1. No category

Sykepleielærere
Frode Jøsang, Ramsvik utadrettet 5/3-2015
Robuste organisasjoner
Sikrer emosjonell og sosial kapital
som buffere mot slitasje.
Del 1 Ensomhet
Den ensomste var tidligere :
En eldre kvinne der mann og venner var
døde og som ikke hadde et sosialt nettverk
rundt seg.
Den ensomste er nå :
Gutt/mann i begynnelsen av 20-årene, med
dårlig økonomi, dårlig psykisk helse og lite
sosialt nettverk.( droppet ut-Naver/lever på
foreldre/uten vnner)
 Det er en klar sammenheng mellom
livskvalitet (fysisk, økonomisk, psykisk) og
vennskap .Vennskapsfaktoren har økt, noe
på bekostning av kontakt med familie.
 Ensomhet er et subjektivt fenomen og
oppfattes ulikt fra menneske til menneske.
Ensomhet er en følelse. En kan godt oppleve
seg ensom selv om en har venner. En kan
være gift eller bo sammen med noen og
oppleve ensomhet. Det avhenger av
kvaliteten i de sosiale relasjonene. Det er
også svært avhengig av vårt selvbilde og
selvoppfatning hvordan vi takler opplevelsen
av å være alene.
Det viktigste kriteriet for god psykiske
helse er :
1.Et positivt selvverd
( som øker sosiabilitet,
sosial selvtillit og positiv
selvhevdelse)
2.Et positivt selvverd
( som gjør oss smidige,
fleksible)
God psykisk helse
• Forsterker vårt subjektive velvære.
• Skaper vennskap og bygger nettverk
• Gjør at vi utvikler oss positivt både fysisk
og mentalt.
• Er en ballast som reduserer/forebygger
problemer og sykdom.
Mellomliggende variabel
Ensomhet er en subjektiv opplevelse som refererer til diskrepans
mellom et individs ønskede sosiale forhold og hans/hennes persiperte
sosiale forhold.
Ref. Mette Marthinussen
Aanes,2010
«Dårlige forhold gir dårlig helse»
Tilhørighetsteori sier oss at det er sammenheng mellom positive og
negative relasjoner og helse og at det er avgjørende for et menneskes
helse at det inngår i meningsfulle, gjensidige sosiale relasjoner og at
sosial kontakt med andre er relativt stabil og hyppig. Ensomhet er en
opplevelse vi får når tilhørighetsbehovet vårt ikke blir innfridd.
Likevel så går det an å oppleve ensomhet, selv om man omgås andre
og selv om man er sammen med andre.
Sosialt stress er en direkte kilde til ensomhetsfølelse og
helseplager og utløses ofte av :
1. At en føler at det blir krevet for mye av deg.
2. At man opplever å bli hakket på eller trakassert.
3. At mennesker man omgås til daglig misliker hverandre.
 Økende ensomhet en myte eller?
Det er færre som opplever total ensomhet og isolasjon i dag enn
tidligere. Blant barn og unge er det en halvering av ensomhetsfølelse
for gutter fra 90-tallet og en tredjedel nedgang i ensomhetsfølelse for
jenter.
 12% av barn og unge opplever at de er upopulære.
 Det er flere som opplever at de har venner nå enn tidligere, men
færre som har bestevenner.
 Det har skjedd en større oppløsning i sosiale bånd for gutter enn
for jenter med sterk nedgang i tette/nære relasjoner ( bestevenn)
 Halvering av personer som opplever at de ikke har en nær fortrolig
(bestevenn) fra 80-tallet ( 27% til 14% på 2000-tallet)
 Det er ikke gitt at man blir ensommere bare fordi om man blir
eldre, fordi andre forhold er mer avgjørende enn alder.
 Ekteskapet er en større beskyttelse for ensomhetsfølelse for menn
enn for kvinner.
Ulike ensomhetsdimensjoner.
1. Den sosiale ensomhet
Fravær av vennskap, sosiale nettverk og sosiale stabile relasjoner.
2. Den emosjonelle ensomhet
Manglende følelse av og opplevelse av sosial støtte, trygghet og
tilhørighet. Fører ofte til negative følelser og ubehag.
3. Den eksistensielle ensomhet
Den eksistensielle ensomhet er knyttet til den emosjonelle
ensomhet, og det kan derfor være vanskelig å skille dem fra
hverandre. Det er imidlertid vesentlige forskjeller. Veldig forenklet
kan man si at den eksistensielle ensomhet foregår i hjernen og den
emosjonelle i hjertet. Følelse av tomhet, håpløshet og
meningsløshet. Fører ofte til negative tanker og negativ persepsjon.
