Leseplan Søråshøgda skole
Leseplan Søråshøgda skole Leseplan Søråshøgda skole 1. INNLEDNING Å kunne lese er en av de fem grunnleggende ferdighetene i Kunnskapsløftet. De grunnleggende ferdighetene skal ifølge Kunnskapsløftet integreres i opplæringen i alle fag. Alle lærere er dermed leselærere med ansvar for lesing i alle fag. Lesing står samtidig sentralt i norskfaget og inngår i hovedområdet språk, litteratur og kultur. Denne planen beskriver hvordan Søråshøgda skole arbeider for - å utvikle lesing som grunnleggende ferdighet gjennom hele grunnskolen - å ivareta den delen av leseopplæringen innenfor norskfaget som handler om å lese for å oppleve Planen er i samsvar med det kunnskapssyn, elevsyn og læringssyn som er beskrevet i dokumentet «Felles pedagogisk praksis ved Søråshøgda skole». 2. LESING SOM GRUNNLEGGENDE FERDIGHET Kunnskapsløftets forståelse av lesing: « … elevene kan forstå, bruke, reflektere over og engasjere seg i skrevne tekster for å kunne nå sine mål, for å utvikle sine kunnskaper og evner, og for å delta i samfunnet.» Å kunne lese er altså viktig for å kunne delta i samfunnslivet på en aktiv, kritisk og reflekterende måte, samtidig som det er viktig for egen utvikling. Gode ferdigheter i lesing vil ha innvirkning på prestasjoner i fag og på muligheten til å lykkes videre i utdanningssystemet. Lesing er den viktigste av de fem grunnleggende ferdigheter i skolen og et redskap for annen skolefaglig læring. God lesekompetanse innebærer både trygge avkodingsferdigheter, god leseforståelse og å kunne finne fram i, og tolke informasjon som en tekst gir. Elevene skal også kunne vurdere og reflektere over tekstens form og innhold. Lesekompetanse utvikles i arbeid med ulike typer tekster, både papirbaserte og digitale. Dette innebærer at alle lærere på Søråshøgda skole har ansvar for leseopplæringen. I alle fag skal lærerne modellere, forklare og benytte ulike lese- og læringsstrategier. Målet skal være at elevene etter hvert kan jobbe selvstendig, og sammen med andre, om når de ulike strategiene kan tas i bruk. (Vedlegg 1) Systematisk leseopplæring, med fokus på tidlig innsats, er et viktig bidrag til en god leseopplæring. Skolens leseplan skal være en kvalitetssikring av leseopplæringen hvor målet er at elevene skal bli funksjonelle lesere. 2 Leseplan Søråshøgda skole En funksjonell leser: - vet hvorfor han/hun leser, orienterer seg i teksten, velger lese –og læringsstrategi og vurderer måloppnåelse (mål) - synliggjør egne forkunnskaper, bruker dem aktivt som støtte under lesing, vurderer/ justerer egne antagelser (førforståelse) - avkoder bokstav, bokstavsekvenser, ord, tegn, avsnitt, sjanger (koding) - ser etter ukjente ord, lærer og bruker dem (ordforråd) - strukturerer, stiller spørsmål, gjengir, gjenskaper og vurderer tekst (lesestrategi) - reflekterer over egen forståelse og over egne strategivalg (metakognisjon) God leseopplæring ivaretar alle disse komponentene i møte med tekster i alle fag og bidrar til å utvikle bevissthet om egen læring, og gjør elevene kjente med et utvalg av læringsstrategier. (Vedlegg 2) Den første leseopplæringen har hovedfokus på å lære å lese. Den videre leseopplæringen handler om å lese for å lære. Etter hvert som elevene har lært gode avkodingsferdigheter, må leseopplæringen handle enda mer om utvikling av godt ordforråd og bruk av lesestrategier. (Vedlegg 3) En skjematisk oversikt over vektleggingen i leseutviklingen kan se slik ut: - 1. – 2. trinn lære å lese - 3. – 4. trinn lære å lese – utvikle lesefart og leseflyt, begynne å lese for å lære - Fra 5. trinn lese for å lære, vedlikeholde leselysten Undervisning i lesestrategier må foregå parallelt med fokus på avkoding, i alle fag, fra 1. - 7. trinn. 3 Leseplan Søråshøgda skole 3. LITTERATURFORMIDLING OG LESEGLEDE På alle skolens trinn forplikter vi oss til å gi elevene gode leseopplevelser. Dette kan skje ved: - høytlesing - bruk av lydbøker; i stor gruppe og individuelt - stillelesing i gruppene - gode litterære samtaler - presentasjon av forfatterskap - se utvalgte filmatiseringer til bøkene som er i bruk - lesestunder på bibliotek - delta i leseaksjoner - forfatterbesøk Skolebiblioteket skal brukes aktivt i arbeidet med å utvikle leselyst og leseglede. Elevene skal kunne finne både sakprosa og skjønnlitteratur til egen lesing på biblioteket. Høytlesing skal prioriteres på alle trinn. Det er av stor verdi for elevene å ha felles høytlesingsopplevelser. Slik blir lesingen også en sosial erfaring. Det å kunne konsentrere seg om å lytte til en tekst vil øke evnen til å hente opplevelser i egen lesing. Det vil også kunne fungere som modellering av ulike måter å lese tekst på, og leseflyt. Lærerne må aktivt søke etter litteratur som egner seg for høytlesing til egen klasse og til egen høytlesingsstil. Elevene på 1.-3. trinn skal bli lest for daglig. Elevene på 4.