1. No category

Byrådssak
261/15
Fyllingsdalen. Gnr 20 bnr 873. Bønesheien 78. Klage over avslag på søknad om tillatelse til
tilbygg, samt utvidelse av altan
IBLA
EBYGG-5210-201433842-12
Hva saken gjelder:
Saken gjelder klage over avslag på søknad om tillatelse til oppføring av tilbygg på boligens østfasade i 1
og 2 etasje, samt utvidelse av altanen med 0,3 m mot øst. Omsøkte tilbygg skal etableres på altanens
areal. Tiltaket er oppgitt å ha et bruksareal på 17,5 m2 BRA. Tomteutnyttelse er oppgitt til å være BRA =
44,72 %.
Avslaget ble gitt den 5.12.2014. Vedtaket ble påklaget av tiltakshaver Finn Robert Hansen og ansvarlig
søker John Bjarte Nes den 15.12.2014. Tillegg til klage fra tiltakshaver er datert 27.1.2015. Ytterligere
innspill til klage fra Advokatfirmaet Help Forsikring v/advokat Thomas Nygaard er datert 27.4.2015.
Tiltaket er avslått med hjemmel i pbl. § 29-2 Visuelle kvaliteter, KPA 2010 punkt 6 Byforming og
arkitektur og reguleringsplanens § 4b om at bygninger i samme byggefelt får en enhetlig og harmonisk
utforming.
Eiendommen omfattes av reguleringsplan nr. 5480000, stadfestet i 1982. Den er i kommuneplanens
arealdel (KPA 2010) vist som bebyggelse og anlegg.
Tiltaket er nabovarslet i samsvar med kravene i pbl. § 21-3. Det er ikke registrert noen merknader i saken.
Klager gjør i hovedsak gjeldende at det i utgangspunktet skal mye til for at manglende visuelle kvaliteter
er selvstendig avslagsgrunn. Det anføres at tiltaket har tilstrekkelig gode visuelle kvaliteter, slik at dette
ikke gir rettslig grunnlag for avslag. Selv om Bønesheien er et boligområde med homogen strøkskarakter
i form av rekkehus med samme arkitektoniske uttrykk, innebærer ikke det at huseierne ikke kan bygge ut
og endre fasadene. Klager mener det ikke kan kreves at boligene skal fremstå som originale eller helt like.
Så lenge det tas hensyn til omgivelsene og tiltaket ikke skiller seg ut i større grad, kan det vanskelig
nektes. Klager anfører også at det foreligger usaklig forskjellsbehandling. I følge klager har det innenfor
dette området blitt gitt tilsvarende tillatelser i en årrekke. Klager viser til spesifikke adresser i området
med nærmest identiske bygg. Da man har åpnet opp for slike tilbygg i området, vil tiltaket heller ikke
medføre presedens. En realisering av omsøkte tiltak vil i følge klager tilpasse boligen til familiens ønsker,
og utvilsomt øke eiendommens brukervennlighet generelt slik at den blir mer attraktiv.
Det vises for øvrig til klagene i sin helhet.
Fagetaten anbefaler etter vurdering av klagene at vedtak datert 5.12.2014 opprettholdes. Fagetaten mener
omsøkte tiltak er i strid med pbl. § 29-2 hvor det fremgår at «ethvert tiltak etter kapittel 20 skal
prosjekteres og utføres slik at det etter kommunens skjønn innehar gode visuelle kvaliteter både i seg selv
og i forhold til dets funksjon og dets bygde og naturlige omgivelser og plassering». Av forarbeidene
følger det at tiltaket ikke trenger å være helt likt sine bygde omgivelser, men at avvikene må fremstå som
faglig begrunnede valg, fremfor tilfeldig utforming.
Fagetaten mener også at tiltaket er i strid med reguleringsplanens § 4 b hvor det fremgår at bygningsrådet
skal ha for øyet at bygninger i samme byggefelt får en enhetlig og harmonisk utforming. Bønesheien er et
1
etablert boligområde med 125 enheter i rekkehus som ble oppført i 1984. Området har en sterk homogen
strøkskarakter med ensartet bygningstypologi, hvor alle rekkehusene var planlagt med samme
arkitektoniske uttrykk. Bønesheien har en tett bebyggelsesstruktur med et rendyrket arkitektonisk konsept
som gjelder gjentagende bruk av visuelle virkemidler for å nedskalere bygningsvolumene og skape
variasjon. Det foreligger en konsekvent bruk av saksing/forskyving av volumer som definerer en boenhet
og som gir en særpreget rytme i fasadelivet. Omsøkte tilbygg skal etableres på altanens areal, og fortetter
mellomromrommet mellom boenhetene. Den gjentagende saksingen av bygningsvolum reduseres i
vesentlig grad, og det særpregede arkitektoniske uttrykket blir bygget ned. Det påpekes at omsøkte tiltak
vil få en altan, men denne vil reduseres i størrelse mot øst fra en opprinnelig dybde på 4,1 m til 1,3 m.
