1. No category

Ensomhetsmelding for Skien kommune
INNHOLD
1
PROSJEKTORGANISERING FOR ENSOMHETSMELDINGEN........................ 3
1.1 STYRINGSBIDRAG .............................................................................................. 3
1.2 PROSJEKTET HAR HATT FØLGENDE ORGANISERING: .............................................. 3
1.3 PROSJEKTETS HØRINGSRUNDE........................................................................... 3
2
STYRINGSDOKUMENTER ................................................................................ 4
2.1 STATLIGE STYRINGSDOKUMENTER...................................................................... 4

Helse- og omsorgstjenesteloven, kapittel 1: Formål og virkeområde........... 4

Folkehelsemeldingen «Mestring og muligheter».......................................... 4
2.2 KOMMUNALE STYRINGSDOKUMENTER ................................................................. 4

Skien sin visjon: «Skien den gode og inkluderende møteplass». ................ 4

Politiske vedtak, herunder:........................................................................... 4

Kommuneplanens samfunnsdel................................................................... 4

Folkehelsemeldingen 2013 til 2023, Skien kommune .................................. 4

Frivillighetsmeldingen .................................................................................. 4
3
KOMMUNENS FORSTÅELSE AV ENSOMHETSBEGREPET OG VALG AV
DEFINISJON ....................................................................................................... 5
3.1 ENSOMHET HAR MANGE ANSIKTER. ..................................................................... 5
3.2 DEFINISJON AV ENSOMHET ................................................................................. 5
4
BAKGRUNN FOR ENSOMHETSMELDINGEN .................................................. 6
5
ENSOMHET I NORGE ........................................................................................ 6
5.1 FIRE FAKTORER SOM DISPONERER FOR ENSOMHET .............................................. 7
5.1.1
Om man bor alene eller med partner ..................................................... 7
5.1.2
Subjektiv helseopplevelse og innvirkning på ensomhet ......................... 8
5.1.3
Alder, kjønn, etnisitet. ............................................................................ 9
5.1.4
Manglende Yrkes/skoletilknytning og utdanning. ................................. 10
6
TILTAK FOR Å FOREBYGGE OG REDUSERE ENSOMHET ......................... 11
6.1 STATLIGE TILTAK ............................................................................................. 11
6.1.1
Folkehelsemeldingen «Mestring og muligheter».................................. 11
6.1.2
Selvhjelp Norge ................................................................................... 11
6.2 TILTAK I SKIEN KOMMUNE SOM MOTVIRKER ENSOMHET ....................................... 12
6.2.1
Kommunens rolle ved forebygging og begrensing av ensomhet ......... 12
6.2.2
Eksempler på tiltak i kommunens kommunalområder som motvirker
ensomhet ............................................................................................. 12
6.3 EKSEMPLER PÅ TILTAK I FRIVILLIG SEKTOR ........................................................ 16
6.4 TILTAK STARTET AV FRIVILLIGE ILDSJELER VED BRUK AV SOSIALE MEDIER ............. 16
6.4.1
Tjukkasgjengen.................................................................................... 16
6.4.2
Venneklubben ...................................................................................... 17
7
OPPSUMMERING OG ANBEFALING TIL VIDERE ARBEID .......................... 17
7.1 OPPSUMMERING ............................................................................................. 18
7.2 ANBEFALINGER................................................................................................ 18
2
1 PROSJEKTORGANISERING FOR ENSOMHETSMELDINGEN
Ensomhetsmeldingen foreligger pr. september 2015. Den inneholder
 kommunens vurdering og forståelse av ensomhetsbegrepet
 en situasjonsbeskrivelse på landsbasis og for Skien kommune
 vurdering og beskrivelse av kommunens rolle med hensyn til forebygging og
begrensing av ensomhet
 forslag til tiltak som kan medvirke til å redusere ensomhet blant innbyggerne i
kommunen.
1.1
-
STYRINGSBIDRAG
Med meldingen forsøkes det å gi et bedre grunnlag for politisk og administrativ
styring, ved å prioritere innsatsområder på området forebygging av ensomhet.
kan medvirke til forbedret tjenestekvalitet
kan medvirke til forbedret kostnadseffektivitet
kan bidra til å realisere helselovgivningen og styringsdokumenter.
1.2
PROSJEKTET HAR HATT FØLGENDE ORGANISERING:
Oppdragsgiver:
Styringsgruppe:
Hovedutvalget for Helse og velferd
Hovedutvalget for Helse og velferd
Prosjektgruppe:
Prosjektansvarlig: Guro Winsvold, Kommunalsjef helse og velferd
Prosjektleder:
Inger Lillefjære, Rådgiver, Kommunalområde Helse- og velferd
Medlem:
Vegard Høgli, Kommuneoverlege
Det har vært gjennomført:
Ett møte med styringsgruppen
To møter med prosjektgruppen
Ett møte med Folkehelseutvalget
Ett møte Kommunalområdet Byutvikling, drift og kultur
Ett møte med Kommunalområde Oppvekst ved helsesøstre
Ett møte med Telemark Røde Kors ved Nettverksgruppa
Ett møte med Kirkens SOS i Telemark
1.3



PROSJEKTETS HØRINGSRUNDE
Det utlyses en generell invitasjon til innspill via annonsering på kommunens
nettside og distriktets aviser.
Meldingen sendes kommunens lokalutvalg med invitasjon til innspill fra
lokalområdene.
Prosjektgruppen konsulterer/rådfører seg med aktuelle kommunale enheter og
virksomheter under utarbeidingen av melding
3
2 STYRINGSDOKUMENTER
2.1

Helse- og omsorgstjenesteloven, kapittel 1: Formål og virkeområde.
1-1.