-7. skal ha ukentlige høytlesingsopplevelser. Hvert enkelt trinn må finne rom for hyppige og korte økter med stillelesing. Før elevene kan lese kan de se/lese sammen i billedbøker. Et foreslått utvalg av forfattere, for arbeid med forfattere og forfatterskap, i løpet av årene på Søråshøgda skole: 1.trinn: 2.trinn: Gro Dahle (Snill, Tikk takk) Torbjørn Egner Astrid Lindgren Ole Lund Kirkegaard Arne Svingen (Hubert) Jørn Jensen (Kasper, Mette Mari) Francesca Simon (Rampete Robin) Alf Prøysen André Bjerke Inger Hagerup Anne Cath Vestly Noen nyere forfattere 4 Leseplan Søråshøgda skole 3.trinn: 4.trinn: Bjørn Sortland Erlend Loe Roald Dahl Pia Ibsen Jørn Lier Horst (Clueserien) Jørn Jensen (Kaldt blod) Jeff Kinney (Pinglebøkene) Knut Nærum (Kalle Komet) Zinken Hopp (Trollkrittet) Rune Belsvik (Dustefjerten) Jostein Gaarder Jørn Lier Horst (Detektivbyrå nr.2) Marit Nicolaisen Maria Parr (Vaffelhjarte, Tonje Glimmerdal) 5. – 7. trinn: Jo Nesbø Thor Soltvedt Jørgen Jæger J.C. Rowling Rune Belsvik (Marg og bein) Arne Svingen Sigbjørn Mostue Ingvar Ambjørnsen Michael Grant (Gone-bøkene) Jostein Gaarder (Bl.a Sofies verden) – 7.trinn Fordypning Astrid Lindgren (Dokumentar på NRK) – 7.trinn. 4. KARTLEGGING OG VURDERING AV LESEFERDIGHET På Søråshøgda skole har alle lærerne et klart og entydig mål om at elevene skal få utfordringer tilpasset sitt nivå og slik bli møtt der de er. Dette betyr at alle elevene skal få brukt evnene sine og oppleve mestring. De voksne som jobber sammen på et trinn, må se hele trinnet som en enhet. Dvs. at elevene kan deles i ulike typer grupperinger alt etter behov og mål. Slik kan en best nå hver enkelt elev der de er i sin leseutvikling. - Det skal gis tilpassede leselekser (Vedlegg 4) Elevene veiledes ut i fra sitt ståsted i leseutviklingen. Leseveiledningen kan foregå individuelt, i smågrupper, organiseres som korlesing, parlesing, lesing for læringsvenn, stasjonsundervisning Observasjon og vurdering av elevenes leseferdighet skal foregå kontinuerlig, og minimum en gang i uken får elevene veiledning i lesing/leser sammen med lærer. Lærere veileder elevenes lesing både i forhold til kjent og ukjent tekst. 2 Leseplan Søråshøgda skole - Elevene skal kjenne de daglige målene for læringsarbeidet, både lese- og læringsmål Ukens sosiale- og faglige mål fremkommer av ukeplanene Måloppnåelsen vurderes på ulike måter ved for eksempel ukeslutt og periodetest Elevene skal gradvis øve seg opp til å vurdere egen måloppnåelse Søråshøgda skole bruker SOL som kartleggingsverktøy for å støtte elevenes leseutvikling i alle fag (Vedlegg 5) 1., 2. og 3. trinn gjennomfører UDIR sine kartleggingsprøver i lesing hver vår 5. trinn gjennomfører Nasjonale prøver i lesing hver høst Nærmere beskrivelse av hvilke kartlegginger som foretas, finnes under beskrivelsen av hvert enkelt trinn. 5. TILTAK I FORHOLD TIL OPPFØLGING AV ELEVER/ELEVGRUPPER I FORBINDELSE MED KARTLEGGINGSPRØVER OG NASJONALE PRØVER - - Tilrettelegging/ tilpassing av leseopplæringen innen trinnets rammer (omorganisering/gruppering) for hele trinnet eller grupper av elever på bakgrunn av resultatene Benytte tipsene i veiledningshefter fra kartlegging for etterarbeid etter prøvene som innhold i undervisningen i disse gruppene Tett samarbeid med skolens logoped for eventuelt å få avdekket spesifikke vansker Ledelsen vurderer etter analysemøter og samtale med trinnene hvordan eventuell ekstra støtte på trinnene skal benyttes (Aski Raski, lesekurs, helhetslesing, repetert lesing, modellering e.l.) 6. SAMARBEID MED HJEMMET I leseopplæringen er det viktig med tett skole – hjem samarbeid. Foresatte skal informeres om leseopplæringen og hvordan de best kan hjelpe og støtte barnet gjennom aktivt arbeid med leseleksen, valg av egen litteratur og høytlesing. På Søråshøgda skole skal vi i samarbeid med hjemmet utvikle kompetente lesere. - - Foresatte får informasjon om skolens plan for leseopplæring på foreldremøtet hver høst. Leseplanen er tilgjengelig på skolens hjemmeside Elevene har leselekse hver dag i uken. Dette i form av lesing av skjønnlitteratur og/ eller lesing av fagtekst. Det forventes at foresatte hører barnet sitt i leksen/ følger opp leseleksene i henhold til det som er avtalt med lærerne på trinnet Foresatte får informasjon om hvordan de kan støtte egne barn i leseutviklingen både på foreldremøter, utviklingssamtaler og i den løpende dialogen mellom skole og hjem Konkrete råd og tips formidles gjennom ukeplan og ulike skriv om lesing (Vedlegg 6) Resultater fra kartlegginger og observasjoner av elevens leseutvikling presenteres for foresatte som grunnlag for videre planlegging av leseopplæringen for den enkelte 2 Leseplan Søråshøgda skole 7. STRATEGI FOR SIKRING, UTVIKLING OG DELING AV LÆRERKOMPETANSE Leseplanen skal være en forpliktende bruksplan, et redskap i undervisningen. Den skal stimulere skolen i vår kompetanseutvikling, faglig og metodisk. Planen skal være dynamisk og den skal fremme tilpasset opplæring gjennom blant annet kjennskap til, og bruk av ulike lese- og læringsstrategier. - - - Lærere på 1. trinn, må sikres tilstrekkelig kompetanse om begynneropplæringen. Dette kan foregå gjennom eksterne eller interne kurs eller ved hospitering på egen skole Ledelsen har ansvar for at nyansatte får innføring i kartleggingsverktøyet SOL Det settes av tid på avdelingsmøter og i fellestid til veiledning og oppfølging av leseplanen/vedlikeholde og utvide kompetanse om lesing som grunnleggende ferdighet Det settes av tid på avdelingsmøter til erfaringsutveksling mellom trinnene og analyse av resultater på kartleggingsprøver og nasjonale prøver På Søråshøgda har vi årlig en leseaksjon. Leseaksjonen blir avsluttet med en dag hvor lesing står i fokus. Alle er leselærere og skal delta Skolens ledelse har det overordnede ansvaret for at skolens leseopplæring er i samsvar med leseplanen. Avdelingslederne skal, hvert år, ha leseplanen som tema på avdelingsmøter. 