I n fo r m as j o n A rbeids tider for s tøy ende a rbeider De som ønsker å motta forhåndsvarsling til sin mobiltelefon, kan sende SMS til 2252 med kodeord «Sandvika». Ved stopp av varsling, sendes kodeord «Sandvika stopp» til samme nummer. Sprengning i dagen Sprengning i området vil varsles med korte signalstøt i ett minutt før detonasjonen. Etter sprengning høres et langt signal som forteller at faren er over. Finn din eiendom OM PROS J EK T E T Statens vegvesen skal bygge ny trasé for E16 Sandvika–Wøyen fra Kjørbokrysset til Vøyenenga. Vegen skal bygges ut til firefeltsmotorveg og med en lang tunnel. I tillegg skal vi bygge om lokalvegsystemet i Sandvika. Vi skal også bygge gang- og sykkelforbindelser, nye vegbruer og støyskjermer. På nettstedet webgis.no/E16-Sandvika kan du se hvordan eiendommer er lokalisert i forhold til tunneltraséen. Her vil også avstand mellom tunnel og nærliggende bygninger fremkomme, samt fremdriften i tunnelbyggingen. NB: webgis aktiveres først i januar. Tr a n s p o r t av m a s s e r u t av t u n n e l e n Steinmassene som sprenges ut i tunnelen vil bli fraktet fra riggområdet i Jongsåsveien 6 via Kjørbotunnelen til Kadettangen. Massene skal benyttes til utvidelse av badeplassen på området. For nærmere informasjon om dette, kontakt Bærum kommune. I henhold til reguleringsplanen skal arbeidene følge retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442/2012. • Nede i tunnelen kan det pågå arbeider hele døgnet • Det skal ikke pågå støyende arbeider i tunnelen mellom kl. 2300 og 0700 Byggeleder Anne- Lise Gillebo tlf. 958 90 095 e-post: [email protected] 4 E 16 Sandv ika–Wøye n • I dagen (oppe i terrenget) vil det kunne pågå støyende arbeider i tidsrommet 0700–1900, etter dette kan det pågå ikke-støyende aktiviteter. Generell transport av masser, opplastinger og nødvendig forflytning av utstyr o.l. kan også skje etter kl. 1900 Sprengningsarbeidene i tunnelen vil i hovedsak pågå frem til slutten av 2016, men det vil også bli noen kortere sprengningsperioder i 2017 og 2018. Deretter følger supplerende arbeider som vann- og frostsikring, telematikk, elektro, og etter hvert asfaltering. • Sprengningsarbeider i dagen vil kun skje på hverdager mellom kl. 1100 og 1200, samt mellom kl. 1900 og 2000 – Naboene våre vil merke støy og rystelser fra sprengningene, men bygninger i området vil normalt ikke ta skade av tunnelbyggingen, sier byggeleder for tunnelen, Anne-Lise Gillebo, og understreker at det samme gjelder for naturen og miljøet. • Transport av masser kan foregå frem til kl. 2300 Nabokontakt Oddrun Vågbø tlf. 916 56 151 e-post: [email protected] n ov e m b e r 2014 B yg g e s t a r t i j a n u a r 2 0 1 5 Utbyggingsprosjektet ny E16 Sandvika – Wøyen omfatter blant annet bygging av den 2,3 km lange Bjørnegårdtunnelen. Den vil gå fra Kjørbotunnelen i sør til Bærumsveien i nord, med to tunnelløp og til sammen fire kjørefelt. Tunnelen, med tilhørende veganlegg, skal være klar for trafikk høsten 2019. I januar 2015 braker det løs – bokstavelig talt. • Lørdager kan det pågå støyende arbeider fra 0800–1600 KONTAKTPE RSONER Prosjektleder May Bente Hiim Sindre tlf. 928 55 543 e-post: [email protected] Nå skal vi bygge Bjørnegårdtunnelen 14-2109 [email protected] Foto: Statens vegvesen G r atis SMS-va r sling fø r sprenginger På vakt mot setningsskader Et omfattende forarbeid er