelse. De lettet anker og la kursen nær inntil Kreta. 14 Ikke lenge etter feide en kraftig, orkanlignende vind, kalt nordøsten, over dem. 15 Skipet ble tatt av stormen, og fordi det var umulig å stampe mot vinden, måtte de la det drive. 16 Da de drev forbi en liten øy som hette Kauda, klarte de bare så vidt, etter mye strev, å sikre livbåten. 63 17 Da de hadde tatt den ombord, hadde de strevd med å buksurre den til skipet, og av frykt for å bli drevet mot bankene ved Surtis, kastet de anker for at skipet ikke skulle drive på grunn. 18 Og i de kraftige stormkastene måtte de neste morgen lette skipet for last. 19 På den tredje dagen måtte de egenhendig kaste skipsutstyret over bord. 20 Og fordi verken solen eller stjernene hadde vist seg på mange dager, og orkanen ikke viste tegn til å avta, gav de opp alt håp om å bli reddet. Og til slutt heiste de ankeret. 21 Etter at de hadde vært lenge uten mat, stod Paulus frem blant dem og sa til mennene: “Dere burde ha lyttet til meg da vi var på Kreta, så hadde dere ikke påført oss denne ulykken og dette tapet. 22 Men nå ber jeg dere om å være ved godt mot, for ikke en eneste sjel blant dere skal gå tapt, men bare skipet. 23 For i denne natt stod en budbringer fra den Gud som jeg tilhører og tjener, fremfor meg og sa: 24 ‘Vær ikke redd, Paulus, for du skal bli fremstilt for keiseren. Og, se! — Gud har gitt deg alle som seiler med deg.’ 25 Derfor, menn, vær ved godt mot! For jeg tror på Gud, og det blir som han har sagt. 26 Men vi kommer til å bli kastet i land på en øy.” 27 Den fjortende natten var de ennå i drift i Adriaterhavet. Men rundt midnatt forstod mannskapet at de nærmet seg noe som kunne være land. 28 De loddet dybden og fant at den var tjue favner. Litt senere, da de var kommet litt lenger, loddet de dybden på ny, og fant ut at den var femten favner. 29 Og fordi de var redde for at de kan- 64 Gjerningene skje kunne bli kastet mot klipper og knust, kastet de fire anker fra akterstavnen. Så ba de om at det måtte bli dag. 30 Noen av mannskapet forsøkte å rømme skipet ved å fire en livbåt på sjøen mens de lot som om de skulle kaste anker fra baugen. 31 Da sa Paulus til hærføreren og soldatene: “Hvis de ikke blir ombord, kan ingen av oss bli reddet!” 32 Da kuttet soldatene linene til livbåten og lot den falle i sjøen. 33 Før det var blitt dag, ba Paulus alle om å ta til seg mat. Han sa: “Det er i dag den fjortende dagen dere har ventet på at dette skulle ta slutt, og dere har ikke tatt til dere noe å ete. 34 Derfor ber jeg om at dere forsyner dere av maten til deres egen redning! For ikke et hår skal falle av hodet på noen av dere!” 35 Da han hadde sagt dette, tok han brødet og takket Gud fremfor dem alle, brøt det og begynte å ete. 36 Og da ble de alle i så godt lag at også de forsynte seg av maten. 37 Alle ombord på skipet var to hundre og syttiseks sjeler. 38 Og da de hadde spist seg mette, kastet de hvetelasten på sjøen for å lette skipet. GJE 27:39-44. Forliset 39 Da det ble morgen, kunne de ikke dra kjensel på landskapet, men de kunne se en bukt med en strand. Der ville de sette skipet på grunn, om mulig. 40 Så kastet de ankrene og lot dem være i sjøen og løste de repene som bandt roret. Så heiste de storseilet med vinden og satte kurs mot stranden. 41 Og da de kom nær en grunne som havet slo mot fra begge kanter, gikk ski- pet på grunn. Forstavnen satte seg så fast at det ikke var til å rikke, og akterstavnen ble knust av de kraftige bølgene. 42 Soldatene ville drepe fangene for at ingen skulle svømme i land og rømme. 43 Men hærføreren, som ville føre Paulus trygt frem, forhindret dem fra det. Han befalte at de som kunne svømme, måtte hoppe overbord først og komme seg i land. 44 Og deretter resten — noen på planker og andre på vrakrester fra skipet. Slik klarte de alle å komme seg trygt på land. GJE 28 Paulus på Malta og i Rom GJE 28:01-10. Paulus på Malta 01 Da de var blitt reddet, fikk de vite at øya hette Malta. 02 Barbarerne viste dem ingen liten vennlighet. De tente opp bål og tok vel imot alle fordi det var utrygt for regn, og fordi det var kaldt. 03 Paulus samlet en bunt kvister for å legge dem på bålet. Da kom en hoggorm og bet seg fast i hånden hans. 04 Da barbarerne så giftdyret som hang fast i hånden hans, sa de til hverandre: “Det mennesket er sikkert en drapsmann som ble reddet fra havet, men som fortjener å bøte med livet.” 05 Men Paulus ristet bare giftdyret av seg inn i flammen uten å lide noen skade. 06 De ventet på at han skulle hovne opp eller plutselig falle død om! Da de hadde ventet lenge på dette uten at noe uvanlig skjedde med ham, forandret de mening og sa at han var en gud. 07 På det stedet lå eiendommen til en som hette Publius, en av øyas fremste. Han tok seg av de fremmede med vennlig gjestfrihet i tre dager. Gjerningene 08 Og det skjedde at far til Publius lå til sengs med feber fra dysenteri. Paulus gikk inn og ba for ham, og han la hendene på ham slik at han ble leget. 09 Da dette skjedde, kom også de andre på øya til ham for å bli helbredet. 10 De æret dem med stor ærbødighet. Og da de skulle dra videre, utstyrte de dem med det de trengte. GJE 28:11-16. Fra Malta til Rom 11 Etter tre måneder seilte de videre på et aleksandrinsk skip som hadde overvintret på øya. Det hadde tvillingene* som gallionsfigur. *havets guder og Zevs sønner Castor og Pollux 12 De anløp Syrakus og ble der i tre dager. 13 Derfra seilte de videre til de kom til Regium. Etter en dag begynte sønnavinden å blåse, og den andre dagen var de fremme i Puteoli. 14 Der traff de noen brødre som inviterte dem til å bli hos seg i sju dager. Så dro de mot Rom. 15 Da brødrene der hørte om dem, kom de så langt som til Forum Appi og Tres Tabernai for å møte dem. Og da Paulus så dem, takket han Gud og fattet nytt mot. 16 Da de var kommet til Rom, ble fangene overgitt til sjefen for fengselsvaktene. Paulus fikk da tillatelse til å bo for seg selv. Men en soldat holdt vakt over ham. GJE 28:17-30. Paulus i Rom 17 Det skjedde etter tre dager at Paulus kalte sammen de fremste blant jødene. Da de var kommet sammen, sa han til dem: “Menn, brødre; selv om jeg aldri har gjort noe mot vårt folk eller våre fedres skikker, overgav de meg, da jeg var i Jerusalem, som fange i romernes hender. 65 18 Da de hadde forhørt meg, ville de løslate meg, for det var ingen grunn til å straffe meg med døden. 19 Men jødene motsatte seg dette, og jeg ble nødt til å anke til keiseren, men uten å ha noen anklage mot noe folkeslag. 20 Jeg har derfor tilkalt dere for å treffe dere og tale med dere. For det er på grunn av Israels håp jeg er bundet med denne lenken.” 21 De svarte: “Vi har ikke fått noe skriv fra Judea om deg, og heller ingen bror som har kommet derfra, har fortalt eller sagt noe ondt om deg. 22 Men vi vil gjerne høre hvordan du tenker, for det er godt kjent at denne sekten blir imøtegått over alt.” 23 På den fastsatte dagen var det flere som kom dit han bodde. Og der la han frem vitneforklaringen om Guds rike for å overbevise dem om Jesus både ut fra Moses’ lov og profetiene fra morgen til kveld. 24 Noen ble virkelig overbevist av det han sa, men andre ikke. 25 De ble uenige med hverandre, men de forlot Paulus da han uttalte dette ene ordet: “Jesajah hadde rett da han ved Den hellige ånd talte profetier om fedrene og sa: 26 ‘Gå til dette folket og si: ‘Dere skal høre, men ikke skjønne, og dere skal se, men ikke skjelne. 27 For dette folkets hjerter er blitt forherdet. De kan knapt høre med ørene, og de har lukket øynene. For de skal ikke skjelne med øynene, høre med ørene, skjønne i sine hjerter og vende om så jeg kan lege dem.’ JES 06:09-01 28 Men dere skal vite at Guds redning 66 Gjerningene nå er sendt til dem fra folkeslagene, og de skal høre!” 29 [Det var da han hadde sagt dette, at jødene dro bort. Men det ble en kraftig diskusjon mellom dem.] 30 Paulus bodde i hele to år i et hus som han selv leide. Og han tok godt imot alle som kom til ham. GJE 28:31. Hva nå, Paulus 31 Han forkynte om Guds rike og underviste åpent om Herren Jesus Kristus uten at noen hindret ham. 67 05 Gjerningene med kommentarer Som overskriften skulle tilsi, handler Gjerningene om apostlenes forkynnelse og deres spredning av det budskapet Jesus etterlot seg, først til jødene, deretter til samaritanerne og til slutt til folkeslagene, de etniske. (GJE 01:08) Jesus gav Peter nøklene til himlenes rike, (MAT 16:14-20) og han brukte dem opp etter hvert som Den hellige ånd ble utøst, først over jødene, så over samaritanerne og til slutt over folkeslagene. Etter at den første av folkeslagene, hærføreren Kornelius, fikk Den hellige ånd og ble døpt med hele sin husholdning i år 36 v.t., hører vi ikke mer til Peter annet enn at han blir nevnt et par ganger av Paulus. Peter blir presentert i kapitlene 01-13. Fra kapittel 13 handler Gjerningene om apostelen Paulus’ reiser, hans forkynnelse, og opprettelsen av nye kristne menigheter blant folkeslagene, fra Antiokia til Rom. Gjerningene, Paktens 44 bok, er skrevet av den greske legen Lukas. På samme måte som budskapet etter Lukas, er Gjerningene adressert til ‘theofilus,’ den som elsker Gud.’ Det er vanlig akseptert at Paulus aldri ble løslatt fra sitt andre fangenskap, men at han til slutt måtte bøte med livet på keiser Neros befaling. Ikke bare ble Paulus gjennom sin forkynnelse en blant dem som gjorde større gjerninger enn Kristus, (JOH 14:14) men han ble med sine 14 brev til menighetene og til sine medarbeidere også kjent som Den nye paktens fremste skriver med utgangspunkt i de store åpenbaringene han fikk. (1KO 13:12) PAKTENs inndeling i kapitler følger ikke den standard som hittil har vært vanlig. For å gjøre Paulus’ reiser og forkynnelse mer oversiktlig, er PAKTEN inndelt etter Paulus’ misjonsreiser. Det gjelder kun noen av de kapitlene som handler om Paulus, fra kap. 13-28. Ved sammenligning med andre oversettelser kan dette være greit å være klar over. PAKTEN presenterer Paulus’ egne skriv i den rekkefølgen han selv skrev dem. GJE 01 Jødenes tid. (DEL 01) Opprykkelsen GJE 01:01-03. Forord 01 Mitt første skriv til dere som elsker Gud,* var om alt det Jesus begynte å gjøre, og det han underviste, frem til den dagen da han ble tatt opp. *theofilus 02 Det skjedde etter at han ved Den hellige ånd gav sine befalinger til de apostlene som han hadde utvalgt. 03 Og det var dem han viste seg levende for etter lidelsene. Han gav dem mange tegn og åpenbaringer i førti dager, og han talte til dem om Guds rike. KOMMENTAR 001: Lukas viser til sitt første skriv, budskapet etter Lukas, som han også skrev til alle som elsker Gud, til enhver theofilus. (theofilus = den som elsker Gud) Han skrev sin første beretning fra før Jesu fødsel og helt frem til Jesus ble tatt opp til himlene. 68 Gjerningene med kommentarer Men før Jesus ble rykket opp til himlene, hadde han gitt sine befalinger til de utvalgte apostlene. Lukas har ikke skrevet så veldig inngående om disse befalingene. Det er helst Matteus som har beskrevet dem gjennom det som til vanlig blir kalt Misjonsbefalingen Etter lidelsen, altså sin død i kjøttet og sin oppstandelse i ånden, gav Jesus seg til kjenne for disiplene i en periode på førti dager, og da fortalte han dem om Guds rike. PS. Når det står at han gav seg til kjenne, viser dette til hans åndelige oppstandelse. Hvis han hadde vært den samme som da han levde, var det jo ikke nødvendig for ham ‘å gi seg til kjenne,’ for da hadde de automatisk kjent ham! Vi skal se flere eksempler på det, og noen av dem er uomtvistelig klare. GJE 01:04-08. Den hellige ånds kraft 04 Mens han var sammen med dem og forklarte dem, befalte han: ‘Hold dere i Jerusalem og vent der på gaven fra min Far, den som dere har hørt om. 05 For Johannes døpte med vann, men dere skal bli døpt med Den hellige ånd ikke mange dager heretter.’ 06 En gang da de var sammen med ham, spurte de: ‘Herre, vil du på den tiden gjenopprette riket for Israel?’ 07 Han svarte: ‘Det er ikke for dere å vite tider eller stunder som min Far har underlagt sin egen myndighet. 08 Men dere skal få kraft når Den hellige ånd kommer over dere. Da skal dere være mine vitner både i Jerusalem og i hele Judea og Samaria, og til de fjerneste steder på jorden.’ KOMMENTAR 002: Jesus befalte apostlene at de skulle holde seg i Jerusalem til de hadde fått det han ved sin Far hadde lovet dem, Den hellige ånd. Apostlene forstod at dette var noe spesielt, men ikke helt hva det innebar, for de ville vite om det var da han skulle gjenopprette Israels rike. Men Jesus svarte dem at det ikke var opp til dem å vite dag eller time for hans Fars plan. Jesus har også tidligere fortalt dem at bare Gud selv kjenner dag og time for opprettelsen av Guds rike. (MAR 13:32) Så kommer et vers det er verdt å merke seg, for her forklarer Jesus dem hvordan budskapet skal bli spredt — først i Jerusalem og hele Judea, deretter i Samaria og til slutt over hele verden. Allerede her forteller han egentlig apostlene at de fra folkeslagene skal få Den hellige ånds gave. Og han forteller dem også hva det vil si å få Den hellige åand: ‘Dere skal få kraft når Den hellige ånd kommer over dere.’ Det var det samme som skjedde med Jesus da han ble døpt. Han fikk av Guds kraft til å gjennomføre den gjerning han var utsendt for. Det samme gjelder nå apostlene og de andre av Jesu disipler — de utvalgte. Da Jesus fikk Den hellige ånd, viste den seg i form av den due. For disiplene skal det bli bekreftet gjennom ildtunger! Hvorfor det? Jo, ånden som kraft er usynlig, og hvis de ikke hadde fått et håndfast bevis på dette, ville mange blant dem vært usikre Gjerningene med kommentarer 69 på hvem som hadde fått Guds ånd. Og det å få Guds ånd var i tillegg et bevis på at Gud hadde godkjent Jesu gjerning på jord, for de fikk nå Den hellige ånd i Jesu navn. (JOH 14:26) Før hadde det vært slik at Gud gav sin ånd til sine spesielt utvalgte, f.eks. profetene, i sitt eget navn. Men på den tiden gav Guds ånd med få unntak, f.eks. Elijah og Elisjah, bare evnen til å profetere om Guds vilje. (LUK 01:35, 01:67) GJE 01:09-11. I skyen 09 Da han hadde sagt dette, så de at han ble løftet opp i en sky. Og han fortsatte oppover borte fra øynene deres. 10 De stod og stirret opp mot himlene mens han var på vei bort fra dem. Og se! — da stod to hvitkledde menn ved siden av dem! 11 De sa: “Menn fra Galilea, hvorfor står dere og stirrer opp mot himlene? Den Jesus som ble tatt opp til himlene, skal komme tilbake den på samme måten som dere har sett ham stige opp til himlene.” KOMMENTAR 003: Deretter ble Jesus rykket opp til han forsvant i en sky! Hvis Jesus hadde vært et vanlig menneske av kjøtt og blod, ville dette da vært mulig? Og si nå ikke at ‘for Gud er ingenting umulig.’ Å komme med en slik uttalelse hver gang vi er usikre, blir gudsbespottelse, for hva dette angår har Paulus sagt at ‘kjøtt og blod ikke kan arve Guds rike, altså det himmelske.’ (1KO 15:50) Nei, men tenk på den måten Guds budbringerne alltid har materialisert seg og kommet og gått. Jesu opprykkelse er helt identisk med dette. Og det er det budbringeren viser til når han sier at Jesus skal komme tilbake slik han steg opp — i ånden. Dette er jo så nøkternt! Tenk også på hvor mange som så Jesu opprykkelse. De står oppramset i vers 13. Tell etter så vil du se at det bare var Jesu elleve apostler som så opprykkelsen. Og hvis han skal komme tilbake på den måten, blir det ikke mange som ser ham! Men Jesus sier at vi skal se ham ‘slik lynet kommer fra øst og blinker mot vest.’ (MAT 24:27) Dermed skulle det være ganske klart at det ikke er i kjøttet Jesus kommer, men i ånden. Vi vil se hans kraft og vite at det er ham, men vi skal ikke se ham selv med mindre vi har fått del i hans åndelige herredømme gjennom den første, den åndelige, oppstandelsen! (ÅPB 08:08-10) GJE 01:12-14. Tilbake i Jerusalem 12 Så dro de tilbake til Jerusalem fra det fjellet som blir kalt Olivenhøyden. Det er en sabbatsreise fra Jerusalem. 13 Da de kom frem, gikk de opp til loftsalen der de holdt til. Det var Peter, Johannes, Jakob og Andreas, Filip, Tomas, Bartolomeus, Matteus, Jakob til Alfeus, Simon seloten og Judas til Jakob. 14 Alle disse holdt sammen som én enhet i bønn og påkallelse. Sammen med dem var også noen av kvinnene, og Maria, Jesu mor, og brødrene hans. 70 Gjerningene med kommentarer KOMMENTAR 004: Det står i vers 13 at de gikk opp til loftssalen der de holdt til. Det var trolig samme sted Jesus inngikk Den nye pakten med dem, og der de senere skulle få Den hellige ånd. Også Maria, Jesu mor, og Jesu tre halvbrødre var nå til stede. GJE 01:15-19. Judas’ begravelse 15 I disse dagene stod Peter frem blant disiplene, en menneskemengde i et antall på rundt hundre og tjue personer, og sa: 16 “Menn, brødre: Dette skriftord måtte bli oppfylt; det som David hadde forutsagt ved Den hellige ånd angående Judas — han som ble veiviser for dem som pågrep Jesus. 17 Han ble regnet som en av oss og fikk del i den samme tjenesten. 18 Nå ble det kjøpt et jordstykke for den urettferdighetslønnen. Der falt han hodestups. Og det skjedde da han falt hodestups, at buken ble revet opp og alle innvollene veltet ut. 19 Alle som bodde i Jerusalem fikk vite dette. Derfor kalte de dette jordstykket på sitt eget språk for Akaldama. Det er Blodåkeren.” KOMMENTAR 005: Blant de rundt 120 personene som samlet seg på loftssalen, ser vi at Peter nå står frem som lederen. Han viser til profetiene i Salmene, av David, og viser til at David ved Den hellige ånd hadde profetert om Judas’ skjebne. NB! Legg merke til at det denne gangen var tilsammen 120 menn og kvinner samlet på ett sted. Men ingen fikk av Den hellige ånd på dette møtet! Og Peter foteller her om Judas, og det faktum at han var en av de tolv utvalgte. Det står i Matteus 27:05 at Judas gikk og hengte seg. Hele historien om hvordan Judas reagerte da det gikk opp for ham at Jesus ville bli dømt til døden, kan du lese i MAT 27:01-10. I Gjerningene 01:18 står det at han ‘falt hodestups’ og at ‘buken ble revet opp.’ Noen bruker dette som bevis for at Bibelen ikke er til å stole på, for i et vers står det at Judas hengte seg, i et annet vers at han falt hodestups, og at buken revnet. Dette er ingen motsigelse. Judas gikk og hengte seg, og han ble hengende i varmen helt til overprestene hadde fått kjøpt en gravplass for de tretti sølvpengene. Og det var da de skulle legge ham i graven, han falt hodestups og buken revnet slik at innvollene falt ut. Tenk litt nøkternt: Judas ble hengende i varmen helt til kjøpet var i orden, og da han endelig ble lagt i graven, var han begynt å gå i oppløsning. Stort verre er det ikke, men mange av de mest fremtredende religiøse ledere har ikke forstått dette. En pottemakers åker er blitt et begrep for å bli begravd som fremmed på et offentlig gravsted for fattigfolk som ikke er i stand til å betale for sin egen begravelse, eller som ikke har etterkommere til å ta seg av det. Eller fremmede som Judas. Han var fra Iskariot sør i Judea. Gjerningene med kommentarer 71 GJE 01:20-26. Judas’ etterfølger 20 “Det står skrevet i Salmenes skriftrull: ‘La hans sted bli øde, la ingen bo på det,’ og ‘La en annen overta hans tjeneste.’ SAL 69:26, SAL 109:08 21 Derfor må det være en som har vært sammen med oss hele tiden mens Herren Jesus gikk inn og ut iblant oss — fra han ble døpt av Johannes til han ble tatt opp fra oss. 22 Det må også være en som var vitne til hans oppstandelse.” 23 Da stod det om to: Josef, kalt Barsabbas, også kjent som Justus, og Mattias. 24 Og de ba og sa: “HERRE,* du kjenner alles hjerter. Vis oss hvem av disse to vi skal velge. *JHVH 25 Og slik kan han få del i den tjenesten som apostel som Judas forskuslet ved å gå til sitt eget sted.” 26 De overlot det til loddtrekning, og loddet falt på Mattias. Og deretter ble han regnet sammen med de elleve som apostel. KOMMENTAR 006: Peter viser i sin tale til profetien om at en annen skal overta Judas’ tjeneste. Og det er akkurat for å velge ham som skal erstatte Judas de nå møttes på loftsalen. Peter foreslår da at de velger en som sammen med dem har vært vitne til Jesu død og oppstandelse. Og valget stod mellom Josef og Mattias, to som ikke tidligere er omtalt i budskapene. Vi ser at de gjennom bønn overlot valget direkte til Gud ved Kristus (HEB 01:0102) gjennom loddtrekning. Betyr det at hvis vi i dag ber til Gud og så trekker lodd, at vi alltid vil få den rette avgjørelsen? Vi har i dag ikke tilgang til Den hellige ånd, Guds direkte veiledning, slik disiplene hadde gjennom Kristus! (1KO 13:08) Og heller ikke er vi direkte underlagt Guds kraft ved Den hellige ånd slik de ble på pinsedag i år 33! I dag får vi ånden ved å lese i Bibelen. (JOH 06:63) Og les nå nøye det som følger videre, så vil du se at det var bare de tolv som var samlet på loftsalen da Den hellige ånd ble gitt! GJE 02 Peters første nøkkel til himlenes rike* GJE 02:01-04. Jødene får Den hellige ånd* GJE 02:01-04. Jødene får Den hellige ånd* 01 Da pinsedagen kom, var de alle* samlet på samme sted. *de tolv, jfr. vers 01:26, 02:04, 02:07 02 Da skjedde det at det plutselig kom en lyd fra himlene, som en kraftig stormvind. Og den fylte hele huset der de oppholdt seg. 03 Da fikk de se noe som lignet tunger av ild. De ble fordelt slik at de satte seg én på hver av dem. 72 Gjerningene med kommentarer 04 Da ble de alle* fylt med Den hellige ånd, og de begynte å tale i fremmede tungemål, alt etter som de ved ånden ble gitt å uttale seg på. *de tolv, jfr. vers 01:26, 02:04, 02:07 KOMMENTAR 007: ‘Da pinsedagen kom.’ Legg da merke til at dette er en annen dag enn da de 120 menn og kvinner var samlet på loftsalen. Også nå var de samlet på loftsalen, men det var bare de tolv apostlene, medregnet Mattias, som var til stede, og ikke de 120 tidligere omtalte menn og kvinner. Hva betyr det at det bare var de tolv mennene som ble underlagt Den hellige ånd, altså Guds kraft? Så ble Den hellige ånd utøst over jødene. Og det betyr at disiplene nå ble tildelt noe av den samme kraften Jesus hadde vært i besittelse av da han utførte sine kraftfulle gjerninger. Vi leser bl.a. at Peter fikk evnen til å reise opp fra de døde, (GJE 09:40) helbrede syke, (GJE 03:06) og å skille løgn fra sannhet. (GJE 05:03) Så lenge Jesus hadde vært sammen med dem, hadde disiplene hatt denne kraften gjennom Kristus, men etter at Jesus ble opprykket, ble denne kraften borte. På pinsedag fikk de den tilbake, nå direkte fra Gud som et bevis på hans godkjennelse av Jesu fullførte gjerning her på jorden og deres egen utvelgelse. NB! Leg merke til at da apostlene fikk Den hellige ånd på pinsedagen i år 33, hadde det ikke noe å gjøre med en vanlig vanndåp! Pinsebevegelsen forkynner at tegnet på at du er akseptert av Gud, er at du får Den hellige ånd i dåpen, at du blir ‘åndsdøpt,’ som det heter. Og tegnet på at du er blitt åndsdøpt, er at du blir tildelt nådegavene fra Gud på samme måte som disiplene, som f.eks. evnen til å tale i tunger. Det finnes ingen bibelsk dekning for en slik forkynnelse! Den bygger på en manglende forståelse og en følelsesladet tolkning av Guds ord. Og la det være klinkende klart at den tungetalen disiplene fikk, var en annen enn dagens tungetale. Disiplenes tungetale var evnen til å snakke og forstå fremmede språk, ‘alt etter som ånden befalte.’ For slik Jesus fikk kraft fra Gud til å utføre sin gjerning, får nå disiplene fått av den samme kraften til å utføre sine gjerninger! Har du lagt merke til at disiplene ikke utførte en eneste kraftfull gjerning mellom Jesu død og utøselsen av Den hellige ånd? Da Jesus pustet på dem og sa. ‘Ta imot Den hellige ånd,’ (JOH 20:22) var dette bare en symbolsk handling på samme måte som Johannes’ dåp var en symbolsk handling. Det står også helt klart i Bibelen at slike evner skulle opphøre. (1KO 13:08) ‘Om der er (evnen til å tale i) tunger, skal den opphøre.’ Dagens tungetale er av afrikansk opprinnelse. Den ble importert til Vesten rundt år 1800. Og siden har den vært praktisert i stor utstrekning av pinsebevegelsen som også forkynner Den hellige ånd som en person, ‘den tredje personen i guddommen.’ I 2TI 04:04 står: ‘De skal vende sine ører bort fra sannheten og leve i troen på myter.’ Eksempler på slike myter er treeninighetslæren, troen på den udødelige sjels Gjerningene med kommentarer 73 tiders pine i et tiders brennende helvete og praktisering av de såkalte nådegavene, gr. charisma. Karismatiske bevegelser er altså slike som praktiserer de såkalte ‘nådegavene.’ Gr. charisma = gave (of grace) GJE 02:05-13. Til jødenes store forundring 05 I Jerusalem bodde det blant jødene mange gudfryktige menn av alle folkeslag under himlene. 06 Dermed ble det som om det hadde skjedd et drap, for da de hørte lyden, samlet en forvirret folkemengde seg, for hver og én av dem hørte at de talte på deres eget språk. 07 Alle som var til stede, ble fulle av forundring og spurte hverandre: “Se! — er ikke alle som snakker, galileere? 08 Hvordan kan vi da høre at de snakker det samme språket som er fra det stedet hvor vi ble født?” 09 De var partere, medere, elamitter, innbyggere fra Mesopotamia,* Judea, Kappadokia, Pontus og Asia. *mellom to elver, (Eufrat og Tigris) 10 Og de var fra Frygia, Pamfylia og Egypt, og fra de områdene av Libya som grenser til Kyrene, de var besøkende fra Rom, jøder og proselytter. 11 Også kretere og arabere hørte at de talte om Guds storhet på deres tungemål. 12 De som var til stede, var i stor villrede og spurte hverandre: “Hva kan dette bety?” 13 Men andre holdt dem for narr og sa: “De er beruset på nygjæret vin!” KOMMENTAR 008: NB! Hvis du vil vite hvordan å tale i tunger, altså fremmede språk, skal fungere i praksis, må du lese dette avsnittet nøye — og huske det! Og hvorfor fikk apostlene denne evnen? Det var en praktisk nødvendighet i forkynnelsesarbeidet. Når de nå skulle ut og forkynne for alle verdens folkeslag, måtte de ha evnen til å tale og forstå språket ellers ville deres forkynnelse vært nesten umulig. Forkynnelsen skulle også skje ved Guds kraft! (1TE 01:05) Og den kraften er evnen til å tale i forskjellige tungemål et klart eksempel på. Men ikke bare det; Peter og Paulus var også underlagt Guds kraft i den grad at de hadde evnen til å reise opp døde, helbrede syke, osv. GJE 02:14-39. Peters tale i Jerusalem 14 Da stod Peter frem sammen med de elleve, hevet stemmen og talte til dem: “Jødiske menn, og alle dere som bor i Jerusalem. Legg godt merke til den kunnskap jeg nå tilkjennegir for dere! 15 De er ikke beruset slik dere tror! Det er bare den tredje* timen på dagen! *mellom klokken åtte og ni om morgenen 16 Men dette er talt ved profeten Joel: 17 ‘Slik skal det være i de siste dager,’ sier Gud. ‘Da skal alt kjøtt bli overøst av 74 Gjerningene med kommentarer min ånd. Deres sønner og døtre skal profetere, deres unge menn skal se i syner og deres eldste skal drømme drømmer. 18 Også over slaver og slavinner vil jeg utøse av min ånd i de dager, og de skal profetere. 19 Jeg skal gi under på himlene der oppe og tegn på jorden der nede — blod, ild og røykskyer! 20 Solen skal bli til mørke og månen til blod før Jehovahs store og mektige dag kommer! 21 Men det skal være slik at alle som påkaller Jehovahs navn, skal bli reddet!’ JOE 02:28-32 22 Israelittiske menn, hør disse ord: Jesus fra Nasaret ble utsendt av Gud med kraft til å utøve under og tegn midt iblant dere, som dere vet. 23 Han ble fremstilt for og dømt av Rådet, og etter Guds forutviten overgitt i ondes hender for å bli festet til et tre og drept. 24 Men Gud reiste ham opp og løste ham fra dødens smerte, for døden skulle ikke ha kraft til å holde på ham. 25 Det var om ham David talte da han forutsa: ‘Jehovah er alltid fremfor meg ved min høyre hånd, for at jeg ikke skal rokkes. 26 Derfor var mitt hjerte lykkelig, og min tunge frydet seg, for at også mitt kjøtt skal hvile i håp. 27 For du skal ikke etterlate min sjel i graven, og heller ikke la din hellige gå i forråtnelse. 28 Du har gjort livets vei kjent for meg og fylt meg med glede fremfor deg.’ SAL 16:08-11 29 Menn, brødre! — Jeg kan fastslå med frimodighet at patriarken David døde og ble begravd, og hans gravsted er fremdeles hos oss til denne dag. 30 Og han var gjort kjent med, som profet, at Gud hadde sverget med en ed å oppreise en frukt fra hans kjønnslem etter kjøttet, Kristus, og sette ham på tronen. 31 Han fikk forutse det som var talt om Kristus — at hans sjel ikke skulle bli etterlatt i graven for at hans kjøtt ikke skulle gå i forråtnelse. 32 Denne Jesus ble oppreist av Gud, noe vi alle kan vitne om. 33 Derfor ble han oppløftet til Guds høyre hånd, og etter sin Fars løfte om å gi oss av Den hellige ånd har han overøst oss med den — slik dere nå ser og hører. 34 Men David steg ikke opp til himlene. 35 For han sier selv: ‘Jehovah sa til min Herre: Sett deg ved min høyre hånd til jeg har lagt dine fiender som fotskammel for dine føtter.’ SAL 110:01 36 Derfor skal alle i Israels hus være fullt klar over at Gud har gjort den Jesus som dere staurfestet,* til både Herre og Kristus!” *gr. stauroo = staure 37 Da de hørte det, stakk det dem i hjertet, og de spurte Peter og de andre apostlene: “Menn, brødre, hva skal vi gjøre?” 38 Peter svarte: “Vis anger og døp dere, hver og én i Jesu Kristi navn, og få tilgivelse for deres synder. Da kan dere få av Den hellige ånd som gave. Gjerningene med kommentarer 75 39 Løftet gjelder dere og deres barn, og alle som er langt borte, så mange som HERREN* vår Gud vil kalle til seg.” *JHVH KOMMENTAR 009: Peters tale til jødene er grunnleggende for en fullmoden bibelforståelse! Derfor forklarer jeg den tilnærmelsesvis vers for vers: Vers 14: Vi ser at da Den hellige ånd ble utøst, var Peter igjen fremtredende. Og jeg har nevnt at han i den forbindelse brukte den første av sine tre nøkler til himlenes rike. Hvordan brukte han den nøkkelen? Ved sin aktive tilstedeværelse, for hvis Peter ikke var til stede, fikk de ikke Den hellige ånd. Dette kommer ikke så klart frem her, men vi skal se at det blir klarere for hver gang han bruker de to andre nøklene. Det er også viktig å legge merke til hvem det som står skrevet, er rettet mot. I dette tilfellet taler Peter til jødene og alle som bor i Jerusalem. Betyr det at alt han sier, kun gjelder for jødene? Nei, men det er viktig å lese det med det for øyet at noe av det som blir sagt, bare gjelder for dem som blir tiltalt. Mye av det Jesus forklarte, gjaldt for apostlene, og når Paulus skriver sine brev, er de adressert til helt bestemte menigheter. Ikke alt som står der, gjelder for oss som lever i dag! Til slutt understreker Peter at de må legge godt merke til den kunnskapen han vil gi dem! Vers 15: Jødenes timeregning begynner klokken seks om morgenen. Den første time er tiden mellom seks og sju. Legg da merke til hvor tidlig på dagen dette skjedde. ‘Det er jo bare den tredje timen!’ Klokken var altså ni om morgenen, og da var det altså ikke vanlig å være beruset. Ja, noe har holdt seg uendret gjennom århundrene! Forresten, la du merke til at Bibelen ikke sier noe som helst om hvor mange som var til stede da Den hellige ånd ble utøst? Hva for noe! Alle vet at det var 120 mennesker (sjeler) til stede! Nei, Bibelen nevner oftest antall menn. Hvor mange kvinner som var til stede, sier Bibelen vanligvis ingenting om, jfr. da Jesus mettet de fire tusen. (MAT 15:38) I tillegg er det også slik at de 120 ikke er nevnt i forbindelse med utøselsen av Den hellige ånd, men da de valgte den nye apostelen Mattias. I GJE 02:01 står: ‘Da pinsedagen kom, var de —‘ Og de viser tilbake til de tolv som er nevnt i forrige vers. Sjekk selv! Det norske ordet pinse er en forenklet utgave av det greske pentekoste = den femtiende dagen. Les 5MO kap. 16. Vers 16: Peter begynner sin tale ved å vise til profeten Joel, en av de tolv — ikke blant apostlene, men blant den gruppen som ofte blir kalt ‘småprofetene’ fordi deres brev er så korte. De fire ‘store,’ ikke forfattere, men profeter, er Jesajah, Jeremia, Esekiel og Daniel. 76 Gjerningene med kommentarer Vers 17: Ut fra dette verset ser vi at det allerede på Jesu tid var de siste tider. Noen oversettelser skriver dager her, og det blir litt misvisende, om ikke galt. Ordet på gresk er hemera. Det betyr dag, tid, tidsepoke på samme måten som det hebraiske ordet yowm. Hvis vi er klar over at hele Bibelen er inndelt i bare sju tider, blir dette mye klarere. De tre siste tidene blir da Jødenes tid, Folkeslagenes tid og Herrens tid (dag), og da forstår vi hvorfor Peter sier at ‘det er de siste tider.’ En tid kan altså bestå av en tidsepoke på flere hundre, eller flere tusen, år. I 2PE 03:08 forklarer Peter dette: ‘Men glem ikke, kjære brødre, at for HERREN* er én dag som tusen år, og tusen år som én dag.’ *JHVH Det vers 17 beskriver, er altså utøselsen av Den hellige ånd på den femtiende dagen etter Jesu død og oppstandelse, tiden mellom påsken og pinsen, og noe av virkningen av at de fikk Den hellige ånd. Vi har ikke eksempler på alle disse egenskapene i Bibelen, men Paulus’ brev er et godt eksempel på den evnen de fikk til å profetere, altså forutsi Guds plan for menneskene! Apostelen Johannes er et annet godt eksempel på dette. Kan du nevne noen flere? Vers 18: Vi ser at denne kraften fra Gud ikke er forbeholdt noen spesiell gruppe, f.eks. et presteskap, men er tilgjengelig for alle i alle grupper, høy som lav. Vær klar over at Jesus ved sin død, sitt offerblod, avviklet enhver form for jordisk presteskap. Dette verset er et klart eksempel på det. Debatten om kvinnelige prester eller ikke bli derfor absurd. Hele presteskapet er avviklet! Nå skal vi ære Gud i ånd og sannhet, og ikke på et bestemt sted eller ved et jordisk presteskap! (JOH 04:23-24) Vers 19 og 20: Dette er fremtidsprofetier som etter alle tegn vil skje under prosessen som fører til opprettelsen av Guds rike, selv om den ene setningen om at ‘solen skal bli til mørke,’ også skjedde ved Jesu død. (MAT 27:45) Men, kan det stemme! Jesus døde jo før de fikk Den hellige ånd! Slett ikke! Jesus var den første fra Den nye pakten som fikk Den hellige ånd da han ble døpt, rundt tre og et halvt år tidligere! Vi ser at Joels profeti gjelder fra Kristus til Kristus, altså fra Jesu første komme i kjøttet til hans andre komme i ånden. Vers 21: ‘Men den som påkaller Jehovahs navn, skal bli reddet!’ Hva vil det si å ‘påkalle Jehovahs navn?’ Betyr det at hvis du konkret bruker navnet Jehovah, slik Jehovas vitner hevder, så skal du bli reddet? Andre kirker tolker dette verset slik at hvis du påkaller HERRENS* navn bare én gang før du dør, f.eks. på dødsleiet, så blir du reddet og unngår å havne i helvete! *JHVH Gjerningene med kommentarer 77 Ingen av disse versjonene er korrekte! Å påkalle Jehovahs, HERRENs* eller Guds navn, betyr at du gjennom troen på Gud til stadighet viser respekt for det Gud totalt sett representerer. Misjonsbefalingen er et godt eksempel på det. Når du døper deg til Farens, Sønnens og Den hellige ånds navn (legg merke til at ikke noe navn blir nevnt) døper du deg til også selv å representere det som Gud, Kristus og deres ånd i fellesskap representerer. *JHVH Hva er rett, HERREN,* Gud eller Jehovah? *JHVH Dette er helt klart. I De hebraiske skriftene brukes Guds navn Jehovah over 7000 ganger. Også mange oversettelser, bl.a. King James av 1611, bruker ved fire forskjellige anledninger Guds egennavn Jehovah. Og selv om det Lukas skriver i Gjerningene, er en del av Den nye pakten, er dette et sitat fra Joel. Og han bruker formen Jehovah. Og da må vi selvfølgelig også bruke navnet Jehovah i sitatet, og ikke Gud eller HERREN.* *JHVH Jehovah var vanlig akseptert som korrekt form av Guds navn av de aller fleste religiøse organisasjoner frem til 1931. Først da Bibelstudentene tok navnet Jehovas vitner, begynte disse organisasjonene å ta avstand fra Guds navn og begynte å bruke formene Jave eller Jahveh for dermed ikke å utgjøre sannhetsvitner for Jehovas vitner. PAKTEN tar ikke slike hensyn. Slik det står i grunnteksten, slik skal det oversettes! Her avslutter Peter sine sitater fra Joels profeti. Vers 22, 23 og 24: Deretter viser Peter til Guds plan og Jesu lidelse, død og oppstandelse, før han igjen viser til profetiene, denn gang kong Davids profetier om Kristus. Og legg merke til hvordan David fremstiller sine profetier: Han skriver i ‘jeg’-form som om det var ham selv dette angikk. Og det er én av grunnene til at Jesus ble kalt ‘den andre David.’ (David = elsket) Også betydningen av navnet David viser det: David, den som Gud elsker. Kristus, den salvede, den andre som Gud elsker. Vers 25, 26, 27 og 28: Ved å vise til denne profetien fra kong David vil Peter gjøre det klinkende klart for jødene at det var Guds Messias de hadde drept ved å nagle ham til en trestaur. Vers 29, 30, 31, 32, 33, 34, 35 og 36: I disse versene forklarer Peter med egne ord betydningen av kong Davids profeti. For den kan umulig gjelde David selv, for han ligger død og begravd i Davids egen by Betlehem. Men, som en av Guds profeter, var han klar over den skjebnen Jesus var tildelt. David visste også at det ikke var den jordiske tronen Jesus skulle overta, men den himmelske. Så vitner Peter direkte om Jesu død og oppstandelse, slik Jesus beafalte i GJE 01:08. Hvis du leser vers 31 med omtanke, vil du se at Gud hadde forutbestemt å reise 78 Gjerningene med kommentarer Krsistus opp fra de døde. Men ikke bare det: Hans lik skulle heller ikke gå i forråtnelse! Derfor kan vi være fullt overbevist om at Jesu lik, etter at han var oppreist til en åndelig tilværelse, ble tatt hånd om av Gud gjennom sine budbringere akkurat slik han begravet Moses. (5MO 34:06) Og ingen vet til denne dag hvor Moses ligger begravet! Vi vet heller ikke hvor Gud la Jesu jordiske levninger. Moses var også et forbilde på Kristus. I 5MO 03:25 skriver Moses, noe Peter viser til i GJE 03:22-23. ‘En Profet som meg skal Jehovah Gud oppreise for deg og dine brødre, og dere skal lytte til alt han taler til dere. Men den sjel som ikke vil høre på den Profeten, skal bli fullstendig utslettet fra sitt folk.’ Ut fra dette ser vi at det ikke var tilfeldig at Gud selv valgte å fjerne Moses’ jordiske levninger som et forbilde på Kristus. I vers 33 kommer Peter til påenget: Det de nå opplever, er oppfyllelsen av Jesu løfte om Den hellige ånd sendt direkte fra Gud! Men så sier han noe i vers 34 som mange undrer seg over: Hvorfor kom ikke David til himlene? Mange fabler om at det var fordi han hadde syndet med Urias kvinne Betseba, men det har ingenting med det å gjøre. Som nevnt tidligere er ingen kommet til himlene før etter Jesu oppstandelse. Hvis det ikke var slik, ville ikke Jesus vært Førstegrøden. (1KO 15:23) Nei, det Peter gjør her, er å forsøke å få jødene til å forstå at det var Jesus som gikk til himlene, og ikke David. Dermed vil de også forstå at Davids profeti gjaldt Messias, noe som kommer klart frem i vers 35. Det var også dette verset Jesus viste til da han argumenterte med fariseerne at han var Guds Sønn. (MAT 22:44, SAL 110:01) Og Peter trekker en ny konklusjon: ‘Han som dere naglet til stauren, var både Herre og Messiss, Guds utvalgte til å bli innsatt som hele universets øversteprest, hersker og domsmann!’ Han er altså eneveldig, men etter Guds vilje! Vers 36, 37, 38 og 39: Vi ser i vers 37 at jødene begynte å forstå hvilken brøler det jødiske presteskapet hadde gjort på deres vegne! ‘Hva skal vi gjøre nå!’ Og som du ser: Det er ikke for sent å omvende seg, bli døpt og få tilgivelse for sine synder. Jødenes tid var ennå ikke over, men den begynte helt klart å nærme seg slutten! Når gikk jødenes tid ut? Ikke før tre og et halvt år etter Jesu død, i år 36 da Korneleus, den første av folkeslagene, ble døpt. Etter den tid trådte folkeslagenes tid klarere frem! Men for de jødene som Peter talte til, var det ennå ikke for sent å bli blant de utvalgte som en del av Guds utvalgte folk. Etter den tid har jødene ingen spesiell utvelgelse. De har nå den samme rett som folkeslagene — ikke som folk, men som enkeltmennesker. Dette står helt klart i Romerne kap. 11. Og hvem gjaldt løftet om Den hellige ånd og utvelgelsen til Jesu himmelske presteskap for? Det sier Peter klart i vers 39: ‘Løftet gjaldt dem og deres barn, og også de blant jødene som bodde i fremmede land.’ Gjerningene med kommentarer 79 Peter sikter ikke til folkeslagene her, for det var på den tiden utenkelig for Peter at folkeslagene skulle få ta del i dette løftet! Vers 39: ‘— så mange som Jehovah vår Gud vil kalle til seg.’ Hva betyr det? Gjelder det alle som kommer til troen på Gud gjennom Kristus, eller gjelder det bare et bestemt antall? GJE 02:40-47. Guds og Kristi kirke 40 Med mange andre ord vitnet han og formante dem. Han sa: “Bli reddet fra denne vrange slekt!” 41 De som da gledet seg og var mottakelige for hans ord, ble døpt på samme dag, og rundt tre tusen sjeler ble lagt til de andre. 42 Og de holdt fast ved apostlenes lære i et fellesskap med brødsbrytelse og bønn. 43 Og hver sjel ble fylt med ærefrykt av de mange under og tegn som skjedde ved apostlene. 44 Og alle som trodde på det samme som dem selv, hadde alt felles. 45 De solgte sine eiendommer og eiendeler og delte med alle som hadde trengsel. 46 Og de fortsatte dag etter dag å møtes i templet. De brøt brødet i sine hjem, og de åt sin mat med glade og oppriktige hjerter. 47 De priste Gud og hadde hele folkets nåde. Og HERREN* la dag etter dag dem til menigheten som skulle bli reddet. *JHVH KOMMENTAR 010: Vi ser en annen Peter nå etter at han fikk Den hellige ånd, enn ham som Jesus kalte Satan da han ikke forstod det Jesu forklarte om sin død og oppstandelse. (MAT 16:23) Og Peters vitneforklaring om Kristus virket: Rundt tre tusen sjeler ble tillagt menigheten den dagen. Og hvordan ble de tillagt menigheten? Ble de innskrevet i flotte bøker med skinnperm og gullkanter? Eller foregikk det på en annen måte? I vers 43 ser vi at de troende på den tiden utgjorde et nært fellesskap, slik Jesus hadde befalt dem. Og de fulgte nøye den læren apostlene underviste i. Gjaldt det treenighetslæren? Forkynte disiplene om den udødelige sjelens tiders pine i et tiders brennende helvete? Kan du gjennom hele Bibelen finne et eneste vers som sier at Gud og Kristus, Far og Sønn, er den samme? Kan du gjennom hele Bibelen finne et eneste vers som sier at sjelen er udødelig? Eller er slike tolkninger bare menneskebud? Ordet brødsbrytelse er det mange som ikke har klart for seg — ja, hele menigheter går seg vill her, for de tror at det å bryte brødet, er identisk med Herrens måltid. Det er ikke tilfellet. Å bryte brødet er et datidens uttrykk for å ete mat sammen! De skar ikke brødet opp i skiver, men brøt det opp i stykker, for datidens brød var bakt som flate lefser. Glem aldri at Herrens måltid består både av å bryte brødet og i å drikke vinen. Brødet symboliserer Jesu legeme, det som døde. Derfor skal brødet være usyret, altså uten gjær, liv. Det er vinen som symboliserer 80 Gjerningene med kommentarer Den nye pakten, tiders liv gjennom Jesu blod! (MAT 26:28) Derfor skal den alltid være gjæret! Vi ser også at de fulgte det budet Jesus gav til den rike, unge mannen. (MAT 19:16-22) De solgte sine eiendommer og delte med dem som hadde det vanskelig. Vers 46 er det mange som tar som bevis på at de åt Herrens måltid, for der står det både at de brøt brødet og at de åt sammen. Som nevnt tidligere, dette har ingenting med Herrens måltid å gjøre. De brøt først brødet i stykker for deretter å ete det i fellesskap. Jeg glemte visst å nevne hvordan disse sjelene ble tillagt menigheten; om de ble innskrevet i flotte bøker? Ja vel, men i vers 47 står dette helt klart: Det er Gud selv, og ingen annen, som legger til menigheten! Hvordan stemmer dette med påstanden om at du må være innskrevet medlem i Den norske kirke eller i Jehovas vitners organisasjon for å kunne bli reddet? Det er et klart menneskebud uten grunnlag i Guds ord! Som du enkelt vil forstå, nytter det lite å stå innført i flotte bøker hvis du ikke har ditt forhold i orden med Gud! Slik dette har utviklet seg i Norge, danner et registrert medlemskap grunnlaget for statsstøtten. For år 2000 utgjorde den et gjennomsnitt på rundt 340 kroner pr. medlem. Hovedparolen for de fleste menigheter ser ut til å være: ‘Grip tak i statsstøtten og slipp aldri taket!’ Dette er hovedgrunnen til at det er så vanskelig å melde seg ut av en menighet eller et trossamfunn hvis du først har meldt deg inn, f.eks. i Den norske kirke. Der ble du likevel på bedragersk vis stående som medlem etter å ha meldt deg ut! Igjen: Å måtte stå innmeldt som medlem i en menighet, er helt klart et menneskebud! GJE 03 Gjerninger og forkynnelse GJE 03:01-10. Peter helbreder en lam 01 Så gikk Peter og Johannes sammen til bønnetimen i templet. Det var i den niende timen. 02 En mann som hadde vært krøpling fra fødselen av, ble båret til den tempelporten som ble kalt Dekor. Og dag etter dag satt han og ba om barmhjertighetsgaver da de gikk inn i templet. 03 Da han så at Peter og Johannes skulle gå inn i templet, spurte han om en barmhjertighetsgave. 04 Peter stirret på ham, men Johannes sa: “Se på oss!” 05 Da så han oppmerksomt på dem i forventning om å få noe. 06 Da sa Peter: “Sølv eller gull har vi ingenting av, men av det vi har, skal du få: I Jesu Kristi fra Nasarets navn, reis deg opp og gå omkring!” 07 Han tok tak i hans høyre hånd og reiste ham opp. Og straks ble føttene og anklene hans styrket. Gjerningene med kommentarer 81 08 Så hoppet han opp, stod, og gikk omkring. Straks gikk han inn i templet og hoppet rundt og priste Gud. 09 Og hele folket så at han gikk rundt og priste Gud. 10 De kjente ham igjen som den lamme som satt og spurte etter barmhjertighetsgaver ved tempelporten Dekor. Og de ble fylt av undring og forbløffelse da de så det som var skjedd med ham. KOMMENTAR 011: Peter har nå fått av Guds hellige ånd. Hva innebærer egentlig det? Da må vi tilbake til da Jesus ble døpt. Da fikk også han av Den hellige ånd — i fullt mål. Den dalte ned over ham i form av en due. Var det da duen som var Den hellige ånd? Eller fikk han en person deisende i hodet, jfr. treenighetslæren? Nei, han ble fylt av den Guds kraft som var nødvendig for at han skulle klare å utføre den gjerningen han var utvalgt til som Messias, bl.a. å helbrede og vekke opp døde. Uten at han fikk denne kraften direkte fra Gud, ville disse gjerningene vært helt umulig for ham å gjennomføre! At duen dalte ned over ham, var bare et synlig beviset for at dette hadde skjedd, for det å bli fylt med Guds kraft er ikke noe som kan sees med bare øyet. I tillegg står duen som tegn på Guds pakt med menneskene. Denne pakten om tiders liv gjennom Messias var nå i ferd med å bli innfridd! I 1MO kap. 15 inngikk Gud denne pakten med Abraham. Når så noen av Jesu trofaste disipler får Den hellige ånd på pinsedag i år 33, blir dette synliggjort i form av ildtunger. Ilden blir i Bibelen brukt som symbol på renselse. Ildtungene blir da det synlige beviset på at disse menneskene er godkjent av Gud som renset i Kristi blod. Og gjennom denne renselsen fikk de også Guds fullmakt til å utføre kraftfulle gjerninger direkte på Guds vegne på samme måte som Kristus. Og når vi leser at Peter helbreder en som hadde vært lam i førti år, (GJE 04: 22) er det beviset på at han hadde fått nok av Guds kraft til å utføre slike gjerninger selv uten Jesu nærvær. Det er ingen atomatikk i at vi får Den hellige ånd i dåpen. (GJE 08:16) Det står heller ikke at de som fikk Den hellige ånd på 1. pinsedag, døpte seg. Men det er sannsynlig at de var døpt på et tidligere tidspunkt. Det er heller ikke slik at alle som får av Den hellige ånd, får nok kraft til å utføre slike gjerninger som det Peter her gjør. Ånden ble ikke, og blir ikke, gitt etter mål. Dette sier Johannes klart i JOH 03:34: ‘For den som Gud har sendt, taler Guds ord, men Gud deler ikke ut ånden etter mål.’ I tillegg sier Paulus at slike evner skal opphøre, (1KO 13:08) og det gjorde de etter disiplenes død. I dag får vi Guds ånd, Ånden eller Den hellige ånd, kunnskapen om rett og galt, ved å lese Bibelen. (1KO 13:12, JOH 06:63) 82 Gjerningene med kommentarer GJE 03:11-26. I Salomos søylegang 11 Den lamme, som var leget, holdt seg til Peter og Johannes, for folk stimlet sammen om dem ved porten til det stedet som ble kalt Salomos søylegang. 12 Da Peter så dette, reagerte han: “Israelittiske menn, hvorfor overrasker dette dere som om dere skulle tro at vi av egen kraft og fromhet har gjort at han kan gå omkring? 13 Abrahams, Isaks og Jakobs Gud, våre fedres Gud, har herliggjort sin tjener Jesus, ham som dere overgav til Pilatus og fornektet fremfor ham slik at Pilatus dømte ham til døden. 14 For dere fornektet den Hellige og Rettferdige og ba om at en morder måtte bli benådet. 15 Dere drepte den Livets fyrste som Gud reiste opp fra de døde, noe vi var vitner til. 16 Det er ved hans navn, ved troen på hans navn, at denne mannen, som dere ser og kjenner, har fått ny styrke. Og det er gjennom troen på ham denne mannen er blitt helt frisk fremfor dere alle. 17 Og nå, brødre, vet vi at dere gjorde det i uvitenhet, slik også rådsmennene gjorde. 18 For det var forutsagt ved alle profetene at Kristus måtte lide, og slik ble det oppfylt. 19 Vis derfor anger og omvend dere i deres hjerter, for at det som er fra den tiden skal bli utvisket. Forny dere og still dere fremfor HERREN.* *JHVH 20 Da vil han sende dere Jesus Kristus, han som er blitt forkynt for dere. 21 Han er den som himlene skal ta imot inntil den tiden kommer da Gud skal gjenopprette alt det som han har talt om gjennom sine hellige profeters munn fra denne tidens begynnelse. 22 For Moses har sannelig sagt til fedrene: ‘En Profet som meg skal Jehovah din Gud oppreise for deg og dine brødre, og dere skal lytte til alt han taler til dere. 23 Men hver sjel som ikke vil høre på det den Profeten har å si, skal bli utslettet fra sitt folk.’ 5MO 18:15-19 24 For alle profetene fra Samuel, og alle som kom etter ham, har også forutsagt disse dagene. 25 Dere er sønner av profetene og av den pakt Gud sluttet med deres fedre da han sa til Abraham: ‘Gjennom din sæd skal alle folk på jorden bli velsignet.’ 1MO 26:04 26 Etter at Gud hadde oppreist sin tjener Jesus, sendte han ham som en velsignelse for alle som ville omvende seg fra sine onde gjerninger.” KOMMENTAR 012: Dette var en litt av sensasjon! Det kommer klart frem av den måten Lukas forteller dette på. Men Peter sier at dette burde folket ha forstått, fordi det de gjorde, var av Guds kraft slik det Jesus gjorde, også var av Guds kraft. Gjerningene med kommentarer 83 Deretter irettesetter han jødene fordi de hadde fornektet Jesus og i stedet satt Barabbas fri! I vers 15 kaller Peter Jesus for Livets Fyrste. Og dette er første gang det blir sagt rett ut at det var Gud som reiste Jesus opp fra de døde. Men det blir sagt minst fem ganger til i Den nye pakten, i GJE 03:26, GJE 10:40, GJE 13:30, GAL 01:01 og 1PE 01:02. Og Peter sier at det han her forteller, har han selv vært vitne til! Og det er gjennom troen på Jesu navn, altså det Gud og Jesus i fellesskap representerer, at denne mannen ved Guds kraft nå er blitt helt frisk! Peter sier at rådsmennene dømte Jesus av uvitenhet, for de hadde ikke den kjennskap til skriftene slik presteskapet hadde. Og Peter formaner folket å vise anger for at deres synder skal bli tilgitt! Så er vi kommet til GJE 03:21, et vers som er helt avgjørende for en fullmoden bibelforståelse: ‘Han er den som himlene skal ta imot inntil den tid kommer da Gud skal gjenopprette alt det som han har lovet gjennom sine hellige profeters munn helt fra begynnelsen av denne tiden.’ Hva er det som skal gjenopprettes? La oss da først spørre hva som er forutsetningen for at noe skal gjenopprettes: Det må bety at noe er gått tapt eller er blitt ødelagt. Og har vi mennesker noen gang hatt noe i himlene som er gått tapt eller blitt ødelagt? Selvfølgelig ikke! Hva er det da som er gått tapt? Helt klart et tiders liv her på jorden; det som Adam ødela og tapte da han symbolsk åt av kunnskapens tre, altså var ulydig mot Gud. Det er det som skal gjenopprettes! Les om hele gjenopprettelsen på side 466. Tenk litt nøkternt nå: Hvor hadde Adam vært hvis han ikke hadde syndet? Jo, hvis han ikke hadde immigrert til Amerika, hadde han gått og daffet et sted nede i MidtØsten den dag i dag, akkurat slik han gjorde det i Edens hage! Og vi andre hadde hatt del i den samme herligheten uten sykdom, nød, død og elendighet! Om dette virker troverdig eller ikke for den som leser det, vet jeg ikke, men slik er iallfall Bibelens fremstilling. Valget er ditt! I vers 22 og 32 viser Peter til en profeti av Moses som klart viser til Jesu komme og til den dom som skal ramme alle som til sjuende og sist avviser ham. Og hvordan forholdene skal være på ‘den nye jorden,’ har samtlige profeter skrevet om helt fra Samuels tid. Men fordi så mange avviser dette med gjenopprettelsen, tror mange som leser disse profetiene at det beskriver en ny storhetstid for staten Israel. Det var jo akkurat det samme de trodde på Jesus tid! I vers 25 viser Peter til den pakten Gud inngikk med Abraham: ‘Gjennom din sæd skal alle jordens folk bli velsignet.’ 84 Gjerningene med kommentarer Mange tror at Guds pakt med Abraham var at han skulle bli far til mange folk, men det stemmer ikke. Pakten var Kristus, (GAL 03:16) og gjennom Kristus skal mange folkeslag bli velsignet med et tiders liv her på jorden. (MAT 05:05) Men det kommer også klart frem i Bibelen at noen skal få himlenes rike i eie. (MAT 05:03) Hvem er de? Her ser vi enda en gang, i vers 03:26, at det var Gud som reiste Jesus opp fra graven. Først skulle han gå til jødene, for utvelgelsen var utelukket for de av folkeslagene helt frem til den første av folkeslagene, Kornelius, fikk Den hellige ånd i år 36 etter Kristus. GJE 04 De første forfølgelsene GJE 04:01-04. Peter og Johannes 01 Mens de talte til folket, kom prestene, lederen for tempelvaktene og saddukeerne, og stilte seg foran dem. 02 De ble kraftig opprørt fordi apostlene underviste folket og forkynte at Jesus var blitt oppreist fra de døde. 03 Da ble de pågrepet og satt i fengsel til neste morgen, for det var allerede kveld. 04 Men mange som hørte deres ord, trodde på dem. Antall menn der var rundt fem tusen. KOMMENTAR 013: Vi vet at prestene avviste Jesus, men hvorfor ble det slik oppstandelse blant saddukeerne fordi Peter og Johannes forkynte oppstandelse i Kristus? Jo, saddukeerne avviste totalt muligheten for en oppstandelse fra de døde! Derfor ble Peter og Johannes arrestert, slik også Jesus ble. Men som et resultat av deres forkynnelse og kraftfulle gjerninger, begynte rundt fem tusen jøder å tro på Kristus. NB! Vi har ikke nøyaktige tall på det som skjedde. Alle tall er omtrentlige, for, som du sikkert har lagt merke til, er de alle avrundet til nærmeste runde tall. Da Jesus mettet 4000 og 5000 tusen, er også disse tallene avrundet. De er omtrentlige anslag som forfatterne gjør, for det er ikke rimelig å tro at de i den situasjonen gikk rundt og telte. Heller ikke er kvinner og barn medregnet. (MAT 15:38) GJE 04:05-12. Peters forsvarstale 05 Det skjedde om morgenen: Rådsmennene, de eldste og de skriftlærde møttes i Jerusalem. 06 Og øverstepresten Annas var til stede sammen med Kaifas, Johannes, Aleksander og forskjellige andre av øversteprestens og presteskapets slektninger. 07 De ble fremstilt fremfor dem, og de befalte: “Ved hvilken kraft eller i hvilket navn gjør dere dette?” Gjerningene med kommentarer 85 08 Da svarte Peter, som var fylt av Den hellige ånd: “Folkets rådsmenn og dere eldste blant Israel:* *Jakobs sønner 09 Hvis det er slik at vi på denne dag skal bli forhørt for å ha gjort en god gjerning mot et sykt menneske slik at han ble reddet, så skal dere og hele Israels folk vite dette: 10 Det er i Jesu Kristi fra Nasarets navn, ham som dere staurfestet,* men som Gud oppreiste fra de døde, denne mannen nå kan stå fremfor dere helt frisk. *gr. stauroo = staure 11 Han var ‘steinen som dere bygningsmenn forkastet, men som nå er blitt hodesteinen.’ SAL 118:22 12 Det er ingen redning i noen annen, for det finnes ikke noe annet navn under himlene gitt til mennesker, som kan redde dere.” KOMMENTAR 014: Nå blir Peter og Johannes stilt for retten for de samme prestene og rådsmennene som tidligere hadde dømt Jesus til døden. De begynte å forhøre Peter og Johannes og ville vite ved hvilken kraft og i hvilket navn de hadde gjort denne gjerningen. De forhørte jo Jesus på samme måten — i og utenfor retten. (MAT 21:23) Husk hva Jesus sa til disiplene før han døde, i JOH 15:20: ‘De forfulgte meg, og de vil forfølge dere.’ Ved Den hellige ånd er Peter klar i sin tale: Alt det de nå har sett, er kun blitt gjort mulig gjennom Jesu offerdød! Og uten Kristus finnes det ikke ett eneste navn, eller gjerning, på jorden som fører til redning! Dette var hard kost for prestene og rådsmennene. De var selvfølgelig klar over at de selv var ansvarlige for Jesu død! Hva er forskjell på å redde og å frelse? Som du kanskje har lagt merke til, benytter PAKTEN ordet redde i sin oversettelse og ikke ordet frelse? Hvorfor det? Ordene betyr det samme, men likevel med forskjellige nyanser og tradisjoner. Her er forklaringen: Internasjonalt eksisterer ikke ordet frelse. Det er et nordisk femomen som bygger på en norrøn tradisjon. Det greske ordet er sozo, som betyr å redde, også i betydningen lege, helbrede. På engelsk heter det to save, og det ordet blir brukt i både verdslig og religiøs betydning. Det samme gjelder på tysk der ordet er zu retten. Slik er det også på italiensk, latinsk, fransk, spansk og gresk, osv. PAKTEN har valgt å følge denne internasjonale tradisjonen fordi opphavet til frelse er av norrøn tradisjon, og fordi ordet frelse, slik mange forstår det, i hovedsak viser til tiders liv. Slik er det ikke. Ordet å redde blir brukt både i verdslig og religiøs betydning. Hvorfor følger ikke nordiske oversettelser denne tradisjonen? Det er historisk begrunnet: Som våpenskjold bruker Den norske kirke et kors flankert av to økser. Korset 86 Gjerningene med kommentarer symboliserer Jesu død, og de to øksene symboliserer at Norge ble kristnet med vold. De som nektet å tilbe Kvitekrist, fikk besøk av kongens, Olav den helliges, menn. De ble lagt med hodet på hoggestabben, og med hevet øks spurte bøddelen: ‘Tror du på Kvitekrist?’ De fleste svarte ja. Vi vet også at norrøn tradisjon var bygget på hold av treller, og i motsetning til jødiske slaver som ble satt fri hvert sjuende år, (1MO 21:02) ble nordiske treller holdt på livstid. Derfor bruker PAKTEN heller ikke ordet trell, men slave. Men selv om en trell vanligvis var trell på livstid, hendte det at han fikk sin frihet. Da ble den jernlenken som han måtte gå med rundt halsen for å gjøre det vanskelig for ham å rømme, skåret løs. Da hette det at han fikk ‘fri hals.’ Og det er dette uttrykket som har lagt grunnlaget for det nordiske ordet frelse. PAKTEN, som konsekvent og kompromissløst velger å følge den bibelske tradisjonen, har derfor valgt ordet å redde. Det virker unaturlig å forsøke å fornorske Bibelen! Ett bibelvers der denne forskjellen kommer klart frem, er i 1PE 03:20. Der står i NKJ og i DNB at de ble ‘frelst ved vann.’ NNV skriver at de ble ‘ført trygt gjennom vannet.’ PAKTEN bruker ordet reddet, og det er de to siste versjonene som er korrekte, for arken reddet dem bare fra drukningsdøden. Den var selvfølgelig ingen garanti for tiders liv! GJE 04:13-22. Stilt for retten 13 Da de så Peters og Johannes’ frimodighet og måtte erkjenne at de var uutdannede og ulærde mennesker, ble de forundret. Og de måtte erkjenne at de hadde vært sammen med Jesus. 14 Og fordi de så det mennesket som var blitt helbredet stå sammen med dem, kunne de ikke motsi dem på noen måte. 15 Så befalte de dem å forlate Sanhedrinet for å rådføre seg med hverandre. 16 De sa: “Hva skal vi gjøre med disse menneskene? For alle kjenner til det tegnet som har skjedd, for det er gjort kjent for alle som bor i Jerusalem, og ingen kan benekte det. 17 Men for at denne trusselen ikke skal spre seg blant et flertall av folket, må vi true disse menneskene til heretter ikke å tale i dette navnet!” 18 Så kalte de dem inn igjen, og de befalte dem aldri mer å tale eller å undervise i Jesu navn. 19 Men Peter og Johannes reagerte og sa: “Om det er rett fremfor Gud å høre mer på dere enn på Gud, kan dere selv dømme om. 20 Men vi kan ikke la være å tale om det som vi har sett og hørt!” 21 Da truet de dem enda strengere, men de kunne ikke finne noen måte å straffe dem på for hele folket lovpriste Gud for det som hadde skjedd. 22 For det mennesket som dette helbredelsestegnet var utført på, var over førti år. Gjerningene med kommentarer 87 KOMMENTAR 015: Historien gjentar seg. Nå når prestene ikke lenger har Jesus å ta seg ut på, er det apostlene det går ut over. Men det går ikke hus forbi at Peter og Johannes var to av Jesu disipler. Og det er fra vers 19 vi har det kjente uttrykket at ‘vi må lyde Gud mer enn mennesker.’ Enten det var Peter eller Johannes som sa dette, vet vi ikke, for begge blir nevnt. Det er rimelig å tro at begge bekreftet det. De kunne likevel ikke avvise den kraftfulle gjerningen Peter og Johannes hadde gjort. Derfor lot de dem gå, for på samme måten som med Jesus, var de redd for folkets reaksjon. Og her ser vi at den lamme mannen som var blitt frisk, var over 40 år gammel. GJE 04:23-31. Etter Guds plan og vilje 23 Etter at de var blitt løslatt, gikk de til sine egne og fortalte alt det overprestene og de eldste hadde sagt til dem. 24 Da de hørte dette, hevet de sine stemmer samstemt til Gud og sa: “Suverene Gud, du som har skapt himlene og jorden, og havet og alt som er i det. 25 Du har talt gjennom din tjener Davids munn da du sa: ‘Hvorfor raste de av folkeslagene? Og hvorfor planla folket tomme gjerninger? 26 Jordens konger reiste seg og rådsmennene samlet seg mot Jehovah og hans Messias.’ SAL 02:01-02 27 For sannelig gikk de mot din hellige tjener Jesus, han som du har salvet, og både folkeslagenes Herodes og Pontius Pilatus, sammen med Israels folk, samlet seg mot ham. 28 De gjorde det som du etter din vilje hadde forutsagt skulle skje. 29 Og nå, HERRE,* gi akt på deres trusler og gi dine slaver all frimodighet til å forkynne ditt ord. *JHVH 30 Rekk ut din hånd og la helbredelsestegn og under skje i din hellige tjener Jesu navn.” 31 Etter bønnen begynte huset der de var samlet, å riste! Og alle ble fylt av Den hellige ånd og talte Guds ord med frimodighet. KOMMENTAR 016: Etter at Peter og Johannes var blitt løslatt, gikk de til sine egne, og i fellesskap lovpriste de Gud. Det er mye fabling hva Den hellige ånd angår. Noen har har til og med gjort den om til en person, noe som er en av de største av alle villfarelsene i forhold til Gods ord. Hva vil det si å tale ved Den hellige ånd? Er det da en usynlig person som taler for deg? For noe vrøvl! Nei! Å tale ved Den hellige ånd, vil si å få kunnskap gjennom Guds ånd for så å formidle det budskapet videre. Når profetene fra Den første pakten 88 Gjerningene med kommentarer profeterte om Guds ord, gjorde de det ved Den hellige ånd. Det var ingen usynlige personer som talte for dem! Vi ser i vers 25 og 26 at deres bønn var sitater fra Den første pakten. Og fordi dette er et sitat fra Den første pakten, der Guds navn Jehovah blir brukt i grunnteksten, bruker PAKTEN også Guds navn Jehovah, og ikke HERREN, i sitatet. Og i dette verset ligger beviset for at det helt klart er rett å gjøre det slik! Hvordan det? Uttrykket Den salvede heter på hebraisk Messias. På gresk heter det Kristus. Men når Messias er et sitat fra Den første pakten, blir det ikke brukt Kristus i noen av oversettelsene. De bruker det hebraiske Messias slik det står i den opprinnelige teksten. Kan du da finne noen grunn for at ordet Jehovah ikke skal bli brukt på samme måten? Ver 26 er også av stor betydning for å forstå JES 52:15, NKJ. Der står: ‘Slik skal han bestenke mange folkeslag. Konger skal lukke sin munn for ham. For det som ikke var fortalt dem, skal de få se. Og det de ikke hadde hørt, forstår de nå.’ Johovas vitner har oversatt det hebr. ordet naza, som betyr bestenke, oversprute, med forskrekke. De påstår hardnakket at dette gjelder Jesu annet komme. Det er ikke tilfellet, noe vers 26 også viser, for det er de samme kongene det vises til i JES 52:15. Hvis du tar bort bestenkelsen i dette verset, mister betydningen av Jesu offerdød sitt innhold. I vers 27 står det rett ut at det var Herodes og Pontius Pilatus dette gjaldt. Og i vers 28 står det like klart at det de gjorde var etter Guds vilje, noe han hadde forutbestemt da det ble klart at jødene ikke hadde overholdt sin del av Guds pakt. I vers 28 bruker PAKTEN ordet HERREN,* og ikke Jehovah. Hvorfor det? Jo, like klart som at navnet Jehovah skal brukes i sitater fra Den første pakten, like klart er det at når jødene så navnet Jehovah brukt i teksten, uttalte de det HERREN* eller Gud av ærefrykt for Guds hellige egennavn. *JHVH Etter å ha sett virkningen av sin forkynnelse, ba apostlene til Gud at han måtte gi dem alle større frimodighet til å tale på hans vegne. Og det er vel noe alle kan trenge, så lenge vi taler sant, også i dag. Vi forstår at disse menneskene var direkte knyttet til Guds kraft, for Åndens tilstedeværelse var så sterk at huset begynte å riste! Men lev nå ikke i den omfattende villarelsen som rår blant så mange av dagens kristne at dette også gjelder for dem. Vi er i dag ikke direkte underlagt Guds kraft slik apostlene var. Derfor kan vi heller ikke spotte Den hellige ånd. GJE 04:32-37. Én for alle, alle for én 32 Hele flokken av troende var som ett hjerte og én sjel, og ingen krevde at det han selv eide, skulle være hans eget, for alle delte alt med alle. 33 Med stor kraft fremla apostlene sine vitneforklaringer om Herren Jesu oppstandelse, og de hadde stor nåde hos alle. 34 Ingen blant dem led nød, for alle som eide jordstykker eller hus solgte dem og gav dem beløpet for det som ble solgt. 35 De la det fremfor apostlenes føtter, som igjen fordelte alt etter behov. Gjerningene med kommentarer 89 36 Joses, en som apostlene kalte Barnabas, oversatt betyr det Trøstens sønn, var levitt og født på Kypros. 37 Han bodde selv på et jordstykke som han solgte. Han kom med pengene og la dem fremfor apostlenes føtter. KOMMENTAR 017: Vi ser her at de troende på den tid hadde et nært fellesskap; de var ett. Ingen led nød, for de delte alt de hadde med hverandre. — Hvordan er den situasjonen i dag? PS. Mange på den politiske venstresiden bruker dette avsnittet som sannhetsvitne for at Guds ordning er sosialistisk. De glemmer da at deres oppførsel bygde på nestekjærlighet til brødrene og frivillighet etter hjerters ønske — og ikke tvang! Deres livsførsel på den tiden viser bare til hvordan nestekjærligheten skal utøves i praksis, og den er vel heller mangelvare blant sosialister. I Matteus 26:11 sa Jesus: ‘De fattige har dere alltid hos dere, —’ GJE 05 Forfølgelsene fortsetter GJE 05:01-11. Spott mot Den hellige ånd 01 En mann som hette Ananias og hans kvinne Saffira, solgte også sin eiendom. 02 Men han holdt tilbake noe av beløpet, og det var også hans kvinne fullt klar over. Derfor kom han bare med en del av summen og la fremfor apostlenes føtter. 03 Da sa Peter til ham: “Hvordan kan Satan ha fylt ditt hjerte slik at du har løyet ved Den hellige ånd og beholdt noe av beløpet som du fikk for jordstykket ditt for deg selv? 04 Hadde du ikke selv fullmakt over det før du solgte det? Hvordan kunne du gi rom for noe slikt i ditt hjerte? For du har løyet for både mennesker og for Gud!” 05 Da Ananias hørte dette, falt han død om! Og stor frykt grep alle som hørte om det. 06 De unge mennene som var til stede, løftet ham opp, bar ham ut og begravde ham. 07 Så gikk det tre timer, men hans kvinne visste ikke hva som hadde skjedd da hun kom inn. 08 Peter spurte henne: “Si meg om dere solgte jordstykket for så mye?” Hun svarte: “Ja, for så mye.” 09 Da sa Peter til henne: “Hvordan kunne også du samtykke i å sette HERRENs* ånd på prøve? *JHVH Se! — føttene til dem som begravde din mann, står ved døren, og de skal også bære deg ut!” 10 Da falt hun straks død om foran føttene hans. Og da de unge mennene kom inn igjen og så at hun var død, bar de henne ut, og de begravde henne ved siden av hennes mann. 11 Det falt en stor frykt over hele menigheten da de hørte om dette. 90 Gjerningene med kommentarer KOMMENTAR 018: Historien om Ananias og Saffira skaper forvirring hos de fleste. Hvordan skal vi forstå den? Det er jo mange som lyver uten at de dermed faller død om på stedet. Vi har tidligere lest at de troende solgte det de hadde og delte med hverandre. Også Ananias og Saffira bestemte seg for å selge den eiendommen de hadde og dele med de troende. Men de bestemte seg for å beholde noe av salgssummen selv uten at noen andre visste om det. Dette gjennomskuet Peter med én gang. Husk at også Jesus hadde den egenskapen, ved Den hellige ånd. ‘Du har ikke bare løyet for mennesker, men for Gud.’ Da Ananeas hørte at Peter visste dette, falt han død om og ble båret ut. I vers 08 ser vi at også Saffira var med på denne løgnen. Og her forkynner Peter dødsdommen over henne! Konklusjon: Det var ikke det faktum at de hadde bestemt seg for å beholde noe for seg selv, som var deres store synd, men at de var falske nok til å late som om de hadde gitt alt, og det til tross for at de var direkte underlagt Guds kraft ved Den hellige ånd. Derfor sier Peter at de har løyet for Gud. Hvis et menneske hadde gjort det samme i dag, ville da det samme ha skjedd? Nei, som nevnt tidligere var disse menneskene direkte tilknyttet Den hellige ånd, Guds kraft. I vers 04:31 ser vi at huset ristet av Guds nærvær. Disse menneskene kan derfor direkte ha spottet Den hellige ånd, slik Paulus beskriver det i HEB 06:05. De som har fått Den hellige ånd i så sterk grad som dette, har ‘smakt kreftene fra den kommende tidsalder.’ Likevel, vær forsiktig! Det er bare Gud som avgjør deres endelige dom. (MAT 07:01-02) Men hvis det er slik at disse to spottet Den hellige ånd, vil de ikke få en oppstandelse! (MAR 03:28) Forresten, er det ikke slik at mennesker som dør i synd, automatisk havner i et tiders brennende helvete? Les Gjerningene 24:15. Første korinter 05:05 også! Hva med dødsriket? Hva er det og hvem havner der? Dødsriket er en nordisk fantasioversettelse av det greske haides, graven. Men dette er en påstand som krever en forklaring: Både på hebraisk og gresk brukes to forskjellige ord for grav, og selv om disse to ordene, gr. mnemeion og hades, viser direkte til graven, dekker de likevel to forskjellige begrep. Gr. mnemeion = minnested. Dette ordet for grav viser direkte til det gravhullet, grav eller gravkammer der et dødt menneske blir lagt til hvile. Som det greske ordet tilsier, er dette et minnested. Gr. haides = gravens fellesskap. Ordet hades viser ikke til noe bestemt minnested, men til det faktum at et menneske møter den samme skjebnen som deres forfedre, de dør og blir så lagt i en grav. Det er alltid graven (haides) som følger i dødens fotspor; ikke noe dødsrike. Det er viktig for en korrekt bibelforståelse å vite at noe dødsrike ikke eksisterer. Slike fablerier har blant annet ført til forvirringen om at de som Gud ikke klarer å bestemme om de skal få komme til himmelen, eller om de skal havne i helvete, blir oppbevart i dødsriket til han får bestemt seg. Det må da være grenser! Gjerningene med kommentarer 91 GJE 05:12-16. Apostlenes gjerninger 12 Ved apostlenes hender skjedde det mange tegn og under blant folket. De hadde nå for vane å møtes i Salomons søylegang. 13 Men blant de andre var det ingen som våget å slå seg sammen med dem, selv om de ble sett opp til av folket. 14 Av dem som trodde, ble stadig flere lagt til Herrens menighet. Og de ble mange, både menn og kvinner. 15 Derfor bar mange sine syke ut på gaten og la dem på bårer eller matter for at Peters skygge skulle komme over dem. 16 Det samlet seg også mange fra byene omkring Jerusalem som kom bærende med sine syke og slike som var plaget av urene ånder. Og hver eneste ble helbredet. KOMMENTAR 019: Dette korte avsnittet forteller i et nøtteskall hvilke krefter disse menneskene var i besittelse av gjennom Guds hellige ånd. Igjen: Hva med oss som lever i dag? Er vi underlagt denne kraften? Nei, det står rett ut i 1KO 13:08 at disse evnene skulle opphøre, og det gjorde de med apostlene. Paulus var den aller siste som var underlagt denne kraften. Det står rett ut i Gjerningene 19:17, PAKTEN: ‘Gud gjorde det slik at ingen fikk utføre kraftfulle gjerninger unntatt ved Paulus hender.’ I andre oversettelser er dette Gjerningene 19:11, men det er utelatt i samtlige oversettelser. Sjekk selv hvordan det er oversatt i din bibel. Og heller ikke disiplene hadde like mye av denne kraften. Det står rett ut i JOH 03:34 at Gud ikke gir Ånden etter mål! NB! Det norske bibelselskap har en forvrengt oversettelse av dette verset og skriver at ‘Ånden blir gitt i fullt mål.’ Da kan de ikke ha forstått mye av Bibelens budskap! Vi som lever i dag, må tro uten å ha sett. Det sier Jesus rett ut til Tomas da han tviler på Jesu oppstandelse: ‘Fordi du har sett, tror du. Velsignet er de som ikke har sett, men likevel tror.’ (JOH 20:29) Dette siste gjelder for oss som lever nå, for i dag får vi av Guds ånd, Ånden, Den hellige ånd når vi leser i Bibelen. (JOH 06:63) Men langt fra i den grad apostlene fikk av Ånden. GJE 05:17-21. En reddende budbringer 17 Da stod øverstepresten frem sammen med alle dem som var fra saddukeernes parti. Og de var fulle av misunnelse. 18 De pågrep apostlene og satte dem i det offentlige fengslet. 19 Den natten kom en HERRENs* budbringer til dem. Han åpnet fengselsportene for dem. Han førte dem ut og sa: *JHVH 20 “Gå, still dere i templet og tal alle disse livets ord til folket.” 21 Da de hørte det, gikk de tidlig på morgenen inn i templet og underviste. Men øverstepresten gikk og kalte sammen Sanhedrinet, alle rådsmennene blant Israels sønner, for å føre apostlene frem for dem fra fengslet. 92 Gjerningene med kommentarer KOMMENTAR 020: Prestene var innerst inne fullt klar over at de var fratatt utvelgelsen til å utgjøre Jesu himmelske prestekap. Derfor var deres ondskap bygget på misunnelse. Hvordan er den situasjonen i dag? Er det noen i Norge som ikke har opplevd janteloven? Også dette avsnittet er et godt eksempel på hvor direkte disse menneskene var underlagt Guds kraft. Og vi vet jo alle, hvis vi vil tenke oss nøkternt om, at slik er det ikke i dag! Likevel er det mange som later som om det er slik gjennom fabler og falsk helbredelse. De påstår at hvis vi bare tror sterkt nok, kan vi rent fysisk flytte fjell og be dem kaste seg i havet. I tillegg står de frem i møter og på TV og påstar at de har evnen til å helbrede folk. Har du ikke lagt merke til at alle slike såkalte helbredelsene bare skjer med sykdommer som ikke kan påvises, f.eks. svakt syn, vonde rygger eller forskjellige former for psykiske problemer? Har du noen gang sett at disse helbredelsespredikantene har klart å erstatte så mye som en manglende lillefinger, eller noen som helst andre fysiske mangler? Nei, det er rent bedrag, i beste fall villfarelse, alt sammen! Jeg avviser ikke med dette at Gud selv er i stand til å lege mennesker direkte. GJE 05:22-32. Stilt for retten — igjen. 22 Da tempelvaktene kom frem, oppdaget de at det ikke var noen der. Og de avgav rapport om det: 23 De sa: “Vi så at fengslet virkelig var forsvarlig avlåst, og det stod vakter plassert ved døren. Men da de åpnet opp, så vi ingen der inne!” 24 Da ble de som var i templet, øverstepresten, vaktsjefen og overprestene, forundret over hvordan det kunne ha skjedd! 25 Og noen kom og rapporterte til dem. De sa: “Se! — de mennene som dere satte i fengsel, står i templet og underviser folket!” 26 Da gikk vaktsjefen og noen av vaktene og hentet dem uten at de brukte makt, for de var redde for at folket skulle steine dem. 27 Da de hadde hentet dem, stilte de dem frem for Sanhedrinet. Øverstepresten spurte dem ut og sa: 28 “Har vi ikke befalt at dere ikke skal undervise i dette navnet! Men dere har fylt Jerusalem med denne læren, og dere har som mål å bringe dette menneskets blod over oss!” 29 Da reagerte Peter og de andre apostlene med å si: “Vi må adlyde Gud mer enn mennesker! 30 Våre fedres Gud oppreiste Jesus, ham som dere drepte ved å henge ham på et tre. 31 Men Gud løftet ham opp til sin høyre hånd som Fyrste og Redningsmann for at Israel skulle angre og få tilgivelse for sine synder. 32 Og vi er vitner til alt dette ved Den hellige ånd som Gud gir til dem som adlyder ham.” Gjerningene med kommentarer 93 KOMMENTAR 021: Vi ser at apostlene i denne perioden gikk ut og inn av fengslene, men at de var under sterk beskyttelse gjennom Guds direkte kraft. Og igjen ser vi at Peter og de andre apostlene har en klar holdning: ‘Vi må lyde Gud mer enn mennesker.’ Hvordan er den situasjonen blant dagens kristne? Lyder vi Gud mer enn Køhn og Gelius? Sier ikke Gelius rett ut på TV at Bibelen ikke er noen kokebok? Sier han ikke at vi (prestene) må lage en religion som folk flest kan godta? Er det ikke nettopp det faktum at prestene selv vil bestemme, jfr. Køhn og Gelius, som ligger skjult i begrepet ‘en demokratisk folkekirke? Hva med Bondevik? Er ikke Den norske kirke i dag blitt et politisk redskap? Er homofili fordømt av Gud, eller er det en Guds velsignelse? (ROM 01:18-33) GJE 05:33-42. Gamaliels råd 33 Da de hørte dette, skar det dem i hjertet, og de bestemte seg for å ta livet av dem. 34 Men da reiste én i Sanhedrinet seg; en fariseer med navn Gamaliel.* *Gud belønner med godhet Han var en lovlærd som hadde stor respekt blant hele folket. Og han ba om at apostlene ble ført ut derfra en stund. 35 Han sa: “Israelittiske menn, tenk nøye over hva dere vil gjøre mot disse menneskene. 36 Før disse dager stod Teudas frem. Han regnet seg selv som en stor mann, og rundt fire hundre menn fulgte ham. Men han ble drept, hans tilhengere ble spredd og de ble til ingenting. 37 Etter dette stod Judas fra Galilea frem under folketellingen. Også han trakk til seg tilhengere. Men han omkom, og alle dem som fulgte ham, ble spredd. 38 Derfor sier jeg dere: La disse menneskene være i fred. For hvis deres hensikt og gjerninger er av mennesker, vil også de mislykkes. 39 Men hvis dette er av Gud, vil ingen kraft noen gang kunne stoppe dem! Se derfor til at dere ikke kjemper mot Gud!” 40 Og de ble overbevist. Så kalte de til seg apostlene igjen og fikk dem pisket. Og de advarte dem mot å tale i Jesu navn. Så ble de løslatt. 41 Deretter dro de bort fra Sanhedrinet. Og de gledet seg fordi de var blitt funnet verdig til å bli vanæret for hans navns skyld. 42 Hver dag, enten i templet eller fra hus til hus, fortsatte de å undervise budskapet om Jesus Kristus. KOMMENTAR 022: I vers 33 ser vi at prestene ikke har forandret seg det minste. Når apostlene forteller dem sannheten, blir de så rasende at de planlegger å få dem drept slik de også gjorde med Jesus! Men Gamaliel var en av Sanhedrinets fremste og mest respekterte medlemmer. 94 Gjerningene med kommentarer Det står at han var en lovlærer som hadde stor respekt blant folket. Som én blant mange flere var Paulus en av dem som hadde vært Gamaliels elever. (GJE 22:03) Gamaliel viser til eksempler fra jødisk historie om menn som hadde stått frem som ledere, men som etter en kort tid var gått til grunne. Det de stod for, var ikke av Gud. Derfor ble det en fånyttes innsats. Hvis det en står for, derimot, er etter Guds plan, nytter det ikke for noe menneske å sette seg opp mot ham! Og denne argumentasjonen fikk gjennomslag i Rådet. Men, er det slik? Ja, helt klart, selv om vi ikke alltid er i stand til å se det. Det var f.eks. ikke til å forstå for jødene at Nebukadnessar var et Guds redskap da han angrep og ødela Jerusalem i år 607 f.v.t. At kong Kyros, derimot, som angrep Babylon under kong Belsasar i år 539 f.v.t. og satte jødene fri etter 70 års fangenskap, er lettere å se som Guds vilje. Men begge var et Guds redskap — Nebukanessar til straff; kong Kyros til frigjørelse. Hvordan er det med alle som i dag ber om fred på jorden? Er det en nyttig bønn? Ja, på sett og vis, men ikke slik de som ber om det, forestiller seg. Fred på jorden vil først bli en virkelighet etter at Gud har opprettet sitt rike under Kristus — i himlene og på jorden. Før det skjer, er denne bønnen i strid med Guds plan, og en slik bønn er forgjeves! Hvordan kan jeg påstå noe slikt? Jo, Jesus selv sier dette rett ut, og det er lenge siden jeg sluttet å trekke hans ord i tvil. Hør bare hvor klart han sier dette i MAT kap. 24 der han forklarer disiplene om endetiden, MAT 24:06, PAKTEN: ‘Og dere skal høre om kriger, og høre rykter om kriger, men pass på at dere ikke blir skremt. For alt dette må skje, men den endelige avslutningen skal ennå ikke komme.’ ‘Alt dette må skje,’ sier Jesus, og da nytter det lite å be om at Gud skal sette Jesu ord ut av kraft. Han ville dermed ha gjort sin egen Sønn til løgner! Men hva sier han rett før dette? ‘Pass på at dere ikke blir skremt!’ Det er dette vi må be om; å komme helskinnet gjennom disse trengslene uten frykt! Vi kan jo ikke be om at Gud skal motarbeide sin egen plan, for Gud sier klart at et hus som er i strid med seg selv, kan ikke bli stående. (MAT 12:25) Du kan derfor be om fred på jorden til du er blå i ansiktet, og det vil ikke skje! Det er i direkte strid med Guds plan! Først når alt dette har skjedd, og Satan har utspilt sin rolle, blir det virkelighet — etter at Gud har opprettet sitt rike, i himlene og på jorden! (EFE 01:10) Les Far i himlene — ‘La ditt Rike komme, la din vilje skje —’ Men — Gamaliels råd var helt klart i tråd med Guds plan! GJE 06 Stefanus GJE 06:01-07. Sju utvalgte tjenere 01 På den tiden økte antall disipler. Og da begynte de gresktalende å murre mot hebreerne fordi enkene deres ble forbigått under den daglige tjenesten. 02 Da kalte de tolv til seg et stort antall disipler og sa: “Det er ingen grunn til at vi skal sette Guds ord til side for å tjene ved bordene. Gjerningene med kommentarer 95 03 Derfor, brødre, skal dere velge ut sju menn blant dere som har godt omdømme, og som er fulle av Den hellige ånd og har visdom. La oss sette disse til den gjerningen. 04 Og dermed kan vi konsentrere oss om bønnen og ordets forkynnelse.” 05 Forslaget ble akseptert av alle som var til stede. De valgte Stefanus, en mann med sterk tro som var full av Den hellige ånd, sammen med Filip, Prokorus, Nikanor, Timon, Permenas, og Nokolaus, en proselytt fra Antiokia. 06 De ble ført frem for apostlene, som ba for dem mens de la hendene på dem. 07 Og ordet ble spredd videre utover, og antall disipler i Jerusalem økte hurtig. Også et stort antall prester ble trofaste i troen. KOMMENTAR 023: Vi ser at ikke alt gikk like knirkefritt for seg blant de første kristne. I ver 6 ser vi at de hebraisk-talende jødene diskrimerte de gresktalende under utdeling av mat til enkene. Derfor ble det valgt ut sju personer som skulle ha dette som spesielt ansvarsområde. I vers 02 ser vi at apostlene prioriterte bønn og forkynnels av Guds ord fremfor å utføre sosiale tjenester. Men det ble valgt ut en gruppe som skulle ha dette som sitt spesielle ansvarsområde. Hvordan er det med menighetene i dag? Jo, de fleste menighetene, f.eks. Baptistene, utøver i dag et visst sosialt ansvar både for sine egene medlemmer og for slike som står utenfor. Andre igjen, som f.eks. Jehovas vitner, konsentrerer seg i spesielt sterk grad om forkynnelsen, mens Frelsesarmeen, derimot, setter sosiale tjenester høyere enn andre menigheter. Vi ser av dette avsnittet at begge deler er en del av den kristne gjerning. Vi ser av vers 07 at også mange prester ble trofaste i troen på Kristus, og da er det prestene i det levittiske presteskapet dette gjelder. GJE 06:08-15. En falsk anklage 08 Stefanus var full av troens kraft, og han gjorde store under og tegn blant folket. 09 Da stod noen frem i den synagogen som ble kalt libertinernes* synagoge. De var kyreneere, aleksandrinere, kilikere og asiater. Og de kom i diskusjon med Stefanus. *frigitte romerske slaver 10 Men de hadde ikke styrke til å stå imot den visdom og den ånd han talte ved. 11 Da bestakk de noen menn som sa: “Vi har hørt ham tale spottende ord mot Moses og Gud.” 12 Og de hisset opp folket og de eldste og de skriftlærde slik at de reiste seg imot ham, grep ham og førte ham frem for Sanhedrinet. 13 Da stod de falske vitnene frem og sa: “Dette mennesket slutter ikke å tale blasfemiske ord mot dette hellige stedet og loven. 14 Vi har hørt ham si at denne Jesus fra Nasaret skal rive ned dette stedet og forandre de skikkene som Moses har gitt oss.” 15 Alle medlemmene i Sanhedrinet festet blikket på ham og så ansiktet hans skinne som ansiktet på en budbringer. 96 Gjerningene med kommentarer KOMMENTAR 024: En av dem som ble utvalgt til å ‘tjene ved bordene,’ var Stefanus. Det står at ‘han var full av kraft og nåde.’ I GJE 07:55 står at Han var fylt av Den hellige ånd. Det betyr det samme. Å være fylt av Den hellige ånd er det samme som å være fylt av Guds kraft og væremåte. Det står også at han gjorde store tegn og under, og da ser vi klart at han var full av Den hellige ånd, Guds kraft. Men jødenes motstand mot de kristne, på den tid de som tilhørte Veien, var stadig økende! Vi må være klar over at det som skjedde under kristendommens fremvekst, Den nye pakten, var en radikal endring for jødene i forhold til Den første pakten. De kjempet med nebb og klør for å bevare den gamle ordningen. Vi ser at ingen handlemåter var for sjofle for jødene, og selv om det var direkte i strid både med Jesu kjærlighetsbud og Moses’ lov, vek de ikke tilbake fra å fremsette falske anklager mot Stefanus. Dermed ble han stilt for rådet på samme måte som Jesus! ‘Denne mannen taler til stadighet mot dette hellige stedet og mot loven.’ Selv om dette var en uriktig anklage mot Stefanus, var denne påstanden sann ifølge Jesus. Han hadde selv avviklet templets funksjon gjennom sin død og oppstandelse, og dermed enhver form for jordisk presteskap, (JOH 02:19, JOH 04:21-26, HEB 05:04) I tillegg sier Jesus ved flere anledninger at han har innfridd Moses’ lov og sammenfattet den med sine to kjærlighetsbud, det første gjelder kjærlighet til Gud, det andre til våre medmennesker. (MAR 12:29-31) GJE 07 Den første martyren GJE 07:01-53. Stefanus’ forsvarstale 01 Da spurte øverstepresten ham: “Stemmer dette?” 02 Til det svarte han: “Brødre, fedre, hør på meg! Herlighetens Gud viste seg for vår far Abraham mens han ennå var i Mesopotamia, før han bodde i Karan. 03 Han sa til ham: ‘Dra ut fra dine slektningers land til det landet jeg vil vise deg.’ 1MO 12:01 04 Så dro han ut fra kaldeernes land og bosatte seg i Karan. Og derfra, etter sin fars død, slo han seg ned i dette landet som dere nå bor i. 05 Men han fikk ingen arv her — ikke engang nok til å sette sin fot på! Likevel ble han fortalt at han og de av hans sæd skulle få landet som sin eiendom, selv om han ikke hadde noen barn. 06 Slik talte Gud til ham: ‘De av din sæd skal være fremmede i et fiendtlig land. Der skal de slave og lide i fire hundre år. 07 Men det folket som de slaver under, vil jeg dømme!’ sa Gud. ‘Deretter skal de dra ut derfra for å tjene meg på dette stedet.’ 1MO 15:13-14, 2MO 03:12 Gjerningene med kommentarer 97 08 Og han fikk pakten om omskjærelsen. Så ble han far til Isak som ble omskåret på den åttende dagen. Og Isak ble far til Jakob, og Jakob til de tolv patriarkene. 09 Patriarkene ble misunnelige på Josef og solgte ham til Egypt, men Gud var med ham. 10 Og han befridde ham fra alle trengsler og gav ham nåde og visdom i møte med farao, kongen av Egypt, Og han satte ham til å herske over Egypt og hele sin husholdning. 11 Da ble det hungersnød over hele jorden. Også i Egypt og Kanaan var det store trengsler, og våre fedre kunne ikke skaffe nok til sitt livsopphold. 12 Da Jakob hørte at det var korn i Egypt, sendte han våre fedre ut for første gang. 13 Den andre gangen tilkjennegav Josef for dem hvem han var. Og Josef gjorde dem også kjent for Farao. 14 Så sendte Josef bud på sin far Jakob og alle hans slektninger, syttifem sjeler i alt. 15 Deretter dro Jakob til Egypt, der både han og våre fedre døde. 16 De ble båret tilbake til Sikem og lagt i den graven som Abraham hadde kjøpt for en sum sølvpenger fra Hamors sønn Sikem. 17 Da det nærmet seg tiden for det løftet som Gud hadde sverget til Abraham, hadde folket vokst og blitt tallrikt i Egypt. 18 Så stod en annen konge frem som ikke kjente til Josef. 19 Han behandlet vårt folk svikefullt, undertrykte våre fedre og tvang dem til å sette ut de nyfødte barna for at de ikke skulle leve opp. 20 På den tiden ble Moses født, han som behaget Gud. Han ble oppfostret i sin fars hus til han var tre måneder. 21 Da han ble satt ut, tok Faraos datter ham opp og oppfostret ham som sin egen sønn. 22 Og Moses ble opplært i hele Egypts visdom, og han ble mektig i ord og gjerninger. 23 Så fylte Moses førti år. Og på den tiden fikk han det over seg at han ville besøke sine brødre, Israels sønner. 24 Da så han at en av dem ble mishandlet. Han tok ham i forsvar og hevnet den undertrykte ved å slå egypteren i hjel. 25 Moses regnet med at hans brødre ville forstå at han var gitt dem fra Guds hånd, men det forstod de ikke. 26 Neste dag så han at de slåss med hverandre. Han ville prøve å roe dem ned og sa: ‘Menn, dere er brødre. Hvorfor mishandler dere hverandre?’ 27 Men han som mishandlet sin neste, skjøv ham til side og sa: ‘Hvem har satt deg til hersker og dommer over oss? 28 Eller har du tenkt å slå i hjel meg også, slik du slo i hjel egypteren i går?’ 2MO 02:13-14 29 Moses flyktet da han hørte dette. Han ble værende i landet Midjan som fremmed, og der fikk han to sønner. 98 Gjerningene med kommentarer 30 Etter at det igjen var gått førti år, viste Budbringeren seg for Moses i ødemarken ved fjellet Sinai i flammene av ilden fra den brennende busken. 31 Da Moses så det, ble han forskrekket over synet. Og da han nærmet seg for å undersøke nøyere, skjedde det at HERRENs* røst kom til ham: *JHVH 32 ‘Jeg er dine fedres Gud, og jeg er Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud.’ Moses skalv, og han våget ikke å se dit. 2MO 03:06 33 Da sa HERREN* til ham: ‘Ta av deg sandalene, for det stedet der du står, er hellig. 2MO 03:05 *JHVH 34 Jeg har virkelig sett mitt folks elendighet i Egypt. Jeg har hørt deres klagerop, og jeg har steget ned for å befri dem. Og nå er jeg kommet for å sende deg til Egypt.’ 2MO 03:07-10 35 Dette er den Moses som de avviste da de sa: ‘Hvem har satt deg til hersker og dommer over oss?’ Men han ble sendt for å bli deres hersker og befrier ved Budbringerens hånd, han som viste seg for ham i busken. 2MO 02:13 36 Han førte dem ut etter å ha gjort under og tegn i landet Egypt, deretter ved Rødehavet og så i ødemarken i førti år. 37 Det var denne Moses som sa til Israels sønner: ‘En profet som meg skal deres Gud oppreise blant deres brødre. Ham skal dere høre på!’ 5MO 18:15 38 Det var han som stod frem i forsamlingen i ødemarken sammen med Budbringeren som talte til ham og våre fedre på fjellet Sinai. Der mottok han det levende orakel* for å overbringe det til oss. *en uttalelse fra en ufeilbarlig kilde 39 Men våre fedre ville ikke underlegge seg ham. De forkastet ham og avviste ham i sine hjerter. De ville heller vende tilbake til Egypt. 40 De sa til Aron: ‘Lag en gud til oss; en som kan gå foran oss, for denne Moses, han som førte oss ut fra landet Egypt, kan vi ikke vite hva som har hendt med.’ 2MO 32:01 41 Så lagde de seg en kalv på den tiden. Og de bar frem offer til avgudsbildet, og de gledet seg over sine henders verk. 42 Da vendte Gud seg bort fra dem, og de ble overlatt til å tjene himlenes mangfold, slik det er skrevet i profetens skriftrull: ‘Var det for meg dere i Israels hus bar frem slaktoffer og offergaver de førti år dere vandret i ødemarken? 43 Dere bar dem også frem for Molek i hans telt og for deres gud Refans stjerne, de gudebildene dere hadde laget for å bøye dere i ærbødighet for! Derfor vil jeg bortføre dere til bortenfor Babylon!’ AMO 05:25-27 44 Våre fedre hadde vitneforklaringens telt i ødemarken slik det er beskrevet i Moses’ omtale. Det ble laget etter den planen han fikk se. 45 Og våre fedre, etter at de hadde arvet det, førte det med seg da Josva drev dem fra folkeslagene bort foran seg, og frem til vår far Davids tid. 46 Han fant nåde fremfor Gud og ba om å finne et bosted for Jakobs Gud. 47 Men det var Salomon som bygde huset for ham. 48 Likevel bor ikke Den høyeste i en helligdom laget av menneskehender, for profeten sier: Gjerningene med kommentarer 99 49 ‘Himlene er min trone og jorden er en skammel for mine føtter. For hva slags hus vil dere bygge for meg?’ sier HERREN.* ‘Eller hvor er mitt hvilested? *JHVH 50 Har jeg ikke med mine hender gjort alt dette?’ JES 66:01-02 51 Dere er stivnakkede og uomskårne i hjerter og ører! Og dere står alltid Den hellige ånd imot slik deres fedre gjorde. 52 Hvem av profetene ble ikke forfulgt av deres fedre? Og de slo i hjel dem som forutsa Den rettferdiges komme, han som dere nå har forrådt og drept! 53 Det er dere som har fått loven ved Budbringerens veiledning. Likevel holder dere den ikke!” KOMMENTAR 025: Stefanus’ forsvarstale fremfor Rådet i Jerusalem, det samme Rådet som hadde dømt Jesus til døden, er helt spesiell i Bibelsk sammenheng. Den utgjør en kort sammenfatning av Den første pakten der Stefanus vil vise rådsmedlemmene at Jesus var den lovte Messias. I denne forsvarstalen får vi også opplysninger om forhold fra Den første pakten som hittil har vært ukjent i Bibelsk sammenheng. Men Stefanus kommer også med helt klart gale opplysninger fra Den første pakten, og det til tross for at det står at han var fylt av Den hellige ånd. Derfor førsøker noen religiøse grupper å bortforklare de feilopplysningene Stefanus kommer med. PAKTEN tar dem opp én for én og forklarer dem i stedet for å avvise dem. Men konklusjonen er klar: Det å være fylt av Den hellige ånd er ingen garanti mot å gjøre feil! Det finnes som kjent ingen ufeilbarlige mennesker! Jeg tar kommentarene til Stefanus’ forsvarstale tilnærmelsesvis avsnitt for avsnitt: OM ABRAHAM Vers 01-08 handler om Abraham og det løftet Gud gav ham, som er løftet om Kristus. Mange tror at løftet til Abraham var at han skulle bli far til mangefolkeslag, men hvis det utgjore hele Guds løfte til Abraham, var et slik løfte mer en fordømmelse enn en velignelse. Tenk bare på dagen situasjon der Abrahans etterkommer gjennon Isak, jødene, dreper sine brødre, Abrahams etterkommer gjennom Ismael, palistinerne, (filisterne). De er bitre fiender. Nei, Guds løfte til Abraham går gjennom Kristus, som er Sæden. Ved Kristus skal Abrahams etterkommere, jøder så vel som palestinere, bli rikelig velsignet, men ikke før Gud har opprettet sitt tiders rike gjennom Kristus. Da Abraham fikk påbud av Gud om å omskjære hvert guttebarn på den åttende dagen, var det et synlig bevis på Guds pakt med Abraham. Og omskjærelsen var frem til Kristus, noe mange jøder var fullstendig klar over. Les Gjerningene 15:22-29. 100 Gjerningene med kommentarer Guds rike er heller ikke noe du går rundt med inni deg slik krefter innenfor Den norske kirke og karismatiske bevegelser forkynner! Nei, Guds rike er helt klart opprettelsen av at styresett som bygger på Guds rettferdige ordninger ved Kristus — i himlene og på jorden. Les igjen om gjenopprettelsen av det som gikk tapt for alle mennesker da Adam syndet, i Gjerningene 03:21. Abraham fikk ikke oppleve det løftet Gud gav ham. Det gikk ikke i oppfyllelse mens han ennå levde. Det vil først gå i oppfyllelse etter at Gud har opprettet sitt rike! De fleste religiøse krefter avviser dette verset. Det passer ikke med deres forkynnelse om at alle som blir reddet, skal til himmelen. Personlig har jeg valgt ikke å avvise noe av det som står i Bibelen uansett hvem som forkynner det ene eller det andre. Det som jeg har hatt mest problemer med, er å akseptere urett i himlene, men også der må jeg godta Guds ord slik han selv presenterer det. Les Åpenbaringen 12:07-12. OM PATRIARKENE I EGYPT Stefanus forteller videre i vers 09-16 om patriarkene i Egypt. Han sier at Jakob og alle hans slektninger til sammen utgjorde syttifem sjeler. I 2MO 01:05 står at de til sammen var sytti sjeler. Noen, blant dem Jehovas vitner i sin bok Innsikt, forsøker å bortforklare denne uoverensstemmelsen med at Moses kanskje ikke hadde inkludert alle sammen, som f.eks. noen av svigerdøtrene til Jakob, eller at det kanskje var kommet nye til underveis. Slike filosoferinger i bibelsk sammenheng kan føre på avveier. Den naturlige forklaringen er at Stefanus ganske enkelt sa feil i farten, og at Bibelen er så nøyaktig at den gjengir slike feil. Mange bibelkritikere, derimot, bruker dette som et bevis for at Bibelen er ukorrekt. Det er også derfor noen kristne forsøker å pynte på dette gjennom filosofiske betraktninger. Uansett, det skulle da ikke være så vanskelig å akseptere at Stefanus tok feil i farten. Tenk bare på den situasjonen han var i! Men Stafanus tar også feil i forbindelse med det stedet der jødene begravde Josefs levninger etter at de dro til Det lovte landet. I vers 16 sier han at Josef ble begravd i Sikem i den graven Abraham hadde kjøpt av Hamors sønner. Men Josef ble ikke begravd sammen med sine forfedre. Den graven Abraham kjøpte, lå heller ikke i Sikem, men i Hebron. Det var Jakob som handlet med Hamors sønner. Les 1MO 23:01-20. Her kommer det klart frem at Stefanus blandet disse forholdene. Og dette forsøker noen å bortforklare. Jehovas vitner setter frem to teorier: T01. At Stefanus viser til Abraham fordi han var patriarkenes overhode. Gjerningene med kommentarer 101 T02. At dette er en såkalt ellipse, dvs. en utelatelse av et underforstått ledd. Den forstod jeg ikke, men uansett, Stefanus’ forklaring fremfor Sanhedrinet inneholdt påstander som ikke er samstemmende med resten av Bibelen. Les om da Jakob kjøpte jordstykket i Sikem ca to hundre år etter at hans bestefar Abraham var død og begravd, i 1MO 33:18-20. Betyr slike uoverensstemmelser som dette at Bibelen svekker sin troverdighet? Nei, de viser tvert imot hvor nøyaktig Bibelen fremstiller det som skjedde. Og tenk nøkternt nå: Det er helt troverdig at et menneske, særlig i den situasjon Stefaus var i, kan ta feil selv i en så viktig tale som dette var for Stefanus. OM MOSES I dette avsnittet kommer Stefanus med en opplysning som er utelatt i Den første pakten: At Moses var 40 år gammel da han drepte egypteren som plaget hebreerne. (2MO 02:11-14) Men vi vet at han var åtti da han stod frem for Farao. (2MO 07:07) Dermed vet vi at han levde som sauegjeter i Midjan i hele førti år før Gud kalte ham ved en budbringer i den brennende busken. Stefanus bekrefter også at det ikke var Gud direkte som viste seg på fjellet Sinai, men en budbringer. Og budbringeren var Messias, eller Mikael. Hebr. Mikael = (han som er) lik Gud. Mikael blir nevnt flere steder i Bibelen, både i Daniel og i Åpenbaringen. Visste du at formen Mike (Michael) lenge har vært det mest brukte guttenavnet i den engelsktalende verden? Også Mark (Markus) er meget brukt. Her ser vi klart i vers 37 at Stefanus viser til profetien om Profeten som Gud skal oppreise. Og Profeten var Kristus. Hele Stefanus’ forsvarstale for Rådet går ut på å bevise at Jesus var Den lovte Messis. OM TELTET I ØRKENEN Fra vers 38-50 forklarer Stefanus betydningen av tabernaklet. Forsøk å få en så dyp forståelse av dette som mulig ut fra det Stefanus forteller. Paulus kommer også grundig inn på det under Hebreerne. Der får du en rekke tilleggsopplysninger som har stor betydning for din forståelse. OM JØDENES FORBRYTELSER Stefanus kritiserer jødene i Rådet for deres lovløshet i forhold til Guds ord. I vers 51 sier han at de alltid stod Den hellige ånd imot. Mange ser her på Den hellige ånd som en person, noe som er en klar bibelforvrengning. Å stå Den hellige ånd imot, betyr at de til stadighet motsetter seg Guds vilje. Han viser til at de slo i hjel Guds profeter — ja, til og med hans egen Sønn! Dette gjorde de til tross for at de hadde fått Guds lov ‘ved en budbringers anvisning.’ Og Budbringeren i Den første pakten er i de aller fleste tilfellene Mikael, Kristus i sin førjordiske tilværelse. 102 Gjerningene med kommentarer GJE 07:54-60. Stefanus blir steinet 54 Da de hørte dette, skar det dem i hjertet, og de gnisset tenner mot ham. 55 Etter dette var han fylt av Den hellige ånd, og han festet blikket opp mot himlene. Og han fikk se Guds herlighet og Jesus som stod ved Guds høyre hånd. 56 Han sa: “Se! — jeg ser at himlene er åpnet og at Menneskesønnen står ved Guds høyre hånd!” 57 Da ropte de ut med høy røst mens de holdt seg for ørene. Og de løp mot ham alle som én! 58 De kastet ham ut av byen og steinet ham. Og vitnene la kappene sine ved føttene til en ung mann som hette Saulus. 59 Mens de steinet ham, påkalte Stefanus og sa: “Herre Jesus, ta imot min ånd.” 60 Så falt han ned på kne og ropte med høy stemme: “Hold dem ikke skyldig i denne synden!” Og da han hadde sagt dette, falt han i søvn. KOMMENTAR 026: Dette var mer enn jødene kunne høre! Ikke nok med at Stefanus anklaget dem for å ha drept den Guds Messias som de hadde ventet på i århundrer, men han anklaget dem også for å ha gitt blaffen i selve loven som de selv representerte rett der og da! De skar tenner mot ham! Så sier Stefanus det som virkelig tirret dem mer enn noe annet: Han påstod at han så Jesus sitte i himlene ved Guds høyre hånd! Og dermed angrep de ham, dro ham med seg utenfor byen og steinet ham til døde! Ser du ikke for deg dramatikken i det som skjedde? Hvordan skal vi illustrere dette ut fra dagens forhold? Jo, bare tenk deg situasjonen på Stortinget hvis medlemmene, særlig fra Kristelig folkeparti, ble så forbannet på Steinar Bastesens sannheter, eller Carl I. Hagens, at de gikk til angrep på ham, dro ham ut av stortingssalen til utenfor byens grenser og steinet ham, eller gikk løs på ham med køller, til han døde. Ser du ikke for deg øverstepresten og politikeren Gunnar Stålsett lede presten Bondevik (fariseerne) og humanistene (saddukeerne) Stoltenberg og Dørum i spissen for en slik gjeng mens de ropte og skrek forbannelser over sitt offer? Da hadde vi vel fått noen avisoverskrifter og diskusjoner! Stefanus ble altså steinet til døde, og dermed ble han den føste martyren for Kristus. Er det han som i Matteus 20:21 får sitte ved Kristi høyre hånd? I dette avsnittet hører vi også for første gang om Saulus som ivrig var med på å gjennomføre dette mordet. ‘Ja, den tid kommer da hver den som dreper dere, tror at han gjør Gud en tjeneste.’ (JOH 16:02) Og en av disse var Saulus. Gjerningene med kommentarer 103 GJE 08 Peters andre nøkkel til himlenes rike* GJE 08:01-03. Saulus forfølger Jesus 01 Saulus var enig i drapet på Stefanus. Og etter den dagen brøt det ut en stor forfølgelse mot menigheten i Jerusalem. De ble alle spredt rundt omkring i Judea og Samaria unntatt apostlene. 02 Gudfryktige menn begravde Stefanus, og de sørget dypt over ham. 03 Saulus skapte uro i menigheten. Han trengte seg inn i hus etter hus, og han dro ut menn og kvinner for å kaste dem i fengsel. KOMMENTAR 027: Nå trer Saulus frem. Vi ser at han står i spissen for de forfølgelsene som fulgte i kjølvannet av mordet på Stefanus. Vers 3 viser hvor hardhendt han går frem! Kan dette være den Paulus som senere skulle stå så sentralt i forkynnelen av Guds ord blant folkeslagene at han ble kalt folkeslagenes apostel? Ja, og han ble utvalgt for sin trofasthets skyld! (1TI 01:12) Hebr. Saulus. = gr. Paulus = utvalgt, etterspurt GJE 08:04-08. Forkynnelsen sprer seg til Samaria 04 De som ble spredt, gikk omkring og forkynte ordet over alt. 05 Og Filip dro ned til en by i Samaria og forkynte Kristus der. 06 Og hele menneskemengden la stor vekt på det Filip sa, for de hørte og så de tegn han gjorde. 