3 Leseplan Søråshøgda skole 1.trinn Mål for leseopplæringen Vise forståelse for sammenheng mellom språklyd og bokstav og mellom talespråk og skriftspråk Koble lyd til bokstav. Automatisere bokstavlydene Lærer å dra sammen lyder til enkle ord og lese tilpassete tekster Lese/gjøre seg kjent med enkle bøker Leke, improvisere og eksperimentere med rim, rytme, språklyder, stavelser. meningsbærende elementer og ord Kunne riktig leseretning Bruker egne kunnskaper og erfaringer for å forstå og kommentere innholdet i leste tekster Lesing på skolen: Høytlesing: - Lærer leser bøker høyt for elevene - Førlesing og samtale om boken etterpå - Lydbøker - Forfattertime der elevene blir kjent med ulike forfattere og bøker Frilesing: Elevene har tilgang til småbøker i klasserommet Veiledet,- /Hjertelesing: Elevene får tilpasset leselekse en gang i uken. Disse øves det på hjemme hver dag. Vi bruker leseark fra Midtun skole og supplerer med små bøker. Elever får bokstavkort og høyfrekvente ord med hjem for ekstra øving Det følges en bestemt plan ved innlæring av ny bokstav. (Se vedlegg 1) Læreverk: Elle Melle + div. småbøker fra ulike forlag Bibliotek: Ukentlig lån av bøker på skolebiblioteket Lærestrategier: - Tegne/tankekart: Jobber felles med ukens bokstav/bokstaver. Vi fokuserer på hvor ukens bokstav er i ordet og forklarer elevene forskjellen på vokaler og konsonanter - Læresamtalen - Lærer modellerer Andre aktiviteter: - Bokstavjakt: Elevene går på jakt etter ukens bokstav i aviser og blader, klipper ut og limer på fellesplakat 4 Leseplan Søråshøgda skole - Ordjakt: Vi henger opp bilder i rommet; bilder på ene siden og skrift på andre. Elevene skal skrive ordet i sin Elle Melle bok uten å ta med seg bildet bort til boken - Spill/puslespill: Brukes på stasjoner og som ekstra oppgaver - Bruker LØKO og Logico - Plastelina – vi former bokstaver, eventuelt tall i plastelina - Språkleker: Vi har bl.a. brukt Jørgen Frost sin «Språkleker» - Egenproduserte bøker (Forlag) - Melkekorker: Elevene former ord ved hjelp av bokstaver skrevet på melkekorker - Småtavler: Brukes til bokstavforming, diktat og lytte ut lyder - Plakater: Vi henger opp ulike ord på veggene som elevene kan lese - Uteskole: Lager bokstaver av naturmateriale. Lærer tar med papptallerkener med bokstaver på/laminerte bokstaver som brukes i lek. Skriver f.eks. I på en papptallerken, og S på en annen. Elever hjelper å holde disse slik at alle ser dem. Sprer så utover i’er og s’er på papptallerkener i skolegården/gymsal/fotballbane. Elevene sorterer bokstavene «under» rett bokstav/elev. Avanserer til småord etter hvert; Da holder to elever småord på papptallerken, så sprer en bokstaver utover skolegården/gymsal/fotballbane, og elever lager rette ord «under» rette papptallerken - Gym: Bruker kroppene til å forme bokstaver, har språkleker (eks. «går stavelser»). Leker «Rydd feltet med erteposer som har bokstaver på» - Bokstavsanger: Elle Melle CD - Smartboard – Samtaler/aktivitet sammen med elevene i samling. Felles lesing, 100-ordslisten, småord - «Store Marie» – øver på å trekke sammen lyder - Se idéheftet på It`s learning (kommer våren 2015) Lesing hjemme: - Hjertelekse: Foreldrene øver med barna hver dag på den individuelle leseleksen og skriver en kommentar til lærer, på slutten av uken, hvordan det er gått - Lån av bøker fra bibliotek: Foreldrene leser for/ med barna i bøker de har lånt på biblioteket - Leseaksjon etter jul 5 Leseplan Søråshøgda skole Foreldresamarbeid: - Vi informerer om SOL og veiledet- /hjertelesing på foreldremøte ved skolestart og fremhever viktigheten av å lese ukeplanen sammen med barnet. Samarbeidet mellom hjem og skole er viktig og vi er avhengig av at foreldre følger opp lesingen hjemme ved å lese daglig med elevene og kommentere på leseleksen. På utviklingssamtalen får foreldrene en spesifikk gjennomgang av hvordan elevens utvikling er, tips om hvordan de skal jobbe med leseleksen hjemme, og hva vi ønsker tilbakemelding på. Materiell/ utstyr: - Plastelina, maling, puslespill med ord og setninger, spill, småbøker, leseark, papptallerken (til å skrive bokstaver/ord på), smålapper med ord, bokstavtre, bokstavhus,), smartboard, småtavler, erteposer med bokstavene på, plakater, klassebibliotek og AskiRaski (pedagogisk øveprogram), Linglyder: opplesing av bokstavlyder ved skriving på data, Løko, Logico, Storbøker til felleslesing. Gode nettsider: - Bokstavkongen (Youtube), Lesekorpset (NRK-super), Tellekorpset (NRK-super), nrkskole.no, Multi, Cumulus, Salaby, Matteoveralt, M+ og Elle Melle Kartlegging og vurdering: - Kartlegging av bokstavkunnskap ved skolestart, SOL (systematisk observasjon av