1. No category

Leseplan
Søråshøgda skole
Leseplan Søråshøgda skole
1. INNLEDNING
Å kunne lese er en av de fem grunnleggende ferdighetene i Kunnskapsløftet. De
grunnleggende ferdighetene skal ifølge Kunnskapsløftet integreres i opplæringen i alle fag.
Alle lærere er dermed leselærere med ansvar for lesing i alle fag.
Lesing står samtidig sentralt i norskfaget og inngår i hovedområdet språk, litteratur og
kultur.
Denne planen beskriver hvordan Søråshøgda skole arbeider for
-
å utvikle lesing som grunnleggende ferdighet gjennom hele grunnskolen
-
å ivareta den delen av leseopplæringen innenfor norskfaget som handler om å lese
for å oppleve
Planen er i samsvar med det kunnskapssyn, elevsyn og læringssyn som er beskrevet i
dokumentet «Felles pedagogisk praksis ved Søråshøgda skole».
2. LESING SOM GRUNNLEGGENDE FERDIGHET
Kunnskapsløftets forståelse av lesing: « … elevene kan forstå, bruke, reflektere over og
engasjere seg i skrevne tekster for å kunne nå sine mål, for å utvikle sine kunnskaper og
evner, og for å delta i samfunnet.» Å kunne lese er altså viktig for å kunne delta i
samfunnslivet på en aktiv, kritisk og reflekterende måte, samtidig som det er viktig for egen
utvikling. Gode ferdigheter i lesing vil ha innvirkning på prestasjoner i fag og på muligheten
til å lykkes videre i utdanningssystemet.
Lesing er den viktigste av de fem grunnleggende ferdigheter i skolen og et redskap for annen
skolefaglig læring. God lesekompetanse innebærer både trygge avkodingsferdigheter, god
leseforståelse og å kunne finne fram i, og tolke informasjon som en tekst gir. Elevene skal
også kunne vurdere og reflektere over tekstens form og innhold. Lesekompetanse utvikles i
arbeid med ulike typer tekster, både papirbaserte og digitale.
Dette innebærer at alle lærere på Søråshøgda skole har ansvar for leseopplæringen. I alle fag
skal lærerne modellere, forklare og benytte ulike lese- og læringsstrategier. Målet skal være
at elevene etter hvert kan jobbe selvstendig, og sammen med andre, om når de ulike
strategiene kan tas i bruk. (Vedlegg 1)
Systematisk leseopplæring, med fokus på tidlig innsats, er et viktig bidrag til en god
leseopplæring. Skolens leseplan skal være en kvalitetssikring av leseopplæringen hvor målet
er at elevene skal bli funksjonelle lesere.
2
Leseplan Søråshøgda skole
En funksjonell leser:
- vet hvorfor han/hun leser, orienterer seg i teksten, velger lese –og læringsstrategi og
vurderer måloppnåelse (mål)
- synliggjør egne forkunnskaper, bruker dem aktivt som støtte under lesing, vurderer/
justerer egne antagelser (førforståelse)
- avkoder bokstav, bokstavsekvenser, ord, tegn, avsnitt, sjanger (koding)
- ser etter ukjente ord, lærer og bruker dem (ordforråd)
- strukturerer, stiller spørsmål, gjengir, gjenskaper og vurderer tekst (lesestrategi)
- reflekterer over egen forståelse og over egne strategivalg (metakognisjon)
God leseopplæring ivaretar alle disse komponentene i møte med tekster i alle fag og bidrar
til å utvikle bevissthet om egen læring, og gjør elevene kjente med et utvalg av
læringsstrategier. (Vedlegg 2)
Den første leseopplæringen har hovedfokus på å lære å lese. Den videre leseopplæringen
handler om å lese for å lære. Etter hvert som elevene har lært gode avkodingsferdigheter,
må leseopplæringen handle enda mer om utvikling av godt ordforråd og bruk av
lesestrategier. (Vedlegg 3)
En skjematisk oversikt over vektleggingen i leseutviklingen kan se slik ut:
- 1. – 2. trinn lære å lese
- 3. – 4. trinn lære å lese – utvikle lesefart og leseflyt, begynne å lese for å lære
- Fra 5. trinn lese for å lære, vedlikeholde leselysten
Undervisning i lesestrategier må foregå parallelt med fokus på avkoding, i alle fag,
fra 1. - 7. trinn.
3
Leseplan Søråshøgda skole
3. LITTERATURFORMIDLING OG LESEGLEDE
På alle skolens trinn forplikter vi oss til å gi elevene gode leseopplevelser. Dette kan skje
ved:
- høytlesing
- bruk av lydbøker; i stor gruppe og individuelt
- stillelesing i gruppene
- gode litterære samtaler
- presentasjon av forfatterskap
- se utvalgte filmatiseringer til bøkene som er i bruk
- lesestunder på bibliotek
- delta i leseaksjoner
- forfatterbesøk
Skolebiblioteket skal brukes aktivt i arbeidet med å utvikle leselyst og leseglede. Elevene
skal kunne finne både sakprosa og skjønnlitteratur til egen lesing på biblioteket.
Høytlesing skal prioriteres på alle trinn. Det er av stor verdi for elevene å ha felles
høytlesingsopplevelser. Slik blir lesingen også en sosial erfaring. Det å kunne konsentrere
seg om å lytte til en tekst vil øke evnen til å hente opplevelser i egen lesing. Det vil også
kunne fungere som modellering av ulike måter å lese tekst på, og leseflyt. Lærerne må
aktivt søke etter litteratur som egner seg for høytlesing til egen klasse og til egen
høytlesingsstil. Elevene på 1.-3. trinn skal bli lest for daglig. Elevene på 4.-7. skal ha
ukentlige høytlesingsopplevelser.
Hvert enkelt trinn må finne rom for hyppige og korte økter med stillelesing. Før elevene kan
lese kan de se/lese sammen i billedbøker.
Et foreslått utvalg av forfattere, for arbeid med forfattere og forfatterskap, i løpet av årene
på Søråshøgda skole:
1.trinn:





2.trinn:
 Gro Dahle (Snill, Tikk takk)
 Torbjørn Egner
 Astrid Lindgren
 Ole Lund Kirkegaard
 Arne Svingen (Hubert)
 Jørn Jensen (Kasper, Mette
Mari)
 Francesca Simon (Rampete
Robin)
Alf Prøysen
André Bjerke
Inger Hagerup
Anne Cath Vestly
Noen nyere forfattere
4
Leseplan Søråshøgda skole
3.trinn:





4.trinn:
 Bjørn Sortland
 Erlend Loe
 Roald Dahl
 Pia Ibsen
 Jørn Lier Horst (Clueserien)
 Jørn Jensen (Kaldt blod)
 Jeff Kinney (Pinglebøkene)
Knut Nærum (Kalle Komet)
Zinken Hopp (Trollkrittet)
Rune Belsvik (Dustefjerten)
Jostein Gaarder
Jørn Lier Horst
(Detektivbyrå nr.2)
 Marit Nicolaisen
 Maria Parr (Vaffelhjarte,
Tonje Glimmerdal)
5. – 7. trinn:
 Jo Nesbø
 Thor Soltvedt
 Jørgen Jæger
 J.C. Rowling
 Rune Belsvik (Marg og bein)
 Arne Svingen
 Sigbjørn Mostue
 Ingvar Ambjørnsen
 Michael Grant (Gone-bøkene)
 Jostein Gaarder (Bl.a Sofies verden) – 7.trinn
 Fordypning Astrid Lindgren (Dokumentar på NRK) – 7.trinn.
4. KARTLEGGING OG VURDERING AV LESEFERDIGHET
På Søråshøgda skole har alle lærerne et klart og entydig mål om at elevene skal få
utfordringer tilpasset sitt nivå og slik bli møtt der de er. Dette betyr at alle elevene skal få
brukt evnene sine og oppleve mestring. De voksne som jobber sammen på et trinn, må
se hele trinnet som en enhet. Dvs. at elevene kan deles i ulike typer grupperinger alt
etter behov og mål. Slik kan en best nå hver enkelt elev der de er i sin leseutvikling.
-
Det skal gis tilpassede leselekser (Vedlegg 4)
Elevene veiledes ut i fra sitt ståsted i leseutviklingen. Leseveiledningen kan foregå
individuelt, i smågrupper, organiseres som korlesing, parlesing, lesing for
læringsvenn, stasjonsundervisning
Observasjon og vurdering av elevenes leseferdighet skal foregå kontinuerlig, og
minimum en gang i uken får elevene veiledning i lesing/leser sammen med lærer. Lærere
veileder elevenes lesing både i forhold til kjent og ukjent tekst.
2
Leseplan Søråshøgda skole
-
Elevene skal kjenne de daglige målene for læringsarbeidet, både lese- og læringsmål
Ukens sosiale- og faglige mål fremkommer av ukeplanene
Måloppnåelsen vurderes på ulike måter ved for eksempel ukeslutt og periodetest
Elevene skal gradvis øve seg opp til å vurdere egen måloppnåelse
Søråshøgda skole bruker SOL som kartleggingsverktøy for å støtte elevenes
leseutvikling i alle fag (Vedlegg 5)
1., 2. og 3. trinn gjennomfører UDIR sine kartleggingsprøver i lesing hver vår
5. trinn gjennomfører Nasjonale prøver i lesing hver høst
Nærmere beskrivelse av hvilke kartlegginger som foretas, finnes under beskrivelsen av
hvert enkelt trinn.
5. TILTAK I FORHOLD TIL OPPFØLGING AV ELEVER/ELEVGRUPPER I FORBINDELSE MED
KARTLEGGINGSPRØVER OG NASJONALE PRØVER
-
-
Tilrettelegging/ tilpassing av leseopplæringen innen trinnets rammer
(omorganisering/gruppering) for hele trinnet eller grupper av elever på bakgrunn av
resultatene
Benytte tipsene i veiledningshefter fra kartlegging for etterarbeid etter prøvene som
innhold i undervisningen i disse gruppene
Tett samarbeid med skolens logoped for eventuelt å få avdekket spesifikke vansker
Ledelsen vurderer etter analysemøter og samtale med trinnene hvordan eventuell
ekstra støtte på trinnene skal benyttes (Aski Raski, lesekurs, helhetslesing, repetert
lesing, modellering e.l.)
6. SAMARBEID MED HJEMMET
I leseopplæringen er det viktig med tett skole – hjem samarbeid. Foresatte skal
informeres om leseopplæringen og hvordan de best kan hjelpe og støtte barnet gjennom
aktivt arbeid med leseleksen, valg av egen litteratur og høytlesing. På Søråshøgda skole
skal vi i samarbeid med hjemmet utvikle kompetente lesere.
-
-
Foresatte får informasjon om skolens plan for leseopplæring på foreldremøtet hver
høst. Leseplanen er tilgjengelig på skolens hjemmeside
Elevene har leselekse hver dag i uken. Dette i form av lesing av skjønnlitteratur og/
eller lesing av fagtekst. Det forventes at foresatte hører barnet sitt i leksen/ følger
opp leseleksene i henhold til det som er avtalt med lærerne på trinnet
Foresatte får informasjon om hvordan de kan støtte egne barn i leseutviklingen både
på foreldremøter, utviklingssamtaler og i den løpende dialogen mellom skole og hjem
Konkrete råd og tips formidles gjennom ukeplan og ulike skriv om lesing (Vedlegg 6)
Resultater fra kartlegginger og observasjoner av elevens leseutvikling presenteres for
foresatte som grunnlag for videre planlegging av leseopplæringen for den enkelte
2
Leseplan Søråshøgda skole
7. STRATEGI FOR SIKRING, UTVIKLING OG DELING AV LÆRERKOMPETANSE
Leseplanen skal være en forpliktende bruksplan, et redskap i undervisningen. Den skal
stimulere skolen i vår kompetanseutvikling, faglig og metodisk. Planen skal være
dynamisk og den skal fremme tilpasset opplæring gjennom blant annet kjennskap til, og
bruk av ulike lese- og læringsstrategier.
-
-
-
Lærere på 1. trinn, må sikres tilstrekkelig kompetanse om begynneropplæringen.
Dette kan foregå gjennom eksterne eller interne kurs eller ved hospitering på egen
skole
Ledelsen har ansvar for at nyansatte får innføring i kartleggingsverktøyet SOL
Det settes av tid på avdelingsmøter og i fellestid til veiledning og oppfølging av
leseplanen/vedlikeholde og utvide kompetanse om lesing som grunnleggende
ferdighet
Det settes av tid på avdelingsmøter til erfaringsutveksling mellom trinnene og analyse
av resultater på kartleggingsprøver og nasjonale prøver
På Søråshøgda har vi årlig en leseaksjon. Leseaksjonen blir avsluttet med en dag hvor
lesing står i fokus. Alle er leselærere og skal delta
Skolens ledelse har det overordnede ansvaret for at skolens leseopplæring er i samsvar
med leseplanen. Avdelingslederne skal, hvert år, ha leseplanen som tema på
avdelingsmøter.
3
Leseplan Søråshøgda skole
1.trinn
Mål for leseopplæringen