Den visuelle effekten er at boenheten i vesentlig grad vil fremstå med et sammenhengende fasadeliv
sammenlignet med resterende naborekkehus.
Etter fagetatens oppfatning synes omsøkte tiltak å jobbe på tvers av ønskelig intensjon i
reguleringsplanens bestemmelse § 4 b som skal sikre at det foretas en enhetlig og harmonisk utforming av
byggefeltet.
Når det gjelder klagers anførsel om usaklig forskjellsbehandling viser fagetaten til at det er foretatt en
gjennomgang av eiendommene klager har henvist til. Etter en gjennomgang i byggesaksarkivet kan
fagetaten ikke se at det foreligger tillatelse til 12 av tilbyggene i Bønesheien, dvs. tilbyggene i nr. 2
(20/839), nr. 48 (20/861), nr. 64 (20/868), nr. 120 (20/894), nr. 160 (20/964), nr. 178 (20/920), nr. 220
(20/938), nr. 238 (20/947), nr. 152 (20/863), nr. 258 (20/956) og nr. 260 (20/957). På tilbygget i
Bønesheien nr. 8 (20/842) ble det gitt en rammetillatelse i 2004, men det er ikke søkt om
igangsettingstillatelse. Rammetillatelsen er i dag eldre enn tre år og således falt bort, jf. pbl. § 21-9. Det
foreligger derfor ikke tillatelse til dette tilbygget i dag. Siden tilbyggene på disse eiendommene ikke er
godkjent av myndighetene, kan de ikke gi sammenligningsgrunnlag i en vurdering av hvorvidt det
foreligger forskjellsbehandling. Fagetaten vil vurdere hvorvidt det skal startes en ulovlighetsoppfølging
av disse.
For 17 av tilbyggene er tillatelse gitt etter tidligere lover som nå er opphevet og således etter den
forvaltningspraksis som gjaldt etter dette lovverket. Dette gjelder tilbyggene i Bønesheien nr. 42
(20/858): tillatelse i 2006, nr. 50 (20/862): tillatelse i 2002, nr. 62 (20/867): tillatelse i 2003, nr. 94
(20/881): tillatelse i 2003, nr. 126 (20/897): tillatelse i 1996, nr. 150 (20/908): tillatelse i 2005, nr. 170
(20/908): tillatelse i 2005, nr. 180 (20/921): tillatelse i 1999, nr. 182 (20/922): tillatelse i 2004, nr. 198
(20/930): tillatelse i 2005, nr. 200 (20/931): tillatelse i 2002, nr. 234 (20/945): tillatelse i 2004, nr. 236
(20/946): tillatelse i 2006, nr. 256 (20/955): tillatelse i 2006, nr. 262 (20/914): tillatelse i 2007, nr. 264
(20/915): tillatelse i 2008 og i nr. 272 (20/963): tillatelse i 2004.
Disse tilbyggene er således ikke sammenlignbare med nærværende sak fordi det ikke dreier seg om like
saker i rettslig henseende. I alle fall 5 av disse tilbyggene er ikke sammenlignbare/like faktisk sett. Dette
gjelder tilbyggene i nr. 150, nr. 234, nr. 256, nr. 262 og nr. 264. For de øvrige tilbyggene er det i flere av
sakene så uklart tegningsmateriale at det er vanskelig å ta stilling til hvordan tilbygget ser ut. Det kan ikke
utelukkes at det er flere av disse tilbyggene som ikke kan sammenlignes faktisk sett.
For 4 av tilbyggene er det gitt tillatelse til tiltak som ikke er faktisk sammenlignbare med tilbygget i
nærværende sak. Dette gjelder tilbyggene i nr. 60 (20/866): tillatelse til endetilbygg, nr. 212 (20/935):
tillatelse til to små tilbygg, nr. 70 (20/872): tillatelse til en frittliggende bod og nr. 222 (20/939): tillatelse
til terrasse og bod. Siden tilbyggene faktisk sett ikke er like med tilbygget i herværende sak, kan de ikke
danne grunnlag for en vurdering om usaklig forskjellsbehandling.
For de 2 siste tilbyggene som klager har vist til i Bønesheien nr. 20 og nr. 38, ble det gitt tillatelse
henholdsvis den 27.12.2013 og den 6.7.2011. Tilbyggene kan sammenlignes med herværende tilbygg
faktisk sett.