lesing), Utdanningsdirektoratets kartlegging av lesing, diktat, ukeslutt etter jul og veiledet/hjertelesing 6 Leseplan Søråshøgda skole 2.trinn Mål for leseopplæringen Leser ved hjelp av lyderingsstrategi – automatisert fonologisk lesing Kan lese enkle tekster med sammenheng og forståelse på papir og skjerm Kan lese og utføre enkle instruksjoner Kan huske en handling i en fortelling og samtale om den Kan arbeide kreativt med skriving og tegning i forbindelse med lesing Begynnende ortografisk lesing – har automatisert en del høyfrekvente ord Elevene skal kunne samtal om hvordan bilder og ord virker sammen i bildebøker og andre bildemedier Bruker egne kunnskaper og erfaringer for å forstå og kommentere innholdet i leste tekster Lesing på skolen: Høytlesing: - Lærer leser bøker høyt for elevene - Forfattertime en gang i uken der vi blir kjent med ulike forfattere og bøker - Førlesing og samtale om boken etterpå - Lydbøker Frilesing: Elevene har tilgang til småbøker i klasserommet Veiledet/hjertelesing: Elevene får tilpasset leselekse en gang i uken. Lærer leser med elevene når de arbeider selvstendig (arbeidsplan) Bibliotek: Ukentlig besøk på skolebiblioteket Lesing i alle fag: øver å lese tekst fra ulike fag, f.eks. naturfag, samfunnsfag, matematikk Lærestrategier: -Tankekart med både skrift og tegning - Lærer modellerer hvordan sette deler av ord sammen til lengre ord og dele opp lange ord i mindre deler - Elevene blir oppfordret til å prøve å lese instruksjoner i arbeidsbøker selv - Læresamtalen - «Jeg ser» setninger 7 Leseplan Søråshøgda skole Andre aktiviteter: - Ordjakt/Setningsjakt: Vi henger opp bilder i rommet; bilder på ene siden og skrift på andre. Elevene skal skrive ordet i boken sin uten å ta det med bort - Ukens bok: En elev i hver gruppe har med en bok som de forteller om til sin gruppe - Egenproduserte bøker (Forlag) - Spill/puslespill: Brukes på stasjoner og som ekstra oppgaver - Småtavler: Brukes til å skrive ord og setninger - Plakater: Vi henger opp ulike ord på veggene som elevene kan lese - Gym: Ordstafett - Smartboard: Samtaler/aktivitet sammen med elevene i samling. Felles lesing, 100-ordslisten, automatisere lesing av småord - Store Marie: Øver på å trekke sammen lyder Lesing hjemme: - Elevene har tilpassede leselekser som de leser hjemme 4 dager i uken - Ukentlig lån av bøker på skolebiblioteket og leseaksjon etter jul Foreldresamarbeid: - Vi informerer om Sol og veiledet/hjertelesing på høstens foreldremøte og fremhever viktigheten av å lese ukeplanen sammen med barnet. Samarbeidet mellom hjem og skole er viktig og vi er avhengig av at foreldre følger opp lesingen hjemme ved å kommentere i hjerteleseboken. (Notatbok som følger leseleksen som lærer og foreldre noterer i). På utviklingssamtalen får foreldrene en spesifikk gjennomgang av hvordan de skal jobbe med leseleksen hjemme, og hva vi ønsker tilbakemelding på -Leseaksjon Materiell/ utstyr: - Mini-Whiteboards/tusjtavler, Løko, Logiko, puslespill med ord og setninger, spill, småbøker, klassebibliotek, laminerte bokstaver, smartboard, plakater, Aski Raski (pedagogisk øveprogram), data, skriving med lydstøtte ( Linglyder) 8 Leseplan Søråshøgda skole Gode nettsider: - Youtube.no, Lesekorpset (NRK-super), Tellekorpset (NRK-super), Multi, Cumulus, Salaby og Elle Melle, nrkskole.no, Matteoveralt, M+ og Novi Kartlegging og vurdering: - SOL (systematisk observasjon av lesing), Utdanningsdirektoratets kartleggingsprøve i lesing, ukeslutt, diktat, 40-ordsprøven 9 Leseplan Søråshøgda skole 3.trinn Mål for leseopplæringen Elevene skal kunne forskjellen på saktekst og skjønnlitterær tekst Elevens skal ha kjennskap til at det fins ulike måter å lese på, alt etter hva som er formålet med lesingen Elevene skal kunne utføre arbeid etter enkel skriftlig instruksjon Elevenes lesing skal i stadig større grad bære preg av begynnende ortografisk lesing – Eleven skal kunne lese tilpassete barnelitteratur, kunne gjengi innholdet og samtale om det Eleven skal kunne fremføre egenproduserte tekster Elevene skal lære seg kjennetegn på dikt, eventyr og fortellinger automatisert ordavkoding Lesing på skolen: Høytlesing: - Lærer leser bøker høyt for elevene - Forfattertime en gang i uken der vi blir kjent med ulike forfattere og bøker - Førlesing og samtale om boken etterpå - Lydbøker Frilesing: Elevene har tilgang til småbøker i klasserommet Veiledet/hjertelekse: to ganger pr. uke med utgangspunkt i lettlestbøker og fagtekster Bibliotek: Ukentlig lån av biblioteksbøker Lesing i alle fag Korlesing Lærestrategier: - Tanke/tegnekart, nøkkelord, jeg-ser setninger, lese av tabeller - Førlesefasen/motivasjonsfasen: skape førforståelse for teksten, aktivisere ordforrådet, snakke om forsidebildet og tittel. I denne fasen leses det høyt. Læringsmål presiseres - Etterarbeidsfasen/oppsummering og refleksjon: snakke om teksten og strategiene som er brukt, elevene viser gjennom lesing, samhandling og kommunikasjon om de har nådd læringsmålet, forstår det de har lest og bruker nye ord og begreper - Modellering fra lærer 10 Leseplan Søråshøgda skole - Læresamtalen Andre aktiviteter: - Arbeidsplan med stasjoner: Jobber