1
Rykkinn 11. september 2015
Til: Flå Kommune
3539 Flå
[email protected]
Kopi til: Fylkesmannen i Buskerud, DNT-Ringerike, Sørvestre Vassfaret Vel
Fra: Ragnar Nymoen (Hytteeier, Veneliskogen 82)
Høringsuttalelse til Arealdel av Kommuneplan for Flå. 2015-2027.
Planbeskrivelse og konsekvensutredning, sone 6.
Innledning
Jeg ble oppmerksom på denne saken da jeg om medlem av Sørvestre Vassfaret Vel fikk
tilsendt «Innspel til kommuneplanensarealdel 2015-2027», datert 15. september 2014. Dette
innspillet finner jeg igjen som sone 6.1 i arealdelen av kommuneplanen som Flå
kommunestyre behandlet 2. juli 2015. Sammen med den betydelig mindre sone 6.2 (kun
område H29) utgjør den sone 6 i arealplanen, som er mitt anliggende i denne uttalelsen.
Jeg regner med at det vil komme inn flere uttalelser til planen innen fristen. Også fra
enkeltpersoner. Særlig innspillet til den svært omfattende utbyggingen i sone 6.1 har berørt,
og opprørt, mange som har en tilknytning til området nettopp på grunn av naturen der. Jeg har
lest uttalelsen fra Georg Fredrik Rieber-Mohn, som tar opp en rekke viktige sider ved dette
innspillet, ikke minst forholdet til nasjonale retningslinjer for fritidsbebyggelse. Jeg slutter
meg fullt og helt til Rieber-Mohns uttalelse.
Mine kommentarer inneholder noen observasjoner og momenter som utfyller Rieber-Mohns
uttalelse. De er dreier seg særlig om den konsekvensutredningen (KU) av virkninger på
friluftsliv som vi finner i arealplanen. Mitt hovedpoeng er at konsekvensanalysen ikke bare er
tynn, den har også en slagside. Mangelen av balanse framkommer ved de negative
konsekvensene som utbygging vil ha for friluftsliv blir bagatellisert, samtidig som visse
mulige positive effekter løftes fram. Det dreier seg om mulig økte fritidsferdsel i
verneområdet Vassfaret-Vidalen.
Problemet er bare at disse mulige små, positive effektene vil gjøre seg gjeldende i andre
områder enn de konsekvensutredningen gjelder. Det som først og fremst må utredes er
skadevirkningen i område 6.1 og 6.2, som i dag har betydelig verdi for friluftslivet. De mulig
små positive effektene «utenfor sonen» har dermed mindre relevans for saken. Også fordi de
samme effektene kan oppnås med andre, mer treffsikre virkemidler, enn den foreslåtte
utbyggingen i øvre del av sone 6.
På den annen side unnlater KU å nevne de negative effektene utbygging av dette omfanget vil
ha for tilliggende områder. Det mest opplagte her at det vil bli stort innsyn til de utbygde
2
feltene fra flere steder i verneområdet Vassfaret-Vidalen. Det er dreier seg om Torget,
Veslefjell og den nordvestre delen av Sørbølsfjell.
Dermed tilfredsstiller ikke arealplanen elementære krav til en kunnskapsbasert og balansert
konsekvensutredning (KU). Det vil være oppsiktsvekkende dersom Flå kommune likevel
velger å benytte den nåværende utredningen av konsekvensene for friluftslivet i sonen som et
argument for å sette disse planene ut i livet. Dermot vil det være tillitsvekkende dersom man i
tide innser hvor svak KU er på dette punktet, og sørger for å utrede konsekvensene på en måte
som er «kunnskapsbasert» ikke bare i navnet, men også i gavnet.
Sone 6.1 Turufjell
Selv om tittelen på innspillet kun omtaler Turufjell, omfatter planene i realiteten et stort areal.
Områdets nordre og øvre del berører i stor grad terrenget fra nåværende hyttefelt (2003001)
«Veneliskogen hytteområde», terrenget vestenfor og nedenfor Veslefjell, og videre over mot
Damtjernfeltet.
