FYR-skolering 12.-14.oktober 2015 Norsk og DH del 1 Elin Hoem Lie og Linn Maria Magerøy-Grande MÅL OG MØTEPLASSER Sammenfallende kompetansemål i fellesfag og programfag Årshjul Uke 37 -39 Form og Farge Uke 50 - 51 Uke 40 - 44 Materialer og teknikker Kommunikasjon 1. Termin Uke 48 - 49 Uke 45 -47 Tegning Skrift og reklame Form og farge Programfag: • Bli kjent med Itten’s fargesirkel • Male fargesirkelen • Formelementer og formuttrykk • Kjennskap til grunnformene • Lage mønster med form og farge Kvalitet og dokumentasjon: • Bli kjent med Word og PowerPoint • Mappestruktur og lagring av dokumenter • It’s learning • Digital kompetanse • Instagram - Facebook • Skrive dokumentasjon Oppgaver: • Male fargesirkelen • Hva er fargens betydning? • Lage eget mønster med bruk av form og farge Lesing på yrkesfag Utdanningsdirektoratet, Kartleggingsprøve i lesing vg1, 2011:  Det er faglærerne som er eksperter i de enkelte fagene, på ordforråd og språk. Det bør derfor i første rekke være de som skal hjelpe elever som strever med å forstå fagtekstene.  Leseopplæringen er ikke et ansvar som bare ligger hos norsklæreren. Lærere i alle fag må i stor grad se på leseopplæring som en naturlig og integrert del av fagopplæringen og ta på seg det ansvar det er å føre elevene inn i fagenes tekstunivers. Lesestrategier Hva:  en plan og framgangsmåte for å lese på en god og effektiv måte. Hvorfor:  en god lesestrategi vil bidra til at du oppfatter, forstår og husker mer av det du leser. Hvordan:  strategiene bestemmes av hvilken tekst du leser, og hensikt og mål med lesingen. Hvordan jobbe med lesestrategier? Eksempler på lesestrategier: Styrkenotat  Elevene må bli kjent med og bruke flere strategier.  Læreren må modellere hvordan strategien brukes. Strukturpuslespill Venndiagram Les og si noe Selektiv markering Hovedidé - detaljnotat 12 - minuttsrepetisjon Tenke høyt i par Refleksjonsnotat (enkle og doble) Bildenotater Karusell Ordkart Ordkombinasjon Lesing i tre faser:  Førlesing  Underveislesing  Etterlesing Førlesing  Å forberede elevene på teksten, å stille inn antennene og hente fram kunnskap de har om tekstens tema, er en svært viktig del av arbeidet med tekster.  Førlesingsaktiviteter bidrar til å anerkjenne hva elevene vet fra før og skaper nysgjerrighet om emnet.  Forskning har vist at en av de viktigste aktivitetene for å øke elevenes forståelse og læring av leste fagtekster, er å arbeide med forkunnskaper. Les teksten med BISON-blikk  En strategi som kan brukes for å få oversikt over nytt fagstoff fra lærebok eller andre skriftlige kilder. Eleven arbeider med lærestoffet i denne rekkefølgen: B for bilder og bildetekster I for innledning eller ingress S for sammendrag eller siste avsnitt O for overskrifter N for nye ord eller NB-ord Tenkeskriving Teksten du skal lese heter Fargesymbolikk - skriv det du tenker på når du hører tittelen (2 minutter) Bilde som igangsetter Ord- og begrepsforståelse er helt avgjørende for forståelsen. I verste fall kan manglende ordkunnskap føre til at hele forståelsen bryter sammen. Roe, Astrid (2006).: Læringsstrategier – Søkelys på lærernes praksis Å skrive for å lære – ta notater underveis i lesinga Samarbeidslesing Eksempel: 3 elever sitter sammen og ved hjelp av notater de tok underveis i lesinga, skal de sammen gjenfortelle hva teksten handler om. Lytteøvelse; en forteller, en annen lytter og gjenforteller til en tredje person Fordel: - Leser mer konsentrert når man må gjenfortelle teksten - Kan diskutere med medelever for å sikre leseforståelse Leseoppdrag / lesebestilling Elevene får spesifikke mål og instruksjoner som hjelper dem til å fokusere på viktige sider ved teksten. Eksempel: Marker ord og setninger som  beskriver hva…  beskriver hvordan… Fordel: Elevene får veiledning på