Powerpoint-presentasjon
Pulje 2, samling 3, oktober 2015 Ressurslærersamling Tema 1 og tema 2 Vibeke Lorentzen Marthe Lønnum Trude Kringstad 1. Skrive mye på fagenes premisser, og bruke skriving i kunnskapstilegnelsen. 2. Bruk formativ vurdering for å fremme elevenes skriveutvikling 3. Gjør elevene til strategiske skrivere 4. Gi rammer som støtte for elevenes skriving 5. Skap et klasserom der en diskuterer tekst og skriving Fem prinsipper for god skriveopplæring Plan for økta • • • • • • Skrive med utgangspunkt i modelltekst Erfaringsdeling Rammer som støtte for skriving Argumenterende skriving Skriveprøven Film som inspirasjon Samtale om modelltekst Hvor mange deler består teksten av? Hvilke virkemidler peker seg ut i hoveddelen? Hvordan er setningene bygd opp? Hvilke ord har forfatteren brukt i innledningen? Hvilken virkning har disse ordene? Finner dere et vendepunkt i teksten? Hva skjer etter kolon? (Gro Dahle) Samskriving • • • • Samskriving er når elevene jobber sammen om å planlegge, skrive utkast, revidere eller sluttføre en felles tekst. I samskrivinga foregår en viktig samtale om tekst og skriving. Samskriving fører til en bevissthet om hva man gjør når man skriver. Samskriving er med på å utvikle elevene som strategiske skrivere. • • • • • • Velg et yrke eller en gjenstand Dele med alle/ det er lov å «stjele» ideer fra andre Velg to verb Skriv hoveddelen Skriv avslutningen Dele med alle Mellomarbeid tema 1 Velg ett eller flere av disse oppdragene: 1. 2. 3. Planlegg et undervisningsopplegg der du prøver ut en eller flere av responsmetodene vi har løftet fram i egen praksis Bruk erfaringene fra arbeid med respons i veiledning av andre lærere Prøv ut analyseverkstedet i kollegiet du veileder Lykke til med arbeidet Refleksjonslogg tema 1 og 2 Hva har du prøvd ut siden sist, og hvordan har det fungert for deg? Erfaringsutveksling med Gallery Walk Gallery-Walk: grupper på 4, derav en tidtaker 3 minutter til hvert framlegg 1 minutter til skriftlig respons 1 minutt til muntlig respons Gi rammer som støtte for elevenes skriving Artikkel om ungdom og narkotika Ungdommene i dag blir mer og mer voldelige og flere prøver narkotika. Etter de har prøvd blir de avhengig og må ha mer så de bruker opp pengene på narkotika. Når de ikke har mer penger blir de voldelige og raner gamle damer. De må også ha klær og det er veldig dyrt. Vi vet ikke hvorfor de bruker narkotika men jeg tror det er for at de skal være tøffe. Dopen blir dyrere og dyrere for de som bruker det. Da blir de helt gale og må ha penger så de stjeler. Mer vet jeg ikke om det ruser miljøet. Torvatn 2011 Argumenterende skriving Naturfag 8. – 10. trinn: Skrive forklarende og argumenterende tekster, vurdere kvaliteten ved egne og andres tekster og revidere tekstene Å kunne skrive i samfunnsfag: Å kunne skrive i samfunnsfag inneber å kunne uttrykkje, grunngje og argumentere for standpunkt, og formidle og dele kunnskap skriftleg. Det inneber òg å samanlikne og drøfte årsaker, verknader og samanhengar. Å kunne skrive i matematikk: Utvikling i å skrive i matematikk går frå å bruke enkle uttrykksformer til gradvis å ta i bruk eit formelt symbolspråk og ein presis fagterminologi. Vidare går utviklinga frå å beskrive og systematisere enkle situasjonar med matematikkfagleg innhald til å byggje opp ein heilskapleg argumentasjon omkring komplekse samanhengar. Norsk: Etter 4. trinn: skrive enkle fortellende, beskrivende og argumenterende tekster Etter 7. trinn: skrive fortellende, beskrivende, reflekterende og argumenterende tekster etter mønster av eksempeltekster og andre kilder, og tilpasse egne tekster til formål og mottaker Etter 10. trinn: skrive kreative, informative, reflekterende og argumenterende tekster på hovedmål og sidemål med begrunnede synspunkter og tilpasset mottaker, formål og medium Vg1 og Vg2: gjøre rede for argumentasjonen i andres tekster og skrive egne argumenterende tekster på hovedmål og sidemål Vg3: bruke kunnskap om tekst, sjanger, medium og språklige virkemidler til å planlegge, utforme og bearbeide egne tekster med klar hensikt, god struktur og saklig argumentasjon Begreper