med leseforståelse, rettskriving, begrepstrening, arbeid/oppgaver etter enkel skriftlig instruksjon (kryssord), data, friskriving, grammatikk, stillelesing, hyllebok. Arbeidsplanen baserer seg på de temaene vi jobber med i norskfaget (f.eks eventyr, adjektiv osv.) - Forfattertime på auditoriet med høytlesing som inspirasjon/glede ved å lese. Bruker også disse timene til å jobbe med temaer som fortellinger, dikt og eventyr - Ukens bok Lesing hjemme: - Hjertelekse (repetert lesing, leseforståelse), «kosebok», Cumulus Foreldresamarbeid: - Informasjon om lesing på foreldremøtet etter skolestart om høsten - Tilbakemelding til hjemmene på leksene og underskrift fra foreldrene. Videre kontakt med hjem etter behov. Utviklingssamtaler høst og vår, halvårsplaner på hjemmesiden - Leseaksjon Materiell/ utstyr: -Salaby, kryssord, rettskriving, Zeppelin språkbok, Zeppelin oppgavebok, Aski Raski, friskrivingsbøker, klassebibliotek, data Kartlegging/ vurdering: -SOL (systematisk observasjon av lesing), 40-ordsprøve, Aski Raski, Ukeslutt med diktat hver uke, liten kartleggingstest om leseforståelse på høsten (egenprodusert), Utdanningsdirektoratets kartleggingsprøve i lesing Gode nettsider: - Youtube.no, Moava, gruble.net, Multi, Cumulus, Salaby, nrkskole.no, Matteoveralt, M+ og Novi 11 Leseplan Søråshøgda skole 4.trinn Mål for leseopplæringen Eleven skal øve på å bruke hensiktsmessige læringsstrategier i alle fag Elevene skal kunne beherske flere lesemåter – skumlesing, letelesing, dybdelesing, alt etter hva hensikten med lesingen er Lese aldersadekvate tekster av ulike typer, med sammenheng og forståelse Lesingen skal i hovedvekt preges av automatisert ortografisk ordavkoding Elevene skal øve seg i å reflektere, sammen med lærer, om egn læring/ lesing og om hvilke arbeidsmåter som er best for å nå målet Skrive enkle fortellende, beskrivende og argumenterende tekster Bruke et egnet ordforråd til å samtale om faglige emner, fortelle om egne erfaringer og uttrykke egne meninger Variere stemmebruk og intonasjon i fremføring av tekster Innhente informasjon til egen læring fra ulike kilder som bibliotek og internett Samtale om innhold og form i sammensatte tekster Lesing på skolen: Høytlesing: - Lærer leser bøker høyt for elevene - Forfattertime en gang i uken der vi blir kjent med ulike forfattere og bøker - Førlesing og samtale om boken etterpå - Lydbøker Frilesing: Elevene har tilgang til småbøker i klasserommet Veiledet/hjertelekse: to ganger pr. uke med utgangspunkt i lettlestbøker og fagtekster Bibliotek: Ukentlig lån av biblioteksbøker Lesing i alle fag Lærestrategier: - Førlesing, jeg-vet-setninger, tabeller, BISON, tankekart-utvidet, VØL-skjema - Læresamtalen 12 Leseplan Søråshøgda skole Andre aktiviteter: - Leseforståelseshefte - Fagtekster - Lese arbeidsoppgaver, planer - Hyllebok Lesing hjemme: - Hjertelekse med bokomtale - I perioder repetert lesing - Repetert lesing - I perioder leseforståelse - Haugstad-bøker Foreldresamarbeid: - Informasjon om lesing på foreldremøtet etter skolestart - Tilbakemelding til hjemmene på leksene og underskrift fra foreldrene. - Lærer presenterer kartlegging og leseutvikling på utviklingssamtale - Leseaksjon Materiell/ utstyr: - Salaby, kryssord, rettskriving, Zeppelin språkbok, Zeppelin oppgavebok, klassebibliotek, Aski Raski, data Kartlegging/ vurdering: - SOL (systematisk observasjon av lesing), 40-ordsprøve, Aski Raski kartlegging, ukeslutt med diktat hver uke Gode nettsider: - Youtube.no, Moava, gruble.net, Multi, Cumulus, Salaby, nrkskole.no, Matteoveralt, M+ og Novi 13 Leseplan Søråshøgda skole 5.trinn Mål for leseopplæringen Lese tekst med naturlig pause ved tegnsetting Utvide begreps- og ordforråd i de ulike fag Reflektere sammen med lærer om egen læring/ lesing og hvilken arbeidsmåte som er best for å nå målet Eleven skal kunne velge rett lesemåte i forhold til hensikten med lesingen Kunne lese de 100 mest høyfrekvente ordene ortografisk Elevene skal lære å bruke ulike læringsstrategier i arbeidet med ulike typer tekst i de forskjellige fagene Skal kunne lese barnelitteratur og fagtekster med flyt, sammenheng og forståelse Elevene skal kunne finne frem på biblioteket på egen hånd Kunne ta i bruk data, leksikon og ordbøker for å hente informasjon Kunne lese og forstå skriftlige oppgaver og instruksjoner Lesing på skolen: Norsk: - Høytlesing (ukentlige høytlesingsopplevelser) - Stillelesing - Fordype seg i skjønnlitterære bøker (1 på høsten og 1 på våren) - Modellering av lesestrategier i møte med tekst (Fokus på de 4 lesestrategiene. Se vedlegg) - Elevene skal kunne finne frem på biblioteket på egen hånd Matematikk: - Lese tekststykker, kart, tabeller og diagrammer Engelsk: - Høytlesing, stillelesing og arbeid med tekst - Øke ord- og begrepsforståelse - Veiledet lesing Naturfag, RLE og samfunnsfag: - Veiledet lesing - Høytlesing/Stillelesing - Bruke lesestrategier i møte med tekst - Øke ord- og begrepsforståelse - Ta i bruk data, leksikon og ordbøker for å hente informasjon Praktiske – og estetiske fag (Kunst & Håndverk, Mat & Helse og Kroppsøving) - Lese instruksjoner, oppskrifter og kart 14 Leseplan Søråshøgda skole