STATLIGE STYRINGSDOKUMENTER
Lovens formål, derunder punktene 1-3., som omhandler forebygging,
behandling og tilrettelegging for å fremme fysisk, psykisk og sosial
trygghet, helse og likeverd.
Lov om folkehelsearbeid
Kapittel 1. Innledende bestemmelser, § 1. Formål:
«Folkehelseloven skal bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse,
herunder utjevner sosiale helseforskjeller.
Loven skal sikre at kommuner, fylkeskommuner og statlige helsemyndigheter
setter i verk tiltak og samordner sin virksomhet i folkehelsearbeidet på en
forsvarlig måte. Loven skal legge til rette for et langsiktig og systematisk
folkehelsearbeid».
Folkehelsemeldingen «Mestring og muligheter»
Folkehelsemeldingen ble behandlet i Stortinget 21. juli 2015. Den bygger
videre på hovedlinjene i folkehelse-politikken som det var tverrpolitisk
tilslutning til da Stortinget behandlet Meld. St. 34 (2012–2013)
Folkehelsemeldingen. Regjeringen har valgt å legge hovedvekten på ny
politikk på områder som enten ikke har vært tilstrekkelig prioritert, eller som
krever nye løsninger
2.2
KOMMUNALE STYRINGSDOKUMENTER

Skien sin visjon: «Skien den gode og inkluderende møteplass».

Politiske vedtak, herunder:

Bystyrets vedtak i sak 196/14, Budsjett og økonomiplan 2015-2018.

Vedtak i Hovedutvalg for helse og velferd 28.1.2015, sak 1/15,
«Tilnærming til politiske vedtak i forbindelse med handlingsprogram for
helse og velferd 2015».