Vise forståelse for sammenheng mellom språklyd og bokstav og mellom talespråk og skriftspråk
Koble lyd til bokstav. Automatisere bokstavlydene
Lærer å dra sammen lyder til enkle ord og lese tilpassete tekster
Lese/gjøre seg kjent med enkle bøker
Leke, improvisere og eksperimentere med rim, rytme, språklyder, stavelser. meningsbærende
elementer og ord
Kunne riktig leseretning
Bruker egne kunnskaper og erfaringer for å forstå og kommentere innholdet i leste tekster
Lesing på skolen:
Høytlesing:
- Lærer leser bøker høyt for elevene
- Førlesing og samtale om boken etterpå
- Lydbøker
- Forfattertime der elevene blir kjent med ulike forfattere og bøker
Frilesing: Elevene har tilgang til småbøker i klasserommet
Veiledet,- /Hjertelesing: Elevene får tilpasset leselekse en gang i uken. Disse øves det på
hjemme hver dag. Vi bruker leseark fra Midtun skole og supplerer med små bøker. Elever får
bokstavkort og høyfrekvente ord med hjem for ekstra øving
Det følges en bestemt plan ved innlæring av ny bokstav. (Se vedlegg 1)
Læreverk: Elle Melle + div. småbøker fra ulike forlag
Bibliotek: Ukentlig lån av bøker på skolebiblioteket
Lærestrategier:
- Tegne/tankekart: Jobber felles med ukens bokstav/bokstaver. Vi fokuserer på hvor ukens
bokstav er i ordet og forklarer elevene forskjellen på vokaler og konsonanter
- Læresamtalen
- Lærer modellerer
Andre aktiviteter:
- Bokstavjakt: Elevene går på jakt etter ukens bokstav i aviser og blader, klipper ut og limer
på fellesplakat
4
Leseplan Søråshøgda skole
- Ordjakt: Vi henger opp bilder i rommet; bilder på ene siden og skrift på andre. Elevene skal
skrive ordet i sin Elle Melle bok uten å ta med seg bildet bort til boken
- Spill/puslespill: Brukes på stasjoner og som ekstra oppgaver
- Bruker LØKO og Logico
- Plastelina – vi former bokstaver, eventuelt tall i plastelina
- Språkleker: Vi har bl.a. brukt Jørgen Frost sin «Språkleker»
- Egenproduserte bøker (Forlag)
- Melkekorker: Elevene former ord ved hjelp av bokstaver skrevet på melkekorker
- Småtavler: Brukes til bokstavforming, diktat og lytte ut lyder
- Plakater: Vi henger opp ulike ord på veggene som elevene kan lese
- Uteskole: Lager bokstaver av naturmateriale. Lærer tar med papptallerkener med
bokstaver på/laminerte bokstaver som brukes i lek. Skriver f.eks. I på en papptallerken, og S
på en annen. Elever hjelper å holde disse slik at alle ser dem. Sprer så utover i’er og s’er på
papptallerkener i skolegården/gymsal/fotballbane. Elevene sorterer bokstavene «under»
rett bokstav/elev. Avanserer til småord etter hvert; Da holder to elever småord på
papptallerken, så sprer en bokstaver utover skolegården/gymsal/fotballbane, og elever lager
rette ord «under» rette papptallerken
- Gym: Bruker kroppene til å forme bokstaver, har språkleker (eks. «går stavelser»). Leker
«Rydd feltet med erteposer som har bokstaver på»
- Bokstavsanger: Elle Melle CD
- Smartboard – Samtaler/aktivitet sammen med elevene i samling. Felles lesing,
100-ordslisten, småord
- «Store Marie» – øver på å trekke sammen lyder
- Se idéheftet på It`s learning (kommer våren 2015)
Lesing hjemme:
- Hjertelekse: Foreldrene øver med barna hver dag på den individuelle leseleksen og skriver
en kommentar til lærer, på slutten av uken, hvordan det er gått
- Lån av bøker fra bibliotek: Foreldrene leser for/ med barna i bøker de har lånt på
biblioteket
- Leseaksjon etter jul
5
Leseplan Søråshøgda skole
Foreldresamarbeid:
- Vi informerer om SOL og veiledet- /hjertelesing på foreldremøte ved skolestart og
fremhever viktigheten av å lese ukeplanen sammen med barnet. Samarbeidet mellom hjem
og skole er viktig og vi er avhengig av at foreldre følger opp lesingen hjemme ved å lese
daglig med elevene og kommentere på leseleksen. På utviklingssamtalen får foreldrene en
spesifikk gjennomgang av hvordan elevens utvikling er, tips om hvordan de skal jobbe med
leseleksen hjemme, og hva vi ønsker tilbakemelding på.
Materiell/ utstyr:
- Plastelina, maling, puslespill med ord og setninger, spill, småbøker, leseark, papptallerken
(til å skrive bokstaver/ord på), smålapper med ord, bokstavtre, bokstavhus,), smartboard,
småtavler, erteposer med bokstavene på, plakater, klassebibliotek og AskiRaski (pedagogisk
øveprogram), Linglyder: opplesing av bokstavlyder ved skriving på data, Løko, Logico,
Storbøker til felleslesing.
Gode nettsider:
- Bokstavkongen (Youtube), Lesekorpset (NRK-super), Tellekorpset (NRK-super), nrkskole.no,
Multi, Cumulus, Salaby, Matteoveralt, M+ og Elle Melle
Kartlegging og vurdering:
- Kartlegging av bokstavkunnskap ved skolestart, SOL (systematisk observasjon av lesing),
Utdanningsdirektoratets kartlegging av lesing, diktat, ukeslutt etter jul og
veiledet/hjertelesing
6
Leseplan Søråshøgda skole
2.trinn
Mål for leseopplæringen

