1. No category

Oppdragsgiver
Statens vegvesen Region nord
Rapporttype
Ingeniørgeologisk rapport
2015-01-23
INGENIØRGEOLOGISK
RAPPORT FOR
REGULERINGSPLAN RV.
94. SARAGAMMEN –
JANSVANNET
3 (23)
INGENIØRGEOLOGISK RAPPORT FOR
REGULERINGSPLAN RV. 94. SARAGAMMEN –
JANSVANNET
Oppdragsnr.:
6120812
Oppdragsnavn:
Geologisk rapport for reguleringsplan rv. 94
Dokument nr.:
6120812_1
Filnavn:
6120812_1 Georapport Saragammen rypefjord
Revisjon
0
Dato
2015-01-23
Utarbeidet av
Stein Vegar Rødseth
Kontrollert av
Stein Heggstad
Godkjent av
Stein Heggstad
Beskrivelse
Revisjonsoversikt
Revisjon
Rambøll
Mellomila 79
P.b. 9420 Sluppen
NO-7493 TRONDHEIM
T +47 73 84 10 00
F +47 73 84 10 60
www.ramboll.no
Dato
Revisjonen gjelder
4 (23)
INNHOLD
SAMMENDRAG ...................................................................................... 6 1. 1.1 1.2 1.3 1.4 INNLEDNING ........................................................................... 7 Beskrivelse av prosjektet ............................................................ 7 Styrende dokumenter og grunnlagsmateriale ................................ 7 Tidligere planfaser/undersøkelser ................................................ 7 Geoteknisk kategori ................................................................... 8 2. 2.1.1 2.1.2 2.1.3 2.1.4 2.1.5 2.1.6 2.1.7 2.1.8 FAKTADEL ............................................................................... 8 Topografi ................................................................................. 8 Kvartærgeologisk beskrivelse ...................................................... 9 Bergmassebeskrivelse ................................................................ 9 Hydrogeologi ............................................................................ 9 Bergspenninger ......................................................................... 9 Eksisterende berganlegg og brønner ............................................ 9 Omgivelser ............................................................................... 9 Historiske skreddata ................................................................ 10 3. 3.1 3.2 3.3 3.4 3.5 3.6 3.7 3.8 3.9 3.10 3.11 3.12 3.13 TOLKNINGER ......................................................................... 10 Påhuggsområder ..................................................................... 10 Sprekker og svakhetssoner ....................................................... 14 Skred fra sideterreng ............................................................... 17 Flomskred .............................................................................. 17 Lekkasjer/sonderboring/injeksjon .............................................. 17 Konsekvenser for ytre miljø ...................................................... 17 Behov for vann- og frostsikring ................................................. 18 Sikringsbehov ......................................................................... 18 Spesielle forhold i anleggsperioden ............................................ 20 Rystelser................................................................................ 20 Borbarhet, sprengbarhet og bergartens egnethet til bruk i veiformål20 Bemanning ............................................................................. 21 Sikringsmengder og bergklassifisering ........................................ 21 4. VIDERE ARBEIDER ................................................................ 22 REFERANSER ...................................................................................... 23 VEDLEGG 23 FIGUROVERSIKT
Figur 1 påhugg Saragammen
Figur 2 Nærbilde av område ved påhugg Saragammen
Rambøll
5 (23)
Figur
Figur
Figur
Figur
Figur
3
4
5
6
7
Påhugg Rypefjord
Sprekkerose
Saragamdalen
Bilde fra utlegg for seismikk
Rassikringstiltak ved Saragammen
TABELLOVERSIKT
Tabell 1 Svakhetssoner
Tabell 2 Tabell 7.1 fra håndbok N500
Tabell 3 Kartlagte bergklasser for Rypefjordtunnelen
Tabell 4 viser Tabell 7.1 fra Håndbok N500
VEDLEGG
Vedlegg
Vedlegg
Vedlegg
Vedlegg
Vedlegg
Vedlegg
Vedlegg
Vedlegg
Vedlegg
Vedlegg
Vedlegg
1 Oversiktskart over reguleringsplan
2 Bergrunnskart med sprekkerose og svakhetssoner
3 Kvartærgeologisk kart
4 Sikring mot snøskred ved Saragammen
5 Aktsomhetskart snøskred
6 Aktsomhetskart steinsprang
7 Tunneltverrsnitt
8 Rypefjord seismikk utlegg
9 Seismikk dybder Rypefjord
10 Rypefjord grunnboringer
11 Bilder
Ramboll
6 (23)
SAMMENDRAG
Statens vegvesen Region nord har i samråd med Hammerfest kommune blitt enige om at det
skal igangsettes arbeid med å utrede omkjøringsalternativer for sentrale deler av Hammerfest.
Rv 94 er atkomstveg til Hammerfest, men også gjennomfartsåre gjennom byen.
Planstrekningen starter ca 400 meter sør for påhugg ved Saragammen for den planlagte
Rypefjordtunnelen. Ved veistrekning før påhugget på Saragammen anbefales det sprengt en
minimum 10 meter bred fanggrøften for snøras i kombinasjon med samleskjerm på fjellet. Videre
nordover går veien inn i tunnel ved Saragammen. Tunnelen er ca 1420 meter lang. Det
anbefales også tiltak for å hindre fonnoppbygning på utsiden av påhugg ved Saragammen og
også ved det andre påhugget i Rypefjord. Linjen passerer noen mindre svakhetssoner som
krysser tunnelaksen med ca 90° i første del av traséen, men generelt er forholdene gode for
tunneldrift. Ved pel ca 1120- 1170 passerer traséen Saragamdalen, som er et tydelig lineament i
terrenget med ca 30° til tunnelaksen. Man kan forvente at det blir behov for noe tyngre sikring
som sprøytebetongbuer og forbolting i forbindelse med svakhetssonene. Ved Rypefjord vil man,
før traséen går under dagens Rv 94, påtreffe en mindre svakhetssone. Påhugget vil komme
under dagens Rv 94 ved Rypefjord. Det vil være behov for å sprenge plass til utvidelse av vei
over påhugg i Rypefjord for å kunne opprettholde trafikk på Rv 94 i anleggsperioden.
Rambøll
7 (23)
1.
INNLEDNING
1.1
Beskrivelse av prosjektet
Statens vegvesen Region nord har i samråd med Hammerfest kommune blitt enige om at det
skal igangsettes arbeid med å utrede omkjøringsalternativer for sentrale deler av Hammerfest.
Rv 94 er atkomstveg til Hammerfest, men også gjennomfartsåre gjennom byen.
Trafikkmengden på vegen er økende, og dette har ført til høy trafikkbelastning i Hammerfest
sentrum. Saragammentunnelen er den sørligste av 3 tunneler i et omkjøringsalternativ for
Hammerfest sentrum. Dette er en geologisk rapport for tunneler og høye skjæringer på den
regulerte strekningen Saragammen – Jansvannet. Oversikt over strekningen er vist i vedlegg 1.
1.2
Styrende dokumenter og grunnlagsmateriale
Grunnlagsmateriale

Kartgrunnlag fra Statens vegvesen

Kvartærgeologisk kart, 1:250 000, NGU, www.ngu.no.

Bergrunnskart NGU, 1:250 000, NGU, www.ngu.no.

www.Skrednett.no , skredatlas fra NVE.

8B-Rv94-hp10-Saragammen, Skredsikringsplan region nord 2011, SVV 2011

8B-Rv94-hp10-Leirvikfloget, Skredsikringsplan region nord 2011, SVV 2011

Yd07_05, Skredsikringsplan region nord 2011, SVV 2011

Google maps

Grunnvannsdatabasen Granada

Tunnelalternativer for ny Rv 94 Hammerfest sentrum. Ingeniørgeologisk rapport til
kommunedelplanen Statens vegvesen Region nord, Ressursavdelingen, 2009
Styrende dokumenter

Håndbok N200 Vegbygging, januar 2014.

Håndbok N500 Vegtunneler, mars 2010.

NS-EN 1990: 2002+NA: 2008. Eurokode Grunnlag for prosjektering av konstruksjoner.

NS-EN 1997-1: 2004+NA: 2008 Eurokode 7 Geoteknisk prosjektering.

Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven).