Kommuneplanens samfunnsdel

Folkehelsemeldingen 2013 til 2023, Skien kommune

Frivillighetsmeldingen

Handlingsplan 2015 for kommunalområde Helse og velferd
Oppdrag:
Utrede en «Ensomhetsmelding» med klare tiltak for forebygging av ensomhet. Det
skal være politisk representasjon i utarbeidelsen. Meldingen skal ut på høring i
kommunens virksomheter og frivillige organisasjoner.
4
3 KOMMUNENS FORSTÅELSE AV ENSOMHETSBEGREPET
OG VALG AV DEFINISJON
3.1
ENSOMHET HAR MANGE ANSIKTER.
Ensomhet bunner i ulike årsaker og føles og oppleves forskjellig fra person til person.
Det er vanskelig å sette klare ord på følelser, men vanligvis blir det beskrevet som
noe følelsesmessig ubehagelig og vanskelig. Det fører til dårlig trivsel og livskvalitet
når man ikke blir sett og inkludert i den grad man har behov for.
Det er betegnende at det norske språket ikke inneholder noen synonyme ord for
ensomhet. For det motsatte- ikke ensom, finner vi imidlertid flere uttrykk som
inkludering, samhold, fellesskap, og venner.
En definisjon på ensomhet kan lett virke lite beskrivende for tilstanden, så det er
ingen entydig definisjon av begrepet. Weiss (1973) skiller for eksempel mellom
emosjonell ensomhet – det at man mangler andre å være fortrolig med, og sosial
ensomhet – at man mangler sosiale nettverk.
I denne meldingen har vi likevel valgt å støtte oss på en enkel definisjon som flere
forskere har kommet til enighet om.
Vi har gjort valget ut ifra at:
 Det gir en grad av gjenkjennelse for de fleste.
 Den er lite stigmatiserende.
 Den er enkel å forstå.
 Den er enkel å operasjonaliseres i forhold til tiltak for å redusere ensomhet.
3.2
DEFINISJON AV ENSOMHET
Med ensomhet forstår vi: «Ensomhet er å oppleve et savn av ønsket kontakt med
andre. Den som er ensom, har mindre kontakt med andre eller dårligere innhold i
kontakten enn han eller hun ønsker.1.
Det er ikke nødvendigvis en sammenheng mellom det å være ensom og det å være
alene. Ut ifra dette kan man altså være helt alene og fornøyd med det, eller ha en
stor omgangskrets med mye sosial kontakt og føle seg ensom. Allikevel er
mennesker med få kontakter oftere ensomme enn de som har et stort nettverk.2
1
2
Peplau og Perlman 1982. Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Meeuwesen,L mfl.2001, Halvorsen, K. 2005
5
4 BAKGRUNN FOR ENSOMHETSMELDINGEN
Å føle seg ensom og isolert er vanligere enn man skulle tro, og de fleste av oss har
kjent på ensomhetsfølelsen fra tid til annen. Vi finner fenomenet ensomhet omtalt i
litteraturen fra lang tid tilbake, blant annet beskriver Bibelen flere steder mennesket
som sosial av natur. Allerede i skapelsesberetningen hører vi om Adam som var
ensom uten en partner.
Likevel er dette et tema som er vanskelig å snakke om. Den psykiatriske
sykepleieren Brita Nilsson mener det er greit å si at man er alene, men hvis man sier
at man er ensom så blottlegger man seg. Til tross for at flere enn hver 5. nordmann
føler seg ensom av og til eller oftere, betegnes ensomhet som vår tids siste tabu.
Følelsen av å være ensom forteller en om hvor lite man betyr i den store
sammenhengen. Man føler at man ikke utgjør noen forskjell for noen eller for
omgivelsene. Det å være ensom oppleves som skammelig, og derfor er den ikke
bare smertefull, den er også skamfull.
Dette kan sees som en sterk kontrast til at samfunnet er mer individualistisk i dag
enn tidligere. Det å være alene og utrette ting på egenhånd er forbundet med å være
vellykket, mens det å være ensom assosieres med tap og utilstrekkelighet. Og hvem
vil være venn med en taper?
Det gjør at noen velger å dekke over ensomheten og ønsker å fremstå som vellykket
med et stort nettverk.
5 ENSOMHET I NORGE
Så mange som 70 000 nordmenn har ingen nære fortrolige å henvende seg til når de
trenger noen å snakke med. Dette viser nyere forskning fra SSB og Nova i studien av
livsløp, generasjon og kjønn (LOGG).3 Studien ble foretatt blant 15000 nordmenn,
hvorav 21 % av de spurte svarte at de opplevde ensomhet av og til eller oftere.
Tallene samsvarer med en lignende spørreundersøkelse gjennomført av SSB sin
siste» Levekårsundersøkelse» fra 2008. Der svarer hele 28 prosent av befolkningen,
eller over 1 av 4, at de har vært plaget av ensomhet.4
Slike undersøkelser kan vise en tendens til at ensomhet er økende i Norge. Dette
underbygges av undersøkelser fra hjelpeorganisasjonene, blant andre fra Norges
Røde Kors.
Det er lite variasjon i resultatet, enten man bor i en by eller på landet. Resultatene fra
LOGG-undersøkelsene viser at storbyene ikke skaper så mye ensomhet, og
småstedene ikke trygger mot ensomhet slik som vi trodde tidligere. Man finner
imidlertid noe lavere grad av ensomhet i de mellomstore kommunene.
3
LOGG 2007 er en nasjonal undersøkelse gjennomført av Statistisk sentralbyrå og
forskningsinstituttet NOVA. Undersøkelsen består av den internasjonale studien Generations and
Gender Survey (GGS) og andre runde av den norske studien Livsløp, aldring og generasjon (NorLAG
4
Samfunnsspeilet, tidsskrift for Statistisk sentralbyrå
6
ENSOMHET RAMMER ALLE ALDERSGRUPPER: Grafikken viser tall fra
Levekårsundersøkelsen 2008.
Foto: Scanpix, Grafikk/Kenneth Lauveng. Kilde: VG Forbruker
5.1
FIRE FAKTORER SOM DISPONERER FOR ENSOMHET
De faktorene som har størst innvirkning på ensomhet er:
 om man bor alene eller med partner
 subjektiv opplevelse av å ha en dårlig helse
 alder og kjønn
 manglende yrkes/skoletilknytning
Mangel på vennskap forekommer oftest hos personer som er sårbare på flere av
disse områdene samtidig. (levekårsundersøkelsene i 2002 og 2005).
De som bor alene, personer med dårlig helse, kvinner og personer med manglende
yrkestilknytning er oftere ensomme enn andre. I tillegg er ensomhet mer utbredt i
grupper med lav utdanning, sammenlignet med andre utdanningsgrupper.
De forholdene som har sterkest forklaringskraft, er samboerskap og helsetilstanden.
5.1.1 Om man bor alene eller med partner
I løpet av de siste 25 årene har andelen aleneboende økt. Samtidig har det blitt mer
vanlig å ha venner som sine nærmeste fortrolige, populært omtalt som vår tids nye
familie (Sosiale indikatorer i Samfunnsspeilet 5-6/2008). Overalt i landet har man
omtrent like mye kontakt med gode venner. Men mye tyder på at kontakt med venner
og naboer ikke kan erstatte nær kontakt med en partner (Thorsen og Blekesaune
2004).
7
5.1.2 Subjektiv helseopplevelse og innvirkning på ensomhet
Sammenhengen mellom ensomhet og innvirkning på helse kan fort bli som en ond
sirkel. Når man føler seg ensom blir livskvaliteten dårlig, og hvis man føler seg
ensom over lang tid øker risikoen for fysisk og psykisk sykdom. Sykdom øker igjen
risikoen for ensomhet.
En stor metaanalyse fra 2010 viser at farene ved ensomhet kan sammenliknes med
det:
 å røyke 15 sigaretter om dagen
 å ikke trene
 å være alkoholiker
 å være overvektig
I tillegg viser LOGG - undersøkelsen at ensomhet gir større fare for psykiske
helseutfordringer. I Harvard University - undersøkelsen fra 20125 kom det frem at
middelaldrende som bor alene har 24 prosent større sjanse for å dø av
hjertesykdommer enn ikke - ensomme. På motsatt side kan det også vises til at
sosiale forbindelser, familie, vennekrets og arbeidskolleger øker sjansene til et langt
liv med 50 prosent.6
Tre ganger så mange av dem som subjektivt opplever at de har dårlig helse,
opplever også ensomhet, sammenlignet med dem som sier de har utmerket/meget
god helse. Også andre undersøkelser viser at mennesker med dårlig helse er mer
ensomme. 7 Det er større sammenheng mellom ensomhet og psykisk helse enn
mellom ensomhet og fysisk helse.
Ensomme mennesker er ofte mindre aktive og har en mer usunn livsstil enn andre.
Undersøkelsen viser at ensomme mennesker spiser mer usunt, og at dette i seg selv
kan være helsefarlig.
Dette kan bunne i så enkle og forståelige forklaringer som at det er lettere å komme
seg ut når man er sammen med venner enn om man er alene.
Det er også mer sannsynlig at en lager sunn mat med flere råstoffer når flere skal
spise sammen enn om man steller bare til seg sjøl.
Noen forklaringer finnes i kroppens fysiologiske prosesser, som gjør at ensomhet kan
svekke immunforsvaret.8 Ensomme mennesker produserer for eksempel mindre
betennelsesdempende proteiner enn ikke-ensomme, og dette kan føre til blant annet
diabetes 2, Alzheimers sykdom og leddgikt.
Ensomhet kan føre til depresjoner og andre psykiske helseplager/sykdom, fordi
hjernen produserer stresshormoner som for eksempel kortisol når man er ensom.
Sosial omgang kan faktisk hjelpe en med mild eller moderat depresjon sier professor
Bruce Rabin9.
5
«Living Alone and Cardiovascular Risk in Outpatients at Risk of or With Atherothrombosis»
6
Helseeffekt, samfunnsansvar.
Berg mfl. 1981, Tornstam 1988, Lunaigh og Lawlor 2008
8
Undersøkelse foretatt av Ohio State University i 2013.
9
Professor Bruce Rabin, forsker og professor ved University of Pittsburg Medical Center
7
8
Leder i Norsk forening for allmennmedisin, Gisle Roksund, mener at legene må
vurdere den samlede risiko for fremtidig sykdom, og ikke ensidig fokusere på tobakk,
overvekt og trim. Roksund mener at samfunnet i større grad må se det enkelte
menneskes helse i et livsløpsperspektiv, hvor en vurderer sosiokulturelle, relasjonelle
og personlige forhold.10
Dette er helt i tråd med intensjonen bak Folkehelsemeldingen «Mestring og
muligheter», som ble godkjent i statsråd 27. mars 2015. Her blir tiltak for å fremme
psykisk helse og forebygge ensomhet en viktig del av folkehelsepolitikken.
Regjeringen vil at psykisk og fysisk helse skal likestilles og at det skal sees på
sammenhengene for hvordan de påvirker hverandre. Det er et mål at flere skal
oppleve god psykisk helse og at de sosiale forskjellene i psykisk helse skal
reduseres.
I samarbeid med frivillige organisasjoner og KS ønsker de å tilrettelegge for et
samfunn og et lokalmiljø som i større grad forebygger ensomhet og fremmer
mestring, tilhørighet og opplevelse av mening.11
5.1.3 Alder, kjønn, etnisitet.
Ensomhet er mer utbredt blant kvinner (24 %) enn menn (18 %). I LOGG-studien
finner vi at relativt flere kvinner enn menn sier at de opplever ensomhet. Kvinner er
vanligvis gift med eldre menn, lever lenger enn ektefellen, bor oftere alene, og får
flere helseplager. Også andre undersøkelser viser at ensomhet er mer utbredt blant
kvinner enn blant menn, også i parforhold.
Menn anses å være mindre sosiale enn kvinner og levekårsundersøkelsen 1998
(Sosialt utsyn 2000) viser at menn har færre nære venner enn kvinner har. Ofte har