Stor sammenheng mellom å bo alene og å
oppleve ensomhet. Sammenheng mellom å bo
alene og tendens til lav sosial støtte. Hver 5.
nordmann bor alene. Dobbelt så mange menn
( ¼) som kvinner bor alene (1/8). Flest yngre
menn og eldre kvinner.
Snaut hver 5 nordmann har kontakt med sin
familie sjeldnere enn 1 gang pr mnd.
 1 av 6 har ingen eller svært liten kontakt med
egen familie.
 Familiekontakt øker med stigende alder.( fra
45 år)
2% av befolkninger har ingen de kan
støtte seg til , be om hjelp verken praktisk
eller sosial/emosjonell støtte.
28% av befolkningen er litt, noen ganger
,ofte preget av ensomhetsfølelse.
6% av befolkningen har ikke hatt kontakt
med noen venner siste mnd ( mer enn
halvering fra 1980-14%)
17% av de som har helseproblemer har
ikke hatt kontakt med venner siste mnd
( ref. 7%)
25% av de som har lav inntekt har ikke hatt kontakt
med familien siste mnd
30% av de med helseproblemer.
Sosial kontakt
( venner/familie)
Kjønn er en viktig
faktor
Topp risiko:
Yngre mann/Eldre
kvinne -dårlig
økonomi-med
helseplager særlig
psykiske)
Økonomi er viktigere enn kjønn
Alder er en viktigere faktor enn kjønn og
økonomi
Helseplager er en enda viktigere
faktor for sosial kontakt enn både
alder, økonomi og kjønn
Psykiske helseplager
er viktigere for lav
sosial kontakt enn
somatiske)
Klar sammenheng mellom :
Psykiske
helseplager





Ref. Mette Marthinussen Aanes,2010
«Dårlige forhold gir dårlig helse»
Vansker i nære
relasjoner
Angst
Depresjon
Somatiske plager
Søvnvansker
Stress
Ensomhet oppstår ofte når en persons sosiale nettverk
innskrenkes eller nær kontakt med andre brytes oftest som
følge av tap av ektefelle , partner, det å bo alene, av isolering
eller av utestengelse.
Skumle kombinasjoner
Psykiske
helseproblemer
Å oppleve seg
ensom og utenfor
( angst-stresslidelserdepresjoner-selvverdsproblemer)
Vanlig kobling
Å ha
mestringsproblemer
Å bli utsatt for
mobbing og
krenkende atferd
Sammenheng
Lav sosial integrasjon slår både ut i
forhold til opplevd ensomhet, men
også i forhold til identifikasjon med
klasse, skole og skolefag.
Faglige
mestringsproblemer
Ref. Spes ped 0114 «Er ensomhet en
viktig faktor?» Mjåvatn&Frostad side
48-55
Manglende opplevd
støtte og
tilknytning/tilhørighet til
klasse og skole.
Sosial
isolasjon
(ensomhet)
Sterkest faktor
.52
Minkende/lav og eller umotivasjon.
Tendens til å gi opp/slutte
Klar sammenheng mellom opplevd ensomhet og
personlighetsfaktorer, tidligere sosiale erfaringer og
Ref. Mette Marthinussen
ensomhetsfølelse:
Personlighetsfaktorer :
Aanes,2010
«Dårlige forhold gir dårlig helse»
Kategori 1 :
Optimistiske
Positive
mennesker
Kategori 2
Negative
Kritiske
Pessimistiske
mennesker
Opplever ofte mer
sosial støtte
Påvirker deres evne til
sosial konflikt- og
problemløsning
Har mindre tillit til
andre
Bruker og har
mindre sosial
støtte
Mindre
ensomhetsfølelse
Påvirker deres
evne til konflikt
og
problemløsning
Øker deres
opplevelse av
ensomhet
Vennskap i lys av risiko og
beskyttelse
Beskyttelse






Intelligens
Temperament.
God Sosial kompetanse
Oppdragelsesmønstre ( emosjonell støtte)
Fravær av familieproblemer
Opplevelse av sosial støtte ( tilgang på nære
andre)
 God psykisk helse.
 Inkluderende nærmiljø/skolemiljø.
Brita Nilsson : Doktoravhandling : “Savnets tone i ensomhetens melodi” 2004
Modellen til Brita Nilsson polariserer ensomhet som helse og ensomhet som lidelse. Hver
av disse har tre nivåer.
Nivå 1 : Ensomhet som helse
I ensomhet som helse er første nivå knyttet både til noe godt og vondt, gjerne knyttet til
savn og lengsel, men også håp.
Nivå 2 Ensomhet som helse
Neste nivå innebærer en erkjennelse av ensomhetens betydning i det menneskelige
fellesskapet. Her finner man en gradvis erkjennelse av livslidelsen.