hvordan leseoppgaven skal løses, får hjelp til å finne hva som er viktig og blir oppfordret til å bryte av lesingen og reflektere. Skrive sammendrag Elevene bør lære å skrive sammendrag fordi det:  - er en ferdighet elevene trenger gjennom hele utdanningsløpet  - hjelper elevene med å trekke ut essensen av en tekst  - gir bedre leseferdigheter og øker leseforståelsen  - gir økt ordforråd og bedre forståelse av ord og begreper  - øver kritisk tenkning Skrive ordsky f.eks nøkkelord fra en tekst eller stikkord fra tenkeskrivinga «ALIAS» eller andre ordspill Øve på ord og begreper  Bruk nøkkelordene, lag ordkort, elevene spiller Alias. Eks. tre elever, en trekker en lapp og forklarer nøkkelordet, uten å bruke nøkkelordet. De andre skal gjette hvilket nøkkelord som står på lappen. Alternativer: - En elev leser nøkkelordet, medelev(er) skal forklare hva ordet betyr. - Organisere ordkortene Lesing og tverrfaglig samarbeid  La elevene møte de samme lesestrategiene i flere fag  En tekst, flere fag – f.eks. norsklæreren bruker tekster fra programfag  Lesinga er en god inngang til å jobbe med de andre grunnleggende ferdighetene; - skriving, regning, muntlige- og digitale ferdigheter Digitale ferdigheter Digitale ferdigheter Kulturminne  Digital ferdigheter  Å kunne bruke digitale verktøy i design og håndverk innebærer å innhente informasjon, eksperimentere med form, farge og komposisjon, utvikle og produsere håndverksprodukter og tjenester. Å bruke digitale verktøy innebærer å delta i faglige nettverk og dokumentere eget arbeid og egen læring og kompetanse.      Muntlig Skriftlig Tverrfaglig samarbeid Norsk Engelsk  Kulturminne.docx  Norsk DST Frida Å komme i gang med digital fortelling - førskrivingsfasen  Vise modelltekst  Diskutere modellteksten; innhold og bruk av virkemidler  Presentere oppgaven, evt. formuler en oppgave sammen med elevene  Presentere vurderingskriterier eller utarbeid de i fellesskap  Dele elevene inn i par/grupper  Elevene må planlegge når og hvor de skal ta bilder Skrivefasen  La elevene tenkeskrive alene i to-tre minutter om hvordan de ønsker å løse oppgaven.  Del ut skriveramme og la elevene samskrive på arket i to-tre minutter hvordan de skal starte fortellingen (innledning).  Deretter to-tre nye minutter der de lager en skisse av et bilde i den høyre kolonnen.  Elevene fortsetter å fylle ut alle de sju rutene i skriveramma. Skrivetips Når du skal skrive en digitale fortelling, bør du tenke at den skal ha tre deler:  Innledning – Vekk interesse hos lytteren - innled med et spørsmål eller en problemstilling som gjør at publikum ønsker å få med seg fortsettelsen.  Hoveddel – følg opp spørsmålet/ problemstillingen fra innledningen med forklaring og eksempler.  Avslutning – konklusjon eller refleksjon Sluttføringsfasen  Legge inn bildene i Movie maker (eller annet program)  Lydinnspilling av manuset, og deretter legge til lyd i Movie maker  Legge til effekter og overganger, evt. musikk  Redigere layout og evt. andre justeringer av videoen  Elevrespons Elevrespons Tips til spørsmål som medelever kan stille:  Er det tydelig hva som er formålet med fortellingen?  Er fortellingen spennende/interessant/utfordrende?  Er det en klar fortellerstemme igjennom hele fortellingen?  Hvilke retoriske virkemidler (etos/logos/patos)er brukt i fortellingen?  Passer bildene og lydene til fortellingen?  Er det andre typer bilder som kunne blitt brukt?  Passer eventuell musikk som er valgt til temaet?  Tempo - går det for fort, for sakte eller akkurat passe? Exit-lapp  Skriv ned noen ideer og tips du har fått i dag og som du kan tenke deg å bruke i egen undervisning Takk for oss  Skriv på post it-lappen og heng den på døra når du går eller heng den på arbeidsplassen din når du kommer tilbake til skolen din 