07 Med høye skrik ble urene ånder drevet ut av mange som led under dem, og lamme og halte ble helbredet. 08 Og det ble stor glede i byen. KOMMENTAR 028: Vi ser at på grunn av de forfølgelsene som oppstod i Jerusalem, ble de kristne, på den tid de som fulgte Veien, spredt omkring. Og slik kom budskapet til Samaria. Særlig stod Filip sentralt i dette arbeidet, og vi ser i vers 06 og 07 at Filip hadde fått av Den hellige ånd, Guds kraft, i stor grad. Han hadde fått den samme kraften som Peter til å helbrede både fysiske og mentale lidelser. Talemåten for å lege de mentalt syke, var ‘å drive ut demoner.’ En demon var altså en mental lidelse, ikke en smådjevel med horn og hale. GJE 08:09-13. En magikers tro 09 En mann som hette Simon hadde tidligere vært i byen og utført magi. Nå stod han frem for dem fra folkeslagene i Samaria og fremstilte seg som noe stort. 10 For alle, fra liten til stor, var imponert over ham. Derfor sa de om ham: ‘Han har mye av Guds kraft i seg.’ 104 Gjerningene med kommentarer 11 De var imponert over ham fordi han over lengre tid hadde gjort inntrykk på dem med sin magi. 12 De trodde også Filip da han forkynte om Guds rike i Jesu Kristi navn, og både menn og kvinner ble døpt. 13 Da trodde også Simon og ble døpt. Og han fulgte Filip over alt, for det gjorde inntrykk på ham å se den kraften han hadde og de tegn som skjedde ved ham. KOMMENTAR 029: I vers 10 hvem hadde tryllekunstneren Simon sin kraft fra? Det nevnes ikke, men den var ikke av Gud, for Gud bruker ikke sin traft på tryllekunstner. Det er da nærliggende å si at den var av Satan slik også Egypts tryllekunstnere hadde sin kraft fra Satan. Det kan også ha vært slik at dette var evner som Simon hadde innøvd gjennom en årrekke. Likevel, hans kraft var ikke av Gud. Men da Filip kommer til Samaria, får Simon oppleve Guds kraft, noe som imponerer ham mektig. Han blir så imponert at han lar seg døpe! Men, lot han seg døpe ut fra de rette forutsetninger? Lot han seg døpe av kjærlighet til Gud, eller lot han seg imponere av Filips kraft ved Den hellige ånd? GJE 08:14-17. Samaritanerne får av Den hellige ånd* 14 Da apostlene i Jerusalem hørte at de i Samaria hadde tatt imot Guds ord, ble Peter og Johannes sendt til dem. 15 Og da de var kommet ned, ba de om at de måtte få av Den hellige ånd. 16 For hittil hadde den ikke falt på noen av dem, for de var bare blitt døpt til Herren Jesu navn. 17 Så la de hendene på dem, og de fikk av Den hellige ånd. KOMMENTAR 030: Nyheten om den store forkynnelsen som fant sted i Samaria, nådde også Jerusalem. Og da bestemte menigheten i Jerusalem at de skulle sende Peter og Johannes til dem. Dette var for at Jesu profeti om Peters nøkler til himlenes rike skulle gå i oppfyllelse. Vi så i kap. 2 hvor fremtredende Peter var da menigheten i Jerusalem fikk Den hellige ånd. Og vi ser nå at de som ble døpt i Samaria slett ikke fikk Den hellige ånd, selv om de var døpt til Jesu Kristi navn, før Peter og Johannes kom til dem, jfr. MAT 28:19. De hadde gjort som Jesus befalte. Hvorfor fikk de ikke da av Den hellige ånd? Vi ser av dette avsnittet at det ikke er en automatikk i å få av Den hellige ånd i dåpen slik Jesus gjorde. Det står heller ikke at de som fikk Den hellige ånd på loftssalen i Jerusalem i år 33, fikk Den hellige ånd i dåpen! Og i dette tilfellet fikk de ikke Den hellige ånd før Peter og Johannes la hendene på dem. Først da fikk de ånden. Og dermed hadde Jesus sine ord i behold da han gav Peter nøklene til himlenes rike, (MAT 16:19) for igjen ser vi at Peter måtte være til stede for at de skulle få Den hellige ånd. Enda Gjerningene med kommentarer 105 klarere kommer dette frem i kap. 10 da Peter blir sendt til hærføreren Kornelius, den første kristne ikke-jøde. Dette avsnittet burde Pinsevennene sette seg grundig inn i. De forkynner åndsdåp ved Den hellige ånd og påstår at hvis du ikke får nådegavene, som er de samme evnene disiplene hadde, i dåpen, har du ikke fått Den hellige ånd. Dette stemmer ikke med Bibelen som klart sier at slike evner skulle opphøre, og det gjorde de med disiplene og dem som de hadde lagt sine hender på. Ingen er i besittelse av slike evner i dag enten de påstår det eller ei, for hvis de det er, stemmer ikke Bibelen! Noen hevder at slike krefter i dag kommer direkte fra Satan. Slike påstander skal vi være forsiktige med så vi ikke spotter Den hellige ånd, (MAR 03:28-30) for selv om Gud i dag ikke helbreder gjennom mellommenn, kan vi ikke avvise at Gud helbreder direkte gjennom Kristus, men da i det skjulte. GJE 08:18-25. Guds gave 18 Da Simon så at det var ved apostlenes håndspåleggelse de fikk av Den hellige ånd, tilbød han dem penger. 19 Han sa: “Gi også meg den fullmakten at alle jeg legger hånd på, får av Den hellige ånd.” 20 Peter svarte ham: “Måtte alt ditt sølv forgå sammen med deg! Hvordan kan du tro at Guds gave kan kjøpes for penger! 21 Du har verken andel eller arv i denne saken, for du har ikke vært oppriktig fremfor Gud! 22 Angre den ondskapen og be til Gud så kanskje det onde som du har i deg, vil bli tilgitt deg! 23 Men jeg ser at du er forgiftet av bitterhet og er fastlåst i din urettferdighet!” 24 Da reagerte Simon og sa: “Be til HERREN* for meg slik at ikke noe av det du har sagt, skal skje!” *JHVH 25 Da de hadde vitnet og talt HERRENs* ord, dro de tilbake til Jerusalem. Og de forkynte i mange landsbyer i Samaria. *JHVH GJE 08:18-25. Guds gaver 18 Da Simon så at det var ved apostlenes håndspåleggelse de fikk Den hellige ånd, tilbød han dem penger. 19 Han sa: “Gi også meg den fullmakt at alle jeg legger hånd på, får Den hellige ånd.” 20 Peter svarte ham: “Måtte alt ditt sølv forgå sammen med deg! Hvordan kan du tro at Guds gaver kan kjøpes for penger! 21 Du har verken andel eller arv i denne saken, for du har ikke vært oppriktig fremfor Gud! 22 Angre den ondskapen og be til Gud så kanskje det onde som du har i deg, vil bli tilgitt deg! 23 Men jeg ser at du er forgiftet av bitterhet og er fastlåst i din urettferdighet!” 106 Gjerningene med kommentarer 24 Da reagerte Simon og sa: “Be til HERREN* for meg slik at ikke noe av det du har sagt, skal skje!” *JHVH 25 Da de hadde vitnet og talt HERRENs* ord, drog de tilbake til Jerusalem. Og de forkynte i mange landsbyer i Samaria. *JHVH KOMMENTAR 031: Da Simon så hvilken kraft apostlene var i besittelse av, og at de hadde evnen til å overføre denne kraften gjennom håndspåleggelse, tilbød han dem penger for å få den samme evnen. Men da ble det liv i Peter: ‘Tror du at du kan kjøpe Guds gaver for penger!’ Han husket sikkert det Jesus hadde befalt dem første gang han sendte den ut for å forkynne, i MAT 10:08. ‘Det dere har fått som gave, skal dere også gi som gave.’ Jehovas vitner påstår at det også gjelder litteratur, men det stemmer ikke. Dessuten, selv ikke Jehovas vitner får sin litteratur som gave selv om mye er basert på frivillig eller underbetalt arbeid. Når det er sagt, er det likevel imponerende at all den litteraturen de deler ut på verdensbasis, er gratis, selv om de i Norge mottar statsstøtte som de fleste andre. Kristi menighet (Church of Christ) er den eneste verdensomspennenede menigheten jeg kjenner til som konsekvent nekter å motta økonomisk støtte fra en verdslig stat. Dette er basert på den måten menigheten ble drevet i kristendommens barndom og på Jesu bud om frivillige gaver. Kristi menighet registrerer heller ikke sine medlemmer, basert på GJE 02:47 der det står at det er Gud som legger til menigheten. Og da nytter det ikke med flotte medlemslister! Det er likevel anslått at denne menigheten på verdensbasis utgjør rundt 6 millioner medlemmer! Også Kristi menighet har sitt utspring fra USA, selv om det antas at den fulgte med de første innvandrerne fra England. I USA kan den spores tilbake til 1700-tallet. Dette er den samme menigheten som Gud og Kristus i fellesskap opprettet på pinsedag i år 33. (ROM 16:16) Etter den katolske kirkes fremvekst har den gjort lite av seg, men etter pinsedag i år 33 har den alltid eksistert. Denne menigheten finnes også i Norge, men den utgjør ikke mer enn noen få titalls medlemmer. Den er i dag størst på Filippinene og i USA. Vi ser i vers 24 at Simon tok Peters irettesettelse alvorlig. Det var likevel ikke meningen at Peter og Johannes skulle bli værende i Samaria, naturlig nok. For da Peter hadde brukt den andre nøkkelen til himlenes rike, drog de tilbake til Jerusalem. Hvis det ikke er slik at vi i dag får Den hellige ånd i dåpen, hvor får vi da ånden fra? Den er enkel. Du tilegner deg stadig mer av Guds ånd, hans væremåte, gjennom å lese Bibelen. Men ånden blir ikke gitt etter mål, sier Johannes. Derfor blir vi ikke tildelt den samme kraft som apostlene fikk tildelt. ‘Det er en tid for alt,’ sier Salomon i Ordspråkene. GJE 08:26-40. Evnukkens dåp 26 En Jehovahs budbringer talte da til Filip og sa: “Bryt opp og dra sørover på veien som går fra Jerusalem til Gaza.” Gjerningene med kommentarer 107 Den gikk gjennom en ødemark. 27 Så brøt han opp og dro av sted. Og, se! — en mann fra Etiopia, en mektig evnukk under dronning Kandake av Etiopia, en som var satt til å overse alle verdiene hennes, var kommet opp til Jerusalem for å ære der. 28 På veien tilbake satt han i krigsvognen og leste fra Jesajah, profeten. 29 Da befalte ånden Filip: ‘Gå bort til og hold deg nær den krigsvognen.’ 30 Da løp Filip bort til ham og hørte at han leste fra profeten Jesajah. Og han spurte: “Forstår du det du leser?” 31 Han svarte: “Hvordan kan jeg det når jeg ikke har noen som kan forklare meg?” Så ba han Filip komme opp og sette seg. 32 Det stedet i Skriften han leste fra, var dette: ‘Han ble ført til slakt som en sau, og slik et lam ligger taust foran saueklipperen, slik åpnet heller ikke han sin munn. 33 Han ble ydmyket, dømt og tatt bort. Og hvem skal gjøre det kjent for slektene at hans liv ble tatt bort fra jorden?’ JES 53:07-08 34 Evnukken reagerte med å si til Filip: “Si meg, hvem taler profeten om? Er det om seg selv eller om en annen?” 35 Da begynte Filip å forklare skriftstedet og budskapet om Jesus for ham. 36 De fortsatte bortover veien og kom til et vann. Da sa evnukken: “Se! — her er et vann! Hva er til hinder for at jeg blir døpt?” 37 [Filip svarte: “Hvis du tror av hele ditt hjerte, kan det skje.” Han reagerte og sa: “Jeg tror at Jesus Kristus er Guds Sønn.”] 38 Og han befalte da at krigsvognen skulle stanse. Så steg de av, og de gikk begge ut i vannet. Og der døpte Filip evnukken. 39 Da de var kommet opp av vannet, tok HERRENs* ånd Filip bort, slik at evnukken ikke kunne se ham mer. *JHVH Og han reiste videre bort fra vannet med stor glede. 40 Men Filip ble funnet i Asjdod der han dro omkring og forkynte budskapet i alle byene til han kom frem til Cæsarea. KOMMENTAR 032: Det at åndelige vesener, budbringere, plutselig materialiserer seg, er et problem for mange. Men her skjer det igjen. En budbringer kommer til Filip med et budskap. Og Filip som på den tid befant seg i Damaskus, fikk beskjed om å dra helt ned til Gasa, som ligger nede ved grensen til Egypt. Og da han var nesten fremme, fikk han øye på en etiopisk hoffmann, en evenukk, som satt og leste i Jesajah. Der leste han Jesajahs profeti om Jesu lidelse og død, men uten at han visste hvem profetien gjaldt. Filip spør: ‘Forstår du det du leser?’ Og evenukken svarer: ‘Hvordan kan jeg forstå når ingen forklarer meg?’ Da forklarte Filip ham budskapet om Kristus. Denne evenukken hadde uten tvil en sterk dragning mot Gud, og dette eksemplet viser klart hvor stor innsats som kunne ligge bak enhver sjel som begynte å tro. 108 Gjerningene med kommentarer I dette tilfellet var det nesten som å gå fra Oslo til Drammen eller fra Haugesund til Bergen for ett enkelt menneske. Ville vi gjort det i dag? Fortellingen viser at ingen innsats er for stor for Gud for å føre en enkel sjel frem til troen på Jesus. Og da evenukken får øye på et passende sted til å bli døpt, spør han: ‘Hva er i veien for at jeg kan bli døpt?’ Og Filip svarte: ‘Hvis du tror av hele ditt hjerte, kan det skje.’ Evenukken svarte: ‘Jeg tror at Jesus Kristus er Guds Sønn.’ Og da døpte Filip ham. Vi er her inne på troens kjerne. Hva skal til for å bli døpt? Må vi kunne hele Bibelen på rams og forstå hvert eneste bibelvers så klart at vi kjenner hele Guds plan fra begynnelse til slutt? Må vi være medlem av en spesiell kirke, organisasjon eller menighet? Hva svarte evenukken? — ‘Jeg tror at Jesus Kristus er Guds Sønn.’ Og dermed ble han døpt. Ville Filip ha døpt ham hvis han hadde svart: ‘Jeg tror at Jesus Kristus er Gud den allmektige?’ En slik påstand ville vært en grov gudsbespottelse! Og i vers 29 står det at ‘ånden befalte Filip.’ Var det da en person som kom løpende med denne befalingen? — Hvorfor forvrenge Guds ord når det er så klinkende klart? Var denne evenukken den første etniske som ble døpt? Han var jo en etiopier. Nei, han hadde vært i Jerusalem for å ære Gud. Derfor vet vi at han var en av folkeslagene som var omvendt til jødedommen, en proselytt. Vers 37 er utelatt i mange bibeloversettelser. De mener at det er en tilføyelse i nyere skrifter, og det er sannsynligvis korrekt. I vestlig og latinsk tradisjon er det tatt med. Uansett, det forandrer ikke noe av innholdet, men klargjør det. Også PAKTEN valgt å ta det med, men i klammer slik PAKTEN alltid gjør. GJE 09 Saulus og Peter GJE 09:01-09. På veien til Damaskus 01 Saulus fortsatte å utøse sine mordtrusler mot Herrens disipler. 02 Han gikk til overpresten og ba om et skriv til synagogene i Damaskus, slik at hvis han fant noen som tilhørte Veien, enten det var mann eller kvinne, så kunne han føre dem bundet til Jerusalem. 03 Underveis skjedde det at da han nærmet seg Damaskus, begynte plutselig et lys fra himlene å skinne rundt ham. 04 Da falt han til jorden, og han hørte en røst som sa: “Saulus, Saulus, hvorfor forfølger du meg?” 05 Han spurte: “Hvem er du, Herre?” Gjerningene med kommentarer 109 Og Herren svarte: “Jeg er Jesus som du forfølger! [Det skal bli hardt for deg å sparke mot broddene!” 06 Han skalv av forskrekkelse og sa: “Herre, hva vil du jeg skal gjøre?” Da sa Herren:]* Men reis deg og gå inn i byen, for der vil det bli fortalt deg hva du skal gjøre!” *tilføyd i senere avskrifter 07 De mennene som reiste sammen med ham, ble stående som målløse, for de hadde hørt lyden, men kunne ikke se noen. 08 Saulus reiste seg opp fra marken, men da han åpnet øynene, så han ingenting. De måtte leie ham i hånden for å få ham frem til Damaskus. 09 I tre dager var han uten syn, og han verken åt eller drakk. KOMMENTAR 033: Saulus fortsatte sine forfølgelser. Ja, han var den ivrigste av dem alle! Han dro til og med ut av landet for å fengsle slike som trodde på Kristus. Og de ble på denne tiden ikke kalt kristne, men det ble sagt at de tilhørte Veien. ‘Jeg er veien til sannheten og livet.’ (JOH 14:06) Nå er sannhetens time kommet for Saulus. På vei til Damaskus blir han blendet av et lys som er så sterkt at det blinder ham, og han får et mektig møte med den oppreiste Kristus: ‘Jeg er Jesus, ham som du forfølger!’ Her får Saulus føle kreftene fra den kommende tidsalder — direkte fra Jesus! Hva gjør Saulus nå? Avviser han Jesus og spotter Den hellige ånd? Nei, han blir like trofast mot Kristus og Den nye pakten som han hadde vært mot Moses ved Den første pakten. Hvordan er den situasjonen for oss som lever i dag? GJE 09:10-19. Saulus blir døpt 10 En av disiplene i Damaskus hette Ananias. Herren talte til ham i et syn: “Ananias!” Og han svarte: “Se! — Herre!” 11 Og Herren befalte: “Reis deg og gå til Judas’ hus på gaten som kalles Den rette. Der skal du spørre etter en mann fra Tarsus som heter Saulus. Og se! — han ber! 12 I et syn har han sett at en mann som heter Ananias, kommer og legger hendene sine på seg for at han skal kunne se igjen.” 13 Men Ananias svarte: “Herre, jeg har hørt mye om alt det onde denne mannen har gjort mot de hellige i Jerusalem. 14 Og nå har han fullmakt fra øverstepresten til å binde alle som påkaller i ditt navn.” 15 Herren svarte Ananias: “Gå, for han er et utvalgt redskap. Han skal bære mitt navn fremfor de av folkeslagene, for deres konger og for Israels sønner. 16 Jeg vil vise ham hvor mye han må lide for mitt navns skyld!” 17 Ananias dro av sted, gikk inn i huset, la hendene sine på ham og sa: “Bror Saulus, Herren Jesus som viste seg for deg på veien da du kom hit, har sendt meg for å gi deg synet tilbake, og for at du skal bli fylt med Den hellige ånd.” 110 Gjerningene med kommentarer 18 Straks var det som om et skjell falt fra øynene hans, og han fikk synet tilbake. Da reiste han seg og ble døpt. 19 Deretter tok han til seg mat, og han fikk kreftene tilbake. Saulus ble værende en tid hos disiplene i Damaskus. KOMMENTAR 034: Vi ser igjen at disse menneskene var direkte underlagt Guds kraft gjennom Kristus. En som hette Ananias får direkte påbud gjennom et syn om å ta seg av Saulus. Men Ananias var skeptisk. Han hadde hørt om Saulus’ forfølgelse av dem som tilhørte Veien. Men han blir beroliget. Og legg merke til hva Jesus sier til ham om Paulus i det synet han fikk: ‘Jeg vil vise ham hvor mye han må lide for mitt navns skyld.’ Ananias ble vist veien frem til det huset der Paulus var. Og dermed fikk Paulus synet tilbake, igjen et eksempel på Guds direkte kraft. Dette fortod Paulus, og han aksepterte det. Dermed unngikk han å spotte Den hellige ånd. I stedet ble han en av Guds mest trofaste tjenere. (1TI 01:12) Legg merke til avslutningen i vers 19: ‘Saulus ble værende noen dager hos disiplene i Damaskus.’ Når vi nå leser videre i Lukas’ fremstilling av Paulus virksomhet, får vi inntrykk av han begynte å forkynne i Jesu navn allerede neste dag. Men etter denne opplevelsen går Paulus inn i en periode med selvransakelser noe tilsvarende det Jesus gjennomgikk etter sin dåp. Paulus sier selv i Galaterne 01:17 at han verken begynte å forkynne i Damaskus eller dro til disiplene i Jerusalem, men til Arabia og oppholdt seg der en tid før han vendte tilbake til Damaskus og begynte å forkynne der. Når vi leser videre, har altså Saulus oppholdt seg en tid i Arabia. GJE 09:20-22. Saulus vitner om Jesus 20 Straks forkynte han Kristus i synagogene som Guds Sønn. 21 Alle som hørte ham, ble overrasket og spurte: “Er ikke dette han som utryddet dem i Jerusalem som påkalte det navnet? Og kom han ikke hit for å føre dem bundet frem for øverstepresten? 22 Men Saulus fikk stadig større styrke, og han forvirret de jødene som bodde i Damaskus ved å fremstille Jesus som Kristus. KOMMENTAR 035: Straks etter at Saulus var kommet tilbake til Damaskus etter sitt opphold i Arabia, begynte han å forkynne. Og hva forkynte han? Det samme som Den norske kirke at Jesus er Gud den allmektige? Nei, han forkynte at Jesus var Guds Sønn! Det var også det Jesus selv påsto da jødene henrettet ham! Hadde han påstått at han var Gud den allmektige, ville hans henrettelse vært berettiget, for da hadde han spottet Gud på det groveste! Saulus har nå vært ute av funksjon en tid mens han oppholdt seg i Arabia. Og da Gjerningene med kommentarer 111 kan vi lett forestille oss den forvirring og usikkerhet som oppstod blant de som fulgte Veien da han kom tilbake og forkynte med stor styrke at Jesus var Guds Sønn, Den salvede Messis! Han hadde tidligere, som en av de ivrigste blant fariseerne, forfulgt de kristne og fått dem kastet i fengsel — ja, til og med fått dem henrettet! Men Gud var selvfølgelig klar over Saulus’ egenskaper. Det skulle bare en kraftig justering til så var han like ivrig for Gud og Kristus som han tidligere hadde vært for Gud som fariseer. Og la oss ikke glemme at han som fariseer oppriktig trodde at han gjorde Gud en tjeneste! (JOH 16:04) GJE 09:23-25. Saulus blir reddet fra jødene 23 Etter mange dager inngikk jødene en sammensvergelse mot ham for å ta livet av ham. 24 Men han fikk kjennskap til planen deres, for de holdt vakt ved byportene dag og natt for å slå ham i hjel. 25 Derfor tok disiplene ham om natten og firte ham ned langs bymuren i en kurv. KOMMENTAR 036: Det var ikke mer enn å forvente at jødene nå følte seg kraftig sviktet av Saulus, ja, så kraftig at de begynte å legge planer om å få ham drept! Ut fra dette ser vi klart deres kriminelle væremåte. For er det ikke slik i de fleste kriminelle miljøer, f.eks. mafiaen eller narkotikamiljøer, at hvis noe vil ut av organisasjonen, gjør de det med livet som innsats. De fleste blir drept. Og nå hadde jødene organisert seg for å ta livet av Saulus i Damaskus! GJE 09:26-31. Saulus i Jerusalem 26 Da han kom tilbake til Jerusalem, forsøkte han å slå seg sammen med disiplene, men alle var redde ham for de trodde ikke at han var en disippel. 27 Men Barnabas tok seg av ham og førte ham til apostlene. Han fortalte dem hvordan han hadde truffet Herren på veien, og at han i Damaskus åpent og frimodig hadde talt i Jesu navn. 28 Og han gikk inn og ut blant dem i Jerusalem. 29 Han talte frimodig i Herren Jesu navn, og han diskuterte med de gresk-talende jødene samtidig som de ville ta livet av ham. 30 Da brødrene forstod dette, førte de ham ned til Cæsarea for å sende ham til Tarsus. 31 Nå hadde menighetene fred over hele Judea, Galilea og Samaria. De ble oppbygget, levde i ærefrykt for HERREN,* ble trøstet ved Den hellige ånd, og de ble stadig flere. *JHVH KOMMENTAR 037: Saulus flyktet til Jerusalem. Men dsiplene var redd ham. Og dermed har Saulus fått et stort problem — han er som fredløs å regne! Hans tidligere trosvenner vil ta livet av ham, og hans nye er redd ham! 112 Gjerningene med kommentarer En kypriotisk levitt som hette Josef, men som blir kalt Barnabas (bar nabas = trøstens sønn) kommer Saulus til hjelp. Dette er den samme Barnabas som vi leste om i GJE 04:36-37. Da solgte han en jordeiendom og delte pengene med disiplene. Og nå tar han seg av Saulus. Han forklarte disiplene i Jerusalem hva som hadde hendt med Saulus. Disiplene godtok dette. Og Saulus fortsatte å forkynne i Jesu navn, særlig blant de gresktalende jødene, de som samtidig forsøkte å få tatt livet av ham. Da Saulus’ brødre i Veien forstod hvor utsatt Saulus var, fikk de ham til å forlate landet og dra til Tarsus, Saulus’ hjemby. (GJE 09:11, GJE 22:03) Etter dette går Veien inn i en forholdsvis fredelig periode. Forfølgelsens fremste drivkraft, Saulus, har jo skiftet side. Når det står at de ble trøstet ved Den hellige ånd, var det da en person som kom og trøstet dem, eller ble de oppbygget fordi de var underlagt Guds direkte kraft? GJE 09:32-35. Peter helbreder Aneas 32 Det skjedde da Peter dro omkring over hele landet at han også kom til de hellige som bodde i Lydda. 33 Der traff han et menneske med navn Aneas. Han hadde vært sengeliggende i åtte år og var svak av lammelse. 34 Peter sa til ham: “Aneas, Jesus Kristus leger deg! Reis deg og re opp sengen din!” Og straks reiste han seg. 35 Alle som bodde i Lydda og Saron, så ham, og de omvendte seg til Herren. KOMMENTAR 038: Vi har her lest om Saulus’ omvendelse fra en fariseer under jødedommen til en som støtter Veien, en kommende kristen gjennom troen på Jesus Kristus. Lukas fortsetter fortellingen om apostlenes gjerninger med utgandspunkt i Peter. Er det noen spesiell grunn for det? Ville de ikke nå vært mer naturlig å fortsette fortellingen om Saulus? Nei, Peter har til denne tid bare brukt to av de tre nøklene Jesus gav ham til himlenes rike da Den hellige ånd ble gitt til jødene og samaritanerne. Det gjenstår ennå for Peter å bruke den siste, men ikke den minst viktige, av de tre nøklene Jesus gav ham. Hvem skulle han bruke den tredje og siste nøkkelen på? Hele det neste kapitlet handler om hvordan Peter bruker den tredje og siste nøkkelen til himlenes rike da Kornelius, den første fra folkeslagene, fikk Den hellige ånd. Vi ser at Peter fortsatt er direkte underlagt Guds kraft. Han helbreder nå Aneas, en som hadde vært lam i åtte år. Og når disiplene var i besittelse av en kraft som dette, er det ikke mer enn sannsynlig at de som var vitner til den, begynte å tro på Jesus. Gjerningene med kommentarer 113 Leg merke til at Peter sier at ‘Jesus Kristus gjør deg frisk.’ Betyr det at Jesus er Gud slik treenighetslæren hevder? Nei, uten unntak får også Jesus sin kraft direkte fra Gud! GJE 09:36-43. Peter reiser opp Tabita 36 Og i Joppe bodde en kvinnelig disippel som hette Tabita, som oversatt vil si Dorkas.* Hun var rik på gode gjerninger og gav bort mange gaver som hun selv laget. *gasell 37 Så skjedde det at hun på den tiden ble syk og døde. Og da de hadde vasket henne, la de henne i et rom ovenpå. 38 Lydda lå i nærheten av Joppe, så da disiplene hørte om Peter, sendte de to menn til ham. Og de ba ham om å bli med dem med det samme! 39 Peter gjorde seg klar og gikk sammen med dem. Og da de kom frem, ble han ført opp på det øverste rommet der alle enkene stod sammen og gråt. De viste ham kjortlene og kappene Dorkas hadde laget. 40 Peter sendte dem alle ut, la seg på kne og ba. Så vendte han seg mot den døde og sa: “Tabita, stå opp.” Hun åpnet øynene, og da hun så Peter, satte hun seg opp. 41 Han gav henne hånden og hun reiste seg opp. Så ropte han på de hellige og enkene og overlot henne til dem — i live! 42 Dette ble kjent over hele Joppe, og mange trodde på Herren. 43 Og det ble slik at Peter bodde noen dager i Joppe hos garveren Simon. KOMMENTAR 039: Her ser vi igjen et eksempel på hvordan Peter var direkte underlagt Guds kraft, og da som Guds fremste representant for jødene, de omskårne. Han blir derfor også kalt de ‘omskårnes apostel’ slik Paulus blir kalt ‘folkeslagenes apostel.’ Det er mye fablerier omkring det å ha Den hellige ånd, å mange tror at de får denne kraften fra Gud når de blir døpt, og det til tross for at de kaller Den hellige ånd for ‘den tredje personen i guddommen.’ Det må da være grenser! GJE 10 Peters tredje nøkkel til himlenes rike* GJE 10:01-08. Hærføreren Kornelius 01 En mann i Cæsarea hette Kornelius. Han var hærfører for den hæravdelingen som ble kalt for Det italienske regiment. 02 Han var rettskaffen og gudfryktig sammen med hele sin familie. Han gjorde mange gode gjerninger mot folket, og han ba ofte til Gud. 03 Og han fikk se et syn som åpnet seg for ham. Det var omkring den niende timen på dagen da en Guds budbringer kom til ham og sa: “Kornelius!” 04 Han stirret på ham og skalv da han sa: “Hva er det, Herre?” Og han svarte: “Dine bønner og gode gjerninger har steget opp som en påminnelse fremfor Gud. 05 Send nå noen menn til Joppe og få med dere tilbake Simon, han som også blir kalt Peter. 114 Gjerningene med kommentarer 06 Han er gjest hos garveren Simon i huset hans ved havet. [Der vil han si hva dere må gjøre.”] 07 Da den budbringeren som talte til ham, ble borte, kalte Kornelius til seg to hustjenere og en gudfryktig soldat, en av våpenbærerne sine. 08 Han forklarte hva som hadde hendt og sendte dem til Joppe. KOMMENTAR 040: Vi er nå kommet frem til år 36. Hvordan vet vi det? Jo, det kommer klart frem i en av Daniels profetier om hvilket år Messias skulle komme. Og det året han kom, var det mange som gikk og ventet på ham. (JOH 01:41) Etter den samme Daniels profeti kommer det også klart frem at jødenses spesielle utvelgelse skulle opphøre i år 36. Det er det samme året som vi hører om hærføreren Kornelius, den første av folkeslagene som fikk Den hellige ånd. Etter dette trer folkeslagenes tid, den nest siste av Bibelens sju tider, klarere frem. Legg videre merke til Peters handlinger i kapittel 10, for her bruker han den tredje nøkkelen til himlenes rike. (MAT 16:19) GJE 10:09-16. Peters syn 09 Neste dag da de reisende nærmet seg byen, gikk Peter opp på hustaket for å be. Det var omkring den sjette timen. 10 Da skjedde det at han ble veldig sulten og ville ete. Og mens han ventet, falt han i transe. 11 Han ser at himlene åpner seg og at en gjenstand lik en stor duk festet i hvert av de fire hjørnene, blir firt ned mot jorden. 12 På den var alle slags dyr som er på jorden — ville dyr, krypdyr og himlenes fugler. 13 Da kom en røst til ham: “Reis deg, Peter! Slakt og ét!” 14 Men Peter sa: “Slett ikke, Herre, for jeg har aldri spist noe vanhellig eller urent.” 15 Røsten kom igjen for andre gang: “Det Gud har renset, er ikke vanhellig!” 16 Dette skjedde tre ganger. Så ble gjenstanden tatt opp til himlene igjen. KOMMENTAR 041: I dette avsnittet får Peter et syn. Og dette synet er en klar advarsel til Peter! Han får se et brett, eller en duk, komme ned fra himlene. Og denne duken er fylt med all slags dyr som det ifølge Moses’ lov var forbudt for jødene å ete. Og likevel får Peter denne guddommelige befalingen: ‘Slakt og ét!’ Hva skal Peter gjøre nå? Skal han følge denne befalingen som så klart er i strid med Moses’ lov, eller skal han ete? Han gir selv svaret: ‘Ikke tale om! Jeg har aldri ett noe som er fordervet eller urent!’ Men da får han den egentlige advarselen: ‘Det Gud har renset, er ikke vanhellig!’ Hva betyr det? Gjerningene med kommentarer 115 Mange mener at dette synet til Peter er Guds bevis på at det ikke lenger, slik det står i Moses’ lov, er forbudt å ete grisekjøtt. Det er en naturlig konsekvens, men husk at for jødene var også de av folkeslagene urene. Og det er den spesielle utvelgelsen av jødene og betraktningen av folkeslagene som urene, Gud advarer Peter mot. Men denne advarselen har Peter også fått tidligere direkte av Jesus mens han ennå var blant dem. Og den advarselen får Peter samtidig som Jesus gir ham nøklene til himlenes rike. Derfor er det ikke tilfeldig at Peter nå blir minnet om denne advarselen. Hva gikk advarselen ut på? I MAT 16:19 står: ‘’Jeg vil gi deg nøklene til himlenes rike. Det du løser (avviser) på jorden, skal være det som er løst (avvist) i himlene, og det du binder (godkjenner) på jorden, skal være det som er bundet (godkjent) på jorden.’ Hvem er det som er avvist i himlene som Peter skal avvise på jorden? Jo, presteskapet. Før dette hører vi om mange prester som begynte å tro på Kristus, men etter Kornelius ble døpt, hører vi ikke om en eneste én! Jødenes tid var da slutt! Og hvem er blitt godkjent i himlene, som Peter nå blir befalt om å godkjenne på jorden? Jo, de av folkeslagene! De ble før betrakted som urene! Alle folkeslag er nå likestilt! GJE 10:17-23. Peter drar til Cæsarea 17 Og mens Peter undret seg over hva betydningen av det synet han hadde sett, var, se! — da hadde mennene som Kornelius sendte ut, spurt seg frem til Simons hus! Og de stod ved døren. 18 De ropte for å få vite om Simon, han som ble kalt Peter, var gjest der. 19 Peter undret seg over synet da ånden befalte: ‘Se! — tre menn leter etter deg! 20 Reis deg og gå ned til dem! Og gå med dem uten å nøle, for de er sendt til deg!’ 21 Peter gikk ned til mennene [som Kornelius hadde sendt.] Han sa: “Se! — det er meg dere leter etter! — Hva er grunnen til at dere er her?” 22 Og de svarte: “Hærføreren Kornelius, en rettferdig og gudfryktig mann som er høyt respektert både blant folkeslagene og jødene, er blitt kalt av en hellig budbringer som ba ham hente deg til sitt hus for å høre hva du hadde å si.” 23 Da ba han dem inn som gjester, og neste dag dro Peter av sted sammen med dem. Noen av brødrene fra Joppe dro også sammen med dem. KOMMENTAR 042: Peter undret seg over dette synet, noe som viser at det var nødvendig å gi ham en påminnelse, for han kopler selv ikke dette synet med Jesu tidligere advarsel, rimelig nok, for det oppdraget som Gud nå gir Peter, virket naturstridig for en jøde! Mens Peter grubler på dette, får han besøk av dem som Kornelius i vers 5 sendte til ham. Og Peters forundring blir ikke mindre når han hører hvilket ærend de er ute i! 116 Gjerningene med kommentarer GJE 10:24-33. Peter og Kornelius 24 Neste dag kom de frem til Cæsarea. Kornelius ventet på dem, for han hadde også kalt sammen slekt og nære venner. 25 Da Peter kom frem, ble han mottatt av Kornelius som kastet seg fremfor føttene hans i ærbødighet. 26 Men Peter fikk ham til å reise seg, for han sa: “Reis deg, for også jeg er et menneske.” 27 De snakket sammen, og da de kom inn, så han at mange var kommet sammen der. 28 Han sa: “Dere vet at det er i strid mot loven for en jødisk mann å ha omgang med, eller be sammen med, en utlending. Men Gud har vist meg og sagt at ikke noe menneske er vanhellig eller urent. 29 Derfor kom jeg uten innvendinger da dere sendte bud. — Kan jeg nå spørre hvorfor dere har sendt bud på meg?” 30 Kornelius svarte: “For fire dager siden fastet jeg. Det var da i den niende timen og jeg ba i mitt hus. Og, se! — en mann står foran meg i skinnende klær! 31 Og han sa: ‘Kornelius, dine bønner er blitt lyttet til, og dine gode gjerninger er blitt husket fremfor Gud. 32 Send nå noen til Joppe og spør etter Simon, også kalt Peter. Han er gjest hos garveren Simon i huset ved havet. [Når han kommer, skal han tale til deg.] 33 Jeg sendte straks noen til deg, og det er godt du kom. For nå er vi alle til stede fremfor Gud for å høre alt det Gud har pålagt deg.” KOMMENTAR 043: La du i vers 03 og 22 merke til at også Kornelius fikk besøk av en budbringer? Dette viser at også han er i ferd med å bli underlagt Guds direkte kraft. La du merke til at Kornelius var en hærfører, en centurion, som betyr kaptein for hundre? Har det en spesiell betydning at Kornelius, den første etniske som fikk Den hellige ånd, var en hærfører? Peter dro altså fra havnebyen Joppe nord i Judea til den romerske provinsbyen og havnebyen Cæsarea nord i Samaria. Der ble han ærbødig mottatt av Kornelius som hadde samlet sammen slekt og nære venner. GJE 10:34-43. Peters tale til Kornelius 34 Da talte Peter og sa: “I sannhet, nå forstår jeg at Gud ikke er partisk. 35 For fra hvert folkeslag blir enhver som frykter ham og utøver rettferdighet, godtatt av ham. 36 Dere kjenner det budskapet Gud sendte til Israels sønner da han forkynte fred ved Jesus Kristus, alles Herre. 37 Og dere vet hva som skjedde over hele Judea. Det begynte i Galilea med Johannes’ dåp og forkynnelse. 38 Det var ham som Gud salvet med Den hellige ånds kraft, Jesus fra Nasaret. Gjerningene med kommentarer 117 Han gikk rundt og gjorde gode gjerninger og leget alle som var underlagt Djevelen, for Gud var med ham. 39 Vi var vitner til alt han gjorde, både i jødenes land og i Jerusalem. Og han ble drept ved at de hengte ham på et tre. 40 Men Gud reiste ham opp på den tredje dagen og tillot at han stod synlig frem. 41 Ikke for folket, men for de vitnene som var forhåndsutvalgt av Gud — de som han åt og drakk med etter at han var stått opp fra de døde. 42 Han befalte oss å forkynne for folket og vitne om at han var den som av Gud på forhånd var utvalgt som dommer over levende og døde. 43 For alle profetene har vitnet om at i hans navn skal alle som tror på ham, få tilgivelse for sine synder.” KOMMENTAR 044: DNB: ‘Nå vet jeg at Gud ikke gjør forskjell på folk!’ Men kan dette stemme? Gud gjør da forskjell på folk hele tiden. Det er nok å nevne Esau og Jakob. Eller fra nåtiden: Noen blir født som skjønnheter mens andre må gå gjennom livet med store handicap. Noen blir født med en ufattelig intelligens, andre er dumme som naut. Noen blir født til et liv i uendelig fattigdøm mens andre blir født med sølvske i munnen. Hvordan kan det da stemme når Peter sier at Gud ikke gjør forskjell på folk? Det gjelder redningen. Fra mange år tilbake har Israels sønner vært utvalgt som de eneste som skulle utgjøre Jesu himmelske presteskap, men etter presteskapets forkastele av Jesus som Guds Messias, er utvelgelsen nå gjort tilgjengelig, ikke bare for jøder, men også for samaritanere, og nå for de av folkeslagene, de etniske. Det dette egentlig betyr, er at når det gjelder redningen, gjør ikke Gud lenger forskjell på hvilket folkeslag vi tilhører. Hvordan stemmer det med at ‘jødene er Guds utvalgte folk?’ Og legg nå merke til ett forhold som går igjen gjennom hele Bibelen: Pakten med Abraham gjaldt Kristus, og alle løftene skal bare gå i oppfyllelse gjennom Kristus. Dette gjelder også bønnen. Hvis du har denne nøkkelen helt klart for deg, vil du lett forstå mye av det Bibelen presenterer — uten å ty til utenombibelske fablinger. I tillegg vil du se at det ikke er den stillingen et menneske har, Kornelius var hærfører, som er det avgjørende, men din hjertetilstand. Husker du da jødene fikk Den hellige ånd? Da stod Peter frem og holdt en tale om Guds plan. I Samaria fikk ingen Den hellige ånd selv om de var døpt til Jesus Kristus, før Peter og Johannes kom og la hendene på dem. Og nå holder Peter en tale der han forteller Kornelius og hans husholdning om Guds plan til redning fra Satans grep for hele verden. GJE 10:44-48. De fra folkeslagene får Den hellige ånd* 44 Mens Peter ennå talte, falt Den hellige ånd over alle som hørte budskapet. 45 De omskårne troende som var sammen med Peter, ble forbløffet over at Den hellige ånds gave også var blitt utøst over dem fra folkeslagene. 118 Gjerningene med kommentarer 46 De hørte at de talte i tungemål, og at de opphøyet Gud. 47 Til det spurte Peter: “Kan noen nekte dem vannets dåp når de også har fått av Den hellige ånd?” 48 Så befalte han at de skulle bli døpt i Herrens navn. Deretter ba de dem bli hos dem noen dager. KOMMENTAR 045: Nå skjer noe helt spesielt. Før Peter var ferdig å tale, ble disse menneskene direkte underlagt Guds kraft! De fikk den hellige ånd, og det uten at de var blitt døpt! Og hva var beviset på at disse nå var underlagt Guds kraft? — det dalte verken ned duer over dem eller satte seg ildtunger på dem. Jo, det står i vers 46 at de begynte å tale i andre språk, og at de opphøyet Gud. Dermed hadde Gud igjen vist hva han mente med at Peter skulle godkjenne på jorden det som var godkjent i himlene. Dette forstår Peter for han sier: ‘Kan noen nekte disse menneskene vannets dåp? De har jo fått Den hellige ånd akkurat som oss (jødene).’ Og dermed døpte han dem i Jesu navn (til Jesu gjerning). Det ligger mye religiøst krutt i dette korte avsnittet. Pinsevennene bruker det som bevis for at når vi får Den hellige ånd, blir vi automatisk i stand til å tale i tunger, og da den form for tunger som Pinsevennene taler. Som vi vet er ikke det noe bestemt språk, men et uforståelig babbel. Den norske kirke bruker dette avsnittet som bevis på barnedåpen! Hva? Det står da ingenting om barnedåp her! Nei, men når noe skal tolkes, brukes det for det det er verdt. Argumentet er at samtlige som var til stede, ble døpt, og da er det rimelig å tro at det også var barn til stede! — Men, spedbarn? En prest sa en gang til meg: ‘Det du leter etter i Bibelen, det finner du.’ Og jeg føyer til for egen regning: ‘Og det som ikke passer inn, hopper en over.’ Jeg tenker da f.eks.på SAL 37:29, NKJ: ‘Velsignet er de rettferdige, for de skal arve jorden og bo på den til evig tid.’ Nå har Peter brukt alle de tre nøklene Jesus gav ham til himlenes rike, først til jødene, så til samaritanerne og nå til alle folkeslag. (GJE 01:08) Og han ble kraftig kritisert av jødene fordi han hadde døpt en fra folkeslagene, men Peter har bare adlydt Guds advarsel. Etter dette hører vi ikke mer til Peter i bibelsk sammenheng unntatt da han havner i fengsel og de to gangene Paulus nevner ham. I tillegg har han skrevet to av Bibelens bøker. Det er også mulig at Peter har vært kilde til budskapene etter Markus og Lukas. Og det du leser i Gjerningene rett nå, er skrevet av Lukas. Kanskje Peter har vært en kilde til noe av det også? GJE 11 Folkeslagenes tid GJE 11:01-18. Striden om folkeslagene 01 Apostlene og jødene i Judea fikk høre at de fra folkeslagene hadde tatt imot Guds ord. Gjerningene med kommentarer 119 02 Derfor ble Peter, da han kom opp til Jerusalem, kritisert av de omskårne. 03 De sa til ham: “Du gikk inn til dem som var uomskårne menn og åt med dem!” 04 Da begynte Peter å forklare dem i rett rekkefølge: 05 “Jeg var i byen Joppe, og mens jeg ba, falt jeg i transe og fikk et syn. En gjenstand som en stor duk ble firt ned fra himlene etter de fire hjørnene, og den kom dit jeg var. 06 Da jeg stirret undersøkende på den, så jeg alle slags jordens dyr — rovdyr, krypdyr og himlenes fugler. 07 Da hørte jeg en røst som sa: ‘Reis deg, Peter! Slakt og ét!’ 08 Men jeg svarte: ‘Ikke tale om, Herre, for aldri har noe som er vanhellig eller urent kommet inn i min munn!’ 09 Røsten svarte for andre gang fra himlene: ‘Det Gud har renset, er ikke vanhellig eller urent!’ 10 Dette skjedde for tredje gang før alt sammen igjen ble heist opp til himlene. 11 Og, se! — akkurat da stod tre menn foran huset som jeg var i! De var utsendt fra Cæsarea. 12 Ved ånden ble det befalt at jeg ikke måtte nøle med å gå sammen med dem. Seks brødre kom også sammen med meg, og vi gikk inn i mannens hus. 13 Han fortalte hvordan en budbringer hadde vist seg for ham inne i huset. Han sa: ‘Send noen menn til Joppe og hent Simon, han som kalles Peter. 14 Han skal bringe dere et budskap, og gjennom dette budskapet skal du og hele din husholdning bli reddet.’ 15 Da jeg begynte å tale, kom Den hellige ånd over dem, slik det skjedde med oss i begynnelsen. 16 Da husket jeg Herrens ord da han sa: ‘Johannes døpte med vann, men dere skal sannelig døpe med Den hellige ånd.’ 17 Når Gud nå gav dem av den samme gaven som han hadde gitt oss som trodde på Herren Jesus Kristus, hvordan kunne jeg da sette meg opp mot Gud?” 18 Da de hørte dette, ble de stille. Og de æret Gud og sa: “Så har altså Gud også gitt livet til dem fra folkeslagene som angrer!” KOMMENTAR 046: Vi ser at Peter blir kraftig kritisert av jødene fordi han hadde døpt en etnisk. Og det var ikke tilfeldig at det var forskjellige sorter mat Peter fikk servert på duken, for som vi ser av vers 03 var det urent for en jøde å ete sammen med en av folkeslagene. Peter forsvarer seg overfor de andre jødene ved å fortelle at Kornelius hadde fått Den hellige ånd direkte fra Gud uten hans medvirkning. Da ble jødene stille, og de aksepterte det som hadde hendt, som Guds vilje. ‘Så har Gud også gitt de fra folkeslagene livets omvendelse.’ GJE 11:19-26. De første kristne 19 De som ble spredt på grunn av forfølgelsene etter Stefanus, dro nå omkring til Fønika, Kypros og Antiokia der de fortsatte å tale om ordet, men bare til jødene. 120 Gjerningene med kommentarer 20 Men noen menn fra Kypros og Kyrene dro til Antiokia og forkynte budskapet om Herren Jesus også for de som var gresktalende. 21 HERRENs* hånd var med dem, og et stort antall trodde og omvendte seg til Herren. *JHVH 22 Da nyheten om dette nådde frem til menigheten i Jerusalem, sendte de ut Barnabas for at han skulle reise helt til Antiokia. 23 Da han kom frem og fikk se Guds nåde, gledet han seg, og han oppfordret alle til helhjertet å holde seg til Herren. 24 Han var en god mann fylt av Den hellige ånd og tro. Han førte mange mennesker frem til Herren. 25 Så dro Barnabas til Tarsus for å finne frem til Saulus. 26 Og da han hadde funnet ham, førte han ham med seg tilbake til Antiokia. Og de ble værende et helt år i menigheten i Antiokia og underviste en stor menneskemengde. Det var i Antiokia disiplene først ble kalt kristne. KOMMENTAR 047: Vi ser at det direkte resultatet av Saulus’ intense forfølgelse av dem som fulgte Veien, ble en kraftig spredning av budskapet rundt mesteparten av den daværende verden. Og vi ser også at Antiokia i datidens Syria begynte å tre frem som et senter for dem som forkynte om Kristus. Og mange ble omvendt. Og enda en gang trer Barnabas frem som en av de ivrigste. I vers 24 står at han var fylt av Den hellige ånd. Han hadde altså mye av Guds kraft og dermed førte han mange mennesker frem til troen på Kristus. Han dro også til Tarsus for å finne Saulus. Og Saulus ble med ham tilbake til Antiokia. Der ble Saulus i første omgang værende sammen med Barnabas i et helt år. GJE 11:27-30. Hungersnød i Judea 27 På den tiden kom noen profeter ned fra Jerusalem til Antiokia. 28 Da stod en som hette Agabus, frem og tilkjennegav ved ånden at det skulle komme en stor hungersnød over alle bebodde områder, noe som skjedde under keiser Klaudius. 29 Alle disiplene ville derfor etter evne sende hjelp til brødrene som bodde i Judea. 30 Og det gjorde de også. De sendte den til de eldste ved hjelp av Barnabas og Saulus. KOMMENTAR 048: Her leser vi at en hungersnød skal ramme Judea. Vi har lest om flere slike, f.eks. da Abraham flyktet til Egypt for å overleve. (1MO 12:10) Også Jakob med hele sin husholdning måtte flykte til Egypt for ikke å svelte i hjel. (1MO 42:02) Og nå skjer det samme igjen, flere hundre år senere mens Claudius er keiser. Gjerningene med kommentarer 121 En profet ved navn Agabus forutså denne katastrofen. Derfor ble det samlet inn gaver til de eldste, de hellige i Jerusalem. Og hvem var de hellige i Jerusalem? Jo, de gjenlevende av Jesu apostler, de første som ble utvalgt til en himmelsk tilværelse. Og når Bibelen viser til ‘de hellige,’ er det nesten alltid det himmelske presteskapet den viser til. Vi ser i vers 30 at Barnabas og Saulus ble valgt til å bringe denne gaven til de eldste, de hellige, i Jerusalem. På grunn av Agabus’ profeti forutså de kristne i Antiokia den hungersnøden som kom til å ramme Jerusalem. GJE 12 Herodes GJE 12:01-02. Herodes dreper Jakob 01 Etter en tid bestemte kong Herodes seg for å skade noen i menigheten. 02 Han henrettet Jakob, Johannes’ bror, med sverd. KOMMENTAR 049: Også Herodes engasjerer seg i kampen mot de kristne. Og dette går direkte ut over Jakob, bror til Johannes. Jakob blir henrettet med sverd, antakelig halshogd, slik Herodes tidligere hadde halshogd døperen Johannes. Disse to brødrene fikk to helt forskjellige skjebner. Jakob ble en av de føste martyrene for Kristus, mens Johannes ble en oldgammel mann, over 90 år. Johannes er den eneste av apostlene som vi vet døde en naturlig død. GJE 12:03-05. Herodes fengsler Peter 03 Da han så at det gledet jødene, fortsatte han ved å pågripe Peter også. Det var De usyrede brøds høytid. 04 Han ble arrestert og satt i fengsel og overgitt til fire vaktskift med fire soldater på hvert skift. Han hadde bestemt at han skulle fremstilles for folket etter påske. 05 Peter ble sittende i fengsel, og menigheten ba innstendig til Gud for ham. KOMMENTAR 050: Herodes ble nå populær blant jødene, altså de som tilhørte jødedommen, på grunn av henrettelsen av Jakob. Han hadde symbolsk talt fått blod på tann. Derfor bestemte han seg for også å få Peter, den fremste av dem, henrettet. Peter ble arrestert og kastet i fengsel under De gjærfrie brøds høytid. Hvem andre ble arrestert og henrettet under De gjærfrie brøds høytid? GJE 12:06-10. Peter blir reddet 06 Så skulle Herodes fremstille ham, og den samme natten sov Peter mellom to av soldatene. Han var bundet av lenker og lå foran døren som førte ut fra cellen. 07 Og, se! — da stod en HERRENs* budbringer i et skinnende lys inne i cellen! Han slo Peter i siden, reiste ham opp og sa: “Reis deg!” *JHVH 122 Gjerningene med kommentarer Og lenkene falt av håndleddene hans. 08 Da sa budbringeren: “Bind opp om deg og ta på deg sandalene.” Og han gjorde det. Så sa han: “Ta på deg kappen og følg meg.” 09 Da de kom ut, fulgte han etter ham, men han visste ikke om det virkelig hadde skjedd eller om det budbringeren gjorde, var noe han hadde sett i et syn. 10 De gikk forbi det første og det andre vaktlaget og kom frem til jernporten som førte ut til gaten. Den åpnet seg selv automatisk, og de gikk ut. Og da de var kommet en gate videre, forlot budbringeren ham. KOMMENTAR 051: Nå skulle Peter stilles fremstilles for Sanhedrinet, slik også Jesus og Stefanus var blitt før ham. Men slik skulle det ikke gå. Peters tid var ennå ikke inne. Vi leser at han på mirakuløs vis ble løslatt fra fengslet av en av Guds budbringere. gr. aggelos = budbringer Er denne fremstillingen av det mirakuløse som skjedde med Peter troverdig? Mange tror, mange avviser og enda flere stiller seg tvilende. Men for den som leser Bibelen og forstår hva Guds plan innebærer, er det vanskelig å avvise dette som oppspinn. GJE 12:11-17. Hva nå, Peter 11 Da Peter kom til seg selv, sa han: “Nå vet jeg virkelig at HERREN* har sendt ut en budbringer for å befri meg fra Herodes’ grep og fra hele jødefolkets forventninger. *JHVH 12 Da det gikk opp for ham, var han kommet til huset til Maria, mor til Johannes, han som ble kalt Markus. Der hadde det samlet seg en stor gruppe som ba for ham. 13 Peter banket på ytterdøren, og en tjenestepike nærmet seg for å svare. Hun hette Rode. 14 Men selv om hun gjenkjente Peters stemme, åpnet hun ikke opp for ham, for hun ble så lykkelig at hun løp tilbake for å fortelle at Peter stod utenfor porten. 15 Men de svarte: “Det er galskap!” Hun påstod likevel at det var slik som hun hadde sagt. 16 Men Peter fortsatte å banke, og da de åpnet porten, så de at det var han som stod utenfor. 17 Han gjorde tegn med hånden for at de skulle være stille. Så forklarte han hvordan HERREN* hadde ført ham ut av fengslet. Så sa han: *JHVH “Fortell Jakob og brødrene om dette.” Så dro han videre til et annet sted. KOMMENTAR 052: Ja, det som skjedde med Peter var uten tvil et Guds under. Og etter sin mirakuløse løslatelse setter han kursen mot hjemmet til en av sine nærmeste venner og medarbeidene, Johannes — ikke en av Jesu disipler, men han som også ble kalt Mar- Gjerningene med kommentarer 123 kus. Og vi ser den forundringen som oppstod da han banket på porten for å komme inn. Og da han til slutt var kommet inn, fortalte han hva som hadde skjedd. Til avskjed ber han dem fortelle Jakob det som hadde skjedd. Men, var ikke Jakob nettopp blitt henrettet av Herodes? Jo, Jakob, bror til Johannes, men ikke Jakob, halvbror til Jesus. Han fungerte som eldste for menigheten i Jerusalem. Noen av prestene i Den norske kirke presenterer Jakob som den første kristne biskopen i Jerusalem. En slik påstand er og blir en fabel! Jehovas vitner presenterer ham som medlem av ‘det styrende råd’ i Jerusalem, en paralell til deres eget styrende råd i Brooklyn. Les hva Jesus selv sier om slike påstander i Matteus 20:25-26. GJE 12:18-19. Panikk i fengslet 18 Neste morgen ble det en ikke så liten oppstandelse fordi ingen av soldatene kunne forklare hvor det var blitt av Peter. 19 Etter at Herodes hadde lett etter ham uten å finne ham, kryssforhørte han fengselsvaktene. Deretter gav han ordre at de skulle henrettes. Så dro han ned fra Judea til Cæsarea og ble værende der. KOMMENTAR 053: Først om morgenen gikk det opp for soldatene at Peter ikke lenger var å finne i fengslet. Og vi ser at Herodes engasjerer seg personlig for å finne ut hva som var skjedd, men til ingen nytte. Han beordrer derfor at alle involverte i vaktholdet over Peter, skal henrettes. Var det rettferdig? Nei, Herodes’ene var rå og urettferdige! Etter dette dro Peter bort fra Judea og ble værende i byen Cæsarea en tid. Men, lå ikke også byen Cæsarea i Judea? Den gjorde det, men Cæsarea var en romersk provinsby underlagt romersk lov og herredømme. Derfor var Peter trygg der, jfr. Paulus som også ble ført til Cæsarea. GJE 12:20-25. En hevnens budbringer 20 Herodes lå i strid med Tyrus og Sidon. Men de sendte en fellesdelegasjon til kongens land for å bli enig med kammertjeneren Baltus, og for å be om fred, for de var avhengige av kongen for matimport fra kongens landområder. 21 Til fastsatt tid tok Herodes på seg sin kongelige kappe og satte seg på tronen for å holde en tale. 22 Folket ropte til ham: “Dette er Guds røst, og ikke fra et menneske!” 23 Og straks ble han slått av en HERRENs* budbringer for han gav ikke Gud ære. Og han ble markspist etter at han var avsjelet.** * JHVH **avgått ved døden 24 Guds ord ble styrket og bredte seg vidt omkring. 25 Men Barnabas og Saulus dro tilbake til Jerusalem for å fortsette tjenesten. Der slo de seg sammen med Johannes, han som ble kalt Markus. 124 Gjerningene med kommentarer KOMMENTAR 054: Vi har sett at Herodes har engasjert seg aktivt i forfølgelsen av de kristne. Men i vers 20 får vi også et innblikk i handelsmessige forhold fra den tiden. De som bodde i Tyrus og Sidon, to havnebyer nord i datidens Syria, dagens Libanon, var avhengige av matimport fra Herodes. Det var ufred mellom dem, men etter forhandlinger kommer de frem til en form for enighet, og Herodes skal da holde en viktig tale for folket. Og folket opphøyer ham. De kaller ham en gud, og talen han er i ferd med å holde, kaller de en røst fra en gud. Dette ble ikke akseptert av Jehovah. Først forfulgte Herodes Guds tjenere, og deretter lot han seg opphøye til en gud. Det var nok. En budbringer slo ham til jorden. Og han døde og ble spist av mark. Hva som detaljert skjedde her, fortelles ikke, og ikke finnes det noen tilleggsinformasjon andre steder i Bibelen som kan være en forklaring på dette. Det virker unektelig noe rart at en konge som dør i sin aller fineste stas, blir liggende til han er oppspist av mark. Den mest sannsynlige forklaringen blir derfor at han døde, ble begravd med kongelig pomp og prakt, og at han deretter blir oppspist av mark, slik det skjer med de fleste som dør og blir begravd. Konge eller ikke konge, alle går i forråtnelse i graven. Gikk han til dødsriket eller havnet han i helvete? Kan han bli reddet? Ja, han kan det! Hold deg fast så skal jeg forklare hva Bibelen sier om akkurat det: Han døde og gikk i forråtnelse, men han vil få en oppstandelse med mulighet til tiders liv sammen de urettferdige. Det er det valget han tar etter at han er underlagt Guds kraft som vil avgjøre hans endelige skjebne, jfr. Adam. EN VIKTIG KONKLUSJON: Vi er nå kommet frem til år 36 v.t. Jødenes tid er forbi og folkeslagenes tid er i ferd med å tre klarere frem. At den første blant folkeslagene, Kornelius, fikk Den hellige ånd og ble døpt, er en klar indikasjon på akkurat det. Det stemmer også med Daniels profeti om jødenes sytti årsuker som gikk ut i år 36. (DAN kap. 09, vers 20-27. Dette er en avgjørende profeti for å forstå Guds totale plan, men det krever en del forkunnskaper å regne den ut.) Peter er den som setter klarest skille mellom jødenes tid og folkeslagenes tid, for Gud fullfører sin plan for jødene gjennom Peter, og han lar Peter være den som innleder folkeslagenes tid ved å sende ham til Kornelius. Og etter dette hører vi heller ikke mer til Peter og hans forkynnelse unntatt de to gangene han blir nevn av Paulus. Gjerningene handler spesielt om avslutningen av jødenes tid fra kap. 01-12. Deretter, fra kap. 13-28 hører vi om Paulus forkynnelse til folkeslagene. PAKTEN viser dette ved å dele Gjerningene inn i to hoveddeler, del 1, Jødenes tid, og del 02, Folkeslagenes tid. Hva skjedde videre med Peter? Gjerningene med kommentarer 125 Han fortsatte tjenesten, og legg merke til at også han retter sin forkynnelse mot dem fra folkeslagene, selv om dette ikke kommer så klart frem i Bibelen. Men slik er Bibelen. Hovedsetet for forkynnelsen flyttet etter hvert fra Jerusalem til Antiokia i Syria, og der finner vi også Peter. Paulus nevner ham i Galaterne 02:11-14 da Paulus kritiserer ham for ikke å ville ete sammen med dem fra folkeslagene, men bare holdt seg til jødene. Vi leser også i Første korinter 09:05 at Peter reiste rundt og forkynte sammen med sin kvinne, en søster i troen. Peter endte sine dager i Babylon. Det forteller han selv i Første Peter 05:13. Der ser vi også hvor nært forhold han hadde til Markus som han kaller sin sønn. 1PE 05:13. ‘Menigheten i Babylon, som er utvalgt i likhet med dere, hilser dere. Det gjør også Markus, min sønn.’ Det var til Markus’ familie i Jerusalem Peter rømte ta han på mirakuløs vis slapp ut av fengslet. (GJE 12:12) Katolikkene påstår at Peter er grunnleggeren av Den katolske kirke, og at han ble den første paven i Rom. De tolker da Peters opplysning om at han var i Babylon som et bilde på at han var i Rom, jfr. Peterskirken. Det er rent oppspinn, for hvis så var tilfellet, ville Peter vært pave samtidig som keiser Nero forfulgte de kristne i Rom mot slutten av 60-tallet. Hele Bibelen er inndelt i sju tider, og folkeslagenes tid, jødenes tid og Herrens tid utgjør Bibelens tre siste tider. Paulus nevner dette i Første korinter 10:11 ved å vise til ‘oss som de siste tider er kommet til.’ Og både Peter og Paulus opplevde da både slutten på jødenes tid og den klarere fortsettelsen på folkeslagenes tid. Folkeslagenes tid begynte egentlig da den siste selvstendige kongen av kong Davids etterkommer ble tatt til fange av kong Nedbukadnessar i år 607 f.v.t. Da falt kong Davids jordiske rike. Men kong Davids kongedømme var bare et forbilde på Jesu himmelske herredømme, og det ble opprettet av Jesus i 1914. Da opprettet han det tiders kongedømmet som Davids rike bare var et jordisk forbilde på. Og slik, gjennom Kristus, stemmer det at ‘kongestav aldri skal vike fra Juda,’ for både kong David og Kristus var av Judas sæd. Det står strid om årstallet 1914, og da jeg bestemte meg for å regne det ut. kom jeg frem til 1913. I tillegg må vi være klar over at den augustinske kalenderen har plassert Jesu fødsel ca. 6 år for sent. Herodes den store som ville drepe Jesus da han var to år gammel, døde i år 4 før Jesu offisielle fødsel. Og dermed ble Jesus født rundt 6 år tidligere enn det den augustinske kalenderen er kommet frem til. Les nå profetien om De sju tider i Daniel, kap. 04. Det er spennende lesestoff, men som sagt, det krever en del forkunnskap, både bibelsk og historisk, å regne den ut. 126 Gjerningene med kommentarer GJE 13 Folkeslagenes tid. (DEL 02) Paulus’ første misjonsreise GJE 13:01-03. Barnabas og Paulus 01 I kirken i Antiokia var det profeter og lærere som Barnabas, Simeon, kalt Niger, og Lukius fra Kyrene, og Manaen som var oppfostret sammen med vasallkongen Herodes, og Saulus. 02 Mens de æret HERREN* og fastet, ble de befalt ved Den hellige ånd: *JHVH La Barnabas og Saulus gjøre seg klar til det arbeidet de er kalt til. 03 Da de hadde fastet og bedt, la de hendene på dem og lot dem dra av sted. KOMMENTAR 055: Senteret for den kristne forkynnelse blir nå flyttet fra Jerusalem til Antiokia. Men menigheten i Jerusalem består med Jesu halvbror Jakob som menighetsforstander, en eldste. Denne menigheten beholder sin avgjørende innflytelse, noe striden som oppstod i forbindelse med omskjærelsen, er et eksempel på. Og vi har sett eksempler på hvordan Den katolske kirke fremhever seg selv i forhold til Guds ord. Og dette gjør de gjennom bevisste feiltolkninger og havlvsannheter, ja, gjennom direkte forfalskninger. Jehovas vitner kaller de eldste i Brooklyn for Det styrende råd. De trekker da en direkte parallell til den opprinnelige menigheten i Jerusalem som de i sine foredrag kaller Det styrende råd i Jerusalem. Vi skal være forsiktig med å fremheve oss selv. Jesus sier i MAT 23:12, PAKTEN: ‘Den som fremhever seg selv, skal bli ydmyket, men den som ydmyker seg selv, skal bli fremhevet.’ Les også Første korinter 10-17. Der kommer det frem at det bare finnes én menighet som er opprettet av Gud og Kristus — naturlig nok er det Guds og Kristi menighet. (ROM 16:16) Vi ser her at Paulus innleder sin første misjonsreise med utgangspunkt i Antiokia. En ny epoke i kristendommen er innledet — utvelgelsen av de fra folkeslagene! GJE 13:04-12. Fra Antiokia til Pafos 04 Så ble de begge sendt av sted ved Den hellige ånd. De dro til Seleukia, og derfra seilte de over til Kypros. 05 De kom til Salamis, og der forkynte de Guds ord i jødenes synagoger. De hadde også Johannes med som assistent. 06 De dro over øya til Pafos. Der møtte de en magiker og falsk profet, en jøde som hette Barjesus. 07 Han var hos guvernør Sergius Paulus, en fornuftig mann som tilkalte Barnabas og Paulus for at de skulle forkynne Guds ord for ham. 08 Men Elymas, som betyr ‘magiker’ når det er oversatt, satte seg opp mot dem, og han prøvde å få guvernøren bort fra troen. Gjerningene med kommentarer 127 09 Da satte Saulus, han som også blir kalt Paulus og var fylt med Den hellige ånd, øynene i ham. 10 Han sa: “Du er full av all slags svik og all slags lureri! Du er et Djevelens avkom og en fiende av all rettferdighet! Og du slutter ikke å forvrenge HERRENs* rette veier! *JHVH 11 Og nå, se — HERRENs* hånd! Du skal bli blind og ikke se solen på lange tider!” Og med det samme la en mørk tåke seg over ham, og han ravet rundt og lette etter noen som kunne holde ham i hånden. *JHVH 12 Da guvernøren så hva som skjedde, trodde han, og han var overrasket over HERRENs* lære. *JHVH KOMMENTAR 056: NB! For å få fullt utbytte av alle stedshenvisningene, er det nødvendig å bruke kart! Antiokia (i datidens Syria) ligger helt innerst i det nordøstre hjørnet av Middelhavet. De, Saulus, Barnabas, og Johannes, som er Markus, dro først til havnebyen Seleukia et stykke sør for Antiokia. Derfra seilte de over til Salamis som ligger på østkysten av Kypros. De dro tvers over øye til byen Pafos, som ligger helt ute på øyas vestkyst. Der møtte de en jøde, en som var tryllekunstner og falsk profet. Vi ser at denne jøden, i likhet med det jødiske presteskapet, ikke hadde mye til overs for den nye læren, kristendommen. Han forsøkte å holde dem som var interessert i å lytte til Saulus, Barnanas og Markus, borte fra dem. Og dette gjaldt også øyas guvernør, Sergius Paulus. Men han tok likevel hjertelig imot Paulus og hans to medarbeidere. Han var den første vi hører om på Paulus’ første misjonsreise som tok imot budskapet. Mange mener derfor at Saulus forandret navn til Paulus til ære for denne prokonsulen, siden det er nevnt i samme forbindelse, men det stemmer ikke. Paulus er bare den greske versjonen av det hebraiske ordet Saulus. Og Paulus var både greker og jøde og romersk statsborger. Han var greker gjennom faren og jøde gjennom moren. Og fordi Paulus var akseptert som jøde gjennom moren, er hans romerske statsborgerskap et naturlig resultat av at han ble født i den romerske provinsbyen Tarsus, ‘en ikke ubetydelig by.’ (GJE 21:39) I vers 09 står det at Saulus, hebr., også ble kalt Paulus, gr. Og fra nå av oppholder Saulus seg for det meste blant grekere. Derfor er det mest vanlig å kalle ham Paulus. Vi ser i vers 11 at også Paulus og hans hjelpere var direkte underlagt Guds kraft, noe som også kommer klart frem i vers 04. De ble sendt av gårde ved Den hellige ånd. (De som tror at Den hellige ånd er en person, skriver av Den hellige ånd her.) Men alle forstår at det ikke var en bestemt person som sendte dem av gårde. Det å tro at Den hellige ånd er Bibelens mest fremtredende person etter at Jesus ble tatt opp i himlene, er en bibelfabling som overgår all sunn fornuft. Det er heller ikke i tråd med Bibelens lære. Paulus gjorde at denne mannen, gjennom Guds kraft, Den hellige ånd, ble blind. Prokonsulen ble derfor et vitne til kreftene fra den kommende tidsalder, Guds rike, og tok imot. Og dermed unngikk han å spotte Den hellige ånd, altså avvise Guds 128 Gjerningene med kommentarer direkte kraft. Og hvis vi leser Bibelen med omtanke, ser vi at det først og fremst var jødene og presteskapet som avviste den Guds kraft de hadde fått oppleve direkte gjennom Kristus. Det står ikke hvor lenge de var på Kypros, men besøket var av heller kort varighet. GJE 13:13. Fra Pafos til Perga i Pamfylia 13 Så seilte Paulus og hans følge fra Pafos og kom til Perga i Pamfylia. Der forlot Johannes dem og reiste tilbake til Jerusalem. KOMMENTAR 057: Pamfylia er en kystprovins midt på den sydligste kystlinjen av det som på den tid ble kalt Asia, dagens Tyrkia. Perga er en kystby i den vestligste delen av Pamfylia. Det var til denne kystbyen Paulus, Barnabas og Lukas satte kurs da de seilte fra Pafos på Kypros. Som du ser var det ingen fjerde person sammen med dem. Men av en eller annen grunn, uvisst hvorfor, oppstod det en uoverensstemmelse mellom Paulus og Markus. Dette medførte at Markus forlot dem og drog tilbake til Jerusalem alene. GJE 13:14. Fra Perga til Antiokia i Pisidia 14 De drog fra Perga og kom til Antiokia i Pisidia. KOMMENTAR 058: Paulus og Barnabas drar videre. Den hellige ånd er også med dem, men som Guds kraft, og ikke en person! De drar fra havnebyen Perga til byen Antiokia, som ligger sentralt i Asia. Og denne byen som også heter Antiokia, må ikke forveksles med den byen Antiokia som Paulus og Barnabas reiste ut fra. 01. ANTIOKIA i Syria: Denne byen ligger som tidligere nevnt innerst i det nordøstlige hjørnet av Middelhavet. Den ble grunnlagt av hærføreren Seleukus Nikator ca. 300 år før Kristi fødsel. Den vokste raskt og var på Paulus’ tid den tredje største byen i Romerriket etter Rom i Italia og Aleksandria i Egypt. Denne byen utgjorde et senter i den forkynnelsen som Paulus gjennomførte for dem av folkeslagene. Hans tre misjonsreiser startet derfra, og han vendte tilbake dit etter at hver reise var avsluttet. 02. ANTIOKIA i Galatia: Denne byen ligger midt i innlandet i landområdet Galatia i Asia. Den var målet for Paulus’ første misjonsreise. Også denne byen var grunnlagt av Seleukus Nakor. Han gav begge byene navn etter sin far, Antiokius. Gjerningene med kommentarer 129 GJE 13:15-41. I synagogen i Antiokia 15 De gikk inn i en synagoge på sabbatsdagen og satte seg. Etter at det var blitt lest fra loven og profetiene, sendte synagogeforstanderen bud på dem og sa: “Menn, brødre, hvis dere har et oppbyggende budskap til folket, så tal til dem!” 16 Da reiste Paulus seg. Han gjorde tegn med hånden og sa: “Israelittiske menn som frykter Gud, hør! 17 Israels folks Gud utvalgte våre fedre. Og han oppløftet sitt folk da de bodde som fremmede i landet Egypt ved at han løftet sin arm og førte dem ut. 18 I en periode på rundt førti år holdt han ut med dem i ødemarken. 19 Han utslettet sju folkeslag i landet Kanaan og gav dem deres land som del av en arv. 20 Etter dette gav han dem dommere i omkring fire hundre og femti år frem til profeten Samuel. 21 Så ba de om en konge, og Gud gav dem Saulus, sønn av Kis, en mann av Benjamin stamme, i førti år. 22 Han ble avsatt, men David ble innsatt som konge, ham som han vitnet om da han sa: ‘Jeg har funnet David, sønn av Isai. Han er en mann etter mitt hjerte, og han vil gjøre alt jeg ønsker.’ SAL 89:21, 1SA 13:14 23 Fra hans sæd frembrakte Gud etter løftet en Redningsmann for Israel — Jesus. 24 Men før hans komme, hadde Johannes forkynt en dåp til anger for hele Israels folk. 25 Og før Johannes fullførte sin tjeneste, spurte han: ‘Hvem tror dere jeg er? Jeg er ikke ham. Men, se! — etter meg kommer han som jeg ikke er verdig til å ta sandalene av føttene på!’ 26 Menn, brødre, sønner født av Abraham og hver den som frykter Gud — dette redningens ord er nå blitt sendt til dere. 27 Men de som bodde i Jerusalem og deres ledere kjente ham ikke, og heller ikke profetenes røst som de hadde lest hver sabbat, og som ble oppfylt da de dømte ham. 28 De fant ingen grunn til at han skulle dø, men likevel forlangte de at Pilatus skulle ta livet av ham. 29 Da de hadde fullført alt som står skrevet om ham, tok de ham ned fra treet og la ham i et gravkammer. 30 Men Gud reiste ham opp fra de døde! 31 I mange dager ble han sett av dem som kom med ham fra Galilea og opp til Jerusalem. De er hans vitner til folket. 32 Og vi forkynner dere budskapet etter løftet, det som ble gitt til våre fedre. 33 Han lot det bli fullført for oss, deres barn, ved å reise opp Jesus. Slik er det også skrevet i den andre salmen: ‘Du er min sønn. I dag har jeg født deg!’ SAL 02:07 34 Og at han skulle stå opp fra de døde og aldri vende tilbake til forråtnelse, er denne uttalelsen: ‘Jeg vil gi dere som er trofaste, Davids hellige løfte.’ JES 53:03 35 Følgelig sier han også i en annen salme: ‘Det skal ikke være gitt Din hellige å gå i forråtnelse.’ SAL 16:10 130 Gjerningene med kommentarer 36 Men etter at David hadde tjent sin slekt etter Guds vilje, falt han i søvn og ble lagt sammen med sine fedre. Og han gikk i forråtnelse. 37 Men den ene som Gud reiste opp, gikk ikke i forråtnelse. 38 Vit derfor, menn og brødre, at gjennom denne forkynnelsen er det tilgivelse for deres synder. 39 Og i ham blir alle som tror, rettferdiggjort fra alt det dere ikke kunne bli rettferdiggjort fra gjennom Moses’ lov. 40 Se derfor til at dere ikke blir rammet av det som er omtalt av profetene. 41 ‘Se, dere som forakter! Dere skal undre dere og bli borte, for jeg skal gjøre en gjerning i deres dager, en gjerning som ingen ville trodd om de fikk det fortalt alt sammen.’” HAB 01:05 KOMMENTAR 059: Etter at Paulus og Barnabas var vel fremme i Antiokia, satte de ved første anledning, på en sabbat, kursen rett mot løvens hule, synagogen! Vi ser at de leste fra loven og profene. Synagogeforstanderen tilbød Paulus og Barnabas å tale: ‘Hvis dere har et oppbyggende budskap til disse menneskene, så tal til dem!’ Da reiste Paulus seg og holdt en tale som klart var inspirert av Den hellige ånd, for her kommer Paulus med opplysninger som til denne tid har vært ukjent i Bibelsk sammenheng. Dette bringer frem et interessant forhold fra datidens forkynnelse: Talerstolen i en synagoge var tilgjengelig for den som måtte ønske det. Tenk bare på fariseerne hvor ivrige de var etter å få tatt livet av Jesus. Likevel nektet de ham ikke å tale i synagogene. Vi ser at det samme gjelder for Paulus. Slik skal det også være etter Guds norm i dagens menigheter! Men er det slik? Har en som går i kirken, tilgang til talerstolen der, eller er talerstolen forbeholdt prestene? Kan en som ikke er kledd i prestekjole holde foredrag for menigheten? Kan han gjøre det på eget initiativ, men med presten velsignelse, slik vi ser Paulus gjøre i synagogen? Hvordan er det i andre menigheter? Kan en katolikk gå opp på talerstolen og ta opp et emne som opptar ham etter at den katolske presten er ferdig med talen? Hva med Pinsemenigheten? Bedehusene? Adventistene? Nei, de er redd for at det som da kan komme fra talerstolen, er en lære som ikke stemmer med deres egen indoktrinering! Jehovas vitner har en ordning der den som ønsker å holde tale, skriver seg selv opp på en liste, og så blir foredragsholderen utpekt av de eldste. Men han står ikke fritt til å velge emne, for manuskriptet til enhver tale kommer ferdigskrevet fra Brooklyn slik at innholdet og konklusjonen alltid er sammenfallende — over hele verden. Ingen kan nekte for at dette er effektivt, men er det i tråd med Bibelen? I hvertfall ikke hvis vi legger vers 15 til grunn for vår forståelse. Det er også slik blant Jehovas vitner at det er slipstvang i menigheten. Du blir Gjerningene med kommentarer 131 ikke kastet ut, men uten slips blir du ikke døpt eller utvalgt til tjeneste i menigheten, medregnet å holde tale. Hvor finner du noe slikt i Bibelen? Men rett skal være rett: Baptistene er noe åpnere her. Under såkalte vitnesbyrd er talerstolen tilgjengelig for den som måtte ønske det. Og dette er helt klart etter Guds ånd. Vi skal ikke engste oss for at noen kan komme til å si noe ‘galt’ fra talerstolen. Vi må ha den tillit til sannhetssøkende mennesker at de forstår hva som er rett og gal oppførsel! Her ser vi at Paulus får ordet i synagogen, som fremmed, og ingen spør om han har prestekrage eller slips. De spør om han har noe oppbyggende å bidra med. Og det hadde han! Paulus begynner sin tale med utvelgelsen av Abraham. Han fortsetter med jødenes fangenskap i Egypt. Og han forteller om Guds oppfyllelse av en del av sitt løfte til Abraham, Det lovte landet. Og at denne tiden var på 450 år er det første gangen vi hører! Noen mener at selve oppholdet i Egypt varte i 450 år, men da må de gå inn i Paulus’ tale og nøye vurdere hvor han begynner og hvor han slutter. Han viser til at Guds plan for Israel var at de skulle styres av dommere, ikke herskere, slik det også skal være etter at Gud har opprettet sitt rike. Men jødene protesterte. De ville ha en konge. Og så fikk de Saul. At dette kom til å skje, hadde Gud forutsett i sin profeti om Juda gjennom Jakob i 1MO der han sier at ‘aldri skal kongespir vike fra Juda, og heller ikke herskerstav.’ Jødenes konger skulle altså være av Juda stamme, men Saul var benjamitt. (1SA 09:01-02) Derfor var han i utgangspunktet dømt til å mislykkes, for Kristus skulle være av Juda stamme, og ikke en benjamitt. I tillegg skulle han nedstamme fra Israels konger. I vers 22 ser vi at det var Gud som direkte utvalgte David etter at han hadde fjernet Saul. Og fra Davids sæd, ved Maria, frembrakte Gud Kristus, Den salvede. Og så fortsetter Paulus å fortelle om Johannes som skulle komme før Jesus, før han går over til å fortelle hva løftet til Abraham egentlig var — Kristus. I vers 26 sier Paulus ganske klart at løftet til Abraham gjennom Kristus gjelder enhver som frykter Gud — alle som er jøde i ånden; ikke bare i kjøttet. For å forstå dette må vi vite hva ordet jøde egentlig betyr: Da må vi tilbake til 1MO der Leah gir navn til sin fjerde sønn: ‘Han skal hete Juda (uten stor forbokstav) for nå vil jeg prise Jehovah.’ Ordet jøde betyr altså en som priser Jehovah.’ Og da forstår vi det — hvis vi vil. Så bygger Paulus opp til klimakset i sin tale — Jesu død og oppstandelse, og gjennom Jesu død og oppstandelse også tilgivelse for synder — og dermed tiders liv. I vers 40 avslutter han med en advarsel: ‘Se til at det som er talt ved profetene, ikke skal ramme dere!’ Og hva det er, forteller han i vers 41 ved å vise nettopp til den profetien. (HAB 01:05) Og hva gjelder det? Legg merke til at han sier ‘i deres dager.’ Altså mens de som hører på, ennå er i live. Og da er det ødeleggelsen av templet, Jerusalem og den jødiske nasjon han viser til. Det var en gjerning ingen ville trodd selv om de fikk det fortalt! Straffen for å ha forkastet Kristus ble hard! Den rammet både de jødene som 132 Gjerningene med kommentarer levde på den tid — og deres barn! Husker du hva jødene sa til Pontius Pilatus i Matteus 27:25? ‘La hans blod komme over oss og våre barn!’ Det er dette Paulus advarer mot! GJE 13:42-45. Jødenes forfølgelse av Paulus 42 Da de var gått ut av jødenes synagoge, ba de fra folkeslagene dem om å tale mer om dette neste sabbat. 43 Da forsamlingen hadde brutt opp, fulgte mange av jødene og de trofaste proselyttene* etter Paulus og Barnabas for å snakke med dem, og de ble oppfordret til å forbli i Guds nåde. *en som er omvendt til jødedommen 44 På den følgende sabbaten kom nesten hele byen sammen for å høre Guds ord. 45 Men da jødene så den store menneskemengden, ble de fylt av sjalusi. De motsa det som Paulus sa og anklaget ham for blasfemi. KOMMENTAR 060: Paulus’ tale gjorde inntrykk! Han ble bedt om å komme tilbake neste sabbat for å forklare mer inngående om dette. Diskusjonene må ha gått høylydt, for på neste sabbat møter ‘nesten hele byen’ frem. Men jødene ble fylt av sjalusi mot Paulus og Barnabas. Derfor spotter de og motsier alt som blir sagt. Det er den innledende kampen mellon jødedom og kristendom vi her er vitne til! GJE 13:46-51. De fra folkeslagene tar imot budskapet 46 Paulus og Barnabas svarte dem frimodig: “Det var nødvendig å forkynne Guds ord til dere først. Men dere avviser det og betrakter dere selv som uverdig til tiders liv. Se! — nå henvender vi oss til dem fra folkeslagene! 47 For dette har HERREN* befalt: ‘Jeg har gjort deg til et lys for folkeslagene, for at du skal føre redning helt til jordens ender.’” JES 49:06 *JHVH 48 Da de fra folkeslagene hørte dette, ble de glade og æret HERRENs* ord. *JHVH Og alle som var forutbestemt til tiders liv, trodde på det. 49 Og HERRENs* ord ble spredt over hele distriktet. *JHVH 50 Men jødene hisset opp de trofaste og gudfryktige kvinnene og lederne i byen. De oppviglet til forfølgelser mot Paulus og Barnabas, slik at de ble utvist fra distriktet deres. 51 Og de ristet støvet av føttene sine mot dem. KOMMENTAR 061: Det bildet vi får i dette avsnittet er ikke nytt — jødene forkaster og folkeslagene tar imot. Og som du ser i vers 47 har Gud ved sin profet Jesajah forutsett dette. Vers 48 er vanskelig: ‘De som var bestemt til tiders liv, kom til troen.’ Det er mange som har problemer med dette, for de forstår ikke, eller vil ikke Gjerningene med kommentarer 133 akseptere, at dette først og fremst gjelder utvelgelsen til Jesu himmelske presteskap. Deres skjebne var forutbestemt av Gud, ref. Judas. Og den utvelgelsen gjaldt både hjertetilstand og gjerninger. Les i den forbindelse buskapene til de sju menighetene i Asia i Åpenbaringen kapittel 02 og 03. De gjelder for Herrens tid som er nå. I vers 50, hvem er ‘de trofaste og gudfryktige menn?’ Er det de kristne? Nei, de kristne er mer opptatt av Kristus enn Gud, og ofte vet de ikke forskjell på dem. De gudfryktige menn er de jødene som tilhører jødedommen og de av folkeslagene som er omvendt til jødedommen, proselyttene. Egentlig er det forståelig at disse menneskene blir opphisset, for Paulus forkynner egentlig avslutningen på hele den jødiske ordning! Vi ser at de klarer å oppvigle menneskemassen så kraftig at Paulus og Barnabas ble utvist fra distriktet. GJE 13:52. Fra Antiokia til Ikonium 52 Så kom de til Ikonium. Likevel var disiplene fylt av glede ved Den hellige ånd. KOMMENTAR 062: Dermed ristet de støvet av føttene sine og dro videre til Ikonium, en handelsby på høylandet i området Galatia. Den ligger et stykke sørøst for Antiokia langs handelsveien mellom Syria og Asia, dagens Vest-Tyrkia. Hva vil det si at de ristet støvet av føttene mot dem? Jesus sier i MAT 10:14 at apostlene skal gjøre dette mot slike som ikke vil ta imot dem. Støvet symboliserer da deres uverdighet i forhold til Guds plan. GJE 14 Paulus’ første misjonsreise, fortsettes GJE 14:01-05. I Ikonium 01 I Ikonium gikk de sammen til jødenes synagoge. Der talte de så overbevisende at et stort antall, både jøder og grekere, trodde på dem. 02 Men de vantro jødene hisset opp de av folkeslagene, og de forgiftet deres sjeler mot brødrene. 03 Likevel ble Paulus og Barnabas der en tid, og de talte frimodig om HERREN* som bekreftet nådens ord gjennom de tegn og under han lot skje ved deres hender. *JHVH 04 Dermed ble innbyggerne i byen splittet mellom jødene og apostlene. 05 Og det ble planlagt et angrep mot dem både fra de av folkeslagene og jødene og deres ledere. De skulle mishandles og steines! KOMMENTAR 063: Paulus og Barnabas nærmest flyktet fra Aniokia til Ikonium, en by som ligger et stykke sørøst for Antiokia. Også der gikk de til synagogen for å holde tale. Der talte de så overbevisende at både jøder og grekere kom til troen. 134 Gjerningene med kommentarer Hvem var de vantro jødene? Var det slike som ikke trodde på Gud, slik vi i dag tenker når vi hører at noen er vantro? Nei, det var slike som ikke trodde på Kristus! Vi ser at det igjen oppstod strid, og da er det viktig å forstå at dette ikke var en strid mellom jøder og grekere, de etniske, men mellom kristne og tradisjonelt troende jøder, de som tilhørte jødedommen. Vi ser også at denne striden medførte at innbyggerne i Ikonium delte seg i to fløyer — en for jødene og en for de kristne som bestod av både jøder og grekere. Paulus var jo selv en kristen jøde samtidig som han både var greker og romersk statsborger. NB! Legg merke til at når Paulus kom til en by, gikk han alltid først og fremt til synagogene hvor han holdt sine foredrag om Kristus. Dette viser hvor vidt jødedommen var utbredt på den tiden, noe som igjen er en forutsetning for å forstå striden om omskjærelsen. Er det slik i dag? GJE 14:06-07. Fra Ikonium til Lystra 06 Men de fikk greie på det og flyktet til Lystra og Derbe, byer i Lykaonia, og til distriktene omkring. 07 Og de forkynte budskapet der. KOMMENTAR 064: Historien gjentar seg, og denne gangen planlegger jødene å gå hardhendt til verks. Men Paulus og Barnabas får greie på planene deres og flykter videre i samme retning som tidligere. Og slik kommer de til byene Lystra og Derbe som ligger noen mil sør og sørøst for Ikonium. Og der fikk de være i fred en stund mens de fortsatte å forkynne om Kristus. Hvis Paulus og Barnabas hadde fortsett videre i sørøstlig retning, ville de ha kommet frem til Tarsus, Paulus’ fødeby, som ligger helt innerst ved den nordøstre kysten av Middelhavet. Dermed ville de ha nærmet seg utgangspunktet for reisen, Antiokia i Syria. Men de valgte likevel å reise tilbake samme veien de var kommet for dermed å kunne besøke de menighetene de hadde opprettet i Ikonium og Antiokia etter at de hadde opprettet menigheter både i Lystra og Derbe. Alle disse menighetene ligger i distriktet Galatia, og det var til disse Paulus skrev sitt tredje brev, brevet til Galaterne. Hvorfor skrev ikke Paulus sitt første brev til menighetene i Galatia, men til menigheten i Tessalonika? Det var en helt spesiell grunn til det. GJE 14:08-19. I Lystra 08 Det satt en mann i Lystra som var uten styrke i beina. Han hadde vært ufør fra fødselen av, og han hadde aldri kunnet gå. 09 Denne mannen hadde hørt Paulus tale, og han* studerte ham og så at han hadde tro til å bli reddet. *Paulus 10 Da sa han med høy røst: “Reis deg opp og stå på føttene!” Og han hoppet opp og gikk omkring! Gjerningene med kommentarer 135 11 Da menneskemengden så hva Paulus hadde gjort, løftet de stemmen og sa på det lykaoniske språket: “Gudene er kommet ned til oss i menneskers skikkelse!” 12 Og de kalte Barnabas for Zevs og Paulus for Hermes, for det var han som førte ordet. 13 Zevs prest, som var utenfor byen, kom med okser, og med blomsterkranser til byportene, for han ville ofre til dem sammen med menneskemengden. 14 Men da Barnabas og Paulus hørte det, flerret de kappene sine og løp rett inn i menneskemengden. 15 De ropte ut og sa: “Menn, hvorfor gjør dere dette? Vi er også av samme menneskelighet som dere! Vi er her for å forkynne dette budskapet til dere: Vend dere bort fra disse uverdige skikkene til Den levende Gud, han som skapte himlene, jorden og havet og alt det som er i dem! 16 Det var han som lot de tidligere slekter fra alle folkeslag gå sine egne veier. 17 Likevel etterlot han vitneforklaringer om seg selv gjennom sine gode gjerninger: Han gir regnet fra det høye, fruktbærende årstider og fyller våre liv med mat og glede!” 18 Men selv med disse uttalelsene klarte de knapt å forhindre menneskemengden i å ofre til dem. 19 Det var noen jøder som hadde fulgt etter dem fra Antiokia og Ikonium. De overtalte menneskemengden til å steine Paulus. Deretter dro de ham ut av byen, for de trodde han var død! KOMMENTAR 065: I Lystra gjørde Paulus en kraftfull gjerning, og dette burde jo blitt et godt utgangspunkt for forkynnelesen om Kristus. Men i Lystra rådde stor overtro og avgudsdyrkelse, derfor trodde folk flest der at Paulus’ kraftfulle gjerning betydde at gudene var kommet til dem. Og dermed ble Paulus og Barnabas selv gjenstand for tilbedelse og avgudsdyrkelse. For å avverge dette holder Paulus en tale der han forklarer dem om Den eneste sanne Gud. Samtidig med dette ser vi at jødene nærmest forfølger Paulus og Barnabas, og i det oppstyret som var, klarte de å snu folkets velvilje mot apostlene. Og her holdt det på å gå skikkelig galt! Paulus ble steinet og deretter dradd ut av byen for så å bli etterlatt som død. Men Paulus var ikke død. Det står forresten strid om dette. Noen mener at Paulus var død, men at han ble gjort levende igjen gjennom Guds kraft. Men slikt bygger på følelser og sensasjonslyst, for det står i vers 19 at ‘de trodde han var død,’ ikke at han var død. Dermed er det rimelig å tro at han var bevisstløs og kom til seg selv igjen. NB! Legg merke til at de snakket et eget språk her, eller dialekt, lykonisk. Men dette forhindret ikke Paulus i hans forkynnelse. Og her får vi enda et klart eksempel på hva det vil så å tale i ekte tunger. 136 Gjerningene med kommentarer Paulus hadde under sin forkynnelse evnen til å forstå og tale et hvilket som helst språk som var nødvendig for å forstå og gjøre seg forstått. (1KO 14:11, 1KO 14:18) Og slik tungetale (evnen til å tale og forstå fremmede språk) skulle opphøre, sa Paulus i sitt første brev til korinterne, 1KO 13:08. Hva er det da Pinsevennene holder på med? GJE 14:20. Fra Lystra til Derbe 20 Men etter at disiplene hadde samlet seg rundt ham, reiste han seg og gikk inn i byen. Neste dag dro han og Barnabas bort derfra til Derbe. KOMMENRAT 066: Vi ser at Paulus hadde allerede skaffet seg disipler, slike som lyttet fast til hans forkynnelse. Disse hadde samlet seg rundt ham, og da han kom til seg selv, gikk de sammmen inn i byen. Men det må ha vært en skrekkens opplevelse, så allerede neste dag fortsatte de i sørøstlig retning mot Derbe. GJE 14:21-23. Tilbake til Antiokia 21 Etter at de hadde forkynt budskapet også i den byen og undervist mange der, gjorde de vendereis via Lystra, Ikonium og Antiokia. 22 Der styrket de disiplenes sjeler og oppmuntret dem til å holde ut i troen. “Vi må gå gjennom mange lidelser for å komme inn i Guds rike.” 23 De håndplukket eldste til menigheten. De ba og fastet, og de overgav dem til HERREN,* ham som de trodde på. *JHVH KOMMENTAR 067: Etter å ha forkynt budskapet i Derbe, drog Paulus og Barnabas tilbake samme veien de var kommet. Og det gjorde de uten tvil for å kunne besøke de menighetene de hadde opprettet i Antiokia, Ikonium og Lystra selv om de tidligere nærmest var blitt kjeppjaget derfra av lokalbefolkningen med jødene i spissen. Men de hadde nå de nye menighetene å ta hensyn til. I hver menighet ble det også valgt ut eldste. Og at de var begynt å tro på Jehovah, jødenes Gud, viser at disse bestod av kristne etniske, altså ikke-jøder. GJE 14:24 Gjennom Pisidia frem til Pamfylia og Perga. 24 Så dro de gjennom Pisidia og kom til Pamfylia. Og de forkynte ordet i Perga. KOMMENTAR 068: Så dro de tilbake til Perga, kystbyen i distriktet Pamfylia som de hadde seilt til fra Kypros. Gjerningene med kommentarer 137 GJE 14:25 Fra Perga til Attalia 25 Så drog de ned til Attalia. KOMMENTAR 069: Fra Perga dro de et stykke vestover til havnebyen Attalia, sannsynligvis firdi det var et skip der som kunne ta dem med til Antiokia i Syria. GJE 14:26-28 Fra Attalia til Antiokia i Syria 26 Fra Attalia seilte de til Antiokia der de ved Guds nåde var blitt overgitt til den gjerning de nå hadde fullført. 27 Etterat de var kommet frem, samlet de sammen menigheten og fortalte dem alt det Gud hadde gjort gjennom dem, og hvordan han hadde åpnet troens dør for de fra folkeslagene. 28 Og de ble der en lang tid sammen med disiplene. KOMMENTAR 070: Fra Attalia tok de så et skip som seilte langs kysten av Sør-Asia og direkte tilbake til Antiokia i Syria. Paulus første misjonsreise var fullført. GJE 15 Reisen til Jerusalem GJE 15:01-03. Strid om omskjærelsen 01 Noen kom ned fra Judea og underviste brødrene: “Hvis dere ikke blir omskåret etter Moses’ skikk, kan dere ikke bli reddet.” 02 Det ble ikke så lite strid og diskusjon om dette mellom Paulus og Barnabas og dem. Derfor bestemte Paulus og Barnabas, og noen av de andre, seg for å dra opp til Jerusalem til apostlene og de eldste med dette spørsmålet. 03 Etter at menigheten hadde fulgt dem et stykke på vei, dro de gjennom Fønikia og Samaria. Der fortalte de hvordan de fra folkeslagene var blitt omvendt — til stor glede for alle brødrene. KOMMENTAR 071: Det står i vers 28 at Paulus ble værende i Antiokia en lang tid, og det antas at denne lange tiden varte i ca. ti år. Og dermed ser vi at Antiokia, og ikke Jerusalem, ble hovedsenteret for forkynnelsen av budskapet om Kristus. Men jødene var spredt rundt hele Midt-Østen på den tiden, og noen av dem dro også nordover til Antiokia. Og der skapte de på ny strid: ‘Hvis dere ikke blir omskåret etter Moses’ skikk, kan dere ikke bli reddet.’ Paulus valgte å ta dette spørsmålet opp men menigheten i Jerusalem, og sammen med Barnabas drog han nå til Jerusalem gjennom Fønika og Samaria, langs kysten, for å legge dette stridsspørsmålet frem for de eldste i menighten der. Hva var rett? Måtte en kristen bli omskåret for å bli reddet? Dette gjaldt ikke bare Moses’ lov — det gjaldt selve løftet til Abraham — løftet om Kristus! (1MO 22:18) 138 Gjerningene med kommentarer GJE 15:04-21. Møtet i Jerusalem 04 Da de kom frem til Jerusalem, ble de tatt imot av menigheten, apostlene og de eldste. Og de fortalte hva Gud hadde gjort gjennom dem. 05 Da stod noen troende fra fariseernes parti frem og sa: “De må bli omskåret og bli pålagt å holde Moses’ lov!” 06 Da kom apostlene og de eldste sammen for å vurdere dette spørsmålet. 07 Det ble et skarpt ordskifte. Da reiste Peter seg og sa: “Menn, brødre, husk at for en tid siden gjorde Gud det valg blant oss at det var ved min munn de fra folkeslagene skulle høre budskapet og tro på det. 08 Og Gud, som kjenner hjertene, vitnet om dem ved å gi dem av Den hellige ånd. 09 Han gjorde ingen forskjell på dem og oss, for han har renset deres hjerter gjennom troen. 10 Og nå vil noen sette Gud på prøve ved å legge et åk på disiplenes nakke som verken vi eller våre fedre hadde styrke til å bære. 11 Vi tror at vi blir reddet gjennom vår Herre Jesu Kristi nåde! Det gjør også disse!” 12 Da tidde hele forsamlingen, og de lyttet til Barnabas og Paulus som fortalte hvilke tegn og under Gud hadde latt dem gjøre blant folkeslagene. 13 Etter at de hadde tidd stille, reagerte Jakob og sa: “Menn, brødre; hør: 14 Simon har fortalt hvordan Gud for første gang vendte seg til folkeslagene for å ta ut fra dem et folk for sitt navn. 15 Og dette stemmer med profetens ord når han skriver: 16 ‘Deretter vil jeg vende tilbake og bygge opp igjen Davids falne telt. Jeg vil bygge det opp fra dets ruiner og selv reise det opp!’ 17 Da skal en levning av mennesker søke Jehovah fra alle dem blant folkeslagene som påkaller mitt navn,’ sier HERREN,* ‘han som gjør alt dette.’ AMO 09:11-12 *JHVH 18 Dette er en av alle de Guds gjerninger som har vært kjent i tider. 19 Derfor er det min vurdering at vi ikke skal gjøre det vanskelig for dem av folkeslagene som vender seg til Gud. 20 Vi bør skrive til dem at de må avholde seg fra det som er gjort urent ved avguder, fra seksuell umoral, fra det som er kvalt, og fra blod. 21 For fra tidligere slekter har Moses hatt noen som forkynner ham i hver by, og det blir lest fra ham i synagogen hver sabbat.” KOMMENTAR 072: Vi er nå kommet frem til et sentralt punkt for å få en fullmoden forståelse av Guds ord, for jødene påstod: ‘Alle må bli omskåret etter Moses’ skikk.’ Måtte de av folkeslagene bli omskåret for å bli reddet, eller gjaldt det bare for jødene? Også her stod det strid om dette, for det var en viktig del av den jødiske tradisjon! Men, skulle denne skikken fortsette bare for tradisjonens skyld? Gjerningene med kommentarer 139 Og måtte også de kristne av folkeslagene tilpasse seg den tradisjonen? Peter oppholdt seg fortasatt i Jerusalem. Og nå tok han ordet og minnet forsamlingen om at det var gjennom Peters forkynnelse de første fra folkeslagene, Kornelius’ husholdning, hadde tatt imot budskapet om Kristus. I Peters spørsmål i vers 10 viser han ikke bare til omskjærelsen, men til hele Moses’ lov. Og han sier klart ifra om at heller ikke jødene hadde klart å leve etter Moses’ lov, så hvorfor skulle de da pålegge dette åket på de etniske som jødene, de som tok imot Kristus, nå endelig var blitt kvitt? ‘Nei!’ sier han. ‘Vi tror at vi blir reddet av Jesu Kristi nåde! Det gjør også disse!’ Og dermed hadde Peter tatt til orde for at folkeslagene ikke skulle pålegges budet om omskjæringen, og heller ikke resten av loven! I vers 13 ser vi at da Peter hadde snakket ferdig, tok Jakob, Jesu halvbror, ordet. I vers 14 viser han til det som Peter, av Jakob kalt Simon, nettopp hadde fortalt. Men hva betyr det at Gud vendte seg til folkeslagene (gr. ethnos = folkeslag) for å ta ut fra dem et folk for sitt navn.’ Hvilket folk er det snakk om? Og hvilket navn? Det kan ingen forklare med mindre de aksepterer at utvelgelsen gjaldt Guds himmelske presteskap med Jesus som øversteprest. Og denne utvelgelsen skulle etter år 36 ikke bare gjelde for jødene, men også for de fra folkeslagene. Jehovas vitner mener at det bare er snakk om Jehovas vitner her, for det er bare de som bruker navnet Jehovah. Men det å velge noen ut for sitt navn, betyr at de er blitt utvalgt til å representere Gud. Det er ikke knyttet til Guds bokstavlige egennavn. Dessuten vet vi alle at ingen på den tiden tilhørte organisasjonen til Jehovas vitner. Nei, det folket det her er snakk om, er alle som skal utgøre Jesu himmelske presteskap enten de er av jødisk eller annen etnisk opprinnelse. Og Jakob viser til profeten Amos som har profetert om dette. I vers 16, hva vil det si at ‘jeg vil vende tilbake og bygge opp igjen Davids falne telt?’ Jo, det var denne profetien jødene trodde betydde at Jesus skulle gjenopprette Davids falne trone. Den gikk som kjent tapt for godt da kong Sidkia, den siste kongen av Davids ætt, ble bortført til Babylon. Det jødene ikke forstod, var at profetien gjaldt Jesu himmelske rike, jfr. den andre David. Og da skal Jesus herske fra himlene, jfr. den nye Jerusalem, og over jorden. At han skal herske over jorden, er jo en forutsetning for at profetien skal gå i oppfyllelse. Kong Davids herredømme var jo også her på jorden. Men i vers 17 ser vi at på grunn av at jødene brøt Guds pakt, noe som var forutsett, skulle ikke dette presteskapet bestå av bare jøder, men også av de fra folkeslagene, De første av disse var Kornelius og hans husholdning. (GJE kap.10) Vi ser også i vers 18 at dette hadde vært kjent fra begynnelsen av denne tiden, fra Kain og Abel, etter Adams fall. Og nå kommer konklusjonen: ‘Derfor er det min bedømmelse at vi ikke skal gjøre 140 Gjerningene med kommentarer det vanskeligere enn nødvendig for dem blant folkeslagagene som vender seg til Gud.’ Kunne Jakob etter eget forgodtbefinnende bare sette dette budet til side? Det var jo nedfelt i loven! Og i tillegg var det selve løftet til Abraham. Nei, men selv om Jakob ikke sier dette rett ut, vet han at både løftet og loven var innfridd ved Kristus. Omskjærelsen var jødenes synlige tegn på selve løftet, Sæden, som var Kristus. Men, selv om Jakob mener at det ikke er nødvendig å kreve at de fra folkeslagene skal omskjære seg, pålegger han dem å holde fire bud: GJE 15:20. ‘Vi bør skrive til dem at de må holde seg borte fra det som er gjort urent ved avguder, fra seksuell umoral, fra det som er kvalt, og fra blod.’ U01. — holde seg borte fra det som er ofret til avguder. U02. — fra seksuell umoral. U03. — fra det som er kvalt. U04. — fra blod. Hvis du gidder å lese Tredje Moses kap. 17 og 18, vil du se at det er loven Jakob viser til. I vers 21 sier han dette rett ut, for han viser til at Moses, loven, blir opplest i alle synagogene både i Judea og blant de etniske. Men, var ikke Jakob klar over at loven var innfridd gjennom Kristus? GJE 15:22-29. Apostlenes skriv 22 Dermed ble apostlene, de eldste og hele menigheten enige om å sende noen utvalgte menn til Antiokia sammen med Paulus og Barnabas. Det var Judas, kalt Barsabbas, og Silas, for begge var ledende menn blant brødrene. 23 Og de hadde med seg dette skrivet: ‘Vi, apostlene, de eldste og brødrene hilser de brødrene som er av folkeslagene i Antiokia, Syria og Kilikia. 24 Vi har hørt at noen som er kommet fra oss, har forvirret dere med sine taler og gjort deres sjeler urolige ved å si: ‘Dere må bli omskåret og holde loven!’ Men vi har ikke gitt dem et slikt bud. 25 Derfor har vi enstemmig besluttet å sende noen utvalgte menn sammen med våre kjære Barnabas og Paulus. 26 Og dette er mennesker som har overgitt sine sjeler til Herren Jesu Kristi navn. 27 Vi sender dere nå Judas og Silas som også selv forkynner det samme budskapet. 28 For ved Den hellige ånd har vi bestemt å ikke pålegge dere flere byrder enn det som er nødvendig: 29 Dere skal holde dere borte fra det som er ofret til avguder, fra blod, fra det som er kvalt, og fra seksuell umoral. Den som holder dette, gjør godt. — God helse!’ KOMMENTAR 073: Så er vi kommet frem til det avsnittet som ofte blir kalt for vedtaket i Jerusalem. Her ser vi at Jakob, med hele menighetens velsignelse, bestemmer seg for å sette dette vedtaket ned på papir. Men ikke bare det, de bestemmer også å sende to menn tilbake Gjerningene med kommentarer 141 til Antiokia som vitner på at så har skjedd. Og her blir de fire budene fra vers 20 gjengitt: U01. — å holde seg borte fra alt som er ofret til avguder. I Første korinter 08:08 sier Paulus: ‘Men mat forandrer ikke vår stilling for Gud. For ut fra hva vi spiser eller ikke spiser, blir vi verken bedre eller verre.’ En enda større autoritet på området, Jesus, sier det like klart i Matteus 15:11. ‘Det som går inn gjennom munnen, gjør ikke et menneske urent, men det som kommer ut av munnen, kan gjøre det urent.’ Og her tar verken Jesus eller Paulus forbehold om blodprodukter eller grisekjøtt! Vi ser dermed at budet om å holde seg borte fra kjøtt som er ofret til avguder, ikke lenger har noen gyldighet i forhold til Gud, for loven er innfridd. Men i vers 21 viser han likevel til loven som er og blir forkynt i hver by. Ja, og da er det ikke lenger et spørsmål om synd, men et spørsmål om anstøt mellom kristne jøder og de kristne fra folkeslagene, for ut fra loven tok jødene selvfølgelig anstøt av at folkeslagene åt mat som var ofret til avguder. Jødene, enten de var kristne eller ikke, sluttet ikke å holde loven natten over. Og de som har avvist Kristus, gjør det den dag i dag. Det Jakob og menigheten sier til Paulus og Barnabas, og til de kristne blant folkeslagene gjennom dette budet, er ikke et spørsmål om redning eller ikke, men en anbefaling om å ta hensyn til jødenes oppfatning av loven slik at deres oppførsel ikke fører til anstøt for jødene. Og det var nettopp det som skjedde i spørsmålet om omskjæringen: Jødene tok avstand fra og overreagerte på at de fra folkeslagene ikke lot seg omskjære! Men budet om omskjærelsen var innfridd i og med Jesus fødsel. U02. — å holde seg borte fra seksuell umoral. Dette budet forholder seg noe annerledes, for det å leve i hor ser vi ved flere anledninger blir fordømt i Den nye pakten. Så her er det også et spørsmål om redning. Men i tillegg var det av stor betydning at de fra folkeslagene oppførte seg på en slik måte at jødene ikke tok anstøt av deres livsførsel. U03. — å holde seg borte fra alt som er kvalt. Her gjelder samme regel som for punkt 01. Om noen vil ete dyr som er kvalt, (selvdødt) er det helt akseptert for de etniske, også etter loven. (5MO 14:21) Men de av folkeslagene skal ikke gjøre det på en slik måte at jødene tar anstøt av det. Og Paulus sier klart ifra at det å oppføre seg slik at noen tar anstøt av det, er en synd. Men ikke selve maten. U04. — å holde seg borte fra blod. Heller ikke dette punktet har noe med redning eller fordervelse å gjøre, men med de av folkeslagenes forhold til jødene. At jødene ikke skulle ete blod, var klart nedfelt i loven. Og selv om det budet var oppfylt gjennom Jesu offerblod, var det likevel vanlig for jødene å forholde seg til dette. ‘Gamle vaner er vonde å vende,’ heter det. 142 Gjerningene med kommentarer Men noe slikt bud har aldri gjeldt for de etniske. Derfor kan de ete og drikke så mye blod de ønsker i forhold til Gud. Men for all del, gjør det på en slik måte at jødene ikke tar anstøt! Med andre ord: Ikke gjør det med jøder til stede så lenge de tar avstand fra det! Til slutt sier Jakob: ‘Hvis dere avstår fra alt dette, vil det gå dere godt.’ Og da gjelder dette folkeslagenes forhold til jødene og loven, (GJE 15:21) og ikke selve Guds redning! Så greit og nøkternt er vedtaket i Jerusalem. Men ikke alle har forstått det. Ortodokse katolikker nekter den dag i dag å ete mat med blod i. Og Jehovas vitner har trukket dette helt til ytterpunktet når de basert på dette vedtaket nekter sine medlemmer å ta blodoverføringer selv om en slik blodoverføring er en livsnødvendighet! Tenk bare på hvor mange som har dødd helt unødvendig som et resultat av en formidabel bibelsk misforståelse! Jehovas vitner bruker også dette avsnittet som bevis for organisasjonen Vakttårnets berettigelse. De kaller sin organisasjon i Brooklyn for Det styrende råd i Brooklyn og hevder at den er en parallell til menigheten i Jerusalem som de kaller Det styrende råd i Jerusalem. Så er ikke tilfellet, for menigheten i Jerusalem vare ikke et fast råd for nyopprettede menigheter selv om Paulus ved en enkel anledning drog dit for å få rås fra de eldste der, som for eks. Jakob, Jesu halvbror, som var en eldste der. Vi har også sett at senteret for den kristne forkynnelse etter jødenes tid lå i Antiokia i Syria, der Paulus oppholdt seg i en periode på ti år, og ikke i Jerusalem! Igjen, hvis du gidder å sette deg grundig inn i loven angående disse fire budene, bør du lese Tredje Moses, kap. 17 og 18. Og hvis du vil lese om hva Paulus sier om mat og anstøt, bør du lese bl.a. Første korinter kap. 08-10. I tillegg vil du finne forklaring på spørsmålet om blodet i artikkelen Om blodets hellighet på side 456 i denne boken. Gå grundig til verks og gardér deg mot grove feiltolkninger som har ført til utallige familietragedier! Særlig gjelder dette for USA der barna ikke er beskyttet mot dette slik de er under norsk lov! GJE 15:30-35. Tilbake i Antiokia 30 Da de som ble sendt av sted, kom til Antiokia, samlet de sammen hele forsamlingen og overleverte skrivet til dem. 31 Og da de leste det, gledet de seg over denne oppmuntringen. 32 Også Judas og Silas, som selv var profeter, oppmuntret dem med mange ord, og det styrket dem. 33 Etter at de hadde vært der en tid, ble de sendt tilbake med fred fra brødrene. 34 [Men Silas ville bli igjen der.] 35 Paulus og Barnabas ble værende i Antiokia. Der underviste de og forkynte HERRENs* ord for mange andre også. *JHVH Gjerningene med kommentarer 143 KOMMENTAR 074: At Judas og Silas ble med tibake til Antiokia, oppmuntret disiplene der, men etter en tid ble de sendt tilbake til apostlene i Jerusalem. Likevel, Silas bestemte seg for å bli der en tid sammen med Paulus og Barnabas. Det står at både Paulus og Barnabas ‘ble værende i Antiokia.’ Også Paulus’ andre misjonsreise begynner og slutter i Antiokia i Syria, men etter hvert som forkynnelsen for de av folkeslagene fortsatte, ble senteret for denne utviklingen flyttet fra Antiokia i Syria til Efesus i Asia. GJE 16 Paulus’ andre misjonsreise GJE 16:01-05. Striden om Markus 01 En tid senere sa Paulus til Barnabas: “La oss dra tilbake og besøke brødrene i alle de byene der vi forkynte HERRENs* ord og se hvordan de har det.” *JHVH 02 Barnabas hadde bestemt at de skulle ta med Johannes, han som også ble kalt Markus. 03 Men Paulus nektet å ta ham med fordi han hadde forlatt dem i Pamfylia og ikke vært sammen med dem om arbeidet. 04 De ble så uenige at de skilte lag med hverandre. Barnabas tok med seg Markus og seilte til Kypros. 05 Paulus valgte da Silas og dro av sted. Og brødrene overlot dem til Guds nåde. KOMMENTAR 075: NB! PAKTEN har inndelt kapitlene i Gjerningene noe annerledes enn de andre bibeloversettelsene. Den har tatt utgangspunkt i hver av Paulus’ misjonsreise. Derfor mangler seks vers i kaptittel 15, men de er tillagt i kapittel 16. Dette er gjort for at det skal bli lettere å forholde seg til de kapitlene som inneholder Paulus’ misjonsreiser, selv om det kan virke forvirrende ved sammenligninger med andre oversettelser. Kapittel 16 begynner altså seks vers tidligere enn andre oversettelser. Ved sammenlignelser med andre, må du derfor plusse på med seks vers for å finne frem til det rette verset. Nå bestemmer altså Paulus seg for å dra tilbake til de menighetene han har opprettet i Galatia for å se hvordan det går med dem. Og denne gangen velger han den nordlige ruten om Syria og Kilikia. Dermed reiser han i motsatt retning i forhold til sin første reise i Asia, og derfor kommer han først til den siste menigheten han opprettet, som var menigheten i Derbe. Men før han kom så langt, oppstod det en strid mellom Paulus og Barnabas angående Johannes, som er Markus. Som du husker var Markus med på den første reisen, men da de var kommet til Asia, valgte Markus å dra tilbake til Jerusalem fra havnebyen Perga. (GJE 13:13) 144 Gjerningene med kommentarer Derfor nektet Paulus å ta ham med på den andre reisen. Paulus og Barnabas skilte derfor lag. Barnabas tok med seg Johannes og seilte tilbake til Kypros. GJE 16:06 Gjennom Syria og Kilikia 06 De dro gjennom Syria og Kilikia, og de styrket menighetene. KOMMENTAR 076: Paulus tok med seg Silas og satte først kursen nordover gjennom Syria, og så vestover gjennom Kilikia i Asia, for å besøke menighetene i Galatia. Det er Paulus og Si-las Lukas skriver om videre; ikke Barnabas og Markus. GJE 16:07-11. Paulus og Silas møter Timoteus 07 Så kom han til Derbe og Lystra. Og, se! — der var det en disippel som hette Timoteus! Han var sønnen til en troende jødisk kvinne, og hans far var greker. 