og førforståelse Sjangertrekk og tekstbinding Utprøving Modellering Skal vi ha leksefri skole? I media har det den siste tiden vært diskutert om vi skal ha en leksefri skole eller ikke. De fleste skoler gir imidlertid en viss mengde lekser til elevene. Noen hevder at lekser er nødvendig for at foreldrene skal få innsikt i barnas skolearbeid og at repetisjon er nødvendig for å lære seg fagstoffet. Andre hevder at lekser forsterker sosiale forskjeller i samfunnet. Denne teksten forsøker å belyse noen av disse argumentene. Innledning Forkjempere for lekser mener at stoffet man har hatt undervisning i på skolen bør repeteres for at kunnskapen skal feste seg. Forskning viser at det eneste hjemmearbeidet som har læringseffekt, er lekser som er repetisjon av kjent stoff. Det er ulikt hvor mye tid til repetisjon den enkelte eleven har behov for, og dette er et argument for at repetisjonen bør foregå hjemme og ikke på skolen. Forutsetningen må da være at hjemmearbeidet er kjent for elevene og at det ikke er snakk om innlæring av nytt stoff. Motstandere av lekser argumenterer ofte med at leksene frarøver barna fritid. Barna har lange skoledager, og når de kommer hjem, venter ulike fritidsaktiviteter. Både foreldre og barn har fulle arbeidsdager, gjerne fra klokka åtte til fire, og lengre enn det, og trenger ettermiddagen og kvelden til bare å være sammen, lage middag og snakke om dagens hendelser. Det siste familien trenger er konfliktfylte situasjoner rundt lekser like før leggetid. Hoveddel Når det gjelder argumentet om at lekser er nødvendig for at foreldrene skal få innsikt i barnas skolearbeid, er det klart at når foreldre og barn greier å samarbeide om leksene på en god måte, kan leksesituasjonen bidra til dette. Dette forutsetter at både elever og foreldre vet hva oppgavene krever og at de har den kunnskapen de trenger for å løse oppgaven. Da kan man greie å skape en god stemning rundt det å gjøre lekser. Et viktig argument mot lekser er som nevnt innledningsvis at lekser kan forsterke sosiale forskjeller. Foreldre har ulik evne til å hjelpe barna sine med leksene. Noen foreldre er godt utdannet og vet hva skolen krever, mens andre foreldre derimot ikke kjenner skolen like godt. For eksempel kan dette være familier som kommer fra andre kulturer, som kanskje ikke mestrer det norske språket godt og som derfor ikke greier å følge med på hva skolen krever. Noen barn lever i familier som har en veldig hektisk hverdag. Det kan være foreldre som er skiftarbeidere eller det kan være familier med bare en voksen til å følge opp skolearbeidet. Konklusjonen er at lekser kan være greit i små doser. Det er for eksempel fint om barna har leselekser hjemme. Da kan de snakke med foreldrene om det de leser, og dette kan bli til en hyggelig leksestund. I tillegg kan det være fint å repetere noe av skolestoffet før for eksempel prøver og framføringer. Det er klart at skolearbeidet skal gå foran fritidsaktiviteter og venner, men når nesten en tredjedel av døgnet går med til å være på skole og SFO, trenger barna tid til å gjøre helt andre ting. Tenk bare om de voksne skulle komme hjem til mange «lekser» etter en lang arbeidsdag. Avslutning Skal vi ha leksefri skole? I media har det den siste tiden vært diskutert om vi skal ha en leksefri skole eller ikke. De fleste skoler gir imidlertid en viss mengde lekser til elevene. Noen hevder at lekser er nødvendig for at foreldrene skal få innsikt i barnas skolearbeid og at repetisjon er nødvendig for å lære seg fagstoffet. Andre hevder at lekser forsterker sosiale forskjeller i samfunnet. Denne teksten forsøker å belyse noen av disse argumentene. Forkjempere for lekser mener at stoffet man har hatt undervisning i på skolen bør repeteres for at kunnskapen skal feste seg. Forskning viser at det eneste hjemmearbeidet som har læringseffekt, er lekser som er repetisjon av kjent stoff. Det er ulikt hvor mye tid til repetisjon den enkelte eleven har behov for, og dette er et argument for at repetisjonen bør foregå hjemme og ikke på skolen. Forutsetningen må da være at hjemmearbeidet er kjent for elevene og at det ikke er snakk om innlæring