Sone H35 og H36 er områder som grenser mot verneområdet i Vassfaret. Her finner vi også
det myr- og tjernområdet som heter Torget, og som er et spesielt verdifullt terreng med
Vassfarnatur beliggende mellom Veslefjell og Sørbølsfjell.
Samlet vurdert har det øvre terrenget i sone 6.1 i dag betydelig verdi som friluftsområde både
for lokalbefolkningen, for nåværende hytteeiere og for fotturister. Dét tror jeg at en reell
konsekvensutredning, som observerte og kartla dagens bruk av området, ville konkludere
med.
Verdien av området for friluftsliv er dessuten økt de siste årene. Spesielt gjennom den
rundløypa som er blitt anlagt av Vassfarfjellet løypelag. Løypa er lett tilgjengelig med
utgangpunkt i Veneli, Nybu og Damtjern, og benyttes som sagt av mange. Dersom
utbyggingen gjennomføres etter planen, vil så og si hele den vestlige delen av
rundløypetraséen gå i høystandard hytteområder med tilhørende veinett. Med mindre det
kommer detaljerte pålegg til utbyggingen, sier det seg selv at «enden på visa» blir at løypa må
oppgis eller legges om. Kanskje tilbake til den gamle, kortere og mindre opplevelsesrike
traséen som fulgte kraftlinja fra Trøgadisstjern?
Tendensen til å undervurdere verdien av området i sin nåværende «naturtilstand» preger
dessverre det som finnes i planen av konsekvensutredning (KU) om «SamfunnsforholdFriluftsliv» i planen. På den annen siden presterer man å dreie konsekvensen av utbygging i
positiv retning for friluftslivet, ved å nevne en mulig positiv konsekvens for et helt annet
område, nemlig at det kan bli økt ferdsel i verneområdet i Vassfaret. Men dette er irrelevant,
og bryter med den metode for KU som man påberoper seg i arealplanens kapitell 3.2. Senere
i uttalelsen går jeg mer i detalj på dette punktet, fordi det er med å gi KU i planen en klar
slagside i retning av å imøtekomme innspillet fra grunneierne og investorene.
Et annet overordnet punkt er at innspillet, særlig representert ved område H35 og H36, ikke
respekterer intensjonen i vedtaket om Vassfaret–Vidalen Landskapsvernområde fra 1985, om
å unngå vedvarende press mot verneområdets grenser. Denne intensjonen har blant annet
bakgrunn i at tidlige forslag til verneområdet hadde en grense som gikk mye lenger mot vest,
og at Stortinget endte opp med å gi betydelige innrømmelser til Flå kommune. Dette punktet
3
er utdypet i høringsuttalelsen til Georg Fredrik Rieber-Mohn. Jeg slutter meg som tidligere
nevnt fullt og helt til det Rieber-Mohn skriver i sin uttalelse.
Historien om Vassfaret–Vidalen Landskapsvernområde er på mange måter historien om et
kompromiss om vern av natur som man mente hadde nasjonal verdi. Det var en del av
kompromisset at den betydelige reduksjonen av størrelsen på verneområdet som skjedde,
burde resultere i en varig fjerning av press mot verneområdets grenser.1 Når man betrakter
utviklingen i «grenselandet» mot verneområdet etter 1985, kan man vel finne eksempler på at
kompromisset har fungert, men også mange eksempler på det motsatte. Er det lov å håpe at
man i Friluftslivets år 2015 kan greie å komme fram til en mer gjennomført «Vassfarvennlig»
forvaltning?
Innspillet til arealplan (sone 6.1) representerer slik jeg ser det en betydelig utfordring av
vernegrensen til Vassfaret. Dette gjelder særlig den delen av planen som omfatter områder
som ligger i randsonen til landskapsvernområder eller har særskilte naturkvaliteter. I praksis
vil vel dette si Torget, som med sin kombinasjon av myrer, tjern og gammel fjellnær furuskog
uten synlige spor av hogst, er et særskilt opplevelsesrikt område som også grenser direkte til
Vassfaret-Vidalen landskapsvernområde. Faktum er vel at Torget er mer urørt enn mye av
arealene som ligger inne i landskapsvernområdet, og er i dag noe av det mest
«villmarkspregede» i Vassfaret.
