I n fo r m as j o n
A rbeids tider
for s tøy ende
a rbeider
De som ønsker å motta forhåndsvarsling til sin mobiltelefon, kan sende
SMS til 2252 med kodeord «Sandvika».
Ved stopp av varsling, sendes kodeord
«Sandvika stopp» til samme nummer.
Sprengning i dagen
Sprengning i området vil varsles med
korte signalstøt i ett minutt før detonasjonen. Etter sprengning høres et langt
signal som forteller at faren er over.
Finn din eiendom
OM PROS J EK T E T
Statens vegvesen skal bygge ny
trasé for E16 Sandvika–Wøyen
fra Kjørbokrysset til Vøyenenga.
Vegen skal bygges ut til firefeltsmotorveg og med en lang tunnel.
I tillegg skal vi bygge om lokalvegsystemet i Sandvika. Vi skal også
bygge gang- og sykkelforbindelser, nye vegbruer og støyskjermer.
På nettstedet webgis.no/E16-Sandvika
kan du se hvordan eiendommer er lokalisert i forhold til tunneltraséen. Her vil også
avstand mellom tunnel og nærliggende
bygninger fremkomme, samt fremdriften
i tunnelbyggingen. NB: webgis aktiveres
først i januar.
Tr a n s p o r t av m a s s e r
u t av t u n n e l e n
Steinmassene som sprenges ut i tunnelen
vil bli fraktet fra riggområdet i Jongsåsveien 6 via Kjørbotunnelen til Kadettangen. Massene skal benyttes til utvidelse
av badeplassen på området.
For nærmere informasjon om dette,
kontakt Bærum kommune.
I henhold til reguleringsplanen
skal arbeidene følge retningslinje for behandling av støy i
arealplanlegging, T-1442/2012.
• Nede i tunnelen kan det
pågå arbeider hele døgnet
• Det skal ikke pågå støyende
arbeider i tunnelen mellom
kl. 2300 og 0700
Byggeleder
Anne- Lise Gillebo
tlf. 958 90 095
e-post:
[email protected]
4
E 16 Sandv ika–Wøye n
• I dagen (oppe i terrenget)
vil det kunne pågå støyende arbeider i tidsrommet
0700–1900, etter dette kan
det pågå ikke-støyende
aktiviteter. Generell transport av masser, opplastinger
og nødvendig forflytning av
utstyr o.l. kan også skje etter
kl. 1900
Sprengningsarbeidene i tunnelen vil
i hovedsak pågå frem til slutten av
2016, men det vil også bli noen kortere
sprengningsperioder i 2017 og 2018.
Deretter følger supplerende arbeider
som vann- og frostsikring, telematikk,
elektro, og etter hvert asfaltering.
• Sprengningsarbeider i dagen
vil kun skje på hverdager
mellom kl. 1100 og 1200,
samt mellom kl. 1900 og
2000
– Naboene våre vil merke støy og rystelser fra sprengningene, men bygninger i
området vil normalt ikke ta skade av tunnelbyggingen, sier byggeleder for tunnelen, Anne-Lise Gillebo, og understreker at
det samme gjelder for naturen og miljøet.
• Transport av masser kan
foregå frem til kl. 2300
Nabokontakt
Oddrun Vågbø
tlf. 916 56 151
e-post:
[email protected]
n ov e m b e r 2014
B yg g e s t a r t i j a n u a r 2 0 1 5
Utbyggingsprosjektet ny E16 Sandvika –
Wøyen omfatter blant annet bygging av
den 2,3 km lange Bjørnegårdtunnelen.
Den vil gå fra Kjørbotunnelen i sør til
Bærumsveien i nord, med to tunnelløp
og til sammen fire kjørefelt. Tunnelen,
med tilhørende veganlegg, skal være klar
for trafikk høsten 2019. I januar 2015 braker det løs – bokstavelig talt.
