Risikovurdering av norsk fiskeoppdrett
Risikovurdering av norsk fiskeoppdrett 2014 Kevin Glover Terje Svåsand, Karin Kroon Boxaspen, Ørjan Karlsen, Bjørn Olav Kvamme, Lars Helge Stien og Geir Lasse Taranger (redaktører) 8 mai 2015 Hardangerfjordseminaret 2015 Norheimsund Risikofaktorer – økosystempåvirkning fra oppdrett Risikovurdering norsk fiskeoppdrett 2014 Taranger m.fl. 2012;2014 Risikofaktorer – økosystempåvirkning fra oppdrett • • • • • • • Smittespredning (spesielt parasitter og virus) Rømming og genetisk påvirkning - ville bestander Eutrofiering (lokalt og regionalt) Organisk utslipp (lokalt og regionalt) Utslipp av medisinrester og fremmedstoff Bruk av rensefisk (fiske, genetikk og sykdom) Interaksjon oppdrett og fiskeressurser Risikovurdering norsk fiskeoppdrett 2014 Taranger m.fl. 2012;2014 Risikovurdering – fiskeoppdrett • Havforskningsinstituttet har gitt ut årlige risikovurderinger siden januar 2011. Risikovurdering norsk fiskeoppdrett 2014 Risikovurdering norsk fiskeoppdrett 2014 GESAMP 2008 Elementer i risikovurdering rømt laks Risikovurdering norsk fiskeoppdrett 2014 Tema i årets rapport • • • • • • • • Risikovurdering lakselus 2014 (kap. 4) Annen smitte (kap. 5) Genetisk påvirkning av rømt laks (kap. 6) Utslipp av partikulære og løste stoffer fra matfiskanlegg (kap. 7) Legemidler og fremmedstoff (kap. 8) Interaksjon mellom havbruk, fiskeressurser og gyteplasser (kap. 9) Risiko ved bruk av rensefisk i norsk oppdrett (kap. 10) Dyrevelferd i lakseoppdrett (kap.11) Risikovurdering norsk fiskeoppdrett 2014 Risikovurdering lakselus 2014 (kap. 4) • Infeksjoner av lakselus på vill laksefisk har vært en stor utfordring siden 90-tallet • Lakseoppdrett har økt antall verter i kystnære farvann dramatisk • Det er dokumentert en klar sammenheng mellom intensiv oppdrettsproduksjon og lakselussmitte på oppdrettet og vill laksefisk • En rekke undersøkelser har vist at lakselus kan påvirke ville bestander av laksefisk negativt gjennom økt dødelighet og redusert vekst i områder med mye oppdrett Risikovurdering norsk fiskeoppdrett 2014 Voksne lakselus Daglige utslipp av lakseluslarver – 2014 Risikovurdering norsk fiskeoppdrett 2014 Overvåkning og lakselusmodellering Ruser, vaktbur, tråling og modellering Havforskningsinstituttet - risikovurdering 2014 Luserelatert dødelighet – laksesmolt 2014 • Risikovurderingen er basert på ruse- og garnfanget sjøørret i mai og juni samt tråling av utvandrende postsmolt laks. Estimert dødelighet pga lakselus Lav Moderat Høy Risikovurdering norsk fiskeoppdrett 2014 % < 10 10-30 >30 Luserelatert dødelighet – sjøørret 2014 • Risikovurderingen er basert på ruseog garnfanget sjøørret utover sommeren, senere i nord Estimert dødelighet pga lakselus Lav Moderat Høy Risikovurdering norsk fiskeoppdrett 2014 % < 10 10-30 >30 Romsdalssystemet Risikovurdering norsk fiskeoppdrett 2014 Modellert, ukene 24–26 Modellen indikerer mye lus i Vatnefjorden, relativt lite i Romsdalsfjorden (Måndalen), og lite i Frænfjorden. Risikovurdering norsk fiskeoppdrett 2014 Smoltbur, ukene 24–26 Mål om operativt system for områdebasert “risikobasert overvåkning” i 2015 og “bærekraftmodell” i 2017 • • Fase I baserer seg på varslingsmodell, varslingsindikator, intensiv tilstandsbekreftelse på vill laksefisk i områder med høy risiko og mindre intensiv overvåkning i