menn sin kone som nærmeste og eneste fortrolige. 12
Undersøkelsen viste også at ensomheten er mest utbredt i aldersgruppen fra 80 år
og oppover (32 %), men ensomhet blant eldre i Norge og Norden er lavere enn i
sydligere land. Velferd og velferdsstatens goder bidrar til at man har større mulighet
for mestring for å kompensere for tap av forskjellig karakter.
Ensomhet er også utbredt i aldersgruppen 18–29 år (23 %). Årsakene er
sammensatte, men vi vet fra ny forskning at 30 % av de som dropper ut av
videregående skole svarer at de er ensomme. Funnene viser at det er den sosiale
opplevelsen av skolehverdagen som i størst grad påvirker elevens tanker om å
avslutte skolegangen. Faktoren «sosial opplevelse» inkluderer både opplevelse av
ensomhet, eller mangel på venner, og mangel på sosial relasjon til læreren. 13
Ensomhet rammer ofte de unge hardere enn de eldre, fordi unge i større grad mener
at årsaken til ensomheten finnes i dem selv. De tror de er ensomme fordi de ikke
10
Samfunnsspeilet, 2009/1 Sosial kontakt og ensomhet. Sosial kontakt og ensomhet. Forfatter Kirsten
Thorsen, Sten-Erik Clausen
11
Folkehelsemeldingen.
12
Andersson 1982, Peplau og Perlman 1982, Quereshi og Walker 1989, Thorsen 1990, Barstad 2000
13
Forskningsresultatene til professor Per Frostad og førsteamanuensis Per Egil Mjaavatn
9
strekker til, eller er annerledes enn andre. I en undersøkelse gjort for Røde Kors,
kommer det fram at mange unge ønsker å holde ensomhet skjult.
Sosiale medier som Facebook, Instagram, SnapChat, YouTube og Twitter har gjort
avstanden liten og det er lett å dele informasjon og opplevelser.
45 % av de som er på sosiale medier er helt eller delvis enig i at de sosiale mediene
bidrar positivt i deres «virkelige liv». 14 Bruk av sosiale medier har imidlertid en annen
og mørkere side. Man måler populariteten sin i antall «Likes» og kan enkelt
sammenlikne seg med andre. Fordi mange pynter på hvordan de fremstiller livet sitt
ved kun å vise fram de gode sidene, er det fort å føle seg underlegen alle andre.
De eldre kan i større grad tenke at det skyldes åpenbare forhold som sviktende helse
og liknende, en skjebne de deler med andre de kjenner. Tilsvarende tendenser er
også funnet i andre internasjonale studier. (Samfunnsspeilet)
Minst ensomhet er det blant unge voksne, personer i etableringsfasen og de voksne
etablerte15. Unntaket her er personer i 40 – årene med funksjonshemning.
Det finnes lite forskning på ensomhetsopplevelse hos flyktninger og asylsøkere.
Likevel vet vi at mange ensomhetsdrivende faktorer rammer disse gruppene. De har
forlatt familie, venner og fødeland og skal integreres i en ny kultur, lære et nytt språk,
komme i arbeid og få nye venner.
Mange lider av posttraumatisk stress etter opplevelser i hjemlandet, og «psykiske
lidelser er vanligere og mer alvorlige blant flyktninger og asylsøkere enn blant
nordmenn», sier dr. philos., psykiater og psykoanalytiker Sverre Varvin i boka Flukt
og eksil.16
Samtidig viser statistikken at levekårene i Norge for ikke-vestlige innvandrere jevnt
over er dårligere enn for befolkningen for øvrig.
De er overrepresentert i statistikken over arbeidsledige og uførepensjonerte, i yrker
med lav status og dårlig lønn og i lavinntektshushold med dårlig boligstandard.
Det er betydelige forskjeller mellom innvandrere fra ulike opprinnelsesland, og internt
innenfor hver enkelt landgruppe. 17
5.1.4 Manglende Yrkes/skoletilknytning og utdanning.
Personer som har grunnskole som høyeste utdanning er mer ensomme enn de som
har høyskole eller universitetsutdanning. Mange forhold som henger sammen med
utdanning, kan innvirke på ensomhetsopplevelsen. Personer med lav utdanning har
oftere dårlig helse og har dermed større risiko for å falle utenfor arbeidslivet.
Mennesker som er utenfor yrkeslivet, er mer ensomme enn de som er yrkesaktive.
De er oftere uføretrygdet og har dårligere økonomi enn yrkesaktive og personer med
lavere inntekt er noe mer ensomme enn dem med høyere inntekter. Økonomi er en
14
15
16
17
Ensomhet og sosiale medier, utarbeidet av Webbus mars 2014, på oppdrag fra Røde kors
Forfatter: Kirsten Thorsen, Sten-Erik Clausen – Samfunnsspeilet 2009/1 SSB
Overlege ved Kunnskapssenter for vold og traumer, Seksjon for flyktninghelse og migrasjon.
Legeforeningens 10-punktsprogram for en bedre helsetjeneste for ikke-vestlige innvandrere
10
faktor som kan begrense deltakelse i sosiale aktiviteter, spesielt det som koster
penger.
Fordeler i livet har en tendens til å falle sammen, det samme gjelder ulemper og
uhell. Dette gjelder ikke bare ytre levekår, men også følelsen av trivsel og inkludering
– og ensomhet.
6 TILTAK FOR Å FOREBYGGE OG REDUSERE ENSOMHET
6.1
STATLIGE TILTAK
6.1.1 Folkehelsemeldingen «Mestring og muligheter»
Folkehelsemeldingen ble behandlet i Stortinget 21. juli i år. Med denne meldingen
ønsker regjeringen spesielt å løfte frem tre innsatsområder:
 psykisk helse skal få en større plass i folkehelsearbeidet
 arbeidet med livsstilsendring skal få en ny og mer positiv vinkling
 de skal utvikle en ny og moderne eldrepolitikk som retter oppmerksomheten
mot betydningen av aktiv aldring.
I tillegg vil forebyggende arbeid mot barn og unge være prioritert.
Regjeringen anser ensomhetsproblematikken som en stor folkehelseutfordring. De
har tro på at god medisin mot dette er å skape møteplasser, fordi ensomhet løses
ved at mennesker møtes og blir kjent. Det skal samarbeides med KS og
«FrivillighetNorge» for å nå målene. Regjeringen vil høsten 2015 legge fram en
strategi for en moderne eldrepolitikk. Eldre skal ha mulighet til å delta på alle
områder, både i arbeids- og samfunnsliv.
6.1.2 Selvhjelp Norge
«Selvhjelp Norge» er et nasjonalt kompetansesenter for selvorganisert selvhjelp og
er drevet på oppdrag fra Helsedirektoratet. Oppdraget er beskrevet i Nasjonal plan
for selvhjelp og gjennom årlige oppdragsbrev.
Helse- og omsorgskomiteen gir klart uttrykk for at satsning på selvorganisert
selvhjelp er et viktig helsefremmende og ensomhetsforebyggende tiltak, og et godt
supplement til annen behandling.
Selvhjelp Norge er organisert med syv distriktskontorer og hovedkontor i Oslo.»18
Distriktskontoret Buskerud, Telemark og Vestfold dekker da Grenlandskommunene.
Myndighetene vil med dette legge til rette for at arbeidet som blir gjort i bruker- og
pasientorganisasjonene styrkes gjennom selvhjelpsvirksomhet. Det gode bieffekt av
likemannsarbeidet er at ensomhet reduseres, fordi sykdommen mestres og man har
et fellesskap i gruppene.
18
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
11
6.2
TILTAK I SKIEN KOMMUNE SOM MOTVIRKER ENSOMHET
6.2.1 Kommunens rolle ved forebygging og begrensing av ensomhet
«Folkehelseloven skal bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse,
herunder utjevner sosiale helseforskjeller.
Loven skal sikre at kommuner, fylkeskommuner og statlige helsemyndigheter setter i
verk tiltak og samordner sin virksomhet i folkehelsearbeidet på en forsvarlig måte.
Loven skal legge til rette for et langsiktig og systematisk folkehelsearbeid».19
Og videre: «Kommunen skal medvirke til at helsemessige hensyn blir ivaretatt av
andre myndigheter og virksomheter. Medvirkning skal skje blant annet gjennom råd,
uttalelser, samarbeid og deltagelse i planlegging. Kommunen skal legge til rette for
samarbeid med frivillig sektor.»
Kommunens oppgave blir da å opplyse, støtte forebygge for å legge til rette for gode
valg.
I Skien kommune finnes mange og ulike instanser som driver en flott innsats for å
redusere og forebygge ensomhet. Slike aktiviteter har ofte den gode effekten at de
favner flere helsefremmende aspekter samtidig. Det kan gjelde uavhengig av om det
driftes kommunalt, av frivillige organisasjoner eller av private.
Under følger noen eksempler på dette innen følgende områder:
 Tiltak i kommunalområdene
 Tiltak i form av samarbeid mellom kommunens kommunalområder og frivillig
sektor
 Tiltak i frivillig sektor
 Tiltak startet av frivillige ildsjeler
6.2.2 Eksempler på tiltak i kommunens kommunalområder som motvirker
ensomhet
Kommunens fagavdelinger driver målrettet arbeid for å ivareta innbyggernes
livskvalitet innen sine kommunalområder. Slikt arbeid gjøres også i samarbeid med
andre kommunalavdelinger og i noen sammenhenger i samarbeid med
fylkeskommunale og statlige organ.
Noen av de ensomhetsforebyggende innsatsområdene i kommunal regi drives i nært
samarbeid med frivillige organisasjoner eller enkeltpersoner.
Frivillig sektor og kommunen samarbeider også om aktiviteter i regi av
organisasjonene. Det gjøres mest i form av partnerskapsavtaler, der kommunen gir
økonomisk støtte. I Frivillighetsmelding for Skien kommune 2015 – 2020 finner vi
under vedtatte tiltak: «Kommunens fagavdelinger inngår partnerskapsavtaler,
prosjektavtaler eller samhandlingsavtaler med Frivillig sektor der hvor oppgavene
kan løses av frivilligheten og alle parter tjener på det.»20
19
20
Utdrag fra «Lov om folkehelsearbeid». Kapittel 1. Innledende bestemmelser, § 1. Formål
Ref. Frivillighetsmeldingen for Skien kommune
12
6.2.2.1 Eksempler på tiltak i Kommunalområde helse og velferd
Helse og velferd driver dagtilbud for flere målgrupper:
 Marensro Dag- og habiliteringssenter for mennesker over 18 år med
multifunksjonshemning. Dagsenteret ligger sentrumsnært med gode tur- og
opplevelsesmuligheter i nærmiljøet.
 MATS, Arbeids- og aktivitetssenteret for mennesker over 18 år med nedsatt
funksjonsevne. MATS tilbyr et variert spekter av arbeidsoppgaver og
aktiviteter.
 Nærmiljøtiltak. Det finnes 3 nærmiljøtiltak i kommunen, som har fokus på
frivillighet og brukermedvirkning. Dette er sosiale treffsteder som jobber for å
skape et aktivt, trygt og inkluderende miljø - uansett kulturell eller sosial
bakgrunn.
 Villa Aktiv allaktivitshus. Målet er å fremme psykisk helse gjennom aktivitet og
hyggelig samvær. Det er et gratis lavterskeltilbud som er åpent for alle over 20
år.
 Dagavdeling for hjemmeboende personer med demenssykdom på Klyvetunet.
 Dagavdeling for eldre hjemmeboende på Lyngbakken bo- og
behandlingssenter.
Dagavdelingene på Klyvetunet og Lyngbakken drives med assistanse fra frivillige,
men det er kommunalt ansatte som koordinerer og drifter de. De frivillige hjelperne er
medlemmer i organisasjoner eller individuelle frivillige, og det samarbeides med lag,
foreninger, humanitære organisasjoner, menigheter, kirker, barnehager, skoler og
pensjonistforeninger.
Eksempler på avtaler mellom helse- og velferd og frivillig sektor