gjort før tunneldriften starter. Geologien (grunnforholdene) i området er kartlagt og det er utført grundige vurderinger av hvilke områder som kan bli påvirket av arbeidene. Grunnvann, løsmasser, natur, bebyggelse og infrastruktur har vært sentrale faktorer i dette forarbeidet. – Basert på dette har vi satt strenge krav til tetting av tunnelen, og vi vil følge det opp nøye. Grunnvannsnivå og poretrykk i bakken måles jevnlig. Hvis grunnvannsnivået synker, pumpes vann inn i grunnen slik at nivået holdes stabilt. Som en ekstra kontroll utføres setningsmålinger på bygninger i nærliggende områder i anleggsperioden. Bildet viser Kjørbokollen, Kjørbo vest og Jong etter at E16 er ferdig bygget. A n l e g g s s tøy o g r ys te l s e r Fjellforholdene og avstanden til tunnelen avgjør om naboer merker støy og rystelser fra arbeidene. Hus som er fundamentert på fjell er mindre utsatt for setninger enn hus som er fundamentert på løsmasser, men det er hus fundamentert på fjell som merker vibrasjonene best. – Sprengningsarbeidene vil kunne merkes opp til flere hundre meter unna anleggsområdene. Noen av bygningene som ligger i umiddelbar nærhet vil også høre at vi borer og pigger inne i fjellet, sier Gillebo, og legger til at fremdriften for tunnelen vil være ca. 15–20 meter per uke per tunnelløp i gjennomsnitt. å pn e n a b omøter Det arrangeres åpent informasjonsmøte for naboer onsdag 19. november og mandag 24. november kl. 1800. Begge møtene avholdes på Sandvika videregående skole. Fastsatte grenseverdier for rystelser fra sprengingssalvene ligger under det som normalt kan føre til skade på bygninger, og løpende målinger skal sørge for at grensene overholdes. Sandvika Ring K I R K E RU D VØY E N E N G A Slik bygge s B JØRNEGÅ RDtunnelen Lokalvegsystem (ikke ferdigstilt) Ny lokalvegsystem EMMA H J O RT H Ny E16 in j ek s jon Det bores 40-50 hull rundt tunneltverrsnittet. Dybden på hullene varierer fra 15 – 21 meter, og bores med overlapp gjennom hele tunnelens lengde. Sement pumpes med høyt trykk inn i hullene, slik at den tetter sprekker i fjellet og hindrer innlekkasje av vann. F R A N Z E FO SS B J Ø R N EG Å R D RU D HAMANG BÆ RU M SY K E H U S SA N DV I K A B oring og l a ding Det bores hull som er ca. 5 meter dype. Hullene fylles med sprengstoff. SA N DV I K A STA S J O N Byggeleder E16 Bjørnegårdtunnelen Anne-Lise Gillebo Likevel vil nok mange oppleve sprengningene som meget ubehagelige og for noen litt skremmende. Fra naturens side er vi mennesker meget følsomme for rystelser og merker derfor vibrasjoner som er flere hundre ganger svakere enn nevnte grenseverdier. Men det behøver ikke være fare på ferde selv om sansene våre roper varsku. M i l j ø f o ku s – Vi er opptatt av miljøet og omgivelsene, men det er ikke mulig å gjennomføre et så stort anlegg uten at omgivelsene påføres støy og ulemper. Vi er derfor avhengig av naboenes tålmodighet og forståelse, og dette vil være et viktig bidrag til gjennomføringen, avslutter Gillebo. M i l j ø o p pf ø l g i n g s p ro g r a m I forkant av store anleggsprosjekter utarbeides alltid et miljøoppfølgingsprogram (MOP). Programmet legger føringer for hvordan ulike hensyn til miljø og omgivelser skal følges opp, og det innarbeides i entreprenørenes kontrakter. MOP ivaretar hensynet til blant annet grunnvann, poretrykk i bakken, setninger på bygninger/objekter, støv, støy