Nivå 3 Ensomhet som helse
På siste nivå erkjennes ensomhetens betydning for selvets autonomi.
Nivå 1 Ensomhet som lidelse
I ensomhet som lidelse er første nivå knyttet til ubehag. Her finner man normalangsten,
hvor mange søker “massen” for å få avkobling - det Nilsson kaller en “lengsel i trengsel”.
Nivå 2 Ensomhet som lidelse
I neste nivå oppleves ensomheten som smerte, man finner en bevisst eller ubevisst flukt
bort fra normalangsten.
Nivå 3 Ensomhet som lidelse
I siste nivå ytrer ensomheten seg som en opplevelse av dyp forlatthet, man føler seg
gudsforlatt, ulykkelig. Man avskjærer seg fra fellesskapet, og kan risikere en alvorlig
psykisk lidelse.
Nyere former for vennskap :
Dagens oppvoksende generasjon beskriver og definerer ulike former for
vennskap :
Nære venner (bestevenner) : Som jeg er fortrolig med,
deler hemmeligheter med, som jeg stoler på. Preges av sterk
gjensidighet. Høy støttefaktor.
Gode venner : Som jeg er mye med, men ikke deler alt med, er
selektiv.
Venner : Som jeg er en del med og snakker om dagligdagse ting.
Nettvenner : Som jeg bare treffer i den virtuelle verden.
Betydningen og fortroligheten med slike venner vil være avhengig av
hvilke andre typer vennskap jeg har.
Bekjentskaper : Som jeg hilser på, slår av en prat med.
Hvem blir jeg venn med?
1.De som er mest like oss.
2.De som responderer ( viser at
de liker oss)
3.De som vi opplever som
attraktive
Myten om komplementaritet stemmer ikke.
Den svenske sosiologen Yerko Rojas (2014) har analysert hva det er
i barndommen som kan gjøre at noen får høyere risiko for
selvmord og selvmordsforsøk som ung voksen.
Han fant at en tydelig sammenheng mellom ensomhet i
barndommen og forhøyet risiko for selvmordsadferd senere i livet.
3 ganger økt risiko
Gutter i 12-13 års-alderen som oppga at de som oftest var
ensomme løp en tre ganger høyere risiko for senere selvmord, enn
gutter som for det meste var sammen med andre barn eller
voksne.
- Av spørsmålet framgår det at det ikke handler om å være ensom
iblant, eller i perioder, understreker Yerko Rojas. Han jobber ved
Institutt for sosialforskning ved Universitetet i Stockholm og har
nylig skrevet doktorgrad om ensomhet og selvmord.
I skoleundersøkelsen han har lagt til grunn, ble barna spurt om
hvem de var sammen med for det meste. Gutter som oppga “Jeg er
mest ensom”, hadde økt selvmordsrisiko i 24-25-årsalderen.
Nettvenner som fenomen
Hypoteser :
 Ensomme mennesker blir mindre ensomme i
hverdagen når de oppnår virtuelle
vennskap/sosial støtte på nettet.
 De mest populære som også har fysiske
venner vil også oppleve høyere popularitet og
sosial støtte på nettet.
 De som har minst venner i det virkelige liv, vil
også få mindre støtte / færre vennskap på
nettet og få bekreftet at de har få venner.
( færre likes) Antall likes påvirker deres sosiale
selvbilde i særlig grad.
Vi er også forskjellige i vår holdning til vennskap :
Nytteperspektivet
• Vi kan hjelpe hverandre og støtte
hverandre.
Gledesperspektivet
• Vi kan gjøre kjekke ting sammen, ha
det kjekt og moro.
Dydsperspektivet
• Varme, gjensidighet,
fortrolighet,ømhet,omtanke,åpenhet
Del 2
Emosjonell kapital som
motvekt mot utbrenthet
Emosjonell kapital
En positiv energi som fremmer
positive følelser og som gjør oss
mer robuste og
motstandsdyktige og mindre
sårbare.
Sentrale faktorer som skaper energi
1.
Grad av tilknytning til skolen.
(Genererer positiv energi)
Avhenger av :
a. Forholdet mellom kolleger
1. Lærerne på vår skole har tillit til hverandre. ( tillit)
2. Det er ok å diskutere følelser, bekymringer og frustrasjoner med andre lærere.
(empati)
3. Lærere som står på , får høy grad av respekt fra sine kolleger. (innsats)
4. Lærerne respekterer kolleger som er dyktige i sitt arbeid. ( kompetanse)
a. b. Forhold mellom ledelse og personalet
( 2 dimensjoner)
Tillit til vår leder + Vår leders tydelighet
2. Opplevelsen av å være en del av et positivt voksenmiljø. (genererer positiv energi
og fremmer trivsel og tilhørighet) Særlig viktig er kvaliteten av samarbeidet på team.