kontrollområder, og påfølgende råd om miljømessig bærekraft til forvaltningen. Etter hvert som varslingsmodell blir bedre validert og kalibrert mot smittepress på vill laksefisk, kan tilstandsbekreftelsen reduseres og råd om miljømessig bærekraft i større grad baseres på modell (Fase II). Risikovurdering norsk fiskeoppdrett 2014 Annen smitte (kap. 5) • Oppdatert kunnskapsstatus om smitte fra oppdrett til villfisk for de viktigste sykdomsagensene i norsk oppdrett • Status overvåking av patogener i vill laksefisk Risikovurdering norsk fiskeoppdrett 2014 Virussykdommer i lakseoppdrett Virale sykdommer: • Pankreassykdom (PD): SAV • Hjerte- og skjelettmuskelbetennelse (HSMB): PRV • Infeksiøs lakseanemi (ILA): ILAV • Infeksiøs pankreasnekrose (IPN): IPNV • Kardiomyopatisyndrom (CMS): PMCV Antall årlig sykdomsutbrudd i oppdrett Sykdom 2010 2011 2012 2013 2014 PD HSM B I LA I PN CM S 88 131 7 198 53 89 162 1 154 74 137 142 2 119 89 99 134 10 56 100 142 181 10 48 107 Fiskehelserapporten 2014, Veterinærinstituttet Fiskehelserapporten 2014, Veterinærinstituttet. Risikovurdering norsk fiskeoppdrett 2014 Patogenovervåking i vill laksefisk Screening av patogen i: - Sjøørret Tilbakevandrende- og gytelaks Utvandrende smolt Ungfisk i elvene Rømt laks Risikovurdering norsk fiskeoppdrett 2014 Sammendrag overvåking virussmitte SAV (PD) - Alminnelig i oppdrettslaks på Vestlandet - Vanlig i rømt laks på Vestlandet (12–98 %) - Ikke påvist i villaks - Ikke påvist i sjøørret! PRV (HSMB) - Alminnelig i oppdrettslaks - Svært vanlig i rømt laks (>75 %) - Forekommer i villaks (5–14 %) - Uvanlig i sjøørret (1%). - Ingen klar sammenheng mellom HSMB-utbrudd i oppdrett og PRV i villfisk Risikovurdering norsk fiskeoppdrett 2014 Konklusjoner virussmitte • Så langt tyder overvåkingsdata på lite virussmitte fra oppdrett til vill laksefisk i sjøen. • Stor andel rømt laks er virussmittet – Kan representere smittefare for ungfisk (parr) i elver – Kartlegge smittestatus i ungfisk i utvalgte elver med varierende andel rømt laks Risikovurdering norsk fiskeoppdrett 2014 Rømming og genetisk påvirking (kap. 6) Risikovurdering norsk fiskeoppdrett 2014 Rømming og genetisk påvirking (kap. 6) Risikovurdering norsk fiskeoppdrett 2014 Resultater fra 2014 Årsprosent i 86 elver Konfidensintervallene er store Vanskelig å plassere elv i 0-4, 410 og >10% kategoriene Utviklet et forenklet system basert på: Lavt til moderat innslag <10% Middels innslag ~10% Høy innslag >10% (= brukt på140 elver) Anon. 2015 Risikovurdering norsk fiskeoppdrett 2014 Hovedresultater Innslag i 140 elver basert på alt tilgjengelig data: Lavt til moderat (< 10%) Middels (~ 10%) Høyt (> 10%) = = = 85 elver 25 elver 30 elver Uveid gjennomsnitt over 140 elver (median): Sportsfiske Høstfiske Årsprosent = = = 5,4% (2,6%) 11,2% (6,2%) 8,6 % (6,5%) NB. – Årsprosent kun estimert i 86 vassdrag Anon. 2015 Risikovurdering norsk fiskeoppdrett 2014 Innslag av rømt laks 2014 Lavt til moderat innslag (<10%) Middels innslag av rømt oppdrettslaks Høyt innslag (>10%) Lavt til moderat innslag (<10%) Middels innslag av rømt oppdrettslaks Høyt innslag (>10%) Risikovurdering norsk fiskeoppdrett 2014 Anon. 2015 Gjennomsnittlig % rømt oppdrettslaks i høstundersøkelsene viser en nedadgående trend for årene 2006–2014 (53 elver) Risikovurdering norsk fiskeoppdrett 2014 Anon. 