FOR 2010-03-26 nr 489: Forskrift om tekniske krav til byggverk (Byggteknisk forskrift –
TEK 10)

NS 8141-1:2012+A1:2013 Vibrasjoner og støt, måling av svingehastighet og beregning
av veiledende grenseverdier for å unngå skade på byggverk.
1.3
Tidligere planfaser/undersøkelser
Håndbok N500 Vegtunneler stiller krav til geologiske undersøkelser for tunnel, forskjæringer og
påhuggsområder. Kravene er klart inndelt etter de ulike planfasene, og det er lagt opp til en
utførelse der resultater fra én planfase skal overføres til neste. Tidligere er det utført en
ingeniørgeologisk rapport til kommunedelplan.
Tidligere undersøkelser relevant for planarbeidet

Tunnelalternativer for ny Rv 94 Hammerfest sentrum. Ingeniørgeologisk rapport til
kommunedelplanen Statens vegvesen Region nord, Ressursavdelingen, 2009

Utfylling Rypefjord. Geoteknisk bistand (analyse av datarapport fra utført grunnboring i
innerst/sør i Rypefjord), Sweco, 2007)
Med basis i de foreliggende grunnlagsdata ble ingeniørgeologiske feltundersøkelser utført
Ramboll
8 (23)
befaring av strekningen i uke 41, 2012. Arbeidene er utført av undertegnede. Befaring er utført
langs traséen, i påhuggsområder og over planlagt tunneltrasé.
Observasjoner i felt har gitt grunnlag for å vurdere bergartsfordeling, oppsprekking,
svakhetssoner, hydrogeologi,
spenningsytringer, kvartærgeologi, påhuggsmuligheter, skredfare og behov for
grunnundersøkelser.
Det er i forbindelse med undersøkelser i planfasen utført refraksjonsseismikk over en kartlagt
svakhetssone rett sør for påhugg i Rypefjord (se figur 6 og vedlegg) og fjellkontrollboringer i det
samme området. Det er også gjort fjellkonturboringer i veifylling som påhugget i Rypefjord er
planlagt å gå inn i.
1.4
Geoteknisk kategori
Geoteknisk kategori definerer blant annet omfang av geotekniske undersøkelser og kontroll av
prosjektering og utførelse. Geoteknisk kategori bestemmes med bakgrunn i et prosjekts
pålitelighetsklasse (CC/RC) og vanskelighetsgrad. Det vises til NS-EN 1997:2001+NA:2008
eller Eurokode 7 Geoteknisk prosjektering – Veileder (Norsk Bergmekanikkgruppe, 31.8.2011) for
definisjon av pålitelighetsklasse og vanskelighetsgrad.
Det er muligheter for å variere innad i prosjektet med forskjellig kategori for ulike deler og faser
av prosjektet.
Det er noen faktorer ved prosjektet som kan tale for at prosjektet plasseres i Geoteknisk kategori
2: Det er ingen bebyggelse over planlagt tunneltrasé. Bergarten er lite oppsprukket og det er lite
løsmasser over fjell som gjør at man har fått kartlagt fjellet over traséen grundig. Det er også
utført seismikk og grunnboringer i påhuggsområdet ved Rypefjord hvor man mistenkte at det
kunne være lav fjelloverdekning. Man likevel et utfordrende påhugg i Rypefjord da påhugget er
planlagt under dagens Rv94 og denne må være åpen til en hver tid fordi dette er den eneste
veien inn til Hammerfest sørfra. I Hammerfest har man bla et regionalt sykehus.
Man får også høye skjæringer rett før påhugget ved Saragammen samt at man får relativt høy
skjæring over påhugg ved Saragammen.
Følgende vurdering av geoteknisk kategori er derfor gjort for påhuggsområdene og skjæringene
rett sør for påhugg Saragammen:
Pålitelighetsklasse: 3.
Vanskelighetsgrad: Middels.
Dette gir geoteknisk kategori: 3.
For resten av tunnelen og traséen er vurdert å tilhøre Geoteknisk kategori 2.
2.
FAKTADEL
2.1.1 Topografi
Ved Saragammen går tunnelen med sålenivå ca 6 meter over havnivå inn i en bratt skjæring som
gir raskt god overdekning. Terrenget stiger deretter opp mot 155 moh som høyeste punkt over
tunneltrasèen etter å ha passert Saragamdalen med 30 – 40 graders vinkel som representerer en
svakhetssone og forsenkning i terrenget. Terrenget faller deretter ned mot påhugget under
dagens RV94 i Rypefjord hvor tunnelen kommer ut med sålenivå ca 4 meter over havnivå. Plan
og profil til tunnelen med overdekning er vist i vedlegg 1.
Rambøll
9 (23)
2.1.2 Kvartærgeologisk beskrivelse
Over tunnelen er det bart fjell med stedvis tynt dekke. Et meget begrenset våtmarksområde er
registrert på befaring ved profil 1450. Det fins noe urmasser og forvitringsmateriale ved
påhugget samt noe rasmasser fra skjæringen langs veien inn mot påhugget på Saragammen. På
kvartærgeologisk kart vises breelvavsetninger i påhuggsområdet ved Rypefjord (se vedlegg 3).
Geoteknisk notat (ref 14) beskriver grus og sand over relativt fast leire over morene i dette
området. Akkurat ved påhugget er det veifyllingsmateriale nedenfor dagens Rv94.
2.1.3 Bergmassebeskrivelse
Berggrunnen i Hammerfest er av eokambrisk til kambrisk alder (600-488 millioner år siden)
og tilhører det såkalte Kalakdekkekomplekset. Kalakdekkekomplekset inneholder bergarter av
sedimentær opprinnelse, og domineres av metamorfe sandsteiner og skifere som for det meste
stammer fra brede kystsletter og grunne sokkelområder. Disse bergartene ble i forbindelse med
den kaledonske fjellkjededannelsen transportert over store avstander og stablet oppå hverandre
som enorme skyvedekker.
Berget mellom Saragammen og Rypefjord betår delvis av en mørk, laminert kvartsitt, og delvis
av foldet gneis og sandstein. I vegskjæringen ved det nordlige påhugget i Rypefjord er dessuten
et ca 1 m tykt lag med grove feltspat-, kvarts- og granatkrystaller synlig.
Et berggrunnsgeologisk kart med bergartene i området er vist i vedlegg 2.
2.1.4 Hydrogeologi
Det er ingen tjern over tunneltrasèen eller i nærheten til denne. Det er en bekk på østsiden av
tunneltrasèen som på det nærmeste ligger 50 m i horisontal avstand fra linjen og som har utløp i
fjorden ca 50 meter utenfor planlagt påhugg ved Saragammen. Sparsommelig vegetasjon gir
rask avrenning og opptørking i overflate. www.Kilden.skoglandskap oppgir snaumark,
middelsfrisk vegetasjon over tunnel.
2.1.5 Bergspenninger
Det er ikke ventet høye spenninger som kan forårsake problemer med bergslag. Slike problemer
oppstår vanligvis der tunnelen ligger under veldig høye fjellsider. Det kan også forekomme med
store horisontale regionale residualspenninger. Regionale spenningskart viser moderate
horisontale spenningsforhold (ref 1). Lav innspenning kan dog oppstå typisk i påhuggsområder
og i større svakhetssoner.
2.1.6 Eksisterende berganlegg og brønner
Det er i grunnvannsdatabasen Granada ikke registrert noen brønner langs eller i nærheten av
tunneltrasèen. Det er ingen bebyggelse over tunnelen heller.
2.1.7 Omgivelser
Det er begrenset med bebyggelse i området. På åsen der tunnelen skal drives gjennom er det
ingen bebyggelse.
Ved påhugg Saragammen er det en småbåthavn og noen båthus ca 100 meter unna. Det er også
en parkeringsplass og en kulvert for elva som renner under veien ca 50 meter utenfor planlagt
påhugg.
Ved påhugget ved Rypefjord ligger det noen bolighus i nærheten av påhugget. Det nærmeste
huset ligger 50 meter unna. Det er i størrelsesorden 10 hus som er nærmere enn 100 meter fra
planlagt påhugg.
Ramboll
10 (23)
2.1.8 Historiske skreddata
Påhugget ved Saragammen ligger i utløpsområdet for snøskred og steinsprang i følge NVE`s
Skrednett.no. Det er ikke registrert skredhendelser i noen av påhuggsområdene. Det er dog
urmasser ved påhugg Saragammen som tyder på at steinsprang forekommer. Lengde av portal
må tilpasses steinsprangfaren.
Det er imidlertid en del skredhendelser før påhuggsområdet fra starten av parsellen og inn mot