Dette har stor betydning for opplevd mestring og påvirker tilhørigheten til skolen vår.
Teamets betydning :
Lisbeth Brudal :
Fagbokforlaget 06 : Positiv
psykologi
56,9% flere av de som var medlemmer av veldefinerte
team opplevde bedre jobbmestring
og økt
tilhørighet til arbeidsplassen enn de som ikke var
teammedlemmer eller var medlemmer i team som fungerte dårlig.
• Bedret jobbeffektivitet
• Høyere grad av
trygghet og subjektivt
velvære
• Høyere trivsel
Teamutvikling kan være et forebyggende tiltak i
skolen for å redusere konflikter i det voksne
miljø og bedre det sosiale klima og redusere
mobbing blant kolleger.
Samarbeidsklimaet i skolen er dårligere enn i
arbeidslivet for øvrig. Konfliktnivået mellom leder og
ansatt ( rektor-lærer) er høyere enn i andre
yrkesgrupper og også konfliktnivået mellom lærere..
44% av lærerne hadde ofte
eller av og til opplevd et dårlig
forhold mellom ledelse og
ansatte
Ref.Ståle Einarsen, Institutt for
Samfunnspsykologi, Universitetet i
Bergen, Utdanning 17/06 side 23
Tallet for andre yrkesgrupper
er 28%
25% av lærerne hadde ofte eller av og til
opplevd et dårlig forhold til andre lærere,
mens 18% gjør det samme i andre
yrkesgrupper.
34% av lærerne hadde ofte/av og til opplevd dårlig
samarbeidsklima. Tallet for andre er 22%.
36% av lærerne hadde oppgitt at de føler seg ille til
mote eller nedfor en gang pr mnd eller oftere pga
kritikk eller vanskeligheter på jobb. Andre yrker 27%.
Minst 3500 lærere opplever seg trakassert og mobbet
av sine kolleger eller sin ledelse.
Kollektive mestringsstrategier og
mestringsforventninger
 Betydningen av COLLECTIVE EFFICACY. ( når et
kollegium har troen på suksess, at de skal lykkes,
at de er kompetente til å løse de utfordringene
de står overfor i fellesskap, så samsvarer dette
enormt med grad av utfordringer i skolen.
Stor sammenheng mellom Felles
mestringsforventninger og individuell mestring
og mestringsforventninger.
Atferdssenteret, Oslo 2012
Å oppleve troen på mestring i hverdagen
Kollektive positive
mestrings-forventninger
Tro på at vi har kompetanse
Tro på at vi skal løse
utfordringene i hverdagen
hvis vi står sammen.
Troen på vår organisasjon.
Troen på oss selv og vår
felles kraft og innsats.
Troen på at bare vi står på og
ikke gir oss, så skal det gi
resultater.
Atferdssenteret, Mari-Ann
Sørlie 2012
Utfordringer
i hverdagen
Den faktor som er mest
avgjørende for hvordan
vi mestrer våre
utfordringer. Samsvarer
sterkt med grad av
utfordringer
Kapital-begrepet
For at vi skal kunne trives på jobb og «holde
ut» over tid så er vi avhengig av at det er god
balanse mellom :
Balanse
Den positive
energien jobben
og samværet
med kolleger
og/eller elever gir
oss i det daglige
Tilførsel
Uttapping av
energi i det
daglige i samspill
med kolleger
og/eller elever.
Uttømming
Vår felles emosjonelle virkelighet på vår skole:
Jan Spurkeland
:Relasjonspedagogikk
,Fagbokforlaget 2014
«Den ånd og stemning som preger vårt voksne
miljø» på vår skole.»
Denne ånden fremmer våre positive eller negative følelser og har
stor betydning for vår trivsel og tilhørighet og tilknytning til skolen
vår og har stor betydning for den psykiske helsetilstanden i et
personale.







Tonen
Atmosfæren
Vennligheten
Den positive nysgjerrigheten mot andre
Høfligheten
Hjelpsomhet
Hvordan de tar imot «fremmede»
Har stor betydning for den
emosjonelle virkeligheten i vår
undervisning ( inkluderende
holdninger)
Har stor betydning for hvordan vi
forholder oss til de elevene som
sliter.
Ulike typer kapital
Rasjonell kapital : Oppleve å inneha
tilstrekkelig kunnskap og kompetanse
Emosjonell kapital : Glede, energi og
begeistring i jobben.