08 Og han fikk god omtale av brødrene i Lystra og Ikonium. 09 Paulus ville at han skulle reise sammen med dem. Men først fikk han ham omskåret av hensyn til jødene som bodde på det stedet, for de visste alle at hans far var greker. 10 Da de gikk gjennom byene, gav de videre de forskriftene som de måtte holde slik det ble vurdert av brødrene da de var i Jerusalem. 11 Slik ble menigheten styrket, og antall troende økte fra dag til dag. KOMMENTAR 077: Denne gangen kom Paulus først til Derbe og så til Lystra. Og det var i en av disse menighetene Paulus for første gang traff Timoteus. Hans mor var jøde og hans far var greker. Hva ble Timoteus da — jøde eller greker? Vi har i budskapene sett at jødenes slektstavler ble regnet etter kvinnen, men folkeslagene regnet dem etter mannen. Og dermed ble Timoteus blant jøder offisielt regnet som ekte jøde, mens han blant grekerne ble regnet som ekte greker — akkurat som Paulus. Og Timoteus ble med Paulus videre på reisen. Vi ser videre i vers 10 at Paulus og Silas formidlet ivrig budskapet fra menigheten i Jerusalem, som først og fremst avskaffet omskjærelsen som et Guds påbud til folkeslagene, og også for de jødene som aksepterte at Kristus hadde innfridd loven. Vi ser likevel at Paulus forlanger at Timoteus skal omskjære seg, ikke som et krav fra Gud, men for at jødene ikke skulle ta anstøt av ham. Og her kommer det helt klart frem at dette har med anstøt å gjøre, for Jerusalem-vedtaket gikk nettopp ut på at omskjærelsen ikke lenger var et krav i forholdet til Gud, for det gjaldt bare for jødene til Sæden, som var Kristus, var frembrakt. Og det faktum at Timoteus var vaskekte jøde gjennom sin mor, forandrer ingenting på dette fremfor Gud, men det kunne likevel være slik at det var et grunnlag for at jødene ville ta enda sterkere anstøt av ham enn av andre grekere. Uttrykket ‘å ta anstøt av’ er et bibelsk uttrykk som er litt uklart for mange. På Gjerningene med kommentarer 145 godt, moderne norsk ville vi sagt ‘føle avsky for’ eller ‘føle motvilje mot,’ jfr. homofili. I vers 11 ser vi at folket, alle de kristne, skulle leve etter vedtaket i Jerusalem. Det betyr at de fra folkeslagene skulle vise repekt for jødenes skikker! GJE 16:12-16. Reisen gjennom Asia 12 Da de reiste gjennom Frygia og landet Galatia, ble de ved ånden hindret i å forkynne ordet i Asia. 13 Da de kom til Mysia, forsøkte de å dra til Bitynia, men ånden tillot det ikke. 14 Da de hadde gått gjennom Mysia, kom de ned til Troas. 15 Der så Paulus i et syn om natten en mann fra Makedonia som sa: ‘Kom til Makedonia og hjelp oss!’ 16 Etter at Paulus hadde hatt synet, forsøkte de straks å dra videre til Makedonia, for de regnet med at Gud hadde kalt dem til å forkynne budskapet der. KOMMENTAR 078: Det står ikke direkte at Paulus og Silas også besøkte Ikonium og Antiokia, men det står i vers 1 at Paulus ville ‘besøke alle brødrene i de byene vi forkynte.’ Derfor skulle det være klart at han også besøkte menighetene i Ikonium og Antiokia i Asia. Paulus og Silas hadde tenkt seg lengre nordover i Asia, men de ble hindret i dette av ånden. Var det da en person som prutselig viste seg i fjellområdene i Asia, dagens Tyrkia, og stoppet dem? Selvfølgelig ikke! De fikk en kraftig følelse av at det skulle de ikke gjøre. Og som vi ser, fikk Paulus dette bekreftet gjennom et syn. Derfor dro de tvers gjennom det asiatiske innlandet, et ugjestmildt fjellandskap. De satte kursen mot vestkysten av Asia, etter all sannsynlighet til fots. GJE 16:17. Fra Asia til Hellas 17 Så seilte de fra Troas med rett kurs via Samotrake, og neste dag var de i Neapolis. KOMMENTAR 079: De fortsatte gjennom Mysia, et distrikt helt nordvest i Asia, og kom frem til Troas. Og Troas er en asiatisk kystby helt nede ved sørspissen av Bosporosstredet, og derfra seilte de over til Makedonia i Hellas. De seilte fra Troas og passerte rett nord for øya Samotrake og var fremme i den hellenske kystbyen Neapolis (Den nye byen) allerede neste dag. Har du hørt uttrykket ‘apostlenes hester?’ GJE 16:18. Til Filippi i Makedonia 18 Og derfra drog de til Filippi, som var den fremste byen i distriktet, en kolonisert by. De ble værende der i noen dager. 146 Gjerningene med kommentarer KOMMENTAR 080: Fra Neapolis dro de rett til Filippi, en større by rett vest for havnebyen Neapolis. Der ble de værende i flere dager. Paulus skrev sitt åttende brev til menigheten i Filippi. GJE 16:19-21. Purpurselgersken Lydia 19 På sabbaten gikk de ut av byen og ned til elvebredden der de pleide å være når de ba. De satte seg ned og talte til kvinnene som møttes der. 20 En kvinne som hette Lydia, en purpurselgerske fra byen Tyatira, en som æret Gud, hørte på dem. HERREN* hadde åpnet hennes hjerte slik at hun fulgte nøye med på det som Paulus forkynte. *JHVH 21 Etter at hun og hennes husfolk var blitt døpt, ba hun dem og sa. “Hvis dere regner meg som en som tror på HERREN,* så kom hjem til meg og bli der.” Slik overtalte hun dem. *JHVH KOMMENTAR 081: Du har sikkert for lenge siden oppdaget Paulus’ forkynnelsesmønster. Når han kommer til en ny by, er det første han gjør å oppsøke en jødisk synagoge. Og som vi har sett, var det jødiske synagoger spredt omkring i hele datidens verden. Jødedommen var altså en ‘verdensreligion’ på den tiden. Det er den ikke i dag, for den er nærmest blitt kvelt både av kristendommens og islamismens fremvekst! Men her i Filippi ble gudstjenesten holdt ute på en strand. Og der kom Paulus og Silas i snakk med kvinnene som møttes der. En av kvinnene var tøyselgersken Lydia. Hun tok med én gang imot budskapet og ble døpt sammen med hele sin husstand. Var noen av dem små barn? Hun overtalte Paulus og Silas til å bli med hjem til seg, og slik ble den første menigheten opprettet i Filippi — hjemme hos tøyselgersken Lydia. (GJE 16:46) GJE 16:22-24. Slavepikens ånd 22 Det skjedde da de dro ned til bønnestedet: De ble møtt av en slavepike med en spådomsånd. Og hun innbrakte stor fortjeneste for sin herre gjennom sin spådomskunst. 23 Hun fulgte etter Paulus, ropte ut og sa: “Dette mennesket er en slave for Den høyeste Gud. Han forkynner veien til redning!” 24 Hun gjorde det i mange dager til Paulus ble så irritert at han snudde seg mot henne som hadde ånden og sa: “Jeg befaler deg i Jesu Kristi navn: Kom ut av henne!” Og den kom ut av henne i samme stund. KOMMENTAR 082: Hve er ånden i et menneske? Vi har hørt om gode ånder og onde ånder, om urene ånder og demonånder. De gode åndene er av Gud, men de onde er av Satan. Hva er demoner? Er det en gruppe smådjevler med horn og hale som farer ut og inn av mennesker? Gjerningene med kommentarer 147 Nei, et menneskes ånd er det som utgår fra et menneske, et menneskes personlighet, dets væremåte. Når det i Lukas 01:80 står at Johannes ‘vokste opp og ble sterk i ånden,’ betyr det at Johannes fikk en sterk personlighet til å tjene Gud. I LUK 02:40 sier Lukas det samme om Jesus. Denne piken det her fortelles om, hadde altså den egenskapen at hun kunne forutse ting, og ettersom hun var en slavepike, tjente eieren stort på denne egenskapen. Vi ser også at hun var klar over hvem Paulus var og hvilket ærend han var ute i. Når Paulus ‘befalte ånden å komme ut av henne,’ er det en bibelsk talemåte, jfr. MAT 08:24-34. På godt norsk ville vi sagt: “Slutt med det der!” Og da sluttet hun. Men vi kan godt slutte at denne evnen ikke var av det gode, og at Paulus gjennom Guds kraft tok den fra henne. Vi har tidligere ved flere anledninger sett at Paulus, på samme måte som Kristus, var direkte underlagt Guds kraft ved Den hellige ånd. Er det slik i dag? I 1KO 13:08, NKJ, står: ‘Kjærligheten faller aldri bort. Men om det er profetiske gaver, så skal de ta slutt. Om det er tunger, skal de opphøre. Om det er kunnskap, (evnen til å gjøre under) skal den opphøre.’ GJE 16:25-30. Fengslet i Filippi 25 Da hennes herre forstod at muligheten til å tjene penger på henne, var borte, fikk han Paulus og Silas pågrepet og dratt til markedsplassen og fremstilt for myndighetene. 26 Han førte dem frem for magistraten og sa: “Disse menneskene, som er jøder, lager et stort oppstyr i byen vår. 27 De lærer skikker som det er ulovlig å akseptere eller utføre for oss som er romere.” 28 Da reiste også menneskemengden seg mot dem, og magistraten fikk revet av dem kappene og befale at de skulle bli slått med kjepper. 29 Etter at de hadde fått mange slag, ble de kastet i fengsel, og fangevokteren fikk beskjed om å holde dem i forvaring. 30 Da han hadde fått denne befalingen, ble de kastet inn i den innerste fengselscellen med føttene festet til stokken. KOMMENTAR 083: Vi ser at slavepikens eier ikke tok dette nådig opp. Og som romersk borger krevde han en øyeblikkelig reaksjon fra byens dommer. Og dermed havnet Paulus og Silas i fengsel under den strengeste bevoktning — ‘de ble kastet inn i den innerste cellen og fikk sine bein festet til stokken.’ Ut fra dette ser vi at de ble betraktet som farlige. Det å få sine bein ‘festet til stokken,’ betydde at de ble lenket til en stokk som var boltet til gulvet. Den hadde utholinger for fangenes legger: En overstokk var utholet på samme måte. Stokkene ble festet til hverandre med så trange utholinger i hver stokk at fangene ikke kunne dra føttene til seg. En annen måte var å lenke fangene til stokken. 148 Gjerningene med kommentarer GJE 16:31-40. Fangevokteren i Filippi 31 Rundt midnatt satt Paulus og Silas og ba og sang lovsanger til Gud mens medfangene hørte på dem. 32 Plutselig kom det et jordskjelv som var så kraftig at det fikk fengslets grunnmurer til å riste. Og straks åpnet alle fengselsportene seg og fangene ble løst fra lenkene. 33 Det skjedde da fangevokteren våknet fra søvnen og så at fengselsportene stod åpne: Han grep etter sverdet for å begå selvmord, for han trodde at fangene hadde rømt. 34 Men Paulus ropte med høy stemme: “Ikke gjør deg selv noe ondt, for vi er alle her!” 35 Da ba han om lys, løp inn, og han falt skjelvende ned foran Paulus og Silas. 36 Så førte han dem ut og spurte: “Herrer, hva må jeg gjøre for å bli reddet?” 37 De svarte: “Tro på Herren Jesus, så skal du og de i din husholdning bli reddet.” 38 Så forkynte de HERRENs* ord for alle som var i huset. *JHVH 39 De fikk på samme tid om natten renset slagene sine. Og alle ble døpt med det samme. 40 Så førte han dem inn i huset og satte dem til bords. Og han var overlykkelig fordi han selv og hele hans husholdning trodde på Gud. KOMMENTARER 084: Igjen får vi et eksempel på hvor direkte Paulus og Silas var underlagt Guds kraft. Mange hevder at slike fortellinger bare er myter og eventyr, men er de det? Løft blikket og se deg rundt. Hvor kommer alt det du ser, fra? Løft hodet og se mot himlene. Se solen, månen og stjernene. Alt kommer fra den samme kraft som Paulus og Silas var underlagt. Eller tror du alt dette er blitt til ved en tilfeldighet? Det som skjedde, ble en skrekkens opplevelse for fangevokteren, for en fangevokter var ansvarlig for fangene med sitt eget liv. (GJE 12:19) Og i stedet for å bli henrettet, ville han ta sitt eget liv. Men Paulus reddet ham fra å begå selvmord. Dette gjorde så sterkt inntrykk på fangevokteren at han begynte å tro på Gud. Og det var ikke så rart, for han hadde fått erfare et eksempel på kreftene fra den kommende tidsalder. Og den som da aviser Guds kraft, spotter Guds ånd. (HEB 06:04-06) GJE 16:41-46. Løslatelsen 41 Da det ble morgen, sendte magistraten rettsbetjentene til ham med denne beskjeden: “Løslat disse menneskene!” 42 Fangevokteren rapporterte dette med disse ord til Paulus: “Magistraten har sendt meg for å løslate dere. Dere kan nå komme ut og dra videre i fred.” 43 Men Paulus sa til rettsbetjentene: “De har slått oss med kjepper i full offentlighet og uten dom! Og vi er romere! Og de har kastet oss i fengsel uten grunn! Og nå vil de sende oss bort i hemmelighet! La ham selv komme og føre oss ut!” Gjerningene med kommentarer 149 44 Rettsbetjentene rapporterte dette til magistraten. Han ble redd da han hørte at de var romere. 45 Da han kom, oppmuntret han dem og førte dem ut. Men han ba dem forlate byen. 46 Så gikk de ut av fengslet. Og de gikk til Lydia der de møtte brødrene. De oppmuntret dem og dro så videre. KOMMENTAR 085: Etter krav fra en romersk borger hadde Paulus og Silas fått en hardhendt behandling. Men allerede neste dag ble de løslatt, ‘etter bevisets stilling,’ som det heter på moderne rettsspråk. Og da dommerne hørte at også Paulus og Silas var romerske borgere, ble de engstelige og behandlet dem vennlig. Noe av det første du blir spurt om hvis du blir arrestert i USA, er om du er amerikansk statsborger. Er det ikke slik i Norge også? Og selv om de ikke hadde brutt noen lov, måtte Paulus og Silas forlate byen. Men først besøkte de menigheten i Lydias hus. GJE 17 Paulus’ andre misjonsreise, fortsettes GJE 17:01-04. På flukt fra Filippi til Tessalonika 01 De reiste gjennom Amfipolis og Apollonia og kom frem til Tessalonika. Der hadde jødene en synagoge. 02 Paulus gikk inn i den slik han pleide, og på tre sabbater diskuterte han med dem ut fra Skriften. 03 Han forklarte, og han la frem for dem at Kristus måtte lide og stå opp fra de døde, og at den Jesus som han forkynte, var Kristus. 04 Noen av dem ble overbevist, og de slo seg sammen med Paulus og Silas. De var en stor flokk gudfryktige grekere og ikke så få fremtredende kvinner. KOMMENTAR 086: Paulus var blitt kjeppjaget fra de fleste byene der han hadde opprettet nye menigheter. Og nå var han blitt utvist fra Filippi sammen med Silas. Derfor gikk turen ufrivillig videre, nå via byene Amfipolis og Apollonia til de kom frem til Tessalonika, en by som ligger et godt stykke vest for de to andre byene. (Tessalonika er i dag Hellas’ nest største by etter Aten.) Som vanlig gikk han inn i synagogen og begynte å diskutere med jødene ut fra Skriften som på den tid var skriftruller fra Den første pakten. Paulus brukte altså loven og profetiene som bevis på at Jesus var Den lovte Messias. Og han argumenterte så godt at både menn og fremtredende kvinner begynte å tro på Jesus. Det som Paulus hele tiden må kjempe mot, er ikke bare jødenes motvilje til Kristus, men også deres forsvar for deres århundreders lange tradisjoner under Moses’ lov og lære. 150 Gjerningene med kommentarer GJE 17:05-09. Jødene driver oppvigleri 05 Men de jødene som ikke var overbevist, ble misunnelige og fikk noen ondskapsfulle menn på torgplassen til å samle sammen en pøbelflokk for å gjøre opprør i byen. De angrep Jasons hus for å forsøke å føre dem ut til folket. 06 Men de fant dem ikke, og da dro de med seg Jason og noen av de andre brødrene frem for lederne og ropte: “Disse har snudd alle steder opp ned, og nå vil de snu opp ned på dette stedet også! 07 De holder til hos Jason, og handler alle i strid med keiserens befalinger, for de sier at en annen, Jesus, er konge!” 08 Menneskemengden og noen ledere ble opphisset da de hørte det. 09 Men etter at de hadde fått forsikringer fra Jason, ble resten av dem løslatt. KOMMENTAR 087: De fleste jødene, de som tilhørte jødedommen, kjempet mot denne nye læren med nebb og klør samme hvor de befant seg, og ofte med ufine midler. I Tessalonika oppvigler de en pøbelflokk mot apostlene, som igjen ble stilt for retten: ‘De mennene som har snudd verden opp ned, er nå kommet hit!’ Ja, vi ser hvor stor innflytelse denne nye læren fikk på hele den daværende verden! Og det ble brukt det samme argumentet for å få satt dem fast som jødene brukte overfor Pilatus: (JOH 19:12) ‘De sier at en annen, Jesus, er konge!’ Og det gikk som det pleide: Apostlene måtte forlate Tessalonika under dramatiske omstendigheter. Paulus engstet seg for utviklingen i menigheten i Tessalonika. De trengte både oppmuntring og mer kunnskap. Derfor skrev han sine to første brev til menigheten der. NB! Ingen oversettere presenterer Paulus’ brev i den rekkefølgen han skrev dem. Brevet til Romerne står først og brevene til Tessalonikerne står som nummer 08 og 09 mens de egentlig er nummer 01 og 02 av Paulus’ skriv. Romerbrevet er først fordi det blir vurtert som Pauus’ viktigste, osv. GJE 17:10-14. Fra Tessalonika til Berøa 10 Brødrene sendte straks Paulus og Silas til Berøa om natten, og etter at de var kommet frem, gikk de til jødenes synagoge. 11 De var mer mottakelige der enn i Tessalonika, for de tok imot ordet med et helt åpent sinn. Og så gransket de Skriften dag etter dag for å se om det var slik. 12 Derfor var det også mange som trodde, og ikke få av dem var fremtredende greske kvinner og menn. 13 Men da jødene i Tessalonika fikk vite at Paulus forkynte Guds ord i Berøa, kom de også dit for å hisse opp menneskemengden. 14 Da sendte brødrene Paulus straks bort for å dra ned mot havet. Men Silas og Timoteus ble igjen der. Gjerningene med kommentarer 151 KOMMENTAR 088: Det vises til brødrene, og dermed ser vi at Paulus hadde klart å opprette en menighet også i Tessalonika. Men hvis du ser for deg fulle synagoger eller møtelokaler, er nok det litt overdrevet, for disse menighetene var små, ofta bare noen få stykker som møttes i private boliger. Brødrene sender altså Paulus og Silas videre. De måtte flukte. De drar da fra Tessalonika til Berøa, en by et stykke sørvest for Tessalonika. Men da jødene hørte at Paulus og Silas forkynte i Berøa, forfulgte de dem også der. Men menneskene i Berøa var mer modne enn menneskene andre steder. De lot seg ikke så lett oppvigle. Derfor lyttet de ivrig til Paulus’ forklaringer for deretter å dra hjem og kontrollere hans uttalelser med Skriften. De sjekket om Paulus’ forklaringer angående Kristus stemte med det som stod skrevet i loven og profetiene. Og der har vi mønsteret for hvordan vi skal gå frem når vi hører på dem som forkynner Guds ord: Lytt til det de sier, men tro endelig ikke noe som er i strid med Guds ord! Men her er det lett å bli ført på avveier, for kristne flest har hundre unnskyldninger for ikke å sette seg skikkelig inn i Bibelen. Men det er og blir et spørsmål om å prioritere. Hvis tilhørerne hadde sjekket det som blir forkynt i menighetene med det som står skrevet, ville forvirringen ikke vært så omfattende som den er i dag. Det var Paulus det stod mest strid om. Og derfor ble han sendt videre helt ned til kysten til distriktene rundt Aten. Vi har ikke hørt at Lukas nevner Timoteus på reisen, men her ser vi at han er sammen med dem. Men på den tid var han bare en ung hjelper. (1TI 01:01) GJE 17:15. Fra Berøa til Aten 15 De som ledsaget Paulus, førte ham til Aten. Men de fikk bud med seg til Silas og Timoteus om å komme til ham så snart som mulig. Så dro de tilbake. KOMMENTAR 089: Sammen med et følge drar Paulus nå sørover helt ned til kysten hvor storbyene Aten og Korint ligger ikke så langt fra hverandre. Da de var kommet til Aten, dro noen av Paulus’ følgesvenner tilbake til Berøa med beskjed til Silas og Timoteus at de skulle møte ham i Aten. Paulus så utvilsomt store muligheter til å forkynne der. GJE 17:16-21. I Aten 16 Mens Paulus ventet på dem i Aten, ble hans ånd opprørt over å se byens avgudsdyrkelse. 17 Derfor begynte han å resonnere med jødene i synagogen, og med de gudfryktige som han traff på markedsplassene hver eneste dag. 18 Da traff han noen epikureiske og stoiske filosofer. Noen av dem sa: “Hva er det denne fableren forsøker å fortelle? Han synes å være en forkynner av fremmede guder.” Og det var fordi han forkynte budskapet om Jesu oppstandelse. 19 De tok ham med seg og førte ham til Areopagos. De sa: “Kan vi få vite hva denne nye læren er, som du snakker om? 152 Gjerningene med kommentarer 20 For det du fremstiller, er merkelig for våre ører, og vi vil nå vite hva det betyr.” 21 For alle atenerne og de fremmede som bodde der, brukte ikke tiden til annet enn å snakke om eller lytte til en eller annen nyhet. KOMMENTAR 090: Vel fremme i Aten ble Paulus opprørt over all den avgudsdyrkelsen han ble vitne til, og det gikk ikke lang tid før han var i ivrige diskusjoner både med jøder og grekere, gudfryktige så vel som avgudsdyrkende filosofer. Og som vanlig ser vi at tilhørerne deler seg i to grupper — de som avviser hans forkynnelse som rent sludder og de som ble interessert og ville vite mer. Er det ikke slik i dag også? Jo, og slik vil det fortsette helt til Guds rike er opprettet! Når blir det? — Eller er Guds rike noe du går rundt med inni deg? Rimeligvis var det lett for Paulus å finne tilhørere i Aten, iallfall blant grekerne, for de levde og åndet for å delta i forskjellige filosofiske betraktninger. Og dermed kunne de også være åpne for å høre, og ta imot, læren om Kristus. GJE 17:22-34. Paulus på Areopagos 22 Da stod Paulus frem midt på Areopagos og sa: “Atenske menn! Jeg ser at dere alle er sterkt religiøse. 23 For jeg har vandret omkring og studert helligdommene deres, og jeg kom over et alter hvor det var inngravert: TIL EN UKJENT GUD. Og han som dere tilber uten å kjenne, er ham som jeg forkynner for dere. 24 Den Gud som skapte verden og alt som er i den, og som selv er herre over himlene og jorden, bor ikke i en helligdom laget av menneskehender. 25 Han trenger ingen hjelp fra menneskers hender, for det er han som gir liv og pust, og alt til alle. 26 Til ett blod skapte han alle folkeslagene, for at de skulle befolke hele jordens overflate. Han fastsatte deres tider og bestemte grensene for deres bosteder. 27 Det var fordi vi skulle søke HERREN* og kanskje lete oss frem til ham, selv om han aldri er langt borte fra en eneste av oss. *JHVH 28 Gjennom ham lever vi og beveger oss og er til. For også å sitere noen av deres egne poeter: ‘Vi er også hans avkom.’ 29 Og fordi vi er Guds avkom, nytter det ikke tro at det guddommelige kan være av gull eller sølv eller stein — utskåren kunst etter menneskers påfunn. 30 I tider med uvitenhet har Gud oversett dette, men nå krever han at alle mennesker fra alle steder skal vise anger. 31 For han har fastsatt en dag da han skal dømme alle steder ved rettferdighetens Menneske, ham som han har utvalgt. Grunnlaget for at alle kan tro dette, er at han har stått opp fra de døde.” Gjerningene med kommentarer 153 32 Da de hørte om en oppstandelse fra de døde, var det noen som spottet, men andre sa: “Vi vil høre mer om dette.” 33 Deretter dro Paulus bort fra dem. 34 Noen menn sluttet seg til Paulus og ble troende. En av dem var areopagitten* Dionysios. En annen var en kvinne som hette Damaris, og noen flere. *en dommer på Areopagos KOMMENTAR 091: Areopagus ligger på et høydedrag på over tre hundre meter over havet. Det ligger et stykke utenfor selve byen og utgjorde datidens senter for utdannelse, og filosofiske diskusjoner foregikk høylydt nesten døgnet rundt. Også den atenske høyesterett holdt til der. Det var under slike forhold Paulus holdt sin berømte tale til grekernes om deres til den tid ukjente Gud. Og han forklarte inngående om Den allmektige Guds store skaperverk. Men da han begynte å fortelle om Jesus og en oppstandelse fra de døde, ble dette for mye for de nøkterne grekerne. De begynte å spotte ham helt til han måtte avslutte talen. Men som alltid var det mange som lyttet og ville høre mer. En av disse var Dionysios, en av dommerne på Areopagos. En annen var kvinnen Damaris, og noen flere. Men det var heller få fremtredende personer som valgte å ta imot kristendommen, og slik er det den dag i dag. GJE 18 Paulus’ andre misjonsreise, fortsettes GJE 18:01. Fra Aten til Korint 01 Etter dette forlot han Aten og kom til Korint. KOMMENTAR 092: Etter talen dro Paulus videre til Korint, datidens fremste handelssenter tilsvarende Paris, London eller New York i dag. Det nevnes ikke noe sted om Paulus klarte å opprette noen menighet i Aten, men sannsynligheten taler imot det, for han var der bare en kort tid, og han skrev ingen brev derfra. Han hadde mer enn nok med all avgudsdyrkelsen! GJE 18:02-04. Paulus i Korint 02 Der traff han en jøde som hette Akvilas, født i Pontos. Han var nylig kommet fra Italia samen med sin kvinne Priscilla, fordi Klaudius hadde befalt at alle jøder måtte forlate Rom. Og han slo seg sammen med dem. 03 Og fordi de hadde samme håndverk, ble han værende hos dem og arbeidet. De var teltmakere av yrke. 04 Men han diskuterte i synagogen hver sabbat, og han overbeviste både jøder og grekere. 154 Gjerningene med kommentarer KOMMENTAR 093: I Korint traff Paulus ekteparet Akvilas og Priscilla. Det oppstod et nært forhold mellom dem. Han fikk arbeid hos Akvilas. Og som vi ser, fulgte Paulus det vanlige mønsteret; han oppsøkte en synagoge og forkynte i den. Og igjen ser vi at talerstolen i en synagoge var tilgjendelig for enhver som hadde noe på hjertet. GJE 18:05. Silas og Timoteus kommer til Korint 05 Da Silas og Timoteus kom fra Makedonia, var Paulus i ånden opptatt med å vitne for jødene om at Jesus er Kristus. KOMMENTAR 094: Har du lurt på hvor det ble av Silas og Timoteus? De skulle jo møte Paulus i Aten. Paulus dro fra Aten før de rakk å møte ham der, og ut fra det kan vi trekke den slutning at Paulus’ opphold i Aten var kortvarig. Men på en eller annen måte må han ha fått gitt dem beskjed om å komme til Korint i stedet for Aten. Når befalte Guds ånd at Paulus skulle forkynne at Jesus var Kristus på gresk, Messias på hebraisk? Det var hele tiden, fra han ble slått til jorden av en budbringer på veien til Damaskus og frem til den dagen han måtte bøte med livet. GJE 18:06. Deres blod skal komme over dere 06 Men de motsa og spottet ham. Da ristet han kappen sin mot dem og sa: “Deres eget blod skal komme over deres hoder! Men jeg er ren! Fra nå av går jeg til folkeslagene!” KOMMENTAR 095: Ut fra dette verset ser vi at det helst var jøder Paulus forkynte for i Korint, noe som også blir klart med tanke på at han oppsøkte jødenes synagoger. Men på samme måte som med Jesus ble han spottet av mange blant jødene. Han ristet støvet av klærne sine som tegn på deres uverdighet og minner dem på deres eget utsagn i forbindelse med henrettelsen av Jesus: ‘La hans blod komme over oss og våre barn!’ ‘Fra nå av går jeg til folkeslagene!’ Og derfor blir Paulus kalt ‘folkeslagenes apostel.’ GJE 18:07-08. Folkeslagenes apostel 07 Paulus gikk ut derfra og kom inn i huset til en gudfryktig som hette Justus, for huset hans var like ved siden av synagogen. 08 Krispus, synagogeforstanderen, og alle som var i hans hus, trodde på Herren. Også mange av korinterne som hørte ham, trodde og ble døpt. Gjerningene med kommentarer 155 KOMMENTAR 096: Det kan se ut som om Paulus tok et fast oppgjør med jødene etter dette og begynte å forkynne fra huset til Titus Justus. Sannsynligvis var det her han opprettet den første menigheten i Korint. I vers 08 kan det virke som om synagogeforstanderen tok et klart standpunkt for Paulus sammen med hele sin familie. I mange jøders øyne ble en slik omvendelse sett på som forræderi. GJE 18:09-11. Paulus blir i Korint 09 Da talte Herren til Paulus om natten i et syn: ‘Vær ikke redd! Tal! Ikke ti stille! 10 For jeg vil være med deg, så ingen kan angripe deg eller skade deg, for jeg har mye folk i denne byen!’ 11 Så ble han værende der i enda ett år og seks måneder, og han underviste i Guds ord blant dem. KOMMENTAR 097: Paulus får her et syn som bekrefter at han handler etter Guds vilje ved å oppholde seg i Korint. Derfor ble han værende der, og han forkynte Guds ord i ett og et halvt, kanskje to, år. GJE 18:12-17. Jødene stiller Paulus for retten 12 Da Gallio var guvernør i Akaia, samlet jødene seg mot Paulus, og de var helt samstemte i å fremstille ham fremfor domstolen. 13 De sa: “Han overtaler menneskene til å ære Gud i strid mot loven!” 14 Da Paulus skulle til å åpne munnen, sa Gallio til jødene: “Hvis det var noe galt eller en ond forbrytelse dere viste til, dere jøder, ville jeg tatt hensyn til deres ord. 15 Men hvis dette er et spørsmål om lære eller navn som angår deres egen lov, kan jeg ikke se noen mulighet for at jeg vil dømme om dette.” 16 Dermed ble saken avvist av domstolen. 17 Da angrep grekerne synagogeforstanderen Sostenes og slo ham fremfor domstolen. Men Gallio enset det ikke. KOMMENTAR 098: Paulus har nå vendt jødene i Korint ryggen, og det gjorde han ikke ustraffet. De anklaget ham og krevde ham stilt for retten fordi hans forkynnelse var i strid med jødenes lov. Men den gikk ikke! Prokonsul Gallio avviste saken. Og det var jo naturlig, for en dommer i Korint hadde ingen jurisdiksjon over jødisk lov. Det kan sammenlignes med at en nordmann i Londen krever at en forbrytelse han har begått i England, skulle behandles ifølge norsk lov. Eller: Du blir ikke dømt i Sverige for å ha brutt norsk lov der, hvis det du har gjort ikke er forbudt etter svensk lov. Saken ble forkastet. 156 Gjerningene med kommentarer Men vi har likevel denne merkelige utviklingen internasjonalt at vi kan bli dømt i ett land for å ha utførst en handling som ikke var ulovlig i det landet du oppholdt deg, jfr. sexkjøp. Og da ser vi at jødene og de grekerne som var gått over til jødedommen, lot dette gå ut over Sostenes, synagogeforstanderen. Og det er forståelig. Vi kan jo tenke oss hvordan Kirken ville reagert hvis biskop Gunnar Stålsett plutselug en søndag hadde annonsert fra talerstolen at han var blitt et Jehovas vitne! GJE 18:18-21. Fra Korint til Efesos 18 Paulus ble værende i ennå noen dager. Men så forlot han brødrene for å seile til Syria. Han reiste sammen med Priscilla og Akvilas. Han klipte håret i Kenkrea, for det var et løfte han hadde gitt. 19 Men da de ankom Efesos, forlot han dem der. Selv gikk han inn i synagogen for å diskutere med jødene. 20 De spurte om han skulle være der over en lengre tid, men det benektet han. 21 Så tok han farvel og sa: “Jeg vil for all del feire høytiden* når jeg kommer til Jerusalem, men jeg skal komme tilbake hvis Gud vil.” *pinsehøytiden Så seilte han fra Efesos. KOMMENTAR 099: Paulus’ andre misjonsreise går mot slutten. Han befinner seg ennå en tid i Korint, men bestemmer seg snart for å reise tilbake til Antiokia i Syria. Han reiser sammen med ekteparet Priscilla og Akvilas. Og Lukas nevner kvinnen, Priscilla, først.Nå seiler Paulus og hans venner en sydligere rute tilbake til Asia, til Efesos. I Efesos skilte Paulus lag med ekteparet Priscilla og Akvilas. Og selv satte han, slik han hadde for vane, kursen mot nærmeste synagoge. Der ble han ønsket velkommen. Han ble til og med invitert til å bli der en tid. Men han avslo og seilte snart fra Efesos direkte til havnebyen Cæsarea i det nordlige Judea. Likeel, han lovet de kristne i Efesos å komme tilbake — hvis Gud ville. GJE 18:22. Fra Efesos til Cæsarea, Jerusalem og Antiokia 22 Han gikk i land i Cæsarea og drog så opp for å hilse på menigheten. Deretter drog han ned til Antiokia. KOMMENTAR 100: Når det står at han først ‘gikk opp og hilste på menigheten’ er det utvilsomt menigheten i Jerusalem det siktes til. Derfra dro han over Jordan og fulgte innlandsruten gjennom Damaskus og Hamath tilbake til Antiokia i Syria. Paulus’ andre misjonsreise var over, og vi ser igjen at den, på samme måte som Paulus’ første reise, begynte og sluttet i Antiokia. Den ble ikke på noen som helst måte dirigert fra Jerusalem, men av Guds ånd. Gjerningene med kommentarer 157 Jerusalem var bare senter for forkynnelen så lenge forkynnelsen var rettet mot jødene, frem til år 36. Deretter ble Aniokia et sentrum under forkynnelsen til samaritanerne, og senere Efesos under forkynnelsen til folkeslagene. Ut fra dette kan vi trekke den slutning at jødenes tid gikk ut i år 36 samtidig med at den første fra folkeslagene, hærføreren Korneleus, først fikk Den hellige ånd direkte fra Gud for deretter å bli innvilget vannets dåp av Peter, noe han senere måtte forsvare overfor de eldste. GJE 19 Paulus’ tredje misjonsreise GJE 19:01. Fra Antiokia på vei til Efesos 01 Etter at Paulus hadde tilbarakt en tid i Antiokia, drog han bort derfra. Han reiste nå omkring fra sted til sted i distriktene i Galatia og Frygia og styrket etter hvert alle disiplene der. KOMMENTAR 101: NB! Også her avviker PAKTENs inndeling av kapitlene fra andre bibeloversettelser. De andre oversettelsene tar med de fem første bibelversene av Paulus tredje misjonsreise som avslutning på kapittel 18, men PAKTEN tar dem med som begynnelsen på kapittel 19. Hvis du da skal sammenligne PAKTEN med andre oversettelser, må du i PAKTENS kapittel 19 plusse på med fem vers. Og vers 19:01 er nettopp begynnelsen på Paulus tredje misjonsreise. Også denne gangen drar han ut fra Antiokia i samme retning som han gjorde på den andre reisen. Han tok strake veien til menighetene i Galatia, først til Derbe, deretter til Lystra der de holdt på å steine ham i hjel, så til Ikonium og Antiokia. Da han var kommet sentralt til innlandet i Asia på sin andre reise, satte han kursen mot nordvest til Troas, for hans hensikt var å forkynne lenger nord, noe han ble forhindret fra. Da satte han kursen sørvest mot Efesos, nå senter for forkynnelsen til dem som var av folkeslagene, de etniske. GJE 19:02-06. Jøden Apollos 02 En jøde som hette Apollos, født i Aleksandria, en veltalende mann som var mektig i Skriften, var kommet til Efesos. 03 Han var opplært i HERRENs* veier, han var glødende i ånden og underviste nøye om Herren.** *JHVH **Jesus Men han hadde bare kjennskap til Johannes’s dåp. 04 Han begynte å tale frimodig i synagogen, og da Priscilla og Akvilas hørte ham, tok de seg av ham og underviste ham enda mer nøyaktig i Guds veier. 05 Fordi han ønsket å dra over til Akaia, skrev brødrene og oppmuntret disiplene til å ta godt imot ham. Og da han kom dit, var han til stor hjelp for dem som var kommet til tro ved nåden. 06 Med stor iver overbeviste han jødene ved å påviste fra Skriften at Jesus var Kristus. 158 Gjerningene med kommentarer KOMMENTAR 102: Nå forteller Lukas litt om forholdene i Efesos før Paulus kom. Åpollos, en jøde fra Aleksandria i Egypt, var lært i Skriften, men han hadde også omvendt seg til kristendommen. Det ser vi fordi han hadde tatt dåpen, selv om han ikke visste forskjellen på Johannes’ dåp og Kristi dåp. Hva er egentlig forskjellen på Johannes dåp og Kristi dåp? Den er grei. Johannes døpte symbolsk til syndenes forlatelse med vann. Men i dåpen til Kristus døper du deg til, underlegger deg, Jesu død og oppstandelse, og det var bare gjennom dåpen til Kristus de fikk Den hellige ånds kraft. I vers 04 ser vi at Priscilla og Akvila, det jødiske ekteparet fra Pontos ved Svartehavet, fremdeles befant seg i Efesos. De var blitt med Paulus fra Korint da han reiste tilbake til Antiokia. Den lærde jøden fra Aleksandria ønsket nå å reise til Korint i Akaia i Sør-Hellas, på den tiden underlagt prokonsul Gallio. Som så mange av de største byene var også Korint en romersk provinsby underlagt romersk lov. GJE 19:07-13. Paulus kommer til Efesos 07 Det skjedde mens Apollos var i Korint: Paulus reiste gjennom de øvre distriktene og kom til Efesos. Der møtte han noen av disiplene. 08 Da spurte han: “Fikk dere av Den hellige ånd da dere kom til troen?” De svarte: “Vi har aldri hørt om noen hellig ånd!” 09 Da spurte han: “Men hvordan ble dere døpt?” Og da svarte de ham: “Med Johannes’ dåp.” 10 Da sa Paulus: “Johannes døpte i sannhet en dåp til anger, men han sa til folket at de måtte tro på ham som kom etter ham, på Kristus Jesus.” 11 Da de hørte dette, ble de døpt til Herren Jesu navn. 12 Etter hvert som Paulus la hendene på dem, kom Den hellige ånd over dem, og de talte i tungemål og profeterte. 13 Alle mennene var til sammen omkring tolv. KOMMENTAR 103: Så var det altså Guds vilje at Paulus skulle vende tilbake til Efesos! Heller ikke de andre disiplene der hadde fått Den hellige ånd, men disse menneskene hadde ikke engang hørt om Den hellige ånd! De hadde heller ikke hørt om dåpen til Kristus. Derfor måtte de la seg døpe en gang til, og som du har sett tidligere, var det ingen automatikk at de fikk Den hellige ånd i dåpen slik Pinsevennene fabler om. I dette tilfellet fikk de Den helllige ånd gjennom Paulus’ håndspåleggelse, et kraftfullt tegn på at Paulus var direkte underlagt Guds kraft. Og først etter at de hadde fått Den hellige ånd, fikk de evnen til å profetere og å tale i forskjellige tungemål. Jeg kan garantere deg at slik er det ikke i dag! Les vers 17. Samtlige oversettere har unnlatt å oversette det som står der! Og her ser du klart at det ikke var noen person de fikk i seg, den såkalte tredje personen i guddommen, men Guds kraft. Gjerningene med kommentarer 159 GJE 19:14-16. Paulus’ forkynnelse fra Efesos 14 Så gikk Paulus inn i synagogen. Han talte frimodig der i tre måneder og diskuterte overbevisende om Guds rike. 15 Men noen var forherdet og nektet å tro, og de snakket nedsettende om Veien fremfor folkemengden. Derfor forlot Paulus dem. Han tok disiplene med seg og hadde sine daglige diskusjoner i Tyrannys’ skole. 16 Dette gjorde han i to år inntil alle som bodde i Asia* hadde hørt ordet om Herren Jesus, både jøder og grekere. *datidens Asia utgjorde bare den vestligste delen av dagens Tyrkia KOMMENTAR 104: Paulus brukte igjen synagogen som utgangspunkt for sin forkynnelse, men som vi har sett så mange ganger tidligere, var ikke jødene alltid like lette å hanskes med. Men Paulus gav ikke opp. I to år drev han iherdig på med å forkynne om Kristus til alle som bodde i Asia, som er dagens Vest-Tyrkia. GJE 19:17-26. Ved Guds kraft 17 Gud gjorde det slik at ingen fikk utføre kraftfulle gjerninger med mindre det var ved Paulus’ hender. 18 Derfor, hvis hans kropp hadde vært i berøring med svettekluter eller forklær og de ble brakt frem for de syke, ble de frigjort fra sykdommen. Og onde ånder ble drevet ut av dem. 19 Da var det noen omreisende jødiske eksorsister som hadde tatt på seg å påkalle navnet over slike som hadde onde ånder. I Herren Jesu navn sa de: ‘Vi befaler ved Jesus, han som Paulus forkynner.’ 20 Det var de sju sønnene til den jødiske overpresten Skevas som gjorde dette. 21 Én med en ond ånd reagerte og sa: “Jesus kjenner jeg, og Paulus vet jeg hvem er, men hvem er dere?” 22 Da løp det mennesket som hadde den onde ånden, på dem med slik kraft at de til slutt kom løpende ut av huset splitter nakne mens blodet rant. 23 Dette ble gjort kjent for alle jødene og grekerne som bodde i Efesos. En ærefrykt falt over dem alle, og de opphøyde Herren Jesu navn. 24 Og mange troende kom og bekjente og fortalte om sine gjerninger. 25 Mange som drev med magi, samlet sammen rullene sine, og de brente dem fremfor alle. Og de anslo verdien av det som de var i stand til å finne, til over femti tusen sølvstykker. 26 Etter dette styrket ordet om Herren seg og vokste frem med stor kraft. KOMMENTAR 105: I budskapene har vi lest at Gud gjorde mange kraftfulle gjerninger gjennom Jesus. I vers 17 ser vi at Gud også gjorde mange kraftfulle gjerninger gjennom Paulus. Og det var bare gjennom Paulus Gud utførte de kraftigste gjerningene. Men Gud 160 Gjerningene med kommentarer gjorde også tidligere mange kraftfulle gjerninger gjennom mange av de andre disiplene, eller apostlene, f. eks Peter og Johannes. Slike evner er beviset på at de hadde fått Den hellige ånd. De var direkte underlagt Guds kraft! Men nå ser vi at denne kraften begynner å avta! For når det gjaldt de av folkeslagene, ser vi i vers 19:17 at det var bare Paulus som fikk den kraften av Gud, og ingen andre! NB! Ingen oversettelser har tatt med dette, men bevisst utelatt det. Og derfor er også forkynnelsen kommet langt på avveier på dette området. Sjekk grunnteksten på side 355. Les så vers 17 (vers 11 i de fleste oversettelsene) med omtanke. Vers 19-22 ser du et eksempel på slike som driver med falsk demonutdrivelse, slik mange sjarlataner også gjør i dag. Og da kan du være sikker på én ting: Det er ikke av Gud! Vi ser også hvordan det gikk med slike som forsøkte seg på dette. De sanne kristne forstod at dette ikke var av Gud, og de gikk derfor drastisk til verks. Og selv slike som drev med tryllekunstner, slik at det de stod for var av Satan, brente mange av sine kostbare læreruller i trolldomskunst. Slik ble Guds ord styrket over hele den daværende verden. GJE 19:27-28. Planer om å dra til Makedonia 27 Da dette var fullført, bestemte Paulus seg i ånden for å dra gjennom Makedonia til Akaia for deretter å reise til Jerusalem. Og han sa: “Og etter at jeg har vært der, må jeg også se Rom.” 28 Så sendte han to av sine medhjelpere, Timoteus og Erastus, til Makedonia. Men han ble selv værende i Asia en tid. KOMMENTAR 106: Etter at Paulus hadde spredt budskapet rundt omkring i Asia, la han planer for den videre forkynnelsen. Han ville først dra tilbake til Makedonia og Akaia i Hellas. Deretter ville han dra tilbake til Jerusalem. ‘Og deretter må jeg se Rom!’ Det står at ‘han bestemte seg for dette i ånden.’ Da er det en talemåte for at ‘det kom over ham,’ og at det var etter Guds vilje dette skulle skje. Og slik ble det. — Paulus hadde også planer om å reise til Spania, men da glemte han å si ‘hvis Gud vil jeg skal leve.’ (ROM 15:23) GJE 19:29-47. Opptøyer i Efesos 29 På samme tid skjedde det et ikke så lite oppstyr i forbindelse med Veien. 30 En sølvsmed som hette Demitrius, lagde sølvutsmykninger til helligdommen til Artemis, og dette frembrakte en ikke liten fortjeneste for håndverkerne. 31 Han kalte sammen arbeidere som hadde samme håndverk og sa: “Menn, dere vet at denne virksomheten er inntektsbringende. 32 Dere har også sett og hørt, ikke bare i Efesos, men nesten over hele Asia, hvordan denne Paulus har overbevist og vendt store menneskemengder bort fra oss ved å si at ingen kan være guder hvis de er laget av menneskehender. Gjerningene med kommentarer 161 33 Det er ikke bare dette yrket som står i fare og kan komme i vanry, men også templet til vår store gudinne Artemis kan tape sin ære slik at hennes storhet blir revet ned, for det er hun som blir æret over hele Asia og på alle bebodde steder.” 34 Da de hørte dette, ble de rasende. De ropte og sa: “Stor er efesernes Artemis!” 35 Hele byen var i fullt opprør. De grep Gaius og Aristarkus, Paulus’ reisekamerater i Makedonia, og dyttet dem i fellesskap inn i et forsamlingslokale. 36 Paulus ville stå frem for folket, men disiplene nektet ham. 37 Også noen fremtredende asiatere som var hans venner, ba innstendig om at han ikke måtte vise seg i lokalet. 38 Det var noen som ropte, og sannelig, noen ropte det ene, andre det motsatte. De fleste visste ikke engang hvorfor de var kommet inn eller hvem de var kommet inn sammen med. 39 De dro Aleksander ut fra menneskemengden samtidig som jødene skjøv ham foran seg mens Aleksander gjorde tegn med hånden om at han ville holde en forsvarstale til folket. 40 Men da de fikk vite at han var jøde, ble de alle som én stemme — i to timer ropte de: “Stor er efesernes Artemis!” 41 Da byskriveren hadde roet ned menneskemengden, ropte han: “Menn fra Efesos! Hvilket menneske er det som ikke vet at byen Efesos er tempelvokter for den store gudinnen Artemis, hun som falt ned fra Jupiter! 42 Fordi dette er uimotsigelige fakta, bør dere roe dere ned og ikke foreta dere noe uoverveid! 43 Dere har dradd disse mennene hit uten at de har skjendet templet og uten at de har spottet deres gudinne. 44 Derfor, hvis Demetrius eller håndverkerne vil sette frem anklager, kan de ta det opp med guvernøren. Slik skal de føre anklager mot hverandre! 45 Og hvis dere ønsker noe angående andre saker, skal det bli avgjort i en lovlig forsamling! 46 For nå står dere i fare for å bli anklaget for oppvigleri for det som skjedde i dag, fordi dere kan ikke oppgi noen grunn for denne uroen.” 47 Da han hadde sagt dette, oppløste forsamlingen seg. KOMMENTAR 107: Det var ikke bare de tradisjonstro jødene som reagerte på Paulus’ nye lære. Også blant de etniske var det sterke reaksjoner, men her bygde engstelsen mer må økonomiske konsekvenser enn religion. Sølvsmeden Demetrius var redd for hvordan det skulle gå med hans innbringende virksomhet som leverandør av sølvutsmykninger til gudinnen Artemis’ mange overdådige templer. Som kjent bruker verken jødedommen eller kristendommen utskårne bilder i sin tilbedelse — med unntak av katolikkene. Les 5MO 04:15-18. 162 Gjerningene med kommentarer Med dette som utgangspunkt forsvarte de tilbedelsen av sine egne guder, og de klarte å oppvigle folkemengden til opprør mot Paulus og de andre kristne. Men som vi ser i vers 41, klarte domsfullmektigen å roe dem ned ved å fremheve gudinnen Dianas opphøyde stilling. Denne Aleksander som blir nevnt i vers 39, synes å dukke opp helt plutselig. Han var en jødisk koppersmed som tok stilling mot Paulus til fordel for Dimetrius og hans medsammensvorne. Denne hendelsen satte sterke spor etter seg hos Paulus, og han viser til den som noe av det siste han skriver om helt på slutten i sitt andre brev til Timoteus, det siste brevet Paulus skrev. (2TI 04:14) PS. Fruktbarhetsgudinnen Artemis, gresk, og gudinnen Diana, latin, er den samme. GJE 20 Paulus’ tredje misjonsreise, fortsettes GJE 20:01. Fra Efesos i Asia til Makedonia 01 Etter at opptøyene hadde lagt seg, kalte Paulus til seg disiplene og tok avskjed med dem. Så drog han til Makedonia. KOMMENTAR 108: Etter dette opprøret må Paulis flykte igjen. Han tar sjøveien fra Efesos på sydkysten av Asia til byen Neapolis, en kystby helt nord i Makedonia, den samme veien som Timoteus og Erastus hadde tatt bare kort tid tidligere. GJE 20:02. Fra Makedonia til Hellas 02 Da han hadde reist gjennom områdene der og oppmuntret mange, kom han til Hellas. KOMMENTAR 109: Vi ser at Paulus ikke ble værende i Makedonia denne gangen. Han satte kursen rett sørover mot Akaia og Hellas. Lukas nevner heller ikke om at Paulus besøkte noen av de menighetene hadde hadde opprettet der under den forrige, sin andre misjonsreise. Mønsteret synes å være at Paulus på sin tredje og siste misjonsreise besøkte mange av de menighetene han hadde opprettet på sin andre reise, til oppbyggelse. Paulus’ tredje og siste misjonsreise ble den mest omfattende både i avstand og varighet. Den varte rundt 5 år fra 52 til 57. Nå gjenstår det enda en reise for Paulus: Reisen til Rom som fange! GJE 20:03-05. Vendereis gjennom Makedonia til Filippi 03 Der ble han værende i tre måneder. Men fordi jødene planla et komplott mot ham da han skulle seile til Syria, ombestemte han seg og måtte gjøre vendereis gjennom Makedonia. Gjerningene med kommentarer 163 04 Han reiste til Asia sammen med Sopater fra Berøa, tessalonikerne Aristarkus og Sekundus, Gaius fra Derbe, og Timoteus, Tykikus, og Trofimus fra Asia. 05 De reiste i forveien og ventet på ham i Troas. KOMMENTAR 110: Når vi hører at Paulus reiste til Hellas, var det minigheten i Korint han besøkte. Og denne gangen ble han bare værende der i tre måneder før han bestemte seg for å ta sjøveien tilbake til Syria, tilbake til utgnagspunktet, som var Antiokia. Men i Korint la jødene ondskapsfulle planer mot Paulus. Det nevnes ikke hva disse planene gikk ut på, men de var såpass alvorlige at Paulus bestemte seg for ikke å reise sjøveien tilbake til Syria. Han måtte i stedet ta den møysommelige reisen tilbake gjennom Makedonia, den samme veien han var kommet. Lukas ramser så opp de som dro sammen med ham på denne reisen, men de ble ikke værende sammen med Paulus i Makedonia. De reiste i forveien fra havnebyen Neapolis i Makedonia til havnebyen Troas i Asia, rett på den andre siden av stredet. I vers 5 står at ‘de ventet på ham i Troas.’ Paulus var nok ikke alene på denne avstikkeren, men Lukas nevner ingen av hans reisefeller ved navn. Jeg trodde lenge at Lukas selv var med på Paulus reiser, men det står ingenting i teksten som klart bekrefter det. NB! Legg merke til at både DNB og NKJ bruker ‘vi’ formen i noen avsnitt i Gjerningene, noe som skulle indikere at også Lukas var med på reisen. Men det er som kjent ikke vanlig bruk av personlige pronomener på det gammelgreske språket koiné. GJE 20:06. Fra Filippi til Troas 06 Han seilte fra Filippi etter De usyrede brøds dager, og fire dager senere kom han til Troas. Der ble han i sju dager. KOMMENTAR 111: Her ser vi at Paulus besøkte menigheten i Filippi, en by som ligger rett vest for havnebyen Neapolis. Når Lukas skriver at ‘han seilte fra Filippi,’ viser det at Filippi var utgangspunktet, men for å komme til Troas, måtte de reise via havnebyen Neapolis. De dro altså fra Filippi til Neapolis før de seilte til Troas. Paulus traff alle de andre igjen i Troas, og der ble de værende i sju dager. Når er de usyrede brøds dager? Det er jødenes påskeuke. Den skulle feires til minne om utgangen fra Egypt. Vi fra folkeslagene har aldri vært underlagt loven om å feire påske. Den skulle feires av Israels sønner til minne om utvandringen fra Egypt, og sannsynligheten for at det var noen nordmenn med der, er heller liten. Det var ikke mange engelskmenn eller amerikanere, heller, som var med på den vandringen! Men vi feirer likevel påsske. Er det av Gud? 164 Gjerningene med kommentarer GJE 20:07-12. Paulus i Troas 07 På den første dagen etter sabbaten kom disiplene sammen for å bryte brødet. Paulus diskuterte lenge, og fordi han skulle forlate dem neste dag, fortsatte han å tale til midnatt. 08 Det var mange lamper i loftsalen der de var samlet. 09 I et vindu satt en ung mann som hette Evtykus. Han falt i dyp søvn fordi Paulus’ tale varte så lenge. Da han sovnet, falt han ned tre etasjer, og han ble tatt opp død. 10 Paulus løp ned og kastet seg over ham! Og med armene rundt ham, sa han: “Vær ikke engstelige for hans sjel!” 11 Så gikk han inn igjen, brøt brødet og åt. Og han fortsatte å tale til det lysnet. Først da gikk han. 12 Og de førte barnet bort i live, til ikke liten trøst for dem. KOMMENTAR 112: Der det i grunnteksten står ‘på den første dagen etter sabbatene,’ skriver samtlige norske oversettelser ‘på den første dag i uken.’ Men fordi PAKTEN ikke har som hensikt å utvanne den jødiske innflytelsen fra Den nye pakten, følger den konsekvent grunnteksten. Vers 07 her er det mange som misforstår. De tror at ‘å bryte brødet,’ er set samme som å ete Herrens måltid. Så er ikke tilfellet. ‘Å bryte brødet’ er datidens dagligtale for å ete brød, ettersom brødet ikke ble bakt som loffer, men som store, runde lefser. Deres måte å ‘skjære skiver’ på, var å bryte brødet. Dette skulle være enkelt både å forstå og akseptere, for ingen steder i Bibelen går noen til Herrens måltid uten å drikke vinen, som symboliserer et tiders liv! I dette kapitlet blir ikke vinen nevnt med et eneste ord! Dette var bare et vanlig avskjedsmåltid for Paulus og hans venner som skulle reise videre neste dag. Paulus var uten tvil en ildsjel. Og fordi han skulle reise neste dag, talte han helt til neste morgen. Og dette holdt på å få katastrofale følger! En ung mann ble så søvning at han sovnet og falt ut vinduet fra tredje etasje og slo seg bevisstløs. Men da Paulus kastet seg over ham og omfavner ham, legger han merke til at gutten ennå er i live og sier: ‘Vær ikke engstelige for hans sjel.’ Sjelen, altså gutten, er fremdeles i live. NB! King James av 1611 skriver at ‘hans sjel er i ham.’ Og det bygger på den omfattende vranglæren om at vi har en usynlig og udødelig sjel inni oss. Samtlige norske oversettelser er med på å opprettholde den vranglæren, også Ny verden fra Jehovas vitner. Sjekk grunnteksten på side 364. GJE 20:13. Fra Troas til Assos 13 De gikk ombord i skipet og seilte til Assos der de skulle ta imot Paulus. Han hadde ordnet det slik, for han ville selv gå dit til fots. Gjerningene med kommentarer 165 KOMMENTAR 113: Alle unntatt Paulus gikk om bord i skipet som skulle seile helt til Tyros i Syria, dagens Libanon. Paulus valgte i stedet å dra landeveien sørover langs Asias vestkyst til neste by, Assos. Dette tok noe lengre tid enn å seile, så de andre måtte vente på ham der. Lukas sier ikke hvorfor, men det er rimelig å tro at dette var avledningsmanøvrer overfor dem som ville ta livet av ham, jfr, vers 20:03. GJE 20:14. Fra Assos til Mitylene 14 Da han møtte dem i Assos, tok de ham om bord. Og så kom de til Mitylene. KOMMENTAR 114: De måtte altså vente på Paulus, og de tok ham ombord da han kom frem. Etter all sannsynlighet var dette et frakteskip som anløp forskjellige handelsbyer langs kysten for å laste og losse der. GJE 20:15-16. Fra Mitylene til Milet 15 De seilte derfra og kom neste natt forbi Kios. Neste dag gikk de innom Samos og lå over i Trogillium. Da hadde de en dag igjen før de kom til Milet. 16 Paulus bestemte seg for å seile forbi Efesos for å slippe å bruke lengre tid i Asia. Han skyndte seg for om mulig å være i Jerusalem på pinsedagen. KOMMENTAR 115: På vei til Milet var båten også en snartur innom øya Samos som ligger rett nord for Milet. Paulus valgte også å seile forbi Efesos som lå enda et stykke lenger nord enn øya Samos. Han var innstilt på å nå frem til Jesusalem for å feire pinsen der. Vi husker også hvilke opptøyer Paulus var gjenstand for sist han var i Efesos, noe som kan ha vært av avgjørende betydning for at han valgte å reise forbid Efesos. Han kom heller aldri tilbake dit. Men han sviktet ikke menigheten i Efesos. Han sendte bud til dem slik at de eldste kunne møte ham i Milet. GJE 20:17-38. Paulus’ avskjedstale 17 Fra Milet sendte han bud til Efesos og kalte til seg de eldste i menigheten. 18 Og da de var kommet frem, sa han til dem: “Dere vet fra første dag jeg kom til Asia hvordan jeg har hatt det hele tiden. 19 Jeg har slavet for Herren i all ydmykhet, med mange tårer og prøvelser som jeg ble utsatt for på grunn av jødenes sammensvergelser. 20 For jeg har ikke holdt noe tilbake som kunne være til nytte for dere. Jeg har forkynt for dere, og jeg har undervist dere både offentlig og fra hus til hus. 21 Jeg har vitnet både for jøde og greker at dere må vise anger fremfor Gud og tro på Herren Jesus Kristus. 22 Og nå, se! — jeg drar bundet i ånden til Jerusalem uten å vite hva som venter meg! 166 Gjerningene med kommentarer 23 Men ved Den hellige ånd blir det vitnet om og befalt at i hver by jeg kommer til, venter lenker og trengsler meg. 24 Men ingen ord betyr noe for meg, for jeg har ikke min sjel verdifull for min egen del, men for å fullføre det løpet og den gode tjenesten Herren Jesus har gitt meg — å vitne om budskapet om Guds nåde. 25 Og nå, se! — ingen av dere som jeg har levd blant og forkynt budskapet om Guds rike til, skal noen gang få se mitt ansikt igjen! 26 Derfor vitner jeg for dere i dag at jeg er ren for alles blod. 27 For jeg har ikke holdt noe tilbake, men forkynt hele Guds hensikt for dere. 28 Ta derfor godt vare på dere selv og den flokken som dere ved Den hellige ånd er satt som tilsynsmenn over, og vær gjetere for den Herrens menighet som han selv har frikjøpt med sitt eget blod. 29 For dette vet jeg: Etter min bortgang skal det komme glupske ulver iblant dere som ikke kommer til å spare flokken. 30 Også blant deres egne skal det stå frem menn som taler forvrengt for å få disipler til å følge seg selv. 31 Så vær på vakt! Husk at i tre år sluttet jeg ikke å advare dere, alle som én, dag og natt, med tårer. 32 Nå overlater jeg dere Guds ords nåde, det som gir kraft til oppbyggelse så dere får del i arven blant alle hans hellige. 33 Jeg har ikke begjært noens sølv eller gull eller fine klær. 34 Dere vet selv at jeg med egne hender har tjent til det jeg trenger. 35 Jeg hadde alltid dette for øye: Å arbeide hardt og å hjelpe de syke. Og husk Herren Jesu ord at han har sagt: ‘Det er en større velsignelse å gi enn å få.’” 36 Etter at han hadde sagt dette, falt han på kne og ba for dem alle. 37 Da begynte alle å gråte. Og mange kastet seg om halsen på Paulus og kysset ham. 38 Deres største sorg var hans ord da han sa: ‘Heretter skal dere aldri få se mitt ansikt mer.’ Så gikk de sammen med ham ned til skipet. KOMMENTAR 116: På vei til Milet var båten også en snartur innom øya Samos som ligger rett nord for Milet. Paulus valgte også å seile forbi Efesos som lå enda et stykke lenger nord enn øya Samos. Vi husker også hvilke opptøyer Paulus var gjenstand for sist han var i Efesos, noe som kan ha vært av avgjørende betydning for at han valgte å reise forbid Efesos. Han kom heller aldri tilbake dit. Men han sviktet ikke menigheten i Efesos. Han sendte bud til dem slik at de kunne møte ham i Milet. Paulus fremhever sine handlinger under sin tjeneste i menigheten og viser til mange av de vanskelighetene han gjennomgikk. Det ble en tårevåt avskjed. ‘Dere skal aldri se mitt ansikt mer.’ Gjerningene med kommentarer 167 Hele 30 år senere ble apostelen Johannes forstander for menigheten i Efesos de tre siste årene av sitt liv, fra 97 til sin død i år 100. GJE 20:39. Fra Milet til Patara 39 Da de hadde skilt lag med dem og var kommet til havs, satte de stø kurs mot Kos, deretter Rodos, og derfra til Patara. KOMMENTAR 117: Etter at de forlot Milet, seilte de forbi øya Kos. Deretter rundet de sørvestspissen av Asia, tok så indre lei forbi Rodos med kurs for havnebyen Patara på sørvestkysten av Asia. GJE 20:40-44. Fra Patara til Tyrus 40 Der kom de over et skip som skulle seile over til Fønikia. De gikk ombord i det, og det satte seil. 41 De fikk Kypros i sikte og seilte forbi med øya på babord side. De satte så kurs for Syria og gikk i land i Tyros der skipet skulle losse. 42 De traff noen disipler der og ble værende hos dem i sju dager. De sa til Paulus ved ånden at han ikke måtte dra opp til Jerusalem. 43 Da de dagene var over, gjorde de seg klar til å dra videre. Alle fulgte dem, sammen med sine kvinner og barn, til de var ute av byen. Og de falt på kne på stranden og ba. 44 Etter at de hadde omfavnet hverandre, gikk de ombord i skipet. De andre gikk tilbake hver til sitt. KOMMENTAR 118: Fønikia la på den tid helt ute med havet nordvest for Galilea omtrent der Libanon ligger i dag. Og fra Patara tok Paulus og hans reisefølge en båt som seilte direkte til Tyrus. Datidens Tyrus er dagens Tyr som ligger like innerst i Middelhavsbukten i dagens Libanon. Da de kom til Tyrus, ble de værende der i sju dager. Som vi ser, var det stor motstand blant de krisnte mot at Paulus skulle dra til Jerusalem. Det lå nærmest i luften at det da ville skje noe katasrofalt med Paulus, for selv om de kristne hadde sitt hovedsenter i Antiokia, var Jerusalem, da som nå, selve ‘løvens gap’ hva jødedommen angikk. Men Paulus stod på sitt! GJE 20:45. Fra Tyrus til Ptolemais 45 De avsluttet reisen fra Tyrus og gikk i land i Ptolomais. Der ble de omfavnet av noen av brødrene, og de ble hos dem den dagen. KOMMENTAR 119: Paulus er nå i Tyrus. Skal han sette kursen nordover til Antiokia eller sørover til Jerusalem? Men Paulus var fast bestemt; han skulle til Jerusalem! Og første stoppested på ferden mot Jerusalem var havnebyen Ptolemais. 168 Gjerningene med kommentarer GJE 20:46-47. Fra Ptolemais til Cæsarea 46 Neste dag reiste de som var sammen med Paulus, videre og kom til Cæsarea. Der gikk de hjem til forkynneren Filip, en av de sju, og ble hos ham. 47 Han hadde fire døtre som var jomfruer. Og de profeterte. KOMMENTAR 120: Fra Ptolemais fortsatte ferden sydover frem til neste havneby, Cæsarea. Der bodde han hos Filip, en av de sju. Hvilke sju er det da Lukas viser til? Da må vi tilbake til striden som oppstod om matutdelingen i GJE 06:01-07. I vers 05 ser vi at Filip var én av sju som ble utvalgt til å ha ansvaret for dette slik at denne tjenesten ikke skulle gå på bekostning av tiden til dem som forkynte. Hensikten med utvelgelsen av disse sju var at matutdelingen skulle bli mer ettferdig. Før hadde hebreerne forfordelt de hebreisk talende enkene på bekostning av de gresktalene. Også Stefanus var en av disse sju. Dette skjedde mens Paulus ennå var fariseer. GJE 20:48-53. Agabus profeterer om Paulus 48 Da de hadde vært hos ham i flere dager, kom det ned fra Judea en profet som hette Agabus. 49 Da han kom inn, tok han Paulus’ hoftesnor, bandt hendene og føttene hans med den og sa: Slik taler jeg ved Den hellige ånd: “På denne måten skal jødene i Jerusalem binde den mannen som eier denne hoftesnoren, og de skal overgi ham i de fra folkeslagenes hender. 50 Og da de som var til stede, hørte dette, bønnfalt de ham om ikke å dra opp til Jerusalem. 51 Men Paulus svarte: “Hvorfor gråter dere og knuser mitt hjerte? For jeg er klar, ikke bare til å bli bundet, men også til å dø i Jerusalem for Herren Jesu navn.” 52 Da han ikke lot seg overtale, gav de opp og sa: “La HERRENs* vilje skje.” *JHVH 53 Etter disse dagene pakket de for å dra opp til Jerusalem. KOMMENTAR 121: En profet som hette Agabus, kom ned fra Judea til Cæsarea som på den tid lå i Galilea. Og denne mannen profeterer om det som vil bli Paulus’ skjebne i Jerusalem. Paulus bekrefter enda en gang at han ikke har sin sjel kjær for sin egen del, men at den er et redskap for Kristus. Han var klar til å dø hvis det var Guds vilje at så skulle skje. GJE 20:54-55. Fra Cæsarea til Jerusalem 54 Noen av disiplene, de som var fra Cæsarea, gikk sammen med dem. De førte dem til Manason fra Kypros, en av de første disiplene. De skulle bo der. 55 Da de kom til Jerusalem, tok brødrene imot dem med glede. Gjerningene med kommentarer 169 KOMMENTAR 122: Vi ser at noen av disiplene fra Cæsarea gikk sammen med ham. Dette var for å vise veien til det stedet der Paulus skulle bo under sitt opphold i Jerusalem, hos en som hette Manasons. Paulus ble godt mottatt blant brødrene i Jerusalem. GJE 21 Paulus i Jerusalem GJE 21:01-02. Paulus avlegger rapport 01 Neste dag var Paulus hos Jakob der også alle de eldste var til stede. 02 De omfavnet hverandre, og den ene etter den andre fortalte om det som Gud hadde gjort blant folkeslagene gjennom deres tjeneste KOMMENTAR 123: Etter at Paulus var blitt trygt innkvartert hos Manasons, drog de for å besøke menigheten i Jerusalem der Jakob var en av de eldste. Der avla Paulus rapport om resultatet av hans forkynnelse. Og Paulus gir Gud æren for det som har skjedd. GJE 21:03-09. Jakobs råd til Paulus 03 Da han hørte dette, priste han Gud. Så sa han: “Du ser, bror, hvor mange tusener av jøder som tror, og de er alle ivrige for loven. 04 Det er kommet oss for øre at du lærer alle jødene som er blant folkeslagene at de skal vende seg bort fra Moses og at de ikke trenger å omskjære sine barn eller leve i pakt med våre skikker. 05 Så hva nå? Mange vil sikkert samle seg mot deg når de hører at du er kommet. 06 Gjør nå som jeg sier: Det er fire menn blant oss som har avgitt et løfte. 07 Ta dem med deg og rens dere. Betal utgiftene deres slik at de får barbert seg på hodet. Da vil alle forstå at det som er kommet dem for øre angående deg, ikke har noe for seg, og at også du følger loven. 08 Angående de fra folkeslagene som tror, så har vi skrevet til dem og bestemt at de [ikke trenger å forholde seg til noe av dette, bortsett fra at de] må holde seg borte fra det som er ofret til avguder, fra blod, fra det som er kvalt, og fra seksuell umoral.” 09 Neste dag tok Paulus mennene med seg og renset seg sammen med dem. Han gikk til templet og gjorde det kjent når renselsesdagene ville være over, for da skulle et offer bæres frem for hver av dem. KOMMENTAR 124: Jakob var en ekte jøde bundet til loven og tradisjonene. Dette er et viktig vers for å forstå forholdet mellom jødedom og kristendom på den tiden, for Jakob viser til at mange jøder er kommet til troen på Kristus, men de holder alle likevel ivrig loven. Hvordan stemmer dette med Jesu to nye bud om at ‘du skal elske Gud over alt og din neste som deg selv?’ Dette var lovens og profetienes oppfyllels, sa han. (MAT 22:34-40) Da må vi igjen forstå forholdet mellom jødene og de av folkeslagene og det 170 Gjerningene med kommentarer faktum at folkeslagene aldri hadde vært underlagt jødenes lov. Og de kristne jødene var ivrige etter å holde loven. Var det galt? Nei, ikke hvis de holdt hele loven og samtidig var klar over at redningen ikke er et resultat av deres lovgjerninger, men av Guds nåde gjennom Kristus. Paulus, derimot, som forkynte for folkeslagene, forkynte helt klart at folkeslagene ikke var forpliktet til å holde jødens lov etter Moses, men at de i stedet var underlagt Kristi lov. Jakob kritiserer egentlig ikke Paulus for dette, for det er ikke et redningsspørsmål. Men i forbindelse med forholdet mellom jødekristne og kristne av folkeslagene var Jakob redd for jødenes reaksjon når de fikk høre at Paulus nå var i Jerusalem, en reaksjon som slett ikke uteble. For å komme denne reaksjonen i forkjøpet, anbefaler Jakob at Paulus lar seg rense etter lovens forskrifter (4MO kap. 06) sammen med fire andre jøder — ‘for da vil de forstå at også du lever etter loven.’ Jakob, som bodde i Jerusalem, var utvilsomt klar over den anti Paulus stemningen som rådde i byen — både blant tradisjonstro jøder og kristne jøder. Vers 8 viser ganske klart at det var forholdet mellom de kristne jødene og de kristne av folkeslagene Jakob var opptatt av. Vi ser i vers 09 at Paulus aksepterte dette og gikk med på å la seg rense etter jødenes lov. Han var også selv jøde. Det skulle likevel snart vise seg at denne ydmykhetshandlingen fra Paulus’ side ikke var nok til å roe ned jødenes hat mot ham. GJE 21:10-15. Opptøyer i Jerusalem 10 Da de sju dagene nærmet seg slutten, fikk noen jøder fra Asia øye på ham i templet. Og de hisset opp hele menneskemengden slik at de gikk til angrep på ham. 11 Og de ropte: “Israelittiske menn, hjelp oss! Dette er det mennesket som over alt underviser mot vårt folk, loven og dette stedet! Han har også tatt grekere med seg inn i templet og gjort dette hellige stedet urent!” 12 De hadde tidligere sett efeseren Trofimus i byen sammen med ham, og derfor tok de det for gitt at han hadde vært sammen med Paulus i templet. 13 Hele byen var i opprør. Folk stimlet sammen, de grep Paulus og drog ham ut av templet. Og straks ble portene lukket. 14 Og de forsøkte å drepe ham. Da nådde nyheten frem til kommandanten for hæravdelingen at hele Jerusalem var i opprør. 15 Derfor tok han straks noen offiserer og soldater og løp ned til dem. Og da de så hærføreren og soldatene, sluttet de å slå Paulus. KOMMENTAR 125: Det gikk ikke lang tid før noen jøder fra Asia oppdaget at Paulus var i Jerusalem. Og dermed var rabalderet et faktum! Til slutt var hele Jerusalem i opprør. Og som vanlig forsøkte jødene å få tatt knekken på Paulus. De ville slå ham i hjel! Dette ble avverget av noen soldater som løp inn i folkemengden. Gjerningene med kommentarer 171 Dette tilfellet illustrerer utvetydig de store konfliktene som kristendommen forårsaket i forholdet til jødedommen. I over 1500 år hadde jødene vært underlagt Moses’ lov, og så kommer noen og sier at den ikke lenger har kraft i enkeltmenneskets forhold til Gud! Og han som innledet denne omveltningen var Jesus selv. Dette bygger i stor grad på at mange av jødene ikke forstod den egentlige grunnen til loven, for gjennom loven skulle Gud utvelge Jesu himmelske presteskap fra det levittiske presteskapet. Dette opphørte da Kristus forkastet det levittiske presteskapet på grunn av deres selvopphøyde urettferdighet og deres manglende tro på Jesus som Messias. Jesus valgte derfor ut sitt himmelske presteskap blant folk flest, noe Jesu valg av sine tolv apostler klart viser. Paulus representerte denne nye ordningen gjennom Kristus, og derfor ble han forhatt av jødene. I tillegg til dette hadde han tidligere vært fariseer, og dermed ble han ikke bare en av jødedommens fremste motstandere — han ble også sett på som en forræder, jfr. de mest aktive nazistene under krigen. GJE 21:16-19. Paulus i lenker 16 Da nærmet kommandanten seg, pågrep ham og befalte at han skulle bindes med to lenker. Så ville han forvisse seg om hva han hadde gjort. 17 Noen blant menneskemengden ropte det ene, andre det motsatte, og fordi kommandanten ikke klarte å skille ut sannheten på grunn av opptøyene, befalte han at Paulus skulle føres til festningen. 18 Da Paulus ville gå ned trappene, måtte soldatene nærmest bære ham mellom seg fordi menneskemengden var så voldelig. 19 Men folkemengden fulgte etter dem og ropte: “Bort med ham!” KOMMENTAR 126: Uten tvil reddet den romerske hær med dette Paulus’ liv. Og som beskyttelse ble han ført til den romerske hærens egne barakker mens jødene ropte hatrop etter ham. GJE 21:20-23. En jøde fra Tarsus 20 Da de skulle føre Paulus inn i festningen, sa kommandanten til ham: “Kan jeg få spørre deg om noe?” Og han sa: “Kan du tale og forstå gresk? 21 Er ikke du den egypteren som for en tid siden gjorde opprør og var leder for fire tusen morderiske menn ute i ødemarken?” 22 Paulus svarte: “Jeg er et menneske, en jøde fra byen Tarsus i Kilikia, borger av en ikke ubetydelig by!” Så ba han om tillatelse til å tale til folket. 23 Da han hadde fått tillatelse til det, stilte Paulus seg opp på trappen og viftet til folket med hånden. Og da de hadde roet seg ned, talte han til dem på det hebraiske språket. 172 Gjerningene med kommentarer KOMMENTAR 127: Men før Paulus ble ført inn i festningen, bad han om lov til å forsvare seg overfor jødene. Og han begynte å tale til dem på hebraisk som på den tid var et utdøende språk. Men som tidligere fariseer hadde Paulus grunnleggende kunnskap til det hebraiske språket. Derfor er det rimelig å tro at han valgte dette språket for å blidgjøre jødene. Men jødene lot seg ikke blidgjøre. GJE 22 Paulus i Jerusalem, fortsettes GJE 22:01-21. Paulus’ forsvarstale 01 Han sa: “Menn, brødre og fedre, hør nå mitt forsvar overfor dere!” 02 Og da de hørte at han talte til dem på det hebraiske språket, forholdt de seg enda roligere. Så sa han: 03 “Jeg er i sannhet en mann! Og jeg er en jøde, født i Tarsus i Kilikia, men oppvokst i denne byen. Ved Gamaliels føtter fikk jeg en grundig opplæring i våre fedres lov, og jeg var ivrig for Gud slik dere alle er i dag. 04 Jeg forfulgte denne Veien til døden, og jeg bandt dem og overgav dem til fengsel, både menn og kvinner. 05 Også overprestene og hele eldsterådet kan vitne om det. Jeg fikk også med et skriv fra dem om å dra til brødrene i Damaskus for å føre dem til Jerusalem og få dem straffet. 06 Da skjedde det på reisen at vi ved middagstider nærmet oss Damaskus: Vi ble plutselig omgitt av et kraftig lys fra himlene, og det lyste opp omkring oss. 07 Jeg ble slått til jorden og hørte en røst som sa: ‘Saulus, Saulus, hvorfor forfølger du meg?’ 08 Jeg spurte: ‘Hvem er du, Herre?’ Og hans svarte: ‘Jeg er Jesus fra Nasaret, han som du forfølger!’ 09 Også de som var sammen med meg, så lyset, og de ble redde da de hørte røsten som talte til meg. 10 Jeg spurte: ‘Hva vil du jeg skal gjøre, Herre?’ Herren svarte: ‘Reis deg og gå inn i Damaskus! Der vil jeg si deg alt som jeg har bestemt at du skal gjøre.’ 11 De som så lysets herlighet, måtte lede meg ved hånden for at jeg skulle komme meg til Damaskus. 12 En Ananias, en gudfryktig mann etter loven, hadde godt vitnemål blant alle jødene som bodde der. 13 Han kom og stilte seg ved siden av meg og sa: ‘Bror Saulus, få igjen synet!’ Og i samme stund kunne jeg se! 14 Så sa han til meg: ‘Våre fedres Gud har utvalgt deg for at du skal kjenne hans vilje. Du skal se Den rettferdige og høre røsten fra hans munn. 15 Og du skal være hans vitne fremfor alle mennesker på det du har sett og det du har hørt. — Gjerningene med kommentarer 173 16 Nå, hvorfor nøler du? Bli døpt, vask bort dine synder og påkall Herrens navn.’ 17 Da skjedde det, etter at jeg var kommet tilbake til Jerusalem og skulle be i templet: Jeg falt i transe! 18 Da opplevde jeg at Herren talte til meg og sa: ‘Skynd deg! Dra straks bort fra Jerusalem, for de nekter å ta imot vitneforklaringen om meg der.’ 19 Og jeg svarte: ‘Herre, de vet at det var jeg som fengslet dem etter å ha tatt dem som trodde på deg, ut av synagogene. 20 Og da blodet av din martyr Stefanus ble utøst, var jeg til stede og samtykket i det. Jeg var den som voktet kappene for dem som slo ham i hjel!’ 21 Da sa han til meg: ‘Dra av sted, for jeg vil sende deg langt bort herfra til dem fra folkeslagene.’” KOMMENTAR 128: Her forteller Paulus en kortversjon av sitt liv til de jødene som ville ta knekken på ham, og særlig hva som hendte da Jesus krevde ham til regnskap for sine handlinger som fariseer. Paulus var født i Tarsis, en romersk provinsby i Kilikia. Men når det står at han var ‘oppvokst i byen,’ betyr det at han var oppvokst i Jerusalem. Hans mor var jøde. Og som kjent regnes jødiske ættetavler gjennom kvinnen. Husker du Gamaliel? Det var han som anbefalte at Peter og Johannes skulle slippes fri, for hvis deres gjerninger ikke var av Gud, ville de dø ut av seg selv. (GJE 05: 33-42) Paulus hadde altså fått sin utdannelse som fariseer av denne høyt respekterte lovlæreren. Var dette en formildende omstendighet for Paulus? Nei, snarere tvert imot, for overfor jødene forsterket dette bare deres følelse av Paulus’ forræderi mot jødedommen. Og bedre ble det ikke da han viste til Jesu direkte medvirkning til hans omvendelse — en person som jødene hadde avvist og henrettet som gudsspotter! Det synet Paulus hadde i Jerusalem, i vers 17-21, har vi ikke hørt om tidligere. Og her forteller også Paulus at han var med og passet på klærne til dem som steinet Stefanus. Var dette egnet til å gjøre jødenses holdning til Paulus mildere? Igjen, tvert imot, for blant disse jødene kunne det godt finnes slike som hadde vært med på denne handlingen, eller andre lignende handlinger mot slike som trodde at Jesus var den lovte Messias. Det var jo også det samme de hadde forsøkt med Jesus! GJE 22:22-29. En romersk borger 22 De hørte på ham til han hadde uttalt dette. Men da løftet de stemmene og ropte: “Fjern ham fra jordens overflate, for han er uverdig til å leve!” 23 De ropte ut, flerret kappene sine, og de kastet støv opp i luften. 24 Kommandanten befalte da at han skulle bli ført inn i festningen og forhørt under pisking, for han ville vite hvorfor de ropte så hardt mot ham. 174 Gjerningene med kommentarer 25 Da de bandt ham med remmer, sa Paulus til en hærfører som stod der: “Er det tillatt å piske et romersk menneske som ikke er dømt?” 26 Da hærføreren hørte dette, gikk han og fortalte det til kommandanten. Og han sa til ham: “Tenk over hva du er i ferd med å gjøre mot dette romerske mennesket!” 27 Da gikk kommandanten til Paulus og spurte ham: “Si meg, er du romersk borger?” Og Paulus svarte: “Ja, det er jeg!” 28 Da sa kommandanten: “Jeg måtte betale en stor sum for mitt borgerskap.” Og Paulus svarte: “Men jeg ble født borger.” 29 De som skulle forhøre ham, trakk seg da straks tilbake, og også kommandanten ble engstelig fordi han hadde lagt en romer i remmer! KOMMENTAR 129: Reaksjonen på Paulus’ tale lot ikke vente på seg! Han representerte noe av det verste jødene kunne tenke seg — de fra folkeslagene og Jesus! De ropte: ‘Fjern dette mennesket fra jordens overflate! Han er ikke verdig til å leve!’ Deres sterke reaksjon påvirket også den romerske hærføreren i negativ retning. Han bestemte seg for å la Paulus bli pisket for å finne ut hvorfor jødene hadde slikt hat mot ham. ‘Hvilke fryktelige handlinger var denne mannes skyldig i siden jødene ropte slik mot ham?’ Men overfor romerne forsvarte Paulus seg med at han var romersk borger. Dermed ble den romerske kommandanten engstelig for de konsekvensene det kunne medføre hvis Paulus ikke ble behandlet ifølge romersk lov, og det reddet Paulus fra tilfeldig avstraffelse. En romersk borger kunne ikke legges i lenker uten dom! Hvordan kan Paulus ha vært født romersk borger samtidig som han var jøde? Paulus ble romersk borger fordi han var født i en romersk provinsby, Tarsus, med gresk far. Men jødene regner avstamningen gjennom kvinnen, og hans mor var jøde. GJE 23 Paulus i Jerusalem, fortsettes GJE 23:01-06. Paulus mot Ananias 01 Neste dag ønsket kommandanten å få sikker kunnskap om hva jødene anklaget ham for. Han løste ham fra remmene og befalte at overprestene og hele Sanhedrinet skulle komme sammen. Deretter førte han Paulus ned og fremstilte ham for dem. 02 Paulus så dem som var i Sanhedrinet inn i øynene og sa: “Menn, brødre og medborgere: Jeg har hatt god samvittighet overfor Gud til denne dag.” 03 Øverstepresten Ananias oppfordret da dem som stod sammen med ham, å slå ham over munnen. 04 Da reagerte Paulus og sa: “Gud vil slå deg, du hvitkalkede gravvegg! Du sitter her og skal dømme meg etter loven, men likevel befaler du at de skal slå meg i strid med loven!” Gjerningene med kommentarer 175 05 En som stod der, utbrøt: “Våger du å fornærme en Guds øversteprest!” 06 Og Paulus svarte: “Brødre, jeg var ikke klar over at han var øversteprest, for det står skrevet: ‘Tal ikke ondt om en av ditt folks ledere.’” 2MO 22:28 KOMMENTAR 130: Så forlangte kommandanten at Paulus ble stilt for Sanhedrinet — det samme Sanhedrinet som rundt tjue år tidligere hadde dømt Jesus til døden. Det første Paulus sier, er at han har ‘god samvittighet i forhold til sine gudsplikter.’ Men kan det stemme da, tatt i betraktning hans fortid som fariseer? Han var jo en av Kristi verste forfølgere! Det er ikke dette Paulus viser til, for det er ikke derfor han er stilt for Sanhedrinet. Tilværelsen som fariseer var heller ingen plikt; det var et fritt valg. Men da Gud gjennom Kristus møtte ham på veien til Damaskus, ble han underlagt Guds vilje og kraft, og det er sine handlinger etter den tid Paulus viser til, en påstand som ikke falt i god jord hos medlemmene av Sanhedrinet. Øverstepresten Ananias oppfordret da en av dem som var til stede, å slå Paulus på munnen for den uttalelsen. Paulus viser til at en slik anbefaling er i strid med loven. Hvordan ville det gått Paulus hvis han hadde avvist Kristus på veien til Damaskus? Kunne han da vært en Guds tjener? Nei, hvis du avviser Gud og Kristus etter å ha erfart deres direkte kraft, spotter du Den hellige ånd, og for den synden skal det ikke finnes tilgivelse verken i denne tiden eller i den neste, sier Jesus. (MAR 03:28-30) Markus 03:28-30 er det eneste stedet i hele Bibelen der det kommer klart frem hva det vil si å spotte Den hellige ånd. Det er også viktig at vi skiller mellom det å synde mot Den hellige ånd og det å spotte Den hellige ånd, for det er mange som blander synd og spott. 01. Synd mot Den hellige ånd: Den hellige ånd er helt identisk med Guds kraft og væremåte, og Ånden, Guds ånd og Den hellige ånd er også identiske. Det er helt ufattelig at noen kan tro at det er en person! Det er det vel også få som gjør, men Treenighetslæren har utviklet seg til å bli et eget religiøst maktregime. Hver gang du synder, synder du mot Guds ånd. Å synde er å bryte Guds lov. 02. Spott mot Den hellige ånd: Du spotter Den hellige ånd (Guds kraft og væremåte) når du helt klart er vitne til eller er direkte underlagt Guds kraft, som når du f. eks. har fått Guds kraft til å helbrede eller til og med reise opp fra de døde, slik Peter, f. eks. hadde. Når du avviser denne Guds kraft og sier som fariseerne at ‘dette er av Satan,’ da avviser du utvetydig Guds kraft og spotter dermed Den hellige ånd. Har vi noen eksempler på dette fra Bibelen? Ja, helt klart. Og da kan vi jo begynne helt fra begynnelsen med Adam og Eva. De var begge to direkte underlagt 176 Gjerningene med kommentarer Guds kraft, men de valgte likevel å tro på Satans løgn og avviste Guds sannhet. De spottet dermed Den hellige ånd, og har da allerede lidd den andre død. De vil derfor ikke få noen oppstandelse fra de døde, for ved sin død er de utslettet en gang for alltid! De har lidd den andre død. Et annet klart eksempel er gudesønnenes avkom, nefilimene, de store kjempene som Gud sendte vannflommen for å utrydde. De var et slags bastardavkom mellom materialiserte budbringere og jordens vakre kvinner. Det er lite trolig at Gud vil oppreise en gruppe som han har gjort en så omfattende innsats for å utrydde! Og dermed har de allerede fått Guds dom. (1MO 06:01-08) Hva med Ananias og Saffira? Et annet eksempel er Judas fra byen Iskariot, en by som ligger litt sørøst for Hebron, som forrådte Jesus. Jesus selv kalte ham i den forbindelse for ‘fordervelsens sønn.’ (JOH 17:12) Og dermed vet vi at Judas ikke får noen oppstandelse. Til slutt nevner jeg noen av de verste fariseerne, f.eks øverstepresten Kaifas. De spottet helt klart Den hellige ånd. Derfor kaller Jesus dem i Matteus 23:33 for slanger og hoggormyngel (Satans avkom) og spør hvordan de kan unnslippe Gehennas dom. Vi er i dag ikke underlagt Guds direkte kraft. Vårt håp er bygget på tro, og ikke erfaring. Først når vi kommer inn i De tusen år og blir underlagt Kristi kraft etter oppstandelsen, kan dette bli en realitet for oss, for hvis vi avviser Guds kraft etter å ha blitt oppreist fra de døde, er det et godt eksempel på å spotte Den hellige ånd. Men ifølge Bibelen er det mange som skal gjøre det! I vers 05 ser vi hvor opphøyet det levittiske presteskapet var: ‘Våger du å fornærme en Guds øversteprest?’ Og da unnskylder Paulus seg med at han ikke visste at Ananias var øversteprest, for også dette var regulert i loven, i 1MO 22:28. Og det er ikke til å nekte for at Paulus var krass. Han kalte øverstepresten for ‘en hvitkalket gravvegg.’ Men da han fikk vite at Ananias var en øversteprest, modifiserte Paulus seg ut fra Moses’ lov, i Andre Moses 22:28, NKJ: ‘Tal ikke ondt om en av ditt folks ledere.’ GJE 23:07-11 Saddukeere mot fariseere 07 Paulus visste at en del var saddukeere og at andre var fariseere da han ropte ut i Sanhedrinet: “Menn, brødre, det er fordi jeg håper på en oppstandelse fra de døde, jeg blir dømt!” 08 Da han hadde sagt dette, brøt det ut en strid mellom fariseerne og sadukeerne, slik at forsamlingen delte seg. 09 For saddukeerne hevder at det ikke finnes en oppstandelse, og at det verken finnes budbringere eller ånder, men fariseerne bekjenner begge deler. 10 Da brøt det ut høylytt skriking. En del skriftlærde fra fariseernes parti reiste seg, argumenterte kraftig og sa: “Vi finner ikke noe galt med dette mennesket! Hva om en ånd eller en budbringer har talt til ham? — La oss ikke stride mot Gud!” Gjerningene med kommentarer 177 11 Det ble slikt et oppstyr at kommandanten ble redd for at de skulle rive Paulus i stykker. Derfor beordret han soldatene å gå ned blant dem for å gripe Paulus og føre ham tilbake til festningen. KOMMENTAR 131: Men Paulus var ikke bare krass. Han var også slu. (MAT 10:16) Han visste at det var et motsetningsforhold mellom fariserne og saddukeerne i Sanhedrinet, noe tilsvarende en tenkt situasjon på Stortinget hvis det hadde vært sammensatt av en gruppe humanetikere og en annen gruppe fra Kristelig folkeparti. Paulus viser til at han blir forfulgt fordi han, som de fleste av fedrene, hadde et håp om oppstandelse etter døden. Og dette skapte et så kraftig rabalder i Sanhedrinet, noe som gikk ut over Paulus, at soldatene måtte få ham bort derfra og tilbake i sikkerhet på festningen. Hva var forskjellen på en fariseer og en saddukeer? Saddukeerne trodde ikke på en oppstandelse fra de døde, men forkynte at døden var et menneskes endelige skjebne. Saddukeerne (Human-etikerne) trodde heller ikke at det fantes himmelske budbringere eller ånder. Hvordan skal vi forstå det, med utgangspunkt i at jeg ved flere anledninger, blant annet i MAT — Dere har aldri kjent meg, har hevdet at ånden er det samme som et menneskes personlighet? Her gjelder ikke jordiske ånder, men himmelske, budbringere. Fariseerne (Kristelig folkeparti) trodde på alt dette. Prest eller fariseer? Her vil jeg forklare et spørsmål som forvirrer mange: Var ikke også fariseerne prester? Nei, for å kunne bli innsatt som prest, var det helt avgjørende at du var født levitt. Og det levittiske presteskapet var et forbilde på det melkisediske presteskapet, det himmelske. Dette kom klart frem da Israels sønner ble tildelt landområder i Det lovte landet. Levittene fikk ingen landområder. De måtte bosette seg utenfor byene som lå spredt omkring blant de forskjellige tolv stammene. Israels sønners første øversteprest, Aron, var på samme måte som Moses, en levitt. Og etter dem måtte alle prestene være levitter. Men Paulus var ikke levitt. Han sier selv at han var av Benjamins stamme. Og han var fariseer, altså ikke prest. (ROM 11:01) Prestestillingen var på den tid den mest opphøyde blant Israels sønner. Da er det helt naturlig at de på samme måten som norske prester ansetter folk i forskjellige stillinger omkring prestetjenesten, f. eks som diakoner. Det samme gjorde også de levittiske prestene. Og særlig var det viktig for dem å ha dyktige lovtolkere blant seg. Mange av disse var fariseere. Og nettopp som lovkyndige i Moses’ lov utøvde fariseerne en sterk innflytelse på samfunnet. Men ingen av fariseerne var samtidig prest med mindre han var født levitt. 178 Gjerningene med kommentarer Vi har lignende ordninger i Norge også. For hvem er overhodet for Den norske kirke? Det er ikke en prest, men den til enhver tid sittende regent, kongen. Dette er nedfelt i grunnloven nesten på samme måte som det var nedfelt i jødenes lov, grunnlov, at en prest måtte være levitt. GJE 23:12. Du skal også vitne om meg i Rom 12 Samme natt stod Herren ved siden av ham og sa: ‘Fatt mot, Paulus, for slik du har vitnet om meg i Jerusalem, skal du også vitne om meg i Rom.’ KOMMENTAR 132: Vi ser at alt det som skjedde med Paulus, var etter Guds plan, noe Jesus bekrefter da han kommer til ham for å oppmuntre ham. Og ikke bare det, men på samme måte som i Jerusalem, skal Paulus avgi vitneforklaringer om Kristus også i Rom. Men hvordan skal vi forstå dette? Kom Kristus til Paulus i kjøtt og blod som en materialisert budbringer, eller var dette et syn Paulus fikk? Vi vet at Jesus etter sin åndelige oppstandelse ved flere anledninger viste seg for apostlene som en materialisert budbringer. Dette gjorde han av nødvendighet for at apostlene skulle forstå at han var oppreist. Men vi hører ikke en eneste gang om at Jesus materialiserte seg etter at han ble tatt opp til himlene, og det stemmer med det han selv sier til disiplene i Johannes 14:19, PAKTEN: ‘Bare en liten stund til og verden skal ikke se meg mer.’ Paulus fikk heller ikke se Jesus på veien til Damaskus; han fikk bare føle hans kraft og høre en budbringers stemme. Og da Johannes fikk åpenbaringen fra Kristus, var det ikke Kristus som person han fikk se, for hele åpenbaringen ble gitt i tegn. (ÅPB 01:01) Ut fra dette skulle det være liten tvil om at det Paulus her opplever, også skjer gjennom et syn. GJE 23:13-16. Sammensvergelsen 13 Neste morgen slo noen av jødene seg sammen og avla en ed: De skulle verken ete eller drikke før de hadde tatt livet av Paulus! 14 Det var over førti som deltok i denne sammensvergelsen. 15 De kom til overprestene og de eldste og sa: “Vi har avlagt en ed for hverandre at vi ikke skal ete noe før vi har tatt livet av Paulus. 16 Når nå Sanhedrinet kommer sammen, og kommandanten fører ham ned i morgen under påskudd av at vi vil vite flere detaljer om ham, skal vi være klar til å slå ham i hjel.” KOMMENTAR 133: Selv om Paulus ennå har mye å frykte fra jødene i Jerusalem, vet han nå at de ikke kommer til å klare å ta knekken på ham. Men det vet ikke jødene. Derfor sammen- Gjerningene med kommentarer 179 sverger over 40 menn seg mot Paulus med en ed: De skal verken ete eller drikke før de har fått tatt livet av ham! De vil at overprestene skal innkalle ham til forhør i Sanhedrinet for dermed å kunne slå ham i hjel mens han er underveis. Og vi ser at overprestene ikke er ett hår bedre rundt tjue år senere enn de var da de tok livet av Jesus ved å henge ham på et tre! De visste ikke at Jesus gjennom sin død og oppstandelse hadde avviklet enhver form for jordisk presteskap! (MAT 21:43, MAT 20:24-28, JOH 02:19) Det vil heller ikke dagens prester vite noe av, men alle de nye menighetene som har vokst frem siden siste halvpart av 1800-tallet, har tatt konsekvensen av dette, jfr. Kristi menighet, Adventistene, Pinsevennene, Jehovas vitner m.fl. Grunnen er at det levittiske presteskapet, det eneste som er opprettet av Gud, skulle tjene som et bilde på det himmelske presteskapet inntil det ble opprettet av Kristus, ikke etter Levi, men etter Juda. Les HEB 08:05 og HEB 05:04 GJE 23:17-23. Paulus’ søstersønn 17 Men da Paulus’ søstersønn hørte at Paulus skulle utsettes for et bakholdsangrep, drog han av sted og kom til festningen for å fortelle det til Paulus. 18 Da kalte Paulus til seg en av hærførerne og sa til ham: “Før denne unge mannen frem for kommandanten, for han har noe å fortelle ham.” 19 Da tok han ham og førte ham frem for kommendanten og sa: “Fangen Paulus ba meg føre denne unge mannen frem for deg. Han har noe han vil si deg! 20 Da grep kommandanten ham i armen, drog ham til side og sa: “Hva har du å fortelle?” 21 Da svarte han: “Jødene har gått sammen for å be deg føre Paulus frem for Sanhedrinet i morgen under påskudd av at de ønsker å få vite flere detaljer om ham. 22 Men ikke gi etter for dem, for da blir han utsatt for et bakholdsangrep! Flere enn førti menn har avgitt ed overfor hverandre at de verken skal ete eller drikke før de har tatt livet av ham! Og nå er de klar, og de venter bare på din befaling!” 23 Da lot kommandanten den unge mannen dra bort med denne befalingen: “Ikke si til noen at du har avslørt dette for meg!” KOMMENTAR 134: Vi vet ikke mye om Paulus familieliv, men vi ser her at han hadde en søster og en søstersønn. Han var altså onkel. Og denne nevøen ble i dette tilfellet Paulus redning. Han kan med rette kalles en ‘reddende engel,’ og da i ordets rette betydning; en budbringer. Paulus nevner selv ingenting om at han har hatt en kvinne, men det må han ha hatt, eller så kunne han ikke vært fariseer, for ingen som ikke hadde en egen kvinne, kunne komme i betraktning som fariseer. Slik er det også i dag blant Jehovas vitner når de sender ut forkynnere, så der ville Jesus knapt hatt en sjanse. Han var jo ugift. Tilbake til Paulus: Var dette tilfeldig? Husk uttrykket ‘mennesket spår, Gud rår.’ Alt ble lagt til rette for Paulus’ gjerning. 180 Gjerningene med kommentarer Kristus hadde i et syn forsikret Paulus om at han ikke skulle ende sine dager i Jerusalem, for han skulle også være et vitne for Jehovah i selveste Rom! Tror du det var tilfeldig at Paulus anket, klaget, sin sak inn for keiseren i Rom? GJE 23:24-33. Flukten fra Jerusalem 24 Så tilkalte han to av hærførerne og beordret dem: “Gjør klar to hundre soldater og dra til Cæsarea med sytti ryttere og to hundre spydbærere i den tredje time om natten. 25 Skaff et ridedyr som Paulus kan sitte på, og før ham trygt frem til guvernør Feliks. 26 Deretter utferdiget han et skriv med følgende ordlyd: 27 ‘Fra Claudius Lysias til hans høyhet guvernør Feliks: Vær hilset! 28 Denne mannen ble pågrepet av jødene. De ville drepe ham, men jeg lot hæren gripe inn og reddet ham fordi jeg fikk vite at han var romersk borger. 29 Jeg ville vite hva de anklaget ham for og fremstilte ham for Sanhedrinet. 30 Da fant jeg ut at anklagen mot ham angikk deres egen lov, men de hadde ingen beviser mot ham som skulle tilsi død eller lenker. 31 Da fikk jeg opplyst at jødene lå og ventet på ham i bakhold, sendte jeg ham straks til deg, og jeg befalte hans anklagere å legge sin sak mot ham frem for deg. — Lev vel!’ 32 Så utførte soldatene sine ordrer og tok Paulus med seg om natten og førte ham til Antipatris. 33 Neste dag lot de rytterne dra videre med ham, men de vendte selv tilbake til festningen. KOMMENTAR 135: Dette ble litt av et oppbud! To hundre soldater, to hundre spydbærere og hele sytti ryttere skulle føre Paulus trygt ut av Jerusalem! Dette vitner om de sterke motkreftene jødedommen hadde satt inn mot kristendommen. Men mye av den beskyttelsen Paulus fikk fra de romerske makthaverne, kom av at han var en romersk borger. Og glem ikke at Judea på denne tiden var fullt og helt underlagt romersk herredømme! Med Paulus trygt ute av Jerusalem vendte soldatene og spydbærerne tilbake til barakkene mens de sytti rytterne førte ham videre til Cæsarea fordi byen lå i Galilea, trygt utenfor jødenes rettsområde. Cæsarea var romernes forvaltningshovedstad for distriket omkring. Og Paulus var romersk borger. Derfor ville han være trygg i forhold til jødene så lenge han var på romersk retts- og forvaltningsområde. GJE 23:34-36. Overført til guvernør Feliks 34 Da de var kommet frem til Cæsarea, leverte de skrivet til guvernøren, og også Paulus ble overgitt til ham. Gjerningene med kommentarer 181 35 Guvernøren leste skrivet og spurte ham hvilken provins han var fra. Og han fikk vite at han var fra Kilikia. 36 “Jeg skal høre på hva du har å si når også dine anklagere er kommet.” Så befalte han at han skulle settes under bevoktning i Herodes’ pretorium. KOMMENTAR 136: Rytterne hadde med seg skrivet fra kommandanten Claudius Lysias til guvernør Felix som ville vite hvilken provins Paulus var fra. Og da han fikk vite at Paulus var byen Tarsus i provinsen Kilikia, gav dette Paulus en viss beskyttelse. Tarsus var også en fremtredende romersk provinsby på den tiden. GJE 24 Paulus i fangenskap GJE 24:01-09. Jødenes falske anklage mot Paulus 01 Fem dager senere kom øverstepresten Ananias ned sammen med noen av de eldste og en offentlig anklager som hette Tertullus, for å anklage Paulus fremfor guvernøren. 02 Da han ble fremstilt, fremsatte Tertullus sin anklage for Feliks. Han sa: “Vi har nytt stor fred under ditt gode styre, og det har skjedd til fordel for dette folkeslaget på grunn av din fremsynthet. 03 Uansett tid og sted erkjenner vi dette, høyst ærede Feliks, med stor takknemlighet. 04 Men for ikke å oppholde deg lenger, ber vi om at du hører med velvilje på noen få ord fra oss. — 05 Vi har funnet ut at denne mannen er en pest! Han egger til opprør blant jøder alle steder, og han er leder for nasareerens sekt. 06 Han har til og med prøvd å gjøre templet urent, men da måtte vi pågripe ham, for vi ønsket å dømme ham etter loven. 07 [Men kommandanten Lysias kom og grep ham med stor makt ut av våre hender. 08 Han befalte at de som anklaget ham, måtte komme til deg.]* Du vil få bekreftet alt dette gjennom egne forhør av ham. *tilføyd i nyere avskrifter 09 Jødene var også enige i dette, noe de selv bekreftet. KOMMENTAR 137: Nå ble det straks vanskeligere for jødene, for Paulus var ikke lenger under deres rettsområde. Han hadde fått beskyttelse som romersk borger, noe som uten tvil berget livet hans. Det var nå jødenes plikt å sette frem en formell anklage mot Paulus, og til dette hadde de brakt med seg en av sine fremste eksperter. Etter en innledende runde smiger overfor guvernør Felix, satte jødene frem sin anklage mot Paulus: ‘Han er en pest!’ I tillegg anklager de Paulus for å ha gjort templet urent. Når var det? Nei, det var 182 Gjerningene med kommentarer ikke tilfellet, men noen jøder trodde de hadde sett Paulus inne på tempelområdet sammen med en greker med det samme han kom til Jerusalem, men det stemte ikke. (GJE 21:27-29) I tillegg anklaget de Paulus for å ha egget til opprør mot jødene ‘i hele verden.’ Det var jødene som forfulgte Paulus, men det må sees på bakgrunn av at de mente at Paulus nå var i ferd med å rive ned deres urgamle tradisjoner som var overlevert dem direkte fra Gud gjennom Moses, fedrene Abraham, Isak og Jakob og de tolv patriarkene. Paulus’ forkynnelse var et jordskjelv sett fra jødenes ståsted! GJE 24:10-21. Paulus’ forsvarstale for Felix 10 Da guvernøren nikket til Paulus at han skulle tale, svarte han: “Jeg vet at du i flere år har vært dommer for dette folkeslaget. Derfor vil jeg frimodig forsvare meg. 11 Du skal vite at jeg for bare tolv dager siden gikk opp til Jerusalem for å ære. 12 Ingen har sett meg diskutere med noen i templet, eller at jeg har gjort opprør blant menneskemengden, eller i synagogen, og heller ikke i byen. 13 Og de kan heller ikke bevise noe som helst av det som de nå anklager meg for. 14 Men dette erkjenner jeg overfor deg: Etter den Veien som de påstår er en sekt, tjener jeg mine fedres Gud, for jeg tror alt som er skrevet i loven og profetiene. 15 Jeg har det håp til Gud som disse selv også har: At det skal finne sted en oppstandelse [fra de døde] både for de rettferdige og de urettferdige. 16 Derfor anstrenger jeg meg alltid for å holde min samvittighet ren overfor Gud og mennesker. 17 Så, etter mange år, kom jeg for å bære frem barmhjertighetsgaver fra folkeslagene, og for å ofre. 18 Samtidig med dette så noen jøder fra Asia meg. Jeg hadde renset meg i templet, og det var ingen menneskemengde der, og heller ikke noe opprør. 19 De som var til stede, burde fremsatt denne anklagen hvis de hadde noe på meg. 20 Hvis ikke, burde de som er her, finne ut om jeg hadde gjort noe galt før de fremstilte meg for Sanhedrinet. 21 Hvis det da ikke var denne ene setningen som jeg ropte da jeg stod iblant dem: ‘Det er på grunn av oppstandelsen fra de døde dere vil dømme meg i dag!’” KOMMENTAR 138: Paulus innleder sin forsvarstale med å bekrefte sin tillit til Felix som dommer. Felix var både guvernør og dommer. Altså fantes det ikke noen tredeling av makten på den tid slik moderne demokratier er bygget opp. Romerriket hadde likevel en lovgivende forsamling, Senatet, så demokratiet har sett sin spede begynnelse. Men ikke her. Paulus avviser de anklagene som jødene har rettet mot ham som falske. Han viser til sin tro på Moses og profetene, men innrømmer at han er gått over fra å være fariseer til å være en ivrig tilhenger av Veien, som de kristne ble kalt fra begynnelsen av. Gjerningene med kommentarer 183 Legg nå merke til hva han sier i vers 15: ‘Jeg har det håp til Gud som disse selv også har: At det skal finne sted en oppstandelse [fra de døde] både for de rettferdige og de urettferdige.’ Hvordan stemmer dette med det som de aller fleste religiøse menigheter og organisasjoner forkynner, nemlig at ‘de gode kommer til himmelen når de dør, men de onde havner rett i helvete?’ Riktignok hevder noen at helvete har et forværelse, ‘dødsriket,’ der de som ikke har vært så veldig onde, skal oppholde seg til dommens dag, for at de da muligens skal få en ny sjanse. Her er mye forvirring! Men hva er rett? Dette er og blir et vanskelig spørsmål for mange. Derfor kan det være like godt å hoppe i det som å krype i det: Hva var Guds opprinnelige plan? Jo, at menneskene skulle leve i tider på jorden, og hvis Adam ikke hadde syndet, hadde han helt sikkert gått og daffet et sted nede i Midtøsten den dag i dag. Men Adam syndet og Gud dømte ham til døden! Og etter den tid har det vært menneskets skjebne at alle må dø for Adams synd — både de gode og de onde! Gud sa: ‘Av støv er du tatt og til støv skal du vende tilbake!’ (1MO 03:19) Han sa slett ikke: ‘Som belønning for din synd, skal du få komme til meg i himmelen,’ slik Kirken forkynner. Den hevder også at Abraham er i himmelen. Nei, i forhold til døden har ikke noe menneske fortrinn foran dyrene. I Forkynneren 03:19-20 står: ‘Den samme skjebne som mennesenes barn, og den skjebnen som dyrene får, er lik for dem alle. Slik den ene dør, dør den andre. Sannelig, de har alle den samme livspust. Mennesket har ingen fordel fremfor dyret, for (i døden) er alt tomhet. Alle farer de til det samme sted.’ Fra støv er de kommet, og til støv skal du vende tilbake!’ Dette var klare ord, men harde bud. For, for den som har mistet en av sine nærmeste kjære, er det uten tvil vanskelig å forholde seg til at den de var så glad i, skal gå i forråtnelse og bli til støv. Da er det ofte en stor trøst i sorgen å tro at deres kjære var i besittelse av noe usynlig og udødelig hokus-pokus inni seg som fôr til himmelen da han eller hun døde. Men noe slikt finner du ikke i Guds ord! Det bygger på Satans første løgn! Det håpet Paulus viser til, er at på samme måte som døden rammer både gode og onde, skal også oppstandelsen gjelde både gode og onde. (GJE 24:15) Og hvor skal oppstandelsen finne sted? I himlene? Det sier seg nesten selv: For de aller, aller fleste skal oppstandelsen til dommen finne sted der hvor de ligger begravd — her på jorden! Dette gjelder ikke for dem som allerede har fått del i den første, den åndelige, oppstandelsen. Les ÅPB 20:04. Det er dette håpet Paulus viser til i vers 15. Deretter fortsetter han å vise til sin lydighet mot loven gjennom den renselsesprosessen han var i ferd med å avslutte i templet da jødene angrep ham. Paulus avslutter sin forsvarstale med å vise til at de ikke har noe konkret å anklage ham for med mindre det er fordi han tror på de dødes oppstandelse. Og dette var en 184 Gjerningene med kommentarer klok avslutningsappell, for de som anklaget ham, trodde også på de dødes oppstandelse. Og legg merke til én ting: Det står ikke de frelstes oppstandelse. Det står de dødes oppstandelse. Dette er tung kost for menge. Men enten du vil tro Guds ord slik Gud selv fremstiller det, eller du ønsker å ‘pynte på det,’ kan du være sikker på en ting: Gud vil gjennomføre sin plan slik han har bestemt — uansett! Er det ikke bedre å akseptere Guds plan enn å avvise den? Noen mener at jeg er kritisk til Jehovas vitner. Ja, der hvor deres forkynnelse helt klart er i strid med Guds ord, som f.eks, i forbindelse med blodet. Der er de helt på avveier. På samme grunnlag kan jeg være kritisk til samtlige religiøse organisasjoner. Men rett skal være rett enten du liker å høre det eller ikke: I spørsmålet om de dødes oppstandelse til domen her på jorden, er det bare Jehovas vitner som har rett forståelse! NB! Tenk tilbake på Jakobs anbefaling til Paulus om å vise lydighet mot loven, ikke som et spørsmål om redning, men for å dempe jødenes anstøt og uvilje mot ham. Og selv om det ikke akkurat gav konkrete resultater, var det utvilsomt til nytte for Paulus i den prosessen han nå skulle gjennomgå. GJE 24:22-23. Guvernør Feliks utsetter saken 22 Da Feliks hørte dette, hevet han møtet, for han hadde detaljert kjennskap til Veien. Og han sa: “Når kommandant Lysias kommer ned, skal jeg finne mer detaljert ut om hvordan saken står mellom dere.” 23 Etter dette beordret han hærføreren å holde Paulus under bevoktning, men med en viss frihet slik at han ikke skulle nekte ham nødvendig omsorg eller å ta imot besøk. KOMMENTAR 139: Guvernør Felix er stilt overfor et dilemma: Hvordan skal han i tråd med sin instruks som guvernør for Det romerske riket klare å beskytte en romersk borger mot en gruppe fanatiske jøder som vil ta livet av ham, samtidig som han klarer å holde seg til venns med jødene? Til og med hans kvinne var jøde! Ja, hun var til og med datter til selveste kong Herodes Agrippa I! Likevel fikk Paulus det forholdsvis fritt som fange. GJE 24:24-26. Dom eller bestikkelse 24 Noen dager senere kom Feliks sammen med sin kvinne Drusilla, en jødinne. Og han sendte da bud på Paulus for at hun skulle høre om troen på Kristus. 25 Paulus talte om rettferdighet, måtehold og den kommende dommen. Men da ble Feliks engstelig, og det skjedde at han spurte ham: “Kan du ikke gå nå? Så kan vi fortsette ved en passende anledning.” 26 Samtidig håpet han også på at Paulus skulle tilby ham penger så han kunne vurdere å gi ham en løslatelse. Derfor sendte han ofte bud på ham for å snakke med ham. Gjerningene med kommentarer 185 KOMMENTAR 140: Guvernør Felix’ kvinne var jødinnen Drusilla. Og hun var ingen hvilken som helst jødinne, men yngste datter til selveste kong Agrippa I. Nå var hun interessert i å høre Paulus forkynne om Kristus, den nye læren. Paulus forkynte om rettferdighet, om å ta seg til rette i strid med loven, og om den kommende dommen. Men dommen ville ikke Felix høre noe om. ‘Nå kan du gå!’ Men hvis Paulus hadde vært villig til å bestikke Felix, kunne han blitt satt fri fra fengselet. Hvordan er den situasjonen i dag? Blir vi utsatt for korrupsjon? Ja, i det store, stygge utlandet, men ikke i det lille rettferdige Norge! Og det hører vi nesten hver dag på radio og TV. — Lenge leve villfarelsen! Norge er ingen søndagsskole på dette området mer enn andre land, noe jeg personlig kan skrive under på! Etter hele 20 år som arbeider og næringsdrivende i USA har jeg ikke opplevd en brøkdel av den korrupsjonen som det jeg opplevde det første året som næringsdrivende i Karmøy kommune, mye p.g.a. at jeg ble betraktet som et fremmedelement! Og det tok aldri slutt, for det var en del av systemet! Hvis du ikke hadde rett partitilhørighet eller var teknisk rådmann Hans Foldals personlige venn, kunne du glemme å få tillatelse til noe som helst utover det å bygge bolig på ferdig regulert kommunalt tomtefelt. GJE 24:27. To år senere 27 Det gikk to år. Da ble Feliks etterfulgt av Porkius Festus. Men fordi Feliks ville vise nåde mot jødene, lot han Paulus bli sittende i fengsel. KOMMENTAR 141: Paulus ble sittende i fengsel under guvernør Felix fordi Felix ikke ville komme i unåde blant jødene. Da Porkius Festus ble guvernør to år senere, satt Paulus fremdeles i fangsel. GJE 25 Paulus i fangenskap, fortsettes GJE 25:01-07. Jødene vil igjen ta livet av Paulus 01 Så kom Festus til provinsen. Etter tre dager dro han opp fra Cæsarea til Jerusalem. 02 Da spurte overprestene og de fremste jødene ham ut angående Paulus. 03 De ba ham innstendig om å vise dem den nåde å sende ham opp til Jerusalem. For da ville de ligge i bakhold langs veien og ta livet av ham. 04 Men Festus svarte at Paulus skulle bli i Cæsarea og at han selv snart skulle dra dit. 05 Så sa han: “La dem blant dere som har myndighet, dra ned sammen med meg. Der kan dere selv anklage mannen, hvis så skulle være at han har gjort noe galt.” 186 Gjerningene med kommentarer 06 Etter å ha tilbrakt flere enn ti dager hos dem, dro han ned til Cæsarea. Og neste dag satte han seg på domstolen og ba om at Paulus ble ført frem for ham. 07 Da Paulus ble fremstilt, samlet jødene som var kommet ned fra Jerusalem, seg om ham. De satte frem påstander og mange alvorlige anklager mot ham, men de kunne ikke bevise noen av dem. KOMMENTAR 142: Med ny guvernør på plass øyner jødene igjen en mulighet til å få Paulus utlevert til Jerusalem. Og planen er den samme for for to år siden — de ville overfalle ham og drepe ham underveis. Men Festus er like klar som Felix: ‘Finn noe å anklage ham for hvis han har gjort noe galt.’ Igjen ble Paulus stilt for retten fremfor jødene. De satte frem mange alvorlige anklager mot ham uten et fnugg av bevis! GJE 25:08-12. En anke til keiseren 08 Paulus førte sitt eget forsvar: “Jeg har aldri forbrutt meg mot jødenes lov, og heller ikke mot templet eller mot keiseren på noen måte.” 09 Festus ville vise velvilje mot jødene. Derfor reagerte han mot Paulus og sa: “Er du villig til å dra opp til Jerusalem og så la meg dømme i denne saken der?” 10 Da svarte Paulus: “Jeg er fremstilt for keiserens rett! Derfor skal den dømme meg, for jeg har aldri forbrutt meg mot jødene, og det vet de meget godt. 11 Hvis jeg har forbrutt meg eller gjort noe som fortjener døden, vil jeg ikke motsette meg å dø! Men hvis anklagene deres er uten kraft, kan du ikke overgi meg til dem! Jeg anker til keiseren!” 12 Etter at Festus hadde rådført seg med retten, erklærte han: “Du har anket til keiseren! Og til keiseren skal du dra!” KOMMENTAR 143: Paulus førte sin egen sak mot jødene der han ivrig forklarte sin uskyld. Men Festus syntes å være enda mer innstilt på å komme jødene i møte enn Felix hadde vært. Derfor ville han vite om Paulus under noen omstendigheter kunne være villig til å dra til Jerusalem for å underlegge seg jødens lov. Dette satte en god støkk i ham! Han bestemte seg der og da for å anke sin sak til keiseren. Og dermed var Festus fraskåret muligheten til å overlevere ham til jødene. Likevel, Paulus’ anke til keiseren skulle vise seg å bli et tveegget sverd. GJE 25:13-27. Festus og Agrippa 13 Da det var gått noen dager, kom kong Agrippa og Berenike til Cæsarea for å hilse på Festus. 14 Da de hadde vært der i flere dager, la Festus frem Paulus’ sak for kongen. Han sa: “Det er en mann her som Feliks lot være igjen i fengslet. Gjerningene med kommentarer 187 15 Da jeg var i Jerusalem, kom overprestene og de eldste blant jødene med anklager mot ham og ba om en dom mot ham. 16 Men jeg svarte dem: Det er ikke etter romersk tradisjon å overlate et menneske til døden før den anklagede ansikt til ansikt får anledning til å forsvare seg mot det han blir anklaget for. 17 Og fordi de kom sammen med meg hit, kunne jeg ikke gjøre annet enn å sette retten neste dag uten utsettelse. Og så befalte jeg at mannen skulle bli fremstilt for meg. 18 Da hans anklagere stod frem for å forklare seg, hadde de ingen bevis mot ham, slik jeg trodde de hadde. 19 Men de hadde noen uoverensstemmelser angående deres egen religion om en Jesus som var død, men som Paulus sa var i live. 20 Og fordi jeg var usikker angående den saken, spurte jeg om han var villig til å dra til Jerusalem og bli stilt for retten der. 21 Men fordi Paulus anket og ville bli fremstilt for Augustus, befalte jeg at han skulle bli her til jeg sendte ham til keiseren.” 22 Da sa Agrippa til Fesus: “Jeg skulle gjerne hørt denne mannen selv.” “I morgen,” svarte han, “da skal du få høre ham.” 23 Neste dag kom Agrippa sammen med Berenike og gikk med stor prakt inn i lokalet sammen med kommandanten og byens fremste menn. Og Festus befalte at Paulus skulle bli fremstilt. 24 Festus sa: “Kong Agrippa, og alle dere menn som er kommet sammen her! — Her ser dere ham som hele det jødiske samfunn, både i Jerusalem og her, har henvendt seg til meg om. De ropte at han ikke måtte få leve lenger! 25 Men jeg kunne ikke finne at han hadde gjort noe som fortjener døden. Likevel, fordi han selv har anket til Augustus, kan jeg ikke dømme ham, men må sende ham fra meg. 26 Men jeg har ingenting konkret å skrive til min sjef om. Derfor fører jeg ham frem for dere, og særlig fremfor deg, kong Agrippa, for å forsøke å finne noe jeg kan skrive til keiseren om. 27 For det virker ulogisk å sende fra seg en fange uten å ha noe alvorlig å anklage ham for.” KOMMENTAR 144: Herodes og Berenike var søsken, men levde likevel sammen som mann og kvinne. Også Felix, den tidligere guvernøren, var inngift i samme familie. Og nå forsøkte også Festus å utvikle et nært forhold til den familien som romerne hadde satt til å herske over Palestina. Da Herodes og Berenike kommer på besøk til Festus, er det uunngåelig at Paulus dukker opp som samtaleemne Festus legger frem Paulus’ sak for Herodes og Berenike på en slik måte at de fatter interesse for ham. Tross alt, Paulus var en av dem som forkynte om Jesus, den guttungen som deres oldefar hadde forsøkt å drepe ved å ta livet av alle barna i Betlehem som var inntil to år gamle. 188 Gjerningene med kommentarer Agrippa til Festus: ‘Jeg skulle gjerne hørt denne mannen selv.’ Festus til Agrippa: ‘I morgen skal du få høre ham.’ Før Paulus blir fremstilt for Agrippa, blir han gjenstand for videre samtaler. Festus har et dilemma. Jødene har ikke klart å fremsette noen anklage mot Paulus. Og Paulus hadde anket til keiseren. Så hvordan skulle Festus kunne forsvare å sende Paulus fremfor keiseren i Rom når han ikke hadde noen anklage mot ham? Kanskje Agrippa kunne finne en løsning på dette finurlige dilemmaet etter å ha hørt Paulus fremlegge sin sak? Men slik skulle det ikke gå. GJE 26 Paulus i fangenskap, fortsettes GJE 26:01-23. Paulus’ forsvarstale for Herodes Agrippa 01 Da sa Agrippa til Paulus: “Du har nå tillatelse til å legge frem din egen sak.” Så rakte Paulus ut hånden for å forsvare seg: 02 “Jeg betrakter meg selv som velsignet, kong Agrippa, over å forsvare meg fremfor deg mot alt det som jeg er anklaget for av jødene. 03 For særlig du er godt kjent med alle skikker og spørsmål som angår jødene. Derfor ber jeg deg lytte til meg med tålmodighet: 04 Min livsstil fra ungdommen av, slik den utviklet seg blant dem som er av mitt eget folkeslag i Jerusalem, er kjent for alle jøder. 05 De vet at jeg fra begynnelsen, hvis de vil bekrefte det, levde etter de strengeste religiøse normer som fariseer. 06 Og nå står jeg her og blir dømt for å ha det håpet Gud gav våre fedre. 07 Det var det de tolv stammene hadde som mål å oppnå da de tjene dag og natt. Og det er det håpet, kong Agrippa, jødene anklager meg for. 08 Men hvorfor skulle noen se det som utrolig at Gud skal reise opp de som er døde? — 09 Jeg trodde også selv at jeg måtte gjøre mye motstand mot Jesus fra Nasarets navn. 10 Slik var det også i Jerusalem. Mange av de hellige fikk jeg låst inn i fengsel etter å ha fått fullmakt til det fra overprestene. Og når de skulle slås i hjel, lot jeg min stemme telle mot dem. 11 Jeg straffet ofte alle dem som var i synagogene og tvang dem til å spotte. Og i mitt veldige raseri mot dem, forfulgte jeg dem også til fremmede byer. 12 En gang dro jeg til Damaskus med fullmakt delegert meg fra overprestene. 13 Ved middagstider, konge, så jeg, mens jeg var på veien, et lys som skinte sterkere enn solen rundt meg og dem som dro sammen med meg. 14 Alle falt til jorden! Og da hørte jeg en røst som talte til meg. På hebraisk sa den: ‘Saulus, Saulus, hvorfor forfølger du meg? [Det skal bli hardt for deg å stampe mot broddene!’ 15 Da spurte jeg: Hvem er du, herre? Og han svarte:]* *tilføyd i senere avskrifter ‘Jeg er Jesus, han som du forfølger! — Gjerningene med kommentarer 189 16 Reis deg og stå på føttene! For jeg har gjort meg til kjenne for deg for å velge deg ut som min tjener, og for at du skal vitne om både det du har sett og det jeg skal vise deg. 17 Jeg vil føre deg bort fra ditt folk og til dem fra folkeslagene, til dem som jeg nå vil sende deg til. 18 Du skal åpne deres øyne og vende deres mørke til lys. Du skal lede dem bort fra Satans fullmakter til Gud for at de skal få tilgivelse for sine synder. Da skal du få en arv blant de hellige som har trodd på meg.’ 19 Og derfor, kong Agrippa, har jeg ikke vært ulydig mot det himmelske synet. 20 Jeg forkynte først i Damaskus og Jerusalem og i alle distriktene i Judea, og så til de av folkeslagene, at de måtte angre og omvende seg til Gud, og at de måtte gjøre gjerninger som var deres anger verdig. 21 Det var grunnen til at jødene grep meg i templet og forsøkte å drepe meg. 22 Men ved Guds hjelp står jeg på denne dag og vitner for liten og stor, og jeg sier ingenting bortsett fra det som profetene og Moses har sagt må skje: 23 At Kristus skulle lide, men være den første som stod opp fra de døde for at lyset skulle bli forkynt for folket og for dem som er av folkeslagene!” KOMMENTAR 145: Agrippa gir nå Paulus tillatelse til å legge sin sak frem for ham: ‘Nå kan du tale.’ Også Paulus innleder sin tale med en god porsjon smiger ved å vise til Agrippas omfattende kjennskap til jødenes lover og stridsspørsmål. ‘Jeg anser meg lykkelig som får anledning til å stå foran deg og forsvare meg mot jødenes anklager.’ Deretter forteller Paulus om hvor strengt han har levd etter forfedrenes skikker som fariseer, jfr. Jakobs renselseskrav etter Moses’ lov. Og på nytt fremhever han at det bare er fordi han har et håp om en oppstandelse fra de døde, at jødene forfølger ham; et håp også jødene delte med ham. Forskjellen var bare at Paulus nå hadde dette håpet i troen på Kristus, og ikke gjennom fortsatt lovlydighet som jødene, noe Paulus forklarte inngående ved å gå i detalj overfor Agrippa om hva som hadde skjedd på veien til Damaskus. Og Paulus trekker til slutt en klar konklusjon: ‘Jeg kan ikke være ulydig mot det synet jeg fikk fra det høye!’ gr. ouranos = det høye, (himlene) Og til slutt vitner han om Kristi komme, om hans død, og om hans oppstandelse fra de døde, noe som fullt ut var i tråd med Moses og profetiene, så heller ikke på det punktet hadde jødene noen reell grunn til å anklage ham. NB! Har du lagt merke til at hver gang Paulus blir fremstilt fremfor høytstående embedsmenn for å forsvare seg, blir hans forsvarstale i hvert enkelt tilfelle en sterk vitneforklaring om Kristus? — ‘Du skal være et vitne for meg.’ GJE 26:24-32. Reaksjoner på Paulus’ forsvarstale 24 Etter den forsvarstalen sa Festus med høy stemme: “Paulus, du er gal! Din store lære driver deg til galskap!” 190 Gjerningene med kommentarer 25 Han svarte: “Jeg er ikke gal, høyst ærede Festus! Mine uttalelser er sanne og fornuftige ord. 26 Kongen kjenner til alt dette, og også fremfor ham taler jeg med stor frimodighet. Jeg er overbevist om at ikke noe av dette har unngått hans oppmerksomhet, for det skjedde ikke i en avkrok. — 27 Kong Agrippa, tror du på profetiene? — Jeg vet du tror.” 28 Da svarte Agrippa Paulus: “Nå overtaler du meg nesten til å bli en kristen.” 29 Da svarte Paulus: “Jeg ber til Gud at ikke bare jeg, men alle som hører på i dag, og ikke bare litt, men fullt ut, blir som meg, men uten disse lenkene.” 30 Da han hadde sagt dette, reiste kongen, guvernøren og Berenike seg sammen med hele forsamlingen. 31 Da de gikk, snakket de med hverandre og sa: “Dette mennesket har ikke gjort noe som fortjener død eller lenker.” 32 Da sa Agrippa til Festus: “Dette mennesket kunne blitt løslatt hvis han ikke hadde anket til keiseren.” KOMMENTAR 146: At noen skulle stå opp fra de døde, ble litt for mye å svelge for den romerske guvernøren Festus. ‘Paulus, du er gått fra forstanden! Din store lære har gjort deg gal!’ Men Paulus’ tale var ikke først og fremst rettet mot guvernør Festus. Herodes Agrippa, derimot, hadde kjennskap til jødenes tro og skikker. Derfor henvender Paulus seg til ham med så stor troverdighet at han utbryter: ‘På kort tid kunne du overtalt meg til å bli en kristen!’ Når Paulus i vers 29 sier at han skulle ønske at alle som lyttet til ham, ‘skulle bli som meg,’ er dette da en selvopphøyelse? Nei, det er ikke sin egen væremåte han viser til, men sin tro på Kristus. Festus og Agrippa er enige om én ting: Hvis Paulus ikke hadde anket til keiseren i Rom, var det ingenting i veien for at kunne vært løslatt! Men, hvis det var tilfellet, hvorfor var Paulus da ikke allerede løslatt? Husk: “Fatt mot! For slik du har vitnet om meg i Jerusalem, skal du også vitne om meg i Rom.” (GJE 23:12) KONGESLEKTEN HERODES: Lite er kjent om denne slekten, men kilden til det lille som er kjent og godtatt som fakta, er skrevet av den jødiske historikeren Flavius Josefus. (37-100 v.t.) I sine historiske beretninger omtaler han også Jesus som en historisk person. Bortsett fra det, har vi begrenset kunnskap om Jesus som historisk person. 01. Den første Herodes vi hører om i Bibelen, er Herodes den store. Han var egentlig fra Idumea (gresk versjon av Esaus land Edom). Han reiste selv til Rom og ble godkjent av det romerske senatet som konge over Judea i år 40 f.v.t. Han regjerte som konge av Judea fra år 37-04 f.v.t. Gjerningene med kommentarer 191 Det var Herodes den store som krevde at alle barn i Betlehem og distriktet omkring som var inntil 2 år gamle, skulle drepes, jfr. MAT 02:16-18. Ut fra dette ser vi at de som regnet ut årstallet for Jesu fødsel, har bommet med ca. 6 år, for Jesus var rundt to (2) år gammel, eller kanskje nærmere tre (3) da Josef flyktet til Egypt rett før Herodes den store døde. 02. Josef ble ikke lenge i Egypt. Han dro tilbake til Judea da han hørte at Herodes den store var død. Herodes Arkelaus overtok da makten etter sin far. (MAT 2:22) Det var denne Herodes som fikk døperen Johannes halshugget for å tilfredstille sin steddatter, (MAT 14:01-12) og det var denne Herodes Jesus ble fremstilt for etter at han var blitt forhørt av Pilatus. (MAT 27:11-14). Han regjerte i Judea fra år 04 f.v.t. til år 41 v.t. 03. Etter Herodes Arkelaus fulgte Herodes Agrippa I. Hans regjeringstid ble kort, bare 3 år, fra 41-44 v.t. Han forfulgte også de kristne helt fra begynnelsen av, og det var han som fikk drept Johannes’ bror Jakob med sverd (GJE 12:02) og fikk Peter kastet i fengsel. (GJE 12: 05-19) Agrippa var ikke sønn av Arkelaus, men Herodes den store var likevel hans bestefar. Hans død ble meget spesiell, noe du kan lese om i GJE 12:20-25. 04. Etter Herodes Agrippa I fulgte hans sønn Herodes Agrippa II som hersker over Judea fra år 44. Det var denne Herodes Paulus ble fremstilt for under sitt fangenskap i Cæsarea. Berenike i GJE 25:13 levde i et blodskammelig forhold med sin bror, kong Agrippa. Deres søster var Drusilla, og det var hun som var jødinnen som var gift med guvernør Felix i GJE 24:24. I det hele var Herodes’ene plaget av store familiefeider, broderdrap og blodsammelige forhold. Deres herskerperiode opphørte med Herodes Agrippa II, og dermed ble heller ikke tittelen Herodes mer brukt på herskerne i Judea, etter som tiden gikk oftest kalt Palestina. Opplysningene er et utdrag fra Flavius Josefus’ samlede verker, utgitt på engelsk med egne henvisninger til bibelske fakta. GJE 27 Paulus’ reise til Rom GJE 27:01-12. Seilasen 01 Da det var bestemt at de skulle seile til Italia, ble Paulus og noen andre fanger overgitt til en hærfører som hette Julius. Han var fra Det augustinske regiment. 02 De gikk om bord i et skip fra Adramyttium, og det satte seil. De skulle seile langs kysten av Asia. Aristarkus, en makedonier fra Tessalonika, var også med dem. 03 Neste dag anløp de Sidon. Julius var medmenneskelig og tillot at Paulus fikk gå i land og besøke vennene sine slik at han kunne nyte godt av deres omsorg. 04 De seilte derfra i ly av Kypros, for det var motvind. 192 Gjerningene med kommentarer 05 Etter at de hadde seilt over havet utenfor kysten av Kilikia og Pamfylia, kom de ned til Myra i Lykia. 06 Der kom hærføreren over et aleksandrinsk skip som skulle seile til Italia. Han satte dem om bord i det. 07 Etter at de nesten hadde ligget i stampe i flere dager og knapt hadde klart å passere Knidos, løyet vinden helt. Da måtte de seile mot Salmoe og videre i le av Kreta. 08 Det gikk også trått langs kysten, men så kom de frem til et sted som hette Kaloi Limenes* i nærheten av byen Lasea. *Godhavn 09 Det var gått lang tid og den videre seilasen var blitt farefull, for det var allerede etter fasten.* * Forsoningsdagen i oktober 10 Derfor advarte Paulus dem og påstod: “Menn, jeg ser at denne seilasen kan komme til å ende med en ulykke og store tap, ikke bare av skipslasten, men også av sjeler.” 11 Likevel stolte hærføreren mer på det styrmannen og skipperen sa enn på det Paulus sa. 12 Og fordi havnen var uegnet til overvintring, gav de fleste det rådet at de burde seile derfra, for deretter, om mulig, å kanskje kunne nå frem til Føniks, en annen havn på Kreta, og overvintre der. For den lå ikke åpen verken mot sørvesten eller mot nordvesten. KOMMENTAR 147: Agrippa til Festus: ‘Dette mennesket kunne vært løslatt om han ikke hadde anket til keiseren.’ Det var ingen vei tilbake. Paulus skulle fraktes som fange til Rom i Italia om bord på et skip fra Adramyttium som ligger nordvest i provinsen Asia. At Julius var en hærfører fra den augustinske hæravdeling, oppkalt etter keiser Augustin, viser hvor betydningsfull de romerske lederne mente at Paulus var. Etter å ha vært en tur innom Sidon i Syria, dagens Libanon, seilte de vestover. Det var meningen å følge kysten, men på grunn av dårlig vær måtte de seile i le av Kypros noe lenger sør. Deretter krysset de åpent hav mot havnebyen Myra i Lykia, helt sør i Asia. I Lykia fikk de plass om bord på et skip fra Aleksandria i Egypt som skulle til Italia. Det var meningen å sette kursen rett vestover, men de fikk så kraftig motvind at de knapt klarte å passere øya Knidos. Da ble det plutselig vindstille slik at de måtte endre kurs rett sør mot den østre delen av Kreta, Salmone. Deretter seilte de videre vestover langs sørkysten av Kreta. Der gikk det tregt fremover, men til slutt kom de frem til Kaloi Limenes, (Fair Havens, Gode Havner) ved byen Lasea. Reisen begynte å bli farefull, for det var etter fasten, (3MO 23:26-32) og det betydde at vinterstormene var i ferd med å sette inn. I vers 10 kommer Paulus med en advarsel mot å fortsette seilasen som planlagt, men sjøfolkene mente det var bedre å søke til Føniks, en havn på Kreta som gav ly mot både nordvesten og sørvesten. Gjerningene med kommentarer 193 GJE 27:13-38. Stormen 13 Det blåste en svak sønnavind, og de regnet med at ønsket deres var gått i oppfyllelse. De lettet anker og la kursen nær inntil Kreta. 14 Ikke lenge etter feide en kraftig, orkanlignende vind, kalt nordøsten, over dem. 15 Skipet ble tatt av stormen, og fordi det var umulig å stampe mot vinden, måtte de la det drive. 16 Da de drev forbi en liten øy som hette Kauda, klarte de bare så vidt, etter mye strev, å sikre livbåten. 17 Da de hadde tatt den ombord, hadde de strevd med å buksurre den til skipet, og av frykt for å bli drevet mot bankene ved Surtis, kastet de anker for at skipet ikke skulle drive på grunn. 18 Og i de kraftige stormkastene måtte de neste morgen lette skipet for last. 19 På den tredje dagen måtte de egenhendig kaste skipsutstyret over bord. 20 Og fordi verken solen eller stjernene hadde vist seg på mange dager, og orkanen ikke viste tegn til å avta, gav de opp alt håp om å bli reddet. Og til slutt heiste de ankeret. 21 Etter at de hadde vært lenge uten mat, stod Paulus frem blant dem og sa til mennene: “Dere burde ha lyttet til meg da vi var på Kreta, så hadde dere ikke påført oss denne ulykken og dette tapet. 22 Men nå ber jeg dere om å være ved godt mot, for ikke en eneste sjel blant dere skal gå tapt, men bare skipet. 23 For i denne natt stod en budbringer fra den Gud som jeg tilhører og tjener, fremfor meg og sa: 24 ‘Vær ikke redd, Paulus, for du skal bli fremstilt for keiseren. Og, se! — Gud har gitt deg alle som seiler med deg.’ 25 Derfor, menn, vær ved godt mot! For jeg tror på Gud, og det blir som han har sagt. 26 Men vi kommer til å bli kastet i land på en øy.” 27 Den fjortende natten var de ennå i drift i Adriaterhavet. Men rundt midnatt forstod mannskapet at de nærmet seg noe som kunne være land. 28 De loddet dybden og fant at den var tjue favner. Litt senere, da de var kommet litt lenger, loddet de dybden på ny, og fant ut at den var femten favner. 29 Og fordi de var redde for at de kanskje kunne bli kastet mot klipper og knust, kastet de fire anker fra akterstavnen. Så ba de om at det måtte bli dag. 30 Noen av mannskapet forsøkte å rømme skipet ved å fire en livbåt på sjøen mens de lot som om de skulle kaste anker fra baugen. 31 Da sa Paulus til hærføreren og soldatene: “Hvis de ikke blir ombord, kan ingen av oss bli reddet!” 32 Da kuttet soldatene linene til livbåten og lot den falle i sjøen. 33 Før det var blitt dag, ba Paulus alle om å ta til seg mat. Han sa: “Det er i dag den fjortende dagen dere har ventet på at dette skulle ta slutt, og dere har ikke tatt til dere noe å ete. 194 Gjerningene med kommentarer 34 Derfor ber jeg om at dere forsyner dere av maten til deres egen redning! For ikke et hår skal falle av hodet på noen av dere!” 35 Da han hadde sagt dette, tok han brødet og takket Gud fremfor dem alle, brøt det og begynte å ete. 36 Og da ble de alle i så godt lag at også de forsynte seg av maten. 37 Alle ombord på skipet var to hundre og syttiseks sjeler. 38 Og da de hadde spist seg mette, kastet de hvetelasten på sjøen for å lette skipet. KOMMENTAR 148: ‘Stille før stormen,’ heter det, og det fikk både mannskapet og passasjernene om bord på dette skipet erfare. De hadde ikke før kommet ut i smult farvann, før en skikkelig orkan var i emning. Den var så kraftig at mannskapet ikke hadde annet å gjøre enn å kaste anker og la skipet drifte. Og allerede neste dag ble situasjonen så truende at de ikke så noen annen utvei enn å begynne å kaste lasten overbord! Dette uværet varte i flere dager og var så kraftig at verken mannskap eller passasjerer klarte å få i seg noe å ete! Å være sjøsyk kan være fryktelig! Det tar iallfall matlysten. Vers 17 viser at de etter hvert ble i villrede om hvor de befant seg, for bankene ved Syrte ligger nesten helt nede ved kysten til Afrika, nordvest for Syrene. Disse bankene var alle sjømenns skrekk, for de bestod av skiftende, grunne sandyner, skjulte klipper og områder med kvikksand. Paulus bebereider dem for ikke å ha lyttet til hans råd, noe som er forståelig nok med utgangspunkt i at Paulus slett ikke var en erfaren sjømann, og disse egyptiske sjømennene satte nok heller ikke stor lit til Paulus’ Gud. Men Paulus trøster dem og forteller at en Guds budbringer hadde vist ham i et syn at alle skulle bli reddet, etter først å ha grunnstøtt ved en øy. Naturlig nok forsøkte fangene å flykte ved å låre livbåten, noe Paulus fikk hindret ved at soldatene kuttet trossene som holdt livbåten på plass. Det var uten tvil ville tilstander om bord. I hele fjorten dager varte uværet uten at noen av dem hadde hatt et skikkelig måltid mat! I vers 34 ser vi et nytt eksempel på uttrykket ‘å bryte brødet.’ Og vi ser her klart at det er et dagligdags uttrykk som ikke er knyttet til Herrens måltid. De åt og fikk nytt mot og ny styrke til å kaste hele lasten av hvete på sjøen for å holde skipet flytende. I vers 37 ser vi at mannskap og passasjerer til sammen utgjorde 276 — to hundre og syttiseks — sjeler. PAKTEN bruker sjel her, for slik står det i grunnteksten. Norsk King James, f.eks. bruker personer, og det er korrekt nok. Men siden det rår så stor forvirring omkring ordet sjel, ville denne forvirringen vært borte hvis alle oversettelsene brukte sjel i oversettelsen der det står sjel i grunnteksten. Og jeg tar gjerne forklaringen på ordet sjel en gang til: Alle levende vesener med livskraft er sjeler, fra jordens minste kryp til Gud den allmektige. Den er ikke noe Gjerningene med kommentarer 195 usynlig og udødelig som menneskene har inni seg. I 1MO 01:20 blir hvert kryp som vrimler i havet kalt sjeler. I 1MO 02:07 står at mennesket (adam) ble en levende sjel. Men aller klarest kommer det frem hva en sjel er i 1MO 09:04. ‘Men kjøtt av en sjel med blodet i seg, skal dere ikke ete.’ Og da er ikke sjelen noe usynlig hokus-pokus vi går rundt med inni oss, men selve dyret. NB! Vi vet at Gud er ånd. (JOH 04:24) Og vi vet også at åndelige personer ikke består at kjøtt og blod. Men likevel omtaler Gud seg selv som en sjel. Og da blir det lett å forvirre sjel med ånd, men bruken av sjel om Gud, er billedlig. Nei, det er jammen ikke alltid like enkelt! Da står sjelen som et bilde på Gud som en personlig enhet slik også mennesket er det. Hvis du strever med dette, så la det modnes litt. Du vil se det etter hvert som du leser, for PAKTEN bruker konsekvent ordet sjel der det blir brukt i grunnteksten ruwah, hebr = sjel psuche, gr. = sjel Hva, eller hvem, er da sjeler? 01. Moses skriver i 1MO at Adam ble en levende sjel. 02. Alle havdyr er levende sjeler. I 1MO 01:20 skriver Moses: ‘Det skal vrimle av levende sjeler i vannene.’ 03. Da Gud i 1MO 09:09-10 oppretter sin pakt med Noah, omtaler han alle fuglene og alle dyr som er på jorden, som levende sjeler. Og her nytter det ikke å lese fra Det norske bibelselskap, for der er sjel bevisst utelatt i 748 av de 854 bibelversene der det klart kommer frem at en sjel er en levende skapning av kjøtt og blod — mennesker og dyr, fisker og fugler, ja, til og med insekter! Du skal være klar over at Den norske kirke ikke først og fremst forkynner Bibelens lære, men Luthers forståelse av bibelens lære. Og Luthers forståelse var på en del områder temmelig mangelfull. Husk at han var oppdradd som katolikk. Når så Det norske bibelselskap utelater ordet sjel i hele 748 av 854 bibelvers, blir det gjort bevisst for å tilpasse sin oversettelse til Den norske kirkes lære. Og den er identisk med Luthers forståelse av Bibelen! 04. I Hebreerne 10:38 siterer Paulus Habbakuk 02:03-04 der Gud sier: ‘Hvis noen drar seg unna, har min sjel ingen behag i ham.’ GJE 27:39-44. Forliset 39 Da det ble morgen, kunne de ikke dra kjensel på landskapet, men de kunne se en bukt med en strand. Der ville de sette skipet på grunn, om mulig. 40 Så kastet de ankrene og lot dem være i sjøen og løste de repene som bandt roret. Så heiste de storseilet med vinden og satte kurs mot stranden. 41 Og da de kom nær en grunne som havet slo mot fra begge kanter, gikk skipet på grunn. Forstavnen satte seg så fast at det ikke var til å rikke, og akterstavnen ble knust av de kraftige bølgene. 42 Soldatene ville drepe fangene for at ingen skulle svømme i land og rømme. 196 Gjerningene med kommentarer 43 Men hærføreren, som ville føre Paulus trygt frem, forhindret dem fra det. Han befalte at de som kunne svømme, måtte hoppe overbord først og komme seg i land. 44 Og deretter resten — noen på planker og andre på vrakrester fra skipet. Slik klarte de alle å komme seg trygt på land. KOMMENTAR 149: Dette ble en kamp på liv og død! De hadde nå drevet med vinden i nesten to uker, men kunne se land såpass nær at de kunne skjelne en strand i en bukt. Og der bestemte skipperen seg for å seile skipet på grunn. Soldatene hadde planer om å drepe fangene, Paulus medregnet, slik at de ikke skulle få en anledning til å rømme i virvaret, men det satte hærføreren Julius en stopper for. Det var hans oppgave å føre Paulus trygt frem. Og ut fra dette ser vi at selv selv om Paulus ikke hadde gjort noe lovstridig, var det likevel ham det ble rettet størst oppmerksomhet mot. Det var han som representerte det nye og farlige. Og Paulus fikk rett! De grunnstøtte på en sandbanke et stykke fra land! Sjøen var ennå så kraftig at akterenden på skipet ble slått til pinneved! De som kunne svømme, hoppet på sjøen og svømte til land, mens de andre klamret seg til planker og annet vrakgods. Og det ufattelige skjedde! Alle overlevde akkurat slik Paulus hadde sagt. Selv om Paulus, i motsetning til Jesus, var et syndig menneske, ser vi at også Paulus i stor grad var underlagt den samme Guds kraft som Jesus var. Å stilne stormen hadde Paulus ikke kraft til, slik Jesus hadde. (MAT 04:35-41) Men f.eks. helbredelseskraft ved bare å ta på Paulus klær, det hadde han, og det selv om han ikke hadde klærne på seg. Dette er et eksempel på at ånden ikke blir gitt etter mål. Her kan du sammenligne det som skjedde da Jesus helbredet den blødende kvinnen i MAT 05:25-28 med GJE 19:11-12 der vi leser at folk ble helbredet bare de fikk berøre lommeplagg eller klær som Paulus hadde brukt. ‘Ånden (Guds direkte kraft og væremåte) blir ikke gitt etter mål.’ (JOH 03:34) GJE 28 Paulus på Malta og i Rom GJE 28:01-10. Paulus på Malta 01 Da de var blitt reddet, fikk de vite at øya hette Malta. 02 Barbarerne viste dem ingen liten vennlighet. De tente opp bål og tok vel imot alle fordi det var utrygt for regn, og fordi det var kaldt. 03 Paulus samlet en bunt kvister for å legge dem på bålet. Da kom en hoggorm og bet seg fast i hånden hans. 04 Da barbarerne så giftdyret som hang fast i hånden hans, sa de til hverandre: “Det mennesket er sikkert en drapsmann som ble reddet fra havet, men som fortjener å bøte med livet.” 05 Men Paulus ristet bare giftdyret av seg inn i flammen uten å lide noen skade. 06 De ventet på at han skulle hovne opp eller plutselig falle død om! Da de hadde ventet lenge på dette uten at noe uvanlig skjedde med ham, forandret de mening og sa at han var en gud. Gjerningene med kommentarer 197 07 På det stedet lå eiendommen til en som hette Publius, en av øyas fremste. Han tok seg av de fremmede med vennlig gjestfrihet i tre dager. 08 Og det skjedde at far til Publius lå til sengs med feber fra dysenteri. Paulus gikk inn og ba for ham, og han la hendene på ham slik at han ble leget. 09 Da dette skjedde, kom også de andre på øya til ham for å bli helbredet. 10 De æret dem med stor ærbødighet. Og da de skulle dra videre, utstyrte de dem med det de trengte. KOMMENTAR 150: Seilasen fra Myra i Asia til De gode havnene på Kreta foregikk i den sørligste delen av Egeerhavet, det havet som skiller dagens Tyrkia fra Hellas. Den videre seilasen foregikk i den sørligste delen av Adriaterhavet, det havet som skiller Hellas fra Italia. Helt sør på tåspissen av Italia ligger Sicilia, og rett sør for Sicilia, ligger øya Malta. Og skipet der Paulus var både fange og passasjer, hadde grunnstøtt på en sandbanke rett utenfor en bukt et sted på nordkysten eller nordøstkysten av Malta. Der ble de skipbrudne godt mottatt. I vers 46 hva er en barbarer? Er det en røff og usivilisert person? Ja, ordet har over tid fått den betydningen, men opprinnelig er ordets betydning ‘en som taler annerledes.’ Og de gjorde de som bodde på Malta. Men, var det et hinder for Paulus? Uværet var ennå ikke over. Det var kaldt og det regnet. Passasjerer og mannskap var kliss gjennomvåte etter den ufrivillige dukkerten. Paulus var ivrig opptatt med å gjøre opp ild så de kunne få varmet seg. Og mens han holdt på med dette, ble han bitt av en hoggorm. I vers 48 får vi et eksempel på den overtro som rådde på den tiden: Fordi han ble bitt av en orm, tok de det for gitt at han var skyldig i en forbrytelse! I JOH 07:24 sier Jesus: ‘Døm ikke på antakelser. Døm med rettferdige dommer.’ Så er vi kommet til et viktig vers for å få en fullstendig bibelforståelse. I GJE 28: 06, PAKTEN; står: ‘Da ingenting uvanlig skjedde med ham etter at han var blitt bitt av hoggormen, forandret de mening og trodde han var en gud.‘ Og slik står det skrevet i samlige oversettelser!’ Grammatikken i dette verset er identisk med grammatikken i Johannes 01:01, men der er det oversatt med Ordet var Gud, og ikke slik det er oversatt i dette verset, at de trodde Paulus var en gud. Hva er riktig? En ting er iallfall sikkert: Det skal oversettes likt på begge steder! Hva blir da mest troverdig? 01. At Ordet (Kristus) var Gud og at også Paulus var Gud (den allmektige)? 02. At Ordet (Kristus) var gud og at også Paulus var en gud (en mektig)? Samtlige oversettelser har forvrengt dette slik at Kristus i Johannes 01:01 blir Gud den allmektige. Ett hederlig unntak er Ny verden fra Jehovas vitner. Og her er det treenighetsfilosofien kommer inn igjen: De som tror på denne læren, som uten tvil er den største av alle forvrengninger 198 Gjerningene med kommentarer i forhold til Guds ord, er villige til å gå så langt at de forfalsker Guds ord for å forsvare sin egen, men ikke Guds og Kristi, lære! Sjekk Det norske bibelselskaps blasfemiske oversettelse av Johannes 03:18! Vi ser videre at Paulus helbreder en syk mann. Deretter skjedde det samme som også Jesus opplevde: De kom til ham med mange flere for at han skulle helbrede dem også. Og Paulus helbredet dem. Av den grunn ble Paulus og Lukas vist stor ærbødighet, og da de skulle seile videre, ble de godt utstyrt med proviant. Hvilket skip reiste de videre med? GJE 28:11-16. Fra Malta til Rom 11 Etter tre måneder seilte de videre på et aleksandrinsk skip som hadde overvintret på øya. Det hadde tvillingene* som gallionsfigur. *havets guder og Zevs sønner Castor og Pollux 12 De anløp Syrakus og ble der i tre dager. 13 Derfra seilte de videre til de kom til Regium. Etter en dag begynte sønnavinden å blåse, og på den andre dagen var de fremme i Puteoli. 14 Der traff de noen brødre som inviterte dem til å bli hos seg i sju dager. Så drog de mot Rom. 15 Da brødrene der hørte om oss, kom de så langt som til Forum Appi og Tres Tabernai for å møte oss. Og da Paulus så dem, takket han Gud og fattet nytt mot. 16 Da de kom til Rom, ble fangene overgitt til sjefen for fengselvaktene. Paulus fikk tillatelse til å bo for seg selv, men en soldat holdt vakt over ham KOMMENTAR 151: Ja, vi fikk svar allerede i neste vers, og også denne gangen fikk de plass om bord på et skip fra Aleksandria i Egyt som hadde overvintret på Malta i over tre måneder. De seilte fra Malta til Syrakus på sørøstspissen av Sicilia. Lukas skriver at dette skipet hadde Zevs sønner som gallionsfigurer: T01. Hva er en gallionsfigur? T02. Hvem var Zevs? T03. Og hvem var Zevs sønner? U01. De fleste vet nok hva en gallionsfigur er, selv om dette fenomenet hører seilskutetiden til. Gallionsfiguren skulle være en figur som skulle bringe lykke for både skip og mannskap gjennom vanskelige seilaser. Den var skipets symbol og ble oftest plassert godt synlig helt fremme i bauen på seilskuten. Ordet blir i dag helst brukt i overført betydning. En konge uten makt kan godt kalles en gallionsfigur for sitt land, jfr. Sverige, og også Norge. U02. Zevs var grekernes store gud som oppholdt seg i himlene. Når noe falt ned fra himlene, var det fra Zevs det kom. (GJE 19:25) U03. Zevs hadde to sønner som var tvillinger. De var alle sjøfolks skytsguder. Derfor ble de ofte brukt som gallionsfigurer på seilskip. De ble kalt Castor og Pollax. Gjerningene med kommentarer 199 Fra Syrakus seilte de videre til Regium som ligger helt ute på spissen av det italienske fastland, mot vest. Allerede neste dag seilte de videre Puteoli et stykke sør for Rom. Der ble Paulus og Lukas værende i en uke hos noen av brødrene. Det virker ikke som om dette skulle være en vanlig fangetransport. Sannsynligvis reiser Paulus, og kanskje Lukas, alene til Rom sammen med en eller flere fangevoktere. Og det er noe som går igjen under hele Paulus’ fengselsopphold; han har rimelig milde soningsforhold. Da må vi huske på at han var romersk borger, og at han heller ikke var dømt for noe ennå. Fra Puteoli dro de til fots mot Rom. Brødrene i Rom hadde hørt at Paulus var underveies. Og de kom helt sør til Forum Appi, som ligger et stykke sør for Tres Tabernai, De tre vertshus, for å møte ham. Og dette ble til stor oppmuntring for Paulus. Etter en strabasiøs reise er Paulus endelig vel fremme i Rom. Og igjen ser vi at han fikk forholdsvis romslige soningsforhold. Han var ennå ikke dømt, men han ble ikke kastet på glattcelle slik han ville blitt under norske forhold. GJE 28:17-30. Paulus i Rom 17 Det skjedde etter tre dager at Paulus kalte sammen de fremste blant jødene. Da de var kommet sammen, sa han til dem: “Menn, brødre; selv om jeg aldri har gjort noe mot vårt folk eller våre fedres skikker, overgav de meg, da jeg var i Jerusalem, som fange i romernes hender. 18 Da de hadde forhørt meg, ville de løslate meg, for det var ingen grunn til å straffe meg med døden. 19 Men jødene motsatte seg dette, og jeg ble nødt til å anke til keiseren, men uten å ha noen anklage mot noe folkeslag. 20 Jeg har derfor tilkalt dere for å treffe dere og tale med dere. For det er på grunn av Israels håp jeg er bundet med denne lenken.” 21 De svarte: “Vi har ikke fått noe skriv fra Judea om deg, og heller ingen bror som har kommet derfra, har fortalt eller sagt noe ondt om deg. 22 Men vi vil gjerne høre hvordan du tenker, for det er godt kjent at denne sekten blir imøtegått over alt.” 23 På den fastsatte dagen var det flere som kom dit han bodde. Og der la han frem vitneforklaringen om Guds rike for å overbevise dem om Jesus både ut fra Moses’ lov og profetiene fra morgen til kveld. 24 Noen ble virkelig overbevist av det han sa, men andre ikke. 25 De ble uenige med hverandre, men de forlot Paulus da han uttalte dette ene ordet: “Jesajah hadde rett da han ved Den hellige ånd talte profetier om fedrene og sa: 26 ‘Gå til dette folket og si: ‘Dere skal høre, men ikke skjønne, og dere skal se, men ikke skjelne. 200 Gjerningene med kommentarer 27 For dette folkets hjerter er blitt forherdet. De kan knapt høre med ørene, og de har lukket øynene. For de skal ikke skjelne med øynene, høre med ørene, skjønne i sine hjerter og vende om så jeg kan lege dem.’ JES 06:09-01 28 Men dere skal vite at Guds redning nå er sendt til dem fra folkeslagene, og de skal høre!” 29 [Det var da han hadde sagt dette, at jødene dro bort. Men det ble en kraftig diskusjon mellom dem.] 30 Paulus bodde i hele to år i et hus som han selv leide. Og han tok godt imot alle som kom til ham. KOMMENTAR 152: Paulus milde soningsforhold blir igjen understreket da han etter bare tre dager får anledning til å kalle sammen jødne til et møte der han forklarer dem den situasjonen han var kommet opp i. Men jødene i Rom svarer at de ikke har hørt noe ufordelaktig om Paulus. Var det et resultat av Jakobs anbefaling om at han fremdeles måtte holde seg til lovens forskrifter, som da han lot seg rense sammen med fire andre jøder? Likevel, jødene hadde hørt om denne nye sekten, de kristne, og de var interessert i å høre hva Paulus hadde på hjertet som en ivrig forkjemper for denne sekten. Stridsspørsmålet ble her det samme som det var over alt: Var Jesus den lovte Messias? Eller skulle de vente en annen? Paulus hadde frihet til å avtale et nytt møte med brødrene i Rom. Og vi har sett at Paulus kaller jødene brødre, (GJE 28:01) selv om de tilhørte jødedommen og ikke alle var kristne. Men Paulus forsøker å få dem til å se at Jesus var den lovte Messias, og det gjør han ved henvisninger til profeten Jesajahs profeti om Kristus, og at de, jødene, skulle avvise ham. Denne profetien av Jesajah har gått igjen gjennom hele Den nye pakten. Også Jesus viste til den ved flere anledninger, men til liten nytte. Derfor viste Paulus til at både redningen og utvelgelsen nå var kommet til folkeslagene. Det var som vanlig spørsmålet om også ikke-jøder også skulle få del i utvelgelsen til Guds himmelske presteskap, redningen, som skapte størst strid mellom jødene. For det at de som var et utvalgt folk i forhold til Gud, nå skulle dele sin Gud med folkeslagene, som de alltid hadde sett på som urene, var vanskelig å godta for de fleste av dem, jfr. Peters syn før han møtte hærføreren Kornelius, i kap. 10. GJE 28:31. Hva nå, Paulus? 31 Han forkynte om Guds rike og underviste åpent om Herren Jesus Kristus uten at noen hindret ham. KOMMENTAR 153: Disse to siste versene i Lukas’ beretning om Paulus kan på mange måter virke uklare. De etterlater seg flere spørsmål enn svar. Gjerningene med kommentarer 201 Ble Paulus værende bare to år i Rom, eller bodde han disse to årene i egen leid bolig etter at han eventuelt hadde sonet sin straff? Eller ble han frikjent? Hvor lenge oppholdt Paulus seg i Rom under dette noe ufrivillge besøket? Betyr setningen ‘han tok vel imot alle som besøkte ham,’ at Paulus ble sittende i husarrest uten tillatelse til å forlate sin egen leide bolig, eller er denne setningen bare et uttrykk for Paulus’ generelle gjestfrihet? Betyr ‘uten at noen hindret ham’ i vers 15 at Paulus i denne perioden hadde frihet til å kunne reise omkring og forkynne hvor og når han ønsket? Hva vil det si at han åpent forkynte Guds rike? Hva er Guds rike? Var Guds rike allerede kommet på Paulus’ tid? Er Guds rike noe som skal bli opprettet en gang i fremtiden? Er Guds rike opprettet i dag? Er Paulus en del av Guds rike? Hvorfor? Hvorfor ikke? Fra beretningen om Paulus’ liv til Paulus’ egne bøker, eller brev. Jeg vil svare på disse spørsmålene etter hvert som vi nå går over fra å høre beretningen om Paulus, skrevet av hans nære venn og medarbeider gjennom mange år, grekeren og legen Lukas, til Paulus’ egne skriv. PAKTEN kommer da til å presentere Paulus’ bøker, brev, skriv, i den rekkefølgen han skrev dem, fra ca. år 50-65. Det vil gjøre det mye lettere å følge med i historen om Paulus, og også i utviklingen av hans liv. Det vil også gjøre det mye lettere å forstå innholdet i Paulus’ 14 skriv. Men før jeg begynner å kommentere Paulus’ brev, vil jeg forsøke å lage en kort kronologi over hans liv og forfatterskap. EN KRONOLOGI OVER PAULUS’ LIV Født i Tarsus i Kilikia av jødisk mor og gresk far underlagt Romerriket. Dermed oppfylte Paulus kravene til både jødisk og romersk borgerskap. Som ung ble Paulus utdannet som fariseer ved Gamaliels føtter, og frem til sin omvendelse på veien til Damaskus utførte han ivrig sine plikter som fariseer. 202 Gjerningene med kommentarer Paulus omvendelse skjedde omtrent samtidig med at den første av folkeslagene, Kornelius, ble døpt av Peter i år 36. Årene 36 til år 46 kalles for Paulus’ første tjenestetid. Paulus’ første misjonsreise fant sted i årene 46-49. Paulus’ andre misjonsreise fant sted i årene 49-52. Paulus’ tredje misjonsreise fant sted i årene 52-57. Paulus’ fengselsopphold i Cæsarea var i årene 57-59. Paulus’ reiste som fange til Rom i år 59. Paulus’ første fengselsopphold i Rom var fra år 59, om høsten, til år 61. Paulus antas frikjent av keiser Nero i år 61. Han fortsatte sin forkynnelse frem til sitt andre og siste fangenskap i år 65. Paulus’ brev i den rekkefølgen han skrev dem. Årstall 01 02 03 04 05 06 07 08 09 10) 11) 12) 13) 14) 51 52 52 55 55 56 60 60 62 62 62 64 64 65 Første tessaloniker Andre tessaloniker Galaterne Første korinter Andre korinter Romerne Efeserne Filipperne Kolosserne Filemon Hebreerne Titus Første Timoteus Andre Timoteus Paulus skrev sitt 1. og 2. brev til tessalonikerne på sin andre misjonsreise mens han i mer enn ett og et halvt år oppholdt deg i Korint, år 50-51. Kort tid etter skrev han brevet til galaterne i Antiokia ‘med min egen hånd.’ På sin tredje misjonsreise skrev Paulus sine to brev til korinterne, i Efesos, og brevet til romerne, i Korint, år 52-57. Paulus skrev brevene til efeserne, filipperne, kolosserne, Filemon og hebreerne under sitt første fengselsopphold i Rom, år 59-61 Gjerningene med kommentarer 203 Paulus ble løslatt fra sitt første fengselsopphold i år 61. Han fortsatte å forkynne til han på ny ble fengslet i år 65. Paulus skrev sine siste tre brev til sine medarbeidere Titus og Timoteus. Det siste av to brev til Timoteus skrev han i år 65, sannsynligvis etter at han på ny var satt i fangenskap. Paulus skrev ikke selv sine brev. Han dikterte dem til forskjellige skrivere, særlig Markus og Tertius. Men Paulus signerte de fleste av brevene med en kort hilsen, skrevet med hans egen håndskrift. Dette var fordi han var svaksynt Et unntak er brevet til galaterne som han sier at han har skrevet ‘med store bokstaver.’ Med sine 14 bøker, brev, skriv, epistler, regnes Paulus for å være Den nye paktens aller fremste skriver. Paulus antas drept på keiser Neros befaling kort tid etter at han skrev sitt siste brev til Timoteus. Paulus hadde egentlig ikke noe lett liv. Han fikk også en tung skjebne. Men han går slutten i møte med god samvittighet: ‘Jeg har kjempet den gode kampen.’ (2TI 04:07) 204 05 Gjerningene med grunntekst og translitterære (ord for ord) oversettelser Her er den greske teksten fra den mest anerkjente av alle grunntekstene, Strong’s Hebrew / Greek. Den er overstt direkte fra gammelgresk, koiné, ord for ord, altså translitterært, før den deretter er oversatt til et moderne engelsk og norsk. Først kommer den greske teksten ord for ord. Deretter følger hvert ords betydning på norsk. Og til sist kommer selve oversettelsen. Hvorfor er det gjort slik? Jo, det er stor strid om Bibelens innhold, og mye av den er bevisst forfalsket til å stemme med Pavens eller Luthers egne tolkninger. Hvis du er en av de mange som ikke vil godta slike forfalskninger, men vil vite Bibelens fulle sannhet direkte fra den teksten Matteus, Markus, Lukas, Johannes, Paulus og de andre skrev, kan du gå inn og slå opp der. Men hvis noen begynner å avvise også grunnteksten, vet du at de ikke er interessert i sannheten. For mange, ja, de aller fleste, er redd å lese i Bibelen av frykt for at det skal rokke ved deres allerede fastgrodde holdninger. Men ingenting kan vel være bedre enn å vite hva som er rett eller galt i forhold til Bibelen — og da med selve grunnteksten som bevis? For det er nå engang slik at hvis vi legger de eldste tekstene, selve grunnteksten, til grunn for vår bibelforståelse, er det umulig å komme nærmere den originale kilden. Strong’s Hebrew/Greek bruker latinske, ikke greske, bokstaver i sin grunntekst. Arne Jordl y GJE 01 JØDENES TID (DEL 01) Opprykkelsen GJE 01:01-03. Forord GJE 01:01 SHG: protos logos poieo theophilus pas iesous archomai te poieo didasko Trans.: først ord gjøre gudselsker alt jesus begynne da gjøre undervise achri hemera hos analambano inntil dag han ta opp PAKTEN: Mitt første skriv til dere som elsker Gud, var om alt det Jesus begynte å gjøre og lære frem til den dagen da han ble tatt opp. Gjerningene med den greske teksten 205 GJE 01:02 SHG: dia hagios pneuma entellomai apostolos hos eklegomai Trans.: ved hellig ånd befale apostel som utvelge PAKTEN: Det skjedde etter at han ved Den hellige ånd gav sine befalinger til de apostlene som han hadde utvalgt. GJE 01:03 SHG: hos kai paristemi heautou zoe meta pascho polus tekmerion opthanomai Trans.: som også vise seg liv etter lidelse mange tegn åpenbare tessarkonta hemera lego peri basileia theos førti dager tale om rike gud PAKTEN: Og det var dem han viste seg levende for etter lidelsene. Han gav dem mange tegn og åpenbaringer i førti dager, og han talte til dem om Guds rike. GJE 01:04-08. Den hellige ånds kraft GJE 01:04 SHG: sunalizo sullogizomai paraggello choreo hierosoluma perimeno epaggelia Trans.: samle resonnere fortelle sted jerusalem vente på gave pater hos akouo far som høre PAKTEN: Mens han var sammen med dem og forklarte dem, befalte han: ‘Holde dere i jerusalem og vent der på gaven fra min Far, den som dere har hørt om. GJE 01:05 SHG: ioannes men baptizo hudor baptizo hagios pneuma polus hemere meta Trans.: johannes for døpe vann døpe hellig ånd mange dag etter tautais dette PAKTEN: For Johannes døpte med vann, men dere skal bli døpt med Den hellige ånd ikke mange dager heretter.’ GJE 01:06 SHG: oun sunerchomai sunerchomai eperotao lego kurios en toutoi chronos Trans.: da sammen sammen spørre si herre på denne tid 206 Gjerningene med den greske teksten apokathistemi apokathistemi basileia israel gjenopprette grenopprette rike israel PAKTEN: En gang de var sammen med ham, spurte de: ‘Herre, vil du på den tiden gjenopprette riket for Israel?’ GJE 01:07 SHG: epo ginosko chronos e kairos hos pater tithemi idios Trans.: si vite tid eller stund som far underlegge egen exousia myndighet/fullmakt PAKTEN: Han svarte: ‘Det er ikke for dere å vite tider eller stunder som min Far har underlagt sin egen myndighet. GJE 01:08 SHG: lambano dunamis hagios pneuma eperchomai martus te hierosalem Trans.: få kraft hellig ånd komme over vitne både jerusalem pas ioudaia samareia eschatos ge hele judea samaria fjernt sted jord PAKTEN: Men dere skal få kraft når Den hellige ånd kommer over dere. Da skal dere være mine vitner både i Jerusalem og i hele Judea og Samaria, og til de fjerneste steder på jorden.’ GJE 01:09-11. I skyen GJE 01:09 SHG: epo tauta blepo epairo nephele hupolambano opthalmos Trans.: si dette se løfte opp sky fortsette løpet øyne PAKTEN: Da han hadde sagt dette, så de at han ble løftet opp i en sky. Og han fortsatte oppover borte fra øynene deres. GJE 01:10 SHG: hos atenizo atenizo eis ouranos poreuomai idou duo aner paristemi Trans.: mens stirre stirre mot det høye gå bort se to mann stå leukos esthes hvit klær Gjerningene med den greske teksten 207 PAKTEN: De stod og stirret mot himlene mens han var på vei bort. Og se! — da stod to hvitkledde menn ved siden av dem! GJE 01:11 SHG: hos kai epo aner galilaia tis histemi emblepo eis ouranos houtos Trans.: som og si menn galileisk hvorfor stå stirre mot det høye denne houtos iesous ho analambano eis ouranos houto erchomai houto tropos denne jesus som ta opp til det høye denne komme (tilbake) denne måte theaomai poreuomai ouranos se gå bort det høye PAKTEN: Og de sa: “Menn fra Galilea, hvorfor står dere og stirrer opp mot himlene? Den Jesus som ble tatt opp til himlene, skal komme tilbake på samme måten som dere har sett ham stige opp til himlene.” GJE 01:12-14. Tilbake i Jerusalem GJE 01:12 SHG: toute hupostrepho hierousalem oros kaleo elaion hos hierousalam sabbaton Trans.: så vende tilbake Jerusalem fjell kalle oliven som jerusalem sabbat hodos reise PAKTEN: Så drog de tilbake til Jerusalem fra det fjellet som blir kalt Olivenhøyden. Det er en sabbatsreise fra Jerusalem. GJE 01:13 SHG: hote eiserchomao anabaino eis huperion huperion hou katameneo te Trans.: da komme frem gå opp i loftsal loftsal hvor oppholde altså petros iakobos ioannes andreas philippos thomas bartholomaios matthaios peter jakob johannes andreas filip tomas bartolomeus matteus iakobos alphaios simon zelotes ioudas iakobos jakob alfeus simon selot judas jakob PAKTEN: Da de kom frem, gikk de opp til loftsalen der de holdt til. Det var Peter, Johannes, Jakob og Andreas, Filip, Tomas, Bartolomeus, Matteus, Jakob til Alfeus, Simon seloten og Judas til Jakob. 208 Gjerningene med den greske teksten GJE 01:14 SHG: houtos pas proskartereo homothumadon homothumadon paseuche Trans.: disse alle holde sammen enhet enhet bønn deesis gune maria meter iesous adelphos påkallelse kvinne maria mor jesus brødre PAKTEN: Alle disse holdt sammen som én enhet i bønn og påkallelse. Sammen med dem var også noen av kvinnene, og Maria, Jesu mor, og brødrene hans. GJE 01:15-19. Om Judas’ begravelse GJE 01:15 SHG: tautais hemera petros anistemi mesos mathetes epo ochlos onoma Trans.: disse dag Peter stå frem blant elev si menneskemengde antall epi -ho -autos hos hekaton eikosi på som selv som hundre tjue PAKTEN: I disse dagene stod Peter frem blant disiplene, en menneskemengde i et antall på rundt hundre og tjue personer, og sa: GJE 01:16 SHG: aner adelphos tautei graphe dei pleroo hos hagios pneuma stoma Trans.: mann bror dette skriftord måtte oppfylle som hellig ånd munn dabid proepo proepo peri ioudas ho hodegos sullambano iesous david forutsi forutsi om judas han veiviser pågripe jesus PAKTEN: “Menn, brødre: Dette skriftord måtte bli oppfylt; det som Davids munn hadde forutsagt ved Den hellige ånd angående Judas — han som ble veiviser for dem som pågrep Jesus. GJE 01:17 SHG: katharithmeo lagchano kleros tautei diakonia Trans.: regne med få del denne tjenesten PAKTEN: Han ble regnet som en av oss og fikk del i den samme tjenesten. GJE 01:18 SHG: oun houtos ktaomai chorion mistos adikia prenes -ginomai Trans.: nå denne anskaffe jordstykke lønn urett hodestups skje Gjerningene med den greske teksten prenes hodestups 209 lascho lascho mesos pas splagchnon ekcheo briste åpen briste åpen midt alle innvollene falle ut PAKTEN: Nå ble det kjøpt et jordstykke for denne urettferdighetslønnen. Der falt han hode-stups. Og det skjedde da han falt hodestups, at buken ble revet opp og alle innvollene veltet ut. GJE 01:19 SHG: gnostos pas katoikeo hierousalem hoste choris kaleo idios dialektos Trans.: kjenne alle bo jerusalem derfor jordstykke kalle eget språk akaldama chorion haima akaldama åker blod PAKTEN: Alle som bodde i Jerusalem fikk vite dette. Derfor kalte de dette jordstykket på sitt eget språk for Akaldama. Det er Blodåkeren.” GJE 01:20-25. Judas’ etterfølger GJE 01:20 SHG: grapho biblos psalmos epaulis eremos me katoikeo en -autos episkope Trans.: skrive skriftrull salme sted øde ingen bo på det tjeneste heteros lambano annen få PAKTEN: “Det står skrevet i Salmenes skriftrull: ‘La hans sted bli øde, la ingen bo på det,’ og ‘La en annen overta hans tjeneste.’ SAL 69:26, SAL 109:08 GJE 01:21 SHG: oun touton sunerchomai pas chronos kurios iesous eiserchomai Trans.: derfor dette sammen med hel tid herre jesus gå inn exerchomai epi archomai baptisma ioannes hemera analambano gå ut blant begynnelse døpe johannes dag tatt opp PAKTEN: Derfor må det være en som har vært sammen med oss hele tiden mens Herren Jesus gikk inn og ut iblant oss — fra han ble døpt av Johannes til han ble tatt opp fra oss. GJE 01:22 SHG: dei heis ginomai martus anastasis Trans.: må en ble vitne oppstandelse 210 Gjerningene med den greske teksten PAKTEN: Det må også være en som var vitne til hans oppstandelse.” GJE 01:23 SHG: histemi duo ioseph kaleo barsabas hos epikaleomai iousos matthias Trans.: stå to josef kalle barsabbas med tilnavnet justus mattias PAKTEN: Da stod det om to: Josef, kalt Barsabbas, også kjent som Justus, og Mattias. GJE 01:24 SHG: proseuchomai epo kurios kardiognosis kardiognosis pas anadeiknumi Trans.: be si herre hjertekjenner hjertekjenner alle vise hos -heis touton duo eklegomai den ene disse to velge PAKTEN: Og de ba og sa: “HERRE,* du kjenner alles hjerter. Vis oss hvem av disse to vi skal velge. *Jehovah GJE 01:25 SHG: lambano kleros tautei diakonia apostole hos ioudas parabaino poreuomai Trans.: få del denne tjeneste apostel som judas forskusle gå idios topos eget sted PAKTEN: Og slik kan han få del i den tjenesten som apostel som Judas forskuslet ved å gå til sitt eget sted.” GJE 01:26 SHG: didomi ekteino kleros kleros pipti matthias sugkatapsephizo hendeka Trans.: overgi trekke lodd lodd falle mattias regne sammen med elleve apostolos apostel PAKTEN: De overlot det til loddtrekning, og loddet falt på Mattias. Deretter ble han regnet sammen med de elleve som apostel. GJE 02 Peters første nøkkel til himlenes rike* GJE 02:01-04. Jødene får Den hellige ånd* Gjerningene med den greske teksten 211 GJE 02:01 SHG: en -ho hemera pentecoste sumpleroo sumpleroo hapas homou Trans da det dag femtiende ankomme ankomme alle samle homothumadon ho -hautou samstemme dem selv PAKTEN: Da pinsedagen kom, var de alle* samlet på samme sted. *de tolv, jfr. vers 01:26 og 02:07 GJE 02:02 SHG: aphno ginomai echos ouranos phero biaios pnoe pleroo holos oikos hou Trans.: straks skje lyd det høye bære mektig vind fylle hele hus hvor kathemai oppholde PAKTEN: Da skjedde det at det plutselig kom en lyd fra himlene, som en kraftig stormvind. Og den fylte hele huset der de oppholdt seg. GJE 02:03 SHG: opthanomai diamerizo glossa hosei pur kathizo hekastos Trans.: vise seg fordele tunge som ild sette hver PAKTEN: Da fikk de se noe som lignet tunger av ild. De ble fordelt slik at de satte seg én på hver av dem. GJE 02:04 SHG: hapas pletho hagios pneuma archomai laleo heteros glossa pneuma Trans.: alle fylle hellig ånd begynne tale fremmed tungemål ånd didomi apophtheggoma gi uttale PAKTEN: Da ble de alle* fylt med Den hellige ånd, og de begynte å tale i fremmede tungemål, alt etter som de ved ånden ble gitt å uttale seg på. *de tolv, jfr. vers 01:26 og 02:07 GJE 02:05-13. Til jødenes store forskrekkelse GJE 02:05 SHG: kathoikeo en hierousalem ioudaios eulabes aner pas ethos hupo Trans.: bo i jerusalem judeer* gudfryktig mann alle folkeslag under 212 ouranos himlene Gjerningene med den greske teksten *en som er bosatt i Judea PAKTEN: I Jerusalem bodde det blant jødene mange gudfryktige menn av alle folkeslag under himlene. GJE 02:06 SHG: de tautei ginomai -phonos ginomai phone plethos sunerchomai Trans.: og dermed skje drap skje lyd mengde samle seg sunerchomai sugcheo hoti hekastos heis akouo laleo ideaos dialektes samle seg forvirre fordi hver en høre tale eget såråk PAKTEN: Og dermed ble det som om det hadde skjedd et drap, for da de hørte lyden, samlet en forvirret folkemengde seg, for hver og én av dem hørte at de talte på deres eget språk. GJE 02:07 SHG: pas existemi thaumazo lego allelon allelon idou pas houtos ho laleo Trans.: alle tilstede forundre si hverandre hverandre se alle disse som tale galilaios galileer PAKTEN: Alle som var til stede, ble fulle av forundring og spurte hverandre: “Se! — er ikke alle som snakker, galileere? GJE 02:08 SHG: pos akouo hekastos heis idios dialektos en -hou gennao Trans.: hvordan høre hver en samme såråk fra der føde PAKTEN: Hvordan kan vi da høre at de snakker det samme språket som er fra det stedet hvor vi ble født? GJE 02:09 SHG: parthos medos elamites katoikeo mesopotamia ioudaia kappadokia Trans.: perter meder elamitt bo mesopotamia judeer* kappadoker pontos asia ponter asia PAKTEN: De var partere, medere, elamitter, innbyggere fra Mesopotamia,* Judea, Kappadokia, Pontus og Asia. *mellom to elver, (Eufrat og Tigris) Gjerningene med den greske teksten 213 GJE 02:10 SHG: phrugia pamphulia aiguptos meros libue kata kurene epideneo rhome Trans.: frygia pamfylia egypt del libya ved kyrene besøke rom judeer* proselutes ioudaios proselytt** jødedommen *en som er bosatt i Judea **en som er omvendt til PAKTEN: Og de var fra Frygia, Pamfylia og Egypt, og fra de områdene av Libya som grenser til Kyrene, de var besøkende fra Rom, jøder og proselytter. GJE 02:11 SHG: kres ‘araps akouo laleo glossa magleios theos Trans.. kreter araber høre tale tungemål storhet gud PAKTEN: Også kretere og arabere hørte at de talte om Guds storhet på deres tungemål. GJE 02:12 SHG: pas existemi diaporeo lego allos allos tis thelo -einai touto Trans.: alle til stede villrede si hverandre hverandre hva kan være dette PAKTEN: Alle som var tilstede, var i stor villrede og spurte hverandre: “Hva kan dette bety?” GJE 02:13 SHG: heteros chleuago lego mestoo gleukos gleukos Trans.: andre spotte si beruse ny vin ny vin PAKTEN: Men andre holdt dem for narr og sa: “De er beruset på nygjæret vin!” GJE 02:14-39. Peters tale i Jerusalem GJE 02:14 SHG: petros histemi hendeka epairo phone apophtheggomai aner ioudaios Trans.: peter stå elleve løfte stemme uttale mann judeer* hapas hver og en katoikeo hierousalem toto gnostos enotizomai rhema bo jerusalem denne kunnskap hør nøye si PAKTEN: Da stod Peter frem sammen med de elleve, hevet stemmen og talte til dem: “Jødiske menn, og alle dere som bor i Jerusalem. Legg godt merke til den kunnskap jeg nå tilkjennegir for dere! 214 Gjerningene med den greske teksten GJE 02:15 SHG: houtos methuo hupolambano gar tritos hora hemera Trans.: disse beruse anta bare tredje time dag PAKTEN: De er ikke beruset slik dere tror! Det er bare den tredje* timen på dagen! *mellom klokken åtte og ni om morgenen GJE 02:16 SHG: toto ereo prophetes ioel Trans.: dette uttale profet joel PAKTEN: Men dette er talt ved profeten Joel: GJE 02:17 SHG: einai eschatos hemera lego theos ekcheo pneuma pas sarx humon huios Trans.: være siste dag si gud utøse ånd alt kjøtt deres sønn humon thugater propheteuo humon neaniskos neaniskos horao horasis humon deres datter profetere deres unge menn unge menn se syn deres presbuteros enupnion enuphiazomai eldste drømme drømmer PAKTEN: ‘Slik skal det være i de siste dager,’ sier Gud. ‘Da skal alt kjøtt bli overøst av min ånd. Deres sønner og døtre skal profetere, deres unge menn skal se i syner og deres eldste skal drømme drømmer. GJE 02:18 SHG: epo doulos epi doule ekcheo ekeinos hemera pneuma propheteuo Trans.: over slave over slavinne utøse disse dag ånd profetere PAKTEN: Også over slaver og slavinner vil jeg utøse av min ånd i de dager, og de skal profetere. GJE 02:19 SHG: didomi teras ouranos ano semeion ge kato haima pur atimis kapros Trans.: gi under det høye oppe tegn jord nede blod ild sky røyk PAKTEN: Jeg skal gi under på himlene der oppe og tegn på jorden der nede — blod, ild og røykskyer! Gjerningene med den greske teksten 215 GJE 02:20 SHG: helios strepho eis skotos selene eis haima prin -e megas epiphanes Trans.: sol bli i mørke månen til blod før enn stor mektig hemera kurios dag herre erchomai komme PAKTEN: Solen skal bli til mørke og månen til blod før Jehovahs store og mektige dag kommer! GJE 02:21 SHG: einai pas -hos epikaleomai epikaleomai onoma kurios sozo Trans.: være alle som påkalle påkalle navn herre redde PAKTEN: Men det skal være slik at alle som påkaller Jehovahs navn, skal bli reddet!’ JOE 02:28-32 GJE 02:22 SHG: aner israelites akouo toutous logos iesous nazareth aner apodeiknumi Trans.: menn israelittisk hør disse ord jesus nasaret mann utsende theos eis dunamis teras semeion hos theos poieo mesos autos kai eido gud med kraft under tegn som gud gjøre blant selv som vite PAKTEN: Israelittiske menn, hør disse ord: Jesus fra Nasaret ble utsendt av Gud med kraft til å utøve under og tegn midt iblant dere, som dere vet. GJE 02:23 SHG: ekdotos horizo boule prognosis theos lambano anemos cheir prospegnumi Trans.: overgi dømme råd forutvite gud overgi ond hånd feste til anaireo drepe PAKTEN: Han ble fremstilt for og dømt av Rådet, og etter Guds forutviten overgitt i ondes hender for å bli festet til et tre og drept. GJE 02:24 SHG: hos theos anistemi luo odin thanotos kathodi dunatos krateo Trans.: men gud oppreise løse smerte død fordi kraft holde PAKTEN: Men Gud reiste ham opp og løste ham fra dødens smerte, for døden skulle ikke ha kraft til å holde på ham. 216 Gjerningene med den greske teksten GJE 02:25 SHG: dabid lego eis proorago kurios dia -pas enopion enopin ek dexios saleuo Trans.: david si i forutsi herre ved all fremfor fremfor til høyre rokke PAKTEN: Det var om ham David talte da han forutsa: ‘Jehovah er alltid fremfor meg ved min høyre hånd, for at jeg ikke skal rokkes. GJE 02:26 SHG: dia -touto kardia euphraino glossa agalliao eti kai sarx kataskeno elpis Trans.: ved dette hjerte glede tunge fryde for også kjøtt hvile håp PAKTEN: Derfor var mitt hjerte lykkelig, og min tunge frydet seg, for at også mitt kjøtt skal hvile i håp. GJE 02:27 SHG: hoti egkatalepo psuche haides oude didomi sou hosios eido diaphthora Trans.: for etterlate sjel grav eller gi din hellig se forråtnelse PAKTEN: For du skal ikke etterlate min sjel i graven, og heller ikke la din hellige gå i forråtnelse. GJE 02:28 SHG: gnorizo gnorizo hodos zoe pleroo pleroo euphorusne prosopon Trans.: kjenne kjenne vei liv fylle fylle glede fremfor PAKTEN: Du har gjort livets vei kjent for meg og fylt meg med glede fremfor deg.’ SAL 16:08-11 GJE 02:29 SHG: aner adelphos exesti meta -parrhesia epo patriarches dabid kai Trans.: mann bror fastslå med frimodighet si patriark david også teleutao dø thepto mnema tautei hemera begrave gravsted denne dag PAKTEN: Menn, brødre! — Jeg kan fastslå med frimodighet at patriarken David døde og ble begravd, og at hans gravsted fremdeles er hos oss til denne dag. GJE 02:30 SHG: oun huparcho prophetes eido theos omnuo horkos karpos osphus kata Trans.: følgelig være profet vite gud sverge ed frukt kjønnslem etter sarx anistemi christos kathizo epi thronos kjøtt oppreise kristus sette på trone Gjerningene med den greske teksten 217 PAKTEN: Og han var gjort kjent med, som profet, at Gud hadde sverget med en ed å oppreise hans kjønnslems frukt etter kjøttet, Kristus, og sette ham på tronen. GJE 02:31 SHG: proeido proeido laleo anastasis christos psuche kataleipo haides oude sarx Trans.: forutvite forutvite tale oppreise kristus sjel etterlate grav uten kjøtt eido diaphthora se forråtnelse PAKTEN: Han fikk forutse det som var talt om Kristus — at hans sjel ikke skulle bli etterlatt i graven for at hans kjøtt ikke skulle gå i forråtnelse. GJE 02:32 SHG: touton iesous anistemi theos hos pas martus Trans.: denne jesus oppreise gud som alle bevitne PAKTEN: Denne Jesus ble oppreist av Gud, noe vi alle kan vitne om. GJE 02:33 SHG: oun dexios theos hupsoo lambano pater epaggelia hagios pneuma ekcheo Trans.: derfor høyre gud oppløfte få far løfte hellig ånd utøse ekcheo touto hos nun blepo akouo utøse slik som nå se høre PAKTEN: Derfor ble han oppløftet til Guds høyre hånd, og etter sin Fars løfte om å gi oss av Den hellige ånd har han overøst oss med den — slik dere nå ser og hører. GJE 02:34 SHG: dabid anabaino eis ouranos Trans.: david stige opp til det høye PAKTEN: Men David steg ikke opp til himlene. GJE 02:35 SHG: lego autos kurios epo kurios kathemai ek dexios heos tithemi ecthros Trans.: si selv herre si herre sitte ved høyre til legge fiende hupopodion -ho -pous fotskammel din fot 218 Gjerningene med den greske teksten PAKTEN: For han sier selv: ‘Jehovah sa til min Herre: Sett deg ved min høyre hånd til jeg har lagt dine fiender som fotskammel for dine føtter.’ SAL 110:01 KOMMENTAR: Jesus fikk altså ikke alle fullmakter verken i himlene eller på jorden da han ble oppreist til himlene. Han fikk beskjed av Gud om å sitte ved hans høyre hånd inntil han, Gud, hadde lagt alle Jesu fiender som fotskammel for hans føtter. Og når skjedde det? Jo, det skjedde da Mikael, med Guds kraft, gikk til angrep på Satan og kastet ham og hans demoner ut fra himlene og ned til jorden, ‘som fotskammel for hans føtter.’ (ÅPB 12:07-12) Først da tok Jesus til seg de av utvalgte apostlene som hadde ligget i graven og ubevisst vented på dette, for da var det ikke lenger noe urent i himlene. (ÅPB 21:27) Og slik gjorde han klart et bosted for dem før han tok dem til seg. (JOH 14:02) Det er dette som er den første, den åndelige, oppstandelsen. Og det forklarer Paulus i Første tessaloniker 04:15-16. Etter dette tar Jesus til seg de få utvalgte som ennå mangler for at bruden skal bli fulltallig, etter hvert som de dør. Og slik dør de egentlig ikke, for selv om kjøttet går i forråtnelse, blir deres ånd umiddelbart tatt opp til Gud til en åndelig, himmelsk tilværelse som medlemmer av Guds himmelske presteskap av menn uten lyte, det melkisediske. Og bland nå ikke dette med en udødelig sjel, for det er selve sjelen som dør, går i forråtnelse, men ånden blir tatt opp til Gud. Det er denne prosessen både Den katolske og Den norske kirke tror skjer med alle som blir reddet. Det er langt fra tilfellet. Og dette forklarer Paulus i Første tessaloniker 04:17. Les nå Første tessaloniker 04:13-18 — med omtanke! Når du ser dette, har du fått rett forståelse av det som det fables mest om i hele Bibelen — den såkalte Opprykkelsen! GJE 02:36 SHG: oun pas oikos israel ginosko asphalo theos poieo touton iesous hos Trans.: derfor hele hus israel vite visshet gud gjøre denne jesus som stauroo kai kurios christos staure også Herre Kristus PAKTEN: Derfor skal alle i Israels hus være fullt klar over at Gud har gjort den Jesus som dere staurfestet, til både Herre og Kristus!” KOMMENTAR: Hva er, eller hvem utgjør, Israels hus? Det strides om dette enkle spørsmålet også. Men tenk tilbake til mannen Israel. Hvem var medlemmer av hans hus? Jo, det var ham selv, hans kvinner, hans sønner og døtre, hans tjenerstab og slaver, menn som kvinner. Og slik blir alle Israels etterkommere på Jesu tid en del av Israels hus. Men vi vet at de ti stammene ble bortført til Assyria, så på Jesu tid var de to gjenværende stammene judaitter og benjamitter, sammen med få enkeltindivider fra de andre stammene. Det er disse som på Jesu tid utgjør Israel, og, alle fablerier til side, det er også disse som er av Israels hus. Gjerningene med den greske teksten 219 GJE 02:37 SHG: de akouo katamusso kardia epo petros loipoi apostolos aner adelphos Trans.: da høre stikke hjerte si peter rest apostel mann bror tis poieo hva gjøre PAKTEN: Da de hørte det, stakk det dem i hjertet, og de spurte Peter og de andre apostlene: “Menn, brødre, hva skal vi gjøre?” GJE 02:38 SHG: de petros phemi metanoeo baptizo hekastos onoma iesous christos aphesos Trans.: da peter svare angre døpe hver en navn Jesus Keistus tilgivelse hamartia lambano doreo hagios pneuma synd få gave hellig ånd PAKTEN: Peter svarte: “Vis anger og døp dere, hver og én i Jesu Kristi navn, og få tilgivelse for deres synder. Da kan dere få Den hellige ånds gave. GJE 02:39 SHG: epaggelia humon teknon pas makran hosos kurios theos proskaleomai Trans.: løfte deres barn alle fjernt så mange herre gud kalle til seg PAKTEN: Løftet gjelder dere og deres barn, og alle som er langt borte — så mange som HERREN* vår Gud vil kalle til seg.” *Jehovah GJE 02:40-47. Guds og Kristi kirke GJE 02:40 SHG: pleion heteros logos diamarturomai parakaleo lego sozo tautei skolis genea Trans.: flere andre ord vitne formane si redd denne kroket slekt PAKTEN: Med mange andre ord vitnet han og formante dem. Han sa: “Bli reddet fra denne vrange slekt!” GJE 02:41 SHG: oun asmenos apodechomai logos baptizo ekainos hemera prostithemi hosei Trans.: da glede ta imot ord døpe samme dag ytterligere rundt treschilioi treschilioi psuche tre tusen tre tusen sjel 220 Gjerningene med den greske teksten PAKTEN: De som da gledet seg og var mottakelige for hans ord, ble døpt på samme dag, og rundt tre tusen sjeler ble lagt til de andre. GJE 02:42 SHG: proskartereo proskartereo apostolos didache koinonia klaris arthos Trans.: holde fast holde fast apostel lære fellesskap bryte brød proseuche bønn PAKTEN: Og de holdt fast ved apostlenes lære i et fellesskap med brødsbrytelse og bønn. GJE 02:43 SHG: phobos ginomai pas psuche polus tares semeion ginomai apostolos Trans.: frykt skje hver sjel mange under tegn skje apostel PAKTEN: Og hver sjel ble fylt med ærefrykt over de mange under og tegn som skjedde ved apostlene. GJE 02:44 SHG: pas pisteuo epo -ho -autos echo hapas koinos Trans.: alle tro på som selv ha alt felles PAKTEN: Og alle som trodde på det samme som dem selv, hadde alt felles. GJE 02:45 SHG: piprasko ktema huparxis diamerizo pas tis echo chreia Trans.: selge eiendom eiendel dele alle som ha trengsel PAKTEN: De solgte sine eiendommer og eiendeler og delte med alle som hadde trengsel. GJE 02:46 SHG: proskartereo kata -hemera homothumadon homothumadon hieron klaio Trans.: fortsette etter dag komme sammen komme sammen tempel bryte artos oikos oikos metalambano trophe agalliasis aphelothes kardia brød hus hus ete mat glede oppriktig hjerte PAKTEN: Og de fortsatte dag etter dag å møtes i templet. De brøt brødet i sine hjem, og de åt sin mat med glade og oppriktige hjerter. Gjerningene med den greske teksten 221 GJE 02:47 SHG: aineo theos echo chairis holos laos kurios prostithemi ekklesia kata -hemera Trans.: prise gud ha nåde hele folk herre legge til kirke etter dag sozo redde PAKTEN: De priste Gud og hadde hele folkets nåde. Og HERREN* la dag etter dag dem til menigheten som skulle bli reddet. *Jehovah GJE 03 Gjerninger og forkynnelse GJE 03:01-10. Peter helbreder en lam GJE 03:01 SHG: de petros ioannes anabaino epi -ho -autos eis hieron epi hora proseuche Trans.: da peter johannes gå opp til der selv i tempel til time bønn ennatos hora ni time PAKTEN: Så gikk Peter og Johannes sammen til bønnetimen i templet. Det var i den niende timen. GJE 03:02 SHG: tis aner cholos meter koilia bastazo hos tithemi kata -hemera pros thura Trans.: en mann lam mor livmor bære som sitte etter dag ved port hieron ho lego horaios aiteo eleemosune eisporeuomai eis hieron tempel som si dekor be gave gå inn i tempel PAKTEN: En mann som hadde vært krøpling fra fødselen, ble båret til den porten til templet som ble kalt Dekor. Og dag etter dag satt han og ba om barmhjertighetsgaver da de gikk inn i templet. GJE 03:03 SHG: hos eido petros ioannes mello eiseimi eis hieron erotao Trans.: han se peter johannes skulle gå inn i tempel spørre eleemosune barmhjertighetsgave 222 Gjerningene med den greske teksten PAKTEN: Da han så at Peter og Johannes skulle gå inn i templet, spurte han dem om en barmhjertighetsgave. GJE 03:04 SHG: peter atenizo ioannes epo blepo eis Trans.: peter stirre Johannes si se på PAKTEN: Peter stirret på ham, men Johannes sa: “Se på oss!” GJE 03:05 SHG: epecho epecho prosdakao lambano tis Trans.: oppmerksom oppmerksom forvente få noe PAKTEN: Da så han oppmerksomt på dem i forventning om å få noe. GJE 03:06 SHG: de petros epo argurion chrusion hupacho ou echo didomi onoma iesous Trans.: da peter si sølv gull for hånd ingen ha få navn jesus christos nazareth egeiro peripateo kristus nasaret reise gå omkring PAKTEN: Da sa Peter: “Sølv eller gull har vi ingenting av, men av det vi har, skal du få: I Jesu Kristi fra Nasarets navn, reis deg opp og gå omkring!” GJE 03:07 SHG: piazo dexios cheir egeiro parachrema basis sphurnon sphurnon stereoo Trans.. ta tak høyre hånd reise straks fot ankel ankel sryrke stereoo styrke PAKTEN: Han tok tak i hans høyre hånd og reiste ham opp. Og straks ble føttene og anklene hans styrket. GJE 03:08 SHG: exellomai histemi peripateo eisechomai eis hieron peropateo hallomai Trans.: hoppe stå gå rundt gå inn i tempel gå rundt hoppe aineo theos prise gud 223 PAKTEN: Så hoppet han opp, stod, og gikk omkring. Deretter gikk han inn i templet og hoppet rundt og priste Gud. GJE 03:09 SHG: pas laos eido peripateo aineo theos Trans.: hele folk se gå rundt prise gud PAKTEN: Og hele folket så at han gikk rundt og priste Gud. GJE 03:10 SHG: epiginosko ho kathemai eleemosune epi horaios pule hieron pletho Trans.: gjenkjenne som sitte gave ved dekor port tempel full thambos ekstasis epi sumbaino undring forbløffe over finne sted PAKTEN: De kjente ham igjen som den lamme som satt og spurte etter barmhjertighetsgaver ved tempelporten Dekor. Og de ble fylt av undring og forbløffelse da de så det som var skjedd med ham. GJE 03:11-26. I Salomos søylegang GJE 03:11 SHG: cholos iaomai krateo petros ioannes pas laos suntrecho suntrecho -epi autos Trans.: lam lege holde peter johannes alle folk stimle stimle ved selv stoa kaleo solomon ekthamos ekthamos port kalle salomon søylegang søylegang PAKTEN: Den lamme, som var leget, holdt seg til Peter og Johannes, for folk stimlet sammen om dem ved porten til det stedet som ble kalt Salomos søylegang. GJE 03:12 SHG: petros eido apokrinomai aner israelites tis thaumazo epi toutoi e Trans.: peter se respondere mann israelitt hvorfor forbause over dette eller tis atenizo atenizo epi idios dunamis e eusebeia poieo autos peripateo noen tro tro ved egen kraft eller fromhet gjøre selv gå omkring PAKTEN: Da Peter så dette, reagerte han: “Israelittiske menn, hvorfor overrasker dette dere som om dere skulle tro at vi av egen kraft og fromhet har gjort at han kan gå omkring? 224 Gjerningene med den greske teksten GJE 03:13 SHG: theos abraham isaak iakob theos pater doxazo pais iesous hos Trans.: gud abraham isak jakob gud far herliggjort tjener jesus som paradidomi arneomai prosopon pilatos krino apoluo overgi fornekte fremfor pilatus dømme død PAKTEN: Abrahams, Isaks og Jakobs Gud, våre fedres Gud, har herliggjort sin tjener Jesus, ham som dere overgav til Pilatus og fornektet fremfor ham slik at Pilatus dømte ham til døden. GJE 03:14 SHG: arneomai hagios dikaios aiteo phoneus charizomai Trans.: fornekte hellig rettferdig be morder benåde PAKTEN: Dere fornektet den Hellige og Rettferdige og ba om at en morder måtte bli benådet. GJE 03:15 SHG: apokteino archego zoe hos theos egeiro nekros hos martus Trans.: drepe fyrste liv som gud oppreise død noe bevitne PAKTEN: Dere drepte den Livets fyrste som Gud reiste opp fra de døde, noe vi var vitner til. GJE 03:16 SHG: onoma epi pistis onoma stereoo tautei stereoo hos theoreo eido kai pistis Trans.: navn ved tro navn styrke denne styrke som se kjenne også tro didomi touton holokleria holokleria apenanti pas få denne bli frisk bli frisk fremfor alle PAKTEN: Det er ved hans navn, ved troen på hans navn, at denne mannen, som dere ser og kjenner, har fått ny styrke. Og det er ved troen på ham denne mannen er blitt helt frisk fremfor dere alle. GJE 03:17 SHG: nun adelphos eido kata agnoia prasso kai humon archon Trans.: nå brødre vite ved uvitenhet utøve også deres fremste PAKTEN: Og nå, brødre, vet vi at dere gjorde det i uvitenhet, slik også rådsmennene gjorde. Gjerningene med den greske teksten 225 GJE 03:18 SHG: hos prokataggello prokataggello stoma pas prophetes christos pascho houto Trans.: det forutsi forutsi munn alle profet kristus lide dette pleroo oppfylle PAKTEN: For det var forutsagt ved alle profetene at Kristus måtte lide, og slik ble det oppfylt. GJE 03:19 SHG: metanoeo oun epistrepho humon kardia exaleipo hopos kairos anapsuxis Trans.: vise anger derfor vende om deres hjerte stryke det av tid forny erchomai prosopon kurios komme fremfor herre PAKTEN: Vis derfor anger og omvend dere i deres hjerter, for at det som er fra den tiden skal bli utvisket. Forny dere og still dere fremfor HERREN.* *Jehovah GJE 03:20 SHG: apostello iesous christos prokurusso prokurusso Trans.: sende jesus kristus forforkynne forforkynne PAKTEN: Da vil han sende dere Jesus Kristus, han som er blitt forkynt for dere. GJE 03:21 SHG: hos ouranos dei dechomai achri chronos apokastasis pas hos theos Trans.: han himler skulle ta imot inntil tid gjenopprette alt som gud laleo stoma pas hagios prophetes apo aion tale munn alle hellig profet tidsrom tid PAKTEN: Han er den som himlene skal ta imot inntil den tiden kommer da Gud skal gjenopprette alt det som han har talt om gjennom sine hellige profeters munn fra denne tidens begynnelse. GJE 03:22 SHG: moseus men laleo pater prophetes kurios Trans.: moses sannelig si far profet herre humon theos anistemi deres gud oppreise humon adelphos paronoiazo akouo pas hostis -an laleo deres bror ligne meg høre alt denne som si 226 Gjerningene med den greske teksten PAKTEN: For Moses har sannelig sagt til fedrene: ‘En Profet som meg skal Jehovah din Gud oppreise for deg og dine brødre, og dere skal lytte til alt han taler til dere. GJE 03:23 SHG: einai pas psuche hostis -an akouo prophetes exolothreuo laos Trans.: ville alle sjel det han si profet utrydde folk PAKTEN: Men hver sjel som ikke vil høre på det den Profeten har å si, skal bli utslettet fra sitt folk.’ 5MO 18:15-19 GJE 03:24 SHG: de pas prophetes samoel ho hos kathexes kathexes laleo kai Trans.: og alle profet samuel de som etterfølge etterfølge tale også prokataggello tauteis hemera forutsi disse dag PAKTEN: For alle profetene fra Samuel, og alle som kom etter ham, har også forutsagt disse dagene. GJE 03 25 SHG: huios prophetes diatheke hos theos diatithemi pater lego abraam sperma pas Trans.: sønn profet pakt som Gud inngå far si abraham sæd alle patria ge eneulogeo folk jord velsigne PAKTEN: Dere er sønner av profetene og av den pakten Gud sluttet med deres fedre da han sa til Abraham: ‘Gjennom din sæd skal alle folk på jorden bli velsignet.’ 1MO 26:04 GJE 03:26 SHG: proton theos anistemi pais iesous apostello eulogeo apostrepho Trans.: føsrst Gud oppreise tjener Jesus sende velsignelse omvende apostrepho hekastos poneria omvende enhver ond gjerning PAKTEN: Etter at Gud hadde oppreist sin tjener Jesus, sendte han ham som en velsignelse for alle som ville omvende seg fra sine onde gjerninger.” GJE 04 De første forfølgelsene Gjerningene med den greske teksten 227 GJE 04:01-04. Peter og Johannes GJE 04:01 SHG: laleo laos hiereus strategos hieron saddoukaios epistemi Trans.: tale folk prest sjef tempelvakt tempel saddukeerne stå frem PAKTEN: Mens de talte til folket, kom prestene, lederen for tempelvaktene og saddukeerne og stilte seg foran dem. GJE 04:02 SHG: diaponeo didasko laos kataggello en iesous anastasis nekros Trans.: opprøre lære folk forkynne at jesus oppreist død PAKTEN: De ble kraftig opprørt fordi apostlene underviste folket og forkynte at Jesus var blitt oppreist fra de døde. GJE 04:03 SHG: epiballo cheir tithemi tereses aurion aurion ede hespera Trans.: strekke hånd sette fengsel morgen morgen allerede kveld PAKTEN: Da ble de pågrepet og satt i fengsel til neste morgen, for det var allerede kveld. GJE 04:04 SHG: polus akouo logos pisteuo arithmos aner hosei pente chilias Trans.: mange høre ord tro antall menn rundt fem tusen PAKTEN: Men mange som hørte deres ord, trodde på dem. Antall menn der var rundt fem tusen. GJE 04:05-12. Peters forsvarstale GJE 04:05 SHG: ginomai epi aurion archon presbuteros grammateus Trans.: skje om morgen fremst eldste skriftlærde PAKTEN: Det skjedde om morgenen: Rådsmennene, de eldste og de skriftlærde møttes i Jerusalem. GJE 04:06 SHG: annas archiereus archiereus kaiphas ioannes alexandros hosos genos Trans.: annas øversteprest øversteprest kaifas johannes aleksander deres slekt 228 Gjerningene med den greske teksten archiereus archieratikos sunago sunago eis hierousalem øverstepresten presteskap samle samle i jerusalem PAKTEN: Og øverstepresten Annas var til stede sammen med Kaifas, Johannes, Aleksander og forskjellige andre av øversteprestens og presteskapets slektninger. GJE 04:07 SHG: histemi mesos punthanomai poios dunamis e poios onoma poieo Trans.: stille frem blant befale hvilken kraft eller hvilket navn gjøre touto dette PAKTEN: De ble fremstilt blant dem, og de befalte: “Ved hvilken kraft eller i hvilket navn gjør dere dette?” GJE 04:08 SHG: tote petros pletho hagios pneuma epo erchon laos presbuteros israel Trans.: da peter fylt hellig ånd si fremst folk eldste israel PAKTEN: Da svarte Peter, som var fylt av Den hellige ånd: “Folkets rådsmenn og dere eldste blant Israel:* *Jakobs sønner GJE 04:09 SHG: ei semeron semeron anakrino euergesia euergesia asthenes anthropos Trans.: hvis i dag i dag forhøre god dåd god dåd syk mann tis sozo gnostos pas pas laos israel han redde vite alle alle folk israel PAKTEN: Hvis det er slik at vi på denne dag skal bli forhørt for å ha gjort en god gjerning mot et sykt menneske slik at han ble reddet, så skal dere og hele Israels folk vite dette: GJE 04:10 SHG: onoma iesous christos nazareth hos stauroo hos theos egeiro nekros houtos Trans.: navn jesus kristus nasaret som staure som gud reise død han paristemi paristemi enopion hugios stå frem stå frem fremfor frisk PAKTEN: Det er i Jesu Kristi fra Nasarets navn, ham som dere staurfestet, men som Gud oppreiste fra de døde, denne mannen nå kan stå fremfor dere helt frisk. Gjerningene med den greske teksten 229 GJE 04:11 SHG: houtos lithos ho exoutheneo exoutheneo oikodomeo ho ginomai -eis Trans.: denne stein som forkaste forkaste bygningsmann den bli til kephale gonia hoved vinkel PAKTEN: Han var ‘steinen som dere bygningsmenn forkastet, men som nå er blitt hodesteinen.’ SAL 118:22 GJE 04:12 SHG: kai -ou soteria oudeis allos oute heteros onoma hupo ouranos didomi Trans.: og ingen redning ingen andre ei samme navn under det høye få en anthropos en -hos dei sozo for menneske for det skulle redde PAKTEN: Det er ingen redning i noen annen, for det finnes ikke noe annet navn under himlene gitt til mennesker, som kan redde dere.” GJE 04:13-22. Stilt for retten GJE 04:13 SHG: de theoreo parrhesia petros ioannes katalambano argammatos idiotes Trans.: da se frimodighet peter Johannes erkjenne uutdannet ulærd anthropos thamazo epiginosko epiginosko en iesous menneske forbause erkjenne erkjenne være jesus PAKTEN: Da de så Peters og Johannes’ frimodighet og måtte erkjenne at de var uutdannede og ulærde mennesker, ble de forundret. Og de måtte erkjenne at de hadde vært sammen med Jesus. GJE 04:14 SHG: blepo anthropos therapeuo histemi echo antheo oudeis anthepo Trans.: se menneske helbrede stå ha motsi ingenting motsi PAKTEN: Og fordi de så det mennesket som var blitt helbredet stå sammen med dem, kunne de ikke motsi dem på noen måte. GJE 04:15 SHG: kaleu aperchomai aperchomai sunedrion sumballo pros allelon Trans.: befale gå ut av gå ut av sanhedrinet rådføre med hverandre 230 Gjerningene med den greske teksten PAKTEN: Så befalte de dem å forlate Sanhedrinet for å kunne rådføre seg med hverandre. GJE 04:16 SHG: lego tis poieo toutois anthropos men gnostos semeion ginomai phaneroo pas Trans.: si hva gjøre disse menneske for vite tegn skje åpenbart alle katoikeoo hierousalem ou -dunamai arneomai bo jerusalem ingen evne benekte PAKTEN: De sa: “Hva skal vi gjøre med disse menneskene? For alle kjenner til det tegnet som har skjedd, for det er blitt bekjentgjort for alle som bor i Jerusalem, og ingen kan benekte det. GJE 04:17 SHG: dianemo me epi -pleistos eis laos apeile apeileo laleo meketi medeis Trans.: spre for også fleste i folk trussel true tale heretter ingen anthropos toutoi onoma menneske dette navn PAKTEN: Men for at denne trusselen ikke skal spre seg blant et flertall av folket, må vi true disse menneskene til heretter ikke å tale i dette navnet!” GJE 04:18 SHG: kaleo paraggello phtheggomai katholuo katholuo mede didasko onoma Trans.: kalle befale tale aldri mer aldri mer eller undervise navn iesous jesus PAKTEN: Så kalte de dem inn igjen, og de befalte dem aldri mer å tale eller å undervise i Jesu navn. GJE 04:19 SHG: petros ioannes apokrinomai epo ei dikaios enopion theos akuou mallon Trans.: peter johannes respondere si om rett fremfor gud høre mer e theos krino enn gud dømme PAKTEN: Men Peter og Johannes reagerte og sa: “Om det er rett fremfor Gud å høre mer på dere enn på Gud, kan dere selv dømme om. Gjerningene med den greske teksten 231 GJE 04:20 SHG: ou -dunamai laleo hos eido laleo Trans.: ingen evne tale det se høre PAKTEN: Men vi kan ikke la være å tale om det som vi har sett og hørt!” GJE 04:21 SHG: de prosapeilo aoluo heurisko medeis pos kolazo dia laos pas doxazo theos Trans.: da true mer løs finne ingen måtestrafte for folk alle prise gud ginomai skje PAKTEN: Da truet de dem enda strengere, men de kunne ikke finne noen måte å straffe dem på for hele folket priste Gud for det som hadde skjedd. GJE 04:22 SHG: anthropos pleion tessarakonta etos epi hos semeion iasis ginomai Trans.: menneske mer førti år på som tegn lege skje PAKTEN: For det mennesket som dette helbredelsestegnet var utført på, var over førti år. GJE 04:23-31. Etter Guds plan og vilje GJE 04:23 SHG: apoluo erchomai idios idios apaggello hosos archiereus archiereus Trans.: løslate gå egen egen fortelle det overprest overprest presbuteros epo eldste si PAKTEN: Etter at de var blitt løslatt, gikk de til sine egne og fortalte alt det overprestene og de eldste hadde sagt til dem. GJE 04:24 SHG: akouo airo phone theos homothumadon homothumadom epo despotes theos Trans.: høre løfte røst gud samstemt samstemt si suveren gud ho poieo ouranos ge thalasso pas som gjøre det høye jord hav alt 232 Gjerningene med den greske teksten PAKTEN: Da de hørte dette, hevet de sine stemmer samstemt til Gud og sa: “Suverene Gud, du som har skapt himlene og jorden, og havet og alt som er i det. GJE 04:25 SHG: ho stoma pais dabid epo hinati ethnos phruasso laos Trans.: som munn tjener David si hvorfor folkeslag rase folk meletano keno planlegge tomhet PAKTEN: Du talte gjennom din tjener Davids munn og sa: ‘Hvorfor raste de av folkeslagene, og hvorfor planla folket tomme gjerninger? GJE 04:26 SHG: basileus ge paristemi archon sunago epi -ho -autos kata kurios kata Trans.: konge jord reise seg fyrste samle mot som selv etter herre etter christos kristus PAKTEN: Jordens konger reiste seg og rådsmennene samlet seg mot Jehovah og hans Messias.’ SAL 02:01-02 KOMMENTAR: Dette er direkte sitater fra Salmene som er skrevet på hebraisk, og i den opprinnelige hebraiske teksten står utvetydig Guds navn Jehovah. Da blir det en direkte forfalskning å endre Guds egennavn fra Jehovah til tittelen Herre i den greske teksten. I den hebraiske teksten står også Messis, ikke Kristus. Men her kan det forsvares å skrive Kristus som er en direkte oversettelse av Messias. Begge ord betyr Den salvede, som igjen betyr utpekt til en gjerning / innsatt i en stilling. Og Jesus ble altså direkte utvalgt av Guds som hans redningsmann. Ordet Jesus, hebr. Jehovshuva, ofte forkortet til Josva) betyr rett oversatt Jehovahs redningsmann. GJE 04:27 SHG: aletheia epi hagios pais iesous hos chrio te herodes pontios pilatos Trans.: sannhet mot hellig tjener jesus som salve og herodes pontius pilatus etnos laos israel sunnago sunnago folkesalg folk israel samle samle PAKTEN: For sannelig gikk de mot din hellige tjener Jesus, han som du salvet. Både folkeslagenes Herodes og Pontius Pilatus, sammen med Israels folk, samlet seg mot ham. Gjerningene med den greske teksten 233 GJE 04:28 SHG: poieo hosos cheir boule proorizo proorizo ginomai Trans.: gjøre det som hånd vilje forutsi forutsi skje PAKTEN: De gjorde det som du etter din vilje hadde forutsagt skulle skje. GJE 04:29 SHG: nun kurios Trans.: nå herre epeidon apeile didomi doulos pas parrhesia laleo logos vokte trussel gi slave all frimodighet 7 tale ord PAKTEN: Og nå, HERRE,* gi akt på deres trusler og gi dine slaver all frimodighet til å forkynne ditt ord. *Jehovah GJE 04:30 SHG: ekteino ekteino sou cheir iasis semeion teras ginomai onoma hagios pais Trans.: rekk ut rekk ut din hånd lege tegn under skje navn hellig tjener iesous iesus PAKTEN: Rekk ut din hånd og la helbredelsestegn og under skje i din hellige tjener Jesu navn.” GJE 04:31 SHG: deomai topos saleuo en -hos sunago sunago hapas pletho hagios pneuma Trans.: bønn sted skjelve der hvor samle samle alle fylt hellig ånd laleo logos theos parrhesia tale ord gud frimodighet PAKTEN: Etter bønnen begynte huset der de var samlet, å riste! Og alle ble fylt av Den hellige ånd og talte Guds ord med frimodighet. GJE 04:32-37. Én for alle, alle for én GJE 04:32 SHG: plethos pisteuo kardia mia psuche oude lego heis tis huparchonta idios eimi Trans.: flokk troende hjete en sjel ingen si en ens eiendel selv være hapas koinos alles felles 234 Gjerningene med den greske teksten PAKTEN: Hele flokken av troende var av ett hjerte og én sjel, og ingen krevde at det han selv eide, skulle være hans eget, for alle delte alt med alle. GJE 04:33 SHG: megas dunamis apodidomi apostolos marturion anastasis kurios Trans.: stor kraft gi apostel vitneforklaring oppstandelse herre iesous megas cheir pas jesus stor nåde alle PAKTEN: Med stor kraft fremla apostlene sine vitneforklaringer om Herren Jesu oppstandelse, og de hadde stor nåde hos alle. GJE 04:34 SHG: oude tis en endees hosos ktetor chorion e oikia poleo plero time Trans.: ingen dem blant nød alle eie jord eller hus selge bringe beløp piprasko selge PAKTEN: Ingen blant dem led nød, for alle som eide jordstykker eller hus solgte dem og gav dem beløpet for det som ble solgt. GJE 04:35 SHG: tithemi para apostolos pous diadidomi diadidomi hekastos kathoti echo chreia Trans.: legge for apostel fot fordele fordele alt etter ha behov PAKTEN: De la det fremfor apostlenes føtter, som igjen fordelte alt etter behov. GJE 04:36 SHG: ioses ho apostolos epikaleomai barnabas hos methermeneuo huios Trans.: joses han apostel kalle barnabas som oversatt sønn paraklesis leuites genos kupros trøst levitt føde kypros PAKTEN: Joses, en som apostlene kalte Barnabas, oversatt betyr det Trøstens sønn, var levitt og født på Kypros. GJE 04:35 SHG: huparcho -autos agros poleo phero chrema tithemi para apostolos pous Trans.: bo selv jordstykke selge bringe penger legge for apostel fot Gjerningene med den greske teksten 235 PAKTEN: Han bodde selv på et jordstykke som han solgte. Han kom med pengene og la dem fremfor apostlenes føtter. GJE 05 Forfølgelsene fortsetter GJE 05:01-11. Spott mot Den hellige ånd GJE 05:01 SHG: tis aner onoma ananias sappheire gune poleo ktema Trans.: en mann nvan ananias saffira kvinne selge eiendom PAKTEN: En mann som hette Ananias og hans kvinne Saffira, solgte også sin eiendom. GJE 05 02 SHG: nosphizomai nosphizomai time gune kai suneido phero tis meros Trans.: holde tilbake holde tilbake beløp kvinne også vite bringe en del tithemi para apostolos pous legge for apostel fot PAKTEN: Men han holdt tilbake noe av beløpet, og det var også hans kvinne fullt klar over. Derfor kom han bare med en del av summen og la fremfor apostlenes føtter. GJE 05:03 SHG: petros epo ananias diati satanas pleroo son kardia pseudomai hagios Trans.: peter si ananias hvordan satan fylle ditt hjerte lyve hellig pneuma nosphizomai nosphizomai time chorion ånd holde tilbake holde tilbake beløp jordstykke PAKTEN: Da sa Peter til ham: “Hvordan kan Satan ha fylt ditt hjerte slik at du har løyet ved Den hellige ånd og beholdt noe av beløpet for deg selv av det du fikk for jordstykket ditt? GJE 05:04 SHG: meno soi piprasko ho -sos exousia tis tithemi touto pragma sou kardia Trans.: bevare du selge det din fullmakt det legge dette gjerning ditt hjerte pseudomai anthropos theos lyve menneske gud 236 Gjerningene med den greske teksten PAKTEN: Hadde du ikke selv fullmakt over det før du solgte det? Hvordan kunne du gi rom for noe slikt i ditt hjerte? For du har løyet for både mennesker og for Gud!” GJE 05:05 SHG: ananias akouo toutous logos pipto ekpsucho* megas phobos ginomai epi Trans.: ananias høre disse ord falle avsjele* stor frykt skje over pas akouo tauta alle høre dette *avsjele = dø PAKTEN: Da Ananias hørte dette, falt han død om! Og stor frykt grep alle som hørte om det. GJE 05:06 SHG: neos anistemi sustello ekphero thapto Trans.: ung mann stå løfte bære begrave PAKTEN: De unge mennene som var til stede, løftet ham opp, bar ham ut og begravde ham. GJE 05:07 SHG: hos diastema treis hora gune eido ho ginomai eiserchomai Trans.: så intervall tre time kvinne vite det skje komme inn PAKTEN: Så gikk det tre timer, men hans kvinne visste ikke hva som hadde skjedd da hun kom inn. GJE 05:08 SHG: petros apokrinomai epo ei apodidomi chorion tosoutos tosoutos epo Trans.: peter respondere si om få jordstykke så mye så mye si nai tosoutos tosoutos ja så mye så mye PAKTEN: Peter spurte henne: “Si meg om dere solgte jordstykket for så mye?” Hun svarte: “Ja, for så mye.” GJE 05:09 SHG: de petros epo tis symphoneo sunphoneo periazo pneuma kurios Trans.: da peter si hvordan samtykke samtykke utfordre ånd herre idou pous thapto aner epi thura ekphero se fot begrave mann ved dør bære Gjerningene med den greske teksten 237 PAKTEN: Da sa Peter til henne: “Hvordan kunne også du samtykke i å sette HERRENs* ånd på prøve? Se! — føttene til dem som begravde din mann, står ved døren, og de skal også bære ut deg!” *Jehovah GJE 05:10 SHG: de pipto parachrema para pous ekpsucho ekpsucho neaniskos neaniskos Trans.: da falle øyeblikkelig foran fot avsjele avsjele ung mann ung mann eiserchomai heurisko nekros ekphero ekphero thapto aner komme inn se død bære bære begrave mann PAKTEN: Da falt hun straks død om foran føttene hans. Og da de unge mennene kom inn igjen og så at hun var død, bar de henne ut, og de begravde henne ved siden av hennes mann. GJE 05:11 SHG: megas phobeo ginomai holos ekklesia akouo tauta Trans.: stor frykt skje hele menighet høre dette PAKTEN: Det falt en stor frykt over hele menigheten da de hørte om dette. GJE 05:12-16. Apostlenes gjerninger GJE 05:12 SHG: cheir apostolos polus semeion tera en laos hapas homothumadon Trans.: hånd apostel mange tegn under blant folk alle komme sammen homothumadon salomon stoa komme sammen Salomon søylegang PAKTEN: Ved apostlenes hender skjedde mange tegn og under blant folket. De hadde nå for vane å møtes i Salomons søylegang. GJE 05:13 SHG: loipoy tolmao oudeis oudeis kollao laos megaluno Trans.: rest våge ingen ingen sammen folk verdsette PAKTEN: Men blant de andre var det ingen som våget å slå seg sammen med dem, selv om de ble sett opp til av folket. GJE 05:14 SHG: pisteuo mallon prostithemi kurios pletos te aner gune Trans.: tro flere legge til herre mengde både mann kvinne 238 Gjerningene med den greske teksten PAKTEN: Av dem som trodde, ble stadig flere lagt til Herrens menighet. Og de ble mange, både menn og kvinner. GJE 05:15 SHG: hoste ekphero ekphero asthenos kata plateia tithemi epi kline krabbatos Trans.: derfor bære bære syk på gate legge på båre seng kan kan skia petros erchomai episkiazo tis for at for at skygge peter komme overskygge dem PAKTEN: Derfor bar mange sine syke ut på gaten og la dem på bårer eller matter for at Peters skygge skulle komme over dem. GJE 05:16 SHG: sunerchomai kai plethos polis perix perix hierousalem phero Trans.: samle også mange by omkring omkring Jerusalem bære asthenos ochleo akathartos pneuma therapeuo hapas syke plage uren ånd helbrede hver eneste PAKTEN: Det samlet seg også mange fra byene omkring Jerusalem som kom bærende med sine syke og slike som var plaget av urene ånder. Og hver eneste ble helbredet. GJE 05:17-21. En reddende budbringer GJE 05:17 SHG: de archiereus archiereus anistemi pas ho haireses saddukaios pleroo Trans.: da øversteprest øversteprest stå frem alle de parti saddukeer full zelos misunnelse PAKTEN: Da stod øverstepresten frem sammen med alle dem som var fra saddukeernes parti. Og de var fulle av misunnelse. GJE 05:18 SHG: epiballo cheir epi apostolos tithemi demosios teresis Trans.: strekke ut hånd mot apostel sette offentlig fengsel PAKTEN: De pågrep apostlene og satte dem i det offentlige fengslet. Gjerningene med den greske teksten GJE 05:19 SHG: aggelos kurios Trans.: budbringer herre 239 nux anoigo phulake thura exago exago epo natt åpne fengsel port føre føre si PAKTEN: Men om natten kom Jehovahs budbringer til dem, og han åpnet fengselsportene for dem. Han førte dem ut og sa: GJE 05:20 SHG: poreuomai histemi laleo hieron laos pas rhema tautei zoe Trans.: gå stå tale tempel folk alle ord disse liv PAKTEN: “Gå, still dere i templet og tal alle disse livets ord til folket.” GJE 05:21 SHG: akouo eiserchomai eis hieron orthos didasko archiereus Trans.: høre gå inn i tempel tidlig om morgenen undervise øversteprest archiereus paraginomai sugkaleo sunedrin sugkaleo pas gerousia huios israel øversteprest gå sammenkalle Sanhedrin sammenkalle råd sønn israel apostolos desmoterion ago apostel fangehull føre PAKTEN: Da de hørte det, gikk de tidlig på morgenen inn i templet og underviste. Men øverstepresten gikk og kalte sammen Sanhedrinet og alle rådsmennene blant Israels sønner for å føre apostlene frem for dem fra fengslet. GJE 05:22-32. Stilt for retten — igjen. GJE 05:22 SHG: huperetes paraginomai heurisko phulake anastrepho apaggello Trans.: tempelvakt være nær se fengsel oppholde rapportere PAKTEN: Da tempelvaktene kom frem, oppdaget de at det ikke var noen der. Og de avgav rapport om det: GJE 05:23 SHG: lego desmoterion men heurisko kleio pas aspheleia phulax histemi Trans.: si fengsel virkelig se lukke alle sikkerhet vakt stå p exo pro thura anoigo heurisko oudeis oudeis eso lassere fremfor dør åpne se ingen ingen innenfor 240 Gjerningene med den greske teksten PAKTEN: De sa: “Vi så at fengslet virkelig var helt forsvarlig avlåst, og det stod vakter plassert ved døren, men da de åpnet opp, så vi ingen der inne!” GJE 05:24 SHG: de hos hiereus archiereus strategos hieron archiereus archiereus Trans.: da de tempel overprest vaktsjef tempel overprest overprest akouo toutos logos diaporeo tis touto ginomai høre disse ord forundre hvordan dette skje PAKTEN: Da ble de som var i templet, øverstepresten, vaktsjefen og overprestene, forundret over hvordan det kunne ha skjedd! GJE 05:25 SHG: de paraginomai tis apagello lego aner tithemi phulake histemi hieron Trans.: da komme noen rapportere si mann sette fengsel stå tempel didasko laos undervise folk PAKTEN: Da kom noen og rapporterte til dem. De sa: “Se! — de mennene som dere satte i fengsel, står i templet og underviser folket!” GJE 05:26 SHG: tote aperchomai strategos huperetes ago ou -meta bia phopeo laos Trans.: da gå vaktsjef vokter hente uten bruke makt frykte folk hino me litazo for at ingen steine PAKTEN: Da gikk vaktsjefen og noen av vaktene og hentet dem uten å bruke makt, for de var redde for at folket skulle steine dem. GJE 05:27 SHG: ago histemi en sunedrion archiereus archiereus eperotao Trans.: hente stille for sanhedrinet øversteprest øversteprest utspørre PAKTEN: Da de hadde hentet dem, stilte de dem frem for Sanhedrinet. Øverstepresten spurte dem ut og sa: GJE 05:28 SHG: lego paraggello didasko toutoi onoma idou pleroo hierousalem humon Trans.: si befale undevise dette navn se fylle jerusalem deres Gjerningene med den greske teksten 241 didache boulomahee epago touton anthropos haima lære ønske bringe dette menneske blod PAKTEN: “Har vi ikke befalt at dere ikke skal undervise i dette navnet! Men dere har fylt Jerusalem med denne læren, og dere har som mål å bringe dette menneskets blod over oss!” GJE 05:29 SHG: de petros apostolos apokrinomai epo dei peitharcheo theos mallon e Trnas.: da peter apostel respondere si må adlyde gud mer enn anthropos mennesker PAKTEN: Da reagerte Peter og de andre apostlene med å si: “Vi må adlyde Gud mer enn mennesker! GJE 05:30 SHG: theos pater egeiro iesous hos diacheirizomai kremmanumi epo xulon Trans.: gud far oppreise jesus som drepe henge på tre PAKTEN: Våre fedres Gud oppreiste Jesus, ham som dere drepte ved å henge ham på et tre. GJE 05:31 SHG: theos hupsoo dexios cheir archegos soter didomi metanoia israel Trans.: gud oppreise høyre hånd fyrste redningsmann gi angre israel aphesis hamartia tilgivelse synd PAKTEN: Men Gud løftet ham opp til sin høyre hånd som Fyrste og Redningsmann for at Israel skulle angre og få tilgivelse for sine synder. GJE 05:32 SHG: martus touton rhema kai hagios pneuma hos theos didomi peitharcheo Trans.: vitne disse ord ved hellig ånd som Gud gi adlyde PAKTEN: Og vi er vitner til alt dette ved Den hellige ånd som Gud gir til dem som adlyder ham.” GJE 05:33-42. Gamaliels råd 242 Gjerningene med den greske teksten GJE 05:33 SHG: akouo diaprio kardia bouleuo bouleuo anaireo Trans.: høre skjære hjerte bestemme bestemme ta livet av PAKTEN: Da de hørte dette, skar det dem i hjertet, og de bestemte seg for å ta livet av dem. GJE 05:34 SHG: de anistemi tis sunedrion pharisaios onoma gamaliel* nomodidaskolos Trans.: da stå en sanhedrinet fariseer navn gamaliel* lovlærd nomodidaskolos timios pas laos keleuo poieo apostolos exo brachus brachus lovlærd respekt hele folk be gjøre apostel føre ut stund stund PAKTEN: Men da reiste én i Sanhedrinet seg; en fariseer som hette Gamaliel.