og rystelser fra anleggsarbeidet. For naboer over/langs tunnel under bygging, er det i hovedsak setningsmålinger, tilstandsregistreringer og rystelsesmålinger som er i fokus. • Setningsmålinger Det etableres små bolter (ca. 1,5–2 cm i diameter) for setningsmålinger på grunnmuren på bygninger innenfor gitte områder til tunneltraséen og disse avleses jevnlig. • Tilstandsregistrering Bygninger innenfor definerte områder tilstandsregistreres med film (video) innvendig og utvendig før arbeidene settes i gang i de enkelte områder. På noen større industribygninger registreres kun utvendig status. • Rystelsesmålinger Det etableres rystelsesmåler på eiendommer over/ ved sprengningsområdene. Disse flyttes etter hvert som tunnelen drives fremover. Den enkelte grunneier/ leilighetshaver blir kontaktet direkte av våre utførende kontraktspartnere hvis ett eller flere av disse 2 tiltakene bør utføres på eiendommen. Å få sin eiendom innlemmet i MOP er å anse som et tilbud fra SVV, og vil ikke bli foretatt på eiendommer hvor eier frasier seg dette. MOP omhandler også retningslinjer for trafikkavvikling, massetransport, utslipp til luft, vann og grunn, avfall, visuelt miljø, kulturmiljø, naturmiljø og friluftsliv. S i k re d i n e l ø s e g j e n s t a n d e r Sprengningsarbeidene følger NS81411:2013 « Måling av svinghastighet og beregning av veiledende grenseverdier for å unngå skade på byggverk». Standarden skal sikre konstruksjoner og byggverk og tar ikke hensyn til løsøre. Vibrasjonene fra salvedetoneringene kan medføre at løsøre og oppheng beveger seg eller faller ned. Det er derfor viktig at naboene går over fester og oppheng, samt at knuselige, løse gjenstander sikres eller pakkes bort i de perioder hvor sprengningsarbeidene er på det nærmeste. I henhold til gjeldende rettspraksis er naboer til prosjektet selv ansvarlige for eventuelle skader som oppstår grunnet manglende ivaretakelse av egne verdier. Innmelding av sk a de Naboer som oppdager bygningsskader de mener kan ha sin årsak i anleggsarbeidene, bes melde disse inn skriftlig til nabokontakt Oddrun Vågbø. Oddrun har lang erfaring med utfordringer knyttet til tunnelarbeid, etter å ha vært nabokontakt ved fire tidligere tunnelprosjekter i Asker og Bærum. Skademeldingen må inneholde beskrivelse av skaden, tidspunkt for når den oppsto, og annen relevant informasjon. Videre ber vi om at gårdsnummer/bruksnummer oppgis sammen med skadeadressen. Videre saksgang vil tradisjonelt være befaring av skaden og innhenting av data fra MOP. All informasjon knyttet til eiendommen vil bli oversendt eier av eiendommen. Se kontaktinformasjon på baksiden. Sprenging Sprengingsprosessen tilpasses kvaliteten på fjellet og det omliggende miljøet for å unngå skader på hus. Sprengningen gjøres med intervalltennere – det betyr at ikke alt sprengstoffet detonerer samtidig. Det tar opptil seks sekunder å sprenge hver salve. U tl a s ting Lastebiler frakter de utsprengte fjellmassene ut av tunnelen. Rensk og sik ring Løst fjell pigges ned med hydraulisk hammer som gjerne er festet til en gravemaskin. Blokker og sprekker i tunneltaket sikres med tre eller fire meter lange bolter. Boltene støpes fast med sement i borehullet, og fjellet sikres med sprøytebetong. Fjellkvaliteten og stabilitetssikringen kontrolleres hele veien av erfarne ingeniørgeologer fra Statens vegvesen. 3
© Copyright 2024