Sosial kapital : Selvverdsbekreftelser
og relasjonsbygging.(feedback og
samhold)
Spirituell kapital : Se at en gjør en
forskjell for noen, at jobben settes inn i et
større perspektiv ( mening og
sammenheng)
Faktorer i skolen som skaper trivsel og reduserer
risiko for utbrenthet
Skaalvik&Skaalvik : »Skolen som arbeidsplass « Bedre skole 3/2014)
1.Arbeidet med og samværet med de som er
yngre enn deg ( som f.eks elever)
2.Se elever som utvikler seg positivt både
faglig og sosialt.
3.Selve arbeidet med skolefagene-både
undervisning og forberedelser.
4.Variasjon-ingen dager er like-det
uforutsigbare i yrket.
5.Selvstendighet i yrket.(det autonome
aspektet)
6.Kontakten med kolleger
Beskyttelsesfaktorer mot utbrenthet
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Autonomi
Trygghet i ansettelsesforhold
Fysisk trening
Fravær av fysiske plager
Stolthet over arbeidssted og eget arbeid.
Oppleve å ha tilpassede utfordringer. Tydelige og avklarte
forventninger og ansvar.
Tillit til og fra ledelsen. Støtte og anerkjennelse fra ledelsen.
Generelt støttende og positivt arbeidsmiljø.
Støttende kolleger. (team)
Positive hendelser, følelse av å lykkes i jobben, positive
tilbakemeldinger og verdsetting.
Tiltak mot utbrenthet
Positiv
oppmerksomhet
( bli sett)
Opplevelse av
Autonomi
Oppsummering fra diverse forskning hentet fra
Stamnes, 2014
Tilpassede
utfordringer
Oppleve
anerkjennelse og
å få positive
tilbakemeldinger
Medbestemmelse
Opplevd tillit
Støttende arbeidsmiljø
For å kunne gi noe til andre/ eleverkolleger-lærere
Du må fylle ditt
emosjonelle reservoar
Mitt
reservoar
For å kunne fylle
andres emosjonelle
reservoar
Ditt
reservoar
Manglende Emosjonell kapital
Slitasje og utbrenthet
Begreper
Utmattelse
Burn-out
Slitasje
Depresjon
Utbrenthet
Utladet
Stress
Midtlivskrise
Disillusjonert
Liker best dette begrepet fordi det har noe positivt
og optimistisk ved seg : «Vi kan lades opp igjen».
Stresslidelser
Fysiske årsaker
( helseplagersykdom)
Påvirker
Primærårsak
Kombinerte
årsaker
hverandre
Psykiske årsaker :
Psykiske
belastninger
Stresslidelser
Primærårsak
Lazarus 1984
: Prosessmodell for stress og mestring.
Potensiell stressfaktor
Min første vurdering : Hva er meningen med
denne hendelsen? Hvordan vil den påvirke mitt
velvære?
Irrelevant hendelse
Sosio-økologiske
mestringsressurser
Stressende hendelse
Positiv hendelse
Trussel
Skade
Utfordring
Personlige
mestringsstrategier
Min andre vurdering :Hva kan
jeg gjøre? Hva koster det meg?
Hvilket utfall forventer jeg?
Mestringsstrategier
Problemfokuserte
Emosjonelt fokuserte
Resultat
Revurdering:
Mindre /mer stress?
Revurdering:Mindre/mer
stress?
Bedre/verre følelser?
Emosjonsfokuserte strategier
1. Gjøre mer av det som ikke nytter. ( mer av det
samme)
2. Skylde på andre.
3. Klandre andre.
4. Ikke be om hjelp.
5. Ikke ville motta hjelp.
6. Bli emosjonell ( sint)
7. Negative tanker ( det kommer aldri til å bli
bedre-jeg kan ikke gjøre noe med dette etc.)
Problemfokuserte strategier
 Positive tanker ( dette skal jeg få til)
 Be om hjelp
 Kunne ta imot hjelp
 Søke kunnskap
 Ha tro på at ting kan endres.
 Nyttiggjøre seg strategier
 Være villig til å endre noe, seg selv.
Emosjonell sårbarhet
Ulike følelser knyttet til sin yrkesutøvelse : ( Skaalvik&Skaalvik, 2012 )Skolen som
arbeidplass,Universitetsforlaget
Tegn på energi
Positive følelser
Glede
Fascinasjon
Stolthet
Undring
Spenning
Entusiasme Robusthet
Tegn på synkende-lite emosjonell
energi
Negative følelser
Tristhet
Maktesløshet
Frustrasjon
Skuffelse
Desillusjonert
Skyld
Sårbarhet
Skam
Sinne
Frykt
Mangel på energi
Trekker seg unna,
endring av
persepsjon og
fortolkning
Slitasje, burn out
Emosjonell utslitthet
Depersonalisering av
kolleger og elever
Redusert tro på egne
ressurser og
muligheter
Reduserte
mestringsforventninger
1. Økende fysiske plager
2. Følelse av hjelpeløshet
3. Ikke se sammenheng mellom respons og resultat ( oppleve at en investerer mye
uten å få noe igjen)
4. Opphoping av negative følelser
5. Trekke seg fra personer/situasjoner som fremmer negative følelser.
6. Økt følelsesmessig avstand til andre.