2015 Genetisk innblanding • Genetisk innblanding er målt i 20 elver (2–47 %, median 9 %) (Glover m.fl. 2013) • Fangst og % rømt laks kan forklare 51 % av variasjonen i genetisk innblanding i disse elvene (Heino m.fl. 2015) • Fortsatt usikkerhet knyttet til biologiske konsekvenser av genetisk innblanding av rømt fisk, men flere større nasjonale og internasjonale prosjekter pågår Risikovurdering norsk fiskeoppdrett 2014 Utslipp av partikulære og løste stoffer fra matfiskanlegg (kap. 7) - Det er store utslipp av nitrogen og fosfor fra matfiskanleggene -1,2 mill. tonn laks: 40 000 tonn nitrogen og 6 500 tonn fosfor (løst og partikulært) Risikovurdering norsk fiskeoppdrett 2014 Partikulært materiale lokalt ved anlegget Overvåkes av MOM B-undersøkelsen > 90 % av alle anlegg lå i 2014 innenfor vedtatte miljømål Miljøtilstand 2011 2012 2013 2014 1 – Meget god 70,1 % 72,1 % 70,4 % 75,4 % 2 – God 19,9 % 19,8 % 22,5 % 18,8 % 3 – Dårlig 8,8 % 6,7 % 6,3 % 5,3 % 4 – Meget dårlig 1,1 % 1,4 % 0,8 % 0,5 % Risikovurdering norsk fiskeoppdrett 2014 Påvirkning i nærområdet (MOM C) 93 % av fjernstasjonene ved undersøkte anlegg i 2011-2014 var i tilstandsklasse meget god og god 7 % var i tilstandsklasse moderat (n=174) Risikovurdering norsk fiskeoppdrett 2014 Organisk materiale og næringssalter: Lokal og regional påvirkning - Lokal påvirkning: Over 90 % av norske anlegg driver innenfor de miljømål som er satt, men metodikken for hardbunnslokaliteter er utilstrekkelig - Risikoen for regional påvirkning regnes med dagens produksjon som lav, men behov for å undersøke flere områder - Risikoen øker med økende produksjon og er høyest i fjordene - Lite kunnskap om sårbare habitater/arter/gytefelt Regional sone Havforskningsinstituttet - risikovurdering 2014 Lokal sone Anleggssone Overgangssone Legemidler (kap. 8.1) Midler mot lakselus (kg aktiv substans) Normal kilde: Folkehelseinstituttet Risikovurdering norsk fiskeoppdrett 2014 Oppdatert kunnskapsstaus om risiko ved bruk av flubenzuroner (kap. 8.1) • Økende bruk av flubezuroner til avlusing • Flubenzuroner vil være til stede i sedimentet i lang tid etter medisinering • Børstemarker som er nøkkelarter i omsetningen av organisk materiale ser ut til å være lite påvirket • Fare for spredning til andre krepsdyr Norl Risikovurdering norsk fiskeoppdrett 2014 Oppdatert kunnskapsstaus om risiko ved bruk av flubenzuroner (kap. 8.1) • Høye doser gir effekt på hummeryngel (dødelighet og misdannelser) • Innledende studier med europeisk hummer og reker (strandreker, dypvannsreker) viser at begge rekeartene er mer sensitive for teflubenzuron enn europeisk hummer • Lite kunnskap om effekten på krepsdyr ved langtidseksponering for lave konsentrasjoner av flubenzuroner Misdannelser Risikovurdering norsk fiskeoppdrett 2014 Normal Videre arbeid ved Havforskningsinstituttet Videre arbeid ved Havforskningsinstituttet Pågående studium: Langtidseksponering (3 ulike doser) av strandreker med lavere doser av teflubenzuron, gitt per oralt. Planlagte studier Effekt av langtidseksponering av hummeryngel og dypvannsreker med lavere doser av teflubenzuron, gitt per oralt. Målet er å bestemme LOEC/NOEC verdi for oralt administrert teflubenzuron. Vil langtidseksponering med teflubenzuron gi endret genuttrykk i hummer og reker? (NIFES samarbeid). Bruk av leppefisk i