av nytt stoff. Motstandere av lekser argumenterer ofte med at leksene frarøver barna fritid. Barna har lange skoledager, og når de kommer hjem, venter ulike fritidsaktiviteter. Både foreldre og barn har fulle arbeidsdager, gjerne fra klokka åtte til fire, og lengre enn det, og trenger ettermiddagen og kvelden til bare å være sammen, lage middag og snakke om dagens hendelser. Det siste familien trenger er konfliktfylte situasjoner rundt lekser like før leggetid. Når det gjelder argumentet om at lekser er nødvendig for at foreldrene skal få innsikt i barnas skolearbeid, er det klart at når foreldre og barn greier å samarbeide om leksene på en god måte, kan leksesituasjonen bidra til dette. Dette forutsetter at både elever og foreldre vet hva oppgavene krever og at de har den kunnskapen de trenger for å løse dem. Da kan man greie å skape en god stemning rundt det å gjøre lekser. Et viktig argument mot lekser er som nevnt innledningsvis at lekser kan forsterke sosiale forskjeller. Foreldre har ulik evne til å hjelpe barna sine med leksene. Noen foreldre er godt utdannet og vet hva skolen krever, mens andre foreldre derimot ikke kjenner skolen like godt. For eksempel kan dette være familier som kommer fra andre kulturer, som kanskje ikke mestrer det norske språket godt og som derfor ikke greier å følge med på hva skolen krever. Noen barn lever i familier som har en veldig hektisk hverdag. Det kan være foreldre som er skiftarbeidere eller det kan være familier med bare en voksen til å følge opp skolearbeidet. Konklusjonen er at lekser kan være greit i små doser. Det er for eksempel fint om barna har leselekser hjemme. Da kan de snakke med foreldrene om det de leser, og dette kan bli til en hyggelig leksestund. I tillegg kan det være fint å repetere noe av skolestoffet før for eksempel prøver og framføringer. Det er klart at skolearbeidet skal gå foran fritidsaktiviteter og venner, men når nesten en tredjedel av døgnet går med til å være på skole og SFO, trenger barna tid til å gjøre helt andre ting. Tenk bare om de voksne skulle komme hjem til mange «lekser» etter en lang arbeidsdag. Skal vi ha leksefri skole? I media har det den siste tiden vært diskutert om vi skal ha en leksefri skole eller ikke. De fleste skoler gir imidlertid en viss mengde lekser til elevene. Noen hevder at lekser er nødvendig for at foreldrene skal få innsikt i barnas skolearbeid og at repetisjon er nødvendig for å lære seg fagstoffet. Andre hevder at lekser forsterker sosiale forskjeller i samfunnet. Denne teksten forsøker å belyse noen av disse argumentene. Forkjempere for lekser mener at stoffet man har hatt undervisning i på skolen bør repeteres for at kunnskapen skal feste seg. Forskning viser at det eneste hjemmearbeidet som har læringseffekt, er lekser som er repetisjon av kjent stoff. Det er ulikt hvor mye tid til repetisjon den enkelte eleven har behov for, og dette er et argument for at repetisjonen bør foregå hjemme og ikke på skolen. Forutsetningen må da være at hjemmearbeidet er kjent for elevene og at det ikke er snakk om innlæring av nytt stoff. Motstandere av lekser argumenterer ofte med at leksene frarøver barna fritid. Barna har lange skoledager, og når de kommer hjem, venter ulike fritidsaktiviteter. Både foreldre og barn har fulle arbeidsdager, gjerne fra klokka åtte til fire, og lengre enn det, og trenger ettermiddagen og kvelden til bare å være sammen, lage middag og snakke om dagens hendelser. Det siste familien trenger er konfliktfylte situasjoner rundt lekser like før leggetid. Når det gjelder argumentet om at lekser er nødvendig for at foreldrene skal få innsikt i barnas skolearbeid, er det klart at når foreldre og barn greier å samarbeide om leksene på en god måte, kan leksesituasjonen bidra til dette. Dette forutsetter at både elever og foreldre vet hva oppgavene krever og at de har den kunnskapen de trenger for å løse dem. Da kan man greie å skape en god stemning rundt det å gjøre lekser. Et viktig argument mot lekser er som nevnt innledningsvis at lekser kan forsterke sosiale forskjeller. Foreldre har ulik evne til å hjelpe barna sine med