7. Ineffektivitet og lav produktivitet
ref. Maslach&Jackson ,1981
Læreryrket skiller seg markant ut i
forhold til opplevd stress.
Ref. Mykletun : I : Troness og Mathhisen : Utbrent-krevende jobber-gode liv?»
 Lærere i 40-årene ser ut til å være mest sårbare for slitasje.
Hvorfor skiller læreyrket seg ut?
o
o
o
o
o
o
Låst i rolle med multiforventninger, ( fra mange ulike samarbeidspartnere)
tidspress.( mange oppgaver) og mangel på kvalitetskriterier ( når er det godt
nok-alt kan alltid gjøres bedre)
Mange pliktrelasjoner som vi ikke kan melde oss ut av. ( må samarbeide med
andre selv om kjemien ikke er til stede, kan ikke velge bort relasjoner vi
opplever belastende f.eks utfordrende elever-»vanskelige» foreldre»vanskelige» kolleger etc.
Yrket er i seg selv et emosjonelt yrke der positive følelser er akseptert, men
ikke negative følelser.
Opplevelse av manglende støtte og «svik» fra hjelpesystemene.
Få faglige utviklingsmuligheter.
Sterkt utviklings- og endringspress.
Spesifikke belastninger for sykepleielærere
Ref. Stamnes 2014 : Betraktninger om utbrenthet blant sykepleielærere, Høgskolen i Nord-trøndelag
 Omsorgsyrker er ekstra utsatt for utbrenthet og
betraktes som et primærproblem.
 Årsakene er sammensatte men opplevd stress
over tid er en viktig kilde.
 Stressfaktorer spesifikt for sykepleielærere kan
deles i 4 kategorier : Arbeidsmengde-tidkommunikasjon-samarbeid.
 Et flertall av sykepleielærere opplever
belastningen for stor ( varierer mye ved ulike
undersøkelser og ulike arbeidssteder fra min
43,3%-46,2% til max 67%)
• Spesifikt for sykepleie lærere:
• Høy forekomst av tidsstress
• Høy generell arbeidsbelastning
• Relativ høy forekomst av interpersonlige vansker
( samarbeidsproblemer i det voksne miljø og til
sykepleierelever som sliter)
• Sykepleierlærerne skal forholde seg både til teori og
praksis, undervisning og veiledning.
• Det er forventninger om aktiv deltakelse i skolens
virksomhet, i råd og utvalg.
• De skal både undervise, drive forskning og
utviklingsarbeid.
• De skal administrere kurs og seminarer.
• Lærerkompetansen i sykepleierhøgskolene er relativt lav
og står ikke i forhold til alle forventningene.
Ref. John H Stamnes, Høgskolen i NordTrøndelag 2014
Årsaker til utbrenthet
Sammensatte årsaker: Eksponert for stress over tid
• Opplevelse av meningsløshet
• Manglende muligheter for selvaktualisering (føle at du lykkes,
får brukt dine kvaliteter)
• Opplevelse av manglende selvaksept, selvrespekt, selvaktelse
• Ikke føle seg respektert av andre.
• Knyttet til yrkesrolle.
• Organisatorisk forhold
• Fysiske belastninger
• Arbeidspress ( manglende eller uklare forventninger ,
manglende tid )
• Konflikter på arbeidsplass
• Manglende opplevd støtte fra kolleger og ledelse m.m
Stress for kunnskapsarbeidere
ref. Semmer et al ,2007
• Når vi har for lite eller for mye å gjøre.
• Når ting er dårlig organisert
• Unnasluntring av kjedelige eller ekstra krevende
arbeidsoppgaver og miljøbyggende arbeid.
• Dårlige teknologiske løsninger
• Gjentakende forseintkomming til møter og dårlig møtekultur
• Endrede rammebetingelser som ikke er kommunisert.
• Individualisering av kontakt utad
• For stor avstand mellom krav og muligheter
• Å være alene i arbeidssituasjonen.
• Utydelig ledelse
• Å ikke bli sett, å ikke bli hørt.
• Avtalebrudd
Opplevde belastninger i skolen
Skaalvik&Skaalvik : »Skolen som arbeidsplass « Bedre skole 3/2014)
Tidspress
Takle variasjon i elevenes forutsetninger
Disiplinproblemer
Relasjonelle problemer og samarbeidsproblemer
Manglende autonomi
Verdikonflikter
Stadige endringer og omstillinger
Mangel på medinnflytelse
Konsekvenser av utbrenthet er
Nedsatt Arbeidsevne
 Følelser av avmakt og hjelpeløshet
 Svekket kreativitet
 Lavere produktivitet
 Opplevelse av stress
 Redusert arbeidslyst
 Større sykefravær
Ref. Sintef : Robust Organisering 2012-2014
Stress og læring
Fører til redusert kreativitet/økt rigiditet
Nedsatt utholdenhet
Nedsatt evne til å huske
Nedsatt evne til å konsentrere deg.