matfiskoppdrett (kap 10) Risikofaktorer og kunnskapsbehov • Bestandene og gyteperioder • Flytting av fisk (genetikk, sykdom) • Velferd for rensefisk i merden (skjul, fôr, håndtering, dødfiskhåv, sykdom, overvintring.) • Bruke rett mengde og kombinasjon av rensefisk Dyrevelferd i lakseoppdrett (kap. 11) • Velferdsutfordringer ved lusetiltak • Velferd triploid (steril) laks Risikovurdering norsk fiskeoppdrett 2014 Velferdsutfordringer ved lusetiltak • Operasjoner knyttet til avlusing og bruk av rensefisk representerer velferdsproblemer – Økt resistens mot medikamenter har ført til økt bruk av kraftige behandlingstiltak, inkl. hydrogenperoksid – Tilfeller av høy dødelighet ved avlusing – Høy dødelighet av leppefisk • Nye teknologier for avlusing og preventive metoder for unnvikelse av lusepåslag er under utvikling – Krever økt nivå av overvåkning og kontroll Risikovurdering norsk fiskeoppdrett 2014 Velferd triploid (steril) laks • Tilpasset diett hindrer deformiteter – Korrekte nivåer av fosfor og histidin • Etablert temperaturgrenser gjennom flaskehalser i produksjonen • Velferd ved produksjon i åpne merder er betinget av geografisk beliggenhet (unngå temperaturer over 15 oC) Risikovurdering norsk fiskeoppdrett 2014 Oppsummering (1) • Relativt lavt lusesmittepress på våren og lav effekt på smolten i de fleste områdene • Høyt infeksjonspress utover sommeren og moderate til store effekter på sjøørret i de fleste områdene • Lakselusmodell beregner økende utslipp fra mai i Sør og MidtNorge, stor økning utover juli, og god overensstemmelse med observasjoner • Så langt tyder overvåkingsdata på lite virussmitte fra oppdrett til vill laksefisk i sjøen • Stor andel rømt laks er virussmittet, og kan representere smittefare for ungfisk (parr) i elver • Innblanding av rømt fisk er undersøkt i 140 elver av det nasjonale overvåkingsprogrammet • I 30 elver var innslaget av rømt laks (årsprosent) > 10 % Risikovurdering norsk fiskeoppdrett 2014 Oppsummering (2) • Over 90 % av norske anlegg driver innenfor de miljømål som er satt (MOM B og MOM C), men hardbunnsmetodikken er utilstrekkelig • Lav risiko for regional overbelastning av næringssalter og organisk materiale • Økende forbruk av lakselusmidler de siste år - Trenger mer kunnskap om økologiske effekter • Det er en rekke risikofaktorer med bruk av leppefisk som rensefisk • Operasjoner knyttet til avlusing og bruk av rensefisk kan medføre dårlig fiskevelferd • Velferdsutfordringene knyttet til triploid fisk er på vei til å bli løst Risikovurdering norsk fiskeoppdrett 2014 Takk til medforfattere Jon Albretsen, Lars Asplin, Britt Bang-Jensen**, Raymond Bannister, Marius Berg*, Reidun Bjelland, Pål Arne Bjørn, Per-Gunnar Fjelldal, Bengt Finstad*, Kevin Glover, Bjørn Einar Grøsvik, Pia Kupka Hansen, Tom Hansen, Mikko Heino, Vivian Husa, Ingrid Askeland Johnsen, Egil Karlsbakk, Tore S. Kristiansen, Tina Kutti, Rosa Maria Serra Llinnares, Abdullah Madhun, Stein Mortensen, Rune Nilsen, Håkon Otterå, Sonal Patel, Ole B. Samuelsen, Nina Sandlund, Anne Sandvik, Jofrid Skarðhamar, Anne Berit Skiftesvik, Ove Skilbrei, Øystein Skaala, Cecilie Skår, Lars H. Stien, Bjørn-Steinar Sæther***, Ingebrigt Uglem*, Terje van der Meeren og Vidar Wennevik Havforskningsinstituttet, NINA*, VI**, NOFIMA*** skningsinstituttet - risikovurdering 2014
© Copyright 2024