Læringsstrategier: Lærings/ Lesestrategier blir modellert i alle fag. - BISON Foss Tankekart/utvidet tankekart Nøkkelord VENN – diagram Læresamtalen Forslag til andre aktiviteter: - Ukens bok, ukens nyhet, digital lesing, ordleker, lesegrupper, parlesing, begrepsordbok, presentasjon av bokomtaler, drama/skuespill Lesing hjemme: - Hjertelesing – les 15 minutter i selvvalgt bok Skriv en kort bokanmeldelse etter hver bok på it’s learning Tilpasset leselekse for elever med lav lesehastighet og leseforståelse (Repetert lesing) Minst en fagtekst hver uke. Til denne skal det være et lesemål Foreldresamarbeid: - Følge opp og høre leselekse Hjelpe barna til å velge litteratur Lærer presenterer kartlegging og leseutvikling på utviklingssamtale Foreldrene får informasjon om skolens plan for leseopplæring på høstens foreldremøte Råd og tips gjennom ukeplan og ulike skriv Forslag til materiell/utstyr: Zeppelin (språk/grammatikk), God i ord (tekstbok), «Lesing i fagene», Leseforståelse A, B, C Gode nettsider: www.ordbok.no, www.salaby.no, www.lokus123.no, www.stairs.no, www.bokhylla.no Kartlegging og vurdering: Nasjonale prøver, SOL ( Systematisk observasjon av lesing), 40-ordsprøven, Ordkjedetest 15 Leseplan Søråshøgda skole 6.trinn Mål for leseopplæringen Setningslesingen er automatisert Kan lage spørsmål til skjønnlitterær- og fagtekst Kan aktivere egen bakgrunnskunnskap i møte med nytt stoff og koble ny læring med det en kan fra før Kan bruke varierte lesestrategier ut i fra hensikten med lesingen Leser flytende og med god intonasjon Kan lese og forstå skriftlige oppgaver og instruksjoner Kan lese de 200 mest høyfrekvente ord ortografisk Kan reflektere rundt egen læring/ lesing Eleven skal kunne gjøre seg bruk av ulike læringsstrategier Eleven skal utvide sin begrepsbank med ord som er knyttet til de ulike fag, og det generelle ordforrådet Elevene skal kunne finne frem på biblioteket på egen hånd Lesing på skolen: Norsk: - Høytlesing (ukentlige høytlesingsopplevelser) - Stillelesing - Fordype seg i skjønnlitterære bøker (1 på høsten og 1 på våren) - Modellering av lesestrategier i møte med tekst (Fokus på de 4 lesestrategiene) Matematikk: - Lese tekststykker, kart, tabeller og diagrammer Engelsk: - Høytlesing, stillelesing og arbeid med tekst - Øke ord – og begrepsforståelse - Veiledet lesing Naturfag, RLE og samfunnsfag: - Veiledet lesing - Høytlesing/Stillelesing - Bruke lesestrategier i møte med tekst - Øke ord- og begrepsforståelse Praktiske – og estetiske fag (Kunst & Håndverk, Mat & Helse og Kroppsøving) - Lese instruksjoner, oppskrifter og kart 16 Leseplan Søråshøgda skole Læringsstrategier: Lærings/ Lesestrategier blir modellert i alle fag. - BISON Foss VØL-skjema Tankekart/utvidet tankekart Nøkkelord VENN – diagram To/fler-kolonnenotat Læresamtalen Forslag til andre aktiviteter: - Ukens bok, ukens nyhet, digital lesing, ordleker, lesegrupper, parlesing, begrepsordbok, presentasjon av bokomtaler og drama/skuespill Lesing hjemme: - Hjertelesing – les 15 minutter i selvvalg bok Skriv en kort bokanmeldelse etter hver bok på it’s learning Tilpasset leselekse for elever med lav lesehastighet og leseforståelse (Repetert lesing) Minst en fagtekst hver uke. Til denne skal det være et lesemål Foreldresamarbeid: - Følge opp og høre leselekse Hjelpe barna til å velge litteratur Lærer presenterer kartlegging og leseutvikling på utviklingssamtale Foreldrene får informasjon om skolens plan for leseopplæring på høstens foreldremøte Råd og tips gjennom ukeplan og ulike skriv Forslag til materiell/ utstyr: - Lesekort, bibliotek, lesing og skriving i alle fag, lydbøker, «Les og løs» og diverse andre lignende materiell. Gode nettsider: www.ordbok.no, www.salaby.no, www.lokus123.no, www.stairs.no , www.bokhylla.no Kartlegging og vurdering: SOL, arbeid med leseforståelsesoppgaver, 40 ordsprøven 17 Leseplan Søråshøgda skole 7.trinn Mål for leseopplæringen Setningslesingen er automatisert Økt lesehastighet på gradvis vanskeligere tekst Leser med forståelse og bakgrunnskunnskap Leser flytende og med god intonasjon Elevene skal kunne reflektere rundt egen læring Elevene tar i bruk ulike læringsstrategier i møte med tekst, ut ifra hva som fungerer best for egen læring Kan ta i bruk data, leksikon og ordbøker for å hente informasjon Kan lytte til og videreutvikle innspill fra andre og skille mellom meninger og fakta Kan uttrykke seg med et variert ordforråd tilpasset kommunikasjonssituasjonen Kan referere, oppsummere og reflektere over hovedmomenter i en tekst Lesing på skolen: Norsk: - Høytlesing (ukentlige høytlesingsopplevelser) - Stillelesing - Fordype seg i skjønnlitterære bøker (1 på høsten og 1 på våren) - Modellering av lesestrategier i møte med tekst (Fokus på de 4 lesestrategiene) Matematikk: - Lese tekststykker, kart, tabeller og diagrammer Engelsk: - Høytlesing, stillelesing og arbeid med tekst - Øke ord – og begrepsforståelse - Veiledet lesing Naturfag, RLE og samfunnsfag: - Veiledet lesing - Høytlesing/Stillelesing - Bruke lesestrategier i møte med tekst - Øke ord – og begrepsforståelse - Lytte til andre og kunne skille mellom meninger og fakta - Uttrykke seg