Leser ved hjelp av lyderingsstrategi – automatisert fonologisk lesing

Kan lese enkle tekster med sammenheng og forståelse på papir og skjerm

Kan lese og utføre enkle instruksjoner

Kan huske en handling i en fortelling og samtale om den

Kan arbeide kreativt med skriving og tegning i forbindelse med lesing

Begynnende ortografisk lesing – har automatisert en del høyfrekvente ord

Elevene skal kunne samtal om hvordan bilder og ord virker sammen i bildebøker og andre
bildemedier

Bruker egne kunnskaper og erfaringer for å forstå og kommentere innholdet i leste tekster
Lesing på skolen:
Høytlesing:
- Lærer leser bøker høyt for elevene
- Forfattertime en gang i uken der vi blir kjent med ulike forfattere og bøker
- Førlesing og samtale om boken etterpå
- Lydbøker
Frilesing: Elevene har tilgang til småbøker i klasserommet
Veiledet/hjertelesing: Elevene får tilpasset leselekse en gang i uken. Lærer leser med
elevene når de arbeider selvstendig (arbeidsplan)
Bibliotek: Ukentlig besøk på skolebiblioteket
Lesing i alle fag: øver å lese tekst fra ulike fag, f.eks. naturfag, samfunnsfag, matematikk
Lærestrategier:
-Tankekart med både skrift og tegning
- Lærer modellerer hvordan sette deler av ord sammen til lengre ord og dele opp lange ord i
mindre deler
- Elevene blir oppfordret til å prøve å lese instruksjoner i arbeidsbøker selv
- Læresamtalen
- «Jeg ser» setninger
7
Leseplan Søråshøgda skole
Andre aktiviteter:
- Ordjakt/Setningsjakt: Vi henger opp bilder i rommet; bilder på ene siden og skrift på andre.
Elevene skal skrive ordet i boken sin uten å ta det med bort
- Ukens bok: En elev i hver gruppe har med en bok som de forteller om til sin gruppe
- Egenproduserte bøker (Forlag)
- Spill/puslespill: Brukes på stasjoner og som ekstra oppgaver
- Småtavler: Brukes til å skrive ord og setninger
- Plakater: Vi henger opp ulike ord på veggene som elevene kan lese
- Gym: Ordstafett
- Smartboard: Samtaler/aktivitet sammen med elevene i samling. Felles lesing,
100-ordslisten, automatisere lesing av småord
- Store Marie: Øver på å trekke sammen lyder
Lesing hjemme:
- Elevene har tilpassede leselekser som de leser hjemme 4 dager i uken
- Ukentlig lån av bøker på skolebiblioteket og leseaksjon etter jul
Foreldresamarbeid:
- Vi informerer om Sol og veiledet/hjertelesing på høstens foreldremøte og fremhever
viktigheten av å lese ukeplanen sammen med barnet. Samarbeidet mellom hjem og skole er
viktig og vi er avhengig av at foreldre følger opp lesingen hjemme ved å kommentere i
hjerteleseboken. (Notatbok som følger leseleksen som lærer og foreldre noterer i). På
utviklingssamtalen får foreldrene en spesifikk gjennomgang av hvordan de skal jobbe med
leseleksen hjemme, og hva vi ønsker tilbakemelding på
-Leseaksjon
Materiell/ utstyr:
- Mini-Whiteboards/tusjtavler, Løko, Logiko, puslespill med ord og setninger, spill, småbøker,
klassebibliotek, laminerte bokstaver, smartboard, plakater, Aski Raski (pedagogisk
øveprogram), data, skriving med lydstøtte ( Linglyder)
8
Leseplan Søråshøgda skole
Gode nettsider:
- Youtube.no, Lesekorpset (NRK-super), Tellekorpset (NRK-super), Multi, Cumulus, Salaby og
Elle Melle, nrkskole.no, Matteoveralt, M+ og Novi
Kartlegging og vurdering:
- SOL (systematisk observasjon av lesing), Utdanningsdirektoratets kartleggingsprøve i lesing,
ukeslutt, diktat, 40-ordsprøven
9
Leseplan Søråshøgda skole
3.trinn
Mål for leseopplæringen

Elevene skal kunne forskjellen på saktekst og skjønnlitterær tekst

Elevens skal ha kjennskap til at det fins ulike måter å lese på, alt etter hva som er formålet
med lesingen

Elevene skal kunne utføre arbeid etter enkel skriftlig instruksjon

Elevenes lesing skal i stadig større grad bære preg av begynnende ortografisk lesing –

Eleven skal kunne lese tilpassete barnelitteratur, kunne gjengi innholdet og samtale om det

Eleven skal kunne fremføre egenproduserte tekster

Elevene skal lære seg kjennetegn på dikt, eventyr og fortellinger
automatisert ordavkoding
Lesing på skolen:
Høytlesing:
- Lærer leser bøker høyt for elevene
- Forfattertime en gang i uken der vi blir kjent med ulike forfattere og bøker
- Førlesing og samtale om boken etterpå
- Lydbøker
Frilesing: Elevene har tilgang til småbøker i klasserommet
Veiledet/hjertelekse: to ganger pr. uke med utgangspunkt i lettlestbøker og fagtekster
Bibliotek: Ukentlig lån av biblioteksbøker
Lesing i alle fag
Korlesing
Lærestrategier:
- Tanke/tegnekart, nøkkelord, jeg-ser setninger, lese av tabeller
- Førlesefasen/motivasjonsfasen: skape førforståelse for teksten, aktivisere ordforrådet,
snakke om forsidebildet og tittel. I denne fasen leses det høyt. Læringsmål presiseres
- Etterarbeidsfasen/oppsummering og refleksjon: snakke om teksten og strategiene som er
brukt, elevene viser gjennom lesing, samhandling og kommunikasjon om de har nådd
læringsmålet, forstår det de har lest og bruker nye ord og begreper
- Modellering fra lærer
10
Leseplan Søråshøgda skole
- Læresamtalen
Andre aktiviteter:
- Arbeidsplan med stasjoner: Jobber med leseforståelse, rettskriving, begrepstrening,
arbeid/oppgaver etter enkel skriftlig instruksjon (kryssord), data, friskriving, grammatikk,
stillelesing, hyllebok. Arbeidsplanen baserer seg på de temaene vi jobber med i norskfaget
(f.eks eventyr, adjektiv osv.)
- Forfattertime på auditoriet med høytlesing som inspirasjon/glede ved å lese. Bruker også
disse timene til å jobbe med temaer som fortellinger, dikt og eventyr
- Ukens bok
Lesing hjemme:
- Hjertelekse (repetert lesing, leseforståelse), «kosebok», Cumulus
Foreldresamarbeid:
- Informasjon om lesing på foreldremøtet etter skolestart om høsten
- Tilbakemelding til hjemmene på leksene og underskrift fra foreldrene. Videre kontakt med
hjem etter behov. Utviklingssamtaler høst og vår, halvårsplaner på hjemmesiden
- Leseaksjon
Materiell/ utstyr:
-Salaby, kryssord, rettskriving, Zeppelin språkbok, Zeppelin oppgavebok, Aski Raski,
friskrivingsbøker, klassebibliotek, data
Kartlegging/ vurdering:
-SOL (systematisk observasjon av lesing), 40-ordsprøve, Aski Raski, Ukeslutt med diktat hver
uke, liten kartleggingstest om leseforståelse på høsten (egenprodusert),
Utdanningsdirektoratets kartleggingsprøve i lesing
Gode nettsider:
- Youtube.no, Moava, gruble.net, Multi, Cumulus, Salaby, nrkskole.no, Matteoveralt, M+ og
Novi
11
Leseplan Søråshøgda skole
4.trinn
Mål for leseopplæringen