planlagt påhugg. Det er registrert 9 skredhendelser som alle har vært snøras i følge NVE`s
skrednett.no, samt at strekningen er omtalt i rapport utarbeidet ang sikring mot snøskred på
strekningen (ref 6, 7, og 8).
Neste avsnitt er hentet fra rapporten «Sikring mot snøskred», RV 94 HP 10 Saragammen/
Leirvikflåget, Statens Vegvesen – Region Nord, 2005 (ref 7), og omhandler tidligere
skredhendelser og vurderinger som er gjort med hensyn på snøskredfaren ved Saragammen i
området som ligger fra parsellens start frem mot påhugget:
Vegen går i foten av en fjellside på 30 – 40 meters høyde. Skredområdet er delt i 2 avbrutt av en
liten bekkedal. Første skred er fra km 0760 – 0970 med løsneområde 25-30 meter innenfor
veien. Ut i fra registreringene kan det komme relativt store skred, men siden høyden er så
beskjeden stopper skredene opp veien like nedenfor. Andre skred registrert er fra km 1040–1140
med løsneområde 30 – 40 m over veien. Dette skredet har større frekvens enn registreringene
viser. Det kan bygge seg opp store snømengder før ras utløses, og de går som oftest ut i pollen
innenfor båthusene. I følge driftspersonale på stedet kan snømengden på veien komme opp i 4-5
meters tykkelse.
Skredområdet er vist i vedlegg 4. Rundt år 2000 skal brøytebilen ha blitt tatt av raset og ført ned
i pollen på høyde med båthusene. Lenger tilbake i tid skal en hjullaster ha blitt ført ned i fjæra av
et stort skred. Driftspersonellet kunne opplyse at det nesten går årvise skred og flere for året
under spesielt ugunstige værforhold. Historisk har det vært en snøskjerm på fjellet, men pga
grunneiertvist måtte SVV rive ned skjermen tidlig i 1970–årene.
3.
TOLKNINGER
3.1
Påhuggsområder
Saragammen ca pel 440
Påhugg på Saragammen ligger i et område med blottlagt berg og lite løsmasser. Påhugg er
foreslått i en steil fjellskjæring som raskt vil gi tunnelen tilstrekkelig overdekning. Det er
oppsprukket dagfjell de første meterne og det vil bli behov for omfattende sikring i
forskjæringen, påhuggsområdet samt i skjæringen over påhugget.
Rambøll
11 (23)
Figur 1. Påhugg Saragammen. Påhugg er skissert med grønt (Bildet er hentet fra Googlemap).
Ramboll
12 (23)
Figur 2. Nærbilde av område ved påhugg Saragammen.
Det fins relativt åpne sprekker/ svakhetssoner som står normalt på tunnelaksen med steilt fall
rett innenfor det planlagte påhugget. Etter å ha passert disse sonene vil tunnelen gå inn i godt
fjell med god overdekning.
Det anbefales å trekke portalen noe ut i fra påhugget for å ta høyde for evt steinsprang fra
sideterreng/ terreng over portal.
Rein trekker ned i dalsøkket, like foran planlagt tunnelportal. Sperregjerde med elektrisk ferist er
i planfasen foreslått som avbøtende tiltak.
Det bør etableres snøskjermer for å dempe opphopning av snøfonner foran portalen og
fresesoner for å kunne fjerne oppbygde fonner. Man kan regne med at det er en hyppig
vindretning ned Strupen, som bekkedalen heter, ned mot det planlagte påhugget. I følge rapport
(ref 8) er det forøvrig i denne retningen det bygger seg opp fonner på raspunktene rett sør for
påhugget.
Rypefjord ca pel 1860
Påhugget vil gå inn i fylling under eksisterende Rv94. Rv94 er sprengt inn i fjell på innsiden av
veien over påhugget og sprengsteinsmassene er tippet ut for kanten ned mot nivå med husene
nedenfor veien. Det er observert fast fjell i fyllingen like sørøst for planlagt påhugg og det er
sannsynlig at fyllingstykkelsen ikke er stor ved påhugget. Det er i planperioden boret for å
påvise fjellflaten i påhugget i Rypefjord. Basert boringer er det tegnet opp et anslag for
påhuggsflate: Profil 1857 der man har 5 meters fjelloverdekning. Det er da antatt lineært forløp
av berget mellom punktene på hhv høyre og venstre side. Venstre side blir dimensjonerende for
Rambøll
13 (23)
påhuggsflata dersom man velger et påhugg vinkelrett på veglinja. Denne opptegnelsen er gjort i
geoteknisk rapport (ref 15) og gjengitt i vedlegg til denne rapporten samt implementert i
reguleringsplanen.
Det er i denne planfasen regulert slik at det er mulig å sprenge seg inn i veiskjæring på innside
av dagens Rv94 for å lage midlertidig vei som kan brukes i anleggstiden forbi påhuggsområdet.
Figur 3. Påhugg Rypefjord. Bildet er tatt inn mot påhugget i Rypefjord. Påhugg er skissert med grønt.
Området ved portalen er helt i ytterkant av utløpsområde for snøskred (se vedlegg 5) slik at
skred fra sideterreng/terreng over portal er usannsynlig. Det er heller ikke registrert noen
skredhendelser ned mot Rv94 som ligger over påhugg ved dette punktet.
I følge lokalkjente bygger det seg årlig opp en snøfonn øst for påhugget. For å dempe
opphopning av snøfonner foran portalen bør den bygges noe lenger enn absolutt minimum (se
vedlegg 1-3 for utstrekning på portal). Det bør i tillegg etablereres 10 meter brede grøfter og
fresesoner til man er ute av skjæringa for å kunne fjerne oppbygde fonner. Utenfor grøfta legges
skjæring med helling 1:2 eller helst 1:3. Det kan også etableres snøskjermer for å dempe
opphopning av snøfonner foran portaler.
Påhugget til Salentunnelen ved Jansvannet er ikke en del av denne reguleringsplanen, men
reguleringsplanen for strekningen Jansvannet – Fuglenes.
Ramboll
14 (23)
3.2
Sprekker og svakhetssoner
Det er registrert 2 hovedsprekkeretninger som opptrer hyppig langs trasèen.
Hovedsprekkeretningene (målt med 360°- kompass med inklinasjonsmåler) har orientering:
Hovedsprekkeretning 1: 30°-50°/ 20°-50° SØ. Følger lagdeling i bergart.
Hovedsprekkeretning 2: 130°-140°/ varierende steilt fall
I tillegg er det flere sprekkesett som er mindre fremtredende enn de som er listet opp over.
1: 30°-50°/ 20°-50° SØ
2: 130°-140°/ steilt fall
Figur 4 Sprekkerose (Vises også i vedlegg 2).
I fjellpartiet mellom Saragammen og Rypefjord indikerer terrenget og undersøkelser i felt flere
sprekkesoner og svakhetssoner som kan krysse tunneltrasèen. Disse følger foliasjonen eller går
tilnærmet vinkelrett på denne med steilt fall. Foliasjonens strøkretning er NØ-SV. Kløfter i berget
er også godt synlige fra eksisterende veg. Svakhetssoner og sprekkerose er vist på vedlegg 2.
Svakhetssonene er listet opp nedenfor med pelnummer og antatt utstrekning den er i kontakt
med noe del av tunnelprofilet. Det er sannsynlig at flere av de lukker seg og blir mindre
fremtredende mot dypet:
Svakhetssone: fra – til (ca)
Pel 505 - 510
Pel 585 - 595
Pel 675 - 685
pel 1120 - 1170
Rambøll
Lengde (ca)
5m
10 m
10 m
50 m
15 (23)
pel 1440 - 1450
0
pel 1800 - 1820
0
10 m
20 m
Tabe
ell 1 Svakhets
ssoner
en, NØ-SV, men
m
dreier e
etter få hundre meter
Tunnelen vil i sttarten gå parallelt foliasjjonsretninge
30° mot nord
d.
ca 3
e det som e
er markert som Saragam
mmendalen p
på kartet som
m krysser
Det tydeligste lineamentet er
linje
en mellom ca
a pel 1120 – 1170 (se fi gur 5).
Figu
ur 5. Bilde viser Saragamdalen i forgrun
nnen. Bildet er
e tatt i den retning tunne
elen krysser
svak
khetssonen. Bildet
B
er tatt fra der terren
nget er høyes
st over linjen mot Saragam
mmen.
I tilllegg er det flere
f
soner som krysser ttrasèen med
d ca 90° graders vinkel d
de første 300 meter fra
Sara
agammen.
En a
annen tydelig svakhetssone finnes re
ett sør for påhugget ved
d Rypefjord ((se figur 6 og
o figur 2).
Den
nne sonen err undersøkt med
m
seismik
kk. Fra denne undersøke
elsen er det sskrevet en rapport