med et variert ordforråd tilknyttet situasjonen Praktiske – og estetiske fag (Kunst & Håndverk, Mat & Helse og Kroppsøving) - Lese instruksjoner, oppskrifter og kart 18 Leseplan Søråshøgda skole Læringsstrategier: Lærings/ Lesestrategier blir modellert i alle fag. - BISON Foss VØL-skjema Tankekart/utvidet tankekart Nøkkelord VENN – diagram To/fler-kolonnenotat Forslag til andre aktiviteter: - Ukens bok, ukens nyhet, digital lesing, ordleker, lesegrupper, parlesing, begrepsordbok, presentasjon av bokomtaler, drama/skuespill Lesing hjemme: (ta opp med flere) - Hjertelesing – les 15 minutter i selvvalg bok Skriv en kort bokanmeldelse etter hver bok på it’s learning. Tilpasset leselekse for elever med lav lesehastighet og leseforståelse (Repetert lesing) Minst en fagtekst hver uke. Til denne skal det være et lesemål Foreldresamarbeid: - Følge opp og høre leselekse. Hjelpe barna til å velge litteratur Lærer presenterer kartlegging og leseutvikling på utviklingssamtale Foreldrene får informasjon om skolens plan for leseopplæring på høstens foreldremøte Råd og tips gjennom ukeplan og ulike skriv Forslag til materiell/ utstyr: Klassebibliotek, «Lesing i fagene», ordbøker, ordbok.no Gode nettsider: www.ordbok.no, www.salaby.no, www.lokus123.no, www.stairs.no, www.bokhylla.no Kartlegging og vurdering: SOL, tilpassing, lesing/skrivegrupper, Individuelle lekser, 40 ordsprøven 19 Leseplan Søråshøgda skole Vedlegg 1 20 Leseplan Søråshøgda skole Vedlegg 2a BOKSTAVINNLÆRING PÅ SØRÅSHØGDA SKOLE. Mål for leseopplæringen: - Vise forståelse for sammenhengen mellom språklyd og bokstav og mellom talespråk og skriftspråk. - Automatisere bokstavlydene - At elevene lærer å dra sammen lyder til enkle ord og lese tilpassete tekster - Elevene skal lære de små bokstavene (lesebokstaver) Slik skal det jobbes med hver bokstav/lyd i felles samling: - Introdusere ny bokstavlyd ved bruk av sanseparty; Alle sansens tas i bruk, elevene får lukte, føle, smake, høre og se noe på ukens bokstav. De blir bevisstgjort på hvor i munnen og i halsen bokstavens lyd lages - skriver ord som har ukens bokstav fremst, midt i eller sist i ordet på smartboard. - snakke om vokaler og konsonanter - sette sammen innlærte bokstaver til små ord - ha fokus på å dra bokstavlydene sammen, ikke «plukke» lyder - bruker Jørgen Frost´s språkleker - hører Bokstavkongen lese om ukens bokstav og Lesekorpset (You tube og NRK super) - lære bokstavsangen (Elle Melle cd) - bruker alle anledninger i løpet av dagen/uken til å lytte etter ukens bokstav/ bokstaver Elevene lærer en bokstav pr uke frem til jul, og to bokstaver i uken etter jul. Søråshøgda Skole bruker læreverket Elle Melle og bokstavinnlæringen følger Elle Melles oppbygging frem 21 Leseplan Søråshøgda skole mot jul. Etter jul tilpasses ukens bokstaver med Hjerteleksen. (Lærer de bokstavene som kommer i Hjerteleksen.) I første del av begynneropplæringen har skolen hovedfokus på den syntetiske leseopplæringsmetoden (trekker bokstavlyder sammen til ord). Etter hvert bringes det inn små høyfrekvente helord og parallelt jobbes det med leseforståelse. Alfabetplakater henger synlig i undervisningsrommene. Slik jobber elevene individuelt/stasjoner: - jobber i Elle Melle - klipper ut bokstaver fra blader/aviser og limer på ark - former ukens bokstav i plastelina - sporer bokstavenes skriveretning i luften, på pulten, på ryggen, på A3 ark - lager ord ved bruk av papptallerkner og melkekorker med bokstaver på - Salaby på data - puslespill (bokstaver, ord og setninger ) - ordjakt; lærer henger opp bilder i klasserommet med tilhørende ord på baksiden, elevene finner ordene og skriver de i sin Elle Melle – bok. Ordkortene skal henge på veggen hele arbeidsøkten, elevene går tilbake for å sjekke hvilke bokstaver ordet skal ha. Lesing hjemme: Foreldrene øver med barna hver dag på den individuelle leseleksen og skriver en kommentar til lærer, på slutten av uken, hvordan det er gått 22 Leseplan Søråshøgda skole Vedlegg 2b Tips når du skal hjelpe med leseleksene Pekefinger = lesefinger. La pekefingen følge bokstavene/ordene. Dra bokstavlydene sammen til ord. Hold den første lyden helt til den treffer den neste osv. (Unngå stakkato «plukking» av lyder) Lydene skal «gli» over i hverandre. Lyder ordene høyt. Pass på at barnet lyderer/ leser høyt. Dette gjør det lettere å kunne veilede hvis det er noe teknisk som må korrigeres. Øv på lesing hver dag. Når du leser høyt for barnet ditt: snakk om hva boken handler om, hva vanskelige ord betyr, om de kan noe av dette fra før/ kjenner seg igjen i dere leser om, o.l. Ta kontakt med lærer hvis dere lurer på noe. 23 Leseplan Søråshøgda skole Vedlegg 3 Teori om læringsstrategier "Læringsstrategier er framgangsmåter elevene bruker for å organisere sin egen læring. Dette er strategier for å planlegge, gjennomføre og vurdere eget arbeid for å nå nasjonalt fastsatte kompetansemål. Det innebærer også refleksjon over nyervervet kunnskap og anvendelse av den i nye situasjoner." (Oppl.l. § 1-2 og LK06 generell del) Eleven trenger ikke bare å være i stand til å beherske ulike læringsstrategier, men bør også bli bevisst på formålet med å lese, å lytte, å skrive, å snakke eller å samhandle og på når det kan lønne seg å bruke strategier. (Udir) Læringsstrategier handler om hvilke redskaper vi benytter oss av når vi skal lære noe. Målet er at elevene skal øke sin bevissthet om hva som skal til for at de skal lære på best mulig måte (metakognisjon), og etter hvert benytte seg av de strategier som passer best for den enkelte i sitt læringsarbeid. 