Synligheten av utbyggingen innenfor området vil bli stor (noe også selv innspillet fra
grunneiere og investorer fastslår). Det sier seg da selv at synligheten vil bli desto større fra
nordre del av Sørbølsfjell, Torget og fra Veslefjell. Det synes derfor umiddelbart klart at
denne utbyggingen, dersom den blir gjennomført, for alltid vil forringe naturopplevelsen ved
å ferdes i nordre del av Sørbørsfjell og på Torget mellom Veslefjell og Sørbølsfjell. Dermed
også opplevelsen ved å følge turstien mellom Storekrakkoia og Vassfarkoia fram mot
bakkehellet mot Veslefjell og Torget.
Jeg har nevnt noen viktige svakheter i KU-delen av arealplanen. Jeg går nå litt nærmere inn på
disse, for å vise at de i betydelig grad vil svekke spesielt planens konklusjonen om «Middels
eller usikker negativ konsekvens» for friluftsliv av innspillet om utbygging av sone 6.1,
Turufjell.2
Konklusjonen om middels eller usikker negativ konsekvens av utbyggingen for friluftslivet
hadde måttet bli en annen dersom KU-arbeidet virkelig hadde fulgt Miljødepartementets
metode, som er omtalt på side 12 i arealplanen, om at:
«Vurderingene er gjort med tanke på hvilken påvirkning utbyggingen vil ha for
området eller for et influensområde. I en KU er tiltaket som analyseres definert som
årsak. Konsekvensen av et prosjekt måles med å sammenlikne forventet virkning etter
at prosjektet er gjennomført mot forventet virkning uten gjennomføring av tiltaket.
(Beskrivelsen av dagens situasjon er alternativ 0)»
Denne oppskriften foreskriver at det foretas en reell vurdering av verdien for området for
friluftslivet i to situasjoner: Uten utbygging (alternativ 0), og med utbygging. Siden det er
uunngåelig at utbyggingen i sone 6.1 vil medfører store og irreversible inngrep i naturen, er
det vanskelig å forstå KU konklusjonen om liten negativ konsekvens for friluftslivet, på annen
1
Ragnvald Lien: Hvorfor ble Vassfaret og Vidalen vernet?. Heftet Ringerike 2012, side 3-8.
Formuleringen «Middels eller usikker negativ konsekvens» er hentet fra tabellhodet på side 13 i «metodelen»
av arealplanen.
2
4
måte enn at man i KU-arbeidet har vurdert verdien for friluftslivet i dagens situasjon som
svært lav. Nær «null» kan det virke som.
Jeg tror man må lete lenge før man finner noen som kjenner området, og som vil si seg enig i
denne nullingen av «friluftslivsverdien» av terrenget. Det hele bærer mer preg av at man ikke
har hatt tid eller ressurser til foreta en konsekvensutredning av et så omfattende innspill. På
den annen side: Allerede de få, og ukontroversielle, observasjonene om områdets nåværende
verdi som jeg har nevnt ovenfor, vil lede til en helt annen konklusjon om konsekvensene for
friluftsliv enn den som framkommer (for sone 6.1 som helhet) på arealplanens side 49:
«Vassfaret ligger rett ved. Blir økt ferdsel inn i verneområdet hvilket er ønskelig fra
vernemyndigheten, dersom trafikk kanaliseres gjennom en sti og løypeplan.»
Dette resulterer i «gulfarge» i kommunens konsekvensutredning (KU), som betyr «Middels
eller usikker negativ konsekvens».
Mitt enkle poeng er at høystandard hyttebygging i de ovenfor omtalte høyereliggende
områdene, har mange og store og negative konsekvenser for verdien av disse områdene som
friluftslivsareal, slik de nå ligger der, fra naturens side. Det er dette som i hovedsak må
bringes inn i konsekvensanalysen, ikke at det hypotetisk sett kan bli en positiv konsekvens i et
annet område. Dét er i høyden et tilleggsmoment. Dessuten må man ta «med i regnestykket»
den negative effekten som utbyggingen får gjennom at det som nevnt blir innsyn til de
utbygde områdene fra flere av de mest populære områdene innenfor vernesonen (Veslefjell,
Torget og Sørbølsfjell nord-vest). Denne negative effekten er ikke engang hypotetisk. Den er
helt sikker.