* Han var en lovlærd som hadde stor respekt blant hele folket. Og han ba om at apostlene ble ført ut derfra en stund. *Gud belønner med godhet KOMMENTAR: Gamaliel var fra en av de mest fremtredende familiene i Judea. Han var sønnesønn til en av jødenes fremste rabbiere, Hillel. Gamaliel døde i år 52, altså før ødeleggelsen av templet i år 70. Hans sønnesønn hette også Gamaliel, og han var den mest feremtredende under omorganiseringen av jødedommen etter at templet ble ødelagt av romerne i år 70. v.t. (vår tidsregning) NB! Da det ble foreslått av den rødgrønne regjeringen å endre vår tidsregning fra f.Kr. og e.Kr. til f.v.t (før vår tidregning) og v.t. (vår tidsregning) førte det til stor motstand i Kristelig folkeparti. PAKTEN hadde da for lenge siden begynt å bruke denne tidsanvisningen, men ikke for å avkristne landet, tvert imot. For det er et faktum at vår tidsregning f.Kr. og e.Kr. er ca. 06 år feil. Det er et historisk faktum at Herodes den store, han som ville ta livet av Jesus, døde 4 år før Jesu offisielle fødsel. Og det gikk enda 2 år før stjernetyderne fra Østen kom til Jerusalem. Der-for kan det ikke stemme med hevisningen til Jesu fødsel. Mange bruker dette som et bevis for at Bibelen ikke er til å stole på, men det er nok de som bestemte seg for å endre tidsregningen fra den opprinnelig jødiske til en moderne romersk, som har tabbet seg ut. Og derfor ønsker ikke PAKTEN å knytte Kristi navn til en uriktig tidsregning. GJE 05:35 SHG: epo aner isaelites prosecho heautou tis mello prasso epi toutois Trans,: si menn islaeittisk vokte dere hva akte utføre mot disse anthropos menneskene Gjerningene med den greske teksten 243 PAKTEN: Han sa: “Israelittiske menn, tenk nøye over hva dere vil gjøre mot disse menneskene. GJE 05:36 SHG: pro touton hemera anistemi theudas lego heautou tis hos arithmos aner Trans.: før disse dag stå frem teudas si selv han som regne mann hosei tetrakosioi tetrakosioi proskollao hos anaireo pas hosos peitho dialuo som fire hundre fire hundre tilslutte som drepe alle som enig spre ginomai oudeis skje/bli ingenting PAKTEN: Før disse dager stod Teudas frem. Han regnet seg selv som en stor mann, og rundt fire hundre menn fulgte ham. Men han ble drept, hans tilhengere ble spredd og de ble til ingenting. GJE 05:37 SHG: meta toutou anistemi ioudas galileia apographo aphistemi aphistemi hikanos Trans.: etter dette fremstå Judas Galilea folketelling fjerne fjerne evne laos opiso kakeinos apollumi pas hosos peitho diaskorpizo folk følge lignende ødelegge alle som følge spre PAKTEN: Etter dette stod Judas fra Galilea frem under folketellingen. Også han trakk til seg tilhengere. Men han omkom, og alle dem som fulgte ham, ble spredd. GJE 05:38 SHG: nun lego aphistemi toutou anthropos eao eao ean touto boule e touto Trans.: nå si avstå disse menneske i fred i fred hvis disse ønske eller disse ergon anthropos kataluo kataluo gjerning menneeske oppløse oppløse PAKTEN: Derfor sier jeg dere: La disse menneskene være i fred. For hvis deres hensikt og gjerninger er av mennesker, vil de mislykkes. GJE 05:39 SHG: ei theos ou -dunamai kataluo mepote mepote heurisko kai Trans.: hvis gud ingen kraft forhindre noenting noenting se til også theosmachos theomachos gudsstridig gudsstridig 244 Gjerningene med den greske teksten PAKTEN: Men hvis dette er av Gud, vil ingen kraft noen gang kunne stoppe dem! Se derfor til at dere ikke kjemper mot Gud!” GJE 05:40 SHG: peitho proskaleomai apostolos dero paraggello laleo onoma iesous apoluo Trans.: enig kalle til seg apostel piske befale tale navn jesus løslate apoluo løslate PAKTEN: Og de ble overbevist. Så kalte de til seg apostlene igjen og fikk dem pisket. Og de advarte dem mot å tale i Jesu navn. Så ble de løslatt. GJE 05:41 SHG: poreuomai prosopon sunedrion chairo kataxioo kataxioo atimazi atimazo Trans.: vende ansikt sanhedrin glade verdig verdig vanære vanære onoma navn PAKTEN: Deretter drog de bort fra Sanhedrinet. Og de gledet seg fordi de var blitt funnet verdig til å bli vanæret for hans navns skyld. GJE 05:42 SHG: pas -hemera hieron kata oikos pauo didasko euaggelizo iesos christos Trans.: hver dag tempel i hus slutte undervise budskap Jesus Kristus PAKTEN: Hver dag, enten i templet eller fra hus til hus, fortsatte de å undervise budskapet om Jesus Kristus. GJE 06 Stefanus GJE 06:01-07. Sju utvalgte tjenere GJE 06:01 SHG: tautas hemera mathetes plethuno ginomai goggusmos hellenistes pro Trans.: den tid elev økte skje murring gresktalende mot hebraios hoti chara paratheneo kathemerinos diakonia hebreer fordi enke overse daglig tjeneste Gjerningene med den greske teksten 245 PAKTEN: På den tiden økte antall disipler. Og da begynte de gresktalende å murre mot hebreerne fordi enkene deres ble forbigått under den daglige tjenesten. GJE 06:02 SHG: de dodeka proskaleomai plethos mathetes epo arestos kataleipo logos Trans.: da tolv kalle til seg stort antall elev si grunn forlate ord theos diaoneo trapeza gud tjene bord PAKTEN: Da kalte de tolv til seg et stort antall disipler og sa: “Det er ingen grunn til at vi skal sette Guds ord til side for å tjene ved bordene. GJE 06:03 SHG: oun adelphos episkaleomai ek hepta aner martureo pleres hagios Trans.: derfor bror velge ut sju menn vitnemål full hellig pneuma sophia hos kathistemi epo tautei chreia ånd visdom som sette til denne gjerning PAKTEN: Derfor, brødre, skal dere velge ut sju menn blant dere som har godt omdømme, som er fulle av Den hellige ånd og som har visdom. La oss så sette disse til denne gjerningen. GJE 06:04 SHG: proskartereo proskartereo proseuche diakonia logos Trans.: konsentrere konsentrere bønn tjeneste ord PAKTEN: Og slik kan vi konsentrere oss om bønnen og ordets forkynnelse.” GJE 06:05 SHG: logos aresko pas plethos eklegomai stephanos aner pleres pistis hagios Trans.: ord godta hel samle velge stefanus mann full tro hellig pnema philippos prochoros nikanor timon parmenas nicolaus proselute antiocheus ånd filip prokorus nikanor timon parmenas nikolaus proselutt antiokia PAKTEN: Forslaget ble akseptert av alle som var til stede. De valgte Stefanus, en mann med sterk tro og full av Den hellige ånd, sammen med Filip, Prokorus, Nikanor, Timon, Permenas, og Nokolaus, en proselytt fra Antiokia. 246 Gjerningene med den greske teksten GJE 06:06 SHG: hos histemi enopion apostolos proseuchomai epitithemi cheir epitithemi Trans.: de stille fremfor apostel be legge hånd legge PAKTEN: De ble ført frem for apostlene, som ba for dem mens de la hendene på dem. GJE 06:07 SHG: logos theos auxano arithmos mathetes plethuno hierousalem sphodra Trans.: ord gud øke antall elev formere jerusalem meget polus ochlos hiereus hopakuou pistis mange menneskemengde prest lydig tro PAKTEN: Og ordet ble spredd videre utover, og antall disipler i Jerusalem økte hurtig. Også et stort antall prester ble trofaste i troen. GJE 06:08-15. En falsk anklage GJE 06:08 SHG: stephanos pleres pistis dunamis poieo megas teras semeion en laos Trans.: Stefanus full tro kraft gjøre stor under tegn blant folk PAKTEN: Stefanus var full av troens kraft, og han gjorde store under og tegn blant folket. GJE 06:09 SHG: de anistemi tis sunagoge ho lego sunagoge libertinos kurenaios Trans.: da stå frem noen synagoge som hete synagoge libertiner kyreneere alexandreus kilikia asia suzeteos stephanos aleksandrinere kilikere asiater diskutere stefanus PAKTEN: Da stod noen frem i den synagogen som ble kalt libertinernes* synagoge. De var kyreneere, aleksandrinere, kilikere og asiater. Og de kom i diskusjon med Stefanus. *frigitte romerske slaver GJE 06:10 SHG: ischuo anhistemi sophia pneuma hos laleo Trans.: styrke stå imot visdom ånd som tale PAKTEN: Men de hadde ikke styrke til å stå imot den visdom og den ånd han talte ved. Gjerningene med den greske teksten 247 GJE 06:11 SHG: tote hupoballo aner lego akouo laleo blasphemeo rheo eis moseus theos Trans.: da bestikke menn si høre tale bespottende ord mot moses gud PAKTEN: Da bestakk de noen menn som sa: “Vi har hørt ham tale spottende ord mot Moses og Gud.” GJE 06:12 SHG: sugkineo laos presbuteros grammateus ephistemi sunarpazo ago sunedrion Trans.: opphisse folk eldse skriftlærd komme mot gripe føre sanhedrin PAKTEN: Og de hisset opp folket og de eldste og de skriftlærde til de kom imot ham, grep ham og førte ham frem for Sanhedrinet. GJE 06:13 SHG: histemi pseudes martus lego touton anthropos pauo laleo blasphemos Trans.: stå frem falsk vitne si dette menneske slutte tale blasfemisk rhema kata houtos hagios topos nomos ord mot dette hellig sted lov PAKTEN: Da stod de falske vitnene frem og sa: “Dette mennesket slutter ikke å tale blasfemiske ord mot dette hellige stedet og loven. GJE 06:14 SHG: akouo lego touton iesous nazareth kataluo houtos topos allasso ethos hos Trans.: høre si denne jesus nasaret rive ned dette sted forandre skikk som moseus paradidomi moses overgi PAKTEN: Vi har hørt ham si at denne Jesus fra Nasaret skal rive ned dette stedet og forandre de skikkene som Moses har gitt oss.” GJE 06:15 SHG: hapas kathezomai sunedrion atenizo atenizo eis eido prosopon prosopon Trans.: alle sitte sanhedrin stirre stirre på se ansikt ansikt aggelos aggelos budbringer PAKTEN: Alle medlemmene i Sanhedrinet festet blikket på ham og så ansiktet hans skinne som på en budbringer. 248 Gjerningene med den greske teksten GJE 07 Den første martyren GJE 07:01-50. Stefanus’ forsvarstale GJE 07:01 SHG: de epo archiereus archiereus tauta houto Trans.: da si øversteprest øversteprest slik dette PAKTEN: Da spurte øverstepresten ham: “Stemmer dette?” GJE 07:02 SHG: phemi aner adelphos pater akouo theos doxa optanomai pater abraam Trans.: svare mann bror far hør Gud herlighet vise seg far Abraham mesopotania mesopotamia prin -e katoikeo charrhan før enn bosette karan PAKTEN: Til det svarte han: “Brødre, fedre, hør på meg! Herlighetens Gud viste seg for vår far Abraham mens han ennå var i Mesopotamia,* før han bodde i Karan. *mellom to elver KOMMENTAR: I sin forsvarstale kommer Stefanus med mange faktafeil overfor medlemmene i Sanhedrinet. Og i dette verset leser vi om den første. Det var far til Abraham, Tarah, som bestemte at familien skulle dra fra Ur i Kaldea for å søke bedre muligheter andre steder. Om dette var etter inspirasjon fra Gud, sier Bibelen ingenting om. Men han drog nordøstover med familien sin, og da han kom til Karan, bestemte han seg for å slå seg ned der. Og — både Ur i Kaldea og Karan i Paddan Aram ligger i Mesopotamia; Ur i Kaldea helt sørøst ikke langt fra Babylon, mens Karan i Paddan Aram (kaldeeisk for Mesopotamia) lå helt nordøst i Mesopotamia. Og det ver etter at familien hadde bodd en tid i Karan at Gud viste seg for Abraham og ba ham dra fra sin fars hus til et land, Kanaans land, Gud ville vise ham. Dette ser du helt klart hvis du leser Første Moses 12:01-07. GJE 07:03 SHG: epo exerchomai ge suggeneia deuro eis ge hos deiknuo Trans.: si dra ut land slektning fremtil i land som vise PAKTEN: Han sa til ham: ‘Dra ut fra dine slektningers land til det landet jeg vil vise deg.’ 1MO 12:01 Gjerningene med den greske teksten 249 GJE 07:04 SHG: tote exerchomai ge chaldaios katoikeo charran ekeithen meta pater Trans.. da dra ut land kaldeer bosette Karan derfra etter far apothnesko metoikizo eis tautei ge eis -hou nun katoikeo død slå seg ned i dette land i det nå bo PAKTEN: Så drog han ut fra kaldeernes land og bosatte seg i Karan. Og derfra, etter sin fars død, slo han seg ned i dette landet som dere nå bor i. KOMMENTAR: Mange tror at kaldeernes land viser til Ur i Kaldea, men hele Mesopotamia utgjorde en del av kaldeernes land med Babylon som hovedstad. Men Babylon hadde en så fremtredende plass i dette landet, jfr. Rom i Romerriket, at Babylon ofte blir synonymt med Kaldea. Stefanus’ påstand om at Abraham dro fra kaldeernes land og bosatte seg i Karan, stemmer med virkeligheten, men da etter beslutning fra hans far Tarah. Vi leser at Jesu morsmål var arameisk, jfr. Paddan Aram, og fra Aram arameisk. Men arameisk og kaldeisk er opprinnelig det samme språket. Og på grunn av Babylons fremtredende posisjon i kaldeernes rike, blir det ogs kalt babylonsk. Da kan det være greit å vite at babylonerne opprinnelig var semitter, altså etterkommere av Sem, en av Jesu direkte forfedre. Babylonsk, kaldeisk og arameisk er altså forskjellige benevnelser for det samme språket. Og når det står at Abraham drog ut fra kaldeernes land, var det fra Karan i Paddan Aram han drog. Også Laban, Jakobs onkel, var bosatt i Paddan Aram. Les om Tarahs slekt og etterkommere i Første Moses 11:27-31. GJE 07:05 SHG: didomi ou kleronomia bema pous kai epaggello didomi kataschesis Trans.: få ingen arv sette fot men fortelle gi eiendom sperma meta ou ou teknon sæd etter ingen ingen barn PAKTEN: Men han fikk ingen arv her — ikke engang nok til å sette sin fot på! Likevel ble han fortalt at han og de av hans sæd skulle få landet som sin eiendom, selv om han ikke hadde noen barn. GJE 07:06 SHG: theos laleo houto sperma eimi -paroikos allotrios ge douloo douloo Trans.: gud tale slik sæd være fremmed fiendtlig land slave slave 250 Gjerningene med den greske teksten kakoo kakoo tetrakosioi tetrakosioi etos lide lide fire hundre fire hundre år PAKTEN: Slik talte Gud til ham: ‘De av din sæd skal være fremmede i et fiendtlig land. Der skal de slave og lide i fire hundre år. GJE 07:07 SHG: ethnos hos douleuo krino epo theos meta exerchomai exerchomai latreuo Trans.: forlk som slave dømme si Gud etter dra ut dra ut tjene toutoi topas dette sted PAKTEN: Men det folket som de slaver under, vil jeg dømme!’ sa Gud. ‘Deretter skal de dra ut derfra for å tjene meg på dette stedet.’ 1MO 15:13-14, 2MO 03:12 GJE 07:08 SHG: didomi diatheke peritome houto gennao isaak peritomneo ogdoos hemera Trans.: gi pakt omskjærelse denne føde isak omskjære åttende dag isaak iakob iakob dodeka patriarches isak jakob jakob tolv patriark PAKTEN: Og han fikk pakten om omskjærelsen. Så ble han far til Isak som ble omskåret på den åttende dagen. Og Isak ble far til Jakob, og Jakob til de tolv patriarkene. GJE 07:09 SHG: patriarches zeloo zeloo apodidomi eis aiguptes theos Trans.: patriark sjalu sjalu overgi til egypt gud PAKTEN: Patriarkene ble misunnelige på Josef og solgte ham til Egypt, men Gud var med ham. KOMMENTAR: Her ser vi at Stefanus var ganske uklar, for også Abraham, Isak og Jakob blir regnet blant patriarkene. Og siden også Josef var en av Jakobs tolv sønner, var også han en av patriarkene. Slik dette er skrevet, kan det virke forvirrende. Legg også merke til det siste ordet Gud som oversettes men Gud var med ham. Her er grammatikken viktig, for koiné har bare en begrenset bruk av bindord, her men. Det samme gjelder hjelpeverb, her være. Så føler preposisjonen med og det personlige pronomenet ham som også har et meget begrense bruk på gammelgresk. Dette må en oversetter være klar over for at han skal kunne gi det enkle ordet Gud et rett innhold som en selvstendig setning på norsk. Gjerningene med den greske teksten 251 GJE 07:10 SHG: exaireo pas thlipsis didomi charis sophia enantion pharao basileus aiguptos Trans.: befri alle lidelse gi nåde visdom fremfor farao konge egypt kathistemi hegeomai epi aiguptos holos oikos sette herser over egypt hele hus PAKTEN: Og han befridde ham fra alle trengsler og gav ham nåde og visdom i møte med farao, kongen av Egypt, Og han satte ham til å herske over Egypt og hele sin husholdning. GJE 07:11 SHG: de erchomai limos epo holos ge aiguptos chanaan megas thlipsis Trans.: da komme hungersnød over hele jord Egypt Kanaan stor trengsel pater heurisko ou chortasma far finne ingenting livsopphold PAKTEN: Da ble det hungersnød over hele jorden. Også i Egypt og Kanaan var det store trengsler, og våre fedre kunne ikke skaffe nok til sitt livsopphold. KOMMENTAR: Vi ser igjen at Stefanus tar godt i og hevder at hungersnøden var over hele jorden. King James av 1611 har utelatt ‘over hele jorden.’ Vi ser også at Stefanus forteller at de ikke hadde noe å leve av, men saken var mer at de ikke hadde nok til sitt livsopphold. GJE 07:12 SHG: iakob akouo sitos aiguptos exapostello pater proton Trans.: jabob høre korn egypt sende ut far først PAKTEN: Da Jakob hørte at det var korn i Egypt, sendte han våre fedre ut for første gang. GJE 07:13 SHG: en deuteros ioseph anagnorizomai anagnorizomai adelphos ioseph Trans.: den andre gang josef tilkjennegi tilkjennegi bror josef genos genomai phaneros phanero slekt kjøre åpenbare farao PAKTEN: Andre gang tilkjennegav Josef for dem hvem han var, og Josef gjorde dem også kjent for Farao. 252 Gjerningene med den greske teksten GJE 07:14 SHG: de apostello ioseph metakaleo pater iakob pas suggeneia hebdomekonta Trans.: så sende josef budskap far jakob alle slektning sytti hebdomekonta pente psuche sytti fem sjel PAKTEN: Så sendte Josef bud på sin far jakob og alle hans slektninger, syttifem sjeler i alt. KOMMENTAR: Her ser vi igjen at Stefanus’ opplysninger ikke stemmer med Moses som i Andre Moses 01:05 forteller at de tilsammen var sytti sjeler. Moses har nok rett her. GJE 07:15 SHG: de iakob katabaino katabaino eis aiguptos teleutao pater Trans.: så jakob dra ned dra ned til egypt dø fedre PAKTEN: Deretter drog Jakob til Egypt, der både han og våre fedre døde. GJE 07:16 SHG: metatithemi metatithemi eis suchem tithemi mnema abraam oneomai time Trans.: bære tilbake bære tilbake til sikem legge grav abraham kjøpe sum argurion huios emmor suchem sølvstykke sønn hamor sikem PAKTEN: De ble båret tilbake til Sikem og lagt i den graven som Abraham hadde kjøpt for en sum sølvpenger fra Hamors sønn Sikem. KOMMENTAR: Her roter Stefanus det kraftig til for seg fordi han blander Abrahams gravhule med Josefs gravplass. I Første Moses kap. 23 ser vi at Abraham forhandlet med hetitten Sefron om å få kjøpe et stykke fra ham som gravplass til Sara. Og det fikk han. Denne gravplassen lå ikke i Sikem, men i Makpela i Mamre ved Hebron. I denne gravhulen ble ikke bare Sara begravet, men også Abraham, Isak og Rebekka og Jakob og Leah. Gravhulen blir omtalt som patriarkenes gravplass. Stefanus blander her med det jordstykket som Jakob kjøpte fra Hamors sønn Sikem etter at han hadde flyktet fra Laban. Det var Sikam som voldtok Jakobs datter Dina. Det kan du lese om i Første Moses kap. 34. Dette jordstykket fikk Josef av Jakob som en ekstra arvedel, (1MO 48:47) og det var dit de bar Josef for å begrave ham. Gjerningene med den greske teksten 253 GJE 07:17 SHG: kathos chronos epaggelia eggizo hos theos omnuo abraham laos auxano Trans.: da tid løfte nærme som gud sverge abraham folk vokse plethuno aiguptos tallrik egypt PAKTEN: Da det nærmet seg tiden for det løftet som Gud hadde sverget til Abraham, hadde folket vokst og blitt tallrikt i Egypt. KOMMENTAR: Dette er ikke det løftet som vanligvis blir omtalt som Guds løfte til Abraham. Det Stafanus her viser til, er Guds uttalelse til Abraham om at Israels sønner skulle bli befridd fra fangenskapet etter fire hundre år. Det ble heller ikke gitt med en ed. Guds eneste løfte til Abraham som ble gitt med en ed, var frembringelsen av sæden, som er Kristus. GJE 07:18 SHG: achri -hou heteros basileus anistemi hos eido ioseph Trans.: til da annen konge fremstå som kjenne josef PAKTEN: Så stod en annen konge frem som ikke kjente til Josef. GJE 07:19 SHG: houtos katasopizomai katasophizomai genos kakoo Trans.: denne behandle svikefullt behandle svikefullt folk undertrykke kakoo undertrykke pater poieo ekthetos brephos brephos eis zogoneo far gjøre sette ut nyfødt nyfødt til overleve PAKTEN: Han behandlet vårt folk svikefullt, undertrykte våre fedre og tvang dem til å sette ut de nyfødte barna for at de ikke skulle leve opp. GJE 07:20 SHG: hos kairos moseus gennao ho -theos asteios anatrepho pater oikos treis Trans.: den tid moses føde han gud behage oppfostre far hus tre men måned PAKTEN: På den tiden ble Moses født, og han behaget Gud. Han ble oppfostret i sin fars hus til han var tre måneder. 254 Gjerningene med den greske teksten GJE 07:21 SHG: ektithemi pharao thugater anaireo anaterepho heautou huios Trans.: sette ut farao datter ta opp fostre opp hennes sønn PAKTEN: Da han ble satt ut, tok Faraos datter ham opp og oppfostret ham som sin egen sønn. GJE 07:22 SHG: moseus paideuo pas sophia aiguptos dunates logos ergon Trans.: Moses opplære all visdom egypt mektig ord gjerning PAKTEN: Og Moses ble opplært i hele Egypts visdom, og han ble mektig i ord og gjerninger. GJE 07:23 SHG: hos pleroo tessarakontates tessarakontates chronos anabaino epi kardia Trans.: da fylle førti år førti år tid stige opp i hjerte episkeptomai adelphos huios israel besøke bror sønn israel PAKTEN: Så fylte Moses førti år. Og på den tiden fikk han det over seg at han ville besøke sine brødre, Israels sønner. GJE 07:24 SHG: eido tis adikeo amunomai poieo -ekdikesis kataponeo patasso aiguptios Trans.: se en skade forsvare gjøre hevn undertrykke slå egypter PAKTEN: Da så han at en av dem ble mishandlet. Han tok ham i forsvar og hevnet den undertrykte ved å slå egypteren i hjel. GJE 07:25 SHG: nomizo adelphos suniemi theos cheir didomi suniemi Trans.: anta brødre forstå gud hånd gi forstå PAKTEN: Moses regnet med at hans brødre ville forstå at han var gitt dem fra Guds hånd, med det forstod de ikke. KOMMENTAR: At Moses på den tiden regnet seg selv som et Guds redskap, er en påstand fra Stefanus som ikke stemmer med Moses egen fremstilling. Også da Gud direkte befalte ham å føre Israels sønner ut fra Egypt, var Moses motvillig til dette. (Andre Moses kap. 02 og 03) Han brukte mange unnskyldninger for å slippe, bl.a. at han ikke var flink med ord. Gjerningene med den greske teksten 255 GJE 07:26 SHG: epiousa hemera optanomai machomai sunelauno eis eirene eirene epo Trans.: neste dag se slåss kalle til fred fred si aner adelphos adikeo allelon allelon mann bror mishandle hverande hverandre PAKTEN: Neste dag så han at de slåss med hverandre. Han ville prøve å roe dem ned og sa: ‘Menn, dere er brødre. Hvorfor mishandler dere hverandre?’ GJE 07:27 SHG: adikeo plesion adikeo apotheomai apotheomai epo tis kathistemi Trans.: mishandle neste mishandle skyve bort skyve bort sa hvem sette erchon hersker dikastes epi dommer over PAKTEN: Men han som mishandlet sin neste, skjøv ham til side og sa: ‘Hvem har satt deg til hersker og dommer over oss? GJE 07:28 SHG: thelo anaireo anaireo aiguptios chthes Trans.: ønske drepe drepe egypter i går PAKTEN: Eller har du tenkt å slå i hjel meg også, slik du slo i hjel egypteren i går?’ 2MO 2:13-14 GJE 07:29 SHG: de pheugo moseus en toutoi logos paroikos ge madian hou gennao Trans.: da flykte moses ved disse ord fremmed jord midjan hvor føde duo to huios sønn PAKTEN: Moses flyktet da han hørte dette. Han ble værende i landet Midjan som fremmed, og der fikk han to sønner. GJE 07:30 SHG: tessarkonta anos pleroo optanomai eremos oros sina aggelos Trans.: førte år oppfylle se ødemark fjell Sinai budbringer kurios phlox pur batos herre flamme ild busk 256 Gjerningene med den greske teksten PAKTEN: Etter at det igjen var gått førti år, viste Budbringeren seg for Moses i ødemarken ved fjellet Sinai i flammene av ilden fra den brennende busken. KOMMENTAR: Moses presenterer det slik at det var Gud selv som presenterte seg for ham i den brennende busken. Men Stafanus har forstått at han som direkte representerte Gud gjennom hele Den første pakten, var en Guds budbringer, og heller ikke en hvilken som helst budbringer. Han som direkte representerte Gud gjennom hele Den første pakten, var den øverste av budbringerne, Mikael = han som er lik Gud. Og han som er lik Gud er helt klart Kristus i sin førjordiske tilværelse som Guds eneste, monogenes = eneste utgått fra, Sønn. Mange har problemer med å forstå dette. Særlig Mormonerne har rotet det til for seg, for de tror at Jesus i sin førjordiske tilværelse var Gud den allmektige og at Jehowshua (Iesous) = Jehovahs Redningsmann, var Gud den allmektige. De kaller ham for Det gamle testamentets Gud. Da jeg spurte hvem Jehovah da kunne være, svarte de uten å nøle at det var Adam, for de holder Adam som en av Guds fremste profeter. Også: Når det vises til budbringere (aggelos) i Bibelen, vises det alltid til ‘Jehovas budbringer,’ og selv om det i oversettelsene står HERREN, er denne Herren ikke Kristus, men Gud. Jesus er selv en av Jehovahs budbringere, den øverste av dem alle. Og vær klar over at det i det himmelske kun er en overbudbringer, og det er Mikael. Gabriel, f.eks. blir are vist til som ‘en budbringer.’ (DAN 08:16, 09:21, LUK 01:19, 01:26) GJE 07:31 SHG: moseus eido thaumazo horama proserchomai proserchomai katanoeo Trans.: moses se forskrekke syn nærme seg nærme seg undersøke phone kurios røst herre ginomai skje PAKTEN: Da Moses så det, ble han forskrekket over synet. Og da han nærmet seg for å undersøke nøyere, skjedde det at HERRENs* røst kom til ham: *Jehovah GJE 07:32 SHG: theos pater theos abraam theos isaak theos iakob de moseus entromos Trans.: gud far gud abraham gud isak gud jakob da moses skjelve ginomai tolmao katanoeo skje våge se på PAKTEN: ‘Jeg er dine fedres Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud.’ Moses skalv, og han våget ikke å se dit. 2MO 03:06 Gjerningene med den greske teksten GJE 07:33 SHG: de epo kurios Trans.: da si herre 257 luo luo hupodeme pous topos en -hos histemi hagios løs løs sandal for sted der hvor stå hellig PAKTEN: Da sa HERREN* til ham: ‘Ta av deg sandalene, for det stedet der du nå står, er hellig. *Jehovah, 2MO 03:05 GJE 07:34 SHG: eido eido kakosis laos ho aiguptos akouo stenagmos katabaino katabaino Trans.: se se elendighet folk i egypt høre klagerop stige ned stige ned exaireo nun deuro apostello eis aiguptos befri nå komme sende til kgypt PAKTEN: Jeg har virkelig sett mitt folks elendighet i Egypt. Jeg har hørt deres klagerop, og jeg har steget ned for å befri dem. Og nå er jeg kommet for å sende deg til Egypt.’ 2MO 03:07-10 GJE 07:35 SHG: touton moseus hos arneomai epo tis kathistemi archon dikastes touton Trans.: denne moses som avvise si hvem sette hersker dommer denne theos apostello archon lutrotes cheir aggelos ho optanomai batos gud sendte herske befri hånd budbringer som vise busk PAKTEN: Dette er den Moses som de avviste da de sa: ‘Hvem har satt deg til hersker og dommer over oss?’ Men han ble sendt for å bli deres hersker og befrier ved Budbringerens hånd, han som viste seg for ham i busken. 2MO 02:13 GJE 07:36 SHG: exago poieo teras semeion ge aiguptos eruthros thalassa eremos Trans.: føre gjøre under tegn land egypt rød hav ødemark tessarkonta etos førti år PAKTEN: Og han førte dem ut etter å ha gjort under og tegn i landet Egypt, deretter ved Rødehavet og så i ødemarken i førti år. GJE 07:37 SHG: houtos moseus ho epo huios israel prophetes humon theos anistemi humon Trans.: denne moses som si sønn israel profet deres gud oppreise deres 258 Gjerningene med den greske teksten adelphos hos akouo bror ham høre PAKTEN: Den var denne Moses som sa til Israels sønner: ‘En profet som meg skal deres Gud oppreise blant deres brødre. Ham skal dere høre på!’ 5MO 18:15 GJE 07:38 SHG: houtos ekklesia eremos aggelos ho laleo oros sina pater hos Trans.: han forsamling ødemark budbringer som tale fjell sinai far som decomai zao logion didomi motta leve orakel gi PAKTEN: Det var han som stod frem i forsamlingen i ødemarken sammen med Budbringeren som talte til ham og våre fedre på fjellet Sinai. Der mottok han det levende orakel* for å overbringe det til oss. *en ufravikelig uttalelse fra en ufeilbarlig kilde GJE 07:39 SHG: hos pater thelo hupekoos -buthizo apotheomai kardia strepho Trans.: men far ønske underlegge forkaste avvise hjerte vende om strepo strepho eis aiguptos vende om vende om til egypt PAKTEN: Men våre fedre ville ikke underlegge seg ham. De forkastet ham og avviste ham i sine hjerter. De ville heller vende tilbake til Egypt. GJE 07:40 SHG: epo aaron poieo theos proporeuomai proporeuomai houtos moseus ho exago Trans.: si aron gjør gud gå foran gå foran denne moses som føre ge aiguptos eido tis ginomai land egypt vite hva skje PAKTEN: De sa til Aron: ‘Lag en gud til oss; en som kan gå foran oss, for denne Moses, han som førte oss ut fra landet Egypt, kan vi ikke vite hva som har hendt med.’ 2MO 32:01 GJE 07:41 SHG: morchopoieo morchopoieo ekeinos hemera anago thusia edolon Trans.: lege kalv lage kalv den tid bære frem offer avgudsbilde Gjerningene med den greske teksten euphraino glede 259 ergon cheir arbeid hånd PAKTEN: Så lagde de seg en kalv på den tiden. Og de bar frem offer til avgudsbildet, og de gledet seg over sine henders verk. GJE 07:42 SHG: de theos strepho paradidomi latreuo stratia ouranos grapho biblos Trans.: da gud vende overgi tjene mangfold det høye skrive rull prophetes oikos israel prosphero sphagion sphagion thusia tessarkonta profet hus israel bringe frem slaktoffer slaktoffer offergave førti etos eremos år ødemark PAKTEN: Da vendte Gud seg bort fra dem, og de ble overlatt til å tjene himlenes mangfold, slik det er skrevet i profetens skriftrull: ‘Var det for meg dere i Israels hus bar frem slaktoffer og offergaver de førti år dere vandret i ødemarken? GJE 07:43 SHG: kai paralambano skene moloch astron humon theos rhemphan tupos hos Trans.: også bære frem telt molok stjerne deres gud romfas sted som poieo proskuneo metoikizo metoikizo epekeina babulon gjøre ære bortføre bortføre bortenfor balylon PAKTEN: Dere bar dem også frem for Molek i hans telt og for deres gud Refans stjerne, de gudebildene dere hadde laget for å bøye dere i ærbødighet for! Derfor vil jeg bortføre dere til bortenfor Babylon!’ AMO 05:25-27 GJE 07:44 SHG: pater eimi skene marturion eremos diatasso laleo moseus poieo Trans.: far være telt vitneforklaring ødemark beskrivelse tale moses gjøre kata tupos horao etter plan se PAKTEN: Våre fedre hadde vitneforklaringens telt i ødemarken slik det er beskrevet i Moses’ omtale. Det ble laget etter den planen han fikk se. 260 Gjerningene med den greske teksten GJE 07:45 SHG: hos kai pater diadechomai meta eisago iesous en kataschesis etnos Trans.: som også far arv etter føre josva det drive bort folkeslag hos theos exotheos apo prosopon pater hemera dabid som gud drive bort ansikt far tid david PAKTEN: Og våre fedre, etter at de hadde arvet det, førte det med seg da Josva drev dem fra folkeslagene bort foran seg, og frem til vår far Davids tid. GJE 07:46 SHG: hos heurisko charis enopion theos aiteo heurisko skenoma theos iakob Trans.: han finne nåde fremfor gud be finne bosted gud jakob PAKTEN: Han fant nåde fremfor Gud og bad om å finne et bosted for Jakobs Gud. GJE 07:47 SHG: salomon oikodomeo oikos Trans.: salomo bygge hus PAKTEN: Men det var Salomo som bygde huset for ham. GJE 07:48 SHG: alla hupistos hupistos katoikeo naos cheropoietos cheiropoietos Trans.: likevel høyeste høyeste bo helligdom håndlage håndlage lego prophetes si profet PAKTEN: Likevel bor ikke Den høyeste i en helligdom laget av menneskehender, for profeten sier: GJE 07:49 SHG: ouranos thronos ge hupopodion -ho -pous poios oikos oikodomeo lego Trans.: det høye trone jord fotskammel for fot hvilket hus bygge si kurios e tis topas katapausis herre eller hvor sted hvile PAKTEN: ‘Himlene er min trone og jorden er en skammel for mine føtter. For hva slags hus vil dere bygge for meg?’ sier HERREN.* ‘Eller hvor er mitt hvilested? *Jehovah Gjerningene med den greske teksten 261 GJE 07:50 SHG: cheir poieo pas tauta Trans.: hånd gjøre alt dette PAKTEN: Har jeg ikke med mine hender gjort alt dette?’ JES 66:01-02 GJE 07:51 SHG: sklerotrachelos aperitmetos kardia ous aei antipipto hagios pneuma humon Trans.: stvnakket uomskåret hjerte øre alt motstå hellig ånd slik pater kai far også PAKTEN: Dere er stivnakkede og uomskårne i hjerter og ører! Og dere står alltid Den hellige ånd imot slik deres fedre også gjorde. GJE 07:52 SHG: tis prophetes humon pater dioko apokteino ho prokatagello Trans.: hvem profet deres far forfølge drepe som forutsi prokataggello eleusis dikaios hos ginomai nun prodotes phoneus forutsi advent rettferdig som bli nå forråde drepe PAKTEN: Hvem av profetene ble ikke forfulgt av deres fedre? Og de slo i hjel dem som forutsa Den rettferdiges komme, han som dere nå har forrådt og drept! GJE 07:53 SHG: hostis lambano nomos diatage aggelos phulasso Trans.: disse motta lov veiledning budbringer holde PAKTEN: Det er dere som har fått loven gjennom Budbringerens veiledning. Og likevel holder dere den ikke!” GJE 07:54-60. Stefanus blir steinet GJE 07:54 SHG: akouo tauta diaprio kardia brucho epi oudos Trans.: høre dette skjære hjerte gnisse mot tann PAKTEN: Da de hørte dette, skar det dem i hjertet, og de gnisset tenner mot ham. GJE 07:55 262 Gjerningene med den greske teksten SHG: huparcho pleres hagios pneuma atenizo atenizo eis ouranos eido Trans.: etter dette fylle hellig ånd feste blikk feste blikk mot det høye se doxa theos iesous histemi ek dexios theos herlighet gud jesus stå ved høyre gud PAKTEN: Etter dette var han fylt av Den hellige ånd, og han festet blikket opp mot himlene. Han fikk se Guds herlighet og Jesus som stod til ved Guds høyre hånd. GJE 07:56 SHG: epo idou theoreo ouranos anoigo huios anthropos histemi ek dexios theos Trans.: si se se det høye åpne sønn menneske stå ved høyre gud PAKTEN: Han sa: “Se! — jeg ser at himlene er åpnet og at Menneskesønnen står til høyre for Gud.” GJE 07:57 SHG: de krazo megas phone sunecho ous hormao homothumadon homothumadon Trans.: da rope høy røst holde høre storme ett felesskap ett fellesskap PAKTEN: Da ropte de ut med høy røst mens de holdt seg for ørene. Og de løp mot ham alle som én! GJE 07:58 SHG: ekballo polis lithoboleo martus apotithemi himation para neanis Trans.: kaste by steine vitne legge kappe ved ung mann neanis* ung mann pous kaleo saulos fot kalle saulus *en som er under førti PAKTEN: De kastet ham ut av byen og steinet ham. Og vitnene la kappene sine ved føttene til en ung mann som hette Saulus. GJE 07:59 SHG: lithoboleo stephanos epikaleomai lego kurios iesous dechomai pneuma Trans.: steine stefanus påkalle si herre jesus ta imot ånd PAKTEN: Mens de steinet ham, påkalte Stefanus og sa: “Herre Jesus, ta imot min ånd.” GJE 07:60 SHG: tithemi -gonu krazo megas phone histemi tautei hamartia autos epo Trans.: falle kne rope høy røst holde denne synd selv etter Gjerningene med den greske teksten 263 touto koimai dette sovne PAKTEN: Så falt han ned på kne og ropte med høy stemme: “Hold dem ikke skyldig i denne synden!” Da han hadde sagt dette, falt han i søvn. GJE 08 Peters andre nøkkel til himlenes rike* GJE 08:01-03. Saulus forfølger Kristus GJE 08:01 SHG: saulos suneudokeo anairesis en hemera megas diogmos epi ekklesia Trans.: saulus samtykke drepe på dag stor forfølgelse mot menighet hierosoluma pas diaspeiro diaspeiro kata chora ioudaios samareia jerusalem alle spre spre blant område judea samaria ho en plen apostolos som være unntatt apostel PAKTEN: Saulus var enig i drapet på Stefanus. Og etter den dagen brøt det ut en stor forfølgelse mot menigheten i Jerusalem. De ble alle spredt rundt omkring i Judea og Samaria unntatt apostlene. GJE 08:02 SHG: eulabes aner sugkomizo stephanos poieo megas kopeto epi Trans.: gudfryktig mann begrave stefanus gjøre stor sorg over PAKTEN: Gudfryktige menn begravde Stefanus, og de sørget dypt over ham. GJE 08:03 SHG: saulos lumainomai ekklesia eisporeuomai eisporeuomai kata oikos suro Trans.: saulus skape uro kirke gå inn gå inn etter hus dra aner gune paradidomi phulake mann kvinne overlate fengsel PAKTEN: Saulus skapte uro i menigheten. Han trengte seg inn i hus etter hus, og han drog ut menn og kvinner for å kaste dem i fengsel. GJE 08:04-08. Forkynnelsen sprer seg til Samaria 264 Gjerningene med den greske teksten GJE 08:04 SHG: oun diaspeiro dierchomai dierchomai dierchomai euaggelizo logos Trans.: da spre gå omkring gå omkring gå omkring forkynne ord PAKTEN: De som ble spredt, gikk omkring og forkynte ordet over alt. GJE 08:05 SHG: de philippos katerchomai katerchomai polis samareia kerusso christos Trans.: da filip dra ned dra ned by samaria forkynne kristus PAKTEN: Og Filip drog ned til en by i Samaria og forkynte Kristus der. GJE 08:06 SHG: ochlos humothumadon humothumadon prosecho prosecho ho Trans.: menneskemengde samstemme samstemme akte akte det pilippos lego akouo blepo semeion poieo filip si høre se tegn gjøre PAKTEN: Og hele menneskemengden la stor vekt på det Filip sa, for de hørte og så de tegn han gjorde. GJE 08:07 SHG: akathartos pneuma boao megas phone exerchomai polus echo polus Trans.: uren ånd skrike høy røst komme ut mange ha mange paraluo cholos threapeuo lam halt helbrede PAKTEN: Med høye skrik ble urene ånder drevet ut av mange som led under dem, og lamme og halte ble helbredet. GJE 08:08 SHG: megas chara polis Trans.: stor glede by PAKTEN: Og det ble stor glede i byen. GJE 08:09-13. En magikers tro GJE 08:09 SHG: tis aner onoma simon prouparcho polis megeuo Trans.: en mann navn simon tidligere by magiker megeuo magiker Gjerningene med den greske teksten existemi stå frem 265 ethnos samareia lego heautou tis megas folkeslag samaria si selv noe stor PAKTEN: En mann som hette Simon hadde tidligere vært i byen og utført magi. Nå stod han frem for dem fra folkeslagene i Samaria og fremstilte seg som noe stort. GJE 08:10 SHG: hos pas prosecho prosecho mikros megas lego houtos megas dunamis theos Trans.: for alle akte akte liten stor si denne stor kraft gud PAKTEN: For alle, fra liten til stor, var imponert over ham. Derfor sa de om ham: ‘Han har mye av Guds kraft i seg.’ GJE 08:11 SHG: prosecho dia hikanos chronos existemi mageia Trans.: akte ved lang tid gjøre inntrykk magi PAKTEN: De var imponert over ham fordi han over lang tid hadde gjort inntrykk på dem med sin magi. GJE 08:12 SHG: hote pisteuo philippos euaggelizo peri basileia theos onoma iesous christos Trans.: også tro filip forkynne om rike gud navn jesus kristus baptizo te aner gune døpe både mann kvinne PAKTEN: De trodde også Filip da han forkynte om Guds rike i Jesu Kristi navn, og både menn og kvinner ble døpt. GJE 08:13 SHG: de simon autos pisteuo kai baptizo proskartereo philippos existemi Trans.: da simon selv tro også døpe følge omkring Filip gjøre inntrykk theoreo dunamis semeion ginomai se kraft tegn skje PAKTEN: Da trodde også Simon selv og ble døpt. Og han fulgte Filip over alt, for det gjorde inntrykk på ham å se den kraften han hadde og de tegn som skjedde ved ham. GJE 08:14-17. Samaritanerne får Den hellige ånd* 266 Gjerningene med den greske teksten GJE 08:14 SHG: de apostolos ho en hierosoluma akouo samareia dechomai logos theos Trans.: da apostlene som være jerusalem høre samaria motta ord gud apostello petros ioannes sende peter johannes PAKTEN: Da apostlene i Jerusalem hørte at de i Samaria hadde tatt imot Guds ord, ble Peter og Johannes sendt til dem. GJE 08:15 SHG: hostis katabaino katabaino proseuchomai lambano hagios pneuma Trans.: da komme ned komme ned be få hellig ånd PAKTEN: Og da de var kommet ned, ba de om at de måtte få Den hellige ånd. KOMMENTAR: Ordet proseuchomai betyr å be til Gud. Ordet blir aldri brukt i noen annen sammenheng gjennom hele Bibelen. Ordet blir aldri brukt om Jesus Kristus. Ordet for generelt å be om noe, spørre etter noe, er aiteo. GJE 08:16 SHG: oupo epipipto oudeis monon baptizo onoma kurios iesous Trans.: hittil falle på ingen bare døpe navn herre jesus PAKTEN: For hittil hadde den ikke falt på noen av dem, for de var bare blitt døpt til Herren Jesu navn. KOMMENTAR: Jesus gav Peter tre nøkler til himlenes rike, og han brukte dem etter hvert som Den hellige ånd ble utøst, først over jødene, (GJE kap. 02) deretter over Samaritanerne (GJE kap. 08) og til slutt de av folkeslagene. (GJE kap. 10) GJE 08:17 SHG: tote epitithemi cheir epi lambano hagios pneuma Trans.: så legge hånd på få hellig ånd PAKTEN: Så la de hendene på dem, og de fikk Den hellige ånd. GJE 08:18-25. Guds gaver GJE 08:18 SHG: simon theaomai dia epithesis epithesis apostolos cheir Trans.: simon se ved håndspåleggelse håndspåleggelse apostel hånd Gjerningene med den greske teksten 267 hagios pneuma didomi prosphero chrema hellig ånd få/gi tilby penger PAKTEN: Da Simon så at det var ved apostlenes håndspåleggelse de fikk Den hellige ånd, tilbød han dem penger. GJE 08:19 SHG: lego didomi kago tautei exousia epitithemi hos -an epitithemi cheir Trans.: si gi også denne fullmakt legge som enhver legge hånd lambano hagios pneuma få hellig ånd PAKTEN: Han sa: “Gi også meg den fullmakt at alle jeg legger hånd på, får Den hellige ånd.” GJE 08:20 SHG: petros epo argurion eimi -eis -apoleia hoti nomizo dorea theos Trans.: peter si sølv være til ødelegge hvordan tro gave gud ktaomai chrema kjøpe penger PAKTEN: Peter svarte ham: “Måtte alt ditt sølv forgå sammen med deg! Hvordan kan du tro at Guds gaver kan kjøpes for penger! GJE 08:21 SHG: esti ou meris oude kleros toutoi logos kardia euthos enopion theos Trans.: ha ingen del ingen arv dette ord hjerte oppriktig fremfor gud PAKTEN: Du har verken andel eller arv i denne saken, for du har ikke vært oppriktig fremfor Gud! GJE 08:22 SHG: metanoeo oun Trans.: angre nå tautei kakia deomai theos ei ara epinoia soi denne ondskap be gud at kanskje onde ditt kardia aphiemi hjerte tilgi PAKTEN: Angre denne ondskap og be til Gud så kanskje det onde som du har i deg, vil bli tilgitt deg! 268 Gjerningene med den greske teksten GJE 08:23 SHG: horao chole pikria sundesmos adikia Trans.: se forgifte bitterhet fastlåst urettferdighet PAKTEN: Men jeg ser at du er forgiftet av bitterhet og fastlåst i din urettferdighet!” GJE 08:24 SHG: de apokrinomai simon epo deomai kurios medeis hos ereo eperchomai Trans.: da respondere simon si be herre ingenting som si skje PAKTEN: Da reagerte Simon og sa: “Be til HERREN* for meg slik at ikke noe av det du har sagt, skal skje!” *Jehovah GJE 08:25 SHG: diamarturomai laleo logos kurios Trans.: vitne tale ord herre hupostrepho hierousalem euaggelizo vende tilbake jerusalem forkynne euaggelizo polus kome samareites forkynne mange landsby samaria PAKTEN: Da de hadde vitnet og talt HERRENs* ord, drog de tilbake til Jerusalem. Og de forkynte i mange landsbyer i Samaria. *Jehovah GJE 08:26-40. Evnukkens dåp GJE 08:26 SHG: aggelos kurios laleo philippos lego anistemi poreuomai kata Trans.: budbringer HERRE* tale Filip si stå opp gå mot mesembria sør hodos hodoiporia katabaino herousalem gaza houtos eremos vei reis dra ned jerusalem gasa denne ødemark PAKTEN: En HERRENs* budbringer talte til Filip og sa: “Bryt opp og dra sørover på den veien som går ned fra Jerusalem til Gaza.” Den gikk gjennom en ødemark. *Jehovah GJE 08:27 SHG: anistemi poreuomai idou aner aithiops eunouchos dunestes kandake Trans.: bryte opp dra av gårde se mann etiopia evenukk mektig kandake basilissa aithiops hos epi pas gaza erchomai hierousalem proskuneo dronning etiopis som over alle skatt komme jerusalem ære Gjerningene med den greske teksten 269 PAKTEN: Så brøt han opp og drog av sted. Og, se! — en mann fra Etiopia, en mektig evnukk under dronning Kandake av Etiopia som var satt til å overse alle verdiene hennes, var kommet opp til Jerusalem for å ære der. GJE 08:28 SHG: prostrepho kathemai harma anaginosko hesaias prophetes Trans.: vende tilbake sitte krigsvogn lese jesajah profet PAKTEN: På veien tilbake satt han i krigsvognen og leste fra Jesajah, profeten. GJE 08:29 SHG: de pneuma epo philippos proserchomai proserchomai kollao toutoi harma Trans.: da ånd si filip gå bort til gå bort til lime den krigsvogn PAKTEN: Da befalte ånden Filip: ‘Gå bort til og hold deg nær den krigsvognen.’ GJE 08:30 SHG: philippos prostrecho prostrecho akouo anaginosko prophetes hesaias epo Trans.: filip løpe løpe høre lese profet jesajah si ginosko hos anaginosko forstå det lese PAKTEN: Da løp Filip bort til ham og hørte at han leste fra profeten Jesajah. Og han spurte: “Forstår du det du leser?” GJE 08:31 SHG: epo pos dunamai ean_me tis hodego parakaleo pilippos anabaino Trans: si hvordan evne når ikke en forklare be filip stige opp kathizo sette seg PAKTEN: Han svarte: “Hvordan kan jeg det når jeg ikke har noen som kan forklare meg?” Så ba han Filip komme opp og sette seg. GJE 08:32 SHG: perioche graphe anaginosko toutos ago probaton sphage hos amnos aphonos Trans.: sted skrift lese dette føre sau slakt som lam taus enantion keiro houto anoigo stoma fremfor saueklipper denne åpne munn 270 Gjerningene med den greske teksten PAKTEN: Det stedet i Skriften han leste fra, var dette: ‘Han ble ført til slakt som en sau, og slik et lam ligger taust foran saueklipperen, slik åpnet heller ikke han sin munn. GJE 08:33 SHG: tapeinos krisis airo tis diegeomai genea zoe airo ge Trans.: ydmyke dømme ta bort hvem gjøre kjent slekt liv ta bort jord PAKTEN: Han ble ydmyket, dømt og tatt bort. Og hvem skal gjøre det kjent for slektene at hans liv ble tatt bort fra jorden?’ JES 53:07-08 GJE 08:34 SHG: eunouchos apokrinomai philippos epo deomai tis lego prophetes touton Trans.: evenukk respondere filip si be hvem si profet dette heautou e tis heteros selv eller en annen PAKTEN: Evnukken reagerte med å si til Filip: “Si meg, hvem taler profeten om? Er det om seg selv eller om en annen?” GJE 08:35 SHG: da philippos anoigo stoma archomai apo tautei graphe Trans.: da filip åpne munn begynne forklare dette skriftsted euaggelizo iesous budskap jesus PAKTEN: Da begynte Filip å forklare det skriftstedet og budskapet om Jesus for ham. GJE 08:36 SHG: poreuomai kate hodos erchomai tis hudor eunouchos phemi idou hudor Trans.: reise langs vei komme et vann evnukk si se vann tis kuluo baptizo hva hindre døpe PAKTEN: De fortsatte bortover veien og kom til et vann. Da sa evnukken: “Se! — her er et vann! Hva er til hinder for at jeg kan bli døpt?” Gjerningene med den greske teksten 271 GJE 08:37 SHG: philippos epo ei pisteuo holos ho kardia existi apokrinomai epo pisteuo Trans.: filip si hvis tro hele ditt hjerte skje respondere si tro iesous christos huios theos jesus kristus sønn gud PAKTEN: [Filip svarte: “Hvis du tror av hele ditt hjerte, kan det skje.” Han reagerte og sa: “Jeg tror at Jesus Kristus er Guds sønn.”] GJE 08:38 SHG: keleuo harma histemi histemi katabaino katabaino amphoteros hudor Trans.: befale krigsvogn stå stå stige ned stige ned begge vann te philippos eunouchos baptizo der filip evnukk døpe PAKTEN: Og han befalte at krigsvognen skulle stanse. Så steg de ned og begge gikk ut i vannet. Og der døpte Filip evnukken. GJE 08:39 SHG: hote anabaino hudor pneuma kurios Trans.: da komme opp vann ånd herre harpazo harpazo philippos ta bort ta bort filip eunouchos eido euketi euketi poreuomai hudor chairo evnukk se lenger lenger reise vann glede PAKTEN: Da de kom opp av vannet, tok HERRENs* ånd Filip bort, så evenukken ikke kunne se ham mer. Og han reiste bort fra vannet med stor glede. *Jehovah GJE 08:40 SHG: phikippos heurisko eis azotos dierchomai dia euaggelizo pas polis hos Trans.: filip finne i Asjdod dra rundt med budskap alle by til ercomai kaisereia komme cæsarea PAKTEN: Men Filip ble funnet i Asjdod der han drog omkring og forkynte budskapet i alle byene til han kom frem til Cæsarea. GJE 09 Saulus og Peter 272 Gjerningene med den greske teksten GJE 09:01-09. På veien til Damaskus GJE 09:01 SHG: saulos eti empneo apeile phonos eis mathetes kurios Trans.: saulus fremdeles puste ut trussel mord elev Herre PAKTEN: Saulus fortsatte å utøse sine mordtrusler mot Herrens disipler. GJE 09:02 SHG: proserchomai archiereus archiereus aiteo epistole damaskus sunagoges Trans.: gå øversteprest øversteprest be skriv damaskus synagoge ean heurisko tis ho hodos te aner kai gune ago deo hierousalem hvis finne noen som veien enten mann også kvinne føre binde jerusalem PAKTEN: Han gikk til overpresten og ba om et skriv til synagogene i Damaskus, slik at hvis han fant noen som tilhørte Veien, enten det var mann eller kvinne, så kunne han føre dem bundet til Jerusalem. GJE 09:03 SHG: poreuomai ginomai eggixo damaskos exaiphnes periastrapho periastrapho Trans.: reise skje nærme damaskus pluselig skinne rundt skinne rundt periastrapho phos ouranos skinne rundt lys det høye PAKTEN: Underveis skjedde det: Da han nærmet seg Damaskus, begynte plutselig et lys fra himlene å skinne rundt ham. GJE 09:04 SHG: pipto ge akouo phone lego saulos saulos tis diako Trans.: falle jord høre røst si saulus saulus hvorfor forfølge PAKTEN: Da falt han til jorden, og han hørte en røst som sa: “Saulus, Saulus, hvorfor forfølger du meg?” GJE 09:05 SHG: epo tis kurios kurios epo eimi iesous hos dioko skleros laktizo pros Trans.: si hvem Herre Herre si være Jesus som forfølge hardt sparke mot kentron brodd Gjerningene med den greske teksten 273 PAKTEN: Han spurte: “Hvem er du, Herre?” Og Herren svarte: “Jeg er Jesus, han som du forfølger! [Det skal bli hardt for deg å sparke mot broddene!” GJE 09:06 SHG: tremo thambeo epo kurios tis thelo poieo kurios epo anistemi Trans.: skjelve forskrekkelse si Herre hva ønske gjøre Herre si reis deg eiserchomai eis polis laleos tis dei poieo gå i by si hva bør gjøre PAKTEN: Han skalv av forskrekkelse og sa: “Herre, hva vil du jeg skal gjøre?” Da sa Herren:] Men reis deg og gå inn i byen, og det vil bli fortalt deg hva du skal gjøre!” GJE 09:07 SHG: aner sunodeuo histemi enneos akouo phone theoreo medeis medeis Trans.: mann reise med stå målløs hørte lyd se ingen ingen PAKTEN: De mennene som reiste sammen med ham, ble stående målløse, for de hadde hørt lyden, men kunne ikke se noen. GJE 09:08 SHG: saulos egeiro ge opthalmos anoigo blepo oudeis oudeis Trans.: saulus reise seg jord øye åpne se ingenting ingenting cheiragogeo cheiragogeo eisago eis damaskos håndlede håndlede føre frem til damaskus PAKTEN: Saulus reiste seg opp fra marken, men da han åpnet øynene, så han ingenting. De måtte leie ham i hånden for å få ham frem til Damaskus. GJE 09:09 SHG: treis hemera me blepo ou phago oude pino Trans.: tre dag uten se verken ete eller drikke PAKTEN: I tre dager var han uten syn, og han verken åt eller drakk. GJE 09:10-19. Saulus blir døpt GJE 09:10 SHG: tis mathetes en damaskos onoma ananias epo kurios horoma ananias Trans.: en elev i damaskus navn ananias si herre syn ananias 274 Gjerningene med den greske teksten epo idou kurios si se herre PAKTEN: En av disiplene i Damaskus hette Ananias. Herren talte til ham i et syn: “Ananias!” Og han svarte: “Se! — Herre!” GJE 09:11 SHG: kurios anistemi poreuomai epo rhume ho kaleo euthus zeteo oikia ioudais Trans.: herre stå opp gå til gate som kalle rett søk hus judas onoma saulos tarsus idou proseuchomai navn saulus tarsus se be PAKTEN: Og Herren befalte: “Reis deg og gå til Judas’ hus på gaten som kalles Den rette. Der skal du spørre etter en mann fra Tarsus som heter Saulus. Og se! — han ber! GJE 09:12 SHG: eido horama aner onoma ananias eiserchomai epitithemi ceir epitithemi Trans.: se syn mann navn dnanias komme legge hånd legge anablepo anablepo se igjen se igjen PAKTEN: I et syn har han sett en mann som heter Ananias komme og legge hendene sine på seg for at han skal kunne se igjen.” GJE 09:13 SHG: de ananias apokrinomai kurios akouo polus houtou aner hosos hosos Trans.: da Ananias svare Herre høre mye denne mann alt som alt som kalos poieo hagios en hierousalem onde gjøre hellig i jerusalem PAKTEN: Men Ananias svarte: “Herre, jeg har hørt mye om alt det onde denne mannen har gjort mot de hellige i Jerusalem. GJE 09:14 SHG: hode echo exousia archiereus archiereus deo pas epikaleomai onoma Trans.: nå ha fullmakt øversteprest øversteprest binde alle påkalle navn Gjerningene med den greske teksten 275 PAKTEN: Og nå har han fullmakt fra øverstepresten til å binde alle som påkaller ditt navn.” GJE 09:15 SHG: kurios epo poreuomai ekloge skeuos bastazo onoma enopion ethnos Trans.: herre si gå utvelge redskap bære navn fremfor etnisk basileus huios israel konge sønn israel PAKTEN: Herren svarte: “Gå, for han er et utvalgt redskap. Han skal bære mitt navn fremfor folkeslagene, deres konger og Israels sønner. GJE 09:16 SHG: hupodeiknumi hosos hosos dei pascho onoma Trans.: vise hvor mye hvor mye må lide navn PAKTEN: Jeg vil vise ham hvor mye han må lide for mitt navns skyld!” GJE 09:17 SHG: ananias aperchomai eiserchomai eis oikos epitithemi cheir epi epo adelphos Trans.: ananias dra avsted gå inn i hus legge hånd på si bror saulos kurios iesous opthanomai hodos erchomai apostello anablepo anablepo saulos herre jesus vise seg vei komme sende gi syn gi syn saulos saulus pletho hagios pneuma fylle hellig ånd PAKTEN: Ananias drog av sted, gikk inn i huset, la hendene sine på ham og sa: “Bror Saulus, Herren Jesus som viste seg for deg på veien da du kom hit, har sendt meg for å gi deg synet tilbake og fylle deg med Den hellige ånd.” GJE 09:18 SHG: eutheos apopipto opthalmos lepis anablepo anablepo parachrema Trans.: straks falle øye skjell syn syn hurtig anistemi baptizo reise seg døpe PAKTEN: Straks var det som om et skjell falt fra øynene hans, og han fikk synet tilbake. Da reiste han seg og ble døpt. 276 Gjerningene med den greske teksten GJE 09:19 SHG: lambano trophe enischuo de saulos tis hemera mathetes en damaskos Trans: ta til seg mat styrke så Saulus en tid elev i damaskus PAKTEN: Deretter tok han til seg mat og fikk kreftene tilbake. Og Saulus ble værende en tid hos disiplene i Damaskus. GJE 09:20-22. Saulus vitner om Jesus GJE 09:20 SHG: eutheos kerusso christos sunagoge huios theos Trans.: straks forkynne cristus synagoge sønn gud PAKTEN: Straks forkynte han Kristus i synagogene som Guds Sønn. GJE 09:21 SHG: pas akouo existemi lego touto portheo ho epikaleomai epikaleomai touto Trans.: alle høre overraske si denne utrydde som påkalle påkalle dette onoma hierousalem erchomai hode ago deo archiereus archiereus navn jerusalem komme hit føre binde øversteprest øversteprest PAKTEN: Alle som hørte ham, ble overrasket og spurte: “Er ikke dette han som utryddet dem i Jerusalem som påkalte dette navnet? Og kom han ikke hit for å føre dem bundet frem for øverstepresten? GJE 09:22 SHG: saulos endunamoo mallon endunamoo sugcheo ioudaios ho katoikeo en Trans: saulus styrke større styrke forvirre judeer* som bo i damaskos damaskus sumbibazo houtos autos christos fremstille denne selv cristus *en som er bosatt i Judea PAKTEN: Men Saulus fikk stadig større styrke, og han forvirret de jødene som bodde i Damaskus ved å fremstille Jesus som Kristus. GJE 09:23-25. Disiplene redder Saulus GJE 09:23 SHG: hos hikanos hemera pleroo ioudaios sumbouleuo sumbouleuo anaireo Trans.: etter mange dag oppfylle judeer* planlegge planlegge ta livet av *en som er bosatt i Judea Gjerningene med den greske teksten 277 PAKTEN: Etter mange dager inngikk jødene en sammensvergelse mot ham for å ta livet av ham. GJE 09:24 SHG: epiboule epiboule ginosko saulos paratereo pule hemera nux anaireo Trans.: plan plan kjenne saulus holde vakt byport dag natt ta livet av PAKTEN: Men han fikk kjennskap til planen deres, for de holdt vakt ved byportene dag og natt for å slå ham i hjel. GJE 09:25 SHG: de mathetes lambano nux chalao -kathiemi kathiemi teichos spuris Trans.: derfor elev ta natt fire ned ned bymur korg PAKTEN: Derfor tok disiplene ham om natten og firte ham ned langs bymuren i en kurv. GJE 09:26-30. Saulus i Jerusalem GJE 09:26 SHG: saulos paraginomai hierousalem peirao kollao Trans.: saulus tilbakekomme jerusalem forsøke slå seg sammen med mathetes elev pas alle phobeo pisteuo mathetes frykte tro elev PAKTEN: Da han kom tilbake til Jerusalem, forsøkte han å slå seg sammen med disiplene, men alle var redd ham for de trodde ikke at han var en disippel. GJE 09:27 SHG: barnabas epilambanomai ago apostolos diegeomai pos eido kurios Trans.: barnabas ta seg av føre apostel forklarte hvordan se herre hodos laleo pos parrhesia parrhesiazomai en damaskos onoma iesous vei tale hvordan åpent tale modig i damaskus navn jesus PAKTEN: Men Barnabas tok seg av ham og førte ham til apostlene. Han fortalte dem hvordan han hadde truffet Herren på veien, og at han i Damaskus åpent og frimodig hadde talt i Jesu navn. GJE 09:28 SHG: eisporeuomai ekporeuomai en hierousalem Trans.: gå inn gå ut i jerusalem 278 Gjerningene med den greske teksten PAKTEN: Og han gikk inn og ut blant dem i Jerusalem. GJE 09:29 SHG: laleo parrhesiazomai onoma kurios iesous suzeteo pros hellenistes Trans.: tale modig navn herre jesus diskutere blant hellenist* epicheireo epicheireo anaireo forsøke forsøke ta livet av *en gresktalende jøde PAKTEN: Han talte frimodig i Herren Jesu navn og diskuterte med de gresktalende jødene samtidig som de ville ta livet av ham. GJE 09:30 SHG: adelphos epiginosko katago katago keisareia exapostello exapostello Trans: bror forstå føre ned føre ned cæsarea videresende videresende tarsos tarsus PAKTEN: Da brødrene forstod dette, førte de ham ned til Cæsarea for å sende ham videre til Tarsus. GJE 09:31 SHG: oun echo ekklesia eirene kata holos ioudaia galilaia samareia oikodomeo Trans.: nå ga kirke fred over hele judea galilea samaria oppbygge poreuomai phobos kurios gå frykt herre paraklesis hagios pneuma plethuno trøst hellig ånd flere PAKTEN: Nå hadde menighetene fred over hele Judea, Galilea og Samaria. De ble oppbygget, levde i ærefrykt for HERREN,* ble trøstet ved Den hellige ånd, og de ble stadig flere. *Jehovah GJE 09:32-35. Peter helbreder Aneas GJE 09:32 SHG: ginomai dierchomai petros dierchomai dia pas katerchomai Trans.: skje dra omkring peter dra omkring over alt komme til katerchomai komme til kai hagios ho koitoikeo ludda også hellige som bo lydia Gjerningene med den greske teksten 279 PAKTEN: Det skjedde da Peter drog omkring over hele landet at han også kom til de hellige som bodde i Lydda. GJE 09:33 SHG: ekei heurisko tis anthropos onoma aineas katakeimai krabbatos okta etos Trans.: der finne et menneske navn aneas ligge seng åtte år peralutikos paraleuo svekke lammelse PAKTEN: Der traff han et menneske som hette Aneas. Han hadde vært sengeliggende i åtte år og var svak av lammelse. GJE 09:34 SHG: petros epo aineas iesous christos aiomai aiomai anistemi stronnumi Trans.: peter si aneas jesus kristus lege lege reis deg re opp stronnumi anistemi eutheos re opp reise seg straks PAKTEN: Peter sa til ham: “Aneas, Jesus Kristus leger deg! Reis deg og re opp sengen din!” Og straks reiste han seg. GJE 09:35 SHG: pas koitoikeo ludda saron eido epistrepho kurios Trans.: alle bo lydia saron se omvende herre PAKTEN: Alle som bodde i Lydda og Saron, så ham, og de omvendte seg til Herren. GJE 09:36-43. Peter oppreiser Tabita GJE 09:36 SHG: de en ioppe mathetria onoma tabitha hos diermeneuo lego dorkas Trans.: og i joppe kvinnelig elev navn tabita som oversette si dorkas houtos pleres agathos ergon eleemosune hos poieo denne full god gjerning barmhjertighetsgave som gjøre PAKTEN: Og i Joppe bodde en kvinnelig disippel som hette Tabita,* som oversatt vil si Dorkas. Hun var rik på gode gjerninger og gav bort mange gaver som hun selv laget. *gasell 280 Gjerningene med den greske teksten GJE 09:37 SHG: ginomai ekeinos hemera astheneo apothnesko louo tithemi huperion Trans.: skje de dag syk dø vaske legge øverste rom huperion øverste rom PAKTEN: Så skjedde det at hun på den tiden ble syk og døde. Og da de hadde vasket henne, la de henne i et rom ovenpå. GJE 09:38 SHG: on ludda eggus ioppe mathetes akouo petros en -autos apostello duo Trans.: ligge lydia nær joppe elev høre Peter de selv sende to aner parakaleo okneo dierchomai mann be straks komme PAKTEN: Lydda lå i nærheten av Joppe, så da disiplene hørte om Peter, sendte de to menn til ham. Og de ba ham om å bli med dem med det samme!” GJE 09:39 SHG: de petros anistemi sunerchomai paraginomai anago eis huperion Trans.: da peter stå opp dra sammen med komme frem føre i øverste rom pas chara paristemi klaio epideiknumi chiton himation hosos alle enke være til stede sorg vise kjortel kappe som huperion dorkas poieo øverste rom dorkas gjøre PAKTEN: Peter gjorde seg klar og gikk sammen med dem. Og da de kom frem, ble han ført opp på det øverste rommet der alle enkene stod sammen og gråt. De viste ham kjortlene og kappene Dorkas hadde laget. GJE 09:40 SHG: petros ekballo pas exo tithemi -gonu proseuchomai epistrepho soma epo Trans.: Peter kaste alle ut legge kne be vende seg legeme si tabithai anistemi anoigo opthalmos eido petros anaphero tabitha reise seg åpne øye se peter reise opp Gjerningene med den greske teksten 281 PAKTEN: Peter sendte dem alle ut, la seg på kne og ba. Så vendte han seg mot den døde og sa: “Tabita, stå opp.” Hun åpnet øynene, og da hun så Peter, satte hun seg opp. GJE 09:41 SHG: didomi cheir anistemi phoneo hagios chera paristemi zao Trans.: gi hånd reise rope hellig enke overlate liv PAKTEN: Han gav henne hånden og hun reiste seg opp. Så ropte han på de hellige og enkene og overlot henne til dem — i live! GJE 09:42 SHG: gnostos kata holos ioppe polus pisteuo kurios Trans.: kjenne over hele joppe mange tro herre PAKTEN: Dette ble kjent over hele Joppe, og mange trodde på Herren. GJE 09:43 SHG: ginomai meno hikanos hemera ioppe tis simon burseus Trans.: skje oppholde noen dag joppe hos simon garver PAKTEN: Og det ble slik at Peter bodde noen dager i Joppe hos garveren Simon. GJE 10 Peters tredje nøkkel til himlenes rike* GJE 10:01-08. Hærføreren Kornelius — den første kristne blant folkeslagene GJE 10:01 SHG: tis aner kaisareia onoma kornelios hekatantarchos* speira kaleo Trans.: en mann Cæsarea navn Kornelius fører regiment kalle italikos speira italiensk regiment *fører for en hæravdeling på 100 menn PAKTEN: En mann i Cæsarea hette Kornelius. Han var hærfører for den hæravdelingen som ble kalt for Det italienske regiment. KOMMENTAR: Kornelius var den første av folkeslagene, altså ikke-jøde, som ble døpt til Jesus Kristus og som fikk Den hellige ånd. Og legg merke til at han fikk Den hellige ånd direkte fra Gud uten at han på forhånd var døpt. (GJE 10:44-48) Kornelius var hærfører for en hæravdeling i den romerske hæren. Det greske ordet hekatantarchos betyr direkte oversatt hundringssjef, på engelsk en centurion. Dette skjedde 282 Gjerningene med den greske teksten i år 36 v.t., og det er Kornelius som setter skille mellom jødenes tid og folkeslagenes tid. Etter at Peter brukte den tredje nøkkelen til himlenes rike da Kornelius fikk Den hellige ånd, hører vi ikke mer til Peter bortsett fra at Paulus nevner ham ved et par anledninger. Da er jødenes tid forbi, og forkynnelen går deretter over til de fra folkeslagene ved apostelen Paulus, derfor kalt folkeslagenes apostel. GJE 10:02 SHG: eusebes phobeo theos pas oikos poieo polus eleemosune laos Trans.. rettskaffen frykte gud hele hus gjøre mange god gjerning folk deaomai theos diapantos be gud ofte PAKTEN: Han var rettskaffen og gudfryktig sammen med hele sin familie. Han gjorde mange gode gjerninger mot folket og ba ofte til Gud. GJE 10:03 SHG: eido horama phaneros hosei ennatos hora hemera aggelos theos Trans.: se syn åpent omkring niende time dag budbringer gud eiserchomai komme epo kornelios si kornelius PAKTEN: Og han fikk se et syn som åpnet seg for ham. Det var omkring den niende timen på dagen da en Guds budbringer kom til ham og sa: “Kornelius!” GJE 10:04 SHG: atenizo emphobos epo tis kurios epo proseuche ho eleemosune Trans.: stirre skjelve si hva herre svare bønn som god gjerning anabaino mnemosunon enopion theos stige opp påminnelse fremfor gud PAKTEN: Han stirret på ham og skalv da han sa: “Hva er det, Herre?” Han svarte: “Dine bønner og gode gjerninger har steget opp som en påminnelse fremfor Gud. GJE 10:05 SHG: nun pempo aner ioppe metapempo simon hos epikaleomai petros Trans.: nå sende mann joppe sende tilbake simon som kalle peter PAKTEN: Send nå noen menn til Joppe og få med dere tilbake Simon, han som også blir kalt Peter. Gjerningene med den greske teksten 283 GJE 10:06 SHG: xenizo tis simon bruseus hos oikia thalassa para laleo tis dei poieo Trans.: gjest hos Simon garver hans hus hav der si hva må gjøre PAKTEN: Han er gjest hos garveren Simon i huset hans ved havet. [Der vil han si hva dere må gjøre.”] GJE 10:07 SHG: hos aggelos ho laleo kornelios aperchomai phoneo duo oiketes Trans.. da budbringer som talte Kornelius fare bort rope to hustjener eusebes straitotes proskartereo proskartereo proskartereo rettskaffen soldat våpen bærer våpenbærer våpenbærer PAKTEN: Da den budbringeren som talte til ham, ble borte, kalte Kornelius til seg to hustjenere og en gudfryktig soldat, en av våpenbærerne sine. GJE 10:08 SHG: exegeomai hapas apostello ioppe Trans.: forklare hende sende Jobbe PAKTEN: Han forklarte dem hva som hadde hendt og sendte dem til Joppe. GJE 10:09-16. Peters syn GJE 10:09 SHG: euparion Trans.: neste dag hodoiporeo hodoiporeo eggizo reisende reisende nærme polis petros anabaino doma by peter stige opp tak proseuchomai peri kektos hora be omkring sjette time PAKTEN: Neste dag da de reisende nærmet seg byen, gikk Peter opp på hustaket for å be. Det var omkring den sjette timen. GJE 10:10 SHG: ginomai prospeinos prospeinos thelo geuomai paraskeuazo Trans.: skje meget sulten meget sulten ønske ete forberede paraskeuazo forberede emipipto epi ekstasis falle i transe 284 Gjerningene med den greske teksten PAKTEN: Da skjedde det at han ble veldig sulten og ville ete. Og mens han ventet, falt han i transe. GJE 10:11 SHG: theoreo ouranos anoigo tis skeuos katabaino megas othone deo tessares Trans.: se det høye åpne en gjenstand falle ned stor duk binde fire arche kathiemi kathiemi ge hjørne stige ned stige ned jord PAKTEN: Han ser at himlene åpner seg og at en gjenstand lik en stor duk festet i hvert av de fire hjørnene, blir firt ned mot jorden. GJE 10:12 SHG: en -hon pas ethos tetrapuos tetrapous ge therion therion herpeton peteinon Trans.: på den alle slag dyr dyr jord rovdyr rovdyr kryp fugl ouranos det høye PAKTEN: På den var alle slags dyr som er på jorden — ville dyr, krypdyr og himlenes fugler. GJE 10:13 SHG: ginomai phone anistemi petros thuo phago Trans.: skje røst rese seg peter slakt ete PAKTEN: Da kom en røst til ham: “Reis deg, Peter! Slakt og ét!” GJE 10:14 SHG: petros epo medamos kurios oudepote phago pas koinos e akarthos Trans.: peter si slett ikke herre aldri ete noe vanhellig eller urent PAKTEN: Men Peter sa: “Slett ikke, Herre, for jeg har aldri ett noe vanhellig eller urent.” GJE 10:15 SHG: phone palin deuteros hos theos katarizo koinoo koinoo Trans.: røst igjen andre gang det gud rense vanhellig vanhellig PAKTEN: Røsten kom igjen for andre gang: “Det Gud har renset, er ikke vanhellig!” Gjerningene med den greske teksten 285 GJE 10:16 SHG: touto ginomai tris skeuos anabaino palin eis ouranos Trans.: dette skje tre gjenstand ta opp igjen til det høye PAKTEN: Dette skjedde tre ganger. Så ble gjenstanden tatt opp til himlene igjen. GJE 10:17-23. Peter drar til Cæsarea GJE 10:17 SHG: de hos petros diaporeo heautou tis ho horama hos eido eien idou Trans.: da mens peter undre seg dette det som syn som se være se aner ho apostello krornelios diadidomi dierotao simon oikia epistemi epi pulon mann som sende kornelius dele ut spørsmål simon hus stå ved dør PAKTEN: Og mens Peter undret seg over hva betydningen av det synet han hadde sett, var, se! — da hadde mennene som Kornelius sendte ut, spurt seg frem til Simons hus! Og de stod ved døren. GJE 10:18 SHG: phoneo punthanomai ei simon he epikaleomai petros xenizo enthade Trans.. rope få vite om simon som kalle peter gjest der PAKTEN: De ropte for å få vite om Simon, han som ble kalt Peter, var gjest der. GJE 10:19 SHG: petros enthumeomai peri horama pneuma epo idou treis aner zeteo Trans.: peter undre seg over syn ånd si se tre menn søke PAKTEN: Peter undret seg over synet da ånden befalte: ‘Se! — tre menn leter etter deg! GJE 10:20 SHG: anistemi alle katabaino katabaino poreuomai diakrino medeis apostello Trans.: stå opp derfor gå ned gå ned gå tvile noe sende PAKTEN: Reis deg og gå ned til dem! Og gå med dem uten å nøle, for de er sendt til deg!’ GJE 10:21 SHG: de petros katabaino katabaino aner apostello korrnelios epo idou eimi Trans.: da peter gå ned gå ned mann sende kornelius si se jeg er 286 hos som Gjerningene med den greske teksten zeteo tis aitia dia -hos pareimi søke hvilken grunn hvorfor som være her PAKTEN: Peter gikk ned til mennene [som Kornelius hadde sendt]. Han sa: “Se! — det er meg dere leter etter! — Hva er grunnen til at dere er her?” GJE 10:22 SHG: epo kornelios hekatontarches dikaios aner phobeo theos agathos martureo Trans.: si kornelius hærfører rettferdig mann frykte gud godt vitnemål hopo holos ethnos ioudaios chrematizo hagios aggelos metapempo eis blant alle forkeslag judeer* bli kalt hellig budbringer be inn i oikos akouo rhema hus høre si *en som er bosatt i Judea PAKTEN: Og de svarte: “Hærføreren Kornelius, en rettferdig og gudfryktig mann som er høyt respektert både blant folkeslagene og jødene, er blitt kalt av en hellig budbringer som ba ham hente deg til sitt hus for å høre hva du hadde å si.” GJE 10:23 SHG: oun eiskaleo xenizo epaurion petros exerchomai exerchomai tis adelphos Trans.: da be inn gjest neste dag peter dra bort dra bort noen bror ioppe sunerchomai joppe sammen med PAKTEN: Da ba han dem inn som gjester, og neste dag drog Peter av sted sammen med dem. Noen av brødrene fra Joppe drog også sammen med dem. GJE 10:24-33. Peter og Kornelius GJE 10:24 SHG: epaurion meta eiserchomai eis kaisareia korneleos prosdokeo Trans.: neste dag etter komme frem til cæsarea korneleus vente sugkaleo sugkaleo suggenes anagkaios philios kalle sammen kalle sammen slektning nær venn PAKTEN: Neste dag kom de frem til Cæsarea. Kornelius ventet på dem, for han hadde også kalt sammen slekt og nære venner. Gjerningene med den greske teksten 287 GJE 10:25 SHG: petros eiserchomai kornelios sunantao pipto epi pous proskuneo Trans.: peter komme inn kornelius motta kaste fremfor fot ære PAKTEN: Da Peter kom frem, ble han mottatt av Kornelius som kastet seg fremfor føttene hans i ærbødighet. GJE 10:26 SHG: petros egeiro lego anistemi kego eimi anthropos Trans.: peter reise si stå opp også jeg er menneske PAKTEN: Men Peter fikk ham til å reise seg, for han sa: “Reis deg, for også jeg er et menneske.” GJE 10:27 SHG: sunomileo eiserchomai heurisko polus sunerchomai sunerchomai Trans.: samtale komme inn finne mange sammenkomme sammenkomme PAKTEN: De snakket sammen, og da de kom inn, så han at mange var kommet sammen der. GJE 10:28 SHG: phemi epistami hos athemitos aner ioudaios kollao kollao e Trans.: si vite hvor lovstridig mann judeer* samvaær samvær eller proseuchomai allophulos allophulos theos deiknuo lego medeis anthropos be utlendig utlendig gud vise si ingen menneske koinoo e akathartos vanhellig eller urent *en som er bosatt i Judea PAKTEN: Han sa: “Dere vet at det er i strid mot loven for en jødisk mann å ha omgang med, eller be sammen med, en utlending. Men Gud har vist meg og sagt at ikke noe menneske er vanhellig eller urent. GJE 10:29 SHG: dio erchomai anantirrhetos anantirrhetos metapempo punthanomai oun Trans.: derfor komme innvende innvende sende bud spørre nå tis logos metapempo dette ord sende bud på 288 Gjerningene med den greske teksten PAKTEN: Derfor kom jeg uten innvendinger da dere sendte bud. — Kan jeg nå spørre hvorfor dere har sendt bud på meg?” GJE 10:30 SHG: kornelios phemi tetartos hemera apo nesteuo mechri tautei hora ennatos Trans.: kornelius si fire dag siden faste inntil denne time niende hora proseuchomai oikos idou aner histemi enopion lampros esthes time be hus se mann stå fremfor skinne klær PAKTEN: Kornelius svarte: “For fire dager siden fastet jeg inntil denne timen. Det var da i den niende timen og jeg ba i mitt hus. Og, se! — en mann står foran meg i skinnende klær! GJE 10:31 SHG: phemi kornelios proseuche eisakouo sou eleemosune mnaomai enopion Trans.: si kornelius bønn lytte til dine god gjerning huske fremfor theos gud PAKTEN: Og han sa: ‘Kornelius, dine bønner er blitt lyttet til, og din gode gjerninger er blitt husket fremfor Gud. GJE 10:32 SHG: pempo oun ioppe metakalao simon epikaleomai petros xenizo oikia simon Trans.: send nå joppe be simon kalt peter gjest hus simon burseneus thalassa para hos paraginomai laleo garver hav når som komme tale PAKTEN: Send nå noen til Joppe og spør etter Simon, også kalt Peter. Han er gjest hos garveren Simon, i huset ved havet. [Når han kommer, skal han tale til deg.] GJE 10:33 SHG: Trans.: rett exautes oun pempo kalos poieo paraginomai nun oun pas pareimi da sende god gjøre være til stede nå da alle til stede pareimi enopion theos akouo pas prostasso theos til stede fremfor gud høre alt pålegge gud PAKTEN: Jeg sendte straks noen til deg, og det gjør godt at du kom, for nå er vi alle til stede fremfor Gud for å høre alt det Gud har pålagt deg.” Gjerningene med den greske teksten 289 GJE 10:34-43. Peters tale GJE 10:34 SHG: de petros anoigo stoma epo aletheia katalambano theos ou prosopoleptes Trans.: da peter åpne munn si sannhet forstå gud ingen partisk prosopoleptes partisk PAKTEN: Da talte Peter og sa: “I sannhet, nå forstår jeg at Gud ikke er partisk. GJE 10:35 SHG: pas ethnos phobeo ergazomai dikaiosune dektos Trans.: alle folkeslag frykte utøve rettferdighet godta PAKTEN: For fra hvert folkeslag blir den som frykter ham og utøver rettferdighet, godtatt av ham. GJE 10:36 SHG: logos hos apostello huios israel euaggelizo eirene iesous christos kurios pas Trans.: ord som sende ut sønn Israel budskap fred jesus kristus herre alle PAKTEN: Dere kjenner det budskap Gud sendte til Israels sønner da han forkynte fred gjennom Jesus Kristus, alles Herre. GJE 10:37 SHG: rhema ginomai kata holos ioudaia archomai galilaia meta baptisma hos Trans.: ord skje over hele judea begynne galilea med dåp det ioannes kerusso johannes forkynne PAKTEN: Og dere vet hva som skjedde over hele Judea. Det begynte i Galilea med dåpen og Johannes’ forkynnelse. GJE 10:38 SHG: hos theos chrio iesous nazareth hagios pneuma dunamis hos dierchomai Trans.: som gud salve jesous nasaret hellig ånd kraft som gå omkring dierchomai euergeteo euergeteo iomai pas katadunasteuo diabolos theos gå omkring gjøre godt gjøre godt lege alle underlegge djevel gud 290 Gjerningene med den greske teksten PAKTEN: Det var han som Gud salvet ved Den hellige ånds kraft, Jesus fra Nasaret. Han gikk rundt og gjorde gode gjerninger og leget alle som var underlagt Djevelen, for Gud var med ham. GJE 10:39 SHG: martus pas hos poieo te chora ioudaos hierousalem hos anaireo Trans.: vitne alt som gjøre i land judeer jerusalem som drepe kremannumi epo xulon henge på tre PAKTEN: Vi var vitner til alt han gjorde, både i jødenes land og i Jerusalem. Og han ble drept ved at de hengte ham på et tre. GJE 10:40 SHG: theos egeiro tritos hemera didomi -emphanes -ginomai emphanes Trans.: gud reise opp tredje dag gi åpenlyst skje åpenlyst PAKTEN: Men Gud reiste ham opp på den tredje dagen og tillot at han stod synlig frem. GJE 10:41 SHG: pas laos martus procheirotoneo procheirotoneo theos hostis sunestio Trans.: hele folk vitne forhåndsutvalgt forhåndsutvalgt gud disse ete med sunpino meta anistemi nekros drikke med etter stå opp død PAKTEN: Ikke for folket, men for de vitnene som var forhåndsutvalgt av Gud — de som han åt og drakk med etter at han var stått opp fra de døde. GJE 10:42 SHG: paraggello kerusso laos diamarturomai ho horizo theos krites Trans.: befale forkynne folk vitne om han bestemt gud dommer zao nekros levende død PAKTEN: Han befalte oss å forkynne for folket og vitne om at han var den som av Gud var forhåndsutvalgt som dommer over levende og døde. Gjerningene med den greske teksten 291 GJE 10:43 SHG: pas prophetes martureo dia onoma pas -ho pisteuo lambano aphesis Trans.: alle profet vitne ved navn alle som tro få tilgivelse hamartia synd PAKTEN: For alle profetene har vitnet om at i hans navn skal alle som tror på ham, få tilgivelse for sine synder.” GJE 10:44-48. De fra folkeslagene får Den hellige ånd* GJE 10:44 SHG: petros eti laleo tauta rhema hagios pneuma epipipto epi pas akouo logos Trans.: peter ennå tale dette ord hellig ånd falle på alle høre ord PAKTEN: Mens Peter ennå talte, falt Den hellige ånd over alle som hørte budskapet. GJE 10:45 SHG: peritome pistos existemi hosos sunerchomai petros hoti epi Trans.: omskjære tro undre de være sammen med peter over fra ethnos kai folkeslag også ekcheo dorea hagios pneuma utøse gave hellig ånd PAKTEN: De omskårne troende som var sammen med Peter, ble forbløffet over at Den hellige ånds gave også ble utøst over dem fra folkeslagene. GJE 10:46 SHG: akouo laleo glossa megaluno theos Trans.: høre tale tungemål opphøye gud PAKTEN: De hørte at de talte i tungemål, og at de opphøyet Gud. GJE 10:47 SHG: tote apokrinomai petros dunamai tis tis kuluo hudor toutos baptizo Trans.: dette respondere peter evne noen noen nekte vann dets dåp hostis lambano hagios pneuma kai så lenge få hellig ånd også PAKTEN: Til det spurte Peter: “Kan noen nekte dem vannet dåp når de også har fått Den hellige ånd?” 292 Gjerningene med den greske teksten GJE 10:48 SHG: protasso baptizo onoma kurios tote erotao epimeno tis hemera Trans.: befalte døpe navn herre så be oppholde noen dag PAKTEN: Så befalte han at de skulle bli døpt i Herrens navn. Deretter ba de dem bli hos dem noen dager. GJE 11 Folkeslagenes tid GJE 11:01-18. Striden om folkeslagene GJE 11:01 SHG: apostolos adelphos ioudaia akouo ethnos dechomai logos theos Trans.: apostel bror judea høre etnisk ta imot ord Gud PAKTEN: Apostlene og jødene i Judea fikk høre at de fra folkeslagene hadde tatt imot Guds ord. GJE 11:02 SHG: hote petros anabaino hierosoluma peritome diakrino Trans.: derfor peter komme opp jerusalem omskjære kritisere PAKTEN: Derfor ble Peter, da han kom opp til Jerusalem, kritisert av de omskårne. GJE 11:03 SHG: lego eiserchomai aner akrobustia -echo sunestio Trans.: si gå inn mann uomskåren ha mat med PAKTEN: De sa til ham: “Du gikk inn til uomskårne menn og åt med dem!” GJE 11:04 SHG: petros archomai archomai ektithemi kathexes Trans.: peter begynne begynne forklare rekkefølge PAKTEN: Da begynte Peter å forklare dem i rett rekkefølge: GJE 11:05 SHG: polis ioppe proserchomai ekstasis eido horama tis skeuos katabaino Trans.: by Joppe be transe se syn en gjenstand komme ned megas othone kathiemi kathiemi ouranos tassares arche echomai achri stor duk fire ned fire ned det høye fire hjørne komme dit Gjerningene med den greske teksten 293 PAKTEN: “Jeg var i byen Joppe, og mens jeg ba, falt jeg i transe og fikk et syn. En gjenstand som en stor duk ble firt ned fra himlene etter de fire hjørnene, og den kom dit jeg var. GJE 11:06 SHG: hos athenizo katabaneo eido tetrapous tetrapous ge therion therion Trans.: da stirre undersøkende se dyr dyr jord rovdyr rovdyr hupeton peteinon ouranos kryp fugl det høye PAKTEN: Da jeg stirret undersøkende på den, så jeg alle slags jordens dyr — rovdyr, krypdyr og himlenes fugler. GJE 11:07 SHG: akouo phone lego anistemi petros thuo phago Trans.: høre røst si reis deg peter slakt et PAKTEN: Da hørte jeg en røst som sa: ‘Reis deg, Peter! Slakt og ét!’ GJE 11:08 SHG: epo medamos kurios pas -oudepote koinos e akathartos oudepote Trans.: si slett ikke herre aldri noen gang vanhellig eller urent noen gang oudepote eiserchomai eis stoma noen gang komme inn i munn PAKTEN: Men jeg svarte: ‘Ikke tale om, Herre, for aldri har noe som er vanhellig eller urent kommet inn i min munn!’ GJE 11:09 SHG: phone apokrinomai ek -deuteros ouranos hos theos katharizo koinoo Trans.: røst respondere for andre det høye som gud rense vanhellig koinos urent PAKTEN: Røsten svarte for andre gang fra himlene: ‘Det som Gud har renset, er ikke vanhellig eller urent!’ GJE 11:10 SHG: tote ginomai tris tris hapas anaspao palin eis ouranos Trans.: dette skje tredje tredje alt heise igjen til det høye 294 Gjerningene med den greske teksten PAKTEN: Dette skjedde for tredje gang før alt sammen igjen ble heist opp til himlene. GJE 11:11 SHG: idou exautes treis aner ephistemi oikia en -hos apostello kaisareia Trans.: se akkuret da tre mann stå hus være som utsende cæsarea PAKTEN: Og, se! — akkurat da stod tre menn foran huset som jeg var i! De var utsendt fra Cæsarea. GJE 11:12 SHG: pneuma epo sunerchomai medeis diakrino de houtos hex adelphos erchomai Trans.: ånd si gå med ingen nøling da dette seks brødre komme -sun eiserchomai eis aner oikos sammen gå inn i mann hus PAKTEN: Ånden befalte at jeg ikke skulle nøle med å gå sammen med dem. Seks brødre kom også sammen med meg, og vi gikk inn i mannens hus. GJE 11:13 SHG: apaggello pos eide aggelos oikos histemi epo apostello aner ioppe Trans.: forteele hvordan se budbringer hus stå si sende menn joppe metapempo simon ho epikaleomai petros hente simon som kalle peter PAKTEN: Han fortalte hvordan en budbringer hadde vist seg for ham inne i huset. Han sa: ‘Send noen menn til Joppe og hent Simon, han som kalles Peter. GJE 11:14 SHG: hos laleo rhema en -hos pas oikos sozo Trans.: som tale ord ved dem alle hus redde PAKTEN: Han skal bringe dere et budskap, og gjennom dette budskapet skal du og hele din husholdning bli reddet.’ GJE 11:15 SHG: archomai laleo hagios pneuma epipipto epi epi en arche Trans.: begynne tale hellig ånd falle på på i begynnelse PAKTEN: Da jeg begynte å tale, kom Den hellige ånd over dem, slik det skjedde med oss i begynnelsen. Gjerningene med den greske teksten 295 GJE 11:16 SHG: de mnaomai rhema kurios hos lego iohannes men baptizo hudor Trans.: da huske ord herre som si johannes sannelig døpe vann baptizo hagios pneuma døpe hellig ånd PAKTEN: Da husket jeg Herrens ord da han sa: ‘Johannes døpte med vann, men dere skal sannelig døpe med Den hellige ånd.’ GJE 11:17 SHG: ei oun theos didomi isos dorea poisteuo epi kurios iesous christos Trans.: når nå gud gi lik gave tro på herre jesus kristus tis hvordan dunatos koluo theos evne motstå gud PAKTEN: Når Gud nå gav dem den samme gaven som han hadde gitt oss som trodde på Herren Jesus Kristus, hvordan kunne jeg da sette meg opp mot Gud?” GJE 11:18 SHG: akouo tauta hesuchazo hesuchazo doxazo theos lego are theos kai Trans.: høre dette stille stille ære gud si altså gud også ethnos etnisk didomi metanoia zoe gitt anger liv PAKTEN: Da de hørte dette, ble de stille. Og de æret Gud og sa: “Så har altså Gud også gitt livet til dem fra folkeslagene som angrer!” GJE 11:1926. De første kristne GJE 11:19 SHG: oun diaspeiro diaspeiro thlipsis ginomai epi stephanos dierchomai heos Trans.: nå spre spre forfølgelse skje etter stefanus dra rundt til phoinike kupros antiocheia laleo logos medeis ioudaios monon fønikia, kypros antiokia tale ord uten stans judeer bare PAKTEN: De som nå ble spredt på grunn av forfølgelsene etter Stefanus, drog omkring til Fønika, Kypros og Antiokia der de fortsatte å tale om ordet, men bare til jødene. 296 Gjerningene med den greske teksten GJE 11:20 SHG: tis aner kupros kurene hostis eiserchomai antiocheia laleo Trans.: noen mann kypros kyrene disse dra antiokia tale hellenistes euaggelizo kurios iesous grekesktalende budskapet herre jesus PAKTEN: Men noen menn fra Kypros og Kyrene drog til Antiokia og forkynte budskapet om Herren Jesus også for de gresktalende. GJE 11:21 SHG: cheir kurios Trans.: hånd herre polus arithmosn pisteuo epistrepho kurios mange antall trodde omvende herre PAKTEN: HERRENs* hånd var med dem, og et stort antall trodde og omvendte seg til Herren. *Jehovah GJE 11:22 SHG: de logos autos akouo ous ekklesia ho hierosoluma exapostello exapostello Trans.: da ord selv høre øre kirke den Jerusalem sende ut sende ut barnabas dierchomai heos antiocheia barnabas dra/reise til antiokia PAKTEN: Da nyheten om dette nådde frem til menigheten i Jerusalem, sendte de ut Barnabas for at han skulle reise helt til Antiokia. GJE 11:23 SHG: hos paraginomai eido charis theos chairo parakaleo pas prothesis kardi Trans.: da komme frem se nåde gud gklede oppfordre alle hele hjerte proskallao kurios holde seg til herre PAKTEN: Da han kom frem og fikk se Guds nåde, gledet han seg, og han oppfordret alle til helhjertet å holde seg til Herren. GJE 11:24 SHG: agathos aner pleres hagios pneuma pistis hikanos ochlos Trans.: god mann full hellig ånd tro føre menneskemengde prostithemi kurios fremstille herre Gjerningene med den greske teksten 297 PAKTEN: Han var en god mann fylt av Den hellige ånd og tro. Han førte mange mennesker frem til Herren. GJE 11:25 SHG: de exerchomai barnabas tarsus anazeteo saulus Trans.: da drog barnabas tarsus finne saulus PAKTEN: Så drog Barnabas til Tarsus for å finne frem til Saulus. GJE 11:26 SHG: heurisko ago antiocheia ginomai holos eniautos sunago ekklesia didasko Trans.: finne føre Antiokia bli helt et år sammen kirke undervise hikanos ochlos mathetes chrematizo christianos proton antiocheia stor menneskemengde elev kalle kristen først antiochia PAKTEN: Og da han hadde funnet ham, førte han ham med seg tilbake til Antiokia. Og de ble værende et helt år i menigheten i Antiokia og underviste en stor menneskemengde. Det var i Antiokia disiplene først ble kalt kristne. GJE 11:27-30. Hungersnød i Judea GJE 11:27 SHG: tauteis hemera katerchomai prophetes hierosoluma antiochia Trans.: disse dag komme ned profet jerusalem antiokia PAKTEN: På den tiden kom noen profeter ned fra Jerusalem til Antiokia. GJE 11:28 SHG: anistemi heis onoma agabos semeiano pneuma mello megas limos Trans.: stå frem en navn Agabus vise til ånd komme til stor hungersnød epo holos oikomene hostis ginomai epo klaudios kaisar over hele bebodd område som ske under klaudius keiser PAKTEN: Da stod en som hette Agabus, frem og tilkjennegav ved ånden at det skulle komme en stor hungersnød over alle bebodde områder, noe som skjedde under keiser Klaudius. GJE 11:29 SHG: de mathetes hekastos hekastos kathos euporeo horizo pempo diakonia Trans.: da elev enhver enhver følgelig evne velge sende hjelp 298 Gjerningene med den greske teksten adelphos katoikeo ioudaia bror bo judea PAKTEN: Alle disiplene ville derfor etter evne sende hjelp til brødrene som bodde i Judea. GJE 11:30 SHG: hos kai poieo apostello prosbuteros cheir barnabas saulos Trans.: det også gjøre sende eldst hånd barnabas saulus PAKTEN: Og det gjorde de også. De sende den til de eldste ved hjelp av Barnabas og Saulus. GJE 12 Herodes GJE 12:01-02. Herodes dreper Jakob GJE 12:01 SHG: de kata kairos herodes basileus epiballo epiballo cheir kakoo tis ekklesia Trans.: og etter tid herodes konge kaste ut kaste ut hånd plage noen kirke PAKTEN: Etter en tid bestemte kong Herodes seg for å skade noen i menigheten. GJE 12:02 SHG: anaireo iakobes adelphos ioannes machaira Trans.: drepe jakob bror johannes sverd PAKTEN: Han henrettet Jakob, Johannes’ bror, med sverd. GJE 12:03-05. Herodes fengsler Peter GJE 12:03 SHG: eido arestos ioudaios prostithemi sullambano petros kai de hemera Trans.: se glede judeer fortsette pågripe peter også da dag azunas usyret brød PAKTEN: Da han så at det gledet jødene, fortsatte han ved å pågripe Peter også. Det var De usyrede brøds høytid. Gjerningene med den greske teksten 299 GJE 12:04 SHG: piazo tithemi phulake paradidomi tessares tetradion stratiotes phulasse Trans.: arrestere sette fengsel overgi fire fire skift soldat fengsel bouleuo meta pascha anago anago laos beslutte etter påske føre føre folk PAKTEN: Han ble arrestert og satt i fengsel og overgitt til fire vaktskift med fire soldater på hvert skift. Han hadde bestemt at han skulle fremstilles for folket etter påske. GJE 12:05 SHG: petros oun tereo phulake proseuche ginomai ektenes ektenes ekklesia theos Trans.: peter nå være fengsel be skje inderlig inderlig kirke gud PAKTEN: Peter ble sittende i fengsel, og menigheten ba innstendig til Gud for ham. GJE 12:06-10. Peter blir reddet GJE 12:06 SHG: hote herodes mello proago proago ekeinos nux petros koimao metaxu Trans.: da herodes skulle føre frem føre frem samme natt peter sove mellom duo stratiotes deo duo halusis phulax pro thura tereo phulake to soldat binde to lenke fengsel foran dør var fengsel PAKTEN: Så skulle Herodes fremstille ham, og den samme natten sov Peter mellom to av soldatene. Han var bundet av lenker og lå foran døren som førte ut fra cellen. GJE 12:07 SHG: idou aggelos kurios Trans.: se budbringer herre ephistemi phos lampo oikia patasso petros stå lys skinne fengsel slå peter pleura egeiro epo anistemi en -takos halusis ekpipto ekpipto cheir side reise opp si stå opp med det samme lenke falle av falle av hånd PAKTEN: Og, se! — da stod en HERRENs* budbringer i et skinnende lys inne i cellen! Han slo Peter i siden, reiste ham opp og sa: “Reis deg!” Og med det samme falt lenkene av håndleddene hans. *Jehovah GJE 12:08 SHG: aggelos epo zonnumi hupodeo hupodeo sandalion houto poieo Trans.: budbringer si binde opp om ta på ta på sandal det gjøre 300 Gjerningene med den greske teksten lego periballo himation periballo akoloutheo si ta på kappe ta på følge PAKTEN: Da sa budbringeren: “Bind opp om deg og ta på deg sandalene.” Og han gjorde det. Så sa han: “Ta på deg kappen og følg meg.” GJE 12:09 SHG: exerchomai akoloutheo eido alethes ho ginomai aggelos dokeo Trans.: komme ut følge vite virkelighet det skje budbringer trodde blepo horama se syn PAKTEN: Da de kom ut, fulgte han etter ham, men han visste ikke om det virkelig hadde skjedd eller om det budbringeren gjorde, var noe han hadde sett i et syn. GJE 12:10 SHG: dierchomai protos deuteros phulake erchomai sideros pule phero polis Trans.: gå forbi først andre vaktgruppe komme jern port føre by hostis anoigo hautou automatos exerchomai proerchomai mia rhume euteros den åpne selv automatisk komme ut gå ut en gate bort aggelos apistemi budbringer forlate PAKTEN: De gikk forbi det første og det andre vaktlaget og kom frem til jernporten som førte ut til gaten. Den åpnet seg seg selv automatisk, og de gikk ut. Og da de var kommet en gate videre, forlot budbringeren ham. GJE 12:11-17. Hva nå, Peter GJE 12:11 SHG: petros ginomai heautou epi nun eido alethos kurios exapostello Trans.: peter komme selv si nå vet sannelig herre sende ut aggelos exairo cher herodes pas prodokia laos ioudaios budbringer befri hånd herodes alle forventening folk judeer PAKTEN: Da Peter kom til seg selv, sa han: “Nå vet jeg sannelig at HERREN* har sendt ut en av sine budbringere for å befri meg fra Herodes’ grep og alle av jødenes folks forventninger. *Jehovah Gjerningene med den greske teksten 301 GJE 12:12 SHG: suneido erchomai oikia maria meter ioannes ho epikaleomai markos Trans.: erkjenne komme hus maria mor Johannes som kalle markus hou hikanos sunago sunathroizo proseuchomai der mange samle horde be PAKTEN: Da dette gikk opp for ham, var han kommet til huset til Maria, mor til Johannes, han som ble kalt Markus. Der hadde det samlet seg en stor gruppe som ba for ham. GJE 12:13 SHG: petros kroue pulon paidiske proserchomai hupakouo onoma rhode Trans.: peter banke ytterdør tjenestepike nærme seg adlyde navn rode PAKTEN: Peter banket på ytterdøren, og en tjenestepike nærmet seg for å svare. Hun hette Rode. GJE 12:14 SHG: epiginosko petros phone anoigo pulon chara eistrecho apaggello petros Trans.: kjenne igjen peter røst åpne port glede løpe inn fortelle peter histemi pro pulon stod foran port PAKTEN: Men da hun gjenkjente Peters stemme, åpnet hun ikke opp for ham, for hun ble så lykkelig at hun løp tilbake for å fortelle at Peter stod utenfor porten. GJE 12:15 SHG: epo mainomai diischurizomai diischurizomai houto de lego Trans.: si galskap påstå påstå det som si PAKTEN: Men de svarte: “Det er galskap!” Hun påstod likevel at det var slik som hun hadde sagt. GJE 12:16 SHG: petros epimeno krouo anoigo eido existemi Trans.: peter fortsette banke åpne se stå utenfor PAKTEN: Men Peter fortsatte å banke, og da de åpnet porten, så de at det var han som stod utenfor. 302 Gjerningene med den greske teksten GJE 12:17 SHG: kataseo cheir sigao sigao diegeomai pos kurios exago phulake epo Trans.: vifte hånd stille stille forklare hvordan herre føre ut fengsel si apaggello tauta iakobos adelphos exerchomai poreuomai eis heteros topos fortelle dette jakob bror dra videre gå til annet sted PAKTEN: Han gjorde tegn med hånden for at de skulle være stille. Så forklarte han hvordan HERREN* hadde ført ham ut av fengslet. Så sa han: “Fortell Jakob og brødrene om dette.” Så drog han videre for å gå til et annet sted. * Jehovah GJE 12:18-19. Panikk i fengslet GJE 12:18 SHG: de ginomai hemera ou oligos tarachos en stratiotes tis -ara ginomai Trans.: da bli dag ingen lite oppstyr da soltat noen hva skje petros peter PAKTEN: Neste morgen ble det en ikke så liten oppstandelse da ingen av soldatene kunne forklare hvor det var blitt av Peter. GJE 12:19 SHG: herodes epizeteo heurisko anakrino phulax kaleo apago apago katerchomai Trans.: herodes lete finne forhøre vakt befale drepe drepe dra ned katerchomai ioudaia kaisareia diatribo dra ned judea cæsarea oppholde PAKTEN: Etter at Herodes hadde lett etter ham uten å finne ham, kryssforhørte han fengselsvaktene. Deretter gav han ordre om at de skulle henrettes. Så drog han ned fra Judea til Cæsarea og ble værende der. GJE 12:20-25. En hevnens budbringer GJE 12:20 SHG: herodes thumomacheo thumomacheo turos sidon pareimi homothumadois Trans.: herodes ligge i strid ligge i strid tyros sidon komme fellesdelegasjon peitho blastos basileus epi -koiton -ho peito aiteo eirene dia chora enig blastus konge ved kammertjener som enig be fred for land Gjerningene med den greske teksten 303 trepho basilikos chora nøre kongen land PAKTEN: Herodes lå i strid med Tyrus og Sidon. Men de sendte en fellesdelegasjon til kongens land for å bli enig med kammertjeneren Baltus, og for å be om fred, for de var avhengige av kongen for matimport fra kongens landområder. GJE 12:21 SHG: taktos hemera herodes enduo basileos estes kathizo bema demagoreo Trans.: fast dag/tid herodes ta på konge kappe sette trone holde tale demagoreo holde tale PAKTEN: Til fastsatt tid tok Herodes på seg sin kongelige kappe og satte seg på tronen for å holde en tale. GJE 12:22 SHG: demos epiphero phone theos anthropos Trans.: folk rope røst gud menneske PAKTEN: Folket ropte til ham: “Dette er Guds røst, og ikke fra et menneske!” GJE 12:23 SHG: parachrema aggelos kurios Trans.: med det samme budbringer herre patasso anti -hos didomi theos doxa slå ikke som gi gud ære skolekobrotos skoletrobotos expsuche makkete makk-ete avsjele** **avgå ved døden PAKTEN: Med det samme ble han slått av en HERRENs* budbringer, fordi han ikke gav gud ære. Og han ble spist av makk etter at han var avgått ved døden. *Jehovah GJE 12:24 SHG: logos theos auxano plethuno Trans.: ord gud vokse spre seg vidt PAKTEN: Guds ord ble styrket og bredte seg vidt omkring. GJE 12:25 SHG: barnabas saulos hupostrepho hierousalem pleroo diakonia Trans.: barnabas saulus vende tilbake jerusalem fylle tjeneste 304 Gjerningene med den greske teksten sumparlambano slå seg sammen med ioannes epilakeomai markos johannes kalle markus PAKTEN: Men Barnabas og Saulus drog tilbake til Jerusalem for å fortsette tjenesten. Der slo de seg sammen med Johannes, han som ble kalt Markus. GJE 13 Folkeslagenes tid. (DEL 02) Paulus’ første misjonsreise GJE 13:01-03. Barnabas og Paulus GJE 13:01 SHG: de ekklesia en antiocheia tis prophetes didaskalos barnabas sumeon kaleo Trans.: og kirke da antiokia det profet lærer barnabas simeon kalle Niger loukios kurene manaen suntrophos herodes tetraarchus saulos niger lukius kyrene manaen oppfostre herodes vasallkonge saulus PAKTEN: I menigheten i Antiokia var det profeter og lærere som Barnabas, Simeon, kalt Niger, og Lukius fra Kyrene, og Manaen som var oppfostret sammen med vasallkongen Herodes, og Saulus. GJE 13:02 SHG: leitourgeo kurios Trans.: tjene kurios nesteuo hagios pneuma epo aphorizo barnabas saulos faste hellig ånd si forberede Barnabas saulus ergon hos proskaleomai gjerning som kalle til PAKTEN: Mens de æret HERREN,* og fastet, befalte Den hellige ånd: Forbered Barnabas og Saulus til det arbeid de er kalt til. *Jehovah GJE 13:03 SHG: nesteuo proseuchomai epitithemi cheir epitithemi apoluo Trans.: faste be legge hånd legge la dra av sted la dra av sted apopleo kupros apoluo seile kypros PAKTEN: Da de hadde fastet og bedt, la de hendene på dem og lot dem dra av sted. Gjerningene med den greske teksten 305 GJE 13:04-12. Fra Antiokia til Pafos på Kypros GJE 13:04 SHG: oun ekpempo ekpempo hagios pneuma katerchomai seleukeia ekeithen Trans.: så sende ut sende ut hellig ånd dra til seleukia derfra PAKTEN: Så ble de begge sendt av sted ved Den hellige ånd. De drog til Seleukia, og de seilte derfra over til Kypros. GJE 13:05 SHG: en salamis kataggello logos theos sunagoge ioudaios echo kai ioannes Trans.: i salamis forkynne ord gud synagoge judeer* ha også johannes huperetes hjelper PAKTEN: Da de kom til Salamis, forkynte de Guds ord i jødenes synagoger. De hadde også Johannes med som assistent. GJE 13:06 SHG: dierchomai dierchomai nesos paphos heuriske tis magos preudoprophetes Trans.: reise over reise over øy pafos finne en magiker falsk profet preudoprophetes ioudaios hos onoma bariesous falsk profet judeer* som navn barjesus *en som er bosatt i Judea PAKTEN: De drog over øya til Pafos. Der møtte de en tryllekunstner og falsk profet, en jøde som hette Barjesus. GJE 13:07 SHG: hos authupatos sergios paulos sunetos aner houtos proskaleomai barnabas Trans.: som guvernør sergio paulus fornuftig mann denne kalle på barnabas saulos epizeteo akouo logos theos saulus ønske høre ord gud PAKTEN: Han var hos guvernør Sergius Paulus, en fornuftig mann som tilkalte Barnabas og Paulus for at de skulle forkynne Guds ord for ham. GJE 13:08 SHG: elumas magos Trans.: elumas magiker houto onoma metermeneuo antistemi zeteo diastrepho denne navn oversette motstå søke vende bort 306 Gjerningene med den greske teksten diastrepho antupatos pistis vende bort guvernør tro PAKTEN: Men Elymas, som betyr ‘magikeren’ når det er oversatt, satte seg opp mot dem og prøvde å lede guvernøren bort fra troen. GJE 13:09 SHG: de saulos hos kai proskaleomai paulos pletho hagios pneuma atenizo eis Trans.: da saulos som også kalle paulus fylt hellig ånd stirre på PAKTEN: Da satte Saulus, som også blir kalt Paulus og var fylt med Den hellige ånd, øynene i ham. GJE 13:10 SHG: epo pleres pas dolos pas rhaidiourgia huios diabolos echthros pas Trans.: si full all svik all lureri sønn Djevelen fiende all dikaiosune rettferdighet pauo slutte diastrepho euthus hodos kurios forvrenge rett vei herre PAKTEN: Han sa: “Du er full av all slags svik og all slags lureri! Du er et Djevelens sønn og en fiende av all rettferdighet! Og du slutter ikke å forvrenge HERRENs* rette veier! *Jehovahs GJE 13:11 SHG: nun idou cheir kurios tuphlos blepo helios kairos parachrema epipipto Trans.: nå se hånd herre blind se sol tid med det samme falle epi over achlus skotos periago periago zeteo cheiragogos cheiragogos skodde mørk gå omkring gå omkring søke lede hånd lede hånd PAKTEN: Og nå, se — HERRENs* hånd! Du skal bli blind og ikke se solen på lange tider!” Og med det samme la en mørk tåke seg over ham, og han ravet rundt og lette etter noen som kunne holde ham i hånden. *Jehovahs GJE 13:12 SHG: tote antupatos eido ho ginomai pisteuo ekplasso epi didache kurios Trans.: da guvernør se som skje tro forbause over lære herre PAKTEN: Da guvernøren så hva som skjedde, trodde han. Og han var overrasket over HERRENs* lære. *Jehovahs Gjerningene med den greske teksten 307 GJE 13:13. Fra Pafos til Perga i Pamfylia GJE 13:13 SHG: de paulos ho -peri anago paphos erchomai perga pamphulia ioannes Trans.: så paulus som med seile pafos komme perga pamfylia johannes apochoreo hupostrepho hierosoluma forlate vende tilbake jerusalem PAKTEN: Så seilte Paulus og hans følge fra Pafos og kom til Perga i Pamfylia. Der forlot Johannes dem og reiste tilbake til Jerusalem. GJE 13:14. Fra Perga til Antiokia i Pisidia GJE 13:14 SHG: dierchomai perga paraginomai antiocheia pisidia eiserchomai eis sunagoge Trans.: dra fra perge komme frem antiokia pisidia gå inn i sunagoge sabbaton hemera kathizo kathizo sabbat dag sette seg sette seg PAKTEN: De drog fra Perga og kom til Antiokia i Pisidia GJE 13:15-41. I synagogen i Antiokia eiserchomai eis sunagoge sabbaton hemera kathizo kathizo meta anaginosis nomos komme inn i synagoge sabbat dag sette seg sette seg etter lese lov prophetes archisunagogod archisunagogos apostello lego aner adelphos profet synagogeforstander synagogeforstander sende ord menn brødre ei esti tis logos paraklesos laos lego hvis være noen ord trøste ord tale PAKTEN: De gikk inn i en synagoge på sabbatsdagen og satte seg. Etter at det var blitt lest fra loven og profetiene, sendte synagogeforstanderen bud på dem og sa: “Menn, brødre, hvis dere har et oppbyggende budskap til folket, så tal til dem!” GJE 13:16 SHG: de paulos anistemi kataseio cheir epo aner israelites phobeo theos akouo Trans.: da paulus reise seg tegn hånd si menn israelittiske frykte gud høre 308 Gjerningene med den greske teksten PAKTEN: Da reiste Paulus seg. Han gjorde tegn med hånden og sa: “Israelittiske menn som frykter Gud, hør! GJE 13:17 SHG: theos touton laos israel eklegomai pater hupsoo laos en -ho paroikia en Trans.: gud dette folk israel utvelge far opphøye folk da som fremmed -paroikia ge aiguptos hupselos brachion exago fremmed land egypt løfte arm føre ut PAKTEN: Israels folks Gud utvalgte våre fedre. Og han oppløftet sitt folk som bodde som fremmede i landet Egypt, da han løftet sin arm og førte dem ut. GJE 13:18 SHG: hos chronos tessarakontaetes tessarakontaetes tropophoreo tropophoreo Trans.: i tid førtiårs førtiårs holde ut holde ut eremos ødemark PAKTEN: I en periode på rundt førti år holdt han ut med dem i ødemarken. GJE 13:19 SHG: kathaireo hepta ethnos ge kanaan kataklerodoteo ge kataklerodoteo Trans.: utslette sju folkeslag land kanaan arvelodd land arvelodd PAKTEN: Han utslettet sju folkeslag i landet Kanaan og gav dem deres land som del av en arv. GJE 13:20 SHG: meta didomi krites hos tetrakosioi tetrakosioi pentekonta etos heos Trans.: etter gi dommer rundt fire hundre fire hundre femto år inntil samouel prophetes samuel profeten PAKTEN: Etter dette gav han dem dommere i rundt fire hundre og femti år inntil profeten Samuel. GJE 13:21 SHG: kakeithen aiteo basileus theos didomi saulus huios kis aner phule Trans.: deretter be konge gud gi saulus sønn kis mann stamme Gjerningene med den greske teksten beniamin benjamin 309 tessarkonta etos førti år PAKTEN: Deretter ba de om en konge, og Gud gav dem Saulus, sønn av Kis, en mann av Benjamin stamme, i førti år. GJE 13:22 SHG: methistemi egeiro dabid basileus hos kai mertureo martureo epo heurisko Trans.: fjerne oppreise David konge som også vitne om vitne om si finne dabid David huios iessai aner kata mou kardia hos poieo pas thelema sønn isai mann etter mitt hjerte som gjøre alt ønske PAKTEN: Han ble avsatt, og David ble innsatt som konge, han som han også vitnet om da han sa: ‘Jeg har funnet David, sønn av Isai. Han er en mann etter mitt hjerte, og han vil gjøre alt jeg ønsker.’ SAL 89:21, 1SA 13:14 GJE 13:23 SHG: toutou sperma theos kata epaggelia israel soter iesous Trans.. denne sperm gud etter løfte israel redningsmann jesus PAKTEN: Fra hans sæd frembrakte Gud ifølge løftet en Redningsmann for Israel — Jesus. GJE 13:24 SHG: ioannes prokerusso pro -prosopon eisodos baptisma metanoia pas laos Trans.: johannes forutforkynne for ansikt komme dåp anger hele folk israel israel PAKTEN: Men før hans komme, hadde Johannes forkynt en dåp til anger for hele Israels folk. GJE 13:25 SHG: ioannes pleroo domos lego tis huponoeo einai einai idou erchomai meta Trans.: johannes fullføre tjeneste si hvem tro være være se komme etter hos hupoderma pous eimi axios luo som sandal fot være verdig løse 310 Gjerningene med den greske teksten PAKTEN: Og før Johannes fullførte sin tjeneste, spurte han: ‘Hvem tror dere jeg er? Jeg er ikke ham. Men, se! — etter meg kommer han som jeg ikke er verdig til å ta sandalene av føttene på!’ GJE 13:26 SHG: aner adelphos huios genos abraam ho en phobeo theos logos tautei Trans.: menn bror sønn føde abraham som den frykte gud ord dette soteria apostello redning sende PAKTEN: Menn, brødre, sønner født av Abraham og enhver som frykter Gud — dette redningens ord er nå blitt sendt til dere. GJE 13:27 SHG: katoikeo en hierousalem archon agnoeo kai phone prophetes ho Trans.: bo i Jerusalem leder kjenne også røst profet som anaginosko pas sabbaton pleroo krino lese hver sabbat oppfylle dømme PAKTEN: Men de som bodde i Jerusalem og deres ledere kjente ham ikke, og heller ikke profetenes røst som de hadde lest hver sabbat, og som ble oppfylt da de dømte ham. GJE 13:28 SHG: heurisko medeis aitia thanotos aiteo pilatos anairo Trans.: finne ingen grunn dø be pilatus ta liv fra PAKTEN: De fant ingen grunn til at han skulle dø. Likevel forlangte de at Pilatus skulle henrette ham. GJE 13:29 SHG: hos teleo hapas grapho kathaireo kataireo xulon tithemi mnemeion Trans.: det fullført alt skrive ta ned ta ned tre legge gravkammer PAKTEN: Da de hadde fullført alt som står skrevet om ham, tok de ham ned fra treet og la ham i et gravkammer. GJE 13:30 SHG: theos egeiro nekros Trans.: gud oppreise død Gjerningene med den greske teksten 311 PAKTEN: Men Gud reiste ham opp fra de døde! GJE 13:31 SHG: optanomai pleion hemera sunabaino galilaia hierousalem hostis martus laos Trans.: se mange dag komme opp galilea jerusalem disse vitne folk PAKTEN: I mange dager ble han sett av dem som kom med ham fra Galilea og opp til Jerusalem. De er hans vitner til folket. GJE 13:32 SHG: euaggelizo euaggelizo euaggelizo epaggelia ginomai Trans.: forkynne budskap forkynne budskap forkynne budskap løftet skje pater far PAKTEN: Og vi forkynner dere budskapet ifølge løftet, det som ble gitt til våre fedre. GJE 13:33 SHG: theos ekpleroo tautei teknon anistemi iesous anistemi kai grapho deteros Trans.: Gud fullføre dette barn oppreise Jesus oppreise også skrive andre psalmos ei huios semeron semeron gennao salme være sønn i dag i dag føde PAKTEN: Han lot det bli fullført for oss, deres barn, ved å reise opp Jesus. Slik er det også skrevet i den andre salmen: ‘Du er min sønn. I dag har jeg født deg!’ SAL 02:07 GJE 13:34 SHG: toti anistemi nekros meketi epichuo hupostrepho diaphthora phemi houto Trans.: at oppstå død aldri erfare vende tilbake forråtnelse uttalelse dette didomi pistos hosios dabid gi trofast helig løfte david PAKTEN: Og at han skulle stå opp fra de døde og aldri vende tilbake til forråtnelse, er denne uttalelsen: ‘Jeg vil gi dere som er trofaste, Davids hellige løfte.’ JES 53:03 GJE 13:35 SHG: dio lego kai heteros didomi sou hosios eide diaphthoria Trans.: følgelig si også annen gi din hellig se forråtnelse 312 Gjerningene med den greske teksten PAKTEN: Følgelig sier han også i en annen salme: ‘Det skal ikke være gitt Din hellige å gå i forråtnelse.’ SAL 16:10 GJE 13:36 SHG: dabid hupereteo idios genea boule theos koimao prosthithemi pater eido Trans.: David tjene egen slekt vilje Gud sovne ligge far se diaphthora forråtnelse PAKTEN: Men etter at David hadde tjent sin egen slekt etter Guds vilje, falt han i søvn og ble lagt sammen med sine fedre. Og han gikk i forråtnelse. GJE 13:37 SHG: hos theos egeiro egeiro eido ou diaphthora Trans.: den gud oppreise oppreise se ingen forråtnelse PAKTEN: Men den ene som Gud reiste opp, gikk ikke i forråtnelse. GJE 13:38 SHG: gnostos oun aner adelphos dia touto kataggello aphesis Trans.: vite derfor mann bror gjennom denne forkynnelse tilgivelse mamartia synd PAKTEN: Vit derfor, menn og brødre, at gjennom denne forkynnelen er det tilgivelse for deres synder. GJE 13:39 SHG: pas pisteo dikaioo pas hos dunamai dikaioo nomos moseus Trans.: alle tro rettferdiggjort alt det evne rettferdiggjøre lov moses PAKTEN: Og i ham blir alle som tror, rettferdiggjort fra alt det dere ikke kunne bli rettferdiggjort fra gjennom moses’ lov. GJE 13:40 SHG: blepo oun me eperchomai ereo prophetes Trans.: se da at komme over omtale profet PAKTEN: Se derfor til at dere ikke blir rammet av det som er omtalt av profetene. Gjerningene med den greske teksten 313 GJE 13:41 SHG: eido kataphrontes thaumazo aphanizo ergates ergates humon hemera Trans.: se forakter undre bli borte gjerning gjerning deres dag ergon ou_me pisteuo ean tis ekdiegeomai verk ingen tro hvis noen fortelle alt sammen PAKTEN: ‘Se, dere som forakter! Dere skal undre dere og bli borte, for jeg skal gjøre en gjerning i deres dager, en gjerning som ingen ville trodd om de fikk det fortalt alt sammen.’” HAB 01:05 GJE 13:42-45. GJE 13:42-45. Jødenes forfølgelse av Paulus GJE 13:42 SHG: ioudaios exeimi sunagoge ethnos parakaleo tauta rhema laleo metaxu Trans.. judeer* gå ut synagoge etnisk be dette ord tale neste sabbaton sabbat *en som er bosatt i Judea PAKTEN: Da de var gått ut av jødenes synagoge, ba de fra folkeslagene dem tale mer om dette neste sabbat. GJE 13:43 SHG: de sunagoge luo polus ioudaios sebomai proselutos akoloutheo paulos Trans.: da synagoge løse mange judeer* trofaste proselytt følge paulus barnabas hostis proslaleo peitho epimeno charis theos barnabas fordi tale med oppfordre forbli nåde gud *en som er bosatt i Judea PAKTEN: Da forsamlingen hadde brutt opp, fulgte mange av jødene og de trofaste proselyttene* etter Paulus og Barnabas for å snakke med dem, og de ble oppfordret til å bli i Guds nåde. *en etnisk som er omvendt til jødedommen GJE 13:44 SHG: erchomai sabbaton sunago schedon pas polis sunago akouo logos theos Trans.: komme sabbat samle nesten hele by samle høre ord gud PAKTEN: På den etterfølgende sabbaten kom nesten hele byen sammen for i felleskap å høre Guds ord. GJE 13:45 314 Gjerningene med den greske teksten SHG: ioudaios eido ochlos pletho zelos antilego antilego ho lego Trans.: judeer* se menneskemengde fylle sjalusi motsi motsi det si paulos antilego blasphemeo paulus motsi blasfemi *en som er bosatt i Judea PAKTEN: Men da jødene så den store menneskemengden, ble de fylt av sjalusi. De motsa det som Paulus sa og anklaget ham for blasfemi. GJE 13:46-50. De av folkeslagene tar imot budskapet GJE 13:46 SHG: de paulos barnabas parrhesiazomai parrhesiazomai epo anagkairos logos Trans.: da paulus barnabas frimodig frimodig si nødvendig ord theos laleo epeide apotheomai krino heautou ou -axios aionios zoe gud tale fordi forkaste dømme selv ingen verdig tider liv idou strepho ethnos se vende forlkeslag PAKTEN: Paulus og Barnabas svarte dem frimodig: “Det var nødvendig å forkynne Guds ord til dere først. Men dere avviser det og betrakter dere selv som uverdig til tiders liv. Se! — nå vender vi oss til dem fra folkeslagene! GJE 13:47 SHG: houto kurios entellomai tithemi phos ethnos soteria eschatos ge Trans.: dette herre befale sette lys etnisk redning ende jord PAKTEN: For dette har HERREN* befalt: ‘Jeg har gjort deg til et lys for de av folkeslagene, for at du skal føre til redning helt til jordens ender.’” *Jehovah, JES 49:06 GJE 13:48 SHG: ethnos akouo chairo doxazo logos kurios hosos tasso aionios zoe pisteuo Trans.: etnisk høre glade ære ord herre enhver forutse tidert liv tro PAKTEN: Da de fra folkeslagene hørte dette, ble de glade og æret HERRENs* ord. Og enhver som var forutbestemt til tiders liv, trodde på det. *Jehovah GJE 13:49 SHG: logos kurios Trans.: ord herre diaphero dia holos chora spre over hele distrikt Gjerningene med den greske teksten 315 PAKTEN: Og HERRENs* ord ble spredt over hele distriktet. *Jehovah GJE 13:50 SHG: ioudaios parotruno sebomai euschemon gune protos polis epegeiro Trans.: judeer* opphisse trofast gudfryktig kvinne leder by oppreise diogmos epi paulos barnabas ekballo horion forfølgelse mot paulus barnabas kaste ut grenseområde *en som er bosatt i Judea PAKTEN: Men jødene hisset opp de trofaste og gudfryktige kvinnene og lederne i byen. De oppviglet til forfølgelser mot Paulus og Barnabas, slik at de ble utvist fra distriktet deres. GJE 13:51 SHG ektinasso ektinasso koniortos pous epi Trans.: riste riste støv fot mot PAKTEN: Og de ristet støvet av føttene sine mot dem. GJE 13:51-52. Fra Antiokia til Ikonium GJE 13:52 SHG: erchomai ikonion mathetes pleroo chara hagios pneuma Trans.: komme ikonium elev full glede hellig ånd PAKTEN: Så kom de til Ikonium. Likevel var disiplene fylt av glede ved Den hellige ånd. GJE 14 Paulus’ første misjonsreise, forts. GJE 14:01-05. I Ikonium GJE 14:01 SHG: ginomai ikonion eiserchomai kata -ho -autos eis sunagoge ioudaios houto Trans.: skje Ikonium komme inn med seg selv i synagoge judeer den laleo tale polus plethos te ioudaios kai hellen pisteuo lenge stort antall både judeer* også greker tro *en som er bosatt i Judea 316 Gjerningene med den greske teksten PAKTEN: I Ikonium gikk de sammen til jødenes synagoge. Der talte de så overbevisende at et stort antall, både jøder og grekere, trodde på dem. GJE 14:02 SHG: apeitheo ioudaios epegeiro ethnos kakoo psuche kakoo kakoo Trans.: vantro judeer* hisse etnisk fordelve sjel forderve forderve kate adelphos mot bror *en som er bosatt i Judea PAKTEN: Men de vantro jødene hisset opp de av folkeslagene, og de forgiftet deres sjeler mot brødrene. GJE 14:03 SHG: hikanos chronos oun diatribo parrhesiazomai kurios ho martureo Trans.: lang tid da forkynne frimodig herre som bevitne martureo logos charis didomi semeion teras ginomai cheir bevitne ord nåde gi tegn under skje hånd PAKTEN: Likevel ble Paulus og Barnabas der en tid, og de talte frimodig om HERREN* som bekreftet nådens ord gjennom de tegn og under han lot skje ved deres hender. *Jehovah GJE 14:04 SHG: plethos polis chizo en ioudaios apostolos Trans.: masse by splitte mellom judeer* apostel PAKTEN: Men innbyggerne i byen ble splittet mellom jødene og apostlene. GJE 14:05 SHG: hos horme ginomai te ethnos ioudaios archon hubrizo hubrizo Trans.: derfor angrep skje dem etnisk judeer* leder utøve vold utøve vold lothoboleo steine *en som er bosatt i Judea PAKTEN: Derfor ble det planlagt et angrep mot dem både fra de fra folkeslagene og jødenes og deres ledere. De skulle mishandles og steines! GJE 14:06-07. Fra Ikonium til Lystra Gjerningene med den greske teksten 317 GJE 14:06 SHG: suneido kathapheugo lustra derbe polis lukaonia perichoros echo Trans.: vite flykte lustra derb e by lykaonia distrikt ha perichoros perichoros distrikt distrikt PAKTEN: Men de fikk greie på det og flyktet til Lystra og Derbe, byer i Lykaonia, og til distriktene omkring. GJE 14:07 SHG: ekei euaggelizo euaggelizo Trans.: der forkynne budskap forkynne budskap PAKTEN: Og de forkynte budskapet der. GJE 14:08-18. I Lystra GJE 14:08 SHG: kathemai tis aner en lustra adunates puos huparcho cholos meter koilia Trans.: sitte en mann i lustra kraftløs ben eksistere ufør mor livmor hos oudepote peripateo han aldri gå omkring PAKTEN: Det satt en mann i Lystra som var uten styrke i beina. Han hadde vært ufør fra fødselen av, og han hadde aldri kunnet gå. GJE 14:09 SHG: houtos akouo paulos lateo hos atenizi atenizo eido echo pistis sozo Trans.: denne høre paulus tale denne stirre stirre se ha tro redde PAKTEN: Denne mannen hadde hørt Paulus tale, og han studerte ham og så at han hadde tro til å bli reddet. GJE 14:10 SHG: epo megas phone ainstemi orthos epi pous hallomai peripateo Trans.: si høy røst reis deg rett på fot hoppe gå omkring PAKTEN: Da sa han med høy røst: “Reis deg opp og stå på føttene!” Og han hoppet opp og gikk omkring! 318 Gjerningene med den greske teksten GJE 14:11 SHG: ochlos eido hos psulos poieo epairo phone lego lukaonisti Trans.: menneskemengde se hva paulus gjøre løfte røst si lykaonisk lukaonia lukaonia theos katabaino katabaino homoioo anthropos gud komme ned komme ned skikkelse menneske PAKTEN: Da menneskemengden så hva Paulus hadde gjort, løftet de stemmen og sa på det lykaoniske språket: “Gudene er kommet ned til oss i menneskers skikkelse!” GJE 14:12 SHG: kaleo barnabas zeus paulos hermes epeide hegeomai logos Trans.: kalle barnabas zevs paulus hermes fordi beherske ord PAKTEN: De kalte Barnabas for Zevs og Paulus for Hermes, for det var han som førte ordet. GJE 14:13 SHG: de hiereus zeus ho pro polis phero tauros stemma pulon thelo Trans.: og prest zevs som foran by føre okse blomsterkrans port ønske thuo ochlos ofre menneskemengde PAKTEN: Zevs prest, som var utenfor byen, kom med okser, og med blomsterkranser til byportene, for han ville ofre til dem sammen med menneskemengden. GJE 14:14 SHG: apostolos barnabas paulos akouo diarrhesso himation eispedao eis Trans.: apostel Barnabas Paulus høre flerre kappe løpe i ochlos menneskemengde PAKTEN: Men da Barnabas og Paulus hørte dette, flerret de kappene sine og løp rett inn i menneskemengden. GJE 14:15 SHG: krazo lego tis poieo tauta kai anthropos homoiopathes Trans.: rope si hvorfor gjøre dette også menneske samme menneskelighet Gjerningene med den greske teksten 319 homoiopathes euaggelizo epistrepho tauta mathaios zao theos hos samme menneskelighet forkynne budskap vende om dette tomhet liv Gud som poieo ouranos ge thalassa pas en -autos gjøre himler jord hav alt i selv PAKTEN: De ropte ut og sa: “Menn, hvorfor gjør dere dette? Vi er også av samme menneskelighet som dere! Vi er her for å forkynne dette budskapet til dere: Vend dere bort fra disse uverdige skikkene til Den levende Gud, han som skapte himlene, jorden og havet og alt som er i dem! GJE 14:16 SHG: hos genea paroichomai eao pas ethnos poreuomai houtou hodes Trans.: som slekt tidligere la alle etnisk gå egne vei PAKTEN: Det var han som lot de tidligere slekter fra alle folkeslag gå sine egne veier. GJE 14:17 SHG: kaitoige aphiemi heautou amarturos amarturos agathopoieo Trans.: likevel etterlate selv vitneforklaring vitneforklaring gjøre godt agathopoieo didomi huetos ouranothen korpophoros kairos empiplemi kardia gjøre godt gi regn fra det høye fruktbære tid fylle hjerte trophe euphorsune mat glede PAKTEN: Likevel etterlot han vitneforklaringer om seg selv gjennom sine gode gjerninger: Han gir regn fra det høye, fruktbærende årstider og fyller våre liv med mat og glede!” GJE 14:18 SHG: tauta logos molis katapauo ochlos thuo Trans.: disse ord knapt forhindre menneskemengde ofre PAKTEN: Men selv med disse uttalelsene klarte de knapt å forhindre menneskemengden i å ofre til dem. GJE 14:19 SHG: eperchomai eperchomai ioudaios antiocheia ikonion peitho Trans.: komme etter komme etter judeer* Antiokia Ikonium overtale 320 Gjerningene med den greske teksten ochlos litazo paulos suro polis nomizo thnesko menneskemengden steine paulus dra by tro død *en som er født eller bosatt i Judea PAKTEN: Men det var noen jøder som hadde fulgt etter dem fra Antiokia og Ikonium. De overtalte menneskemengden til å steine Paulus. Så drog de ham ut av byen for de trodde han var død. GJE 14:20. Fra Lystra til Derbe GJE 14:20 SHG: mathetes kukloo kukloo kukloo anistemi eiserchomai eis polis epaurion Trans.: elev samle samle samle reise gå inn i by neste dag epaurion exerchomai barnabas derbe neste dag dra barnabas derbe PAKTEN: Men da disiplene hadde samlet seg rundt ham, reiste han seg og gikk inn i byen. Neste dag drog han og Barnabas bort derfra til Derbe. GJE 14:21-23. Vendereis via Lystra, Ikonium og Antiokia GJE 14:21 SHG: euaggelizo euaggelizo polis matheteuo hikanos Trans.: forkynne budskap forkynne budskap by undervise mange hupostrepho gjøre vendereis hupostrepho lustra ikonium antiocheia gjøre vendereis lystra ikonium antiokia PAKTEN: Og etter at de hadde forkynt budskapet også i den byen og undervist mange, gjorde de vendereis via Lystra, Ikonium og Antiokia. GJE 14:22 SHG: episterizo psuche mathetes parakaleo emmeno pistis dei dia polus Trans.: styrke sjel elev formane fortsette tro må gjennom mange thlipsis eiserchomai eis basileia theos lidelse komme inn i rike gud PAKTEN: Der styrket de disiplenes sjeler og oppmuntret dem til å holde ut i troen. “Vi må gå gjennom mange lidelser for å komme inn i Guds rike.” Gjerningene med den greske teksten 321 GJE 14:23 SHG: cheirotoneo presbuteros kate ekklesia proseuchomai nestia paratithemi Trans.: håndplukke eldste til kirke be faste overgi kurios eis hos pisteuo herre på som tro PAKTEN: De håndplukket eldste til menigheten. De ba og fastet, og de overgav dem til HERREN,* ham som de trodde på. *Jehovah GJE 14:24 Gjennom Pisidia til Pamfylia og Perga. GJE 14:24 SHG: dierchomai dierchomai pisidia erchomai pamphulia laleo logos perga Trans.: dra gjennom dra gjennom pisidia komme pamfylia tale ord perga PAKTEN: Så drog de gjennom Pisidia og kom til Pamfylia. Og de forkynte ordet i Perga. GJE 14:25 Fra Perga til Attalia GJE 14:25 SHG: katabaino katabaino eis attalia Trans.: dra ned dra ned til attalia PAKTEN: Så drog de ned til Attalia. GJE 14:26-28 Fra Attalia til Antiokia i Syria GJE 14:26 SHG: ekeithen apopleo antiocheia hotan paradidomi charis theos ergon hos Trans.: derfra seile antiokia der overgi nåde gud gjerning som pleroo fullføre PAKTEN: Fra Attalia seilte de til Antiokia der de ved Guds nåde var blitt overgitt til den gjerning de nå hadde fullført. GJE 14:27 SHG: paraginomai sunago ekklesia sunago anaggello hosos theos poieo anoigo Trans.: ankomme samle kirke samle fortelle det gud gjøre åpne 322 Gjerningene med den greske teksten thura pistis ethnos dør tro etnisk PAKTEN: Etterat de var kommet frem, samlet de sammen menigheten og fortalte dem alt det Gud hadde gjort gjennom dem, og hvordan han hadde åpnet troens dør for dem fra folkeslagene. GJE 14:28 SHG: ekei diatribo ou -ologos chronos mathetes Trans.: der oppholde ingen kort tid elev PAKTEN: Og de ble værende der en lang tid sammen med disiplene. GJE 15 Reisen til Jerusalem GJE 15:01-03. Strid om omskjærelsen GJE 15:01 SHG: tis katerchomai katerchomai ioudaia didasko adelphos ean_me Trans.: none komme ned komme ned judea undervise bror hvis ei peritemno omskjære ethos moseus ou -dunamai sozo skikk moses ingen evne redde PAKTEN: Noen kom ned fra Judea og underviste brødrene: “Hvis dere ikke blir omskåret etter Moses’ skikk, kan dere ikke bli reddet.” GJE 15:02 SHG: oun paulos barnabas ginomai ou oligos stasis suzetesis tasso paulos Trans.: da paulus barnabas skje ingen lite strid diskusjon beslutte paulus barnabas tis allos anabaino hierousalem apostolos presbuteros peri toutou zetema barnabas noen andre dra opp Jerusalem apostel eldste vedr. dette spørsmål PAKTEN: Det ble ikke så lite strid og diskusjon om dette mellom Paulus og Barnabas og dem. Derfor bestemte Paulus og Barnabas, og noen av de andre, seg for å dra opp til Jerusalem til apostlene og de eldste med dette spørsmålet. GJE 15:03 SHG: propempo propempo ekklesia dierchomai dierchomai phoinike samareia Trans.: ledsage ledsage kirke gå gjennom gå gjennom fønikia samaria Gjerningene med den greske teksten 323 ekdiegeomai epistrophe ethnos poieo megas chara pas adelphos fortelle omvende etnisk gjøre stor glede alle bror PAKTEN: Etter at menigheten hadde fulgt dem et stykke på vei, drog de gjennom Fønikia og Samaria. Der fortalte de hvordan de fra folkeslagene var blitt omvendt — til stor glede for alle brødrene. GJE 15:04-21. Møtet i Jerusalem GJE 15:04 SHG: paraginomai hierousalem apodechomai ekklesia apostolos presbuteros Trans.: komme frem jerusalem motta kirke apostel eldste anaggello hosos theos poieo fortelle hva gud gjøre PAKTEN: Da de kom frem til Jerusalem, ble de tatt imot av menigheten, apostlene og de eldste. Og de fortalte hva Gud hadde gjort gjennom dem. GJE 15:05 SHG: exanistemi tis hairesis pharisaios pisteuo lego dei peritemno paraggello Trans.: stå frem noen parti fariseer tro si må omskjære pålegge tereo holde nomos moseus lov moses PAKTEN: Da stod noen troende fra fariseernes parti frem og sa: “De må bli omskåret, og de må bli pålagt å holde Moses’ lov!” GJE 15:06 SHG: apostolos presbuterios sunago sunago eido touton logos Trans.: apostel eldste samle samle se dette ord PAKTEN: Da kom apostlene og de eldste sammen for å vurdere dette spørsmålet. GJE 15:07 SHG: ginomai polus suzetesis petros anistemi epo aner adelphos epistami hemera Trans.: bli sterk ordskifte peter reise seg si mann bror huske dag apo theos eklegomai eklegomai en ethnos stoma akouo euaggelion pisteuo siden gud velge velge til etnisk munn høre budskap tro 324 Gjerningene med den greske teksten PAKTEN: Det ble et skarpt ordskifte. Da reiste Peter seg og sa: “Menn, brødre, husk at for en tid siden gjorde Gud det valg blant oss at det var ved min munn de fra folkeslagene skulle høre budskapet og tro på det. GJE 15:08 SHG: theos kardiognostes kardiognostes martureo martureo didomi hagios Trans.: gud hjertekjenne hjertekjenne vitne vitne gi hellig pneuma kai ånd også PAKTEN: Og Gud, som kjenner hjertene, vitnet om dem ved også å gi dem Den hellige ånd. GJE 15:09 SHG: diakrino oudeis diakrino metaxu katharizo kardia pistis Trans.: partisk ingen partisk mellom rense hjerte tro PAKTEN: Han gjorde ingen forskjell på dem og oss, for han har renset deres hjerter gjennom troen. GJE 15:10 SHG: nun oun tis peirazo theos epitithemi zugos trachelos mathetes hos Trans.: nå da noen prøve gud legge åk nakke elev som oute pater oute ischuo bastazo verken far eller styrke bære PAKTEN: Og nå vil noen sette Gud på prøve ved å legge et åk på disiplenes nakke som verken vi eller våre fedre hadde styrke til å bære. GJE 15:11 SHG: pisteuo dia charis kurios iesous christos sozo ekeinos Trans.: tro ved nåde herre jesus kristus redde likeens PAKTEN: Vi tror at vi blir reddet gjennom vår Herre Jesu Kristi nåde! Det gjør også disse!” GJE 15:12 SHG: de pas plethos sigao sigao akouo barnabas paulos exegeomai hosos Trans.: da hele forsamling taus taus høre barnabas paulus fortelle hvilke Gjerningene med den greske teksten 325 semeion teras theos poieo en ethnos tegn under gud gjøre blant etnisk PAKTEN: Da tidde hele forsamlingen, og de lyttet til Barnabas og Paulus som fortalte hvilke tegn og under Gud hadde latt dem gjøre blant folkeslagene. GJE 15:13 SHG: meta sigao sigao iakobos apokrinomai lego aner adelphos akouo Trans.: etter taus taus jakob respondere si mann bror hør PAKTEN: Etter at de hadde tidd stille, reagerte Jakob og sa: “Menn, brødre; hør: GJE 15:14 SHG: sumeon exegeomai kathos theos proton episkeptomai ethnos lambano laos Trans.: simon fortelle hvordan gud først vende seg til etnisk ta ut folk onoma navn PAKTEN: Simon har fortalt hvordan Gud for første gang vendte seg til folkeslagene for å ta ut fra dem et folk for sitt navn. GJE 15:15 SHG: touto sumphoneo logos prophetes grapho Trans.: dette samstemme ord profet skrive PAKTEN: Og dette stemmer med profetens ord når han skriver: GJE 15:16 SHG: meta tauta anastrepho anoikodomeo skene dabid ho pipto anoikodomeo Trans.: etter dette vende tilbake bygge opp telt David som falle bygge opp anoikodomeo kataskapto autos anorthoo bygge opp ruin selv reise opp PAKTEN: ‘Deretter vil jeg vende tilbake og bygge opp igjen Davids falne telt. Jeg vil bygge det opp det fra dets ruiner og selv reise det opp!’ GJE 15:17 SHG: kataloipos anthropos ekzeteo ekzeteo kurios pas ethnos hos epikaleomai Trans.: levning menneske søke søke herre alle etnisk som påkalle 326 Gjerningene med den greske teksten onoma lego kurios ho poieo pas tauta navn si herre som gjøre alt dette PAKTEN: Da skal en levning av mennesker søke Jehovah fra alle de blant folkeslagene som påkaller mitt navn, sier Jehovah, han som gjør alt dette.’ AMO 09:11-12 KOMMENTAR: Vers 16 og 17 er direkte sitater fra Den første pakten, fra Amos 09:11-12. Og der står det utvetydig Jehovah i den hebraiske teksten. Derfor blir det en direkte forfalskning å erstatte Jehovah med Herren i dette tilfellet. GJE 15:18 SHG: gnostos theos pas ergon aion Trans.: kjenne gud alle gjerning tid PAKTEN: Dette er en av alle de Guds gjerninger som har vært kjent i tider. GJE 15:19 SHG: dio krino parenochleo ho epo ethonos epistrepo theos Trans.: dermed dømme gjøre vanskelig som blant etnisk vende gud PAKTEN: Derfor er det min vurdering at vi ikke skal gjøre det vanskelig for dem blant folkeslagene som vender seg til Gud. GJE 15:20 SHG: epistello aperchomai alisgema eidolon porneia pniktos haima Trans.: skrive avstå fra uren avgud umoral kvele blod PAKTEN: Vi bør skrive til dem at de må avholde seg fra det som er gjort urent ved avguder, fra seksuell umoral, fra det som er kvalt, og fra blod. GJE 15:21 SHG: moseus archaios genea echo kata polis kerusso anaginosko sunagoge pas Trans.: moses tidligere slekt ha hver by forkynne lese synagoge hver sabbaton sabbat PAKTEN: For fra tidligere slekter har Moses hatt dem som forkynner ham i hver by, og det blir lest fra ham i synagogen hver sabbat.” GJE 15:22-29. Apostlenes skriv Gjerningene med den greske teksten 327 GJE 15:22 SHG: tote dokeo apostolos presbuteros holos ekklesia pempo eklegomai aner Trans.: så enig apostel eldste hele kirke sende utvalgt mann antiocheia paulos barnabas ioudas epikaleomai barsabas silas hegeomai antiokia paulus barnabas judas kalle barsabas silas ledende aner en adelphos mann blant bror PAKTEN: Dermed ble apostlene, de eldste, og hele menigheten enige i å sende noen utvalgte menn til Antiokia sammen med Paulus og Barnabas. De var Judas, kalt Barsabbas, og Silas. Begge var ledende menn blant brødrene. GJE 15:23 SHG: grapho hode hode apostolos presbuteros adelphos cheiro adelphos ho etnisk Trans.: skriv disse disse apostel eldste bror hilse bror som etnisk antiocheia suria kilikia antiokia syria kilikia PAKTEN: Og de hadde med seg dette skrivet: ‘Vi, apostlene, de eldste og brødrene hilser de brødrene som er av folkeslagene i Antiokia, Syria og Kilikia. GJE 15:24 SHG: epeide akouo tis exerchomai terasso logos anakeuazo anakeuazo humon Trans.: fordi høre noen komme fra forvirre ord uroliggjøre uroliggjøre deres psuche lego peritemno tereo nomos hos diastellomai ou diastellomai sjel si omskjære holde lov men bud ingen bud PAKTEN: Vi har hørt at noen som er kommet fra oss, har forvirret dere med sine taler og gjort deres sjeler urolige ved å si: ‘Dere må bli omskåret og holde loven!’ Men vi har ikke gitt dem et slikt bud. GJE 15:25 SHG: dokeo ginomai homothumadon homothumadon pempo eklegomai aner Trans.: bestemme skje enstemmig enstemmig sende utvalgt menn agapetos barnabas paulos kjære barnabas paulus 328 Gjerningene med den greske teksten PAKTEN: Derfor har vi enstemmig besluttet å sende noen utvalgte menn sammen med våre kjære Barnabas og Paulus. GJE 15:26 SHG: anthropos paradidomi psuche onoma kurios iesous christos Trans.. menneske overgi sjel navn herre jesus kristus PAKTEN: Disse er mennesker som har overgitt sine sjeler til Herren Jesu Kristi navn. GJE 15:27 SHG: apostello oun ioudas silas autos kai apaggello autos logos Trans.: sende nå judas silas selv også forkynne selv ord PAKTEN: Vi sender dere nå Judas og Silas som også selv forkynner det samme budskapet. GJE 15:28 SHG: dokeo hagios pneuma epitithemi medeis pleion baros plen toutos epanagkes Trans.: beslutte hellig ånd pålegge ingen flere byrde enn det nødvendig PAKTEN: For ved Den hellige ånd har vi bestemt å ikke pålegge dere flere byrder enn det som er nødvendig: GJE 15:29 SHG: apechomai eidolothuthon eidolothuton haima priktos poreia hos diatereo Trans.: avstå avgudsoffer avgudsoffer blod kvele umoral som holde heautou prasso eu rhonnumi eu dette gjøre godt helse god PAKTEN: Dere skal holde dere borte fra det som er ofret til avguder, fra blod, fra det som er kvalt, og fra seksuell umoral. Den som holder dette, gjør godt. — God helse!’ GJE 15:30-35. Tilbake i Antiokia GJE 15:30 SHG: oun apoluo erchomai antiocheia sunago plethos sunago epididomi epistole Trans.: da sende komme Antiokia samle forsamling samle levere skriv PAKTEN: Da de som ble sendt av sted, kom til Antiokia, samlet de sammen hele forsamlingen og overleverte skrivet til dem. Gjerningene med den greske teksten 329 GJE 15:31 SHG: anaginosko chairo paraklesis Trans.: lese glede seg oppmuntring PAKTEN: Og da de leste det, gledet de seg over denne oppmuntringen. GJE 15:32 SHG: ioudas silas on prophetes kai autos parakaleo polus logos episterizo Trans.: judas silas være profet også selv oppmuntre mange ord styrke PAKTEN: Også Judas og Silas, som selv var profeter, oppmuntret dem med mange ord, og det styrket dem. GJE 15:33 SHG: poieo chronos apoluo apoluo eirene adelphos Trans.: gjøre tid sende sende fred bror PAKTEN: Etter at de hadde vært der en tid, ble de sendt tilbake med fred fra brødrene. GJE 15:34 SHG: dokeo silas epimeno autou Trans.: beslutte silas være igjen der PAKTEN: [Men Silas bestemte seg for å bli igjen der.] GJE 15:35 SHG: paulos de barnabas diatribo antiocheia didasko euaggelizo logos kurios Trans.: Paulus og Barnabas oppholde Antiokia undervise forkynne ord herre polus heteros kai mange andre også PAKTEN: Paulus og Barnabas ble værende i Antiokia, og der underviste og forkynte de HERRENs* ord for mange andre også. *Jehovah GJE 16 Paulus’ andre misjonsreise GJE 16:01-06. Striden om Markus 330 Gjerningene med den greske teksten GJE 16:01 SHG: tis hemera meta paulos epo barnabas epistrepho epistrepho episkeptomai Trans.: en tid etter paulus si barnabas dra tilbake dra tilbake besøke adelphos pas polis en -hos kataggello logos kurios bror alle by i hvor forkynne ord herre pos echo hvordan ha PAKTEN: En tid senere sa Paulus til Barnabas: “La oss dra tilbake og besøke brødrene i alle de byene der vi forkynte HERRENs ord og se hvordan de har det.” *Jehovah GJE 16:02 SHG: barnabas bouleo sumparalambano ioannes kaleo markos Trans.: barnabas bestemme ta med johannes kalle markus PAKTEN: Barnabas hadde bestemt at de skulle ta med Johannes, han som ble kalt Markus. GJE 16:03 SHG: paulus axioo sumparalambano ho aphistemi pamphulia sunerchomai ergon Trans.: paulus nekte ta med han forlate pamfylia sammen arbeid PAKTEN: Men Paulus nektet å ta ham med fordi han hadde forlatt dem i Pamfylia og ikke vært sammen med dem om arbeidet. GJE 16:04 SHG: paroxusmos hoste apochorizo apochorizo allelon allelon te barnabas Trans.: uenighet derfor skille lag skille lag hverandre hverandre at barnabas paralambano markos ekpleo kupros ta med markus seile kypros PAKTEN: De ble så uenige at de skilte lag med hverandre. Og Barnabas tok med seg Markus og seilte til Kypros. GJE 16:05 SHG: paulus epilegomai silas exerchomai paradidomi adelphos charis theos Trans.: paulus velge silas dra av sted overgi bror nåde gud PAKTEN: Paulus valgte da Silas og drog av sted. Og brødrene overlot dem til Guds nåde. GJE 16:06 Gjennom Syria og Kilikia Gjerningene med den greske teksten 331 GJE 16:06 SHG: dierchomai dio suria kilikia epistrepho ekklesia Trans.: dra gjennom via syria kilikia styrke kirke PAKTEN: De drog gjennom Syria og Kilikia, og de styrket menighetene. GJE 16:07-11. Paulus og Silas møter Timoteus GJE 16:07 SHG: de katantao derbe lustra idou tis mathetes ekei onoma tomotheus huios tis Trans.: så komme derbe lystra se en elev der navn timoteus sønn en gune ioudaios pistos pater hellen kvinne judeisk tro far greker PAKTEN: Så kom han til Derbe og Lystra. Og, se! — der var det en disippel som hette Timoteus! Han var sønnen til en troende jødisk kvinne, og hans far var greker. GJE 16:08 SHG: hos martureo martureo adelphos en lustra ikonion Trans.: som vitneutsagn vitneutsagn bror i lustra ikomium PAKTEN: Og han fikk god omtale av brødrene i Lystra og Ikonium. GJE 16:09 SHG: thelo paulos exerchomai exerchomai lambano peritemno dia ioudaios Trans.: ønske Paulus reise med reise med få omskjære p.g.a. judeer* ho ekeinos topos eido hapas pater hellen som det sted vite alle far greker *en som er bosatt i Judea PAKTEN: Paulus ville at han skulle reise sammen med dem. Men han fikk ham omskåret på grunn av jødene som bodde på det stedet, for de visste alle at hans far var greker. GJE 16:10 SHG: diaporeuomai diaporeuomai polis paradidomi dogma phulasso krino Trans.: dra gjennom dra gjennom by overgi dogme holde bedømme apostolos presbuteros ho en heirousalem apostel eldste som i jerusalem 332 Gjerningene med den greske teksten PAKTEN: Da de gikk gjennom byene, gav de videre de forskriftene som de måtte holde slik det ble vurdert av brødrene da de var i Jerusalem. GJE 16:11 SHG: oun ekklesia stereoo pistis perisseuo arithmos kata -hemera Trans.: og kirke styrke tro øke antall etter dag PAKTEN: Slik ble menigheten styrket, og antall troende økte fra dag til dag. GJE 16:12-16. Reisen gjennom Asia GJE 16:12 SHG: de dierchomai dierchomai phrugia chora galatikos koluo hagios pneuma Trans.: da gå gjennom gå gjennom frygia distrikt galatia hindre hellig ånd laleo logos asia tale ord asia PAKTEN: Da de reiste gjennom Frygia og landet Galatia, ble de ved ånden hindret i å forkynne ordet i Asia. GJE 16:13 SHG: erchomai musia peirazo poreuomai kata bithunia pneuma eao Trans.: komme mysia førsøke dra til bitynia ånd tillate PAKTEN: Da de kom til Mysia, forsøkte de å dra til Bitynia, men ånden tillot det ikke. GJE 16:14 SHG: pererchomai musia katabaino katabaino troas Trans.: gå gjennom mysia komme ned komme ned troas PAKTEN: Da de hadde gått gjennom Mysia, kom de ned til Troas. GJE 16:15 SHG: horama optanomai paulos nux histemi aner makedon lego diabaino Trans.: se syn paulus natt stå mann makedonia si komme over diabaino eis makedonia boetheo komme over til makedonia hjelpe Gjerningene med den greske teksten 333 PAKTEN: I et syn om natten så Paulus en mann fra Makedonia som sa: ‘Kom over til Makedonia og hjelp oss!’ GJE 16:16 SHG: hos eido horoma zeteo eutheos exerchomai eis makedonia sumbibazo Trans.: da se syn søke straks komme videre til Makedonia regne med sumbibazo regne med kurios proskaleomai euaggelizo euaggelizo herre kalle på forkynne budskap forkynne budskap PAKTEN: Etter at Paulus hadde hatt synet, forsøkte de straks å dra videre til Makedonia, for de regnet med at Gud hadde kalt dem til å forkynne budskapet der. KOMMENTAR: I dette verset skriver forskjellige oversettelser Herren, og da uvisst om Herren er Herren Jesus eller HERREN Jehovah. De fleste oversettelsene, medregnet PAKTEN, skriver derfor Gud i dette verset selv om det i grunnteksten til Strong’s står kurios, herre. GJE 16:17. Fra Asia til Hellas GJE 16:17 SHG: oun anago troas euthudromeo euthudromeo euthudromeo samotraike Trans.: så seile Troas kurs rett mot kurs rett mot kurs rett mot Samotrake epousia neapolis neste dag Neapolis PAKTEN: Så seilte de fra Troas med rett kurs via Samotrake, og neste dag var de i Neapolis. GJE 16:18. Til Filippi i Makedonia GJE 16:18 SHG: ekeithen philippoi hostis protos polis meris kolonia polis diatribo Trans.: derfra filippi som fremst by distrikt koloni by oppholde tis hemera noen dag PAKTEN: Og derfra drog de til Filippi, som var den fremste byen i distriktet, en kolonisert by. De ble værende der i noen dager. GJE 16:19-21. Purpurselgersken Lydia 334 Gjerningene med den greske teksten GJE 16:19 SHG: sabbaton exerchomai polis potamos para hou proseuche nomizo einai Trans.: sabbat gå ut by elv kant der be tenke være kathizo kathizo laleo gune sunerchomai sitte sitte tale kvinne samle PAKTEN: På sabbaten gikk de ut av byen og ned til elvebredden der de pleide å være når de ba. De satte seg ned og talte til kvinnene som møttes der. GJE 16:20 SHG: tis gune onoma ludia purphuropolis purphuropolis polis thuateira Trans.: en kvinne navn lydia purpurselgerske purpurselgerske by tyatira sebomai ære theos akouo hos kardia kurios dianoigo prosecho laleo paulos gud høre hos hjerte herre åpne oppmerksom tale paulus PAKTEN: En kvinne som hette Lydia, en purpurselgerske fra byen Tyatira, en som æret Gud, hørte på dem. HERREN* hadde åpnet hennes hjerte slik at hun fulgte nøye med på det som Paulus forkynte. *Jehovah GJE 16:21 SHG: hos baptizo oikos parakaleo lego ei krino pistos kurios eiserchomai Trans.: da døpe hus be si hvis bedømme tro herre komme eis oikia meno parabiazomai til hus bli overtale PAKTEN: Etter at hun og hennes husstand var blitt døpt, ba hun dem og sa. “Hvis dere regner meg som en som tror på HERREN,* så kom hjem til meg og bli der.” Slik overtalte hun dem. *Jehovah GJE 16:22-24. Slavepikens ånd GJE 16:22 SHG: ginomai poreuomai proseuche tis paidiske echo pneuma puthon apantao Trans.: skje gå bønn en slavepike ha ånd spå møte hostis parecho kurios polus ergasia manteuomai denne innbringe herre stor fortjeneste spådomevne Gjerningene med den greske teksten 335 PAKTEN: Det skjedde da vi drog ned til bønnestedet: Vi ble møtt av en slavepike med en spådomsånd. Og hun innbrakte stor fortjenese for sin herre gjennom sin spådomskunst. GJE 16:23 SHG: houtos kakakoloutheo paulos krazo lego houtos anthropos doulos hupistos Trans.: denne følge etter paulus rope si dette menneske slave høyeste hupistos theos hostis kataggello hodos soteria høyeste gud som forkynne vei redning PAKTEN: Hun fulgte etter Paulus, ropte ut og sa: “Dette mennesket er en slave for Den høyeste Gud. Han forkynner veien til redning!” GJE 16:24 SHG: touto poieo polus hemera paulos diapneo epistrepho epo pneuma Trans.: dette gjøre mange dag paulus bli forlegen snu seg si ånd paraggello onoma iesous christos exerchomai exerchomai autos hora befale navn jesus kristus komme ut komme ut samme stund PAKTEN: Hun gjorde dette i mange dager til Paulus ble så irritert at han snudde seg mot ånden og sa: “Jeg befaler deg i Jesu Kristi navn: Kom ut av henne!” Og den kom ut av henne i samme stund. GJE 16:25-30. Fengslet i Filippi GJE 16:25 SHG: kurios eido elpis ergora exerchomai epilambanomai paulos silas helkuo Trans.: herre se håp fortjeneste gå ut gripe tak i paulus silas dra eis agora archon på gate/markedsplass* leder *åpent sted PAKTEN: Da hennes herre forstod at muligheten til å tjene penger på henne, var borte, fikk han Paulus og Silas pågrepet og dratt til markedsplassen og fremstilt for myndighetene. GJE 16:26 SHG: prosago strategos epo houtos anthropos huparecho ioudaios ektarasso Trans.: føre magistrat si disse menneske eksistere judeer* skape stor uro 336 Gjerningene med den greske teksten ektarasso polis skape stor uro by PAKTEN: Han førte dem frem for magistraten og sa: “Disse menneskene, som er jøder, lager stort oppstyr i byen vår. GJE 16:27 SHG: kataggello ethos hos exesti paradechomai oude poieo on rhomaios Trans.: forkynne skikk som ulovlig akseptere eller gjøre være romer PAKTEN: De lærer skikker som det er ulovlig å akseptere eller utføre for oss som er romere. GJE 16:28 SHG: ochlos sunepistemi sunepistemi kata strategos perrihegnumi Trans.: menneskemengde reise seg reise seg mot magistrat rive av perrihegnumi himation keleuo rhabdizo rive av kappe befare slå med kjepp PAKTEN: Da reiste også menneskemengden seg mot dem, og magistraten fikk revet av dem kappene og befale at de skulle bli slått med kjepper. GJE 16:29 SHG: epitithemi polus plege ballo eis phulake paraggello desmophulax tereo Trans.: utsette for mange slag kaste i fengsel befale fangevokten holde asphalos bevoktning PAKTEN: Etter at de hadde fått mange slag, ble de kastet i fengsel, og fangevokteren fikk beskjed om å holde dem i forvaring. GJE 16:30 SHG: hos lambano toioutos apaggelia ballo eis esoteros phulake asphalizo Trans.: da få denne befaling kaste i innerste fengselscelle feste pous asphalixo xulon fot feste trestokk PAKTEN: Da han hadde fått denne befalingen, ble de kastet inn i den innerste fengselscellen med føttene festet til stokken. Gjerningene med den greske teksten 337 GJE 16:31-40. Fangevokteren i Filippi GJE 16:31 SHG: kata mesonuktion paulos silas proseuchomai humneo theos desmios Trans.: ved midnatt paulus silas be hymne gud medfange epakroaomai lytte til PAKTEN: Rundt midnatt satt Paulus og Silas og ba og sang lovsanger til Gud mens medfangene hørte på dem. GJE 16:32 SHG: aphno megas seismos hoste themelios desmoterion saleuo parachrema Trans.: plutselig stor jordskjelv som grunnmur fengsel riste straks pas thura anoigo pas desmon aniemi alle port åpne alle fangelenke løsne PAKTEN: Plutselig kom det et jordskjelv som var så kraftig at det fikk fengslets grunnmurer til å riste. Og straks åpnet alle fengselsportene seg og fangene ble løst fra lenkene. GJE 16:33 SHG: desmophulax desmophulax ginomai -exupnos exupnos eide phulake Trans.: fangevokter fangevokter skje våkne søvn våkne søvn se fengsel thura anoigo spao macheira mello anaireo heautou nomizo desmios ekpheugo port åpne trekke sverd ville drepe selv tro fange flykte PAKTEN: Det skjedde da fangevokteren våknet fra søvnen og så at fengselsportene stod åpne: Han grep etter sverdet for å begå selvmord, for han trodde at fangene hadde rømt. GJE 16:34 SHG: paulos phoneo megas phone lego prasso seautou medais kakos Trans.: paulus rope stor røst si gjøre deg ingenting ondt hapas enthade alle her PAKTEN: Men Paulus ropte med høy stemme: “Ikke gjør deg noe ondt, for vi er alle her!” 338 Gjerningene med den greske teksten GJE 16:35 SHG: de aiteo phos eispedao ginomai ginomai -entromos prospipto prospipto Trans.: da be lys løpe skje skje skjelve falle ned falle ned paulos silas paulus silas PAKTEN: Da ba han om lys, løp inn, og det skjedde at han falt skjelvende ned foran Paulus og Silas. GJE 16:36 SHG: proago phemi kurios tis dei poieo sozo Trans.: føre ut si herre hva må gjøre redde PAKTEN: Så førte han dem ut og spurte: “Herrer, hva må jeg gjøre for å bli reddet?” GJE 16:37 SHG: epo pisteuo epi kurios iesus christos sozo oikia Trans.: si tro på herre jesus kristus redde hus PAKTEN: De svarte: “Tro på Herren Jesus, så skal du og de i din husholdning bli reddet.” GJE 16:38 SHG: laleo logos kurios pas oikia Trans.: tale ord herre alle hus PAKTEN: Så forkynte de HERRENs* ord for alle som var i huset. *Jehovah GJE 16:39 SHG: paralambano ekeinos hora nux louo plege baptizo pas parachreme Trans.: få/bli samme time natt vaske slag døpe alle samtidig PAKTEN: De fikk på samme tid om natten renset slagene sine. Og alle ble døpt med det samme. GJE 16:40 SHG: anago eis oikos paratithemi trapeza paratithemi agalliao pisteuo theos Trans.: føre i hus sette bord sette stor glede tro gud panoiki panoiki hele hus hele hus Gjerningene med den greske teksten 339 PAKTEN: Så førte han dem inn i huset og satte dem til bords. Og han var overlykkelig fordi han og hele hans husholdning trodde på Gud. GJE 16:41-46. Løslatt GJE 16:41 SHG: hemera strategos apostello rhabdouchos lego apoluo ekeinos Trans.: dag magistrat sende rettsbetjent si løslat disse anthropos apoluo menneske løslate PAKTEN: Da det ble dag, sendte magistraten rettsbetjentene til ham med denne beskjeden: “Løslat disse menneskene!” GJE 16:42 SHG: desmophulax desmophulax apaggello toutous logos paulos strategos Trans.: fangevokter fangevokter rapportere disse ord paulus magistrate apostello apoluo apoluo nun oun exerchomai poreuomai eirene sende løslate løslate nå da komme ut dra fred PAKTEN: Fangevokteren rapporterte dette med disse ord til Paulus: “Magistraten har sendt meg for å løslate dere. Dere kan nå komme ut og dra videre i fred.” GJE 16:43 SHG: paulos phemi dero demosios akatakritos huparcho rhomaios ballo eis phulake Trans.: paulus si slå offentlig uten dom eksistere romer kase i fengsel nun ekballo lathra ou gar erchomai autos exago nå sende bort hemmelighet ingen grunn komme selv føre ut PAKTEN: Men Paulus sa til rettsbetjentene: “De har slått oss med kjepper i full offentlighet og uten dom! Og vi er romere! Og de har kastet oss i fengsel uten grunn! Og nå vil de sende oss bort i hemmelighet! La ham selv komme og føre oss ut!” GJE 16:44 SHG: rhabdouchos anaggello tauta rhema strategos phobeo akouo rhomaios Trans.: rettsbetjent rapportere disse ord magistrat frykt høre romer PAKTEN: Rettsbetjentene rapporterte dette til magistraten. Og han ble redd da han hørte at de var romere. 340 Gjerningene med den greske teksten GJE 16:45 SHG: exerchomai parakaleo exago erotao exerchomai polis Trans.: komme ut oppmuntre føre be dra bort by PAKTEN: Da han kom, oppmuntret han dem og førte dem ut. Men han ba dem forlate byen. GJE 16:46 SHG: exerchomai phulake eiserchomai ludia eido adelphos parakaleo exerchomai Trans.: gå ut fengsel gå til lydia se bror oppmuntre dra videre PAKTEN: Så gikk de ut av fengslet. Og de gikk til Lydia. Der møtte de brødrene. Og da de hadde oppmuntret dem, drog de videre. GJE 17 Paulus’ andre misjonsreise, forts. GJE 17:01-04. Fra Filippi til Tessalonika GJE 17:01 SHG: de diodeuo diodeuo amphipolis apollonia erchomai thessalonike Trans.: så reise reise amfipolis apollonia komme tessalonika hopou sunagoge ioudaios der synagoge judeer* *en som er bosatt i Judea PAKTEN: De reiste gjennom Amfipolis og Apollonia og kom til Tessalonika der jødene hadde en synagoge. GJE 17:02 SHG: paulos etho eiserchomai treis sabbaton dialegomai graphe Trans.: paulus vane gå inn tre sabbat diskutere skrift PAKTEN: Paulus gikk inn i den, slik han pleide, og på tre sabbater diskuterte han med dem ut fra Skriften. GJE 17:03 SHG: dianoigo paritithemi christos dei pascho anistemi anistemi nekros Trans.: åpne (forståelse) legge frem kristus må lide stå opp stå opp død houtos iesous hos kataggello christos denne jesus som forkynne kristus Gjerningene med den greske teksten 341 PAKTEN: Han forklarte, og han la frem for dem at Kristus måtte lide og stå opp fra de døde, og at den Jesus som han forkynte, var Kristus. GJE 17:04 SHG: tis peitho proskleroo paulos silas sebomai hellen polus Trans.: noen overbevise slå sammen paulus silas gudfryktigefrykte greker stor plethos protos gune oligos f mengde remste kvinne få PAKTEN: Noen ble overbevist og slo seg sammen med Paulus og Silas. De var en stor flokk gudfryktige grekere og ikke så få fremtredende kvinner. GJE 17:05-09. Jødene driver oppvigleri GJE 17:05 SHG: ioudaios apeitheo zeloo proslambano tis poneros aner agoraios Trans.: judeer uoverbevist sjalu ta med noen onde mann torg ochlopoieo ochlopoieo thorumbeo polis thorumbeo epistemi oikia iason pøbelflokk pøbelflokk opprør by opprør stå imot hus jason zeteo age demos søke føre folk PAKTEN: Men de jødene som ikke var overbevist, ble misunnelige og fikk noen ondskapsfulle menn fra markedsplassen til å samle sammen en pøbelflokk for å gjøre opprør i byen. De angrep Jasons hus for å forsøke å føre dem ut til folket. GJE 17:06 SHG: heurisko suro iason tis adelphos politarches politarches boao houtos Trans.: finne dra Jason noen bror leder leder rope disse anastatoo oikoumene anastatoo anastatoo pareimi enthate kai snu opp ned bebodd sted snu opp ned snu opp ned nå her også PAKTEN: Men de fant dem ikke, og da drog de med seg Jason og noen av de andre brødrene frem for lederne og ropte: “Det er disse som har snudd alle steder opp ned, og nå vil de snu opp ned på dette stedet også! GJE 17:07 SHG: hos iason hupodechomai houtos pas poieo apenanti dogma kaiser lego Trans.: de jason bli mottatt av de alle gjøre motsatt dogme keiser si 342 Gjerningene med den greske teksten heteros basileus iesous annen kange jesus PAKTEN: De holder til hos Jason, og de handler alle i strid med keiserens befalinger, for de sier at en annen, Jesus, er konge!” GJE 17:08 SHG: tarasso ochlos politarches politarches akouo tauta Trans.: skremme menneskemengde leder leder høre dette PAKTEN: Menneskemengden og noen ledere ble skremt da de hørte dette. GJE 17:09 SHG: lambano hikanos iason Trans.: få forsikring Jason loipoy apoluo apoluo rest løslate løslate PAKTEN: Men etter at de hadde fått forsikringer fra Jason, ble resten av dem løslatt. GJE 17:10-14. Fra Tessalonika til Berøa GJE 17:10 SHG: adelphos eutheos ekpempo ekpempo paulos silas nux beroia hostis Trans.: bror straks sende sende paulus silas natt berøa der paraginomai paraginomai apeimi eis sunagoge ioudaios komme frem komme frem gå i synagoge judea PAKTEN: Brødrene sendte straks Paulus og Silas til Berøa om natten, og etter at de var kommet frem, gikk de til jødenes synagoge. GJE 17:11 SHG: houtos eugenes ho tessalonike decomai logos pas prothumia prothumia Trans.: disse mottakelig de tessalonika motta ord helt åpent sinn åpent sinn anakrino graphe kata -hemera ei tauta houto granske skrift etter dag om det slik PAKTEN: De var mer mottakelige der enn i Tessalonika, for de tok imot ordet med et helt åpent sinn. Og så gransket de Skriften dag etter dag for å se om det var slik. GJE 17:12 SHG: oun polus pisteuo kai euchemon gune ho hellenis aner oligos Trans.: derfor mange tro også fremtredende kvinne som gresk menn få Gjerningene med den greske teksten 343 PAKTEN: Derfor var det også mange som trodde, og ikke få av dem var fremtredende greske kvinner og menn. GJE 17:13 SHG: hos ioudaios thessalonike ginosko logos theos kataggello paulos en beroia Trans.: da judeer tessalonika vite ord gud forkynne paulus i berøa erchomai ekei kakai saleuo ochlos komme dit også opphisse menneskemengden PAKTEN: Men da jødene i Tessalonika fikk vite at Paulus forkynte Guds ord i Berøa, kom de også dit for å hisse opp menneskemengden. GJE 17:14 SHG: tote eutheos adelphos exapostello exapostello paulos poreuomai thalassa Trans.: da straks bror sende sende paulus gå hav silas silas timotheos hupomeno ekei timoteus bli igjen der PAKTEN: Da sendte brødrene Paulus straks bort for å dra ned mot havet. Men Silas og Timoteus ble igjen der. GJE 17:15. Fra Berøa til Aten GJE 17:15 SHG: kathistemi paulos ago athenai lambano entole silas timotheos erchomai Trans.. ledsage paulus føre aten få bud silas timoteus komme hos -tachista hos -tachista exeimi så snart som mulig så snart som mulig dra tilbake PAKTEN: De som ledsaget Paules, førte ham til Aten. Men de fikk bud med seg til Silas og Timoteus om å komme til ham så snart som mulig. Så drog de tilbake. GJE 17:16-21. I Aten GJE 17:16 SHG: de paulos ekdechomai en athenai pneuma paroxuno theoreo polis Trans.: da paulus vente i aten ånd opprøre se by kateidolos avgudsdyrkelse 344 Gjerningene med den greske teksten PAKTEN: Mens Paulus ventet i Aten, ble hans ånd opprørt over å se byens avgudsdyrkelse. GJE 17:17 SHG: oun dialegomai sunagoge ioudaios sebomai agora kata -pas Trans.: og resonnere synagoge judeer gudfryktig markedsplass etter all hemera dag paratugchano treffe på PAKTEN: Derfor begynte han å resonnere med jødene i synagogen, og med de gudfryktige som han traff på markedsplassene hver eneste dag. GJE 17:18 SHG: de tis philpsophos epikoureios stoikos sunballo tis lego tis thelo Trans.: da noen filosof epikureisk stoisk treffe noen si hva ønske houtos spermologos lego ho dokeo kataggeleus kataggeleus xenos daimonion denne babler si han synes forkynne forkynne fremmed demonisme hoti euaggelizo iesous anastasis fordi forkynne budskap jesu oppstandelse PAKTEN: Da traff han på noen epikureiske og stoiske filosofer. Noen av dem sa: “Hva er det denne fableren forsøker å fortelle? Han synes å være en forkynner av fremmede guder.” Det var fordi han forkynte budskapet om Jesu oppstandelse. GJE 17:19 SHG: epilambanomai ago areios_pagos lego dunamai ginosko tis houtos kainos Trans.: ta med føre areopagos si evne vite hva denne ny didache laleo lære tale PAKTEN: De tok ham med seg, førte ham til Areopagos og sa: “Kan vi få vite hva denne nye læren er, som du snakker om? GJE 17:20 SHG: eisphero tis exenizo akoe ginosko oun tis tauta thelo -einai Trans.: fremsette noe merkelig øre vite nå hva dette ønske være PAKTEN: For det du fremstiller, er noe merkelig for våre ører, og vi vil nå vite hva det betyr.” Gjerningene med den greske teksten 345 GJE 17:21 SHG: pas athenaios xenos ho epidemeo eukaireo eukaireo oudeis Trans.: alle atener fremmed som bo bruke tid bruke tid ingenting heteros e lego kai akouo tis kainos annen enn tale også høre noe nytt PAKTEN: For alle atenerne og de fremmede som bodde der, brukte ikke tiden til annet enn å snakke om eller lytte til en eller annen nyhet. GJE 17:22-34. Paulus på Areopagos GJE 17:22 SHG: de paulos histemi mesos areios_pagos phemi aner athenaios theoreo pas Trans.. da Paulus rese seg midt Areopagos si mann atensk se alle deisideimonesteros deisideimonesteros sterkt religiøse sterkt religiøse PAKTEN: Da stod Paulus frem midt på Areopagos og sa: “Atenske menn! Jeg ser at dere alle er sterkt religiøse. GJE 17:23 SHG: dierchomai anatheoreo humon sebasma heurisko bomos hos epigrapho Trans.: gå omkring studere deres helligdom finne alter som innskrive agnostos theos hos oun agnoeo eusebeo kataggella ukjent gud som nå ukjent tilbe forkynne PAKTEN: For jeg har vandret omkring og studert helligdommene deres, og jeg kom over et alter hvor det var inngravert: TIL EN UKJENT GUD. Og han som dere tilber uten å kjenne, er han som jeg forkynner for dere. GJE 17:24 SHG: theos poieo kosmos pas en -autos kurios Trans.: gud gjøre verden alt han selv herre ouranos ge katoikeo det høye jord bo naos cheiropoietes cheiropoietes helligdom håndgjøre håndgjøre PAKTEN: Den Gud som skapte verden og alt som er i den, og som selv er HERRE over himlene og jorden, bor ikke i en helligdom laget av menneskehender. 346 Gjerningene med den greske teksten GJE 17:25 SHG: oude terapeuo anthropos cheir prosdeomai tis didomi pas zoe pnoe pas Trans.: heller tjeneste menneske hånd trenge han gi alt liv pust alt PAKTEN: Og han trenger ingen hjelp fra menneskers hender, for det er han som gir liv og pust og alt annet til alle. GJE 17:26 SHG: poieo heis haima pas ethos anthropos katoikeo epa pas prosopon ge Trans.: gjøre ett blod alle etnisk menneske bo på hele ansikt jord horizo kairos protasso protasso horothesia katoikea fastsette tid bestemme bestemme grense bosted PAKTEN: Til ett blod skape han alle folkeslagene, for at de skulle befolke hele jordens overflate. Han fastsatte deres tider og bestemte grensene for deres bosteder. GJE 17:27 SHG: zeteo kurios Trans.: søke herre ei ara pselaphao heuriske kaitoige makran så at kanskje søke etter finne selv om langt hekastos heis enhver en PAKTEN: Det var for at vi skulle søke HERREN* og kanskje lete oss frem til ham, selv om han aldri er langt borte fra en eneste av oss. *Jehovah GJE 17:28 SHG: zao kineo esmen tis kai kata -humas kata poietes ereo kai genos Trans.: liv bevege være som også etter deres etter poet si også avkom PAKTEN: Gjennom ham lever vi og beveger oss og er til. For også å sitere noen av deres egne poeter: ‘Vi er også hans avkom.’ GJE 17:29 SHG: oun genos theos opheilo nomizo theios humoios chrusos e Trans.: fordi avkom gud nytte tro guddommelig likne gull eller arguros e lithos charagma techne antropos euthumesis sølv eller stein utskjære kunst menneske påfunn PAKTEN: Og fordi vi er Guds avkom, nytter det ikke tro at det guddommelige kan være av gull eller sølv eller stein — utskåren kunst etter menneskers påfunn. Gjerningene med den greske teksten 347 GJE 17:30 SHG: chronos ho agnoia theos hupereido nun paraggello pas anthropos Trans.: tid som uvitenhet Gud overse nå befale alle menneske panthachou panthachou metanoeo alle steder alle steder angre PAKTEN: I tider med uvitenhet har Gud oversett dette, men nå krever han at alle mennesker fra alle steder skal vise anger. GJE 17:31 SHG: dioti histemi hemera hos mello krino oikoumene dikaiosune aner hos Trans.. for oppreise dag da skulle dømme bebodd sted rettferdig mann som horizo utvelge parecho pistis pas anistemi nekros grunn tro alle stå opp død PAKTEN: For han har fastsatt en dag da han skal dømme alle steder ved rettferdighetens Mann, han som han utvalgte. Grunnlaget for at alle kan tro dette, er at han har stått opp fra de døde.” GJE 17:32 SHG: akouo anastasis nekros ho -men chleuazo ho epo akouo palin toutou Trans.: høre oppstandelse død som så spotte som se høre igjen dette PAKTEN: Da de hørte om en oppstandelse fra de døde, var det noen som spottet, men andre sa: “Vi vil høre mer om dette.” GJE 17:33 SHG: houto paulos exerchomai mesos Trans.: dette paulus dra bort mellom PAKTEN: Deretter drog Paulus bort fra dem. GJE 17:34 SHG: tis aner kollao pisteuo en hos dionusios areopagites gune onoma Trans.: noen mann komme tro en som dionysios areopagitten* kvinne navn damaris heteros damaris andre *en av dommerne på Areopagos PAKTEN: Noen menn sluttet seg til Paulus og ble troende. En av dem var areopagitten Dionysios. En annen var en kvinne som hette Damaris, og noen flere. 348 Gjerningene med den greske teksten GJE 18 Paulus’ andre misjonsreise, forts. GJE 18:01. Fra Aten til Korint GJE 18:01 SHG: meta tauta paulos chorizo athenai erchomai korinthos Trans.: etter dette paulus forlate aten komme korint PAKTEN: Etter dette forlot han Aten og kom til Korint. GJE 18:02-04. Paulus i Korint GJE 18:02 SHG: heurisko tis ioudaios onoma akulas genos pontus prosphatos erchomaitalia Trans.: treffe en judeer* navn akvilas føde pontos nylig komme italia gune priscilla dia klaudios diatasso pas ioudaios choreo rhome proserchomai kvinne priscilla fordi Klaudius befale alle judeer forlate rom slå seg sammen PAKTEN: Der traff han en jøde som hette Akvilas, født i Pontos. Han var nylig kommet fra Italia samen med sin kvinne Priscilla, fordi Klaudius hadde befalt alle jøder å forlate Rom. Og han slo seg sammen med dem. GJE 18:03 SHG: dia homotechnos homotechnos meno ergazomai techne skenopoios Trans.: fordi samme evne samme evne oppholde arbeide håndverk teltmakere PAKTEN: Og fordi de hadde samme håndverk, ble han værende hos dem og arbeidet. De var teltmakere av yrke. GJE 18:04 SHG: dialegomai sunagoge pas sabbaton peito ioudaios hellen Trans.: diskutere synagoge alle sabbat overbevise judeer* greker *en som er født og oppvokst i Judea uansett stammetilhørlighet PAKTEN: Men han diskuterte i synagogen hver sabbat, og han overbeviste både jøder og grekere. GJE 18:05. Silas og Timoteus kommer til Korint Gjerningene med den greske teksten 349 GJE 18:05 SHG: hos silas timotheos katerchomai makedonia sunecho pneuma diamarturomai Trans.: da silas timoteus komme fra makedonia oppta ånd vitne om ioudaios iesous christos judeer jesus christos PAKTEN: Da Silas og Timoteus kom fra Makedonia, var Paulus ved ånden opptatt med å vitne for jødene om at Jesus er Kristus. GJE 18:06. Deres blod skal komme over dere GJE 18:06 SHG: antitassomai blasphemeo ektimasso himation epo humon haima humon Trans.: motsi spotte riste kappe si deres blod deres kephale katharos nun poreuomai ethnos hode ren nå gå etnisk PAKTEN: Men de motsa og spottet ham. Da ristet han kappen sin mot dem og sa: “Deres eget blod skal komme over deres hoder! Men jeg er ren! Fra nå av går jeg til folkeslagene!” GJE 18:07-08. Folkeslagenes apostel GJE 18:07 SHG: exerchomai ekeithen erchomai eis tis oikia onoma ioustis sebomai hos Trans.: gå ut derfra kom i en hus navn justus gudfryktig for oikia sunomoreo sunomoreo sunagoge hus like ved like ved synagoge PAKTEN: Da gikk Paulus ut derfra og kom inn i huset til en gudfryktig som hette Justus, for huset hans var like ved siden av synagogen. GJE 18:08 SHG: krispos archisunagogos archisunagogos archisunagogos pisteuo Trans.: krispos synagogeforstander synagogeforstander synagogeforstander tro kurios holos oikos polus korinthios akouo pisteuo baptizo herre hele hus mange korinter høre tro døpe 350 Gjerningene med den greske teksten PAKTEN: Krispus, synagogeforstanderen, og alle som var i hans hus, trodde på Herren. Også mange av korinterne som hørte ham, trodde og ble døpt. GJE 18:09-11. Paulus blir i Korint GJE 18:09 SHG: de epo kurios Trans.: da si herre paulos nux horama phobeo laleo siopao siopao paulus natt syn frykt tal tie tie PAKTEN: Da talte HERREN* til Paulus om natten i et syn: ‘Vær ikke redd! Tal! Ti ikke stille! *Jehovah GJE 18:10 SHG: eimi oudeis oudeis epitithemi epitithemi kakoo esti polus laos tautei polis Trans.: jeg er ingen ingen angripe angripe skade ha mange folk denne by PAKTEN: For jeg er med deg, så ingen kan angripe deg eller skade deg, for jeg har mye folk i denne byen!’ GJE 18:11 SHG: katizo eniautos hex men didasko logos theos en Trans.: være ett år seks måned undervise ord gud blant PAKTEN: Så ble han værende der i ett år og seks måneder til, og han underviste i Guds ord blant dem. GJE 18:12-17. Jødene stiller Paulus for retten GJE 18:12 SHG: gallion anthupatos achaia ioudais kataphistemi katephistemi me Trans.: gallio guvernør akaia judeer samle seg samle seg for homothumadon paulus ago bema bema samstemt paulus føre domstol domstol PAKTEN: Da Gallio var guvernør i Akaia, samlet jødene seg mot Paulus, og de var helt samstemte i å fremstille ham for domstolen. GJE 18:13 SHG: lego houtos anapeitho anthropos sebomai theos para nomos Trans.: si denne overtale menneske ære gud mot lov Gjerningene med den greske teksten 351 PAKTEN: De sa: “Han overtaler menneskene til å ære Gud i strid mot loven!” GJE 18:14 SHG: paulos de mello anoigo stoma gallion epo ioudaios adikema e poneros Trans.: Paulus da skulle åpne munn Gallio si judeer galt eller ond rhaidiourgema ioudaios logos anechomai forbrytelse judeer ord hensyn PAKTEN: Da Paulus skulle til å åpne munnen, sa Gallio til jødene: “Hvis det var noe galt eller en ond forbrytelse dere viste til, dere jøder, ville jeg tatt hensyn til deres ord. GJE 18:15 SHG: ei zetema logos onoma kata -humas nomos optonaomai boulomahee Trans.: hvis spørsmål lære navn etter deres lov se mulighet ou krites touton ingen dom dette PAKTEN: Men hvis dette er et spørsmål om lære eller navn som angår deres egen lov, kan jeg ikke se noen mulighet til å dømme om dette.” GJE 18:16 SHG: apelauno bema bema Trans.: avvise domstol domstol PAKTEN: Og de ble avvist av domstolen. GJE 18:17 SHG: de pas hellen epilambanomai sosthenes archisunagogos Trans.: da alle greker angripe sorstenes synagogeforstander archisunagogos archisunagogos tupto emprosthen bema bema synagogeforstander synagogeforstander slå fremfor domstol domstol gallion melo oudeis touton gallio ense ingenting dette PAKTEN: Da angrep alle grekerne synagogeforstanderen Sostenes og slo ham fremfor domstolen. Men Gallio enset det ikke. GJE 18:18-21. Fra Korint til Efesos 352 Gjerningene med den greske teksten GJE 18:18 SHG: paulos prosmeneo eti hikanos hemera apotassomai apotassomai adelphos Trans.: paulus oppolde ennå noen dag forlate forlate bror ekpleo suria priscilla akulas keiro kephale kegkreai echo euche seile syria priscilla akvilas skjære hode kenkrae ha løfte PAKTEN: Paulus ble værende i ennå noen dager. Men så forlot han brødrene for å seile til Syria sammen med Priscilla og Akvilas. Han klipte håret i Kenkrea, for det var et løfte han hadde gitt. GJE 18:19 SHG: katanao ephesos kataleop autou autos eiserchomai sunagoge dialegomai Trans.: ankomme efesus forlate der selv gå synagoge diskutere ioudaios* judeer *en som er født eller bosatt i Judea Først på 1400-tallet ble judeerne kalt jøder PAKTEN: Da de ankom Efesos, forlot han dem der. Men selv gikk han inn i synagogen for å diskutere med jødene. GJE 18:20 SHG: erotao meno pleion chronos epineno Trans.: spørre oppholde lengre tid avslo PAKTEN: De spurte om han ville være der over en lengre tid, men det avslo han. GJE 18:21 SHG: apotassomai apotassomai epo dei pantos pantos poieo ho heorte Trans.: ta farvel ta farvel si måtte for all del for all del gjøre den høytid erchomai hierosoluma anakempto palin theos thelo anago ephesos komme jerusalem komme tilbake igjen gud vil seile efesus PAKTEN: Så tok han farvel og sa: “Jeg vil for all del feire høytiden* når jeg kommer til Jerusalem, men jeg skal komme tilbake hvis Gud vil.” Så seilte han fra Efesos. *pinsen GJE 18:22. Fra Efesos til Cæsarea, Jerusalem og Antiokia GJE 18:22 SHG: katerchomai eis kaisareia anabaino aspazomai ekklesia katabaino Trans.: gå i land i cæsarea gå opp hilse kirke gå ned Gjerningene med den greske teksten 353 katabaino antiocheie gå ned antiokia PAKTEN: Han gikk i land i Cæsarea og drog så opp for å hilse på menigheten. Og deretter drog han ned til Antiokia. GJE 19 Paulus’ tredje misjonsreise GJE 19:01. Fra Antiokia på vei til Efesos GJE 19:01 SHG: poieo tis chronos exerchomai dierchomai dierchomai chora galatikos Trans.: gjøre en tid dra bort dra omkring dra omkring land galatia phrugia kathexes episterizi pas mathetes frygia etterhvert styrke alle elev PAKTEN: Etter at Paulus hadde tilbrakt en tid i Antiokia, drog han bort derfra. Han reiste nå omkring fra sted til sted i distriktene i Galatia og Frygia og styrket etter hvert alle disiplene der. GJE 19:02-06. Jøden Apollos GJE 19:02 SHG: tis ioudaios onoma apollos genos alexandreus logios aner dunatos Trans.: en judeer navn apollos født aleksandria veltalende mann mektig graphe kontanteo ephesos skrift komme efesus PAKTEN: En jøde som hette Apollos, født i Aleksandria, en veltalende mann som var mektig i Skriften, var kommet til Efesus. GJE 19:03 SHG: houtos katekeo hodos kurios zeo pneuma laleo didasko akribos Trans.: denne undervise vei herre gløde ånd tale undervise nøye kurios epistamai monon baptisma ioannes herre kjennskap bare dåp johannes 354 Gjerningene med den greske teksten PAKTEN: Han var opplærd i HERRENs* veier, han var glødende i ånden og underviste nøye om Herren, men han hadde bare kjennskap til Johannes’s dåp. *Jehovah GJE 19:04 SHG: archomai parrhesiazomai sunagoge autos akulas priscilla akouo Trans.: begynne tale frimodig sunagoge selv akvilas priscilla høre proslambano ektithemi hodos theos akribesteron akribesteron ta imot forklare vei gud mer nøyaktig mer nøyaktig PAKTEN: Han begynte å tale frimodig i synagogen, og da Priscilla og Akvilas hørte ham, tok de seg av ham og underviste ham enda mer nøyaktig i Guds veier. GJE 19:05 SHG: boulomahee dierchomai eis achaia adelphos grapho protrepomai mathetes Trans.: ønske dra til Akaia bror skrive oppmuntre elev apodechomai hos paraginomai sumballo polus pisteuo dia charis ta vel imot som komme dit hjelp stor tro ved nåde PAKTEN: Fordi han ønsket å dra over til Akaia, skrev brødrene og oppmuntret disiplene til å ta godt imot ham. Og da han kom dit, var han til stor hjelp for dem som var kommet til tro ved nåden. GJE 19:06 SHG: euthonos diakatelegchomai ioudaios demosios epideiknumi graphe iesous Trans.: stor iver overbevise judeer offentlig påvise skrift jesus christos kristus PAKTEN: Med stor iver overbeviste han jødene ved å påviste fra Skriften at Jesus var Kristus. GJE 19:07. Paulus kommer til Efesos GJE 19:07 SHG: ginomai en -ho apollos en korinthus paulos dierchomai dierchomai Trans.: skje da som apollos i korint paulos reise gjennom reise gjennom anoterikos meros erchomai ephesus heurisko tis mathetes øvre distrikt komme efesus treffe noen elev Gjerningene med den greske teksten 355 PAKTEN: Det skjedde mens Apollos var i Korint: Paulus reiste gjennom de øvre distriktene og kom til Efesus. Der møtte han noen av disiplene. GJE 19:08 SHG: epo esti lambano hagios pneuma pisteuo epo esti oude oude akouo ei Trans.: si ha få hellig ånd tro si ha ikke ikke høre om hagios pneuma hellig ånd PAKTEN: Da spurte han: “Fikk dere Den hellige ånd da dere kom til troen?” De svarte: “Vi har aldri hørt om noen hellig ånd!” GJE 19:09 SHG: epo tis oun baptizo Trans.: si hvilken da døpe epo ioannes baptisma si johannes dåp PAKTEN: Da spurte han dem: “Men hvordan ble dere døpt?” Og da svarte de: “Med Johannes’ dåp.” GJE 19:10 SHG: de epo paulos ioannes men baptizo baptisma metanoio lego laos pisteuo Trans.: da si paulus johannes sant døpe dåp anger si folk tro eis på erchomai meta eis christos iesous komme etter på kristus jesus PAKTEN: Da sa Paulus: “Johannes døpte i sannhet en dåp til anger, men han sa til folket at de måtte tro på ham som kom etter ham, på Kristus Jesus.” GJE 19:11 SHG: akouo baptizi onoma kurios iesous Trans.: høre døpe navn herre Jesus PAKTEN: Da de hørte dette, ble de døpt til Herren Jesu navn. GJE 19:12 SHG: paulos epitithemi cheir hagios pneuma erckomai epi laleo Trans.: paulus legge hånd hellig ånd komme over tale glossa propheteuo tungemål profetere 356 Gjerningene med den greske teksten PAKTEN: Etter hvert som Paulus la hendene på dem, kom Den hellige ånd over dem, og de talte i tungemål og profeterte. GJE 19:13 SHG: pas aner hosei dekaduo Trans.: alle menn omkring tolv PAKTEN: Alle mennene var tilsammen omkring tolv. GJE 19:14-16. Paulus’ forkynnelse fra Efesus GJE 19:14 SHG: eiserchomai eis sunagoge laleo parrhesiazomai epi treis men dialegomai Trans.: gå inn i synagoge tale frimodig i tre måned diskutere peitho peri basileia theos overbevisende omkring rike gud PAKTEN: Så gikk Paulus inn i synagogen. Han talte frimodig der i tre måneder, og han diskuterte overbevisende om Guds rike. GJE 19:15 SHG: hos tis skleruno apeitheo kakologeo hodos enopion plethos Trans.: men noen forherde benektet ondtale vei fremfor folkemengde aphistemi aphorizo mathetes dialegomai kate -hemera schole tis turammos forlate adskille elev diskuterte etter dag skole en tyrannos PAKTEN: Men noen var forherdet og nektet å tro, og de snakket nedsettende om Veien fremfor folkemengden. Derfor forlot Paulus dem. Han tok disiplene med seg og hadde sine daglige diskusjoner i Tyrannys’ skole. GJE 19:16 SHG: toto ginomai epi duo etos hoste pas katoikeo asia akouo logos kurios iesous Trans.: dette gjøre i to år inntil alle bo asia høre ord herre jesus te ioudaios hellen både judeer* greker PAKTEN: Dette gjorde han i to år inntil alle som bodde i Asia* hadde hørt ordet om Herren Jesus, både jøder og grekere. *datidens Asia utgjorde bare den vestlige delen av dagens Tyrkia Gjerningene med den greske teksten 357 GJE 19:17-26. Ved Guds kraft GJE 19:17 SHG: theos poieo ou -paradechomai -tugchano dunamis cheir paulos Trans.: gud gjøre ingen få utføre kraftfull gjerning hånd paulus PAKTEN: Gud gjorde det slik at ingen fikk utføre kraftfulle gjerninger unntatt ved Paulus’ hender. GJE 19:18 SHG: hoste chros epiphero astheneo soudarion Trans.: derfor kropp bære syk svetteklut e simikinthion nosos eller forkle sykdom apallasso poneros pneuma exerchomai falle bort ond ånd komme ut PAKTEN: Derfor, hvis hans kropp hadde vært i berøring med svettekluter eller forklær og de ble brakt frem for de syke, ble de frigjort fra sykdommen. Og onde ånder kom ut av dem. GJE 19:19 SHG: de tis perierchomai ioudaios exorkistes epicheireo onomazo epi echo Trans.: da noen omreisende judeer eksorsist påta seg kalle navn over ha poneros pneuma onoma kurios iesous lego horkizo iesous hos pulos kerusso ond ånd navn herre jesus si befale jesus som paulus forkynne PAKTEN: Da var det noen omreisende jødiske eksorsister som hadde tatt på seg å påkalle navnet over slike som hadde onde ånder. I Herren Jesu navn sa de: ‘Vi befaler ved Jesus, han som Paulus forkynner.’ GJE 19:20 SHG: hepta huios skeuas ioudaios* archiereus archiereus poieo tauto Trans.: sju sønn skevas judeer overprest overprest gjøre dette PAKTEN: Det var de sju sønnene til den jødiske overpresten Skevas som gjorde dette. *judeer, en som er født og oppvokst i Judea GJE 19:21 SHG: poneros pneuma apokrinomai epo iesous ginosko paulos epistami tis Trans.: ond ånd respondere si jesus kjenne paulos vite hvem 358 Gjerningene med den greske teksten PAKTEN: Én med en ond ånd reagerte og sa: “Jesus kjenner jeg, og Paulus vet jeg hvem er, men hvem er dere?” GJE 19:22 SHG: anthropos hos poneros pneuma aphallomai epi katakurieuo ischuo kata Trans.: menneske som ond ånd løpe mot utsette for kraft etter hoste ekpheugo oikos gumnos traumatizo dette flykte hus helt naken såre PAKTEN: Da løp det mennesket som hadde den onde ånden, på dem med slik kraft at de til slutt kom løpende ut av huset splitter nakne mens blodet rant. GJE 19:23 SHG: toto gnostis pas ioudaios hellen kai kathoikeo ephesos phobos epipipto Trans.: dette vote alle judeer* greker som bo efesos frykt falle epi pas onoma kurios iesous megaluno over alle navn herre jesus opphøye *en som er bosatt i Judea PAKTEN: Dette ble kjent for alle jødene og grekerne som bodde i Efesos. En ærefrykt falt over dem alle, og de opphøyde Herren Jesu navn. GJE 19:24 SHG: polus pisteuo erchomai exomologeo anaggello praxis Trans.: mange tro komme bekjenne fortelle praksis PAKTEN: For mange troende kom og bekjente og fortalte om sine gjerninger. GJE 19:25 SHG: hikanos de prasso periergos periergos sumphero biblos sumphero Trans.: mange med gjerning trylle trylle samle skriftrull samle katakaio enopion pas sumpsephizo time heurisko pente -murias murias argurion brenne fremfor alle anta verdi se fem mengde mengde sølv PAKTEN: Mange som drev med tryllekunstner, samlet sammen rullene sine og brente dem fremfor alle. Og de anslo verdien av det som de kunne finne, til over femti tusen sølvstykker. GJE 19:26 SHG: houto kata -kratos auxano logos kurios ischuo Trans.: dette etter styrke vokse ord herre styrke Gjerningene med den greske teksten 359 PAKTEN: Etter dette styrket ordet om Herren seg og vokste frem med stor kraft. GJE 19:27-28. Planer om å dra til Makedonia, Akaia, Jerusalem og Rom GJE 19:27 SHG: hos tauta pleroo paulos tithemi pneuma dierchomai dierchomai Trans.: da dette fullføre paulus bestemme ånd dra gjennom dra gjennom makedonia makedonia achaia poreuomai hierousalem epo meta ginomai ekei dei kai akaia reise jerusalem si etter skje der måtte også eido rhome se rom PAKTEN: Da dette var fullført, bestemte Paulus seg i ånden for å dra gjennom Makedonia til Akaia for deretter å reise til Jerusalem. Og han sa: “Og etter at jeg har vært der, må jeg også se Rom.” GJE 19:28 SHG: apostello eis makedonia duo diakones timotheos erastos autos epecho asia Trans.: sende til makedonia to hjelper timoteus erastus selv oppholde asia chronos tid PAKTEN: Så sendte han to av sine medhjelpere, Timoteus og Erastus, til Makedonia. Men selv ble han værende i Asia en tid. GJE 19:29-47. Opptøyer i Efesos GJE 19:29 SHG: ekeinos kairos ginomai ou oligos tarachos peri hodos Trans.: samme tis skje ingen lite oppstyr angående Veien PAKTEN: På samme tid skjedde det et ikke så lite oppstyr i forbindelse med Veien. GJE 19:30 SHG: tis onoma demetrios argurokopos poieo argureos naos artemis Trans.: en navn demitrius sølvsmed gjøre sølvutsmykning helligdom artemis parecho ou oligo ergasia technites frembringe ingen liten fortjeneste håndverker 360 Gjerningene med den greske teksten PAKTEN: En sølvsmed som hette Demitrius, lagde sølvutsmykninger til helligdommen til Artemis, og dette frembrakte en ikke så liten fortjeneste for håndverkerne. GJE 19:31 SHG: hos sunathroizo ergates toioutos techne epo aner epistami tautei Trans.: han sammenkalle arbeider samme håndverk so mann vite dette ergasia esti euphoria arbeid være rikdom PAKTEN: Han kalte sammen arbeidere som hadde samme håndverk og sa: “Menn, dere vet at denne virksomheten er inntektsbringende. GJE 19:32 SHG: kai theoreo akouo monon ephesos schedom pas asia houtos paulos Trans.: også se høre bare efesus nesten hele asia denne paulus peitho methistemi methistemi hikanos ochlos lego ou theos overbevise vende bort vende bort store menneskemengde si ingen gud ho ginomai cheir som gjøre hånd PAKTEN: Men dere har også sett og hørt, ikke bare i Efesus, men nesten over hele Asia, hvordan denne Paulus har overbevist og vendt store menneskemengder bort fra oss ved å si at ingen kan være guder hvis de er laget av menneskehender. GJE 19:33 SHG: monon touto meros kinduneuo erchomai eis aplegmos kai hieron megas Trans.: bare dette yrke stå i fare komme i vanry også tempel stor thea artemis eis -oudeis -logizomai megaleiothes mello kathaireo hos gudinne artemis i ingen ære storhet slik ødelegge som holos asia oikomene sebomai hele asia bosted ære PAKTEN: Det er ikke bare dette yrket som står i fare og kan komme i vanry, men også templet til vår store gudinne Artemis kan tape sin ære slik at hennes storhet blir revet ned, hun som blir æret over hele Asia og på alle bebodde steder.” Gjerningene med den greske teksten 361 GJE 19:34 SHG: akouo pleres thumos krazo lego megas artemis ephesios Trans.: høre full sinne rope si stor artemis efeser PAKTEN: Da de hørte dette, ble de rasende. De ropte og sa: “Stor er efesernes Artemis!” GJE 19:35 SHG: holos polis pletho sugchusis sunarpazo gaies aristarchos makedon paulos Trans.: hele by full opprør gripe gaius aristarkus makedoner paulus sunekdemos sunekdemos hormao homothumadom homothumadon eis theatron reisefølge reisefølge dytte samstemt samstemt i teater PAKTEN: Hele byen var i fullt opprør. Da grep de Gaius og Aristarkus, Paulus’ reisekamerater i Makedonia, og dyttet dem i fellesskap inn i et forsamlingslokale. GJE 19:36 SHG: paulos boulomahee eiserchomai demos methetes eao Trans.: paulus hensikt gå inn folk elev nekte PAKTEN: Paulus ville stå frem for folket, men disiplene nektet ham. GJE 19:37 SHG: tis asiarches asiarches philos parakaleo Trans.: noen fremtredende asiater fremtredende asiater venn be in nstendig didomi heautou eis theatron begi seg i lokale PAKTEN: Også noen fremtredende asiatere som var hans venner, ba innstendig om at han ikke måtte vise seg i lokalet. GJE 19:38 SHG: allos oun krazo men allos allos ekklesia sugcheo pleion eido tis Trans.: andre nå rope sannelig andre andre kirke opprør flere vite hvilken -heneka sunerchomai suneiserchomai grunn komme sammen gå inn sammen PAKTEN: Det var noen som ropte, og sannelig, noen ropte det ene, andre det motsatte. Og de fleste visste ikke engang hvorfor de var kommet inn dit eller hvem de var kommet inn sammen med. 362 Gjerningene med den greske teksten GJE 19:39 SHG: probibazo alexandros ochlos ioudaios proballo proballo Trans.: rive Aleksander menneskemengde judeer* skyve foran skyve foran alexandros kataseio cheir thelo apologeomai demos Aleksander gjøre tegn hånd ønske forsvarstale folk *en som er bosatt i Judea PAKTEN: De drog Aleksander ut fra menneskemengden samtidig som jødene skjøv ham foran seg mens Aleksander gjorde tegn med hånden om at han ville holde en forsvarstale til folket. GJE 19:40 SHG: epiginosko ioudaios pas mia phone hos epi duo hora krazo megas Trans.: vite judeer alle en stemme som i to time rope stor artemis artemis ephesios efeser PAKTEN: Men da de fikk vite at han var jøde, ble de alle som én stemme — i to timer ropte de: “Stor er efesernes Artemis!” GJE 19:41 SHG: grammateus katastello ochlos phemi aner ephesos tis Trans.: skriver roe ned menneskemengde so mann efesos hvilket anthropos ginosko polis ephesos neokoros megas thea artemis menneske vite by efesos tempelvokter stor gudinne artemis diopetes himmelfall (fra jupiter) diopetes himmelfall PAKTEN: Da byskriveren hadde roet ned menneskemengden, sa han: “Menn fra Efesos! hvilket menneske er det som ikke vet at byen Efesos er tempelvokter for den store gudinnen Artemis, hun som falt ned fra Jupiter. GJE 19:42 SHG: oun touto anantirrhetos anantirrhetos anantirrhetos dei Trans.. fordi dette uten motsigelse uten motsigelse uten motsigelse måtte katastello roe ned poieo medeis propetes gjøre ingenting forhaste Gjerningene med den greske teksten 363 PAKTEN: Og fordi dette er umotsigelige fakta, bør dere roe dere ned og ikke foreta dere noe uoverveid! GJE 19:43 SHG: ago toutous aner oute hierosolus hierosolus oute blasphemeo Trans.: dra disse menn uten tempelskjending tempelskjending uten blasfemere humon thea deres gudinne PAKTEN: Dere har dradd disse mennene hit uten at de har skjendet templet og uten at de har spottet deres gudinne. GJE 19:44 SHG: men -oun ei demetrios technites echo logos pros tis agoraios Trans.: sannelig derfor hvis Demetrius håndverker ha ord mot noen vulgær ago føre anthupatos egkaleo allelon allelon guvernør anklage hverandre hverandre PAKTEN: Derfor, hvis Demetrius eller håndverkerne vil sette frem noen anklager, kan de ta det opp med guvernøren. Slik skal de føre anklager mot hverandre! GJE 19:45 SHG: ei epizeteo tis peri heteros epiluo ennomos ekklesia Trans.: hvis ønske noe angående annet avgjøre lovlig forasamling PAKTEN: Og hvis dere ønsker noe angående andre saker, skal det avgjøres i en lovlig forsamling! GJE 19:46 SHG: kindeneuo egkaleo egkaleo semeron semeron stasis huparcho medeis aition Trans.: fare for anklage anklage i dag i dag opprør skje ingen grunn peri -hou dunamai apodidomi logos tautei sustrophe vedr. hvor evne oppgi ord denne uroen PAKTEN: Nå står dere i fare for å bli anklaget for oppvigleri for det som skjedde i dag, for dere kan ikke oppgi noen grunn for denne uroen.” GJE 19:47 SHG: tauta epo apoluo ekklesia Trans.: dette si oppløse kirke 364 Gjerningene med den greske teksten PAKTEN: Da han hadde sagt dette, oppløste forsamlingen seg. GJE 20 Paulus’ tredje misjonsreise, forts. GJE 20:01. Fra Efesos i Asia til Makedonia GJE 20:01 SHG: mete thorubos pauo paulos proskaleomai mathetes aspazomai exerchomai Trans.: etter opprør slutte paulus kalle til seg elev ta farvell dra av sted poreuomai eis makedonia dra til makedonia PAKTEN: Etter at opptøyene hadde lagt seg, kalte Paulus til seg disiplene og tok avskjed med dem. Så drog han til Makedonia. GJE 20:02. Fra Makedonia til Hellas GJE 20:02 SHG: dierchomai dierchomai ekeinos meros polus parakaleo erchomai eis Trans.: gå gjennom gå gjennom disse område mange oppmuntre komme til hellas hellas PAKTEN: Da han hadde reist gjennom områdene der og oppmuntret mange, kom han til Hellas. GJE 20:03-05. Vendereis fra Helleas gjennom Makedonia til Filippi GJE 20:03 SHG: poieo treis men ioudaios ginomai ginomai -epiboule mello anago eis Trans.: gjøre tre måned judeer skje skje komplott ville seile til suria ginomai -gnome hupostrepho dia makedonia syria skje mening vende tilbale gjennom makedonia PAKTEN: Der ble han værende i tre måneder. Men fordi judeerne* planla et komplott mot ham da han skulle seile til Syria, ombestemte han seg og gjorde vendereis gjennom Makedonia. *judeer = en som er oppvokst i eller bosatt i Judea Gjerningene med den greske teksten 365 GJE 20:04 SHG: sunepomai achri asia sopatros beroia thessalonikus aristarchus sekoundos Trans.: reise med til asia sopater berøa tessaloniker aristarkos sekundos gaios gaius derbe timotheos asia tuchikos trophimos derbe timotheus asia tykikus trofimus PAKTEN: Han reiste til Asia sammen med Sopater fra Berøa, tessalonikerne Aristarkus og Sekundus, Gaius fra Derbe, og Timoteus, Tykikus, og Trofimus fra Asia. GJE 20:05 SHG: houtos proerchomai proerchomai meno en troas Trans.: disse dra foran dra foran vente i troas PAKTEN: De drog i forveien og ventet på ham i Troas. GJE 20:06. Fra Filippi til Troas GJE 20:06 SHG: ekpleo ekpleo philippoi meta hemera azunos erchomai troas pente Trans.: seile seil filippi etter dag usyret brød komme troas fem hemera hou diatribo hepta hemera dag der oppholde sju dag PAKTEN: De seilte fra Filippi etter De usyrede brøds dager, og fire dager senere kom de til Troas. Der ble de i sju dager. GJE 20:07-12. Paulus i Troas GJE 20:07 SHG: mia sabbaton mathetes sunago sunago klao artos paulos dialegomai mello Trans.: første sabbat elev samle samle bryte brød paulus diskuterte lenge exeimi epaurion parateino logos mechri mesunuktion reise i morgen fortsette tale inntil midnatt PAKTEN: På den første dagen etter sabbaten kom disiplene sammen for å bryte brødet. Paulus diskuterte lenge, og fordi han skulle forlate dem neste dag, fortsatte han å tale til midnatt. 366 Gjerningene med den greske teksten GJE 20:08 SHG: hikanos lampas huperion huperion hou sunago Trans.: mange lampe loftsal loftsal der samle PAKTEN: Det var mange lamper i loftsalen der de var samlet. GJE 20:09 SHG: kathemai thuris tis neanias neanias onoma eutuchos kataphero bathus Trans.: sitte vindu en ung mann ung mann navn evtykus falle dyp hupnos paulus epi -pleion dialegomai kataphero kata hupnos pipto tristegon søvn paulus for lang tale falle i søvn falle tre etasje tristegon airo nekros tre etasje ta opp død PAKTEN: I et vindu satt en ung mann som hette Evtykus. Han falt i dyp søvn fordi Paulus’ tale varte så lenge. Da han sovnet, falt han ned tre etasjer, og han ble tatt opp død. GJE 20:10 SHG: paulos katabaino katabaino epipipto epipipto sumperilambano Trans.: paulus løpe ned løpe ned kaste seg over kaste seg over omfavne epo thorubeo psuche si engste sjel PAKTEN: Paulus løp ned, kastet seg over ham, og med armene rudt ham, sa han: “Vær ikke engstelige for hans sjel!” GJE 20:11 SHG: oun anabaino klao artos geuomai homileo hikanos echri auge auge Trans.: da gå opp bryte brød ete tale lenge til lysstråle lysstråle houto exerchomai etterpå dra bort PAKTEN: Så gikk han inn igjen, brøt brødet og åt. Og han fortsatte å tale til det lysnet. Først da gikk han. GJE 20:12 SHG: ago pais zao metrios parakaleo Trans.: føre barn liv lite trøst Gjerningene med den greske teksten 367 PAKTEN: Og de førte barnet bort i live, til ikke liten trøst for dem. GJE 20:13. Fra Troas til Assos GJE 20:13 SHG: proerchomai proerchomai ploion anago assos ekeithen mello analambano Trans.: gå ombord gå ombord båt seile assos hvor skulle ta imot paulos paulus houto diatasso mello autos pezeuo denne ordne ville selv gå til fots PAKTEN: De gikk ombord i skipet og seilte til Assos hvor de skulle ta imot Paulus. Han hadde ordnet set slik, for han ville selv gå dit til fots. GJE 20:14. Fra Assos til Mitylene GJE 20:14 SHG: hos sumballo eis assos analambano erchomai mitulene Trans.: da møte i assos ta ombord komme mitylene PAKTEN: Da han møtte dem i Assos, tok de ham om bord. Og så kom de til Mitylene. GJE 20:15-16. Fra Mitylene via Samos til Milet GJE 20:15 SHG: apopleo ekeithen erchomai epiousa antikru antikru chios heteros Trans.: seile derfra komme neste natt utenfor utenfor kios neste dag paraballo eis samos meno en trogullion echo erchomai miletos gå innom til samos meno i trogillium ha komme milet PAKTEN: De seilte derfra og kom neste natt forbi Kios. Neste dag gikk de innom Samos og lå over i Trogillium. Da hadde de en dag igjen før de kom til Milet. GJE 20:16 SHG: paulos krino parapleo ephesos hopos ginomai chronotribeo Trans.: paulus bestemme seile forbi efesos fordi skje lang tid chronotribeo asia speudo ei dunatos eis hierosoluma hemera pentecoste lang tid asia skynde om mulig i jerusalem dag pinse 368 Gjerningene med den greske teksten PAKTEN: Paulus bestemte seg for å seile forbi Efesos for å slippe å bruke lengre tid i Asia. Han skyndte seg for om mulig å være i Jerusalem på pinsedagen. GJE 20:17-38. Paulus’ avskjedstale GJE 20:17 SHG: miletos pempo ephesos metakaleo presbuteros ekklesia Trans.: milet sende efesus tilkalle eldste kirke PAKTEN: Fra Milet sendte han bud til Efesus og kalte til seg de eldste i menigheten. GJE 20:18 SHG: hos paraginomai epo epistamai protos hemera epibaino eis asia pos Trans.: da komme frem si vite første dag komme til asia hvordan pos ginomai pas chronos hvordan skje hele tiden PAKTEN: Da de var kommet frem, sa han til dem: “Dere vet fra første dag jeg kom til Asia hvordan jeg har hatt det hele tiden. GJE 20:19 SHG: douleo kurios pas tapeinophrosune polus dacru peirasmos ho sumbaino Trans.: slve herre all ydmykhet mange tåre prøvelse som hende epiboule ioudaios sammensvergelse judeer* *en som er bosatt i Judea PAKTEN: Jeg har slavet for Herren i all ydmykhet, med mange tårer og prøvelser som jeg ble utsatt for gjennom jødenes sammensvergelser. GJE 20:20 SHG: hos hupostello hupostello oudeis sumphero echo anaggello echo Trans.: fordi holde tilbake holde tilbake ingenting til nytte ha forkynne ha didasko demosios oikos oikos undervise offentlig hus hus PAKTEN: For jeg har ikke holdt noe tilbake som kunne være til nytte for dere, jeg har forkynt for dere, og jeg har undervist dere både offentlig og fra hus til hus. Gjerningene med den greske teksten 369 GJE 20:21 SHG: diamarturomai te ioudaios kai hellen metanoia eis theos pistis Trans.: vitne både judeer også greker anger overfor gud tro eis på kurios iesous christos herre jesus kristus PAKTEN: Jeg har vitnet både for jøde og greker at dere må vise anger fremfor Gud og tro på Herren Jesus Kristus. GJE 20:22 SHG: nun idou poreuomai deo pneuma hierousalem eido sunantao en -autos Trans.: nå se dra binde ånd Jerusalem vite tilfalle hva selv PAKTEN: Og nå, se! — jeg drar bundet i ånden til Jerusalem uten å vite hva som venter meg! GJE 20:23 SHG: plen hagios pneuma diamaruromai kata polis lego desmon thlipsis meno Trans.: men hellig ånd vitne hver by si lenke trengsel vene PAKTEN: Men Den hellige ånd vitner om og befaler at i hver by jeg kommer til, venter lenker og trengsler meg. GJE 20:24 SHG: oudeis logos logos -poieo oude echo pruche timios emoutou hos teleioo Trans.: ingen ord ord gjøre noe ha sjel verd egen del men fullføre dromos chara diakonia hos echo lambano kurios iesous diamarturomai euaggelion løp god tjeneste som ha få herre Jesus vitne budskap charis theos nåde gud PAKTEN: Men ingen ord betyr noe for meg, for jeg har ikke min sjel verdifull for min egen del, men for å fullføre det løpet og den gode tjenesten Herren Jesus har gitt meg — å vitne om budskapet om Guds nåde. GJE 20:25 SHG: nun idou eido pas en hos echo dierchomai kerusso basileia theos Trans.: nå se vite alle de som ha gå rundt forkynne rike gud 370 Gjerningene med den greske teksten optanomai prosopon ouketi ouketi se ansikt lenger lenger PAKTEN: Og nå, se! — ingen av dere som jeg har vandret blant og forkynt budskapet om Guds rike til, skal noen gang få se mitt ansikt igjen! GJE 20:26 SHG: dio marturomai semeron semeron katharos haima pas Trans.: derfor vitne i dag i dag ren blod alle PAKTEN: Derfor vitner jeg for dere i dag at jeg er ren for alles blod. GJE 20:27 SHG: echo hupostella anaggello pas boule theos Trans.: ha holde tilbake forkynne hele hensikt Gud PAKTEN: For jeg har ikke holdt noe tilbake, men forkynt hele Guds hensikt for dere. GJE 20:28 SHG: prosecho heautou pas poimnion en hos hagios pneuma tithemi episkopos Trans.: ivareta selv hele flokk den som hellig ånd sette tilsynsmann poimaino ekklesia theos hos peripoiomai idios haima gjeter kirke Gud som frikjøpe selv blod PAKTEN: Ta derfor godt vare på dere selv og den flokken som dere ved Den hellige ånd er satt som tilsynsmenn over, og vær gjetere for den Herrens menighet som han selv har frikjøpt med hans eget blod. GJE 20:29 SHG: eido touto meta aphixis barus lukos eiserchomai eis pheidomai poimnion Trans.: vite dette etter bortgang glupsk ulv komme til spare flokk PAKTEN: For dette vet jeg: Etter min bortgang skal det komme glupske ulver iblant dere som ikke kommer til å spare flokken. GJE 20:30 SHG: kai humon autos aner anistemi laleo diastrepho apospao apospao Trans.: også dere selv mann stå frem tale falskhet trekke trekke mathetes opiso elev følge Gjerningene med den greske teksten 371 PAKTEN: Også blant deres egne skal det stå frem menn som taler forvrengt for å få disipler til å følge seg selv. GJE 20:31 SHG: dio gregoreuo mnemeneuo trietia trietia trietia pauo noutheteo Trans.: derfor være våkne huske tre år tre år tre år slutte advare hekastos heis nux hemera dacru alle en nat t dag tåre PAKTEN: Så vær på vakt! Husk at i tre år sluttet jeg ikke å advare dere, alle som én, dag og natt, med tårer. GJE 20:32 SHG: nun adelphos paratithemi theos logos charis ho dunamai epoikodomeo Trans.: nå brødre overgi gud ord nåde som gi kraft oppbyggelse didomi klerinomia en pas hagiazo få arv blant alle hellig PAKTEN: Nå overlater jeg dere Guds ords nåde, det som gir kraft til oppbyggelse så dere får del i arven blant alle hans hellige. GJE 20:33 SHG: echo epithumeo oudeis oudei argurion e chrusion e himatisismos Trans.: ha begjære ingen ingen sølv eller gull eller klær PAKTEN: Jeg har ikke begjært noens sølv eller gull eller fine klær. GJE 20:34 SHG: de autos ginosko cheir echo huperoteo chreia Trans.: og selv vite hånd ha tjene behov PAKTEN: Dere vet selv at jeg med egne hender har tjent til det jeg trenger. GJE 20:35 SHG: echo hupodeiknumi pas houto kopiao dei antilambanomai astheneo Trans.: ha ha for øye alt dette arbeide hardt skulle hjelpe syk mnemeneuo logos kurios iesous hoti epo malista makarios didomi lambano huske ord herre Jesus da si stor velsignelse gi få 372 Gjerningene med den greske teksten PAKTEN: Jeg hadde alltid dette for øye: Å arbeide hardt og å hjelpe de syke. Og husk Herren Jesu ord da han sa: ‘Det er en større velsignelse å gi enn å få.’” GJE 20:36 SHG: tauta epo tithemi -gonu proseuchomai pas Trans.: dette si legge kne be alle PAKTEN: Etter at han hadde sagt dette, falt han på kne og ba for dem alle. GJE 20:37 SHG: pas ginomai -klautmos hikanos epipipto paulos epi trachelos kataphileo Trans.: alle skje gråte mange kaste Paulus om hals kysse PAKTEN: Da begynte alle å gråte. Og mange kastet seg om halsen på Paulus og kysset ham. GJE 20:38 SHG: oudunao matista logos hos ereo mello theoreo prosopon ouketi ouketi Trans.: sorg stor ord som si heretter se ansikt igjen igjen propempo ploion gå sammen med båt PAKTEN: Deres største sorg var hans ord da han sa: ‘Heretter skal dere aldri se mitt ansikt mer.’ Så gikk de sammen med ham ned til skipet. GJE 20:39. Fra Milet til Patara GJE 20:39 SHG: ginomai hos apospao anago erchomai euthudromeo euthudromeo kos Trans.: ske som skille lag seile komme stø kurs stø kurs Kos hexes deretter rhodos ekethen patara rodos derfra patara PAKTEN: Da de hadde skilt lag med dem og var kommet til havs, satte de stø kurs mot Kos, deretter Rodos, og derfra til Patara. GJE 20:40-44. Fra Patara til Tyrus GJE 20:40 Gjerningene med den greske teksten 373 SHG: heurisko ploion diaperao diaperao phoinike epibaino epibaino anogo Trans.: finne båt seile over seile over Fønika gå ombord gå ombord seile anogo seile PAKTEN: Der kom de over et skip som skulle seile over til Fønikia. De gikk ombord i det, og det satte seil. GJE 20:41 SHG: de anaphaino kupros kataleipo euonumos pleo eis suria Trans.: da vise seg kypros seile forbi god side* pløye (vann) til syria katago eis turos ekeise ploion apophortizomai gomos gå i land i tyros der båt lesse av last *den gode side var på den tiden skipets venstre side, dvs. babord PAKTEN: De fikk Kypros i sikte og seilte forbi med øya på babord side. De satte så kurs for Syria og gikk i land i Tyros der skipet skulle losse. GJE 20:42 SHG: eneurisko mathetes epimeno auto hepta hemera hostis lego paulos Trans.: treffe på elev oppholde selv sju dag disse si paulus dia pneuma anabaino hierousalem ved ånd dra opp jerusalem PAKTEN: De traff noen disipler der og ble værende hos dem i sju dager. De sa til Paulus ved ånden at han ikke måtte dra opp til Jerusalem. GJE 20:43 SHG: hote exartizo ho hemera exerchomai poreuomai propempo pas propempo Trans.: da slutte de dag gå fra gå videre følge alle følge epi propempo gune teknon heos polis tithemi -gonu epi aigialos proseuchomai med sammen kvinne barn inntil by falle kne på strand be PAKTEN: Da de dagene var over, gjorde de seg klar til å dra videre. Alle fulgte dem, sammen med sine kvinner og barn, til de var ute av byen. Og de falt på kne på stranden og ba. GJE 20:44 374 Gjerningene med den greske teksten SHG: aspazomai aspazomai allelon allelon epibaino -eis ploion Trans.: omfavne omfavne hverandre hverandre gå ombord i båt hupostrepho idios hupostepho go tilbake selv gå tilbake PAKTEN: Etter at de hadde omfavnet hverandre, gikk de ombord i skipet. De andre gikk tilbake hver til sitt. GJE 20:45. Fra Tyrus til Ptolemais GJE 20:45 SHG: dianuo ploos turos katantao ptolemais aspazomai adelphos meno mia Trans.: avslutte reise tyrus gå i land ptolomais omfavne bror bli noen hemera dag PAKTEN: De avsluttet reisen fra Tyrus og gikk i land i Ptolomais. Der ble de omfavnet av noen av brødrene, og de ble hos dem den dagen. GJE 20:46-47. Fra Ptolemais til Cæsarea GJE 20:46 SHG: epaurion paulus peri exerchomai erchomai kaisareia eiserchomai eis Trans.: neste dag paulus være med dra videre komme cæsarea komme i oikos philippos euaggelistes hepta meno hus filip forkynner sju oppholde PAKTEN: Neste dag reiste de som var sammen med Paulus, videre og kom til Cæsarea. Der gikk de hjem til forkynneren Filip, en av de sju, og ble hos ham. GJE 20:47 SHG: toutoi tessares thugather parthenos propheteuo Trans.: denne fire datter jomfru profetere PAKTEN: Han hadde fire døtre som var jomfruer. Og de profeterte. GJE 20:48-53. Agabus profeterer om Paulus Gjerningene med den greske teksten 375 GJE 20:48 SHG: epimeno pleion hemera katerchomai katerchomai ioudaia tis prophetes Trans.: oppholde flere dag komme ned komme ned Judea en profet onoma agabos navn agabus PAKTEN: Da de hadde vært der i flere dager, kom det ned fra Judea en profet som hette Agabus. GJE 20:49 SHG: erchomai airo paulos zone deo hautou cheir pous epo hode lego hagios Trans.: komme ta paulus snor binde hans hånd fot si slik tale hellig pneuma houto ioudaios en hierousalem deo aner esti houtos zune paradidomi ånd slik judeer i jerusalem binde mann ha denne snor overgi eis cheir ethnos i hånd etnisk PAKTEN: Da han kom, tok han Paulus’ hoftesnor, bandt hendene og føttene hans med den og sa: “Slik taler jeg ved Den hellige ånd: På denne måten skal jødene i Jerusalem binde den mannen som eier denne hoftesnoren, og de skal overgi ham i folkeslagenes hender. GJE 20:50 SHG: hos akouo tauta te entopios parakaleo enabaino hierousalem Trans.: da høre dette de tilstede bønnfalle dra opp Jerusalem PAKTEN: Da de som var til stede, hørte dette, bønnfalt de ham om ikke å dra opp til Jerusalem. GJE 20:51 SHG: de paulos apokrinomai tis poieo klaio sunthrupto mou kardia Trans.: da Paulus svare hvorfor gjøre gråte knuse mitt hjerte hetoimos deo mono kai klar binde bare også dø apothnesko eis hierousalem onoma kurios iesous i Jerusalem navn herre Jesus PAKTEN: Men Paulus svarte: “Hvorfor gråter dere og knuser mitt hjerte? For jeg er klar, ikke bare til å bli bundet, men også til å dø i Jerusalem for Herren Jesu navn.” 376 Gjerningene med den greske teksten GJE 20:52 SHG: peitho hesuchazo epi thelema kurios ginomai Trans.: overtale gi opp si vilje herre skje PAKTEN: Da han ikke lot seg overtale, gav de opp og sa: “La Herrens vilje skje.” GJE 20:53 SHG: meta toutais hemera aposkeuazo aposkeuazo anabaino hierousalem Trans.: etter disse dag pakke pakke dra opp jerusalem GJE 20:54 SHG: meta toautais hemera aposkeuazo aouskeuazo anabaino hierousalem Trans.: etter disse dag pakke pakke dra opp jerusalem PAKTEN: Etter disse dagene pakket de for å dra opp til Jerusalem. GJE 20:54-55. Fra Cæsarea til Jerusalem GJE 20:54 SHG: sunerchomai kai mathetes kaisareia ago tis mnason kupros Trans.: sammen med også elev cæsarea føre dem manason kypros archaios mathetes hos xenizo opprinnelig elev hvor oppholde PAKTEN: Noen av disiplene fra Cæsarea gikk sammen med dem. De førte dem til Manason fra Kypros, en av de første disiplene. De skulle bo der. GJE 20:55 SHG: ginomai hierosoluma adelphos dechomai asmenos Trans.: skje jerusalem bror ta imot glede PAKTEN: Da de kom til Jerusalem, tok brødrene imot dem med glede. GJE 21 Paulus i Jerusalem GJE 21:01-02. Paulus avlegger rapport GJE 21:01 SHG: epiousa paulos eiseimi iakobos pas presbuteros paraginomai Trans.: neste dag paulus være hos jakob alle eldst til stede Gjerningene med den greske teksten 377 PAKTEN: Neste dag var Paulus hos Jakob der også alle de eldste var til stede. GJE 21:02 SHG: aspazomai exegeomai heis -hekastos -kata hos theos poieo en ethnos Trans.: omfavne fortelle en flere om det gud gjøre blant etnisk diakoneo tjeneste PAKTEN: De omfavnet hverandre, og den ene etter den andre fortalte om det som Gud hadde gjort blant folkeslagene gjennom deres tjeneste. GJE 21:03-08. Jakobs råd til Paulus GJE 21:03 SHG: akouo doxazo kurios epo theoreo adelphos posos posos murias Trans.: høre prise herre si se bror hvor mange hvor mange myriade ioudaios ho pisteuo pas zelotes nomos judeere som tro alle ivrige lov PAKTEN: Da han hørte dette, priste han Gud. Så sa han: “Du ser, bror, hvor mange tusener av jøder som tror, og de er alle ivrige for loven. GJE 21:04 SHG: katecheo didasko pas ioudaios kata ethnos apostasia -apo moseus Trans.: komme for øre undervise alle judeer blant etnisk gå bort fra moses lego peritemno teknon mede peripateo ethos si omskjære barn eller holde seg til skikk PAKTEN: Det er kommet oss for øre at du lærer alle jødene som er blant folkeslagene at de skal vende seg bort fra Moses og at de ikke trenger å omskjære sine barn eller leve i pakt med våre skikker. GJE 21:05 SHG: tis oun plethos dei pantos sunerchomai sunerchomai akouo erchomai Trans.: hva nå mange vil sikkert samle seg samle seg høre komme PAKTEN: Så hva nå? Mange vil sikkert samle seg mot deg når de hører at du er kommet. 378 Gjerningene med den greske teksten GJE 21:06 SHG: poieo oun touto lego eisi tessares aner echo euche epi Trans.: gjøre nå det si være fire mann ha løfte avgi PAKTEN: Gjør nå som jeg sier: Det er fire menn blant oss som har avgitt et løfte. GJE 21:07 SHG: paralambano hagnizo dapanao dapanao xurao kepale pas ginosko Trans.: ta rense ta kostnad ta kostnad barbere hode alle vite katacheo peri oudeis autos kai stoicheo stoicheo komme for øre angå ingenting selv også vandre vandre PAKTEN: Ta dem med deg og rens dere. Dekk utgiftene deres slik at de får barbert seg på hodet. Da vil alle forstå at det som er kommet dem for øre angående deg, ikke har noe for seg, og at også du følger loven. GJE 21:08 SHG: peri ethnos pisteuo echo epistello krino tereo medeis toioutos Trans.: angående etnisk tro ha skrive bedømme holde ingenting dette ei_me phulasso eidolothuton eidolotuthon haima priktos porneia unntatt avholde ofre avgud ofre avgud blod kvele seksuell umoral PAKTEN: Angående de fra folkeslagene som tror, så har vi skrevet til dem og bestemt at de [ikke trenger å forholde seg til noe av dette, bortsett fra at de] må holde seg borte fra det som er ofret til avguder, fra blod, fra det som er kvalt, og fra seksuell umoral.” GJE 21:09-15. Opptøyer i Jerusalem GJE 21:09 SHG: tote paulos paralambano aner echo hemera hagnizo eiseimi eis hieron Trans.: da paulus ta mann ha dag rense sammen i tempel diaggello ekplerosis hemera hagnismos heos prosphora prosphero hekastos heis lego ferdig dag renselse inntil offer bære frem hver en PAKTEN: Neste dag tok Paulus mennene med seg og renset seg sammen med dem. Han gikk til templet og gjorde kjent når renselsesdagene ville være over, for da skulle et offer bæres frem for hver av dem. Gjerningene med den greske teksten 379 GJE 21:10 SHG: hos hepta hemera mello suntelo ioudaios asia theaomai hieron sugcheo Trans.: da sju dag nesten avslutte judeer* asia se tempel opphisse pas ochlos epiballo cheir epo hele menneskemgden kaste hånd på *en som er født eller bosatt i Judea PAKTEN: Da de sju dagene nærmet seg slutten, fikk noen jøder fra Asia øye på ham i templet. De hisset opp hele menneskemengden slik de gikk til angrep ham. GJE 21:11 SHG: krazo aner israelites boetheo houtos anthropos didasko pas pantachou Trans.: rope mann israelitt hjelp dette menneske lære alle over alt pantachou kata laos nomos touton topos eti eisago hellen kai eis hieron koinoo over alt mot folk lov dette sted ha ta med greker også i tempel besudle toutou hagios topos dette hellig sted PAKTEN: Og de ropte: “Israelittiske menn, hjelp oss! Dette er det mennesket som over alt underviser mot vårt folk, loven og dette stedet! Han har også tatt grekere med seg inn i templet og gjort dette hellige stedet urent!” GJE 21:12 SHG: proorao proorao polis trophimos ephesios hos nomizo paulos eisago eis Trans.: forse forse by trofimos efeser derfor anta paulus være med i hieron tempel PAKTEN: De hadde tidligere sett efeseren Trofimus i byen sammen med ham, og derfor tok de det for gitt at han hadde vært sammen med Paulus i templet. GJE 21:13 SHG: holos polis kineo laos sundrome sundrome epilambanomai paulos Trans.: hele by riste folk stimle sammen stimle sammen ta paulus helkuo dra hieron eutheos thura kleio tempel straks port lukke PAKTEN: Hele byen var i opprør. Folk stimlet sammen, de grep Paulus og drog ham ut av templet. Og straks ble portene lukket. 