Kommunalområde forvalter og ivaretar en skriftlig samarbeidsavtale med
Skien diakonale senter. De drifter dagsenter, natthjem og hybelhus, og er et
lavterskeltilbud for rusavhengige. Ref. Frivillighetsmeldingen
 Det er også inngått en samarbeidsavtale med Kirkens sosialtjeneste «Tilja
oppfølgingssenter». Dette er et tilbud med formål om at deltagerne får dager
med livskvalitet uten kriminalitet og rusavhengighet. Ref. Frivillighetsmeldingen
Felles for disse to tiltakene er at både frivillige hjelpere og ansatte
medarbeidere bidrar sammen med brukerne for å gi rusavhengige en bedret
livskvalitet. Ref.: Frivillighetsmeldingen for Skien kommune
 På sykehjem og i bokollektiv bidrar frivillige hjelpere til å gjøre hverdagen til
brukerne og beboerne mer aktiv og innholdsrik. Det arrangeres trimgrupper,
vaffelstekingsgrupper, lesegrupper, sittedans grupper, besøkshundetjeneste,
besøksvenn en til en, følge til ulike arrangementer med mer. De frivillige er
medlemmer i organisasjoner eller individuelle frivillige, og det samarbeides
med lag, foreninger, humanitære organisasjoner, menigheter, kirker,
barnehager, skoler og pensjonistforeninger.
 Røde kors nettverksgruppe. Røde Kors har hatt samarbeidsavtale med Skien
kommune om nettverksaktiviteter for ensomme psykisk syke og tidligere
rusmiddelavhengige siden 2005. Deltagerne kommer fra Sykehuset Telemark,
DPS, hjemmetjenesten, boveiledere i kommunen og Link. De fleste nye
deltagere er enslige og veldig ensomme og trenger mye oppfølging fra frivillige
og koordinator. Alderen på deltagerne varierer fra 20-67 år.
13
Frivillige og deltagere deltar aktivt i planlegging og gjennomføring av
aktivitetene, med støtte fra koordinator. Frivillige og deltagere får veiledning,
og blir fulgt opp av koordinator og frivillig leder på fellesmøter og i egne
oppfølgingssamtaler. Nettverksarbeidet har i 2014 vært finansiert av Røde
Kors, Helsedirektoratet og Skien Kommune. Måltallene for 2014 var 40
deltagere og 25 frivillige. 38 deltagere har vært med på aktiviteter i 2014 og 27
frivillige har vært med på å drive møteplassen. 21
Alle som ønsker å være med i gruppen, må først ha en blikjentsamtale/
inntakssamtale med koordinatoren for gruppen. Det er for tiden
venteliste for å bli med i «Nettverksgruppen». En ukeplan kan se slik ut:
Søndag- Fotballkamp på Odd, Tirsdag- Vi spiser kveldsmat sammen, går en
liten tur eller svømmer i Fritidsparken, Torsdag- Bowling, shopping og pizza,
og så videre.
6.2.2.2 Eksempler på tiltak i Kommunalområde Oppvekst