2
Begrunnelsen for at tilbygget i nr. 38 rettslig sett ikke kan sammenlignes med nærværende sak er at
fagetaten i 2012 strammet inn sin praktisering av skjønnsutøvingen etter § 29-2 når det gjelder tilbygg til
rekkehus. Kravene for å oppfylle kravet til å ha gode visuelle kvaliteter ble altså strammet inn.
Begrunnelsen var at fagetaten så at å gi enkeltstående tillatelser til tilbygg i rekkehusområder forringet
områdenes karakter visuelt sett og brøt med den helhetlige, enhetlige og derved harmoniske og
trivselsfremmende byggestilen som er karakteristisk for rekkehusområder. Fylkesmannen ble forelagt
spørsmålet om den nye praksisen av 2012 innebar en forskjellsbehandling. Fylkesmannen slo fast at
innstrammingen var lovlig og ikke innebar forskjellsbehandling i sak 2011/16563 av 6.7. 2012 og sak
2011/16688 av 6.7.2012.
Tilbygget i nr. 20 kan imidlertid rettslig sett også sammenlignes med nærværende sak. Tillatelsen i
Bønesheien nr. 20 ble gitt den 27.12.2013. Fagetaten viser til at det er uklart hvorfor praksisen ikke er
fulgt opp under saksbehandlingen av dette tilbygget. Da vedtaket ikke er i tråd med fast praksis, mener
fagetaten det ikke kan begrunne en anførsel om usaklig forskjellsbehandling.
Det vises for øvrig til fagetatens notat av 28.5.2015 i sin helhet.
Byrådet har vurdert saken på nytt, på bakgrunn av mottatt klage og sakens dokumenter for øvrig, men kan
ikke se at det er grunnlag for å ta klagen til følge.
Omsøkte tiltak innebærer at det etableres et tilbygg på eksisterende altan for innlemmelse i beboelsesrom,
og at altanen utvides. Byrådet er av den oppfatning at det omsøkte tilbygget og utvidelsen av altanen er i
strid med pbl. § 29-2 Visuelle kvaliteter. Bestemmelsen skal sikre at nye tiltak etter kommunens skjønn
innehar gode visuelle kvaliteter både i seg selv og i forhold til dets funksjon, og blir tilpasset eksisterende
bygningsmasse slik at strøkets og byggets helhetskarakter ikke blir ødelagt.
Etter byrådets oppfatning bør et tilbygg til et bolighus i rekke skje på en måte som gjør at denne som
helhet opprettholder et harmonisk og balansert visuelt uttrykk. Byrådet finner at det omsøkte tiltaket i
denne saken vil føre til at boligrekken fjernes fra sitt utgangspunkt, da det ikke er underordnet
eksisterende bygg. Boligrekkens helhetskarakter blir således svekket. Byrådet vil også bemerke at
kommunens syn på den estetiske utviklingen veier tungt, jf. formuleringen «kommunens skjønn» i pbl. §
29-2 og fvl. § 34 annet ledd tredje setning.
Byrådet kan heller ikke se at det foreligger usaklig forskjellsbehandling i denne saken. Det bemerkes at
ulovlige tiltak ikke er relevante for vurderingen. Byrådet forutsetter at fagetaten følger opp med tilsyn,
basert på de opplysningene som fremkommer i saken.
Vedtakskompetanse:
I henhold til bystyresak 296/13, jfr sak 294/13, er myndigheten til å behandle klagesaker etter plan- og
bygningsloven, med nærmere angitte unntak, delegert til Komite for miljø og byutvikling. Dersom klagen
ikke tas til følge skal saken sendes til Fylkesmannen i Hordaland for endelig avgjørelse.
Byrådet innstiller til komite for miljø og byutvikling å fatte følgende vedtak:
Fagetatens vedtak datert 5.12.2014 opprettholdes. Klagen tas ikke til følge.
Dato:
18. august 2015
Dette dokumentet er godkjent elektronisk.
Martin Smith-Sivertsen
byrådsleder
3
Henning Warloe
byråd for byutvikling, klima og miljø
Vedlegg: Fagetatens notat av 28.2.2015 med følgende vedlegg:
1. Situasjonskart
2. Oversiktsfoto
3. Situasjonsplan
4. Klage av 27.1.2015
5. Klage av 15.12.2014
6. Avslag av 5.12.2014
7. Tegninger
8. To fylkesmannsvedtak
9. Epost melding fra Thomas Nygaard datert 27.04.15
10. Kopi av brev som er sendt på vegne av tiltakshaver datert 27.04.15
4