Eleven skal øve på å bruke hensiktsmessige læringsstrategier i alle fag
Elevene skal kunne beherske flere lesemåter – skumlesing, letelesing, dybdelesing,
alt etter hva hensikten med lesingen er
Lese aldersadekvate tekster av ulike typer, med sammenheng og forståelse
Lesingen skal i hovedvekt preges av automatisert ortografisk ordavkoding
Elevene skal øve seg i å reflektere, sammen med lærer, om egn læring/ lesing og om hvilke
arbeidsmåter som er best for å nå målet
Skrive enkle fortellende, beskrivende og argumenterende tekster
Bruke et egnet ordforråd til å samtale om faglige emner, fortelle om egne erfaringer og
uttrykke egne meninger
Variere stemmebruk og intonasjon i fremføring av tekster
Innhente informasjon til egen læring fra ulike kilder som bibliotek og internett
Samtale om innhold og form i sammensatte tekster
Lesing på skolen:
Høytlesing:
- Lærer leser bøker høyt for elevene
- Forfattertime en gang i uken der vi blir kjent med ulike forfattere og bøker
- Førlesing og samtale om boken etterpå
- Lydbøker
Frilesing: Elevene har tilgang til småbøker i klasserommet
Veiledet/hjertelekse: to ganger pr. uke med utgangspunkt i lettlestbøker og fagtekster
Bibliotek: Ukentlig lån av biblioteksbøker
Lesing i alle fag
Lærestrategier:
- Førlesing, jeg-vet-setninger, tabeller, BISON, tankekart-utvidet, VØL-skjema
- Læresamtalen
12
Leseplan Søråshøgda skole
Andre aktiviteter:
- Leseforståelseshefte
- Fagtekster
- Lese arbeidsoppgaver, planer
- Hyllebok
Lesing hjemme:
- Hjertelekse med bokomtale
- I perioder repetert lesing
- Repetert lesing
- I perioder leseforståelse
- Haugstad-bøker
Foreldresamarbeid:
- Informasjon om lesing på foreldremøtet etter skolestart
- Tilbakemelding til hjemmene på leksene og underskrift fra foreldrene.
- Lærer presenterer kartlegging og leseutvikling på utviklingssamtale
- Leseaksjon
Materiell/ utstyr:
- Salaby, kryssord, rettskriving, Zeppelin språkbok, Zeppelin oppgavebok, klassebibliotek,
Aski Raski, data
Kartlegging/ vurdering:
- SOL (systematisk observasjon av lesing), 40-ordsprøve, Aski Raski kartlegging, ukeslutt med
diktat hver uke
Gode nettsider:
- Youtube.no, Moava, gruble.net, Multi, Cumulus, Salaby, nrkskole.no, Matteoveralt, M+ og
Novi
13
Leseplan Søråshøgda skole
5.trinn
Mål for leseopplæringen










Lese tekst med naturlig pause ved tegnsetting
Utvide begreps- og ordforråd i de ulike fag
Reflektere sammen med lærer om egen læring/ lesing og hvilken arbeidsmåte som er best for å
nå målet
Eleven skal kunne velge rett lesemåte i forhold til hensikten med lesingen
Kunne lese de 100 mest høyfrekvente ordene ortografisk
Elevene skal lære å bruke ulike læringsstrategier i arbeidet med ulike typer tekst i de
forskjellige fagene
Skal kunne lese barnelitteratur og fagtekster med flyt, sammenheng og forståelse
Elevene skal kunne finne frem på biblioteket på egen hånd
Kunne ta i bruk data, leksikon og ordbøker for å hente informasjon
Kunne lese og forstå skriftlige oppgaver og instruksjoner
Lesing på skolen:
Norsk:
- Høytlesing (ukentlige høytlesingsopplevelser)
- Stillelesing
- Fordype seg i skjønnlitterære bøker (1 på høsten og 1 på våren)
- Modellering av lesestrategier i møte med tekst (Fokus på de 4 lesestrategiene. Se
vedlegg)
- Elevene skal kunne finne frem på biblioteket på egen hånd
Matematikk:
- Lese tekststykker, kart, tabeller og diagrammer
Engelsk:
- Høytlesing, stillelesing og arbeid med tekst
- Øke ord- og begrepsforståelse
- Veiledet lesing
Naturfag, RLE og samfunnsfag:
- Veiledet lesing
- Høytlesing/Stillelesing
- Bruke lesestrategier i møte med tekst
- Øke ord- og begrepsforståelse
- Ta i bruk data, leksikon og ordbøker for å hente informasjon
Praktiske – og estetiske fag (Kunst & Håndverk, Mat & Helse og Kroppsøving)
- Lese instruksjoner, oppskrifter og kart
14
Leseplan Søråshøgda skole
Læringsstrategier: Lærings/ Lesestrategier blir modellert i alle fag.
-
BISON
Foss
Tankekart/utvidet tankekart
Nøkkelord
VENN – diagram
Læresamtalen
Forslag til andre aktiviteter:
-
Ukens bok, ukens nyhet, digital lesing, ordleker, lesegrupper, parlesing,
begrepsordbok, presentasjon av bokomtaler, drama/skuespill
Lesing hjemme:
-
Hjertelesing – les 15 minutter i selvvalgt bok
 Skriv en kort bokanmeldelse etter hver bok på it’s learning
Tilpasset leselekse for elever med lav lesehastighet og leseforståelse (Repetert lesing)
Minst en fagtekst hver uke. Til denne skal det være et lesemål
Foreldresamarbeid:
-
Følge opp og høre leselekse
Hjelpe barna til å velge litteratur
Lærer presenterer kartlegging og leseutvikling på utviklingssamtale
Foreldrene får informasjon om skolens plan for leseopplæring på høstens
foreldremøte
Råd og tips gjennom ukeplan og ulike skriv
Forslag til materiell/utstyr:
Zeppelin (språk/grammatikk), God i ord (tekstbok), «Lesing i fagene», Leseforståelse
A, B, C
Gode nettsider: www.ordbok.no, www.salaby.no, www.lokus123.no, www.stairs.no,
www.bokhylla.no
Kartlegging og vurdering: Nasjonale prøver, SOL ( Systematisk observasjon av
lesing), 40-ordsprøven, Ordkjedetest
15
Leseplan Søråshøgda skole
6.trinn
Mål for leseopplæringen