7.trinn 6. trinn Førlesing Førlesing Læresamtalen Førlesing Læresamtalen BISON-overblikk Førlesing Læresamtalen BISON-overblikk Tankekart/ utvidet tankekart Førlesing Læresamtalen Å lese tabeller Tankekart / utvidet Å lese tabeller tankekart Førlesing Læresamtalen Jeg vet setninger BISON-overblikk Førlesing Læresamtalen Tegnekart/ Tankekart Læresamtalen Tegnekart 5. trinn Forpliktende minimumsplan : 4. trinn 3. trinn 2. trinn 1. trinn Enkelt tankekart Jeg ser setninger Nøkkelord Å lese tabeller Nøkkelord Foss Foss Bildenotat Bildenotat Begrepskart Begrepskart VØL-skjema VØL-skjema Prosessnotat Prosessnotat Venn-diagram Venn-diagram To/ fler-kolonne notat Prosessnotat Jeg ser setninger Tegnekart Å lese tabeller Nøkkelord BISONoverblikk Foss Å lese tabeller Nøkkelord Tankekart/ Utvidet tankekart Bildenotat Foss Nøkkelord Tankekart/ Utvidet tankekart Begrepskart Venn-diagram Bildenotat VØL-skjema Begrepskart Bildenotat Begrepskart Prosessnotat VØL-skjema (Lett modifisert etter modell fra Snarøya skole) 24 To/ fler-kolonne notat Leseplan Søråshøgda skole Vedlegg 4 Lesestrategier Lesestrategier er bevisste planer for hvordan en tekst skal angripes. Hvilken metode du velger, avgjøres av hva slags tekst det er og hva du vil oppnå med å lese den. Når barna leser strategisk, lærer de mer når de leser og utnytter kunnskapen mer effektivt. På Søråshøgda skole har vi valgt å fokusere på følgende fire lesestrategier: 1. Fotolesing Å få en rask oversikt over innholdet i teksten. 2. Letelesing Å finne bestemte temaer, ord eller opplysninger i en tekst. 3. Skumlesing Å lese så fort at man så vidt får med seg de fleste ordene, men får med seg nok til å oppfatte tekstens struktur og innhold. 4. Nærlesing Å forstå, bearbeide og tenke gjennom det du har lest. 25 Leseplan Søråshøgda skole Vedlegg 5 Hjertelekse/lesing hjemme Lesing er et av skolens satsningsområder. Skolen legger vekt på å gi individuelle leselekser for å fremme utvikling, motivasjon og leselyst. For at elevene skal bli funksjonelle lesere forutsetter dette et tett samarbeid mellom skole og hjem. 1.-4.trinn: På Søråshøgda skole kaller vi den individuelle leseleksen på småskolen for Hjertelekse. Hjerteleksen gir hver enkelt elev mulighet til å utvikle seg ut fra sitt eget nivå. Elevene får med seg ny hjertelekse hver uke og det skal leses hver dag (15-20min). Hjertelekse har momenter fra metoden «Veiledet lesing» som gir elevene en tilpasset og strukturert leseopplæring, og er i tråd med kravene i den nye læreplanen som ble innført med K-06. 1.trinn: Fokus på bokstavlyd og bokstavform, identifisere bokstavlyder i ord, dra bokstavlydene sammen til ord og leseforståelse 2-4. trinn: Fokus på å automatisere ordlesingen, leseflyt, innlevelse og leseforståelse Elevene leser med lærer på skolen minst en gang i uken. De leser alene eller i små grupper der de blir veiledet til å tenke, snakke og lese seg gjennom teksten. Elevene blir f.eks. gjort oppmerksomme på vanskelige ord, ord som ikke leses lydrett, oppdeling av lange ord, forstavelser og endelser. Hjertelekseboken fungerer som kommunikasjon mellom skolen og hjemmet. 5-7.trinn: Elevene skal lese hjemme hver dag i selvvalgt bok (15-20 minutter). I tillegg får elevene felles leselekse i ulike fag (tilpasses den enkelte ved behov). Denne leksen skal inneholde et konkret lesemål. Lærer skal gå gjennom felles leselekser på skolen og foreldre skal følge dette opp hjemme. 26 Leseplan Søråshøgda skole Vedlegg 6 SOL Å lære barn og lese er en av skolens viktigste oppgaver. Med ordet lese mener vi lesing i alle fag, både matematikk, RLE, samfunnsfag, norsk o.s.v. Skolen bruker SOL - Systematisk Observasjon av Lesing som obsevasjons,-/ kartleggingsverktøy. Lærerne som arbeider med SOL kartlegger elevens lesekjennetegn på de ulike trinnene slik at eleven får best mulig hjelp i sin videre leseutvikling. SOL har i tillegg en idèbank med forslag til undervisningsopplegg for å videreutvikle leseferdighetene på alle nivå. Elevene skal kartlegges og veiledes kontinuerlig i lesing i alle fag og resultatene skal formidles til foreldre og elever på utviklingssamtaler. Lærerne på hvert trinn har en perm med observasjonsskjema og idèbank. Lærerne har også et eget hefte med eksempelsamling over læringsstrategier. Eksempler på punkter i observasjonsskjemaet: Viser interesse for å leke med språket, rim, regler og sanger Kan lytte ut lyder i enkle, lydrette ord (eks. sol s-o-l) Har automatisert den enkle bokstav/lyd-assosiasjonene + diftongene Kan lage spørsmål til teksten de har lest Kan lese og følge skriftlige oppgaver og instruksjoner Kan trekke ut det viktigste i en fagtekst og benytte ulike notatteknikker som nøkkelord, rammenotat, styrkenotat og tokolonnenotat 27
© Copyright 2024