Strategiske plan for Oppvekst 2013-2023, med fokus på helhetlig inkludering.
Den har et definert mål om at 90 % av alle ungdommer i Skien kommune har
fullført videregående opplæring på rettighetstid.
BTI – bedre tverrfaglig innsats. BTI er et av verktøyene som skal brukes for å
se/fange opp tidlig – sette inn tiltak tidlig og ha en systematisk oppfølging for å
hindre senere frafall.
Beredskapsteam mot mobbing i Skien grunnskole som består av fem faste
medlemmer og tre faglige samarbeidspartnere. Samarbeidspartnerne kalles
inn ved behov. Teamet kan kontaktes av skolens rektor, eller elevens
foresatte, som vil melde inn en komplisert mobbesak fordi de har behov for
bistand.
På hver skole jobber miljølærer, sosiallærer og helsesøster sammen for å
trygge det psykiske miljøet for elevene.
Eksempler på avtaler mellom Oppvekst og frivillig sektor



SLT koordinator i kommunen koordinerer Nattravntjenesten i samarbeid med
Forebyggende seksjon hos politiet og FAU på den enkelte ungdomsskole. Her
stiller foreldre til ungdomsskoleelever opp en til to ganger i året, som frivillige
nattravner på lørdager mellom kl. 22.00 – 04.00, i nært samarbeid med
forebyggende seksjon hos Politiet.
SLT koordinatoren arbeider tverretatlig og tverrfaglig inn mot alle
fagavdelinger i kommunen, og har bred samarbeids- og kontaktflate ut mot
frivillig sektor i forbindelse med tiltak finansiert av Bufdir sin tilskuddsordning
mot nasjonal barnefattigdom. Ref.: Frivillighetsmeldingen
Kommunalområdet har avtaler med organisasjoner som bidrar til at barn og
unge berørt av fattigdomsproblemer kan delta i ferieaktiviteter
6.2.2.3 Eksempler på tiltak i kommunalområde byutvikling, drift og kultur