leksene. Noen foreldre er godt utdannet og vet hva skolen krever, mens andre foreldre derimot ikke kjenner skolen like godt. For eksempel kan dette være familier som kommer fra andre kulturer, som kanskje ikke mestrer det norske språket godt og som derfor ikke greier å følge med på hva skolen krever. Noen barn lever i familier som har en veldig hektisk hverdag. Det kan være foreldre som er skiftarbeidere eller det kan være familier med bare en voksen til å følge opp skolearbeidet. Konklusjonen er at lekser kan være greit i små doser. Det er for eksempel fint om barna har leselekser hjemme. Da kan de snakke med foreldrene om det de leser, og dette kan bli til en hyggelig leksestund. I tillegg kan det være fint å repetere noe av skolestoffet før for eksempel prøver og framføringer. Det er klart at skolearbeidet skal gå foran fritidsaktiviteter og venner, men når nesten en tredjedel av døgnet går med til å være på skole og SFO, trenger barna tid til å gjøre helt andre ting. Tenk bare om de voksne skulle komme hjem til mange «lekser» etter en lang arbeidsdag. Skal vi ha leksefri skole? I media har det den siste tiden vært diskutert om vi skal ha en leksefri skole eller ikke. De fleste skoler gir imidlertid en viss mengde lekser til elevene. Noen hevder at lekser er nødvendig for at foreldrene skal få innsikt i barnas skolearbeid og at repetisjon er nødvendig for å lære seg fagstoffet. Andre hevder at lekser forsterker sosiale forskjeller i samfunnet. Denne teksten forsøker å belyse noen av disse argumentene. Forkjempere for lekser mener at stoffet man har hatt undervisning i på skolen bør repeteres for at kunnskapen skal feste seg. Forskning viser at det eneste hjemmearbeidet som har læringseffekt, er lekser som er repetisjon av kjent stoff. Det er ulikt hvor mye tid til repetisjon den enkelte eleven har behov for, og dette er et argument for at repetisjonen bør foregå hjemme og ikke på skolen. Forutsetningen må da være at hjemmearbeidet er kjent for elevene og at det ikke er snakk om innlæring av nytt stoff. Motstandere av lekser argumenterer ofte med at leksene frarøver barna fritid. Barna har lange skoledager, og når de kommer hjem, venter ulike fritidsaktiviteter. Både foreldre og barn har fulle arbeidsdager, gjerne fra klokka åtte til fire, og lengre enn det, og trenger ettermiddagen og kvelden til bare å være sammen, lage middag og snakke om dagens hendelser. Det siste familien trenger er konfliktfylte situasjoner rundt lekser like før leggetid. Når det gjelder argumentet om at lekser er nødvendig for at foreldrene skal få innsikt i barnas skolearbeid, er det klart at når foreldre og barn greier å samarbeide om leksene på en god måte, kan leksesituasjonen bidra til dette. Dette forutsetter at både elever og foreldre vet hva oppgavene krever og at de har den kunnskapen de trenger for å løse dem. Da kan man greie å skape en god stemning rundt det å gjøre lekser. Et viktig argument mot lekser er som nevnt innledningsvis at lekser kan forsterke sosiale forskjeller. Foreldre har ulik evne til å hjelpe barna sine med leksene. Noen foreldre er godt utdannet og vet hva skolen krever, mens andre foreldre derimot ikke kjenner skolen like godt. For eksempel kan dette være familier som kommer fra andre kulturer, som kanskje ikke mestrer det norske språket godt og som derfor ikke greier å følge med på hva skolen krever. Mange barn lever også i familier som har en veldig hektisk hverdag. Det kan være foreldre som er skiftarbeidere eller det kan være familier med bare en voksen til å følge opp skolearbeidet. Konklusjonen er at lekser kan være greit i små doser. Det er for eksempel fint om barna har leselekser hjemme. Da kan de snakke med foreldrene om det de leser, og dette kan bli til en hyggelig leksestund. I tillegg kan det være fint å repetere noe av skolestoffet før for eksempel prøver og framføringer. Det er klart at skolearbeidet skal gå foran fritidsaktiviteter og venner, men når nesten en tredjedel av døgnet går med til å være på skole og SFO, trenger barna tid til å gjøre helt andre ting. Tenk bare om de voksne skulle komme hjem til mange «lekser» etter en