380 Gjerningene med den greske teksten GJE 21:14 SHG: zeteo zeteo apokteino phasis anabaino chiliarchos chiliarchos speira Trans.: søke søke drepe frase nå opp kommandant kommandant avdeling holos hierousalem sugcheo hele jerusalem opprør PAKTEN: Og de forsøkte å slå ham i hjel. Da nådde nyheten frem til kommandanten for hæravdelingen at hele Jerusalem var i opprør. GJE 21:15 SHG: hos exautes paralambano stratiotes hekatontarches katatrecho katatrecho Trans.: derfor straks ta soltat offiser løpe ned løpe ned eido chiliarchos chiliarchos stratiotes pauo tupto paulos se hærfører hærfører soldat slutte slå paulus PAKTEN: Derfor tok han straks noen offiserer og soldater og løp ned til dem. Og da de så hærføreren og soldatene, sluttet de å slå Paulus. GJE 21:16-19. Paulus i lenker GJE 21:16 SHG: tote chiliarchos chiliarchos eggizo eggizo epilambanomai keleuo Trans.: da kommandant kommandant nærme seg nærme seg pågripe be deo duo halusis punthanaomai tis tis poieo binde to lenke undersøke hva hva gjøre PAKTEN: Da nærmet kommandanten seg, pågrep ham og befalte at han skulle bindes med to lenker. Så ville han forvisse seg om hva han hadde gjort. GJE 21:17 SHG: allos boao allon allos en ochlos dunamai ginosko asphales Trans.: annen rope ene annet i menneskemengde evne vite sikkert thorubos keleuo ago eis parembole opprør be føre til festning PAKTEN: Noen blant menneskemengden ropte det ene, andre det motsatte, og fordi kommandanten ikke klarte å skille ut sannheten på grunn av opptøyene, befalte han at Paulus skulle føres til festningen. Gjerningene med den greske teksten 381 GJE 21:18 SHG: hote ginomai amabathmos sumbaino bastazo stratiotes bia Trans.: da skje gå trapp gå løfte opp soldat vold ochlos menneskemengde PAKTEN: Da Paulus skulle gå ned trappene, måtte soldatene nærmest bære ham mellom seg fordi menneskemengden var så voldelig. GJE 21:19 SHG: plethos laos akoloutheo krazo airo Trans.: mengde folk følge etter rope bort PAKTEN: Men folkemengden fulgte etter dem og ropte: “Bort med ham!” GJE 21:20-23. Paulus — en jøde fra Tarsus GJE 21:20 SHG: paulos eisago eis parembole lego chiliarchos chiliarchos exesti epo Trans.: paulus føre i festning si kommendant kommandant kan si ho phemi ginosko ginosko hellenisti noe tale forstå forstå gresk PAKTEN: Da de skulle føre Paulus inn i festningen, spurte kommandanten ham: “Kan jeg få spørre deg om noe?” Og han spurte: “Kan du tale og forstå gresk? GJE 21:21 SHG: ei aiguptios pro touton hemera anastatoo anastatoo exago eis Trans.: være egypter for noen dag gjøre opprør gjøre opprør føre i eremos ødemark tetrakischilioi tetrakischilioi aner sikanos fire tusen fire tusen menn morderisk PAKTEN: Er ikke du den egypteren som for en tid siden gjorde opprør og ledet fire tusen morderiske menn ute i ødemarken?” GJE 21:22 SHG: paulos epo eimi anthropos joudaios tarseus polis kilikia polites ou Trans.: paulus si jeg er menneske judeer tarsis by kilikia borger ikke 382 Gjerningene med den greske teksten asemos polites deomai epitrepo laleo laos ubetydelig by be tillatelse tale folk *en som er født eller bosatt i Judea PAKTEN: Paulus svarte: “Jeg er et menneske, en jøde fra byen Tarsus i Kilikia, borger av en ikke ubetydelig by!” Så ba han om tillatelse til å tale til folket. GJE 21:23 SHG: epitrepo histemi epi anabathmos kataseio cheir laos ginomai paulos Trans.: tilleatelse stille på trapp vifte hånd folk skje paulus sige prosphoneo hebrais dialektos lego stille tale hebraisk språk si PAKTEN: Da han hadde fått tillatelse til det, stilte Paulus seg opp på trappen og viftet til folket med hånden. Og da de hadde roet seg ned, talte han til dem på det habraiske språket. GJE 22 Paulus i Jerusalem, forts. GJE 22:01-21. Paulus’ forsvarstale I Jerusalem GJE 22:01 SHG: lego aner adelphos pater akouo apologia nun Trans.: si mann bror far høre forsvar nå PAKTEN: Han sa: “Menn, brødre og fedre, hør nå mitt forsvar overfor dere!” GJE 22:02 SHG: akouo prosphoneo hebrais dialektos perecho mallon hesuchia phemi Trans.: høre tale hebraisk språk forholde enda rolig si PAKTEN: Og da de hørte at han talte til dem på det habraiske språket, forholdt de seg enda roligere. Så sa han: GJE 22:03 SHG: eimi men aner eimi ioudaios gennao tarsos kilikia anatrepho tautei Trans.: jeg er sant mann jeg er judeer* føde tarsos kilikia oppvokse denne polis para pous gamaliel paideuo kata akribeia akribeia nomos patroios by ved fot gamaliel opplære etter korrekt korrekt lov far Gjerningene med den greske teksten zeletes theos pas semeron semeron ivrig gud alle dag dag 383 *en som er bosatt i Judea PAKTEN: Jeg er i sannhet en mann! Og jeg er en jøde, født i Tarsus i Kilikia, men oppvokst i denne byen. Ved Gamaliels føtter fikk jeg grundig opplæring i våre fedres lov, og jeg var ivrig for Gud slik dere alle er i dag. GJE 22:04 SHG: dioko tautei hodos thanatos desmeuo pardidomi eis phulake te Trans.: forfølge denne veien død binde overgi i fengsel både aner gune mann kvinne PAKTEN: Jeg forfulgte denne Veien til døden, og jeg bandt og overgav dem til fengsel, både menn og kvinner. GJE 22:05 SHG: kai archiereus archiereus martureo pas presbuterion hos kai dechomai Trans.: også overprest overprest vitne hele eldsterådet som også overrekke epistole adelphos poreuomai damaskos ago ekeise deo hierousalem timoreo skriv bror dra damaskus føre disse binde jerusalem straffe PAKTEN: Også overprestene og hele eldsterådet kan vitne om det. Jeg fikk også med et skriv fra dem om å dra til brødrene i Damaskus for å føre dem til Jerusalem og få dem straffet. GJE 22:06 SHG: ginomai poreuomai poreuomai eggizo eggizo damaskos peri mesembria Trans.: skje reise reise nærme nærme damaskus rundt middagstid exphainos peristrapto ouranos hikanos phos peristrapto peri plutselig omgi lys det høye sterk lys omgi lys rundt PAKTEN: Da skjedde det på reisen da vi ved middagstider nærmet oss Damaskus: Vi ble plutselig omgitt av et kraftig lys fra himlene, og det lyste opp omkring oss. GJE 22:07 SHG: pipto edaphos akouo phone lego saulos saulos tis dioko Trans.: falle jord høre røst si saulus saulus hvorfor forfølge 384 Gjerningene med den greske teksten PAKTEN: Jeg falt til jorden og hørte en røst som sa: ‘Saulus, Saulus, hvorfor forfølger du meg?’ GJE 22:08 SHG: apokrinomai tis ei kurios kurios epo eimi iesous nazareth hos dioko Trans.: respondere hve være herre herre si jeg er jesus nasaret som førfølge PAKTEN: Jeg spurte: ‘Hvem er du, Herre?’ Og hans svarte: ‘Jeg er Jesus fra Nasaret, han som du forfølger!’ GJE 22:09 SHG: theomai men phos emphobos akouo phone laleo Trans.: se også lys redd høre røst tale PAKTEN: Også de som var sammen med meg, så lyset, og de ble redde da de hørte røsten som talte til meg. GJE: 22:10 SHG: epo tis poieo kurios kurios epo anistemi poreuomai eis damaskos ekei laleo Trans.: si hva gjøre herre herre si reis reise til damaskus der si pas hos tasso poieo alt som bestemme gjøre PAKTEN: Jeg spurte: ‘Hva vil du jeg skal gjøre, Herre?’ Og Herren svarte: ‘Reis deg og gå inn i Damaskus! Der vil jeg si deg alt som jeg har bestemt at du skal gjøre.’ GJE 22:11 SHG: hos emplepo doxa phos cheiragogeo cheiragogeo erchomai eis Trans.: som se herlighet lys håndlede håndlede komme til damaskos damaskos PAKTEN: De som så lysets herlighet, måtte lede meg ved hånden for at jeg skulle komme meg til Damaskus. GJE 22:12 SHG: tis ananaias eusebes aner kata nomos martureo pas ioudaios katoikeo Trans.: en ananias gudfryktig mann etter loven vitne alle judeer bo PAKTEN: En Ananias, en gudfryktig mann etter loven, hadde godt vitnemål blant alle jødene som bodde der. Gjerningene med den greske teksten 385 GJE 22:13 SHG: erchomai anistemi epo adelphos saulos anableop anablepo autos Trans.: komme stå si bror Saulus se se samme hora anablepo stund se PAKTEN: Han kom og stilte seg ved siden av meg og sa: ‘Bror Saulus, få igjen synet!’ Og i samme stund kunne jeg se! GJE 22:14 SHG: epo theos pater procheirizomai ginosko thelema eido dikaios akouo Trans.: si gud far foruthåndsvelge vite vilje se rettferdig høre phone stoma røst munn PAKTEN: Så sa han: ‘Våre fedres Gud har utvalgt deg for at du skal kjenne hans vilje. Du skal se Den rettferdige og høre røsten fra hans munn. GJE 22:15 SHG: martus pas anthropos hos horao akouo Trans.: vitne alle menneske som se høre PAKTEN: Du skal være hans vitne fremfor alle mennesker på det du har sett og hørt. — GJE 22:16 SHG: nun tis mello baptizo apoluo apoluo hamartia epikaleomai epikaleomai Trans: na hvorfor nøle døpe vaske vaske synd påkalle påkalle onoma kurios navn herre PAKTEN: Nå, hvorfor nøler du? Bli døpt, vask bort dine synder og påkall Herrens navn.’ GJE 22:17 SHG: ginomai hupostrepho hupostrepho hierousalem proseuchomai hieron Trans.: skje vende tilbake vende tilbake jerusalem be tempel ekstasis ekstase 386 Gjerningene med den greske teksten PAKTEN: Da skjedde det, etter at jeg var kommet tilbake til Jerusalem og skulle be i templet: Jeg falt i transe! GJE 22:18 SHG: eido lego speudo speudo exerchomai en -tachos hierousalem paradechomai Trans.: se si hurtig hurtig kommeut fra straks jerusalem ta imot marturia peri vitneforklaring der PAKTEN: Da opplevde jeg at Herren talte til meg og sa: ‘Skynd deg! Dra straks bort fra Jerusalem, for de nekter å ta imot vitneforklaringen om meg der.’ GJE 22:19 SHG: epo kurios epistami phulakizo dero kate sunagoge pisteuo epi Trans.: si herre vite fengsle dra fra sunagoge tro på PAKTEN: Og jeg svarte: ‘Herre, de vet at det var jeg som fengslet dem etter å ha tatt dem som trodde på deg, ut av synagogene. GJE 22:20 SHG: hote haima martus sptephanos ekcheo kai ephistemi sunendokeo anairesis Trans.: da blod martyr Stefanus utøse også til stede samtykke drepe phulasso himation anaireo passe kappe drepe PAKTEN: Og da blodet av din martyr Stefanus ble utøst, var jeg til stede og samtykket i det. Jeg var den som voktet kappene for dem som slo ham i hjel!’ GJE 22:21 SHG: epo poreuomai exapostello mekran exapostello ethos Trans.: si dra sende langt sende etnisk PAKTEN: Da sa han til meg: ‘Dra av sted, for jeg vil sende deg langt bort herfra til dem fra folkeslagene.’” GJE 22:22-29. En romersk borger GJE 22:22 SHG: akouo totoi logos epairo phone lego airo toiotos ge katheko zao Trans.: høre disse ord løfte stemme si ta denne jord verdig liv Gjerningene med den greske teksten 387 PAKTEN: De hørte på ham til han hadde uttalt dette. Men da løftet de stemmene og ropte: “Fjern ham fra jordens overflate, for han er uverdig til å leve!” GJE 22:23 SHG: kreugazo rhipto rhipto himation ballo koniortas eis aer Trans.: rope ut flerre flerre kappe kaste støv i luften PAKTEN: De ropte ut, flerret kappene sine og kastet støv opp i luften. GJE 22:24 SHG: chiliarchos chiliarchos keleuo ago eis parembole epo anetazo mastix Trans.: kommandant kommandant befale føre i festning si forhøre piske epiginosko dia -hos epiphoneo houto epiphoneo vite hvorfor som rope dette rope PAKTEN: Kommandanten befalte at han skulle bli ført inn i festningen og bli forhørt under pisking, for han ville vite hvorfor de ropte så hardt mot ham. GJE 22:25 SHG: proteino himas paulus epo hekatontarches histemi exesti mastizo Trans.: binde reim Paulus si hærfører stå være lovlig piske anthropos rhomaios akatakritos menneske romersk ikke dømt PAKTEN: Da de bandt ham med remmer, sa Paulus til en hærfører som stod der: “Er det tillatt å piske et romersk menneske som ikke er dømt?” GJE 22:26 SHG: hekatontarches akouo proserchomai apaggello chiliarchos chiliarchos Trans.: hærfører høre gå til fortelle kommandant kommandant lego horao tis poieo houtos anthropos rhomaios si vurder hva gjøre dette menneske romesk PAKTEN: Da hærføreren hørte dette, gikk han og fortalte det til kommandanten. Og han sa til ham: “Tenk over hva du er i ferd med å gjøre mot dette romerske mennesket!” KOMMENTAR: Den romerske hæren var delt inn i avdelinger på hundre soldater hver. Lederen for en slik avdeling, eller regiment, ble kalt, naturlig nok, en hundre- 388 Gjerningene med den greske teksten sjef, hekakontarches, en centurion. Dette tittelen blir i PAKTEN oversatt med hærfører. mange norske oversettelser skriver høvedsmann, hva nå det er for noe. Men den aller øverste hærføreren var sjef for en avdeling på opptil ti slike enheter, og han ble kalt tusensjef, chiliarchos. PAKTEN oversetter denne tittelen med kommandant, sjefen over alle avdelingene, regimentene. Hærføreren er altså ikke identisk med kommandanten, men direkte underlagt ham. GJE 22:27 SHG: de chiliarchos chiliarchos proserchomai paulos epo lego ei rhomaios Trans.: da kommandant kommandant gå til paulus si si vær romer phemi nai svare ja PAKTEN: Da gikk kommandanten til Paulus og spurte ham: “Si meg, er du romersk borger?” Og Paulus svarte: “Ja, det er jeg!” GJE 22:28 SHG: chiliarchos chiliarchos apokrinomai polus kephalaion ktaomai tautei Trans.: kommandant kommandant respondere stor pengesum betale dette piliteia paulus phemi gennao borgerskap paulus svare føde PAKTEN: Da sa kommantanten: “Jeg måtte betale en stor sum for mitt borgerskap.” Og Paulus svarte: “Men jeg ble født borger.” GJE 22:29 SHG: oun eutheos aphistemi ho mello echo antazo kai chiliarchos chiliarchos Trans.: da straks avslutte de skulle ha forhøre også kommandant kommandant phobeo epiginosko rhumaios hoti deo frykte vite romer at binde PAKTEN: De som skulle forhøre ham, trakk seg da straks tilbake, og også kommandanten ble engstelig fordi han hadde lagt en romer i remmer! GJE 23 Paulus i Jerusalem, forts. GJE 23:01-06. Paulus og Ananias Gjerningene med den greske teksten 389 GJE 23:01 SHG: epaurion echo ginosko asphales tis kategoreo ioudaios luo desmon keleuo Trans,: neste dag ha vite sikkert hva anklage judeer løse reim befale archiereus archiereus holos sunedrion erchomai katago paulus katago histemi eis overprest overprest hele sanhedrin komme føre paulus føre ned stille for PAKTEN: Neste dag ønsket kommandanten å få sikker kunnskap om hva jødene anklaget ham for. Han løste ham fra remmene og befalte at overprestene og hele Sanhedrinet skulle komme sammen. Deretter førte han Paulus ned og fremstilte ham for dem. GJE 23:02 SHG: paulos atenizo atenizo sunedrion epo aner adelphos politeuomai pas Trans.: paulus stirre stirre sanhedrin si mann bror medborger helt agathos suneidesis theos achri tautei hemera god samvittinghet gud inntil denne dag PAKTEN: Paulus så dem som var i Sanhedrinet inn i øynene og sa: “Menn, brødre og medborgere: Jeg har hatt helt god samvittighet overfor Gud til denne dag.” GJE 23:03 SHG: archiereus archiereus ananias epitasso paristemi tupto stoma Trans.: overprest overprest ananias oppfordre stå sammen slå munn PAKTEN: Overpresten Ananias oppfordret da dem som stod sammen med ham, å slå ham over munnen. GJE 23:04 SHG: tote epo paulos theos tupto koniao toichos kathemai krino kate Trans.: da si paulis gud slå hvitkalket gravvegg sitte dømme etter nomos keleuo tupto paranomeo paranomeo lov befale slå lovstridig lovstridig PAKTEN: Da reagerte Paulus og sa: “Gud vil slå deg, du hvitkalkede gravvegg! Du sitter her og skal dømme meg etter loven, men likevel befaler du at de skal slå meg i strid med loven!” GJE 23:05 SHG: paristemi epo loidoreo theos archiereus archiereus Trans.: stå si klandre gud overprest overprest 390 Gjerningene med den greske teksten PAKTEN: En som stod der, utbrøt: “Våger du å fornærme en Guds øversteprest!” GJE 23:06 SHG: te phemi paulos eido adelphos archierius archiereus grapho ereo kakos Trans.: og svare paulus vite bror overprest overprest skrive tale ondt archon laos leder folk PAKTEN: Og Paulus svarte: “Brødre, jeg var ikke klar over at han var en øversteprest, for det står skrevet: ‘Tal ikke ondt om en av ditt folks ledere.’” 2MO 22:28 GJE 23:07-11 Saddukeere mot fariseere GJE 23:07 SHG: paulos ginosko heis meros saddoukaios heteros pharisaios krazo sunedrion Trans.: paulus vite en del saddukeer annen fariseer rope sanhedrin aner adelphos eimi pharisaios huios pharisaios elpis anastasis nekros mann bror jeg er fariseer sønn fariseer håp oppstandelse død krino krino dømme dømme PAKTEN: Paulus visste at en del var saddukeere og at andre var fariseere da han ropte ut i Sanhedrinet: “Menn, brødre, det er fordi jeg håper på en oppstandelse fra de døde, jeg blir dømt!” GJE 23:08 SHG: touto laleo ginomai stasis pharisaios saddoukaios plethos schizo Trans.: da si bli strid fariseer sadduseer forsamling dele seg PAKTEN: Da han hadde sagt dette, brøt det ut en strid mellom fariseerne og sadukeerne, slik at forsamlingen delte seg. GJE 23:09 SHG: saddoukaios lego me anastasis mede aggelos mete pneuma Trans.: saddukeer si ingen oppstandelse heller budbringer eller ånd pharisaios homologeo amphoteres fariseer bekjenne begge deler Gjerningene med den greske teksten 391 PAKTEN: For saddukeerne hevder at det ikke finnes en oppstandelse, og at det verken finnes budbringere eller ånder, men fariseerne bekjenner begge deler. GJE 23:10 SHG: ginomai polus krauge grammateus pharisaios meros anistemi diamachomai Trans.: skje høy utrop skriftlærd fariseer parti reise seg strid lego heurisko oudeis kakos toutoi anthropos ei pneuma e aggelos si finne ingenting galt dette menneske om ånd budbringer laleo theosmacheo theomacheo tale gudsstridig gudsstridig PAKTEN: Da brøt det ut høylydt skriking. En del skriftlærde fra fariseernes parti reiste seg, argumenterte kraftig og sa: “Vi finner ikke noe galt med dette mennesket! Hva om en ånd eller en budbringer har talt til ham? — La oss ikke stride mot Gud!” GJE 23:11 SHG: ginomai polus stasis chiliarchos chiliarchos eulabeomai me paulos Trans.: skje mye oppstyr kommandant kommandant frykte ville Paulus diaspaso diaspaso keleuo strateuma katabaino katabaino harpazo harpazo mesos rive i to rive i to befale hær gå ned gå ned pågripe pågripe blant ago eis parembole føre til festning PAKTEN: Det ble slikt et oppstyr at kommandanten ble redd for at de skulle rive Paulus i stykker. Derfor beordret han soldatene å gå ned blant dem for å pågripe Paulus og føre ham tilbake til festningen. GJE 23:12. Du skal også vitne om meg i Rom GJE 23:12 SHG: nux kurios ephistemi epo tharseo paulos diamarturomai hierousalem houto Trans.: natt herre stå si mot paulus vitne jerusalem slik dei martureo martureo kai eis rhome skulle vitne vitne også i rom PAKTEN: Samme natt stod Herren ved siden av ham og sa: ‘Fatt mot, Paulus, for slik du har vitnet om meg i Jerusalem, skal du også vitne om meg i Rom.’ 392 Gjerningene med den greske teksten GJE 23:13-16. Sammensvergelsen GJE 23:13 SHG: hemera tis ioudaios poieo -sustrophe sustrophe anathematizo heautou Trans.: dag noen judeere gjøre sammen sammen binde med ed seg anathematizo anathematizo lego mete phago pino heos apokteino paulos binde med ed binde med ed si uten mat drikke inntil drepe paulus PAKTEN: Neste morgen slo noen av jødene seg sammen og avla en ed: De skulle verken ete eller drikke før de hadde tatt livet av Paulus! GJE 23:14 SHG: pleion tessarakonta ho poieo tautei sunomosia Trans.: flere førti som gjøre denne sammensvergelse PAKTEN: Det var over førti som deltok i denne sammensvergelsen. GJE 23:15 SHG: proserchomai archiereus archiereus presbuteros epo amathemathizo Trans.: komme overprest overprest eldste si binde med ed heautou anathematizo anathematizo geuomai medeis heos apokteino paulos hverandre binde med ed binde med ed ete ingenting inntil drepe paulus PAKTEN: De kom til overprestene og de eldste og sa: “Vi har avlagt en ed for hverandre at vi ikke skal ete noe før vi har tatt livet av Paulus. GJE 23:16 SHG: nun oun sunedrion emphanizo chiliarchos chiliarchos katago katago Trans.: nå da sanhedrin sammen kommandant kommandant føre ned føre ned aurion mello diaginosko akribestron akribestron peri pro pro eggizo eggizo morgen mer vite detaljert detaljert om før før nærme nærme hetoimos anaireo forberede drepe PAKTEN: Når nå Sanhedrinet kommer sammen, og kommandanten fører ham ned i morgen under påskudd av at vi vil vite flere detaljer om ham, skal vi være klar til å slå ham i hjel.” Gjerningene med den greske teksten 393 GJE 23:17-23. Paulus’ søstersønn GJE 23:17 SHG: paulos adelphe huios akouo enedra paraginomai eiserchomai eis Trans.: paulus søster sønn høre bakholdsangrep dra av sted komme i parembole apaggello paulos festning fortelle paulus PAKTEN: Men da Paulus’ søstersønn hørte at Paulus skulle utsettes for et bakholdsangrep, drog han av sted og kom til festningen for å fortelle det til Paulus. GJE 23:18 SHG: de paulos proskaleomai heis hekatontarches phemi apago touton neanias Trans.: da paulus tilkalle en hærfører si føre denne ung mann neanias chiliarchos chiliarchos echo tis apaggello ung mann kommandant kommandant ha noe fortelle PAKTEN: Da kalte Paulus til seg en av hærførerne og sa: “Før denne unge mannen frem for kommandanten, for han har noe å fortelle ham.” GJE 23:19 SHG: oun paralambano ago chiliarchos chiliarchos phemi paulos desmios Trans.: da ta føre kommandant kommandant si paulus fange proskaleomai erotao ago touton neanias neanias echo tis laleo tilkalle be føre denne ung mann ung mann ha noe si PAKTEN: Da tok han ham og førte ham frem for kommendanten og sa: “Fangen Paulus ba meg føre denne unge mannen frem for deg. Han har noe han vil si deg! GJE 23:20 SHG: de chiliarchos chiliarchos epilambanomai cheir anachoreo anachoreo kata Trans.: da kommandant kommandant gripe hånd dra dra for -idios erotao tis echo apaggello selv spørre hva ha fortelle PAKTEN: Da grep kommandanten ham i armen, drog ham til side og sa: “Hva har du å fortelle?” 394 Gjerningene med den greske teksten GJE 23:21 SHG: epo ioudaios suntithemai erotao katago katago paulos aurion eis sunedrion Trans.: si judeer enig be føre føre paulus morgen til sanhedrin mello punthanomai tis akribesterion akribesterion ville lære noen detalj detalj PAKTEN: Da svarte han: “Jødene har slått seg sammen for å be deg føre Paulus frem for Sanhedrinet i morgen under påskudd av at de ønsker å få vite flere detaljer om ham. GJE 23:22 SHG: peitho endreuo pleion tessarkonta aner hostis anathematizo Trans.: gi etter bakholdsangrep flere førti men disse binde av ed houton hverandre anthematizo mete phago pino heos anaireo nun hetoimos binde av ed verken ete drikke inntil drepe nå klar prosdechomai epaggello vente befale PAKTEN: Men ikke gi etter for dem, for da blir han utsatt for et bakholdsangrep! Flere enn førti menn har avgitt ed overfor hverandre at de verken skal ete eller drikke før de har tatt livet av ham! Og nå er de klar, og de venter bare på din befaling!” GJE 23:23 SHG: oun chiliarchos chiliarchos apoluo neanias neanias apoluo Trans.: da kommandant kommandant løse opp ung mann ung mann løse opp paragello eklaleo medeis medeis emphanizo tauta befale fortell ingen ingen avsløre dette PAKTEN: Da lot kommandanten den unge mannen dra bort med denne befalingen: “Ikke si til noen at du har avslørt dette for meg!” GJE 23:24-33. Flukten fra Jerusalem GJE 23:24 SHG: proskaleomai duo hekakontarches epo hetoimazo hetoimazo diakosioi Trans.: tilkalle to hærførere si gjøre klar gjøre klar to hundre diakosioi stratotes poreupmai kaisareia hippeus hebdomekonta dexiolabos diakosioi to hundre soldat dra cæsarea rytter sytti pydbærer to hundre Gjerningene med den greske teksten 395 diakosioi apo trita hora nux to hundre ved tredje time natt PAKTEN: Så tilkalte han to av hærførerne og beordret dem: “Gjør klar to hundre soldater og dra til Cæsarea med sytti ryttere og to hundre spydbærere i den tredje time om natten. GJE 23:25 SHG: paristemi ktenos epibibazo paulos epibibazo diasozo diasozo phelix Trans.: skaff ridedyr sitte på paulus sitte på trygg trygg felix hegemon guvernør PAKTEN: Skaff et ridedyr som Paulus kan sitte på, og før ham trygt frem til guvernør Feliks. GJE 23:26 SHG: grapho epistole periecho touton tupos Trans.: skrive skriv inneholde denne ordlyd PAKTEN: Deretter utferdiget han et skriv med følgende ordlyd: GJE 23:27 SHG: klaudios lusias kratistos kratistos hegemon phelix chairo Trans.: klaudius lysius høyhet høyhet guvernør felix vær hilset! PAKTEN: ‘Fra Claudius Lysias til hans høyhet guvernør Feliks: Vær hilset! GJE 23:28 SHG: touton aner sullambano ioudaios mello apokteino epistemi strateuma Trans.: denne mann pågripe judeer ville drepe gripe inn hær exaireo mantham rhomaios redde vite romersk PAKTEN: Denne mannen ble pågrepet av jødene. De ville drepe ham, men jeg lot hæren gripe inn og reddet ham fordi jeg fikk vite at han var romersk borger. GJE 23:29 SHG: ginosko aitia dia -hos egkaleo katago katago eis sunedrion Trans.: vite grunn ved som anklage fremføre fremføre i sanhedrin 396 Gjerningene med den greske teksten PAKTEN: Jeg ville vite hva de anklaget ham for og fremstilte ham for Sanhedrinet. GJE 23:30 SHG: hos heurisko egkaleo zetema nomos echo medeis egklema egklema axios Trans.: da finne anklage angå lov ha ingen bevis beis fortjene anairesis e desmon død eller lenke PAKTEN: Da fant jeg ut at anklagen mot ham angikk deres egen lov, men de hadde ingen beviser mot ham som skulle tilsi død eller lenker. GJE 23:31 SHG: menuo ioudaios esomai epiboule aner pempo exautes paragello kategoros Trans.: opplyse judeer bakold vente mann sende straks beordre anklager kai lego epi hos pros rhonnumi også si mot som fremfor leve vel PAKTEN: Så fikk jeg opplyst at jødene lå og ventet på ham i bakhold, sendte jeg ham straks til deg, og jeg har befalt hans anklagere å legge sin sak mot ham frem for deg. — Lev vel!’ GJE 23:32 SHG: oun stratiotes diatasso analambano paulos ago nux antipatris Trans.: så soldat utføre ta paulus føre natt antipatris PAKTEN: Så utførte soldatene sine ordrer og tok Paulus med seg om natten og førte ham til Antipatris. GJE 23:33 SHG: epaurion eao hippeus poreuomai hupostrepho parembole Trans.. neste dag overlate rytter dra vende tilbake festning PAKTEN: Neste dag lot de rytterne dra videre med ham, men de vendte selv tilbake til festningen. GJE 23:34-36. Overført til guvernør Feliks GJE 23:34 SHG: hostis eiserchomai kaisareia anadidomi epistole hegemon paristemi Trans.: de komme inn kaisareia levere skriv guvernør overgi Gjerningene med den greske teksten 397 paulus kai paulus også PAKTEN: Da de var kommet frem til Cæsarea, leverte de skrivet til guvernøren, og også Paulus ble overgitt til ham. GJE 23:35 SHG: hegemon anaginosko eperotao poios eparchia punthanomai kilikia Trans.: guvernør lese spørre hvilken provins få vite kilikia PAKTEN: Guvernøren leste skrivet og spurte ham hvilken provins han var fra. Og han fikk vite at han var fra Kilikia. GJE 23:36 SHG: diakouomai phemi hotan sou kategoros kai paraginomai keleuo phulasso Trans.: høre si når dine anklagere også ankomme befale bevokte herodes praitorium praitorium Herodes pretorium pretorium PAKTEN: “Jeg skal høre på hva du har å si når også dine anklagere er kommet.” Så befalte han at han skulle settes under bevoktning i Herodes’ pretorium. GJE 24 Paulus i fangenskap GJE 24:01-09. Jødenes falske anklage mot Paulus GJE 24:01 SHG: meta pente hemera ananias archiereus archiereus katabaino presbuteros Trans.: etter fem dag Ananias øversteprest øversteprest komme ned eldste tis rhetor tertulles hostis emphanizo hegomon kata paulos en taler tertullus som anklage guvernør mot paulus PAKTEN: Fem dager senere kom overpresten Ananias ned sammen med noen av de eldste og en offentlig anklager som hette Tertullus, for å anklage Paulus fremfor guvernøren. GJE 24:02 SHG: kale kaleo tertullos archomai kategoreo lego tugchano polus eirene Trans.: kalle kalle tertullus begynne anklage si nyte stor fred 398 katorthoma godt styre Gjerningene med den greske teksten katorthoma katorthoma godt styre godt styre ginomai toutoi ethnos pronoia skje dette folkeslag fremsynthet PAKTEN: Da han ble fremstilt, fremsatte Tertullus sin anklage for Feliks. Han sa: “Vi har nytt stor fred under ditt gode styre, og det har skjedd til fordel for dette folkeslaget på grunn av din fremsynthet. GJE 24:03 SHG: apodechomai pante panthecho panthecho kratistos kratistos phelix pas Trans.: erkjenne alltid alle steder alle steder høyhet høyhet felix all eucharistia takknemlig PAKTEN: Uansett tid og sted erkjenner vi dette, høyst ærede Feliks, med stor takknemlighet. GJE 24:04 SHG: epi -pleistos egkopto parakaleo akouo epieikreia suntomos Trans.: fordi lenger oppolde be høre velvilje få ord PAKTEN: Men for ikke å oppholde deg lenger, ber vi om at du hører med velvilje på noen få ord fra oss. — GJE 24:05 SHG: heurisko touton aner loimos kineo stasis pas ioudaios oikomena Trans.: finne denne mann pest egge opprør alle judeer* alle steder protastates hairesis nazoraios leder sekt nasireer *en som er født eller bosatt i Judea PAKTEN: Vi har funnet at denne mannen er en pest! Han egger til opprør blant jøder alle steder, og han er leder for nasareerens sekt. GJE 24:06 SHG: hos kai peirazo peirazo bebeloo hieron hos krateo thelo krino Trans.: han også forsøke forsøke vanhellige tempel da gripe ønske dømme kata nomos etter lov PAKTEN: Han har til og med forsøkt å gjøre templet urent, men da måtte vi pågripe ham, for vi ønsket å dømme ham etter loven. Gjerningene med den greske teksten 399 GJE 24:07 SHG: chiliarchos chiliarchos lusias parerchomai polus bia apago apago Trans.: kommandant kommandant lusias komme stor styrke føre føre cheir hånd PAKTEN: [Men kommandanten Lysias kom og grep ham med stor makt ut av våre hender. GJE 24:08 SHG: keleuo kategoros erchomai anakrino hos autos epiginosko pas touton hos Trans.: befale anklager komme dømme deg selv vite alt dette ved kategoreo førhøre PAKTEN: Han befalte at de som anklaget ham, måtte komme til deg]* Du vil få bekreftet alt dette gjennom egne forhør av ham.” *tilføyd i nyere avskrifter GJE 24:09 SHG: ioudaios kai suntithemai phasko tauta houto Trans.: judeer* også enig bekrefte dette selv *en som er bosatt i Judea PAKTEN: Jødene var også enige i dette, og de bekreftet det selv. GJE 24:10-21. Paulus’ forsvarstale for Felix GJE 24:10 SHG: de paulos hegemon neuo lego apokrinomai epistami on polus etos Trans.: da paulus guvernør nikke tale svare vite ha mange år krites toutoi ethnos euthumos euthumos apoleogeomai emautou dommer dette folkeslag frimodig frimodig forsvare meg PAKTEN: Da guvernøren nikket til Paulus at han skulle tale, svarte han: “Jeg vet at du i flere år har vært dommer for dette folkeslaget. Derfor vil jeg frimodig forsvare meg. GJE 24:11 SHG: ginosko dekaduo hemera apo -hos anabaino hierousalem proskuneo Trans.: vite tolv dag siden at gå opp jerusalem ære 400 Gjerningene med den greske teksten PAKTEN: Du skal vite at for bare tolv dager siden gikk jeg opp til Jerusalem for å ære. GJE 24:12 SHG: oute heurisko hieron dialegomai tis e poieo -episustasis Trans.: ingen finne tempel diskutere noen eller gjøre opprør ochlos e sunagoge oute polis menneskemengde eller synagoge heller by PAKTEN: Ingen har sett meg diskutere med noen i templet, eller at jeg har gjort opprør blant menneskemengden, eller i synagogen, og heller ikke i byen. GJE 24:13 SHG: e dunamai paristemi peri -hos nun kategoreo Trans.: eller evne påvise ang. som nå anklage PAKTEN: De kan heller ikke bevise noe som helst av det som de nå anklager meg for. GJE 24:14 SHG: touto homologeo kata hodos hos lego haireses houto latreuo theos patroitos Trans.: dette erkjenne etter veien som si sekt derved tjene gud fedre pisteuo pas ho grapho nomos prophetes tro alt som skrive lov profeti PAKTEN: Men dette erkjenner jeg overfor deg: Etter den Veien som de påstår er en sekt, tjener jeg mine fedres Gud, for jeg tror alt som er skrevet i loven og profetiene. GJE 24:15 SHG: echo elpis eis theos hos autos kai prosdechomai anastasis nekros te Trans.: ha håp til gud som selv også finne sted oppstandelse død både dikaios adikos rettferdig urettferdig PAKTEN: Jeg har det håp til Gud som disse selv også har: At det skal finne sted en oppstandelse [fra de døde] både for de rettferdige og de urettferdige. Gjerningene med den greske teksten 401 GJE 24:16 SHG: en -toutoi askeo echo diapanthos suneidesis aproskopos aproskopos Trans.: for dette streve ha alltid samvittinget ren ren pros theos anthropos fremfor gud menneske PAKTEN: Derfor anstrenger jeg meg alltid for å holde min samvittighet ren overfor Gud og mennesker. GJE 24:17 SHG: de deo pleion etos paraginomai poieo eleemosune ethnos Trans.: da etter flere år kom jeg for gjøre barmhjertighetsgave folkeslag prosphora offer PAKTEN: Så, etter mange år, kom jeg for å bære frem barmhjertighetsgaver fra folkeslagene, og for å ofre. GJE 24:18 SHG: en -hos ioudaios asia heurisko hagnizo hieron ochlos oude Trans.: da som judeer asia se rense tempel menneskemengde ingen thorubos opprør PAKTEN: Samtidig med dette så noen jøder fra Asia meg. Jeg hadde renset meg i templet, og det var ingen menneskemengde der, og heller ikke noe opprør. GJE 24:19 SHG: hos dei pareimi pareimi epo kategoros ei echo tis pros Trans.: som burde til stede til stede si anklage hvis ha noe på PAKTEN: De som var til stede, burde fremsatt denne anklagen hvis de hadde noe på meg. GJE 24:20 SHG: e houtos houtos epo ei heurisko ei_tis adikema adikema histemi epi Trans.: eller disse disse si hvis se hvis ondt ondt stå for sunedrion sanhedrin 402 Gjerningene med den greske teksten PAKTEN: Hvis ikke, burde de som er her, finne ut om jeg hadde gjort noe galt før de fremstilte meg for Sanhedrinet. GJE 24:21 SHG: e tautei mia phone krazo histemi en peri anastasis nekros Trans.: eller dette være røst rope stå være på grunn av oppstandelse død krino krino semeron semeron dømme dømme i dag i dag PAKTEN: Hvis det da ikke var denne ene setningen som jeg ropte da jeg stod iblant dem: ‘Det er på grunn av oppstandelsen fra de døde dere vil dømme meg i dag!’” GJE 24:22-23. Guvernør Feliks utsetter saken GJE 24:22 SHG: phelix akouo tauta akribesteron akribesteron eido hodos anaballomai epo Trans.: felix høre dette detaljert detaljert vite veien heve møte si hotan lusias chiliarchos chiliarchos katabaino katabaino diaginosko når Lysias kommandant kommandant komme ned komme ned undersøke diginosko undersøke kata -humas kata mellom dere mellom PAKTEN: Da Feliks hørte dette, hevet han møtet, for han hadde detaljert kjennskap til Veien. Og han sa: “Når kommandant Lysias kommer ned, skal jeg finne nøyere ut om hvordan saken står mellom dere.” GJE 24:23 SHG: diatasso hekatontarches tereo paulos echo anesis koluo medeis Trans.: befale hærfører vokte paulus ha frihet nekte ingen idios huperteo e proserchomai passe omsorg eller besøke PAKTEN: Deretter beordret han hærføreren å holde Paulus under bevoktning, men med en viss frihet slik at han ikke skulle nekte ham nødvendig omsorg eller å ta imot besøk. GJE 24:24-26. Dom eller bestikkelse Gjerningene med den greske teksten 403 GJE 24:24 SHG: meta tis hemera phelix paraginomai gune drousilla ioudaios Trans.: etter noen dag felix ankomme kvinne drusilla judeer* metapempo paulos akouo peri pistis christos sende paulus høre om tro kristus PAKTEN: Etter noen dager kom Feliks sammen med sin kvinne Drusilla, en jødinne. Han sendte da bud på Paulus for at hun skulle høre om troen på Kristus. GJE 24:25 SHG: dialegomai dikaiosune egkrateia krima mello eimi phelix emphobos Trans.: tale rettferd måtehold dom komme bli Felix engselig ginomai apokrinomai poreuomai nun nun metalambano kairos kairos metakaleo skje spørre gå nå nå ta opp tid tid passe PAKTEN: Paulus talte om rettferdighet, måtehold og den kommende dommen. Men da ble Feliks engstelig, og det skjedde at han spurte ham: “Kan du ikke gå nå? Så kan vi fortsette ved en passende anledning.” GJE 24:26 SHG: elpizo hama -de -kai chreme metalambano didomi luo dio Trans.: håpe samtidig om også penger ta opp gi løslatelse derfor metapempo puknos homileo sende ofte snakke PAKTEN: Samtidig håpet han også på at Paulus skulle tilby ham penger så han kunne vurdere å gi ham en løslatelse. Derfor sendte han ofte bud på ham for å snakke med ham. GJE 24:27. To år senere GJE 24:27 SHG: pleroo dietia dietia porkios phestos lambano -diadichos phelix diadechos Trans.: fylle to åt to år porkius festus overta kontor felix kontor phelix thelo katatithemi ioudaios charis katalepo paulos deo felix ønske vise judeer nåde etterlate paulus binde PAKTEN: Det gikk to år. Da overtok Porkius Festus stillingen etter Felix. Men Felix ønsket å vise velvilje mot jødene. Derfor lot han Paulus bli værende i fengslet. 404 Gjerningene med den greske teksten GJE 25 Paulus i fangenskap, forts. GJE 25:01-07. En ny sammensvergelse GJE 25:01 SHG: oun phestos epibaino eparchia meta treis hemera anabaino kaisareia Trans.: så festus komme provins etter tre dag dra opp cæsarea hierosoluma jerusalem PAKTEN: Så kom Festus til provinsen. Etter tre dager drog han opp fra Cæsarea til Jerusalem. GJE 25:02 SHG: de archiereus archiereus protos ioudaios emphanizo kata paulus Trans.: da overprest overprest fremst judeer undersøke vedr. paulus PAKTEN: Overprestene og de fremste jødene spurte ham da ut angående Paulus. GJE 25:03 SHG: parakaleo aiteo charis kata metapempo hierousalem poieo -enedra hodos Trans.: innstendig be nåde at sende Jerusalem gjøre bakhold vei anaireo drepe PAKTEN: De ba ham innstendig om å vise dem den velvilje å sende ham opp til Jerusalem. For da ville de ligge i bakhold langs veien og ta livet av ham. GJE 25:04 SHG: phestos apokrinomai paulus tereo en kaisareia heautou mello ekporeuomai Trans.: festus respondere paulus være i cæsarea selv ville dra dit en -tachos om snart PAKTEN: Men Festus svarte at Paulus skulle bli i Cæsarea og at han selv snart skulle dra dit. Gjerningene med den greske teksten 405 GJE 25:05 SHG: oun phemi en dunatos sugkatabaino kategoreo autos aner ei Trans.: så si de myndighet gå sammen med anklage selv mann om ei_tis atopas om noe galt PAKTEN: Så sa han: “La dem blant dere som har myndighet, dra ned sammen med meg. Der kan dere selv anklage mannen, hvis så skulle være at han har gjort noe galt.” GJE 25:06 SHG: diatribo en pleion e deka hemera katabaino kaisareia euparion euparion Trans.: opphold på flere enn ti dag dra ned cæsarea neste dag neste dag kathizo epi bema bema keleo paulus ago sette på dommersete dommersete befale paulus føre PAKTEN: Etter å ha tilbrakt flere enn ti dager hos dem, drog han ned til Cæsarea. Og neste dag satte han seg på domstolen og bad om at Paulus ble ført frem for ham. GJE 25:07 SHG: paraginomai ioudaios katabaino katabaino hierosuluma periistemi Trans.: fremstille judeer* komme ned komme ned Jerusalem stå rundt periistemi pariistemi phero polus barus atiaima kata paulos ho ischuo stå rundt sette frem påstå mange grove klage mot paulus som være i stand apodeiknumi bevise PAKTEN: Da Paulus ble fremstilt, samlet jødene som var kommet ned fra Jerusalem, seg om ham. De satte frem påstander og mange alvorlige anklager mot ham, men de kunne ikke bevise noen av dem. GJE 25:08-12. Paulus anker til keiseren GJE 25:08 SHG: apologeomai oute eis nomos ioudaios oute eis hieron oute eis kaiar Trans.: tale selv aldri mot lov judeer* aldri mot tempel eller mot keiser humartano tis synde noe *en som er bosatt i Judea 406 Gjerningene med den greske teksten PAKTEN: Paulus førte sitt eget forsvar: “Jeg har aldri forbrudt meg mot jødenes lov, og heller ikke mot templet eller mot keiseren på noen måte.” GJE 25:09 SHG: phestos thelo katatithemi ioudaios charis apokrinomai paulos epo anabaino Trans.: festus ønske vise judeer nåde respondere paulus si dra opp hierosoluma ekei krino touton epi jerusalem der dømme dette om PAKTEN: Festus ville vise velvilje mot jødene. Derfor reagerte han mot Paulus og sa: “Er du villig til å dra opp til Jerusalem og la meg så dømme i denne saken der?” GJE 25:10 SHG: de epo paulos histemi epi kaisar bema bema hou dei krino ioudaios Trans.: da si paulus stå for keiser domstol domstol som skal dømme judeer adieko oudeis adieko kallion kalos epiginosko forbryte ingen forbryte meget godt vite PAKTEN: Da svarte Paulus: “Jeg er fremstilt for keiserens rett, og derfor skal den dømme meg. Jeg har aldri forbrutt meg mot jødene, og det vet de meget godt. GJE 25:11 SHG: ei adikeo kai prasso tis axios thanatos pareiteomai apotnesko ei Trans.: hvis forbryte også gjøre noe fortjene død motsette dø hvis oudeis hos houtos kategoreo oudeis oudeis dunamai charizomai epikaleomai kaiser ingen som disse anklage ingen ingen kraft overgi påkalle keiser PAKTEN: Hvis jeg har forbrutt meg eller gjort noe som fortjener døden, vil jeg ikke motsette meg å dø! Men hvis anklagene deres er uten kraft, kan du ikke overgi meg til dem! Jeg anker til keiseren!” GJE 25:12 SHG: tote phestus sullalo sumboulion apokrinomai epikaleomai kaisar Trans.: da festus rådføre råd svare påkalle keiser kaisar poreuomai keiser dra Gjerningene med den greske teksten 407 PAKTEN: Etter at Festus hadde rådført seg med retten, erklærte han: “Du har anket til keiseren! Og til keiseren skal du dra!” GJE 25:13-27. Festus og Agrippa GJE 25:13 SHG: diaginomai tis hemera basileus agrippas bernike katantao kaisareia Trans.: gå noen dag kong Agrippa Berenike komme Cæsarea aspazomai omfavne phestus festus PAKTEN: Da det var gått noen dager, kom kong Agrippa og Berenike til Cæsarea for å hilse på Festus. GJE 25:14 SHG: hos diatribo ekei pleion hemera phestos antitithemi paulus ho -kate Trans.: da oppholde der flere dag Festus fremlegge Pulus det for basileus lego tis aner kataleipo desmios phelix konge si en mann la være fengsel Felix PAKTEN: Da de hadde vært der i flere dager, la Festus frem Paulus’ sak for kongen. Han sa: “Det er en mann her som Feliks lot være igjen i fengslet. GJE 25:15 SHG: peri hos hierosoluma archiereus archiereus presbuteres ioudaios emphanizo Trans.: da som Jerusalem overprest overprest eldste judeer* anklage aiteo dike kata be dom mot PAKTEN: Da jeg var i Jerusalem, kom overprestene og de eldste blant jødene med anklager mot ham og ba om en dom mot ham. GJE 25:16 SHG: hos apokrinomai etos rhomaios charizomai tis anthropos apoleia prin Trans.: da respondere skikk romer overlevere et menneske død før kategoreo anklagede echo kategoros prosopon prosopon lambano topas apologeia har anglagere ansikt ansikt få anledning forsvare 408 Gjerningene med den greske teksten peri egklema egklema mot anklage anklage PAKTEN: Men jeg svarte dem: Det er ikke etter romersk tradisjon å overlate et menneske til døden før den anklagede ansikt til ansikt får anledning til å forsvare seg mot det han blir anklaget for. GJE 25:17 SHG: oun sunerchomai enthade medeis -poieo ean_me anabole epi hexes Trans.: da komme sammen med ingenting gjøre annet enn utsette på neste kathizo bema bema keleuo aner ago sette dommersete dommersete befale mann føre PAKTEN: Og fordi de kom sammen med meg hit, kunne jeg ikke gjøre annet enn å sette retten neste dag uten utsettelse. Og så befalte jeg at mannen skulle bli fremstilt for meg. GJE 25:18 SHG: peri hos kategoros histemi epiphero oudeis aitia huponoeo Trans.: da som anklage stå fremlegge ingen forbrytelse (mis)tenke PAKTEN: Da hans anklagere stod frem for å forklare seg, hadde de ingen forbrytelse mot ham, slik jeg trodde de hadde. GJE 25:19 SHG: echo tis zetema pros idios deisidaimonia tis iesous thnesko hos paulos Trans.: ha en strid ang. egen religion en jesus død som paulus phasko zao påstå leve PAKTEN: Men de hadde noen uoverensstemmelser angående deres egen religion om en Jesus som var død, men som Palus påstod var i live. GJE 25:20 SHG: aporeo peri zeteos lego ei poreuomai hierousalem ekei krino touton Trans.: usikker om sak si om dra Jerusalem der dømme dette PAKTEN: Og fordi jeg var usikker angående den saken, spurte jeg om han var villig til å dra til Jerusalem og bli stilt for retten der. Gjerningene med den greske teksten 409 GJE 25:21 SHG: paulos epikaleomai tereo diagnosis auguostos keleuo tereo heos Trans.: Paulus påkalle bli høre Augustus befale oppholde til pempo kaisar sende keiser PAKTEN: Men fordi Paulus anket og ville bli femstilt for Augustus, befalte jeg at han skulle bli her til jeg sendte ham til keiseren.” GJE 25:22 SHG: de agrippa phemi phestos kai akouo anthoropos aurion phemi akouo Trans.: da agrippa si festus også høre menneske morgen si høre PAKTEN: Da sa Agrippa til Fesus: “Jeg skulle gjerne hørt denne mannen selv.” “I morgen,” svarte han, “skal du få høre ham.” GJE 25:23 SHG: epaurion agrippas erchomai bernike polus phantasia eiserchomai eis Trans.: morge agrippa komme berenike stor stas gå inn i akroaterion akroaterion chiliarchos chiliarchos ho -kata -exoche -on aner lokalet lokale kommandant kommandant de som bety noe menn polis phestos keleuo paulos ago by festus befale paulus føre PAKTEN: Neste dag kom Agrippa sammen med Berenike og gikk med stor prakt inn i lokalet sammen med kommandanten og byens fremste menn. Og Festus befalte at Paulus skulle bli fremstilt. GJE 25:24 SHG: phestos phemi basileus agrippas pas aner ho sumpareimi sumpareimi Trans.: festus si kong agrippa alle mann som samle samle theoreo touton peri hos pas plethos ioudaios lambano entugchano te en se denne ang. som hele mengde judeer* ta henvende både i hierosoluma enthade epiboao dei zao meketi mekiti jerusalem her rope måtte leve lenger lenger 410 Gjerningene med den greske teksten PAKTEN: Festus sa: “Kong Agrippa, og alle menn som er kommet sammen her! — Her ser dere ham som hele det jødiske samfunn, både i Jerusalem og her, har henvendt seg til meg om. De ropte at han ikke måtte få leve lenger! GJE 25:25 SHG: katalambana prasso medeis axios thanatos heautou epikaleomai Trans.: finne gjøre ingenting fortjene død han påkalle auguostos lambano krino pempo Augustus få dømme sende PAKTEN: Men jeg kunne ikke finne at han hadde gjort noe som fortjener døden. Likevel, fordi han selv har anket til Augustus, kan jeg ikke dømme ham, men må sende ham fra meg. GJE 25:26 SHG: hos echo ou asphales grapho kurios dio proago proago epi matista Trans.: men ha ingenting sikkert skrive herre derfor føre føre for spesielt epi basileus agrippas anakrisis ginomai echo tis grapho for kong agrippa undersøke skje ha noe skrive PAKTEN: Men jeg har ingenting konkret å skrive til min sjef om. Derfor fører jeg ham frem for dere, og særlig for deg, kong Agrippa, for å forsøke å finne noe jeg kan skrive til keiseren om. GJE 25:27 SHG: dokeo alogos pempo desios semaino aita kata Trans.: virke ulogisk sende fange særlig anklage for PAKTEN: For det virker ulogisk å sende fra seg en fange uten å ha noe vesentlig å anklage ham for.” GJE 26 Paulus i fangenskap, forts. GJE 26:01-11. Paulus’ forsvarstale til Agrippa GJE 26:01 SHG: de agrippas phemi paulos epitrepo lego seautou tote paulos ekteino Trans.: da agrippa si paulus tilatelse tale for deg da paulus rekke ut Gjerningene med den greske teksten 411 ekteino cheir apologeomai rekke ut hånd tale for seg selv PAKTEN: Da sa Agrippa til Paulus: “Du har nå tillatelse til å legge frem din egen sak.” Så rakte Paulus ut hånden og forsvarte seg: GJE 26:02 SHG: hegeomai emautou makarios basileus agrippas apologeomai semeron Trans.: betrake megselv velsignet kong Agrippa tale for meg selv i dag semeron epi peri pas hos agkaleo ioudaios i dag for ang. alt som anklage judeer PAKTEN: “Jeg betrakter meg selv som velsignet, kong Agrippa, over å få forsvare meg for deg mot alt det som jeg er anklaget for av jødene. GJE 26:03 SHG: malista gnostes pas ethos zetema kata ioudaios dio deomai akouo Trans.: særlig kjenne alle skikk spørsmålangå judeer derfor be høre makrothumos tålmodog PAKTEN: For særlig du er godt kjent med alle skikker og spørsmål som angår jødene. Derfor ber jeg deg lytte til meg med tålmodighet: GJE 26:04 SHG: biosis biosis neotes ho apo arche en mou Trans.: levemåte levemåte ungdom det forløpe begynnelse blant mitt ethnos en hierosoluma isemi pas ioudaios folkeslag i jerusalem kjenne alle judeer PAKTEN: Min livsstil fra ungdommen av, slik den utviklet seg blant dem som er av mitt eget folkeslag i Jerusalem, er kjent for alle jøder. GJE 26:05 SHG: proginosko anothen ean thelo martureo kata akribestos hairesis threskeia Trans.: vite begynnelse hvis ville vitne etter detalj norm religion zao pharisaios liv fariseer 412 Gjerningene med den greske teksten PAKTEN: De vet at jeg fra begynnelsen, hvis de vil bekrefte det, levde etter de strengeste religiøse normer som fariseer. GJE 26:06 SHG: nun histemi krino elpis epaggelia ginomai theos pater Trans.: nå stå dømme håp uttale bli Gud far PAKTEN: Og nå står jeg her og blir dømt for å ha det håpet Gud gav våre fedre. GJE 26:07 SHG: hos dodekaphulon dodekaphulon en -ekteneia letreuo hemera nux elpizo Trans.: det tolv stammer tolv stammer ha mål tjene dag natt håp katantao hos elpizo basileus agrippas egkaleo ioudaios oppnå som håp konge agrippa anklage judeer PAKTEN: Det var det de tolv stammene hadde som mål å oppnå da de tjene dag og natt. Og det er det håpet, kong Agrippe, jødene anklager meg for. GJE 26:08 SHG: tis krino apistos theos egeiro nekros Trans.: noen dømme utrolig gud oppreise død PAKTEN: Men hvorfor skulle noen se det som utrolig at Gud skal reise opp de døde? — GJE 26:09 SHG: men -oun dokeo emautou dei prasso polus enantios onoma iesous nazaret Trans.: selv også tro jeg måtte gjøre mye motstand navn jesus nasaret PAKTEN: Jeg trodde også selv at jeg måtte gjøre mye motstand mot Jesus fra Nasarets navn. GJE 26:10 SHG: hos kai hierosoluma polus hagios poieo katakleio phulake lambano Trans.: det også jerusalam mange hellig gjøre lukke inn fengsel få exousia archiereus archiereus anaireo anaireo kataphero psephos kataphero fullmakt overprest overprest drepe drepe kaste stemme kaste PAKTEN: Slik var det også i Jerusalem. Mange av de hellige fikk jeg låst inn i fengsel etter å ha fått fullmakt til det fra overprestene. Og når de skulle slås i hjel, lot jeg min stemme telle mot dem. Gjerningene med den greske teksten 413 GJE 26:11 SHG: timoreo pollakis pas synagoge anagkazo blasphemeo perissos emmainomai Trans.: straffe ofte alle synagoge tvinge spotte overmåte raseri mot emmainomai dioko kai exo polis raseri mot førfølge også fremmed by PAKTEN: Jeg straffet ofte alle som var i synagogene og tvang dem til å spotte. Og i mitt veldige raseri mot dem, forfulgte jeg dem også til fremmede byer. GJE 26:12 SHG: en -hos poreuomai damaskos exousia epitrope achiereus archiereus Trans.: da som dra damaskus fullmakt delegere overprest overprest PAKTEN: En gang drog jeg til Damaskus med fullmakt delegert meg fra overprestene. GJE 26:13 SHG: hemera -mesos basileus eido hodos phos ouranothen huper lamprotes helios Trans.: dag midt konge se vei lys fra det høye sterk skinne sol perilampo perilampo poreuomai rundt omkring rundt omkring dra PAKTEN: Ved middagstider, konge, så jeg, mens jeg var på veien, et lys som skinte sterkere enn solen rundt meg og dem som drog sammen med meg. GJE 26:14 SHG: pas katapipto ge akouo phone laleo lego hebrais dialektos saulos saulos Trans.: alle falle jord høre røst tale si hebraisk språk saulus saulus tis dioko skleros laktizo pros kentron hvorfor forfølge hardt stampe mot brodd PAKTEN: Alle falt til jorden! Og da hørte jeg en røst som talte til meg. På hebraisk sa den: ‘Saulus, Saulus, hvorfor forfølger du meg? Det skal bli hardt for deg å stampe mot broddene!’ GJE 26:15 SHG: epo tis ei kurios epo eimi iesous hos dioko Trans.: si hvem være herre si jeg er jesus som forfølge 414 Gjerningene med den greske teksten PAKTEN: Da spurte jeg: ‘Hvem er du, herre?’ Og han svarte: ‘Jeg er Jesus, han som du forfølger! — GJE 26:16 SHG: anistemi histemi pous optanomai touto procheirizomai huperetes martus Trans.: reise opp stå fot vise dette velge ut tjener vitne te hos eido hos optanomai både som se som vise PAKTEN: Reis deg og stå på føttene! For jeg har gjort meg til kjenne for deg for å velge deg ut som min tjener, og for at du skal vitne om både det du har sett og det jeg skal vise deg. GJE 26:17 SHG: exaireo laos ethnos hos nun apostello Trans.: befri folk etnisk som fra nå av sende PAKTEN: Jeg vil føre deg bort fra ditt folk og til dem fra folkeslagene, til dem som jeg nå vil sende deg til. GJE 26:18 SHG: anoigo opthalmos epistrepho skotos phos exousia satanas theos lambano Trans.: åpne øyne vende mørke lys fullmakt Satan Gud få aphesis hamartia kleros hagiazo pistos tilgi synd arv hellig tro PAKTEN: Du skal åpne deres øyne og vende deres mørke til lys. Du skal lede dem bort fra Satans fullmakter til Gud for at de skal få tilgivelse for sine synder. Da skal du få en arv blant de hellige som har trodd på meg.’ GJE 26:19 SHG: hothen basileus agrippas apeithes ouranios horama Trans.: derfor kong agrippa ulydig himmelske syn PAKTEN: Derfor, kong Agrippa, har jeg ikke vært ulydig mot det himmelske synet. GJE 26:20 SHG: apaggello proton damaskos hierosoluma eis pas chora ioudaia ethnos Trans.: forgynne først damaskus jerusalem i alle distrikt judea etnisk Gjerningene med den greske teksten 415 metaneo epistrepho theos prasso ergon axion metanoia angre omvende gud gjøre gjerninger verdig anger PAKTEN: Jeg forkynte først i Damaskus og Jerusalem og i alle distriktene i Judea, og så til folkeslagene, at de måtte angre og omvende seg til Gud, og at de måtte gjøre gjerninger som var deres anger verdig. GJE 26:21 SHG: touton heneka ioudaios sullambano hieron peirao peirazo diacheirizomai Trans.: dette grunn judeer samle tempel forsøke forsøk slå i hjel PAKTEN: Det var grunnen til at jødene grep meg i templet og forsøkte å drepe meg. GJE 26:22 SHG: oun tugchano epikouria theos histemi tautei hemera martureo te mikros Trans.: men skje hjelp Gud stå denne dag vitne både liten megas lego oudeis ektos hos prophetes moseus laleo mello ginomai stor si ingenting bortsett som profet moses tale skulle skje PAKTEN: Men ved Guds hjelp står jeg på denne dag og vitner både for liten og stor, og jeg sier ingenting bortsett fra det som profetne og Moses har sagt skal skje: GJE 26:23 SHG: christos pathetes protos anastasis nekros mello kataggello phos laos ethnos Trans.: Kristus lide først oppstå død skulle forkynne lys folk etnisk PAKTEN: At Kristus skulle lide, men være den første som stod opp fra de døde for at lyset skulle bli forkynt for folket og folkeslagene!” GJE 26:24-32. Reaksjoner på Paulus’ forsvarstale GJE 26:24 SHG: tauta apologeomai phestos phemi megas phone paulos mainimai polus Trans.: denne forsvarstale festus si møy stemme paulus gal stor gramma lære peristrepho eis -mania omvende til galskap PAKTEN: Etter denne forsvarstalen sa Festus med høy stemme: “Paulus, du er gal! Din store lære driver deg til galskap!” 416 Gjerningene med den greske teksten GJE 26:25 SHG: phemi mainomai kratistos kratistos phestos apophteggomai apophteggomai Trans.: si gal ærede ærede festus uttalelse uttalelse rehma aletheia sophosune ord sann fornuftig PAKTEN: Han svarte: “Jeg er ikke gal, høyst ærede Festus! Mine uttalelser er sanne og fornuftige ord. GJE 26:26 SHG: basileus epistami touton pros hos kai laleo parrhesizomai peitho tis Trans.: konge vite dette for som også tale frimodig overbevist noe -ou -oudeis touton lanthano touto prasso gonia ei ingenting dette unngå dette skje hjørne PAKTEN: Kongen kjenner til alt dette, og også fremfor ham taler jeg med stor frimodighet. Jeg er overbevist om at ikke noe av dette har unngått hans oppmerksomhet, for det skjedde ikke i en avkrok. GJE 26:27 SHG: basileus agrippas pisteuo prophetes eido pisteuo Trans.: kong agrippa tro profet vite tro PAKTEN: Kong Agrippa, tror du på profetiene? — Jeg vet du tror.” GJE 26:28 SHG: de agrippas phemi paulos en -oligos peitho christianos Trans.: da agrippa si paulus nå nesten overtale kristen PAKTEN: Da svarte Agrippa Paulus: “Nå overtaler du meg nesten til å bli en kristen.” GJE 26:29 SHG: paulos epo euchomai theos monon kai pas akouo semeron semeron kai Trans.: paulus si be gud bare også alle høre i dag i dag også en -ologos en -polus toioutos eimi parekton toutos desmon ingen litt men helt slik jeg er foruten disse lenkene PAKTEN: Da svarte Paulus: “Jeg ber til Gud at ikke bare jeg, men alle som hører på i dag, og ikke bare litt, men fullt ut, blir som meg, men uten disse lenkene.” Gjerningene med den greske teksten 417 GJE 26:30 SHG: tauta epo basileus anistemi hegemon bernike sugkathemai Trans.: dette si konge reise seg guvernør Berenike sitte med PAKTEN: Da han hadde sagt dette, reiste kongen, guvernøren og Berenike seg sammen med hele forsamlingen. GJE 26:31 SHG: anachoreo anachoreo laleo pros allelon lego houtos anthropos prasso Trans.. gå ut gå ut tale med hverandre si dette menneske gøre oudeis axios thanatos e desmon ingenting fortjene død eller lenker PAKTEN: Da de gikk ut, snakket de med hverandre og sa: “Dette mennesket har ikke gjort noe som fortjener død eller lenker.” GJE 26:32 SHG: de phemi agrippas phestus houtos anthropos dunamai ginomai apoluo apoluo Trans.: da si agrippe festus dette menneske kunne bli løslate løslate apoluo epikaleomai kaisar løslate påkalle keiser PAKTEN: Da sa Agrippa til Festus: “Dette mennesket kunne blitt løslatt hvis han ikke hadde anket til keiseren.” GJE 27 Paulus’ reise til Rom GJE 27:01-12. Seilasen GJE 27:01 SHG: hos krino apopleo eis italia paradidomi paulus tis heteros desmotes Trans.: da bestemme seile til italia overgi paulus noen andre fange onoma ioulios hekatontarches augoustos speira navn julius hærfører augustinsk regiment PAKTEN: Da det var bestemt at det skulle seile til Italia, ble Paulus og noen andre fanger overgitt til en hærfører som hette Julius, fra Det augustinske regiment. 418 Gjerningene med den greske teksten GJE 27:02 SHG: epibaino ploion adramittenos anago mello pleo topos asia aristarchos Trans.: gå ombord båt Adramyttium seile skulle seile kyst Asia Aristarkos makedon thessalonikeus en makedoner Tessalonika være PAKTEN: De gikk om bord i et skip fra Adramyttium og satte seil. De skulle seile langs kysten av Asia. Aristarkus, en makedonier fra Tessalonika, var med dem. GJE 27:03 SHG: heteros katago eis sidon ioulios philanthropos chraomai paulos epitrepo Trans.: andre anløpe i Sidon Julius medmenneskelig tillate Paulus gå i land epitrepo poreuomai philos epimeleia -tugchano gå i land dra venn omsorg motta PAKTEN: Neste dag anløp de Sidon. Julius var medmenneskelig og tillot at Paulus fikk gå i land og besøke vennene sine slik at han kunne nyte godt av deres omsorg. GJE 27:04 SHG: anago ekeithen hupopleo hopopleo kupros dia anemos enantis Trans.: seile derfra ly ly Kypros for vind mot PAKTEN: De seilte derfra i ly av Kypros, for det var motvind. GJE 27:05 SHG: diapleo diapleo palagos kilikia pamphulia katerchomai mura lukia Trans.: seile seile hav Kilikia Pamphylia komme ned Muria Lykia PAKTEN: Etter at de hadde seilt over havet utenfor kysten av Kilikia og Pamfylia, kom de ned til Myra i Lykia. GJE 27:06 SHG: ekei hekatontarchos heurisko ploion alexandreus pleo eis italia embibazo Trans.: der hærfører finne båt alekseandrinsk seile til italia sette ombord PAKTEN: Der kom hærføreren over et aleksandrinsk skip som skulle seile til Italia. Han satte dem om bord i det. GJE 27:07 SHG: braduploeo braduploeo hikanos hemera molis ginomai kata kata Trans.: seile langsomt seile langsomt mange dag knapt komme mot mot Gjerningene med den greske teksten 419 knidos anemos proseao hupopleo hupopleo krete kata kata salmone knidos vind seile videre ly ly kreta mot mot salmoe PAKTEN: Etter at de nesten hadde ligget i stampe i flere dager og knapt hadde klart å passere Knidos, løyet vinden helt. Da måtte de seile mot Salmoe og videre i le av Kreta. GJE 27:08 SHG: molis paralegomai erchomai topos kaleo kaloi-limenes kaloi_limenes eggus Trans.. knapt seile langs komme sted kalle godhavn godhavn nær hos polis lassaia den by lasea PAKTEN: Det gikk også trått langs kysten, men så kom de frem til et sted som hette Kaloi Limenes* i nærheten av byen Lasea. *Godhavn GJE 27:09 SHG: de hikanos choros diaginomai ploos ede episphales dia nesteia ede Trans.: da lang tid passere seilas allerede farefull for fasten allerede ede allerede parerchomai forbi PAKTEN: Det var gått lang tid og den videre seilasen var blitt farefull, for det var allerede etter fasten. *fasten frem til Forsoningsdagen i oktober GJE 27:10 SHG: paulos pareineo lego aner theoreo ho ploos mello hubris polus zenia Trans.: paulus advare si mann se at seilas kan ulykke store tap monon phorthos ploion kai psuche bare last skip også sjel PAKTEN: Derfor advarte Paulus dem og sa: “Menn, jeg ser at denne seilasen kan komme til å ende med en ulykke og store tap, ikke bare av skipslasten, men også av sjeler.” GJE 27:11 SHG: de hekatontarches peitho kubernetes naukleros nukleros mallon e ho Trans.: men hærføreren stole styrmann skipper skipper heller enn det 420 Gjerningene med den greske teksten lego paulos si paulos PAKTEN: Likevel stolte hærføreren mer på styremannen og skipperen enn på det Paulus sa. GJE 27:12 SHG: limen anentheos paracheimasia pleion boule -tithemi anago ekeithen Trans.: havn uegnet overvintring flere råde gi seile derfra kakeithen ei_pos pos pos dunamai katantao phoinix paracheimazo deretter om mulig kanskje kanskje evne nå frem føniks overvintre limen krete blepo kata lips lips choros choros havn Kreta se mot sørvest sørvest nordvest nordvest PAKTEN: Og fordi havnen var uegnet til overvintring, gav de fleste det råd at de burde seile derfra, for deretter, om mulig, å kanskje kunne nå frem til Føniks, en annen havn på Kreta, og overvintre der. For den lå ikke åpen verken mot sørvesten eller mot nordvesten. GJE 27:13-38. Stormen GJE 27:13 SHG: notos huponeo dokeo krateo prothesis airo paralegomai asson krete Trans.: syd svak vind tenke ønske oppfylle løfte legge kurs nær Kreta PAKTEN: Det blåste en svak sønnavind, og de regnet med at ønsket deres var gått i oppfyllelse. De lettet anker og la kursen nær inntil Kreta. GJE 27:14 SHG: polus ballo kate tuphonikos anemos kaleo eurokludon Trans lenge kaste over orkanlignende vind kalle nordøstvind PAKTEN: Ikke lenge etter feide en kraftig, orkanlignende vind, kalt nordøsten, over dem. GJE 27:15 SHG: ploion sunarpazo dunamai antophthalmeo anemos epodidomo epodidomi Trans.: skip gripe evne stå imot vind overgi overgi PAKTEN: Skipet ble tatt av stormen, og fordi det var umulig å stampe mot vinden, måtte de la det drive. Gjerningene med den greske teksten 421 GJE 27:16 SHG: hupotrecho hupotrecho tis nesion kaleo klaude molis molis -ischuo Trans.: drive forbi drive forbi en liten øy kalle kauda knapt knapt evne perikrates -ginomai skaphe streve skje livbåt PAKTEN: Da de drev forbi en liten øy som hette Kauda, klarte de bare så vidt, etter mye strev, å sikre livbåten. GJE 27:17 SHG: hos airo chraomai boetheia hupozomnui ploion phobeo me ekpipto eis Trans.: da løfte streve med binde rep rundt båt frykt for kaste på surtis chalao skeuos houto phero surtis senke skip derpå drive PAKTEN: Da de tok den ombord, hadde de strevd med å buksurre den til skipet, og av frykt for å bli drevet mot bankene ved Surtis kastet de anker for at skipet ikke skulle drive på grunn. GJE 27:18 SHG: sphrodos cheimazo cheimazo hexes ekbole -poieo Trans.: kraftig stormkast stormkast morgen lette gjøre PAKTEN: Og i de kraftige stormkastene måtte de neste morgen lette skipet for last. GJE 27:19 SHG: tritos rhipto autocheir autocheir skeue pleion Trans.: tredje kaste overbord egenhendig egenhendig utstyr skip PAKTEN: På den tredje dagen måtte de egenhendig kaste skipsutstyret over bord. GJE 27:20 SHG: mete helios mete astron pleion hemera epiphaino ou oligos Trans.: heller ikke sol eller stjerne flere dag vise seg ingen liten cheimon epikeimai epikeimai pas elpis sozo loipon verdi/tegn gi opp gi opp alt håp redde slutt periairo periairo dra opp dra opp (anker) PAKTEN: Og fordi verken solen eller stjernene hadde vist seg på mange dager, og orkanen ikke viste tegn til å avta, gav de opp alt håp om å bli reddet. Og til slutt heiste de ankeret. 422 Gjerningene med den greske teksten GJE 27:21 SHG: huparcho polus astia paulos histeme mesos epo aner dei peitharcheo Trans.: etter stor faste paulus stå frem blant si mann burde lytte til anago oppholde krete kerdaino tautei hubris zemia kreta påføre disse skade tap PAKTEN: Etter at de hadde vært lenge uten mat, stod Paulus frem blant dem og sa til mennene: “Dere burde ha lyttet til meg da vi var på Kreta, så hadde dere ikke påført oss denne ulykken og dette tapet. GJE 27:22 SHG: nun paraineo euthumeo oudeis apobole oudeis psuche ek ploion Trans.: nå be godt mot ingen tape ingen sjel bare båt PAKTEN: Men nå ber jeg dere om å være ved godt mot, for ikke en eneste sjel blant dere skal gå tapt, men bare skipet. GJE 27:23 SHG: parestemi tautei nux aggelos theos hos eimi latreuo lego Trans.: stå denne natt budbringer Gud som jeg er tjene si PAKTEN: For i denne natt stod en budbringer fra den Gud som jeg tilhører og tjener, fremfor meg og sa: GJE 27:24 SHG: phobeo paulus dei paristemi paristemi kaisar idou theos chairizomai pas Trans.: redd Paulus skal fremstille fremstille keiser se Gud gi alle pleo seile PAKTEN: ‘Vær ikke redd, Paulus, for du skal bli fremstilt for keiseren. Og, se! — Gud har gitt deg alle som seiler med deg.’ GJE 27:25 SHG: dio aner euthumeo pisteuo theos houto laleo Trans: derfor mann godt mot tro gud dette si PAKTEN: Derfor, menn, vær ved godt mot! For jeg tror på Gud, og det blir som han har sagt. Gjerningene med den greske teksten 423 GJE 27:26 SHG: dei ekpipto tis nesos Trans.: måtte kaste på en øy PAKTEN: Men vi kommer til å bli kastet i land på en øy.” GJE 27:27 SHG: hos tessareskaide-katos ginomai diaphero diaohero adrias Trans.: den fjortende bli drive rundt drive rundt adreaterhavet kata mesos -nux nautes huponoeo prosage prosage tis chora omkring midt natt sjømann forstå nærme seg nærme seg noe land PAKTEN: Den fjortende natten var de fremdeles i drift i Adriaterhavet. Men rundt midnatt forstod mannskapet at de nærmet seg noe som kunne være land. GJE 27:28 SHG: bolizo heurisko eikosi orguia diistemi brachus diistemi Trans.: lodde dybde finne ut tjue armstrekk litt senere litt litt lengre bolizo palin heurisko dekapente orguia lodde dybde igjen finne ut femten armstrekk PAKTEN: De loddet dybden og fant at den var tjue favner. Litt senere, da de var kommet litt lenger, loddet de dybden på ny, og fant ut at den var femten favner. GJE 27:29 SHG: te phobeo mepos ekpipto trachus -topas rhipto tessares agkura Trans.: fordi frykte kanskje kaste ujevnt sted knuse fire anker prumna euchomai hemera akterstavn be dag PAKTEN: Og fordi de var redde for at de kanskje kunne bli kastet mot klipper og knust, kastet de fire anker fra akterstavnen. Så ba de om at det måtte bli dag. GJE 27:30 SHG: nautes zeteo pheugo ploion chalao chalao skaphe eis thalassa prophasis Trans.: mannskap søke flukte skip fire fire livbåt på sjøen late som mello ekteino prora ville kaste baug 424 Gjerningene med den greske teksten PAKTEN: Mannskapet forsøkte å rømme skipet ved å ville fire en livbåt på sjøen og late som om de skulle kaste anker fra baugen. GJE 27:31 SHG: paulos epo kekatontarches stratiotes ean_me houtos meno ploion ou Trans.: paulus si hærfører soldat hvis ikke diise bli skip ingen dunamai sozo evne redde PAKTEN: Da sa Paulus til hærføreren og soldatene: “Hvis de ikke blir ombord, kan ingen av oss bli reddet!” GJE 27:32 SHG: tote stratiotes apokopto apokopto schoinion skaphe eao ekpipto ekpipto Trans.: da soldat kutte kutte rep livbåt la falle falle PAKTEN: Da kuttet soldatene linene til livbåten og lot den falle i sjøen. GJE 27:33 SHG: achri -hos hemera mello -ginomai paulos parakalao hapas metalambano Trans.: før det dag bli skje Paulus be alle ta imot trophe lego semeron semeron tessareskaide-katos hemera prosdokao diatello mat si i dag i dag fjortende dag vente være over asitos faste proslambano medeis ta til seg ingenting PAKTEN: Før det var blitt dag, skjedde det at Paulus ba alle om å ta til seg mat. Han sa: “Det er i dag den fjortenede dagen dere har ventet på at dette skulle ta slutt, og dere har ikke forsynt dere av noe å ete. GJE 27:34 SHG: dio parakaleo proslambano trophe touto humeteros soteria thrix pipto Trans.: derfor be ta til seg mat det angå redning hår falle kepale oudeis hode ingen PAKTEN: Derfor ber jeg om at dere forsyner dere av maten til deres egen redning! For ikke et hår skal falle av hodet på noen av dere!” Gjerningene med den greske teksten 425 GJE 27:35 SHG: tauta epo lambano artos eucharisteo theos enopin pas klao archomai esthio Trans.: dett si ta brød takket gud fremfor alle bryte begynne ete PAKTEN: Da han hadde sagt dette, tok han brødet og takket Gud fremfor dem alle, brøt det og begynte å ete. GJE 27:36 SHG: de pas euthumeo kai proslambano trophe Trans.: da alle glede også ta til seg mat PAKTEN: Og da ble de alle i så godt lag at også de forsynte seg av maten. GJE 27:37 SHG: pas ploion diakosioi diakosioi hebdomekonta hebdomekonta hex psuche Trans.: alle skip to hundre to hundre sytti sytti seks sjel PAKTEN: Alle ombord på skipet var to hundre og syttiseks sjeler. GJE 27:38 SHG: korennumi korennuli kouphizo ploion ekballo sitos eis thalassa Trans.: ete memm ete mett lette skip kaste kornlast på hav PAKTEN: Da de hadde ett seg mette, kastet de hvetelasten på sjøen for å lette skipet. GJE 27:39-44. Forliset GJE 27:39 SHG: hote hemera epiginosko ge katanoe tis kolpos aigialos eis hos Trans.: da dag gjenkjenne landskap se klart en bukt strand på som boulomahee ei dunamai exotheo ploion ønske om mulig grunne båt PAKTEN: Da det ble dag, kunne de ikke dra kjensel på landskapet, men de kunne se en bukt med en strand. Der ville de sette skipet på grunn, om mulig. GJE 27:40 SHG: periaireo agkura eao thalassa aniemi pedalion zeugteria epairo artemon pneo Trans.: kaste anker være hav løse ror rep heise storseil vind 426 Gjerningene med den greske teksten katecho eis aigialos kurs mot strand PAKTEN: Så kastet de ankrene og lot dem være i sjøen og løste de repene som bandt roret. Deretter heiste de storseilet for vinden og satte kurs mot stranden. GJE 27:41 SHG: peripipto eis topas dithalassos dithalassos dithalassos epokello naus Trans.: ankomme til sted to hav to hav to hav grunnstøte skip epokello prora ereido meno asaleutos grunnstøte forstavn sette fast være rikke prumna prumna akterstavn akterstavn luo bia kuma knuse kraf bølge PAKTEN: Og da de kom nær en grunne som havet slo mot fra begge kanter, gikk skipet på grunn. Forstavnen satte seg så fast at det ikke var til å rikke, og akterstavnen ble knust av de kraftige bølgene. GJE 27:42 SHG: stratiotes boule apokteino desmotes me tis ekkolumbao diafhago Trans.: soldat ønske drepe fange for noen svømme flykte PAKTEN: Soldatene ville drepe fangene for at ingen skulle svømme i land og rømme. GJE 27:43 SHG: hekatontarches boulomahee diasozo paulos koluo boulema keleuo dunamai Trans.: hærføreren ønske trygge paulus hindre hensikt befalte evne kolumbao aporrhipto protos exeimi ge svømme kaste først komme seg land PAKTEN: Men hærføreren, som ønsket å føre Paulus trygt frem, forhindret dem fra det. Han befalte at de som kunne svømme, måtte hoppe overbord først og komme seg i land. GJE 27:44 SHG: loipoi ho -men epi sanis de epi luo ploion houto ginomai disozo pas Trans.: rest de selv på planke da på løs skip slik komme trygt alle Gjerningene med den greske teksten 427 diasozo ge trygt land PAKTEN: Og deretter resten — noen på planker og andre på vrakrester fra skipet. Slik klarte de alle å komme seg trygt på land. GJE 28 Paulus på Malta og i Rom GJE 28:01-10. Paulus på Malta GJE 28:01 SHG: diasozo tote epiginosko nesos kaleo melite Trans.: trygt de vite øy kalle malta PAKTEN: Da de var blitt reddet, fikk de vite at øya hette Malta. GJE 28:02 SHG: barbaros parecho ou tugchano phileo anapto pura proslamano pas Trans.: barbarer* vise ingen liten vennlighet tenne bål ta vel imot alle dia ephistemi huetes dia psuchos fordi utrygt regn fordi kaldt *barbarer = annerledes talende PAKTEN: Barbarerne viste dem ingen liten vennlighet. De tente opp bål og tok vel imot alle fordi det var utrygt for regn, og fordi det var kaldt. GJE 28:03 SHG: paulus sustrepho plethos phruganon epitithemi epi pura exerchomai Trans.: pauls hente bunt kvist legge på bål komme echidna kathapto kathapto cheir hoggorm bite bite hånd PAKTEN: Paulus samlet en bunt kvister for å legge dem på bålet. Da kom en hoggorm og bet seg fast i hånden hans. GJE 28:04 SHG: hos barbaros eido therion kremannumi ek cheir lego pros autos pantos Trans.: da barbarer se giftdyr henge fast i hånd si blant selv sikkert houtos anthropos phoneus hos diasozo thalassa dike eao zao dette menneske drapsmann som redde hav straff bøte liv 428 Gjerningene med den greske teksten PAKTEN: Da barbarerne så giftdyret som hang fast i hånden hans, sa de til hverandre: “Dette mennesket er sikkert en drapsmann som ble reddet fra havet, men som fortjener å bøte med livet.” GJE 28:05 SHG: apotinasso apotinasso thereion eis pur pascho oudeis kakos Trans.: riste riste giftdyret i ild lide ingenting ondt PAKTEN: Men Paulus ristet bare giftdyret av seg inn i flammen uten å lide noen skade. GJE 28:06 SHG: prosdokao mello pimpremi e katapipto katapipto nekros aphno Trans.: vente på skulle hovne opp eller falle om fallle om død plutselig prosdokao polus theoreo medeis atopos ginomai metaballo lego theos vente på lenge se ingenting uvanlig skje skifte mening si gud PAKTEN: De ventet på at han skulle hovne opp eller plutselig falle død om! Da de hadde ventet lenge på dette uten at noe uvanlig skjedde med ham, forandret de mening og sa at han var en gud. GJE 28:07 SHG: ekeinos topos chorion protos nesos onoma poplios hos anadechomai Trans.: samme sted eiendom fremst øy navn Publius som ta seg av xenizo fremmed treis hemera philophronos tre dag vennlighet PAKTEN: På det stedet lå eiendommen til en som hette Publius, en av øyas fremste. Han tok seg av de fremmede med vennlig gjestfrihet i tre dager. GJE 28:08 SHG: ginomai pater poplios katakeimai puretes* dusenteria dusenteria hos paulus Trans.: skje far publius ligge feber dysenteri dysenteri da paulus eiserchomai proseuchomai epitithemi cheir epitithemi iaomai gå inn be for legge hånd legge lege PAKTEN: Og det skjedde at far til Publius lå til sengs med feber fra dysenteri. Paulus gikk inn og ba for ham, og han la hendene på ham slik at han ble leget. Gjerningene med den greske teksten 429 GJE 28:09 SHG: oun touto ginomai loipoy kai ho echo astheneia nesos proserchomai Trans.: da dette skje rest også som ha sykdom komme til therapeuo helbrede PAKTEN: Da dette skjedde, kom også de andre på øya til ham for å bli helbredet. GJE 28:10 SHG: hos kai time polus timao anago epitithemi pros -ho -creia Trans.: de også ære stor ærbødighet dra utstyre med som trenge PAKTEN: De æret dem med stor ærbødighet. Og da de skulle dra videre, utstyrte de dem med det de trengte. GJE 28:11-16. Fra Malta til Rom GJE 28:11 SHG: meta treis men anago pleion alexandreus paraceimazo nesos Trans.: etter tre måned seile skip aleksandrinsk overvintre øy parasemos dioskouroi dioskouroi gallionsfigur tvilling tvilling PAKTEN: Etter tre måneder seilte de videre på et aleksandrinsk skip som hadde overvintret på øya. Det hadde tvillingene* som gallionsfigur *Havets guder og Zevs sønner Castor og Pollux GJE 28:12 SHG: katago eis surakousai epimeno treis hemera Trans.: lande i Syrakus oppholde tre dag PAKTEN: De anløp Syrakus og ble der i tre dager. GJE 28:13 SHG: hothen perierchomai katantao rhegion mete mia hemera notos Trans.: derfra seile omkring komme Regium etter en dag sønnavind epiginomai blåse erchomai deuteraios potoli komme andre dag puteoli 430 Gjerningene med den greske teksten PAKTEN: Derfra seilte de videre til kom til Regium. Etter en dag begynte sønnavinden å blåse, og på den andre dagen var de fremme i Puteoli. GJE 28:14 SHG: hou heurisko adelphos parakaleo epimeno hepta hemera houto erchomai Trans.: der finne bror invitere oppolde sju dag så dra eis rhome mot rom PAKTEN: Der traff de noen brødre som inviterte dem til å bli hos seg i sju dager. Så drog vi mot Rom. GJE 28:15 SHG: ekeithen adelphos akouo exerchomai apanthesis achri appios phoron treis Trans.: der brødre høre komme imøte inntil appi forum tre tabernai hos paulos eido eucharisteo theos lambano tharsos vertshus da paulus se takke gud få mot PAKTEN: Da brødrene der hørte om dem, kom de så langt som til Forum Appi og Tres Tabernai for å møte dem. Og da Paulus så dem, takket han Gud og fattet nytt mot. GJE 28:16 SHG: hote erchomai rhome hekatontarches paradidomi desmios stratopedarches Trans.: da komme rom hærfører overgi fange sjef vaktstyrke paulos epitrepo meno heautou stratiotes phulasso paulus tilllate være selv soldat vakt PAKTEN: Da de kom til Rom, ble fangene overgitt til sjefen for fengselvaktene. Paulus fikk tillatelse til å bo for seg selv, men med en soldat som vakt over ham. GJE 28:17-31. Paulus i Rom GJE 28:17 SHG: ginomai meta treis hemera paulos sugkaleo protos ioudaios sugkaleo Trans.: skje etter tre dag paulus kalle til seg fremste judeer kalle til seg sunerchomai sunerchomai lego aner adelphos poieo oudeis enantios laos komme sammen komme sammen si mann bror gjøre ingenting mot folk Gjerningene med den greske teksten 431 e ethos patroios paradidomi desmios hierosoluma eis cheis rhomaios eller skikk far overgitt fange jerusalem i hånd romer PAKTEN: Det skjedde etter tre dager at Paulus kalte sammen de fremste blant jødene. Da de var kommet sammen, sa han til dem: “Menn, brødre; selv om jeg aldri har gjort noe mot vårt folk eller våre fedres skikker, overgav de meg, da jeg var i Jerusalem, som fange i romernes hender. GJE 28:18 SHG: hostis anakrino apoluo apoluo dia medeis aitia thanatos Trans.: disse forhøre løslate løslate fordi ingenting straff død PAKTEN: Da de hadde forhørt meg, ville de løslate meg, for det var ingen grunn til å straffe meg med døden. GJE 28:19 SHG: ioudaios antilego antilego anagkazo epikaleomai kaisar echo tis Trans.: judeer motsi motsi tvinge påkalle keiser ha noe kategoreo ethnos anklage folkeslag PAKTEN: Men jødene motsatte seg dette, og jeg ble nødt til å anke til keiseren, men uten å ha noen anklage mot noe folkeslag. GJE 28:20 SHG: tautei aitia oun parakaleo eido proslaleo gar elpis israel perikeimai tautei Trans.: denne straff nå tilkalle se tale for håp israel binde denne halusis lenke PAKTEN: Jeg har derfor tilkalt dere for å treffe dere og tale med dere. For det er på grunn av Israels håp jeg er bundet med denne lenken.” GJE 28:21 SHG: epo oude dechomai gramma ioudaia peri oute tis adelphos para ginomai Trans.: si ingen motta skriv Judea om ikke en bror derfra skje apaggello e leleo tis poneros fortelle eller si noe ondt 432 Gjerningene med den greske teksten PAKTEN: De svarte: “Vi har ikke mottatt noe skriv fra Judea om deg, og ingen bror som har kommet derfra, har fortalt eller sagt noe ondt om deg. GJE 28:22 SHG: axioo akouo hos phroneo tautei hairesis gnostos pantachou pantachou Trans.: ønske høre hva mene denne sekt vite over alt over alt antilego antilego motsi motsi PAKTEN: Men vi vil gjerne høre hvordan du tenker, for det er godt kjent at denne sekten blir imøtegått over alt.” GJE 28:23 SHG: tasso hemera heko pleion eis xenia hos ektithemi diamarturomai Trans.: fastsette dag komme flere i bosted som legge frem vitneforklaring basileia theos peitho peri iesous te nomos moseus prophetes proi heos hespera rike gud forsikre om jesus den lov moses profet morgen inntil kveld PAKTEN: På den fastsatte dagen var det flere som kom dit han bodde. Og han la frem vitneforklaringen om Guds rike for å overbevise dem om Jesus både ut fra Moses’ lov og profetiene fra morgen til kveld. GJE 28:24 SHG: ho -men peitho lego ho Trans.: de virkelig overbevise si de PAKTEN: Noen ble virkelig overbevist av det han sa, men andre ikke. GJE 28:25 SHG: asumphonos pros autos apoluo paulos epo heis rhema kalos laleo hagios Trans.: uenighet blant selv forlate Paulus si et ord rett tale hellig pneuma hesaias prophetes pater lego ånd jesajah profet far si PAKTEN: De ble uenige med hverandre, men de forlot Paulus da han uttalte dette ene ordet: “Jesajah hadde rett da han ved Den hellige ånd talte profetier om fedrene og sa: GJE 28:26 Gjerningene med den greske teksten 433 SHG: poreuomai touton laos epo akoe akouo suniemi blepo blepo eido Trans.: gå dette folk si når høre skjønne se se skjelne PAKTEN: ‘Gå til dette folket og si: ‘Dere skal høre, men ikke skjønne, og dere skal se, men ikke skjelne. GJE 28:27 SHG: kardia touton laos pachuno pachuno ous bareos akouo opthalmos kammuo Trans.: hjerde dette folk forherde forherde øre knapt høre øyne lukke for mepote eido opthalmos akouo ous suniemi kardia epistrepho iasis at se øyne høre øre forstå hjerte vende om lege PAKTEN: For dette folkets hjerter er blitt forherdet. De kan knapt høre med ørene, og de har lukket øynene. For de skal ikke skjelne med øynene, høre med ørene, skjønne i sine hjerter og vende om så jeg kan lege dem.’ JES 06:09-01 GJE 28:28 SHG: gnostos oun soterion theos apostello ethnos akouo Trans.: vite nå redning gud sende etnisk høre PAKTEN: Men dere skal vite at Guds redning nå er sendt til dem fra folkeslagene, og de skal høre!” GJE 28:29 SHG: epo tauta ioudaios aperchomai echo polus suzetesis en heautou Trans.: si dette judeer dra bort ha stor diskusjon med hvarandre PAKTEN [Det var da han hadde sagt dette, jødene drog bort. Men det ble en kraftig diskusjon mellom dem.] GJE 28:30 SHG: paulos meno dietia holos dietia idios misthoma apodechomai pas Trans.: Paulus oppholde to år hele to år eget leiehus ta godt imot alle eisporeuomai komme PAKTEN: Paulus bodde i hele to år i et hus som han selv leide. Og han tok godt imot alle som kom til ham. 434 Gjerningene med den greske teksten GJE 28:31. Hva nå, Paulus GJE 28:31 SHG: kerusso basileia theos didasko ho peri kurios iesous christos pas Trans.: forkynne rike gud undervise det om herre jesus kristus alle parrhesia akoluthos akoluthos åpent hindre hindre PAKTEN: Han forkynte om Guds rike og underviste åpent om Herren Jesus Kristus uten at noen hindret ham. 435 Bibelvers i Gjerningene som ofte blir feil oversatt i norske oversettelser: Her følger en oversikt over en del bibelvers i Matteus som enten er direkte feil oversatt eller som er såpass forvrengt at de ikke gir en rett forståelse av Guds ord. En del vers er også bevisst forfalsket! Jeg bruker her Det norske bibelselskap, ‘kirkebibelen,’ Norsk King James, opprinnelig en katolsk oversettelse, og i noen tilfeller også den norske Ny verden fra Jehovas vitner som referansebibler. Deres tekst blir først sammenlignet med grunnteksten og til slutt med PAKTENs oversettelse. Til slutt følger kommentarer til teksten. Her ligger mye sprengstoff begravd, for mye av dette er så godt innarbeid i kristenheten at det ofte er de uomtvistelige fakta som blir avvist som vranglære. Men en ting er sikkert: Skal du få en nøktern og korrekt forståelse av Bibelen, er det en grunnleggende forutsetning at den må være rett oversatt. PAKTEN, GJE 01:01 ‘I mitt første skriv til dere —’ DNB: ‘I min første bok, Teofilus, skrev jeg om alt Det Jesus gjorde og lærte fra begynnelsen av —’ NKJ: ‘I det første skriftet skrev jeg, Teofilus, om alt det Jesus begynte både å gjøre og lære, —’ NNV: ‘I den første beretningen, Teofilus, avfattet jeg om alt det som Jesus begynte både å gjøre og lære, —’ GJE 01:01 SHG: protos logos poieo theophilus pas iesous archomai te poieo didasko Trans.: først ord gjøre gudselsker alt jesus begynne og gjøre undervise PAKTEN: Mine første ord, dere gudselskere, var om alt det Jesus gjorde fra begynnelsen av, og om det han lærte oss. KOMMENTAR: Dette er ingen stor sak, men mer en kuriositet. Alle viser her til en mann ved navn Teofilus, på samme måte som de også gjorde det i Lukas 01:03. Men Teofilus blir ikke nevnt en eneste gang i hele Bibelen. Det greske ordet theophilus betyr rett ut gudselsker, og og det er langt mer sannsynlig at Lukas skriver dette til enhver som elsker Gud, og ikke til en helt ukjent bibelsk person. 436 Feil oversatte bibelvers i Gjerningene Grunnen til dette er nok at alle oversettelsers far, King James av 1611, skriver Theophilus. Og de fleste oversetterne følger ukritisk den standard som denne oversettelsen satte for snart fire hundre år siden. PAKTEN, GJE 03:25. ‘Dere er sønner av profetene —’ DNB: ‘Dere er profetenes barn og har del i den pakt som Gud gav deres fedre da han sa til Abraham: I din ætt skal alle jordens slekter velsignes.’ NKJ: ‘Dere er profetenes barn, og barn av den pakt som Gud gjorde med våre fedre da han sa til Abraham: ‘Og i din ætt skal alle slekter bli velsignet.’ NNV: ‘Dere er sønner av profetene og av den pakt som Gud sluttet med deres forfedre da han sa til Abraham: ‘Og i din ætt skal alle jordens slekter bli velsignet.’ SHG: huios prophetes diatheke hos theos diatithemi pater lego abraam sperma Trans.: sønn profet pakt som gud inngå far si abraham sæd pas patria ge eneulogeo alle folk jord velsigne PAKTEN: Dere er sønner av profetene og av den pakten Gud inngikk med deres fedre da han sa til Abraham: ‘Gjennom din sæd skal alle folk på jorden bli velsignet.’ 1MO 26:04 KOMMENTAR: Det går igjen gjennom hele Bibelen at DNB og også til dels NKJ skriver barn der grunnteksten skriver sønner. Og dermed tar de bort fra leseren muligheten til å forstå at Bibelen i det alt vesentligste omhandler et presteskap av menn uten lyte, de himmelske 144 000 som skal herske med Kristus i De tusen år. (3MO 21:16-24, ÅPB 20:04, ÅPB 14:01-05) Det var dette presteskapet Jesus begynte utvelgelsen av da han valgte ut de tolv apostlene, tolv av de tjuefire som skal sitte på tronen sammen med Kristus i De tusen år. Og legg merke til at det ikke var noen kvinner blant dem. Den norske kirke er i dag kommet langt på avveier hve dette angår.Det samme gjelder Jehovas vitner, for de forkynner at utvelgelsen også gjelder kvinner, men at de blir kjønnsløse menn ‘på vei opp.’ Hvis så var tilfellet, hvorfor er de da imot kvinnelige prester i Den norske kirke? De er jo selv underlagt den samme villfarelsen! Denne tolkningen har gitt seg det utslag at en kvinne fra Kopervik på Karmøy, Otalia Mydland, ble akseptert som en av de 144.000. Av den grunn fikk hun tilbringe alderdommen i egen leilighet på Jehovas vitners senter på Enebakk utenfor Oslo. Lenge Feil oversatte bibelvers i Gjerningene 437 leve villfarelsen! Under Herrens måltid (Nattverden) er det bare de som er av de 144 00 som tar de såkalte ablatene og drikker av vinen. Hvordan kan de vite det? Jo, de hevder at de vet det ved Ånden. (ROM 08:15-17) De andre lar oblatene og vinen gå forbi. Legg også merke til at ordet sperma blir feilaktig oversatt med ætt der rett oversettelse er sæd. Og den sæden som var fra Abraham, viser direkte til Kristus. (GAL 03:16) Hvorfor alle disse forfalskningene? Det er ikke lett å granske hjerter og nyrer, men det er langt fra uvanlig at oversetterne ‘pynter på’ Guds ord. Hvor had de en slik fullmakt fra? PAKTEN, GJE 05:03. ‘Hvordan kan Satan ha fylt —’ DNB: ‘Da sa Peter: “Ananias, hvorfor har Satan fylt ditt hjerte, så du kan lyve for Den hellige ånd og stikke til side noe av det du har fått for jorden din?”’ NKJ: ‘Men Peter sa: “Ananias, hvorfor har Satan fylt ditt hjerte, så du kunne lyve for Den Hellige Ånd og holde tilbake en del av summen for landeiendommen?”’ NNV: ‘Men Peter sa: “Ananias, hvorfor har Satan gitt deg mot til å drive falskt spill overfor den hellige ånd og i hemmelighet holde tilbake noe av betalingen for jordstykket?”’ GJE 05:03 SHG: petros epo ananias diati satanas pleroo son kardia pseudomai hagios Trans.: peter si ananias hvordan Satan fylle ditt hjerte lyve hellig pneuma nosphizomai nosphizomai time chorion ånd holde tilbake holde tilbake beløp jordstykke PAKTEN: Da sa Peter til ham: “Hvordan kan Satan ha fylt ditt hjerte slik at du har løyet ved Den hellige ånd og beholdt noe av beløpet for deg selv av det som du fikk for jordstykket ditt? KOMMENTAR: Det rår en stor villfarelse blant kristenheten at Den hellige ånd er en person, og da oversetter de det slik , ‘å lyve for Den Hellige Ånd.’ Det finnes ingen Bibelsk dekning for at Den hellige ånd er en person. Guds ånd, Ånden eller Den hellige ånd er en talemåte for den kraften disse første kristne ble underlagd direkte fra Gud. Derfor løy han ikke ‘for Den Hellige Ånd,’ men ‘ved Den hellige ånd.’ Dette går lett i surr for mange. NB! Jehovas vitner har skrevet om hele dette verset uten å ta hensyn til den originale teksten. Uttrykkene gi mot, drive falskt spill og i hemmelighet er tilføyelser som strider mot teksten, men som nok kan stemme innholdsmessig. 438 Feil oversatte bibelvers i Gjerningene PAKTEN, GJE 05:21. ‘Da de hørte det, gikk de —’ DNB: ‘Disse ord fikk dem til å gå til templet neste morgen, og de lærte folket. Imens kalte øverstepresten og hans tilhengere sammen Rådet, hele Israels eldsteråd. Så sendte de på til fengslet for å hente apostlene. NKJ: ‘Og da de hørte dette, gikk de tidlig neste morgen inn i templet og underviste. Men ypperstepresten og de som holdt med ham, kom og kalte sammen Rådet* og alle de eldste for Israels barn, og de sendte bud til fengslet for å få hentet dem.’ *Sanhedrin NNV: ‘Etter at de hadde hørt dette, gikk de ved daggry inn i templet og begynte å undervise. Da nå øverstepresten og de som var med ham, kom, kalte de sammen Sanhedrinet og hele forsamlingen av Israels sønners eldste, og de sendte bud til for å la dem hente.’ GJE 05:21 SHG: akouo eiserchomai eis hieron orthos didasko archiereus Trans.: høre gå inn i tempel tidlig om morgenen undervise øversteprest archiereus paraginomai sugkaleo sunedrin sugkaleo pas gerousia øversteprest gå sammenkalle Sanhedrin sammenkalle alle rådsmedlem huios israel apostolos desmoterion ago sønn israel apostel fangehull føre PAKTEN: Da de hørte det, gikk de tidlig på morgenen inn i tmplet og underviste. Men øverstepresten gikk og kalte sammen Sanhedrinet og alle rådsmennene blant Israels sønner for å føre apostlene frem for dem fra fengslet. KOMMENTAR: Dette er et nytt eksempel på det samme som går igjen gjennom hele Bibelen: Ordet sønn blir i dette tilfellet helt utelatt i DNB, det blir oversatt med barn i NKJ og korrekt oversatt med sønner i NNV. Det er ikke så rart at Bibelen kan virke forvirrende for en tilfeldig leser. Og de er nå kommet så langt på avveier hva dette angår, at de til og med avviser betydningen av ordet huios, og hevder at det betyr barn. Det er langt fra tilfellet. Ordet huios kan ikke i noe tilfelle bety barn (kjønnsnøytralt.). Uten unntak betyr det sønn, egentlig avkom av hannkjønn, og derfor kan det også bety fole, galt, osv. Men aldri barn. Det greske ordet for barn er teknon. Uttrykkene ‘og hans tilhenger,’ DNB, ‘og de som holdt med ham,’ NKJ, ‘og de som var med ham,’ NNV, står ikke i den greske teksten. Sjekk selv! Hvorfor har de da alle sammen tatt det med? Er det fordi det også står noe tilsvarende i King James av 1611? Feil oversatte bibelvers i Gjerningene 439 PAKTEN, GJE 07:23. ‘Så fylte Moses førti år.’ DNB: ‘Da han hadde fylt førti år, fikk han lyst til å se hvordan det gikk med hans brødre, israelittene.’ NKJ: ‘Da han var førti år gammel, ble det lagt på hans hjerte å besøke sine brødre, Israels barn.’ NNV: ‘Da nå tiden for hans førtiende år var i ferd med å utløpe, oppkom det i hans hjerte at han ville se til sine brødre, Israels sønner.’ GJE 07:23 SHG: hos pleroo tessarakontates tessarakontates chronos anabaino epi kardia Trans.: da fylle førti år førti år tid stige opp i hjerte episkeptomai adelphos huios israel besøke bror sønn israel PAKTEN: Så fylte Moses førti år. Og på den tiden fikk han det over seg at han ville besøke sine brødre, Israels sønner. KOMMENTAR: De samme feiloversettelsene går igjen hele tiden. DNB utlater sønner fullstendig og skriver israelitter. NKJ skriver igjen barn der det skal stå sønner, mens NNV korrekt skriver sønner. I grunnteksten står: ‘Så fylte Moses førti år.’ NNV skriver i en temmelig utbrodert tekst: ‘Da nå tiden for hans førtiende år var i ferd med å utløpe.’ Hvorfor holder de seg ikke til teksten? Den er for så vidt grei. Jehovas vitners oversettelse er stort sett en avskrift av King James, noe de selv innrømmer i sin selvbiografi Jehovas vitner. Men for at det ikke skal være iøynefallende likt, utbroderer de hele tiden teksten ved å føye til ekstra ord. De hevder at oversettelsen på den måten også gir ‘en mer religiøs følelse.’ Hvis det i grunnteksten hadde stått ‘stemmer dette,’ ville det vært helt i tråd med NNVs ordbruk å skrive ‘er dette fult og helt i pakt med de faktiske forhold.’ DNB har også feil grammatikk når de skriver ‘hans brødre, isrealittene.’ Det var ikke en annens brødre Moses ville besøke, men sine egne, Israels sønner. NKJ skriver at han ville besøke ‘sine brødre, Israels barn.’ Her skulle det være helt unødvendig å forfalske teksten, for all den tid de skriver brødre, forstår jo de fleste at de må være sønner. Noen oversettelser er kommet så langt på avveier at de også skriver søsken istenenfor brødre. — Lenge leve norsk likestillingspolitikk! 440 Feil oversatte bibelvers i Gjerningene PAKTEN, GJE 07:59. ‘Mens de steinet ham, —’ DNB: ‘Mens de steinet Stefanus, bad han og sa: “Herre Jesus, ta imot min ånd.”’ NKJ: ‘Og de steinet Stefanus men han påkalte Gud og sa: “Herre Jesus, ta imot min ånd!”’ NNV: ‘Og de fortsatte å kaste stein på Stefanus men han kom med en inntrengene anmodning og sa: “Herre Jesus, ta imot min and.”’ GJE 07:59 SHG: lithoboleo stephanos epikaleomai lego kurios iesous dechomai pneuma Trans.: steine stefanus påkalle si herre jesus ta imot ånd PAKTEN: Mens de steinet ham, påkalte Stefanus og sa: “Herre Jesus, ta imot min ånd.” KOMMENTAR: Slik DNB oversetter dette verset, har de utelatt ordet påkalle og skriver i steded bad, at han ba til Jesus. Det er i strid med Bibelen å tilbe Jesus, jfr. Vår Far. En bønn skal være rettet til Gud, i Jesu navn, altså i tråd med Jesu gjerning. NKJ synes å være klar over dette, og bøter på det ved å skrive at ‘han påkalte Gud.’ Og dermed roter også de det litt til for seg, for ordet Gud er tilføyd i teksten. Men du kan påkalle hvem du vil, Gud eller Kristus, eller en hvilken som helst annen person. Det betyr bare å kalle på, også om et vanlig menneske, f.eks Johannes, også påkalt som Markus. En skal jammen være forsiktig før en føyer til ord i Bibelen! Ingen kan påkalle Gud ved å si ‘Herre Jesus.’ NNV fortsetter å utbrodere. Det står ingenting om å ‘komme med en inntrengende anmodning’ i den greske teksten. Ifølge Jehovs vitner, er det bare Gud som kan påkalles, men her står jo rett ut ‘Herre Jesus, ta imot min ånd.’ PAKTEN, GJE 09:15. ‘Herren svarte Ananias: —’ DNB: ‘Men Herren sa til ham: ‘Du skal gå. For jeg har utvalgt ham som mitt redskap til å bære mitnavn fram blant folkeslag og konger og for Israels folk.’ NKJ: ‘Men Herren sa til ham: ‘Gå, for han er et utvalgt redskap for meg til å bære mitt navn fram for hedninger, konger og Israels barn.’ NNV: ‘Men Herren sa til ham: ‘Gå av sted, for denne mannen er et utvalgt kar for meg til å bære mitt navn ut til nasjonene så vel som til konger og Israels sønner.’ GJE 09:15 SHG: kurios epo poreuomai ekloge skeuos bastazo onoma enopion ethnos Trans.: herre si gå utvelge redskap bære navn fremfor etnisk basileus huios israel konge sønn israel Feil oversatte bibelvers i Gjerningene 441 PAKTEN: Herren svarte: “Gå, for han er et utvalgt redskap. Han skal bære mitt navn fremfor folkeslagene, deres konger og Israels sønner. KOMMENTAR: Her ser vi igjen hvordan uttrykket Israels sønner bevisst blir forfalsket. DNB skiver Israels folk i dette verset, og da nytter det heller ikke å påstå at huios betyr barn når de oversetter det med folk. NKJ skiver nesten hele tiden barn der det skal stå sønner. Et hederlige unntak er NNV som skriver sønner der det står sønner i teksten. PAKTEN, GJE 10:34. ‘Da talte Peter og sa: I —’ DNB: ‘Peter begynte da å tale: ‘Nå forstår jeg virkelig at Gud ikke gjør forskjell på folk, — NKJ: ‘Da åpnet Peter sin munn og sa: ‘I sannhet skjønner jeg at Gud ikke gjør forslkell på folk.’ NNV: ‘Da åpnet Peter opp sin munn og sa: ‘Jeg skjønner i sannhet at Gud ikke er partisk.’ GJE 10:34 SHG: de petros anoigo stoma epo aletheia katalambano theos ou prosopoleptes Trans.: da peter åpne munn si sannhet forstå gud ingen partisk prosopoleptes partisk PAKTEN: Da talte Peter og sa: “I sannhet, nå forstår jeg at Gud ikke er partisk. KOMMENTAR: Det er feil å påstå at Gud ikke gjør forskjell på folk. Ut fra et menneskes egenskaper velger han ut eller forkaster som det passer ham. Men det som er poenget i dette verset, er at han ikke lenger gjør forkjell på folkeslag i forhold til Guds redning, altså utvelgelsen til sitt himmelske presteskap. I den forbindelse er han upartisk. NNV har dette rett. PAKTEN, GJE 10:36. ‘Dere kjenner det budskap —’ DNB: ‘Dere kjenner det ord han sendte til Israels barn med evangeliet om fred ved Jesus Kristus, alles Herre.’ NKJ: ‘Ordet som Gud sendte til Israels barn,* for å forkynne fred ved Jesus Kristus han er aller Herre *bokst. sønner NNV: ‘Han sendte ut ordet til Israels sønner for å forkynne for dem det gode budskap om fred ved Jesus Kristus: Denne er Herre over alle andre.’ 442 Feil oversatte bibelvers i Gjerningene GJE 10:36 SHG: logos hos apostello huios israel euaggelizo eirene iesous christos kurios pas Trans.: ord som sende ut sønn Israel budskap fred jesus kristus herre alle PAKTEN: Dere kjenner det budskap Gud sendte til Israels sønner da han forkynte fred gjennom Jesus Kristus, alles Herre.* *viser til Jesajah 57:19 KOMMENTAR: Her skriver både DMB og NKJ barn der teksten skriver sønner. Men i dette tilfellet har NKJ satt inn en fotnote som viser at de er klar over at huios betyr sønn. PAKTEN, GJE 11:16. ‘Da husket jeg Herrens ord —’ DNB: ‘Da husket jeg Herrens ord, at han sa: ‘Johannes døpte med vann, men dere skal døpes med Den hellige ånd.’ NKJ: ‘Da husket jeg Herrens ord, hvordan han sa: ‘Johannes døpte med vann, men dere skal bli døpt med Den hellige ånd.’ NNV: ‘Da husket jeg Herrens uttalelse, hvordan han pleide å si: ‘Johannes for sin del døpte med vann, men dere skal bli døpt i hellig ånd.’ GJE 11:16 SHG: de mnaomai rhema kurios hos lego iohannes men baptizo hudor baptizo Trans.: da huske ord herre som si johannes sannelig døpe vann døpe hagios pneuma hellig ånd PAKTEN: Da husket jeg Herrens ord da han sa: ‘Johannes døpte med vann, men dere skal sannelig døpe med Den hellige ånd.’ KOMMENTAR: Her viser alle til at apostlene ble døpt med Den hellige ånd. Og det skjedde på pinsedag i år 33. Men det er ikke det Peter viser til, for i dette tilfellet var det apostlene selv som døpte med Den hellige ånd da de la hendene sune på de troende skik at også de ble fylt av Guds kraft og væremåte, Den hellige ånd. Dette kan være vanskelig å få med seg, for grammatikken i det gammelgreaske koiné gir rom for begge oversettelser. Så her må vi forholde oss til det som virkelig skjedde: Da noen av apostlene, f.eks. Peter, la sin hånd på dem, fikk de Den hellige ånd. Og slik døpte han med Den hellige ånd. Denne evnen opphørte med apostlene. (1KO 13:08) Les det selv, men la være å tolke bort det som står der slik de verste fablerne gjør. Feil oversatte bibelvers i Gjerningene 443 NB! Peter viser her til GJE 01:05, der Jesus sier at de tolv apostlene skulle få Den hellige ånd om få dager. Den greske teksten gir altså rom for begge skrivemåter, men det er også viktig at oversettelsen stemmer med virkeligheten. Ordetmmen,sannelig er også tatt ut i alle oversettelsene, og det er dette ordet som bekrefter det til den tid usannsynlige i dette. Og vi ser at Peter har rett forståelse av dette. NNV fortsetter å utbrodere: Uttrykkene pleide å si (han sa det bare én gang rett før han ble tatt opp til himlene, i GJE 01:05) og for sin del er tilføyelser. PAKTEN, GJE 12:15. ‘Men de svarte: “Det er —’ DNB: ‘Du er fra sans og samling!’ sa de til henne. Men da hun holdt på sitt, sa de: ‘Det må være hans engel.’ NKJ: ‘Men de sa til henne: ‘Du er helt fra deg!’ Men hun fortsatte å forsikre at det var sant. Så sa de: ‘Det er engelen hans.’ NNV: ‘De sa til henne: ‘Du er gal!’ Men hun fortsatte å hevde bestemt at så var tilfellet. Da begynte de å si: ‘Det er hans engel.’ GJE 12:15 SHG: epo mainomai diischurizomai diischurizomai houto de lego Trans.: si galskap påstå påstå det som si PAKTEN: Men de svarte: “Det er galskap!” Men hun påstod at det var slik som hun hadde sagt. KOMMENTAR: Her har alle en rar tilføyelse som ikke står i noen grunntekst: ‘Det må være hans engel.’ Vi er da utsatt for nok englevirvar om vi ikke skal måtte fordøye slikt tøv som dette! Og igjen, hvordan kan de alle ha det likt når det ikke står i noen grunntekst? Her er det endelige og ugjenkallelige bevoiset for at de alle skriver av etter King James av 1611, eller noen som tidligere har skrevet av etter King James: ‘And they said unto her, Thou art mad. But she constantly confirmed that it was even so. Then they said, It is his angel.’ Slik som dette setter de Guds ord i vanry blant normalt tenkende mennesker! Har du lest om en prinsesse på avveier? Men selv om det hadde stått aggelos i slutten av dette verset, hadde det betydd: ‘Det må være en budbringer.’ Altså en som kommer med et budskap; ikke et på noen som helst måte et himmelsk vesen. Det må da være grenser! 444 Feil oversatte bibelvers i Gjerningene PAKTEN, GJE 13:26. ‘Menn, brødre, sønner —’ DNB: ‘Brødre, dere som er av Abrahams ætt, og dere andre som tror på Gud! Det er til oss ordet om denne frelse er blitt sendt. NKJ: ‘Menn, brødre, barn av Abrahams ætt, og de blant dere som frykter Gud: Til dere er denne frelsens ord blitt sendt.’ NNV: ‘Menn, brødre, dere sønner av Abrahams slekt og de andre blant dere som frykter Gud, ordet om denne frelse er sendt ut til oss.’ GJE 13:26 SHG: aner adelphos huios genos abraam ho en phobeo theos logos tautei Trans.: menn bror sønn føde abraham som den frykte gud ord dette soteria apostello redning sende PAKTEN: Menn, brødre, sønner født av Abraham og enhver som frykter Gud — dette redningens ord er nå blitt sendt til dere. KOMMENTAR: Når du leser de forskjellige oversettelsene av dette enkle verset, utgjør de et sant virvar i forhold til den greske teksten. Igjen utelater DNB ordet sønner og må skrive om hele teksten for at det skal bli naturing. Og så føyer de til dette med Abrahams ætt, noe som heller ikke står i teksten. Og nå begynner det vel å komme et bilde til syne som klart viser at dette ikke kan være tilfeldigheter, men bevisste forfalskninger. NKJ viser også til Abrahams ætt, og i kjent stil skriver de også barn istedenfor sønner. NNV hinker av gårde i tospann ned NKJ, men har iallfall fått med seg at det er sønner dette gjelder. Ordet genos som på norsk blir oversatt med føde, betyr egentlig utgå fra, generere. Ordet enbåren om Jesus er monogenes på gresk, den eneste som er utgått fra. Vi kaller ham Guds enbårne, eller eneste, Sønn. PAKTEN, GJE 14:02. ‘Men de vantro jødene —’ DNB: ‘Men de jøder som ikke ville tro, fikk satt opp hedningene og gjort dem fiendtlig stemt mot brødrene.’ NKJ: ‘Men de vantro jødene hisset opp hedningene og forgiftet deres sinn mot brødrene.’ NNV:’Men de jødene som ikke trodde, hisset opp folk av nasjonene og øvde en urett påvirkning på deres sjeler mot brødrene.’ Feil oversatte bibelvers i Gjerningene 445 GJE 14:02 SHG: apeitheo ioudaios epegeiro ethnos kakoo psuche kakoo kakoo kate Trans.: vantro judeer* hisse etnisk fordelve sjel forderve forderve mot *en som er bosatt i Judea adelphos bror PAKTEN: Men de vantro jødene hisset opp de av folkeslagene, og de forgiftet deres sjeler mot brødrene. KOMMENTAR: Sjekk den greske teksten og se hvor enkelt dette korte verset egentlig er. Likevel klarer de å rote det til med oversettelser som ikke følger teksten. DNB bruker ordet hedning her. I moderne dagligtale er en hedning en som ikke har hørt Guds ord. Men i bibelsk sammenheng er en hedning det samme som en ikkejøde. Ordet er konstruert og burde ikke vært brukt i bibelsk sammen heng. Det greske ordet er ethnos = folkeslag. Vi bruker ordet korrekt når vi i norsk dagligtale snakker om etnisk opprinnelse. Og da skal du være klar over at skillet mellom jøde og hedning i den greske teksten er langt fra så klar som i de fleste oversettelsene, for også jødene blir i Bibelen omtalt som etniske. Og da skriver PAKTEN konsekvent folkeslag, også om jødene. PAKTEN bruker heller ikke ordet hedning i sin oversettelse. Den skriver konsekvent folkeslag eller de av, fra folkeslagene. NB! Legg merke til at ordet sjel også blir brukt i grunnteksten, og da slik at leseren forstår at sjelene er selve menneskene. For å holde det skjult for leseren, har DNB utelatt sjel i sin oversettelse. Og av de 854 gangene ordet sjel blir brukt i hele grunnteksten, blir det av DNB bare oversatt 106 ganger, og alltid i uklare bibelvers for at leseren skal tro Satans første løgn om at vi ikke skal dø, (1MO 03:04) Og derfor vranglæren om den udødelige sjelen. Eller de gjør som i dette veret — utelater det. Og NKJ er ikke så mye bedre. De forstår også at sjelene i dette tilfellet viser til brødrene. Derfor utelater de det og skriver sinn. Et lite bravo til Jehovas vitner her, som til tross for en nesten uforståelig tekst, likevel presenterer sjelen på en korrekt måte. Det åndelige viser til det himmelske i Bibelen, og det sjelelige til det jordiske. PAKTEN, GJE 15:28. ‘Vi tenkte, ved Den hellige —’ DNB: ‘Den Hellige Ånd og vi har besluttet å ikke legge noen annen byrde på dere enn de helt nødvendige ting, —’ 446 Feil oversatte bibelvers i Gjerningene NKJ: ‘For Den Hellige Ånd og vi fant det rett å ikke legge på dere noen større byrde enn det som er nødvendig: —’ NNV: ‘For den hellige ånd og vi selv har besluttet ikke å legge noen ytterlige byrde på dere, bortsett fra disse nødvendige ting: —’ GJE 15:28 SHG: dokeo hagios pneuma epitithemi medeis pleion baros plen touton epanagkes Trans.: tenke hellig ånd pålegge ingen flere byrde enn dette nødvendig PAKTEN: Vi tenkte, ved Den hellige ånd, å ikke legge på dere flere byrder enn det som er nødvendig: —’ KOMMENTAR: Samtlige tre oversettelser presenterer her Den hellige ånd som en person: ‘Den hellige ånd og vi —’ Som du ser av teksten, er det ikke en bibelsk lære. Dette må være spesielt flaut for Jehovas vitner som ikke tror at Den hellige ånd er en person. Likevel klarer de ikke å få det rett, selv ikke når grunnteksten og deres egen bibelforståelse stemmer overens! Er ikke dette et klart bevis på avskrift? Uff da! PAKTEN, GJE 16:33. ‘ De fikk på samme tid —’ DNB: I denne sene nattetime tok han dem med seg og vasket sårene deres, og han ble straks døpt med alle sine.’ NKJ: ‘Og i samme time på natten tok han dem og vasket sårene deres etter piskeslagene. Og han og alle i hans familie ble døpt med det samme.’ NNV: ‘Og han tok dem med seg i denne nattetimen og vasket sårene deres; og han og de som hørte ham til, ble straks døpt, alle som én.’ GJE 16:33 (PAKTEN 16:39) SHG: paralambano ekeinos hora nux louo plege baptizo pas parachreme Trans.: få/bli samme time natt vaske slag døpe alle straks PAKTEN: De fikk på samme tid om natten renset slagene sine, og alle ble døpt med det samme. NB! PAKTENS inndeling i kapitler og vers vers følger Paulus misjonsreiser. Derfor er dette vers 16:39 i PAKTEN, og ikke 16:33. Gjennom hele dette kapitlet må det føyes til 06 vers for å samstemme med DNB, NKJ og NNV. Forrige kapittel blir da tilsvarende 6 vers kortere. Legg også merke til at PAKTEN presenterer Paulus’ bøker i den rekkefølgen han skrev dem. Feil oversatte bibelvers i Gjerningene 447 KOMMENTAR: Dette verset blir av Den norske kirke ofte brukt som forsvar for barnedåpen: ‘Han ble døpt med alle sine.’ Og da er tolkningen den at i hans familie måtte det også ha vært barn. Men småbarn på noen uker? Midt på natter? Det må da være grenser. Og så en liten arbeidstabbe fra King James: I vers 22 skriver de at de ble slått med kjepper. men i vers 16:33 skriver de at ‘de fikk vasket sårene etter piskeslagene.’ Det kan virke forvirrende. NKJ skriver også at alle i hans familie ble døpt. Det står ingenting om ‘hans familie’ i grunnteksten. DNB og NNV skriver at de fikk vasket sårene sine. Grunnteksten skriver at de fikk vasket, eller renset, slagene sine. Og da er det altså sårene etter kjeppeslagene i vers 22 det vises til, i PAKTEN vers 28. PAKTEN, GJE 19:11. ‘Gud gjorde det slik at ingen —’ DNB: ‘Gud lot helt uvanlige under skje ved Paulus hender.’ NKJ: ‘Gud gjorde også uvanlige kraftgjerninger ved Paulus’ hender.’ NNV: ‘Og Gud fortsatte å gjøre usedvanlige krafgjerninger ved Paulus’ hender.’ GJE 19:11 (PAKTEN 19:17) SHG: theos poieo ou -paradechomai -tugchano dunamis cheir paulos Trans.: gud gjøre ingen få utføre kraftfull gjerning hånd paulus PAKTEN: Gud gjorde det slik at ingen fikk utføre kraftfulle gjerninger unntatt ved Paulus’ hender. KOMMENTAR: Dette verset er spesielt, for her kommer det klart frem at enten har ingen vært i grunnteksten, eller så har alle bevisst forfalsket dette verset. Dette må være litt flaut for Jehovas vitner som tror det slik det står i grunnteksten, men som likevel ikke har klart å få det rett i sin egen versjon av Bibelen. Ja, det er prisen for å skrive av etter KIng James. Sjekk selv. Hva er galt? Jo, de har utelatt at det bare var ved Paulus hender Gud utførte kraftfulle gjerninger blant folkeslagene. Og det stemmer med Paulus’ egen forklaring i Første korinter 13:08. Og denne kraften døde ut i generasjonen etter apostlene, for det var bare til dem Jesus sa skulle døpe med Den hellige ånd. Det var mange flere som fikk Den hellige ånd, men de fikk ikke evnen til å føre den videre til andre. Halvhysteriske karismatikere er langt fra glad for å lese korrekt oversettelse av dette verset. Det har oversetterne vært klar over, og derfor har de også justert teksten. Men rett skal være rett! Så gå nå endelig ikke den feller at dere tror at de kraftfulle gjer- 448 Feil oversatte bibelvers i Gjerningene ningene Paulus gjorde, også er mulig for enhver kristen. Ingen er i dag direkte underlagt Guds kraft i den grad noen av apostlene var. ‘Ånden blir ikke gitt etter mål.’ (JOH 03:34) PAKTEN, GJE 20:10. ‘Paulus løp ned, kastet seg —’ DNB: ‘Men Paulus gikk ned, la seg over ham og slo armene rundt ham. ‘Vær ikke engstelige,’ sa han. ‘Det er liv i ham.’ NKJ: ‘Men Paulus gikk ned, kastet seg over ham, omfavnet ham og sa: ‘Bli ikke urolige, for hans liv er i ham.’ NNV: ‘Men Paulus gikk ned, kastet seg over ham og omfavnet ham og sa: ‘Slutt med å lage oppstyr, for hans sjel er i ham.’ GJE 20:10 SHG: paulos katabaino katabaino epipipto epipipto sumperilambano Trans.: paulus løpe ned løpe ned kaste seg over kaste seg over omfavne epo thorubeo psuche si engste sjel PAKTEN: Paulus løp ned, kastet seg over ham, og med armene rundt ham, sa han: “Vær ikke engstelige for hans sjel!” KOMMENTAR: Her har både DNB og NKJ utelatt ordet sjel og skriver liv. Det er jo korrekt nok, men er med på å skjule at sjelen er selve mennesket, og ikke noe hokus-pokus udødelig som vi går rundt med inni oss. NNV skriver at ‘hans sjel er i ham.’ Jehovas vitner har rett forståelse av ordet sjel. Likevel oversetter de det her som om det er noe vi går rundt med inni oss. Se hvor enkelt det står i grunnteksten. Og der kommer det klart frem a sjelen er selve mennesket, i dette tilfellet unggutten som falt ned tre etasjer fordi han døste av i en vinduskarm med åpent vindu. PAKTEN, GJE 20:24. ‘Ikke noe ord kan gjøre meg —’ DNB: ‘Men for meg er liv eller død ikke verdt å snakke om, bare jeg kan fullføre løpet og den tjeneste jeg fikk av Herren Jesus: å vitne om evangeliet om Guds nåde.’ NKJ: ‘Men ikke noe av dette gjør meg noe. Heller ikke har jeg livet kjært for min egen del. Derfor kan jeg med glede avslutte mitt løp og den tjenesten jeg mottok fra herren Jesus: å vitne om Guds nådes evangelium.’ Feil oversatte bibelvers i Gjerningene 449 NNV: ‘Men jeg regner ikke min sjel som noe som er dyrebart for meg, hvis jeg bare kan fullføre mitt løp og den tjenesten jeg fikk av Herren Jesus, å avlegge et grundig vitnesbyrd om det gode budskap om Guds ufortjente godhet.’ GJE 20:24 SHG: oudeis logos logos -poieo oude echo psuche timios emoutou hos teleioo Trans.: ikke noe ord ord gjøre noe ha sjel kjær megselv hvis fullføre dromos løp chara diakonia hos echo lambano kurios iesous diamarturomai glede tjeneste som ha få herre jesus vitne om euaggelion charis theos budskap nåde gud PAKTEN: Ikke noe ord kan gjøre meg noe, for jeg har ikke min sjel kjær for min egen del. Men jeg vil fullføre løpet og glede meg i den tjenesten jeg har fått av Herren Jesus, og det er å vitne om budskapet om Guds nåde. KOMMENTAR: Det er viktig for de fleste oversetterne å skjule ordet sjels egentlige betydning — et menneske av kjøtt og blod. De gjør alt i deres makt for å bygge opp under Paven og Luthers vrangtolkninger om at vi går rundt med en usynlig og udødelig sjel inni oss. Det er ikke en bibelsk lære, men har likevel en bibelsk opprinnelse. Den bygger på Satans første løgn: ‘Dere skal slett ikke dø.’ Det er denne løgnen såkalt kristne organisasjoner holder liv i gjennom sin forfalskning av ordet sjel. Det kan være av interesse å vite at ordet sjel blir brukt hele 854 ganger i Den første og Den nye pakten, men DNB bruker ordet bare 106 ganger i sin oversettelse. I de resterende 748 gangene der det klart kommer frem at sjelen er selve mennesket av kjøtt og blod, bruker den omskrivninger som liv, skapning, menneske, osv. Norsk King James setter vanligvis inn en fotnote der de unnlater å bruke ordet sjel, men ikke i dette verset, for her vil det være klart og tydelig at hvis Paulus ikke har sin sjel kjær, er sjelen helt uten betydning for et tiders liv. Hvis så hadde vært, ville Paulus uten tvil satt sin sjel over alt annet. Ny verden er et hederlig unntak. Den skriver sjel i hvert vers der det står sjel i grunnteksten både i Den første og Den nye pakten. Hvilken glede kan noen ha av å oversette Bibelen all den tid de forfalsker den? Hvor uærlig går det an å bli? Kaller de seg kristne også? — Forresten, er det ekte kristendom, eller er det en skjult form for satanisme? Det er jo fra ham løgnen kommer, den som de kristne velger å tro på. 450 Feil oversatte bibelvers i Gjerningene PAKTEN, GJE 20:28. ‘Ta vare på dere selv og hele —’ DNB: ‘Ta vare på dere selv og hele den hjord som Den hellige ånd har satt dere som tilsynsmenn for. Vær hyrder for Guds menighet, som han vant ved sitt eget blod.’ NKJ: ‘Derfor, gi akt på dere selv og på hele den flokken som Den hellige ånd har satt dere som tilsynsmenn i, for å vokte Guds menighet som han kjøpte med sitt eget blod.’ NNV: ‘Gi akt på dere selv og på hele hjorden, som den hellige ånd har utnevnt dere til tilsynsmenn i, til å være hyrder for Guds menighet, den som han kjøpte med blodet til sin egen Sønn.’ GJE 20:28 SHG: prosecho heautou pas poimnion en hos hagios pneuma tithemi episkopos Trans.: ivareta dere all flokk ved den hellig ånd sette tilsynsmann poimaino ekklesia theos hos peripoieomai idios haima gjete kirke gud som kjøpe egen blod PAKTEN: Ta vare på dere selv og hele den flokken som dere ved Den hellige ånd er satt som tilsynsmenn over. Vær voktere for den menigheten som Gud kjøpte med hans* eget blod. *Kristi KOMMENTAR: Ord for ord er dette verset forholdsvis enkelt, men hva innholdet angår, kan det være mye mer vanskelig å få alle nyanser på rett plass. Vanskeligheten ligger ikke i innholdet, men i den store uoverensstemmelsen mellom gammelgresk og norsk grammatikk. PAKTEN prøver å unngå, så langt som mulig, gammeldanske bibelske ord og uttrykk og erstatter dem med moderne og lett forståelige norske ord: hjord = flokk, hyrde = gjeter, kjød = kjøtt, får = sau, fårehjord = saueflokk, osv. Først: Her skriver alle tre oversettelsene at de var satt som tilsynsmenn av Den hellige ånd. Altså gjør samtlige, også Jehovas vitner, som ikke tror på Den hellige ånd som en person, Den hellige ånd om til en person. Hvis du ser i grunnteksten, finner du det vesle ordet en, som blant annet betyr ved eller gjennom. I dette tilfellet skulle det derfor ikke være noe grunnlag for misforståelser. PAKTEN følger konsekvent den gammelgreske teksten. Så, i den siste linjen i grunnteksten, kan det virke som om de ble kjøpt ved Guds eget blod. Og slik er det også oversatt av både DNB og NKJ. Men Gud er av ånd og uten Feil oversatte bibelvers i Gjerningene 451 blod. Derfor, når det tilsynelatende står ‘sitt eget blod,’ viser det ikke tilbake til Guds blod, men Jesu blod. NNV har valgt den løsningen at de setter inn Guds Sønns blod, noe som ikke stemmer ord for ord med teksten, men som så absolutt kan være nødvendig for at innholdet skal bli korrekt. For vi vet alle at det ikke var Gud, men Jesus, som døde på stauren. Eller gjør vi ikke det? Alt. 01. Vær voktere for den kirken som Gud kjøpte med sin egen Sønns blod. Alt. 02. Vær voktere for den kirken som Gud kjøpte, og det med hans* eget blod. *Jesu NB! I de aller eldste håndskriftene av dette verset, står ikke Gud, men Herren. Herren er da Jesus. Og da stemmer det! Igjen, jfr. treenighetslæren som ikke skiller mellom Gud og Jesus. PAKTEN, GJE 21:11. ‘Da han kom, tok han —’ DNB: ‘Han oppsøkte oss og tok beltet til Paulus, og med det bandt han føttene og hendene sine. Så sa han: ‘Dette sier Den hellige ånd: Slik skal jødene i Jerusalem binde den mann som eier dette belte og utlevere ham til hedningene.’ NKJ: ‘Da han var kommet til oss, tok han beltet til Paulus, bandt hendene og føttene sine og sa: ‘Så sier Den hellige ånd: Slik skal jødene i Jerusalem binde den mannen som eier dette beltet, og overgi ham i hedningenes hender.’ NNV: ‘— og han kom til oss og tok beltet til Paulus, bandt sine egne føtter og hender og sa: ‘Så sier den hellige ånd: Den mann som dette beltet tilhører, skal jødene binde på denne måten i Jerusalemog overgi i hendene på folk av nasjonene.’ GJE 21:11 (PAKTEN 20:49) SHG: erchomai airo paulos zone deo hautou cheir pous epo hode lego hagios Trans.: komme ta paulus snor binde hans hånd fot si slik tale hellig pneuma houto ioudaios en hierousalem deo aner esti houtos zune paradidomi ånd slik judeer i jerusalem binde mann ha denne snor overgi eis chei r ethnos i hånd etnisk PAKTEN: Da han kom, tok han Paulus’ hoftesnor, bandt hendene og føttene hans med den og sa: “Slik taler jeg ved Den hellige ånd: På denne måten skal jødene i Jerusalem binde den mannen som eier denne hoftesnoren, og de skal overgi ham i folkeslagenes hender. 452 Feil oversatte bibelvers i Gjerningene KOMMENTAR: Her har samtlige igjen gjort Den hellige ånd om til en person, men personen i dette tilfellet var Agabus. Og det var helt klart ved Guds kraft som sann profet han talte. De andre oversettelsene skriver at Agabus bandt sine egne føtter og hender med et belte. Prøv selv om du får det til. Det står snor i grunnteksten. Ordet heautou betyr hans. Hvis det var sine egne hender og føtter han hadde bundet, ville det stått seautou, jfr. hans og sin på norsk. Og her ser vi et eksempel på at koiné bruker et personlig pronomen. Språket har altså personlige pronomener, men de blir brukt på en meget begrenset måte. PAKTEN, GJE 22:09. ‘Også de som var sammen —’ DNB: ‘De som var sammen med meg, så lyset, men hørte ikke røsten som talte til meg.’ NKJ: ‘De som var med meg, så riktignok lyset og ble redde, men de hørte ikke stemmen til han som talte til meg.’ NNV: ‘Og mennene som var med meg, så riktignok lyset, men hørte ikke røsten til ham som talte til meg.’ GJE 22:09 SHG: theomai men phos emphobos akouo phone laleo Trans.: se også lys redd høre røst tale PAKTEN: Også de som var sammen med meg, så lyset, og de ble redde da de hørte røsten som talte til meg. KOMMENTAR: DNB og NNV har tatt vekk at de som var sammen med Paulus, ble redde, men slik står det i grunnteksten til Strong’s. Samtlige skriver også at de som var med Paulus, ikke hørte røsten til han som talte. Men i vers 22:09:07 skriver de alle det motsatte: DNB: ‘Mennene som fulgte ham, stod der målløse; de hørte røsten, men så ingen.’ NKJ: ‘Og mennene som reiste sammen med ham, ble stående målløse, for de hørte stemmen, men så ingen.’ NNV: ‘De mennene som reiste sammen med ham, stod nå målløse, for de hørte nok lyden av en røst, men så ingen.’ NB! Sjekk grunnteksten og sammenlign med PAKTENs oversettelse, så vil du se hvor enkelt det er! Feil oversatte bibelvers i Gjerningene 453 De har gått på limpinnen og oversetter vers 22:09 direkte motsatt av slik som de tidligere har oversatt 09:07. Det er snart gjort, men det er likevel et klart bevis for at de ikke har brukt grunnteksten, men skriver av etter King James som gikk på samme limpinnen for 400 år siden! Mange muslimer er klar over disse uoverensstemmelsene og bruker dem som bevis for at Bibelen ikke er av Gud. De kan , eller vil ikke, se for seg at dette er feil som har skjedd under oversettelsen. Men de er klar over at slikt kan skje, og derfor vil de helst ikke at Koranes skal oversettes til andre språk, men kun leses på arabisk. Men for en som har lest Koranen og sammenlignet den med Bibelen, er det enkelt å se at Koranen er en lett og grunn bok skrevet av mennesker, til tross for at de selv hevder at den er verdens eneste bok som er skrevet direkte av Gud, aller Allah. Hvordan skulle det ha skjedd? Bibelen, derimot, er så dyp at den umulig kan være innåndet av mennesker. (2TI 03:16) PAKTEN, GJE 24:17. ‘Så, etter mange år, kom jeg —’ DNB: ‘Etter flere års forløp komm jeg for å overbringe en gave til hjelp for mitt folk og for å ofre.’ NKJ: ‘Etter mange år kom jeg nå for å bære fram barmhjertighetsdaver til mitt folk, og bære fram offer.’ NNV: Etter nokså mange år kom jeg så for å bringe barmhjertighetsgaver til min nasjon, og offergaver.’ GJE 24:17 SHG: de deo pleion etos paraginomai poieo eleemosune ethnos Trans.: da etter flere år kom jeg for gjøre barmhjertighetsgave folkeslag prosphora offer PAKTEN: Så, etter mange år, kom jeg for å bære frem barmhjertighetsgaver fra folkeslagene, og for å ofre. KOMMENTAR: Her skriver DNB og NKJ om ‘miit folk,’ altså jødene. NNV skriver til ‘min nasjon,’ og vi begynner å nærme oss rett oversettelse. PAKTEN skriver ‘fra folkeslagene,’ og du ser at det stemmer med grunnteksten. Ja vel, det var ingen stor sak, men det er like lett å gjøre det rett. 454 Feil oversatte bibelvers i Gjerningene PAKTEN, GJE 27:12. ‘Og fordi havnen var uegnet —’ DNB: ‘Og da det var en dårlig havn for vinteropplag, holdt de fleste på at de skulle seile derfra og forsøke å nå Føniks for å ligge vinteren over der. Denne havnen på Kreta er åpen mot sørvest og nordvest.’ NKJ: ‘Og fordi havnen ikke var egnet til overvintring, gav de fleste det rådet å sette seil og dra derfra, om de i det hele tatt kunne nå Føniks, en havn på Kreta, for å overvintre der. Den var åpen mot sørvest og nordvest. NNV: ‘Da nå havnen var uegnet til overvintring, tilrådde de fleste at de skulle seile derfra, for å se om de på en eller annen måte kunne komme seg til Føniks, en havn på Kreta som er åpen mot nordøst og sørøst.’ GJE 27:12 SHG: limen anentheos paracheimasia pleion boule -tithemi anago ekeithen Trans.: havn uegnet overvintring flere råde gi seile derfra kakeithen ei_pos pos pos dunamai katantao phoinix paracheimazo deretter om mulig kanskje kanskje evne nå frem Føniks overvintre limen krete blepo kata lips lips choros choros havn kreta se mot sørvest sørvest nordvest nordvest PAKTEN: Og fordi havnen var uegnet til overvintring, gav de fleste det råd at de burde seile derfra, for deretter, om mulig, å kanskje kunne nå frem til Føniks, en annen havn på Kreta, og overvintre der. For den lå ikke åpen verken mot sørvesten eller mot nordvesten. KOMMENTAR: Dette verset er langt fra viktig får å tilegne seg en rett bibelforståelse, men det innekolder både en uklarhet og en irriterende logikkbrist, for slik det blir oversatt, virker det unektelig som om de vil forsøke å nå en tryggere havn på en annen øy. Men Godhavn lå midt på sørkysten av Kreta, og det de ville forsøke, var å seile rundt vestspissen av øya og overvintre i havnen som lå mot nord. Og det var fordi denne havnen ikke lå åpen mot verken sørvesten eller nordvesten slik havna på sørkysten gjorde. Havnen i Føniks lå langt inne i en bukt med god beskyttelse fra alle retninger. NB! Grunnteksten og alle andre oversettelser skriver sørvest og nordvest om vindretningene, men skriver NNV nordøst og sørøst. de har fått med seg at vindretningene ikke stemmer med fakta, men i stedet for å sette inn ikke, endrer de vindretningene. Feil oversatte bibelvers i Gjerningene 455 PAKTEN, GJE 27:37. ‘Alle ombord på skipet var —’ DNB: ‘Vi var i alt 276 mennesker om bord.’ NKJ: ‘I alt var vi to hundre og syttiseks personer ombord i skipet.’ NNV: ‘Vi var i alt to hundre og syttiseks sjeler i båten.’ GJE 27:37 SHG: pas ploion diakosioi diakosioi hebdomekonta hebdomekonta hex psuche Trans.: alle skip to hundre to hundre sytti sytti seks sjel PAKTEN: Alle ombord på skipet var to hundre og syttiseks sjeler. KOMMENTAR: Her ser vi at både DNB og NKJ sjonglerer med ordet sjel og skriver helt korrekt hva en sjel er: et menneske eller en person. Men uten grunnteksten blir deres oversettelser likevel et klart hinder for å forstå hva ordet sjel egentlig betyr: en person, et dyr, en fisk eller en fugl. NNV har rett oversettelse her. I 1MO 01:20 står: ‘Så skapte Gud alle de levende sjelene som vrimler i havet.’ (Og selvfølgelig er ordet ‘sjel’ utelatt i de fleste norske oversettelsene og erstattet med ‘skapninger’ (NKJ) eller ‘alt liv.’ (DNB) Som du ser er ordet sjel bevisst utelatt i teksten til DNB og NKJ. Tar jeg da for hardt i når jeg kaller dem som står bak disse oversettelsene for bibelforfalskere? 456 Guds og Kristi kirke/menighet Første gang vi hører om Kristi menighet i Bibelen er i Matteus 16:18. Der sier Jesus til Peter, PAKTEN: ‘Jeg sier til deg at du er Peter, og på denne klippen vil jeg stadfeste min menighet. Og døden og gravens porter skal ikke ha makt over den.’ Etter dette gav Jesus Peter nøklene til himlenes rike, og Peter brukte disse nøklene etter hvert som Guds og Kristi tre første menigheter ble opprettet — først blant jødene, (GJE kap. 02) deretter blant samaritanerne (GJE kap. 08) og til slutt blant folkeslagene. (GJE kap. 10) Etter dette hører vi ikke mer om Guds og Kristi menighet før Paulus i Romerne 16:16 skriver: ‘Hils hverandre med et hellig kyss! Kristi menigheter hilser dere.’ Dette er de to eneste gangene vi hører om Kristi menighet i Bibelen, og bare én gang ved navn. Men — legg merke til at Paulus omtaler dem i flertall! Og når opprettet Kristus sin menighet? Jo, det skjedde på pinsedag i år 33 da de tolv apostlene, og bare apostlene, fikk Den hellige ånd. Peter brukte da den første nøkkelen til himlenes rike. I Bibelen hører vi tolv ganger om Guds menighet. Lukas nevner den to ganger i Gjerningene, i vers 12:05 og 20:28. I Gjerningene 02:47 leser vi: ‘Hele tiden lovet de Gud, og de hadde velvilje hos hele folket. Og daglig la HERREN (Faderen, Gud, Jehovah) dem som skulle bli reddet, til menigheten.’ Vi ser altså at det er Gud selv som legger til menigheten, og ingen andre! — ikke ledelsen i selve menigheten, ikke ledelsen for den eller den kirken, menigheten eller organisasjon, men Gud selv! Og er ikke det troverdig? Det nytter jo lite å stå oppført på den ene eller den andre medlemslisten hvis vi ikke har vårt forhold i orden med Gud! Det å stå oppført som medlem i en menighet eller organisasjon, er altså ikke etter Guds ord! Se selv om du kan finne noe slikt i Bibelen. Det kan du ikke, for det er et menneskebud! Derfor registrerer ikke en Guds og Kristi menighet sine medlemmer. Og dermed fraskriver de seg også muligheten til å få statsstøtte. Paulus bruker uttrykket Guds menighet ti ganger i følgende bibelvers: Første Korinter 01:02, 10:32, 11:16, 11:22 og 15:09. I Andre Korinter bruker han det i 01:01, i Galaterne 01:13, i Første tessaloniker 02:14 og i Andre tessaloniker 01:04. Til slutt bruker han uttrykket Guds menighet i Første Timoteus 03:05. Gods og Kristi kirke 457 I Første korinter 01:10-17 advarer Paulus på det sterkeste de kristne mot å dele seg opp i noen annen menighet! I vers 11 skriver han: ‘For det er blitt meg fortalt om dere, mine brødre, av noen av Kloes husfolk, at det er stridigheter blant dere. Vers 12: Det jeg sikter til er dette; at hver og en av dere sier: ‘Jeg er med Paulus!’ Eller: ‘Jeg er med Apollos!’ Eller: ‘Jeg er med Kefas!’ Eller: ‘Jeg er med Kristus!’ Vers 13: Er Kristus delt? Ble Paulus korsfestet for dere? Eller ble dere døpt til Paulus’ navn?’ Og egentlig: Er det ikke nettopp dette alle har gjort? Noen sier at de er med Luther (lutheranerne). Andre sier at de er med paven, (katolikkene) andre Joseph Smith (mormonerne) osv., nesten i det uendelige. Er ikke dette direkte i strid med Guds plan? For — når opprettet Kristus Den katolske kirke? Når opprettet han Den lutherske kirke? Eller Baptistene? Adventistene? Jehovas vitner? Adventistene? Pinsevennene? Hva med alle de andre menighetene? Har Gud og Kristus i fellesskap noen gang i løpet av hele den kristne historie opprettet noen annen menighet enn Guds og Kristi menighet? Kan du vise til ett eneste eksempel? I Galaterne 05:19-21 advarer Paulus oss på det sterkeste mot å dele oss opp i religiøse partier. I Første korinter 03:01-04 understreker han at slike handlinger kommer av vår onde natur, kjøttet. I Den første pakten opprettet Gud ett presteskap, det levittiske. Dette presteskapet avviste at Jesus var Guds Sønn. ‘Han kom til sine egne, men hans egne tok ikke imot ham.’ (JOH 01:11) Dermed forkastet Jesus hele presteskapet og erstattet det med en menighet av folk flest, både av jøder og etniske. Den menigheten er Guds og Kristi menighet. Disse to er det eneste presteskapet (HEB 05:04) og den eneste menigheten Gud og Kristus noen gang har opprettet! Men: Er Guds og Kristi menighet den samme? Ja, den er det. Både i Kolosserne 01:18 og 02:19 blir Jesus omtalt som hodet for menigheten. I Første korinter 11:02 skriver Paulus at Gud er Kristi overhode — i denne og alle andre sammenhenger! Husk at det var Gud som sendte Den hellige ånd — i Jesu navn! (JOH 14:26) I Første korinter 01:26-31 understreker Paulus at det er Gud som utvelger til redning. Ut fra dette kan det herske liten tvil om at Guds og Kristi menighet er den eneste som er opprettet direkte av Gud og Kristus, og det så langt tilbake som på 1. pinsedag i år 33! — lenge før Den katolske kirke, Den lutherske kirke, Adventistene, Pinsevennene og Jehovas vitner — eller en hvilken som helst annen menighet. 458 En brikke til fullmoden bibelforståelse: Om blodets hellighet Fra Den første pakten I Den første pakten, De hebraiske skrifter, har blodet en helt spesiell betydning både reelt og symbolsk. Først og fremst er blodet selve livet, sjelen. Derfor blir blodet også brukt i symbolsk betydning som et bilde på det varige liv. Og fordi vi nå konsentrerer oss om Den første pakten, vet vi at dette kun har med Guds forhold til jødene å gjøre, for det var kun med jødene Gud inngikk denne pakten, og det gjennom Moses’ lov. (5MO kap. 05:01-22) En konsekvens av dette er at De ti bud aldri ble gjort gjeldende for folkeslagene. Men også før Moses’ lov blir blodets spesielle betydning bekreftet i Bibelen. Blodets betydning fremfor Gud Første gang vi hører om blod i Bibelen, er i Første Moses 04:10. Der refser Gud Kain for å ha slått i hjel sin bror Abel: ‘Da sa Herren (Jehovah): ‘Hva er det du har gjort? Hør, din brors blod roper til meg fra jorden!’ Når vi hører at ‘blodet roper,’ forstår vi at dette er en talemåte som viser hvor alvorlig Gud ser på Kains onde gjerning. Guds påbud om blodet til Noah Neste gang vi hører om blodets spesielle betydning er i Første Moses 09:04. Da har Noah etter vannflommen fått Guds tillatelse til å ete kjøtt. (Og gjennom dette budet ble dyreinstinktet utviklet, i 1MO 09:02) Dette var en praktisk nødvendighet, for etter flommen var det ingen annen mat å finne på jorden enn de dyrene Noah hadde tatt med seg i arken. Noe markens grøde fantes ikke. Men Gud satte en betingelse for at menneskene skulle få lov å ete kjøtt: Det norske bibelselskap, DNB, Første Moses 09:04: ‘Men kjøtt med blod i, det som livet er knyttet til, skal dere ikke spise.’ Norsk King James, NKJ, Første Moses 09:04: ‘Men dere skal ikke ete kjøtt som har sin sjel i seg, det vil si sitt blod.’ Norsk Ny verden, Jehovas vitner, Første Moses 09:04: ‘Men kjøtt med dens sjel — dets blod — skal dere ikke spise.’ Vi ser av disse to versene at selve livet er knyttet til blodet. Og dette vet vi samsvarer med fakta: For å kunne leve, må vi ha blod. Men hva betyr det? Er det et forbud mot å ete, eller drikke, blod? Det kan se slik ut ved første øyekast, men det kan ikke være tilfellet, for selv om et dyr blir slaktet, blir Om blodets hellighet 459 rundt halvparten av blodet værende igjen i selve kjøttet. Dette har du sikkert opplevd ved selvsyn hvis du har stekt kjøtt. Når du steiker det på den ene siden, trekker blodet som er igjen i kjøttet, opp til overflaten, og dette er tegnet på at kjøttet nå bør snus for å bli stekt på den andre siden. Dyrets blod blir altså ett (spist) sammen med selve kjøttet. Derfor kan dette ikke være noe direkte forbud mot å ete selve blodet. Nei, det er et krav fra Gud at før vi begynner å ete av et dyrs kjøtt, skal det slaktes! Og det gjøres ved at blodet blir tappet ut gjennom en blodåre. Vi mennesker har altså fått en klar advarsel fra Gud om ikke å fortære dyrekjøtt på samme måte som åtseldyrene — et forbud mot å begynne å ete fra levende dyr. 1MO 09:04, Strong’s Hebrew / Greek: basar nephesh dam ‘akai 1MO 09:04, translitterært: kjøtt sjel blod ete PAKTEN: ‘Men kjøtt av en sjel med blodet i seg, skal dere ikke ete.’ Med andre ord: ‘Slakt dyret (sjelen) ved å tappe det for blod til det er dødt. Da kan dere ete av det!’ I neste vers, 1MO 09:05, ser vi at Gud innfører dødsstraff for å utøse et menneskes blod, altså slå i hjel. Men legg merke til at han i samme vers sier at han også vil kreve gjengjeld for hvert dyr som blir slaktet. Hvordan skal vi forstå det? Da må vi til Moses’ lov. Men før det skal vi se nærmere på et eksempel der blodet, som er livet, også har en helt spesiell symbolsk betydning: Et tidlig eksempel på blodets frelseskraft (kraft til å redde). Den tiende plagen før hebreerne fikk Faraos tillatelse til å forlate Egypt, var at den førstefødte blant alle Egypts innbyggere skulle slåes i hjel. (Andre Moses 12:01-30) Men for hebreerne gjorde Gud et unntak — på helt bestemte betingelser: De skulle slakte et lam av hannkjønn som var helt uten lyte. I 2MO står at de skulle slakte det (husk budet til Noah) etter at solen var gått ned, men før det ble mørkt (mellom de to aftenstunder). Og noe av blodet skulle de stryke på de to dørkarmene og på dørbjelken i det huset hvor kjøttet ble spist. (2MO 12:06-07) Dette påskelammet var symbolet på Kristus, som var uten lyte. Og blodet som reddet hebreerne fra i bli slått i hjel, var et forbilde på Jesu offerdød, for gjennom Jesu blod blir menneskene nå reddet fra den evige død. Etter Jesu død ble dette konkret, men frem til Jesu død ser vi at blodet hadde en symbolsk funksjon — det ble et tegn på tiders liv. Men vi vet også at det i virkeligheten er en nødvendighet for å opprettholde selve livet. Det som skjedde da Gud ved Dødsengelen, som var Kristus, gikk forbi de husene som hadde blod på dørkarmene, var et kraftfullt tegn på det som skulle komme. Dødsengelen gikk altså forbi det blodet som symboliserte hans egen blodsutgytelse 460 Om blodets hellighet til menneskenes frelse, redning. Denne symbolske handlingen basert på Jesu fremtidige offerblod var så viktig at Gud påla hebreerne, og senere jødene, å holde en fest til minne om dette hvert år. Dette ble jødenes påskefeiring til minne om hebreernes førstefødtes redning rett før utvandringen fra Egypt. Denne feiringen skulle være til ære for Gud, men også som et minne i påvente av Jesu komme da den virkelige redningen skulle finne sted. (2MO 13:07-10) Da Jesus under Herrens måltid innstiftet Den nye pakten, opphørte dette budet, naturlig nok, for da var det slutt med å feire i påvente av Kristus. Men Jesus påla jødene, enhver som lovpriser Jehovah (jehudah = jøde = som lovpriser Jehovah) å føre denne tradisjonen videre, ikke lenger i påvente av ham, men nå til minne om ham. (LUK 22:19) Hvis vi gjennom dette har forstått den kraftfulle, symbolske betydningen som ligger i blodet, vil vi lettere forstå hensikten med å ofre blod slik det ble foreskrevet i Moses’ lov. For også dyreblodet var hellig, jfr. Lammets blod. Guds påbud om blodet gjennom Mose lov I Første Moses 09:06 innfører Gud for første gang dødsstraff for drap. ‘Den som utøser et menneskes blod, skal få sitt blod utøst av mennesker.’ Vi ser at drapet er knyttet til selve blodet, men vi vet godt at det går an å drepe et menneske uten å utøse blod, f.eks. ved kvelning. Likevel står blodet også her som bilde på selve livet. Når Pontius Pilatus i Matteus 27:24 sier at han er ‘uskyldig i denne Rettferdiges blod,’ er det selvfølgelig ikke det faktum at Jesus hadde blod han var uskyldig i, det sier seg selv, men det faktum at Jesus nå skulle bli drept, få sitt blod utøst, både billedlig og virkelig. Når det står i Jesaja 52:15, NKJ, at Jesus ‘slik bestenket mange folkeslag,’ er det billedlig, for selv om det rant blod ut av siden på ham da han ble stukket med soldatens spyd, (JOH 19:34) kunne ikke dette blodet i virkeligheten bestenke mange forkeslag. Det var symbolsk. At vi ikke skal slå i hjel, blir senere tatt med som ett av De ti bud. Der står direkte: ‘Du skal ikke slå i hjel.’ (2MO 20:13) Og for den som brøt dette budet, ble det etter Mose lov innført dødsstraff! Dette står klart i 2MO 21:12. ‘Den som slår et menneske så han dør, skal sannelig dø.’ Dette virker greit nok, men at samme straffen, dødsstraff, også gjaldt for slike som på en uverdig måte slagtet et dyr, er unektelig vanskeligere å forstå . I dag blir jo dyr slagtet på løpende bånd. I 3MO 17:03-04 står: ‘Enhver av Israels hus som ofrer en okse eller et lam eller en geit i leiren, eller som ofrer den utenfor leiren, og ikke fører den til døren til Åpenbaringsteltet for å komme frem med den som en offergave til Herren (Jehovah) foran Herrens (Jehovahs) tabernakel, den mannen skal dette bli tilregnet som blodskyld. Han har utøst blod, og denne mannen skal utryddes fra sitt folk.’ Vi ser altså at etter Mose lov var det i utgangspunktet samme straff for å utøse et dyrs blod som det var for å utøse et menneskes blod — dødsstraff! Denne dødsstraffen kunne bare sones for ved at en prest stenket blodet på Herrens (Jehovahs) alter. (3MO 17:06) Om blodets hellighet 461 NB! Iraels hus er enhver som tilhørte Israels hus(holdning). Samtlige av Israels sønner, sammen med hustruer og barn, var medlemmer av Israels hus. Men også slaver og deres etterkommere, og fremmede og deres etterkommere, ble en del av Israels hus. Ut fra dette kan vi trygt slå fast at både Juda stamme og Benjamin stamme var en del av Irsraels hus. Slik bruker også Jesus uttrykket ‘Israels hus’ da han i Matteus 15:16 svarte den hedenske kvinnen: ‘Jeg er ikke utsendt til andre enn de fortapte sauene av Israels hus.’ Og da vet vi at det var til Judea, Judas og Benjamins etterkommere, han var sendt. Et klart eksempel på dette finner vi i fortellingen om Abraham. Han fikk sønnen Ismael med en egyptisk slavekvinne, men selv om hun opprinnelig var en fremmed, tilhørte hun likevel Abrahams hus, slik Ismael, Abrahams sønn, også ble en del av Abrahams hus, selv om han var født av en fremmed. I vers 10 innfører Gud et forbud mot å direkte ete, eller drikke, blod. ‘Enhver av Israels hus, eller av de fremmede som bor iblant dere, som eter noe blod, den sjel (menneske) som eter noe blod, ham vil jeg vende mitt åsyn imot, og jeg vil utrydde ham fra sitt folk.’ Her ser vi at Gud innfører døsstraff for å ete blod. Men vi har sett at det egentlig er umulig å ete kjøtt uten også samtidig å ete blod. Derfor er det ikke selve blodet som fører til dødsstraff, men blodets symbolske betydning. Dyrets blod (Lammets blod) er et bilde på Jusu offerblod. Derfor skulle blodet behandles med den største respekt! Denne bestenkingen av dyreblod var også templets egentlige funksjon, symbolsk for syndenes tilgivelse frem til Jesu offerdød. Det var hans påstand om at han kunne rive med templet og bygge det opp igjen på tre dager som blant annet førte til at jødene dømte ham til døden. (JOH 02:19, MAT 26:61) Det var templets funksjon som et sted for den symbolske blodsbestenkelsen han da viste til. Gjennom Jesu død opphørte dødsstraffen for å ete eller drikke blod! At dødsstraffen for å ete blod, var symbolsk kun for jødene frem til Kristus, ser vi også i vers 15: ‘Enhver sjel (menneske) som eter et selvdødt dyr eller et ihjelrevet dyr, enten han er innfødt eller fremmed, han skal vaske sine klær og bade seg i vann, og han skal være uren frem til kvelden. Så skal han være ren.’ Les nå 5MO 14:21, NKJ: Der står: ‘Dere skal ikke spise noe selvdødt dyr. Du kan gi det til den fremmede som er innenfor dine porter, så han kan spise det, eller du kan selge det til en utlending. For du er et hellig folk for Herren* din Gud.’ *JHVH Ut fra dette som sies her, forstår vi at Guds påbud til Noah om ikke å ete kjøtt av en sjel sjel med blodet i segi, var en forordning for å hindre at et dyr skulle lide unødige smerter under prosessen. Det skulle slagtes først, og ikke pines. For hvis et dyr var selvdødt eller revet i hjel, var det tillatt å ete det, og også dets blod, for da var mennesket selv ikke skyldig i dets død. Likevel, jødene skulle ikke ete det, men de kunne gi det til tilfeldig besøkende (ikke de som bodde iblant dem), eller de kunne selge det til fremmede. 462 Om blodets hellighet Femte Moses 14:21: ‘DERE (ISRAELS SØNNER) SKAL IKKE SPISE NOE SELVDØDT DYR. MEN DERE KAN GI DET TIL EN FREMMED SOM ER INNENFOR DERES PORTER (TIL EN TILFELDIG GJEST, MEN IKKE EN PROSELYTT, SOM ER OMVENDT TIL JØDEDOMMEN) SÅ HAN KAN SPISE DET. ELLER, DU KAN SELGE DET TIL EN UTLENDING. FOR DERE (ISRAELS SØNNER) ER ET HELLIG FOLK FOR JEHOVAH. Her ser vi helt klart at budet om blodets hellighet bare gjaldt for Israels sønner, de som var et utvalgt folk for Jehovah. Budet gjaldt altså ikke for de som var av folkeslagene! Nå er vi kommet frem til et punkt i Den nye pakten (Det nye testamente) som er viktig å huske for at vi også skal forstå det såkalte vedtaket i Jerusalem som først og fremst angikk omskjærelsen, men som munnet ut i at også hedningene måtte holde seg borte fra: 1: det som var ofret til avguder, 2: fra blod, 3: det som var kvalt, 4: og hor. (GJE 15:20 og GJE 15:21) DE SAMME KRAV BLE STILT TIL FREMMEDE I DEN FØRSTE PAKTEN FOR AT DE SKULLE BLI GODTATT SOM EN AV ISRAELS HUS: 01, holde seg borte fra avgudsoffer: I 3MO 17:07 står. ‘Men de skal ikke lenger ofre ofrene sine til demonbukker (satyrer = gudebilder for mørkets makter) som de har drevet hor med.’ Dette skal være en evig lov for dem og hele etterslekten.’ Les 3MO 17:01-09. KOMMENTAR 01: Her ser vi at de hedningene som blir underlagtlagt Moses’ lov, (altså en som blir delaktige i Den første pakten som proselytt, en som har konvertert til jødedommen) ikke lenger må oftre til avguder, ‘som de har drevet hor med.’ Vi ser at dette ikke gjelder fysisk hor, men åndelig hor. Bildet er lett å forstå: Hvis du innleder et ekteskapelig forhold til noen andre enn din eneste sanne ektefelle, driver du fysisk hor. Hvis du innleder et tilbedelsesforhold til noen annen gud enn Den eneste sanne Gud, driver du åndelig hor. 02, holde seg borte fra blod: I 3MO 17:12 står. ‘Derfor sa jeg til Israels barn: Ingen blant dere skal ete blod. Heller ingen fremmede som bor iblant dere, skal ete blod.’ KOMMENTAR 02: Ingen av Israels SØNNER må ete blod, og heller ingen fremmed som bor blant dem. Og disse fremmede har vi tidligere sett er slike som er blitt en del av Guds pakt med jødene. Vi har også sett at det ikke var å ete selve blodet som medførte blodskyld, men å behandle blodet på en uverdig måte. Og dette er igjen fordi et dyrs blod symboliserte Jesu offerblod, jfr. ofringen. Om blodets hellighet 463 03, holde seg borte fra det som er kvalt: I 5MO 14:21 står: ‘Dere skal ikke spise noe selvdødt dyr. Men dere kan gi det til en fremmed som er innenfor dine porter, så han kan spise det, eller dere kan selge det til en utlending. For du er (av) et hellig folk for Herren (Jehovah) din Gud.’> KOMMENTAR 03: Her ser vi at jødene og de fremmede som bor iblant dem, ikke skal ete noe som er selvdødt, men ‘den fremmede som er innenfor dine porter,’ altså en fremmed som ikke tilhører jødedommen, men som er en tilfeldig gjest, han kan ete slike dyr. Og da forstår vi ganske klart at dette med blodet utgjør en kraftfull symbolikk frem til Kristus, for disse fremmede som var ‘innenfor deres porter,’ var heller ikke omskårne. Det samme gjaldt en utlending. Dette kommer klart frem i uttrykket ‘du er (av) et hellig folk for Herren (Jehovah). 04, holde deg borte fra hor: I 3MO 18:18 står: ‘Du skal ikke ha kjønnslig omgang med din nestes hustru (kvinne), så du blir uren med henne.’ KOMMENTAR 04: Vi har før sett at det i Bibelen er snakk om både fysisk og åndelig hor. Og for den som skal tilhøre Guds hellige folk, er det en selvfølge at åndelig hor, avgudsdyrkelse, ikke skal finne sted. Det samme gjelder for fysisk hor, men de to formene er ikke helt likestilt. I 3MO 18:01-27 viser Moses til de seksualnormene som skal gjelde for enhver som er underlagt Den første pakten — innfødt eller innvandrer. Det skulle nesten være en selvfølge at hedninger som ble omvendt til jødedommen, var klar over dette, men for mange hedninger var seksuell umoral en del av deres rituelle tilbedelse. Slik umoralsk oppførsel spredte seg til og med helt inn i Guds hellige tempel. Å ha seksuell omgang med en annen manns kvinne, gjør deg altså uren i Guds øyne! Tredje Moses 18:01-27 handler om forbud mot seksuell umoral. Budet gjelder for alt som står nevnt i 3MO 18:01-27, men den groveste form for seksuell utskeielse, tempelprostitusjon i Guds navn, ofte homoseksuell, som en del av et tilbedelsesrituale, står ikke spesielt nevnt her. Nikolaittene i Åpenbaringe 02:06 drev med denne form for utskeielser i sin tilbedelse. Ut fra dette er det rimelig å tro at dette budet gjelder spesielt fysisk hor, for alle var klar over at når de gikk over til jødedommen, skulle de ikke tilbe andre guder enn Israels Gud. Men også Israels sønner er et godt eksempel på hvor vanskelig det kunne være på den tid, jfr. Israels sønners dans rundt gullkalven da Moses kom ned fra fjellet etter at han hadde vært borte i 40 dager. Da drev de åndelig hor. Og bildet er som sagt dette: Ifølge Bibelen finnes bare én sann Gud. Å tilbe en annen Gud blir sammenlignet med ekteskapelig utroskap, hor. 464 Om blodets hellighet Fra Den nye pakten Under Paulus’ og Barnabas’ forkynnelse i Antiokia i Pisidia oppstod en kraftig strid mellom jødene og apostlene om omskjærelsen. Jødene påstod at for å bli frelst, måtte også hedningene omskjære seg. (Gjerningene 15:01-05) Paulus bestemte seg for å legge dette stridsspørsmålet frem for menigheten i Jerusalem der Jesu halvbror, Jakob, var en av de eldste. Den norske kirke hevder i den forbindelse at Jakob var den første biskopen i Jerusalem. Det stemmer ikke. Alle former for presteskap var allerede forkastet på den tiden. I GJE 15:19-20 sier Jakob: ‘Derfor bedømmer jeg det slik at vi ikke skal gjøre det vanskelig for dem blant hedningene som vender seg til Gud, men skriver til dem at de skal holde seg borte fra: 01 alt det som er gjort urent ved avguder, 02 og fra seksuell umoral (hor), 03 fra det som er kvalt, 04) og fra blod. Det samme blir gjentatt i GJE 15:29. I neste vers, vers 21, står: ‘For i hvert slektsledd har Moses hatt dem som forkynner ham i hver by, i det han blir opplest i synagogene hver sabbat.’ KOMMENTAR 05: Det er forståelsen av vers 21 som er klargjørende her. Hvorfor viser Jakob til Moses? Jo, disse fire betingelsene var vidt kjent både blant hedninger og jøder, og når Jakob viser til disse betingelsene fra Mose lov, er det forholdet mellom jøder og hedninger han viser til, og ikke hva som fører til redning eller forråtnelse, f.eks. blir verken De ti bud eller Jesu to nye kjærlighetsbud nevnt. Å holde seg borte fra blod, betyr ved flere anledninger i Bibelen det samme som å avstå fra drap. Dette er jo grunnleggende, og hvis vedtaket i Jerusalem skulle inneholde en liste til frelse, burde den jo inneholde en advarsel mot drap. Når Pontius Pilatus sier seg uskyldig i ‘den Rettferdiges blod,’ er det Jesu død, hans blodsutgytelse, han viser til. Men i Gjerningene gjelder henvisningen til blodet ikke direkte til drap, men til den respekt hedningene skulle ha for blodet slik jødene hadde hatt frem til Kristus. Men, hvis Jakob pålegger hedningene disse fire budene, hvorfor da ikke også omskjærelsen? Omskjærelsen var det synlige bevis på Guds pakt med Abraham, som var fremførelsen av Sæden, som var Kristus. I Galaterne 03:16 står: ‘Til Abraham og hans Ætt (gr. sperma = sæd) ble nå løftene gitt. Han sier ikke: ‘Og til ætter (sæder) som om det var mange, men som til én: ‘Og til din Ætt (Sæd), som er Kristus.’ Vi ser altså at hele Guds redning blir fullført gjennom Kristus! Men nå er Sæden frembrakt og Guds pakt med Abraham innfridd. Og dermed forstår vi at omskjærelsen heller ikke lenger har noen gyldighet. Derfor sier Jakob at ‘vi ikke skal gjøre det vanskelig for dem blant hedningene som vender seg til Gud.’ Pakten med Abraham var innfridd. På samme måte sier han i GJE 15:24 at også loven er innfridd gjennom Kristus. Men det var ikke slik at jødene sluttet å holde loven etter Om blodets hellighet 465 Jerus oppstandelse. De fleste avviste jo at han var Den lovte Messias. Men heller ikke de kristne jødene sluttet å holde loven fordi de ble kristne, naturlig nok. Det nye testamente ble heller ikke skrevet før lenge etterpå. Paulus forklarer også i Hebreerne at Jesus opphevet enhver form for jordisk presteskap, for gjennom sin død og oppstandelse er han nå av Gud selv innsatt som universets øversteprest. Av vedtaket i Jerusalem ser vi at Jakob og menigheten i Jerusalem var enig med Paulus hva omskjærelsen angikk. Men de jødene som befant sdeg i Antiokia, hadde ikke forstått at Guds pakt med Abraham om omskjærelsen ble innfridd gjennom Kristus. Men, hvorfor forlangte da Paulus at Timoteus skulle omskjære seg? (GJE 16:03) Jo, det står at han gjorde det ‘av hensyn til jødene,’ og dermed skulle det være klinkende klart at dette er et spørsmål om anstøt, gjensidg respekt! Men, hvorfor krever Jakob at de kristne hedningene skal forholde seg til disse andre fire budene om å holde seg borte fra avgudsoffer, fra blod, fra det som er kvalt og fra hor, når vi vet at de tre første budene her ikke har noe med frelsen å gjøre? Jo, også dette gjelder forholdet mellom kristne jøder og kristne hedninger. De er påbud om en oppførsel for at jødene ikke skulle ta anstøt av de kristne. Også de kristne blant hedningene skulle oppføre seg på en slik måte at jødene tok minst mulig anstøt av dem, og da i forhold til Mose lov. Derfor viser han i vers 21 til Mose lov. Også i GJE 21:20 blir dette bekreftet da Jakob forsvarer Paulus: ‘Og da de hørte det, æret de Herren (Jesus). Og de sa til Paulus: ‘Du ser, bror, hvor mange tusener av jøder som er kommet til troen (på Kristus), og de er alle ivrige etter å holde loven.’ Vi ser ut fra dette at det ikke er galt å holde Moses’ lov selv for en kristen jøde, all den tid han er klar over at hans frelse ikke lenger ligger i det å holde loven, men i troen på Guds nåde gjennom Jesu Kristi offerblod. Hva med blodet? På samme måte som Guds pakt med Abraham ble innfridd gjennom Kristus, er også blodets hellighet opphørt gjennom Jesu offerblod, blodsbestenkelsen. (JES 52:15) Og da forstår vi at det ikke er selve blodet som substans dette gjelder, men blodets livgivende kraft, sjelen (hebr. nefesh). Det betyr i klar tekst at vi, hvis ingen tar anstøt, kan ete og drikke så mye blod vi ønsker uten å bryte noen av Guds eller Kristi bud. Det var en dryg påstand! Ja, men jeg har Jesu klare ord for at så er tilfellet! I Matteus 15:11 sier han: ‘Det er ikke det som kommer inn gjennom munnen, som gjør et menneske urent, men det som kommer ut gjennom munnen.’ Og her gjør han ikke noe unntak verken for blod eller grisekjøtt! Les Markus 07:15 og 07:21-23. Hva med vin? Brennevin? Tobakk? Narkotika? Paulus bekrefter det samme ved flere anledninger, blant annet i Romerne 14:20. ‘Ødelegg ikke Guds verk over mat. All mat er ren, men det er galt av et menneske å ete noe som en annen tar anstøt av.’ Vi ser her at det er anstøt Paulus skriver om, og ikke at den eller den form for mat fører til fortapelse! Det samme gjelder vedtaket i 466 Om blodets hellighet Jerusalem! I Kolosserne 02:16 sier Paulus: ‘La ingen dømme dere for mat eller drikke, —’ Dette gjelder også for blodet enten du eter det eller drikker det! I Første korinter kapittel 08 gjør Paulus det klinkende klart at et menneske som er fast i troen på Gud, og som vet at det ikke finnes noen annen sann Gud enn Den ene, kan ete så mye kjøtt han vil — selv om det er ofret til avguder. Men han skal ikke gjøre det hvis en som er til stede, kan kamme i fare for å tro at Paulus dermed aksepterer avguder. Les hele kapitel 08 med omtanke. Hvordan stemmer dette med vedtaket i Jerusalem der Jakob i punkt 01 klart ber de av folkeslagene avstå fra kjøtt som er ofret til avguder. Jo, det var nettopp fordi jødekristne ikke skulle ta anstøt av de hedningekristnes oppførsel. Det var ikke et spørsmål om redning. Det samme gjelder for tre av disse fire punktene fra vedtaket i Jerusalem, også for blodet. For jødene som var underlagt Den første pakten, opphørte blodets hellighet med Jesu blodsutgytelse. For folkeslagene som aldri har vært underlagt Den første pakten, har budet om blodets hellighet aldri vært gjeldende, og er det heller ikke til denne dag! Hvorfor har da Jakob tatt med hor som et av disse fire punktene? Den er grei, for jødene som var underlagt Moses’ lov, hadde mye strengere seksuelle retningslinjer å leve etter enn hedningene som ofte levde utsvevende på dette området. Og ikke bare var det synd, men de fleste rettroende jøder tok også avstand fra en slik livsførsel. Enda et forhold er viktig for at dette skal bli klart: Bibelen ramser ved flere anledninger opp handlinger som fører til varig forråtnelse, (gr. olethros = ødeleggelse, forråtelse) f.eks. i Romerne 01:24-32 og Galaterne 05:19-21. Jeg skal begrense meg til å sitere fra Åpenbaringen, den siste gangen Gud advarer mot gjerninger som fører til tiders fortapelse, ødeleggelse: ‘Men de feige, de vantro, avskyelige, morderne, de som lever i hor, trollmennene, avgudsdyrkerne og alle løgnerne, skal få sin del i sjøen som brenner med ild og svovel. Dette er den andre død!’ Vi ser her at det ikke blir nevnt noe som helst om mat, verken mat ofret til avguder eller blod! Og det gjør det heller ikke de andre stedene i Bibelen der synder som fører til døden, blir ramset opp! Og dermed har Jesus sine ord i behold når han sier: ‘Det er ikke det som går inn gjennom munnen som gjør et menneske urent!>’ (Inkluderer også grisekjøtt og blodprodukter.) Paulus bekrefter dette i Første korinter 08:08, NKJ, når han sier: ‘Mat endrer ikke vårt forhold til Gud. For hva vi eter eller ikke eter, gjør oss verken bedre eller verre.’ Om blodets hellighet 467 Romerne 14:02, NKJ, et vers som blir hatet av Adventistene: ‘Den enes tro gjør at han kan spise alt, men den som er svak, spiser bare grønnsaker.’ Så klart står det. Hvorfor ikke da rette seg etter det som står isedenfor å tviholde på egne falske dogmer? KONKLUSJON: Ut fra dette skulle det være klinkende klart at om vi eter blod eller ikke, (når vi eter kjøtt, har det alltid blod i seg), eller er i en slik livssituasjon at vi av helsemessige grunner trenger blodoverføringer, er ikke noe av dette førdømt i Guds ord. Budet om blodets hellighet opphørte også for jødene gjennom Jesu offerdød. (MAT 11:13) Det er også klart at hedningene aldri har vært underlagt jødenes blodforbud, verken under Den første pakten (5MO 14:21) eller Den nye pakten. (MAR 07:15) Det samme gjelder omskjærelsen. Tolkninger til det motsatte bygger uten unntak på manglend forståelse, eller, i likhet med fariseerne, på en brennende iver etter å innføre menneskebud! Jesus sier i Matteus 09:13. ‘Gå og lær hva dette betyr: Jeg vil ha barmhjertighet og ikke slaktoffer.>’ Fra Norsk Ny verden, Jehovas vitner. 468 Gjenopprettelsen Vi vet fra Bibelen at det første mennesket Gud skapte, var Adam, og at Guds plan med Adam og alle hans etterfølgere var at de skulle leve evig på jorden. Men betingelen var at Adam var lydig mot Gud, og det var han ikke. Han syndet, og Gud dømte ham til døden! (Første Moses 03:19) Og dermed var et evig liv på jorden uten synd, sorg og elendighet gått tapt for alle mennesker! Men, skal det alltid være slik? Nei, i Gjerningene 03:21 leser vi: ‘Han (Kristus) skal være i himmelen inntil den tid kommer da alt det gjenopprettes som Gud har talt om fra eldgamle dager gjennom sine hellige profeter.’ Ordet gjenopprettes er en nøkkel her, for forutsetningen for at noe skal kunne gjenopprettes, er at noe er gått tapt. Og hva er gått tapt? Et varig liv i himmelen? Nei, mennesker av kjøtt og blod har da aldri hatt noe i himmelen å gjøre! Men vi har tapt det som Adam ødela for oss gjennom sin ulydighet. Det er dette som skal gjenopprettes! Og til å gjennomføre Guds nye plan for menneskene sendte han sin eneste (enbårne) Sønn til jorden for at han skulle være en tilsvarende løsepenge (gr. antilutron = tilsvarende løsepenge, lutron = løsepenge) for synden — et fullkomment menneske uten synd — slik Adam var før han syndet. Derfor måtte Jesus lide offerdøden for våre synder. Og gjennom sin offerdød som menneske, er han nå blitt en mellommann mellom Gud og mennesker. I Første Timoteus 02:05 står: ‘For det er én Gud og én Mellommann mellom Gud og mennesker — Mennesket Jesus Kristus.’ Jesus gav sitt syndfrie legeme som offer for at vi vi mennesker skulle få vårt forhold i orden med Gud og dermed ha en tiders fremtid her på jorden uten synd, sorg og elendighet! Bibelen er klar her. Den sier rett ut at Guds endelige løsning er at alt skal være én enhet under Kristus — både det som er i himlene og det som er på jorden! (Efeserne 01:10) Tenk bare på det Jesus lærer oss å be om i Far i himlene: ‘La ditt rike komme og la din vilje skje på jorden og i himmelen.’ (Matteus 06:10) ‘La ditt rike komme.’ Og hva skal skje da? Jo, da skal ‘din vilje skje på jorden og i himmelen.’ Og hva er Guds vilje? At mennesket skal være lydig uten synd akkurat slik han hadde planlagt det helt fra begynnelsen av! Satans listige plan skal ikke lykkes. Ett enkelt bibelvers er viktig her, for det forklarer alt i et nøtteskall: “Etter hans løfte ser vi fram til nye himler og en ny jord, der rettferdighet skal bo.” (Andre Peters brev 03:13) Mange forkynnere hevder her at jorden skal brenne fysisk opp, men legg merke til at det også står himler, og ingen tror vel at Gud vil ødelegge sin egen eksistens? Forklaringen ligger i de tre siste ordene som vanligvis blir utelatt når dette verset blir sitert — ‘der rettferdighet skal bo!’ Og vi forstår alle at det umulig kan bo rettferdighet verken på jorden eller i himlene hvis alt sammen skal bli fysisk ødelagt! Gjenopprettelsen 469 Hva er da de nye himlene? Det greske ordet ouranos, som oversettes med himmel, betyr egentlig det som er opphøyd. Og hva er opphøyd under denne verdens system? Jo, konger, presidenter, presteskap, rettssystemer, dommere, osv. — alt det som er opphøyet over folk flest. Det er disse som skal bli nye — og i motsetning til i dag skal de utøve rettferdighet på jorden! Det greske ordet for jord er ge — det som er flatt. Og det som er flatt i denne sammenheng, er folk flest. Det nye som skal komme, i motsetning til slik det er i dag, er at alle mennesker som får adgang til Guds rike, skal utøve rettferdighet mot hverandre! Da er det opprettet nye himler og en ny jord — der rettferdighet bor! Guds rike er da blitt en realitet! Så enkel og så lettfattelig er egentlig Guds plan for oss mennesker! Men, skal Gud gjennom Kristus stå for gjenopprettelsen helt alene? Nei, til denne gjerningen har Gud gjennom Kristus utvalgt en egen gruppe rettferdige, hellige mennesker som skal få en åndelig oppstandelse på samme måte som Kristus. Dette er den første oppstandelsen som den annen død ikke har makt over. I Åpenbaringen 20:06 står: ‘Velsignet og hellig er den som har del i den første oppstandelsen. Over dem har den annen død ingen makt, for de skal være prester for Gud og Kristus, og de skal herske med ham (Kristus) i tusen år.’ Tenk etter nå: Hvis de skal være prester, hvem blir da menigheten? Og hvis de skal herske med Kristus, hvem skal de da herske over? Det må jo være alle de som ikke får en himmelsk oppstandelse; de som står opp fra gravene til dommen her på jorden. For, hvis de døde skal oppstå fra gravene, må det jo være her på jorden, for det er her de ligger begravd. Dette er den andre oppstandelsen. Les om den andre oppstandelsen av rettferdige og urettferdige i Gjerningene 24:15. Hvordan stemmer dette med at de urettferdige skal brenne i helvete etter sin død? Det stemmer slett ikke. Bibelen sier klart at den som har dødd (den første død p.g.a. Adams ulydighet) er frikjøpt fra sin synd. (ROM 06:07, 1KO 05:05, JES 22:14) De ligger i graven i påvente av oppstandelsen til dommen. Hva er dommen? Jesus sier i JOH 08:15: ‘— jeg dømmer ingen.’ Men i JOH 09:19 sier han: ‘Til doms er jeg kommet inn i denne verden —’ Motsier Jesus seg selv? Nei, dommen består i det valget vi selv tar i de tusen år Satan er bundet. Godtar du da Jesu gjerning eller avviser du den? Den som avviser den, vil lide den annen død slik Adam og Eva allerede har gjort, men den som godtar den, vil få evig liv — her på jorden. (MAT 05:05, SAL 37:08-11, SAL 37:29) Disse hellige som får ta del i den første oppstandelsen, blir også omtalt som beseglet i Bibelen. (Efeserne 01:13) Mange har lurt på hvem disse som Gud har satt sitt segl 470 Gjenopprettelsen på, er. Det er dette, sammen med det faktum at den himmelske utvelgelsen ikke lenger kun skulle føregå gjennom det jødiske presteskapet, men også gjelde hedningene, Paulus ved flere anledninger, bl.a. i Romerne 16:25-27, kaller for ‘evangeliets hemmelighet.’ Først i Åpenbaringen fikk Johannes greie på hvor mange de var: De var de 144.000 som var frikjøpt fra jorden. (ÅPB 07:04, 14:03) Og ingen andre enn disse 144.000 er frikjøpt fra jorden! Vi andre, både rettferdige og urettferdige, skal ha en sjelelig (alt av kjøtt og blod er sjelelig, gr. psuchikos) oppstandelse her på jorden. (Igjen: Les Apostlenes gjerninger 24:15) Er det bare disse 144.000 som blir omtalt som Guds beseglede, de som tilhører Gud, i Bibelen? Nei, det er enda én — Kristus! (Johannes 06:27) Disse 144.000 pluss én — Kristus, skal utgjøre Guds regjering, som er Guds rike, (Matteus 19:28) under gjenopprettelsen (gr. apokastasis) av det som Adam ødela for oss mennesker — et evig liv på jorden uten synd, sorg og elendighet! Det greske ordet apokastasis blir bare brukt denne ene gangen i hele Bibelen. Det betyr rekonstruere, gjenopprette. Jesus viste gjennom sine gjerninger her på jorden at han hadde Guds kraft til å gjennomføre dette, for hvis du legger sammen alle de kraftfulle (gr. dunamis = kraft) gjerningene Jesus gjorde, blir summen av dem bortfallet av Adams synd! Han tilgir synd, reiser opp døde, helbreder syke, metter de sultne, gjør blinde seende osv. Og alt dette var et resultat av Adams synd! (I Matteus 26:64 og Markus 14:62 er Kraften, gr. dunamis, Gud den allmektige.) Legg sammen Jesu gjerninger da han var her på jorden, og du vil se at summen av det han gjorde, er et forbilde på selve gjenopprettelsen! Han gjorde det ikke bare for å vise hvor flink eller barmhjertig han var! Nei, han viste gjennom sine gjerninger at han var direkte underlagt den Guds kraft, gr. dunamis = Kraften, (Gud) kraft, som er helt nødvendig for gjenopprettelsen! Det samme ble mange av disiplene etter at de hadde fått Den hellige ånd på pinsedag i år 33 slik Jesus fikk det i dåpen. Duen og ildtungene er det synlige beviset på at de var godkjent av Gud og hadde fått den andel av Guds kraft som var nødvendig for å gjennomføre den gjerning de var utvalgt til! Har du aldri lurt på hvem de utvalgte er når du leser i Bibelen? For, hadde det hatt noen hensikt å forkynne Guds ord hvis alle var utvalgt på forhånd? Er du blant de mange som avviser de 144.000? Tror du det er symbolsk? Gjelder det bare jøder ‘siden det står ‘Israels 12 stammer?’ Da skylder du deg selv å sette deg bedre inn i det. De som skal for dommen, blir også omtalt som ‘Israels 12 stammer.’ (MAT 19:28) Gjenopprettelsen 471 Legg derfor merke til at de 12 stammene i Åpenbaringen ikke er de samme som utgjør Israels fysiske 12 stammer. Tallet tolv er alltid symbolsk for det himmelske, f.eks. når Jesus valgte ut 12 apostler. Ja, men de var likevel konkret tolv stykker. Tallet 144. 000 er delelig med 12, symbolsk for det himmelske, men selve tallet er likevel et konkret tall. Hvorfor var det 12 porter inn til Jerusalem? Hvorfor er Den nye Jerusalem 12.000 stadier (2220 km.) ganger 12.000 stadier ganger 12.000 stadier? Disse 144.000 som blir utvalgt av Gud på grunn av sin rettferdighet og trofasthet, skal være Jesu medprester, medherskere og meddommere etter at Guds rike er opprettet — den nye, himmelske Jerusalem som skal utøve et rettferdig styre over hele jorden — i tid og tider! Da er det blitt ‘nye himler’ og ‘en ny jord’ — ‘der rettferdighet skal bo!’ Guds opprinnelige plan er gjenopprettet, og Guds rike gjennom Kristus og hans himmelske presteskap, de 144.000, er en realitet! (Andre Peter 03:13) Hvis du får bli en del av dette, enten i himlene eller på jorden, først da kan du si: ‘Nå er jeg endelig reddet fra Satans grep! 472 Den faske profeten, den lovløse, antikrist og rovdyret Den falske profeten Vi skal gå litt grundig igjennom hvilke krefter den falske profeten, den lovløse, antikristen og rovdyret representerer i Bibelen. Og da kan det være greit å klargjøre like godt før som senere at den falske profeten ikke er en konkret person eller gruppe. Den falske profeten er et personifiseret uttrykk for enhver form for falske profeter og profetier, jfr. Bibelens omfattende bruk av bilder. Slik blir heller ikke den lovløse en konkret person eller gruppe, men en personifisering av alle som ikke følger Guds lov, helt fra Adam til Kristus. Det samme gjelder antikristen og rovdyret. Det understrekes likevel at disse uttrykkene også kan vise til enkeltmennesker og grupper, da med utgangspunkt i at ethver system består av enekltmennesker som i flertall danner større grupper. I Femte Moses forklare Moses hva som kjennetegner en falsk profet. 5MO 18:15, Norsk King James, NKJ: ‘En profet som meg skal HERREN* din Gud oppreise for deg fra sin midte, fra dine brødre. Ham skal dere høre på.’ *Jehovah i grunnteksten Dette er en av Bibelens mange profetier om Kristus. Og her får vi vite at Gud selv skal oppreise ham som profet. Ut fra dette kan vi trekke den klare konklusjon at både Moses og Kristus var utsendt som profeter direkte av Gud, og de blir da forbilder for de sanne profetene, jfr. også mange av de profetene som Gud kalte under Den første pakten. Men for de som har lest litt i profetiene, vet vi at det under Den første pakten også stod frem falske profeter, slike som ikke var utsendt av Gud. Falske profeter, profeter som ikke er utsendt av Gud, forklarer Moses kjennetegnet på i Femte Moses 20-22, NKJ: ‘Men den profet som egenrådig taler ord i mitt navn, som jeg ikke har befalt ham å tale, eller som taler i andre guders navn, den profeten skal dø. Hvis du sier i ditt hjerte: “Hvordan skal vi kjenne hvilket ord det ikke er HERREN* som har talt?’ Hvis en profet taler i HERRENs* navn og dette ordet ikke skjer eller inntreffer, da er det ikke et ord som HERREN* har talt. Egenrådig har profeten selv talt det. Men du skal ikke frykte for ham.’ *Jehovah i grunnteksten Har vi noen eksempler fra senere tid som viser til slike som Gud her advarer mot? Ja, et utall, og særlig gjelder dette profetier om Jesus gjenkomst, og det til tross for at Bibelen sier klart fra om at ‘den dag og time (for Jesu gjenkomst) kjenner ingen, ikke en gang englene i himmelen, heller ikke Sønnen, men bare Faderen.’ (NKJ, MAR 13:32) Den falske profeten, den lovløse, antikrist og rovdyret 473 Adventistenes falske profetinne Ellen Gould White profeterte Jesus gjenkomst til 1844, men da ingenting skjedde, har hun i boken Mot historiens klimaks skrevet ned lange bortforklaringer på dette. De munner til sjuende og sist ut på at Jesus i det årstallet ikke kom tilbake til jorden, men gikk fra Det hellige til Det aller helligst i templet i himmelen. Hun påstår også at hun har sett inn i himmelen, og at hun da så et spesielt lys omkring sabbatsbudet. Og dette budet ble introdusert i Egens hage, hevder hun. Dette er i beste fall fri fantasi. Adventistenes lære er identisk med Ellen G. Whites mange falske profetier fra denne boken, og der boken er i strid med Bibelen, fremhever de alle Ellen G. Whites profetier og forfalskninger som korrekte, jfr. ÅPB 02:20. Jehovas vitner har også drevet med omfattende profeteringer om Jesu gjenkomst: Først skulle han komme i 1914, så i 1918, i 1954 og til sjuende og sist i 1975. Men ingenting skjedde. De har også et eget hus stående tomt i California (et arvegods) som skal ta imot profeten Jeremijah når han kommer til-bake. Deres egen store profet er Vakttårnselskapet i Brooklyn, og et Jehovas vitne kan ikke forkynne noe annet fra Bibelen enn det som først er kommet som forklaring fra ‘de hellige i Brooklyn.’ Hvis de får påvist at noe av deres forkynnelse ikke stemmer med Bibelen, svare de gjennomtenkt: ‘Jeg har den store tillit til den tro og kloke slave (Vaktårnselskapet i Brooklyn) at han gir rett mat til rett tid.’ Men det skjer ikke alltid. Klart i strid med Bibelen hevder de også at Vakttårnselskapet er ‘Jehovahs egen ‘frelsesorganisasjon på jord.’ Bibelen viser klart at det bare er ‘én mellommann mellom Gud og mennesker — mennesket Jesus Kristus.’ (Første Timoteus 01:03) Noen kollektiv redning finnes ikke! Derfor har Jehovah heller ingnen ‘frelsesorganisasjon på jord.’ Mormonerne har også sin egen store profet, Joseph Smith. Han hevdet at han helt konkret møtte Gud og Kristus på et høydedrag i staten New York, og at en engel senere kom til ham og viste ham hvor noen tavler lå nedgravd. Disse skulle være manuskriptet til Mormons bok som Joseph Smith, den gang en 14 år gammer guttunge, fikk i oppdrag å oversette fra et fremmed språk. Og når dette oversettelsesarbeidet var gjort ferdig, forsvant disse tavlene på mystisk vis. Mormonerne hevder at de tror på Bibelen, og de har lange, men overflatiske, bibelstudier. Og hvis Bibelen ikke stemmer med Mormons bok, er det alltid Mormons bok som har rett, hevder de, for den kom sist. De hevder at Gud sender profeter til dem den dag i dag, selv om Bibelen sier noe annet. (Les Hebreerne 01:01-02 så vil du se at Gud ikke sender ut profeter i dag. Men — les det med omtanke!) Hva skal til slutt skje med slike falske profeter og deres etterkommere? Det står i Åpenbaringen 20:10 at den falske profeten skal kastes i ildsjøen, billledlig for å bli tilintetgjort. Og Den falske profeten er altså en personifisering av enhver, enkeltmenneske elle gruppe, som driver med falske profetier uten at de er utvalgt til det av Gud. Når Guds rike blir opprettet, skal slike forhold ikke lenger eksistere. 474 Den falske profeten, den lovløse, antikrist og rovdyret Hvem andre slike falske profeter har stått frem gjennom tidene? Den største av dem alle er muslimenes egen Muhammed — ‘profeten Muhammed.’ Dette var bare noen eksempler på de største av den falske profeten. Og hvis du tenker etter selv, kommer du sikkert på mange flere. I dag vokser de opp som paddehatter nesten over hele verden. Forresten — hva med Paven eller Luther? Den lovløse ‘Da skal den lovløse bli åpenbart, han som HERREN skal ødelegge med sin munns ånde og tilintetgjøre ved sin gjenkomst i herlighet. Den lovløses komme er etter Satans virksomhet med all kraft, tegn og løgnens under, og med all urettferdighetens forførelse blant dem som går fortapt, fordi de ikke tok imot kjærlighet til sannheten så de kunne bli frelst.’ (Andre Tessaloniker 02:08-10) Dette er de to eneste gangene i Bibelen uttrykket den lovløse blir brukt. De fleste mener at dette viser direkte til Paven og pavekirken, og hvis du leser hele kapittel 02 i 2TE vil du se at det kan stemme. Men selv om den lovløse viser direkte til Paven i dette kapitlet, er det likevel slik at den lovløse er et personifisert uttrykk for enhver, enkeltperson eller gruppe, som representerer noe som er i strid med Guds lov, fra Adam til Kristus. Men Den katolske kirke er jo kristendommen største gruppe. Hvordan kan han da være den lovløse? Det er forholdsvis enkelt, for gjennom hele pavemaktens histore har den representert en offisiell lære med holdninger som klart strider mot Guds ord. Det er nok å nevne dogmer som treenighetslæren, den udødelige sjels evige pine i helvete og sjelens udødelighet. Men lengst på avveier er vel praksisen å betale seg fri fra synder, utstedelsen av avlatsbrev. Ellers kunne det vært ramset opp nesten i det uendelige, jfr. homofile presters omfattende misbruk av korgutter til egen seksuell tilfredstillelse i menigheten. I de siste tider, derimot, holder Paven mer trofast fast på Bibelens lære enn Den protestantiske kirke, jfr. holdningen til prevensjon, abort, kvinnelige og homofile prester, homofil ekteskapslovgivning, ansettelse av homofile i kirken osv. Rett nå har vi i Norge hatt to store politiske debatter som angår et menneskes forhold til Guds ord — 01) spørsmålet om Guds hus skal være drevet av en verdslig stat med verdslige, ja, til og med ateistiske, statsråder som overhode, og, 02) spørsmålet om homofile ekteskap. Hvis du har fulgt med i de mange debattene om dette, har du kanskje lagt merke til at spørsmålet om hva som er rett i forhold til Bibelen ikke er er blitt nevnt en eneste gang, ikke engang av såkalt kristne. Dette er også typiske eksempler på den lovløses virksomhet. Den falske profeten, den lovløse, antikrist og rovdyret 475 Når vi også har gått gjennom spørsmålet om hvem som er antikristen, skal vi lære klart og enkelt å vurdere hvem som i dagens situasjon er den falske profeten, den lovløse, antikristen og rovdyret. Antikristen Ordet antikrist blir bare brukt fire ganger i Bibelen, og kun av apostelen Johannes: 01) Første Johannes’ brev 02:18, NKJ: ‘Små barn! Det er den siste time! Og slik som dere har hørt at Antikristen kommer, er det allerede nå kommet mange antikrister. Av dette vet vi at det er den siste time.’ 02) 1JO 02:22, NKJ: ‘Hvem er løgneren uten den som fornekter at Jesus er Kristus? Han er Antikrist, han som fornekter faderen og Sønnen.’ NB! Legg merke til at NKJ skriver Antikrist med stor forbokstav, noe som indikerer at oversetterne betrakter ham som en konkret person. Det er langt fra tilfellet. 03) 1JO 04:03, NKJ: ‘Og hver ånd som ikke bekjenner at Kristus er kommet i kjød, er ikke av Gud. og dette er Antikrists ånd, som dere har hørt skal komme, og som allerede nå er i verden.’ Andre Johannes 01:07, NKJ: ‘For mange forførere er gått ut i verden, som ikke bekjenner at Jesus Kristus er kommet i kjød. Han er forføreren og Antikrist.’ Mange bibeltolkere blander den lovløse og antikrist og gjør dem om til en og samme person, en stor og mektig jøde som skal styre verden fra et nyoppbygget tempel i Jerusalem. (En karismatisk tolkning.) Slike tolkninger er som regel store villfarelser. Forresten, du kan ikke tolke Bibelen. Hvis du ikke forstår det du leser, så vær forsiktig med å gjøre deg opp meninger på falskt grunnlag. La heller spørsmålet ligge til en gang senere. Men det er helt utenkelig at templet noen gang skal gjenoppbygges. Det har utspilt sin rolle. Rovdyret gr. theirion = rovdyr (det som river i stykker) gr. tetrapous = dyr (firbeining) Rovdyret blir nevnt gjennom hele Bibelen, både i Den første og Den nye pakten. Det står alltid som bilde på en verdslig, politisk enhet, en militærmakt (som river i stykker). Bibelen presenter sju hovedrovdyr som alle har påvirket Guds plan, og profeten Daniel presenterer fem av dem. Men i Åpenbaringen 17:10 skriver apostelen Johannes: ‘Det er sju konger (rovdyrets overhoder). Fem er falt, (Egypt, Assyria, Babylon, 476 Den falske profeten, den lovløse, antikrist og rovdyret Medio-Persia og Grekenland) den ene er nå, (Romerriket) og den andre (egentlig den sjuende og siste) er ennå ikke kommet. (det anglo-amerikanske verdensriket) Vi som lever i dag, kan si: ‘Det er sju konger. Seks har falt, og den sjuende og siste er nå.’ Også noe så enkelt som dette kan det skapes strid om, og Eller G. White har tolket antikristen til på være Paven samtidig som hun tolker Paven til å være rovdyret fra havet i ÅPB kap. 13. Hun har heller ikke fått med seg de to første rovdyrene. Grunnen til dette kan være at Daniel begynner sin profeti om rovdyrene med det tredje, (hodet på gullstøtten) som er Nedbukadnesar, kongen over Babylon. (Daniel kap. 02) Åpenbaringen viser også til ti rovdyr, og det er vanlig tolkning blant adventistene at dette viser til Romertaktaten og opprettelsen av EU, som opprinnelig utgjorde ti stater. Dette stemmer ikke! Tallet ti i Åpenbaringen er ikke et konkret tall, men et tegn. Det viser til det totale, altså alle de andre rikene som kommer i tillegg til de sju. Ti fingrer, f.eks. er vårt totale antall fingrer. Tallet ti i Åpenbaringen står altid som tegn på det totale jordiske. Forresten, Romatraktaten består i dag av over tretti stater, og ikke lenger bare ti. Men det lukker de øynene for. Hensikten med å gå så grundig gjennom den falske profeten, den lovløse, antikrist og rovdyret, er å kunne lære å skjelne mellom disse fire bibelske personifiserte kreftene slik at vi kan unngå å bli underlagt all den forvirrende forkynnelsen som eksister på disse områdene. Og husk: Dette er fire forskjellige krefter som kan være sammenfallende, men som langt fra alltid er det. Og det skal vi lære å skjelne gjennom konkrete eksempler. At den falske profeten er en personifisering av enhver persom eller gruppering som driver med falske profetier, har de aller fleste fått med seg, unntatt de som er underlagt slike dogmer. Det er Bibelens klare budskap at i de siste tider skal alle profetier skje gjennom Kristus, og de to siste profetene som ble utvalgt av Kristus, er Johannes og Paulus. Og etter at vi har fått både Den første og Den nye pakten, har vi fått et totalt bilde av Guds plan. Noen profetier utover dette er derfor ikke lenger nødvendig, jfr. Hebreerne 01:02. Hvordan skal vi da skille mellom den falske profeten, den lovløse, antikrist og rovdyret? Vi skal ta noen konkrete eksempler: Johannes skriver i 2JO 01:07 at en antikrist er en som benekter at Kristus, Den salvede, er kommet i kjøttet, altså at Guds himmelske Sønn er blitt født som menneske. I 1JO 04:03 sier han også at antikrist allerede nå (for snart to tusen år siden) er kommet i verden. Hvem blir ut fra dette den egentlige første antikrist? Det skulle ikke være så vanskelig, for jødene avviste jo helt fra begynnelsen av at Jesus var Guds himmelske Sønn. Altså var jødene den første store antikristen. Og de utgjør en Den falske profeten, den lovløse, antikrist og rovdyret 477 stor antikrist til denne dag! Også hver enkel person som avviser at Kristus er kommet til jorden som menneske, f.eks. slike som påstår at han var Gud selv, eller bare en halvgud, er etter dette egentlig antikrister. Hva med den muslimske lære? Ja, muslimene benekter jo at Jesus var Guds himmelske Sønn, altså Messias. De godkjenner ham kun som en vanlig profet — en som var mindre enn Muhammed. Derfor blir den muslimske lære i dag den største av alle antikrister, og slik blir også enhver muslim en antikrist; en som benekter at Jesus er Guds Sønn som er kommet i kjøttet, altså som menneske. Den største antikristen som noen gang har eksistert, er kommunismen, en politisk retning som avviste både Guds og Kristi eksistens. Men det gikk med kommunismen som det vil gå med alle antikrister, de skal avvikles. — Jødene også? Ja, hvis de ikke angrer og vender om! Men hva med Hitler? Var han en antikrist? Nei, langt ifra! Han står sammen med Paven som et konkret bilde på den lovløse! Hvorfor? Jo, Hitler benektet verken Guds eller Kristi eksistens. Tvert imot, han brukte Bibelen som redskap til å oppnå politisk makt. En av grunnene til at tyskerne fikk slik sterk tiltro til Hitler, var at han, med henvisning til Bibelens omtale av de tusen år, lovte tyskerne fred og fremgang i tusen år. Han valgte også en av Pavens kardinaler, von Popen, som sin nestkommanderende. Dette var en genistrek, for dermed avviklet Paven sin støtte til det tyske Senterpartiet og gav sin fulle støtte til Hitler og hans nasjonalsosialister. I strid med Guds lov brukte han altså Guds ord til egen politisk fremgang. Han står dermed helt konkret frem som et bilde på den lovløse. Og gjennom hele krigen stod Paven trofast sammen med Hitler som en felles enhet — nesten som et hestespann. Tenk nøye etter nå: Har vi i Norge noen gang hatt politiske ledere som har brukt Guds ord som redskap for å oppnå politisk makt? Ble ikke presten Bondevik statsminister gjennom sin holdning til Guds ord? Og styrer ikke ateisten Trond Giske i dag Den norske kirke gjennom sin stilling som ‘kirkeminister.’ Og kongen over Den norske kirke heter i dag verken Gud eller Kristus, men Harald, jfr. Norges grunnlov. De representerer alle ifølge Bibelen den lovløse. Kong Harald står også som overhode, konge, for Norge, et av Bibelens rovdyr. Hva! Norge? Snille Norge et rovdyr! Det er jo galskap! Ja, vi tror alle godt om oss selv, men har du aldri lurt på hvorfor Norge har valgt det fremste av alle rovdyr, løven, som nasjonalsymbol? Tror du det er tilfeldig? Det ville i så tilfelle vært rart, tatt i betraktning av at de eneste løvene vi har hatt i Norge, er cirkusløver! Dessuten, også Norge er en militærmakt, gr. therion, et rovdyr som river i stykker. Er Norge en lovløs? 478 Den falske profeten, den lovløse, antikrist og rovdyret Var jødene et rovdyr? Ja, også i Judea fantes det ledere med militære styrker, jfr. det store opprøret i år 67, til tross for at Judea var underlagt Romerriket, et av de sju rovdyrene i Bibelen. Jødene var også som tidligere nevnt en antikrist. Og vi vet hvordan Jesus refset dem, lederne, for deres mange lovbrudd. Derfor kan vi trygt si at Judea på Jesu tid utgjorde både rovdyret, antikristen og den lovløse. Er muslimene et rovdyr? Nei, ikke som religiøs gruppe. Som religiøs gruppe utgjør de kun antikrist, den falske profeten (Muhammed) og den lovløse. Først når disse kreftene også utgjør en politisk enhet, representerer de rovdyret. En muslimsk stat, f.eks Saudi-Arabia, eller staten Iran, symboliserer i dag rovdyret samtidig som de også er en antikrist, en lovløs og en falsk profet (gjennom troen på den falske profeten Muhammed). Kommunismen som ideologi var heller ikke et rovdyr. Først når denne ideologien bestod av en politisk og militær enhet, f.eks. Sovjet-Unionen eller Cuba, utgjorde de rovdyret. Slik ble Sovjet og Cuba både rovdyret og antikrist, og fordi de avviste alle Guds lover, var de også to store lovløse. Kjenner vi til andre grupper som i dag har stor innflytelse i sin motstand mot Guds ord? Hva med human-etikerne? Det sier seg selv: De har ikke en egen politisk stat og representerer derfor ikke rovdyret. De driver heller ikke med falske profetier, men avviser både Guds og Kristi eksistens og nekter konsekvent å følge Guds lov. Derfor blir de helt klar en stor antikrist og en like stor lovløs. Når vi etter hvert blir fortrolig med å skille mellom den falske profeten, den lovløse, antikristen og rovdyret, blir det også mulig å forstå Åpenbaringens menge henvisninger til rovdyret og rovdyrets merke. Og også hvem som tilber rovdyrets merke og hvilke konsekvenser det vil få for dem. Les derfor også Kains merke, Guds merke og rovdyrets merke. Bibelen er en nøktern bok. Følg derfor Paulus advarsel om å være nøktern i alt du gjør. (Det norske bibelselskap, 2TI 04:05) 479 Kains merke — Guds merke — Rovdyrets merke Det hersker stor forvirring angående hva Bibelens mange merker representerer. Dette er en enkel gjennomgang av disse merkene, med henvisning til aktuelle bibelvers. Det er ikke en fullstendig forklaring på dette. Det forutsettes at du selv slår opp de bibelversene det her vises til, og at du leser både en stor del av det som står foran og noe av det som kommer etterpå. Merke 01. Første gang vi hører om et merke i Bibelen, er i Første Moses 04:15. Men Herren sa til ham: “Derfor skal den som slår Kain i hjel, bli hevnet sju ganger.” Og Herren satte et merke på Kain, så den som fant ham, ikke skulle slå ham i hjel. Hvilket merke satte Gud på Kain? Som ung tenkte jeg at Kain kanskje ble spedalsk, og at ingen våget å komme nær ham. Men det fikk jeg ikke til å stemme med at Kain tok seg en kvinne og fikk mange barn. Etter å ha gått gjennom de mange merkene som finnes i Bibelen, gikk det opp for meg at det ikke var et konkret merke Gud satte på Kain, men at han selv tok Kains merke på sin panne — han husket Kain og la ham inn under sin beskyttelse. Merke 02. Så er vi kommet til Andre Moses 13:01-10 der Gud befaler Israels sønner å feire påsken hvert år til minne om utvandringen fra Egypt. I vers 09 står: ‘Det skal være som et tegn for deg på din hånd og et påminnelsesmerke mellom dine øyne (på pannen), for at Herrens* lov skal være i din munn.’ *Jehovah Ut fra dette verset forstår vi at påminnelsesmerket mellom øynene viser til at dette må de huske, og at merket i hånden viser til at de må handle i tråd med det Guds bud som de husker. Altså; merket på pannen viser at de må huske, og merket i hånden viser at de må handle deretter. Merke 03. Femte Moses kap. 06 handler om Det største budet. Og i vers 08 skriver Moses: “Du skal binde dem (de ord Gud befaler) som et tegn rundt hånden, og de skal være som minnesedler mellom dine øyne.” Igjen ser vi at Gud befaler Israels sønner at de ord han har befalt dem, skal være som ‘minnesedler (huskelapper) mellom dine øyne,’ du skal huske dem, og de skal ‘binde dem som et tegn rundt hånden,’ altså handle i pakt med dem. Vi ser at minnesedlene mellom øynene viser til det et menneske må huske, og tegnet rundt hånden viser til den måten vi må handle. Og når vi fullt ut husker og handler etter Guds bud, tar vi Guds merke på våre panner og i vår hånd. Stort vanskeligere enn det er det ikke. Men du verden som det fables! 480 Kains merke — Guds merke — Rovdyrets merke Merke 04. Vi er nå kommet til Esekiel kap. 09. Den babylonske hær står utenfor Jerusalems porter og er klar til å innta selve byen. Og dette er Guds straff over jødene fordi de var kommet så langt på avveier i forhold til Guds bud og den pakten de hadde inngått med Gud. Omtrent 90% av alle innbyggerne i Jerusalem ble drept av babylonerne. Men noen slapp klar med livet i behold og ble ført som fanger til Babylon. Blant dem var Daniel og hans venner. Og da leser vi i vers 09: Herren sa til ham (en av Guds budbringere): “Gå gjennom byen og sett et merke på pannen til de mennene som sukker og stønner over all styggedommen som blir gjort i hennes (Jerusalems) midte.” Så får Guds budbringere befaling om å drepe for fote, uten skånsel, for å rydde ut alle de ugudelige i Jerusalem. Men i vers 06 befaler Gud: “Men kom ikke nær noen som har merket på seg.” Og de som hadde fått Guds merke på sine panner, var uten unntak slike som levde etter Guds lov og søkte hans rettferdighet. Disse ble skånet. Og igjen ser vi at merket på pannen var gitt til slike som husket Guds lov og levde i pakt med Guds bud. Så hører vi ikke mer til slike merker før vi kommer til Åpenbaringen. Men da er det ikke Kains merke vi hører om, og heller ikke Guds merke. Og vi hører heller ikke om slike som skal få Guds beskyttelse, men slike som Gud nå skal fordømme. Og hvorfor det? Jo, for disse har tatt rovdyrets merke på sin panne og i sin hånd — de tenker og handler fullt og helt i pakt med det som rovdyret representerer — i strid med Guds bud! Og hvem er rovdyret? Jo, et rovdyr i bibelsk sammenheng er billedlig for en politisk enhet med militærmakt. Det greske ordet for rovdyr er therion, det som river i stykker. Et vanlig dyr på gresk heter tetrapous, en firbeining. Og i Åpenbaringen viser rovdyret spesielt til det sjuende og siste av alle verdensrikene som har betydning for gjennomføringen av Guds plan. Og det er dette riket, det anglo-amerikanske verdensriket, er i strid med Guds plan. Det representerer ikke Gud, men denne verdens verdslige interesser. I Åpenbaringen kap. 13, vers 16-18, NKJ, står: ‘Han (rovdyret) gjør det slik at alle, både store og små, rike og fattige, frie og treller, tar imot et merke på sin høyre hånd eller på sin panne, 17 og gjør slik at ingen kan kjøpe eller selge uten den som har merket eller dyrets navn (selve dyret), eller tallet for hans navn. 18 Her er visdommen. La den som har forstand, regne ut dyrets tall, for det er et menneskes tall. Hans tall er 666.’ ‘Ingen kan kjøpe eller selge med mindre han hadde tatt rovdyrets merke.’ Dette bibelverset har gjort mange engstelige, og mange har lurt på hvordan de da kan leve rett overfor Gud samtidig som de får noe å leve av — det aller nødvendigste. Å ta rovdyrets merke er det samme som å underlegge seg det rovdyret representerer. Kains merke — Guds merke — Rovdyrets merke 481 Og hva må du i dagens samfunn gjøre hvis du vil begynne å kjøpe og selge, altså drive handelsvirksomhet? Jo, du må registrere deg og få et såkalt foretaksnummer. I Norge vil det si å registrere seg i handelsregisteret i Brønnøysund. Og hvis du begynner handelsvirksomhet uten å først være registrert, går det ikke lang tid før rovdyret kommer og stopper deg. I verste fall vil det medføre fengselsstraff. Du må altså ta rovdyrets merke før du kan starte handelsvirksomhet. Og det er ikke noe som er spesielt for Norge. Jeg drev et lite hotell i USA. Der får du ikke engang åpne bankkonto uten at du kan vise registreringsnummeret for den virksomheten du driver: ‘I need your business identification number, please!’ For å åpne denne kontoen måtte jeg altså vente til jeg var registrert som næringsdrivende — jeg måtte ta rovdyrets merke for å få drive handel. Gjelder ikke dette da for privatpersoner? Jo, i økende grad. Det er ikke lenger nok å si hva du heter når du f.eks. går på et offentlig kontor, eller til en lege, sykehus, bank, osv. Hvis du i dag ikke kan vise navn og personnummer, vil du lett oppleve å bli avvist. Jeg er selv blitt avkrevd personnummer for å få lov til å kjøpe PC og printer. Og det var heller ikke godt nok med kontant oppgjør. Begrunnelsen var at da gjaldt ikke garantien. Jeg kjøpte PC og printer et annet sted. Jeg forsøkte også for en tid siden å opprette en konto for en liten uregistrert menighet på postkontoret i Haugesund. Jeg fikk opplyst at det ikke var mulig. For å få opprette konto, måtte menigheten være registrert som trossamfunn. Den eneste måten å unngå det på, var å opprette en personlig konto i menighetens navn. Da måtte de ha både navn og personnummer. Jeg takket nei. Kontoen som nå blir brukt, er en skoeske. Disse innstrammingene har skjedd mens Kristelig folkeparti har sittet med statsministeren. Har også han tatt rovdyrets merke? Til slutt, legg merke til at det ikke er de som nærmest under tvang må ta rovdyrets merke, som skal gå tapt, men slike som tilber rovdyrets merke, altså slike som jubler og iverer for alt det rovdyret representerer. Kjenner du noen slike? Nei, jeg tenker ikke på nordmenn, for vi er jo så snille. Men kanskje du kan komme på noen fra andre land, f.eks Sverige eller Danmark? Iallfall noen fra USA! Kanskje George W. Bush var selve styggen? I Jakob 04:04, NKJ, står at ‘vennskap med denne verden er fiendskap mot Gud.’ Og vennskapet til denne verden er identisk med det som Satan representerer. Det er slike som skal være blant de mange som blir utryddet når Gud endelig setter strek, utrydder all djevelskap på jorden, og oppretter sitt tiders Rike. (DAN 02:44) Men det er langt fra snakk om noen tiders pine i et tiders brennende helvete. Det er bare snakk om en død uten oppstandelse, den andre død. 482 Rovdyret fra avgrunnen PAKTEN: Åpenbaringen 11:07: ‘Når de har fullført sin vitneforklaring, kommer rovdyret opp fra avgrunnen for å gå til kamp mot dem, for å overvinne dem og for å drepe dem.’ Det norske bibelselskap: ‘Men når de har fullført sitt virnesbyrd, da skal dyret som stiger opp fra avgrunnen, føre krig mot dem, seire over dem og drepe dem.’ Rovdyret gr. theirion = rovdyr (det som river i stykker) gr. tetrapous = dyr (firbeining) Rovdyret blir nevnt gjennom hele Bibelen, både i Den første og Den nye pakten. Det står som bilde på en verdslig, politisk enhet, en militærmakt (som river i stykker). I dette verset ser vi at rovdyret kommer opp fra avgrunnen. Og det som kommer opp fra avgrunnen er i Bibelsk sammenheng et bilde på noe som har eksistert, men som nå blir aktivt. Og det som kommer opp av avgrunnen, er i Bibelen ikke av det gode. Det er ikke av Gud slik det politiske maktsystemet heller ikke er av Gud enten du kaller det kommunisme eller demokrati. Det rovdyret som det vises til i dette verset, er det sjette av Bibelens totalt sju hovedrovdyr, Romerriket. Og alle de gjerningene som Apostlenes gjerninger handler om, skjedde under dette rovdyret. Men i kristendommens begynnelse skjedde forkynnelens innhold uten påvirkning fra rovdyret. Men det forhindret ikke at Romerriket ved flere anledninger forfulgte de kristne. Og slik var det helt frem til år 321 v.t., vår tidsrekning. Men i år 321 skjedde noe som endret kristendommens karakter helt dramatisk! Keiser Konstantin hadde lenge innsett at kristendommens spredning ikke kunne stanses. Så i stedet for å motarbeide den, gjorde han den nå om til sitt eget politiske redskap og innførte kristendommen som Romerikets offisielle statsreligion, slik vi også har det i Norge i dag. Men for Konstantin skjedde det ikke uten problemer, for de av folkeslagene nektet konsekvent å tilbe jødenes ene, suverene Gud, Jehovah. Spesielt vanskelig var dette å godta for egypterne, som jo hadde hatt sine dårlige erfaringer med jødenes Gud helt fra Moses’ dager. De gjorde opprør. De nektet å tilbe en suveren Gud, for alle deres guder fra gammelt av, hadde bestått av triader, treenigheter. For å roe ned egypterne, fikk keiser Konstantin presset gjennom læren om en treenig Gud også for kristendommen. Dette skjedde på kirkemøtet i Nikosia i år 325. Da ble treenighetslæren offisielt inkorporert som en kristen doktrine, kraftig i strid med Bibelens opprinnelige lære. Men dermed roet egypterne seg. Rovdyret hadde vunnet en langvarig, men likevel midlertidig, seier over de to vitnene Moses Rovdyret fra avgrunnen 483 og Kristus, som igjen representerer hver sin pakt av Bibelens to pakter, Den første og Den nye pakten. Og slik ble Guds ord liggende dødt på gaten hva det spørsmålet angikk. Men det stoppet ikke med det, for keiser Konstantin innførte etter dette en lang rekke hedenske dogmer, f.eks. læren om den udødelige og usynlige sjelen, læren om et brennende helvete, læren om dødsriket, læren om at de døde kan gå igjen basert på gammel folkelig overtro, jfr. jordpåkastelsen i Den norske kirke, læren om at de gode kommer til ‘himmelen’ når de dør, men at de onde havner i helvete, osv. Slik endret Konstantin Bibelens innhold til å stemme med sin egen tidligere hedenske tro. Og slik har det vært frem til denne dag, og slik blir det billedlig beskrevet at Guds to vitner ligger døde på gaten, altså til offentlig spott blant folk flest. Slik er det også i Norge den dag i dag. Vi har overtatt keiser Konstantins lære, som før det var blitt standardreligion i Den katolske kirke. Og da katolikken Martin Luther forsøkte å reformere denne kirken, ble han lyst i bann som kjetter, altså en som driver med vranglære. Men Luthers reformasjon var langt fra dyptgripende. Han fikk bare bukt med den ubibelske læren om avlatskjøp, og om pine i skjærsilden. Et vanlig sitat fra prestene på den tid var: ‘Når pengene i kisten kling, sjelen ut or skjærsilden spring.’ Etter dette har Den norske kirke utviklet seg lengre bort fra Bibelens lære enn den katolske, f.eks. ved å støtte bruk av kondom, abort, gifte av fraskilte, kvinnelige prester, forsvar av homofili, ‘Gud er kjærlighet,’ og litt etter litt har kirken også begynt å akseptere homofile ekteskap og homofile prester. Og det selv om de vet hvor klart og sterkt dette blir fordømt i Bibelen. Og da heter det fra kirkelig hold at ‘Biben er ingen kokebok. Vi må lage en religion som et flertall av folket kan godta.’ Sitat sogneprest Einar Gelius. Når ble han Gud? De fire hovedhjørnene i Den norske kirkes forkynnelse er barnedåpen konfirmasjonen, prestevielser og jordpåkastelse. Slik utøver Den norske kirke gjennom sine ritualer en falsk innflytelse over menneskene fra vugge til grav: 01. BARNEDÅP: Det finnes ikke et eneste eksempel gjennom hele Bibelen på at et spedbarn ble døpt til Kristus, og heller ikke at et spedbarn fikk av Den hellige ånd. Den læren og praksisen bygger på grove feiltolkninger av Guds ord, f.eks. den såkalte misjonsbefalingen, og det faktum at fangevokteren i Filippi, DNB, ‘ble døpt med alle sine,’ eller ‘med hele sitt hus,’ som det hette i tidligere oversettelser. Men dette, og ethvert forsøk på å forsvare den ubibelske læren om barnedåp, er og blir ubibelske tolkninger av Guds ord. 484 Rovdyret fra avgrunnen Så hver gang du ser en prest skvette noen vanndråper på et spedbarns hode og forkynner at dette barnet er tiders medlem i Guds rike, bygger det ritualet på en grov og bevisst feiltolkning av Guds ord. Men slik går de frem for å holde mest mulig kontroll over innbyggerne. Og fremdeles, i år 2009, hevder prestene, som ikke lenger aktivt forkynner den ufyselige vranglæren om helvete, likevel at et spedbarn som dør udøpt, automatisk havner i helvete. Ja, av og til kunne læren om helvetets tiders pine vært en passende straff, men da for slike som på falskt grunnlag forkynner den. 02. KONFIRMASJON: Hva er det du bekrefter, confirm, når du konfirmerer deg? Jo, Den norske kirke er fullt klar over at barnedåpen ikke stemmer med Bibelen, for et lite spedbarn har ingen forutsetning verken for å tro på Jesus eller ikke tro på Jesus, derfor kan et spedbarn ikke bli døpt etter Bibelens budskap. (GJE 08:36-40) Først når du kommer opp i tenårene kan du, basert på egen tro, ta et standpunkt. Og det du bekrefter under konfirmasjonen, er at du akseperer den ubibelske dåpen du ble utsatt for som spedbarn. Men heller ikke konfirmasjonen har lenger noen bibelsk tilknytning. Den er blitt en del av vårt moderne samfunns ritualer, og de fleste ungdommene finner seg i å måtte gå gjennom prosessen fordi det medfører en belønning av store pengegaver. ‘Hvor mye penger fikk du? Hvor mye penger fikk du?’ Dessuten er det få som vil skille seg ut som ‘annerledes.’ Noen påstår også at Jesu besøk i templet som 12-åring er en forløper for vårt moderne konfirmasjonsrituale, men det finnes ingen bibelsk dekning for slike påstander. — Hva med dansen rundt gullkalven hver jul? 03. KIRKEVIELSE: Hvor i Bibelen finner du et påbud om å gå til presten når du inngår et ekteskap? Nei, det eksisterer ikke! Bibelens budskap går ut på at du inngår et ekteskap når du gir og tar til ekte for første gang. Og beviset for at du har inngått et ekteskap i tråd med Guds pakt, er selve jomfruhinnen. Når den blir brutt, har du inngått ekteskap, det eneste ekteskapet Gud vil akseptere. (JOH 04:16-18) Det er altså ikke etter Guds vilje at du skal måtte bli velsignet av en falsk prest i en falsk kirke som ikke engang er opprettet av Gud! (Heb 05:04) Inngåelsen av ekteskapet er selve kjønnsakten. For Gud gjelder regelen en mann pr. kvinne og en kvinne pr. mann pr.liv. Du unngår ikke det kravet selv om du er blitt velsignet av en falsk prest eller går til sorenskriveren. Det du da underlegger deg er Norges lover, og det er noe helt annet enn å underlegge seg Guds lov. Da Jakob inngikk ekteskap med Leah og Rakel kan du lese om i Første Moses 29:1530. Hvor ble det av presten? Og hva med Isak og Rebekka? (1MO 24:67) Hvor ble det av presten? Da Josef inngikk ekteskap med Maria, kan du lese om i Matteus 01:18-25. Hvor ble det av presten? Rovdyret fra avgrunnen 485 NB! For å underbygge ordningen med prestevielser, skiver norske oversettelser konsekvent hustru, der grunnteksten skriver kvinne. Ordet hustru blir aldri brukt i Bibelen. Det er bare snakk om kvinne. 04. JORDPÅKASTELSE: Det er ikke en bibelsk lære at du må begraves i velsignet, eller vigslet, jord. Det er noe kristenheten har funnet på for å gjøre seg selv betydningsfull. Det er heller ikke en bibelsk lære at en død sjel må få litt jord på seg for at den døde sjelen ikke skal gå igjen. Denne ordningen bygger på før-kristen overtro. Hedningene trodde at hvis du ikke symbolsk fikk kastet litt jord på deg under begravelsen, ville du gå igjen som spøkelse. Og denne overtroen bygger Den norske kirke fullt ut på. Det er ingen logikk i at en død sjel skulle gå igjen fordi den ikke fikk litt jord kastet ned på kisten. Det blir da jord i mengder kastet over liket når graven blir spadd igjen helt opp til gravkanten! Det hevdes at denne skikken består fordi hedningene ikke ville godta en begravelse uten, og derfor har Den norske kirke beholdt den skikken helt til nå. Og som vi kjenner til: Når en falsk praksis først får fotfeste, er det nærmest umulig å få den avviklet! KONKLUSJON: Den norske kirkes fire grunnsteiner bygger på fire bibelske forfalskninger. Og det har den felles med samtlige kirker, enten det nå er Den katolske eller Den medodistiske kirke. Det er ikke av Gud, og derfor utgjør de klare eksempler på at Guds ord ligger dødt på gaten, til åpen spott blant folk flest. (ÅPB 11:08) Her ser vi altså at Gud selv omtaler sitt ord som dødt på grunn av alle de menneskelagde ritualene som de selv påstår bygger på Guds ord, men som er klare forfalskninger av Bibelens budskap. Likevel er folk flest blinde for dette fordi de selv ikke leser. Jesus sier selv at de som bygger på menneskelige ritualer, eller menneskebud, setter Guds ord ut av kraft. (MAT 15:06, MAR 07:13) Og et ord som er satt ut av kraft, er et dødt ord. Men Guds ord, de to vitnene, skal reise seg igjen, og da skal alle de falskheter som er i strid med Guds ord, avvikles en gang for alltid. Det er ikke godt å si når dette skal skje, men en ting er sikkert: For hver dag som går, kommer vi én dag nærmere! Og resultatet er uunngåelig. Da blir spørsmålet: Hvilken side står du på når det skjer? Er du da en homofil prest i Den norske kirke? (ROM 01:16-32) Eller er du med og hjelper til slik at de to vitnene ikke blir begravd? (ÅPB 11:07-14) Les i Åpenbaringen kap. 18 og 19 om avviklingen av ethvert falskt presteskap! 486 Rovdyret fra avgrunnen Og det at vi i dag er kommet så langt på avveier i forhold til Guds ord, er et resultat av at rovdyret, Romerriket ved keiser Konstantin og etterfølgende pavemakt, gikk til kamp mot de to vitnene, Guds ord, for å seire over dem og for å drepte dem. Og de lyktes — midlertidig. Hvis du nå leser kapittel 11 i Åpenbaringen, med omtanke, vil du se hva som skal skje med disse falske, anti-kristelige kreftene når de to vitnene reiser seg igjen! Men glem nå endelig ikke at hele Åpenbaringen er skrevet i tegn! (ÅPB 01:01) Vær også klar over at i DNBs og NKJs oversettelser er det tatt ut at Åpenbaringen er skrevet i tegn. Og slik er de med på å holde de to vitnene døde så lenge som mulig. Men Gud vil ikke tillate at de blir begravet, for de to vitnene skal reise seg igjen. Og da skal en stor frykt komme over deres motstandere! 487 Mennesket Jesus Kristus I Den nye pakten blir ordet menneske brukt hele 560 ganger 503 vers; i Matteus 117 ganger i 105 vers. Jesus omtaler seg selv som Menneskesønnen hele 33 ganger i 32 vers bare i Matteus. Når han i MAT 04:04 sier at ‘mennesket lever ikke bare av brød,’ viser han til seg selv, men uttalelsen gjelder også generelt for alle mennesker. I tillegg omtaler også Peter Jesus som menneske i MAT 26:72 og 26:74. ‘Jeg kjenner ikke dette Mennesket.’ I MAT 09:08 blir Jesus omtalt som menneske av dem som så hans kraftfulle gjerninger. Gr. anthropos = menneske Gr. huios = sønn, fole (egentlig avkom av hannkjønn og blir brukt både om dyr og mennesker, men er aldri kjønnsnøytralt) Gr. teknon = barn (blir brukt kjønnsnøytralt om et menneskes avkom) Jesus blir omtalt som menneske eller kaller seg selv for Menneskesønnen i følgende vers i budskapet etter Matteus: 04:04, 08:20, 09:06, 10:23, 11:19, 12:8, 12:32, 12:40, 13:37, 13:41, 16:13, 16.27, 16:28, 17:09, 17:12, 17:22, 18.11, 19:28, 20:18, 20:28, 24:27, 24:30, 24:37, 24:39, 24:44, 25:13, 25:31, 26:02, 26:24,* 26:25 og i 26:64. *2 ganger Jesus blir aldrig omtalt som Gud den allmektige i Bibelen! Gud presenterer ham som den første av sitt skaperverk. (KOL 01:15, ÅPB 03:14) I Første Timoteus 02:05 står: ‘For det er én God og én Mellommann mellom God og mennesker, og det er Mennesket* Jesus Kristus.’ *gr. anthropos = menneske 488 Far i himlene MAT 06:09-13 pater ho ouranos pat-ayr ho oo-ran-os’ Far i himlene far i det høye hagiazo onoma hag-ee-ad’-zo on’om-ah la ditt navn være hellig. helliget navnet basilaia erchomai bas-il-i-ah er’-khom-ahee La ditt rike komme, riket komme thelema ginomai thel’-ay-mah ghin’-om-ahee og la din vilje skje (din) vilje skje ge ouranos ghay oo-ran-os på jorden og i himlene. (på) jord (og i det) høye didomi semeron did’-o-mee say-mer-on Gi oss i dag Gi (oss i) dag semeron epiosious artos say’-mer-on ep-ee-oo’-sees ar’-tos det brød vi trenger for denne dag, (for) i dag (vårt) trengende brød aphiemi opheilema af-ee’ay-mee of-i-lei’ma Og ettergi vår skyld ettergi (vår) skyld aphiemi opheiletes af-ee’ay-mee of-i-let’ace slik vi ettergir våre skyldnere. (slik vi) ettergir skyldnere eisphero eis peirasmos ice-fer’-o eis pi-ras-mos’ La oss ikke bli ført ut i fristelser, (ikke la oss bli) ført ut i fristelser rhuomai poneros hroo’-om-ahee pon-ay-ros’ men fri oss fra den onde. befri (oss fra) den onde [sou basileia [soo bas-il-i’-ah [for Riket er ditt, [(for) rike (er ditt) dunamis doxa doo’-nam-is dox’-ah kraften og herligheten kraft (og) herlighet aion amen] ahee-ohn’ am-ane’] i tider. Amen.] (i) tid amen]
© Copyright 2024