r
(ref
/14//). Utleggene vist på karrt samt grafe
er som viserr type masse
er og disses nivå er vedlagt denne
rapp
porten. Det er
e også foretatt Fjellkon
ntrollboringerr i sonen som
m også er ve
edlagt.
Ramboll
16 (23)
Figu
ur 6. Bilde fra utlegg for se
eismikk i svak
khetssone rettt sør for påhugget i Rypeffjord.
Refrraksjonsseismikken måle
er hastighete
en av refrak
kterte seismiske bølger g
gjennom berrg og
løsm
masser og gir tykkelsen og kvaliteten
n til det matteriale som er
e til stede. S
Stivere og stterkere
matterialer har som
s
regel hø
øyere seismi ske hastighe
eter mens myke,
m
løse el ler oppspruk
kket
matteriale har la
avere hastigh
heter.
Tabe
ell 2. Tabellen
n viser seismisk hastighett i de 2 lagene
e som er påviist
n refraksjons
sseismiske undersøkelse n viser tykkelse på mellom 1-5 metter ned til fje
ell (se
Den
tabe
ell 2 hentet fra
f ref /12/). Over dette
e er det det som
s
er tolket som torv, grus og steinblokk noe
som
m også er tyd
delig å se på stedet. Seissmikken vise
er en variasjjon i seismissk hastighet langs
sone
en og norma
alt på sonen som norma lt tolkes som
m at vi har med
m
en aniso
otrop bergart å gjøre.
En a
anisotrop bergart med ty
ydelig lagdelling har ofte
e forskjellig seismisk
s
hasstighet normalt og
para
allelt strøkre
etningen til la
agdelingen. Rapporten sier
s
at varias
sjonen i berg
get er større enn man
norm
malt oppleve
er i anisotrop
pe bergarterr og at variasjonen i seis
smisk hastig het kan skylldes
oppsprukket berg. Fjellkontturboringer i samme son
ne viser en dybde på 1,3
3-3,3 meter til
t fjell. Det
boret 3 mete
er i fjell for å verifisere a t det er fjell og ikke blok
kker.
er b
Rambøll
17 (23)
Undersøkelsene har vist at det er tilstrekkelig fjelloverdekning ved passering av sonen (>10 m),
og at man kan regne med at denne svakhetssonen vil skape moderate driftsmessige problemer.
Man må regne spiling og sprøytebetongbuer gjennom hele denne sonen.
3.3
Skred fra sideterreng
Påhugg ved Rypefjord ligger helt i ytterkant av utløpsområde i aktsomhetsområde for snøskred
som er den teoretiske utstrekning et skred kan ha ut i fra helning til terrenget (se vedlegg 5).
Det er ikke registrert noen skredhendelser ned mot Rv94 som ligger over påhugg ved dette
punktet.
Påhugg Saragammen og trasé før påhugg ligger innenfor aktsomhetsområdet for steinskred og
snøskred og det er registrert flere skredhendelser der. Beskrivelsen av tidligere hendelser er
beskrevet i faktadelen under 2.1.8 Historiske skreddata. Anbefalte tiltak er beskrevet under 3.8
Sikringsbehov.
Fra påhugg ved Rypefjord og nordover mot Jansvannet og reguleringsplanens ende går ny trasè
for det meste langs eksisterende Rv94 foruten der trasèen går gjennom industriområdet langs
havna i Rypefjord. Veien ligger i yttergrensen for utløpsområdet for snøskred langs store deler av
strekningen. På oversiden av veien ligger det boligfelt. Det er ikke registrert snøskredhendelser
på strekningen i følge skrednett.no. Strekningen anses som trygg for snøskred.
Det er registret 1 mindre steinspranghendelse ned på Fjordaveien mellom Rypefjord og
Jansvannet stekningen 17.12.2013 i skreddatabasen. Dette er fra en lav skjæring ned mot veien
og er ikke relevant i denne sammenheng.
3.4
Flomskred
Flomskred er først og fremst aktuelt å vurdere i forbindelse med flomskred ned bekken i Strupen
rett før påhugget ved Saragammen. Det er ikke registrert flomskredhendelser. Skrednett.no viser
at bekken ikke ligger innenfor utløpsområde for snøskred som potensielt kan demme opp bekken
og skape flom. Bekken har beskjeden vannføring og skadelig flomskred er lite sannsynlig. Det er
ikke tenkt gjort noen forandringer i reguleringsplanen som forandrer bekkeløpet.
3.5
Lekkasjer/sonderboring/injeksjon
Innlekkasje vil avhenge av bergmassenes permeabilitet. Lekkasjer går langs sprekker og
svakhetssoner. Spesielt gjelder dette områder med lav innspenning som for eksempel nær
påhugg og svakhetssoner.
Den sparsommelige vegetasjonen og løsmassetykkelsen over tunnelen gir rask avrenning og
bidrar til at mindre vann vil renne ned i bergmassen. Bergmassen i seg selv forventes å ha liten
innlekkasje pga av relativt liten oppsprekking, men lekkasjer forventes i forbindelse med
svakhetssoner. Det bør foretas systematisk sonderboring foran stuff for å kartlegge lekkasjer.
Injeksjon kan på kort sikt bidra anleggsteknisk fordi den kan forsterke oppsprukket berg og
redusere problemer med vann på stuff. Det er også i neste kapittel anbefalt et krav til maksimal
innlekkasje på 2 delstrekninger der det kan være behov for injeksjon for å imøtekomme kravet.
Tunnelen er planlagt selvdrenerende med høybrekk i tunnelen og grøfter med fall helt mot
portaler (se vedlegg 1).
3.6
Konsekvenser for ytre miljø
Senket grunnvannsstand vil kunne påvirke vannkrevende naturtyper samt grunnvannsressurser i
seg selv. Erfaring fra tidligere tunnelprosjekter tilsier at senket grunnvannstand som følge av
drenering til tunnel sjelden observeres i en avstand mer enn 200-300 m fra tunnel
Ramboll
18 (23)
(Vegdirektoratet, Publikasjon nr. 103, 2003). Dette er en generell antagelse og må vurderes i
hvert enkelt tilfelle.
Grunnvannsnivå vil variere naturlig over tid som følge av klimatiske variasjoner. Lekkasje til
tunnel vil imidlertid kunne medføre senkning i grunnvannstand utover naturlig variasjon. Det er
lite sannsynlig at evt innlekkasjer vil føre til uheldige konsekvenser for naturmiljøet over
tunnelen. Det er i det hele tatt veldig sparsommelig vegetasjon over tunnelen og naturlig er det
slik at området er drenert og tørt i perioder med lite eller ingen nedbør.
www.Kilden.skoglandskap oppgir snaumark, middelsfrisk vegetasjon over tunnel. Det er i felt
registrert stort sett bart fjell og lyngmark med et svært begrensede myr/våtmarksområde oppe
på åsen over planlagt tunneltrasé. Det er i artsdatabanken ikke registrert noen rødlistearter.
Det er ingen registrerte grunnvannsbrønner over tunnelen eller i nærheten til tunnelen.
Det foreligger ingen kjente målinger av grunnvannstand i områder over tunnel. Det er ingen tjern
over tunneltrasèene. Det ligger et tjern 500 m øst for traséen. Denne vil normalt være utenfor
influensområde til tunnelen. Det er 2 bekker i nærheten av traséen. Det er en bekk på østsiden
av tunneltrasèen som på det nærmeste ligger 50 m i horisontal avstand fra tunnelen og som har
utløp i fjorden ca 50 meter utenfor planlagt påhugg ved Saragammen. Det ligger også en bekk
som går ned Vesterdalen mot Rypefjord som på det nærmeste ligger 100 meter fra tunnel (se
vedlegg 3 Kvartærgeologisk kart).
Det er gjort en vurdering av krav til maks innlekkasje i tunnelen. Kravet er satt med bakgrunn i
at det ikke er registrert sårbare natur eller grunnvannsressurser eller brønner som vurderes
sårbare for grunnvannssenkning. Det fins 2 bekker i nærheten til tunnelen. Det foreslås et krav
til maksimal innlekkasje i tunnel på 20 l/min per 100 meter mellom profilnummer 650-900 og
1100-1350 for å ta hensyn til bekkenes nærhet til tunnelen og for å hindre at bekkenes
vannføring påvirkes i stor grad av tunnelen. Det vurderes ikke behov for tetthetskrav for resten
av tunnelen.
3.7
Behov for vann- og frostsikring
Når det gjelder vann og frostsikring så må denne dimensjoneres på grunnlag av dimensjonerende