Økt grad av utsettelse ( prokastinering)
Utvikling av utmattelse
Fasene kan arte seg annerledes når man blir utbrent etter lang tid med
overbelastning, for eksempel over 10 år, i stedet for kort og raskt som ved korttidsekstrembelastning. Selv om fasene muligens best beskriver fasene ved korttidsekstrembelastning, kan de likevel bidra til forståelse for dem som har blitt
utbrenthet etter år med tæring på kreftene.
Ref. Linn Anette Solberg
Ref. psykologisk atferdsviter Linn Anette Solberg om kronisk stress.
Normal tilstand : Makter å roe seg ned
etter relativt kort tid.
Småstresset : Tar lenger og lenger tid før
en klarer å ro seg ned.
Kronisk stress
Varer situasjonen over tilstrekkelig lang
nok tid, blir kroppen etter hvert ute av
stand til å komme ned på normalnivået den er nå kronisk stresset.
Utmattelse : Kroppens normaltilstand er "avspent
tilstand". Men har kroppen vært i stresset tilstand over
tilstrekkelig lang nok tid, kommer kroppen ut av likevekt.
Den vil etter hvert "tro" at stresset tilstand er det normale,
og dermed etableres en ny ”normal” tilstand - slik figuren
viser.
I tillegg til dette, vil hormonet som "slår av"
stressresponsen miste sin virkning. Kroppens ressurser vil
nå kun brukes på "stressen" og andre viktige funksjoner
lider under dette. Forbruket av krefter/energi er stort, men
innhenting av næring er minimal. Nå går det for alvor
nedover…
• Stresshormoner er en betegnelse vi bruker om
hormoner som skal forberede kroppen på yte litt
ekstra når det kreves. Disse hormonene fører til
• økt hjertefrekvens
• at mer blod ledes til musklene
• økt lungeaktivitet
• økt utskilling av glukose fra lever og muskler
• senket immunforsvar
• Dette er viktige prosesser som er nyttige i
utgangspunktet, men de er ikke sunne dersom de
pågår hele tiden. Kroppen kan ikke være i beredskap
hele tiden uten at det går utover noe.
• Det er derfor sannsynlig å anta at vedvarende stress
kan føre til at vi blir syke.
Trond H. Diseth
avdelingsoverlege, professor dr.med.
Barne og ungdomspsykiatrisk seksjon, BarneBarneklinikken,
Rikshospitalet
Ref. Professor Lars Weisæth : Helsenytt
Manglende mestring
Stress-reaksjoner
l
STRESSHORMONER
Adrenalin : Hjerte og
karsykdommer
ACTH : Søvnproblemer og HPA : Depresjon.
sterke humørsvingninger.
Professoren mener at sosial støtte er særlig viktig ved
stressbelastninger :
1. Følelsesmessig støtte : Oppmuntring, trøst, involvering.
2. Informativ støtte : Råd, praktisk hjelp.
3. Bekreftelse : Støtte ved valg av løsninger, ros underveis etc.
Det farligste ved stress er utskilling av Cortisol
Stress fører til økt produksjon av
glukokortikoider (cortisol) som frigjøres i
hypothalamus- hypofyse- binyrebark aksen
Glukokortikoider skader hjernens
utvikling
Gjentatt stress tidlig i livet kan føre til
endring av utviklingen av flere sentrale
hjernestrukturer som hippocampus,
corpus callosum og amygdala.
• Symptomer
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Det er naturlig å bli sliten og å bli opplagt igjen etter å ha
hvilt seg. Når vi derimot ikke får hvilt oss, eller fortsatt er
sliten etter å ha hvilt, kan det være et tegn på usunt
stress. Følgende kan også være symptomer på stress:
følelsesmessig ustabilitet
trang til å gråte
manglende konsentrasjon
Trond H. Diseth
vedvarende tretthet
avdelingsoverlege,
professor dr.med.
Barne og
irritabilitet
ungdomspsykiatrisk
seksjon, Barnehjertebank
Barneklinikken,
Rikshospitalet
søvnvansker
magesmerter
hodepine
Det er mange symptomer på at man nærmer seg utbrenthet. Her er de vanligste
symptomene.