Setningslesingen er automatisert
Kan lage spørsmål til skjønnlitterær- og fagtekst
Kan aktivere egen bakgrunnskunnskap i møte med nytt stoff og koble ny læring med det en kan
fra før
Kan bruke varierte lesestrategier ut i fra hensikten med lesingen
Leser flytende og med god intonasjon
Kan lese og forstå skriftlige oppgaver og instruksjoner
Kan lese de 200 mest høyfrekvente ord ortografisk
Kan reflektere rundt egen læring/ lesing
Eleven skal kunne gjøre seg bruk av ulike læringsstrategier
Eleven skal utvide sin begrepsbank med ord som er knyttet til de ulike fag, og det generelle
ordforrådet
Elevene skal kunne finne frem på biblioteket på egen hånd
Lesing på skolen:
Norsk:
- Høytlesing (ukentlige høytlesingsopplevelser)
- Stillelesing
- Fordype seg i skjønnlitterære bøker (1 på høsten og 1 på våren)
- Modellering av lesestrategier i møte med tekst (Fokus på de 4 lesestrategiene)
Matematikk:
- Lese tekststykker, kart, tabeller og diagrammer
Engelsk:
- Høytlesing, stillelesing og arbeid med tekst
- Øke ord – og begrepsforståelse
- Veiledet lesing
Naturfag, RLE og samfunnsfag:
- Veiledet lesing
- Høytlesing/Stillelesing
- Bruke lesestrategier i møte med tekst
- Øke ord- og begrepsforståelse
Praktiske – og estetiske fag (Kunst & Håndverk, Mat & Helse og Kroppsøving)
- Lese instruksjoner, oppskrifter og kart
16
Leseplan Søråshøgda skole
Læringsstrategier: Lærings/ Lesestrategier blir modellert i alle fag.
-
BISON
Foss
VØL-skjema
Tankekart/utvidet tankekart
Nøkkelord
VENN – diagram
To/fler-kolonnenotat
Læresamtalen
Forslag til andre aktiviteter:
-
Ukens bok, ukens nyhet, digital lesing, ordleker, lesegrupper, parlesing,
begrepsordbok, presentasjon av bokomtaler og drama/skuespill
Lesing hjemme:
-
Hjertelesing – les 15 minutter i selvvalg bok
 Skriv en kort bokanmeldelse etter hver bok på it’s learning
Tilpasset leselekse for elever med lav lesehastighet og leseforståelse (Repetert lesing)
Minst en fagtekst hver uke. Til denne skal det være et lesemål
Foreldresamarbeid:
-
Følge opp og høre leselekse
Hjelpe barna til å velge litteratur
Lærer presenterer kartlegging og leseutvikling på utviklingssamtale
Foreldrene får informasjon om skolens plan for leseopplæring på høstens
foreldremøte
Råd og tips gjennom ukeplan og ulike skriv
Forslag til materiell/ utstyr:
-
Lesekort, bibliotek, lesing og skriving i alle fag, lydbøker, «Les og løs» og diverse
andre lignende materiell.
Gode nettsider: www.ordbok.no, www.salaby.no, www.lokus123.no, www.stairs.no ,
www.bokhylla.no
Kartlegging og vurdering: SOL, arbeid med leseforståelsesoppgaver, 40 ordsprøven
17
Leseplan Søråshøgda skole
7.trinn
Mål for leseopplæringen