Jeg har for øvrig tiltro til at Fylkesmannen i Buskerud, i den grad det trengs mer
tilretteleggelse for økte ferdsel i verneområdet i Vassfaret (som ikke akkurat fremstår som
utilgjengelig i dag), kan tenke på langt mer effektive tiltak, med langt lavere kostnad, enn en
storskala og høystandard utbygging helt opp til vernegrensen. Et konkret eksempel på et
«tiltak» som helt sikkert har bidratt positivt til økt ferdsel i verneområdet er Vassfarkoia i det
eksisterende Veneliskogen hytteområde.
Et annet slående trekk ved «KUet» av innspillet til sone 6.1, er at man ikke vier
oppmerksomhet til at en så omfattende høystandardutbygging, over et så stort område med
hellende terreng mot vest, lett vil kunne ødelegge myrenes evne til å holde på nedbørsvann.
Den samlede samfunnsmessige konsekvensen dersom det skjer en uttørring av myrene i
sonen, er ikke viet noe som helst plass i konsekvensutredningen (KU). Dette er etter min
mening en påfallende mangel, både i lys av klimautsiktene, og i lys av den eksisterende
kunnskap om betydningen av slike myrområder for å hindre akuttflom i bekker og småelver
som renner fra 700-800 meters høyde og ned til dalbunnen. Det er å håpe at ingen utbygging
skjer før punktet på side 49 i planen, om konsekvens for «Skred, flom», kan endres fra
«uavklart» til en forholdsvis sikker avklaring. Det vil ellers være sannsynlig at både privat- og
samfunnsøkonomisk lønnsomhet av prosjektet som helhet vil bli overvurdert.
Sone 6.2, Veneliskogen
Til slutt vil jeg anføre noen merknader til sone 6.2, som også omtales som Veneliskogen i
planen, område H29. Dersom jeg har tydet kartskissene rett, dreier det seg om et område som
strekker seg fra dagens hyttefelt (2003001) «Veneliskogen hytteområde» og østover mot
grensen mot verneområdet-Vassfaret. Mot nord grenser det nye hyttefeltet mot H30, det vil si
den eksisterende hyttebebyggelsen på Veneli. Det foreslåtte området ser dermed ut til å
5
omfatte terrenget omtrent mellom Vassfarkoia og østover bortover mot setrene og
vernegrensen i Vassfaret.
Til forskjell fra sone 6.2 finnes det ikke skriftlig rapport som viser nærmere planer for dette
området. Dette kan tyde på at grunneier ennå overveier muligheten for bare en svært lite
omfattende utbygging, som ikke vil hindre eksisterende ferdsels- og bruksmønstre.
Kommunen (rådmannens konklusjon side 43) stiller imidlertid krav om høy standard i deler
av området. Dette trekker i retning av at man også her eventuelt vil få en utbygging med
betydelige negative konsekvenser for friluftslivet i området. Det nåværende friluftslivet
springer ikke bare ut fra de eksisterende hytteområdene (Veneli og Veneliskogen
hytteområde). Området benyttes også av bygdas folk, blant annet på grunn av nærheten til
Heivegen med dens parkeringsmuligheter. En tredje brukergruppe som er blitt viktigere i de
siste årene er fotturister på DNT-Ringerikes sti, på vei til eller fra Vassfarkoia. Vinterstid går
den meget populære skiløypa som forbinder Veneli med Olaseter/Damtjern gjennom området.
I den meget knappe konsekvensutredningen på side 42, står det under (konsekvenser for)
friluftsliv:
«Vassfaret ligger rett ved. Blir økt ferdsel inn i verneområdet hvilket er ønskelig fra
vernemyndigheten, dersom trafikk kanaliseres gjennom en sti og løypeplan.»