frostmengder i Statens Vegvesen håndbok N500. En skal da velge en dimensjonerende
frostmengde F10 som tillates overskredet en gang pr. 10 år. For Hammerfest kommune er F10
oppgitt som 21000 h°C.
Det er vanlig å anta en frostsone inn fra hvert påhugg på minimum 200 meter der det er 100 %
vann og frostsikring. For resten av tunnelen kan forventes 60-90 % vannsikring dersom en skal
oppnå en helt tett tunnel.
Omfanget av vann- og frostsikring må endelig fastsettes etter at tunnelen er ferdig drevet og ses
i sammenheng med akseptable drypp på vegbane og installasjoner.
3.8
Sikringsbehov
Sikring av vei ved Saragammen pel 0-440
Det er skrevet 2 rapporter (ref 6 og 8) ang anbefalte sikringstiltak av veistrekning ved
Saragammen (se figur 7 og vedlegg 4). Rapportene konkluderer med at det vil ha god effekt å
sikre det mest utsatte punktet nordøst for liten bekkedal med en samleskjerm på ca 130 m (ca
profilnummer 250 – 380 på fjellet over planlagt ny vei).
Rambøll
19 (23)
Figur 7. Utsnitt av vedlegg 4 og anbefalte sikringstiltak.
Sørvest for liten bekkedal (profilnummer –40-160 for planlagt ny vei) vil det ha god effekt med
en samleskjerm på fjellet i en lengde på ca 200 m. Vedlegget til rapport (ref 8) som viser aktuelt
område og plassering av samleskjermen er vist i vedlegg 4.
Det er i rapportene også anbefalt at disse tiltakene utføres i kombinasjon med utvidet grøft, og
det er derfor lagt inn en fanggrøft for snøskred med bredde 10 meter for å fange opp og
magasinere snøskredmasser. Denne grøften skal først og fremst fange opp løssnøkredene, mens
de større tørrsnøskredene som tidligere har gått på strekningen skal unngås ved å etablere
samleskjermer på toppen av fjellet for å hindre oppbygning av løsneområde som kan ramme
veien. Grøften har også en effekt på tørrsnøskredene, men er avhengig av virksomme
samleskjermer for å begrense oppbygging av løsneområdene.
Når det gjelder tidligere nevnte fanggrøft vil etableringen av denne gi skjæringer opp mot 25-30
meter. Det kan på deler av strekningen bli nødvendig med forbolting før sprenging for å kunne få
til sprengningsprofilet som planlagt. Lagdelingen (hovedsprekkeretning 1) heller «inn» i
skjæringen og ikke utover mot vei, noe som vanligvis er gunstig for totalstabiliteten til den
fremtidige skjæringen. Det vil bli behov for en del bolting. En bred fanggrøft når denne er
sprengt ut vil dog fange opp det meste av steinsprang.
Påhuggsområder
I påhuggsområdene vil det være liten bergoverdekning, og det kan være dårlig innspenning av
bergmassen. Det vil bli behov for forbolting og sikring med armerte sprøtebetongbuer rundt
påhugg før sprengning og evt bruk av sprøytebetongbuer de første meterne i tunnel. Sikring av
fjell over påhugg og forskjæring vil normalt omfatte bruk av bolter og sprøytebetong. Isnett er
også aktuelt ved isdannelse, men mindre mengder is vil fanges opp av portal.
Tunnel
Boltelengde i tunnel med profil T12,5 vil i utgangspunktet være 4 meter. I forbindelse med
utvidelse av profilet til havarinisje ol vil også 4 meter være tilstrekkelig ihht til håndbok N500 og
q-metodens anbefalinger ang boltelengde i forhold til spennvidde. 3 meters bolter kan brukes i
Ramboll
20 (23)
veggene. Krav i Håndbok N500 vil gi sikring med sprøytebetong i heng og vederlag med
minimum 80 mm midlere tykkelse i hele tunnelens lengde. Økt tykkelse brukes der man har
dårligere fjell. Dersom lineamentene representerer svakhetssoner, må det forventes behov for
økt sikringsomfang, for eksempel bruk av spiling, redusert salvelengde og sikring med
sprøytebetongbuer. Det er lite sannsynlig at det vil være behov for full utstøping.
3.9
Spesielle forhold i anleggsperioden
For å kunne sprenge ut skjæringen ved skredutsatt strekning ved Saragammen (pel 0-400) må
det bygges anleggsvei opp på oversiden av skråningen. Eventuelt kan det bores fra veinivå og
midlertidig etablerte sprengsteinsramper på deler av strekningen. RV94 må stenges i korte
tidsrom under sprenging og evt rydding av vei.
Ved Rypefjord vil det, som tidligere nevnt, bli behov for å sprenge seg inn i fjellskjæring langs
eksisterende Rv94 over påhugget for å sikre at veien kan være åpen under hele anleggsperioden
når man etablerer påhugg under Rv94. Rv94 blir da midlertidig lagt om der det er sprengt plass
slik at vei kan være åpen når påhugg etableres. At veien er åpen til enhver tid er viktig da dette
er eneste vei inn til Hammerfest sørfra hvor man bla har et regionalt sykehus. RV94 må stenges i
korte tidsrom under sprenging av fjellskjæring og evt rydding av vei.
3.10 Rystelser
Ved sprengning må det tas hensyn til grenseverdi for rystelser som beregnes i henhold til NS
8141 ”Vibrasjoner og støt. Måling av svingehastighet og beregning av veiledende grenseverdier
for å unngå skade på byggverk.”
Det er retningslinjer i NS 8141 vedrørende måleprogram for oppfølging av rystelser, inkludert
bygningsbesiktigelse. I standarden anbefales en avgrensning av område for
besiktigelse på 50 meter for bygninger fundamentert på berg og 100 m for bygninger
fundamentert på løsmasse.
Det er ikke nødvendig med rystelsesmåling ved påhugg Saragammen da det er kun noen båthus i
fjæra som vil være nærmere enn 100 fra sprengning. Det er ikke bebyggelse på åsen over
tunnel. Det er i størrelsesorden 10 hus som er nærmere enn 100 meter til planlagt påhugg ved
Rypefjord. Disse bør besiktiges i forkant av sprenging og de nærmeste bygg bør ha montert
rystelsesmålere. Rystelseskrav beregnet etter NS 8141-1:2012+A1:2013 gir en grenseverdi på
35 mm/s for vanlige boliger i normal tilstand.
3.11 Borbarhet, sprengbarhet og bergartens egnethet til bruk i veiformål
Det er ikke foretatt undersøkelser av borbarhet og sprengningsegenskapene til bergmassen. Det
er heller ikke foretatt undersøkelser av steinmaterialets mekaniske egenskaper. Det kan dog sies
noe generelt om særegenheten til de aktuelle bergartstypene.
I gneisen vil det være innhold av kvarts i varierende grad. Dette er et hardt
mineral, og erfaringsmessig vil dette ved stor konsentrasjon medføre stor borslitasje og lav
borsynk. Gneis har erfaringsmessig middels god sprengbarhet. Generelt er gneis en sterk bergart
som tilfredsstiller krav som stilles for bruk til vegformål.
Kvartsitten har stor borslitasje og lav borsynk pga høyt kvartsinnhold. Kvartsitt har
erfaringsmessig god sprengbarhet. Generelt er kvartsitten en sterk bergart som tilfredsstiller
krav som stilles for bruk til vegformål.
For å få bedre grunnlag for vurdering av bergartens egnethet til bruk i vegformål anbefales
testing av prøvemateriale i laboratorium. Aktuelle tester er Los Angeles-test, som tester
materialets motstandsevne mot nedknusning, test av flislighet (kornform) og Micro-Deval for test
av motstandsevne mot slitasje i henhold til Håndbok N200, vedlegg 3.
Rambøll
21 (23)
3.12 Bemanning
Det vises til håndbok R760 «Styring av vegprosjekter» kap. 4.1.13. Denne teksten er gjengitt
nedenfor med supplering av punkter som er spesifikt for dette prosjektet.
Byggherren skal i byggefasen iflg håndbok R760 «Styring av vegprosjekter» kap. 4.1.13 sørge
for at prosjektet har tilstrekkelig bemanning, med den nødvendige kompetanse ut fra forventede
geologiske utfordringer. Minst en av disse skal ha bergteknisk/ingeniørgeologisk kompetanse.
Vedkommende skal ha overordnet faglig ansvar for permanentsikringen og sørge for at:






det utarbeides kvalitetssikringssystem for geologisk kartlegging, sikring og dokumentasjon
berget blir kartlagt for å bestemme omfang og metode for permanent sikring
registrere og dokumentere geologi og utført sikring iht. gjeldende krav
ta styring på måling av innlekkasje og vurdering av injeksjonsbehov
følge opp rystelseskrav i forhold til sprengning nær kvikkleire
utarbeide ingeniørgeologisk sluttrapport med angivelse av fremtidig inspeksjonsbehov
Vedkommende skal også rapportere og begrunne eventuelle avvik i sikringsomfang og
sikringsmetoder i forhold til det som var forutsatt i konkurransegrunnlaget.
Det bør være en ingeniørgeolog med minimum 3 års relevant erfaring som har hovedansvar for
oppfølging av tunnelarbeidene og utsprengning i dagsonen i det daglige. De største utfordringene
vil være sikring av påhuggsområdene, utsprenging av høye skjæringer ved Saragammen samt
kryssing av svakhetssoner/ sprekkesoner i tunnel. I tillegg må det være kontrollingeniører med
bergteknisk/ingeniørgeologisk kompetanse som følger skiftordningen til entreprenøren.
3.13 Sikringsmengder og bergklassifisering
Ut i fra ingeniørgeologisk tolkning basert på flybilder og observasjoner i felt er det i tabell 4 laget
en oversikt over prosentvis fordeling av bergklasser for Rypefjordtunnelen.
Bergklasse
A/B
C
D
E
Q - verdier
10 - 40
4 – 10
1–4
0,1 – 1
Kartlagt %-vis fordeling langs tunnelen
54 %
24 %
12 %
9%
Tabell 3: Kartlagte bergklasser for Rypefjordtunnelen
Tabell 3 viser sikringsklasser med grunnlag for forventede sikringsmengder som er veiledende for
mengdene som er forventet for de forskjellige bergklassene.
Ramboll
22 (23)
Tabell 4 viser Tabell 7.1 fra Håndbok N500
Dette gir følgende beregnede sikringsmengder for tunnelen (mengdene er regnet ut ved et
regneark der mengdene i tabell 4 er koblet mot kartlagte bergklasser i tabell 3):
Radielle bolter: 7000 stk (4,66 stk/lm)
Sprøytebetong: 5600 m3 (2,95 m3/lm)
Forbolter: 1600 stk (regnet med spiling i hele tverrsnittet for halvparten av buene)
Sprøytebetongbuer: 39 stk
Det er viktig å merke seg at overnevnte klassifisering er en tolkning av de mest sannsynlige
forholdene basert på eksisterende grunnlag.
For skjæringene kan det forventes i størrelsesorden 1 bolt/10 m2 skjæringsareal. Pga av grøftens
bredde ved Saragammen vil det bli mindre behov for nett og sprøytebetong.
4.
VIDERE ARBEIDER

