Se Trude Kringstads presentasjon

Eksplisitt opplæring i
argumenterende skriving
Trude Kringstad
Oslo 28.04.2015
Skrivesenteret
• Skrivesenteret er et nasjonalt ressurssenter som arbeider
for å styrke kompetansen i den grunnleggende
ferdigheten skriving.
• Skrivesenteret arbeider for å styrke skriveopplæringen i
ulike fag, og fra barnehage til videregående opplæring.
Hvorfor argumenterende skriving?
•
•

I et demokrati er det viktig både å kunne fremme sin
egne argumenter og å tåle motpartens argumenter.
Å argumentere skriftlig er en måte å organisere og
strukturere tankene på. Når vi utvikler argumenter,
utforsker vi kunnskapen vi har. Forståelsen blir flyttet
på, tankene linkes til tidligere kunnskap osv.
Det å argumentere skriftlig er en ferdighet som må læres
«Barn blir fratatt rettigheter hvis de ikke gis muligheten til å lære å skrive
argumenterende tekster.»
(Gunther Kress)
Argumenterende skriving
Naturfag 8. – 10. trinn: Skrive forklarende
og argumenterende tekster, vurdere
kvaliteten ved egne og andres tekster og
revidere tekstene
Å kunne skrive i samfunnsfag:
Å kunne skrive i samfunnsfag inneber å kunne
uttrykkje, grunngje og argumentere for
standpunkt, og formidle og dele kunnskap
skriftleg. Det inneber òg å samanlikne og drøfte
årsaker, verknader og samanhengar.
Å kunne skrive i matematikk:
Utvikling i å skrive i matematikk går frå å bruke
enkle uttrykksformer til gradvis å ta i bruk eit
formelt symbolspråk og ein presis
fagterminologi. Vidare går utviklinga frå å
beskrive og systematisere enkle situasjonar
med matematikkfagleg innhald til å byggje opp
ein heilskapleg argumentasjon omkring
komplekse samanhengar.
Norsk:
Etter 4. trinn: skrive enkle fortellende,
beskrivende og argumenterende tekster
Etter 7. trinn: skrive fortellende, beskrivende,
reflekterende og argumenterende tekster etter
mønster av eksempeltekster og andre kilder, og
tilpasse egne tekster til formål og mottaker
Etter 10. trinn: skrive kreative, informative,
reflekterende og argumenterende tekster på
hovedmål og sidemål med begrunnede
synspunkter og tilpasset mottaker, formål og
medium
Vg1 og Vg2: gjøre rede for argumentasjonen i
andres tekster og skrive egne argumenterende
tekster på hovedmål og sidemål
Vg3: bruke kunnskap om tekst, sjanger,
medium og språklige virkemidler til å
planlegge, utforme og bearbeide egne tekster
med klar hensikt, god struktur og saklig
argumentasjon
Argumenterende skriving
Kompetansemål for nivå B2
Skrive B2:
•
Kan skrive tekster med saklig innhold og argumentere for
eget syn på en sak.
•
Kan sammenfatte og vurdere informasjon fra ulike kilder,
formidle og underbygge egne synspunkter, gi relevante
eksempler og trekke konklusjoner.
Hefte om argumenterende skriving
Begreper og
førforståelse
Sjangertrekk og
tekstbinding
Utprøving
Modellering
Arbeid med førforståelse
•
•
•
Kunnskap om emnet
Kunnskap om norsk kultur
Begrepsforståelse
«For en flerspråklig elev som er i en norskinnlæringsfase, er
arbeidet som gjøres i førskrivingsfasen nøkkelen til
suksess…» (NAFO)
Skal vi ha leksefri skole?
I media har det den siste tiden vært diskutert om vi skal ha en leksefri skole eller ikke. De fleste skoler
gir imidlertid en viss mengde lekser til elevene. Noen hevder at lekser er nødvendig for at foreldrene
skal få innsikt i barnas skolearbeid og at repetisjon er nødvendig for å lære seg fagstoffet. Andre
hevder at lekser forsterker sosiale forskjeller i samfunnet. Denne teksten forsøker å belyse noen av
disse argumentene.
Forkjempere for lekser mener at stoffet man har hatt undervisning i på skolen bør repeteres for at
kunnskapen skal feste seg. Forskning viser at det eneste hjemmearbeidet som har læringseffekt, er
lekser som er repetisjon av kjent stoff. Det er ulikt hvor mye tid til repetisjon den enkelte eleven har
behov for, og dette er et argument for at repetisjonen bør foregå hjemme og ikke på skolen.
Forutsetningen må da være at hjemmearbeidet er kjent for elevene og at det ikke er snakk om
innlæring av nytt stoff.
Motstandere av lekser argumenterer ofte med at leksene frarøver barna fritid. Barna har lange
skoledager, og når de kommer hjem, venter ulike fritidsaktiviteter. Både foreldre og barn har fulle
arbeidsdager, gjerne fra klokka åtte til fire, og lengre enn det, og trenger ettermiddagen og kvelden