Forandringer i:
personlighet
appetitt
søvnmønster
seksuell appetitt
vekt
Andre symptomer:
hudutslett
hodepine
glemsomhet
pusteproblemer
økt røking og/eller alkoholinntak
gjentagende forkjølelse eller kroniske infeksjoner
søvnløshet
høyt blodtrykk
kreft
smerter i bringen
kortpustet
halsbrann
sure oppstøt
dårligere jobbprestasjoner både i kvalitet og kvantitet
kvalme
svimmelhet
langtids- og korttidshukommelsen svikter
utmattelse
tretthet
apati
konsentrasjonssvikt
klarer ikke slappe av
tett/tørr munn og strupe
muskelsmerter
hyperaktivitet
hypersensitivitet
depresjon
isolasjon
aggresjon
Stress reduserer vår kapasitet/er også
et resultat av at vår kapasitet synker
• Langvarig stress utskiller ulike hormoner som påvirker :
1. Søvn
2. Hjerterytme/blodtrykk
3. Tenkning ( rigiditet) ( husker dårligere-problemer med
fokus, utholdenhet og konsentrasjon-sliter med
problemløsning etc)
4. Sosial fungering ( f.eks øker tendens til sosial isolasjon/å
ikke søke hjelp/sosial støtte)
5. Tapper energi og øker sannsynlighet for
depresjon.( klar sammenheng mellom stress og depresjon)
6. Øker sannsynligheten for innøvd inkompetanse og
emosjonsfokuserte strategier.
Verdibørs emosjonell energi/kapital
1.
2.
3.
4.
5.
6.
7.
8.
Jeg opplever at personalet gir meg positiv energi i hverdagen.
Å være sammen med unger hele dagen gir meg energi og holder meg
«ung».
Det gir meg energi i møtet med mine elever å se at jeg utgjør en forskjell.
( at jeg kan påvirke elevene i positiv retning , at elevene utvikler seg
positivt)
Jeg føler sterk tilknytning til arbeidsplassen min og er stolt av den og hva
vi har fått til sammen.
At skolehverdagen min er så uforutsigbar, variert , spennende og
utfordrende gir meg positiv energi.
Jeg opplever i hverdagen at jeg har den energi og kompetanse som skal til
for å mestre de utfordringene jeg står overfor.
Jeg opplever i hverdagen at jeg får mye positiv feedback fra ledelse, eleve
, og kolleger, og dette gir meg energi og mot til å stå på.
Jeg opplever at jeg er i flytsone ( har den kompetanse og også den støtte
og hjelp som skal til for å takle de utfordringene jeg står overfor i
hverdagen)
Eks. på
Stressmestringsmodeller
Kartlegge stressorer innen 3 kategorier :
1. Understimulans : Ensomhet-depresjon.
2. Sosiale bekymringer : Død, skillsmisse,
foreldreproblemer,oppvekstvilkår etc.
Sterk økning og langt flere barn
er innlagt med stressrelaterte
vansker i løpet av de 4 siste
årene. (ca 30% økning)
3. Overstimulans : Travelhet, krav og
forventninger ( egne og andres)
Daglige hjelpemidler :
Dagligdags stress er
farligst
• Ritualer og systemer.
• Dagsplaner, dagsoversikter.
• Humor
• Fysisk aktivitet
Positivt stress
som stimulerer
Negativt stress
som ødelegger.
• Avslappingsøvelser
• Mentale modeller ( forstå)
Ref. http://www.vasa.gavle.se/prosjekt/eu/sociala/stress/index.htm
Steg 1 : Hva er det som gjør deg stresset?
• Å ikke ha kontroll
• Å ikke få informasjon
• Å kjenne seg annerledes.
• Å ha for mye å gjøre.
• Å ha for lite å gjøre?
• Å ikke trives i klassen.
2. Å takle litt stress.
1. Sett opp ei liste over
det du må gjøre i
prioritert rekkefølge.
2. Ut fra den prioriterte lista så lager du
en dagsplan. Dersom dagen skulle
bringe inn nye elementer som du må
gjøre, så stryk fra den opprinnelige
dagsplanene.
3. Belønn deg selv dersom du klarer å
overholde dagsplanen din med noe
som du opplever som positivt selv.
3. Stor stress-mestringsmodell
Dette er viktig for meg å få gjort.
Dette er ikke så viktig for meg å
få gjort.
Dette kan jeg selv gjøre
noe med.
Dette kan jeg ikke gjøre noe med,
forandre på.
Generell stressreduksjon :
• Øke fysisk aktivitet
• Lær deg riter/avslappingsøvelser
• Våg å si nei.
• Prioriter ting/aktiviteter som gjør deg glad.
• Fokuser på muligheter.
• Endre kosthold
• Planlegg dagen
• Jobb jevnt.
• Ta deg systematiske pauser
• Sett deg realistiske mål.