Rambøll
Mekaniske egenskaper til berg for anvendelighet til veiformål:

Los Angeles-test

Test av flislighet (kornform)

Micro-Deval
23 (23)

Det anbefales tilstandsregistrering av bygninger innenfor en korridor på 100 m fra
tunneltraseen med fotodokumentasjon.
REFERANSER
1. Bergmekanikk, A. Myrvang, 2011
2. Kartgrunnlag fra Statens vegvesen
3. Kvartærgeologisk kart, 1:250 000, NGU, www.ngu.no.
4. Ortofoto fra Statens vegvesen.
5. www.Skrednett.no , skredatlas fra NVE.
6. 8B-Rv94-hp10-Saragammen, Skredsikringsplan region nord 2011, SVV 2011
7. 8B-Rv94-hp10-Leirvikfloget, Skredsikringsplan region nord 2011, SVV 2011
8. Yd07_05, Skredsikringsplan region nord 2011, SVV 2011
9. Google maps
10. Grunnvannsdatabasen Granada
11. Tunnelalternativer for ny Rv 94 Hammerfest sentrum. Ingeniørgeologisk rapport til
kommunedelplanen Statens vegvesen Region nord, Ressursavdelingen, 2009
12. Refraksjonsseismisk profilering RV94 Hammerfest juni 2013, R&P Geo Services AS
13. Bergrunnskart NGU, 1:250 000, NGU, www.ngu.no.
14. Utfylling Rypefjord. Geoteknisk bistand (analyse av datarapport fra utført grunnboring i
innerst/sør i Rypefjord), Sweco, 2007)
15. 2012072836-119_geoteknikk_Saragammen-Jansvannet, Statens Vegvesen Region nord,
2014
VEDLEGG
Vedlegg
Vedlegg
Vedlegg
Vedlegg
Vedlegg
Vedlegg
Vedlegg
Vedlegg
Vedlegg
Vedlegg
Vedlegg
1 Oversiktskart over reguleringsplan
2 Bergrunnskart med sprekkerose og svakhetssoner
3 Kvartærgeologisk kart
4 Sikring mot snøskred ved Saragammen
5 Aktsomhetskart snøskred
6 Aktsomhetskart steinsprang
7 Tunneltverrsnitt
8 Rypefjord seismikk utlegg
9 Seismikk dybder Rypefjord
10 Rypefjord grunnboringer
11 Bilder
Ramboll
ri ng
R=
ì
+5.72
20
A=
1
210
0
20
5
ì
R=
10
100
R=ì
400
60
0
630 01
R=2
0
R=
R=
ì
30
0
R=2 5
0
+6.70
+ 6.21
+ 5.92
2
A= 22
63 00
ì
R=
+ 6.47
50
10 60
+ 6.20
R=4 5
100
Pa
r ke
0
215
0
00
R=
ì
0
62
±
A= 70
R=1 00
2200
1
50
+4.63
5
20
0
1:1,
A=
2
+ 5.94
20
300
3.3%
0
A= 32
R=ì
200
19
5
40
R=
al
A= 27
R=
60
1
hu
gg
18
5
D
10
D
6 00
Po
rt
19
0
På
0
ca
0
0
. p
r
. 18
6
0
D
A= 22
0
180
0
D
175
0
D
D
170
0
D
D
D
165
D
160
0
0
D
D
155
D
150
D
D
D
145
0
D
D
D
0
D
D
D
0
D
R= ì
140
0
135
130
125
D
0
D
D
0
D
D
0
D
D
0
D
120
D
D
115
0
D
110
0
D
D
105
0
A= 27
0
100
0
950
900
850
80
0
D
D
D
75
0
0
0,1
0,2
0,4 Kilometers
65
0
D
R
D
=8
00
D
D
70
0
D
D
D
60
0
D
l
ca
0
50
gg
.
pr
.
0
45
2
A=
D
20
r ed
Sk
gr
t
øf
0
35
R=
P2
0
40
200
1:2
ì
300
15
250
612 00
150
2
A=
0
R=
8
0
44
P3
D
R=ì
ta
hu
30
0
ì
R=
0
55
01
På
r
Po
D
6
10
350
Tegnforklaring
D
D
svakhetssone
Bergarter
60, Kvartsitt. arkose. forgneiset
82, Båndet åre-. slire. og øyegneis
R= 3
1
00
3
1 60
250
0
R=
R=11
03
R=1
8
0
+ 70 .0 2
+ 70 .7 0R=ì
0
35
07
03
r
sse
17
0
-p la
300
R=
R=16
100
500
09
30
0
R=4
500
ì
ì
4
+64 .2 4
R=
15 350
0
106
ì
4
R=
50
R=4
30
40
R=
5
R=
R=
RKJ-4
R=1
0
±
R=
R=
10-P
250
17
10
R=
0
ì
1
25
R= + 60 .2 6
40
250
R=3 3
50
+ 62. 7 8
200
+ 61. 8 2
R=1 7
R=40
+ 62. 3 0
RKJ-3
+ 52.03
+ 61. 6 2
200
+ 58. 1 9
1:
50.
R=
+ 61. 4 3
ì
50011
R=1
7
-0
0
R=50
20
+ 62.89
R=3
150
50
01
0
150
50
3
R=
ì
15
0
100
7000
20
R=2
100
0
0
1
R=20
19
R=
100
50
50
R=16 0
R=ì
50
R=ì
0
R=
16
R=ì
0
0
RKJ-2
+ 45.27
leringsplan
Go dkje nt regu
et"
"R ypeklubbe id
7.2%
jen
t re
gu
ler
ing
sp
lan
+ 36.86
dk
36
50
37
00
Go
R=
ì
107
00
36
A=
00
50
R=
90
3550
A=66
R=ì
3500
A=60
3450
R=13
0
A=6
0
34
00
R=ì
A=7
5
3350
R=100
A=9
0
3300
R=ì
3250
A=1
30
32
00
30
0
31
50
R=
66000
R= ì
+ 25. 02
+ 23. 62
5, 0 5
2
2
0 ,
0
0
0
6
2
0
0
31
00
18
1:1,5
50
6 ,
2
R=15
,
7
2
A=
, 0 0
0
,
8
2
R=15
2, 0 0
7
0
8, 0 0
2
0
0
R=ì
0
50
R=
ì
30
30
A=
18
0
29
R=2
50
29
00
50
00
A=85
28
50
R=125
2800
10700
2750
A=56
+ 11. 11
A=79
61500
2700
R=ì
R=ì
0
5
R=250
R=
R=ì
A=79
2650
A=70
100
2600
R=75
R=ì
R=100
61400
R=50
2550
A=7
ì
R=
5
garas
av
i g ering
tt n
Fly
plass
Ny
je.
R=15
25
+ 9. 11
0%
ì
R=
3.
+ 9. 0 1
00
0
R=6
ì
R=
24
50
0
A=7
0
240
R=100
0
240
A=60
R=150
Byg gegrense
A=61
2350
1 :1 ,5
613
A=70
2300
00
10602
R=ì
30
50
R=ì
R=
R=ì
2250
0
A=75
R=100
2200
g
erin
rk
0
215
+ 6.2 0
R=
00
A=7
0
620
R=ì
0
Pa
100
+5.7 2
+ 6.7 0
50
R=ì
ì
+ 6.4 7
R=4 5
+6.2 1
A=1
20
+5.9 2
1060
2
A=
22
R=ì
0
R=
300
R=2 5
63000
2100
50
400
R=
ì
20
100
01
R= ì
106
63001
R= 2
50
,5
+ 4.6 3
1:1
20
00
A=
+ 5.9 4
22
0
300
3.3 %
A=3
2
ì
200
R=
19
A= 27
40
Por
tal
R=
50
00
R=6
00
19
Påh
ugg
ca.
18
106
50
pr.
186
0
01
0
A=2
20
180
175
0
170
0
165
0
160
0
155
0
150
0
145
0
R=ì
140
0
135
0
130
0
125
0
120
115
110
105
0
0
0
A=27
0
100
0
0
950
900
850
80
75
0
0
80
0
70
0
R=
65
0
60
0
106
55
01
0
350
hu
R=ì
På
al
.
ca
0
50
rt
gg
Po
.
pr
300
45
0
R=80
44
P3
0
250
61200
P2
0
40
200
A=2
20
ft
ì
R=
ed
grø
Skr
35
R=ì
37
100
300
R=
ì
R=15
R=
0
ì
P1
A=2
00
s
R=9 St e n ge
15
250
P5
50
106
R=ì
P4
0
01
0
R=12
650
R=
20
1:3
0
1:2
150
R
=
R=4
R=
ì
15
0
t
22
A=
0
røf
edg
Skr
10
0
50
0 0,1 0,2
0,4 Kilometers
0
R=
ì
0
-5
00
-1
2
13
50
-1
A=
-2
R=
25
0
00
-2
50
Tegnforklaring
OBJTYPE, JORDART
Breelvavsetning (Glasifluvial avsetning)
Breelvavsetning (glasifluvial avsetning)
Morenemateriale, usammenhengende eller tynt dekke over berggrunn
Morenemateriale, usammenhengende eller tynt dekke over berggrunn
Skredmateriale, sammenghengende dekke, stedvis med stor mektighet Skredmateriale, sammenhengende dekke, stedvis med stor mektighet
100
±
3
R= 3
1 6
0
R
=
1
1
250
R=
1 3
9 ,
8
200
ì
3
10
1 3
R=
0
0
R
=
8
ì
0
35
106
+ 6
4 . 2 4
ì
500
ì
07
03
6
0
er
17
1
a ss
1
=
R
25 0
0
25
R=
250
40
+
0 . 2 6
6
R= 3 3
50
10
0
17
10
R=
R=
-P
ì
300
=
- pl
500
R=
R
100
09
30
0
15
0
350
R=
R= 4
4
R=
R= 4
4
3 0
ì
R=
40
R=
5
50
0 . 7 0
7
R=
1
R=
150
R=
=
6 4
, 5
9
R= 4 0
50
50 0 0 8
+ 7
0 . 0 2
+
R K J- 4
R
.7 8
2
6
+
20
.8 2
1
6
+
0
R=4
.3 0
2
6
+
R= 1 7
R K J- 3
+52 .0 3
0
+5
.1 9
8
+
. 2
1
6
1:50.
200
R
50 0 1 1
=
.4 3
1
6
+
ì
R
1
7
20
-0
0
R
=
3
3
15 0
500
10
150
50
=
R=5 0
+62 .8 9
R
=
ì
15
0
10
R=2
100
0
0
70 0
20
0
R=
R=2
10 0
00
1
1 9
50
50
R=ì
0
R= 1 6
50
R=1
R=ì
0
R= ì
0
6
R K J- 2
0
+45 .2 7
g s p la n
in
t r e g u le r
Go d k j e n
i e t "
e d
y p e k lu b b
"R
%
tr
+ 36 .8 6
00
k jen
eg
ule
r in
pla
gs
n
36
ì
00
R=
50
37
od
2
G
7.
107
A=
36
00
50
R=
90
35 5 0
A=6 6
R=ì
35 0 0
A=6 0
34 5 0
R=1
30
A=6
34
00