21
Menstad Frivilligsentral: Frivilligsentralen skal inspirere til økt frivillighet, og
bidra til flere gode møteplasser mellom mennesker i nærmiljøet”.
Skien kommune i samarbeid med Røde Kors. Årsrapport for Røde Kors nettverksarbeid 2014
14






Bydelshusene: Bydelshusene skal inneholde kultur og aktiviteter av høy
kvalitet, det skal gi målgruppene muligheter til å være aktører, frivillige
medhjelpere, utøvere og publikummere, både som amatører og profesjonelle
utøvere. Samtidig er målet å utvikle bydelshusene til naturlige og sosiale
møtesteder med et inkluderende miljø for alle i bydelen. Folkehelsearbeid skal
være et arbeidsmål for bydelshusene, som samarbeider med NAV/ LINK og
GREP om arbeidstrening, og motvirker isolasjon og ensomhet.
Frivillige medhjelpere uten en organisasjonstilknytning er den største gruppen
frivillighet bydelshusene har, de utgjør ca. 5,5 årsverk. Nøkkelen til det er at
de frivillige får reell innflytelse i det meste av driften.
Team Fritid gir et allsidig kulturtilbud til ungdom på fritiden og etter skoletid
tilbud.
Tilrettelagt fritid: gir tilbud til barn, unge og voksne som har behov for bistand
til å delta i fritidsaktiviteter på grunn av psykisk eller fysisk funksjonshemming.
Tilbudet har rom for personlige forskjeller og det legges vekt på sosial
ivaretakelse av alle som kommer.
Støtte/fritidskontakt: er en måte å gi personlig assistanse på, til deltagelse i
fritidsaktiviteter. Personlig assistanse kan også organiseres som bistand til
organisert deltagelse i aktivitetsgrupper og individuelt tilrettelagt tilbud i
samarbeid med en frivillig organisasjon.22
Kultur har i sitt daglige arbeid nær kontakt og samarbeid med frivillige lag og
organisasjoner, som representerer et bredt spekter av kulturaktiviteter
Eksempler på avtaler mellom byutvikling, drift og kultur og frivillig sektor
 Kommunalområdet har avtale med frivilligsentralene /Nærmiljøsenterne på
Gulset og Moflata, det vil bli opprettet partnerskapsavtale om dette Jfr.
Frivillighetsmeldingen
 Herkules IL – håndball og fotball: egne lag for utviklingshemmede personer ,
som for øvrig har vanlige medlemsordninger.
 Hundesledeklubben MUSH: tilrettelagte tilbud funksjonshemmede
6.2.2.4 NAV Skien
Ifølge rundskriv fra Kommunal og Regionaldepartementet (H 20/03) skal alle typer
innvandrere som har fått opphold i norske kommuner gjennomføre et
introduksjonsprogram om det norske samfunnet. Dette inneholder en individuelt
utarbeidet toårsplan med bl.a. hjelp til språkopplæring, orientering i forhold til
arbeidslivet og psykososiale tiltak.
Eksempler på avtaler mellom NAV Skien og frivillig sektor
NAV samarbeider med organisasjoner og lag innen frivillig sektor, spesielt i forhold til
integrering. Flyktningeteamet har samarbeidsavtaler med både Telemark Røde kors
og KIA23, både i forhold til Kvalifiseringsprogrammet og Introduksjonsprogrammet. De
frivillige organisasjonene stiller med nettverksfamilier og nettverksvenner som
22
Helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 bokstav b :Helse- og omsorgsdepartementet vurderinger og
forslag til loven i Prop. 91 L (2010 - 2011)
23
KIA er forkortelse for Kristent interkulturelt arbeid
15
introduserer flyktninger og innvandrere i det norske samfunnet og dagliglivet. De har
også tilbud som leksehjelp med mere. Ref.: Frivillighetsmeldingen for Skien kommune
6.3
EKSEMPLER PÅ TILTAK I FRIVILLIG SEKTOR
Frivilligheten i Skien spenner over et vidt spekter av aktiviteter. Kommunen har en
mangfoldig og levende frivillig sektor som tilbyr innbyggerne varierte fritidsaktiviteter.
Uavhengig av hvilken type aktivitet man samles om får folk i alle aldre oppleve
mestring, personlig utfoldelse og at man hører til. I et Folkehelseperspektiv vil det å
utføre en frivillig innsats bidra positivt til nettverksbygging. Ved å være til nytte for
andre vil dette kunne gi økt glede og tilfredshet i livet, som igjen kan føre til
helsegevinst for den frivillige.
Frivillig sektor dekker derfor mange av de behovene som mennesker har, deriblant
behovet for vennskap og sosiale kontakter. Dette er faktorer som bidrar til å redusere
ensomhet og opprettholde en god folkehelse. Ref.: Frivillighetsmelding for Skien kommune.
Noen organisasjoner har som formål å hjelpe enkeltmennesker eller grupper som har
behov, som de frivillige ideelle organisasjonene, kirker og trossamfunn med flere.
Disse gjør en ekstra innsats for innbyggerne i Skien kommune.
Vi har også frivilligsentraler/nærmiljøsenter, med formål om å skape gode nærmiljøer.
I tillegg driver flere landsdekkende organisasjoner hjelpetelefoner hvor alle med
behov for en å snakke med kan ta kontakt. Flere organisasjoner har nå tatt i bruk
sosiale medier for å nå ut med hjelp til de som trenger det.: Eksempler på det er
Eksempler på tiltak i frivillig sektor som benytter sosiale medier