lang arbeidsdag. Skriv sammen med elevene! • • • • • Læreren er med all sannsynlighet den beste skriveren i rommet. Læreren synes med all sannsynlighet at det er svært komplisert og frustrerende å skrive. Elevene trenger å se at skriving ikke er at de riktige ordene magisk dukker opp på arket. Skriving er et håndverk som krever mye arbeid og riktig valg av ord og strategier til riktig tid. Et førsteutkast er aldri fantastisk. Tekststruktur Innhold Eksempel på setningsstartere Innledning Bakgrunn – sier noe om hva teksten handler om Første argument Temasetning: Introduksjon av første argument Kommentarsetninger: Bygger ut argumentasjonen ved å gi mer informasjon Støtter argumentasjonen ved å vise til eksempel Relaterer argumentet til påstander framsatt i innledningen I valgkampen har vi hørt at… I media har det den siste tiden vært diskutert… Motstandere av… mener/hevder/sier at… Tilhengere av... mener/hevder/sier at… Et viktig argument i diskusjonen er… Først vil jeg trekke fram argumentet om… Det første argumentet jeg vil trekke fram er… Andre argument Temasetning: Introduksjon av andre argument Kommentarsetninger: Bygger ut argumentasjonen ved å gi mer informasjon Støtter argumentasjonen ved å vise til eksempel Relaterer argumentet til påstander framsatt i innledningen Temasetning: Introduksjon av tredje argument Kommentarsetninger: Bygger ut argumentasjonen ved å gi mer informasjon Støtter argumentasjonen ved å vise til eksempel Relaterer argumentet til påstander framsatt i innledningen Et annet viktig argument er … Det andre argumentet jeg vil trekke fram er… Motstandere av… mener/hevder/sier at… Tilhengere av... mener/hevder/sier at… Fjerde argument Temasetning: Introduksjon av fjerde argument Kommentarsetninger: Bygger ut argumentasjonen ved å gi mer informasjon Støtter argumentasjonen ved å vise til eksempel og kilder Relaterer argumentet til påstander framsatt i innledningen Et annet viktig argument er … Det fjerde argumentet jeg vil trekke fram er… Motstandere av… mener/hevder/sier at… Tilhengere av... mener/hevder/sier at… Noen hevder også at… Konklusjon Oppsummering av hovedpoengene i teksten som leder fram til konklusjonen. Her kan din egen mening komme tydelig fram. Konklusjonen er… På bakgrunn av argumentene framsatt i denne teksten vil jeg konkludere med… Tredje argument Et annet viktig argument er … Det tredje argumentet jeg vil trekke fram er… Motstandere av… mener/hevder/sier at… Tilhengere av... mener/hevder/sier at… Noen hevder også at… Skriverammer • • • • Et alternativ til det «store hvite arket» Lettere for elevene å se for seg hvordan teksten skal se ut til slutt Elevene får erfaring med ulike måter å strukturere og skape sammenheng i tekst Gapet mellom lavt presterende og høyt presterende skrivere utjevnes Stillas som må «rives ned» når elevene ikke har behov for dem lenger Sluttføringsstrategier må også læres Lese over teksten • • • Å lese bakfra bryter vanen Lese høyt - Leserøret Få andre til å lese teksten Skrive- og lesestøttende verktøy • • • Stavekontroll – tekstbehandlingsverktøy MÅ modelleres Ordkort over ”Falske venner” Programvare som leser opp teksten Noen nyttige nettressurser: Textpilot CD-ord God grafisk utforming • Valg av skrifttyper, sideoppsett og bruk av illustrasjoner gjør teksten presentabel for leseren Når elevtekstene publiseres, understrekes skrivearbeidet som viktig! Språkbasert undervisning https://www.youtube.com/watch?v=L2k1b87bpZM&feature=share&list=UUPziam3_9WM9r2g-aIx3Xqg&index=5 Språket bär kunnskapen http://www.ur.se/Produkter/182358-Spraket-bar-kunskapen-Attstotta-skrivande Hva er skriveprøven? • • • Læringsstøttende prøve Tema og vurderingskriteriene i skriveprøven er utviklet for å speile kompetansemålene etter fire og sju års opplæring. Skriveprøven passer derfor spesielt bra for lærere som underviser på femte eller åttende trinn. Skriveprøvemateriellet • • • • • • Lærerveiledning og oppgaveark Mestringsnivåbeskrivelser Vurderingsveiledning Skjema for registrering av resultater Generell veiledning Skrivehandlinger • • Ulike skriveoppgaver inviterer til ulike skrivehandlinger, og i