Setningslesingen er automatisert
Økt lesehastighet på gradvis vanskeligere tekst
Leser med forståelse og bakgrunnskunnskap
Leser flytende og med god intonasjon
Elevene skal kunne reflektere rundt egen læring
Elevene tar i bruk ulike læringsstrategier i møte med tekst, ut ifra hva som fungerer best for
egen læring
Kan ta i bruk data, leksikon og ordbøker for å hente informasjon
Kan lytte til og videreutvikle innspill fra andre og skille mellom meninger og fakta
Kan uttrykke seg med et variert ordforråd tilpasset kommunikasjonssituasjonen
Kan referere, oppsummere og reflektere over hovedmomenter i en tekst
Lesing på skolen:
Norsk:
- Høytlesing (ukentlige høytlesingsopplevelser)
- Stillelesing
- Fordype seg i skjønnlitterære bøker (1 på høsten og 1 på våren)
- Modellering av lesestrategier i møte med tekst (Fokus på de 4 lesestrategiene)
Matematikk:
- Lese tekststykker, kart, tabeller og diagrammer
Engelsk:
- Høytlesing, stillelesing og arbeid med tekst
- Øke ord – og begrepsforståelse
- Veiledet lesing
Naturfag, RLE og samfunnsfag:
- Veiledet lesing
- Høytlesing/Stillelesing
- Bruke lesestrategier i møte med tekst
- Øke ord – og begrepsforståelse
- Lytte til andre og kunne skille mellom meninger og fakta
- Uttrykke seg med et variert ordforråd tilknyttet situasjonen
Praktiske – og estetiske fag (Kunst & Håndverk, Mat & Helse og Kroppsøving)
- Lese instruksjoner, oppskrifter og kart
18
Leseplan Søråshøgda skole
Læringsstrategier: Lærings/ Lesestrategier blir modellert i alle fag.
-
BISON
Foss
VØL-skjema
Tankekart/utvidet tankekart
Nøkkelord
VENN – diagram
To/fler-kolonnenotat
Forslag til andre aktiviteter:
-
Ukens bok, ukens nyhet, digital lesing, ordleker, lesegrupper, parlesing,
begrepsordbok, presentasjon av bokomtaler, drama/skuespill
Lesing hjemme: (ta opp med flere)
-
Hjertelesing – les 15 minutter i selvvalg bok
 Skriv en kort bokanmeldelse etter hver bok på it’s learning.
Tilpasset leselekse for elever med lav lesehastighet og leseforståelse (Repetert lesing)
Minst en fagtekst hver uke. Til denne skal det være et lesemål
Foreldresamarbeid:
-
Følge opp og høre leselekse.
Hjelpe barna til å velge litteratur
Lærer presenterer kartlegging og leseutvikling på utviklingssamtale
Foreldrene får informasjon om skolens plan for leseopplæring på høstens
foreldremøte
Råd og tips gjennom ukeplan og ulike skriv
Forslag til materiell/ utstyr:
Klassebibliotek, «Lesing i fagene», ordbøker, ordbok.no
Gode nettsider: www.ordbok.no, www.salaby.no, www.lokus123.no, www.stairs.no,
www.bokhylla.no
Kartlegging og vurdering:
SOL, tilpassing, lesing/skrivegrupper, Individuelle lekser, 40 ordsprøven
19
Leseplan Søråshøgda skole
Vedlegg 1
20
Leseplan Søråshøgda skole
Vedlegg 2a
BOKSTAVINNLÆRING PÅ SØRÅSHØGDA SKOLE.
Mål for leseopplæringen:
- Vise forståelse for sammenhengen mellom språklyd og bokstav og mellom talespråk og
skriftspråk.
- Automatisere bokstavlydene
- At elevene lærer å dra sammen lyder til enkle ord og lese tilpassete tekster
- Elevene skal lære de små bokstavene (lesebokstaver)
Slik skal det jobbes med hver bokstav/lyd i felles samling:
- Introdusere ny bokstavlyd ved bruk av sanseparty; Alle sansens tas i bruk, elevene får lukte,
føle, smake, høre og se noe på ukens bokstav. De blir bevisstgjort på hvor i munnen og i
halsen bokstavens lyd lages
- skriver ord som har ukens bokstav fremst, midt i eller sist i ordet på smartboard.
- snakke om vokaler og konsonanter
- sette sammen innlærte bokstaver til små ord
- ha fokus på å dra bokstavlydene sammen, ikke «plukke» lyder
- bruker Jørgen Frost´s språkleker
- hører Bokstavkongen lese om ukens bokstav og Lesekorpset (You tube og NRK super)
- lære bokstavsangen (Elle Melle cd)
- bruker alle anledninger i løpet av dagen/uken til å lytte etter ukens bokstav/ bokstaver
Elevene lærer en bokstav pr uke frem til jul, og to bokstaver i uken etter jul. Søråshøgda
Skole bruker læreverket Elle Melle og bokstavinnlæringen følger Elle Melles oppbygging frem
21
Leseplan Søråshøgda skole
mot jul. Etter jul tilpasses ukens bokstaver med Hjerteleksen. (Lærer de bokstavene som
kommer i Hjerteleksen.)
I første del av begynneropplæringen har skolen hovedfokus på den syntetiske
leseopplæringsmetoden (trekker bokstavlyder sammen til ord). Etter hvert bringes det inn
små høyfrekvente helord og parallelt jobbes det med leseforståelse.
Alfabetplakater henger synlig i undervisningsrommene.
Slik jobber elevene individuelt/stasjoner:
- jobber i Elle Melle
- klipper ut bokstaver fra blader/aviser og limer på ark
- former ukens bokstav i plastelina
- sporer bokstavenes skriveretning i luften, på pulten, på ryggen, på A3 ark
- lager ord ved bruk av papptallerkner og melkekorker med bokstaver på
- Salaby på data
- puslespill (bokstaver, ord og setninger )
- ordjakt; lærer henger opp bilder i klasserommet med tilhørende ord på baksiden, elevene finner
ordene og skriver de i sin Elle Melle – bok. Ordkortene skal henge på veggen hele arbeidsøkten,
elevene går tilbake for å sjekke hvilke bokstaver ordet skal ha.
Lesing hjemme:
Foreldrene øver med barna hver dag på den individuelle leseleksen og skriver en kommentar
til lærer, på slutten av uken, hvordan det er gått
22
Leseplan Søråshøgda skole
Vedlegg 2b
Tips når du skal hjelpe med leseleksene
 Pekefinger = lesefinger. La pekefingen følge
bokstavene/ordene.
 Dra bokstavlydene sammen til ord. Hold den første lyden
helt til den treffer den neste osv. (Unngå stakkato
«plukking» av lyder) Lydene skal «gli» over i hverandre.
 Lyder ordene høyt. Pass på at barnet lyderer/ leser høyt.
Dette gjør det lettere å kunne veilede hvis det er noe
teknisk som må korrigeres.
 Øv på lesing hver dag.
 Når du leser høyt for barnet ditt: snakk om hva boken
handler om, hva vanskelige ord betyr, om de kan noe av