0
R=ì
A=7
5
33 5
0
R=1 0 0
A=9
0
33 0 0
50
R=ì
32
00
A=1
30
32
30
0
31
R=
0
50
5 .0 2
2
+
R= ì
66 0 0
3 .6 2
2
+
,0
5
2
2
,0
5
,
5
=
1
5
,0
6
2
R
31
18
:1
,0
6
2
0
50
1
00
,0
8
2
R
=
1
5
A=
,0
7
,0 2
7
2
,0
8
2
R= ì
0
30
0
ì
5
R=
30
A=
18
0
29
29
0
0
0
00
50
A=8
5
R=2
50
28
5
0
R=1 2 5
28 0
10 7 0 0
27 5 0
A=5 6
+
1. 1
27 0 0
A=7
9
61 5 0 0
R= ì
R= ì
5
0
=
R=2 5 0
R
= ì
R
A=7 9
26 5 0
26 0 0
A=7 0
1 0 0
= 7 5
R
R=1
= ì
R
0
00
25
=5
R
61 4 0
0
50
ì
A=7
=
R
5
je .
ra s
g a
a v rin g
tin g s e
s
l ty lp a
F
y
N
= 1 5
R
=
R
6
25
+9
.1
3.0%
ì +9
.0 1
00
0
=
R
R=
ì
24
50
A=7
0
24 0
0
0
R=1 0
0
24 0
A=6 0
R=1 5 0
s e
By g g e g r e n
A=6 1
23 5 0
: ,5
1
23 0 0
613
A=7 0
00
10 6 0 2
R
3 0
=
ì
22 5 0
50
R=ì
R=
R= ì
0
A=7 5
R=1 0 0
22 0 0
ng
ke
ri
0
21 5
0
+ 6
. 2 0
R=
100
+ 5
. 7 2
+ 6
. 7 0
50
R=ì
ì
+ 6
. 4 7
R= 4 5
Pa
r
ì
00
A=7
0
620
R=
+6
. 2 1
00
20
30
ì
0
=
R=
R
R=
ì
20
100
01
R=
ì
106
50
63 0 0
1
400
21
0
R= 2 5
0
A=
2 2
63 0 0
R=
+ 5
. 9 2
2
A=1
10 6
0
2 5
0
20
0
00
A=
+ 5
. 9 4
22
. %
3
300
1:
1,
5
. 6 3
4
+
A=
3 2
ì
19
200
R=
R=
4 0
al
A=
2 7
00
R=6
00
Po
rt
19
50
På
hu
18
106
gg
50
ca
.
p r.
18
60
01
0
A=2
20
18 0
17 5
17 0
16 5
16 0
15 5
15 0
14 5
0
0
0
0
0
0
R=ì
14 0
0
0
13 5
13 0
12 5
12 0
0
0
0
0
11 50
11 00
10 5
0
0
A=2
70
10 0
95 0
90 0
85
80
75
0
0
80
0
70
0
0
R=
65
60
106
55
01
0
350
a
l
h
R=
ì
På
t
g
g
c
50
r
u
Po
0
a
.
p
r.
300
4
3
P
4
45
R
=
8
0
0
0
0
61 2 0
20
=ì
R
0
1
P
0
90
t e
S
s
n ge
A=2
25
0
50
106
01
R=
65
0
R
0
=
1
2
ì
20
1: 3
R=
ì
15
22
0
Sk
r
e
dg
r
ø
ft
0
A=
10
0
50
0
R=
ì
-5
0
-1
00
13
2
-1
A=
50
-2
0
R=
25
0
0
-2
50
15
0
5
R=
=
dg
rø
ft
0
100
1
=
R
30
ì
=
R
R
re
35
1: 2
150
R=ì
7
5
P
4
P
0
A=2
Sk
=3
R
0
R= 4
40
200
ì
250
R=
2
P
0
0
Tegnforklaring
0 0,1 0,2
0,4 Kilometers
Snøskred Aktsomhetskart utløpsområde
Snøskred Aktsomhetskart løsnesområde
Rv. 94 Saragammen – Jansvannet
Aktsomhetskart snøskred
100
3
R= 3
1 6
0
R
=
1
1
250
R=
1 3
9 ,
8
200
ì
3
10
1 3
R=
0
0
R
=
8
ì
0
35
106
+ 6
4 . 2 4
ì
500
ì
07
03
6
0
er
17
1
a ss
1
=
R
25 0
0
25
R=
250
40
+
0 . 2 6
6
R= 3 3
50
10
0
17
10
R=
R=
-P
ì
300
=
- pl
500
R=
R
100
09
30
0
15
0
350
R=
R= 4
4
R=
R= 4
4
3 0
ì
R=
40
R=
5
50
0 . 7 0
7
R=
1
R=
150
R=
=
6 4
, 5
9
R= 4 0
50
±
50 0 0 8
+ 7
0 . 0 2
+
R K J- 4
R
.7 8
2
6
+
20
.8 2
1
6
+
0
R=4
.3 0
2
6
+
R= 1 7
R K J- 3
+52 .0 3
0
+5
.1 9
8
+
. 2
1
6
1:50.
200
R
50 0 1 1
=
.4 3
1
6
+
ì
R
1
7
20
-0
0
R
=
3
3
15 0
500
10
150
50
=
R=5 0
+62 .8 9
R
=
ì
15
0
10
R=2
100
0
0
70 0
20
0
R=
R=2
10 0
00
1
1 9
50
50
R=ì
0
R= 1 6
50
R=1
R=ì
0
R= ì
0
6
R K J- 2
0
+45 .2 7
g s p la n
in
t r e g u le r
Go d k j e n
i e t "
e d
y p e k lu b b
"R
%
tr
+ 36 .8 6
00
k jen
eg
ule
r in
pla
gs
n
36
ì
00
R=
50
37
od
2
G
7.
107
A=
36
00
50
R=
90
35 5 0
A=6 6
R=ì
35 0 0
A=6 0
34 5 0
R=1
30
A=6
34
00
0
R=ì
A=7
5
33 5
0
R=1 0 0
A=9
0
33 0 0
50
R=ì
32
00
A=1
30
32
30
0
31
R=
0
50
5 .0 2
2
+
R= ì
66 0 0
3 .6 2
2
+
,0
5
2
2
,0
5
,
5
=
1
5
,0
6
2
R
31
18
:1
,0
6
2
0
50
1
00
,0
8
2
R
=
1
5
A=
,0
7
,0 2
7
2
,0
8
2
R= ì
0
30
0
ì
5
R=
30
A=
18
0
29
29
0
0
0
00
50
A=8
5
R=2
50
28
5
0
R=1 2 5
28 0
10 7 0 0
27 5 0
A=5 6
+
1. 1
27 0 0
A=7
9
61 5 0 0
R= ì
R= ì
5
0
=
R=2 5 0
R
= ì
R
A=7 9
26 5 0
26 0 0
A=7 0
1 0 0
= 7 5
R
R=1
= ì
R
0
00
25
=5
R
61 4 0
0
50
ì
A=7
=
R
5
je .
ra s
g a
a v rin g
tin g s e
s
l ty lp a
F
y
N
= 1 5
R
=
R
6
25
+9
.1
3.0%
ì +9
.0 1
00
0
=
R
R=
ì
24
50
A=7
0
24 0
0
0
R=1 0
0
24 0
A=6 0
R=1 5 0
s e
By g g e g r e n
A=6 1
23 5 0
: ,5
1
23 0 0
613
A=7 0
00
10 6 0 2
R
3 0
=
ì
22 5 0
50
R=ì
R=
R= ì
0
A=7 5
R=1 0 0
22 0 0
ng
ke
ri
0
21 5
0
+ 6
. 2 0
R=
100
+ 5
. 7 2
+ 6
. 7 0
50
R=ì
ì
+ 6
. 4 7
R= 4 5
Pa
r
ì
00
A=7
0
620
R=
+6
. 2 1
00
20
30
ì
0
=
R=
R
R=
ì
20
100
01
R=
ì
106
50
63 0 0
1
400
21
0
R= 2 5
0
A=
2 2
63 0 0
R=
+ 5
. 9 2
2
A=1
10 6
0
2 5
0
20
0
00
A=
+ 5
. 9 4
22
. %
3
300
1:
1,
5
. 6 3
4
+
A=
3 2
ì
19
200
R=
R=
4 0
al
A=
2 7
00
R=6
00
Po
rt
19
50
På
hu
18
106
gg
50
ca
.
p r.
18
60
01
0
A=2
20
18 0
17 5
17 0
16 5
16 0
15 5
15 0
14 5
0
0
0
0
0
0
R=ì
14 0
0
0
13 5
13 0
12 5
12 0
0
0
0
0
11 50
11 00
10 5
0
0
A=2
70
10 0
95 0
90 0
85
80
75
80
0
70
R=
65
60
106
55
01
0
350
a
l
h
R=
ì
På
t
g
g
c
50
r
u
Po
0
a
.
p
r.
300
4
3
P
4
45
R
=
8
0
0
0
0
61 2 0
20
=ì
R
0
1
P
0
90
t e
S
s
n ge
A=2
0
01
2
R
0
=
1
20
65
R=
ì
15
22
0
Sk
r
e
dg
r
ø
ft
0
A=
15
25
106
R=
0
dg
rø
ft
Tegnforklaring
Steinsprang Aktsomhetskart utløpsområde
Steinsprang Aktsomhetskart løsneområde
0
5
50
1: 3
ì
0
100
1
=
R
R=
=
0
0
0
30
ì
=
R
R
re
35
1: 2
150
R=ì
7
5
P
4
P
0
A=2
Sk
=3
R
0
R= 4
40
200
ì
250
R=
2
P
0
0
0
10
0
0 0,1 0,2
0,4 Kilometers
50
0
R=
ì
-5
0
-1
00
13
2
-1
A=
50
-2
0
R=
25
0
0
-2
50
Oversiktsplan rv. 94 Saragammen – Jansvannet
Aktsomhetskart steinsprang
Rypefjordtunnelen
3
4,6
T12,5 med gang- og sykkelveg
Lengde: ca. 1430 m
0,5
3
1,25
3,5
3,5
0,25 1
12,5
Tunnelprofil T12,5 med gang- og sykkelveg
Utlegg 1
Borhull 3
Borhull 2
Borhull 1
Utlegg 2
0
5 10
20 Meters
Utlegg 1: Start - Stopp: 34W 598837 7838576 UTM - 34W 598885 7838614 UTM
Utlegg 2: Start - Stopp: 34W 598856 7838569 UTM - 34W 598863 7838608 UTM
Borpunkt 1: 34W 598843 7838581 UTM
Borpunkt 2: 34W 598860 7838595 UTM
Borpunkt 3: 34W 598880 7838609
UTM
O
T
N .
M
PPDRAG
1
08.02.13
REV. DATO
ENDRING
TEGNINGSSTATUS
SVR
TEGN
Rv. 94 omkjøringsalternativer
Hammerfest kommune
KONTR GODKJ
OPPDRAG NR.
6120812
ÅLESTOKK
INNHOLD
Topografisk kart
OPPDRAGSGIVER
Statens Vegvesen region Nord
EGN
001
R
REV.
Rambøll Norge AS – Region Midt-Norge
P.B. 7493 Mellomila 79, N-7018 Trondheim
TLF: 73 84 10 00 – FAX: 73 84 10 60
Geophysical Survey,
Hammerfest, Norway
for Statens Vegvesen
Figure 9.2. Rypefjord Line 2.
12
Bilde tatt 90° på påhugg Saragammen mot sørøst.
Lineament og mulig svakhetssone langs linjen.
Saragamdalen som representerer en svakhetssone krysser linjen ca mellom pelnr. 1120 – 1170 med ca
30°.
Mindre myrparti nedenfor toppunktet over linjen på vei ned mot Rypefjord.
Bilde tatt ned mot Rypefjord.
Bilde tatt inn mot påhugg Rypefjord. Svakhetssone som vil krysse linjen like etter påhugg vises som en
forsenkning i terrenget. Det er en støttemur under veien der sonen treffer dagens Rv94. Sonen er
undersøkt med tanke på tilstrekkelig overdekning.