sidetmedord.no , en nettjeneste som drives av Mental Helse for den som
foretrekker å skrive om det som er vanskelig. På nettsiden kan man få hjelpeller råde hjelpemenn. Det er også ansatte som følger siden. Mental helse sin
visjon er «å være en nasjonalt og internasjonalt anerkjent telefon- og
nettjeneste som bidrar til trygghet, selvstendighet og mestring.
Røde kors sin nettjeneste for barn og unge: KorsPåHalsen
SOS-chat er en av Kirkens SOS sine krisetjenester over internett. Man skriver
med en frivillig medarbeider og få svar med en gang. Tjenesten er anonym.
SOS-meldinger er en anonym meldingstjeneste. Meldinger blir besvart av
erfarne, frivillige medarbeidere innen 24 timer.
6.4
TILTAK STARTET AV FRIVILLIGE ILDSJELER VED BRUK AV
SOSIALE MEDIER
6.4.1 Tjukkasgjengen
Tjukkasgjengen blei starta av Jan Ellefsen fra Moss i 2012. Tilbudet er etablert som
egen Facebook gruppe, og mange har slått følge. Ildsjeler har startet rundt 335 nye
grupper både i Norge og i utlandet, deriblant i Skien, Porsgrunn og Bamble.
Det finnes tre tjukkasbud:
 Det skal være gøy
 Det skal være for alle
 Det skal være gratis
16
6.4.2 Venneklubben
Steinar Halleland fikk erfare at som nyinnflyttet til en storby var det vanskelig å skaffe
seg et nettverk. Han ønsket å gjøre ting som å gå på kino, på kafé, på fotballkamp
osv. Da startet han en vennskapsklubb for folk mellom 30 og 45 år. Ut ifra det ble
Facebook gruppen «Venneklubben» opprettet og fikk raskt undergrupper rundt om i
landet. Formålet for klubben er å bli kjent med andre som har lyst til å utvide
omgangskretsen og få flere venner å spille på.
Venneklubben har siden blitt holdt fram som et godt eksempel i flere medier, og blitt
omtalt av kong Harald i nyttårstalen.
7 OPPSUMMERING OG ANBEFALING TIL VIDERE ARBEID
I denne meldingen har vi tatt utgangspunkt i de fire faktorene som har vist seg å ha
størst innvirkning på ensomhet i befolkningen:
 om man bor alene eller med partner
 subjektiv opplevelse av å ha en dårlig helse
 alder og kjønn
 manglende yrkes/skoletilknytning
Kilde Folkehelseinstituttet 2015. Folkehelsebarometer Skien 2015, Befolkning og levekår
Vi vet at Skien er et godt sted å bo for de fleste av kommunens innbyggere. I forhold
til forskningsresultatene kan vi også anta at ensomhetsproblematikken i Skien
samsvarer på mange områder med forholdene på landsbasis.
For å kunne forebygge og redusere ensomheten i kommunen, må man imidlertid
kjenne kommunens forutsetninger og tilpasse tiltakene etter det.
Ut ifra statistikken som vist i «Folkehelsebarometeret», ser vi at måletall for Skien på
noen områder er lik forholdene i landet forøvrig, dette gjelder for eksempel for antall
personer som bor alene og inntektsulikheter.
På andre sentrale områder som er drivende for grad av ensomhet i befolkningen
kommer kommunen dårligere ut enn landsgjennomsnittet. Dette gjelder utdanning,
arbeidsledighet, andelen uføretrygdede og andelen eldre over 80 år. Utdanning,
inkludering i arbeidsliv og helsetilstand er faktorer som er avgjørende på mange
17
områder av innbyggernes liv. Denne kunnskapen er derfor en viktig forutsetning når
vi skal etablere eller videreutvikle innsatsområder for å fremme folkehelse og
forebygge eller redusere ensomhet.
Lokalkunnskap om kommunen er også nødvendig i det forebyggende arbeidet.
Dette kan gjelde mange forskjellige faktorer og muligheter: friluftsliv, foreningsliv,
muligheter til å treffe familie, venner og kjente, innbyggernes vaner og valg,
boligmønster, kollektivtransporttilbud med mer.
7.1
OPPSUMMERING
Arbeidet med å forebygge og redusere ensomhet i befolkningen er en viktig faktor for
å bedre folkehelsen i kommunen. Ensomhetsmeldingen må sees i lys av
folkehelseperspektivet og er et tema i forhold til «Folkehelsemeldingen 2013 – 2023»
for Skien kommune. Den er rettet mot hele befolkningen, både de som er friske og de
som er syke.
I folkehelsemeldingen står som følger «Helse i alt vi gjør – er en norsk variant av det
internasjonale health in all policys - eller helse i alle politikkområder. Det er en
anerkjennelse av at alt fra kultur, utdanning, samferdsel til næringsliv har stor
betydning for befolkningens helse og motsatt. Vi må tenke helse når vi utformer
politikk og tiltak i alle disse sektorene.»
Som vist under punkt 6 i meldingen arbeides det med innsatsområder i alle
kommunens kommunalområder, som hver især også omfatter ensomhetsproblematikken.
Vi kan vise til mange eksempler på samarbeid mellom kommunalområdene som
fremmer livskvalitet og folkehelse hos samme målgruppe, som når mennesker med
nedsatt funksjonsevne får tilbud om arbeids- og aktivitetssenter på dagtid, mens de
får kulturtilbud og tilrettelagte fritidstilbud på fritiden. (Se punkt 6, tiltak)
Frivillig sektor bidrar til at innbyggerne får innholdsrike dager og inkluderende
lokalmiljø, hvor de kan oppleve mestring og at de hører til.
På bakgrunn av dette vil vi komme med følgende anbefalinger til tiltak:
7.2




ANBEFALINGER
Planen integreres i folkehelseutvalget og på alle kommunalområder når nye
tiltak skal iverksettes.
Det eksisterende forebyggende arbeidet videreføres og utvikles videre i takt
med erfaringer og den til enhver tid gjeldende kunnskap.
Det legges til rette for et inkluderende lokalmiljø med møteplasser hvor folk
kan møtes og stifte vennskap.
Kommunen skal arrangere en årlig konferanse hvor frivillig sektor, ansatte og
politikere i kommunen deltar. Ensomhet bringes inn som tema på den første
av disse konferansene. Se: Frivillighetsmeldingen, under handlingsplan
18