skriveprøvene er oppgavene formulert slik at én utvalgt skrivehandling er særlig fremhevet. Skriveprøvene kan ha skriveoppgaver innenfor følgende fem skrivehandlinger: • å reflektere • å beskrive • å utforske • å forestille seg • å overbevise Skrivehandlingen: å overbevise På naboskolen deltar alle elevene på 8. trinn i et prosjekt der de får utdelt egne bærbare datamaskiner. Målet med prosjektet er at elevene skal bli flinkere til å skrive i alle fag. Nå ønsker også dere å delta i prosjektet. Skriv til rektor for å overbevise ham eller henne om at også skolen din skal starte et prosjekt der elevene får utlevert egne bærbare datamaskiner. Skrivehandlingen: å forestille seg • • Forestill deg at du har vært med på en ekspedisjon der du opplever en stor utfordring. Skriv en tekst til klassen din der du forteller om denne opplevelsen. Vurderingsområdene Vi vurderer tekster på seks vurderingsområder • Kommunikasjon • Innhold • Tekstoppbygging • Språkbruk • Rettskriving • Tegnsetting Eksempel på en mestringsprofil 5 4,5 4 3,5 Tommy 3 Klass 8B Nasjonal nivå 2,5 2 1,5 1 Kommunikasjon Innhold Tekstoppbygging Språkbruk Rettskriving Tegnsetting Hvordan jobbe skolebasert med Skriveprøven? 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. Anonymiser tekstene Jobb i vurderingspar Les teksten høyt for hverandre Gi først en individuell bedømmelse, diskuter deretter med vurderingspartneren ”Argumenter” for din vurdering gjennom å lete etter bevis i teksten Diskuter parvurderingen med et annet par Felles gjennomgang av tekster i plenum Det handler om å opparbeide et tolkningsfellesskap [email protected] The Snowman (Raymond Briggs 1978) https://www.youtube.com/watch?v=5A3THighARU Viste første del av filmen fram til snøballkastinga. Lenke til filmen finner du i ressursen The Snowman Tenkeskriv «Beskriv den følelsen gutten har i det han våkner og vet at den første snøen har kommet.» «Beskriv den kjensla guten har i det han våkner og veit at den fyrste snøen har komme.» «Describe the feeling when you wake up and know it’s snow outside.» Snøballkrig It was a feeling like I was dreaming although I was fully awake. Even with my eyes closed, I knew. Opening them only confirmed that finally FINALLY it was here. It was like angels had flown by during the night and little bits had fallen of their wings like a cat that leaves hairstraw all around. Cotton looking powdery white snow covered all I could see as I jumped out of bed and rushed to the window. Viste utdrag fra filmen der snømann flyr sammen med gutten Dagen etter er snømannen borte Hvordan kan du ta med deg snømannen inn i ditt klasserom? Forslag til skriveoppgaver i norsk og engelsk Skriv din egen slutt på historien Adaptasjon; fra film til tegneserie eller fra film til novelle Skrive dikt om vennskap Jobbe med følelser Jobbe med kontraster: glad - trist, venner - uvenner, ensom – ikke ensom Lage bildebok Skrive en filmanalyse KRLE Filosofiske spørsmål som utgangspunkt for skriving knyttet til tematikken i filmen • • • • • Hvorfor blir man lei seg? Hvorfor er det viktig å ha venner? Hvorfor blir man uvenner? Hva er fantasi? Hvorfor er det fint å ha fantasi? Hva er drømmer, håp, lengsel? Kompetansemål 8.-10.årstrinn «Reflektere over filosofiske temaer knyttet til identitet og livstolkning, natur og kultur, liv og død, rett og galt.» Musikk og norsk Kompetansemål 8.-10. årstrinn • Bruke relevante faglige begreper i presentasjon av et arbeid med selvvalgt musikk • Uttrykke og formidle refleksjon om musikk som kunst – og kulturuttrykk og som underholdnings- og forbruksvare Å kunne uttrykke seg skriftlig i musikk: (…)Skriving benyttes også til å eksperimentere med språklig rim, rytme og klang og til å formidle musikalske opplevelser, ideer og formuttrykk og å reflektere over kunnskap i faget Kompetansemål 8.-10. årstrinn • Lese og analysere et bredt utvalg tekster i ulike sjangere og medier på bokmål og nynorsk og formidle mulige tolkninger • Gjenkjenne virkemidlene humor, ironi, kontraster og sammenlikninger, symboler og språklige bilder og bruke noen av dem i egne tekster Lykke til med videre arbeid!
© Copyright 2024