• Lørdager kan det pågå
støyende arbeider fra
0800–1600
KONTAKTPE RSONER
Prosjektleder
May Bente Hiim Sindre
tlf. 928 55 543
e-post:
[email protected]
Nå skal vi bygge
Bjørnegårdtunnelen
14-2109 [email protected] Foto: Statens vegvesen
G r atis SMS-va r sling
fø r sprenginger
På vakt mot setningsskader
Et omfattende forarbeid er gjort før tunneldriften starter. Geologien (grunnforholdene) i området er kartlagt og det er utført
grundige vurderinger av hvilke områder
som kan bli påvirket av arbeidene. Grunnvann, løsmasser, natur, bebyggelse og
infrastruktur har vært sentrale faktorer
i dette forarbeidet.
– Basert på dette har vi satt strenge krav
til tetting av tunnelen, og vi vil følge det
opp nøye. Grunnvannsnivå og poretrykk
i bakken måles jevnlig. Hvis grunnvannsnivået synker, pumpes vann inn i grunnen
slik at nivået holdes stabilt. Som en ekstra
kontroll utføres setningsmålinger på bygninger i nærliggende områder i anleggsperioden.
Bildet viser Kjørbokollen, Kjørbo vest og Jong etter at E16 er ferdig bygget.
A n l e g g s s tøy o g r ys te l s e r
Fjellforholdene og avstanden til tunnelen
avgjør om naboer merker støy og rystelser
fra arbeidene. Hus som er fundamentert på
fjell er mindre utsatt for setninger enn hus
som er fundamentert på løsmasser, men
det er hus fundamentert på fjell som merker vibrasjonene best.
– Sprengningsarbeidene vil kunne merkes
opp til flere hundre meter unna anleggsområdene. Noen av bygningene som
ligger i umiddelbar nærhet vil også høre at
vi borer og pigger inne i fjellet, sier Gillebo,
og legger til at fremdriften for tunnelen vil
være ca. 15–20 meter per uke per tunnelløp i gjennomsnitt.
å pn e n a b omøter
Det arrangeres åpent informasjonsmøte for naboer onsdag 19. november
og mandag 24. november kl. 1800.
Begge møtene avholdes på Sandvika
videregående skole.
Fastsatte grenseverdier for rystelser fra
sprengingssalvene ligger under det som
normalt kan føre til skade på bygninger, og
løpende målinger skal sørge for at grensene overholdes.
Sandvika Ring
K I R K E RU D
VØY E N E N G A
Slik bygge s B JØRNEGÅ RDtunnelen
Lokalvegsystem (ikke ferdigstilt)
Ny lokalvegsystem
EMMA
H J O RT H
Ny E16
in j ek s jon
Det bores 40-50 hull rundt tunneltverrsnittet. Dybden på hullene varierer fra 15 – 21
meter, og bores med overlapp gjennom
hele tunnelens lengde. Sement pumpes
med høyt trykk inn i hullene, slik at den tetter sprekker i fjellet og hindrer innlekkasje
av vann.
F R A N Z E FO SS
B J Ø R N EG Å R D
RU D
HAMANG
BÆ RU M
SY K E H U S
SA N DV I K A
B oring og l a ding
Det bores hull som er ca. 5 meter dype.
Hullene fylles med sprengstoff.
SA N DV I K A
STA S J O N
Byggeleder E16
Bjørnegårdtunnelen
Anne-Lise Gillebo
Likevel vil nok mange oppleve sprengningene som meget ubehagelige og for noen
litt skremmende. Fra naturens side er vi
mennesker meget følsomme for rystelser
og merker derfor vibrasjoner som er flere
hundre ganger svakere enn nevnte grenseverdier. Men det behøver ikke være fare på
ferde selv om sansene våre roper varsku.
M i l j ø f o ku s
– Vi er opptatt av miljøet og omgivelsene,
men det er ikke mulig å gjennomføre et så
stort anlegg uten at omgivelsene påføres
støy og ulemper. Vi er derfor avhengig av
naboenes tålmodighet og forståelse, og
dette vil være et viktig bidrag til gjennomføringen, avslutter Gillebo.
M i l j ø o p pf ø l g i n g s p ro g r a m
I forkant av store anleggsprosjekter utarbeides alltid et miljøoppfølgingsprogram
(MOP). Programmet legger føringer for
hvordan ulike hensyn til miljø og omgivelser skal følges opp, og det innarbeides
i entreprenørenes kontrakter.