Men dette er jo samme «utredning» som blir brukt om sone 6.1, bare at man konkluderer
sterkere, og tar i bruk grønn fargekode: «Liten negativt, ingen eller positiv konsekvens».
Mine innvendinger mot arealplanens KU for friluftsliv må derfor dessverre gjentas for sone
6.2.
Visst er det mulig at et nytt hyttefelt i Veneliskogen isolert sett vil bidra til økt ferdsel inn i
verneområdet. Men jeg har vanskelig for å tro at vernemyndigheten ser på et slikt prosjekt
som et hensiktsmessig og kostnadseffektivt virkemiddel til å få flere til å legge fot-, ski- og
sykkelturer innom verneområdet. Det er mer sannsynlig at et høystandard hytteområde i
denne delen av Veneliskogen vil representere en fysisk sperre for alle dem som vil nærme seg
verneområdet ved å bruke «skauveien». Det være seg fra eksisterende hytteområder, eller fra
parkeringsplasser langs Heivegen og i det eksisterende Veneliskogen hytteområde (der
Vassfarkoia også befinner seg). Jeg vil derfor hevde at nettoeffekten på «ferdsel inn i
verneområdet» er usikker, og at det er mer sannsynlig med en negativ effekt enn en positiv
effekt.
Hovedpoenget er imidlertid at det kan være liten tvil om at Veneliskogen (H29) i dag har stor
verdi, både for bygdas innbyggere, hytteeierne på Veneli, og besøkende til Vassfarkoia. Dette
kan bevitnes hver vinter, da det foregår et livlig skiliv i dette området, både i oppkjørt
skiløype og utenfor. Og hver sensommer og høst, da dette området besøkes av mange ivrige
bærplukkere. Jeg er ikke jeger selv, men på mine turer ser jeg såpass mye skogsfugl og spor
av hare, at jeg vil tro at Veneliskogen har betydelig verdi som jaktterreng. Til slutt: en
utbygging vil få negative konsekvenser for den av DNT-Ringerike anlagte sti mellom
Storekrakkoia og Vassfarkoia.
Alt dette er verdier som en ikke uten videre kan settes til «null»! I det som er Friluftslivets år
2015 er det er forstemmende å konstatere at det likevel er akkurat det som gjøres i
arealplanens KU del av sone 6.2. På samme måte som i konsekvensutredningen av sone 6.1
som helhet.
6
Avsluttende merknader
Det er klart at vi som allerede har hytter i området bør unne andre tilsvarende hytte- og
naturopplevelser. Men nettopp fordi området i dag har meget stor verdi for friluftsliv og
rekreasjon, bør en utvidelse av hyttetilbudet skje med måte, for ikke å bidra til varig
forringelse eller ødeleggelse av disse verdiene.
Som påvist ovenfor, kan det ikke være tvil om at den foreslåtte utbyggingen av sone 6.1
Turufjell vil ha kraftige og varige negativ virkninger for store områder. Rieber-Mohn skriver i
sin uttalelse at «Konsekvensutredningen i planforslaget er syltynn». I tillegg har den en klar
slagside i retning av å bagatellisere de negative virkningene for friluftslivet i sonen.
Utredningen går også langt i å antyde at det som måtte være av negative effekter innenfor
sone 6, oppveies av at det muligens kan bli økt ferdsel utenfor sone 6 (i verneområdet). Dette
er ubalansert og grenser mot det tendensiøse. Skal man først trekke inn effekter for
friluftslivet utenfor sone 6, må man også vektlegge de sikre negative effektene (som i alle fall
omfatter innsyn, som nevnt).
Jeg fester til at den endelige beslutningen i denne viktige saken blir basert på et mer balansert
kunnskapsgrunnlag enn det som nå foreligger. Jeg tror jeg mange nå håper at Flå kommune
fatter en beslutning som tar sikte på å bevare disse fine området for framtidens
Vassfarvandrere, og at det spares for videre hytteutbygging. Nettopp fordi disse områdene, i
kraft av seg selv, og slik de ligger der fra naturens side, representerer en så stor verdi.
Med vennlig hilsen
Ragnar Nymoen
Østenga 19
1349 Rykkinn