dette fra før/ kjenner seg igjen i dere leser om, o.l.
 Ta kontakt med lærer hvis dere lurer på noe.
23
Leseplan Søråshøgda skole
Vedlegg 3
Teori om læringsstrategier
"Læringsstrategier er framgangsmåter elevene bruker for å organisere sin egen læring. Dette er
strategier for å planlegge, gjennomføre og vurdere eget arbeid for å nå nasjonalt fastsatte
kompetansemål. Det innebærer også refleksjon over nyervervet kunnskap og anvendelse av den i
nye situasjoner." (Oppl.l. § 1-2 og LK06 generell del)
Eleven trenger ikke bare å være i stand til å beherske ulike læringsstrategier, men bør også bli
bevisst på formålet med å lese, å lytte, å skrive, å snakke eller å samhandle og på når det kan lønne
seg å bruke strategier. (Udir)
Læringsstrategier handler om hvilke redskaper vi benytter oss av når vi skal lære noe. Målet er at
elevene skal øke sin bevissthet om hva som skal til for at de skal lære på best mulig måte
(metakognisjon), og etter hvert benytte seg av de strategier som passer best for den enkelte i sitt
læringsarbeid.
7.trinn
6. trinn
Førlesing
Førlesing
Læresamtalen
Førlesing
Læresamtalen
BISON-overblikk
Førlesing
Læresamtalen
BISON-overblikk
Tankekart/ utvidet
tankekart
Førlesing
Læresamtalen
Å lese tabeller
Tankekart / utvidet
Å lese tabeller
tankekart
Førlesing
Læresamtalen
Jeg vet
setninger
BISON-overblikk
Førlesing
Læresamtalen
Tegnekart/
Tankekart
Læresamtalen
Tegnekart
5. trinn
Forpliktende minimumsplan :
4. trinn
3. trinn
2. trinn
1. trinn
Enkelt
tankekart
Jeg ser
setninger
Nøkkelord
Å lese tabeller
Nøkkelord
Foss
Foss
Bildenotat
Bildenotat
Begrepskart
Begrepskart
VØL-skjema
VØL-skjema
Prosessnotat
Prosessnotat
Venn-diagram
Venn-diagram
To/ fler-kolonne
notat
Prosessnotat
Jeg ser setninger
Tegnekart
Å lese tabeller
Nøkkelord
BISONoverblikk
Foss
Å lese tabeller
Nøkkelord
Tankekart/
Utvidet
tankekart
Bildenotat
Foss
Nøkkelord
Tankekart/
Utvidet
tankekart
Begrepskart
Venn-diagram
Bildenotat
VØL-skjema
Begrepskart
Bildenotat
Begrepskart
Prosessnotat
VØL-skjema
(Lett modifisert etter modell fra Snarøya skole)
24
To/ fler-kolonne
notat
Leseplan Søråshøgda skole
Vedlegg 4
Lesestrategier
Lesestrategier er bevisste planer for hvordan en tekst skal angripes.
Hvilken metode du velger, avgjøres av hva slags tekst det er og hva du vil oppnå med å lese den. Når
barna leser strategisk, lærer de mer når de leser og utnytter kunnskapen mer effektivt.
På Søråshøgda skole har vi valgt å fokusere på følgende fire lesestrategier:
1. Fotolesing
Å få en rask oversikt over innholdet i teksten.
2. Letelesing
Å finne bestemte temaer, ord eller opplysninger i en tekst.
3. Skumlesing
Å lese så fort at man så vidt får med seg de fleste ordene, men får med seg nok til å oppfatte
tekstens struktur og innhold.
4. Nærlesing
Å forstå, bearbeide og tenke gjennom det du har lest.
25
Leseplan Søråshøgda skole
Vedlegg 5
Hjertelekse/lesing hjemme
Lesing er et av skolens satsningsområder. Skolen legger vekt på å gi individuelle leselekser for å
fremme utvikling, motivasjon og leselyst. For at elevene skal bli funksjonelle lesere forutsetter dette
et tett samarbeid mellom skole og hjem.
1.-4.trinn:
På Søråshøgda skole kaller vi den individuelle leseleksen på småskolen for Hjertelekse. Hjerteleksen
gir hver enkelt elev mulighet til å utvikle seg ut fra sitt eget nivå. Elevene får med seg ny hjertelekse
hver uke og det skal leses hver dag (15-20min).
Hjertelekse har momenter fra metoden «Veiledet lesing» som gir elevene en tilpasset og strukturert
leseopplæring, og er i tråd med kravene i den nye læreplanen som ble innført med K-06.
1.trinn: Fokus på bokstavlyd og bokstavform, identifisere bokstavlyder i ord, dra bokstavlydene
sammen til ord og leseforståelse
2-4. trinn: Fokus på å automatisere ordlesingen, leseflyt, innlevelse og leseforståelse
Elevene leser med lærer på skolen minst en gang i uken. De leser alene eller i små grupper der de
blir veiledet til å tenke, snakke og lese seg gjennom teksten. Elevene blir f.eks. gjort oppmerksomme
på vanskelige ord, ord som ikke leses lydrett, oppdeling av lange ord, forstavelser og endelser.
Hjertelekseboken fungerer som kommunikasjon mellom skolen og hjemmet.
5-7.trinn:
Elevene skal lese hjemme hver dag i selvvalgt bok (15-20 minutter). I tillegg får elevene felles
leselekse i ulike fag (tilpasses den enkelte ved behov). Denne leksen skal inneholde et konkret
lesemål. Lærer skal gå gjennom felles leselekser på skolen og foreldre skal følge dette opp hjemme.
26
Leseplan Søråshøgda skole
Vedlegg 6
SOL
Å lære barn og lese er en av skolens viktigste oppgaver. Med ordet lese mener vi lesing i alle
fag, både matematikk, RLE, samfunnsfag, norsk o.s.v.
Skolen bruker SOL - Systematisk Observasjon av Lesing som obsevasjons,-/
kartleggingsverktøy. Lærerne som arbeider med SOL kartlegger elevens lesekjennetegn på
de ulike trinnene slik at eleven får best mulig hjelp i sin videre leseutvikling.
SOL har i tillegg en idèbank med forslag til undervisningsopplegg for å videreutvikle
leseferdighetene på alle nivå.
Elevene skal kartlegges og veiledes kontinuerlig i lesing i alle fag og resultatene skal
formidles til foreldre og elever på utviklingssamtaler.
Lærerne på hvert trinn har en perm med observasjonsskjema og idèbank. Lærerne har også
et eget hefte med eksempelsamling over læringsstrategier.
Eksempler på punkter i observasjonsskjemaet:
 Viser interesse for å leke med språket, rim, regler og sanger
 Kan lytte ut lyder i enkle, lydrette ord (eks. sol
s-o-l)
 Har automatisert den enkle bokstav/lyd-assosiasjonene + diftongene
 Kan lage spørsmål til teksten de har lest
 Kan lese og følge skriftlige oppgaver og instruksjoner
 Kan trekke ut det viktigste i en fagtekst og benytte ulike notatteknikker som nøkkelord,
rammenotat, styrkenotat og tokolonnenotat
27