MOP ivaretar hensynet til blant annet
grunnvann, poretrykk i bakken, setninger
på bygninger/objekter, støv, støy og
rystelser fra anleggsarbeidet.
For naboer over/langs tunnel under bygging, er det i hovedsak setningsmålinger,
tilstandsregistreringer og rystelsesmålinger som er i fokus.
• Setningsmålinger Det etableres
små bolter (ca. 1,5–2 cm i diameter)
for setningsmålinger på grunnmuren
på bygninger innenfor gitte områder til
tunneltraséen og disse avleses jevnlig.
• Tilstandsregistrering
Bygninger innenfor definerte områder
tilstandsregistreres med film (video)
innvendig og utvendig før arbeidene
settes i gang i de enkelte områder. På
noen større industribygninger registreres kun utvendig status.
• Rystelsesmålinger Det etableres rystelsesmåler på eiendommer
over/ ved sprengningsområdene.
Disse flyttes etter hvert som tunnelen
drives fremover.
Den enkelte grunneier/ leilighetshaver blir
kontaktet direkte av våre utførende kontraktspartnere hvis ett eller flere av disse
2
tiltakene bør utføres på eiendommen. Å få
sin eiendom innlemmet i MOP er å anse
som et tilbud fra SVV, og vil ikke bli foretatt
på eiendommer hvor eier frasier seg dette.
MOP omhandler også retningslinjer for
trafikkavvikling, massetransport, utslipp til
luft, vann og grunn, avfall, visuelt miljø,
kulturmiljø, naturmiljø og friluftsliv.
S i k re d i n e l ø s e g j e n s t a n d e r
Sprengningsarbeidene følger NS81411:2013 « Måling av svinghastighet og
beregning av veiledende grenseverdier for
å unngå skade på byggverk». Standarden
skal sikre konstruksjoner og byggverk og
tar ikke hensyn til løsøre.
Vibrasjonene fra salvedetoneringene kan
medføre at løsøre og oppheng beveger
seg eller faller ned. Det er derfor viktig at
naboene går over fester og oppheng, samt
at knuselige, løse gjenstander sikres eller
pakkes bort i de perioder hvor sprengningsarbeidene er på det nærmeste.
I henhold til gjeldende rettspraksis er
naboer til prosjektet selv ansvarlige for
eventuelle skader som oppstår grunnet
manglende ivaretakelse av egne verdier.
Innmelding
av sk a de
Naboer som oppdager
bygningsskader de mener
kan ha sin årsak i anleggsarbeidene, bes melde disse
inn skriftlig til nabokontakt
Oddrun Vågbø. Oddrun har
lang erfaring med utfordringer
knyttet til tunnelarbeid, etter å
ha vært nabokontakt ved fire
tidligere tunnelprosjekter
i Asker og Bærum.
Skademeldingen må inneholde
beskrivelse av skaden, tidspunkt for når den oppsto, og
annen relevant informasjon.
Videre ber vi om at gårdsnummer/bruksnummer oppgis
sammen med skadeadressen.
Videre saksgang vil tradisjonelt være befaring av skaden
og innhenting av data fra MOP.
All informasjon knyttet til eiendommen vil bli oversendt eier
av eiendommen.
Se kontaktinformasjon på
baksiden.
Sprenging
Sprengingsprosessen tilpasses kvaliteten
på fjellet og det omliggende miljøet for å
unngå skader på hus. Sprengningen gjøres
med intervalltennere – det betyr at ikke alt
sprengstoffet detonerer samtidig. Det tar
opptil seks sekunder å sprenge hver salve.
U tl a s ting
Lastebiler frakter de utsprengte fjellmassene ut av tunnelen.
Rensk og sik ring
Løst fjell pigges ned med hydraulisk
hammer som gjerne er festet til en gravemaskin. Blokker og sprekker i tunneltaket sikres med tre eller fire meter lange
bolter. Boltene støpes fast med sement
i borehullet, og fjellet sikres med sprøytebetong. Fjellkvaliteten og stabilitetssikringen kontrolleres hele veien av erfarne
ingeniørgeologer fra Statens vegvesen.
3