til bare å være sammen, lage middag og snakke om dagens hendelser. Det siste familien trenger er
konfliktfylte situasjoner rundt lekser like før leggetid.
Når det gjelder argumentet om at lekser er nødvendig for at foreldrene skal få innsikt i barnas
skolearbeid, er det klart at når foreldre og barn greier å samarbeide om leksene på en god måte, kan
leksesituasjonen bidra til dette. Dette forutsetter at både elever og foreldre vet hva oppgavene
krever og at de har den kunnskapen de trenger for å løse oppgaven. Da kan man greie å skape en god
stemning rundt det å gjøre lekser.
Et viktig argument mot lekser er som nevnt innledningsvis at lekser kan forsterke sosiale forskjeller.
Foreldre har ulik evne til å hjelpe barna sine med leksene. Noen foreldre er godt utdannet og vet hva
skolen krever, mens andre foreldre derimot ikke kjenner skolen like godt. For eksempel kan dette
være familier som kommer fra andre kulturer, som kanskje ikke mestrer det norske språket godt og
som derfor ikke greier å følge med på hva skolen krever. Noen barn lever i familier som har en veldig
hektisk hverdag. Det kan være foreldre som er skiftarbeidere eller det kan være familier med bare en
voksen til å følge opp skolearbeidet.
Konklusjonen er at lekser kan være greit i små doser. Det er for eksempel fint om barna har
leselekser hjemme. Da kan de snakke med foreldrene om det de leser, og dette kan bli til en hyggelig
leksestund. I tillegg kan det være fint å repetere noe av skolestoffet før for eksempel prøver og
framføringer. Det er klart at skolearbeidet skal gå foran fritidsaktiviteter og venner, men når nesten
en tredjedel av døgnet går med til å være på skole og SFO, trenger barna tid til å gjøre helt andre
ting. Tenk bare om de voksne skulle komme hjem til mange «lekser» etter en lang arbeidsdag.
Innledning
Mål for opplæringen i
samfunnskunnskap
Emne 6. Arbeidsliv
• Kunne samtale om
arbeidslivets
kompetansebehov, om
hvordan man får og
beholder jobb, og om
fagorganisering,
medbestemmelse og
arbeidsmiljø
Hoveddel
Avslutning
Temasetning
Kommentarsetninger
Konkluderende eller
oppsummerende
setning
Setningsbindere
Retoriske grep:
Ekspertargument
Dette sammen med pålegg om lange
arbeidsdager og mer overtid vil gå
utover helsa, det viser all forskning.
Retoriske grep:
Flertallsargument
Høyre og FRP mener at
arbeidstakerorganisasjonen har for mye
makt.
Mange hevder at…
Alle som har vært arbeidstakere har kjent
på at…
Retoriske grep:
Fornuftsargument
Man trenger ikke være genierklært for
å forstå at det er vanskelig for den
enkelte å stå i mot arbeidsgivers press
om lengre arbeidstid.
Retoriske grep:
Parallellargument
Land det er naturlig å
sammenligne seg med i denne
sammenhengen…
Retoriske grep:
Fakta-argument
Flertallsargument
Fornuftsargument
Parallellargument
Retoriske
appellformer
Logos
Når man er avhengig av en lønn å leve av,
er man også avhengig av arbeidsgiver.
Det er derfor vi har en arbeidsmiljølov.
Retoriske
appellformer
Etos
Men i HK kjenner vi godt til
maktforholdet mellom arbeidsgiver og
arbeidstaker. Når arbeidsgivers
styringsrett – retten til å lede og fordele
arbeidet – styrkes, blir det ikke lenger to
likeverdige parter som forhandler.
Retoriske
appellformer
Patos
Usikre framtidsutsikter for fast
ansettelse gir ingen trygghet for deg
eller din families økonomi. Du får ikke
lån til bolig, videreutdanning på
jobben, eller opptjening av
tjenestepensjon til et verdig liv.
Retoriske
appellformer
Patos
Etos
Logos
Oppgave:
Finner dere flere
eksempler på bruk
av etos, patos og
logos?
Diskuter med
sidemannen
Sammenheng ved leksikalske referentkjeder
http://www.skrivesenteret.no/ressurser/rammer-for-skriving-1/
Naturfag – Elevtekst som modelltekst
http://www.skrivesenteret.no/ressurser/skriving-i-naturfag/
Skriv sammen med klassen!
•
•
•
•
•
Læreren er med all sannsynlighet den beste skriveren i
rommet.
Læreren synes med all sannsynlighet at det er svært
komplisert og frustrerende å skrive.
Elevene trenger å se at skriving ikke er at de riktige ordene
dukker opp på arket på en magisk måte.
Skriving er et håndverk som krever mye arbeid.
Et førsteutkast er aldri fantastisk!
Tekststruktur
Innhold
Eksempel på setningsstartere
Innledning
Bakgrunn – sier noe om hva teksten handler om
I valgkampen har vi hørt at…
I media har det den siste tiden vært diskutert…
Første
argument
Temasetning:

Introduksjon av første argument
Kommentarsetninger:

Bygger ut argumentasjonen ved å gi mer informasjon

Støtter argumentasjonen ved å vise til eksempel

Relaterer argumentet til påstander framsatt i innledningen
Motstandere av… mener/hevder/sier at…
Tilhengere av... mener/hevder/sier at…
Et viktig argument i diskusjonen er…
Først vil jeg trekke fram argumentet om…
Det første argumentet jeg vil trekke fram er…
Andre
argument
Temasetning:

Introduksjon av andre argument
Kommentarsetninger:

Bygger ut argumentasjonen ved å gi mer informasjon

Støtter argumentasjonen ved å vise til eksempel

Relaterer argumentet til påstander framsatt i innledningen
Temasetning:

Introduksjon av tredje argument
Kommentarsetninger:

Bygger ut argumentasjonen ved å gi mer informasjon

Støtter argumentasjonen ved å vise til eksempel

Relaterer argumentet til påstander framsatt i innledningen
Et annet viktig argument er …
Det andre argumentet jeg vil trekke fram er…
Motstandere av… mener/hevder/sier at…
Tilhengere av... mener/hevder/sier at…
Fjerde
argument
Temasetning:
Introduksjon av fjerde argument
Kommentarsetninger:

Bygger ut argumentasjonen ved å gi mer informasjon

Støtter argumentasjonen ved å vise til eksempel og kilder

Relaterer argumentet til påstander framsatt i innledningen
Et annet viktig argument er …
Det fjerde argumentet jeg vil trekke fram er…
Motstandere av… mener/hevder/sier at…
Tilhengere av... mener/hevder/sier at…
Noen hevder også at…
Konklusjon
Oppsummering av hovedpoengene i teksten som leder fram til
konklusjonen. Her kan din egen mening komme tydelig fram.
Konklusjonen er…
På bakgrunn av argumentene framsatt i denne
denne teksten vil jeg konkludere med…
Tredje
argument
Et annet viktig argument er …
Det tredje argumentet jeg vil trekke fram er…
Motstandere av… mener/hevder/sier at…
Tilhengere av... mener/hevder/sier at…
Noen hevder også at…
Som elev på den yrkesfaglige linjen, så kan man etter hvert få fagbrev etter
et to-års løp som lærling alt etter som hva man får godkjent av den videregåEnde skole i samarbeid med eventuell lærlingsbedrift. Under din tid som lærling, så sier det seg selv at man får opplæring i de fagområdene som er ønsket.
Med et fagbrev så har man et mer sikkert utgangspunkt for videre arbeid, i og
med at det er en attest på godkjent læringsprosess, som sikrer arbeidsgivers
Tanker for din kunnskap på fagområdet.
Det og gå to år på videregående som er yrkesrelatert kan være et pluss for
mange, og aller mest for de som er skolelei og lei av å sitte på benken og har
mest lyst til å begynne i praksis for fult, slik at de kan tjene egne penger.
Industrisamfunnet trenger flere dyktige arbeidere som er flinke på sitt fagFelt, og som har fått skikkelig opplæring. Og det lønner seg økonomisk også å
ta er fagbrev.
Etter studieforberedende så får man et karakterkort også, men uten grunnlag for videre spesialisering innenfor et felt.
Derfor er det viktig å ta fagbrevet, slik at man har det jeg vil kalle en litt
mer sikker fremtid i vente, med sikker jobb på et fagfelt du kjenner godt til.
Som elev på den yrkesfaglige linjen, så kan man etter hvert få fagbrev etter
et to-års løp som lærling alt etter som hva man får godkjent av den videregåEnde skole i samarbeid med eventuell lærlingsbedrift. Under din tid som lærling, så sier det seg selv at man får opplæring i de fagområdene som er ønsket.
Med et fagbrev så har man et mer sikkert utgangspunkt for videre arbeid, i og
med at det er en attest på godkjent læringsprosess, som sikrer arbeidsgivers
Tanker for din kunnskap på fagområdet.
Det og gå to år på videregående som er yrkesrelatert kan være et pluss for
mange, og aller mest for de som er skolelei og lei av å sitte på benken og har
mest lyst til å begynne i praksis for fult, slik at de kan tjene egne penger.
Industrisamfunnet trenger flere dyktige arbeidere som er flinke på sitt fagFelt, og som har fått skikkelig opplæring. Og det lønner seg økonomisk også å
ta er fagbrev.
Etter studieforberedende så får man et karakterkort også, men uten grunnlag for videre spesialisering innenfor et felt.
Derfor er det viktig å ta fagbrevet, slik at man har det jeg vil kalle en litt
mer sikker fremtid i vente, med sikker jobb på et fagfelt du kjenner godt til.
Skriveramme brukt
i underveisvurdering